2014-05 Midtøsten i fokus by Med Israel for fred (MIFF)

B-POSTABONNEMENT

Med Israel for fred PB 9101, 3006 DRAMMEN

Midtøsten

i fokus

Nr. 5/2014 | 40. årgang | Løssalg kr 40,- | www.miff.no

Diplomat-tale i særklasse

- Gårsdagens fiender kan bli morgendagens venner, sa George Deek i sin tale under MIFF Forum. På YouTube går talen nå sin seiersgang blant Israel-venner over hele verden. SIDE 18-20

Ingen tro på endring

Redaktør Odd Myrland tror NRK og de andre store norske mediene kommer til å fortsette sin selektive formidling av bakgrunnsstoff fra Israel. Det meste til Israels fordel forties. SIDE 14-15

Israel kan være i ferd med å erstatte USA som de arabiske olje-regimenes militære beskytter, skriver Odd Sverre Hove i en analyseartikkel på side 12 og 13.

Hva skjer etter krigen? Egypt, Saudi-Arabia og andre sunni-stater frykter Iran og Islamsk Stat. De har egeninteresse av tettere bånd med Israel.

Et stort flertall blant palestinerne støtter rakettangrep mot sivile områder i Israel uten at det blir gitt advarsel.

Benny MorrIs er bla, bla, bla

be n n y morris

1948 Den første arabiskisraelske krigen

benny morris

1948

benny morris (f. 1948) er professor i historie ved avdeling for Midtøstenstudier ved Ben-Gurion-universitetet i Israel. Han er den ledende av de såkalte «nye historikerne», som de siste tre tiårene har omformet forståelsen av konflikten mellom arabere og israelere. Han har tidligere utgitt blant annet bøkene The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited; Righteous Victims; Israel’s Border Wars, 1949–1956 og One State, Two States.

Den første

arabisk-israelske krigen

Israel under lupen Frimerker som propaganda

for- og etterord av Morten fjell rasmussen Olav V. Landsverk

d reye r

MIFF

Gi MIFFs bøker i gave til deg selv eller en venn! Se side 17

MIFF forventer at regjeringen stiller avvæpning av Hamas som betingelse for ny bistand. SIDE 2, 6, 7, 12 og 13

NR 5/2014

www.miff.no

Børge Brende må stille betingelser Dersom utenriksminister Børge Brende oppfyller Med Israel for freds tre forventninger, vil han kunne bringe en ekte fred mellom israelere og palestinere mange skritt nærmere. Conrad Myrland

9. oktober sendte Med Israel for fred et kort notat til utenriksmi

Midtøsten i fokus

Utgiver: Med Israel for fred. Første utgave utgitt i 1975. Utkommer seks ganger årlig. Redaksjon av denne utgave avsluttet fredag 10. okt. 2014. Avisredaktør Odd Myrland Mob. 95 88 69 77 E-post: myod@online.no Du kan fritt gjengi artikler dersom kilde oppgis.

nister Børge Brende hvor vi pre senterte tre forventninger til krav og tiltak som den norske regje ringen bør gjøre under giver konferansen for Gaza i Kairo 12. oktober. Se PDF på miff.no.

Innledning

Med Israel for fred (MIFF) ønsker utenriksminister Børge Brende lykke til med oppga ven som arrangør for giver konferansen for Gaza i Kairo 12. oktober 2014. Vi støtter målsettingen om at palestinerne på Gaza-stripen får gjenoppbygd boliger og infra struktur som ble ødelagt i den siste tragiske krigen. Samtidig er det forhold i det palestinske samfunnet som reiser alvorlige moralske dilemmaer og gir store utfordringer til Norge

som bistandsgiver og leder for giverlandsgruppen.

Hatindoktrinering

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) fortsetter å bruke offisielle medier og offentlige skoler og kulturarrangement til å formidle budskap som demoniserer israe lere og motarbeider målet om en løsning med to stater for to folk. Det kan for eksempel være opp fordring til vold, hyllest av ter rorister, skoler og sportsanlegg som blir oppkalt etter barnemor dere eller geografioppgaver som presenterer israelske byer som palestinske. Terrorister blir fram stilt som rollemodeller i skole og barneprogrammer på TV. Når disse kommunikasjons kanalene og institusjonene blir finansiert av PAs generelle bud sjett, er hatindoktrineringen direkte finansiert av norske skat tepenger.

Belønningssystem for terrorister

PA har et skalert belønningssys tem for palestinere dømt i isra elsk rett for terrorisme. Menn og kvinner som med stolthet forteller hvordan de drepte isra elske barn og kvinner og som

sier de gjerne skulle gjenta sin udåd, får månedlige utbetalinger som er mange ganger større enn palestinske lærere og politifolk. 6. februar kom det melding i AlHayat Al-Jadida om at PA øker bevilgningene til belønningssys temet med 280 millioner kroner i inneværende år. PA hevder dette belønnings systemet ikke blir finansiert av internasjonal bistand. Likevel bidrar norske skattepenger indi rekte til å opprettholde dette belønningssystemet for terror. Det PA/PLO gjør er å flytte på pengene mellom sine ulike bud sjetter.

Hamas’ rolle på Gaza

Vi har ikke grunn til å hevde at den norske regjering gir midler som direkte ender opp som frie budsjettmidler hos Hamas eller andre terrorgrupper på Gazastripen. Likevel er det åpenbart at internasjonal bistand til Gaza har frigjort midler som de får fra andre kanaler (eksempelvis beskatning av smuglergods gjen nom tunneler og gaver fra Iran), til innkjøp av raketter og bygging av angrepstunneler inn i Israel. Tunnelene er bygget med flere hundre tusen tonn sement som

skulle vært brukt til gjenoppbyg ging etter forrige krig. Det er åpenbart at situasjonen med hva penger og bygningsma terialer blir brukt til har vært og er ute av kontroll.

Derfor forventer MIFF at regjeringen under giverkonferansen

Fordømmer PAs indoktrine ring til hat og hyllest av drap på sivile i skoler og myndighets styrte medier og krever innføring av tiltak for at dette opphører. Krever at PA avvikler beløn ningssystemet for dømte terro rister og deres familier. Det må settes økonomisk makt bak dette kravet. Gjør avvæpning av Hamas og de andre terrororganisasjonene på Gaza-stripen til en ufravike lig betingelse før ny bistand blir gitt. Disse tiltakene fra Norges side vil kunne bringe en ekte fred mellom israelere og palestinere mange skritt nærmere. Med vennlig hilsen, Morten Fjell Rasmussen, styreleder MIFF Bengt-Ove Nordgård, nestleder MIFF Conrad Myrland, daglig leder MIFF Oslo, 9. oktober 2014

www.miff.no

NR 5/2014

Nei til Islamsk Stat er også nei til Hamas! Islamsk Stat (IS) og Hamas er tvillinger. Dersom norske politikere og norske muslimer tok like klart avstand fra Hamas som de har gjort fra Islamsk Stat, ville de kunne gi et viktig bidrag til fred og framgang for palestinerne. Conrad Myrland

Et samlet politisk Norge har tatt avstand fra Islamsk Stat og Pro fetens Ummah. Det burde være like lett å ta avstand fra Hamas, den islamistiske terrorgruppen som holder Gazas befolkning i et dødelig jerngrep. Likhetene mellom Islamsk Stat og Hamas er mye flere enn for skjellene. Begge grupper er sunni-mus limske, med en sterk religiøs motivasjon basert i Koranen og profeten Muhammeds eksempel. Begge grupper ønsker å eta blere et kalifat. IS har allerde erklært kalifatet for opprettet. Senest i november 2013 snak ket Hamas sin innenriksminister Fathi Hammad i en tv-tale om opprettelse av kalifatet. “Vi er ved dørterskelen til tidsperioden

for en global islamsk sivilisasjon,” sa han. Begge grupper har globale ambisjoner. Hamas-charteret utpeker jøder over hele verden som fiender. I juli erklærte en Gaza-imam på Hamas-TV at målet er utryddelse av jødene. Begge grupper legger religiøse minoriteter under sterkt press. På syv år er antallet kristne på Gaza-stripen mer enn halvert. Det har vært drap og vold mot kristne uten at gjerningsmenn er arrestert, og det kommer også meldinger om tvangskonverte ring. Begge grupper bruker islamsk sharia til å behandle kvinner som annenrangs borgere. Æresdrap er sterkt utbredt. Familievold er ikke straffbart i Gaza, og straffe

retten diskriminerer kvinner på en rekke områder. Begge grupper ønsker døds straff for homofile. Begge grupper er ikke bare militante. De driver også klinik ker, skoler, moskeer og velferds organisasjoner. Begge grupper lærer nye generasjoner opp i jihad. Begge grupper bortfører jour nalister. I september 2012 meldte det palestinske nyhetsbyrået Ma’an at Saher Aqraa, en redak tør for et annet nyhetsbyrå, ble kidnappet og torturert av Hamas sine sikkerhetsstyrker under forhør. Hamas har i noen tilfel ler truet eller bortvist journalis ter som ikke dekker saker etter deres smak. Begge grupper har vunnet makt gjennom brutalitet og frykt. Hamas tok makten på Gaza i et blodig kupp i 2007. Det er ikke kommet rapporter om hals hugging, men i 2007 kastet de Mohammed Sweirki (25) utenfor en 15 etasjes bygning i Gaza. De siste ukene er titalls palestinske menn blitt henrettet på åpen gate av Hamas. For kort siden ble det avslørt at Hamas planla å gjen nomføre et væpnet kupp også mot palestinske selvstyremyn digheter på Vestbredden.

Begge grupper retter sin krig føring bevisst mot sivile. Hamas har drept hundrevis av jøder i sine selvmordsbomberangrep, og ville de siste ukene ha drept hundrevis av jøder i sine rakett angrep dersom ikke Israel hadde hatt et effektivt rakettforsvar. Ikke bare IS har drept en ame rikaner. Hamas har drept flere amerikanere i terrorangrep, blant annet under den andre inti fadaen. Begge grupper bruker men neskelige skjold. Nyhetsbyrået AINA melder at IS har tatt til fange 500 yezidi-familier og bruker dem som menneskelige skjold i Tel Afar i Irak. Begge grupper blir, ifølge ulike medierapporter, finansiert fra Qatar. Begge grupper er for et strengt alkoholforbud. Begge grupper styrer områder fri for jøder. Press og forfølge lise, ikke minst fra islamistiske grupper, har de siste 70 årene redusert Iraks jødiske befolk ning fra 135.000 til mindre enn fem. Bare noen få titalls jøder er tilbake i Syria, og de bor i all hovedsak i Damaskus, et område som ikke er under kontroll av IS. Etter 2005 har Gaza vært helt uten jøder. Hamas uttrykker i sitt

Alle varer halv pris...

charter en religiøs lengsel etter at naturen skal hjelpe dem å drepe jøder hvor de måtte befinne seg. Begge grupper har sammen fallende strategi overfor sine fiender. Legger IS og Hamas ned sine våpen, kunne det blitt fred. Dersom fiendene til IS og Hamas leger ned sine våpen, ville det blitt folkemord.

Nei til kreftspredning

President Barack Obama har tatt til orde om felles tiltak for å hindre “kreften” til Islamsk Stat å spre seg. - En ting vi alle kan være enige om, er at grupper som (IS) ikke har noe plass i det 21ste århun dre, sa Obama. Det burde alle være enige om. Hamas sin naziinspirerte ideologi må bort dersom det skal bli fred. - Alt vi med rette frykter og forakter fra IS, burde vi frykte og forakte fra Hamas. Akkurat som vi aldri burde gi legitimitet til IS, burde vi aldri gi legitimitet til Hamas – i det minste inntil de oppgir sitt charter og tar avstand fra vold. Dessverre er det nesten like sannsynlig som at Amerika oppgir sin grunnlov. Vold, antise mittisme og anti-amerikanisme Alle produkter paraben er kjernen i Hamas sin uten misjon, kortison, sls eller tjære skriver Alan M. Dershowitz.

...flere varer på www.helsebua.no

50 %

kr 175.-

Gave v handel før 21. okt.

After shave balm 150 ml

Irriterer ikke huden. veil kr 349.-

kr 69.-

til 31. oktober

Håndkrem og fotkrem

100 ml veil kr 139.“Behagelige kremer...”Anne

kr 175.-

Nattkrem og antirynkekrem, 50 ml kr 349.- Høy kvalitet. “Jeg er veldig fornøyd med ansiktskremene Deres.” Victoria

Primero Helsekremer kr 149.Primero M. 100 ml, kr 299.Kraftig muskelkrem. “..Smertene borte neste morgen.” Jan

kr 149.Primero E. 100 ml, kr 299.Eksem og kvisekrem.

“Utrolig bra kvisekrem.” Sissel

kr 399.Primero P. 250 ml, kr 799.-

Kaldpresset krem mot psoriasis og eksem. “Sterkt reduserte psoriasisplager.” Lars Vi anbefaler kur på 3-5 bokser.

www.helsebua.no tlf 38 70 32 62 (man-fre) Lavere frakt på nett.

NR 5/2014

MIFF-møter

Se www.miff.no/Moter/ for flere møter og mer info. Østfold, 20. okt. kl. 19.00 Olav Vidar Landsverk holder foredrag om Jøden i kirkekunst og karikatur i Ekholt kirkes kjellerstue, Skogveien 24, Dilling.

om Krystallnatten og Hvor lenge kan Israel makte presset fra antisemittismen, nynazismen og islamismen? i Molde rådhus, Rådhusplassen 1. Gol, 11. nov. kl. 19.00 Vebjørn Selbekk holder foredrag om Israel i norske medier i Solstad Hotell, Sentrumsvegen 126.

Tromsø, 22. okt. kl. 19.00 Conrad Myrland holder foredrag om Krigen og mediekrigen sommeren 2014 i Fjellheim Bibelskole, Mellomvegen 96.

Trondheim, 12. nov. kl. 18.30 Torger Dahl holder foredrag om Hva er Sar-El? i Tomassskolen 3. etasje, Festningsgata 2.

Bodø, 23. okt. kl. 18.30 Conrad Myrland holder foredrag om Krigen og mediekrigen sommeren 2014 i Skagen Hotel, Nyholmsgata 22.

Østfold, 24. nov. kl. 19.00 Håkon Harket holder foredrag om Jødeparagrafen i lokalene til "Norge for Kristus" i Olav Haraldssons gate 34.

Oslo, 28. okt. kl. 19.00 Hans Petter Grønvold holder foredrag om Golanhøydens historie frem til dagens situasjon i Majorstuen Seniorsenter, Slemdalsveien 3.

Oslo, 25. nov. kl. 19.00 Håkon Harket holder foredrag om Jødeparagrafen i Majorstuen Seniorsenter, Slemdalsveien 3.

Farsund, 29. okt. kl. 19.30 Lars Akerhaug holder foredrag om Islamsk ekstremisme i Eilert Sundt Aula, Skoleplassen 1. Drammen, 29. okt. kl. 19.00 Christine Fossen, tidligere politimester i Drammen, holder foredrag om Tiden min som leder av TIPH i Hebron i Bragernes menighetshus, Kirkegata 7. Kristiansand, 30. okt. kl. 19.00 Lars Akerhaug holder foredrag om Islamsk ekstremisme i Ynglingeforeningen, Dronningens gate 37. Grenland, 30. okt. kl. 19.00 Olav Vidar Landsverk holder foredrag om Koranen og Det nye testamentet som basis for jødehat i Høyskolen Telemark avd. Porsgrunn, Kjølnes ring. Stavanger, 3. nov. kl. 19.00 Odd Sverre Hove holder foredrag om Den aktuelle situasjonen i Salem, Bergelandsgata 38. Arendal, 4. nov. kl. 19.00 Cecilie Hellestveit holder foredrag om Midtøsten og folkeretten i Filadelfia, Langsæveien 10. Molde, 9. nov. kl. 19.00 Hallgrim Berg holder foredrag

www.miff.no

Drammen, 26. nov. kl. 19.00 Tore Wilhelmsen holder foredrag om Sar-El og arkeologi i Bragernes menighetshus, Kirkegata 7. Kristiansand, 27. nov. kl. 19.00 Hanukka-samling i MIFF Kristiansand i Ynglingeforeningen, Dronningens gate 37. Stavanger, 1. des. kl. 19.00 Kristian Norheim holder foredrag om Forholdet mellom Norge og Israel med Høyre-FrP-regjering i Salem, Bergelandsgata 38. Arendal, 2. des. kl. 19.00 Gabriel Edland holder foredrag og MIFF Arendal markerer Hanukka i Filadelfia, Langsæveien 10. Østfold, 8. des. kl. 19.00 Rebekka Rødner holder foredrag om Arbeidet til Hjelp Jødene Hjem i Ekholt kirkes kjellerstue, Skogveien 24, Dilling.

Noen av deltakerne på seminaret sammen med MIFFs medlemsutvikler Geir Knutsen og MIFFs daglig leder Conrad Myrland. Seminaret ble avholdt i hotellet Abra Havn ved Kristiansand Dyrepark. (Foto: Privat)

Ungdomshelg ble suksess I helgen arrangerte MIFF Kristiansand et seminar for ungdom fra hele landet. Tilbakemeldingen fra deltakerne gir lokallaget lyst til å gjenta suksessen. Conrad Myrland

Nærmere 30 ungdommer fra hele landet deltok da MIFF Kristian sand arrangerte ungdomsseminar i midten av september. Gjennom snittsalderen på deltakerne var 19 år. I løpet av seminaret fikk delta kerne høre tre foredrag av MIFFs daglig leder Conrad Myrland, to foredrag av journalist og forfat ter Karin Abraham og ett foredrag av MIFFs medlemsutvikler Geir Knutsen. De fikk også en lang ettermiddag med fritid og gratis adgang til Dyreparken og bade landet.

Omtrent halvparten av delta kerne er aktive i ungdomspartier som KrFU, FpU, Unge Høyre eller andre, mens andre ikke har noe politisk engasjement i orga nisasjoner utenom å være med lemmer i MIFF. - Helgen var inspirerende og informerende, sier Melina Taraldsen, nestleder i KrFU i Vest-Agder. - Solid arrangement, veldig gode foredrag og utrolig bra folk, sier Per-Anders Hvesser fra Asker.

Fredrik Korsvold fra Bergen synes kombinasjonen av faglig innhold og fritid var bra. - Veldig nyttig å lære hva vi kan svare på anklager mot Israel, sier Sara Nordboe Pettersen fra Søgne. - En givende helg, istemmer FpU-medlemmet Kenneth Erik sen Haneboe-Hemsley fra Stord. Sigrid Lobekk fra Varhaug oppsummerer det som har vært tilbakemelding fra flere ung dommer: - Synes det var veldig bra, med lærerike seminarer og knallbra folk. Kjekt å vite at så mange og så ulike folk kan stå sammen om noe slikt. MIFF Kristiansand vurdere å arrangere et nytt ungdomssemi nar om ett eller to år.

Oslo, 9. des. kl. 19.00 Per Håkonsen holder foredrag om Den aktuelle situasjonen i Majorstuen Seniorsenter, Slemdalsveien 3. Trondheim, 10. des. kl. 18.30 Rachel Suissa holder foredrag om Den aktuelle situasjonen i Tomasskolen 3. etasje, Festningsgata 2.

Skattefradrag Minstebeløpet for å få fradrag er 500 kroner i gave i løpet av året. Maksimalt fradrag for gaver til én eller flere organisasjoner er 16.800 kroner. Ektepar eller samboere kan til sammen få fradrag på hele 33.600 per år. Fradraget gir en redusert skatt med 27 pros-

ent av den totale gavesummen. For å få skattefradrag for din gave til MIFF i 2014 er det viktig at du sender oss ditt personnummer og registrert navn i folkeregisteret. Send inn ditt personnummer til post@miff.no eller bruk SMS 41 17 67 80.

MIFF i Grasrotandelen Du kan velge å la fem prosent av din innsats i Norsk Tippings spill gå til MIFFs lokallag. Søk på navn eller organisasjonsnummer: Med Israel for fred, Gjøvik (913691245) MIFF Oslo (995611929)

Med Israel for fred – Kristiansand (994622145) MIFF Vestfold (996972526) MIFF Østfold (998124085) MIFF Molde og omegn (912903559) MIFF Tromsø (913190041)

18. september mottok Hans Majestet Kongen Israels nye ambassadør Rafi Schutz i høytidelig audiens på slottet. Rafi Schutz er en erfaren israelsk diplomat, som kommer fra jobben som visedirektør for Europaavdelingen i det israelske utenriksdepartementet. Med Israel for freds Conrad Myrland og Jan Benjamin Rødner har allerede ønsket ambassadør Rafi Schutz velkommen til Norge under et møte på Israels ambassade. Helt til venstre er Dan Poraz, som etter planen skal overta jobben som førstesekretær på nyåret. (Foto: Israels ambassade)

www.miff.no

MIFFs svar til biskop Jørgensen MIFFs råd til kirken og biskop Jørgensen er å ta et skikkelig oppgjør med de holdningene i arabiske land som ikke anerkjenner at jødene har rett til en stat hvor de kan være i flertall og være frie. Inntil det skjer, kan det bare bli konflikthåndtering. Fred er umulig. odd Myrland

I Dagen 14. august presenterer biskop Tor B. Jørgensen syns punkter som “venn av Israel”. “Jeg ønsker at Israel skal ha en framtid og kunne leve i fred og trygghet”, skriver han. Men også palestinerne må ha framtid og håp. Han ønsker kommentar fra MIFF på Israels undertrykkelse av palestinerne. Fra 1972 til 1991 kunne jøder og arabere i Israel, på Vestbred den og i Gaza stort sett reise fritt i hele området. Så begynte Israel å begrense palestinernes bevegel sesfrihet. Hvorfor? Det skyldtes volden fra palestinsk side i den første intifadaen og bølgen av selv mordsterrorister på 1990-tallet.

NR 5/2014

I 2000 startet Yasser Arafat den andre intifadaen og drev den videre samtidig med at det foregikk fredsforhandlinger som endte med at president Bill Clin ton la fram en fullstendig freds plan like før han gikk av i januar 2001. Planen gav palestinerne hele Gaza og nesten hele Vest bredden, med jord i selve Israel til erstatning for de bosetningene Israel skulle beholde. (Fremdeles – 13 år etter – utgjør de jødiske bosetningene på Vestbredden bare ca. 3 prosent av arealet.) Volden, med selvmordsbom ber og annen terror, ble så stor at Israel måtte gå til sterke restrik sjoner og til slutt begynne å

bygge sikkerhetsgjerdet fra 2002. Bare disse restriksjonene, som virker undertrykkende, hindrer terroren i å blusse opp igjen. Når verken Arafat eller den nåværende lederen av PA, Mah moud Abbas, har gått med på fredsforslagene, skyldes det først og fremst kravet om “rett til å vende tilbake”. Araberne generelt og palestinerne spesielt krever at alle de palestinerne som flyk tet da Israel ble opprettet i 1948 (700-800.000 mennesker) og alle deres 5-10 millioner etterkom mere uansett hvor i verden de bor, skal ha rett til å flytte inn i selve Israel. Ingen av disse flykt ningene skal ha rett til å bli stats borgere i den palestinske staten (Vestbredden og Gaza), heller ikke de som har bodd der siden 1948. Og ingen palestinske flykt ninger skal kunne bli statsbor gere i noen annen arabisk stat heller. De skal presses til å flytte inn i Israel, som da ganske raskt vil få arabisk flertall. For å få en fredsavtale må Israel altså gå med på nasjonalt selvmord. Akkurat nå, når vi ser hvordan religiøse minoriteter blir behandlet i Irak, Syria, Jemen,

Egypt, Libya og delvis i andre land, forlanges det at jødene i Israel bytter en av verdens mest vellykkede stater med den statu sen minoriteter har i muslimske land. Det er det de har flyktet fra. Flertallet av jødene i Israel er flyktninger fra muslimske land og deres etterkommere. Det har flyktet flere jøder bare fra ara biske land enn palestinere fra Israel. Sterke krefter i mange land støtter kravet om “rett til å vende tilbake”. Eksempler: Kirkenes Verdensråd, Mellomkirkelig råd, SV, Norsk Folkehjelp og LO. Vi oppfatter ingen av disse som venner av Israel. MIFFs råd til kirken og biskop Jørgensen er å ta et skikkelig oppgjør med de holdningene i arabiske land som ikke aner kjenner at jødene har rett til en stat hvor de kan være i flertall og være frie. Inntil det skjer, kan det bare bli konflikthåndtering. Fred er umulig. Les mer i artikkelen Åpent brev til kirken på miff.no.

Hvorfor støtte Israel? På nettsiden miff.no/hvorfor finner du ikke bare to nye artikler med disse to temaene, men også flere andre grunner til å støtte Israel. Del lenken med dine venner!

Landsmøtet 2014

For andre år på rad inviterer MIFF til Israel-konferanse på Quality Hotel Tønsberg. Merk helgen 12.-14. juni 2015 i kalenderen allerde nå, og følg med i aviser på nyåret for program.

Kunnskap og hyggetur til Israel

Bli med på MIFFs vårtur til Israel med Hallgrim Berg og Mette Follestad som reiseledere! Turen går 24. april til 4. mai 2014. Denne gangen går turen også til Eilat og Petra i Jordan. Se miff.no for program eller kontakt Sabra Fokus Reiser for mer informasjon. Tlf. 38 12 56 60.

Med Israel for fred (MIFF)

Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978. MIFF samler alle norske Israelvenner, uavhengig av religion og ideologi. MIFF gir saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom avisen Midtøsten i fokus, nettstedet miff.no, møter i lokalforeninger, radioprogrammer, bøker, foredrag m.m. Hensikten med alt arbeidet er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. - MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. - MIFF støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. - MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. - MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. - MIFF er partipolitisk uavhengig. Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer. Les mer på www.miff.no. Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Sekretær Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no Medlemspriser 2013 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF

295,400,195,245,195,245,195,-

Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Is-

Du bør støtte Israel fordi landet gir et stort positiv bidrag til verden.

Postadresse MIFF, Pb 9101,

rael. Israel og Norge står overfor det samme trusselbildet fra ekstrem

Israels forskning, høyteknologi og utviklingshjelp gir et enormt stort

islamisme. Norge har mest å tjene på en nær allianse. I PSTs åpne

positivt bidrag til verden i forhold til landets relative størrelse. På

3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539

trusselvurderingen for 2014 heter det: “Politisk motivert vold i form

«Good Country Index» ligger Israel på femteplass i verden i vitenskap

Org. nr. 970 550 232

av ekstrem islamisme vil representere en alvorlig utfordring.” (Foto:

og teknologi. Til sammenligning ligger Norge på 40. plass. (Foto: Jared

Skjermdump fra dokumentar på Vice News)

Polin, flickr.com)

NR 5/2014

www.miff.no

MIFF klager på hemmelighold Israel skjøt ned syrisk kampfly

Israelske forsvarsstyrker skjøt 23. september ned et syrisk Sukhoi-24 jagerfly som infiltrerte israelsk territorium på Golan-høyden. For første gang på over 30 år krenket et syrisk jagerfly tirsdag israelsk luftrom på Golan-høydene. Flyet var 800 meter inne på israelsk side før det snudde. Avgjørelsen om å skyte ned flyet ble tatt da tok seg inn i israelsk luftrom på en truende måte. Da bakke-til-luft raketten Patriot rammet, 1.20 minutt senere, var flyet allerede på vei tilbake eller inne i syrisk luftrom. Piloten og navigatøren skal ha skutt seg ut av flyet i tide. - Vi identifiserte det syriske jagerflyet i en høyde på 10-14.000 fot. Det er en høyde som passer for et angrep. Et jagerfly kan nå Genesaretsjøen på mindre enn ett minutt og hvor som helst ellers [i Israel] på fem minutt, sier en offiser til Yedioth Aharonoth. Det er antatt at flyet var på vei for å angripe noen av de syriske opprørsgruppene som har inntatt stillinger i grenseområdet mot Israel. Syriske myndigheter sier nedskytingen beviser Israels støtte til terroristene i Islamsk Stat og Nusra-fronten. Begge disse opprørsgruppene er fiender av Assad-regimet.

– Hvem stanser deg fra å slakte bosettere?

Ledere i Fatah-bevegelsen har de siste månedene forsvart drap på sivile israelere og oppfordret til nedslakting av bosettere. Ledelsen i PA berømmer voldelige opptøyer på Vestbredden, og anklager Israel systematisk for å ligne nazistene. Les mer i artikkel på miff.no. Tor-Bjørn Nordgaard

- At en lov åpner for å kunne gjøre unntak fra innsyn i organinterne dokumenter, betyr ikke at det er rettslig, faglig eller moralsk riktig å gjøre det, skriver MIFF i en klage til Utdanningsdirektoratet. I slutten av august avslo direktoratet å gi MIFF innsyn i hvordan propagandaoppgaven på norskeksamen ble til. De unngikk også å svare på syv konkrete spørsmål som MIFF stilte i brev 19. juni. - MIFF er opprørt over at direktoratet ikke svarer på våre konkrete spørsmål i vårt brev av 19. juni, skriver MIFF i et svar til direktoratet. Før denne avisen gikk i trykken fikk vi svar om at vår klage var oversendt til Kunnskapsdepartementet for avgjørelse. MIFF fikk også opplyst navn på medlemmene av fagnemden.

Ni av ti palestinere støtter rakett Støtten til Hamas har skutt i været i etterkant av krigshandlingene i sommer, både i Gaza og på Vestbredden. Om det hadde vært valg i dag, ville Hamas ha vunnet med overveldende flertall begge steder. Tor-Bjørn Nordgaard

Et stort flertall av palestinerne sier nå at de mener Hamas vant krigen mot Israel, og at Vestbred den bør følge i Gazas fotspor og ta opp Hamas’ strategi for “væpnet motstandskamp”. Ifølge en fersk meningsmå ling utført av Palestinian Center for Policy and Survey Research i Ramallah, sier 79 prosent av palestinerne på Vestbredden og i Gaza at de mener Hamas vant krigen mot Israel. Bare tre pro sent mener Israel var vinneren etter krigshandlingene i sommer. 17 prosent mener at begge parter kom ut som tapere. 1.270 respondenter deltok i undersøkelsen, som ble utført mellom 26. og 30. august, og offentliggjort tirsdag.

Stor støtte

Hele 94 prosent av responden tene sier at de er tilfredse med Hamas’ opptreden overfor det israelske forsvaret, og 78 pro sent sier at de er fornøyde med hvordan Hamas forsvarte sivile i Gaza. 60 prosent nekter for at Hamas har avfyrt raketter fra tettbebodde områder, men 30 prosent sier at Hamas gjør det, og 49 prosent mener Hamas har rett til å gjøre dette. 86 prosent sier at de støt ter kontinuerlige rakettangrep mot Israel så lenge ”blokaden av Gaza” opprettholdes. Bare 30 prosent mener at Hamas bør advare israelske sivile i områdene det avfyres raketter mot, mens 68 prosent mener israelerne ikke bør få noen advarsel.

På spørsmål om Hamas’ modell for ”væpnet motstand” bør utøves også på Vestbredden, er svaret ja hos 74 prosent i Gaza og 70 prosent av palestinerne på Vestbredden, totalt 72 prosent.

Hamas ville ha vunnet valget i dag

Meningsmålingsinstituttet påpe ker at disse svarene utgjør den mest markante dreiningen i favør av Hamas siden valgseieren i 2006. Dersom det hadde vært palestinsk presidentvalg i dag med Abbas og Haniyeh som kan didater, viser målingen at Hamas faktisk ville ha vunnet både på Vestbredden og i Gaza – med nesten dobbelt så mange stem mer som Fatahs kandidat. Hamas’ tidligere regjeringsle der i Gaza, Ismail Haniyeh, ville ha fått 61 prosent av de sam lede stemmene, mens den sit tende PA-presidenten Mahmoud Abbas fra Fatah bare ville ha fått 32 prosent. Hamas har ifølge undersøkel sen enda større oppslutning på den Fatah-kontrollerte Vestbred den enn i Gaza. Mens 66 prosent av den palestinske befolkningen på Vestbredden støtter Haniyeh, får han 53 prosent oppslutning i Gaza. Abbas har mistet betydelig oppslutning i løpet av krigen i sommer. Mens 50 prosent sa for to måneder siden at de var gene relt tilfredse med Abbas’ opptre den, er det nå bare 39 prosent som mener dette.

60 prosent av palestinerne sier de vil ha en ny væpnet intifada, en økning fra 41 prosent for to måneder siden.

Terroristen Barghouti mer populær enn Abbas

Dersom en tredje president kandidat hadde vært med i valget, den fengslede terroris ten Marwan Barghouti, ville for første gang Ismail Haniyeh like vel ha vunnet. Haniyeh ville da ha fått 48 prosent av stemmene, Barghouti 29 prosent og Abbas 19 prosent. Dersom det hadde vært pales tinsk parlamentsvalg i dag, ville 46 prosent ha stemt på Hamas og 31 prosent på Fatah. Til sammen syv prosent ville ha stemt på de andre palestinske grupperingene. 17 prosent hadde ikke bestemt seg for hva de ville ha stemt.

Også i parlamentsvalget ville Hamas hatt større oppslutning på Vestbredden enn i Gaza. De ville ha fått 44 prosent av stem mene i Gaza, og 47 prosent på Vestbredden. Fatah ville ha fått 36 prosent i Gaza, og 27 prosent på Vestbredden. 69 prosent av befolkningen ønsker at et valg skal finne sted om mindre enn et år. 12 prosent ønsker ikke at det skal finne sted noe valg noen gang.

Seks av ti vil ha ny intifada

Når det gjelder synet på even tuelle nye fredsforhandlinger, er palestinerne delt på midten i flere spørsmål.

47 prosent mener at det er middels eller store muligheter for at fredssamtalene med Israel vil bli gjenopptatt, mens 51 pro sent tror mulighetene for dette er små eller ingen. 49 prosent støtter en tostats løsning, mens 50 prosent er imot dette. Dersom nye fredssamtaler med Israel uteblir, støtter 85 pro sent Abbas’ strategi om å søke medlemskap i flere internasjo nale organisasjoner. 84 prosent mener de palestinske selvstyre myndighetene bør bli med i Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser. 62 prosent sier de støtter folke lig ikke-voldelig motstand.

www.miff.no

Benjamin Netanyahus advarte mot militant islam

- Israels folk ber om fred. Men håpet er i fare. For overalt er militant islam på frammarsj, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu under sin tale i FN 29. september. De første ofrene for militant islam er andre muslimer. Men militant islam sparer ingen. Kristne, jøder, yazider, kurdere – ingen tro eller etnisk gruppe blir spart, påpekte Netanyahu. - Nazistene trodde på en herre-rase. De militante islamistene tror på en herre-tro. Det er de [ulike gruppene som Hamas og Islamsk Stat] enige om. Men de er ikke enige om hvem at dem som skal være herren, sa Netanyahu. Odd Myrland

NR 5/2014

Nok en gang ble Israel nødhavn for internasjonale styrker

Israels første bybane, som sammenføyer jødiske og arabiske nabolag i byen, er rammet av massive hærverk gjennom sommeren. Flere vogner er ødelagt av steinkasting, brannbomber og andre angrep fra arabiske pøbler.

FNs fredsbevarende styrker trakk seg 15. september helt ut fra sine stillinger i syrisk del av Golan-høyden. Som vi har sett før når Israels naboer tyr til vold, måtte de internasjonale styrkene søke nødhavn i Israel. De væpnede syriske gruppene som kjemper om kontrollen over den syriske delen av Golan-høydene “utgjør en direkte trussel til sikkerheten” i FNs overvåkningsstyrke, opplyste talsperson Stephane Dujarric i UNDOF mandag. - Alt FN-personell i disse posisjonene har derfor blitt flyttet til Alphasiden, legger hun. Alpha-siden betyr den israelske siden, forklarer Times of Israel. FNs hovedkvarter Camp Faouar er også evakuert. Israelske styrker åpnet spesielle porter i grensegjerdet for å slippe FNsoldatene inn i trygghet. De siste ukene har syriske opprørsstyrker tatt kontroll over nesten hele grenseområdet mot den israelsk-kontrollerte delen av Golan-høydene. Under striden om Muhammed-karikaturene i 2006 måtte mange nordmenn og andre vestlige søke tilflukt i Israel under trussel om vold fra palestinske muslimer på Gaza-stripen og Vestbredden.

Tor-Bjørn Nordgaard

Conrad Myrland

En tredel av Jerusalems bybane-vogner rammet av hærverk

angrep

Stor eksplosjon i Parchin En kuwaitisk avis rapporterer at det var Iran som beordret Hizbollah til å gjennomføre et bombeangrep mot soldater i Nord-Israel 7. oktober. Angrepet skal ha vært ment som en gjen gjeldelse for eksplosjonen i et av Irans lukkede militæranlegg to dager tidligere. Da det hemmelige iranske mili tæranlegget Parchin 5. oktober ble rammet av en kraftig eksplo sjon, startet spekulasjonene om den var forårsaket av en arbeids

ulykke eller et sabotasjeangrep. Det internasjonale atomener gibyrået og vestlig etterretning mener å ha grunn til å tro at anlegget er i bruk i det iranske atomprogrammet, og internasjo nale inspektører har blitt nektet adgang dit siden 2005. - Dersom eksplosjonen var en sabotasje, betyr det at noen var lei av å vente på at Teheran skal innrømme hva som foregår der, kommenterte Ronen Bergman i den israelske avisen Yedioth

Aharonoth etter at nyheten ble kjent. Ifølge en artikkel publisert i den kuwaitiske avisen al-Rai i dag, var det en fremmed makt som sto bak eksplosjonen i Parchin. Avisen hevder å ha opplysnin gene sine fra kilder i Washington som ikke er navngitt. De melder også at bomben i Har Dov-regio nen skal ha vært en hevnaksjon. Tor-Bjørn Nordgaard

Grafen viser antall drepte palestinske menn (blå) og kvinner (rød) som var oppført på Al Jazeeras oversikt På bildet taler Ismail Haniyeh fra Hamas. (Foto: Joe Catron, flickr.com)

60 prosent vil ha en ny væpnet intifada, en økning fra 41 pro sent for to måneder siden. 42 prosent støtter ideen om at PA kan reagere ved å oppløse seg selv. Som fortalt ovenfor er det altså 72 prosent som ønsker å se Hamas’ strategi for væpnet kamp innført også på Vestbred den. 24 prosent mener de pales tinske myndighetene bør forlate planen om en tostatsløsning til fordel for en enstatsløsning, noe 75 prosent er imot.

Tror på væpnet kamp

53 prosent mener at væpnet konfrontasjon er den mest effektive metoden for å få eta blert en palestinsk stat ved

siden av Israel. Bare 22 prosent mener at forhandlinger er den beste metoden for å oppnå en stat, og 20 prosent svarer at de har mest tro på folkelig ikkevoldelig motstand. Et overveldende flertall på 81 prosent sitter med en oppfat ning av at Israel har en langsik tig målsetning om å annektere hele landområdet som de inntok i 1967, og utvise befolk ningen eller nekte dem politiske rettigheter. 57 prosent sier at de støttet kidnappingen og drapene på tre israelske tenåringer i juni. Ugjerningen fikk 67 prosent støtte i Gaza og 45 prosent på Vestbredden.

med alder per. 10. august 2014.

Hva Al Jazeera oversikt bekreftet Al Jazeeras oversikt over drepte palestinere på Gaza-stripen viser at menn i stridsdyktig alder er sterkt overrepresentert. Helt fra 12-årsalderen er det betydelig flere gutter enn jenter som er drept, noe som kan forklares i Hamas’ bruk av gutter som bar neterrorister. Se MIFFs fulle ana lyse av Al Jazeeras oversikt på miff.no. New York Times skrev om dødstallene i en artikkel 5. august. Deres analyse, som bygde på 1.431 navn, samsvarer med MIFFs funn hos Al Jazeera. New York Times konkluderte blant annet:

“Den delen av befolkningen som det er mest sannsynlig er militante, menn i alderen 20 til 29 år, er mest overrepresentert blant de døde. De utgjør 9 prosent av Gazas 1,7 millioner innbyggere, men 34 prosent av de drepte som det er oppgitt alder på. På samme tid, kvinner og barn under 15 år, som det er minst sannsynlig er legitime mål, er de mest underre presenterte. De utgjør 71 prosent av befolkningen og 33 prosent av de drepte med kjent alder.” Det er tragisk med hver enkelt som er drept i konflikten de siste ukene. Det kunne vært unngått dersom Hamas ikke hadde star

tet krigen og insistert på å fort sette den.

Misbruk av dødstall

Det er også tragisk med de som misbruker de døde, deres bilder og statistikk, til å fremstille Isra els krigføring mer brutal enn det den er og dermed piske opp hat mot Israel. Å hevde 80-90 prosent av de drepte er sivile, er svært lite troverdig. Analysen av Al Jazeeras oversikt går langt i å bekrefte Israels påstander om at minst 50 prosent av de drepte er stridende. Conrad Myrland

NR 5/2014

www.miff.no

NRK lot biskop Tutu tute løgn NRK Dagsrevyen tok to biskoper inn i varmen 22. september. For den som demoniserte Israel gjorde NRK seg til velvillig og ukritisk mikrofonstativ, den andre ble møtt med en serie kritiske spørsmål. Conrad Myrland

I NRK Dagsrevyen mandag 22. september markerte tv-stasjonen at de har lært lite eller ingenting av kritikken som Kringkastings rådet ga i august. Erkebiskop Desmond Tutu var mandag i Norge for å presentere sin nye bok “Tilgivelse”, som han har skrevet sammen med datte ren Mpho Tutu. Norge bør tilgi Anders Behring Breivik, var et av budskapene Tutu presenterte på pressemøtet.

Apartheid-løgnen

Men NRK vet godt at det er én nasjon Tutu aldri ser ut til å ville gi sin tilgivelse eller velsignelse. NRKs journalist Tomm Kristian sen sa på Dagsrevyen at Israels behandling av palestinerne opp rører Tutu. Det er sikkert sant, men det var NRK og Kristiansen som først tok opp saken på pres semøtet. De visste på forhånd hvilket svar de ville få. Israels behandling av palesti nerne ligner apartheid, gjenga NRK fra Tutu. Erkebiskopen listet opp tre eksempler: “Muren, veier som palestinerne ikke får bruke, hjem som ødelegges.” Apartheid-anklagen er en løgn, selv om den kommer fra en erkebiskop. I Midtøsten har alle landene apartheid-lignende til stander. Israel er det landet som har det minst av alle. Tutu burde vite, til og med bedre enn Jimmy Carter, at Sør-Afrikas apartheid var ren rasediskriminering. Sik kerhetsbarrieren og særskilte veier som er forbudt for kjøretøy registrert i de palestinske selvsty remyndighetene er sikkerhetstil tak mot en reell trussel. Veien er laget ikke som segregering, men for å redde jødisk liv. Tiltakene har redusert volden dramatisk. Ingen av Israels tiltak handler om hudfarge, men kontroll over en fremmed, tildels fiendtlig, befolkning i et omstridt område inntil fredsavtale definerer gren ser og sikrer ro. – Jeg mener det er urettferdig å kalle Israel en apartheidstat, sier Frederik Willem de Klerk, en av dem som Tutu har tilgitt. Tutu lyver om apartheid. NRK stiller ingen kritiske spørsmål. Hjem blir ødelagt i dagens Sør-Afrika. Betyr det at dagens ANC-styrte Sør-Afrika er apar theid-stat?

Barnemorder-løgnen

I sin kommentar om Israel nevnte Tutu også de fire palestin ske barna som ble drept på stran den i Gaza-stripen 16. juli 2014. “Til og med fire barn som lekte på stranda, ble plaffet rett ned. Dong, dong, dong, dong. [Tutu gjorde hånden sin til pistol mens han kom med skytelydene.] Hvordan kan man gå hjem og fortelle barna sine? ‘Hva har du gjort i dag, pappa?’ ‘Jeg har skutt fire barn som lekte på stranda.’ Hvis dette er krig, ville jeg ikke være soldat.” De fire guttene Mohammad, Zakaria, Ahed og Mohammad Bakr, alle mellom 7 og 11 år, ble ikke drept av skudd fra noe håndvåpen, slik erkebiskopen mer enn antydet. Bakr-guttene ble drept i luftangrep. Det første angrepet ble, ifølge IDF, rettet mot et skur på den lille moloen som var identifisert som et Hamas-mål. Her ble den første gutten drept. De tre andre ble drept i et nytt luftangrep kort tid senere, da IDF antok at det var stridende Hamas-menn som flyktet fra området. Det israelske luftangrepet skjedde like i nærheten av et hotell hvor internasjonale jour nalister ble øyenvitner til hen delsen. Peter Beaumont i The Guardian var en av dem som var med å hjelpe noen som ble skadet i angrepet. Under Gaza-krigen i sommer rapporterte flere journalister at Hamas avfyrte raketter fra områ det i nærheten av hotellet hvor mange av de internasjonale jour nalistene bodde. Det ble også rapportert om angrep som kom fra strandområdet. Wall Street Journal fortalte 17. juli at de drepte guttene og deres kamerater lekte “arabere og jøder” da luftangrepet kom. I denne leken, “som er lekt i årevis i de palestinske områdene”, bruker “araberne” trepinner som håndvåpen og prøver å fange “jødene”. Da det første luftangre pet rammet ble en av guttene på “jøde-laget” holdt fanget i skuret som IDF hadde identifisert som et Hamas-mål. Den indiske tv-stasjonen avslørte hvordan Hamas-terro rister satte opp en rakett under dekke av et partytelt. Det er godt mulig at aktiviteten rundt skuret

Desmond Tutu blir intervjuet av NRKs journalist Tomm Kristiansen. (Foto: Thomas Røst Stenerud, flickr.com)

har fått IDF til å mistenke at en rakettavfyring eller annen terrorrelatert aktivitet var på gang. Da det ble klart at luftangre pene hadde rammet barn, og ikke Hamas-terrorister, ble dette beklaget fra Israels side. “Et tra gisk resultat,” meldte IDF. Saken er fortsatt under granskning av IDF. Bakr-klanen på sin side har gjort opp sin mening. - Vi vet at vi for alltid vil komme til å kjempe mot jødene, sier Ramez Bakr. Det er uklart om Tutu vil dra til dem for å preke tilgivelse. Tutu lyver om hendelsen 16. juli, og legger kollektivt ansvar på Israel på det som var en tra gisk operasjonell feil. NRK stiller ingen kritiske spørsmål.

Andre løgner

Tutu var ikke ferdig med sin domstale over Israel. “Israel øde

legger sin egen moral,” skal han ha sagt ifølge Kristiansen. Det hele fikk ende ut i en boikottopp fordring. «Det Israel gjør, er ulovlig, ifølge Den internasjonale dom stolen. Og FN har sagt at boset ningene på Vestbredden og så videre ikke er riktig. Verden må gjøre det samme som vi gjorde i Sør-Afrika.» Boikott av Israel er dumt og umoralsk, og blir ikke mer kosher av at en “munter olding av en erkebiskop” kommer med oppfordringen. Igjen: NRK stilte ingen kritiske spørsmål til Tutu. Behandlingen av erkebiskopen står i skarp kontrast til behand lingen NRK Dagsrevyen ga til Per Arne Dahl i samme sending. Den nyvigslede biskopen i Tuns berg ble møtt med en serie kri tiske spørsmål da han var gjest i studio. Han kom imidlertid ikke med noen domstale over Israel.

Gilberts medforfattere sprer jødehatvideo av amerikansk nynazist 23. juli publiserte det britiske medisinmagasinet The Lancet et åpent brev skrevet “for befolkningen i Gaza”. Hovedforfatterne var listet opp som Paola Manduca, Iain Chalmers, Derek Summerfield, Mads Gilbert og Swee Ang, som skrev på vegne av totalt 24 undertegnede. Det er tydeligvis ikke bare edel omsorg for sivile på Gaza-stripen som driver alle forfatterne. 14. august videresendte Paola Manduca en e-post fra Swee Ang med emneteksten “CNN Goldman Sachs & the Zio Matrix” til den italienske Googlegruppen “Sempre Contro la Guerra“. E-posten inneholdt en oppfordring fra Ang til å se en film med samme tittel som emneteksten på YouTube-siden til David Duke. Hvem er det Gilberts medforfattere henter inspirasjon fra? David Duke er en tidligere leder av Ku Klux Klan. Senest i 2013 ga en italiensk domstol støtte til en sveitsisk vedtak fra 2009 om utestengelse av Duke fra hele Schengen-områder, fordi

www.miff.no

NR 5/2014

De sier fred, men det er ingen fred “Kirkeuka for fred i Palestina og Israel” begynner på søndag. Ikke la deg lure av de fine ordene. De snakker om fred, men vil boikotte bare den ene siden og vil bare høre på israelere som er enige med dem selv. Syndserkjennelsen for medansvar for “synden den israelske okkupasjonen” er igjen i materialet. Conrad Myrland

I 2012 ble “Kirkeuka for fred i Palestina og Israel” arrangert uten noen israelere som del takere. MIFF påpekte allerede den gang at arrangørene støtter palestinske krav som gjør fred umulig, og vil gjøre slutt på Israel som jødisk stat. I 2013 gjorde MIFF en analyse av programmet og innholdet til Kirkeuka, og konklusjonen var klar: Kirkeuka handler ikke om fred, men om å hetse Israel mest mulig. I ettertid fikk arrangørene kritikk fra Johannes Morken i Vårt Land fordi de ikke ville svare på MIFFs kritikk. Da gene ralsekretær i Kirkens Nødhjelp ble tvunget på banen, svarte Anne-Marie Helland at hun ønsker dialog, men ikke debatt. MIFF påpekte at arrangørene av Kirkeuka utestenger mainstream israelere fullstendig fra dialogen. Berit Hagen Agøy i Mellomkir kelig råd angrep MIFF for noe vi aldri hadde hevdet, og prøvde å redusere den massive kritikken av Kirkeukas fullstendige uba lanse til et spørsmål om hvem som hadde anbefalt bruk av en israel-fiendtlig bønn.

Hva med 2014?

han er “sosialt farlig med sine rasistiske og antisemittiske synspunkter”, skriver The Independent. David Duke er kanskje Amerikas mest velkjente rasist og antisemitt, skriver Anti-Defamation League. I videoen blir Gaza framstilt som en “konsentrasjonsleir” og Israels statsminister Benjamin Netanyahu som “den virkelige terroristen”. Hoveddelen av videoen er en røre av gamle og nye løgnaktige konspirasjonsteorier som langt overgår det NRK-journalisten Gro Holm formidlet i korrespondentbrev 26. juli, men som Kringkastingsrådet sterkt kritiserte. Jøder – som Duke for det meste kaller zionister – fremstilles av Duke som “den største trusselen mot menneskers frihet, helse, velvære og moralske verdier.” Zionismene er den største globale trussel, ifølge Duke. Conrad Myrland

Kirkeuka i 2014, som arrangeres fra 21.-28. september, føyer seg inn i det samme mønsteret som tidligere. I løpet av det siste året har en av arrangørene, KFUKKFUM Global, gått inn for “bred økonomisk boikott av Israel”. I praksis er stemmene til israelere innenfor politisk konsensus også utestengt fra årets program. Såvidt MIFF kan se i Kirkeukas program, er Yonatan Shapira den eneste israeleren som skal delta. Shapira støtter boikottbevegel sen. Høsten 2010 forsøkte han å bryte den lovlige israelske sjøblo kaden av regimet til terrororgani sasjonen Hamas på Gaza-stripen. I Shapira får arrangørene akkurat den typen israeler de ønsker seg, en som fordømmer Israel for krigsforbrytelser og formidler palestinernes fortelling.

Shapira får selskap fra Midtøs ten av palestineren Rifat Kassis fra Kairos Palestina. Dette er ikke en palestiner som er et mot stykke til Shapira. Kristenlederen har ikke markert seg som en kri tiker av Fatahs avvisning av Israel som jødisk stat eller det naziin spirerte Hamas-charteret. Også hans offentlige stemme brukes til å kritisere og fordømme Israel. 23. juli skrev han i et offisielt brev: “Det som foregår på Gaza i disse dager er ikke en krig. Det er en massakre av sivile, menn, kvinner og barn. (…) Det som foregår i Gaza er blind ondskap som rammer via en feil visjon av sikkerhet, selvforsvar og fred.” Hamas er ikke nevnt med et ord. Rakettangrep mot Israel er ikke nevnt med et ord. At det var Hamas som på det tidspunktet hadde avvist og brutt våpenhviler forties. Arrangørene av Kirkeuka får som bestilt: “Nå er det tid for økonomiske og militære sanksjo ner.” Selvsagt bare av Israel! 19. juli delte Kassis et krav fra Kairos Sør-Afrika som ba regje ringen i Johannesburg bryte alle diplomatiske og økonomiske for bindelser med Israel. Facebooktråden avslører en kristenleder som er beredt til å tro det verste om Israel, som for eksempel at tre israelske tenåringer ble drept av sine egne som et påskudd til å trappe opp krig mot Hamas. Han kommer uten tvil til å finne “åndens fellesskap” med KFUKKFUM Global og de andre arran gørene av Kirkeuka. Seminaret i Håndverkeren konferansesenter torsdag 25. september kl. 19-21 ser ut til å være det eneste stedet hvor kjente pro-israelske stemmer slipper til. Da skal Vebjørn Selbekk, sjefsre daktør i avisen Dagen og Geir S. Toskedal, stortingsrepresentant for KrF, delta. Der vil også den norske forskeren Cecilie Hellest veit fra ILPI kunne fortelle Sha pira at Israel følger krigens regler “godt over gjennomsnittlig”. Men seminaret er et unntak i et ellers gjennomgående anti-

israelsk program. Studenter fra Palestine Youth Ecumencial Movement skal fortelle på to arrangementer ved Norges Kris telige Studentforbund. Sistnevnte støtter økonomisk boikott av Israel. Det gjør også gjestene. Kassis skal besøke Kirkelig utdanningssenter i Nord onsdag 24. september. Her møter han nok rektor Stig Lægdene, som i juli ga sin støtte til en appell fra palestinske kristne hvor Israels krig mot terrororganisasjonen fra Hamas ble anklaget for å være “et fullskala folkemord”. Det blir tydeligvis “åndens fellesskap” også i nord.

Ressurser i 2014

På ressurssiden ligger oppfor dring til å bruke engelskspråk lig økumenisk liturgi skrevet for årets kirkeuke. I år som ifjor blir israelsk okkupasjon fram stilt som synd som må bekjen nes. Liturgilederen skal lese: “Vi erkjenner at vi er medskyldig i å videreføre synden den israelske okkupasjonen ved å akseptere de urettferdige tiltakene som er påtvunget resten av dine barn og i frykt forblitt tause.” Liturgiforslaget til de pales tinske kristne er ikke uventet ensidig. På siste side lar de to palestinere skrive noen ord om frihet. “Frihet betyr at andre behandler oss som mennesker.” Les: Israel behandler ikke pales tinerne som mennesker. “Frihet betyr å vite at min datter en dag vil være i stand til å oppfylle sitt ønske om å se havet på egen hånd.” Les: Israel nekter palestin ske barn å se havet. Deltakerne i gudstjenesten får neppe høre at palestinerne hadde tilnærmet full bevegelsesfrihet før terroren i de to intifadaene, og at Israel de siste årene har gitt kortvarige besøksvisum til hundretusenvis av palestinere som ville bade i Middelhavet. Arrangørene oppmuntrer ellers til å sende hilsen til israel ske militærnektere og lenker til det fullstendig ensidige Kairodokumentet.

Tema i 2014

Det særskilte temaet for Kirke uka i 2014 er fanger. I mellom all kritikken av Israel, har faktisk arrangørene lykkes med å nevne at palestinske sikkerhetsstyr ker arresterer palestinere uten anklage og dom.

Arrangørenes agenda

De fleste norske arrangørene av Kirkeuka støtter boikott av Israel i en eller annen form. Arrangø rene er KFUK-KFUM Global,

Norske kirkeakademier, Kirkens Nødhjelp, Kvekerhjelp, Kveker samfunnet, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristelige Studentforbund, Sabeels Venner Norge og Stiftel sen Karibu. Men på mer lang sikt har de palestinske kristne som driver dette fram internasjonalt og deres norske støttespillere en mer vidt gående agenda. Det er Det øku meniske Palestina Israel-forumet i Kirkenes Verdensråd som står bak Kirkeuka internasjonalt. På sin nettside formidler gruppen oppropet fra Amman i 2007, hvor det blir slått fast at pales tinerne har “rett til å vende til bake” [5.2]. Dersom dette skulle bli gjennomført, ville det gjort slutt på Israel som en stat med jødisk flertall. Mellomkirkelig Råd i Den norske kirke har også gitt sin sterke støtte til Ropet fra Amman. Ikke la deg lure. Går det som Kirkeukas palestinske samar beidspartnere vil, blir det en framtidig fred uten et Israel.

Det som mangler

Igjen arrangeres Kirkeuka med et materiale hvor kritikk av Hamasregimet på Gaza-stripen eller Fatah-regimet i Ramallah glim rer nesten helt med sitt fravær. Norske kristenledere bør gjøre seg kjent med hvilken utforming Fatah valgte på sin logo da de feiret 48-årsdag i 2013. De bør også få med seg hvorfor fødselsda gen ble lagt til 1965. Fatah marke rer som sin fødsel dagen da deres terrorister forsøkte å ødelegge vannforsyningen til hundretusen vis av israelere. Mahmoud Abbas brukte jubileumstalen til å hylle grandmuftien av Jerusalem som var alliert med Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Dette er bare noen eksempler på utal lige eksempler som kunne vært nevnt. Når det gjelder Hamas, rekker det å vise til organisasjo nens politisk plattform, hvor det uttrykkes en religiøs lengsel etter at naturen skal hjelpe muslimer å drepe jøder. Selv ikke de mest «moderate» palestinske lederne godtar at Israel skal forbli en stat med jødisk flertall. Vi finner selvsagt heller ingen ting i Kirkeukas materiale om jødenes historie under muslimsk dominans, eller om jødenes mas seflukt fra den arabiske verden. Israels argumenter er fullstendig fortiet. Les også MIFFs Åpne brev til Kirken på miff.no.

NR 5/2014

www.miff.no

Palestinsk mor gleder seg over sønnens død Ordet som glimrer med sitt fravær i Børge Brendes analyse

Utenriksminister Børge Brende bruker statsrådens spalte i LO-Aktuelt til å forklare de fagorganiserte hvorfor det var krig i sommer. Hvilket ord tror du han unnlot å nevne? Svaret er Hamas. Den “Islamske Motstandsbevegelsen”, som står på både EUs og USAs liste over terrororganisasjoner. Hamas, som holder Gaza-befolkningen under totalitær kontroll, og som henretter opposisjonelle uten lov og dom. I kun én setning blir rakettangrepene fra Gaza nevnt. “Og nye raketter fra Gaza mot Israel vil heller ikke gi palestinerne et bedre liv eller verdighet.” Børge Brende fordømte rakettangrepene mot Israel i en pressemelding i begynnelsen av juli, men ser ikke noen grunn til minne LO-medlemmene på dette. Frykt, ødeleggelse, lemlestelse og død som rakettene forårsaker på israelsk side blir ikke problematisert. Hovedproblemet med rakettene ser ut til å være er at de ikke gir palestinerne et bedre liv eller verdighet, ikke at de blir avfyrt med intensjon om å drepe sivile israelere.

TV-sendt fredagsbønn på Gaza: – Vår kamplære mot jødene er total utryddelse TV-stasjonen Al-Aqsa formidler ideene til Hamas-regimet på Gaza-stripen. “Vår lære om å bekjempe dere [jødene], er at vi totalt vil utrydde dere,” sa en imam under tvsendt fredagsbønn 25. juli 2014.

- For første gang ser jeg glede i mitt hjerte, sier en palestinsk mor i begravelsen til sønnen Muhammad Sunuqrut. Palestinske selvstyremyndigheters offisielle TV-kanal har vist bilder hvor hun takker Allah for å ha gitt 16-åringen martyrdøden. Det er godt dokumentert at PA framstiller martyrdød for Allah i voldelig kamp som et edelt mål. De tror martyrdøden vil gi dem en bedre framtid i det muslimske paradis. Tenåringen var den første palestineren som ble alvorlig skadet eller drept i de voldelige oppstandene som palestinere har satt i gang i Øst-Jerusalem siden juli. Conrad Myrland

Arens advarer mot anti-arabisme Moshe Arens, tidligere forsvars- og utenriksminister i Israel, oppmuntrer jødiske israelere til å slå ned på antiarabiske holdninger som har kommet mer til uttrykk under sommerens krig. Conrad Myrland

De siste årene har den arabiske minoriteten med statsborger skap i Israel vist større velvilje til staten enn kanskje noen gang før. Det kommer fram i menings målinger, men også ved at stadig flere arabere velger å gå avtjene verneplikt eller siviltjeneste. Når araberne i Israel ser utviklingen i nabolandene etter den såkalte «arabiske våren», øker deres takknemlighet for å bo i en retts stat og et fritt demokrati.

Frastøtende følelser

Men forholdet mellom det jødiske flertallet og den ara biske minoriteten i Israel er langt fra uproblematisk. Etter at tre jødiske bibelskoleelever ble drept i juni, og krigen mellom Hamas og Israel blusset opp igjen i juli, har anti-arabiske holdninger også kommet mer til uttrykk i deler av det jødiske samfunnet. Arens kaller det «frastøtende følelser». - Det kan være at Israel ikke kan gjøre noe med veksten av antisemittisme i land i Europa som bærer et tungt ansvar for direkte eller indirekte å ha del tatt i mordet på europeiske jøder, men det er mye jødiske israelere kan og må gjøre for å marginali sere, og om mulig undertrykke, de stygge anti-arabiske stem mene som er blitt hørt i Israel de siste to månedene, skriver Arens i en artikkel i Ha’aretz. Han mener det må gjøres, «ikke bare for Israels arabiske borgere, men for Israels egen skyld og for Israels framtid». Arens påpeker at det finnes israelske arabere som støtter

Moshe Arens.

Gutter fra den arabiske landsbyen Jisr az-Zarqa i Israel. (Illustrasjonsfoto: Victor Bezrukov, flickr.com)

Hamas og «deres kriminelle akti viteter». Men han mener dette er en marginal gruppe, og minner det jødiske flertallet om at hele den arabiske minoriteten ikke må bli holdt ansvarlig for denne yttergruppen. Den pensjonerte politikeren forklarer sine lesere de ulike psykologiske effektene somme rens hendelser har hatt på de to befolkningsgruppene. Etter at tre jødiske tenåringsgutter ble kid nappet, sa de fleste jødiske isra elerne til seg selv at det kunne ha skjedd med deres barn. Etter at en arabisk tenåring ble drept av jødiske ekstremister, sa de fleste arabiske israelere til seg selv at det kunne ha skjedd med deres barn. De aller fleste israel ske arabere er fremmed for soli daritetsfølelsen som vokste seg sterkt mellom israelske jøder da deres nære og kjære kjempet mot

Hamas på Gaza-stripen. Jødiske israelere kan være fortvilet over høye sivile tapstall blant pales tinerne, men deres følelser kan umulig være identiske med følel sene til arabere i Israel som kan skje har slektninger og venner i området.

Integrasjon er viktig

På tross av disse forskjellene, framholder Arens, er det mer jødiske og arabiske israelere har til felles enn det som er forskjel lig. Integrasjonen av Israels ara biske borgere inn i det israelske samfunnet og den israelske øko nomien er av avgjørende betyd ning for Israels framtid. Dersom den gode utviklingen fra de siste årene blir snudd, vil det være tra gisk. Arens mener statsminister Benjamin Netanyahu vil uttale seg om saken, og gjøre det klart

at Israels jødiske og arabiske befolkning ikke bare deler et felles land, men også en felles skjebne. Samtidig sier han ara biske ledere i Israel må distan sere seg fra dem som ser ut til å mene det er en plikt for israelske arabere å støtte terrororganisa sjonen Hamas, «bare fordi deres lederskap er arabisk». Arens satt i Knesset for Likudpartiet i to perioder, fra 1973 til 1992 og fra 1999 til 2003.

President gratulerer

Det siste eksemplet på rasisme rettet mot arabere, var protes tene som kom fra den ytterlig gående høyreorienterte gruppen Lehava da et ungt jødisk-arabisk par giftet seg i Jaffa i helgen. Den jødiske kvinnen hadde konver tert til islam i forkant av bryllu pet.

Mange jødiske israelere rea gerte med å ta avstand fra Leha vas protest. Fremst blant dem var Israels president Reuven Rivlin. Han sendte det unge paret lyk keønskninger via sin Facebookside. - Oppvigleriet mot paret er frastøtende og urovekkende, helt uavhengig av hva jeg eller andre måtte tenke om det [konverte ringen og ekteskapsinngåelsen]. Ikke alle trenger å feire sammen med Mahmoud og Morel, men alle må vise dem respekt. Vi har i blant oss vanskelige og dype uenigheter, men oppvigleri, vold og diskriminering har ikke noe plass i det israelske samfunnet. Uttrykk som dette undergraver grunnlaget for vår sameksistens her i Israel, skrev Israels presi dent.

www.miff.no

NR 5/2014

Gransker mulige krigsforbrytelser under sommerens krig Israelske myndigheter gransker en rekke saker hvor det er påstand om krigsforbrytelser i sommerens krig. Foreløpig er syv saker ferdig undersøkt og avsluttet som “intet straffbart forhold”. 99 andre saker blir undersøkt nå. Angivelige angrep på sykehus, moskeer, rehabiliteringsklinikker og andre angrep skal undersøkes. Det samme skal anklager om at Israel skjøt med artilleri (som ikke alltid treffer så nøyaktig) i for stor grad. Ikke alle saker gjelder at noen er drept. Noen dreier seg også om at israelske soldater har stjålet fra palestinere, at noen er blitt holdt i forvaring uten grunn og at soldater har brukt vold.

Ingen palestinere hadde gjort krav på det eksproprierte landområdet

Fatah skryter av å ha drept tusener

Mahmoud Abbas’ parti roser seg selv på Facebook for å ha ledet mengder av dødelige terrorhandlinger. I meldingen publisert 10. august, som er ment å understreke Fatah-bevegelsens fortreffelighet, hevder Fatah at de har drept 11.000 israelere. Les mer på miff.no.

31. august ble det kjent at Israel eksproprierer et område på 4.000 mål for å bygge ut en bosetning på Vestbredden. Ingen palestinere har tidligere gjort krav på privat eiendomsrett til dette området. Området befinner seg inntil bosetningsblokken Gush Etzion, på Vestbredden like sør for Jerusalem, og rommer den lille utposten Gevaot. Denne utposten i utkanten av byen Alon Shvut ble vedtatt opprettet i 1982 av forsvarshensyn, og bygget i 1984. For å gjøre det mulig å videreutvikle utposten, måtte eierskapet til landområdet avklares, og denne prosessen er nå i ferd med å fullføres. Det var i dette området at tre israelske tenåringsgutter ble kidnappet og drept av Hamas 12. juni, og etter dette ble det satt fart i undersøkelsene om eierskapet til området. Undersøkelsen regnes nå som fullført fra myndighetenes side, og de mener å ha funnet ut at det ikke foreligger krav som hindrer ekspropriasjon. - De tre tenåringenes mordere ønsket å plante frykt i våre hjerter, og forstyrre våre daglige liv, og vårt svar er å styrke bosetningene både innenfor hovedblokkene og utenfor, sier den lokalpolitiske lederen for Gush Etzion-regionen, Davidi Pearl. Tor-Bjørn Nordgaard

- Europa beviser at énstatsløsning er en illusjon Folk på høyre- og venstresiden prøver å tvinge på oss en stor jødisk-arabisk énstatsløsning. Dersom det ikke har fungert på det forente kontinentet Europa, vil det definitivt ikke fungere i det splittende Midtøsten, skriver journalist Ben-Dror Yemini.

gelig, men det har vært rolig der siden.” Øst i Ukraina var det ikke noen tilsvarende befolk ningsutveksling, og resultatet er opprør og krav om uavhengig het. “En gjest fra en annen planet ville ikke kunne forstå hva som virkelig er forskjellen mellom ukrainere og russere. Men det er en forskjell, og de blør for den,” skriver Yemini.

Conrad Myrland

Advarer mot énstatsløsning

Etter andre verdenskrig har det vært to motstridende trender i Europa. På den ene siden har det vært store befolkningsutvekslin ger for å skape nasjonalstater som er mest mulig homogene. På den annen side er det gjennomført tiltak for å skape et forent Europa og bygge ned grenser, påpeker journalisten Ben-Dror Yemini i en ny artikkel i den israelske storavisen Yedioth Aharonoth. Titalls millioner av europe ere ble tvunget til å flykte før og under andre verdenskrig, og mer enn 20 millioner mennesker måtte flykte i de fem første årene etter krigens slutt. “Det vil ikke lenger være blanding av befolk ninger som skaper endeløse problemer,” sa Storbritannias statsminister Winston Churchill mot slutten av krigen. Han var positiv til befolkningsutvekslin ger. Det var også en løsning som nordmannen Fridtjof Nansen ble

belønnet med Nobels fredspris i 1922 for å få i stand. I første halvdel av 1900-tallet var det befolkningsutveklinger som var retningen på flyttestrøm mene i Europa – mer homogene stater ble skapt og større kon sentrasjon av ulike nasjonale grupper. 12-14 millioner etniske tyskere som ble jaget ut av ØstEuropa til Tyskland er bare ett av svært mange eksempler.

Forening?

De siste 60 årene har tanken om et samlet Europa materialisert seg i EU, Schengen-samarbeidet, felles valuta og andre prosjek ter. Nasjonaltanken har vært på vikende front til fordel for mul tinasjonale idéer og åpne porter for immigrasjon. Når dette har fungert i Europa, tenker noen, hvorfor kan det ikke fungere mellom Egypt, Jordan, Syria, Libanon og Israel? Og om ikke

Ben-Dror Yemini holdt foredrag under MIFFs Israel-konferanse i Sandnes i 2012. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

med de arabiske nabostatene, så burde vel i hvert fall israelere og palestinere kunne bo sammen i en énstatsløsning? Yemini påpeker at økonomisk samarbeid og passfrihet på kon tinentet ikke har fjernet europe eres tilknytning til nasjonalitet eller vekten de legger på selvbe stemmelse og identitet. Selv om det ikke ble et flertall for løsrivelse i folkeavstemningen i Skottland, viser valgresultatet at nasjonale følelser er på fram marsj, og ikke har forsvunnet til tross for flere hundre år i foren ing under Storbritannia. Catalo nia vil ha løsrivelse fra Spania, og

det er separatiststemmer fra flere andre europeiske land, Italia og Belgia er bare to eksempler. Et demokratisk og multietnisk Jugoslavia kunne passet godt inn i EU-systemet, men ble i stedet splittet i syv nasjonale enheter basert på hvem som hadde etnisk majoritet. Splittelsen skjedde med stor grad av vold, Tsjekko slovakia ble delt i to på fredelig vis. Også Sovjetunionen gikk i oppløsning. Yemini forteller at det var en befolkningsutveksling på 1,4 millioner mennesker mellom Ukraina og Polen etter andre verdenskrig. “Det er ikke hyg

KONTOR/ LAGER TIL LEIE FORNEBU/ OSLO Oksenøyveien 14 AS mob. 90065000

Journalisten mener Midtøsten bør lære av det som har skjedd i Europa. Til tross for betydelige kulturelle og religiøse fellesnev nere er ønsket om selvbestem melse for nasjonale grupper igjen på frammarsj i Europa. I Midtøsten er det enda verre. Syria og Irak er i oppløsning, og ingen tilbyr de ulike etniske og religiøse gruppene noen fol keavstemning. Sunnier er i dyp konflikt med sjiaer, kurderne kan ikke leve sammen med arabere. - Til tross for alt dette er det folk på høyre- og venstresiden [i Israel] som vil forsøke å tvinge en stor jødisk-arabisk stat på oss. Det virker ikke på det forente kontinentet. Og det vil definitivt ikke virke i det splittede Midtøs ten, avslutter Yemini. Argumentet som Yemini bruker er ett av flere som får fler tallet av jøder i Israel til å ønske seg to stater for to folk.

NR 5/2014

www.miff.no

Tredje Gaza-krigs viktigste Hva handlet den tredje Gaza-krigen om? Les Odd Sverre Hoves grundige oppsummering. Israel kan være i ferd med å erstatte USA som de arabiske olje-regimenes militære beskytter, konkluderer han. Odd Sverre Hove

Tredje Gazakrig startet den 7. juli og sluttet med våpenhvile den 27. august. Forut for krigsutbrud det pågikk det et tre uker langt opptrappings-forspill, knyttet til at Hamas kidnappet og drepte tre israelske tenåringer. Selve krigsforløpet kan deles i tre faser: luftkrig-fasen, bakkekrig-fasen og nervekrig-fasen. Den første fasen, fra 7. til 17. juli, var preget av luftkrigs-bom bardement begge veier. Andre fase, fra 18. juli til 2. august, var en bakkekrig-fase inne i Gaza. Og tredje fase, fra 3. august til 27. august, var en nervekrig-fase for og imot vilkårene i de egyptiske våpenhvile-forslagene. Det offisielle Israel brukte i for spill-fasen betegnelsen «Opera sjon Brors Vokter». I denne fasen jaktet Israel på Hamas-kidnap perne og lette i Hebron-fjellene etter de tre kidnappede israelske tenåringene. De ble funnet døde 30. juni. Og de to kidnapperne fra Hamas Hebron ble skutt og drept under arrestasjon 22. sep tember. Tre ekstremistiske israel ske tenåringer, som på egen hånd hadde tatt privat-hevn ved å kid nappe og brenne til døde en ara bisk tenåringsgutt, ble arrestert av israelsk politi den 6. juli. Da selve Gaza-krigen brøt ut 7. juli, lanserte Israel «Operasjon Beskyttelseskant» («Operation Protectiv Edge»). I mediene har man prøvd ut navn som «Rama dan-krigen», «femtidagerskrigen» og «syvukers-krigen». Men den betegnelsen som er blitt vanlig, er «Tredje Gaza-krig», nummerert etter Første Gazakrig i 2009 og Andre Gaza-krig i 2012.

Forspill-fasen

Når det gjelder forløpet av Tredje Gaza-krig, er flere observasjo ner viktige. Israel hadde helt fra kidnappingen av de tre israelske bibelskole-studentene 14. juni en nokså klar «casus belli» (= krigs etisk berettiget grunn til forsvars krig). Operasjon Brors Vokter avslørte nærmest fra første dag at kidnappingen var organisert og betalt av Hamas i Hebron, og ledet av en Hamas-løytnant i eksil i Istanbul. Israel nøyde seg likevel i denne fasen med å re-arrestere rundt 400 av de fangene som var blitt satt fri i 2011 i bytte mot den

kidnappede israelske soldaten Gilad Shalit. Omtrent 50 av disse re-arresterte fangene hørte til i Hamas-eliten. Hamas påberopte seg disse rearrestasjonene som grunn til den massive bølgen med angrepsra ketter som Hamas fyrte av mot Israel på krigens første dag, 7. juli. Det var riktignok blitt skutt raketter fra Gaza mot Israel også dagene i forveien. Men 7. juli tok Hamas med brask og bram på seg ansvaret for rakett-regnet. Og det ble starten på selve Gazakrigen. Som Fatah-leder Marwan Bar ghouti sa fra et israelsk fengsel 28. august: «Hamas skjøt krigens første skudd. Og Hamas skjøt krigens siste skudd.»

Luftkrig-fasen

En viktig observasjon fra Gaza krigens luftkrig-fase handler om en forbløffende militær moderasjon. På israelsk side ble Gaza-krigen ledet av stats minister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Moshe Ya’alon og forsvarssjef generalløytnant Benny Gantz. De to første var på forhånd regnet som militært aggressive og «trigger-happy». Men det viste seg nå å være en ren fordom. Tvert imot fant de tre seg fra 8. til 17. juli tålmodig i det daglige regnet med hundrevis av raket ter over Israel – uten å svare med annet enn klassisk tilpassede gjensvar fra luften, i praksis ofte symbolske bomber mot tomme bygninger i Gaza. Pluss, natur ligvis, den makeløse beskyttelsen fra det israelske rakettskjoldet «Jernkuppelen» [Iron Dome]. Rakettregnet fra Hamas viste seg derimot straks å inkludere et visst antall daglige iranske «mellomkortdistanse»-raket ter – som nådde både Tel Aviv, Jerusalem, Netanja, Dimona, Beersheba, Ashkelon og resten av Sentral-Israel. Flertallet av Hamas-rakettene var imidlertid av Kassam- eller Grad-typen. De har 70 km som maks-rekkevidde og rammer primært småbyene nær Gaza. Trass i rakettregnet godtok Israel 15. juli det første egyptiske våpenhvile-forslaget, og gikk selv til ensidig stridspause for å gi Hamas anledning til å samtykke. Men Hamas svarte at det egyp

Forsvarsminister Moshe Ya’alon (f.v.), statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarssjef Benny Gantz lede Israels

tiske forslaget var jevngodt med nederlag i krigen – og fortsatte å skyte raketter mot Israel. Og det var da, 18. juli, at Israel gikk over fra luftkrig-fase til bak kekrig-fase.

Bakkekrig-fasen

De israelske bakkesoldatene rykket inn i Gaza langs tre akser, en i nord, en i sør og en like øst for Gaza City. Inne i Gaza utspant det seg omtrent tre bakke-slag. Israel vant alle tre. Men slaget om bydelen Sjujaja like øst for Gaza sentrum kom til å vare over flere dager, og kostet enkelte israelske soldater livet. Etter de tre slagene ventet de fleste, inkludert Hamas, at Israel skulle rykke videre inn mot selve Gaza City og angripe Hamasledelsen i tunnel-nettverket under Shifa-sykehuset. Men det

skjedde aldri. Nok en gang viste Netanyahu og Ya’alon en forbløf fende tilbakeholdenhet og nøyde seg nå med en lang rekke lokale operasjoner for å ødelegge de 32 angreps-tunnelene som Hamas hadde bygd under bakken fra Gaza og inn i Israel. I ettertid sa Netanyahu at han bevisst ønsket å unngå å gjøre Gaza City til «et nytt Falluja» (= en irakisk by som USA med store tap erobret fra militante islamister og deretter frivillig ga fra seg igjen til de militante isla mistene). Da tunnel-ødeleggingen var fullført, overrasket Netanyahu og Ya’alon nok en gang både fienden i Hamas og alle de internasjonale observatørene – ved plutselig å trekke alle israelske bakkestyrker ut igjen fra Gaza. Det skjedde 3. august. Og det ble begynnelsen

på krigens tredje og siste fase, som var en uhyre intens nerve krig-fase, mye mer intens enn de daglige avisoverskriftene greide å gi oss sanne bilder av.

Nervekrig-fasen

Det som skjedde, var at statsmi nister Netanyahu billedlig talt begynte å stirre den øverste mili tære lederen i Hamas, Moham med Deif, inn i hvitøyet uten å blunke. Deif stirret tilbake uten å blunke. Og mens de to lederne billedlig talt låste hverandre fast med blikket, flyttet de samtidig hver sine sjakkbrikker i et nåde løst og mer og mer hektisk tak tisk spill for om mulig å tilføre motparten det endelige nederla get. Deif og Hamas hadde altså ikke greid å narre Israel og Netanyahu til å engasjere seg i underjordisk

www.miff.no

NR 5/2014

resultater dementert av både USA og Israel. Likevel er det grunn til å tro at lekkasjen gir oss den virkelige versjonen av samtalen – og at Israels statsminister 30. juli 2014 faktisk nektet å bøye seg for et usminket diktat fra USAs pre sident. Det er i så fall temmelig historisk.

Utmanøvreringen av Qatar

Etter dette brukte både Egypt, Saudiarabia og UAE en lang rekke virkemidler for å holde Qatar (og indirekte Obama og Kerry) helt utenfor fredsforhandlinger i Kairo. UAE iverksatte til og med et militært angrep på visse Qatar-støttede opprørere i Libya – som en slags offisiell advarsel fra Saudiarabia til Qatar mot å motarbeide sunni-islams felles interesse av å la Israel få ned kjempe Hamas. Tvers gjennom hele Gazakrigen var sunni-arabisk presse full av fordømmelser av Hamas, sammen med tildels utilslørte anbefalinger av arabisk fred med Israel. Qatar-eide Al Jazeera TV, som støttet Hamas, ble derimot ofte hardhendt behandlet i slike sunni-land. Nervekrig-fasen var ellers kjennetegnet av at Israel igjen og igjen samtykket i egyptiske våpenhvile-forslag, mens Hamas igjen og igjen forkastet dem, eller brøt forutsetningene med forny ede angrep.

Spillet rakner for Hamas

krig mot Hamas og de andre terrororganisasjonene på Gaza-stripen i juli og august. (Foto: GPO)

bakkekrig langt inne under Gaza City. Der kunne Hamas (takket være tunnel-nettverket) kanskje til og med ha vunnet krigen, selv om de hele tiden tapte i luften og oppe på bakken. Deif og Hamas begynte dess uten gradvis å gå tom for nye raketter å fyre av mot Israel. De fortsatte hele tiden det daglige rakettregnet som om lagrene var uuttømmelige. Men de israelske ekspertene kunne ikke unngå å legge merke til at det nå var en høyere andel primitive kortdis tanse-raketter, og en lavere andel iranske raketter, i de daglige angrepene. Hamas måtte rasjo nere. Nervekrigens hoved-spørs målsstilling var imidlertid hva slags vilkår som skulle gjelde for selve våpenhvile-avtalen.

Spillet om våpenhvile-avtalen

På dette området fikk Hamas hjelp utenfra, fra Qatar – og indi rekte endog fra Obama og John Kerry i Det Hvite Hus. Hamas hadde allerede ved krigsutbruddet i juli krevd at Egypt skulle avbryte blokaden av Gaza og åpne grensen til Egypt ved Rafah. Men Egypts president al Sissi sa blankt nei tvers gjen nom hele Gazakrigen. I slutten av juli fikk så sjeik Tamim al Thanni av Qatar Obama til å la John Kerry lansere en våpenhvi leavtale som Hamas i realiteten selv hadde skrevet kladden til. Kerry lanserte forslaget i Israel. Dette amerikanske spillet ble uventet avslørt av den venstreo rienterte og Obama-vennlige avisen Haaretz, som simpelt hen lekket hele Kerry-utkastet

offentlig. Avisens kommentator karakteriserte det til og med som en rystende skandale at Obama kunne la Kerry løpe Hamas’ ærend på denne plumpe måten. Til og med justisminister Tsippi Livni tok avstand fra utkastet, sammen med flere andre ledende talsmenn for Israels venstre-side. 30. juli ringte Obama til Neta nyahu for å si at han og USA var offisielt fornærmet over behand lingen av Kerry. Obama sa også at USA nå krevde at Israel øye blikkelig på dagen skulle godta fredsavtalen. Men Netanyahu svarte Obama med like krasse ord og ba Obama slutte med nar restreker («don’t second guess me again»). Denne krasse telefonsamtalen ble en dag eller to senere lekket i ordrett avskrift i amerikan ske medier. Lekkasjen ble straks

Til slutt raknet imidlertid også dette spillet for Hamas. Det skjedde så sent som 20. august. Da hadde et lite knippe av Hamas’ øverste ledere, med Moham med Deif selv i spissen, gitt seg selv hemmelig helge-permisjon fra Hamas-hovedkvarteret for å besøke koner og barn oppe på bakken. De mente tydeligvis at de hadde greid å snike seg uoppdaget ut av de underjordiske tunnelene. Men Israel må likevel ha oppda get dem. Og da Hamas akkurat hadde skutt nye rakettsalver inn i Israel, svarte Israel med et lynan grep på de fire Hamas-toppenes privatboliger. Resultatet var drap på tre av de fire Hamas-toppene. Og fra huset til den øverste generalen, Mohammed Deif, er det kjent at en kone og en datter ble drept. Men det er, så vidt jeg vet, ikke offentlig kjent hvordan det gikk med Mohammed Deif selv. Hamas prøvde riktignok for syns skyld å fortsette angreps bølgene mot Israel i nok en uke. Og Hamas svarte på leder-hen rettelsene ved selv å henrette 18 påståtte «israelske spioner» på åpen gate foran Gaza Universi tet.

Men 27. august ga Hamas opp og aksepterte det egyp tiske våpenhvile-utkastet – slik det i praksis hele tiden hadde foreligget. Lagrene av raket ter og ammunisjon var da langt på vei tomme. Og alle de trefire hovedstrategiene deres mot Israel hadde slått feil. Rakettene deres var daglig blitt stanset av det israelske rakettskjoldet ‹Jern kuppelen». Angreps-tunnelene inn i Israel førte ikke til noen reelt vellykket stor-massakre på israelere. Angrepene fra sjøsi den var mislykkede. Og Hamas hadde ikke greid å lokke Israel inn i underjordisk nær-krig inne i tunnel-nettverket under Shifasykehuset.

Våpenhvile-pakken

Ved våpenhvile-inngåelsen måtte Hamas akseptere hele den egyp tiske pakken slik den hadde fore ligget allerede tidlig i juli: Egypt og Israel opphevet ikke blokaden av Gaza. Egypt nektet å åpne Rafah-grensepunktet. Og Hamas hadde fortsatt forbud mot import av raketter, våpen, ammunisjon, sement og andre militært rele vante import-artikler. Det eneste Hamas oppnådde, var at Gazas fiskere fikk seksmils fiskerigrense i stedet for tremils. Hamas hevdet (som alle ara biske krigførende til alle tider) at de var krigens suverene vinner. Men iranske generaler mente derimot at Hamas’ krig var mis lykket.

Gazakrigens viktigste resultat

Når vi i vest skal vurdere Tredje Gaza-krig, mener jeg den vik tigste observasjonen må handle om den nye strategiske alliansen mellom Israel og de sunni-islam ske statene (minus Qatar). Det er ikke slik at Egypt, Saudiarabia, UAE og de andre sunni-statene nå plutselig er blitt fulle av inderlig kjærlighet til Israel. Slett ikke. Men de ser hvordan trusselen fra sjia-islams iranske atombombe vokser, sam tidig som IS-okkupasjonen av Sentral-Irak truer dem med en farlig front nummer to. I denne situasjonen har sunni-landene objektiv interesse av å slutte fred med Israel. Og få på plass en stra tegisk allianse med Israel mot Iran og IS. Israel kan dermed være i ferd med å erstatte USA som de ara biske olje-regimenes militære beskytter. Tredje Gaza-krig må da for ståes som en praktisk utprøving på bakken av denne nye stra tegiske alliansen. Og krigens hoved-konklusjon er at allian sen virket i praksis. Sannsynlig vis tenker man at neste akt vil handle om et storoppgjør med IS og/eller Iran.

NR 5/2014

www.miff.no

NRK hoppet bukk over Hamas - Kunnskapsløshet, fordommer og ønsketenkning i NRKs vinklinger

Forfatter og journalist i Dagens Næringsliv, Bjørn Gabrielsen, rettet omfattende kritikk mot NRKs dekning av Gaza-konflikten, da han innledet debatten i Kringkastingsrådet 28. august. Bjørn Gabrielsen var kritisk til flere elementer ved NRKs dekning. - Hamas og Israel er enige om at Gaza ikke er okkupert. Likevel sier NRKs journalister at dette er okkupert land, påpekte han i innledningen til debatten i Kringkastingsrådets møte torsdag. Gabrielsen poengterte også den sterke overdekningen NRK har hatt av konflikten mellom Israel og Hamas i en tid som er dramatisk i hele regionen, ikke minst i Syria og Irak. - Å dekke Israel såpass intenst nå, er en politisk avgjørelse i seg selv, sa han. Han kritiserte også utenriksjournalistene for å ha blandet reportasje og kommentar ved flere anledninger. - Odd Karsten Tveit sier ting som man tror at ørene skal falle av, sa han. Les fyldig referat av Gabrielsens kritikk på miff.no.

- Flere av NRKs vinklinger er basert på kunnskapsløshet, fordommer og ønsketenkning, sa Bjørn Gabrielsen, journalist i Dagens Næringsliv. (Skjermdump NRK)

Da en rekke medier 19. august fortalte at Israel igjen hadde blitt angrepet av raketter fra Gaza, og derfor reagert med nye luftangrep, hoppet allmennkringkasteren NRK bukk over Hamas’ våpenhvilebrudd da de laget forsideoppslaget til Nrk.no. ”Ber militæret om å angripe Gaza”, var alt rikskringkastingens nettavis fortalte deg på forsiden de første timene. At det var Hamas som sto for våpenhvilebruddet, og at dette var 11. gangen Hamas enten brøt eller avviste en våpenhvile i løpet av sommerens konflikt med Israel, var forsideoppslaget fullstendig strippet for informasjon om. Tor-Bjørn Nordgaard

Hva norske medier vil fortsette Kringkastingsrådet ba NRK formidle mer bakgrunnsinformasjon om Midtøsten. Det vil neppe endre på noe. MIFFs redaktør Odd Myrland tror NRK og de andre store norske mediene kan fortsette sin selektive formidling av bakgrunnsstoff. Odd Myrland

Som den store undersøkelsen til Holocaust-senteret viste i 2012, kunne bare 33 % av den norske befolkningen avvise en påstand om at Israel behandler palesti nerne slik jødene ble behandlet under 2. verdenskrig, altså med industrielt folkemord og med reelt mål om å drepe hver eneste en. Man kan mene mye om kon flikten mellom Israel og naboene. Man kan drøfte om Israel i noen tilfeller gjør krigsforbrytelser m.m. Men industrielt folkemord, utryddelse, er så langt fra realite ten at det er skremmende at 38 % mener at det stemmer og 29 % ikke kan svare. Det vil si: For noen av oss er det skremmende. For andre, ikke minst aktive medie- og skolefolk, er det tyde ligvis et godt skritt på vei mot det som ser ut til å være målet: Alle skal hate Israel, den eneste staten i verden med jødisk flertall.

Bakgrunnsinfo

I Kringkastingsrådets enstem mige uttalelse om NRKs dek ning av Gaza-krigen sommeren 2014, forekom følgende setning: “Kringkastingsrådet oppfordrer NRK til i større grad å formidle bakgrunnsinformasjon om Midtøsten mellom konfliktene.” (Uthevet her.) Spørsmålet er hvilken bak grunnsinformasjon som vil bli formidlet. Skal det være slik informasjon som de siste to generasjoner har forkvaklet nordmenns syn på Israel i den

grad som HL-senterets måling fra 2012 avslørte? Redaktører og journalister som gjør prioriterin ger ut fra antipatier mot Israel, har med denne uttalelsen fra Kringkastingsrådet nærmest fått frikort til å trappe opp den virk somheten som pisker opp jøde hat, og som har gitt så glimrende resultater hittil i så måte. For det står jo ingenting der om at Isra els versjon skal fram, og det vil de nok vokte seg vel for å komme fram med. Forresten trenger pro gramskaperne neppe bry seg stort om Kringkastingsrådet uansett. I hvert fall ikke hvis rådet ønsker å begrense hatet til jødene. Hva kommer så til å skje? La meg lage en oversikt over bak grunnsinformasjon som NRK vil fortsette å fortie og fortsette å la gå i reprise.

Krigføring

Vi kommer neppe til å få pro grammer som seriøst belyser Israels krigføring sammenlig net med andre lands kriger. At Israel følger de samme reglene som Nato-styrker for hvem de skyter mot og bomber, bortsett fra at Israel forhåndsvarsler sivile mye mer, må ikke komme tydelig fram. Det kommer ikke noe seri øst om at like mange eller flere sivile og barn blir drept i andre konflikter, absolutt og relativt. At Israel følger krigens regler “godt over gjennomsnittlig”. Dette er stoff som finnes tilgjengelig hele tiden i form av norske og uten landske fagfolk som kan fortelle

Vebjørn Selbekk fra Dagen, Per Arne Kalbakk fra NRK og Conrad Myrland fra MIFF i debatten om norske mediers 27. august. (Foto: Arad Yanai)

det, og som ligger på nettet. Men det må ikke ut på en slik måte at de 67 % nordmenn som ikke kan avvise at Israel driver folkemord, skulle bli i stand til å avvise det. Det kommer ikke noe om at forsvarets egen undersøkelse sier noe om hvor mange afgha nere norske soldater har drept. Og for all del er det ikke noe om at samme undersøkelse viser at norske og allierte soldater har drevet omfattende brudd på kri gens lover, at 19 % av de norske soldatene har vært vitne til bru talitet mot sivile, fanger eller fengslede, at 42 % har sett ting som er moralsk betenkelig og 11 % har vært med på noe slikt. Ikke noe slikt må komme fram fra noe annet land enn Israel. For at folk skal få inntrykk av at Israel er nazistisk, er det to ting som er viktige: Man må melde og hinte om vold som israelske soldater

og andre israelere driver. Og man må IKKE melde om noe slikt fra noen andre. Muligens kan man melde litt om marginale grupper (IS), men ikke Norge eller andre vestlige land. Denne linjen har vært fulgt hittil med stor suksess, som HL-undersøkelsen altså viser. Den blir nok videreført.

Flyktninger

Vi kommer fortsatt til å få stadige repriser og nye programmer hvor palestinske flyktninger fra 1948 er omtalt, om eiendommene de mistet og hvor fryktelig det er at de flyktet noen få mil innenfor samme språk- og kulturområde. Og fortsatt kommer vi ikke til å få høre om andre flyktninggrup per på 1900-tallet. Og i hvert fall ikke ett eneste ord om jødiske flyktninger fra muslimske land. Folk skal fortsatt få inntrykk av Israel som (helst det eneste)

landet som driver etnisk rens ning. Som for krigføringens vedkommende er det da to fak torer som er viktige: a) Melde mye om flyktninger fra Israel. b) Ikke melde om andre flyktninger, særlig ikke fra “skikkelige” land. Og altså absolutt ikke at det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Og at et flertall av jødene i Israel har bakgrunn i muslimske land.

Hva hindrer fred?

En dag fikk jeg en telefon fra en nordmann som ville gi tilba kemelding til MIFF. Han lurte på om jeg visste hva det er som hindrer fred. Jeg sa at det er at araberne ikke godtar en stat med jødisk flertall. Han sa “nei, nei, nei”. Den eneste grunnen til at det ikke blir fred, er at Israel ikke er villig til å trekke seg tilbake fra Vestbredden. Hvis Israel gjør det,

www.miff.no

Hamas-leder slår Sidsel Wolds analyse i fillebiter

Hamas hadde ingenting å tjene på å drepe tre jødiske bibelskoleelever, sa Sidsel Wold på NRK Dagsrevyen 1. juli. “Lite sannsynlig,” vurderte professor Nils A. Butenschøn samme dag. Men Hamaslederen Salah al-Aruri slår deres analyse i fillebiter. I august ble all tvil ryddet av veien, og de norske ekspertenes analyser slått i fillebiter. Under en konferanse for islamske teologer i Tyrkia, lovpriste Salah al-Aruri “den heltemodige innsatsen til Kassam-brigadene som kidnappet tre bosettere i Hebron”. Allerede 23. juli sa Hamas-leder Khaled Mashaal til Al Jazeera at han verken kunne bekrefte eller avkrefte at Hamas stod bak.

NR 5/2014

Er det bare MIFF som kritiserer NRK?

MIFFs klage til Kringkastingsrådet

Det er med rette sagt at god journalistikk er å få fram de ulike parters beste argumenter. Her svikter NRK fullstendig når det kommer til Israel, skrev MIFF i vår klage til Kringkastingsrådet. Bildet viser Sidsel Wold under debatten 27. august. Les alle sakene om kritikken av NRK på nettsiden www.miff.no/x-nrk.htm

NRKs ledelse forsøkte å avfeie kritikken mot deres Israel-dekning som “en interesseorganisasjons vellykkede kampanje”. En gjennomgang av klagebunken røper en annen side av historien. Det er åpenbart at MIFF-medlemmer deltok i klagekoret mot NRK, men saken har tydeligvis mobilisert langt utover våre rekker av betalende medlemmer. I perioden 1. juni til 22. august mottok NRK 664 skriftlige klager, og et ukjent antall telefonhenvendelser, skrev nyhetsbyrået NTB. Da Kringkastingsrådet behandlet NRKs dekning av Gaza-krigen 2014 ble rådet, foruten MIFFs klage, forelagt 30 brev hvor NRK på ulike måter blir beskyldt for å ha en anti-israelsk og/ eller ukritisk dekning av Hamas og palestinsk side. En gjennomgang MIFF har gjort av klagene, viser at 60 prosent av avsenderne ikke på noe tidspunkt har vært oppført i MIFFs register. 10 prosent av klagerne ble medlem under sommerens konflikt, og bare 30 prosent var medlem fra før. Mye tyder derfor på at “folkereisningen” mot NRKs urettferdige Israel-dekning er større enn selv vi i MIFF våget å håpe på. At dekningen fortjente kritikk var jo heldigvis også Kringkastingsrådets medlemmer skjønt enige om. Det er kunnskapsløshet, fordommer og ønsketekning i NRKs vinklinger, slo journalist Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv fast.

å melde og fortsette å fortie

Midtøsten-dekning i Litteraturhuset

er det fred. Det jeg sa, var “bare tull”. Denne oppfatningen har det lykkes NRK og andre medier og undervisningsinstitusjoner å gi en stor del av folket, antakelig et betydelig flertall. Hvordan det gikk da Israel trakk seg helt ut av Gaza (rakett- og granatregn), har visst ingenting med saken å gjøre. La oss derfor slå det fast: Den store hovedgrunnen til at det ikke er fred for lenge siden, er at araberne i alminnelighet og palestinerne i særdeleshet for langer “rett til å vende tilbake”.

“Rett til å vende tilbake”

Kravet er slik: Alle som har minst én stamperson (for eksempel en oldefar) som flyktet fra Israel i 1948, er “flyktning” uansett hvor i verden han/hun bor og hvor

godt man har det der. Og når en slik “flyktning” selv får barn, er også de “flyktninger”, selv om de er statsborgere i for eksem pel Norge og tjener millioner av kroner i året. Alle disse “flyktningene” (jeg har sett tall på opptil 12 millio ner) har individuell rett til selv å avgjøre om de vil flytte inn i Israel (“vende tilbake”). Det betyr at når en slik “fred” er inngått som den araberne har foreslått og mange i Norge støtter, er Israel i løpet av kort tid blitt en stat med arabisk flertall. Det sies riktignok at på langt nær alle som har denne “retten”, vil gjøre seg bruk av den. Men de arabiske landene skyver på så godt de kan: Ingen slik “flykt ning” som bor i noe arabisk land, får statsborgerskap der. Det gjel der også de som flyktet til Vest bredden i 1948 og har bodd der hele tida siden. Når Vestbred den blir en del av den palestin ske staten, skal de “flyktningene” som bor der og har bodd der helt siden 1948 eller siden de ble født, IKKE få statsborgerskap der. De skal presses til å flytte inn i Israel for å skape arabisk flertall der. På arabisk slås denne “retten” stadig fast til palestinere og andre arabere. Overfor Israel og Vesten forsøker man å snakke uklart slik at det skal virke mer fredsvenn lig. Du kan finne eksempler på dynamikken i artikkelen Kravet om rett til å vende tilbake står fast på miff.no. I avtalen fra september 2014 som ble inngått mellom Fatah (som styrer Vestbredden) og Hamas (som styrer Gaza) var “rett til å vende tilbake til sine hjem” [i Israel] understreket.

Hvorfor ingen rett?

“Folkeretten” er det som er god tatt praksis stater imellom og i stater. Når det gjelder “rett til å vende tilbake”, må vi derfor se på hvordan andre flyktningpro blemer er blitt og blir løst. I til legg kommer det faktum at det

har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel, og at Israel ville tjene på et rettferdig erstatningsoppgjør. Det har vært en befolkningsutveksling. Den kanskje tydeligste paral lellen gjelder Kypros. Les artik kelen på miff.no hvor FNs og EUs dobbeltmoral mellom Israel og Kypros blir avslørt. Les også artikkelen Flyktninger har ingen allmenn rett til å vende tilbake. Den kanskje mest grunnleg gende artikkelen som tar opp hvorfor jødene har rett til å være i flertall i sitt land, er artikkelen Jødene har rett til landet på miff. no.

Okkupasjon

Vi kommer fortsatt til å få høre at “okkupasjonen” er årsaken til konflikten og at hvis og når “okkupasjonen” opphører, er konflikten over. Og Israels svar kommer neppe til å komme fram: a) Okkupasjonen er lovlig til det er inngått en fredsavtale. b) israelere har bosatt bare 3 % av Vestbredden, ifølge Norsk Folkehjelp og andre anti-israel ske organisasjoner. c) Israel har gått med på for slag som ville gi en god løsning for alle, palestinerne har avvist dem.

Gamle massakrer

Vi kommer til å få høre om vir kelige og påståtte massakrer som Israel kan knyttes til fra før Israel ble til i 1948 og oppover. Og selv om andre var de som utførte massakrene (Sabra og Shatilla), kommer fortsatt nesten hele fokuset til å legges på Israels indirekte skyld. Vi kommer fort satt ikke til å få høre for eksem pel at Frankrike drepte mellom 400.000 og 1,5 millioner arabere i Algerie i perioden 1954-62.

Andre temaer

Vi kommer til å få høre mye om “muren” og ulike israelske kon

trolltiltak, men ingenting om hvorfor Israel var nødt til å gå til dette skrittet. Hvis de skulle nevne palestinsk terror, blir det presentert med ord som drar fak tagrunnlaget i tvil (“Israel hevder at det var terror”). Vi kommer fortsatt til å få høre om den palestinske vannkrisen, men ingenting om de israelske forslagene til løsning, at vannfor holdene med enkle og forholds vis rimelige midler kan bli mye bedre. Vi kommer ikke til å få høre at palestinske arbeidere på Vest bredden har det bedre når de jobber i israelske bedrifter enn i palestinske. Hvis det på noe tidspunkt skulle bli et visst oppstyr om denne ensidigheten, kan det tenkes at de intervjuer en person som kan gi Israel-vennlige syns punkter (som Terje Rød-Larsen under Gaza-krigen). Men det må ikke bli så mye at folk virkelig forstår hva som skjer. Og jo dår ligere sendetid, desto bedre. Det kommer fortsatt til å være en rekke “debatter” hvor alle del takerne er anti-israelske. Dersom en talefør Israel-vennlig person deltar, må det være et flertall av anti-israelere, og programlede ren må sørge for at Israel-vennen helst ikke får komme fram med sine beste argumenter. Det må ikke komme fram at Israel på mange måter har løst verdens vannkrise ved en omfat tende avsalting av sjøvann, en teknologi som også andre kan bruke, og ved uvanlig effektiv bruk av vannet. Det må ikke komme fram om Israels høyteknologi, medisinsk forskning og andre felter hvor Israel bidrar til menneskeheten langt mer enn antallet israelere normalt skulle tilsi. Hvis det like vel skulle komme fram, må det vinkles slik at det viser hvor synd det er på Israels fiender, og hvor lett det er for Israel å bare gi inn rømmelser.

Det må ikke komme fram hvor godt land Israel er å bo i, og hvil ken standardheving de israel ske araberne har hatt på mange felter. Hvor demokratisk Israel er, må ikke komme fram. Og fortsatt kommer NRKmedarbeidere “dessverre” til å forsnakke seg av og til. Og alle forsnakkelsene går ut på at isra elere skyter på alt som rører seg, teppebomber eller på annen måte dreper blindt tilfeldige pales tinere, eller enda verre: Sikter bevisst på barn. Så dermed blir nok den neste undersøkelsen om norske holdninger enda “bedre”: Enda færre kan avvise at isra elerne er som nazistene.

Målet er i sikte

Når dette bare får fortsette noen år til, nærmer man seg det som ser ut til å være målet for noen. Det er det daværende statssekretær Ingrid Fiskaa sa at hun drømte om: At FN bomber "utvalgte mål" i Israel, åpenbart for å tvinge Israel til å gjøre innrøm melser som gjør slutt på jødenes stat. SV ville nok støtte at norske bombefly skal være med der. Da kan endelig tingene bli som de skal være i Midtøsten: Jødene blir behandlet slik de kristne blir nå i arabiske land (drept i tusener og jaget i millioner). Det må for resten ikke meldes noe særlig om de kristnes situasjon, og den må i hvert fall ikke ses i sammenheng med jødenes. Det kunne skape noe forståelse for Israel.

Falsk profet?

Her har jeg kommet med en lang rekke spådommer. Mitt store håp er naturligvis at jeg er en falsk profet hva dette angår. At jeg kan be NRK og de andre store medi ene (ja, for dette gjelder alle de store mediene) om tilgivelse for å ha mistrodd dem uten grunn. Men per dags dato tyder det meste dessverre på at det jeg skri ver, fortsatt vil stemme.

NR 5/2014

www.miff.no

MIFF klager på NRK Urix MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen sender klage til Kringkastingsrådet på behandlingen som NRK Urix ga professor Benny Morris 25. september. – Morris ble presentert ukorrekt, skriver Rasmussen. Morten Fjell R asmussen

Her følger full gjengivelse av MIFFs klage til Kringkastingsrådet. Professor Benny Morris, regnet som verdens fremste ekspert på historien om opprettelsen av Israel i 1948, var torsdag 25. sep tember gjest i NRK-programmet URIX. Morris ble venstresi dens yndling i 1988 etter å ha omskrevet historien om Isra els tilblivelse. Denne gang var han i Norge i forbindelse med at hovedverket hans om 1948 nå er utgitt på norsk på Dreyers forlag: 1948. Den første arabiskisraelske krigen. Men historike ren fikk dessverre ikke det beste inntrykket av NRK denne tors dagskvelden. Undertegnede, som koordinerte Benny Morris’ nor gesbesøk og er bokens oversetter, var til stede under intervjuet. MIFF har to klagepunkter: 1. NRK brøt helt uvarslet med sitt forhåndspremiss for intervjuet. Benny Morris ble satt til å debattere aktivisten Yonatan Shapira, som på ingen måte er Morris’ faglige likeverdige. Pro gramleder ba Shapira om å kom mentere Morris’ presentasjon av historien, og seerne kunne lett forledes til å tro at Shapira var Morris’ jevnbyrdige. I en e-post til undertegnede tidligere samme dag skrev reportasjele der Tore Moland: ”Jeg forestiller meg egentlig ikke noen debatt eller meningsutveksling dem to i mellom – bare to ulike stemmer fra den israelske offentligheten.” Verken Morris eller underteg nede ble orientert av NRK om at de hadde endret planer på dette området. 2. Morris’ forskning ble presentert unøyaktig og ukorrekt på norsk, uten at han ble orientert om hva som ble sagt, og deretter ble han bedt om å kommentere uttalelsene. Gjennom hele programmet søkte NRK å bygge opp under en myte som er nokså utbredt i Norge, nemlig at Benny Morris har avdekket terror og etnisk rensing og i ettertid har forsvart det som skjedde. Underteg nede hadde håpet at NRK ville behandle verdens fremste histo riker innen sitt felt seriøst, etter

som programleder i forkant av intervjuet ringte undertegnede for å kvalitetssikre fakta: Gry Blekastad Almås ønsket å vite om Morris vedkjenner seg det han blir sitert på, eller om det er eksempler på at Morris mener seg feil gjengitt. Jeg viste da til at han aldri har forsvart massakrer, og at han mener begrepet ”etnisk rensing” passer dårlig på hendel sene i 1948. Likevel valgte redak sjonen å la massakrer, etnisk rensing og klare antydninger om at Morris forsvarer slike gå som en rød tråd gjennom program met. Dramaturgien startet i innled ningen, da Almås uttalte: ”Israel kunne ikke ha gjort noe anner ledes, hevder israelsk histori ker, til tross for at han selv har dokumentert etnisk rensing av palestinere.” Senere i program met ble omtale av en massakre på palestinere etterfulgt av følgende kommentar: ”Palestinerne ble utsatt for etnisk rensning, skri ver Morris, de forlot ikke landet sitt frivillig. Men den israelske hæren gjorde bare det den måtte gjøre for at jødene skulle overleve her, mener han”. Deretter spurte programleder: ”Hva mener du med at jødene bare gjorde det de måtte gjøre?”. Morris spurte hva hun siktet til, og hun svarte: ”Det du omtaler i boken din, som nå er på norsk, som etnisk rensing”. Morris svarte at han ikke liker begrepet ”etnisk rensing” (om hendelsene i 1948), men fikk til svar at ”det står i boken din”. Etter intervjuet tok jeg opp påstanden om ”etnisk rensing” med henne, og fikk til svar at Morris har brukt dette begrepet i bokens avslutningskapittel. I det nevnte avsnittet, som er det eneste stedet i boken hvor ”etnisk rensing” er omtalt, står det: ”I løpet av 1948-krigen, som på jødisk side allment ble betraktet som en overlevelseskrig, ble forflytting av arabere aldri gjort til en generell og erklært del av sionistisk politikk, selv om det fantes eksempler på fordrivning, og det i avgjørende måneder var en atmosfære av det som senere ble kalt etnisk rensing.” NRK har således strukket uttalelsen langt utover det den gir grunnlag for, og lagt et innhold inn i den som ikke var der fra

NRK Urix hadde professor Benny Morris i studio torsdag 25. september. Her holder Morris foredrag på MIFF Forum i Litteraturhuset 27. september. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

forfatterens side. Når NRK påstår det fant sted etnisk rensing i 1948, skapes det et bilde av at det som skjedde i 1948 kan sammenlignes med hendelsene i ex-Jugoslavia på 1990-tallet. Dramaturgien i URIX-programmet viser at en slik assosiasjon er villet fra NRKs side. Men om vi leser hva Morris skrev i VG 18. august 2009, får vi et helt annet inntrykk av hva som skjedde da Israel ble opprettet: ”La meg forsøke å sette ting på plass. Ja, det var massakrer – og de ble begått av begge parter. Sionistene utførte faktisk flere massakrer enn araberne, fordi jødiske tropper i løpet av krigen i 1948 invaderte rundt 400 arabiske byer og landsbyer, mens de palestinske araberne ikke lyktes i å erobre en eneste jødisk bosetning, og de arabiske armeene tok bare rundt et dusin av dem. Alt i alt drepte sioniststyrkene 800-900 arabiske sivile og krigsfanger med viten og vilje (i Deir Yassin i april 1948, i Lydda i juli, osv.) Arabiske styrker drepte rundt 200 jødiske sivile og krigsfanger (i Haifa – krigens første massakre – i desember 1947, i Etzionblokken i mai 1948, osv.) Massakrene bør sees i to sammenhenger – komparativt og historisk. I alle kriger begås det grusomheter, som alltid er forkastelige – og det samlede antallet massakrerte i 1948 var ekstremt lavt. Se på Srebrenica i Bosnia under krigene i Jugoslavia på 90-tallet, der serbere myrdet 8000–9000 fanger på én dag. Se på den spanske og den sudanske borgerkrigen. Og i 1948 oppsto massakrene i en krig araberne startet for å forhindre opprettelsen av en jødisk stat, og muligens for å utslette Palestinas jøder.

… Det finnes ikke noe bevis for at sionistenes militære eller politiske ledelse beordret eller støttet massakrene i 1948. Derimot finnes det en hel del bevis for det motsatte. Massakrene ble fordømt av lederskapet (selv om det er riktig at de skyldige sjelden ble straffet). De oppsto sporadisk, ikke systematisk, på et lite antall steder (to dusin) og var hovedsakelig motivert av hevn, ikke sadisme etc. Propaganda I noen landsbyer der massakrer fant sted, ble innbyggerne fordrevet, i andre ble de værende. Det var generelt ingen sammenheng mellom massakre og fordrivning, selv om meldinger om grusomheter utvilsomt var en faktor i mange palestineres valg om å forlate sine hjem. Den viktigste årsaken til palestinernes flukt var krigen som var i anmarsj. De flyktende var redde for å bli rammet etter hvert som stadig nye områder av Palestina ble trukket inn i kampene. Mange forlot områder som var øremerket for den jødiske staten, fordi de ikke ville leve under jødisk styre eller var redd for å bli stemplet som forrædere hvis de ble værende. Noen steder ble folk fordrevet av jødene (Lydda og Ramle), andre steder var det lokale arabiske ledere som rådet til eller beordret evakuering. Krigens kaos og de økonomiske forsakelsene spilte også en rolle. Mot slutten av 30-tallet og begynnelsen av 40-tallet hadde noen nøkkelpersoner i sionistbevegelsen lekt med tanken om å forflytte arabere. Bakteppet var arabiske trusler om forvisning av jødene bosatt i Palestina – Yishuv – og Holocaust

som var i ferd med å utspille seg i Europa. Men ideen ble aldri bevegelsens policy. Og ingen slik plan eller politikk ble implementert i 1947–1948. Israel Galili, sionistbevegelsens nest øverste politiske leder og sjef for Haganah-militsen, forbød faktisk forvisninger og instruerte alle enheter om å respektere liv og eiendom til araberne i den kommende staten. Det var så sent som 24. mars 1948 – fire måneder inn i borgerkrigen. Ting endret seg neste måned, da suksessen til palestinsk milits truet Yishuvs eksistens og den panarabiske invasjonen truet. Da bredte det seg en stemning for forflytning. Men de fleste innbyggerne i byene og landsbyene rømte da krigen kom til nabolaget. Utvisning ble aldri gjeldende politikk – derfor har Israel i dag en minoritet på 1,3 millioner arabere (20 prosent av landets befolkning).” Besøket i NRK står i kontrast til mottagelsen Morris fikk på Universitetet i Oslo tidligere på dagen. Der fremhevet Hilde Henriksen Waage at hun aldri har funnet feil i det Morris har skrevet og oppfordret alle til å kjøpe boken, mens Nils Butensc høn uttalte at Morris er ”eksper ten på detaljene”. ”Kringkastingsrådet oppfor drer NRK til i større grad å for midle bakgrunnsinformasjon om Midtøsten mellom konflik tene”, heter det i rådets uttalelse fra august. 25. september hadde NRK sjansen til å følge opp dette. Dessverre valgte de i stedet å bygge opp under myter som demoniserer Israel i en reporta sje som skulle handle om avslø ringen av myter.

www.miff.no

NR 5/2014

Bestill den nye boken 1948 av Benny Morris Benny MorrIs er bla, bla, bla

benny morris

be n n y morris

1948

1948 Den første arabisk-

Den første

israelske

arabisk-israelske krigen

krigen

for- og etterord av Morten fjell rasmussen dreyer

dreye r

Bokens forfatter Benny Morris er professor i historie ved avdeling for Midtøsten-studier ved Ben Gurion-universitetet i Israel.benny Damorris boken kom ut på en(f. 1948) er professor i historie ved gelskavdeling i 2008, uttalte Aftenposfor Midtøstenstudier ved Ben-Gurion-unitens versitetet anmelder at den er bedre i Israel. Han er den ledende av annen de såkalte «nye enn noen beretning om historikerne», som de siste tre tiårene har omformet denne delen av Midtøstens hisforståelsen av konflikten torie.mellom arabere og israelere. Han har tidligere utgitt "Både Morris’ meningsfeller blant annet bøkene The Birth of the Palestinian Refugee og -motstandere lovpriser hans Problem Revisited; Righteous Victims; Israel’s Border Wars, grundighet og nøyaktighet i 1949–1956 og One State, Two States. fremstillingen av fakta. Denne boken, som langt på vei er en oppsummering av over 25 års forskning på opprettelsen av Israel i 1948, vil derfor være interessant for en vid leserkrets. I den norske offentlige debatten males det dessverre så altfor

ofte med bred pensel i en følelsesladet agitasjon mot Israel. Undertegnedes håp er at denne boken kan være et bidrag i retning av en mer nyansert og rettferdig debatt," skriver MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen i forordet. Han har også oversatt boken til norsk. For kun kroner 399,- får du en innbundet bok på 624 sider med den beste innføringen i hva som skjedde under Israels uavhengighetskrig i 1948. Dersom du tegner medlemskap i MIFFs bokklubb eller i tillegg bestiller én eller flere av de tre andre bøkene under sender vi deg boken med gratis forsendelse. Ypperlig julegave!

Israel under lupen Frimerker som propaganda Olav V. Landsverk

MIFF

Israel under lupen avslører arabernes frimerkekrig mot Israel. Arabiske stater har illustrert store deler av Israels historie på frimerker. Når filatelisten Olav Vidar Landsverk kommenterer og korrigerer propagandaen blir det en unik, spennende og lærerik reise fra britisk mandattid til i dag.

Halvmåne og hakekors avslører alliansen som holdt på å kvele Israel i fødselen. Viktig for alle som ønsker å forstå bakgrunnen for dagens konflikt. Israel ble opprettet for sent til å redde Europas jøder, men i tide til å bli en nødhavn for jøder fra arabiske land.

Dobbeltspill avslører sviket fra palestiske ledere, som snakker om fred på engelsk til Vesten, men forbereder sine egne innbyggere på krig når de kommuniserer på arabisk. Viktig for alle som ønsker å forstå hva som hindrer fred i dagens situasjon.

352 sider.

272 sider.

320 sider.

PRIS 298,-

NÅ KUN 198,- for MIFF-medlemmer (Før 298,-)

Forsendelse kr. 90,- for 1948 og kr. 50,- for andre. Gratis ved kjøp av to eller flere bøker. Bestill bøkene på MIFFs nettside www.miff.no, på e-post post@miff.no eller på tlf. 41 17 67 80.

NR 5/2014

www.miff.no

“Den beste talen av en isra George Deek er kristen araber fra Jaffa. På MIFF Forum i Oslo fortalte han historien om hvordan han endte som israelsk diplomat, i stedet som barnebarn av palestinske flyktninger i Libanon. Talen er oversatt av Geir Knutsen

Siden 2012 har George Deek vært ambassaderåd ved Israels ambas sade i Oslo. Lørdag 27. septem ber holdt han et foredrag under MIFF Forum på Litteraturhuset i Oslo. Foredraget ble mottatt med stående applaus, og flere sa i ettertid at det var den beste talen de har hørt av en israelsk diplo mat. Under følger talen i norsk tekst, oversatt for MIFF av Geir Knutsen. MIFF oppmuntrer medlemmer og andre til å dele talen av Deek til flest mulig. Den er tilgjengelig på YouTube.

Starten i Jaffa

God morgen! Når jeg vandrer langs gatene i min hjemby Jaffa, blir jeg ofte minnet om året 1948. Smugene i gamlebyen, husene i nabolaget Ajami, fiskegarnene ved havna – de synes alle å for telle forskjellige historier om hva som skjedde det året som foran dret min by for alltid. En av disse historiene hand ler om en av de eldste familiene i denne eldgamle byen – Deekfamilien – min egen. Før 1948 jobbet min bestefar, George, som jeg er oppkalt etter, som elektriker på Rotenberg Electricity Company. Han var ikke veldig interes sert i politikk, og siden Jaffa var en blandet by, hadde han natur lig nok også noen jødiske venner og faktisk hadde noen av ven nene i elektrisitetsselskapet som han arbeidet med, til og med lært ham jiddisk, noe som gjorde ham til en av de første araberne noensinne som kunne snakke språket. I 1947 ble han forlovet med Vera – min bestemor – og sammen hadde de planer om å stifte familie i den samme byen som Deek-familien hadde bodd i rundt 400 år – Jaffa. Men noen få måneder senere forandret disse planene seg, bok stavelig talt over natten. Da FN godkjente opprettelsen av Israel og noen få måneder senere staten Israel ble oppret tet, advarte de arabiske lederne araberne om at jødene planla å drepe dem dersom de ble værende hjemme, og de brukte Deir Yassin-massakren som et eksempel, og sa til alle: “Forlat deres hjem og flykt vekk”.

De sa de ville trenge bare noen få dager, og med fem arabiske hærer lovet de å ødelegge det nyfødte Israel. Og min familie – skrekkslagen over hva som kom til å skje – bestemte seg for å flykte, sammen med de fleste andre. Så en prest ble i full fart kjørt til Deek-familiens hus og han viet George og Vera – mine bestefor eldre – i huset i all hast. Min bestemor hadde ikke engang tid til å skaffe en ordent lig bryllupskjole. Og etter den plutselige vielsen startet hele familien på flukten nordover, i retning Libanon. Men da krigen var over, hadde araberne mislykkes i å ødelegge Israel, og min familie var nå på den andre siden av grensen, og det virket som om skjebnen til brødrene og søstrene i Deekfamilien var å bli spredt rundt på kloden. I dag har jeg slektninger i Jordan, Syria, Libanon, Dubai, Storbritannia, USA, Canada, Australia og flere land.

Flyktninger

Og historien om min familie er bare en – og trolig ikke den verste – blant de mange tragiske historiene fra året 1948. Og for å være ærlig – du tren ger ikke å være en anti-israeler for å erkjenne den humanitære katastrofen som palestinerne erfarte i 1948, det vil si Nakbaen. Det faktum at jeg må skype for å snakke med slektninger i Canada, som ikke kan snakke arabisk, eller med en fetter i et arabisk land som fortsatt ikke har statsborgerskap der, til tross for at han er en tredje-generasjon, er et levende vitnesbyrd på de tragiske konsekvensene av krigen. Ifølge FN ble omtrent 711.000 palestinere fortrengt. Vi har hørt det tidligere. Noen av dem flyktet og noen av dem ble drevet bort med makt. Og samtidig, på grunn av opprettelsen av staten Israel, ble 800.000 jøder tvunget til å forlate den arabiske verden, noe som førte til at den ble omtrent tom for jøder. Og som vi har hørt før [i foredraget til professor Benny Morris], grusomheter fra begge sider var ikke uvanlig.

George Deek taler på MIFFs støttemarkering for Israel utenfor Stortinget 10. august 2014. (Foto: MIFF)

Men det virker som om denne konflikten ikke var den eneste i det 19. og 20. århundret som førte til utvisning og forflytning. Fra 1821 til 1922 ble 5 millio ner muslimer utvist fra Europa, hovedsakelig til Tyrkia. På 1990-tallet brøt Jugoslavia sammen og det førte til om lag 100 000 døde og om lag 3 millio ner ble tvangsforflyttet. Fra 1919 til 1949, under Ope rasjon Vistula mellom Polen og Ukraina, døde 150.000 mennes ker og 1,5 millioner ble tvangs forflyttet. Etter andre verdenskrig og Potsdam-konferansen, ble mellom 12 og 17 millioner tys kere tvangsforflyttet. Da India og Pakistan ble opp rettet, ble rundt 15 millioner mennesker tvangsforflyttet. Og denne tendensen eksisterer også i Midtøsten, for eksempel tvangsforflyttingen av 1,1 millio ner kurdere utført av osmanerne, eller 2,2 millioner kristne som ble utvist fra Irak. Og mens vi snakker i dag blir yazidier, bahaier, kurdere, kristne og selv muslimer drept og utvist i et antall på 1000 personer per måned etter fremveksten av radikal Islam. Sjansen for at noen av disse gruppene vil kunne returnere til

sine hjem, er nesten ikke-eksis terende. Hvorfor er det slik at tragedi ene til serberne, de europeiske muslimene, de polske flyktnin gene eller de irakiske kristne, ikke blir markert? Hvordan har det seg at tvangs forflyttingen av jøder fra den arabiske verden ble fullstendig glemt, mens tragedien til pales tinerne – Nakbaen – fortsatt er i live i dagens politikk? Det synes for meg å være slik fordi Nakba har blitt forvandlet fra en humanitær katastrofe til en politisk offensiv. Markeringen av Nakba handler ikke lenger om å huske hva som skjedde, men om å bli fortørnet over staten Israels eksistens. Det blir tydelig gitt til kjenne i valget av dato for å markere den: Nakba-dagen er ikke 9. april – dagen for Deir Yassin-massa kren, eller 13. juli – dagen for tvangsforflyttingen fra Lod. Nakba-dagen ble satt til 15. mai – dagen etter at Israel pro klamerte sin uavhengighet. Ved å gjøre dette signali serte den palestinske ledelsen at Nakba-katastrofen ikke hand ler om tvangsforflyttingen, de forlatte landsbyene eller å leve i eksil. Nakbaen – i deres øyne – er etableringen av Israel.

De er mindre triste over den humanitære katastrofen som skjedde med palestinerne og mer over gjenopprettelsen av den jødiske staten. Med andre ord: De sørger ikke over at mine fettere er jordanere, de sørger over det faktum at jeg er en israeler. Og ved å gjøre dette har pales tinerne blitt slaver av fortiden, de blir holdt fanget i lenker av krenkelser, fanget i en verden av frustrasjon og hat.

Musikklæreren min

Men venner, den åpenbare og likevel enkle sannheten er – for å unngå å resignere i tårer av sorg og bitterhet – må vi se fremover. Og for å si det enda klarere: For å reparere fortiden, må du først sikre fremtiden. Dette er noe jeg lærte av min musikklærer, Avraham Nov. Da jeg var 7 år gammel, ble jeg med i et musikkorps i det arabisk-kristne samfunnssenter i Jaffa. Det var der jeg møtte Avra ham, som var min musikklærer. Han lærte meg først å spille fløyte og senere klarinett. Jeg var god. Men Avraham er en Holo caust-overlevende, og hele fami lien hans ble myrdet av nazistene. Han var den eneste som klarte å overleve fordi en viss nazioffiser syntes han var begavet i å spille

www.miff.no

NR 5/2014

elsk diplomat noensinne”

munnspill og tok ham med hjem under krigen for å underholde sine gjester. Og da krigen var over og han var etterlatt alene, kunne han lett ha blitt sittende i endeløs gråt over den største forbrytelsen som mennesker har begått mot andre i menneskets historie og over det faktum at han var alene. Men det gjorde han ikke. Han så fremover, ikke bakover. Han valgte livet, ikke døden. Håp, i stedet for fortvilelse. Avraham kom til Israel, ble gift, bygget en familie og begynte å undervise det samme som reddet livet hans – musikk. Han ble musikklærer for hundrevis og tusenvis av barn over hele landet. Og da han så spennin gen mellom arabere og jøder, bestemte denne Holocaustoverleveren å spre håp gjennom musikk til hundrevis av arabiske barn, som meg. Overlevende fra Holocaust, som Avraham, er blant de mest usedvanlige mennesker du kan finne. Jeg var alltid nysgjerrig på å forstå hvordan de klarte å over leve med det de visste og det de hadde sett. Men gjennom de 15 årene jeg har kjent Avraham – og jeg var hans elev – snakket han aldri om sin fortid, bortsett fra

én gang – da jeg forlangte å få vite. Det jeg kom til å innse var at Avraham ikke var den eneste, og at mange overlevende fra Holocaust ikke snakket om disse årene, om Holocaust, selv ikke til deres familier, noen ikke over tiår, eller hele sin levetid. Bare da de hadde sikret fremti den tillot de seg selv å se tilbake på fortiden. Bare da de hadde bygget en fremtid med håp kunne de tillate seg å huske tilbake til dagene fylt med fortvilelse. De bygget fremtiden i sitt gam mel-nye hjem, staten Israel. Og under skyggen av deres største tragedie var jøder i stand til å bygge et land som er ver densledende innen medisin, landbruk og teknologi. Hvorfor? Fordi de så fremover.

Fokus på fremtiden

Venner, dette er en lærepenge for alle nasjoner som ønsker å over vinne en tragedie – inkludert palestinerne. Hvis palestinerne ønsker å gjenopprette fortiden må de først fokusere på å sikre en fremtid, på å bygge en verden slik den bør være og som våre barn fortjener at den skal bli. Og det første skritt i den ret ningen er, uten tvil, å avslutte

den skammelige behandling av de palestinske flyktningene. I den arabiske verden blir de palestinske flyktningene – inklu dert barn, barnebarn og deres oldebarn – fortsatt ikke bosatt, men blir aggressivt diskriminert, og i de fleste tilfeller nektet stats borgerskap og grunnleggende menneskerettigheter. Hvorfor er det slik at mine slektninger i Canada er kana diske statsborgere, mens mine slektninger i Syria, Libanon eller i Gulf-landene – som ble født der og ikke kjenner noe annet hjem – fortsatt anses som flyktninger? Det er åpenbart at behandlin gen av palestinerne i de arabiske landene er den verste undertryk kelsen de opplever noe sted. Og medhjelperne til denne for brytelsen, er ingen andre enn det internasjonale samfunnet og FN. Snarere enn å gjøre jobben sin og hjelpe flyktningene til å skape seg et liv, er det interna sjonale samfunnet opptatt med å opprettholde deres tilstand som offer. Mens det er ett FN-organ med ansvar for alle flyktninger i verden – UNHCR, ble i tillegg et annet organ etablert for bare å ta seg av de palestinske flyktnin gene – UNRWA. Dette er ingen tilfeldighet. Mens målet til UNHCR er å hjelpe flyktninger til å etablere et nytt hjem – etablere en fremtid og avslutte statusen som flykt ninger, er målet til UNRWA nøyaktig det motsatte; å bevare deres status som flyktninger og å hindre dem i å bli i stand til å starte et nytt liv. Det internasjonale samfunnet kan ikke seriøst forvente at flykt ningproblemet blir løst når det samarbeider med den arabiske verden med å behandle flyktnin gene som politiske brikker og nekter dem de grunnleggende rettighetene de fortjener. Uansett hvor de palestinske flyktningene ble tildelt like rettig heter, har de blomstret og bidratt til samfunnet – i Sør-Amerika, i USA, og til og med i Israel. Faktisk var Israel et av få land som automatisk ga fullt statsbor gerskap og like rettigheter for alle palestinere etter 1948. Og vi ser resultatet: Til tross for alle utfordringene har de ara biske innbyggerne i Israel bygget en fremtid. Israelske arabere er de mest utdannede arabere i verden med den beste levestandard og mulig heter i regionen. Arabere gjør tjeneste som dommere i Høyesterett. Noen av de beste legene i Israel er arabere som arbeider på nesten alle sykehus i landet. Det er 13 medlemmer i parla mentet – arabiske medlemmer i parlamentet – som kan nyte godt

av retten til å kritisere regjeringen – en rett de utnytter til det fulle – beskyttet av ytringsfriheten. Arabere har vunnet populære realityshow. Du kan til og med finne ara biske diplomater – og en av dem står foran dere. I dag, når jeg går i Jaffas gater, ser jeg de gamle bygningene og den gamle havnen, men jeg ser også barn som går til skolen og universitet, jeg ser blomstrende forretninger, og jeg ser en levende kultur. Kort sagt, til tross for det faktum at vi fortsatt har en lang vei foran oss som minoritet, har vi en fremtid i Israel.

Minoritetstilværelsen

Dette bringer meg til mitt neste punkt: Det er på tide å sette en stop per for ukulturen med oppvigleri og hat – fordi anti-semittisme, mener jeg, er en trussel mot muslimer og kristne, like mye som den er mot jøder. Jeg kom til Norge, som dere ble fortalt, omtrent for to år siden, og her var det første gang noensinne at jeg møtte jøder som del av en minoritet. Jeg er vanligvis vant til å se dem som en majoritet. Og jeg må si, det så veldig kjent ut. Jeg vokste opp i et lignende miljø, i det arabisk-kristne sam funnet i Jaffa. Jeg var en del av de ortodokse kristne, som er en del av det kristne samfunnet, som er en del av den arabiske minorite ten i den jødiske staten Israel, i det muslimske Midtøsten. Så det er som de russiske dukkene, du åpner den store og finner mindre dukker inni. Jeg er den minste delen. Og, for en jøde i Norge eller en araber i Israel, å være en minori tet betyr at du alltid er en del i et lite samfunn der alle bryr seg om hverandre og støtter hverandre. Det er en vakker ting å vite at uansett hva som skjer, vil du alltid ha et fellesskap som bryr seg om deg. Og, å være del av en minoritet har vært en velsignelse for meg gjennom mitt liv. Men venner, livet til en minori tet er også et liv i konstant kamp for rettferdig behandling. Noen ganger blir du diskrimi nert imot og kan til og med bli et offer for krigsforbrytelser. Selv i et demokrati som Israel er det å være en arabisk minori tet ikke alltid så lett. For bare litt over ett år siden gikk en gjeng med “Prislapp”bøller inn på den arabisk-kristne gravlunden i Jaffa og de skjendet gravsteinene ved å skrive “Død over araberne”. Og en av gravene på denne gravlunden var min fars. Så å være en minoritet, mine venner, er en utfordring overalt,

fordi å være en minoritet betyr å være annerledes. Og ingen nasjon har noen gang betalt en større pris for å være en minoritet, å være annerledes, enn det jødiske folket. Historien om det jødiske folket har tilført mange ord til det men neskelige ordforråd. Ord som: deportasjon, tvungen konverte ring, inkvisisjon, ghetto, pogrom og for å ikke nevne ordet Holo caust. Og rabbiner Lord Jonathan Sacks forklarer det presist i en artikkel at jødene led opp gjen nom tidene fordi de var annerle des. Fordi de var den mest betyd ningsfulle ikke-kristne minorite ten i Europa. Og i dag den mest betydnings fulle ikke-muslimske minorite ten i Midtøsten. Men venner, faktum er; er vi ikke alle forskjellige? Sannheten er at å være anner ledes er det som gjør oss til men nesker. Hver person, hver kultur, enhver religion er unik, og derfor uerstattelig. Og et Europa, eller et Midtøs ten, som ikke har plass til jøder, har ikke plass til menneskelig het. Fordi, venner, la oss ikke glemme: Antisemittisme starter kanskje med jøder, men det slut ter aldri med jøder. Jødene var ikke de eneste som ble tvangskonvertert under inkvisisjonen. Hitler sørget for at sigøynere og homofile, blant andre, også led ved siden av jødene. Og det skjer nå, igjen, denne gangen i Midtøsten.

Toleranse

Den arabiske verden synes å ha glemt at dens mest ærefulle dager de siste 1400 år var da den viste toleranse og åpenhet mot dem som var forskjellige. Matematikkgeniet Ibn Musa el-Khawazmi var usbeker, den store filosofen Rumi var perser, den strålende leder Saladin var kurder, grunnleggeren av arabisk nasjonalisme var Michel Aflaq, en kristen, og den som brakte den islamske gjenoppdagelsen av Platon og Aristoteles til resten av verden var Maimonides, en jøde. Men i stedet for å fornye den vellykkede tilnærmingen med toleranse, blir arabisk ungdom fortsatt lært opp til å hate jøder og bruker antisemittisk retorikk fra middelalderens Europa, blan det med islamsk radikalisme. Og enda en gang, det som begynte med fiendtlighet mot jødene har blitt fiendtlighet mot alle som er forskjellige. Bare forrige uke flyktet mer enn 60.000 kurdere fra Syria mot Tyrkia, redd for å bli slaktet. Fortsetter neste side.

NR 5/2014

www.miff.no

Fortsettelse av George Deeks foredrag fra forrige side Samme dag druknet 15 pales tinere fra Gaza i havet i et forsøk på å unnslippe klørne til Hamas. Bahaier og Yazidiere er i fare. Og på toppen av det hele, den etniske rensingen av kristne i Midtøsten er den største forbry telsen mot menneskeheten i det 21. århundre. I løpet av bare to tiår har kristne – som meg – blitt redusert fra 20 % av befolkningen i Midtøsten til bare 4 % i dag. Og når vi ser at de største ofrene for islamistisk vold er muslimer, da blir det klart for alle; at til slutt vil hatet ødelegge hateren. Så venner; hvis vi ønsker å lykkes i å beskytte vår rett til å være annerledes, hvis vi skal ha en fremtid i den regionen, mener jeg vi må stå sammen – jøder, muslimer og kristne. Vi skal kjempe for kristnes rett overalt til å leve ut sin tro uten frykt, med samme lidenskap som vi vil kjempe for jøders rett til å leve uten frykt. Vi vil kjempe mot islamofobi, men vi trenger også at våre mus limske partnere deltar i kampen mot kristenfobi og jødefobi. Fordi det som står på spill er vår felles humanisme. Jeg vet at dette kan høres naivt ut for noen, men jeg tror at det er mulig, og det eneste som står mellom oss og en mer tolerant verden, er frykt. Når verden endres, begynner folk å bekymre deg for hva frem tiden vil bringe. Denne frykten gjør at folk reduserer seg selv til et passivt offer som fornekter realitetene og går på leting etter en syndebukk å legge skylden på for alt dette. Det er like sant i dag som det var sant i 1948. Den arabiske verden kan over vinne denne mentaliteten, men det krever mot til å tenke og handle annerledes.

Ikke hjelpeløse ofre

Denne endringen krever at ara berne innser at de ikke er hjelpe løse ofre. Og det forutsetter at de åpner opp for selvkritikk, og at de aksepterer å stå ansvarlig. Til dags dato har ikke en eneste historiebok i den arabiske verden stilt spørsmål ved den historiske feilen det var å avvise opprettel sen av en jødisk stat. Ingen fremtredende akade miker i den arabiske verden har stått frem og uttalt offentlig at dersom araberne hadde aksep tert ideen om en jødisk stat, ville det vært to stater, det hadde ikke vært noen kriger og det hadde ikke vært noe flyktningproblem. Jeg ser israelere, som Benny Morris, som er med oss i dag, som tør å utfordre historiefortel lingen som ble formidlet av deres lederskap i Israel, og som tar en personlig risiko i søken etter en sannhet som ikke alltid er beha gelig for deres eget folk.

Conrad Myrland og Bengt-Ove Nordgård fra MIFF sammen med George Deek 10. august. (Foto: MIFF)

Men jeg klarer ikke å finne til svarende arabiske. Jeg klarer ikke å finne en debatt som stiller spørsmål ved visdom men i det ødeleggende lederska pet til stormuftien av Jerusalem, Hajj Amin al-Hussaini; eller den unødvendige krigen som ble startet av den arabiske liga i 1948, eller noen av krigene mot Israel i årene som fulgte og inntil i dag. Og jeg klarer heller ikke å finne selvkritikk blant hovedstrømmen av den palestinske befolkningen i dag om bruk av terrorisme, opp starten av den andre intifadaen eller avvisningen av minst to israelske tilbud de siste 15 årene om å avslutte konflikten. Selvrefleksjon er ikke svakhet, det er et tegn på styrke. Det frembringer vår evne til å overvinne frykt og å konfrontere virkeligheten. Det krever av oss å se opprik tig på våre beslutninger, og å ta ansvar for dem.

Josef og hans brødre

Bare araberne selv kan endre sin virkelighet ved å slutte å stole på konspirasjonsteorier og å legge skylden på utenforliggende kref ter – Amerika, jøder, Vesten eller hvem det måtte være – for alle problemene. Ved å lære av tidligere feilgrep, og ved å ta klokere beslutninger i fremtiden. For bare to dager siden stod den amerikanske president Obama på FNs talerstol foran generalforsamlingen og sa. Og jeg siterer: «Oppgaven med å avvise sek terisme og ekstremisme er en oppgave for generasjoner. En oppgave for folk i Midtøsten selv. Ingen ekstern makt kan tvinge frem en transformering av hjer ter og sinn.”

Jeg har nylig lest en svært interessant artikkel skrevet av Lord Sacks om rivalisering blant brødre i Bibelen. Det er fire historier om rivali serende brødre i Første Mosebok. Hver fortelling ender forskjellig. Det er historien om Kain og Abel, Isak og Ismael, Jakob og Esau, og Josef med hans brødre. I saken om Kain og Abel; på slutten av den ligger Abel død. I saken om Isak og Ismael står de sammen på sin fars grav. I saken om Jakob og Esau møtes de, omfavner hverandre og går hver sin vei. Men fortellingen om Josef ender annerledes. For de som ikke er kjent med historien: Josef var den en av Jakobs tolv sønner og de bodde i Kanaans land. På et tidspunkt, på grunn av sjalusi mot ham, velger brødrene å selge ham til slaveri. Men etter en stund stiger Josef på rangstigen til han blir en av de to mektigste personer i Egypt ved siden av Farao. Og da hungersnød rammet Kanaan, kom hans familie ned til Egypt og der møter han dem. Og der, i stedet for straffe dem for hva de hadde gjort mot ham, bestemmer Josef seg for å tilgi dem. Dette var det første registrerte tilfellet av tilgivelse og forsoning i litteraturen eller hvor som helst. Og ikke bare tilgir Josef brø drene. Han sørger for å dekke alle brødrenes behov. De har fremgang, de øker i antall og de blir en stor nasjon. På slutten av historien sier Josef til sine brødre: “Dere hadde til hensikt å skade meg, men Gud mente det godt for å oppnå det som nå blir gjort, nemlig å redde mange liv.”

Med dette mente han at våre handlinger i dag kan forme frem tiden, og gjennom dette forløse fortiden. Nå, jøder og palestinerne: Vi er kanskje ikke trosbrødre, men vi er absolutt brødre i et skjebnefel lesskap. Og jeg tror at akkurat som i fortellingen om Josef at gjennom å gjøre de riktige valgene, ved å fokusere på fremtiden, kan vi forløse vår fortid. Gårdagens fiender kan bli mor gendagens venner. Det skjedde mellom Israel og Tyskland, Israel og Egypt, Israel og Jordan. Og det er på tide å starte med å lage en lysstråle av håp i forhol det mellom israelere og palesti nere, slik at vi kan avslutte gamle klagemål og å fokusere på vår fremtid og de spennende mulig heter den holder for oss, hvis vi bare tør.

Tilbake til Jaffa

Jeg har ennå ikke fortalt dere resten av min families historie i 1948. Så etter en lang reise mot Liba non, det meste til fots, nådde mine besteforeldre George og Vera frem til Libanon. De ble værende der i mange måneder. Og mens de var der, fødte min bestemor sin første sønn, min onkel Sami. Og da krigen var over, innså de at de hadde blitt løyet til. Araberne vant ikke slik de hadde lovet. Og samtidig drepte ikke jødene alle araberne slik de ble fortalt ville skje. Min bestefar så seg rundt og så ikke noe annet enn en blindvei i et liv som flyktning. Han så på sin unge kone Vera – ikke fylt 18 ennå, og hans nyfødte sønn, og visste at på et sted som er låst til fortiden og uten evne

til å se fremover, var det ingen fremtid for hans familie. Mens hans brødre og søstre så deres fremtid i Libanon eller andre arabiske land eller i den vestlige verden, tenkte han noe annet. Han ville dra tilbake til Jaffa, hans hjemby. Fordi han hadde jobbet med jødene og var venn med noen av dem, var han ikke hjernevasket med hat. Min bestefar George gjorde det få andre ville ha våget. Han tok kontakt med de som samfunnet hans anså som fiender. Han fikk tak i en av hans gamle venner fra elektrisitetsselskapet, og ba om hans hjelp til å komme tilbake. Og denne vennen, som jeg har hørt om fra min fars historier, men uten å vite navnet hans, var ikke bare i stand og villig til å hjelpe min bestefar til å komme tilbake, men i en ekstraordinær handling hjalp han ham med å få den gamle jobben tilbake i det som hadde blitt The Israeli Elec tricity Company. Det gjorde ham til en av svært få arabere som arbeidet der. Og i dag, blant mine fettere og kusiner har vi regnskapsfø rere, lærere, forsikringsagenter, ingeniører innen høyteknologi, diplomater, fabrikkledere, uni versitetsprofessorer, leger, advo kater, investeringskonsulenter, ledere i ledende israelske selska per, arkitekter og til og med elek trikere. Og årsaken til at min familie har lyktes i livet og grunnen til at jeg står her foran dere i dag som en israelsk diplomat og ikke som en palestinsk flyktning fra Liba non, er fordi min bestefar hadde mot til å ta en beslutning som var utenkelig for andre. I stedet for å falle sammen i fortvilelse fant han håp der ingen andre våget å lete. Han valgte å leve blant dem som ble ansett å være hans fiender og å gjøre dem til hans venner. Og for det skylder jeg og min familie ham og min bestemor evig takknemlighet. Historien om Deek-familien bør tjene som en kilde til inspira sjon for det palestinske folket. Vi kan ikke forandre fortiden. Men vi kan sikre en bedre fremtid for de neste generasjo nene hvis vi en dag ønsker å for sone oss med fortiden. Vi kan hjelpe palestinske flykt ninger til å oppnå et normalt liv. Vi kan være oppriktig om vår fortid og lære av våre feil. Og vi kan samarbeide – mus limer, jøder og kristne – for å beskytte vår rett til å være anner ledes og med det bevare vår men neskelighet. Faktisk kan ikke vi forandre fortiden, men hvis vi samarbei der vil vi endre fremtiden. Takk.

www.miff.no

NR 5/2014

Nekter å leie ut leiligheter til Hamasfolk

PA-president Mahmoud Abbas talte i FN 26. september 2014. (Foto: Amanda Voisard, FN)

Fornærmende ord av Abbas USA mener talen Mahmoud Abbas holdt i FN var fornærmende og virker mot sin hensikt. I Israel ble det enda sterkere reaksjoner. Odd Myrland

Presidenten i de palestinske selvstyremyndighetene, PA, holdt fredag 26. september 2014 en tale i FNs generalforsamling. Der sa han blant annet at Israel har ført en folkemords-krig (war of genocide) i Gaza i sommer. Han sa at Israel planlegger en ny “nakba” (ordet er brukt om at ca. 700.000 palestinere flyktet fra Israel i 1948). Han sa at øde

leggelsene som Israel slapp løs, er uten sidestykke i moderne tid (unmatched in modern times). Han sa at Israel ikke er inter essert i å leve i fred med sine naboer. Han sa også at han går inn for at han vil forsøke å få til en FNresolusjon som setter en tidsfrist for når Israel skal ha trukket seg ut av Vestbredden og Øst-Jeru

salem. [Dette vil han da at Israel skal gjøre uten at det blir noen ordentlig avtale som sikrer at Israel kan leve i fred etter en slik tilbaketrekning] USA reagerte på talen ved å si at den er fornærmende og virker mot sin hensikt. I Israel støttet Meretz, Isra els “SV”, Abbas. De fleste andre reagerer negativt på den. Oppo sisjonslederen Isaac Herzog fra det israelske Arbeiderpartiet at Abbas’ tale var skuffende og full av løgn, men ikke overras kende, for Abbas er ingen venn av Israel. Men han mente at det tross alt er bedre for Israel å ha å gjøre med PA og Abbas enn med Hamas.

Netanyahu til USA

Statsminister Benjamin Netany ahu talte også i FN. Han hadde også samtale med president Obama og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon. Kanskje enda mer interessant er det at han traff Indias stats minister, Narenda Modi. Det er første gang på mer enn ti år at Israels og Indias statsminis ter møtes, men Israel har hatt utstrakte forbindelser i handel og på annen måte. Kilder: To ulike artikler fra Jerusalem Post, en artikkel fra Times of Israel og en artikkel på Yedioth Aharonoth, alle tatt ut 27. september 2014.

Boligeiere på Gaza-stripen nekter å leie ut leiligheter til Hamasfolk. De forstår at Israel er mål rettet i sine angrep, og vil ikke ha ødelagt byggene sine. Musa Abu Marzouk, en av de politiske topplederne i Hamas som bor i Egypt, har nylig vært på rundtur på Gaza-stripen. I etterkant har han gitt signaler på Facebook som viser på at boligei ere på Gaza-stripen ikke vil leie ut sine leiligheter til Hamas-folk i frykt for at de vil bli rammet av Israel i framtiden. - Fenomenet med å avslå utleie til familier av motstandskjem pere er farlig. Boligeierne straffer motstandskjemperne og deres familier, skrev Abu Marzouk, ifølge Jerusalem Post. - Det er dette okkupasjonen [Israel] ønsker ved å ramme boli gene til motstandskjemperne, legger han til. Tidligere denne måneden krevde leietakere i en høyblokk i Gaza by at Hamas flytter sine kontorer ut av bygningen. Under krigen i juli og august ødela IDF tre høye boligblokker i Gaza, Al-Zafer 4, Al-Basha og Italian Complex. IDF sier blokkene var senter for Hamas-aktivitet. Abu Marzouks Facebookmelding går langt i å bekrefte at Israels bombing ikke har rammet bolighus tilfeldig, men har vært målrettet mot boliger brukt av terrorister tilknyttet Hamas, Islamsk Jihad og andre terroror ganisasjoner. Den norske jour nalisten Åshild Eidem forteller i sin bok Spillet om Gaza, hvordan terroroffiseren Abu Hamid viser henne raketten som han skjulte i sin egen stue. Conrad Myrland

Palestinas pave på propagandamerke 25. mai ankom pave Frans til et velkomstsmykket Betlehem: Plakater viste at han var kommet til staten Palestina, besøket ble satt i perspektiv: «VELKOMMEN TIL BETLEHEM. Vi ønsker deg velkommen på reisen slik som vi ønsket Fredsfyrsten velkommen. Be for Palestinas frihet.» – Palestinerne har tydeligvis en lang historie i Betlehem! Om formiddagen holdt paven utendørsmesse på plassen foran Fødselskirken. Som på velkomstplakaten ble Fredsfyrstens fødsel aktualisert: Fra vestre kommer de tre vismennene i skikkelse av tre paver, anført av Frans; fra høyre kommer raden av pilegrimer anført av en palestinsk gjeter iført

keffiyeh, «palestinaskjerfet». Og Barnet, liggende i en krybbe, er også tidsriktig svøpt i en keffiyeh. Samme dag kom frimerkene – utformet i strid med avtalen med Israel. For at merkene skal fungere internasjonalt, skal de være utgitt av «Palestinian Authority» men her er det «State of Palestine». Dessuten skal de ikke bære preg av propaganda, men her det

nyeste palestinske symbolet tatt med: Nøkkelen som hevder flyktningenes rett til å returnere. Og myntenheten er fiktiv, nemlig «mil» i Mandat-Palestina. Dermed er også merkene fiktive som internasjonale frimerker, men er ekte propagandamerker. Hedersgjesten er ikke satt i sentrum, men president Abbas, som er omgitt av paven og patriark Bartholomeus av Konstantinopel.

Dagen etter hadde paven samtale med patriarken i Jerusalem og besøkte naturligvis Gravkirken, som sine forgjengere. Til minne om det utgav Israel samme dag et automatfrimerke. For relatert stoff, se boken Israel under lupen, kap. 13 Det hellige land og kap. 38 Palestina bygges. Olav V. LAndsverk

NR 5/2014

www.miff.no

Palestinsk avis roser palestinernes arbeidsvilkår hos israelerne Grorud gjorde vedtak i strid med folke retten, norsk lov, EØS-og WTO-avtalen

Et flertall i Grorud bydelsutvalg har vedtatt boikott av Israel. Seks av åtte Ap-representanter, SV, Rødt og én uavhengig gjorde vedtak som ifølge Utenriksdepartementet “er i strid med folkeretten, norsk lov, EØS-avtalen og WTO-avtalen”. Det var partiet Rødt som fremmet forslag om boikott. I vedtaket gis det også oppfordring til Oslo-bydelens knapt 30.000 innbyggere om å unngå varer som er produsert i Israel. I 2005 gjorde Sør-Trøndelag fylkeskommune et vedtak om boikott av Israel. I ettertid fikk de reprimande fra Utenriksdepartementet. En slik lokal boikott av Israel “er i strid med folkeretten, norsk lov, EØS-avtalen og WTO-avtalen”, skrev UD i brev til fylkeskommunen. Hvis et fylkesråd ikke får lov til å drive med utenrikspolitikk, er det grunn til å anta at det samme gjelder for et bydelsutvalg. Men dette er tydeligvis ikke oppfattet på Grorud. I 2010 vedtok bydelsutvalget en lignende boikott. Den gang ble vedtaket senere opphevet av Oslo bystyre.

“Når palestinske arbeidere har mulighet til å arbeide for israelske arbeidsgivere, er de raske med å si opp jobben hos sine palestinske arbeidsgivere.” Det er den offisielle avisen i de palestinske selvstyremyndighetene, Al-Hayat Al-Jadida, som innleder en artikkel slik 21. september. “Forklaringen er lønn og andre rettigheter,” fortsetter avisen. Konklusjonen til Al-Hayat Al-Jadida, etter å ha intervjuet et representativt utvalg palestinske arbeidere er klar: Palestinerne får “mye høyere lønninger” når de jobber for israelske selskaper på Vestbredden enn når de jobber for palestinske. Palestinerne får også sykeforsikring og reisekostnader dekker, noe de som regel ikke får i palestinske selskap.

- De eneste tilfeller hvor en palestinsk arbeider ikke får lønnen som den israelske arbeidsgiveren har bestemt for ham, er i de tilfeller hvor mellommannen er palestiner, sier palestineren Muhammad Hassan fra Jordan-dalen. Han jobber i landbrukssektoren i en israelsk bosetning, og tjener dobbelt så mye som palestinske kollegaer som jobber i palestinsk landbrukssektor. Fuad Qahawish, som jobber som kelner i palestinsk restaurant, forteller at hans venner som jobber for israelere tjener dobbelt så mye. - Etter at jeg ble skadet, får jeg lønn gjennom forsikringen. Arbeidsbetingelsene er veldig gode, og inkluderer transport, sykeforsikring og pensjon. Disse tingene får du ikke hos en pal-

estinsk arbeidsgiver, sier Thaer Al-Louzi til avisen. - Vi har årlig ferie og ubegrenset mulighet til sykefravær på opptil 99 dager i året, sier Khalil Qteit som jobber for en israelsk aluminiumfabrikk i Mishor Adumim, en israelsk industrisone på Vestbredden. Han forteller også at de får reisekostnader dekket, overtidsbetaling og bedriften setter inn ekstra penger til pensjonsparing. - Det er uforståelig at en palestinsk arbeider skal få sine fulle rettigheter hos israelske arbeidsgivere, men ikke fra palestinske, sier Wael Nazif, leder for en fagforening i Jeriko-området (Union of Palestinian Workers’ Organizations). Israel har presset sine selskaper på Vestbredden til å betale israelsk min-

Folkeretten forbyr ikke handel Vanlige praksis av vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme. Conrad Myrland

Flere norske organisasjoner arbeider for tiltak som skal begrense eller forby økonomiske relasjoner med israelsk-kontrol lerte områder på Vestbredden og Golanhøydene. De mest ytter liggående hevder at handel med israelske bosetninger er et brudd på folkeretten, og enda flere krever at varer fra bosetningene blir merket. Vi har sett lite engasjement fra de samme organisasjonene når det gjelder andre okkuperte områder, som for eksempel VestSahara og Nord-Kypros. Det er stor sjanse for at den type “folke rett” boikott-tilhengerne holder seg til, er en “folkerett” som bare anvendes på å arrestere Israel og sionistiske jøder. For hva er vanlig praksis? Fol keretten bygger ikke minst på hva som er suverene staters sedvane. Professor Eugene Kontorovich ved Northwestern University School of Law har i september publisert artikkelen “Economic Dealings with Occupied Territo ries“. Her viser han at stater prak tiserer full åpning for økonomisk kontakt med områder under langvarig okkupasjon eller ulov lig anneksjon. Ingen land er for pliktet til å blokkere slik aktivitet, kreve spesiell merking av varer eller hindre utenlandsk bistand til slike områder. Med mindre en boikott bryter med frihandelsav taler eller andre handelsregler, har de frihet til å innføre boikott av varer produsert i hvilket som helst område, men da er det av diplomatiske grunner, ikke av juridiske.

I tillegg har de siste årene viktige europeiske domstoler kommet med flere avgjørelser som bekrefter at handel med sel skap i okkuperte områder ikke er ulovlig. Det er heller ikke noen krav om at produkter fra slike områder er spesielt merket. Kontorovich gir flere eksem pler, og vi gjengir dem forkortet.

Vest-Sahara

I 2002 ba FNs sikkerhetsråd sin juridiske rådgiver, Hans Corell, om å vurdere lovligheten av uten landske selskapers økonomiske aktivitet i Vest-Sahara (som er okkupert av Marokko, som også har flyttet et stort antall bosettere inn i området). Corells drøftning viser at økonomisk aktivitet som ikke består i utvinning av ressur ser, er fullt lovlig. Denne grense oppgangen ble helt klargjort, for eksempel mente den juridiske eksperten det var greit å gi grønt lys til oljeleting, men ikke utvin ning. En rekke utenlandske fir maer er involvert i økonomisk aktivitet i Vest-Sahara, inkludert fisking og gruvedrift (utvinning!). Marokko har de siste årene inngått flere store avtaler som eksplisitt inkluderer VestSahara. EUs og Marokkos land bruksavtale tillater Marokko å oppføre landbruks- og fiskepro dukter produsert i Vest-Sahara med Marokko som opprinnel sesland. Fiskeriavtalen fra 2006 gir fiskere fra EU tilgang til hav områdene som “faller innenfor suvereniteten eller jurisdiksjo nen til kongedømmet Marokko”. I ulike vedlegg til avtalen blir

Et stort antall nordmenn kjøpte SodaStream i september, som en protestaksjon mot provokatørene som vil mobbe de israelske brusmaskinene ut av norske butikker. (Foto: Privat fra Facebook-siden ”La Boblene Friste - Støtt SodaStream”)

havner i Vest-Sahara nevnt spe sifikt. Fornyet avtale fra 2013 inkluderte også Vest-Sahara. EU land lar sine fiskere ta opp fisk i Vest-Sahara, selv om det har kommet noen protester. Da EUparlamentet godkjente avtalen i 2013, slo deres juridiske rådgi vere fast at fiskeri i Vest-Saharas fiskerisone er lovlig. “Offentlige midler fra EU flyter direkte og indirekte til støtte for Marokkos kontroll over territo riet,” skriver Kontorovich. EU betaler 40 millioner euro årlig for fiskeriavtalen, og gir flere hundre millioner euro årlig i bistand. Marokkanske myndigheter kan fritt bruke disse midlene til å befeste sin kontroll over VestSahara. Da USA inngikk bistandsav tale med Marokko i 2014, blir det nevnt særskilt at bistand kan benyttes i Vest-Sahara. Omkring 75 prosent av Marok kos eksport går til EU. Blant disse varene er mange som er merket “Made in Morocco”, men som er produsert i Vest-Sahara.

Nord-Kypros

I 1960 fikk Kypros uavhengig het fra Storbritannia. 20. juli

1974 invaderte den tyrkiske hæren og okkuperte en tredel av Middelhavsøya. 230.000 greske kyprioter flyktet sørover, 40.000 tyrkiske kyprioter flyktet nord over. Siden har tyrkiske soldater forblitt i området og tyrkiske bosettere har flyttet til området. Ingen andre land enn Tyrkia anerkjenner “Den tyrkiske repu blikken Nord-Kypros”. Verken EU eller noen euro peiske stater har noen gang antydet at europeiske stater ikke bør ha handelssamkvem med tyrkiske selskaper involvert i okkupasjonen av Nord-Kypros. Økonomien i området er totalt dominert av tyrkiske selskaper. En rekke internasjonale selska per har synlig aktivitet i området og USAs utenriksdepartement oppmuntrer amerikanske selska per til å utvikle forretningsmu ligheter i områder, samtidig som de nevner at USA ikke anerkjen ner tyrkisk kontroll. EU-borgere, særlig britiske borgere, kjøper opp eiendommer i Nord-Kypros. Europeiske stater har ikke forsøkt å hindre dette. Tyrkia har etablert flere univer siteter i Nord-Kypros, noe som har tiltrukket seg et stort antall

europeiske studenter. Ingen av disse utdanningsinstitusjonene blir møtt med krav om boikott. EU gir betydelig økonomisk bistand til Tyrkia, og krever ikke at disse midlene ikke skal brukes i Nord-Kypros. Da EU inngikk samarbeidsavtale med Israel om forskning og utvikling (Horizon 2020), ble det understreket at EUmidler ikke kan gå til prosjekter i israelske bosetninger på Vest bredden. EUs tilsvarende avtale med Tyrkia gir ingen begrens ninger for Nord-Kypros. Det er ventet at flere av de store tyrkiske universitetene med avdelinger på Nord-Kypros får penger gjen nom Horizon 2020. EU stanser ikke sin dobbelt standard her. De gir økonomiske midler (ifølge Kontorovich 28 millioner euro årlig) direkte til det tyrkiske samfunnet på Kypros, midler som også tyrkiske bosettere nyter godt av. Studen ter får stipend til å studere i EU, forretninger får teknisk assis tanse til å handle med EU og små forretninger får støtte for å styrke sin konkurranseevne. EU har et trafikksikkerhetsprogram i kommuner i Nord-Kypros, det vil si i tyrkiske bosetninger. EU

www.miff.no

Stavanger bispedømme deltok likevel ikke i anti-israelsk demonstrasjon

stelønn til palestinske arbeidstakere. Palestinske selvstyremyndigheter har også et vedtak om minstelønn, men kravet blir ikke fulgt opp av myndighetene. “Dermed blir arbeideren utsatt for potensiell utnytting,” skriver Al-Hayat Al-Jadida. Gjengivelsen fra den palestinske avisen bygger på en engelsk oversettelse av Palestinian Media Watch. Dobling på Vestbredden Palestinske selvstyremyndigheter har publisert tall fra Verdensbanken som viser at brutto nasjonalprodukt for palestinerne på Vestbredden er mer enn doblet siden 2006. Palestinerne på Gaza-stripen, som har vært under kontroll av Hamas siden 2007, har også opplevd økonomisk fremgang, men ikke på langt nær like stor.

NR 5/2014

De palestinske arbeiderne ved SodaStream-fabrikken har mye bedre arbeidsbetingelser enn det de kunne fått hos en palestinske arbeidsgiver. (Illustrasjonsfoto: CC BY-SA HonestReporting.com, flickr.com)

19. juli publiserte MIFF artikkelen Stavanger bispedømme støtter voldelige islamister i krigen mot jødenes stat. Her kritiserte vi parolene og innkallingsteksten til demonstrasjonen som skulle avholdes i Stavanger samme dag. “Den Norske Kirke/ Stavanger bispedømme” var, oppsiktsvekkende nok, oppført som en av arrangørene. Også i minst én annen anti-israelsk demonstrasjon avholdt i Stavanger i sommer, har “Den Norske Kirke/ Stavanger bispedømme” vært oppført som arrangør, senest i Stavanger Aftenblad-annonsen i forkant av demonstrasjonen 9. august. “At Den norske kyrkja/Stavanger bispedømme stod med medarrangør for denne markeringa var feil. Det var ikkje avtala med biskopen eller med bispedømmerådet at Dnk/Stavanger bispedømme skulle stå som medarrangør. Dei andre arrangørane har beklaga dette,” skriver stiftsdirektør Åge Bognø. Stiftsdirektøren påpeker videre, som MIFF skrev i juli, at fungerende domprost Aslaug Austbø talte under demonstrasjonen 19. juli. “At det då stod Den norske kirke/ Stavanger bispedømme som medarrangør var feil då og. Stavanger bispedømmeråd var ikkje kontaktet om å støtte aksjonen den gongen heller. Heller ikke Stavanger biskop, Erling Pettersen.”

med varer fra bosetninger har bistått tyrkiske bosettere i å utvinne naturressurser og har utviklet vannanlegg. EU har også satt opp en musikalsk konsert. EU gir ikke bare restriksjoner på hjelp og aktivitet til Tyrkias okkupasjon av Nord-Kypros, de har et dedikert program for å finansiere okkupasjonen.

tiske verktøy for å presse Russ land, de kommer ikke fordi EU ser dem som en nødvendig het ut fra folkeretten. Det er fortsatt lovlig for EU-borgere å investere og handle med sel skaper på Krim, med unntak av noen industrier. USA har heller ingen restriksjoner på økono misk aktivitet på Krim.

Nagorno-Karabakh

Britisk dom

Armenia og Aserbajdsjan kjem pet om kontroll over området etter Sovjetunionens sammen brudd. Siden 1994 har Armenia okkupert området. USA gir øremerket bistand til området og til Armenia som sådan. Deler av disse midlene går til armenske bosetninger, påpeker Kontorovich.

Abkhazia og SørOssetia

Russland erobret områdene fra Georgia i 2008, men det førte ikke til noen endring i han delsforbindelsen mellom EU og Russland. EUs kontakt med russiske selskaper er ikke betin get av hvorvidt de er involvert i okkupasjonen (og bosetningen) av de to områdene. EU er stør ste bistandsgiver til Abkhazia.

Krim og andre deler av Ukraina som er okkupert

Noen internasjonale selskaper forlot Krim etter den russiske erobringen og anneksjonen våren 2014. Andre har valgt å være i området. EU har gradvis iverksatt sanksjoner, men disse har ikke vært begrenset til eller prinsipielt fokusert på de okku perte områdene, med noen få unntak. USA har bestemt at produkter fra Krim fortsatt må bli merket “Made in Ukraina”. EU har forbudt import av varer fra Krim dersom det ikke er sertifisert med Ukrania som opprinnelsesland. Ellers er sanksjonene fra Vesten først og fremst diploma

I en domsavsigelse fra 2014 slo Supreme Court of the United Kingdom fast at israelsk øko nomisk aktivitet i territori ene [Vestbredden] ikke bryter internasjonal humanitær rett [IHL], og om det skulle gjøre det, vil likevel eksport av rele vante produkter være helt lovlig etter folkeretten. Dersom antiisraelske aktivister bryter loven i aksjoner mot for eksempel selgere av Dødehavsprodukter, kan de ikke bruke som argu ment at salg av israelske pro dukter fra Vestbredden bryter folkeretten eller nasjonale lover. Salg av Dødehavsprodukter utgjør ikke bistand til eller medvirkning til bosetningsak tivitet, påpekte domstolen. De avviste også at det er misvi sende å merke Dødehavspro dukter med produksjonssted “Dødehavet, Israel”. Hensikten med merkingen er sikkerhet og hvem som er produsent, ikke å avgjøre “den politiske statusen (…) til området som produktet er identifisert til å komme fra”.

Fransk dom

Aktivister i Frankrike hevdet SodaStream merket sine pro dukter falskt med merkelappen “Made in Israel”, når deler av brusmaskinene var produsert i en israelsk næringspark på Vestbredden. Dette ble avvist av en fransk domstol. I en annen fransk dom har domstolen avvist at de franske selskapene Alstom og Veolia gjorde noe ulovlig da de deltok i utygging av t-banen i Øst-Jerusalem.

Dersom ikke dette bildet kan inspirere til å kjøpe SodaStream, vet vi ikke hva som kan hjelpe! (Skjermdump fra Facebook-siden til boikottaksjonen)

Kjøp SodaStream i julegave! I september arrangerte provoka tører fra Norsk Folkehjelp, Fag forbundet, Palestinakomiteen og nesten 20 andre organisasjoner flere aksjoner mot det israelske selskapet SodaStream. Selska pets brusmaskiner selges i Norge i butikker som Elkjøp, Lefdal, Jernia, Siba, Staples og Expert. Flere av provokatørenes tid ligere butikkaksjoner har vært i strid med norsk lov. 15. mai 2012 varslet MIFF politiet før en planlagt butikkaksjon fra Pales tinakomiteen i Oslo. Politiet var raskt på stedet med tre biler og ga aktivistene pålegg om å holde seg borte fra den aktuelle kos metikkbutikken. I Asker har en Ship to Gaza-aktivist blitt retts lig forfulgt etter vandalisering av produkter. Den norske boikottloven gjør det klart at en boikott er retts stridig “når den blir foretatt eller holdt ved like ved rettsstridige midler eller på en unødig opp hissende eller krenkende måte

eller ved usanne eller misvisende opplysninger”. Strafferammen er fengel opp til tre måneder. Boikott-tilhengernes mål er større enn å bryte norsk lov og straffe israelske selskaper øko nomisk. De vil frem for alt sverte og isolere staten Israel. De aller, aller fleste av boikott-tilhengerne ønsker også å se en stat med jødisk flertall forsvinne jo før jo heller. De forstår ikke at boikott ikke bare er dumt, men også umoralsk. Til tross for boikott-tilhen gernes aksjoner, drevet frem av organisasjoner med mange hundre millioner kroner i statlig støtte, har den norske importen fra Israel økt betydelig etter at boikott-aksjonene ble intensivert på begynnelsen av 2000-tallet. Men det betyr ikke at boikotter nes støyende aksjoner ikke kan svi for enkeltselskaper og redu sere potensialet for samhandelen med Israel.

Derfor mobiliserte MIFF til støtteaksjon for SodaStream i september, og vi fortsetter aksjo nen frem mot jul! Du kan delta på flere måter: Gå til de nærmeste Elkjøp, Lefdal, Jernia, Siba, Staples, Jula og Expert-butikker og takk dem dersom de selger SodaStream. Vis at mange vil la det boble for miljøet og fredelig sameksistens! Hvis du ikke finner SodaStream i hyllene, så spør etter det! Kjøp mest mulig SodaStreamprodukter nå i høst! På selska pets nettside finner du oversikt over salgssteder. Husk at julen nærmer seg, legg brusmaskinene fra SodaStream under juletreet i år! Du kan også bestille Soda Stream-produkter i online nett butikker. Les mer bakgrunn om Soda Stream i artikkelen La det boble for miljøet og fredelig sameksis tens på miff.no! Conrad Myrland

NR 4/2014

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

TEMAREISER

Lady Gaga var storfornøyd med sitt besøk i Israel. (Illustrasjonsfoto: Ronald Woan, flickr.com)

Lady Gaga: – Tel Aviv var fantastisk - Ååå, Israel var fantastisk. Tel Aviv var storartet. Verdens syn på Israel er ikke slik landet virkelig er, sier Lady Gaga. Geir Knutsen

Mens VG melder at bare rundt 5500 fans deltok på mandagens Lady Gaga konsert i Telenor Arena i Oslo var det rundt fire ganger flere publikummere på plass da hun spilte utendørs på den gigantiske arenaen i Hayar kon Park i Tel Aviv lørdag 13. september. Der kunne over 23 000 ivrige fans – etter 6 års ven tetid – igjen høre hennes mange hits, forteller Times of Israel. Lady Gaga var den første superstjernen som holdt konsert

i Israel etter at rakettregnet fra Hamas og de andre terrororga nisasjonene i Gaza hadde ledet til avlyste konserter med artister som Neil Young, The Backstreet Boys og Lana del Rey i sommer. I ukene før Hamas startet rakettangrepene hadde stjer ner som Justin Timberlake og Rolling Stones holdt konserter i Israel. Også Lady Gaga impo nerte fansen med hebraiske ord og setninger. Hun startet konserten sin med “Ani ohevet

et chem” (Jeg elsker dere) og avsluttet mange av sangene med “Toda raba” (Tusen takk). I et intervju publisert i den britiske avisen The Independent fredag 26. september sier hun følgende om konserten i Tel Aviv: – Ååå, det var fantastisk. Tel Aviv var storartet. Verdens syn på Israel er ikke slik det vir kelig er. Det er et vakkert sted, folkene er i godt humør og jeg hadde et svært emosjonelt show med fansen. Det var fantastisk.” Ifølge Times of Israel avslut tet hun konserten med følgende klare melding til det israelske publikum: “Put your hands up and cheer for yourselves. You are strong, you are brave, you are confident, and I (...) love you, Israel.”

16/2 ISRAEL OG JORDAN En opplevelsesreise i fortid og nåtid. Magne Rydland 24/2 RUNDREISE MED FRIDAGER I EILAT Harald Sundsbø 27/2 MED FOKUS PÅ FOLKET OG LANDET Marit og Per Bergene Holm 6/3 RUNDTUR MED MULIGHET FOR Å DELTA I JERUSALEM MARATON Terje Fauske 8/3 RUNDTUR MED GOD TID I JERUSALEM OG OVERNATTING VED DØDEHAVET Kari Rønholt Hansen 11/3 RUNDREISE Jonn Foldøy, Sveinung Foldøy 16. – 27. MARS DIREKTEFLY TIL ISRAEL RUNDTUR Turid og Kjell Dahlene BIBELFERIE I BIBELENS LAND vinterferien i Eilat ved Rødehavet. Alfhild og Steinar Harila, Hanne Risvold VÅRTUR, MØTE MED MENNESKER Unni og Gordon Tobiassen 20/3 BLI MED KVINNER I NETTVERK, FOR JENTER I ALLE ALDRE! Elin LindeFagerbakke, Mette Vestberg Sørensen 20/3 OPPLEV ISRAEL DAGENE FØR PÅSKE Eivind Pettersen, Marianne K. Skyvulstad 27. MARS - 6. APRIL DIREKTEFLY TIL ISRAEL

PÅSKETUR MED BLADET EVANGELISTEN, I ABRAHAMS OG JESU SPOR Kurt Urhaug, Sigmund Måge FAMILIETUR I PÅSKEN Knotten og Morkens familieturkonsept SHALOMTUR Håvard Kleppe, Tom Børge Frøvik ISRAEL, DE PALESTINSKE OMRÅDER OG JORDAN Vårt Lands Reiseklubb Helge Simonnes, John. Edv. Olsen 18/4 BLI MED VARDÅSEN MENIGHET TIL ISRAEL OG PALESTINA Dag Håland 24/4 KULTUR OG HISTORIEREISE, VÅRTUR FOR KUNNSKAP OG HYGGE Samarbeid med MIFF. Mette Follestad, Hallgrim Berg 8/4

Katalogen finner du på

Noen av deltakerne på støttemarkeringen. (Foto: Mats Danielsen)

150 viste støtte til Israel På to dagers varsel samlet FpU, KrFU og MIFF omlag 150 Israel-venner til støttemarkering i Stavanger sentrum 15. august. Initiativtaker var MIFF-medlem bystyremedlem Mats Danielsen (FrP).

Både Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis laget reportasje fra støttemarkeringen. - Alle tunneler må fjernes, blo kaden opprettholdes og Hamas må fjernes med alle tilgjengelige midler, sa Mats Danielsen (FrP)

i sin appell, ifølge Stavanger Aftenblad. På miff.no kan du lese Odd Myrlands appell på støttemar keringen. Han er redaktør for Midtøsten i fokus og leder for MIFF Stavanger.

fokusreiser.no

Tlf 38 12 56 60 • post@fokusreiser.no