2013-06 Midtøsten i fokus by Med Israel for fred (MIFF)

B-POSTABONNEMENT

Med Israel for fred PB 9101, 3006 DRAMMEN

Midtøsten

i fokus

Nr. 6/2013 | 39. årgang | Løssalg kr 40,- | www.miff.no

Storbritannias utenriksminister William Hague, Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle, EUs utenrikssjef Catherine Ashton, Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif, Kinas utenriksminister Wang Yi og USAs utenriksminister John Kerry annonserte en avtale om Irans atomprogram i Geneve 24. november. (Foto: EEAS)

Lot de seg lure av Iran? - En historisk feil, sier stats minister Benjamin Netanyahu om stormaktenes atomavtale med Iran. Israelerne frykter at

den midlertidige avtalen skal bli varig og at Iran vil utnytte muligheten til å utvikle atomvåpenkapasitet i hemmelighet.

Så lenge Iran forhandler med Vesten kan Israel vanskelig gripe inn militært mot trusselen. SIDE 2, 3, 6 og 7 + mye mer på miff.no

To perfekte julegaver Bestill MIFFs to viktige bøker. Halvmåne og hakekors avslører alliansen som holdt på å kvele Israel i fødselen. Dobbeltspill avslører sviket fra palestiske ledere, som snakker om fred på engelsk til Vesten, men forbereder sine egne innbyggere på krig når de kommuniserer på arabisk. Kun kr. 497,- (veil. 596,-) og gratis frakt ved bestilling av bokpakken! Tlf. 41 17 67 80 SE MIDTEN.

NR 6/2013

www.miff.no

- Iran er Israels største 26. november presenterte Mossad sin årlige rapport om Israels geostrategiske status for regjeringens sikkerhets ledelse. Ikke uventet blir Iran pekt ut som Israels hovedtrussel. Kenneth O. Bakken

Det siste året mener Mossad likevel at Israels geostrategiske posisjon har forbedret seg i Midtøsten, når en ser hele situasjonen under ett, rapporterer Yedioth Aharonoth. Her er noen av forklaringene som ble trukket fram under møtet: Syria: Assad-regimet mister sine kjemiske våpen. Dette vil gjøre det lettere for IDF å stå imot et eventuelt syrisk angrep, og det blir anslått at IDF vil kunne nå Damaskus på én dag om nødvendig, ikke en uke som før. Libanon: Indre konflikter mellom Hizbollah og konkurrerende terrorgrupper. Egypt: Det muslimske brorskap er styrtet og hæren som nå styrer fokuserer på innenrikspolitiske forhold. Men enkelte ting forblir som de har vært tidligere. For eksempel mener Mossad at PA-president Mahmoud Abbas vinner popularitet på grunn av forhandlingene med Israel, men at han trolig ikke er sterk nok til å kunne undertegne en avtale. Dessuten har den økende misnøyen på Gaza-stripen med Hamas-styret foreløpig ikke materalisert seg nevneverdig. Terrorgruppen slår brutalt ned på alle spede tilløp til opprør og opposisjon. Én ting har likevel forverret seg, mener de. Og det er Irans styrkede posisjon, deres antatte atomvåpenprogram og trusselen de nå utgjør for Israels innbyggere. Etterretningstjenesten mener Teheran ene og alene troner som den største sikkerhetsutfordringen for landet.

Midtøsten i fokus

Utgiver: Med Israel for fred. Første utgave utgitt i 1975. Utkommer seks ganger årlig. Redaksjon av denne utgave avsluttet fredag 29. november 2013. Avisredaktør Odd Myrland Mob. 95 88 69 77 E-post: myod@online.no Du kan fritt gjengi artikler dersom kilde oppgis.

Presse og politikere ser likt på atomavtale

Israelsk presse er forholdsvis samlet i synet på den midlertidige atomavtalen mellom P5+1 og Iran, og mener som Israels politiske ledere at det er dårlig nytt for Midtøsten. Også kommentatorer for venstreorienterte medier som Ha’aretz har gitt statsminister Benjamin Netanyahu rett i at den stort sett tjener Irans interesser. Her skal vi trekke fram noen eksempler på hva mediene mener er resultatet av det som skjedde rundt forhandlingsbordet i Geneve. Først ut er Jerusalem Posts jusskorrespondent Yonah Jeremy Bob. Han spør seg om ikke samtalene og avtalen i bunn og grunn har gitt legitimitet til Irans atomprosjekt. - En sentral komponent i kampanjen mot Irans atomaktivitet har vært at all anrikning av uran må stanse. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1737 krever at Iran stanser all anrikning, uten å skille mellom ulike anrikningsnivåer, påpeker Bob. Men den nye avtalen sier ingenting om anrikning opp til 3,5 prosent, som i praksis betyr at stormaktene godkjenner det. Og avtalene om at underjordiske reaktorer som Fordo og Arak ikke trenger å stenges likevel i løpet av de neste seks månedene, gir “indirekte reaktorene sin første grad av legitimitet”. En slik legitimitet beskytter Iran fra forhåndsangrep, kanskje også etter at de seks månedene er utløpt. - Mange mener et angrep på Irans program i løpet av disse seks månedene er svært usannsynlig og avtalen kan bli utvidet eller forbli slik den er etter at den utløper, mener Bob, dersom forhandlingene ikke skulle føre noe sted. - Forhåndsangrep er kontroversielle i alle situasjoner under internasjonal lov, men mer aggressive teorier rettferdiggjør dem dersom de har sitt grunnlag i etablerte statlige handlingsmønstre. Nå har atomavtalen innført et mønster i forhold til Iran, som gjør at alle må holde seg unna i en periode, påpeker Bob. Artikkelforfatteren tror Iran har oppnådd mer legitimitet for sitt atomprogram med sin midlertidige avtale “enn det de har oppnådd på år og dag”.

USA og Israel forbereder seg på en stor militærøvelse rett etter at den midlertidige atomavtalen med Iran utløper med diplomatisk aktivitet. I november var Israel vertskap for den største internasjonale øvelsen i landets historie,

- Lot Iran slippe unna

En som har skrevet mye om Iranforhandlingene er Bobs tidligere kollega i Jerusalem Post, David Horovitz, som nå er sjefsredaktør i den israelske nettavisen Times of Israel. Hans beskriver den midlertidige avtalen som “en katastrofe” og påpeker at den ikke tar høyde for hvor “utspekulerte og villedende” Iran-regimet er. Avtalen i seg selv gir god mening på en rekke felter, mener han. Som for eksempel at Iran ikke får anrike uran over 3,5 prosent og at deres atomprogram blir tettere overvåket av IAEA. - Problemet er at Iran aldri har anerkjent at de faktisk marsjerer på vei mot atomvåpen. Og disse midlertidige ordningene, som ble til på et tidspunkt der regimet følte seg under stort økonomisk press og under maksimal ytre påvirkning, har på skandaløst vis unngått å kreve Irans innrømmelser for sine to tiår med løgn og bedrag, skriver Horovitz.

Tydeligvis håper USA, som forfattet det midlertidige forslaget, at en slik innrømmelse vil kunne presses ut av Iran i løpet av de seks neste månedene. Det kommer ikke til å skje, tror Horovitz. Han mener det tidligere kravet om at Iran avdekket sitt atomvåpenprogram før de kunne forhandle om å motta sanksjonslettelser, burde stått fast. - En “omfattende avtale” vil kreve at Iran er ærlige, innrømmer at de ikke alltid har handlet i beste hensikt og at de trekker tilbake beskrivelser om hvordan de er uskyldige ofre i et amerikansk-zionistisk plott, at de avslører hvordan de har faret med løgn overfor sitt eget folk, at de avslører sine lederes bedrag når de har hevdet at de aldri har ønsket en atombombe. Men Iran har et regime som alltid har gjort alt i sin makt for å unngå en slik situasjon. Nå har amerikanerne latt dem slippe unna, skriver Horovitz. Sjefsredaktøren mener vi kan “være sikre på” at Iran de neste

seks månedene vil krangle om innholdet i den midlertidige avtalen og arbeide for å finne nye måter å slippe unna sanksjoner på. Horovitz påpeker at partene ikke en gang virker å være enige om hvilken avtaletekst som er gjeldende. På hjemmesidene til Det hvite hus ligger det en tekst, som er “betydelig annerledes” enn den som ligger på Irans offisielle nettsider. Iran har både Russland og Kina i ryggen. De sanksjonene som nå er rullet tilbake kommer aldri til å bli gjeninnført, om Iran oppfører seg aldri så tvilsomt. “Sanksjonsveggen er nå sprukket og vil sprekke opp ytterligere,” mener Horovitz. Og en varig avtale om seks måneder kan verden se langt etter. - Iran kommer til å krangle uten stans for å ødelegge sanksjonsregimet [...] og når økonomien deres vokser seg til, vil de gradvis bygge seg opp til å være en tungvekter i regionen, med makt til å kjempe for sine territoriale og ideologiske mål, som inklude-

www.miff.no

NR 6/2013

trussel Statsminister Benjamin Netanyahu i møte med Norges utenriksminister Børge Brende. (Foto: Israelsk UD)

- Avtalen er “historisk feil” - I dag har verden blitt et mye mer farlig sted, fordi det farligste regimet i verden har tatt et betydelig skritt mot å få det farligste våpenet i verden, sier statsminister Benjamin Netanyahu. Hvorfor advarer Israel mot avtalen andre land gleder seg over? Conrad Myrland

om seks måneder. Det militære presset kommer til å fortsette, parallelt med spesielt fokus på luftstyrker. (Arkivfoto: IDF)

rer den pågående kampen for å svekke, isolere, demonisere og true Israel. Og Israel vil fort

innse at deres evne til å svare er begrenset, skriver Horovitz.

Natt til søndag 24. november kom de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland (P5+1 gruppen) fram til en midlertidig avtale med Iran om landets atomprogram. Statsminister Benjamin Netanyahu kom med skarp kritikk av avtalen da den israelske regjeringen var samlet til sitt ukentlige møte søndag morgen. - Dette er ikke en historisk avtale, det er en historisk feil, sa Netanyahu, ifølge Jerusalem Post. Han understreket at Israel ikke føler seg bundet av avtalen. - Iran er fast bestemt på å ødelegge Israel, og Israel har rett og plikt til å beskytte seg selv mot enhver trussel. Jeg vil gjøre det helt klart, som statsminister i Israel, at vi ikke vil tillate at Iran utvikler militær atomkapasitet, sa Netanyahu.

Finansminister Yair Lapid er også misfornøyd med innholdet i avtalen. - En diplomatisk avtale er klart bedre enn krig, en diplomatisk avtale er bedre enn en situasjon med permanent konfrontasjon, men bare ikke denne avtalen, sier Lapid.

Analyse

Ron Ben-Yishai, sikkerhets eksperten i den israelske storavisen Yedioth Aharonoth, mener atomavtalen er god dersom den forblir midlertidig. Men dersom den blir permanent, slik israelerne frykter, er det “en dårlig og til og med farlig avtale”, skriver Ben-Yishai. Atomavtalen innebærer at Irans atomprogram blir frosset og tettere overvåket, men det blir ikke satt betydelig tilbake. Derfor kan landet fortsatt sette

sammen en atombombe eller et atomstridshode i løpet av fire til tolv måneder. Det mest alvorlige problemet er at avtalen indirekte gir Teheran rett til å anrike uran. Han peker også på andre “hull” i avtalen. Iranerne har nektet å stanse byggingen av tungtvann reaktoren i Arak. Iranerne får beholde så mange sentrifuger i sving at de senere kan bryte ut av avtalen og på kort tid ha tilstrekkelig mye anriket uran til å lage en atombombe. Iranerne må ikke straks avsløre hvor langt de har kommet for å utvikle en utløsingsmekanisme og et stridshode for atomvåpen. Dette arbeidet skjer i små laboratorium som er relativt lette å holde skjult. “Så lenge det ikke er noen overvåkning av de iranske forsøkene på å utvikle selve våpenet, kan Iran overraske Vesten på tross av den nye avtale, akkurat som Nord-Korea har gjort og fortsatt gjør,” skriver Ben-Yishai. Atomavtalen stanser ikke Irans vei mot atombombe, i beste fall bremser den farten på veien. I verste fall blir avtalen varig, slik at Iran sakte, men sikkert, med diplomatisk immunitet, kan sikre seg atomkapasitet. Les mye mer om Irans atomprogram på side 6-7 og på miff.no/ iran2/

Petter og Åse:

-Med smerter i rygg og skuldre har det blitt mange våkenetter. Muskel- og leddkremen, Primero M, holder ord! Den tar knekken på de verste plagene!

-Kombinert med massasje er smertene borte etter noen timer. Kremen er dyptvirkende og behandler smerter dypt i muskelaturen. Vi anbefaler gledelig Primero til venner og kjente, forteller ekteparet.

Slik bestiller du: torget.miff.no www.Helsebua.no torget.miff.no Sms/tlf 47 17 41 96

Gratis håndkrem!!! Verdi kr 139.Ved kjøp av minimum produkter www.helsebua.no 47to 17 41 96

Andre Helsekremer: Primero E -Ekspert mot eksem, soleksem, sår barnehud!

Åse 57 år og Petter 63 år

Primero P -Ekspert mot Psoriasis!

Primero M -Ekspert mot vonde muskler!

NR 6/2013

MIFF-møter MIFFs lokalforeninger arrangerer en rekke møter allerede i januar og februar 2014, men ikke alle hadde detaljene klar ved trykketid. Se www.miff.no/Moter/ for oppdatert info. Trondheim, 8. des. kl. 13-16 Julemesse for venner av Israel i MIFF Trondheim. Vi selger varer fra Israel og aktuelle bøker, pluss litografitrykk av Håkon Bleken laget til Israels 50-årsjubileum. Film på storskjerm, gratis kaffe, te, gløgg og pepperkaker. Oslo, 10. des. kl. 19.00 Hanukka-fest i MIFF Oslo. Utlodning. Musikk ved Svein Tormod Bekkhus. Kåser ved Tore Wilhelmsen: Arkeologiske funn i Judea, Efraim og Manasse. Majorstua seniorsenter, Slemdalsveien 3. Dørene åpnes kl. 18.00. Trondheim, 15. jan. kl. 19.00 Pizzakveld i MIFF Trondheim. Gratis pizza til alle medlemmer. Dolly Dimple på Lerkendal stadion, Klæbuveien 125. Påmelding på e-post til bjarte-larsson@hotmail.com eller SMS til Geir Knutsen på 93056405. Oslo, 28. jan. kl. 19.00 Møte i MIFF Oslo med presentasjon av representant for NorskIsraelsk Handelskammer. Majorstua seniorsenter, Slemdalsveien 3. Dørene åpnes kl. 18.00. Drammen, 29. jan. kl. 19.00 Foredrag av Olav Vidar Landsverk i MIFF Drammen: Frimerkekrigen mot Israel. Årsmøte. Salg av Israel-produkter. Servering. Bragernes menighetshus. Hallingdal, 4. feb. kl. 19.00 Miff.no for info. Solstad Hotell.

Lillehammer, 5. feb. kl. 19.00 Hallgrim Berg holder foredrag på et møte i MIFF-regi. Israel internasjonal hoggestabbe eller fyrtårn? Lillehammer bibliotek. Kontaktperson Harald Eivind Bakke, tlf. 46 82 75 27. Bergen, 12. feb. kl. 19.00 Ola H. Grytten holder foredrag i MIFF Bergen. Israel og den økonomiske situasjonen i Midtøsten. Bergen Rådhus, Rådhusgaten 10. MIFF Oslo har fast møtedag siste tirsdag i måneden. MIFF Stavanger har fast møtedag første mandag i måneden fra februar. MIFF Kristiansand har satt opp følgede møtedatoer våren 2014: Torsdag 6. februar Årsmøte, 6. mars, 3. april og 8. mai Yom Hazmaut markering.

MIFF tur til Israel Kunnskaps- og hyggetur 25. april-4. mai 2014 arrangerer MIFF vårtur til Israel for andre gang. Reiseledere Hallgrim Berg og Mette Follestad. Ta kontakt med Sabra Fokus Reiser for mer informasjon. Tlf: 38 12 56 60 post@fokusreiser.no. Se mer www.miff.no/besoek-israel/

www.miff.no

Stemmene som mangler i dialogen til Kirkens Nødhjelp Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland, hevder i Vårt Land at organisasjonen ønsker dialog, men ikke debatt, om konflikten mellom Israel og naboene. Conrad Myrland

I den nylig avsluttede Kirkeuka (se MØIF 5/2013), tidligere seminarrekker og informasjonsmateriell fra Kirkens Nødhjelp gjennom en årrekke, tegner det seg et tydelig bilde av hvem organisasjonen ønsker dialog med. Palestinske kristne ledere som kjemper for boikott av Israel og bruker Bibelen til teologiske angrep mot den jødiske staten står øverst på prioriteringslisten. Som nummer to på listen kommer jøder fra ytre politiske venstreside som representerer promiller av den jødiske befolkningen i Israel. Jo mer de ivrer for boikott og at Israel skal legge

ned sine forsvarsstyrker, jo bedre er de. Deretter kommer andre palestinere som har anklager mot Israel, og norske franchisetakere av Palestinakomiteen med en teologisk vri på produktpakken. Det er noen stemmer som helt mangler i Kirkens Nødhjelps “dialog”, nemlig stemmene til det store flertallet av israelere – gruppene som vinner betydelig representasjon i nasjonalforsamlingen Knesset. Det er stemmene som kan målbære hvorfor det ikke har blitt noen tostatsløsning i 1947, 2001, 2008 osv. Det er stemmene som peker på den omfattende

antisemittiske propagandaen i det palestinske samfunnet, også fra statskontrollerte medier og institusjoner. Det er stemmene som minner om Israels rett på sikre og anerkjente grenser. Det er stemmene som begrunner hvorfor Israel ikke kan bli tvunget til å åpne sine grenser for millioner av arabere. Med slike stemmer har vi ikke kunnet registrere noen vilje til dialog. De samme holdninger kan vi spore i Mellomkirkelig råd i Den norske kirke. Da MIFF hadde møte med generalsekretær Berit Hagen Agøy 19. november, gjorde hun det klart at det er uaktuelt å invitere noen til Kirkeuka som "støtter den israelske okkupasjonen". Hun holder Israel alene ansvarlig for at grensespørsmålet ikke er avklart, selv om Israel flere ganger har lagt fram tilbud om å avslutte okkupasjonen i bytte mot ekte fred og avklarte grenser.

Israel-konferansen 2014 MIFFs landsmøte og generalforsamling i 2014 blir avholdt på Quality Hotel Tønsberg fredag 13. juni til søndag 15. juni 2014. Vi kommer tilbake med informasjon om foredragsholdere og andre programinnslag når dette er klart, men vi oppmuntrer flest mulig medlemmer til å holde av helgen allerede nå. MIFFs Israel-konferanse er et av årets høydepunkt for Israel-venner over hele landet.

Slik finner du bakgrunnsstoffet Ny bruker på MIFF? Skal du skrive skoleoppgave? Finne Israels argumenter raskest mulig? Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, veileder og gir svar på ofte stilte spørsmål på en ny side på miff.no. Du finner lenken blant de øverste artiklene på nettsiden. På Miff.no er det publisert oppdateringer fra Israel og Midtøsten omtrent daglig siden januar 2001. I tillegg har vi tusenvis av bakgrunnsartikler, totalt over 19.000 artikler. På nettsiden www.miff.no/plakater du laste ned plakater som du kan skrive ut i A3- eller A4-format og henge opp i ditt nærmiljø. Bruk denne metoden til å gjøre MIFF kjent for enda flere!

Støtt MIFF gjennom Grasrotandelen Du kan velge å la fem prosent av din innsats i Norsk Tippings spill gå til MIFFs lokallag. Fire lokallag er foreløpig med i ordningen. Dersom du bor andre steder i landet, kan du likevel velge å støtte ett av disse lagene. Du finner dem ved å søke på “MIFF Oslo” (org.nr. 995611929) “Med Israel for fred – Kristiansand” (org.nr. 994622145) “MIFF Vestfold” (org.nr. 996972526) "Med Israel for fred Østfold" (org.nr. 998124085) I årets åtte første måneder har lokalforeningene fått følgende innteker: MIFF Oslo, over 25.000 kroner, MIFF Kristiansand over 37.000 kroner, MIFF Vestfold over 36.000 kroner. “Grasrotandelen” gjelder for alle spillene til Norsk Tipping, bortsett fra Flax og Extra.

Hallgrim Berg takker Israels turistminister Uzi Landau på MIFF Forum 29. september 2013. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

Flere nye lokallag på gang Interimstyrer er på plass både for MIFF Lister og MIFF Haugalandet. I tillegg er Setesdal og Vest-Telemark på vei. Conrad Myrland

Opp mot to hundre personer møtte fram for å høre Hallgrim Bergs foredrag i Lyngdal 6. oktober. I etterkant er det dannet et interimstyre for MIFF Lister. Også på Haugalandet er det dannet et interimstyre, og det ble avholdt et veldig vellykket møte

18. november med Odd Myrland som foredragsholder. Tilhørerne strømmet til under Hallgrim Bergs foredragsturné på Sørlandet i begynnelsen av oktober. Torsdag 3. oktober var det fullt hus i MIFF Kristiansand – omlag 80 personer.

Fredag 4. oktober var det fullt hus i Bjaaen turistshytte i Setesdal. Et deltakerantall på omlag 65 er imponerende i det grisgrendte strøket. Interesserte både fra Setesdal og Vest-Telemark tenker på å starte nye lokallag av MIFF. Med Lister og Haugalandet er MIFF nå oppe i 20 lokalforeninger. Dersom du er interessert i å starte lokallag i MIFF, kan du ta kontakt med daglig leder Conrad Myrland på tlf. 41 17 67 80 eller post@miff.no.

www.miff.no

Du finner mye mer på miff.no

På nyåret skal en stor andel husstander i Oslo få MIFFs spesialmagasin i postkassen. Du kan gi

MIFFs redaksjon produserer betydelig flere artikler enn det som finner plass i avisen. Disse kan du lese på miff.no, som blir oppdatert flere ganger daglig. Ofte vil også notisene i avisen være forkortede versjoner av lengre artikler som er publisert på miff.no. Vi oppmuntrer alle våre medlemmer til å spre kjennskap om miff.no til familie, venner og kollegaer. Her kan alle lese Israels beste argumenter gratis.

din støtte til kampanjen! (Foto: cbiong, flickr.com)

Israels beste argumenter til Oslo I uke 4 skal MIFF distribuere et 24 siders magasin med Israels beste argumenter til 124.000 husstander i Oslo. Conrad Myrland

Rogaland, Agder-fylkene, Telemark, Buskerud, Møre og Romsdal, Hordaland og Akershus har

fått spesialmagasinet i løpet av de siste fire årene. Nå er det Oslo som står for tur! Magasinet går

til alle husstander som ikke har reservert seg for uadressert post. Distribusjonen av MIFFs spesialmagasin er kun mulig på grunn av sjenerøs støtte fra frivillige Israel-venner over hele landet. For kun 235 kroner kan du gi Israels beste argumenter til 100 familier! Vil du støtte utgivelsen i Oslo? Send din øremerkede

gave til MIFFs kontonummer 78770654539. Når distribusjonen i Oslo er fullført, vil nærmere 3 millioner nordmenn ha mottatt magasinet i postkassen. Det betyr at MIFF er over halvveis til å nå vår store drøm – Israels beste argumenter til hele Norge.

Erna Solbergs regjering er sannsynligvis den første norske regjering som nevner Palestina i sin regjeringsplattform. En betydelig andel av statsrådene og statssekretærene i regjeringen har markert seg som Israel-venner. Les mer på side 18. (Foto: Erlend Aas/ NTB scanpix/SMK)

Ønsker “en fremforhandlet løsning” Regjeringen til Erna Solberg vil “aktivt støtte målet om en fremforhandlet løsning som innebærer at Israel og Palestina, som to stater, eksisterer i fred innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser”. Conrad Myrland

Mandag 7. oktober presenterte Høyre og FrP sin regjeringsplattform. Allerede på andre side i teksten, under avsnittet “Verdigrunnlag”, blir det slått fast at regjeringen vil “legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten”. Dette avsnittet er likelydende med samarbeidsavtalen som ble inngått med Venstre og KrF. Representanter for partiene i den nye regjeringen har kritisert de rødgrønne for å være ensidig kritisk til Israel gjennom de siste åtte årene.

Fremforhandlet

Kapittel 16 i regjeringsplattformen handler om Utenriks og

NR 6/2013

bistand. Her får vi litt mer innblikk i hvilken retning regjeringen vil innta i Midtøsten. Det mest relevante avsnittet lyder slik: “Regjeringen vil legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten, og aktivt støtte målet om en fremforhandlet løsning som innebærer at Israel og Palestina, som to stater, eksisterer i fred innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser.” Såvidt MIFF kjenner til, er dette første gang Palestina blir nevnt i en norsk regjeringsplattform. Det er også sannsynlig at det er første gang Israel blir nevnt. Regjeringsplattformen for Ap, SV og Sp i perioden 2005

til 2009 nevnte ikke Midtøsten, Israel eller Palestina. De rødgrønnes plattform for 2009 til 2013 hadde følgende formulering: “Vi vil videreutvikle Norges engasjement og bidrag til fred i Midtøsten.” Sem-erklæringen til Bondevik II-regjeringen fra 2001 nevnte ingenting om Midtøsten. Nøkkelordene i avsnittet er nok “en fremforhandlet løsning”. Formuleringen signaliserer at regjeringen Solberg ikke vil anerkjenne en palestinsk stat før det er klar en avtale med Israel hvor også regjeringen i Jerusalem anerkjenner en palestinsk stat. Formuleringen “sikre og anerkjente grenser” bygger på FNs resolusjon 242. Resolusjonen la opp til, og regjeringsplattformen gir sin indirekte støtte til dette, at det må forhandles om grensene mellom Israel og en eventuell palestinsk stat. Grensene er ikke gitt på forhånd. Regjeringspartiene skriver også: “Freds- og forsoningspolitikken videreføres, og omfanget og innretningen gjennomgås for å prioritere prosesser og land hvor Norge har ressurser og

kompetanse til som kan bidra til å oppnå resultater.”

Norsk bistand

Under valgkampen har representanter for Høyre og FrP lovet en gjennomgang av bistanden til palestinske selvstyremyndigheter. Man kan nok ane spor av dette løftet i de følgende formuleringene fra regjeringsplattformen. “Regjeringen vil øke andelen av bistanden som gis i samfinansiering med mottakerlandet. Norsk bistand skal være tidsbegrenset der det er mulig, for å forhindre bistandsavhengighet og svekkelse av nasjonalt ansvar. Norsk utviklingshjelp skal evalueres uavhengig, grundig og kritisk, og konklusjonene skal få betydning for fremtidig innsats. Regjeringen vil utrede og innføre strengere krav til effektivitet og kontroll med norske bistandsmidler. Som et ledd i dette vil regjeringen gjennomgå eksisterende bistands- og samarbeidsavtaler med sikte på at antall mottakerland reduseres.”

Med Israel for fred (MIFF)

Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978. MIFF samler alle norske Israelvenner, uavhengig av religion og ideologi. MIFF gir saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom avisen Midtøsten i fokus, nettstedet miff.no, møter i lokalforeninger, radioprogrammer, bøker, foredrag m.m. Hensikten med alt arbeidet er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. - MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. - MIFF støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. - MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. - MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. - MIFF er partipolitisk uavhengig. Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer. Les mer på www.miff.no. Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Sekretær Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no Medlemspriser 2013 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF

295,400,195,245,195,245,195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232

NR 6/2013

www.miff.no

- Israel vil om nødvendig stå alene mot Iran

Netanyahu i Russland

Statsminister Benjamin Netanyahu håpet å overbevise russerne om å ikke selge avanserte våpen til Israels fiender, da han besøkte Moskva 20. november. Besøket og samtalene med president Vladimir Putin var bestemt før situasjonen spisset seg så mye til i forhandlingene med Iran. Det er en løpende dialog mellom Israel og Russland. Russland har lenge vært en viktig spiller i regionen, og er det enda mer nå. Av de landene som forhandler med Iran, er Russland det landet som har nærmeste forbindelse med Iran. Russland har også nære forbindelser med regjeringen i Syria. Forholdet mellom Israel og palestinerne vil selvsagt også bli tatt opp. Et viktig spørsmål vil bli russiske luftvernraketter og andre våpen som kan være det som på engelsk heter ”game changing”, altså som kan endre spillets regler og snu opp ned på hele den militære situasjonen. Israel arbeider for at russerne ikke skal levere slike våpen til Israels fiender. Men at slike møter finner sted i det hele tatt, at Russland bryr seg om å høre Israels versjon, er viktig i seg selv.

- Iran kan kutte over strupene deres

Samme dag som Iran-forhandlingene startet opp igjen, advarte den tidligere amerikanske utenriksministeren George Shultz (92) om at P5+1 kan bli rundlurt, hvis de ikke er forsiktige under samtalene. - Iranerne er ikke kjent som flinke teppeselgere for ingenting. De utfører sine forretninger med et smil om munnen og oppmuntrer deg fram til de kutter av strupen din. Så du må være fokusert og realistisk, hevdet han. Shultz (t.v. på bildet) var utenriksminister i åtte år under president Ronald Reagan (t.h.) på 80-tallet.

- Israel vil ikke tillate at Iran får atomvåpen. Dersom Israel blir tvunget til å stå alene, vil Israel stå alene. Dersom vi står alene, vil Israel vite at vi forsvarer mange, mange andre, sa statsminister Benjamin Netanyahu da han talte til FNs 1. oktober. - Jeg vet at [Irans nye president Hassan] Rouhani høres på ingen måte ut som [Irans forrige president Mahmoud] Ahmedinejad. Men når det gjelder Irans atomvåpenprogram, er det kun en forskjell mellom dem: Ahmadinejad var en ulv i ulveklær. Rouhani er et en ulv i fåreklær, en ulv som tror han kan lure det internasjonale samfunnet, sa han. Kenneth O. Bakken

Kenneth O. Bakken

Odd Myrland

- Vi står fast ved at vi ikke vil bevege oss en tomme bort fra våre [atom]rettigheter [...] De (verdenssamfunnet) skal som gjør at de aldri glemmer det, sa Irans øverste leder Ali Khamenei før den siste runde av atomforhandlinger.

Ti grunner til at Israel Det som virkelig er urovekkende, sier Dry Bones, er at det internasjonale samfunn ser ut til å være mindre bekymret for Irans trusler om å ødelegge Israel enn hvor bekymret de er for at Israel skal stanse Iran i å gjøre det.

David Horovitz gir oss ti argumenter for at Israels regjering ser seg nødt til å trosse Det hvite hus i Iran-spørsmålet. Kenneth O. Bakken

Stripe fra Tønsberg til Jerusalem Post MIFF-medlem Andreas Fagerbakke har levert idéen til en tegneseriestripe fra Dry Bones i Jerusalem Post. Conrad Myrland

- For noen uker siden kom jeg på en idé til en tegneserie om hvordan det internasjonale samfunnet forholder seg til Iran. Jeg sendte inn forslag til den israelske tegneren Yaakov Kirschen som har stripen Dry Bones, og den ble publisert i Jerusalem Post i dag, forteller Andreas Fagerbakke (bildet). Dermed

har idéen fra MIFFs unge medlem i Tø n s b e r g gått via Israels største engelskspråklige avis til hele verden. Tegneren har kvittert med “Takk til Andreas” i siste bilderute.

Israels regjering har foretatt seg mye de siste ukene som kan provosere Obama-administrasjonen, fordi de frykter amerikanernes forslag til en midlertidig atomavtale med Iran. Israelske kritikere har gått så langt at anonyme regjeringskilder 18. november uttrykte at de kanskje har gått for langt. - Amerikanerne begynner å bli fornærmet. De personlige tingene som anonyme kilder har sagt i Israel om [USAs utenriksminister John] Kerry var overdrevet og burde aldri blitt sagt. Det har skadet situasjonen, sa kilden. Jerusalem sendte handels- og økonomiminister Naftali Bennett til Washington forrige uke, så han kunne overbevise Kon-

gressen om å ikke godkjenne Obamas forslag og heller stemme for nye sanksjoner. I tillegg har statsminister Benjamin Netanyahu offentlig innrømmet at USA og Israel er svært uenige om forhandlingsstrategien med Iran.

Hvorfor gjør Israel dette?

Virkeligheten er tross alt slik utenriksminister Avigdor Lieberman så korrekt påpekte for åtte dager siden: “Vi er nødt til å forstå at relasjonene med USA er et fundament av stein. Uten dem kan vi ikke manøvrere i den verden vi lever i.” Når den israelske regjering har denne virkelighetsforståelsen, må deres sterke reaksjoner mot forslaget til Iran-avtale bety at landet

mener å se noe viktig som Det hvite hus ikke har fått med seg. Det er så viktig for israelerne at de er villige til å risikere kortsiktige relasjoner med amerikanerne, for å sikre egne interesser. I sin nettavis Times of Israel har sjefsredaktør David Horovitz publisert en presentasjon og analyse av ti slike israelske argumenter. Vi gjengir dem forkortet. 1. Israel har alltid visst at Obama-administrasjonen først og fremst har en diplomatisk tilnærming i Iran-spørsmålet. Mange i Israels regjering trodde virkelig at amerikanerne ville stille opp militært mot Irans atomprogram skulle det kreves, fram til bruken av kjemisk gass i Syria i sommer. Krig er så upopulært i Kongressen og i befolkningen generelt at Israels konklusjon er: Amerikanernes “militære alternativ” er ikke troverdig. 2. Da nyheten sprakk om at Det hvite hus skal ha hatt skjulte forhandlinger med Iran i ett år, viste dette at USA har brutt sine løfter om fullstendig samarbeid med

www.miff.no

Israel skuffet over treg fordømmelse fra USA

20. november hevdet ayatollah Ali Khamenei at israelere knapt “kan kalles mennesker” og at “zionistregimet er dømt til å bli utryddet“. De er “skumle, rabiate hunder i regionen”, ifølge Irans øverste leder. Det tok over ett døgn før USA offisielt fordømte ayatollah Ali Khameneis uttalelse om at israelere “ikke kan kalles mennesker”. Fordømmelsen kom fra Samantha Power, USAs FN-ambassadør, som 21. november beskrev ordene fra Khamenei som “avskyelige”. Men det skjedde først timer etter at Knessets viseordstyrer Hilik Bar sendte et brev til John Kerry. Kenneth O. Bakken

NR 6/2013

- Netanyahu skaper unødvendig Iran-panikk

Dersom statsminister Benjamin Netanyahu på et tidspunkt ser seg nødt til å gå på et israelsk alenetokt mot Irans atomprogram, har han 65,6 prosent av landets jøder i ryggen. Tallene kom fram i en undersøkelse fra Israel Hayom og New Wave Research i oktober. Målinger tatt opp senere har gitt noe lavere tall for støtte. I oktober sa 21,8 prosent at de er imot, mens 12,5 prosent svarte at de ikke har noen mening.

I sin første politiske uttalelse etter å ha overtatt som partileder i Arbeiderpartiet, retter Isaac Herzog skytset mot statsminister Benjamin Netanyahu. - Han skaper en unødvendig panikk. Dette er en midlertidig avtale, ikke dommedag – som ikke har kommet ennå, sa Herzog i et intervju med Kanal 10. Men den ferske partilederen roser likevel hvordan Netanyahu, gjennom over fire år med hardt arbeid som statsminister, har sørget for å flytte Iran opp på toppen av den internasjonale agendaen. - Likevel kaster han nå bort innflytelsen, mener Herzog, som tror statsministerens måte å håndtere forhandlingene på gjør mer skade for Israel enn godt. I stedet for å bygge opp en gjensidig tillit mellom Det hvite hus og Jerusalem i atomforhandlingene, driver partene nå med gjensidige verbale angrep på hverandre i full offentlighet. Det mener Herzog bryter ned den tilliten som har eksistert mellom USA og Israel i mange tiår. - I stedet for å skape dialog, ser vi friksjon. Det er et virvar av ministere som løper til mikrofonene, klager Herzog.

Kenneth O. Bakken

To av tre israelske jøder støtter alenegang

Samarbeid med Saudi-Arabia? Israel og Saudi-Arabia legger felles planer om et militært angrep mot Irans atomprogram, melder Sunday Times. De sunni-muslimske statene frykter et Iran med atomvåpen nesten like mye som Israel. Odd Myrland

vite at den iranske nasjonen respekterer alle nasjoner i verden, men vi vil slå aggressorene i ansiktet på en måte

trosser Obama Jerusalem om Iran. Den israelske regjeringen ble holdt helt utenfor disse drøftelsene. 3. Statsminister Benjamin Netanyahu visste hvordan USAs midlertidige atomforslag til Iran ville se ut, ti dager før det ble offentlig kjent. Han ble skuffet over at Iran vil kunne fortsette anrikningen av uran opptil 3,5 prosent. Men mest problematisk for israelerne var det at Iran får fortsette byggingen av sin tungtvannsreaktor i Arak. Etter at reaktoren blir operativ om ett års tid, vil det bli svært vanskelig å slå den ut militært, forklarer Horovitz. 4. Samtidig oppfatter israelerne at innflytelsen USAs utenriksminister John Kerry har hatt på forhandlingene er svært negativ. De mener hans forsikringer til Israel om at de vil bli fullt informert ikke henger på greip, når han samtidig hevder israelerne bør la være å kritisere forhandlinger de ikke har innsikt i. “Hans holdning om at Israel ikke kan kritisere en avtale før den er endelig,

er latterlig, fordi når en avtale er endelig, vil all kritikk være irrelevant,” skriver Horovitz. 5. Denne uken vil trolig en midlertidig avtale bli signert mellom landene i P5+1 og Iran. Da vil Israel offentlig erklære sin rett til å forsvare seg selv og at de ikke vil forplikte seg til den midlertidige avtalen. 6. Historien viser at Israel har evne til å forsvare seg selv militært mot store trusler, selv om det betyr å trosse det internasjonale samfunnet, mener redaktøren. For eksempel gikk Israel til aksjon mot Sinai og Egypt i 1956, fordi russerne var i ferd med å forsyne dem med avanserte våpen. De lyktes. 7. Uten tvil er forholdet mellom Israel og USA i en “krisetilstand” for øyeblikket, fordi interessene er så ulike. USAs landområder ligger langt fra Midtøsten og innbyggerne er krigstrette. Kun én president etter 2. verdenskrig har ikke ledet soldater i strid på fremmed jord og det var “fireårspresidenten” Jimmy Carter.

Med sitt folketall, naturressurser og enorme militære overlegenhet føler ikke amerikanerne seg så veldig truet av Iran. Israel derimot, ligger både i nærheten av Iran og er et lite land med et beskjedent folketall. 8. Det er uvisst om USA vil stille seg bak Israel militært, dersom de velger et preventivt forhåndsangrep mot Irans atomfasiliteter. 9. Dersom Israels ledere befinner seg i en situasjon der de må velge mellom å beskytte sin befolkning og å hisse på seg verdenssamfunnet, så er svaret enkelt. 10. IDF-ledere og andre med innsyn i både Israels og Irans militære kapasiteter, er overbevist om at Israel har et stort forsprang. Derfor er et militært alternativ et svært reelt alternativ for Jerusalem, på tross av at det internasjonale samfunnet frykter et slikt “sjakktrekk” vil bli israelernes undergang, avslutter David Horovitz.

Sunday Times meldte søndag 17. november at Mossad (israelsk etterretning) og representanter for Saudi-Arabia holder på med å utarbeide planer for et militært angrep på Iran. Angrepet skal gjennomføres hvis den avtalen som avtegner seg mellom 6 av verdens ledende land med USA i spissen og Iran ikke i tilstrekkelig grad forhindrer at Iran kan utvikle atombomber. Ifølge Sunday Times skal Israel kunne bruke saudisk luftrom under et angrep mot Iran. Saudi-Arabia vil støtte et israelsk angrep ved å samarbeide om bruk av droner, redningshelikoptre og tankfly. – Saudiene er rasende og villige til å gi israelerne all den hjelpen de trenger, ifølge en ikke navngitt “diplomatisk kilde” som Sunday Times siterer.

Netanyahu bekrefter enighet

Statsminister Benjamin Netanyahu sa søndag 17. november til den franske avisen Le Figaro at den store enigheten mellom Israel og ledende arabiske stater er noe nytt, kanskje det første tilfellet av slik enighet i moderne tid. De er enige om at Iran ikke må få lov til å være i stand til å lage atomvåpen. For hvis Iran får slike våpen, vil det føre til et kappløp i Midtøsten mellom mange land om å skaffe seg

slike våpen. Det vil bli en atomkruttønne. Netanyahu sa at et Iran med atomvåpen vil bli den farligste utviklingen for verden siden midten av 1900-tallet. Det står utrolig mye på spill. Verden bør lytte når Israel og araberne ser ting likt. “Vi vet en god del om Iran og Irans planer. Det er vel verd å være oppmerksomme på hva vi sier.” Så grunnfestet som arabernes hat mot Israel er, forteller dette at de føler iranske atomvåpen som en eksistensiell trussel.

Shia og sunni

Fiendskapet mellom shia- og sunni-muslimer er nok en av de undervurderte faktorene i Midtøsten-debatten. Rivalisering og fiendskap er mange hundre år sammelt, og har kostet et stort antall mennesker livet. Både det meste av volden i Irak og Syria de senere årene og fremdeles kan knyttes til dette hatet. Så vi snakker om titusener av drepte og millioner av flyktninger. – Iran er det ledende shia-muslimske landet, Saudi-Arabia er (ved siden av Egypt) det ledende sunni-muslimske araberlandet. Dersom jeg selv skal forsøke å spekulere på hvorfor disse tingene blir lekket akkurat nå, synes jeg det mest naturlige er å tenke det som en støtte til landene som forhandler med Iran. Men det er også en advarsel til disse landene.

NR 6/2013

www.miff.no

Mer vold på Vestbredden

I den nordlige israelske byen Afula ble en israelsk soldat knivstukket av en 16 år gammel palestiner onsdag 13. november. Soldaten Eden Atias (18) døde siden av skadene. Flere israelske medier skriver at mannen skal ha blitt knivstukket i nakken, da bussen han satt i stanset ved sentralstasjonen i den nordlige israelske byen Afula. Passasjerene på bussen fikk lagt den mistenkte 16-årige palestinske gjerningsmannen i bakken og overlevert ham til politiet.

En rekke voldshendelser de siste ukene, tyder på at den relativt rolige situasjonen på Vestbredden er i ferd med å forvitre. Israel har de siste årene fjernet mange sjekkpunkter på Vestbredden, noe som har økt terroristenes mulighet til å bevege seg fritt og smugle våpen mellom byer og landsbyer. Les om flere av episodene på MIFFs nettside miff.no. I oktober sa Hamas-leder Khaled Mashaal at oppbygging av en arabisk, islamsk og palestinsk militærkapasitet er den eneste veien for å gjenvinne Jerusalem. Første skritt er å gjennomføre “motstandsangrep” [dvs. terrorangrep] mot Israel for å svekke deres styrke, sa Mashaal i Ankara.

Conrad Myrland

Kenneth O. Bakken

Fatah hyllet “Palestinas snikskytter”

En ni år gammel israelsk jente ble skutt i Psagot på Vestbredden lørdag 5. oktober. En offisiell Facebook-side til Fatah, bevegelsen som kontrollerer de palestinske selvstyremyndighetene, hyller terroristen. I den arabiske teksten heter det: “Palestinas snikskytter var her. Han hilset Hebron [hvor en israelsk soldat ble drept i september] og han hvilte i El-Bireh [referanse til lørdagens drap av den ni år gamle jenta]. Han la igjen underskriften til en [virkelig] mann i ulike deler av hjemlandet. Han hilste og forsvant, og dro til et annet sted, med en ny underskrift, mens han forteller historiene til de som elsker hjemlandet.” 7. oktober meldte nettsiden TheBlaze.com at Facebook-oppdateringen ble fjernet i ettertid. Under regjeringsmøtet 6. oktober la statsminister Benjamin Netanyahu ansvaret for skyteangrepet på de palestinske selvstyremyndighetene og “det stadige oppvigleriet i palestinske medier”. - Så lenge oppvigleriet pågår, kan ikke PA løpe fra ansvaret for disse handlingene, skal Netanyahu ha sagt, ifølge avisen Ma’ariv. Conrad Myrland

Israelsk soldat drept i knivterror på buss

PA-president Mahmoud Abbas hyller terroristen Issa Abd Rabbo. (Skjermdump fra NRK Urix 30. oktober 2013)

Her jubler Abbas med mannen som myrdet to studenter - Vi ønsker våre heltemodige brødre velkommen, sa PA-president Mahmoud Abbas da han tok imot de løslatte morderne i Ramallah. De etterlatte etter studentene Ron Levi og Revital Seri måtte se sine sønners morder juble ved presidentens side. Conrad Myrland

Palestininan Media Watch (PMW) har publisert utdrag fra de offisielle palestinske TVkanalens dekning av feiringen da palestinske selvstyremyndighe-

ter fikk utlevert fanger fra Israel i oktober. Alle de 26 løslatte fangene er dømt for mord på israelere. Løslatelsen inngår i prisen Israel

måtte betale for å få palestinske selvstyremyndigheter til forhandlingsbordet – i løpet av forhandlingsperioden på ni måneder skal til sammen 104 fanger løslates. Dette var andre runde av løslatelser. - Vi ønsker våre heltemodige brødre velkommen fra å sitte i fengsel til å komme ut i frihetens verden. Vi gratulerer oss selv og vi gratulerer dere alle i denne store feiringen som forener og returnerer våre sønner til oss, sa Abbas i sin tale. Tv-bilder fra Ramallah, som også ble sendt på NRK Urix, viser hvordan Abbas hever hånden til Issa Abd Rabbo i jubel. Palesti-

neren drepte to israelske universitetsstudenter sør for Jerusalem 22. oktober 1984. Ron Levi og Revital Seri ble bundet og fikk hette over hodet før de ble skutt og drept på kloss hold. 29 år senere gjorde Abd Rabbo seierstegn ved siden av PAs president i Ramallah. - Vi vil ikke inngå noen avtale så lenge det sitter en fange i fengsel, sa Abbas. Under festen talte også PAs fangeminister Issa Karake. - Hver og en av dere fanger er en sol som lyser opp Palestinas himmel, sa Karake. Da NRK Urix rapporterte om fangeløslatelsen 30. oktober

2013, viste de bilder fra festen i Ramallah, uten å gjengi noen av uttalelsene til de palestinske lederne. NRK var mest opptatt av å problematisere ny israelsk boligbygging. Les faktasjekk på NRK Urix 30. oktober 2013 på miff.no. I 2005 forklarte Abbas hvor viktig det var for PA å få løslatt alle palestinske fanger, også de som har drept sivile i målrettede angrep. - Jeg krever dette fordi de er mennesker, som gjorde det vi, vi, beordret dem til å gjøre. Vi – [de palestinske] myndighetene, sa Abbas.

www.miff.no

- Israel burde fjernes fra regionen

Medlem av Fatahs sentralkomité, Jibril Rajoub, mener Israel bør “fjernes” fra Midtøsten dersom ikke forhandlingene med PA fører til avtale. - Fred er ingen palestinsk interesse, det er en internasjonal interesse. Og verdens interesse er å stanse denne kampen. Jeg mener det også er en israelsk interesse. Israel burde bestemme seg for om de vil være en del av Midtøsten, eller et fremmedelement. Dersom Israel fortsetter å være fremmed, burde de bli fjernet, sier Rajoub i et intervju med i24news. I tillegg til å være med i Fatahs mektige sentralkomité, leder Rajoub også det palestinske fotballforbundet og selvstyremyndighetenes olympiske komité. Kenneth O. Bakken

NR 6/2013

- Jerusalem ikke et forhandlingsspørsmål

Forvekslet bosetninger og boliger fire ganger

Annette Groth og Christian Borch klarte å forveksle bosetninger og boliger to ganger hver i Urix 30. oktober. Tradisjonen tro var NRK mer opptatt av å problematisere israeleres boligbygging enn palestinsk jubelfest for løslatelsen til 26 mordere av israelere. Foto: Programleder Annette Groth intervjuer NRKs Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen. (Skjermdump fra Urix 30. oktober 2013) Les hele mediekritikken og andre på miff.no/mediedekningen

- Dersom palestinerne ønsker en stat, må de vite at dette har en pris, og de kan ikke få alt de ønsker, sier finansminister Yair Lapid. Han sier Jerusalem ikke er på forhandlingsbordet, “fordi byen aldri vil bli delt”. Jerusalem er en hovedårsak for at staten Israel ble etablert [”founding ethos”] og kan ikke under noen omstendighet bli delt, sa finansminister Yair Lapid i intervju med Israel Radio tirsdag. - Dersom palestinerne ønsker en stat, må de vite at dette har en pris, og de kan ikke få alt de ønsker, sa han, ifølge Jerusalem Post. Lapid leder det nest største partiet i den israelske regjeringskoalisjonen, det sentrumsorienterte Yesh Atid-partiet. 5. november meldte Israel Radio at Israel ønsker å tilby palestinerne en stat på østsiden av sikkerhetsbarrieren, og at Israel i tillegg krever å beholde kontroll over noen isolerte bosetninger utenfor barrieren. Psagot og Beit-El ble nevnt som eksempler. Israel gjør også krav på militær kontroll over Jordan-dalen og vannressursene i området. Siden sommeren har israelske og palestinske representanter avholdt totalt 15 forhandlingsmøter på 3-4 timer. Conrad Myrland

Conrad Myrland

Hamas tar i bruk skolebok uten Israel og Oslo Hamas-regimets nye skolebok hevder dagens jøder ikke har noen kobling til Israel og at jødenes hellige skrifter Torah og Talmud er “fabrikerte”. Hamas bruker skoleboken til å fylle neste generasjon med sin militante ideologi, rapporterer New York Times. Conrad Myrland

Ifølge journalistene Fares Akram og Jodi Rudoren i New York Times har Hamas-regimet på Gaza-stripen denne høsten tatt i bruk en egenprodusert skolebok for første gang etter at de tok makten i et blodig kupp i 2007. Hittil har Hamas brukt pensumet som er godkjent av de

Fatah-kontrollerte palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah (PA). Den nye skoleboken brukes av 55.000 skoleelever i åttende, niende og tiende klasse, som en obligatorisk del av faget “nasjonal utdanning”.

Her er hva New York Times skriver om boken i kortform. Anerkjenner ikke det moderne Israel. Nevner ikke Oslo-avtalene, som PLO inngikk med Israel på 1990-tallet. Hevder jødenes Torah og Talmud er “fabrikerte”. Fremstiller zionisme som en rasistisk bevegelse, med mål om å drive arabere ut av hele området fra Nilen i Afrika til Eufrat i Irak, Syria og Tyrkia. Definerer “Palestina” som en stat for muslimer i området fra Jordan-elven til Middelhavet. På listen over palestinske byer finner man Haifa, Beersheba og Akko, som alle ligger innenfor våpenhvilelinjene fra 1949. Avviser jødenes historiske tilknytning til området. “Jødene og

zionistbevegelsen er ikke knyttet til Israel, fordi Israels sønner [som levde i gammel tid] er en nasjon som er blitt utryddet.” Overdriver Hamas-regimets suksess i konflikten med Israel i november 2012. “Tre millioner zionister gikk under bakke i åtte dager.” Akram rapporterer fra et klasserom i Gaza, hvor en gutt slår fast at Vestmuren er muslimsk eiendom. “Al Buraq-veggen er islamsk eiendom,” sier han, og bruker det muslimske navnet på Vestmuren/ Klagemuren. Elevene sier et enstemmig ja i at de vil boikotte jøder, slik som araberne i Hebron gjorde før massakren mot jødene i byen i 1929.

Dobbeltspill

- Palestinerne har utviklet et system for lureri – til engelskspråklige selger de én historie, og til seg selv forteller de en annen historie, kommenterer Yosef Kuperwasser, en israeler som følger med i palestinsk intern kommunikasjon. - Dersom du ønsker virkelig fred, må det baseres på en virkelig endring i denne hatkulturen, legger han til. På Gaza-stripen er det 465.000 skoleelever. UNRWA driver 250 skoler fra første til niende klasse. Hamas-regimet driver 400 skoler, i tillegg er det 46 privatskoler. Både UNRWA og Hamas bruker i utgangspunktet pensumet til PA, men Hamas har også egne programmer – og nå altså minst én egen pensumbok.

- Som Muhammed ble Arafat forgiftet av jøder PAs religionsminister sammenlikner Yasser Arafats død med profeten Muhammeds død og hevder begge ble myrdet av jøder. Conrad Myrland

Ifølge muslimenes Hadith, (historier om hva profeten Muhammed skal ha sagt og gjort) blir en jødisk kvinne fra byen Khaibar anklaget for å ha forgiftet Muhammeds mat. Da han døde tre år senere fortalte han sin kone Aisha at smerten han bar på, var på grunn av det forgiftede kjøttstykket han hadde fått. I en fjernsynssendt tale trekker PAs religionsminister Mahmoud al-Habbash sammenligning mellom denne historien og de

fornyede, men ubekreftede, anklagene om at Yasser Arafat ble drept av forgiftning. Palestinske myndigheter og Arafats kone Suha anklager Israel for å stå bak forgiftningen, noe landets myndigheter benekter på det sterkeste. Det er oppdaget unormalt høye verdier av polonium i levningene etter Yasser Arafat, men et sveitsisk forskerteam sier at det ikke finnes klare beviser for å fastslå at Arafat ble drept av polonium, skriver BBC.

PAs religionsminister Al-Habbash anklager Israel for å ha drept Yasser Arafat, og drar fram gamle anklager om at også profeten Muhammed ble drept av forgiftning av jøder. (Skjermdump fra PA TV, via PMW)

Det er også helt uklart hvordan polonium skal ha kommet inn i Arafat, og hvem som eventuelt skal ha gjort det.

Usikkerheten hindrer ikke palestinske ledere fra å fordømme og anklage Israel.

- Yasser Arafat døde som en martyr. Vi tviler ikke det minste på at det var dem (Israel/jødene) som drepte ham. På en eller annen måte drepte de ham. Selv Allahs budbringer [Muhammed] drepte de (jødene) med gift. Da han døde, sa han til sin kone Aisha: “Jeg føler den samme smerten jeg følte fra den giften jeg spiste i Khaibar.” Han kjente smerten helt til han døde. - De drepte ham. Selv Allahs budbringer drepte jødene med gift. [...] Vær tilfreds, du mektige martyr Arafat, at du bli ble drept på samme måte som Allahs budbringer ble drept. [...] Vi tviler ikke og jeg tror ikke det er en eneste blant oss her som tviler på at Arafat ble drept. Og dypt inni oss vet vi hvem som drepte ham, sa Al-Habbash.

NR 6/2013

www.miff.no

Se talen på YouTube. Starter industrisamarbeid med Jordan

For første gang siden 1994 skal Jordan og Israel samarbeide om et stort økonomisk prosjekt, en felles industrisone kalt “Jordan Gateway”. Israel vil investere omtrent 200 millioner kroner i prosjektet, som også er ventet å tiltrekke seg private investeringer de neste årene på over 100 millioner. Det skal være det største samarbeidsprosjektet mellom nabolandene siden fredsavtalen ble inngått i 1994. Industriområdet “Jordan Gateway” vil bli delt i to av Jordan-elven og knyttet sammen ved en bro. Et nytt statlig organ, Jordan Gateway Authority, skal overse alt som skjer på israelsk side. Kun besøkende og arbeidere vil kunne slippe inn. - Den felles industriparken Jordan Gateway er et virkelig gjennombrudd. Det er det første betydelige prosjektet sammen med kongedømmet Jordan siden undertegningen av fredsavtalen. Det vil styrke relasjonene mellom våre to land og skape vekst i regionen gjennom nye fabrikker, fellesprosjekter og nye arbeidsplasser, mener Israels regionutviklingsminister Silvan Shalom. KENNETH O. BAKKEN

Krystallnatten er nær oss

- Krystallnatten er nær oss på en mye dypere måte enn tid og sted. Men det er en radikal forskjell nå i forhold til situasjonen i 1938, sa Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, under markering av Krystallnatten i Hamar. Forskjellen er den jødiske staten Israel er nødhavn for forfulgte jøder. MIFF-lagene Vestfold, Molde og Kristiansand arrangerte fakkeltog og minnemarkeringer i forbindelse med Krystallnatten.

PAs dobbeltmoral PAs fordømmelse av den palestinske selvmordsbomberen som sprengte seg selv i luften foran Irans ambassade i Beirut, avslører PAs dobbeltmoral når ofrene er jøder og israelere. KOMMENTAR AV KENNETH O. BAKKEN

24. november offentliggjorde palestinske selvstyremyndigheter (PA) en pressemelding hvor de fordømmer palestineren Adnan Mousa Muhammads rolle i Beirut-angrepet 19. november. Muhammad sprengte seg selv i luften utenfor Irans ambassade i den libanesiske hovedstaden sammen med en annen selvmordsbomber. - Denne handlingen tjener kun fiendene av vår sak og fiendene av vår nasjon, heter det i pressemeldingen fra PA. Også foreldrene til mannen fordømte hans handlinger og skryter av Iran for sin “konse-

kvente støtte til den palestinske saken”, rapporterer Jerusalem Post og Reuters.

Fordømmer og hyller

En presisering av at selvmordsangrep ikke tjener palestinske interesser og at Muhammads holdninger ikke representerer PAs offisielle, er det en forventer å høre fra et hvilket som helst lands myndigheter i en tilsvarende situasjon. Men hva om vi “bytter ut” ofrene i Beirut. Hva om de drepte ikke var muslimske libanesere og en attaché for Iran, men jødiske innbyggere i PAs poli-

tiske fiendestat Israel? Og hvordan behandler PA de terroristene som har blitt lurt til å tro at de kan komme til paradis, så lenge de dreper jøder? Av og til kommer det en offisiell fordømmelse. Likevel er resten av PAs politikk så gjennomsyret av terroristidolisering og å skape en virkelighet der jødemordere er helter, at disse fordømmelsene framstår som lite annet enn nødvendige “onder” for å sikre fortsatte vestlige bistandskroner i statskassen. I hverdagen er det noe helt annet som kommuniseres internt i det palestinske samfunnet. Som for eksempel da en vert på PAs offisielle fjernsynskanal PA TV 3. oktober hyllet planleggeren av terrorangrepet på en Sbarro-restaurant i Jerusalem i 2002. Her ble åtte voksne og sju barn drept. En slik glorifisering av jødemordere og hatindoktrinering av barn på PA TV (og i skolebøker) hører på ingen måte med til sjeldenhetene, men er

en del av de palestinske myndighetenes arbeid for å skape et verdensbilde der alt som utføres i den palestinske nasjonalismens navn er en god ting. Eller som da PA for kort tid siden innførte en ordning der de betaler ut et engangsbeløp på opptil 300.000 over tre år, til alle som har vært involvert i terror mot israelske sivile eller israelske soldater. Jo verre synder du har sittet i israelsk fengsel for å ha utført, desto mer får du i pengestøtte. Det er verdt å bemerke at PA allerede betaler ut opp til 300.000 i årslønn til slike fanger og eks-fanger, der belønningssystemet fungerer på samme måte. En palestiner som slippes ut av fengsel vil i dag kunne motta en årslønn over de neste tre årene på 400.000 kroner.

Dyrker nye “helter”

Det verste med denne ordningen er ikke nødvendigvis at den sender åpenbare politiske signaler om hva som er PAs sanne

Fra markeringen i Molde. Leder for MIFF

appell. Du kan lese appellen på miff.no.

ansikt. Men det er at den er med på å skape nye terrorister. Palestinere på Vestbredden, hvor ledigheten er stor og minstelønnen på knappe 10-12.000 kroner i året, har ofte knapt med ressurser. Fattige mennesker som kanskje har syke familiemedlemmer å ta seg av, kan sikre framtiden til sine nærmeste og seg selv. Alt de trenger å gjøre er å slakte ned noen uskyldige mennesker. Akkurat som Al-Qaida og Hamas utnytter PA disse desperate menneskene, som brikker på et brettspill, i den hensynsløse kampen for egne interesser. Det tjener ikke PAs interesser å se palestinere bombe diplomatiske mål til Iran, et muslimsk land som støtter den palestinske statsdrømmen. Men det tjener tydeligvis PAs sak å belønne dem som er stolte over drap på israelske kvinner og barn. Hvis ikke det er antisemittisme, så er det ingenting som er det.

PA-pris til dikter som skrev “Zion er satan med hale” Den egyptiske dikteren Hesham ElGakh ble i oktober tildelt en ærespris av de palestinske selvstyremyndighetene. Et av hennes dikt beskriver Israel som “satan med hale”. KENNETH O. BAKKEN

Palestinian Media Watch (PMW) har tre ganger rapportert at Hesham El-Gakhs dikt med teksten “min fiende Zion er satan med hale” er blitt lest opp av små barn på PA TV. Sist uke mottok El-Gakh en ærespris fra PAs kulturminister Anwar Abu Eisheh, mens hele hendelsen ble sendt direkte på den offentlige fjernsynskanalen. Her leste dikteren opp en rekke av sine dikt, inkludert det som ble nevnt over. En liten jente

leste også opp deler av det, for å “varme opp” publikum. “Da jeg var ung, lærte jeg at det arabiske er min ære [...] og at vårt land går fra en ende til den andre, og at våre kriger ble kjempet for Al-Aqsa-moskéen, og at vår fiende Zion er satan med hale, og at vår nasjoners hærstyrker er overlegne. Dagen før prisutdelingen fikk El-Gakhs privat audiens hos PApresident Mahmoud Abbas.

Palestinske selvstyremyndigheter gjør ære på egyptisk forfatter som skriver om Israel som "Satan med hale". (Skjermdump fra PA TV, via Palwatch-kanalen på YouTube)

www.miff.no

NR 6/2013

Molde, Eshel Tzur, holdt

Regnet var ingen hindring da MIFF Vestfold markerte Krystallnatten

Markeringen i Molde fikk omtale både i forkant og etterkant i

(Foto: Privat)

med fakkeltog gjennom byen. Kvelden ble avsluttet med filmvisning.

Romsdals Budstikke.

KVs svertekampanje fortsetter Palestinernes “rettigheter” var hoved fokus i minst tre workshops på general forsamlingen til Kirkenes Verdensråd. Conrad Myrland

I høst avholdt Kirkenes Verdensråd (KV) sin 10. generalforsamling i Sør-Korea. Organisasjonen hevder å representere 345 kirkesamfunn og over 500 millioner kristne. Generalsekretær er den norske teologen Olav Fykse Tveit, tidligere generalsekretær i Mellomkirkelig Råd. Fykse Tveit og hans kollegaer har sørget for at massefordrivningene og den sterkt intensiverte volden mot kristne i land som Syria, Egypt og Irak ikke blir nevnt med et ord i generalforsamlingens 122 siders håndbok. Omtalen av to workshops som berører situasjonen for kristne minoriteter i muslimske land røper stor berøringsangst for de reelle problemene. “Kompleksiteten i kristnemuslimske relasjoner i Afrika,” er tittelen på den ene. Her skal situasjonen i Nigeria tilsynelatende være i hovedfokus. Den islamistiske terrorgruppen Boko Haram som gjennomfører ukentlige og svært dødbringende bombeangrep mot kristne kirker, blir ikke nevnt i håndboken. “Kristne minoriteter i Asia og interreligiøs dialog,” er tittelen på den andre. “I Asia lever kristne under skyggen til hinduisme, islam og buddhisme. Mens slik minoritetsstatus har sine ulemper, spesielt i sammenheng med gjenoppvekking av religiøs fundamentalisme, gir det også muligheter for inter-religiøs samtale om og kontakt for livet.” Med tanke på hva som har skjedd og skjer med kristne i arabiske land de siste få årene, lyder de første par setningene i omtalen himmelskrikende naive. Dette er alle sporene MIFF har funnet i håndboken om at situasjonen for kristne som

lider under muslimsk dominans opptar KV. Men når engasjement for arabiske kristne kan brukes til å angripe Israel, blir det alltid ryddet plass på agendaen til KV. Vi har spesielt merket oss tre workshops i håndboken.

Målet er å vende kirkenes tanker

“Vandre sammen i håp for Palestina og Israel,” er tittelen på den første workshopen. Dette er en presentasjon av ledsagerprogrammet, og hvordan dette hjelper kirker rundt omkring i verden “å delta på et søk etter en rettferdig fred i PalestinaIsrael konflikten”. Deltakerne på workshopen skal også få høre “suksesshistorier” om hvordan ledsagerprogrammet har “redusert eller forhindret brudd på menneskerettighetene” og “hvordan systematisk støttearbeid hjelper kirker til å revurdere sin posisjon overfor konflikten”. Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd og Den norske kirke står som arrangør av workshopen. Kirkens Nødhjelp og Mellomkirkelig Råd i Den norske kirke ser det som rettferdig at palestinske flyktninger får “rett til å vende tilbake”. Når de bruker kodeordet “rettferdig fred”, er det ikke minst tilbakevending det siktes til. De støtter dette ekstreme palestinske kravet selv om det vil gjøre slutt på Israel som en jødisk stat dersom den israelske regjering skulle bli tvunget til å gi etter for kravet. Fykse Tveit er ikke fremmed for å gjennomføre full tilbakevendingsrett, selv om det skulle gi, som han selv skrev i DagenMagazinet 30. april 2008, “feil befolkningssammensetning i staten Israel”. Det er ellers verdt å merke seg at omtalen av workshopen

røper propagandamålet med ledsagerprogrammet: at kirker revurderer sin posisjon overfor konflikten. Det er ikke opprettet noen ledsagerprogram til beskyttelse av syriske, irakiske eller egyptiske kristne. Her kan ikke KVs byråkrater og deres støttespillere i Norge samtidig kjempe for det “rettferdige” mål at verdens eneste jødiske stat skal få arabisk flertall.

Miljøkamp for å sverte Israel

“Eco-rettferdighet i Palestina,” er tittelen på den andre workshopen. Her loves deltakerne “en presentasjon og diskusjon om å fremme og beskytte rettighetene til palestinerne og deres miljø”. “Talerne vil snakke om den daglige urettferdighet av okkupasjonen og den kritiske tilstanden for miljøet i Det hellige land. Mangel på vann, håndtering av avfall og selvforsyning med mat [food sovereignty] er presserende bekymringer for palestinerne.” Ansvarlig for workshopen er “Miljøutdanningssenteret til Den evangelisk lutherske kirke i Jordan og Det Hellige Land”. De vil få fram behovet for “internasjonal solidaritet i denne saken”. Ingen andre folkegrupper får anledning til å brette ut sine miljøutfordringer på KVs generalforsamlig, bare de som samtidig vil benytte sjansen til å fordømme Israel.

Boikotternes plattform

“Kairos Palestine: Kjempe for frigjøring,” er tittelen på den tredje workshopen. Her får deltakerne en gjennomgang av Kairos-dokumentet, som Kirkens Nødhjelp og Mellomkirkelig råd med flere har gitt støtte til å utgi på norsk. “Denne workshopen sikter mot å fordype den kristne teologiske refleksjon på hva det betyr å elske sin fiende og undertrykker, samtidig som man gjør motstand mot ondskapen til okkupasjon, ydmykelse og dehumanisering.”

Forfatterne av Kairos-dokumentet (utgitt i 2009) ber det internasjonale “å få satt i gang et system med økonomisk sanksjoner og boikott rettet mot Israel” (punkt 7.1). Det er hundrevis av etniske og religiøse grupper som kjemper for frigjøring over hele verden. Den eneste gruppen som får oppmerksomhet på KVs generalforsamling, er gruppen som ønsker “frigjøring” på bekostning av verdens eneste jødiske stat. Av ulike årsaker gis det boikottoppfordringer rettet mot mange land i verden, inkludert Norge og Danmark. De eneste boikott-tilhengere som får ordet på KVs generalforsamling er de som vil boikotte Israel. Og de hevder å gjøre det i kjærlighetens navn.

Egypts kristne

KVs naivitet er allerede nevnt. Et tilleggseksempel kan være uttalelsen som generalsekretær Olav Fykse Tveit ga på KVs nettside 15. august 2013. Han uttalte seg etter angrepene mot koptiske kristne i Egypt 14. august. Denne dagen ble et stort antall koptiske kirker vandalisert og nedbrent av muslimer. Maspero Youth Union har, ifølge den detaljerte rapporten til Amnesty International, dokumentert ødeleggelse av 37 kirker og angrep på 23 andre kirker. Oppfordringer til å delta i volden mot de kristne ble gitt fra lokale moskeer og muslimske ledere. - Jeg håper dette ikke vil bli tolket som en konflikt mellom kristne og muslimer, sa Olav Fykse Tveit. Når historien om 2000-tallets situasjon for kristne i Midtøsten vil bli skrevet, kommer vi til å lese om hvordan to tusen år gamle kristne samfunn ble revet opp med rot i land som Irak, Syria og Egypt. Historikerne som gransker KVs skriftlige materiale vil knapt finne spor av dette i forhold til den altoverskyggende sak: Palestina.

I en uttalelse fra KVs Midtøsten-konferanse fra 29. mai 2013 har man det i deres egne og rene ord: “Palestina fortsetter å være den sentrale saken i regionen. Å løse konflikten mellom Israel og Palestina i henhold til FN-resolusjoner og internasjonal lov, vil hjelpe svært mye med å løse de andre konfliktene i regionen.” Jeg er overbevist om at Olav Fykse Tveits syriske, irakiske og egyptiske søsken ikke akkurat opplever det slik.

Innvending fra MKR

Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, avviser at Israel ble svertet under KVs generalforsamling og forteller at hun oppfattet at situasjonen for kristne i arabiske land var et hovedfokus. Hun viser da spesielt til uttalelsen om kristnes tilstedeværelse og vitnesbyrd i Midtøsten og uttalelsen om politisering av religion og rettigheter til religiøse minoriteter. Det kan diskuteres om disse beskriver situasjonen korrekt og om de fokusererer på de reelle problemene for kristne i arabiske land. Ta for eksempel Irak. “Irak er utsatt for stor risiko for å bli tømt for sine menneskelige ressurser,” heter det i uttalelsen. Det er litt av et understatement i en situasjon hvor antallet kristne er redusert fra minst 1,2 millioner til under 300.000 de siste ti årene. Også irakere med andre religioner har forlatt landet i stort antall, men KV unngår å nevne at kristne er enormt overrepresentert blant de eksterne irakiske flyktningene. Det er også verdt å merke at den førstnevnte uttalelsen peker ut konflikten mellom Israel og palestinerne som “kjerneproblemet som driver fram mange av de andre konfliktene i regionen”, nevner “rett til å vende tilbake” og “slutt på Israels okkupasjon av Øst-Jerusalem”. Uttalelsen er neppe et sterkt eksempel på at Israel ikke ble svertet under KVs generalforsamling.

NR 6/2013

www.miff.no

- Palestina er et arabisk land fra elven til havet Førskolelæreren på en FN-skole i Nablus-området oppildner sine barn med kampropet: “Palestina er vårt fra elven til havet.” Palestinske fotballturneringer fortsetter å ære terrorister som har drept titalls israelere. Conrad Myrland

Et ferskt klipp publisert på YouTube viser en førskolelærer fra Balata i Nablus-området som snakker til en klasse med barn som ser ut til å være i 5-7 års alderen. Opptaket skal være gjort på en skole drevet av UNRWA, FN-organisasjonen som gir velferd til palestinske flyktningers etterkommere. I begynnelsen av klippet ser man læreren fortelle barna hvilket offer Balata har betalt i palestinernes krig mot Israel. “Vi ofret martyrer! Fanger! Selvmordsbombere! Hus ble ødelagt!” skryter læreren. - Hvem er i slekt med en martyr? Hvem har en far eller bror som er martyr eller i fengsel? spør hun barna. Flere barn rekker opp hånda. “Hvorfor ble de martyrer?” spør læreren. Og hun svarer selv: “For

å frigjøre Al-Aqsa og returnere til Haifa og Jaffa. Palestina er et arabisk land fra elven til sjøen.” Barna svarer unisont, dette er et kamprop de har hørt før: “Palestina er et arabisk land fra elven til sjøen.” De ivrigste elevene svinger med knyttneven slik de har sett de voksne gjøre. Kampropene fortsetter: “Vi vil ha Haifa, vi vil ha Akko! Vi skal ta Al-Aqsa! Palestina er vårt fra elven til havet!” Ifølge det israelske nyhetsstedet Walla News skal statsminister Benjamin Netanyahu ha vist dette klippet til USAs utenriksminister John Kerry da han besøkte Israel i forrige uke. Norske myndigheter gir hvert år omkring 200 millioner kroner til UNRWA.

Skjermdump fra YouTube-klippet som viser hvordan palestinske skoleelever blir oppildnet av sin førskolelærer.

Fotball-lag oppkalt etter terrorister

Den offisielle palestinske avisen Al-Hayat Al-Jadida har i oktober omtalt en palestinsk fotballturnering hvor lagene ble oppkalt etter terrorister med ansvar for drap på titalls israelere. 23. oktober omtalte avisen en turnering arrangert av Al-Quds universitetet i Abu Dis. Turne-

Bestill begge bøkene og spar kr. 100,Halvmåne og hakekors avslører alliansen som holdt på å kvele Israel i fødselen. Viktig for alle som ønsker å forstå bakgrunnen for dagens konflikt. Boken er skrevet av to tyske forskere. Dobbeltspill avslører sviket fra palestiske ledere, som snakker om fred på engelsk til Vesten, men forbereder sine egne innbyggere på krig når de kommuniserer på arabisk. Viktig for alle som ønsker å forstå hva som hindrer fred i dagens situasjon. Boken er skrevet av to israelere tilknyttet Palestinian Media Watch. Kun kr. 497,- (veil. 596,-) og gratis frakt ved bestilling av bokpakken! Du kan også bestille bøkene enkeltvis. Pris kr. 298,- pluss 50,- i forsendelse Tlf. 41 17 67 80 | post@miff.no | miff.no

ringen var oppkalt etter Younes Jahjouh, som ble drept i august 2013 da han deltok i konfrontasjon med israelske soldater som var kommet for å arrestere mistenkte i Kalandyia. De åtte lagene fra universitetet bar alle navnene til “martyrer”, inkludert Dalal Mughrabi (ledet terrorangrep i 1978 hvor 37 sivile israeler ble drept, 12 av dem barn), Yahya

Ayyash (“Hamas-ingeniør” som bygde bomber til selvmordsterrorister som drepte titalls israelere) og Ghassan Kanafani (leder av terrororganisasjonen PFLP, som har gjennomført en rekke terrorangrep mot israelske sivile). 27. oktober omtalte avisen en annen turnering oppkalt etter terrorister, melder Palestinian Media Watch (PMW).

www.miff.no

NR 6/2013

Avslører løgnen PA serverte Dagsrevyen MIFFs nye bok Halvmåne og hakekors viser med all tydelighet at det palestinske representasjonskontoret i Oslo serverte løgn til NRK og det norske folk i februar 2013. Conrad Myrland

I februar hadde NRK Dagsrevyen en større reportasje om jødehat i det palestinske samfunnet. Det var ikke vanskelig for journalist Tormod Strand å finne palestinere som åpent erkjente sin tro på konspirasjonsløgnene i Zions vises protokoller. Det ble også vist eksempler på formidling av grovt jødehat fra palestinske selvstyremyndigheters offisielle tv-kanal. NRK, som ellers ikke har problemer med å få de palestinske selvstyremyndigheter i tale, møtte bare stengte dører i Ramallah. Ingen ville kommentere saken, men den palestinske representasjonen i Norge sendte til slutt en e-post til NRK. Der skrev de at jødehat “aldri har vært en del av palestinsk kultur, ideologi eller historie”. Hittil er det ytterst få i Norge som har arrestert denne løgnen. Historien om hvordan jødene i

landområdet Palestina gjennom århundrer ble utsatt for systematisk og lovfestet undertrykkelse som dhimmier under muslimsk dominans er stort sett ukjent i Norge. Det er også antisemittismens betydning for konflikten i første del av 1900-tallet. Mannen som NRK-journalist Tormod Strand fant på kafé i Ramallah, er ikke den første palestiner som har trodd på Zions vises protokoller. Allerede fra 1920-tallet var dette falske dokumentet som oppvigler til hat mot jøder i spredning blant arabere i det britiske mandatområdet. I 1930 anklaget stormuftien av Jerusalem Haj Muhammad Amin Al-Husseini, som britene selv hadde utpekt, det britiske Underhuset for å være “Sions vises råd”. MIFFs nye bok Halvmåne og hakekors er skrevet at to tyske akademikere. Forfatterne doku-

menterer grundig historien om palestinsk antisemittisme i mellomkrigstiden. En tett allianse mellom nazistene og araberne vokste fram, og stormuftien så for seg at Adolf Hitler kunne løse hans “jødeproblem” i Palestina. Halvmåne og hakekors viser at nazistenes forsøk på å tilintetgjøre jødisk nærvær i Palestina fikk omfattende og aktiv støtte fra arabisk side. Alle som leser MIFFs bok vil forstå at palestinske myndigheter lyver når de sier at jødehat aldri har vært en del av palestinsk kultur, ideologi eller historie. Dersom man skal komme nærmere fred og sameksistens i Midtøsten, er det avgjørende at palestinske ledere tar et oppgjør med det islam-inspirerte og nazi-inspirerte jødehatet i sitt samfunn. I stedet for å lovprise stormuftien av Jerusalem, slik Mahmoud Abbas nylig gjorde i en tv-tale, burde muftiens tankegods og politiske drømmer bli henvist til historiens skraphaug. MIFFs bok Halvmåne og hakekors kan bestilles gjennom din lokale bokhandel eller direkte fra MIFF. Spør også etter boken på ditt lokale bibliotek, slik at de får et puff til å ta den inn!

Mahmoud Abbas hyllet nazi-støttespilleren Hajj Muhammad Amin Al-Husseini i sin tv-sendte tale under Fatah-jubileet i januar 2013.

Journalist Lars Akerhaug og advokat Jan Benjamin Rødner satt i panelet da MIFF lanserte boken Halvmåne og hakekors. Se presentasjonen på youtube.com/medisraelforfred. Allerede nærmere 500 visninger.

Siste bok i serien

Sjette bok

Femte bok

Fjerde bok

Tredje bok

Halvmåne og hakekors

Dobbeltspill 1

MIFF

Bli med i MIFFs bokklubb MIFFs pågående bokserie har 1-2 utgivelser i året. Alle bøkene kommer i et vakkert og moderne design. Når alle syv bøkene har fått plass i bokhyllen din, vil de danne MIFFs vakre logo (se bilde). Bli medlem av MIFFs bokklubb for å sikre deg alle utgivelsene!

a Du mottar alle MIFFs bokutgivelser rykende ferske fra trykkeriet med gratis forsendelse. Du kan enkelt reservere deg i forkant. a Du får 10 prosent rabatt ved kjøp av 3 bøker, 20 prosent ved kjøp av 5 bøker og 30 prosent rabatt ved kjøp av 10 bøker.

NR 6/2013

www.miff.no

Haniyehs barnebarn innlagt i Israel

Energiminister Silvan Shalom forteller at Israel har opprettet et “velferdsfond”, for å hindre at prisen på shekelen skyter i været etter de store funnene av naturgass utenfor kysten. Allerede sparer Israels økonomi 1,7 milliarder kroner i måneden på gassen og vil spare det tredobbelte i framtiden. Funnene har gjort landet til en naturlig gassleverandør for mange. “Alle ønsker å gi [Israel] en klem,” sier han.

Hamas’ statsminister på Gaza-stripen, Ismail Haniyeh fikk sin sønns datter innlagt på sykehus i Israel. Ett år gamle Aamal Haniyeh sliter med en alvorlig betennelse i tarmsystemet som har rammet nervesystemet hennes. 17. november mottok Israel telefon fra PAs kontor på Gaza, med en forespørsel om å få innlagt datteren, da situasjonen hennes hadde forverret seg. Men etter et opphold på barnesykehuset Schneider i Petah Tikva ble hun sendt tilbake til Gaza-stripen, etter at legene konkluderte at det ikke var noe de kunne gjøre. Hamas’ offisielle mediekanaler har ikke rapportert sykehusinnleggelsen med et eneste ord, ifølge Times of Israel.

Kenneth O. Bakken

“Alt som er ille i Gaza, er likevel én million ganger bedre enn i Egypt”

Den syriske flyktningen Anas Katrgi har prøvd å bo både i Egypt og Gaza. Han foretrekker sterkt det siste. Fredag 11. oktober har journalist Åshild Eidem en interessant reportasje fra Gaza-stripen i Aftenposten. Hun har besøkt restauranten Izmir, hvor de to syriske flyktningene Anas Katrgi og Wareef Kaseem Hamido har fått jobb. Begge kommer fra Aleppo. Etter at de flyktet fra Syria, endte de i første omgang opp i Kairo. Men de lot seg lokke til Gaza da palestinske venner viste dem bilder av Middelhavet og Gazas hvite strender, forteller de til den norske journalisten. - Jeg tenkte: Hva verre kan jeg se enn det jeg så i mitt eget land? Og alt som er ille i Gaza, er likevel en million ganger bedre enn i Egypt, sier Katrgi. Legg merke til at han sier Egypt, ikke Syria. Han sier også at situasjonen på Gaza-stripen var "mye, mye bedre" enn han hadde ventet. Conrad Myrland

- Gassen gjør at “alle” vil gi Israel en klem

Hollande: Oppgi “rett til å vende tilbake” Frankrikes president Francois Hollande mener PAs krav om palestinske flyktningers “rett til å vende tilbake” må mykes opp. Odd Myrland

Den franske presidenten Francois Hollande besøkte nylig Israel og de palestinske områdene. Hovedhensikten med besøket var nok samtaler om det iranske atomvåpen-programmet, hvor Frankrike har stått nærmere Israel i syn enn de andre landene. Men Hollande kom også med uttalelser om konflikten mellom israelere og palestinere. Til Israel sa Hollande de tingene man forventer, først og fremst at Israel må stanse all utbygging på Vestbredden dersom fred skal være mulig. Men det som var mer spesielt, var at han sa noe til palestinerne også. Han stod sammen med den palestinske presidenten Mahmoud Abbas og sa at palestinerne bør oppgi, eller i det minste myke opp, sitt krav om “retten til å vende tilbake”. Av det må man vel anta at palestinerne fremdeles holder på dette kravet: Arabiske flyktninger (palestinere) fra Israel i 1948 og alle

deres etterkommer skal ha rett til individuelt å bestemme om de vil flytte inn i Israel eller ikke. Tallene på hvor mange “flyktninger” det er, varierer fra 5 til 11 millioner. Og når Israel er et rikt land og naboene er fattige og til dels med utstrakt vold i landet, trenger man ikke ha overnaturlige evner for å kunne komme med en meget pålitelig spådom: Dersom Israel godtar en slik "rett", vil det ikke gå lang tid før det er arabisk flertall i Israel og jødene er tilbake til sin gamle situasjon: Minoritet alle steder, prisgitt flertallets sterkt skiftende nåde. Og når vi ser hvordan de ulike arabiske gruppene har behandlet og behandler hverandre i Libanon, Irak, Jemen, Libya, Egypt og ikke minst Syria, skal det ikke så mye fantasi til å tenke seg hvordan jødene ville hatt det i dag om de ikke hadde hatt en stat hvor de er i flertall.

Frankrikes president Francois Hollande besøkte Israel og statsminister Benjamin Netanyahu i november. (Foto: Avi Ohayon, Prime Minister of Israel, flickr.com)

Kanskje det kan være håp hvis mange flere gjør som Hollande, og sier dette rett ut til palestinerne. Så lenge Mellomkirkelig råd, Fagforbundet og mange

andre sier at det som hindrer freden er jødiske bosetninger på Vestbredden, men ikke nevner kravet om “rett til å vende tilbake”, ser araberne ingen grunn

til å oppgi kravet. Da er fred umulig. Kilde: En artikkel av Raphael Ahren på timesofisrael.com 18. november 2013.

Jøden i Afghanistan - ensom og blakk På grunn av sikkerhetssituasjonen i Kabul sliter Afghanistans siste jøde med å få solgt kebab. Nå er han konkurs. Kenneth O. Bakken

I 2005 døde hans uvenn og nest siste jøde i Afghanistan, Isaac Levy. Så i dag er Zabulon Simintov den siste som er igjen. Det har brakt ham en form for kjendisstatus i hovedstaden Kabul, hvor

han driver en egen kebabcafé, Balkh Bastan, vegg-i-vegg med den lokale synagogen. I 2002 ble et teaterstykke om ham og Levy satt opp i New York, med tittelen “The Last Two Jews of Kabul“.

Det er kun muslimer som lager maten på cafeen, rapporterer Reuters. I det konservative muslimske landet er halal-godkjenning nødvendig. Men den tøffe sikkerhetssituasjonen blir stadig dårligere. Kebabsjappene stenger en etter en. Balkh Bastan er intet unntak. Simitov er i ferd med å gå personlig konkurs, nå som stadig færre internasjonale gjester besøker byen. - Hotellene pleide å bestille mat til 400-500 mennesker. Fire-fem komfyrer stod på fra ettermiddag

til kveld. Men nå planlegger jeg å selge restauranten min i mars og leie ut lokalene, forklarer han. Ved begynnelsen av 1900-tallet var det flere tusen jøder i dette krigsherjede landet. I over 1400 år har det vært en jødisk tilstedeværelse. Men etter at Israel ble opprettet fikk afghanske jøder mulighet til å flytte bort fra muslimsk dominans. 10.000 jøder og deres etterkommere med røtter i Afghanistan bor i Israel i dag, omlag 200 familier bor i USA. Nå må Simitov alene ta ansvaret for

å vedlikeholde synagogen og den jødiske kirkegården. Gjennom å leie ut cafélokalene håper han å samle inn nok penger til å renovere synagogen. Afghanistans siste jøde er rasende over USAs og NATOs manglende evne til å skape fred og sikkerhet fra Talibans terroraktiviter. - Det er bedre å se en hund enn en amerikaner. Dersom situasjonen i landet blir enda verre, vil jeg rømme, forteller han. Alle de andre jødene har rømt allerede.

www.miff.no

Saudi Arabia inn i Menneskerettighets rådet

Saudi Arabia kommer dårligst mulig ut på den årlige indeksen over menneskerettigheter i 195 land, som Freedom House har laget. Likevel vant saudierne et sete i FNs Menneskerettighetsråd. FN sørget også for at mange andre nasjoner med svært begrenset respekt for menneskerettigheter ble valgt inn. Blant de 14 nye medlemslandene finner vi Kina, Russland, Vietnam, Cuba og Algerie. Fem av de nye landene har også nektet å la FN etterforske påståtte brudd på menneskerettighetene: Kina, Russland, Saudi Arabia, Vietnam og Algerie. Totalt sitter 47 nasjoner i menneskerettighetsrådet. Kenneth O. Bakken

NR 6/2013

Horizon 2020 undertegnet

Lieberman tatt i ed som utenriksminister

Nå som han er kvitt korrupsjonsanklagene har Israel Beiteinu-leder Avigdor Lieberman blitt tatt i ed som utenriksminister igjen. - Jeg savnet ham i regjeringen. Det er mye arbeid som er på gang nå, mange utfordringer og prøvelser. Det er viktig for oss å arbeide sammen, sa statsminister Benjamin Netanyahu etter at edsavsigelsen var gjennomført i Knesset 11. november.

Justisminister Tzipi Livni klarte ikke å skaffe Israel nevneverdige endringer i avtaleteksten med EU om forskningsprosjektet Horizon 2020. Som eneste land utenfor EU har Israel nå undertegnet forsknings- og utviklingsprosjektet Horizon 2020, som sikrer 12 milliarder kroner i EU-støtte til israelsk forskning de neste sju årene. Times of Israel opplyser at det også gir israelske forskere økt tilgang til en rekke av EUs programmer. Den eneste endringen som kom på plass etter en hel dag med drøftelser mellom EUs utenriksminister Catherine Ashton og Israels justisminister Tzipi Livni, er en prinsipiell bemerkning i avtaleteksten om at Israel ikke er enige i unionens syn på bosetningene og Øst-Jerusalem, men respekterer at det er EUs politikk. - Avtalen respekterer fullt og helt EUs juridiske og finansmessige krav, mens den samtidig respekterer Israels politiske sensitiviteter og bevarer deres prinsipielle standpunkt. Avtalen gjør at det israelske forskningsmiljøet kan få nytte av et av EUs viktigste forskningsprogrammer og bli ytterligere integrert i det europeiske forsknings- og romfartsprogrammet, sier en pressemelding fra regjeringen i Jerusalem. Kenneth O. Bakken

Kenneth O. Bakken

Li Keqiang har vært Kinas statsminister fra mars 2013. Kinas multimilliardær Li Ka-Shing har nylig varslet at han gir full finansiering til et samarbeidsprosjekt mellom Technion i Haifa og et kinesisk universitet. I tillegg til å bygge et nytt teknologi-instituttet i Kina, har Ka Shing donert 750 millioner kroner til Technion-universitetet i Haifa for å styrke tilbudet der. (Foto: Qilai Shen, World Economic Forum, flickr.com)

Kinas økende rolle i Midtøsten Arabiske land har nå større samhandel med Kina enn med USA. Kineserne har økende innflytelse over hele Midtøsten, og bygger blant annet flere viktige strategiske jernbanelinjer. Odd Myrland

Dersom man legger sammen handelen for alle arabiske land, utgjør deres handel med Kina omtrent 1.300 milliarder kroner i året. Det er 12 ganger mer enn handelen var i 2002. Den arabiske verdens handel med USA er på 1.140 milliarder kroner, altså lavere. Tyrkia er fremdeles medlem av Nato, men har orientert seg bort fra Vesten etter at Recep Tayyip Erdogan ble statsminister i 2003. Et av de siste utslagene av det er at Tyrkia har kjøpt et avansert

rakettforsvars-system til 20 milliarder kroner fra Kina i stedet for fra et vestlig land. Andre Nato-land har protestert, de sier at det kinesiske systemet kanskje ikke passer sammen (er kompatibelt) med systemer Nato bruker. Det kan også gjøre Nato mer sårbart for data-angrep. Kineserne svarer at disse motargumentene er overdrevet. Kina har i mange år solgt mye små våpen til Midtøsten. Men dette salget til Tyrkia er kanskje

et gjennombrudd for mer avanserte våpen. Den kinesiske bedriften som Tyrkia kjøper systemet fra, er rammet av sanksjoner fra USA fordi de skal ha levert ulovlig utstyr til Iran, Nord-Korea og Syria. Tidligere fulgte Kina ofte russerne i saker som angår Midtøsten. Men nå står deres politikk i økende grad på egne bein. Blant de sakene som viser et økt kinesisk engasjement, kan vi nevne: Kineserne har fredsbevarende styrker i Libanon. De har også krigsskip i Det indiske hav til forsvar mot mulige terror-angrep. Ellers er de engasjert på energifeltet. Kina har et enormt behov for olje og gass. De gjør store investeringer. De motarbeider islamske jihadister. De har selv muslimske provinser, og frykter smitte av fanatisme. De frykter også at terror skal ramme deres

energiforsyning. Disse forholdene har bidradd til en større kinesisk forståelse for mange vestlige (og israelske) synspunkter. Et resultat av det er at salget av våpen fra Kina til Iran har falt betydelig. Washington sviktet sin mangeårige venn Hosni Mubarak i Egypt. Dette har satt en støkk i andre ledere. De ser at de trenger andre allierte enn USA. Der kommer Kina inn. Høytstående kinesere er nå faste gjester i de fleste land i Midtøsten. Et stort antall topp-politikere, blant dem Erdogan, Netanyahu, Abbas og kong Abdullah har besøkt Kina i den senere tid. Kineserne planlegger og gjennomfører store infrastrukturprosjekter i Midtøsten. De arbeider på jernbanelinjer fra Medina til Mekka i Saudi-Arabia, fra Eilat til Middelhavet i Israel og fra Ankara til Istanbul

i Tyrkia. På lengre sikt vil de knytte sammen Tyrkia og Kina med jernbane. Meningsmålinger fra det kjente Pew Center viser at folk i alle land i Midtøsten utenom Israel ser mer positivt på Kina enn på USA. Men det er likevel ikke alltid så lett for kineserne å manøvrere mellom land med de sterke motsetningene som er. Kinas politikk overfor Syria, som anses som forholdsvis positiv overfor Assad, har ført til irritasjon i noen Golf-stater og grupper i Libya, for eksempel. Men kineserne gjør ofte et godt inntrykk. Kinesiske ambassadører i arabiske land snakker oftest et godt arabisk. Mens amerikanerne forutsetter at motparten kan engelsk. Hovedkilde: En artikkel fra Reuters publisert 16. oktober 2013 på ynetnews.com (Yediot Aharonot).

NR 6/2013

www.miff.no

Blir arabiske stater delt opp? En oppløsing av flere arabiske stater er på full vei. Statenes grenser ble trukket av europeere etter første verdenskrig, men nå ser det ut til å dannes mer etnisk og religiøst homogene stater. Odd Myrland

For norske Israel-venner som har levd noen år, er Odd Karsten Tveit et kjent og lite kjært navn. Han var i mange års NRKs korrespondent i Midtøsten, og er fremdeles noe aktiv. Han klarer som regel å finne vinklinger som øker motviljen mot Israel, men finner sjelden plass til stoff som kan skape forståelse for Israel. 4. oktober 2013 hadde han en artikkel på nrk.no. Den handlet om hvordan det kan tenkes at utviklingen i Midtøsten blir i årene framover. I tillegg har han mange spark til Israel. Dette siste skal vi la ligge i denne artikkelen. Den viktigste kilden for Tveits artikkel er en artikkel som den tidligere utenrikskorrespondenten Robin Wright nylig hadde i New York Times. Hun forsker nå ved United States Institute of Peace. Jeg gjengir noe av stoffet fra Tveit, og bruker ellers stoff jeg har fra mange andre kilder.

Land skapt av europeere

Tveit skriver: “I all hemmelighet delte to diplomater – en fransk og en britisk – opp Midtøsten som kakestykker på slutten av første verdenskrig.” Resultatet ble land som til dels var lappetepper av mange etniske og religiøse grupperinger, med mange potensielle konfliktpunkter. Denne oppdelingen i stater ble altså “skapt av Europas koloniherrer og forsvart av arabiske autokrater”, som Tveit skriver. Altså eneherskere av ulike slag. Faren til dagens hersker i Syria, Bashar al-Assad, het Hafez alAssad. I de 20 årene før han kom til makten ved et ublodig kupp i 1970, hadde det vært mer enn et halvt dusin lignende maktskifter. Assad-familien har holdt seg ved makten ved “hensynsløs kontroll av befolkningen ved hjelp av en hel rekke sikkerhetstjenester”.

Oppløsende krefter

“Den arabiske våren” gav fritt spillerom til “krefter som lå latent mellom rivaliserende religiøse grupper, stammer og etnisk tilhørighet”, skriver Tveit. Her på MIFF har vi i årenes løp hatt en god del stoff om disse kreftene. For jødene er blant dem som har fått kjenne dem på kroppen. Et av problemene, kanskje selve grunnproblemet, er at de gruppene som til enhver tid har

makten i de arabiske landene, ikke gir andre grupper fulle rettigheter. Det gjelder særlig når herskerne er muslimer og de andre gruppene ikke-muslimer. Men det er ikke bare jøder, kristne og andre ikke-muslimer som har møtt diskrimineringen. Bare spør kurderne. De fleste av dem er sunni-muslimer, men det nytter lite. Og sunni-muslimer diskriminerer shia-muslimer og omvendt.

Undertrykkelses mekanismer

En viktig undertrykkelsesmekanisme er at når en muslim har gjort noe kriminelt (tyveri, vold, drap) mot en ikke-muslim, får muslimen liten eller ingen straff. Det betyr at minoritetene har liten beskyttelse. For eksempel har ingen av de muslimene som har drept kristne i Egypt etter at “våren” brøt løs, fått noen seriøs straff. En annen viktig faktor er at man finner det rimelig å straffe medlemmer av en minoritet for hva deres trosfeller måtte gjøre i andre land. Jødene i arabiske land ble straffet for hva europeiske jøder gjorde i det som ble Israel. Akkurat nå truer sunnimuslimske land med å straffe sine shia-muslimer på grunn av konflikter i Libanon og Syria. Jødene har grundige erfaringer gjennom århundrer med undertrykkelsesmekanismene. I hovedartikkelen om Jødenes historie i arabiske land før 1948 på miff.no kan du finne omtale av Omar-pakten. Blant bestemmelsene kan nevnes: Ikke-muslimer måtte ha klær som viste at de var jøder. De fikk ikke bygge nye gudshus, ofte heller ikke reparere og vedlikeholde gamle. De måtte betale ekstra-skatter. De fikk ikke ri på hest. De måtte aldri slå en muslim, heller ikke i berettiget selvforsvar. De måtte ofte bo i ghettoer. De kunne ikke være ansett i offentlige stillinger. En jødes ed hadde mindre verdi for retten enn en muslims – det betyr at retten ofte trodde på falske beskyldninger (for eksempel om å ha hånet profeten Muhammed). Disse gamle reglene er kanskje ikke gjeldende lov i noe arabisk land i dag. Men mange islamister mener at det er slik det skal være, så reglene påvirker hvordan minoriteter blir behandlet. Bare

Kurdiske kvinner fra PKK. Innfelt er kart fra New York Times som viser hvordan en rekke arabiske land er på vei

spør de kristne kopterne i Egypt om hvor lett det er å få bygd eller reparert sine kirker.

Blodige oppgjør

Borgerkrigen i Libanon fra 19751990 er anslått å ha krevd 150.000 menneskeliv. Konfliktene i Irak etter den vestlige invasjonen i 2003 har kostet titusener av menneskeliv. For det meste er det irakere som har drept og jaget andre irakere (sunni-muslimer drepte og jaget shia-muslimer og kurdere, shia-muslimer drepte og jaget sunni-muslimer og kurdere, begge drepte og jaget kristne, osv). Også her snakker vi om meget blodige konflikter, med en utstrakt etnisk rensning. Det vil si at folk nå i mye større grad bor i etnisk-religiøst “rene” områder enn de gjorde tidligere.

I Syria pågår det samme. Minst 120.000 mennesker skal være drept, og minst 2 millioner jaget. Hva er grunnen til at det blir så blodig? Det er fordi alle parter kjenner til undertrykkelsesmekanismene. De som har vært undertrykt, er villig til å ofre mye for å bli de som undertrykker. Og de som undertrykker, vil kanskje ofre enda mer for ikke å bli de undertrykte. Det som ingen arabiske land visst klarer, er å gi noe i nærheten av like rettigheter for alle. Robin Wright mener altså det er mulig at en rekke arabiske land kommer til å bli oppdelt i årene framover. Noe av dette har vi i MIFF omtalt tidligere, men vi gjentar det her.

Irak

Irak er allerede langt på vei delt i tre: I sør bor shia-muslimene,

som alene utgjør flertallet. I midten bor sunni-muslimene, som hadde kontrollen tidligere og som ikke ønsker å bli for sterkt dominert av shiaene. I nord bor kurderne. De har i praksis en nesten selvstendig stat allerede, og etter forholdene i Midtøsten er den meget vellykket. Ennå holder de tre delene sammen på et vis. Tveit skriver: “Grunnen [til at det ikke er skjedd en fullstendig oppsplitting] er utenlandsk press, frykt for å bli stående alene og lojalitet betalt med irakiske oljepenger.” Men det skal ikke mye til før bruddet er et faktum, og Robin Wright tror altså helst at det er slik det går. MIFF har skrevet om disse sakene i en rekke artikler som du finner på temasiden Kurdistan.

www.miff.no

NR 6/2013

Demokratiets stilling i den muslimske verden Valg og flertallsstyre har ikke skapt demokrati i de arabiske statene hvor det er blitt utprøvd. Uten ytringsfrihet og rettigheter for individet og for minoriteter blir det ikke demokrati, men flertallstyranni. Odd Myrland

Rami Khouri har nylig skrevet i sin spalte i Daily Star, en avis som kommer ut i Beirut, at selv om de arabiske landene har brukt nesten hundre år på å utvikle seg, viser det lite igjen. Det finnes ikke et eneste troverdig demokrati, ikke et eneste arabisk samfunn som kan gjøre krav på et rimelig bærekraftig nivå av sosial og økonomisk utvikling. På 1400-tallet fant Johann Gutenberg opp boktrykkerkunsten. Den fikk en stor utbredelse i Europa. Den gjorde det mulig å masseprodusere bøker, det førte til det vi nå kaller massekommunikasjon. Det er selve forutsetningen for modernitet.

til å bli oppdelt. (Foto: James Gordon, flickr.com)

Syria

Wright kan tenke seg at Syria blir delt i tre: I det største området bor det sunni-muslimer. Dette området grenser til sunni-områdene i Irak, kanskje ender det med at begge disse områdene går sammen i en sunni-stat. I nord har kurderne allerede sikret seg en stor grad av selvstyre. Deres område grenser til kurdernes område i Irak. I vest vil alawittene og andre minoriteter gå sammen om en stat. Alawittene er en slags shia-muslimsk sekt, og alawittene frykter sterkt for hva som kan skje dem dersom de kommer under sunni-muslimsk dominans. En lignende frykt har mange kristne, drusere og andre minoriteter.

Saudi-Arabia og Libya

Wright tenker seg at SaudiArabia blir delt i 5 land: Det største i det sentrale området kaller hun Wahabistan etter den muslimske sunni-muslimske sekten som dominerer der. På vestkysten venter hun tre land. Øst-Arabia er spesielt. Der står shia-muslimene sterkt, og der er de rikeste oljekildene. Hun venter at Libya blir delt i tre deler etter stammemessig og regional tilhørighet. Jemen var inntil 1990 delt i to: Nord-Jemen og Sør-Jemen. Hun tror at dette skillet vil komme igjen. Går det som hun tenker seg, vil de fem landene Syria, Irak, Saudi-Arabia, Libya og Jemen bli til 14 land. Og kommer delingsprosessen først i gang for alvor, er det

vel liten grunn til å tro at ikke flere land kan bli delt opp. En helt opplagt kandidat i så måte er Libanon. Men sikkert også flere land.

Behovet for Israel

At den ene etnisk-religiøse gruppen etter den andre kjemper for å få kontrollen over sine egne liv, og er villig til å ofre titusener av liv for det, understreker sterkt behovet for at også jødene har sin egen stat. Både i Irak, Syria og Libanon har folkegrupper gjort mye av det samme som jødene gjorde: Skaffet seg en område hvor de er i flertall selv om andre fant å måtte flykte derfra. Slik undertrykkelsesmekanismene var og er i arabiske land, er forholdsvis homogene stater etnisk og religiøst antakelig det som kan fungere best der.

Den kjente Harvard-professoren David S. Landes har skrevet i boka “The wealth and poverty of nations” at muslimenes største feiltrinn var at de avviste boktrykkerkunsten. For den kunne føre de troende til helligbrøde og kjetteri. Mer enn noe annet avskar mangelen på bøker muslimene fra hovedstrømmen av kunnskap. Muslimene sakket akterut teknisk. De økonomiske kreftene virket mer og mer imot muslimene (den gangen dominert av Det osmanske riket, styrt fra det som i dag er Tyrkia). I det osmanske riket var måten å oppnå velstand på i stor grad å erobre militært, plyndre og skattlegge undertrykte folk. Muslimene erobret stadig nye områder. I 1453 erobret de Konstantinopel, som siden ble kalt Istanbul. Gjennom århundrene har muslimene vært styrt på måter som i hvert fall ikke er demokratiske. Det har ikke vært ytringsfrihet, ikke trykkefrihet og ikke forsamlingsfrihet. Alt dette har ført til at de muslimske landene har vært og fremdeles er tilbakestående. I de senere år har det vært valg i ulike arabiske land. Det har vært valg i Gaza, Vestbredden, Libanon, Irak og Egypt, og flere steder også. Noen, særlig amerikanere, var stolte over valgene. Men det har vist seg at valg og flertallsstyre ikke skaper noe demokrati. Uten ytringsfrihet og rettigheter for individet og for minoriteter blir det ikke demokrati, men flertallstyranni. Det er ikke mye bedre enn andre typer tyranni. Noen ganger kanskje verre for dem som står utenfor gruppene som har makten.

I Iran har det vært valg siden den muslimske revolusjonen i 1979. Det har vært valgfusk i årevis – 2009 var bare det mest sjokkerende eksemplet. Og alle kandidatene må godkjennes av “Den øverste lederen”. Det er ikke mye demokrati. Tyrkia har hatt valg i nesten hundre år. Men friheten er minkende. Og i Egypt kom Muslimsk brorskap til makten ved et valg som gikk greit for seg. Men da brorskapet hadde fått kontrollen, gikk det i gang med å ødelegge alle mulige rivaler. Det førte igjen til militærkupp.

Oljerikdom

Vestlige land har skapt sin velstand ved hardt arbeid, teknologisk utvikling og fri debatt. En av følgene av dette ble forbrenningsmotoren. Den skapte et veldig behov for olje, en vare mange arabiske land hadde mye av. Så plutselig ble en rekke arabiske land velstående uten å ha modernisert, uten å mestre vitenskapelig arbeidsmåte, uten å måtte oppgi eldgamle holdninger. Hadde dette vært i tidligere århundrer, ville antakelig andre land uten videre tatt kontrollen militært over de oljerike områdene. Men utover på 1900-tallet ble det uakseptabelt. Derfor har olje-statene kunnet selge oljen og nyte godt av historiens største overføring av velstand, og slik er det fortsatt. De arabiske landene som har lite eller ingen olje, står fattige tilbake. Det er stor uenighet om hva disse landene bør gjøre. Mange, kanskje de fleste, sekulære intellektuelle i den muslimske verden er en eller annen form for sosialister, sier vår kilde. Vår kilde kan ikke nevne noe land fra den tredje verden som har tatt den sosialistiske veien til utvikling og lykkes. [Derimot har en rekke land lykkes ved å følge mer liberale veier. For eksempel SørKorea, Taiwan, Singapore, Hong Kong og Chile.] Foreløpig er det ikke noe som tyder på at den muslimske verden vil klare å ta de gode beslutningene som er nødvendige for å komme inn i en god utvikling. Det finnes muslimer som går inn for reelle demokratiske og økonomiske reformer. Men de er ennå få og stort sett uten makt.

NR 6/2013

www.miff.no

Israels ambassadør roser Espen Barth Eide

I sitt første intervju med NRK understreket Norges nye utenriksminister Børge Brende behovet for å lytte til Israel og ta dem på alvor. Han sa også at det må slås hardt ned på antisemittisme. Les gjengivelse av hele intervjuet på miff.no.

Israels ambassadør gratulerer Norge med ny regjering, og takker samtidig Espen Barth Eide som var utenriksminister de siste 13 månedene i den rødgrønne regjeringen. - Jeg ønsker å gratulere den nye regjeringen og det norske folk med et vellykket og fredelig regjeringsskifte, sier ambassadør Naim Araidi i en uttalelse til Nettavisen. Ambassadøren understreker at Israel har vennlige relasjoner til Norge som land, uavhengig av sammensetningen i regjeringen. Espen Barth Eide (Ap) får takk av ambassadøren. På miff.no kan du lese en artikkel som oppsummerer Barth Eides 13 måneder som utenriksminister.

ANDR AS FAGERBAKKE OG Conrad Myrland

Conrad Myrland

Israels venner inn i regjeringen

En håndfull stortingsrepresentanter som var med i interessegruppen Israels venner på Stortinget i forrige periode rykker nå inn i regjeringen som statsråder. Også andre statsråder og statssekretærer har markert seg som klart Israel-vennlige. Følgende nye statsråder var medlem av Israels venner på Stortinget i perioden 2009-2013: Justisminister Anders Anundsen, olje- og energiminister Tord Lien, barne- og familieminister Solveig Horne, samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (alle Frp) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre), som også var medlem av Palestinas venner. I tillegg gjorde arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) det klart til MIFF under valgkampen at han ville melde seg inn i Israels venner på Stortinget i ny periode. Også flere av de nye statsrådene har klare Israel-sympatier. Finansminister Siv Jensen har forsvart Israel offentlig en rekke ganger, men har valgt å stå utenfor alle interessegrupper for andre nasjoner på Stortinget. Landbruksminister Sylvi Listhaug har også markert seg som klart pro-israelsk. Conrad Myrland

- Israel må føle at vi lytter til dem

Hvorfor er venstresida så Jøders suksess generelt og Israels suksess spesielt motbeviser på mange felter mange av venstresidens myter og er en viktig faktor bak den negative holdningen, mener Rafael Castro. Odd Myrland

Blant israelere og Israels venner flest er det en anerkjent sannhet at venstresiden i Vesten er sterkt negativ til Israel. Når syrere slakter syrere i titusener, er det liten reaksjon. Når irakere slakter irakere i titusener, er det nesten ingen reaksjon. Men når en israeler gjør noe mot en palestiner, blir det sterke utbrudd av sinne. I en artikkel av Rafael Castro på ynetnews.com (Yedioth Aharonoth) 3. oktober 2013 spekulerer forfatteren over hvorfor venstresiden er så negativ til Israel. Han kommer med noen tanker som sikkert ikke gir et fullstendig svar. Men det kan kanskje være delforklaringer.

Nazismens jødehat

Nazistene sa at de hatet jødene som rase. Det er for det første helt ulogisk, de jødene som nazistene drepte var av mange raser. Castro mener at det egentlig først og fremst var jødiske verdier som frambrakte hatet. For mens nazistene dyrket de sterke, foraktet de svake og drepte de aller svakeste, har jødiske menigheter gjennom århundrene vært kjent for å ta seg av de svake. Rettferdighet, medfølelse og kjærlighet til den fremmede er jødiske dyder.

Ikke rase

Castro mener at antisemittismen på venstresida ikke dreier seg om rase. For venstresida holder jøder som Marx og Trotsky høyt i ære, og Israel-fiendtlige jøder som Noam Chomsky og Ilan Pape likeså.

Jødene i Europa

I Frankrike og andre vestlige land finnes det store ghettoer med innvandrere fra fattige land. Der er folk fattige, ungdommen mislykkes i skoleverket, svært mange statistikker peker nedover. Venstresida har forklaringen på rede hånd: Det skyldes at de innfødte europeerne er rasister, at de offentlige bevilgningene er for små og at disse landene er for mye privatkapitalistiske og for lite sosialistiske. Men når jødene som er innvandret fra de samme landene som muslimene, er godt integrerte, høyt utdannede og økonomisk vellykkede, slår det beina under venstresidens forklaringsmodeller.

Israel

Noe lignende gjelder Israel. Vel halvparten av jødene i Israel har bakgrunn i muslimske land. Ca. 20 % av befolkningen er arabiske muslimer. De fleste av de øvrige jødene har bakgrunn i det tidligere Sovjetunionen og ØstEuropa ellers. Israels strålende suksess økonomisk, teknologisk, i landbruk, sosialt og på mange andre felter er oppnådd med en nokså fri markedsøkonomi. Da blir det vanskelig å overbevise folk om at det er markedsøkonomien, demokratiet og vestlige institusjoner som har skylden for at naboene er nedsunket i fattigdom og indre strid. Rafael Castro mener altså at den suksessen den jødiske befolk-

Daværende SV-leder Kristin Halvorsen og store deler av den politiske venstresiden i Norge demonstrerte mot Israel u

ningen generelt og Israel spesielt har på mange felter, motbeviser mange av venstresidens myter og er en viktig faktor bak den negative holdningen til Israel. Det er da en viktig grunn til at Israel må framstilles i et mye dårligere lys enn landet fortjener i forhold til andre land. For hvis Israel er så mislykket og/ eller ondt som mediene framstiller det som, kan

venstresiden beholde noen av sine illusjoner. Noe lignende gjelder mange muslimer også, ikke minst i Israels mislykkede naboland.

Mottiltak

Hvordan kan Israel bekjempe de negative holdningene fra venstresida? Castro kommer med noen forslag som kan synes litt

merkverdige. Han vil at Israel skal vektlegge dekningen av en del saker mye mer enn det kanskje i utgangspunktet var naturlig: De få kibbutzene som fremdeles driver etter de gamle, “kommunistiske” prinsippene om felles eiendom. Homofile par, særlig der de to er en jøde og en araber.

www.miff.no

FpU ber regjeringen øke samarbeidet

Et enstemmig landsstyre i Fremskrittspartiets Ungdom ber Norge gi Israel “spesiell og særskilt støtte”. De ber også FrP arbeide for å ta opp Israel i NATO. “Prinsippet Israel er bygd på; en stat med jødisk flertall må aldri trekkes i tvil. Historien har vist at dette er den eneste sikringen mot ny undertrykkelse av det jødiske folk og det som verre er,” heter det i en resolusjon fra landsstyremøtet i oktober . Teksten nevner jødenes flukt fra arabiske land, og hvordan disse har fått en nødhavn i Israel. Den påpeker at kravet om returrett for palestinske flyktninger og deres etterkommere (en rett ingen andre flyktninggrupper har fått) vil bety slutten for Israel. Conrad Myrland

NR 6/2013

Fagforbundet vedtok boikott av Israel med “overveldende flertall”

Eskil Pedersens dobbeltmoral

AUF-leder Eskil Pedersen protesterer når stortingsrepresentant Jørund Rytman (Frp) åpner for våpensalg til Israel. Pedersen hevder han ikke er dobbeltmoralsk, men det er akkurat det han er. Norge selger våpen til en mengde land der krig truer. Les artikkelen på miff.no.

Et overveldende flertall på landsmøtet i Fagforbundet har i midten av november vedtatt å arbeide for en internasjonal handelsboikott av Israel. Flertallet trosset dermed landsstyrets innstilling, som mente forslaget var “for radikalt”. Det er fagbladet.no som melder om vedtaket på Fagforbundets landsmøte. “Landsstyret innstilte før landsmøtet på at en slik boikott ikke skulle vedtas, siden forslaget var for radikalt. Men landsmøtet snudde tvert om på dette og gikk med overveldende flertall inn for boikott,” rapporterer journalist Vegard Velle. Ordlyden i vedtaket lyder: ”Fagforbundet vil arbeide for at Norge tar initiativ til en internasjonal handelsboikott av Israel.” Landsmøtet vedtok også en uttalelse om Palestina, hvor Israel får ansvaret for at det ikke er fred og hvor det blir tatt til orde for forbud mot import av varer produsert i israelske bosetninger. Ifølge artikkelen på fagbladet.no fortsetter Fagforbundet sin kampanje for å sikre at norske våpen eller våpenkomponenter ikke eksporteres til Israel via tredje land. De vil også ha forbud mot import av krigsmateriell fra Israel. Fagforbundet er LOs største forbund, på vei mot 340 000 medlemmer.

Conrad Myrland

negativ?

SVs boikott mot Israel ble aldri vinnersak i valg Etter at SV spisset sin boikott-politikk mot Israel på begynnelsen av 2000tallet har partiet falt fra 12,5 til 4,1 prosent av stemmene ved stortingsvalg. Conrad Myrland

Mandag 14. oktober søkte statsminister Jens Stoltenberg avskjed i statsråd. Dermed er åtte år med rødgrønn regjering slutt, og boikottpartiet SV er ute av regjeringen. Mye er sagt og skrevet om SVs Israel-boikott de siste årene. Vi skal ikke gjenta noe av dette her. MIFFs arkivstoff om partiet på miff.no er rikelig. Vi vil bare minne om tallenes klare tale: Boikott av Israel ble aldri noen vinnersak for SV ved stortingsvalg. Boikott-bevegelsen på venstresiden begynte for alvor sin aktivitet i 2001. Dette året fikk SV 12,5 prosent i oppslutning. Siden har partiet gått kraftig ned ved hvert valg – til 8,8 prosent i 2005, 6,2 prosent i 2009 og 4,1 prosent i 2013.

Oppslutningen til Rødt, et annet parti som vil ha boikott av Israel, har vært stabil i perioden, 1,2 prosent i 2001 og 1,1 prosent i 2013. Sterke krefter i Miljøpartiet De Grønne støtter også økonomiske sanksjoner mot Israel. MDG fikk 2,8 prosent ved stortingsvalget i september. Totalt har partier som støtter noen form for boikott av Israel falt i oppslutning fra 13,7 prosent i 2011 til 8 prosent i 2013, en nedgang på over 40 prosent. Vi er ikke så naive at vi tror SVs Israel-boikott er eneste årsak til nedgang. Men det er åpenbart at fiendskapet mot Israel har fremmedgjort mange norske venstreorienterte som er glade i Israel. Den moderne jødiske staten ble

i stor grad bygd av sosialister, og Israel-vennskapet har tidligere stått sterkt på den norske venstresiden. MIFFs hovedstyremedlem Frode Fadnes Jacobsen er et eksempel på en SV-velger som åpent har kritisert partiet for deres boikott-linje. I januar 2006 skrev han artikkelen Åpent brev fra en skuffet velger, som du kan lese på miff.no.

Savner svar fra SV

I mars 2013 merket vi oss med tilfredshet at SV modererte tonen mot Israel i sitt nye program. Likevel har partiet en veldig lang vei å gå før det behandler Israel og konflikter hvor Israel er involvert med noe i nærheten av rettferdighet. La oss håpe SV og partileder Audun Lysbakken får bedre tid til å justere kursen i opposisjon enn i posisjon. Vi venter fortsatt på svar fra ham hvorfor SV vil ha én regel for palestinske flyktninger og andre regler for alle andre flyktninger.

Ola Borten Moe vil øke samarbeid med Israel på nesten alle felt

under Gaza-krigen i januar 2009. (Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen, ANB)

Blåse opp problemer Israel deler med alle vestlige land: Forurensning, fattigdom, alkohol og narkotika for å få Israel til å virke mindre vellykket enn det er.

Kommentarer

Fra de første 30 leserkommentarene som var kommet til

artikkelen kan vi nevne noen få synspunkter: Artikkelen er god, bortsett fra forslagene til tiltak. Det finnes ikke noe større hat enn det som stammer fra misunnelse. Når jødene og Israel er vellykket, er det ingenting man egentlig kan gjøre med det.

- Det er gode grunner til å øke samarbeidet mellom Israel og Norge på nesten alle felt av samfunnet, mener Ola Borten Moe (Sp). - I dag er det skuffende lite samarbeid mellom våre to land. Det er gode grunner til å øke samarbeidet mellom Israel og Norge på nesten alle felt av samfunnet, sa Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe, da han talte på Israel Energy Conference i Stavanger i november. Nærmere 20 israelske selskaper var representert på konfernasen. De møtte de ledende norske aktørene på området for å drøfte fremtidige samarbeidsmuligheter.

- Dette kan tilføre en ny dimensjon til relasjonen mellom våre to land, sa Naim Araidi, Israels ambassadør i Oslo, til deltakerne. Flere israelske og norske eksperter deltok med foredrag på konferansen, som ble arrangert av Israels ambassade i samarbeid med Greater Stavanger og NorskIsraelsk Handelskammer. I forbindelse med konferansen arrangerte lokale Israel-motstandere i Stavanger en protest. Fremskrittspartiets Ungdom arrangerte en støttemarkering, som også hadde god deltakelse fra MIFF Stavanger. Tor-Bjørn Nordgaard

Ola Borten Moe (Sp) talte på Israel Energy Conference i Stavanger. I bakgrunnen Israels ambassadør Naim Araidi og andre konferansedeltakere. Les mye mer på miff. no. (Foto: Tor-Bjørn Nordgaard)

NR 6/2013

www.miff.no

IDF sendte hjelp til Filippinene

Som vanlig forveksler NTB aksjon og reaksjon

“Israel stanser levering av byggematerialer til Gaza,” melder nyhetsbyrået NTB 14. oktober. Alle som bare leser overskriften sitter igjen med inntrykk av Israel som den store stygge ulven. Heller ikke her får leserne noen mulighet til å forstå hvorfor Israel stanser levering av byggematerialer. Det er vel få ting som er så nyttig og fredelig som en tunnel tenker vi som bor i steinrøysa? Først i brødteksten kommer det litt info som gir en slags forklaring på Israels reaksjon. “Tunnelen blir beskrevet som en ‘terror-tunnel’ og ifølge det israelske forsvaret er den 1,7 kilometer lang og strekker seg 450 meter inn på israelsk territorium.”

Israel var raskt ute med å sende to team som skulle skaffe seg oversikt over situasjonen på bakken, for å gi råd om hva Israel kunne bistå med. Et av teamene bestod av medlemmer av IDFs redningsenhet, mens det andre ble ledet av den frivillige organisasjonen F.I.R.S.T (Fast Israeli Rescue and Saving Team), som spesialiserer seg på slike kriseoppdrag som dette. Få dager senere sendte IDF ned et team på 148 personer som skal bistå i redningsarbeidet. Det består av personer fra forsvarets eget medisinske personell, samt fra IDFs redningsenhet. Den første babyen som ble født på israelsk feltsykehus på Filippinene ble gitt navnet Israel av takknemlige foreldre.

Conrad Myrland

Kenneth O. Bakken

- 98 % færre angrep etter Gaza-operasjon

Siden IDFs Operasjon Forsvarssøyle på Gaza-stripen i november 2012, har det vært 98 prosent færre rakettangrep mot Israel, påpekte statsminister Benjamin Netanyahu tirsdag. IDF gjennomførte en rekke målrettede luftoperasjoner inn på Gaza for et år siden for å avskrekke Hamas og de andre terrorgruppene fra å avfyre terrorraketter mot sivile israelske mål. Statsministeren forteller at 98 prosent færre terrorraketter har rammet Israel etter IDFs Operasjons Forsvarssøyle. Kun 35 tilfeller av rakettangrep har funnet sted siden den gang. Det er lite når Israel tidligere har opplevd et firesifret antall granater og raketter årlig. - Det er ingen tvil om at en betydelig avskrekking ble skapt. Men vi lurer ikke oss selv. Vi vet at Hamas og andre terrororganisasjoner fortsetter å bevæpne seg på ulike måter. De forsøker også å utvikle en underjordisk tunnel [inn i Israel] og vi er pliktige til å svare på alle disse truslene, samtidig som vi opprettholder den sterke avskrekkingeffekten vi har oppnådd og opprettholdt, forklarer Netanyahu. Kenneth O. Bakken

Myter og fakta om kristne i PA Myter om palestinske kristne blir brukt til å sverte Israel. Hovedtrenden for kristne på Vestbredden er at antallet minket før Israel tok kontrollen i 1967, men har økt siden. Odd Myrland

Det følgende bygger på en artikkel fra Gatestone Institute, skrevet av Malcolm Lowe 19. april 2013. Den er et svar på en artikkel av Jeffery Abood med tittelen The Vanishing Church in the Holy Land. Abood hevder: “I to tusen år har de kristne samfunnene der [i Det hellige land] blomstret (thrived).” Lowe korrigerer: I løpet av de siste to tusen årene ødela keiser Diokletian de kristne samfunnene rundt år 300. Perserne invaderte på 600-tallet. Den muslimske fatimid-kalifen Al-Hakim forfulgte de kristne på 1000-tallet, Bibars på 1200-tallet. Det er bare noen høydepunkter i diskriminering og forfølgelse. Det var mange brutale regimer, invasjoner, massakrer, hungerkatastrofer og dødelige epidemier. [Du har lese om Omar-pakten, reglene for hvordan ikke-muslimske minoriteter i muslimske områder skulle behandles, i vår artikkel Jødenes historie i arabiske land. Det var stort sett de samme reglene for kristne som for jødene.] Abood hevder: “Men i de siste seksti årene [mens Israel har vært der] har deres befolkning [de arabiske kristne] gått ned fra det historiske nivået på rundt 18 prosent til mindre enn 2 prosent i dag. Aldri har de kristne samfunnene der vært så nær ved å bli borte som de er nå.” Lowe svarer at i 1947 [før Israel ble opprettet og før mange palestinere flyktet] utgjorde de arabiske kristne ca. 150.000. Det var 8 %, ikke 18. I dag utgjør de arabiske kristne ca. 180.000, altså

flere enn i 1947. Men fordi antallet jøder og muslimer har økt meget sterkt, er dette større tallet nå bare snaut 2 prosent av alle innbyggerne. For 60 år siden skrev man året 1953. Det var etter at et stort antall arabere (palestinere), også kristne, hadde flyktet da Israel ble opprettet. Fra den gangen til i dag er antallet kristne arabere i Israel tredoblet. Det er en raskere befolkningsvekst enn de aller fleste andre folkegrupper. Det finnes ingen pålitelig statistikk for den kristne befolkningen i de palestinske områdene. Lowe fester en viss tillit til tall som tre palestinske akademikere har samlet. De heter Rania Al Qass Collings, Rifat Odeh Kassis og Mitri Raheb. De nevnte akademikerne er lite vennlige mot Lowe, de driver ikke Israel-propaganda. Deres tall for kristne på Vestbredden og i Gaza viser at det var 48.855 kristne i 1961. I 1967, da Israel hadde fått kontroll over Vestbredden og Gaza, viser en israelsk telling 42.494. Akademikernes tall viser 51.563 i 1995. I 2006, etter at det hadde vært intifada siden år 2000, var tallet falt til 48.800. I 2007/8 var tallet igjen økt til 51.710. Lowe tror at svingningene her skyldes at en del kristne flyttet bort under den verste volden, men kom tilbake da det roet seg. Hovedtrenden er at den kristne befolkningen minket før Israel tok kontrollen i 1967, men økte etterpå. Tallene viser at det nå er nesten tre ganger så mange ara-

President Shimon Peres (midten) under en mottakelse for kristne ledere i Israel. (Foto: Emil Salman, GENIE,

biske kristne i staten Israel som i de palestinske områdene.

Alle 2000 års botid?

Abood hevder om de arabiske kristne: “Enten de bor i Israel, Vestbredden eller Gaza, er disse kristne alle palestinere (med unntak av nylige samfunn av arbeidsinnvandrere) og har bodd der i 2000 år.” 2000 år er en veldig lang tid. Lowe skriver om noe av det som er skjedd med den kristne befolkningen i Det hellige land. De første kristne var jøder. Siden kom det konvertitter fra greske byer ved kysten i det nåværende Jordan. Kristne er kommet til fra mange land. Armenere og syriskortodokse er kommet, mange som flyktninger fra Tyrkia. I århundrer var det ingen egentlige landegrenser der, tyrkerne styrte hele området. Ellers finnes det blant andre koptere, etiopiske kristne og maronitter. Medlemmer av Aboods egen kirke, den romerskkatolske, vil ofte fortelle med stolthet at de stammer fra de

mange europeerne som kom med korsfarerne. Når de kalles arabiske kristne, er det fordi de vokste opp med å snakke arabisk, selv om mange av dem stammer fra andre steder.

Ikke-arabiske kristne

Anslagsvis 30.000 kristne er kommet til Israel fra det tidligere Sovjetunionen. De fikk komme til Israel fordi de var i slekt med jøder (giftet med jøder, barn av jøder osv.). Lowe skriver at det er “noen få tusen” jødiske kristne, såkalt messianske jøder. [I tillegg er det mange tusen gjestearbeidere fra kristne land, med og uten oppholdstillatelse. De kommer fra land som Filippinene, Romania og en rekke afrikanske land.]

I fred og fordragelighet?

Vi har allerede vært inne på påstanden om at kristne har “blomstret” gjennom århundrene. Abood skriver mer om det. Han skriver: “… i 1500 år har den kristne befolkningen vært

relativt stabil selv om de bodde i en stort sett muslimsk kultur.” I tillegg til det stoffet vi allerede har gjengitt og vist til, gir Lowe noen eksempler. I 1517 ble de kristne utvist fra Nasaret. De fikk ikke komme tilbake før i 1620. I år 2000 feiret Chile offisielt hundreårs-jubileet for det palestinske nærværet der. Ca. 400.000 chilenere har palestinsk bakgrunn, hovedsakelig fra kristne fra Betlehem-området som emigrerte før Israel ble opprettet, i årene 1900-1930. Abood skriver at mesteparten av jord som kristne eide er blitt konfiskert av Israel for å bygge ulovlige bosetninger. Det er meget langt fra sannheten, mener Lowe. Men en stor del av VestJerusalem, den jødiske bydelen, er bygd på jord som er bygslet fra den gresk ortodokse kirken, og til dels andre kirker. Lowe mener at siden Abood tydeligvis regner hele Israel som “okkupert område”, er det kanskje disse områdene han tenker på. Men der er det altså leie-avtaler.

www.miff.no

Skatteøkninger avlyst

Den israelske økonomien har tatt seg noe opp igjen og finansminister Yair Lapid slipper å øke skattene. 25. november kunne finansminister Yair Lapid presentere en av sine første gladnyheter etter at han inntok posten: Regjeringens varslede økninger av inntektsskatten på én til to prosent er blitt avlyst. - På tross av at regjeringen godtok et underskuddsmål på 4,65 prosent, tror vi nå at underskuddet vil bli lavere enn 3,5 prosent. Vi sparer hundrevis av millioner kroner bare i renter. Vi har også overgått forventningene når det gjelder skatteinntjeningen, delvis på grunn av at vi har klart å samle inn penger fra skjulte fortjenester til store selskaper. Regjeringens utgifter var også mindre enn forventet, opplyser Lapid. Kenneth O. Bakken

Israelerne har stor frihet til å reise

For sjuende internvalg på rad velger Arbeiderpartiets medlemmer en ny partileder. Isaac Herzog vant over Shelly Yachimovich med 58 prosent av stemmene. 55.113 partimedlemmer var stemmeberettiget i ledervalget 20. november. Men oppmøtet var på svake 53 prosent, etter at verken avtroppende leder Yachimovich eller hennes erkemotstander Herzog har klart å mobilisere interesse.

Vi hører av og til at Israel blir mer og mer isolert. Det er ikke uten videre riktig. Israelerne kan for eksempel reise til 146 land uten visum. En del høyrøstede grupper arbeider for BDS (boycott, divestment and sanctions) av Israel. Men det har ikke lykkes i særlig grad. Israel har en stor og økende handel med mange land. En måte å vurdere lands isolasjon på, er å se hvor mange land innbyggerne kan reise til uten visum. Det er 219 visum-områder i verden, ifølge den globale rankingen til Henley & Partners fra juli 2013. Ett av de 219 landene / områdene er landet man er statsborger i, så da er det teoretisk best oppnåelige at man kan reise til alle de 218 andre landene uten visum. Det er ingen land hvor innbyggerne har så stor reisefrihet at de kan reise alle steder uten visum. De tre landene hvor befolkningen kan reise friest, er Finland, Sverige og Storbritannia. De kan reise uten visum til 173 land / områder. Norge ligger på 15. plass. Vi kan reise til 170 land uten visum. Israel ligger på 45. plass av de 202 landene. Israelerne kan reise til 146 land uten visum. I den muslimske verden er jødene i stor grad utestengt, selv om de fleste muslimske land har jaget og/eller frosset ut så godt som alle sine jøder. Da betyr tallet at israelerne har en meget stor reisefrihet.

Kenneth O. Bakken

Odd Myrland

Isaac Herzog ny leder i Arbeiderpartiet

og Israel

Neste revolusjon i Sudan? Etter at Sør-Sudan fikk selvstendighet har det gått nedoverbakke med resten av Sudan. Det er økende uro i det arabisk-muslimske landet. Odd Myrland

flickr.com)

Betale skatt

Til et stykke ute på 1800-tallet måtte kristne og jøder betale den ekstra-skatten som ikkemuslimer har måttet betale i muslimske land i samsvar med Omar-pakten. Europeiske land presset de tyrkiske myndighetene til å oppheve denne ekstraskatten. Israel lot skattefrihet for religiøse institusjoner gå videre. Men nå finner mange israelere det rimelig at kirkene betaler den samme skatten som alle andre. Det er altså ikke snakk om noen ekstra-skatt. Når de driver restauranter eller gavebutikker, import av dyre biler og gjør seg bruk av renovasjon, kloakk m.m. som alle andre, er det rimelig at de betaler som alle andre.

Forbud mot misjon

Abood skriver at det er straffbart å drive kristen misjon i Israel, og det fører til fengsel. Det er ikke sant. Det som er forbudt, er å betale folk for å skifte religion. Det er også forbudt å misjonere overfor mindreårige.

NR 6/2013

Loven ble vedtatt i 1978 som et kompromiss med ortodokse jøder. I de 35 åra som er gått, er ingen tiltalt – og derfor ikke dømt – etter denne loven. Dette i motsetning til den harde skjebne (noen ganger med drap) som kristne møter fra muslimer når de driver misjon blant muslimer.

Kristne Israel-hatere

Noen kristne klager på at de blir diskriminert, for eksempel ved at utenlandske kristne har vanskeligere enn før for å få oppholdstillatelse i Israel. Lowe kritiserer Israel for det. Men han kan forstå det: Når Kirkenes Verdensråd, som representant for hundrevis av millioner kristne, opptrer ytterst fiendtlig mot Israel, burde det ikke forbause noen at Israel er skeptisk. Lowe nevner flerre eksempler på “opplysninger” fra Abood som ikke holder mål. De som ønsker det, kan lese mer i Lowes artikkel: The Myth of Palestinian Christianity.

I 2011 fikk Sør-Sudan selvstendighet. Der er de fleste menneskene svarte, snakker afrikanske språk og er kristne eller animister, mens i nord (det som fremdeles er Sudan) er de fleste arabisktalende muslimer. Det har vært en blodig borgerkrig i Sudan i mange år. Ifølge Wikipedia døde ca. en halv million i årene 19551972. I 1983 til 2005 døde, fremdeles ifølge Wikipedia, omtrent to millioner mennesker, de fleste av sykdom, sult og tørke. Ca. fire millioner ble flyktninger. Resten av stoffet her bygger mest på en artikkel i Jerusalem Post. Det handler om situasjonen nå høsten 2013.

Nedover-bakke

Da den sørlige delen av Sudan ble uavhengig, begynte det å gå nedover-bakke med resten av Sudan. En viktig faktor er at rundt 75 prosent av olje-ressursene ligger i Sør-Sudan, så Sudan gikk glipp av inntektene derfra.

Konflikten i Darfur pågår fremdeles. Flere av Sudans naboland er mislykkede. Sudan selv ligger på plass nr. 3 (etter Somalia og Den demokratiske republikken Kongo) på topplisten over mislykkede stater.

Allianser

Sudan er sunni-muslimsk, men har alliert seg med det shia-muslimske Iran, det sunni-muslimske Hamas og revolusjonære islamistiske grupper. Sudan grenser blant annet til Libya og Egypt, og har vært brukt til å smugle våpen fra Libya til Sinai-halvøya og til Gaza. Også Iran har brukt Sudan til å smugle våpen til Hamas i Gaza. Iranske krigsskip har tre ganger det siste året søkt havn i Sudan. Det er ikke populært blant Golfstatene. Forholdet til Hizbollah i Libanon har vært litt av og på. I 2010 satte Sudan Hizbollah på listen over terror-organisasjoner. Men

regimet har brukt instruktører fra Hizbollah til å lære opp regimetro militser, for eksempel. Saudi-Arabia har gitt hjelp til Sudan, tydeligvis for å kjøpe seg innflytelse. USA har hatt sanksjoner mot Sudan på plass siden 1990-åra. Det er meldinger om at Israel bombet en våpenfabrikk i Sudan i oktober 2012.

Opptøyer

Situasjonen har virket slik på økonomien, politikken og det sosiale livet at folk flest er grundig lei av regimet. Det har vist seg i en rekke opptøyer i den senere tid. Det som utløste opptøyene, var at subsidiene av oljeprodukter ble fjernet. Dermed ble prisene for gass til koking og for bensin nesten doblet. Og siden oljeprodukter inngår i produksjon og/eller transport av svært mange varer, vil det føre til økte priser på veldig mange nødvendige varer og tjenester. Opptøyene fortsetter, med drepte mennesker og arrestasjoner. Ingenting tyder på at regimer tenker på å trekke seg. Det gjenstår å se hvor lenge det går og hva som vil skje. Hovedkilde: En artikkel av Ariel Ben Solomon på jpost.com (Jerusalem Post) 29. september 2013.

1 av 5 jøder i EU utsatt for jødehat Tre av fire europeiske jøder mener antisemittismen øker i EU-landene. 29 prosent sier de har vurdert seriøst om de skal flytte fra landet de bor. 5.847 jøder fra åtte ulike EUland er intervjuet i en ny undersøkelse, som er gjennomført av EU-byrået for fundamentale rettigheter (FRA). Funnene ble presentert på en pressekonferanse i Vilnius i november. Den økonomiske nedturen i Europa har gjort at høyreekstreme elementer har både fått plass både i nasjonalforsamlin-

ger og i lokale kommune- og regionstyrer. Mange land har rapportert om en økt andel antisemittiske hendelser, også voldelige. Denne undersøkelsen skal være den første fra EU som gir håndfaste beviser for hvordan jødene spredt over hele unionen selv opplever og føler situasjonen. Landene som er inkludert i undersøkelsen er Belgia, Storbritannia, Tyskland, Ungarn, Italia, Latvia, Frankrike og Sverige. Over 90 prosent av EUs jødiske befolkning bor her.

Av respondentene mener 66 prosent at antisemittismen i landet de bor er et ganske stort eller veldig stort problem. 29 prosent forteller at de har vurdert seriøst om de skal flytte fra landet de bor i, på grunn av at de ikke føler seg trygge. Særlig høye var tallene for Ungarn (48 prosent), Frankrike (46 prosent) og Belgia (40 prosent). Likevel svarer henholdsvis 70 prosent av ungarerne og 80 prosent av franskmennene at de har en sterk tilhørighet til landet de bor i. Les mer på miff.no. Kenneth O. Bakken

NR 6/2013

www.miff.no

Venter på stort skjelv

Aldri i Israels historie har flere personer deltatt i en begravelse enn de som møtte fram for å ta farvel med rabbiner Ovadia Yosef 7. oktober. Yosef døde 93 år gammel. Mellom 1973 og 1983 var han sjefsrabbiner for sefardi-jødene i Israel. Han var den øverste religiøse autoriteten i den ultra-ortodokse Shas-bevegelsen.

I oktober var det flere mindre jordskjelv i Israel. Dersom det store skjelvet som ekspertene venter på kommer, kan det bety store ødeleggelser. Eksperter mener at Israel egentlig er på overtid i forhold til “the big one”, et virkelig stort og ødeleggende jordskjelv. Geolog Shmuel Marco, professor ved Universitetet i Tel Aviv, tror at Israel vil gjøre det godt i hjelpearbeid etter katastrofen. Det som mangler, er tiltak for å redusere skaden betydelig. Det dreier seg om å bygge et system for tidlig varsling. Det betyr i dette tilfellet å få varslet om skjelvet noen få sekunder før det skjer. Systemet er allerede i bruk i Japan, California og andre steder. Skal det skje i Israel, må det seismografiske systemet oppgraderes betydelig.

Kenneth O. Bakken

Odd Myrland

Apple kjøper PrimeSense for 2,1 milliarder kroner

Et av verdens største teknologiselskaper, Apple, har kjøpt opp det israelske selskapet PrimeSense for 2,1 milliarder kroner. Helt siden i sommer har selskapene forhandlet om en overtakelse av PrimeSense, som blant annet har utviklet 3D-bevegelsesgjenkjenningen “Kinect” for Microsoft. Det er en teknologi benyttet i de to siste spillmaskinene Xbox 360 og Xbox One, i biler, medisinsk utstyr og annen elektronikk selskapet produserer. Apple skal ifølge noen av de mange ryktene som alltid surrer rundt selskapet, ha arbeidet med 3D-bevegelsesgjenkjenning i lengre tid. Men nå slipper de å måtte luke bort en rekke utfordringer som PrimeSense allerede har overvunnet. Kanskje finner vi PrimeSenses teknologi allerede i de neste generasjonene av iPad, iPhone og Apple TV? Ved hjelp av sin teknologi har PrimeSense også utviklet noen av de mest avanserte 3D-scannerne på markedet. Kenneth O. Bakken

800.000 i Yosefs begravelse

Frykten som spiser opp mennesket Evighetens folk kjenner ingen frykt, debutromanen til den unge israelske forfatteren Shani Boianjiu, kom på norsk i høst. Tittelen til tross, det er frykt som preger de fleste sidene i boken. Conrad Myrland

Shani Boianjiu (26) har oppnådd hva få unge forfattere kan drømme om med sin debutroman. Evighetens folk kjenner ingen frykt er allerede solgt til 23 land. I Norge kom den ut på Cappelen Damm tidligere i høst. MIFF meldte tidligere om forfatterbesøket til Boianjiu under lanseringen på Litteraturhuset i september. Romanens hovedpersoner er tre israelske jenter som vokser opp i Nord-Israel, like ved grensen til Libanon. Et ukronologisk hendelsesforløp gir oss innsikt i jentenes oppvekst, militærtjeneste og den første tøffe tiden etter endt tjenestetid. Boken veksler hele tiden mellom de tre jentene som fortellerstemmer, historiene flyter inn i hverandre.

Dersom noen skulle ha illusjoner om at Israel er himmelen og alle israelere er engler, blir denne livsløgnen raskt avslørt for leserne. Ungdomskulturen som Boianjiu beskriver er preget av dop, svik, skilsmisser, selvmord, vold og voldtekt. Historiene fra tjenesten i IDF viser at ikke alle israelere opplever tjenestetiden særlig meningsfull. Historiene fra det urbane Tel Aviv viser brutaliteten og kjærligheten som utspiller seg i mange av verdens storbyer. Dette er dyster og uvant lesning for dem som ikke har lest mye mørk ungdomslitteratur.

Ikke politisk

Evighetens folk kjenner ingen frykt er i overraskende liten grad politisk. Dette er ikke et nytt eksempel på en israelsk bok som

blir oversatt til norsk for at forfatterens hjemland skal bli svertet i Norge. Her er det tydeligvis mer de litterære kvalitetene, som utvilsomt er usedvanlig sterke, som har vært motivasjon for forlagsredaktørene. Til tross for alle redselshistoriene fra IDF, som nok bygger på forfatterens og hennes venninners erfaringer, mener Shani Boianjiu det er nødvendig å avtjene verneplikt for å beskytte Israel.

Frykten for terroristen på bussen

Som nevnt, er det frykt som preger sidene. Frykt for å ikke få kjærligheten og oppmerksomheten til den kjekkeste gutten. Frykt for framtiden. Frykt for å bli drept. Et av de sterkeste avsnittene av boken, er når Yael, etter dimisjon, tar bussen. Den tøffe oppveksten og militærtjenesten har gjort henne til et nervevrak. Likevel kan man kjenne igjen frykten som enhver israeler må ha følt for bussturer under de stadige selvmordsterrorangrepene mot busser på 1990-tallet og den andre intifadaen (2000-2005). På miff.no kan du lese utdrag med skildringen av Yaels busstur. Bestill boken på torget.miff.no.

Historisk “meklingsorgan” opprettet Jerusalem Arbitration Center skal løse disputter mellom israelske og palestinske forretningsfolk, med god hjelp fra Tyrkia. Kenneth O. Bakken

Forretningssamarbeidet mellom Vestbredden og Israel fortsetter, selv når forhandlingene mellom PA og Jerusalem ligger dødt.

På grunn av samhandelen har myndighetene i samarbeid med næringslivet på begge sider opprettet et “meklingsorgan”, der

forretningsfolk kan møtes for å løse ulike konflikter. Det har blitt opprettet i samarbeid med Tyrkia, som vil inneha presidentskapet i meklingskomiteen til Jerusalem Arbitration Center (JAC). PA og Israel vil ha to medlemmer hver, mens presidenten utnevner de fire siste representantene selv. - JAC vil tilby en rettferdig, rask og kostnadseffektiv problemmekling til regionen og er forventet å bidra til å rette opp

i forbindelsene mellom israelske og palestinske forretningsfolk. Prosjektet gjør at selskaper kan satse i nye markeder, tiltrekke seg utenlandske investeringer og bringe med seg langsiktige goder av den juridiske ekspertisen her, tror lederen for International Chamber of Commerce (ICC), Harold McGraw. Det er ICC, verdens største interesseorganisasjon for næringslivet, og deres meklings-

regelverk som JAC er forpliktet på. Israelske selskaper som ønsker å benytte seg av organet, må derfor anerkjenne rettskjennelser fra palestinske domstoler som om de er lovutøvende organ for en faktisk stat. 86 prosent av all eksport fra de palestinske områdene selges til Israel. Totalt handler Israel og PA seg i mellom for nesten 30 milliarder kroner i året, opplyser Times of Israel.

www.miff.no

Tel Aviv inn blant de store

For første gang har Tel Aviv kommet med på 80-landslisten Global Financial Centres Index og debuterer med en 32. plass. Listen publiseres hvert år av Z/Yen Group og måler de ledende finansbyene i verden på mange ulike felter, og deler til sammen ut maksimalt 1.000 poeng til hver by. Tel Aviv havnet på 32. plass av 80 byer med sine 653 poeng, rett bak Rio De Janeiro og foran Melbourne. Den israelske millionbyen er også den eneste nye byen på årets liste og på tredjeplass blant finanssentrene i Midtøsten. Oslo havner forøvrig på 26. plass med 669 poeng. Plasseringen på rankingen er viktig, siden internasjonale selskaper bruker den for å bestemme hvor de skal investere. Kenneth O. Bakken

NR 6/2013

Legesjekk hvor som helst

Kronprins Frederik av Danmark deltok 30. oktober på en minnemarkering i Israel for redningen av danske jøder under i oktober 1943 under andre verdenskrig. Det var første gang et medlem av den danske kongefamilien besøkte Israel. (Foto: Visit Copenhagen)

En israelsk bedrift, Tyto, har utviklet et apparat som kan foreta en omfattende helsesjekk. Resultatet av prøvene kan bli sendt til en lege, som kan vurdere om det er noe man bør gå videre med. Andre selskaper har laget slike apparater tidligere, men dette nye apparatet har mye bedre kvalitet, nesten som en vanlig legesjekk. Det er anslått at dersom man bruker dette, kan man redusere antallet legekontroller med nesten det halve uten å få dårligere oversikt over helsen. Man kan også få vite mye om helsen bare ved det apparatet kan fortelle brukeren selv uten å videresende det til en lege. Apparatet har et lite kamera og en mikrofon og gjør det mulig å sjekke flere kroppsdeler. Kroppstemperaturen blir målt ved å rette apparatet mot pannen. Man kan føre apparatet inn i munnen på en foreskrevet måte for å få kontrollert svelget. Kameraet kan føres forsiktig inn i øret for å kontrollere trommehinnene og det som ellers er der inne. Når du plasserer apparatet på brystkassen på riktig måte, vil hjerteslagene blir tatt opp. Huden kan fotograferes, likeså øynene. Apparatet forteller brukeren hvor apparatet skal plasseres, hvor hardt man skal trykke og så videre. Kilde: En artikkel av dr. Itay Gal på ynetnews.com.

Conrad Myrland

Odd Myrland

Kronprins Frederik av Danmark besøkte Israel

Fakta om muslimene i Israel De siste tolv årene har antallet barn per muslimsk kvinne i Israel sunket fra 4,7 barn til 3,5 barn. De får flere barn enn sine søstre i Syria, Egypt og Algerie. Odd Myrland

Ved utgangen av år 2012 var det 1.388.000 muslimer i Israel, av en befolkning på vel 8 millioner i alt. Det var en økning på 34.000 fra året før. I år 2000 var

den årlige veksten i antall muslimer på 3,8 %. I 2011 var veksten kommet ned på 2,5 %. Til sammenligning vokser jødene og de

kristne begge med 1,7 % og druserne med 1,5 %. I sammenheng med nedgangen i befolkningsveksten: I år 2000 fikk en gjennomsnittlig muslimsk kvinne i Israel 4,7 barn i løpet av sin levetid. I 2012 er tallet 3,5 barn. Jødiske kvinner får 3,0 barn, drusiske 2,3 og kristne 2,2. Gjennomsnittet har sunket sterkt i mange arabiske land: I Syria er det 3,0, Egypt og Algerie 2,9, Saudi-Arabia 2,8, Tyrkia 2,0 og Libanon 1,9 barn per kvinne. 38 % av muslimene i

Israel er 0-14 år gamle. Bare 4 % er over 65 år.

Hvor bor de?

Den byen det bor flest muslimer i, er Jerusalem, der bor 288.000. Det er 35 % av byens befolkning. På de neste plassene følger byene Rahat (57.000 muslimer), Nasaret (51.000) og Umm al-Fahm (49.000). 50,7 % av Israels muslimer bor i nord. 21,5 % bor i Jerusalemområdet. I sør bor det 15,5 %, i det sentrale Israel 11,1 % og 1,1 % i Tel Aviv-området.

Kvinner

I 2012 var andelen yrkesaktive kvinner i Israel i alderen 15 år og oppover 64,3 % for jødene, 48,1 % for kristne, 36,7 % for druserne og bare 23,7 % for muslimene. Av muslimske menn i samme aldersgruppe er 65,2 % yrkesaktive. 38 % av de muslimske kvinnene som har lønnet arbeide, arbeider i skoleverket. Kilde: En artikkel av Yaron Druckman 15. oktober 2013 på ynetnews.com (Yediot Aharonot). Den bygger på tall fra Statistisk sentralbyrå i Israel.

Morgenrushet inn og ut av Tel Aviv (Illustrasjon: Ron Almog, flickr.com)

Mange trafikkdrepte arabere Arabiske statsborgere er sterkt over representert blant trafikkdrepte i Israel, særlig under fastemåneden ramadan. Odd Myrland

I 2012 var det en nedgang i trafikkulykker i Israel. Men nå i 2013 har antallet så langt økt. Noe av det oppsiktsvekkende er at israelske arabere er sterkt over-

representert blant trafikk-drepte. De utgjør ca. 20 % av befolkningen. Men 45 % av de trafikkdrepte er arabere. Og ca. 50 % av ungdommer som er innblandet i

bilulykker, kommer fra den arabiske sektoren. I den hellige muslimske måneden ramadan, hvor praktiserende muslimer faster hele dagen, var arabiske sjåfører innblandet i ikke mindre enn 71 % av ulykkene. Ordføreren i den arabiske byen Baka, Morsi Abu-Moch, skyldte de store ulykkestallene på dårlig infrastruktur og dårlig vedlikeholdte veier, med mangel på skilt. Men han innrømte at Baka

kommune fikk mer enn 170 millioner kroner i fjor til å forbedre veiene. Sikkerhetsminister Yitzhak Aharonovich nevnte både kultur og infrastruktur som årsaker til at så mange arabere dør i trafikken. En annen grunn han gir er at det er få arabiske politifolk [det må vel bety at det også er få kontroller av fart og kjøring ellers]. Han oppfordrer arabisk ungdom til å søke seg inn i politiet.

Men i kommentarfeltet, der leserne skriver anonymt, er det klar tale fra flere. En skriver: Veiene i nord er glimrende hvis du ikke kjører vilt og tar krappe svinger i 120 km/t. En annen skriver: Araberne kjører som gale uten å bry seg om loven. Kilde: En artikkel av Hassan Shaalan på ynetnews.com 18. november 2013.

NR 6/2013

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

Omskjæring på ambassadene kan bli “nødløsning” Skulle EU velge å forby omskjæring av guttebarn, vil israelske ambassader i Europa kunne la jødene gjennomføre det religiøse ritualet der. Europarådet vedtok i oktober en ikke-bindende resolusjon med overveldende flertall, som beskriver rituell omskjæring som

“et brudd på barns fysiske integritet”. En rekke israelske politikere, deriblant president Shimon Peres, har fordømt resolusjonen. Men skulle EU velge å vedta en lov som fratar jødiske foreldre i Europa retten til å omskjære sine sønner, så vil Israels ambassader på kontinentet tilby denne tje-

nesten, sier lederen for Knessets integrerings-, immigrasjons- og diasporakomité, Yoel Razvovov, til Jewish News One. Ifølge internasjonal lov er ambassadebygg forenklet sett underlagt lovverket til landet som bruker dem, og ikke landet som ambassadene ligger i. Kenneth O. Bakken

TEMAREISER I KRISTEN REGI 12/2

ISRAEL FRA NORD TIL SØR Per Bergene Holm

22/2

ISRAEL, RUNDREISE, FRIDAGER I EILAT Harald Sundsbø

3/3

ISRAEL, BIBELFERIE, JERUSALEM OG EILAT Alfhild og Steinar Harila, Hanne Risvold, Ariel Frøytland

14/3

ISRAEL, JERUSALEM MARATON Terje Fauske

16/3

ISRAEL Unni og Gordon Tobiassen

19/3

ISRAEL Jan Terje Hansen, Øystein Rambekk

20/3

ISRAEL Turid og Kjell Dahlene

27/3

ISRAEL, VÅRTUR Ole J. Storflor

29/3

ISRAEL, TEMATUR, SE PÅ HIMMELENS FUGLER Liv og Kurt Urhaug

31/3

ISRAEL Rundreise med Frelsesarmeens Medarbeiderskole Gro Merete Berg, Lilja Ånadal

31/3

CUBA, VÅRT LANDS REISEKLUBB Jon Magne Lund, Jon Espeland

1/4

ISRAEL, VÅRBLOMSTRINGSTUR Kjell Hvale og Gunnar Hvale

2/4

MISJONSTUR TIL KENYA Marit og Tore Vågen

4/4

ISRAEL, TEMATUR TIL DET HELLIGE LAND møte med «levende steiner». Jens Olav Mæland og Jan-Ove Totland DIREKTEFLY NORGE – ISRAEL TIL PÅSKE FOR 10. ÅR PÅ RAD

49 prosent økning i immigrasjon av franske jøder De siste immigrasjonstallene fra Jewish Agency viser at 2.185 franske jøder har immigrert til nå i 2013. Fram til og med september i fjor var tallet 1.469. Kenneth O. Bakken

Økningen i antallet franske jøder som gjennomfører “aliyah” tilsvarer 49 prosent. Totalt sett har økningen i den totale immigrasjonen vært på én prosent i årets ni første måneder, eller 13.905 mennesker.

Samtidig som det er vekst i immigrasjonen fra Europa, synker den jødiske immigrasjonen fra Nord-Amerika med 8 prosent. Totalt har 3.188 vesteuropeiske jøder i år kommet “hjem” til Israel, en økning på

26 prosent, rapporterer Times of Israel. I en rapport fra EUs byrå for fundamentale rettigheter som ble publisert tidligere denne måneden, sier en tredel av de 6.000 respondentene at de har vurdert å emigrere fordi de ikke føler seg trygge som jøder i hjemlandet. I Ungarn, Frankrike og Belgia var tallene særlig høye, hvor henholdsvis 48, 46 og 40 prosent vurderte å reise. Staten Israel har en egen lov som sikrer alle verdens jøder rett til statsborgerskap ved flytting til landet.

PÅSKETUR TIL ISRAEL Trond Gundersen, Roy Jaabæk

11/4

PÅSKETUR TIL ISRAEL Knotten og Morkens Familieturkonsept

11/4

PÅSKETUR TIL ISRAEL Galilea og påskefeiring i Jerusalem, Even Valderhaug

11/4

PÅSKETUR TIL ISRAEL Jorunn og Helge Brunstad

11/4

PÅSKETUR TIL ISRAEL Bladet Evangelisten, Eivind Flå og Per Nygard

12/4

PÅSKETUR TIL ISRAEL OG DET PALESTINSKE OMR. Gunstein Vetrhus, Karin Riska

12/4

KINA, KUNMING OG BEIJING Truls E. Thonhaugen

23/4

HELLAS, VÅRT LANDS REISEKLUBB Helge Simonnes, John Edvard Olsen

25/4

ISRAEL, RADIO DSF, �REPORTASJETUR� Leif Petter Grønmo, Alf K. Tellefsen

28/4

ISRAEL, VÅRTUR Jerusalem, Galilea og rolige dager ved Middelhavet. Kjell Halltorp

22/5

ISRAEL, RUNDREISE Rolf Svellingen og Torolf Karlsen

31/5

HELLAS, I PAULUS’ FOTSPOR Per Larsen

1/6

ISRAEL,Vårt Lands Reiseklubb - Singeltur. Aktiviteter i Eilat og Negevørkenen. Turen avsluttes i Jerusalem

6/6

ISRAEL Jan og Rita Austad

16/6

USA Radio Øst, Nils Gunnar Haraldseid, Øystein Ramberg

19/6

ISRAEL Fartein Valen-Sendstad

23/6

ISRAEL Paul Odeh

23/6

ISRAEL Knotten og Morkens familieturkonsept

To franske jøder har akkurat gjennomført ”aliyah” og står foran Tempelplassen med sine nye israelske pass. (Illustrasjon: JAFI Israel)

11/4

KULTUR- OG HISTORIEREISER 13/2

PERU, RUNDREISE I INKARIKET, VINTERFERIEN Arild Espegren

27/2

PERU, EKSOTISK TUR TIL MAGISKE PERU Olav Magne Tonstad

10/4

PERU, RUNDREISE I INKARIKT, PÅSKEN Toril og Arild Espegren

25/4

ISRAEL, MIFF-TUR FOR KUNNSKAP OG HYGGE Hallgrim Berg, Mette Follestad

27/5

SAMOS OG PATMOS Gerd Helga og Lidvar Nygjerde

25/6

PERU I SOMMERFERIEN Arild Espegren

Se katalogen og les mer om turene på

www.fokusreiser.no

ta g jerne kontakt på telefon eller epost

Tlf 38 12 56 60 • post@fokusreiser.no