Dobbeltspill by Med Israel for fred (MIFF)

Denne boken setter søkelyset på et dobbeltspill som har pågått i en årrekke: Mens palestinske myndigheter har forsikret verdenssamfunnet om at de går inn for varig fred basert på en tostatsløsning, forteller de noe helt annet til sin egen befolkning. Utad gir de inntrykk av at de tar avstand fra terror og hat-indoktrinering, men mange eksempler beviser det motsatte. I desember 2011 trakk unesco sin støtte til et palestinsk ungdomsmagasin da den engelske førsteutgaven av denne boken avslørte at Adolf Hitler ble løftet frem som rollemodell.

«Saken er skremmende ... Når man gjør barn til hatets agenter, er forbrytelsen hundre ganger mer alvorlig ... Det finnes ikke noe som haster mer i dag enn den saken dere tar opp i denne boken. Tusen takk for at dere holder oss våkne.»

nobelprisvinner elie wiesel

«Palestinske myndigheter er opptatt av hvordan de oppfattes av verdenssamfunnet. Dette er noe Norge og andre vestlige land bør utnytte for å trekke utviklingen i positiv retning.» morten fjell rasmussen, styreleder med israel for fred

«Det er vanskelig å tro at dette er palestinske myndigheters og plos offisielle tv-kanal, og at den ikke representerer Hamas eller Islamsk jihad … Noe av materialet i boken skaper bekymring, det meste av det gir kvalmefornemmelser.»

ha’aretz 19. feb. 2012

Han har publisert hundrevis av rapporter og artikler om palestinske myndigheter, forelest for medlemmer av den amerikanske Kongressen og andre nasjonalforsamlinger og holdt foredrag ved universiteter og på konferanser verden over.

Dobbeltspill

Itamar Marcus er grunnlegger av og direktør for Palestinian Media Watch.

Dobbeltspill

Sviket mot fredsprosessen

Nan Jacques Zilberdik (danskfødt) er analytiker ved Palestinian Media Watch. Hun har foretatt omfattende analyser av budskapene palestinske myndigheter formidler til barn og voksne når det gjelder Israel og fred og har holdt foredrag om dette i nasjonalforsamlinger og på konferanser.

Itamar Marcus og Nan Jacques Zilberdik ISBN 978-82-997797-1-5

,!7II2J9-hhjhbf!

1 MIFF

Dobbeltspill Sviket mot fredsprosessen

Palestinske myndigheters manglende anerkjennelse av Israel, hat-propaganda og oppfordring til voldsbruk fra fredsforhandlingene i 2010 til utgangen av april 2011. Itamar Marcus Âˇ Nan Jacques Zilberdik Âˇ Palestinian Media Watch Med Israel for fred

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

Innhold Den norske utgiverens forord ................................................................................................ 5 Forord ................................................................................................................................ 7 Om Palestinian Media Watch Watch .................................................................................... 9 Om forfatterne .................................................................................................................. 11 Metodologi ........................................................................................................................ 13 Palestinske myndigheters kontroll over offisielle medier ......................................................... 15

Innledning....................................................................................................................... 17 del 1: Manglende anerkjennelse av Israel .................................................................... 29

Bakgrunn – Manglende anerkjennelse av Israel i pas ideologi, fra 1994 og fram til fredsforhandlingene i 2000 ......................................................... 33 Kapittel 1 – Manglende anerkjennelse av Israels eksistens ..................................................... 47 Kapittel 2 – Manglende anerkjennelse av Israels rett til å eksistere .................................... 61 Kapittel 3 – Fornektelse av jødisk og israelsk historie og fabrikkering av en palestinsk historie fra oldtiden av ....................................................... 73 Kapittel 4 – Fjerning av Israel fra kart .......................................................................... 91

del 2: Oppfordring til hat: Demonisering, antisemittisme og hatefulle ytringer ... 103

Bakgrunn – pas oppfordring til hat fra 1994 til fredsforhandlingene i 2010 ........................ 107 Kapittel 5 – Hatefulle ytringer i dag ............................................................................ 113 Kapittel 6 – Israel er «fienden» til Allah, palestinerne og araberne. ...................................... 127 Kapittel 7 – Anklager og løgner som demoniserer Israel og jødene ...................................... 135 Kapittel 8 – Holocaust: «Omstridt» og «oppspinn» ............................................................. 167 Kapittel 9 – Palestinske myndigheters positive fremstilling av Israel og jøder ...................... 171

© 2011 Itamar Marcus og Nan Jacques Zilberdik. © 2011 Palestinian Media Watch (alle oversettelser til engelsk). © 2012 miff Forlag (norsk utgave) Oversetter: Morten Fjell Rasmussen Korrektur: Simon Szajnfeld Omslag, design og layout: Atle Hansen, Oslo Trykk: John Grieg as Boken er satt med Adobe Garamond Pro og Caecilia lt Std

isbn 978-82-997797-1-5 1. opplag 3000

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med kopinor. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. miff forlag er en del av organisasjonen Med Israel for fred (miff ). Med Israel for fred Pb 9101 3006 Drammen E-post: post@miff.no Nettsted: www.miff.no Tlf. 41 17 67 80

del 3: Oppfordring til voldsbruk og hylling av terror........................................... 175

Bakgrunn – pas støtte til voldsbruk og terror fra 1994 til fredsforhandlingene i 2010 ......... 182 Kapittel 10 – Nasjonalisme som motivasjon: Det er legitimt å benytte vold for å frigjøre «Palestina» .............................................................................. 187 Kapittel 11 – Sosial status som motivasjon: Terrorister hylles som helter og rollemodeller .. 203 Kapittel 12 – Islam som motivasjon: Konflikt med Israel er ribat – en religiøs konflikt/krig for Allah .......................................................................... 243 Kapittel 13 – Terror til rett tid: Veksling mellom terror og diplomati for å oppnå politiske fordeler ................................................................. 253

del 4: En studie av det pa-finansierte tidsskriftet Zayzafuna .................................. 265 Kapittel 14 – Hitler beundret i palestinsk ungdomstidsskrift fordi han drepte jøder .............. 267

Konklusjon ................................................................................................................... 285 Appendiks 1 – Palestinske myndigheters kontroll over offisielle medier ........................................ 289 Appendiks 2 – Bakgrunnsinformasjon om terrorister som hylles av palestinske myndigheter .......................................................................... 295 Appendiks 3 – Israels reaksjon på israelsk ekstremisme og terror mot palestinere ......................... 301 Appendiks 4 – Respons fra usa og unesco etter at den engelske førsteutgaven av Dobbeltspill dokumenterte hvordan Hitler ble hyllet i et ungdomsmagasin ........... 309 Appendiks 5 – Eksempler fra 2012 ..................................................................................... 313 Oversikt over sentrale personer innenfor de palestinske myndighetene .......................................... 319

Den norske utgiverens forord

enne boken setter søkelyset på et dobbeltspill som har pågått i en årrekke: Mens de palestinske myndighetene forsikrer verdenssamfunnet om at de går inn for varig fred basert på en tostatsløsning, og at de tar avstand fra terror og hat-indoktrinering, forteller de noe helt annet til sin egen befolkning. Henvendt til sine egne presiserer de at hele Israel er en del av Palestina som skal frigjøres. Folket oppmuntres til å bruke terror for å nå dette målet, men terrorister får også klar beskjed om å være nøye med valg av tidspunkt. Hovedpoenget med terroren er nemlig å oppnå politiske mål, og terror til feil tid skader palestinernes sak.

Foto: M Aase, Creo-x

De palestinske myndighetene har drevet sitt dobbeltspill siden tidlig i Oslo-prosessen. En av denne bokens forfattere, Itamar Marcus, har omtrent like lenge arbeidet med å kartlegge og dokumentere det som foregår. Da Med Israel for fred på slutten av 1990-tallet oversatte en rapport som dokumenterte hat-propaganda i palestinske skolebøker, var forfatteren Itamar Marcus. En viktig grunn til at dobbeltspillet kan fortsette, er at den vestlige verden i liten grad legger press på palestinske myndigheter for å få dem til å endre kurs. Tvert imot hender det ofte at alvoret i saken tones ned. Da tv2 sommeren 2008 spurte utenriksminister Jonas Gahr Støre om det kan tenkes at norske bistandsmidler går til å finansiere tv-produksjoner som hyller terror, svarte han blant annet: «Nei, det mener jeg er helt utenkelig.» Men den gangen, som i dag, gir Norge budsjettstøtte til de palestinske myndighetene. Slik er vi indirekte med på å finansiere disse myndighetenes offentlige tv-stasjon. Som Dobbeltspill dokumenterer, bruker denne tv-stasjonen mye sendetid på å hylle terror. Høsten 2011 var det Dagbladets tur til å stille spørsmål ved om norsk bistand benyttes til å legitimere terror. Bakgrunnen var en rapport om at palestinske myndigheter gir lønn til palestinske terrorister i israelske fengsler. Det norske utenriksdepartementet bekreftet overfor Dagbladet at det finnes en slik ordning, men det ble presentert som «sosialstønad» på linje med ordninger i andre land. Som en kommentar til dette skrev Dagbladet: «At fangene har høyere gjennomsnittslønn enn lærere, soldater og andre som utfører nøkkelfunksjoner i en framtidig palestinsk stat, kommenterer ikke ud.» Hensikten med denne boken er ikke bare å vise eksempler på hat-propaganda, like viktig er det å synliggjøre omfanget av den. Boken viser også at palestinske myndigheter er opptatt av hvordan de oppfattes av verdenssamfunnet. Dette er noe Norge og andre vestlige land bør utnytte for å trekke utviklingen i positiv retning.

Bergen mai 2012 Morten Fjell Rasmussen Styreleder Med Israel for fred 4

Forord

adde det ikke vært for det omfattende arbeidet kollegene våre ved Palestinian Media Watch (pmw) har utført, kunne vi ikke skrevet denne boken. Vi vil rette stor takk til det arabisk-språklige forskerteamet vårt: Ami Degani, Harel Zioni, Hillel F., Meira Ovadia, Roee C. og Zachy B. Deres omhyggelige og grundige forskning innbefatter daglig overvåking av palestinske myndigheters aviser og tv-sendinger. Deres presise oversettelser har skapt det nøyaktige bildet av den palestinske virkeligheten som er utgangspunktet for denne boken. Vi vil også takke pmws forskere og støttepersonell: Alona Zaray-Mizrahi, Alyssa Lewellyn, Eliya Marcus, Judith Zaffran og Moshe Fink har bidratt med kritiske merknader og forslag. Kaeren Fish har utarbeidet presise oversettelser for den engelske utgaven. Innsiktsfulle kommentarer og innspill fra hele staben vår har bidratt til å høyne bokens kvalitet. En spesiell takk går til vår kollega og venn Barbara Crook. Hun har alltid vært tilgjengelig med sine ideer, sine råd og sin røde penn. Dette har hatt en positiv innvirkning på hele bokprosjektet. Itamar og Nan Jeg vil spesielt takke min kone Shelley for hennes råd og ideer. Hennes meningsytringer og støtte har vært avgjørende gjennom hele skriveprosessen. Itamar

Takk til Shoshan og guttene for at de har fått meg til å le og smile og huske at livet har så mye godt å by på. Nan

Om Palestinian Media Watch

alestinian media watch (www.palwatch.org) er et israelsk forskningsinstitutt som ble grunnlagt i 1996. Instituttet studerer det palestinske samfunnet og dets trender fra en rekke synsvinkler. pmw fokuserer på budskapene som lederne for palestinske myndigheter (pa), Fatah og Hamas formidler til befolkningen gjennom de mange institusjonene og kommunikasjonskanalene de har kontroll over. Ved å bruke media som et vindu mot det palestinske samfunnet, studerer pmw lederskapets ideologier og innholdet i skolebøker, religiøse prekener, publikasjoner, sosiale og kulturelle aktiviteter med mer. pmw benytter nøkkelindikatorer for å avgjøre om pa forbereder folket sitt på fred eller på en langvarig konfrontasjon med Israel, og i hvilken grad de overholder fredsavtaler. Disse indikatorene inkluderer forskning på pas manglende anerkjennelse av Israel, hat-propaganda, oppfordring til voldsbruk og hylling av terror. Andre forskningsområder innbefatter martyrer og martyrier, barns holdninger og kvinnespørsmål. pmw publiserer sin dokumentasjon og sine analyser gjennom nyhetsbrev, dyptpløyende rapporter, kronikker, avisartikler, dokumentarfilmer og videoklipp. pmw presenterer også sine funn for regjeringsrepresentanter og nasjonalforsamlinger, på akademiske konferanser, på universiteter og i media verden over. Alle pmws oversettere er erfarne eksperter på det arabiske språket; noen av dem har arabisk som morsmål. pmws oversettere og forskere studerer det palestinske samfunnet gjennom skriftlige og visuelle medier, og alle har en dyp forståelse av den palestinske virkeligheten. pmw overvåker de tre palestinske dagsavisene Al-Hayat Al-Jadida, Al-Ayyam og Al-Quds, så vel som palestinske tv-kanaler, deriblant Palestinian Authority Television (pa tv) og Hamas’ Al-Aqsa tv.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

Om forfatterne Itamar Marcus er grunnlegger av og direktør for Palestinian Media Watch. Fra 1998 til 2001 var han i tillegg forskningsleder ved Center for Monitoring the Impact of Peace. I 1999 ble Itamar utnevnt til å representere Israel i forhandlinger med pa om spørsmål som gjaldt hat-propaganda, et tema som skulle drøftes ifølge Wye-avtalen. Han har publisert hundrevis av rapporter og artikler om palestinske myndigheter (pa) i relasjon til palestinske samfunnsforhold, undervisningssektoren og palestinske medier. pmw har lagt spesiell vekt på å kunne dokumentere i hvilken grad pa forbereder palestinerne på fred eller konfrontasjon. Han har forelest for medlemmer av den amerikanske Kongressen og i andre nasjonalforsamlinger, og han har holdt foredrag ved universiteter og på konferanser verden over.

Nan Jacques Zilberdik er analytiker ved Palestinian Media Watch. Sammen med Itamar Marcus skriver hun pmws nyhetsbrev

og rapporter. Hun har blant annet vært med på å skrive rapportene pa Violations of the Road Map, som pmw presenterte for utenrikskomiteen i den amerikanske Kongressen, og From Terrorists to Role Models. Gjennom den siste av disse gjorde pmw verden oppmerksom på pas praksis med å hylle terrorister. Nan har foretatt omfattende analyser av budskapene pa formidler til barn og voksne når det gjelder Israel og fred, og hun holder foredrag om pmws forskningsresultater i nasjonalforsamlinger og på konferanser.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

Metodologi

ll dokumentasjon som presenteres i Dobbeltspill er hentet fra kilder knyttet til pa og Fatah. Det er ikke benyttet Hamas-kilder. Eksemplene som er valgt, er representative for pas aktiviteter og uttalelser i det sentrale året fra fredsforhandlingene ble gjenopptatt i mai 2010 til utgangen av april 2011. Det rike utvalget av kilder er ment å skape et mest mulig nøyaktig bilde av pa i den perioden som studeres. I tillegg er formålet å dokumentere politikk og praksis som bryter med pas grunnleggende forpliktelser: Å anerkjenne Israel, å stanse hat-propagandaen og å ta avstand fra voldsbruk. Forfatterne har valgt å ta med mange eksempler, selv om dette i noen tilfeller fører til gjentagelser og selv om ikke alle eksemplene nødvendigvis gir ny informasjon. Mengden og de stadige gjentakelsene er imidlertid en del av selve budskapet fra pa. De mange eksemplene som er tatt med i Dobbeltspill viser hvordan ideologien deres gjennomsyrer samfunnet. Boken gir en omfattende oversikt og er en fortegnelse over aktiviteter og uttalelser fra pa til egen befolkning som representerer avgjørende hindre for fred. Titler på myndighetspersoner knyttet til PA Mange palestinske myndighetspersoner har flere titler og administrative posisjoner innenfor pa, plo og Fatah, og palestinske medier er ikke konsekvente når de omtaler dem. I Dobbeltspill har forfatterne valgt én tittel for hver person, og denne benyttes gjennom hele boken. Eksempel: Media omtaler Nabil Shaath enten som et parlamentsmedlem, medlem av Fatahs sentralkomite eller Fatahs kommissær for internasjonale relasjoner. I Dobbeltspill blir Shaath omtalt som «parlamentsmedlem og medlem av Fatahs sentralkomite». Når en artikkel fra et pa-medium gjengis, benyttes imidlertid den tittelen som mediekilden selv har brukt. Mahmoud Abbas vil for eksempel bli omtalt som formann for pa, bortsett fra når han omtales i en artikkel i egenskap av å være formann for plo eller Fatah. I tillegg er Abbas’ offisielle tittel på arabisk Ra’is for pa, og dette betyr både formann og president for pa. Forfatterne benytter den offisielle tittelen «formann», bortsett fra i oversettelsen av palestinske kilder. Da benyttes «president», siden det er slik myndighetspersoner knyttet til pa omtaler ham på engelsk. Mange palestinske terrorister omtales flere ganger i boken. Som en hjelp til leseren har forfatterne valgt å gi en kort omtale av terroristens kriminelle handlinger i hvert enkelt tilfelle.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

Symboler • ( ) – indikerer at forfatterne forklarer eller oversetter et uttrykk. Eksempel: «Den andre sommerleiren oppkalt etter shahida (martyr) Dalal Mughrabi.» • ( ) – benyttes også for å klargjøre meningen i teksten. Eksempel: «Vi er på tur i 1948-landområdene (dvs. Israel)» • [ ] – benyttes for å komplettere den opprinnelige teksten i tilfeller hvor utdragene kun presenterer en del av et større hele. Ofte vil nødvendige ord opptre et annet sted i en lengre tekst. Eksempel: «Lederen for studentrådet ved [det arabisk-amerikanske] universitetet [i Jenin].» [ ] – benyttes også for å angi en kilde. Eksempel: [pa tv 8. juni 2010] Av hensyn til leserne er nøkkelord og -fraser i kildene uthevet. Når for eksempel en rekke kilder siteres hvor pa omtaler hele Israel som «okkupert», vil israelske områder, ordet okkupert og andre nøkkelord utheves for å gjøre det lettere å lese, vurdere og drive forskning. Eksempel: Programleder, pa tv: Våre venner fra 1948-områdene – de okkuperte områdene (dvs. Israel) … [Barn] fra Lod og Ahmad fra Nasaret … Der har vi Adnan fra Be’er Sheva. Kjære [israelsk-arabiske] barn … dette programmet er absolutt også for dere, på samme måte som det tilhører hvert eneste palestinsk barn, siden dere [israelske arabere] er del av det okkuperte Palestina.

Palestinske myndigheters kontroll over offisielle medier

alestinian authority tv and radio (Palestinian Broadcasting Corporation, pbc) er offisielle medier knyttet til pas regjeringsapparat. De er direkte kontrollert av pas formann Mahmoud Abbas. wafa Palestine News and Information Agency, den offisielle palestinske nyhetstjenesten, ligger under plos eksekutivkomites myndighet. Også denne ledes av Mahmoud Abbas. Al-Hayat Al-Jadida er pas offisielle dagsavis. Lederskapet i pa benytter mediene sine aktivt til å sende ut ideologiske og politiske budskap til befolkningen. De har også innflytelse på de uavhengige mediene. Bassam Eid, generaldirektør for Palestinian Human Rights Monitoring Group, uttalte i et intervju i 2009 at det ikke fantes noen ytringsfrihet under Abbas’ pa eller under Hamas: «’Jeg tror ikke,’ uttaler Eid, ’at det finnes noen form for frie medier noe sted i de palestinske områdene, verken i Gaza eller på Vestbredden.’ Journalister holdes fortsatt innesperret i Vestbreddens fengsler, sier han, og legger til at kritiske medier er blitt stengt. ’Herr [Mahmoud] Abbas kan gjerne hevde at media er frie under hans styre, men jeg er uenig med ham’, sier Eid. ’Menneskerettighetsorganisasjonen vår mottar en mengde rapporter om hvordan palestinske myndigheter i Ramallah totalt knebler ytringsfriheten. Det samme gjelder Hamas på Gaza-stripen.’»1 I 2010 annonserte Mahmoud Abbas, som har formannsvervet i både pa, plo og Fatah, en plan for å gjøre pa tv og radio mer uavhengige, samtidig som de fortsatt skulle være under hans kontroll som leder for plo: «Yassir Abd Rabbo, generalinspektør for de [pas] offisielle medier, har gjort kjent at president Mahmoud Abbas, i egenskap av formann for plo, nylig utstedte et direktiv hvor han satte seg fore å endre the Palestinian Broadcasting Corporation og palestinsk tv fra å være en institusjon underlagt myndighetene til å bli en uavhengig offentlig

JewishJournal.com, 25. nov. 2009. «Palestinian’s Self-Inflicted Abuse» av Gregory R. Smith, som intervjuet Bassam Eid, generaldirektør for Palestinian Human Rights Monitoring Group. «Eid arbeidet mange år for B’Tselem, den israelske menneskerettighetsgruppen som fokuserer på israelske aktiviteter … Han etablerte Palestinian Human Rights Monitoring Group da han konkluderte med at en viktig del av overgrepene mot palestinerne – overgrep utført av palestinere på vegne av palestinske myndigheter (pa) – ble oversett».

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

institusjon … Som respons på et spørsmål om hvor avhengig det nye tv-rådet vil være av presidenten, sa Abd Rabbo: ’Vi befinner oss i en situasjon preget av politisk turbulens … Derfor er den eneste [og] mest stabile aktøren plo og presidentskapet. Dette er årsaken til at [tv-]rådet er underordnet plos formann.» [al-hayat al-jadida, 15. mai 2010]

For øvrig er denne planen ennå ikke implementert. Derfor er de offisielle mediene utmerkede indikatorer på den ideologien pas ledere ønsker å formidle til befolkningen, selv om pamedienes innflytelse på det palestinske samfunnet og som oppdrager av palestinerne varierer avhengig av antallet seere og lesere til ulike tidspunkt.

Innledning

Politiske, religiøse og ideologiske budskap som pas og Fatahs ledere kommer med i dag, gjentas i hele det palestinske samfunnet og formidles gjennom en rekke aktiviteter. Disse inkluderer kulturaktiviteter, sportsbegivenheter, religionsundervisning, musikkvideoer og politiske arrangementer. Budskapene reflekterer hva de palestinske myndighetene tror på, hvilke synspunkter de har og hva som er deres mål. At budskapene formidles gang på gang gjennom pas ulike medier og andre kommunikasjonskanaler, indikerer at det her er snakk om et planlagt mønster og offisiell politikk, ikke tilfeldigheter.

Straks pa tv ikke lenger er en «offisiell tv[-stasjon]», forklarte Abd Rabbo, «vil det slutte å være et ’talerør’ for pa-ledernes ideologi. For målet er «at kringkastingen gjennom tv og radio skal uttrykke vårt palestinske samfunns vilje i alle dets avskygninger og motsetninger. Tv skal ikke være myndighetenes talerør og forsøke å diktere samfunnet og dirigere det dit myndighetene ønsker.» [al-hayat al-jadida, 15. mai 2010] Primærkildene til denne boken er pas offisielle medier, men også andre kilder er gjengitt, deriblant pas offisielle nettsider. Private medier er sitert når de rapporterer om aktiviteter og uttalelser av pas ledere, eller av departementer og forvaltningsapparat under pas kontroll. De mange hundre eksemplene i denne boken dokumenterer ikke eksepsjonelle eller atypiske kommentarer, men handler om den utbredte ideologien som stadig gjentas av pas og Fatahs ledere gjennom de kommunikasjonskanalene de kontrollerer. De myndighetskontrollerte mediene er i høyeste grad talerør for de palestinske myndighetene og vinduet inn til disse synspunkter og overbevisning. For flere detaljer om hvordan pa kontrollerer sine offisielle medier, se appendiks 1.

jenopptagelsen av fredsforhandlingene mellom Israel og de palestinske myndighetene, som varte fra mai til september 2010, ga håp til alle som drømmer om fred og at konflikten skal ta slutt. Også tidligere har det vært gjort forsøk på å få til en fredsløsning mellom Israel og de palestinske myndighetene, men alle slike forsøk har brutt sammen. Nå skulle freden få en ny sjanse.

Kvartetten2, som består av fn, usa, eu og Russland, hadde lenge før fredsforhandlingene begynte satt vilkår som palestinske myndigheter måtte oppfylle for å vise at de var en oppriktig fredspartner. usas utenriksminister Hillary Clinton gjentok disse internasjonale kravene da hun talte til den amerikanske Kongressen i 2009: «Vi vil kun samarbeide med en pa-regjering som utvetydig og eksplisitt aksepterer Kvartettens prinsipper: En forpliktelse på ikkevold, anerkjennelse av Israel og aksept av tidligere inngåtte avtaler og forpliktelser, deriblant Veikartet.»3 Veikartet: «Alle offentlige palestinske institusjoner må slutte å oppfordre til fiendtlighet mot Israel.»4 Clinton vektla at usa kun ville samarbeide med pa hvis de oppfylte Kvartettens prinsipper – pa skulle anerkjenne Israel, stanse hat-propagandaen og ta avstand fra terror og voldsbruk – fordi dette ikke var forhold man kunne vente med å oppfylle til sluttstatusforhandlingene. Tvert om var dette nødvendige minimumsforpliktelser som man krevde at pa skulle oppfylle før forhandlingene i det hele tatt kunne begynne. Det internasjonale samfunnet hadde vektige grunner til å presentere slike forutsetninger for pa. I fem år hadde pa – under formann Yassir Arafat og Mahmoud Abbas, som ble utnevnt til statsminister i oktober 2003 – vært boikottet av det internasjonale samfunnet fordi de hadde stått bak en systematisk terrorkampanje mot Israel («Intifadaen», 2000–2005). Den viktigste taktikk som ble benyttet under Intifadaen var selvmordsbombere mot sivile. Det var pa som stod bak volden5 og åpent benyttet de mediene de kontrollerte til å rettferdiggjøre og opp-

Kvartetten for Midtøsten ble etablert i Madrid i 2002 for å koordinere internasjonale fredsbestrebelser.

Hillary Clinton uttalte dette i House Appropriations Subcommittee on State, Foreign Operations and Related Programs, i den amerikanske Kongressen 23. april 2009.

DOBBELTSPI LL

Veikartet: «Ved utgangen av fase 1 …» Dette skulle være implementert i 2003.

Visedirektør for pas nasjonale undervisningsdirektorat, Mazen Izz A-Din, har uttalt: «Vedrørende Al-

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

ildne til terrorhandlinger.6 pa benekter ikke at de aktivt stod bak terroristene som drepte mer enn tusen sivile israelere. Abbas selv, formann for pa, innrømmet i et intervju på palestinsk tv i 2005 at pa hadde sendt folket sitt for å drepe: Abbas: «Jeg krever [løslatelsen av] fanger fordi de er mennesker som gjorde det vi, vi, ga dem ordre om å gjøre. Vi – [de palestinske] myndighetene. Det er ikke rett at de skal straffes mens vi sitter ved forhandlingsbordet. Dette er krig. Den ene (Israel) ga ordre til en soldat om å drepe, og jeg ga ordre til min sønn, bror eller andre om å utføre sine forpliktelser når det gjelder motstandskamp (pas omskriving for terror). Denne personen tok liv, og den andre tok liv. Så hvorfor sier man da at denne personens hender (den palestinske fangens) drypper av blod, slik at han må holdes i fengsel?»7 Det var denne terrorkampanjen som isolerte pa fra det internasjonale samfunnet og resulterte i de betingelsene som Kvartetten stilte. Følgelig var mai 2010 både et gjennombrudd og en prøveklut. På den tiden uttalte pas formann og Fatahs leder Mahmoud Abbas at pa ville oppfylle sine forpliktelser, og at de spesielt hadde fokus på å stanse «alle former for oppildning (av befolkningen mot Israel)»8. pas handlinger og uttalelser fra lederne i denne perioden ville være avgjørende indikatorer på i hvilken grad pa hadde forlatt terrorismen og ærlig gikk inn for fred.

Aqsa-intifadaen: Om vi skal være åpne og ærlige, vil historien en gang vise at den [Intifadaen] og alle direktivene som ble utstedt i forbindelse med denne kom fra vår president og øverste leder Yassir Arafat» [pa tv 28. mai 2002]. «Når det gjelder den andre intifadaen, kan man objektivt sett si at Arafat utnyttet Sharons besøk på Tempelhøyden og befolkningens hat mot okkupasjonsmakten til å utløse utbruddet av denne … Arafat gjorde ikke noe forsøk på å unnslippe ansvaret da han ble anklaget for dette …» [Fra en bok av Mahmoud Nawfal, som var Arafats rådgiver for internasjonale spørsmål og medlem av Palestinian Supreme National Security Council, gjengitt i Al-Hayat (London) 12. november 2005.] Sultan Abu Al-Einein, Fatahs generalsekretær i Libanon: «Yassir Arafat pleide å fordømme martyr-[selvmords-]aksjoner. Han pleide å fordømme disse aksjonene i svært sterke ordelag, men samtidig er det soleklart at det var martyren Yassir Arafat som finansierte disse militæraksjonene.» [Al-Quds 6. april 2009] Bakr Abu-Bakr, medlem av Fatah Revolutionary Council og plos Palestinian National Council i en offentlig palestinsk avis: «Han [Arafat] nektet å gi opp, på samme måte som han nektet å ta imot de millionene som [usas president Bill] Clinton lovet ham. Arafat vendte tilbake og utløste Al-Aqsa-intifadaen. Dette betalte han for med livet sitt.» [Al-Hayat Al Jadida 11. nov. 2010]. Dr. Muhammad Ibrahim Madi, religiøs leder knyttet til pa: «Vi sprenger dem i Hadera, sprenger dem i Tel Aviv og i Netanya fordi Allah har gitt oss makt over dette pakket … Hvis vi likevel ikke kan unngå døden, vil det være en skam å dø som feiginger. Jødene flekker tenner. De lar seg ikke skremme av annet enn fargen av blodet til det skitne folket sitt. De lar seg ikke skremme uten at vi villig og frivillig sprenger oss i luften blant dem … Profeten Muhammed sa: ’Jødene vil kjempe mot deg, men Allah vil gjøre deg til herre over dem.’ Det betyr at det ikke bare er våre sønners mot som skal gjøre muslimen til herre over jøden, men også Allah skal gjøre dette.» [pa tv 3. aug. 2001]. Dette er ett av utallige eksempler i løpet av den palestinske terrorkampanjen på at det offisielle pa tv har oppfordret til selvmordsterror.

Siden starten av 2010-forhandlingene har denne dobbeltheten pågått på høyeste politiske nivå. Den har vist seg i handlingene og uttalelsene til pas formann Mahmoud Abbas, statsminister Salam Fayyad og religionsminister Mahmoud Al-Habbash.

pas formann Mahmoud Abbas Under fredsforhandlingene kringkastet palestinske myndigheters tv-kanal (pa tv), som er under Abbas’ kontroll, en sang av den palestinske gruppen Alashekeen. Sangen, som oppmuntret til å benytte vold for å ødelegge Israel, hadde blant annet følgende tekst: «Vi er dikt i Lod og granater i Ramle (Lod og Ramle er israelske byer) … Sionistene forlot sine hjemland … Men den palestinske revolusjonen venter på [dem]. Frukthagen kalte oss til [væpnet] strid. Vi byttet ut armbånd med våpen. Vi angrep de foraktelige [sionistene]… Dette er dagen vi vil oppmuntres til jihad. Fyr løs. Vi skal forløse Jerusalem, Nablus og [hele] landet.»9 Gruppen benektet Israels rett til å eksistere, demoniserte Israel, tok til orde for å benytte «granater» i Ramle og «jihad» mot Israel. Selv om Abbas hele tiden insisterer overfor det internasjonale samfunnet på at han anerkjenner Israel og har vendt seg bort fra voldsbruk, distanserte han seg ikke fra gruppen. Faktum er at han to måneder etter fremførelsen erklærte den for å være en palestinsk «nasjonal institusjon».10 I desember 2010 løp den palestinske terroristen Khaldoun Samoudi med to rørbomber mot noen israelske soldater mens han ropte «Allahu Akbar»11. Soldatene skjøt ham før han klarte å utløse bombene. Selv om Mahmoud Abbas insisterer på at han tar avstand fra vold, belønnet han terroristens familie med 2.000 dollar. Hans egen og palestinske myndigheters offisielle dagsavis rapporterte om saken på denne måten: «Distriktsguvernøren i Jenin, Qadura Musa, har på vegne av presidenten overrakt en bevilgning til familien til shahid (martyr) Khaldoun Najib Samoudi … Det dreier seg om et økonomisk tilskudd på 2.000 dollar. Pre-

pa tv 14. feb. 2005.

Det amerikanske utenriksdepartementet kom med følgende uttalelse i Washington D.C. 9. mai 2010: «Etter å ha fullført den første runden med mekling mellom israelske og palestinske ledere, tar nå begge parter grep for å skape en atmosfære som kan bidra til at forhandlingene lykkes.» 8

Men de palestinske myndighetene gjennomførte ikke endringene som var forventet av dem i løpet av forhandlingsperioden, og den palestinske ledelsen gjorde ikke noe forsøk på å forberede folket sitt på å leve i fred. De mange hundre representative eksemplene i Dobbeltspill illustrerer hvilket klima palestinske myndigheter skapte i løpet av året fra fredsforhandlingene ble gjenopptatt i mai 2010 og ut april 2011. Som appendiks 5 viser, har dette ikke endret seg i 2012. Ledelsen for pa har arbeidet aktivt for å overbevise det internasjonale samfunnet om at palestinske myndigheter søker fred med Israel, samtidig som de indoktrinerer folket sitt til å tro at Israel ikke har noen rett til å eksistere og til å rettferdiggjøre utslettelsen av Israel. pa forteller det internasjonale samfunnet at de går inn for forsoning, mens de på arabisk sprer hat og smedeskrifter om jøder og israelere. De fordømmer terror overfor utenlandske ledere, mens de blant sine egne hyller terrorister, mordere og bruken av vold.

DOBBELTSPI LL

pa tv 12. sept. 2010 Al-Hayat Al- Jadida 22. nov. 2010

Vanligvis oversatt «Allah er stor», men bokstavelig talt er betydningen «Allah er større» eller «Allah er størst». Muslimske terrorister er kjent for å rope «Allahu Akbar» når de utfører terrorangrep.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

sidenten [Mahmoud Abbas] gir denne belønningen til slektningene av martyren som nylig led martyrdøden.»12 Under en seremoni til ære for to fanger som satt fengslet i Israel for drap uttalte distriktsguvernøren i Ramallah, Laila Ghannam, at «distriktet tar del i disse aktivitetene (dvs. hyller fanger som sitter fengslet for mord og andre terrorhandlinger) på instruks fra president Mahmoud Abbas».13 Abbas deltok selv i sørgemarkeringen for en av de som planla massakren under ol i München, hvor 11 israelske idrettsutøvere ble drept i 1972. Han omtalte ham som «en fantastisk bror og venn, en tøff, sta og utholdende kriger».14

Statsminister Salam Fayyad Et annet slående eksempel på dobbeltkommunikasjon fra ledelsen for de palestinske myndighetene var da statsminister Salam Fayyad hyllet terrorister i et program på en offentlig radiostasjon. De aktuelle terroristene soner livstidsdommer for å ha kjørt selvmordsbombere til de stedene hvor de skulle sprenge seg. «Jeg vil ikke unnlate å omtale de kvinnelige krigerne med ærbødighet og beundring», sa Fayyad i en tale på den palestinske morsdagen.15 Han fortsatte med å nevne ved navn Qahira Al-Sa’adi, som kjørte en selvmordsbomber til et angrep i Jerusalem, hvor tre ble drept, og Irena Sarahneh, som kjørte en selvmordsbomber til et angrep nær Tel Aviv, hvor to ble drept. Fayyad nevnte også to andre kvinnelige terrorister: Den ene av disse hadde smuglet en bombe inn i Israel som skulle benyttes i et selvmordsangrep, den andre hadde plassert en bombe på hovedbusstasjonen i Tel Aviv. Denne hyllingen av terrorister ble ikke omtalt i internasjonale medier. Da en bombe samme dag eksploderte i Jerusalem og drepte en britisk turist, fordømte Fayyad dette på følgende måte overfor internasjonale medier: «Jeg fordømmer denne terroraksjonen i sterkeste ordelag, uavhengig av hvem som måtte stå bak den.»16 Kun få timer skilte mellom Fayyads hylling av terrorister på palestinsk radio og denne fordømmelsen.

Religionsminister Mahmoud Al-Habbash En annen høytstående person innenfor de palestinske myndighetene, religionsminister Mahmoud Al-Habbash, fulgte det samme bedragerske mønsteret. I et møte med en delegasjon fra aipac (American Israel Public Affairs Committee), en amerikansk lobbyorganisasjon som støtter Israel, kom Al-Habbash med en rekke uttalelser som helt tydelig gikk på tvers av grunnleggende prinsipper i den palestinske religiøse ideologien. Disse prinsippene har både Al-Habbash selv og andre religiøse ledere gjentatte ganger formidlet til den palestinske be-

folkningen. Til den amerikanske aipac-delegasjonen uttalte Al-Habbash at «den palestinskisraelske konflikten er ikke en religiøs eller historisk, men en politisk konflikt … vi nekter å definere den palestinsk-israelske konflikten som en religiøs konflikt».17 Til palestinere omtalte Al-Habbash imidlertid konflikten som en religiøs konflikt som Allah har gitt befaling om: «Allah har forutbestemt for oss ribat-en (religiøs konflikt/krig) i dette velsignede landet … Hvis Allah har utvalgt deg til ribat i ribat-ens land, og har gitt deg guddommelige bevis på at du er øyenstenen blant Allahs tjenere, da er dette en ære som ledsages av en forpliktelse til handling … Kampen om dette landet er ikke bare en kamp om et stykke land her og der. Ikke i det hele tatt.»18 Al-Habbash uttalte faktisk at konflikten med Israel er så rotfestet i islam at den til og med er omtalt i Koranen.19 I talen til aipac-delegatene avviste Al-Habbash at det foregår hat-indoktrinering. Han uttalte at ”palestinske medier … så vel som moskeene, har ikke vært og vil ikke bli et sted for hatindoktrinering. Men hans egne prekener er eksempler på at det oppildnes til hat og krig: «Jerusalem er nøkkelen til fred, og Jerusalem kan antenne 1001 kriger. Uten at spørsmålet om Jerusalem løses, slik at byen returneres til sine eiere; uten at Jerusalem blir palestinsk, slik den har vært gjennom hele historien, hovedstaden til den palestinske staten og hovedstaden til det palestinske folket … Uten at dette skjer med Jerusalem, finnes det ingen fred … hvis Jerusalem vanhelliges, hvis [Jerusalem] mistes, vil døren åpnes for alle mulige former for kamp og krig. Begrepet ’krig’ kan ikke slettes fra denne regionens leksikon så lenge Jerusalem er okkupert … Jerusalem må vende tilbake til sine eiere. Og eierne er oss.»20

Å nekte Israel retten til å eksistere Ledelsen for palestinske myndigheter fremsetter altså to motstridende budskap når det gjelder hvorvidt Israel har rett til å eksistere, og de benytter den infrastrukturen de har til rådighet for å spre det ene av disse i det palestinske samfunnet. I motsetning til pas uttalelser på engelsk rettet mot et internasjonalt publikum, hvor de anerkjenner Israel, fremholdes det i pa tvs barneprogrammer at israelske byer som Jaffa og Haifa er «okkuperte palestinske byer», eller ganske enkelt at de finnes i «vår stat Palestina». En video som er vist to ganger på pa tv oppfordret israelere/jøder til å forlate Israel og dra tilbake til Tyskland, Russland og Etiopia. pas turistminister, Khuloud Daibes, uttalte på et offentlig arrangement at det palestinske «målet er å gjøre slutt på Israel».21 pa ikke bare avviser Israels rett til å eksistere, de distanserer

Al-Hayat Al-Jadida 20. jan. 2011. Påfølgende sitater fra Al-Habbashs tale til aipac-delegater er hentet fra denne kilden.

pa tv 12. feb. 2010

Al-Hayat Al-Jadida 25. jan. 2011

Al-Hayat Al-Jadida 5. april 2011

Al-Hayat Al-Jadida 4. juli 2010

Al-Hayat Al-Jadida 24. mars 2011

pa tv 20. aug. 2010

NyTimes.com, npr.org, jpost.com 23. mars 2011, Al-Hayat Al-Jadida 24. mars 2011

Al-Hayat Al-Jadida 1. aug. 2010

«Siden den datoen [1917 – Balfour-deklarasjonen] har ikke folket vårt sluttet å kjempe ribat på en resolutt måte i dette velsignede landet … Denne konflikten [med Israel] står tydelig omtalt i Koranen, og vår forpliktelse overfor den er klargjort av Koranen.» [pa tv 14. mai 2010].

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

seg også aktivt fra den anerkjennelsen de tidligere måtte ha gitt Israel. I stedet for å fremelske en forståelse av Israel som en legitim nabo som er kommet for å bli, lærer pa befolkningen opp til å forvente og å se frem mot en fremtid uten Israel.

punktet var dårlig og skadet pas internasjonale renommé: «Statsminister Dr. Salam Fayyad uttalte at operasjonen, som fant sted om natten i Hebron-området, og tidspunktet da den ble utført, skader plos bestrebelser for å samle internasjonal støtte …»26

Hat-indoktrinering

Hedring av terrorister

Palestinske myndigheter fortsetter å bakvaske og demonisere israelere og jøder, i klar strid med forpliktelsene de har påtatt seg om å stanse oppfordringen til hat. Under fredsforhandlingene og de påfølgende månedene anklaget pa Israel for med overlegg å spre aids, narkotika og prostitusjon blant palestinerne, å planlegge ødeleggelsen av Al-Aqsa-moskeen og å ha forgiftet Yassir Arafat. Den offentlige palestinske dagsavisen gjentok bakvaskelsen om at Israel utfører nazilignende eksperimenter på palestinske fanger: «De israelske fangevokterne forsøker å etterligne tyske nazister, de første som prøvde ut egenutviklede våpen og dødelige stoffer på fanger. Den tyske nazi-doktoren Josef Mengele var den mest kjente blant disse.»22 På samme vis har det offentlige pa tv en rekke ganger valgt å vise videoer av barn som gjentar bakvaskelsen at Israel forgiftet Arafat. De har blant annet funnet det passende å kringkaste følgende uttalelse fra en gutt: «Han [Arafat] døde fordi han ble forgiftet av jødene. Vel, jeg vet ikke hva han døde av, men jeg vet det var jødene som stod bak det.»23

Forherligelsen av terror og terrorister har fortsatt en fremtredende plass i de palestinske myndighetenes politikk. En musikkvideo som gjennom sang og dans hyller vold ble kringkastet syv ganger på pa tv i løpet av de fem månedene fredsforhandlingene varte. Danserne holdt geværer mens de sang følgende: «Ingen kraft i hele verden kan ta fra meg våpenet … Den som ofrer sitt blod, bryr seg ikke om blodet hans utøses på jorden … Våpenet mitt er nå hentet frem.»27 pa har gjentatte ganger fått kritikk av det internasjonale samfunnet fordi de hyller terroristen Dalal Mughrabi. Mughrabi kapret en buss i 1978, og aksjonen resulterte i at 36 sivile israelere og en amerikaner ble drept. pa ignorerer kritikken og fortsetter å hylle både Mughrabi og flere dusin andre terrorister og mordere. De presenterer dem overfor samfunnet som palestinske rollemodeller. En sommerleir i Betlehem som ble arrangert for ungdommer, ble oppkalt etter Mughrabi.28 Deltakerne fikk anledning til å synge en sang til ære for Mughrabi på et arrangement i regi av Mahmoud Abbas. «Ingen overgår Fatah-medlemmet. Han plasserer geværet sitt på skytestativet … De (dvs. Mughrabi og andre terrorister) steg ut av båtene [som kom fra Libanon]. De gikk [i land] som rovfugler (dvs. de drepte 37), den heroiske (plo-enheten) Al-Saika, Yassirs [Arafats] menn …»29 pas minister for fangespørsmål, Issa Karake, har hyllet en palestinsk kvinne med en utmerkelse, siden hennes fire sønner soner 18 livstidsdommer for å ha drept israelere.30 Han har også deltatt i en seremoni i Betlehem til ære for 73 fanger som alle soner livstidsdommer i israelske fengsler. Under markeringen avdekket pa et «tre for fangenes frihet», med bilder av de 73 fangene hengende fra grenene.31

Det finnes mange alvorlige hindre på veien mot fred. Men i stedet for å fjerne disse hindrene, viser eksemplene i Dobbeltspill at pa med viten og vilje kringkaster usannheter som gjør at hatet i palestinernes bevissthet øker.

Volden må utføres til rett tid Palestinske myndigheters forførelse av det internasjonale samfunnet kan dokumenteres både gjennom deres uttalelser og ved måten de reagerer på voldsbruk. Til verden utenfor hevder pa at de forplikter seg på ikkevold. Overfor sine egne presenterer de palestinsk voldsbruk og væpnet kamp som legitimt, i tillegg til å fremholde at det er vidunderlig og ærerikt. Den eneste begrensningen de setter, er at volden må utføres til rett tid, slik at den politiske nytten blir så stor som mulig. Da fredsforhandlingene startet i mai 2010, forklarte den ledende parepresentanten og forhandleren Nabil Shaath hvorfor det var viktig å stanse volden midlertidig: «For tiden ønsker vi ingen væpnet kamp ...»24 og «vi har rett til å vende tilbake til den væpnede kampen hver gang folket vårt etter vår vurdering vil tjene på det.»25

pas minister for fangespørsmål fortsetter også å prioritere hylling av terrorister. Karake besøker hyppig hjemmene til familiemedlemmer av terrorister som soner dommer i israelske fengsler, og slike besøk får stor publisitet. Dette sender en klar melding om at pa ser på terrorister som palestinske helter. Under besøkene deler ministeren ut æresbevisninger til fangene og familiene deres. Etter at fredsforhandlingene startet – og dette har fortsatt inn i 2011 – har flere dusin mordere blitt æret på denne måten. pa tv fortsetter ukentlig å kringkaste programmer som viser besøk hos familiene til fengslede terrorister. Et program fra 2011 viser et besøk i hjemmet til Ahlam Tamimi, som hjalp en

Tre måneder senere stod pas statsminister Salam Fayyad fast ved dette prinsippet. Da Hamasterrorister drepte fire israelere ved å beskyte dem under en forbikjøring – blant ofrene var en gravid kvinne i niende måned og mannen hennes – fordømte Fayyad drapene, siden tids26

plos nyhetsbyrå wafa 31. aug. 2010

pa tv, direktesending 4. juni 2010. Deretter sendt i reprise 24. juni, 9. juli, 13. juli, 16. juli, 20. juli og 21. sept. 2010

Fatahs sekretær i Betlehem, Yusuf Al-Aref: «Å kalle en slik sommerleir opp etter shahida (martyr) Dalal Mughrabi styrker følelsen av tilhørighet og borgerskap blant palestinske jenter … på leiren viste vi en forestilling kaldt Legenden Dalal [Mughrabi]. Denne ble godt mottatt av publikum og fikk applaus.»

Al-Hayat Al-Jadida 17. april 2011

pa tv 10. nov. 2009. Innslaget ble også vist i 2010

pa tv 4. aug. 2010

Al-Hayat Al-Jadida 20. mai 2010

Al-Hayat Al-Jadida 28. aug. 2010

Al-Hayat Al-Jadida 7. juni 2010

Al-Hayat Al-Jadida 20. april 2011

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

selvmordsbomber med å komme seg til et pizzabakeri i Jerusalem. I terrorangrepet ble 15 mennesker drept, deriblant sju barn.

Religionskrig for islam Palestinske myndigheters avvisning av Israels rett til å eksistere, hat-propaganda og hylling av nasjonalistisk motivert voldsutøvelse er viktige hindre for fred. Noe som gjør hindrene enda større, er at pa baserer avvisningen av Israel på islam. De siste årene har politiske og religiøse ledere utnevnt av pa vektlagt en islamsk ideologi som en gang utelukkende var assosiert med Hamas: At konflikten med Israel er ribat – en religiøs konflikt eller krig som involverer passive så vel som militære midler for å forsvare eller vinne tilbake landområder som er definert som del av islams enemerker. I sine fredagsprekener på pa tv har pas religionsminister Mahmoud Al-Habbash gjentatte ganger forkynt at konflikten med Israel ikke er territoriell, men religiøs. Som følge av dette er den hjemlet i islamsk lov. Som nevnt tidligere, kom han med følgende uttalelse tidlig i 2010: «Allah har forutbestemt at vi skal drive ribat (religiøs konflikt/krig) i dette velsignede landet … Siden Allah har befalt det, er vi forpliktet til å ta del i det. La ingen ta feil eller narre seg selv til å tro at ribat bare er noe man kan velge om man vil ta del i. Det er en befaling som er krevende å utføre. Det forventes at en skynder seg for å utføre befalingen … dette er en ære … Kampen om dette landet er ikke bare en kamp om et stykke land her og der. Ikke i det hele tatt.»32 Mens fredsforhandlingene pågikk i 2010 tilføyde Al-Habbash at den religiøse konflikten/ krigen med Israel er så nært knyttet til islam at den er omtalt i Koranen: «Det palestinske folket har lidd de siste 62 årene [siden Israel ble opprettet] … og kanskje til og med før Katastrofen. Sannheten er at Katastrofen ikke begynte i 1948. Den begynte muligens i 1917 med den forbannede [Balfour-]deklarasjonen som ga et løfte til de som ikke fortjente det … Siden den datoen har det ikke manglet besluttsomme mennesker, slåsskjemper og ribat-krigere i dette velsignede landet … Denne konflikten står tydelig omtalt i Koranen, og vår forpliktelse overfor den er klargjort av Koranen.»33 Al-Habbash utdypet dette ved å si at de religiøse forpliktelsene er viktigere enn fred, siden det her er snakk om grunnleggende prinsipper: «Vi er ikke motstandere av fred. Tvert imot lengter vi etter fred, men vi er ikke villige til å oppgi rettighetene våre for å oppnå det. Freden må heller ikke oppnås på bekostning av saken vår eller religionen vår.»34

pas utdanningsdepartement har valgt å formidle det samme budskapet til unge palestinere. En skolebok for 12. klasse som er i bruk i dag, definerer krigen med Israel som en avgjørende og evig religiøs krig på vegne av islam, og den skal fullføre det islam er forutbestemt for: «Ribat for Allah: Islam oppmuntrer til å utføre jihad for Allah … Ribat er en av måtene å utføre jihad for Allah på … Innbyggerne i Al-Sham [dagens Israel og Syria] generelt og Palestina spesielt er i ribat helt til oppstandelsens dag … Bakgrunnen for denne utvelgelsen er at de store slagene i islamsk historie fant sted i dette landet; derfor er innbyggerne [palestinerne] i konstant kamp mot fiendene, og de vil fortsette å utføre ribat helt til oppstandelsens dag … [Det palestinske folkets besluttsomhet] er blant de største ribat-ene, og de er verdige å motta en stor belønning fra Allah …]».35 En meningsmåling utført av pew i mai 2011 viser hvor stor påvirkning instruksene om at muslimer må forsvare islam har hatt på den palestinske opinionen: 68 prosent av palestinerne mener at selvmordsbombere mot sivile mål «ofte» eller «noen ganger» kan «rettferdiggjøres for å forsvare islam». Blant de syv muslimske landene som deltok i undersøkelsen var palestinerne klart mest positive til å angripe sivile i forsvaret av islam. Libanon kom på andre plass, men likevel langt bak, med sine 35 prosent som uttrykte støtte til selvmordsterror. Tallene for Indonesia, Tyrkia og Pakistan viste alle en støtte på ti prosent eller mindre.36 Som følge av at både pas og Hamas’ politiske og religiøse ledere innprenter palestinerne at de har fått mandat til å drive religiøs krig for å forsvare islamske landområder mot Israel, fremstår palestinerne nå som enestående i den muslimske verden i sin støtte til selvmordsbombing mot sivile i forsvaret av islam. Det er ikke mulig å oppnå fred når forholdet til Israel fremstilles som en religiøs krig de har fått mandat til å føre på vegne av islam. En slik fremstilling garanterer at konflikten fortsetter. Gjennom disse og flere hundre andre eksempler dokumenterer Dobbeltspill hvordan pa har brutt de vilkårene det internasjonale samfunnet har satt for at de skal kunne aksepteres som en fredspartner. pa har sviktet når det gjelder «utvetydig og eksplisitt» å oppfylle forpliktelsene sine til «ikkevold», «anerkjennelse av Israel» og «slutte å sette befolkningen opp» mot Israel, slik Kvartetten har krevet av dem. Tvert imot har pa gjennom virksomheten sin, uttalelser og handlinger utført av ledelsen og den infrastrukturen de palestinske myndighetene kontrollerer, «utvetydig og eksplisitt» satt til side disse internasjonale vilkårene. At det palestinske folket i en årrekke er blitt eksponert for negative budskap fra ledelsen i

Islamsk utdannelse, 12. klasse, s. 86-87

Undersøkelsen er utført av pew, og respondentene er utelukkende muslimer. Spørsmål: «Noen mener at selvmordsbombere og andre former for vold mot sivile mål kan rettferdiggjøres for å forsvare islam fra fiendene sine. Andre mener at denne formen for vold aldri kan forsvares, uavhengig av hva som er begrunnelsen. Mener du at denne formen for vold ofte kan rettferdiggjøres for å forsvare islam, noen ganger rettferdiggjøres, sjelden rettferdiggjøres eller aldri rettferdiggjøres?» Svarfordeling i de palestinske områdene: Totalt for svaralternativene «ofte» og «noen ganger»: 68 prosent (31 prosent «ofte» og 37 prosent «noen ganger», 10 prosent «sjelden» og 10 prosent «aldri»). Andre land: Libanon 35 prosent, Egypt 28 prosent, Israel 20 prosent, Jordan 13 prosent, Indonesia 10 prosent, Tyrkia 7 prosent og Pakistan 4 prosent. [http://pewglobal.org/2011/05/17/arab-spring-fails-to-improve-us-image/5/, 17. mai 2011]

Fredagspreken vist på pa tv 12. feb. 2010

Fredagspreken vist på pa tv 14. mai 2010. Det er uklart hva Habbash refererer til. Ettersom det ikke eksisterte noen palestinsk nasjon på den tiden, omtaler ikke Koranen den palestinsk-israelske konflikten. Koranen nevner derimot at Allah to ganger straffet israelfolket ved at de mistet landet sitt, så det er mulig at det er dette ministeren refererer til.

Fredagspreken vist på pa tv 14. mai 2010.

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

pa, har formet mange palestineres syn på Israel. Ifølge meningsmålinger deler flertallet i den palestinske befolkningen ledernes synspunkter, både når det gjelder avvisningen av staten Israels rett til å eksistere og målet om å avvikle Israel. I en meningsmåling utført i 2010 sa kun 23 prosent av palestinerne seg enig i at «Israel har en permanent rett til å eksistere som et hjemland for det jødiske folket», mens 66 prosent sa at «palestinerne må arbeide langsiktig for å få tilbake hele landet og opprette en palestinsk stat der.»37 Den samme undersøkelsen indikerer dessuten at palestinerne følger prinsippet om å føre folk bak lyset. Mens 61 prosent støtter «direkte forhandlinger» med Israel og 60 prosent sier de «aksepterer en tostatsløsning», ser bare 30 prosent dette som en permanent løsning hvor «to stater opprettholdes side ved side». Hele 60 prosent mente at «det egentlige målet må være å starte med to stater, for så å begynne arbeidet for at det hele skal bli én palestinsk stat». I juli 2011 økte denne andelen til 66 prosent.38 Konsekvensene av disse funnene er alvorlige: Majoriteten av palestinerne ønsker å forhandle med Israel, men undersøkelser viser at de ikke ønsker seg noen langvarig fred med Israel. I september 2011 uttalte en høyerestående representant for palestinske myndigheter og plos representant i Libanon, Abbas Zaki, at formålet med å arbeide for en fredsavtale med Israel er at Israel til syvende og sist skal avvikles. Dette var noe hele det palestinske lederskapet inkludert presidenten [Mahmoud Abbas] var enig om, sa han, og la til at man ikke kan si offentlig at det er dette som er palestinernes mål: «Avtalen baserer seg på grensene fra 4. juni [1967]. Mens avtalen gjelder grensene fra 4. juni, forstår både presidenten [Mahmoud Abbas] og vi – ja, alle vet at det er umulig å realisere den ideen vi er inspirert av, hele det store målet, på én gang. Hvis Israel trekker seg tilbake fra Jerusalem, hvis Israel fjerner bosetningene, 650.000 bosettere, hvis Israel fjerner (sikkerhets-)gjerdet – hva vil da skje med Israel? Israel vil opphøre å eksistere. Hvis jeg sier at jeg vil utslette Israel, vil det være storslått, [men] det er vanskelig å oppnå. Dette er ikke et [uttalt] mål. Man kan ikke si dette til verdenssamfunnet. Du kan [derimot] si det til deg selv.» [Al-Jazeera 23. sept. 2011]. Ifølge denne representanten for palestinske myndigheter er ikke målet for fredsprosessen sameksistens med Israel, men derimot å fjerne Israel. For mange er til og med fredsprosessen et narrespill. Nesten to tiår etter at Oslo-avtalen ble signert er det dessverre fortsatt slik at pa aktivt leder folket sitt bort fra fred med Israel. Dette bringer oss til en dyster, men uunngåelig konklusjon om de palestinske myndighetene: Fredsprosessen er ennå ikke påbegynt. Kanskje var det heller aldri meningen deres å ta del i noen fredsprosess.

The Palestinian Survey, Greenberg Quinlan Rosner Research, nov. 2010. Undersøkelsen ble utført på vegne av The Israel Project.

The Palestinian Survey, Greenberg Quinlan Rosner Research, nov. 2010 og juli 2011. Undersøkelsene ble utført på vegne av The Israel Project.

DOBBELTSPI LL

De palestinske myndighetene lærer palestinerne å se for seg en verden uten Israel

innhold:

del

Manglende anerkjennelse av Israel

Bakgrunn – Manglende anerkjennelse av Israel i pas ideologi, fra 1994 og fram til fredsforhandlingene i 2010. Kapittel 1 – Manglende anerkjennelse av Israels eksistens. Kapittel 2 – Manglende anerkjennelse av Israels rett til å eksistere. Kapittel 3 – Fornektelse av jødisk og israelsk historie og fabrikkering av en palestinsk historie fra oldtiden av. Kapittel 4 – Fjerning av Israel fra kart.

Del 1

Manglende anerkjennelse av Israel

alestinske myndigheter har ikke anerkjent Israel utvetydig og eksplisitt, slik det internasjonale samfunnet har krevet av dem. Det som er utvetydig og eksplisitt, er tvert imot den manglende anerkjennelsen av Israel og Israels rett til å eksistere. Det er dette som innprentes i befolkningen, og det står sentralt i pas ideologi.

Israels eksistens ignoreres i den terminologien som benyttes av pas ledere og pas offisielle medier, ved at Israel rutinemessig blir omtalt som «Palestina». Spørrekonkurranser på pa tv definerer israelske byer som Haifa, Akko og Jaffa som «palestinske», og «Palestina» sies å grense til Libanon, Jordan, Syria og Egypt, men ikke til Israel. Alt dette utelukker eksistensen av Israel. Israel vises ikke på kart over området som henger i pa-myndighetenes offisielle kontorer, kart i logoene for departementene og andre deler av statsapparatet, eller kart på pas nettsider. Andre ganger hender det at Israels eksistens anerkjennes, samtidig som man ikke anerkjenner Israels rett til å eksistere. Når pa forsikrer det internasjonale samfunnet om at de anerkjenner Israel, heter det at anerkjennelsen av Israel gjelder hele Israel innenfor våpenhvilelinjene fra 1967. Når de benytter ordet «okkupasjon», hevder de å kun referere til Vestbredden, Gaza og Jerusalem. Overfor den palestinske befolkningen, derimot, presenterer pa hele Israel som «okkupert», og staten Israel gis ingen rett til å eksistere. Israelske byer som Jaffa, Haifa og Be’er Sheva blir rutinemessig omtalt som okkuperte byer, og Israel blir omtalt som de «palestinske 1948-områdene» eller bare «1948-områdene». Alle disse begrepene er basert på premisset om at Israel ikke har noen rett til å eksistere. Avvisning av Israels rett til å eksistere bidrar til å legitimere «frigjøringen av Palestina», det vil si ødeleggelsen av Israel.

Som et ledd i delegitimeringen av Israels eksistens fjerner de palestinske myndighetene spor av jødisk historie i området og presenterer staten Israel som en fremmed kolonimakt. pas religionsminister Mahmoud Al-Habbash har oppsummert påstanden om at Israel er en kolonimakt og den politiske betydningen av dette på følgende måte: «Historien beviser at det finnes arabiske, islamske og palestinske rettigheter til dette landområdet som motbeviser alle israelske krav om at de har religiøse og historiske rettigheter til det.»39 Et politisk tv-innslag som ble

pa tv 2. mars 2010

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

vist to ganger på pa tv under fredsforhandlingene fremstilte israelerne som fremmede som stjal «Palestina» og derfor burde forlate det. På denne måten ga pa offentlig uttrykk for sin ideologi, hvor avvisning av Israels rett til å eksistere knyttes sammen med oppfordringen til israelerne om å dra: «Jeg [palestineren] er fra Jaffa, jeg er fra Haifa, jeg er fra Akko, jeg er fra Nasaret … du er fra Ukraina, Tyskland, Polen, Russland, Etiopia … Hvorfor har du stjålet hjemlandet mitt …? Dette er mitt hjemland; dra tilbake til ditt eget hjemland.»40 På samme måte viser uttalelser som den Dr. Nasri Qamsiyeh kom med på pa tv hvilket budskap pa formidler til folket sitt. Dr. Nasri Qamsiyeh uttalte at «hele dette landet er okkupert av Israel. Frigjøringen av hele landet, uten unntak, er hver enkelts personlige [religiøse] forpliktelse».41 Når Israels eksistens delegitimeres, blir aldri delegitimeringen kritisert, dementert eller møtt med overraskelse av myndighetspersoner innenfor pa eller programledere på pa tv. Budskapet om at Israels eksistens per definisjon utgjør en «okkupasjon» som det er nødvendig å «frigjøre» seg fra, er faktisk et stadig tilbakevendende tema fra pa-hold. Israel – hvor enn landets grenser måtte gå – blir presentert som en illegitim stat. Det var denne utvetydige og vedvarende palestinske mangelen på anerkjennelse, sammen med målet om å fjerne Israel, som førte til det internasjonale samfunnets krav om at pa «utvetydig og eksplisitt» skulle anerkjenne Israel. Så lenge de palestinske myndighetene fortsetter å delegitimere etableringen av Israel, og å undervise befolkningen sin om at Israel ikke har noen historie i landet og ingen rett til å eksistere overhodet, vil det ikke bli fred. Den viktigste årsaken til at det ikke er blitt innledet en seriøs fredsprosess, er stadig pas manglende anerkjennelse av Israels rett til å eksistere. pa har lyktes i å forme tankesettet til mange palestinere med denne ideologien. Ifølge meningsmålinger, som gjennomføres jevnlig, er det få palestinere som anerkjenner Israels rett til å eksistere. Prosentandelen varierer fra år til år, men befolkningens ideologi og holdninger til Israel er helt klart preget av undervisning om at hele Israel er illegitimt. I 2010 anerkjente bare 23 prosent av palestinerne Israels rett til å eksistere som hjemland for det jødiske folket, mens 66 prosent mente at «palestinerne må arbeide langsiktig for å få tilbake hele landet og opprette en palestinsk stat der.»42 I juli 2011 forverret tallene seg: bare syv prosent anerkjente Israels rett til å eksistere. 84 prosent støttet arbeidet for å «få tilbake hele landet». Det mest betydningsfulle funnet er fra 2010, da 61 prosent av palestinerne ifølge en meningsmåling ga sin støtte til at Abbas og Netanyahu forhandlet direkte med hverandre. Ifølge den samme undersøkelsen så hele 60 prosent målet for den politiske prosessen, en tostatsløsning, som kun et midlertidig mål på veien mot «én palestinsk stat». Dette ville i praksis utradert hele Israel. I juli 2011 var svarandelen 52 prosent, noe som tyder på at halve befolkningen fortsatt hadde dette synet.43 Noen palestinere ser dessverre ingen motsetning mellom å forhandle med Israel og å arbeide for at Israel avvikles. Faktum er at pa har omtalt forhandlinger som det middelet som skal

pa tv 4. og 7. mai 2010

pa tv 9. juni 2010

Greenberg Quinlan Rosner Research nov. 2010

«The Palestinian Survey», Greenberg Quinlan Rosner Research nov. 2010 og «West Bank and Gaza Frequency Questionnaire» juli 2011, utført på vegne av The Israel Project

DOBBELTSPI LL

lede frem til oppløsningen av Israel, slik Fatah-parlamentarikeren Najat Abu-Bakr har uttrykt det: «Dette betyr ikke at vi ikke ønsker oss 1948-grensene (dvs. hele Israel) … men det politiske programmet vi [pa] har i dag, går ut på å si at vi ønsker 1967-grensene.»44 Ifølge denne parlamentarikeren sier pa og Fatah at de ønsker seg en tostatsløsning som igjen vil føre til det virkelige målet: at Israel fjernes. Meningsmålingene viser at også befolkningen ser det slik. Pa gjennomfører forhandlinger som en strategi i et narrespill, og store deler av befolkningen støtter dette. Del 1 av Dobbeltspill dokumenterer hvordan de palestinske myndighetene stadig og på ulike måter benekter Israels eksistens og rett til å eksistere. I bakgrunnsdelen presenteres en oversikt over hvordan denne politikken har fått sitt uttrykk siden pa ble etablert. Kapittel 1-4 dokumenterer pas virksomhet i detalj, så vel som uttalelser fra pas ledere og myndighetspersoner gjennom de offisielle mediene, utdanningssystemet, og samfunnsstrukturer under pas kontroll, i løpet av året fra fredsforhandlingene startet i mai 2010.

Bakgrunn Manglende anerkjennelse av Israel i pas ideologi, fra 1994 og fram til fredsforhandlingene i 2010. Siden de palestinske myndighetene ble opprettet i 1994 har de benyttet kultursektoren, utdanningssystemet, media og andre samfunnsstrukturer, til å gi uttrykk for manglende anerkjennelse av Israel. Noen ganger benekter pa at Israel faktisk eksisterer, andre ganger benekter de Israels rett til å eksistere.

Benekting av Israels eksistens Når pa lærer palestinske barn at den israelske byen Jaffa er Palestinas viktigste havneby,45 og at den israelske Genesaretsjøen er «den eneste ferskvanns-sjøen i Palestina»,46 benekter de Israels eksistens. Når pa benytter kart hvor Israel er fjernet og erstattet av «Palestina», sender de på samme vis et klart budskap til palestinsk ungdom om å se for seg en verden uten Israel. Gjennom ord og bilder i undervisningsprogrammer på pa tv presenteres palestinske barn for et Midtøsten hvor Israel ikke er anerkjent og hvor kun «Palestina» eksisterer. Her er tre eksempler på geografikonkurranser på pa tv:

pa tv 25. aug. 2008

pa tv 26. aug. 2009

pa tv 1. sept. 2008

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

Begge disse spørsmålene tar som utgangspunkt at det ikke finnes noen israelsk stat. Vestbredden og Gaza utgjør til sammen 6.220 km2. Bare når Israel (utenom Golanhøydene) legges til «Palestina»s landområde, kommer vi opp i 27.000 km2. I tillegg vil ikke «Palestina» dele grense med Libanon med mindre Israel ikke eksisterer.

Programvert, pa tv: «Hvor ligger Palestinas viktigste havn – I Haifa, Jaffa eller Akko?» Barn: «Jaffa.» Programvert: «Bravo!»47

pas vedvarende verbale og visuelle fremstilling av en verden hvor «Palestina» eksisterer og Israel ikke gjør det, er det ultimate uttrykket for manglende anerkjennelse av Israel.

Programvert, pa tv: «Det finnes en palestinsk by med svært høye og sterke murer. Hvilken by er dette – Jaffa, Akko eller Tiberias?» Barn: «Akko.» Vert: «Applaus, bravo!»48

Benekting av Israels rett til å eksistere pa skifter mellom å benekte Israels eksistens og å benekte Israels rett til å eksistere. Å benekte Israels rett til å eksistere, betyr at en anerkjenner at Israel faktisk eksisterer, samtidig som en fremstiller Israels eksistens som illegitim. Denne artikkelen i pas dagsavis, skrevet av en hyppig spaltist som også er pas offisielle representant til India, setter virkelig ord på hva pas ideologi går ut på vedrørende avvisning av Israel: «Anerkjennelse av Israels rett til å være en stat i denne regionen utgjør både en miljømessig og sikkerhetsmessig risiko. Det legger grunnlaget for akutte interne og regionale spenninger og endrer historien, i tillegg til at det forgifter fremtiden.»51

Programvert, pa tv: «Nevn tre palestinske havner.» Barn: «Haifa, Ashdod og Gaza.» Vert: «Svaret er korrekt. Jeg vil føye til noen få, kjære venner. Vi har havner i Haifa, Jaffa, Ashkelon, Eilat, Ashdod og Gaza.»49

Palestinske skolebøker underviser også palestinsk ungdom i å benekte Israels rett til å eksistere. En skolebok i arabisk språk fra 2006 som fortsatt er i bruk for 12.-klassinger i pas skoler, oppsummerer disse budskapene ved å lære palestinske barn å se opprettelsen av Israel som tyveri av «Palestina»: «Krigen om Palestina endte med en katastrofe uten sidestykke i historien, da de sionistiske gjengene stjal Palestina og kastet befolkningen ut av byene og landsbyene, jordstykkene og husene deres, og etablerte staten Israel.»52

Bortsett fra Gaza er alle byene nevnt i disse spørrekonkurransene israelske. I hver av konkurransene ble palestinske barn lært opp til å identifisere dem som del av «Palestina» eller «palestinske». Ikke bare defineres de nevnte israelske byene som palestinske, men også gjennom andre spørsmål i konkurransen har barna blitt lært opp til at hele Israel er en del av «den palestinske staten»: Vert: «Hvor stor er staten Palestina?» Barn: «27.000 km2.» Vert: «Bravo!» Vert: «Nevn tre land som grenser til Palestina.» Barn: «Det er enkelt … Libanon, Jordan og Egypt.»50

Å presentere Israel som noen som har stjålet «Palestina» er et av de palestinske myndighetenes viktigste budskap. Det offisielle pa tv introduserte et program om Israels frigjøringsdag slik: «Hei, alle sammen, på denne triste dagen … Nakba-en (dvs. katastrofen, det palestinske begrepet for opprettelsen av staten Israel) er en av de største kriminelle handlinger mot noen nasjon i moderne tid … slik at staten Israel kunne opprettes på Palestinas stjålne land.»53 pa benytter også spesifikk terminologi som reflekterer deres benekting av Israels rett til å eksistere. Når pa omtaler «okkupasjonen» i taler til internasjonale forsamlinger, hevder de at de kun refererer til Israels tilstedeværelse på Vestbredden, Gaza-stripen og i Jerusalem. Når de imidlertid taler til palestinere på arabisk, benyttes begrepet «okkupasjon» i tillegg om Israels suverenitet og geografiske tilstedeværelse i hele staten Israel. Eksempler på dette får vi i de følgende tre undervisningsprogrammene fra pa tv, hvor programverten nekter å nevne navnet

pa tv 26. aug. 2009

pa tv 30. aug. 2009

Adli Sadeq, pas offisielle representant til India og spaltist for Al-Hayat Al-Jadida, 18. mars 2010.

pa tv 30. aug. 2009

Arabisk språk, analyse, litteratur og kritikk, 12. klasse, s. 104.

pa tv 1. sept. 2008.

pa tv 15. mai 2009

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

Israel. I stedet lærer de palestinske barna at israelske byer er «okkuperte»: Barneprogram 1 Programvert, pa tv: «[Du er] fra den okkuperte byen Be’er Sheva … selvsagt, fra det okkuperte Negev [i det sørlige Israel]. Vi velsigner alle våre barn i Negev, og jeg er glad for at barna våre fra de okkuperte områdene i Palestina ringer inn [til programmet].»54 Barneprogram 2 Programvert, pa tv: «Du er fra Lod (israelsk by), men du bor her [i Ramallah]. Det spiller ingen rolle, vennen min. Om Allah ønsker det, skal dagen komme da vi vil vende tilbake til Lod og til alle de områdene de [israelerne] har okkupert.»55 Barneprogram 3 Programvert, pa tv: «Våre venner fra 1948-områdene – de okkuperte områdene (dvs. Israel) – skriver [til oss] … [Barn] fra Lod og Ahmed fra Nasaret … Der har vi Adnan fra Be’er Sheva. Kjære [israelsk-arabiske] barn: Vi vil definitivt alltid opprettholde kontakten med dere, fordi det er deres rettighet, og dette programmet er absolutt også for dere, på samme måte som det tilhører hvert eneste palestinsk barn, siden dere [israelske arabere] er del av det okkuperte Palestina.»56 Lod, Nasaret og Be’er Sheva er byer i Israel. Kryssord i pas offisielle dagsavis definerer på samme måte rutinemessig israelske byer og steder som «okkupert Palestina». I et av kryssordene var det spørsmål om «en moderne by i det okkuperte Palestina», og løsningsordet var «Tel Aviv».57

Disse to budskapene – benekting av Israels eksistens og benekting av Israels rett til å eksistere – er grunnvoller i de palestinske myndighetenes ideologi, og de fortsatte å fremsette dem mens fredsforhandlingene pågikk i 2010 og 2011.

Fornektelse av jødisk og israelsk historie For å skape et historisk grunnlag for avvisning av Israels rett til å eksistere, omskriver palestinske myndigheter historien både ved å benekte at det noen gang fantes en jødisk historie i landet Israel/Judea, og ved å konstruere en tvilsom palestinsk-arabisk historie fra oldtiden av. På tross av at landet har en veldokumentert israelsk/jødisk historie, og at navnene Israel58 og Judea59 begge finnes i ikke-hebraiske kilder, benekter både pas politiske ledelse, akademikere og religiøse ledere at det noen gang har funnet sted noen jødisk historie i Israels land. De fokuserer særskilt på å fjerne sporene av jødisk historie i Jerusalem. Et viktig poeng er at pa ikke retter angrepet sitt mot enkeltdetaljer i Israels fortid. I stedet stryker de ut hele den jødiske historien fra landet og fra Jerusalem. Dr. Tayseer Al-Tamimi, som den gang var sjefdommer i pas religiøse domstol, uttalte i 2009 følgende på det offisielle pa tv: «Jeg kjenner til muslimske og kristne hellige steder [i Jerusalem]. Jeg kjenner ikke til noen jødiske hellige steder der.»60 Han var også sitert i pas offisielle dagsavis: «Jerusalem er en arabisk og islamsk by … ingen av utgravningene utført av okkupasjonsmyndighetene (dvs. Israel) siden 1967 har resultert i funn som bekrefter at jødene har en historie [i denne byen], eller at det tempelet de forestiller seg, har eksistert.»61 Siden pas fornektelse av jødisk historie i landet strider mot historiske kjensgjerninger62 så vel som arkeologiske bevis, har pa gjentatte ganger vært nødt til å ta offentlig avstand fra arkeologiske funn. Detaljer om Israels oldtidshistorie avdekkes jevnlig av arkeologer, som har funnet hebraiske mynter, jødiske rituelle bad,63 hebraiske segl og hebraiske inskripsjoner64 som illus-

Et eksempel: Steininskripsjonen i Kurkh (853 f.Kr.) omtaler slaget ved Qarqar, hvor den assyriske kong Shalmaneser uttaler at Israels kong Akab, som er nevnt 94 ganger i den hebraiske Bibelen, sendte 2000 vogner og 10000 soldater. (Bunners Guy; Hawkins, J.D.; Leirens, I. (2006). Tell Ahmar II. A New Luwian Stele and the Cult of the Storm-God at Til Barsib-Masuwari. Leuven, Belgium: Peeters. pp. 90/1.

Et eksempel: «Jerusalem, er helt klart Østens mest berømte by, ikke bare Judeas.» Pliny den eldre (romersk forfatter, naturalist og naturfilosof, døde i 79 e.Kr.), Natural History (Naturalis Historia), http:// penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Pliny_the_Elder/5*.html

pas vedvarende omtale av Israel som «stjålet», og alt Israels landområde som «okkupert», er definitivt et uttrykk for manglende anerkjennelse av Israels rett til å eksistere.

pa tv 9. juni 2009

Al-Hayat Al-Jadida 27. aug. 2009

Et eksempel: The Jewish War (75 e.Kr.) av Flavius Josephus. Den beskriver jødisk liv og den jødiske oppstanden mot Roma (66–70 e.Kr.). I tillegg gir den en detaljert beskrivelse av ødeleggelsen av tempelet.

«Under en større arkeologisk utgravning i Jerusalem ble et jødisk rituelt bad, eller mikveh, som kan dateres til perioden rundt det annet tempel, og en mur fra det første tempels tid, funnet i et underjordisk kammer like ved tunnelene ved Vestmuren. Dette uttalte fortidsminne-myndighetenes arkeolog for Jerusalem-området, Jon Seligman.» Jerusalem Post 27. sept. 2005. Se også Bahat, D. and Soloman, A. 2003. «A Pre-Herodian Ritual Bath in the Western Wall Tunnels.» NSJ 9: 83-104 (Hebrew; English summary: 32)

pa tv 21. juli 2008

pa tv 22. sept. 2009

Al-Hayat Al-Jadida 10. feb. 2009

DOBBELTSPI LL

«Et segl fra det første tempels tid er funnet blant hauger av fyllmasse fra Jerusalems tempelberg, ut-

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

trerer jødisk historie og liv fra både det første og det andre tempelets tid. Noen ganger finner man også bibelske tekster.65 Å anerkjenne de arkeologiske funnene ville bety det samme som å anerkjenne Israels historiske tilknytning til landet, og muligens Israels rett til å eksistere, så pa avviser disse funnene. Den palestinske historikeren Dr. Jamal ’Amr, som foreleser på Bir-Zeit University, benektet på pa tv de tallrike arkeologiske funnene som er avdekket i Israel: «Etter 60 års graving har de [Israel] ikke klart å finne noe som helst. Ikke en vannmugge, ikke en mynt, ikke en gang et leirkar. Ingen bronsevåpen, ikke så mye som en metallbit.»66 Dr. Marwan Abu-Khalaf, direktør for Det arkeologiske instituttet ved Al-Quds University, benektet de jødiske båndene til Jerusalem: «De arkeologiske skattene i Jerusalem viser hvor dypt byens arv og historie går; de vektlegger dens arabiskhet og tilbakeviser de israelske kravene om at det er en jødisk by.»67

Den palestinske fornektelsen av at templet har eksistert og at det har bodd jøder i Israel er slående, siden begge påstandene står i strid med ikke bare jødiske kilder og arkeologiske funn, men også Koranen. Koranen omtaler to perioder hvor Israels barn skal bo i Israels land, i tillegg omtales ødeleggelsen av det annet tempel. Den oppsummerer noe av det som står i den hebraiske Bibelen om dette på følgende måte: «Vi gav Moses skriften, og gjorde den til ledelse for Israels barn. Velg ingen annen enn Meg til Beskytter … Vi bestemte for Israels barn i skriften: ’To ganger vil dere anstifte ufred og fordervelse på jorden, og slå dere opp i overmot. Når løftet oppfylles første gang, sender Vi mot dere Våre tjenere med stor slagkraft, som herjer boplassene, og løftet er oppfylt (dvs. den første ødeleggelsen). Derpå vil Vi la det bli deres tur til å vinne overhånd over dem, og Vi vil gi dere velstand og barn og gjøre dere til en stor hærskare (dvs. perioden under det annet tempel)… Når så løftet (om dom) oppfylles siste gang, skal de herjende gjøre dere fortvilet, og de vil trenge inn i tempelet, som de gjorde første gang, og ødelegge fullstendig alt de kommer over (dvs. ødeleggelsen av det annet tempel).’»69

Sjefdommer i den religiøse domstolen Al-Tamimi: «Israel har uten hell drevet utgravninger siden 1967, på leting etter levninger av tempelet deres og den fiktive jødiske historien sin.»68

I lys av dette avsnittet i Koranen er det temmelig overraskende at palestinerne gang på gang kan hevde at det aldri har funnes noe tempel, noen jødisk tilstedeværelse i Jerusalem eller noen jødisk nasjon i Israel (se kapittel 3 nedenfor). Dette viser at pa, for å oppnå en politisk fordel og for å kunne benekte Israels rett til å eksistere, til og med er villig til å motsi eller omtolke Koranen.

talte en israelsk arkeolog om det som kunne vise seg å være et historisk funn. Det lille – mindre enn én cm – segl-trykket, eller bulla, ble funnet 27. sept. av arkeolog Dr. Gabriel Barkay fra Bar-Ilan University, midt i hauger av fyllmasse fra Tempelberget. Dette er første gang det er funnet en kunstgjenstand med påskrift som stammer fra Tempelberget og kan dateres til perioden omkring det første tempel. På den 2.600 år gamle kunstgjenstanden står tre linjer på eldgammelt hebraisk … Seglet, som kan dateres til før ødeleggelsen av det første jødiske tempel i 586 f.Kr. … Barkay sa at funnet var det første av sitt slag siden kong Davids tid.» Jerusalem Post 27. sept. 2005. Se også Barkay, Gabriel og Zachi Zweig: «The Temple Mount Rubble Sifting Project – Initial Report» (Hebraisk). New Studies on Jerusalem 11 (2006): 213-238. Et gjennombrudd i forskningen på hebraiske tekster har kastet nytt lys over perioden da Bibelen ble skrevet. Professor Gershon Galil ved Department of Biblical Studies at the University of Haifa har dekryptert en inskripsjon på et potteskår som ble funnet i Elah-dalen og kunne dateres til det 10. århundre f.Kr. (perioden da kong David regjerte), og har vist at dette er en hebraisk inskripsjon. Funnet utgjør det eldste kjente hebraiske skriftet. Professor Gershon Galil ved Universitetet i Haifa, som dekrypterte inskripsjonen, uttaler: «Dette indikerer at kongedømmet Israel eksisterte allerede i det 10. århundre f.Kr.» … Dette funnet utgjør det eldste kjente hebraiske skriftet … Innholdet i teksten uttrykker sosial sensitivitet overfor den vanskelige situasjonen for svakerestilte samfunnsmedlemmer … Den oppfordrer til å ta vare på enker og foreldreløse, og at kongen – som på den tiden hadde ansvar for å redusere sosial ulikhet – skulle involvere seg. Denne inskripsjonen ligner innholdsmessig på bibelske skrifter (Jesaja 1,17, Salme 72,3, 2. Mosebok 23, 3 og andre), men det er klart at det ikke er kopiert fra noen bibelsk tekst. ScienceDaily (8. januar 2010), [http://www.sciencedaily.com/releases/2010/01/100107183037.htm]

Å skape en palestinsk historie

«Arkeologen Dr. Eilat Mazar annonserte funnet av en bulla [segl-trykk] av leire med det inngraverte navnet «Gedaliah Ben Pashchur» (Gedalja, sønn av Pasjhur). Den var funnet under utgravninger i Davidsbyen i Jerusalem. Navnet dukker opp i Jeremia-boken (38,1) i samme setning som «Yehuchal Ben Shelamayahu» (Jukal, sønn av Sjelemja) omtales. Hans navn ble funnet på en lignende leire-bulla … i 2005. Dette er første gang innenfor israelsk arkeologi at to leire-bullaer med to bibelske navn som opptrer i samme vers i Bibelen er funnet på samme sted … [Det] indikerer at bygningen de ble funnet i, kan ha vært benyttet av kongens administrasjon inntil det første tempel ble ødelagt.» [http://www.cityofdavid. org.il/ArticleDetails.eng.asp?id=231]

pa tv 23. juni 2009

pa tv 27. feb. 2009

pa tv 9. juni 2009

Det fantes aldri noen palestinsk stat, noe palestinsk kongedømme eller noen palestinsk nasjon, og det finnes ingen dokumenter fra oldtiden eller andre arkeologiske funn som antyder at det har funnes en palestinsk-arabisk nasjon. Omstendighetene som gjorde at landområdet Israel/Judea ble kalt «Palestina», er vel dokumentert. Etter at det romerske imperiet underla seg det jødiske kongedømmet Judea i 63 f.Kr., fortsatte romerne å kalle området for «Provinsen Judea», og etter at templet ble ødelagt i 70 e.Kr., feiret romerne seieren med å prege en mynt med ordene: «Judea Capta», som betyr «Judea er beseiret».70 Etter den andre jødiske oppstanden, ledet av Bar Kochba 60 år senere (132–135 e.Kr.), endret imidlertid den romerske keiseren Hadrian navnet på Israel/Judea til Palaestina.71

Koranen, 17:2-7. Einar Bergs oversettelse, http://www.way-to-allah.com/QuranTranslations/Koranen_norsk.pdf.

Mynt preget av Roma med påskriften «Judea Capta», som betyr «Judea er beseiret». «Judea Capta-myntene ble laget i et antall som er overraskende for romerske mynter generelt, og sammenlignet med tilfeller hvor man feiret seier over andre folkeslag spesielt. Dette kan tyde på at seieren over Judea var den viktigste av alle disse. Ingen annen seier ble feiret med et så stort antall mynter.» Deutsch, Robert. Roman Coins Boast ‘Judea Capta’.» Biblical Archeology Review, jan./feb. 2010, 51-53.

71 «Det [bronsemonumentet] kan ha blitt reist i år 135 for å feire sluttføringen av Hadrians reorganisering av Judea til en ny provins kalt Syria Palaestina.», Richard A. Gergel, American Journal of Archaeology, Vol. 95, No. 2 (apr., 1991), s. 231-251.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

Fra 135 e.Kr. og utover ble landet Israel/Judea ofte kalt «Palestina». Den versjonen av Talmud (jødisk lov og andre skrifter) som ble skrevet der, er kjent på engelsk som «den palestinske Talmud».72

stand fra den sionistiske enheten (dvs. Israel) og amerikanske myndigheter. Men, som et resultat av ytterligere ofre og den samlede effekten [av væpnet kamp], aksepterte Washington dette faktumet. Også Israel erkjente denne realiteten.»75

«Palestina» var et politisk motivert navn som romerne besluttet å sette på landet, og ikke navnet til en bestemt folkegruppe. Likevel har ulike befolkninger bosatt i landet identifisert seg som «palestinere», spesielt det 20. århundrets jødiske sionister. Dette er årsaken til at en konsert som ble fremført på hebraisk i Tel Aviv på 1940-tallet, hvor utøverne var medlemmer av den jødiske brigaden i den britiske hæren, fikk navnet «Palestinerne» (se plakat over). Av samme grunn kalte jødene i Palestina den engelskspråklige avisen sin (opprettet i 1932) for Palestine Post (dagens Jerusalem Post), banken sin for «the Anglo-Palestine Bank» (dagens Israels «Bank Le’umi»), og orkesteret sitt for «Palestine Symphony Orchestra» (dagens «The Israel Philharmonic Orchestra»). Jøder i Palestina identifiserte seg naturlig nok som «palestinere», og landet «Palestina» var for dem ensbetydende med «Eretz Yisrael – Landet Israel». I følge pas offisielle dagsavis oppstod den palestinsk-arabiske «nasjonale identiteten» først på et senere tidspunkt. Etter at staten Israel var etablert og jøder hadde sluttet å identifisere seg som palestinere, oppstod en palestinsk-arabisk «nasjonal identitet» som en «samlet» effekt av Fatahs terrorangrep mot Israel. Dette står i en artikkel i pas offisielle dagsavis Al-Hayat AlJadida fra 2005. I artikkelen står det at dagens palestinsk-arabiske befolkning fremdeles ikke hadde noen «nasjonal identitet» så sent som i 1965: «Da Fatah-bevegelsen startet sin virksomhet 1. januar 1965 (datoen for Fatahs første terrorangrep, som var rettet mot Israels rørsystem for distribusjon av vann), tok den til orde for frigjøringen av nasjonens landområde (dvs. ødeleggelsen av Israel73), men nasjonen vår manglet en ’nasjonal identitet’ … Men som en samlet [effekt] av den [væpnede] kampen fikk vi tilbake denne identiteten, og vi ble anerkjent av araberne og det internasjonale samfunnet (i 1974)74 … denne anerkjennelsen møtte sterk mot-

Encyclopædia Britannica: «Palestinian Talmud: Jødisk religiøs undervisning formidlet muntlig gjennom århundrer … av jødiske lærde i Palestina.»

Fatahs charter, artikkel 19: «Væpnet kamp er en strategi … denne kampen vil ikke opphøre før den sionistiske staten er ødelagt og Palestina er fullstendig frigjort.»

Under toppmøtet i Rabat i 1974, hvor 20 arabiske statsledere var til stede, ble plo offisielt anerkjent

DOBBELTSPI LL

Den palestinske ledelsen setter politisk hensiktsmessighet høyere enn autentisk historieskriving. Palestinske myndigheters sletting av jødisk historie fra landet har skapt et historisk vakuum som pas lærere, så vel som religiøse og politiske ledere, har fylt med såkalt «palestinsk oldtidshistorie». pas religionsminister, Al-Habbash, har forkynt at Jerusalem har vært hovedstaden til en «palestinsk stat» gjennom hele historien: «Jerusalem vil være palestinsk, slik den har vært gjennom hele historien, hovedstaden til den palestinske staten og hovedstaden til det palestinske folket.»76 Palestinere har skrevet akademisk litteratur for å støtte denne omskrivingen av historien: «[Dr. Yunes Amr, president for Al-Quds Open University] som skrev boken Jerusalem – Allahs by, har sett nærmere på de israelske påstandene om jødenes historiske tilstedeværelse i Palestina og Jerusalem. Han har motbevist dem historisk og lingvistisk, [avslørt] hvordan de har forfalsket fakta … og i stedet bekreftet at palestinerne er arabiske kana’anitter og tilhører urbefolkningen i dette landet.»77 Som et ledd i omskrivingen hender det at tidsangivelser legges inn i den «palestinske» nasjonens historie, men det er ikke konsistens i måten dette gjøres på. Sjeik Ikrima Sabri, formannen for the Supreme Islamic Council i Jerusalem og predikant i Al-Aqsa-moskeen, har uttalt at de palestinske røttene er mer enn 9.000 år gamle,78 mens den palestinske historikeren Nabil Alqam har hevdet at den palestinske kulturarven er 4.000-5.000 år gammel.79 Når palestinerne først har slettet den jødiske tilstedeværelsen fra Jerusalems og landet Israel/ Judeas historie, må også kristen historie omskrives. Palestinske myndigheter kan ikke akseptere at Jesus ifølge kristen tradisjon var judeer (jøde), så de har gjort også ham til «palestiner». pas mufti, som er pas fremste religiøse autoritet, har sagt det slik: «Jesus ble født i dette landet, i Betlehem … Han bodde også i Nasaret, flyttet til Jerusalem, ergo var han en palestiner.»80 De palestinske myndighetenes politiske mål med å omskrive historien er å benekte Israels rett til å eksistere. Dette ble sagt åpent på et symposium for palestinske historikere allerede i 1998. Bare fire år etter at pa ble opprettet ble palestinske historikere utfordret til å skrive «Palestinas historie» med dette politiske formålet for øye: «Dr. Yusuf Alzamili [leder for det historiske fakultet ved Khan Yunis Educational Col-

som «den eneste legitime representanten for det palestinske folket.» 75

Al-Hayat Al Jadida, 23. feb. 2005.

pa tv 20. aug. 2010

Al-Ayyam, 7. april 2009

«Røttene til Palestinas innbyggere i dette landet går lenger tilbake enn år 7.500 fvt. (før vanlig tidsregning, dvs. før Kristus) … Vi har aldri vært utlendinger i byen vår.» [Al-Hayat Al-Jadida 3. juli 2010] «Den palestinske kulturarven har en historisk dybde på 4000-5000 år. Og her prøver [Israel] å stjele disse symbolene for å skape fiktive israelske symboler og en fiktiv israelsk identitet.» [pa tv 22. okt. 2009] 78

pas mufti Muhammad Hussein, pa tv 21. april 2009

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

lege] oppfordret alle universiteter og høgskoler til å skrive Palestinas historie og verne om den, og ikke tillate at [fremmede] implantater (dvs. Israel) og fiender ødelegger den eller legitimerer jødenes tilstedeværelse i dette landet.»81

Omskriving av det moderne Israels historie Den palestinske forklaringen av opprettelsen av staten Israel utgjør den siste komponenten i den palestinske omskrivingen av historien. Siden pa har hevdet at jødene ikke har noen historie i landet Israel, har palestinerne måttet forklare opprettelsen av staten Israel som noe annet enn jødenes tilbakevending til hjemlandet sitt. Ifølge pas revisjonisme ble sionismen opprettet som følge av et europeisk initiativ for å bli kvitt de europeiske jødene, den hadde altså ikke noe med historisk tilknytning å gjøre. Det heter seg at jødene var til byrde for det europeiske samfunnet, og at europeerne derfor opprettet og/eller støttet sionistbevegelsen for å bli kvitt jødene. Så tidlig som i 1998 ga pa uttrykk for denne ideologien i sin offisielle dagsavis: «Forskjellen mellom Hitler og [den britiske utenriksministeren] Balfour var enkel. Den første [Hitler] hadde ingen kolonier å sende jødene til, så han tilintetgjorde dem, mens Balfour … [gjorde] Palestina [om] til en koloni og sendte jødene dit. Balfour er en Hitler som har kolonier, mens Hitler er en Balfour som ikke har kolonier. Begge ønsket å bli kvitt jødene … Sionisme var avgjørende for å forsvare Vestens interesser i regionen, [da den hjalp] Europa til å bli kvitt den byrden jødene deres utgjorde.»82 En uttalelse fra et palestinsk barn på pa tv viser hvordan dette budskapet fra ledere og lærere var internalisert av palestinsk ungdom allerede i 2002. I et program for unge tenåringer ringte en seer inn og formidlet det samme hatefulle budskapet om at jødene er en byrde man må bli kvitt: Tenåring: «Vedrørende problemet med jødenes tilstedeværelse: Du må være enig i at da jødene slo seg ned i Palestinas land, resulterte dette i at alle verdens land ble frigjort fra kilden til ondskap. Jødenes ondskap har blitt en bakterie blant oss, en kreftsvulst som bare vokser og vokser, og det er vi som lider under denne kreften.»83 Det er verdt å merke seg at intervjueren på pa tv ikke kommenterte eller kritiserte disse hatefulle ytringene.

plos representant i Libanon, Abbas Zaki, utdypet denne pa-ideologien på pa tv. Europeerne valgte å sende jødene til Midtøsten, ifølge Zaki, både for å bli kvitt jødene og for å få kontroll med regionens naturressurser: «Vi må forstå hvorfor Israel ble etablert … [Europeerne] ønsket å bli kvitt jødene … På samme tid ble energi [olje] oppdaget i det arabiske området … Dermed løste de [det jødiske] problemet ved å eksportere [jødene til] Israel [samtidig som] de tok kontroll over regionens naturressurser. [Formålet med] staten Israel er ikke å hjelpe jødene, den

Al-Ayyam 4. des. 1998

Al-Hayat Al-Jadida 6. des. 1998

pa tv 23. juni 2002

er derimot et pågående [kolonialt] prosjekt, en imperialismens utpost.»84 Det klare, gjentatte budskapet fra palestinske myndigheter er at jødene er utlendinger. Ved hjelp av dette budskapet søker pa å underbygge påstanden om at Israel ikke har noen rett til å eksistere.

Fjerning av Israel fra kart Den manglende anerkjennelsen av Israel uttrykkes ikke bare muntlig, men også visuelt, av palestinske myndigheter. De offisielle kartene deres viser kun et «Palestina» som fullstendig erstatter staten Israel, det er ikke spor igjen etter Israel. I 2007 og 2008 stod pa bak en tv-kampanje hvor dette kartet ble vist en rekke ganger. Det viser hele Israel dekket av et palestinsk flagg, med tittelen «Palestina 2007». Ved å la flagget dekke hele Israel erklærer pa palestinsk politisk suverenitet over hele Israels land.

Dette kartet fra en av pas skolebøker for 12. klasse gir det samme budskapet. Boken med kartet ble publisert i 2006 av pas utdanningsdepartement og er fortsatt i bruk. Navnet «Palestina» dekker hele Israel.

DOBBELTSPI LL

pa tv 14. mai 2008

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

Betydningen av palestinske myndigheters manglende anerkjennelse av Israel plos anerkjennelse av Israel var selve forutsetningen og det premisset som lå til grunn for Oslo-avtalen og dagens fredsprosess. Anerkjennelse, sammen med avvisning av voldsbruk, utgjorde de grunnleggende forpliktelsene plo måtte påta seg for å bli akseptert som en partner i fredsprosessen. pas formann Abbas har en rekke ganger bekreftet overfor internasjonale ledere at de står ved disse forpliktelsene, som disse to nylige eksemplene viser: «pa anerkjente Israels eksistens i 1993…» [Abbas under et møte med israelske parlamentarikere fra Hadash-partiet, sitert i Ha’aretz 15. okt. 2010] «Vi anerkjenner staten Israel, og den er allerede en jødisk stat.» [Abbas på den israelske tv-stasjonen Kanal 1, 18. okt. 2010] Bakgrunnen vi har gitt ovenfor vil sammen med de konkrete eksemplene som følger vise at Abbas’ og de palestinske myndighetenes påstand om at de har anerkjent Israels rett til å eksistere er usann. På arabisk indoktrinerer pas ledere befolkningen til ikke å anerkjenne Israel. Dette gjør de utvetydig og eksplisitt gjennom de kommunikasjonskanalene de har kontroll over. Det internasjonale samfunnet har akseptert forsikringene de har mottatt både fra Yassir Arafat og dagens leder Mahmoud Abbas. Denne boken viser derimot tydelig at pas påstand om at de anerkjenner Israel utgjør kjernen i den strategien de har lagt for å føre det internasjonale samfunnet bak lyset ved hjelp av dobbeltkommunikasjon.

DOBBELTSPI LL

Kapittel 1

Manglende anerkjennelse av Israels eksistens

as ledere og myndighetspersoner benytter både media, utdanningssystemet, kulturelle institusjoner og andre samfunnsstrukturer de har kontroll over til å formidle at palestinske myndigheter ikke anerkjenner Israels eksistens. Her følger noen eksempler fra perioden med fredsforhandlinger i 2010 og tiden etter dette, frem til et stykke ut i 2011. Eksemplene viser hvordan pa fortsetter å presentere en verden uten Israel:

Undervisningsprogram på pa tv: Hele Israel er «Palestina» og «palestinsk»

pa tv sendte dette undervisningsprogrammet minst to ganger under perioden med fredsforhandlinger. Dokumentaren, som definerer byer og steder i Israel som «palestinske», ble første gang sendt i 2007. Siden har den vært vist en rekke ganger på pa tv:

del

kap.

pa tv lærte barn at de israelske byene Jaffa og Haifa ligger i «vår stat, Palestina» I følgende barneprogram på pa tv ble barn lært opp til å se for seg en verden hvor Israel ikke eksisterer, og hvor hele Israel er en del av «staten Palestina». Programmet gikk en gang i uken i mars, april og mai 2010, og det ble sendt i reprise i juli og august. Barn ble bedt om å identifisere steder på et stort kart med overskriften «Palestina», som inkluderte hele Israel. I en av episodene ble barna bedt om å fortelle om reiser de hadde vært med på, og de nevnte Jaffa, Haifa og Genesaretsjøen. Programlederen ba dem sporenstreks definere alle disse stedene i Israel som del av «vår stat, Palestina». Det arabiske ordet som programlederen brukte for å definere «Palestina», var «dawlat’na», som kan oversettes med «vår stat». Kartet over «Palestina», som inkluderte hele Israel, viste de engelske ordene «Explore your country» («Utforsk landet ditt»), mens det på arabisk stod «Landet mitt er vakkert».

pa tvs kommentator: «En annen del av Palestina er den palestinske kysten som strekker seg langs [Middel-]havet, fra … Ashkelon i sør til Haifa ved Karmel-fjellene. Haifa er en velkjent palestinsk havneby. [Haifa] var vel ansett blant arabere og palestinere, spesielt før den ble okkupert (av Israel) i 1948. Litt lenger nord finner vi Akko. Øst for Akko kommer vi til en by med både historie og betydning, Tiberias. Den ligger nær en kjent sjø, Genesaretsjøen. Jaffa, en eldgammel kystby, er havets brud og palestinernes port ut i verden.» [pa tv 21. juni og 1. okt. 2010, i tillegg til en rekke andre ganger siden 2007]

DOBBELTSPI LL

del

kap.

pa tvs programleder: «Vis meg hvor du har vært på kartet over Palestina». Jente: «Vi dro til Genesaretsjøen (i det nordlige Israel) og til Dødehavet». Gutt peker på kartet: «Jaffa, Haifa (israelske byer) … og Jenin og Nablus.» Programleder: «Du har altså besøkt mange ulike steder i Palestina … Det er storartet at vi stadig får besøkt nye steder i staten vår Palestina.» [pa tv 16. mai 2010]

pa tvs programleder: «[Sant eller usant:] Den palestinske kysten er 335 km lang …» Programleder: «Det riktige svaret er: Palestinas kyst er 235 km.» [pa tv 25. juni 2010] 235 km er avstanden fra helt sør på Gaza-stripen til helt nord på den israelske kysten. Dermed innlemmes hele Israels kyst i «Palestina». pa tvs programleder: «[Sant eller usant:] Den palestinske byen kjent som ’Palestinas kamilleblomst’ er Haifa …» Programleder: «Svaret er feil. Det riktige svaret er ’Nasaret’.»

Undervisningsprogram på pa tv hvor Israels eksistens benektes Stjernene er et spørreprogram på pa tv, hvor studenter fra ulike palestinske universiteter konkurrerer med hverandre. Et av budskapene som seerne av spørreprogrammet stadig får innprentet, er at hele Israel er «Palestina». I mai 2010 sendte pa tv forhåndsreklame for spørreprogrammets andre sesong. Forhåndsreklamen, som ble sendt en rekke ganger, tilbød 500 dollar for å svare at Haifa er en «palestinsk kystby»: «Hvilken av disse er en palestinsk kystby»? 1. Ramallah 2. Betlehem 3. Haifa [pa tv 23.-24. mai 2010] Den eneste «kystbyen» blant de mulige svaralternativene er den israelske byen Haifa.

[pa tv 25. juni 2010]

Både Haifa og Nasaret er israelske byer. I en annen episode av Stjernene fikk en universitetsstudent spørsmål om størrelsen på Jordan. Han svarte at siden Jordan er tre ganger så stort som «Palestina», og «Palestina» er 27.000 km2, måtte Jordan være på 90.000 km2. Programlederen samtykket i at dette var et «logisk» resonnement. [pa tv 11. juni 2010] Studentens resonnement viser hvordan palestinske ungdommer har internalisert budskapet om at kun «Palestina» eksisterer, og at det strekker seg over hele Israels landområde. Kryssord i pas offisielle dagsavis fremstiller en verden uten Israel. Kryssord definerer rutinemessig israelske byer og områder som deler av «Palestina»:

Spørreord: «Palestinsk by» Svar: «Akko»

Spørreord: «Palestinsk by» Svar: «Jaffa» (del av Tel Aviv kommune)

Her er tre andre spørsmål fra spørreprogrammet: pa tvs programleder: «Her er et enkelt spørsmål. Palestinas landområde utgjør: 1. 27.000 km2 2. 51.000 km2 3. 81.000 km2». Student: «Svaret er 27.000 km2». pa tvs programleder: «Selvsagt, vi skulle alle kjenne til Palestinas landområde. 27.000 km2. Det er korrekt.» [PA TV 25. juni 2010]

Vestbredden og Gaza utgjør til sammen 6.220 km2. Bare når Israel (utenom Golanhøydene) legges til «Palestinas» landområde, kommer vi opp i 27.000 km2. 50

DOBBELTSPI LL

[al-hayat al-jadida 20. mai 2010]

[al-hayat al-jadida 27. juni 2010] SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

Kysten mellom Haifa og Tel Aviv er «den palestinske kysten» Et kulturprogram på pa tv om ulike former for kunst beskrev et terrorangrep som om det hadde funnet sted «langs den palestinske kysten». Faktum var at en buss var kapret langs den israelske kysten nær Haifa, og den ble kjørt sørover mot Tel Aviv: pa tvs programleder: Fadwa Touqan skrev et dikt og dedikerte det til Dalal Mughrabi (terrorist som ledet kapringen av en buss nær Haifa) og vennene hennes, som døde som shahid-er (martyrer) langs den palestinske kysten (dvs. den israelske kysten).

pa tvs programleder: «Hele Palestina er okkupert. Vi ønsker at det skal frigjøres. Gjenta navnene etter meg: Jerusalem, Ramallah, Gaza, Haifa, Jaffa, Betlehem.» Kvinnen gjentar navnet på hver av byene. Programleder: «Flott! Du vinner 100 dollar.» [pa tv 11. aug. 2011]

[pa tv 5. juli 2010]

pas offisielle dagsavis beskrev Galilea i Israel som «det palestinske Galilea» I en artikkel om en palestinsk musikk-cd og et senter for musikk: «Fra Nasaret, Ma’alia og Tarshiha i det palestinske Galilea … til Rahat i sør, har senteret lyktes i å samle ulike musikalske verker.» [al-hayat al-jadida 9. juli 2010] pa tv belønner manglende anerkjennelse av Israels eksistens med pengepremier Under Ramadan (august til september 2010) kringkastet pa tv et daglig spørreprogram fra palestinske flyktningleirer i Libanon og Syria hvor beboerne ble bedt om å nevne fem byer «i Palestina», eller til å ramse opp «landene som grenser til Palestina». Premien for å svare korrekt var 100 dollar. pa tvs programleder delte ut premier i kontanter til de som definerte de israelske byene Haifa, Akko, Jaffa, Jerusalem, Nahariya, Ramle, Nasaret, Safed og Lod som palestinske byer. Slike premier gikk også til de som unnlot å nevne Israel blant Palestinas naboland. Her følger en gjengivelse av uttalelser fra dette tv-programmet, Sederen og oliventreet, som underbygget budskapet om at «hele Israel er Palestina». Forfatterne har tatt med en rekke eksempler. Mange uttalelser gjentas både her og senere i boken. Dette gjøres for å synliggjøre hvordan palestinske myndigheter gjennom sin offisielle tv-kanal benytter gjentagelse som en metode for å indoktrinere.

pa tvs programleder: «Hvis du nevner fem byer i Palestina, skal du få en premie.» Jente: «Haifa, Akko, Ramallah, Jaffa og Jerusalem.» Programleder: «Du mottar en premie på 100 dollar, gitt av Palestine Investment Fund.» [pa tv 11. aug. 2010] pa tvs programleder: «Haifa er en palestinsk by. Kan du nevne andre palestinske byer?» Mann: «Haifa, Jaffa, Akko, Nasaret, Gaza, Ramle, Hebron og Betlehem.»

[pa tv 12. aug. 2010]

pa tvs programleder: «Nevn fem byer i Palestina.» Kvinne: «Palestina er okkupert.» 52

DOBBELTSPI LL

pa tvs programleder: «Si navnet på fem palestinske byer.» Kvinne: «Ramallah, Jerusalem, Haifa, Akko og Gaza.» Programleder: «Nevn fem palestinske byer som du har besøkt.» SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

Kvinne: «Nahariya, Akko, Jenin, Gaza.»

pa tvs programleder: «Kan du nevne fire palestinske byer?» Kvinne: «Akko, Haifa, Jaffa, Nablus, Ramallah.»

pa tvs programleder: «Nevn tre palestinske byer.» Kvinne: «Haifa, Jaffa, Akko.»

22. august ble seks forskjellige mennesker bedt om å nevne fem byer i Palestina. De svarte: 1. Akko, Jaffa, Haifa, Gaza, Ramallah. 2. Gaza, Jeriko, Haifa, Jaffa, Akko. 3. Akko, Haifa, Jerusalem, Ramallah, Jenin. 4. Akko, Haifa, Jaffa, El-Bireh, Nablus. 5. Jaffa, Haifa, Akko, Jerusalem, Betlehem. 6. Akko, Haifa, Lod, Nasaret, Ramallah.

pa tvs programleder: «Hvilke land grenser til Palestina?» Mann: «Libanon, Jordan, Egypt, Syria.»

pa tvs programleder: «Vet du hvilke land som grenser til Palestina?» Mann: «Jordan, Syria, Libanon, Egypt og Middelhavet.» [pa tv 30. aug. 2010]

[pa tv 13. aug. 2010]

[pa tv 22. aug. 2010]

[pa tv 16. aug. 2010]

[pa tv 19. aug. 2010]

Tre spørrekonkurranser på pa tv som presenterte en verden uten Israel Stjernene, spørreprogrammet for universitetsstudenter på pa tv, fortsatte å ta med spørsmål som implisitt nekter for Israels eksistens. Programmet presenterte en verden hvor hele Israels

[pa tv 22. aug. 2010]

pa tvs programleder: «Kan du nevne fem palestinske byer?» Kvinne: «Haifa, Jaffa, Akko.»

pa tvs programleder: «Kan du nevne tre byer som ligger langs den palestinske kysten?» Kvinne: «Akko, Haifa, Jaffa.» [pa tv 30. aug. 2010]

[pa tv 23. aug. 2010]

I de følgende eksemplene ble folk bedt om å identifisere alle land som grenser til «Palestina». Ingen nevnte Israel som et slikt naboland. Svarene var likevel «korrekte», og deltakerne mottok premien på 100 dollar.

pa tvs programleder: «Kan du fortelle meg hvilke land som grenser til Palestina?» Mann: «I nord – Libanon og Syria; i øst – Jordan; i vest – Middelhavet; i sør – Egypt og Sinai.» [pa tv 16. aug. 2010]

pa tvs programleder: «Hvilke land grenser til Palestina?» Mann: «Libanon, Jordan, Egypt.»

pa tvs programleder: «Hvilke land omgir Palestina?» Kvinne: «Syria, Libanon, Jordan, Egypt.»

landområde ble sagt å befinne seg i landet «Palestina». [pa tv 18. aug. 2010]

[pa tv 19. aug. 2010]

pa tvs spørreprogram Stjernene (1): pa tvs programleder: «Hvor mange land deler grense med Libanon?» Deltaker: «To land: Syria og Palestina.» Programleder: «Selvsagt, to land – Syria og Palestina. [Libanon] er nabolandet vårt – det ville være umulig å ikke få med seg dette.»

DOBBELTSPI LL

[pa tv 8. og 11. okt. 2010]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

Kun om Israel ikke eksisterte ville «Palestina» kunne grense til Libanon.

Stjernene (2): pa tvs programleder: «Lengden på Palestinas kyststripe, langs Middelhavet fra Rosh Hanikra til Rafah er: 1. 152 km. 2. 224 km. 3. 375 km.» Student fra Betlehem University: «224 km.» [Svaret ble bekreftet å være korrekt.] [pa tv 26. nov. 2010]

Rosh Hanikra er det nordligste punktet langs Israels kyststripe, og kun hvis Israel ble erstattet av «Palestina», kunne «Palestina»s kyst være 224 km lang. Stjernene (3): pa tvs programleder: «Al-Mafshoukh-elven (dvs. Ga’aton-elven, som renner gjennom det nordlige Israel) … er en av elvene vi finner i: 1. Det sørlige Palestina 2. Det sentrale Palestina 3. Det nordlige Palestina» Programleder: «Som dere vet, er svaret det nordlige Palestina, nær byene Tarshiha og Ma’aleh.» (dvs. den israelske byen Ma’alot Tarshiha) [pa tv 11. mars 2011] Ga’aton-elven renner gjennom det nordlige Israel og ut i Middelhavet nær den israelske byen Nahariyah. Kun hvis Israel ikke eksisterte, ville denne elven flyte gjennom «det nordlige Palestina». Barneprogram på pa tv lærer barn at Israel er «okkupert», «Palestina» og «vårt land». pa tvs programleder: «Vi er på reise i 1948-områdene (dvs. Israel). Vi har Baqa Al-Gharbiya (by i Israel) til høyre, et område hvor vi finner mange av vennene [seerne] av vårt [tv-]program. Vi er på vei til mange vakre områder. Vi ønsker at du skal bli kjent med dem og se hvor vakkert landet vårt er, og hvor mange vakre steder som finnes i det – vakre landsbyer og byer. Vi befinner oss nord i det okkuperte området, 1948-områdene (dvs. Israel), langs den libanesiske grensen.» Turguide: «Vi befinner oss nå ved grensen mot Golan (innenfor Israel). Vi er nøyaktig på grensen mellom Palestina og Syria.» [pa tv 22. okt. 2010]

DOBBELTSPI LL

Israel omtales som «okkupert land» og «det nordlige Palestina» Direktøren for Al-Kasaba-teateret i Ramallah, George Ibrahim, uttaler seg om israelske araberes deltakelse på en teaterfestival i Damaskus: «Det var praksis for at våre palestinske brødre (dvs. israelske arabere) i de okkuperte områdene (dvs. Israel) besøkte Damaskus.» Den israelsk-arabiske skuespilleren Nasrin Fa’ur svarte at om hun skulle dra til en festival i Kairo, var hun tvunget til å si at hun var fra Ramallah på Vestbredden eller Jerusalem, «men jeg er fra Tarshiha, i det nordlige Palestina (dvs. det nordlige Israel).»

[pa tv 8. nov. 2010]

Den israelske byen Tiberias blir omtalt som om den ligger i «det nordlige Palestina» pa tvs programleder: «I Palestina finnes vakre historiske steder så vel som kulturelle severdigheter og naturområder … Byen Tiberias er et slikt område, hvor historie, natur og vann kommer sammen.» pa tvs reporter: «Byen Tiberias ligger i det nordlige Palestina, nær den palestinskjordansk-syriske grensen.» [pa tv 23. nov. 2010] Tiberias er en israelsk by. Israel grenser til Syria. Det gjør ikke de palestinske områdene. Kun hvis Israel ikke eksisterte, kunne Tiberias ligge i «Palestina», og «Palestina» grense til Syria.

Programleder på pa tv refererer til «Palestinas» størrelse som om ikke Israel fantes Amal Daraghmeh, formann i planleggingskomiteen for the Palestine Conference for Public Relations, sa på pa tv at hun håpet så mange palestinere som mulig ville besøke konferansen. Programlederen på pa tv svarte: «Palestina er stort – 27.000 km2.» [pa tv 29. nov. 2010]

Vestbredden og Gaza utgjør til sammen 6.220 km2. Bare når Israel (utenom Golanhøydene) legges til «Palestina»s landområde, kommer vi opp i 27.000 km2. Som ledd i delegitimeringen av Israel beskriver pa ofte israelske byer som «palestinske». Ett eksempel er forsøket på å delegitimere Tel Aviv ved å hevde at den har erstattet en arabisk by som het «Tal Al-Rabi’a». Faktum er at det aldri har funnes noen arabisk by eller landsby ved navn «Tal Al-Rabi’a». Det omfattende arabiske geografiverket Our Country Palestine, skrevet av den palestinske forfatteren Mustafa Al-Dabbagh i 1965, lister opp alle de arabiske landsbyene og byene som ifølge araberne har eksistert i området før Israel fikk sin uavhengighet. Boken inneholder detaljerte oversikter over befolkningen og geografiske forhold, men den nevner ikke noe sted ved navn «Tal Al-Rabi’a». Den nevner derimot Tel Aviv som en «koloni etablert i den ottomanske perioden … etablert i et sandete område nord for Jaffa». Videre står det at den «ble hovedsenteret for jødisk aktivitet» og at navnet Tel Aviv er hentet fra Esekiels bok. Den

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

palestinske påstanden om at det fantes en arabisk landsby som het Tel Al-Rabi’a er et forsøk på å delegitimere Tel Aviv og på å hevde palestinske rettigheter til den. Det arabiske navnet som benyttes i dag, «Tal Al-Rabi’a», er faktisk en arabisk oversettelse av byens hebraiske navn «Tel Aviv» – «Vårens høyde».

«Vi forplikter oss og lover å stå bak deg, O Mahmoud Abbas, inntil Dommedag. Jeg vender tilbake til deg, det reneste land, du som er de fries land. Det spiller ingen rolle hvor lange netter vi har hatt i eksil, Jeg vender tilbake til deg, O land. Fra Rafah (på Gaza-stripen) til Rosh Hanikra (nord i Israel), kysten vår og Beit Shean (israelsk by). Over din jord, O mitt land, er et bilde av Edens hage. Fra Rafah til Rosh Hanikra vår kyst, og Beit Shean. Over din jord, O mitt land, er et bilde av Edens hage. Fra Rafah til Rosh Hanikra, nord og sør, går bildets rammer. Fra Haifa og Tantura til [Jordan-]dalen (dvs. hele Israel). Jeg vender tilbake til deg, det reneste land, du som er de fries land.»

I de følgende sitatene er Tel Aviv omtalt som «Tal Al-Rabi’a».

pas offisielle dagsavis hevder at Tel Aviv og Ashkelon er byer under «okkupasjon» «Hvis du klatrer opp på Khirbat Safa-høydene [på Vestbredden] og betrakter hva den israelske okkupasjonsmakten og dens bosettere har bemektiget seg, vil øynene dine bli blanke, og du vil gråte to ganger: Én gang over områdene som ble okkupert i 1948 (dvs. året Israel ble grunnlagt), som for tiden er underlagt okkupasjon. Safa-høydene gir utsikt til store deler av disse områdene, og noen ganger kan du se Middelhavet, byen Ashkelon (israelsk by), og til og med Tal Al-Rabi’a, ’Tel Aviv’, som okkupasjonsmakten har befestet sin kontroll over.» [al-hayat al-jadida 31. jan. 2011] Disse byene og områdene er en del av Palestina: Jerusalem, Tel Aviv, Haifa, Negev, Galilea, Cæsarea, Masada og Akko I et tv-program for ungdommer på pa tv, Protestér, ble det vist et kort innslag som oppfordret palestinsk ungdom til å se israelske byer som sitt hjem: «Palestina: En dag vil vi vende tilbake til vårt hjem og innhylles i håpets varme.» Filmen viser bilder av ulike steder i Israel, sammen med stedsnavnene deres: «Jerusalem, Tal Al-Rabi’a (dvs. Tel Aviv), Haifa, Dødehavet, Negev, Galilea, Cæsarea, Jeriko-fjellene (dvs. Masada) og Akko.»

[pa tv 27. feb., 12. og 27. mai, 15. juli og 2., 5., 6., 9., 10., 12. og 16. sept. 2011]

Som dette kapitlet viser, skildrer pa en verden uten Israel når de henvender seg til sitt eget folk på arabisk. Når de henvender seg til det internasjonale samfunnet på engelsk, forsikrer de derimot at de anerkjenner Israel. Offisielle medier, så vel som utdanningssektoren, kulturinstitusjoner og andre samfunnsstrukturer pa kontrollerer, blir fortsatt benyttet av lederskapet for å befeste forestillingen om at Israel egentlig ikke eksisterer. Gjennom spørreprogrammer, dokumentarfilmer, kryssord og utøvelse av kunst sender pa et klart budskap om at det er «Palestina» som eksisterer og erstatter hele Israel.

[pa tv 11. april 2011]

Fatah-arrangement hvor Abbas deltar: Hele Israel er palestinsk Under et Fatah-arrangement hvor Mahmoud Abbas og flere andre høyerestående representanter for pa deltok, ga en palestinsk sanger uttrykk for at Palestina strakte seg fra Rosh Hanikra, nord i Israel, til Rafah på Gaza-stripen i sør, og fra Haifa, ved Israels kyst i vest, til Beit Shean ved Israels østlige grense. Sangen han sang på Fatah-arrangementet, har følgende tekst:

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

Kapittel 2

Manglende anerkjennelse av Israels rett til å eksistere

jennom hele perioden med fredsforhandlinger i 2010 fortsatte palestinske myndigheter å veksle mellom å benekte Israels eksistens og Israels rett til å eksistere. Kapittel 1 dokumenterer hvordan pa definerer israelske byer og områder som del av «Palestina». På denne måten benekter de Israels eksistens. Når pa definerer hele Israel som et «stjålet» landområde, eller kaller israelske byer som Jaffa og Haifa «okkuperte», er dette begreper som implisitt benekter Israels rett til å eksistere. Dette leder i neste omgang til oppfordringer om å avskaffe Israel. Barnesang på pa tv presenterer hele Israel som «Palestina», «tatt» i 1948 Mens fredsforhandlingene pågikk i 2010 sendte pa tv reprise på et innslag med den barnesangen som er sendt flest ganger på pa tv. Hensikten med sangen er å lære barn at hele Israels landområde ble stjålet i 1948 – året staten Israel ble grunnlagt. Sangen, Mitt hjemland Palestina, inneholder ordene «Vet du hva som skjedde i ’48? De tok alt». Sangen har vært vist på tv flere hundre ganger siden 1998: «Mitt hjemland, mitt land er så vakkert. Det har skoger, steinhus og en sjø Mitt hjemland, mitt land er så vakkert. Det har høyder, sitron- og oliventrær Jeg bor i landsbyen min. Landsbyen i hjemlandet mitt. Hjemlandet mitt er så vakkert … Lukten av et fikentre. Aromaen av jasmin … Vet du hva som skjedde i ’48? (dvs. året Israel ble grunnlagt) De tok alt. De satte fyr på rommet. De ødela huset. De ødela skogene. De utslettet landsbyen. Navnene endret de. De endret navnene. Mitt hjemland – det heter Palestina.» [pa tv, musikkvideo som er vist i perioden 1998–2010. den ble sunget 8. aug. 2010]

Barneprogrammene på det offisielle pa tv lærer barn systematisk opp i å delegitimere Israels rett til å eksistere. Dette gjør de ved å fremstille Israel som «okkupert» og stjålet. Et program som ble vist under fredsforhandlingene, lærte palestinske barn at de israelske byene Jaffa, Haifa, Lod, Ramle og Akko er «okkuperte»:

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

som Lod, Ramle, Haifa, Jaffa, Akko (dvs. israelske byer) – har du besøkt dem?» Jente: «Jeg har besøkt Haifa og Jaffa.» Programleder: «Vi håper at alle Palestinas barn en gang vil kunne dra til de okkuperte områdene, som vi ikke kjenner og aldri har kunnet se. Personlig har jeg aldri vært der.»

[pa tv 25. aug. 2010]

Terminologien som benyttes i pas offisielle medier, benekter Israels rett til å eksistere pas offisielle medier omtaler jevnlig Israels land og israelske arabere på måter som viser at de benekter Israels legitimitet. Israel omtales som det «okkuperte Palestina», «1948s okkuperte palestinske innland», «indre Palestina», «Det okkuperte hjemland», «okkupert i 1948» og «1948-områdene». Israelske arabere omtales som «1948-arabere» og «arabere i innlandet». Det at Israel – innenfor det som var våpenhvilelinjene før 1967 – omtales på denne måten, skyldes ikke et tilfeldig ordvalg. Det er foretatt et politisk valg om å fremstille Israel som illegitimt. Israel levnes ingen rett til å eksistere, uavhengig av hvilke grenser Israel måtte ha. Språkbruk som signaliserer manglende anerkjennelse, benyttes i alle pas offisielle medier. Det benyttes i nyhetsrapportering, kulturreportasjer, sportsnyheter, politisk journalistikk osv. Nedenfor følger noen eksempler på dette fra sportssidene i pas offisielle dagsavis. Disse viser at pa benytter selv et upolitisk område som sport til å indoktrinere. Det politiske budskapet som formidles, er at israelsk-arabiske fotballag spiller i det «okkuperte Palestina»:

«For første gang i historien til (den israelsk-arabiske) byen Um El-Fahm, en av de største arabiske byene nord i det okkuperte Palestina…[er et av byens fotballag rykket opp i 2. divisjon].» [al-hayat al-jadida 18. juni 2010]

«[Fotball-] klubben Al-Ahali i den (israelske) arabiske byen Um El-Fahm holdt en stor seremoni til ære for fotballaget sitt. De feiret at laget rykket opp i 2. divisjon i hjemlandet okkupert i ’48 (den israelske 2. divisjon).» [al-hayat al-jadida 18. juni 2010]

«Ifølge internettmedier i det okkuperte hjemland (dvs. Israel) har det palestinsk-israelske fredslaget, som har spillere av begge nasjonaliteter, nådd andreplass i Fotballens Fredsfestival …» [al-hayat al-jadida 15. juli 2010]

«Fotballaget Sakhnins Sønner United (i Israel) kom mandag kveld tilbake til det okkuperte Palestina, etter å ha ligget i treningsleir i Brasov, Romania … Ledelsen i denne klubben har signert en avtale med Den arabiske banken i det okkuperte Palestina [Merk: det korrekte navnet er ’the Arab Israel Bank’], om å sponse klubbens fotballag i sesongen 2010-2011.» [al-hayat al-jadida 30. juli 2010]

pa tvs programleder: «Du bor i Jerusalem. Besøker du byene som ble okkupert i 1948 (dvs. israelske byer)?» Jente: «Jeg har vært i Hebron.» Programleder: «Nei, Hebron [ligger i pa] er en by vi alle kan besøke. De okkuperte byene – 62

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

«Noen av (de israelsk-arabiske) lagene og klubbene som spiller i de lavere (israelske) divisjonene i det palestinske hjemland okkupert i -48 har anklaget [fotballforbundet] for rasisme og favorisering av hebraiske klubber.» [al-hayat al-jadida 29. aug. 2010]

Nyhetsreportasjene benytter begrepene «okkupert», «1948-territoriene», «innlandet okkupert i 1948» i stedet for «Israel», og begrepet «1948-arabere» i stedet for «israelske arabere»:

Overskrift: «Resultater for de (israelsk-)arabiske lagene i Innlandsligaen – Sakhnins Sønner United (israelsk-arabisk) spilte uavgjort mot Netanya …»

«I går var det demonstrasjoner i flere palestinske byer i innlandet som ble okkupert i 1948 … Okkupasjonsstyrkene erklærte at de var i alarmberedskap med tanke på utviklingen i ’48-områdene. Hovedkomiteen med ansvar for overvåking av situasjonen i ’48-områdene erklærte streik.» [al-hayat al-jadida 1. juni 2010]

«I den andre uken av serien i det palestinske hjemlandet som er okkupert siden ’48 (den israelske serien), spilte Sakhnins Sønner uavgjort mot laget fra Um Khaled [Netanya]. Kampen ble spilt mandag kveld på Doha stadion i den okkuperte arabiske byen Sakhnin (dvs. i Israel).» [al-hayat al-jadida 2. sept. 2010]

Måten pa omtaler Israel på, har til formål å undergrave Israels legitimitet som stat. I tillegg jobber de for å øke israelske araberes fremmedgjøring i forhold til Israel. pas offisielle dagsavis har intervjuet en israelsk-arabisk kommentator om israelsk-arabiske fotballspillere som spiller på det israelske landslaget. Avisen skrev ikke at disse israelske araberne bor i Israel, men i «det palestinske hjemlandet som ble okkupert i ’48.» Overskrift: «(Israelsk-)arabiske idrettsutøvere er stolte og nekter å vaie med det israelske flagget» «Dag etter dag viser den palestinsk-arabiske befolkningen i det palestinske hjemlandet som ble okkupert i ’48 (dvs. arabiske borgere av Israel) at de står fast og utelukkende har en arabisk tilhørighet. Slik er det på tross av forsøk (utført av Israel) på å fremme tilhørighet til Israel og jødiskhet. Det har vært gjort iherdige slike forsøk helt siden Nakba-en (dvs. ’Katastrofen’, det palestinske begrepet for opprettelsen av staten Israel), som det palestinske folket ble utsatt for [i 1948]… Den fremtredende (israelskarabiske) politiske redaktøren … Zuheir Andreus sa det slik: ’… Tilstedeværelsen av arabiske spillere i [det israelske lands-]laget bidrar ikke til å fremme den [palestinske] saken, det bidrar snarere til å svekke den. Dette skyldes at den sionistiske propagandamaskinen kan benytte disse spillerne i et forsøk på å promotere det falske demokratiet sitt overfor verdensopinionen.’ Han fortsatte: «Det at arabiske bygder, byer og landsbyer i innlandet smykkes med flagg fra de landene som deltar i verdensmesterskapet, og at denne gruppen (israelske arabere) nekter plent å vaie det israelske flagget på noe arrangement, kan ikke [utelukkende] betraktes som en symbolsk handling … [De] prøver å gi uttrykk gjennom media for at de er fremmedgjorte og ikke identifiserer seg med den hebraiske staten … At verdensmesterskapet for første gang avholdes på det svarte kontinentet, i Sør-Afrika, landet som led under raseskillepolitikken, apartheid, er en flott måte å kombinere politikk og sport på. Det er en fin anledning til å rette et budskap til israelerne om at Israel vil bli sett på som rasistisk og [politisk] ekstrem hvis de fortsetter å utsette palestinerne i innlandet for rasediskriminering.»

Dr. Nasri Qamsiyeh ved Applied Research Institute of Jerusalem har uttalt følgende på pa tv: «En løsning på situasjonen i Jerusalem må ikke sees løsrevet fra en løsning på det palestinske spørsmålet sett under ett, siden hele landet er okkupert av Israel. Frigjøringen av hele landet, uten unntak, er en personlig individuell [religiøs] forpliktelse [arabisk: fard ayn].» [pa tv 9. juni 2010] «Under en solidaritetsdemonstrasjon i El-Tireh, innenfor ’48-territoriene … ’48araberne …» [al-hayat al-jadida 12. juni 2010] Nyhetsreporter, pa tv: «Byen Nasaret, i det palestinske innlandet som ble okkupert i 1948, ønsket 40 forretningsmenn og -kvinner fra Nablus-området velkommen.»

Programvert, pa tv: «Du fikk denne ideen [kunstprosjekt] som følge av at Palestina ikke har noen sjø – det vil si: Vi har en sjø, men vi kan ikke besøke den som følge av okkupasjonen.» Reporter, pa tv: «Dette [Haifa] er den palestinske kysten, i bakgrunnen ser vi Middelhavet. Vi er fortsatt forhindret fra å dra dit.» [pa tv 18. juli 2010] Bilder fra Haifa ble vist under dette innslaget. «1948-fangene (israelske arabere) oppfordret Hamas’ forhandlere til ikke å gi dem opp, men til å kreve at de ble inkludert i en fremtidig avtale [om fangeutveksling].»

[al-hayat al-jadida 20. juli 2010]

Programvert, pa tv: «Dere ser naturligvis alle frem til å lære mye om Ramadan slik den ble feiret på den tiden, i deler av de okkuperte områdene. I dag skal vi lære om Jaffa (som er del av Tel Aviv kommune).» [pa tv 22. aug. 2010]

[al-hayat al-jadida 20. juni 2010]

Her følger ytterligere noen eksempler fra pas offisielle tv-stasjon og dagsavis.

[pa tv 18. juli 2010]

«[pas] minister for fangespørsmål, Issa Karake … besøkte hjemmet til palestinske shahida (martyr) Ayyat Al-Akhras (i en alder av 17 år var hun den hittil yngste kvinnelige

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

palestinske selvmordsbomberen) … Kroppen hennes holdes fortsatt i den nummererte militærkirkegården (for terrorister) innenfor de okkuperte ’48-områdene.»

«Vi vil uttrykke takknemlighet overfor våre landsmenn (israelske arabere) i innlandet, fordi de står opp mot jødifisering og israelifisering, og for den støtten de viser folket sitt på Vestbredden og Gaza-stripen. For det er de som har holdt fast på landet sitt (dvs. i Israel) og har blitt værende som et bein i halsen på okkupanten.»

[al-hayat al-jadida 31. aug. 2010]

«Formannen i Det arabiske demokratiske parti og medlem av Knesset [det israelske parlamentet] Taleb A-Sanaa, … formidlet til [den palestinske] parlamentarikeren Abu Tir [representerer Hamas og sitter i israelsk fengsel] at vår arabiske befolkning i ’48områdene ønsker ham alt godt og identifiserer seg med ham.»

[al-hayat al-jadida 31. aug. 2010]

[al-hayat al-jadida 18. juni 2010]

Overskrift: «Innlandspalestinerne deltar i en proteststreik …» «Den arabiske befolkningens øverste kontrollkomite i det palestinske innlandet kunngjorde i går en uttalelse …» [al-hayat al-jadida 6. juli 2010]

«Ifølge en [israelsk] militærordre har formannen for Den islamske bevegelsen i det palestinske innlandet, sjeik Raed Salah, blitt nektet å besøke noen del av Jerusalem. Forbudet er nå utvidet til 29. sept 2010 … Som en reaksjon på dette har pressetalsmannen for Den islamske bevegelsen i det palestinske innlandet, adv. Zahi Nujidat, kommet med en uttalelse …» [al-hayat al-jadida 9. juli 2010]

Nyhetsrapporter definerer Israel som «stjålet hjemland», «Palestina» og «Indre Palestina», og/eller definerer israelske arabere som «palestinere i innlandet»: Følgende kommentar ble lest under et program om flyktningleirer som pa tv viste to ganger under fredsforhandlingene: «Jeg [en palestiner] er fra Jaffa, jeg er fra Haifa, jeg er fra Akko, jeg er fra Nasaret, jeg er fra Gimzu, jeg er fra Zakariya, jeg er fra Ein Karem (Vest-Jerusalem) (alt dette er steder i Israel). Hvor kommer du (israeler) fra? Hvor kommer du fra? Du er selvsagt fra Ukraina, du er selvsagt fra Tyskland, fra Polen, fra Russland, fra Etiopia, du tilhører falashaene (uærbødig omtale av etiopiske jøder). Hvorfor har du stjålet hjemlandet mitt og tatt plassen min? Vær snill å dra tilbake til ditt opprinnelige hjemland, slik at jeg kan vende tilbake til mitt opprinnelige hjemland. Dette er hjemlandet mitt; dra tilbake til hjemlandet ditt.» [pa tv 4. og 7. mai 2010] Den israelsk-arabiske journalisten Sa’id Hasanein har skrevet i pas offisielle dagsavis om hvordan palestinere ser for seg et fremtidig «Palestina» – fra Jordan-elven til Middelhavet – som fullstendig erstatter Israel. Dette gjelder også palestinere som bor i Israel: «Dette besøket [av et israelsk-arabisk fotballag fra Um El-Fahm til Hebron] er naturlig for et folk som tilhører samme nasjon … Det er ikke noen forskjell på folkene i Palestina, og vår forpliktelse er å beskytte det [Palestina], fra [Middel-]havet til [Jordan-] elven.»

[al-hayat al-jadida 23. juli 2010]

«[Komiteens] mål er å få en slutt på at Israel hindrer adgang [til moskeen]. Mange innbyggere i Jerusalem og det palestinske innlandet nektes slik adgang.»

[al-hayat al-jadida 1. sept. 2010]

«Utdelingen av skolesekkene er finansiert av det [israelsk-]arabiske Balad-partiet i innlandet.» [al-hayat al-jadida 16. sept. 2010]

pa tv: Innbyggerne i Tel Aviv er «bosettere»

Redwan Sidr, sekretær for [den palestinske] Al-Khalil ungdomsorganisasjon: «Vi ønsker våre brødre velkommen (dvs. israelske arabere) … til martyrenes by, Hebron … Jeg håper også å se en gruppe (av israelske arabere) fra det indre Palestina i den internasjonale ungdomsturneringen i Hebron.» [al-hayat al-jadida 17. mai 2010]

En nyhetsreportasje på pa tv under fredsforhandlingene ga et godt bilde av hvordan pa leter etter anledninger til å avvise Israels rett til å eksistere. Nyhetsreportasjen dreide seg ikke om politikk eller palestinsk-israelske forhold, men konflikter internt i Israel. pa tvs nyhetsreporter unnlot å si at konflikten fant sted «blant israelere», men sa i stedet følgende: «Dette er ikke første gang det har funnet sted en [intern] konflikt, og det vil heller ikke bli den siste … blant de som stjal Palestina på leting etter et påstått hjemland som ikke ville ta imot dem.» [pa tv 17. juni 2010]

«Den islamske bevegelsen i det [palestinske] innlandet: Israelske skarpskyttere har siktet seg inn mot Al-Aqsa-moskeen … Den islamske bevegelsen i 1948-områdene kom i går med en uttalelse om dette overgrepet mot Al-Aqsa-moskeen.»

DOBBELTSPI LL

Tekst på skjermen: «Jaffa (israelsk by, del av Tel Aviv kommune) sine hellige steder er i hendene på bosetterne.» [pa tv 6. okt. 2010]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

pa tv: Jødene er tyver og fremmede i landet, palestinerne er innfødte Programvert, pa tv: «Det er slik de [jødene] er: De er sterke fordi de driver undertrykkelse. Vi, derimot, blir sterkere fordi vi er svake. De har ikke levd i fred en eneste dag, siden de er tyver, mens vi opplever fred selv når vi dør som shahid-er (martyrer). For det er vi som er innfødte i dette landet. De kom fra hele verden for å bosette seg her, mens våre røtter stadig graver seg dypere ned i jorden. For det er vi som er innfødte i dette landet.» [PA TV 12. okt. 2010]

plo-leder: Den jødiske befolkningen er «ikke autentisk» i dette landet Ahmad Hanoun, en høyerestående representant for plos flyktningdepartement: «Det meste av verden deltok, tydelig og direkte, i sammensvergelsen mot det palestinske folket. Det betyr at de var med på [å skape] den tragedien det palestinske folket ble utsatt for. Det finnes ingen [andre] eksempler på at fn har delt et land, gitt det [bort] og tillatt at en del [av befolkningen] som ikke var autentisk fikk etablere en stat i det landet, uten å la den andre nasjonen få etablere sin stat.» [pa tv 1. nov. 2010]

pas offisielle dagsavis refererer til Israel som «okkupert» og som [«Palestinas»] «innland» «Utdanningsminister Lamis Al-Alami mottok i dag en delegasjon av akademiske ledere som arbeider i utdanningssektoren i den delen av Palestina som ble okkupert i 1948 (dvs. Israel). Mottagelsen fant sted i departementets kontorer i Ramallah. [Blant delegasjonsmedlemmene var] professorer og medlemmer av det akademiske rådet som leder prosjektet ’Unge akademikere’, med sin leder Muhammad Zaidan. Zaidan er formannen for hovedkomiteen med ansvar for den palestinske befolkningen i innlandet (dvs. Israel).» [al-hayat al-jadida 29. nov. 2010] I desember 2010 herjet en storbrann i Karmel-fjellene i Israel. Palestinske myndigheter sendte brannmenn for å hjelpe med å slukke brannen. Her følger noen reaksjoner på dette fra palestinske medier:

Høyerestående representant for pa: Palestinerne mener fortsatt at Israel er palestinsk land Nyhetsoppleser på pa tv: «Har dere mottatt kritikk via internett eller på andre måter for at [det palestinske] sivilforsvaret deltar i å slukke brannen i ’48-områdene (dvs. Israel) og slik samarbeider med israelerne?» Leder for pas sivilforsvar, Ahmad Rizq: «Jeg tror nok majoriteten av det palestinske folket fortsatt ser på dette området [det nordlige Israel] som palestinsk.»

pas offisielle dagsavis omtaler Israel som «innlandet okkupert i 1948» «En ungdomsdelegasjon fra organisasjonen Baladna («landet vårt») i Haifa og Det palestinske senteret for fred og demokrati besøkte flyktningleiren i Jenin. Delegasjonen ble ønsket velkommen av … parlamentarikeren Shami Al-Shami, direktøren for foreningen ’Hvis vi glemmer’, Farha Abu Al-Haijaa, og representanter for ulike institusjoner i flyktningleiren. Abu Al-Haijaa hilste delegasjonen, hvor det blant annet var ungdommer fra området som ble okkupert i ’48 (dvs. Israel). Abu Al-Haijaa vektla betydningen av å styrke båndene mellom befolkningen vår i Jenin-leiren og befolkningen vår i områder som ble okkupert i ’48. Hun takket for den rollen [det palestinske] folket i innlandet okkupert i 1948 har spilt i ulike stadier av den palestinske kampen, og spesielt i forbindelse med hendelsene i Jenins flyktningleir.»

[al-hayat al-jadida 5. des. 2010]

DOBBELTSPI LL

[al-hayat al-jadida 17. jan. 2011]

Kronikk i pas offisielle dagsavis: Israel ble etablert på «plyndret palestinsk land» «De [Israel] plyndret palestinernes land og nasjonale interesser og etablerte staten sin på ruinene av det palestinsk-arabiske folket. Dette gjorde de under det utgåtte og falske slagordet ’et land uten folk for et folk uten land.’»

[spaltisten adel abd al-rahman, al-hayat al-jadida 19. jan. 2011]

pas offisielle dagsavis: «Haifa ligger i ’48-områdene» Overskrift: «Møtte delegasjon fra foreningen for forfattere i det indre [Palestina] (dvs. israelske arabere) – Kulturministeren tar til orde for å knytte bånd til, og samarbeide med, skribenter og intellektuelle i ’48-områdene» (dvs. Israel).

Spaltist Yahya Rabbah i pas offisielle dagsavis: Israel er en «aggressiv utlending» som stjal palestinsk land. «Vi håper at de 16 brannkorpsene, regionale og internasjonale, vil klare å få kontroll over brannen, som brer seg i skogene på Karmel-fjellet (i Israel) … Ønsket om at hjemmet vårt ikke skal brenne er dypt rotfestet i vår islamsk-arabiske kultur, og dette gjelder selv om en aggressiv utlending skulle okkupere og stjele det.»

[pa tv 5. des. 2010]

«Kulturminister Siham Al-Barghouti vektla betydningen av å knytte bånd mellom departementet og intellektuelle i ’48-områdene, siden disse er en uatskillelig del av de kulturelle prosessene palestinerne har felles. I går møtte Barghouti en delegasjon fra Den palestinske forfatterforeningen i Haifa, i ’48-områdene. Under møtet, som fant sted i departementets lokaler i Ramallah, uttalte Barghouti at man må samarbeide med alle deler av hjemlandet om den kulturelle identiteten skal opprettholdes. Man må ikke underkaste seg den oppdelingen som den israelske okkupasjon har tvunget igjennom ved å isolere palestinerne og skape intellektuelle og ideologiske barrierer mellom dem.» [al-hayat al-jadida 8. feb. 2011]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

Abbas omtaler Israel som «’48-områdene»

Abbas taler ved åpningen av det 24. møtet i plos sentralråd:

«Jeg mener vi har et tydelig ståsted når det gjelder ’48-områdene (dvs. Israel) og folket vårt i ’48[-områdene]. Vi har sagt, og vi sier igjen, at vi ikke under noen omstendigheter vil akseptere at en eneste palestiner fra ’48[-områdene, dvs. israelske arabere] kommer inn under palestinske myndigheter [som del av en fredsavtale]. Det er kanskje ulike syn på dette, men vi skal ikke godta det og ikke under noen omstendigheter tillate det. En gang fikk jeg besøk av [den israelsk-arabiske parlamentarikeren] Muhammad Barakeh. Dette var før [offentliggjøringen av Palestina-papirene på] Al-Jazeera. Vi fortalte ham at det er slik vi ser det, og at vi ikke vil godta eller tillate det. Det er mange grunner til dette, som vi ikke ønsker å komme nærmere inn på.»

[al-hayat al-jadida 17. mars 2011]

Palestinsk dagsavis siterer israelsk-arabisk parlamentariker: Israelske arabere er «palestinere i innlandet» «[Den israelsk-arabiske parlamentarikeren] Al-Sana: Den rasistiske israelske lovgivningen kommer ikke til å skremme palestinere i innlandet (dvs. israelske arabere)»

«Formannen for Det Arabisk-demokratiske Parti innenfor Den grønne linjen (dvs. i Israel), Taleb Al-Sana, beskrev i går Israel som en nazistisk og rasistisk stat. Han sa at palestinere i innlandet (dvs. israelske arabere) ikke kommer til å la seg skremme av den rasistiske lovgivningen.» [al-ayyam 12. april 2011]

pas offisielle dagsavis omtaler Israel som «1948-områdene» (1) «President Abbas møtte i går kveld den store palestinske (druser) poeten Samih AlQasem og Issam Khouri, som er direktør ved Mahmoud Darwish-instituttet i 1948områdene (dvs. Israel).» [al-hayat al-jadida 13. april 2011] pas offisielle dagsavis omtaler Israel som «1948-områdene» (2) «46 palestinere (dvs. israelske arabere) fra Majd al-Kurum i 1948-områdene (dvs. i Israel) ble i går skadet, noen alvorlig, da en buss veltet nær byen Tayibe.»

[al-hayat al-jadida 24. april 2011]

Som dette kapitlet viser, omtaler pa hele Israel som «stjålet» palestinsk land. Byer og områder i Israel som har vært del av staten siden den ble etablert i 1948, blir jevnlig omtalt som «okkupert», mens israelere og jøder omtales som «utlendinger», «tyver» og «ikke autentiske». Et innslag på pa tv oppfordrer israelerne til å «vende tilbake» til Tyskland, Polen, Russland og Etiopia, siden Haifa, Akko og Jaffa sies å være «stjålet» fra palestinerne. De palestinske myndighetenes budskap til egen befolkning er at de utvetydig benekter Israels rett til å eksistere.

DOBBELTSPI LL

Kapittel 3

Fornektelse av jødisk og israelsk historie og fabrikkering av en palestinsk historie fra oldtiden av Omskriving av landet Israels historie står sentralt i palestinske myndigheters politiske ideologi, og dette foregår i hovedsak på to måter: 1. Ved fornektelse av den jødiske nasjonens dokumenterte historie i landet Israel.85 2. Ved fabrikkering av flere tusen års palestinsk historie. Disse to komponentene er grunnlaget for de palestinske myndighetenes påstand om at Israel ikke har noen rett til å eksistere. pas religionsminister Mahmoud Al-Habbash oppsummerte disse påstandene, og den politiske betydningen av dem for pa, på denne måten: «Historien beviser de arabiske, islamske og palestinske rettighetene til dette landet, og den motbeviser alle israelske påstander om at de har religiøse og historiske rettigheter til det.»86 Fornektelsen av Israels historie, som for eksempel fornektelsen av at det har eksistert noe tempel i Jerusalem, ble gjentatt flere ganger mens fredsforhandlingene pågikk i 2010 av religiøse, politiske og akademiske ledere knyttet til de palestinske myndighetene. For å støtte oppunder dette, forvrenger pa systematisk både eldre og moderne historie, samtidig som de ignorerer både arkeologisk og historisk dokumentasjon.87 Som et eksempel på dette fremhever pas offisielle dagsavis akademikere som hevder at den jødiske nasjonen ikke har noen historie. En foreleser ved Bir-Zeit University har hevdet at det var sionismen som skapte den jødiske nasjonen: «Institutt for statsvitenskap ved Bir-Zeit University avholdt … et politisk symposium hvor forskeren Antoine Shalhat deltok … Shalhat sa at ideen bak sionismen er å

Se dokumentasjon i Bakgrunn, side 37

pa tv 2. mars 2010

Se dokumentasjon i Bakgrunn, side 37

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

etablere et nasjonalt hjem for jøder i Palestina og å finne opp en ny nasjon kalt den jødiske nasjonen. Den første som foreslo dette, var jøden Theodor Herzl.»

[al-hayat al-jadida 27. juli 2010]

Jødedommens helligste sted i vår tid, Vestmuren, er en del av tempelhøyden som ble stående etter at romerne ødela templet i Jerusalem i år 70 e.Kr. Palestinerne har omskrevet historien, benekter at Templet har stått i Jerusalem og at det noen gang har vært noen jødisk tilstedeværelse der. Denne omskrevne historien danner så grunnlaget for kravet deres om eksklusive rettigheter til Jerusalem og Vestmuren. Følgende er hovedtankene i resonnementet deres: 1. Det fantes aldri noe jødisk tempel i Jerusalem. 2. Palestinerne omtaler det nesten utelukkende som «Al-Haikal Al-Maz’oom» – «det påståtte templet». 3. Vestmuren kan derfor ikke være en levning fra dette, og den er dermed ingen jødisk helligdom. 4. Muren er en muslimsk helligdom. 5. Jødisk bønn ved muren må derfor forbys, da det vanhelliger en muslimsk helligdom. 6. Vestmuren må administreres av muslimer. Israels administrasjon av denne fordømmes som «jødifisering».

pa og pas øverste ledere omtaler det jødiske templet som «det påståtte templet» pas mufti Muhammad Hussein: Israel planlegger å bygge «påstått tempel» på Al-Aqsas ruiner Sjeik Muhammad Hussein, Mufti over Jerusalem og Palestina: «Den aller viktigste [av planene for okkupasjon og aggresjon] gjelder Al-Aqsa-moskeen. Det at den eksisterer, gjør de ekstreme fiendene [Israel] rasende. De tar til orde for at det påståtte templet skal bygges på ruinene av denne.»

[al-hayat al-jadida 22. mai 2010]

pas tidligere statsminister Ahmed Qurei (Abu Ala) «Qurei la til at den største katastrofen som truer fredsbestrebelsene og regionen som helhet, er de utgravningene som Israel har gjennomført, og fortsatt gjennomfører, under Al-Aqsa-moskeen og Klippedomen. [Israel] fortsetter sin ulovlige virksomhet og prøver å bygge det påståtte templet på stedet for en av de viktigste helligdommer i muslimsk historie og i muslimsk liv som sådan.» [al-hayat al-jadida 1. juli 2010]

Når palestinerne snakker om at Vestmuren er hellig ifølge islam, baserer de seg på hva islamsk tradisjon sier om den. Ifølge denne tradisjonen fløy Muhammed til Himmelen på et magisk dyr som het Al-Buraq.88 På veien dit skal han ha stanset opp i Jerusalem for å be, og der bandt han dyret til muren. Dette gjorde muren hellig, ifølge islamsk tro, og det er dette som er forklaringen på at muslimer kaller Vestmuren for «Al-Buraq-muren».

Palestinsk dagsavis «Arkeologer i Jerusalem uttalte i går at de i den hellige byen har avdekket et fragment av en 3.400 år gammel leirtavle med en akkadisk inskripsjon … Det ble avdekket i et område som ligger sør for den hellige Jerusalem-plassen (dvs. tempelplassen), som jødene hevder er anlagt på stedet hvor det påståtte templet stod.»

Under fredsforhandlingene, på dagen for jødisk nyttår (Rosh Hashanah), viste pa tv en dokumentarfilm om Jerusalem. Den viste bilder av jøder som ba ved Vestmuren. Siden jøder som ber ved Vestmuren sies å vanhellige en islamsk helligdom, omtalte pa tv dem som «synd og skitt»: Oppleser på pa tv: «De [israelerne] kjenner godt til at våre [palestinske] røtter går dypere enn deres falske historie. Fra balkongen i hjemmet vårt kan vi se ut over både [islamske] helligdommer (det vises bilde av muren langt bortefra) så vel som synd og skitt (det vises bilde av jøder som ber ved Vestmuren).»

[PA TV 10. sept. 2010]

[al-ayyam 13. juli 2010]

Sekretær for Fatahs Jerusalem-kontor, Omar Shadi «De [Israel/jødene] prøver å ta kontroll over Al-Aqsa-moskeen, med tanke på å bygge det påståtte templet. De hevder at Al-Aqsa ble bygget på ruinene av dette, en påstand som gjennom hele historien har vært usann og er bygget på oppspinn.»

[pa tv 20. juli 2010]

Nyhetssending på pa tv «Ekstreme jøder fortsetter sine bestrebelser på å invadere gårdsplassen foran Al-Aqsamoskeen under påskudd av den såkalte årsdagen for ødeleggelsen av det påståtte templet.» [pa tv 20. juli 2010] Høyerestående religiøs leder knyttet til pa og tidligere sjefdommer i pas religiøse domstol, Tayseer Al-Tamimi Al-Tamimi oppfordrer alle muslimer til å beskytte Al-Aqsa-moskeen og Jerusalem fra «jødifisering». Å beskytte Jerusalem mot jøder er en plikt, sier han, «siden den (byen) er del av den muslimske nasjonens tro.»

«Tidligere sjefdommer i pas religiøse domstol, og formann for Islamic-Christian Council for

Hadith, Sahih al-Bukhari, 5:58:227

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

Jerusalem and the Holy Places, sjeik Tayseer Rajab Al-Tamimi, advarte mot planen til okkupasjonsmyndighetene (dvs. Israel) … den såkalte Jerusalem kommune og ekstreme jødiske grupper. De ønsker å jødifisere det islamske boligområdet som ligger ved Al-Aqsa-moskeen … Han vektla at Al-Aqsa-moskeen utgjør en rød linje, og at muslimene ikke har lov å være stille i møte med grep som tas for å ødelegge den og for å jødifisere byen Jerusalem, siden den er del av den muslimske nasjonens tro, ifølge guddommelig befaling som er utgått fra stedet bak de syv himmelhvelvinger … Han har bedt vårt palestinske folk, hvor de enn måtte befinne seg, om å komme [til moskeen] for å be i den, for å stanse sammensvergelsen som er rettet mot den, og for å forhindre at ekstreme jødiske grupper, som vil erstatte den med det påståtte templet, får kontrollen over den.» [al-hayat al-jadida 1. aug. 2010]

pas tidligere statsminister Ahmed Qurei (Abu Ala): «Israel ønsker å bygge det påståtte templet på ruinene av Al-Aqsa-moskeen» «Etter at hele Jerusalem ble okkupert av Israel, har byen vært utsatt for en intens israelsk kampanje for å jødifisere den og endre de demografiske og geografiske realitetene, så vel som de historiske, arkitektoniske og religiøse landemerkene i den hellige byen. Dette [har skjedd] gjennom stadige forsøk på å skjule [byens] arabisk-islamske og kristne identitet, for å skape inntrykk av at byen historisk sett tilhører jødene, spesielt med tanke på gjenoppbyggingen av det påståtte templet på ruinene av AlAqsa-moskeen.» [al-hayat al-jadida 20. okt. 2010] pas offisielle dagsavis: Israel river bolighus for å fremme «myten og legenden om ’templet’» «Okkupasjonsmakten planla å ødelegge hundrevis av hjem i Jerusalem … til fordel for talmudiske prosjekter som fremmer myten og legenden om ’templet’».

[al-hayat al-jadida 21. nov. 2010]

pas mufti, Muhammad Hussein, benekter jødisk historie i Jerusalem på pa tv «De [jødene] påstår at Al-Aqsa-moskeen ble bygget på ruinene av det påståtte templet. Byggingen av disse bygningene [utført av Israel] og synagogene med store, hvite kupler [i Jerusalem] – alt dette gjøres for å utslette sporene av den islamske kulturen og erstatte dem med [deres] påståtte kultur, ved hjelp av den makten de får gjennom okkupasjonen.»

[pa tv 26. nov. 2010]

Det fantes aldri noe tempel – Israel planlegger «satanisk konspirasjon» for å etablere «det påståtte templet» «Det [israelsk-arabiske] Al-Aqsa Institute for Islamic Trusts and Heritage poengterte at den israelske okkupasjonsmakten og dens utøvende myndigheter intensiverer

DOBBELTSPI LL

bestrebelsene – i form av aktiviteter utført av jødiske grupper og organisasjoner – for å fremme byggingen av det påstått tredje templet på stedet hvor den velsignede AlAqsa-moskeen står … Den [jødiske] konferansens agenda inkluderer en oppfordring om å bygge det påståtte templet på ruinene av Al-Aqsa-moskeen. Instituttet advarte om at den israelske statsministeren, Netanyahu, står bak denne oppfordringen … AlAqsa Institute poengterte følgende: ’Det finnes en økende israelsk okkupasjonsgalskap [hvor man tar sikte på] å skade Al-Aqsa-moskeen slik at en mørk mytologisk drøm kan gå i oppfyllelse – etableringen av det påståtte templet der Al-Aqsa-moskeen står i dag.’ Det la til at ’Alle de israelske gjerningene i Jerusalem og ved Al-Aqsa-moskeen er del av en satanisk konspirasjon. Dette er skremmende og svært farlig. Nå må det handles, slik at denne kriminelle okkupasjonsaktiviteten mot Al-Aqsa-moskeen og Jerusalem kan stanses.’» [al-hayat al-jadida 4. jan. 2011]

Representant for Abbas’ kontor: Israelere «planlegger å bygge det påståtte templet» Ahmed Al-Ruweidi, ansvarlig for Jerusalem-spørsmål ved Mahmoud Abbas’ kontor: «For en tid siden gikk jeg inn gjennom tunnelen [i Jerusalem] sin hovedinngang, og jeg så porten som de [israelerne] har plassert der. Det er tydelig ut fra dette at Israel planlegger å bygge det påståtte templet, som de hevder [stod] på stedet hvor AlAqsa-moskeen står i dag.» [pa tv 28. jan. 2011]

pas religionsminister: Israel utfører «elektronisk jødifisering» av «det påståtte templet» «Ifølge en rapport utgitt av Religionsdepartementet … vedrørende israelske angrep på og forbrytelser mot islamske helligdommer … startet jødiske organisasjoner 3. januar 2011 en kampanje hvor de benytter elektronisk jødifisering i et forsøk på å forfalske historien til Al-Buraq-muren (Vestmuren). Den såkalte Western Wall Heritage Foundation har tatt i bruk en verdensomfattende tjeneste hvor man ved hjelp av iPhone kan følge med på det som skjer ved Al-Buraq-muren i sanntid … de tilbyr også et kompass, hvor man fra hele verden kan peke ut retningen mot Jerusalem. Hensikten med dette er å be i retning av det påståtte templet.»

[al-hayat al-jadida 14. mars 2011]

pas offisielle dagsavis: «Påstått tempel» «Al-Aqsa Institute for Islamic Trusts and Heritage uttalte at den israelske okkupasjonsmakten har erstattet flere steiner fra muren med steiner som bærer talmudiskjødiske symboler. Et eksempel på dette er en stein som viser en modell av det påståtte templet.» [al-hayat al-jadida 13. april 2011]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

pa benekter at det finnes en jødisk historisk tilknytning til landet og beskylder Israel for «jødifisering» og tyveri av kulturminner pas tidligere statsminister Ahmed Qurei benekter jødisk tilknytning til Jerusalem og fordømmer «jødifisering» (1) «Ahmed Qurei (Abu Ala), sjef for plos kontor for Jerusalem-spørsmål, uttalte at Israel fortsetter … uten å stanse opp eller nøle, med å fremme jødifisering av Jerusalem og å endre byens historiske, religiøse og kulturelle landemerker, og med å arbeide for å omskape den til en jødisk by.» [al-hayat al-jadida 14. juni 2010] (2) «Ahmed Qurei uttalte at … denne [rivingen av bolighus i Jerusalem] er del av et febrilsk forsøk på å utviske og fjerne den palestinske tilstedeværelsen i Jerusalem, på å fjerne karakteristikaene til det palestinske, arabiske og muslimske Jerusalem, og til å farge dem med kunstige jødisk-talmudiske symboler.» [al-hayat al-jadida 23. juni 2010] (3) «Qurei: ’Jerusalem er truet av jødifisering, og Israel vil for all fremtid fremstå som en koloniherre’ … Møtet ble arrangert med støtte fra FNs Committee on the Exercise of the Inalienable Rights of the Palestinian People … I sin åpningstale påpekte Ahmed Qurei, sjef for kontoret for Jerusalem-spørsmål og medlem av plos eksekutivkomite, at Jerusalems status og hellighet, slik palestinerne og muslimske og kristne arabere ser det, er i fare. Han hevdet at byen nå utsettes for fare, som vil lede til en katastrofe vi ikke kan forestille oss konsekvensene av.» [al-hayat al-jadida 2. juli 2010]

pas mufti: Israel forfalsker historien Muhammad Hussein, mufti over Jerusalem og Palestina, intervjues i et talk show på pa tv: «De [israelerne] – jeg kan faktisk si dette ganske kategorisk – forfalsker historien, forfalsker kulturen, stjeler det de finner og tilskriver det helt og holdent seg selv.»

Ansvarlig for Jerusalem-spørsmål ved pa-formann Abbas’ kontor, Ahmed Ruweidi, benekter Jerusalems jødiske karakter «I 2000 utarbeidet Israel en plan for utviklingen av Jerusalem. Rundt 28 offentlige israelske institusjoner deltok i utarbeidelsen. Ved hjelp av planen prøvde [Israel] å endre situasjonen i byen. De ønsket å skape en kunstig jødisk karakter i den, på bekostning av dens arabisk-muslimsk-kristne karakter.» [pa tv 9. juni 2010]

pas kulturminister, pas mufti og presidenten for Al Quds University benekter jødisk tilknytning til Jerusalem «Al-Quds Open University i Ramallah-området feiret i går utgivelsen av et omfattende nummer av universitetets magasin som tar for seg Jerusalem … [Kulturminister] Siham Al-Barghouti uttalte: ’Vi som arbeider i [Kultur-]departementet og ved universitetene, samarbeider om å sammenstille, studere og få ned på papiret den sanne versjonen av Jerusalems historie og kultur.’ Hun påpekte at israelerne ikke bare prøver å skade den hellige byens karakter, de prøver også å utviske og stjele dens kulturelle arv. [Mufti] Hussein uttalte at byen vil forbli arabisk-islamsk, på tross av hva okkupasjonsmakten måtte finne på … [Presidenten for Al-Quds University] Amr rettet oppmerksomheten mot det faktum at jødene ikke har noen annen tilknytning til Jerusalem enn den som er knyttet til den militære okkupasjonen.»

(4) «Ahmed Qurei tok til orde for å gjennomføre et islamsk-arabisk toppmøte for å beskytte Jerusalem mot jødifisering.» [al-hayat al-jadida 22. aug. 2010]

pas mufti, sjeik Muhammad Hussein, benekter jødenes tilknytning til Vestmuren pas mufti er oppnevnt av pas formann Mahmoud Abbas og er de palestinske myndighetenes høyeste religiøse autoritet. Muftien benekter jevnlig at det finnes jødiske historiske bånd til Jerusalem: (1) «Muftien advarte mot hvordan planene for jødifisering av Al-Buraq-muren (dvs. Vestmuren) er i ferd med å settes ut i livet. Målet er å gjøre den til et senter for den jødiske nasjonen.» [al-hayat al-jadida 14. juni 2010] (2) «Sjeik Mohammad Hussein, mufti over Jerusalem og Palestina … under fredagsbønnen i Al-Aqsa-moskeen i går … uttalte han at okkupasjonsmakten (dvs. Israel) helhjertet går inn for å iverksette fryktelige, horrible, planer på den respekterte plassen foran Al-Buraq-muren (dvs. Vestmuren), som er en del av Al-Aqsa-moskeen og er islamsk felleseie forbeholdt muslimer.» [al-hayat al-jadida 26. juni 2010]

DOBBELTSPI LL

[pa tv 7. sept. 2010]

[al-ayyam 20. juli 2010]

pas religionsminister I en tale ved patriarkenes grav, som er hellig både for jøder og muslimer, uttalte pas religionsminister at også denne utelukkende tilhører muslimer: «Religionsminister dr. Mahmoud Al-Habbash besøkte Abrahams hellige sted i Hebron (dvs. patriarkenes grav) … Habbash krevde at okkupasjonsmakten (dvs. Israel) skal la Abrahams hellige sted være i fred, siden det utelukkende tilhører muslimene. De [Israel] har ingen rett til fortsatt å holde det i sitt grep og kontrollere det.»

[al-hayat al-jadida 1. juli 2010]

Representanter for pas religionsdepartement «Direktør for Religionsdepartementets avdeling i Tubas, sjeik Muhammad Jihad AlKilani … poengterte at okkupasjonsmaktens (dvs. Israels) planer er dømt til å mislykkes, og at vårt [palestinske] folk, som står fast og utfører ribat (dvs. religiøs konflikt/ krig i forsvar av islamsk land, se detaljer i kapittel 12), vil [fortsette å] stå fast. De vil slå røtter i landet sitt og klynge seg til prinsippene sine og til statens hovedstad, Jerusalem. SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

Han la til at Jerusalem vil fortsette å kjempe imot utslettingen [av dens identitet], jødifiseringen, uavhengig av hvor hardt okkupasjonsmakten prøver å gjennomføre dette, og hvilke midler den tar i bruk … I en tale hun holdt i Nablus-området, vektla Maisar Al-Nabwani, direktør ved Generaldirektoratet for kvinnespørsmål [i pas religionsdepartement] … at Jerusalem helt og holdent er en islamsk by.»

[al-hayat al-jadida 14. juli 2010]

pa trekker også veksler på eksterne kilder for å vise at fornektelsen av jødisk tilstedeværelse i Jerusalem også aksepteres av andre. Under fredsforhandlingene ble Den arabiske ligas posisjon vedrørende Jerusalem sitert i pas offisielle dagsavis: «Den arabiske ligas avdeling for Palestina og [okkuperte] arabiske områder poengterte at Jerusalem er en okkupert arabisk by. Alt det Israel sier når det gjelder jødiske rettigheter til den, er basert på myter og løgner … I uttalelsen het det videre: ’Siden 1967 har okkupasjonsmakten vært aktiv med å omskrive byens historie i tråd med den sionistiske mentalitetens ønsker. Okkupasjonsmaktens krigsmaskin baserer seg på disse. Okkupantene har skapt en falsk historie på ruinene av byens virkelige historie, slik den kjennes av både arabere, muslimer, Vesten og Midtøsten-forskere.’ Avdelingen for Palestina omtalte farene forbundet med utgravninger, som utføres for full maskin i et forsøk på å finne beviser under Al-Aqsa på at det påståtte templet har eksistert. De har ikke funnet en eneste stein som bygger opp under påstandene deres, selv om de har drevet utgravninger i en årrekke.» [al-hayat al-jadida 14. mai 2010] pa tv: Israel stjeler palestinske matretter, slik som couscous, og markedsfører dem som israelske pa tv intervjuet Majdulin Salameh, representant for Turistdepartementet, under den internasjonale couscous-festivalen på Sicilia: Programvert, pa tv: «La oss samtale om planen for palestinsk deltagelse på denne internasjonale [couscous-] festivalen, om betydningen av couscous som en populær palestinsk matrett og Israels tyveri av denne retten. Ett år deltok Israel til og med på denne festivalen og vant, [de presenterte] couscous som en israelsk matrett … Couscous, i likhet med de andre populære matrettene knyttet til kulturarven [vår], ja, til og med den palestinske debka[-dansen] er stjålet og markedsføres som israelsk. Hvordan arbeider du i Turistdepartementet for å stanse disse israelske forsøkene på tyveri?» Majdulin Salameh: «Vår tilstedeværelse [på festivalen] er i seg selv en form for kamp og motstand mot hele den israelske oppførselen når de stjeler vår kulturarv. Ikke bare gjelder dette couscous, men som du nevnte, finnes det ting de prøver å kapre og tilskrive seg selv, slik som andre populære palestinske matretter, som humus, falafel, broderier, en mengde saker. Vår oppgave i Turistdepartementet er følgende: Vi er til stede i alle internasjonale fora hvor det kan tenkes å finnes en trussel mot den palestinske kulturarven, eller denne kan settes i fare, ved at den presenteres som del av den israelske kulturarven i stedet for den palestinske.» [pa tv 13. okt. 2010]

DOBBELTSPI LL

Israel stjeler den palestinske kulturarven og skader muslimske helligdommer «Distriktsguvernøren i Qalqilja, Rabih Al-Khandaqji, og kulturminister Siham AlBarghouti, åpnet i går en bokmesse i regi av Kvinnenes Veldedighetsorganisasjon i Qalqilja … [Minister] Al-Barghouti skrøt over bokmessen og de som stod bak den. Hun sa: ’Folket vårt står nå overfor store utfordringer. Dette skyldes ikke minst at det gjøres en rekke forsøk på å viske ut identiteten og kulturen vår. Særpregene ved kulturen, kulturarven og religionen vår er hele tiden skadelidende, og noen ganger blir disse til og med forsøkt stjålet. Israel prøver også å skade Al-Buraq-muren (Vestmuren) og de andre hellige stedene.’» [al-hayat al-jadida 3. nov. 2010] Representant for Abbas’ kontor: Israel visker ut Jerusalems kulturarv «Ahmed Al-Ruweidi, som er ansvarlig for Jerusalem-spørsmål ved presidentens [Abbas’] kontor, uttalte følgende: … ’De ønsker å ødelegge byen og dens arkeologiske, historiske og kulturelle fortidsminner. På denne måten vil de utviske Jerusalems kulturelle arv og bygge opp en kunstig jødisk kulturarv i form av en ny by.’»

[al-hayat al-jadida 11. nov. 2010]

Vestmuren og plassen foran den er del av Al-Aqsa-moskeen og «eies av islamsk stiftelse» Overskrift: «Al-Buraq-muren og plassen foran den eies av islamsk stiftelse» «Predikanten i Al-Aqsa-moskeen [som er 1. nestleder for Supreme Islamic Council i Jerusalem] Yusuf Jum’a Salameh … presiserte at Al-Buraq-muren (dvs. Vestmuren) er en autentisk del av Al-Aqsa-moskeen. Det var denne muren profeten Muhammed bandt dyret sitt til under nattreisen. Jødene omtaler den som Klagemuren, men dette er en forfalskning – de farer med løgn. Han la til at også plassen foran den er del av Al-Aqsa-moskeen.» [al-hayat al-jadida 22. nov. 2010]

pas journalistlag avviser Israels tilknytning til Vestmuren «Det palestinske journalistlagets hovedkontor ga uttrykk for solidaritet med poeten [og vise-informasjonsminister] Al-Mutawakkil Taha. Det uttrykte støtte til meningsog ytringsfriheten hans på alle områder, og spesielt vedrørende vitenskapelig forskning. Tidligere har usa og Israel fordømt Tahas vitenskapelige studier og en artikkel han skrev i den forbindelse. Studiene omhandler historien til Al-Buraq-muren (dvs. Vestmuren), og han avdekker [løgnene i] den israelske versjonen.»

[al-hayat al-jadida 7. des. 2010]

Dr. Ibrahim Al-Fani ved Al-Quds Institute of Research and Documentation: Israelere har verken kultur eller språk Al-Fani: «Han [israeleren] har stjålet kulturen min, gjort den om til teknologi, brent skikkene og tradisjonene, tatt eiendelene mine, gjort meg initiativløs … Vi må sette sammen et kultur-team, slik at vi kan overgå israelerne og seire i arbeidet med å spre SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

kulturen [vår]. For selv har de ingen kultur. Som dere vet, er det hebraiske språket [egentlig] ikke noe hebraisk språk, siden det er hentet fra arameisk. Dette er kjent ved alle universiteter i hele verden. De stjal det arameiske språket og omkodet det, og slik ble det til hebraisk.» [pa tv 7. des. 2010]

pas kulturminister: Palestinsk kultur stjeles Nyhetsoppleser, pa tv: «Kulturminister Siham Al-Barghouti uttalte at departementet hennes arbeider for [å bevare] den palestinske kulturarven, som stjeles av den israelske okkupasjonsmakten.» [pa tv 15. des. 2010]

pas vise-informasjonsminister: Al-Buraq-muren «tilhører muslimene alene» Artikkel om vise-informasjonsminister og poet Al-Mutawakkil Taha: «Bosetterne i den okkuperte byen [Jerusalem] går fritt omkring i den og hevder det er de som eier de islamske hellige stedene. De hevder at [disse] er del av det påståtte templet … Israelske myndigheter angrep skribent og vise-informasjonsminister Al-Mutawakkil Taha etter at han publiserte en rapport om Al-Buraq-muren (dvs. Tempelbergets vestmur). I rapporten påviste han at [muren] tilhører muslimene alene, og at den er en islamsk stiftelse … [Taha] påpekte at israelerne, som følge av det oppstyret de har skapt rundt rapporten, faktisk har demonstrert to metoder som de stadig benytter: [Den ene går ut på å] skape frykt blant palestinerne og araberne, den andre – Israel baserer seg på tyveri og krever eierskap til alt de tar i, de stjeler de hellige stedene i Jerusalem, Betlehem og Hebron. [Han la til at Israel] har stjålet den eldgamle palestinske kulturarven – populære matretter, den palestinske keffiyeh (’palestinaskjerf ’) og fellah-ens (bondens) klesdrakt – de hevder at disse er en del av deres egen kulturarv og eiendom. Han slo fast at Israel gjennomfører alt dette ved hjelp av terror.»

[al-hayat al-jadida 16. des. 2010]

pa tv: Israel stjeler den palestinske kulturarven, inkludert «språket vårt» Maha Al-Saqa, direktør for det private Palestinian Heritage Center: «[Israelerne] har stjålet mange aspekter ved kulturarven vår: De populære matrettene våre, musikken vår, debka-en vår [dans], de populære motene våre, og selvsagt, først og fremst, landet vårt.»

Programvert, pa tv: «Ja, selv språket vårt, selvsagt.»

[PA TV 23. des. 2010]

Medlem av pas parlament: Israel forfalsker historien og har «til og med forfalsket [opprinnelsen til] falafel-bollen» Medlem av pas parlament Muhammad Al-Lahham:

«Israel legger beslag på dette religiøse kulturminnet [i Betlehem]. De legger beslag på denne skatten, som utelukkende er palestinsk, for at den skal tjene deres hensikter. De ødelegger den, slik de har omskapt historien og forfalsket [opprinnelsen til] steiner fra kirker og steiner fra Jerusalem. De har til og med forfalsket [opprinnelsen til] falafel-bollen. De har forfalsket disse arkeologiske og religiøse funnene og fremstiller dem som jødiske.» [pa tv 24. des. 2010]

pas offisielle dagsavis: Når Israel feirer channuka, lysenes høytid, med lamper, underslår de palestinsk historie «De israelske fortidsminne-myndighetene har satt søkelyset på den eldgamle arven knyttet til palestinske lamper, til ære for den jødiske lysfesten (dvs. channuka), men – som vanlig – blander de sammen religion, politikk og historie for at dette skal tjene deres egne ideologisk-politiske hensikter. Lampen, som – i tillegg til sin viktige funksjon i [ulike] kulturer – symboliserer en varig og portabel kilde til lys, som kan kontrolleres, har blitt et redskap for spredning [av propaganda]. De israelske fortidsminne-myndighetene har forberedt en utstilling hvor temaet er lamper i Palestina, som de kaller Israels land, for å markere hasmoneernes seier, tilhengere av fundamentalistisk jødedom, over seleukidene med deres syrisk-greske kultur, symbolisert ved lysenes høytid. Det offisielle Israel, representert ved fortidsminne-myndighetene, underslår arven knyttet til palestinske lys, de ser ikke noen andre lys enn lysene til ’Landet Israel’.»

[al-hayat al-jadida 30. des. 2010]

Israel stjeler palestinsk klesdrakt og kler opp El Als flyvertinner i den Laila Ghannam, distriktsguvernør i Ramallah, sier følgende om en palestinsk kvinnelig sanger: «Det var kjekt å se henne kledd i en palestinsk drakt – selv denne har israelerne stjålet, og de har kledd opp El Als flyvertinner i den. De har stjålet landet og drept folk, og de prøver å stjele selv de palestinske klærne og kulturarven.» Programvert, pa tv: «Korrekt.» [pa tv 8. feb. 2011]

Israels mål er jødifisering, de konstruerer og forfalsker fakta «Formannen for sharia-rettens høyeste råd, sjeik Yusuf Iddais … uttalte at den hellige byen og Al-Aqsa-moskeen utsettes for stadig og systematisk jødifisering av ledende rabbinere i Israel og jødiske religiøse ledere, som egger folk opp til å ødelegge AlAqsa-moskeen på ulike måter. Dette kommer i tillegg til den jødifiserings-politikken Israel utsetter den hellige byen, dens innbyggere og dens hellige steder for. Han nevnte også at det israelske utenriksdepartementet driver en kampanje for å konstruere og forfalske fakta vedrørende rettighetene til den hellige byen.» [al-hayat al-jadida 17. feb. 2011]

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

Religionsministerens representant ved Patriarkenes grav i Hebron: «Denne moskeen vil forbli arabisk, islamsk og utelukkende tilhøre muslimene» Overskrift: «Hebron kommune og de eldste advarer mot okkupasjonsmaktens mål om å jødifisere gamlebyen og Ibrahimi-moskeen (dvs. Patriarkenes grav).» «Øverste leder for kontoret for moskeer i Religionsdepartementet uttalte følgende i en tale på vegne av religionsministeren [Mahmoud Al-Habbash] under en seremoni i Ibrahimi-moskeen: ’Jeg henvender meg til okkupasjonsmakten (dvs. Israel): Vi ber om at du skal bli kastet ut, du og de som står sammen med deg. Denne moskeen vil forbli arabisk, islamsk og utelukkende tilhøre muslimene. Du skal ikke få den i arv, for Religionsdepartementet vil fortsatt være en helhjertet vokter og beskytter av moskeen som islamsk.’» [al-hayat al-jadida 17. feb. 2011] Israel gir både muslimer og jøder adgang til Patriarkenes grav i Hebron, da de anerkjenner at stedet er hellig for begge religioner. Rådgiver for pas utenriksminister: Muslimske hellige steder stjeles og fremstilles som del av «jødisk kulturarv» «Utenriksministerens rådgiver i arabiske saker [Tayseer Jaradat] uttalte at arabiske, muslimske og kristne kulturminner i Jerusalem og Betlehem er truet av en farlig israelsk politikk, siden okkupasjonsmakten (dvs. Israel) ser noen av de hellige stedene i Betlehem og Hebron som del av jødisk kulturarv. Han la til: ’Vi husker bombingen av Fødselskirken i Betlehem for få år siden. Dette viser at Israel ikke respekterer de hellige stedenes ukrenkelighet, og at de kan finne på hva som helst uten varsel. Derfor har vi oppfordret til arabisk mobilisering i unesco for å beskytte de hellige stedene, så vel som de historiske og arkeologiske, og til å gjøre motstand mot forsøk på å stjele disse og fremstille dem som del av jødisk kulturarv.’»

forsøkene er å viske ut historien til folket vårt. De vil slette den og tilintetgjøre den fra historiske arkiver.» [spaltisten bader makki i al-hayat al-jadida 9. mars 2011] Faktum er at det palestinske laget som representerte det britiske mandatet i kampen mot Egypt i Kairo i 1934 utelukkende bestod av jødiske spillere. Alle spillerne hadde jødiske navn: Berger, Resnick, Fiedler, Friedman, Fuchs, Sukenik, Harlap, Kraus, Kestenbaum, Reich, Nudelman. Under kampen ble Hatikva spilt, sangen som siden skulle bli Israels nasjonalsang. Det som siden skulle bli Israels flagg, ble heist. I returkampen, som – i motsetning til hva spaltisten skrev – ble spilt i Tel Aviv, og ikke i Jerusalem, var laget nok en gang utelukkende jødisk. Hvis det fantes arabiske spillere på laget, noe som er mulig, deltok de ikke i noen av kampene.

Vise-kulturministeren: Israel stjeler palestinsk kultur «Vise-kulturminister Musa Abu Ghreibeh talte om hvordan departementet hans arbeider for å gjenopplive den palestinske kollektive hukommelsen. Dette arbeidet er i stor grad en reaksjon på israelske forsøk på å slette dette minnet fra palestinernes hukommelse. Forsøkene er særlig rettet mot ungdom. Han skrøt over den rollen Evasenteret (et senter for kvinnespørsmål) har når det gjelder å fremme kultur, besluttsomhet og aktiviteter som utføres for å hindre okkupasjonsmakten i å stjele palestinsk kultur.» [al-hayat al-jadida 4. april 2011]

[al-hayat al-jadida 3. mars 2011]

Formannen for Supreme Islamic Council dikter opp palestinsk historie fra oldtiden «Sjeik Ikrima Sabri, formann for Supreme Islamic Council i Jerusalem og predikant i Al-Aqsa-moskeen, … poengterte at innbyggerne i Palestina har røtter i dette landet som går lenger tilbake enn 7500 år fvt. (før vanlig tidsregning, dvs. før Kristus) … Han la til: ’Vi har aldri vært utlendinger i byen vår. Utlendingene er de [israelerne] som beskylder oss for å være utlendinger.’» [al-hayat al-jadida 3. juli 2010]

Faktum er at Israel aldri har «bombardert» Fødselskirken. Det var palestinske terrorister som stormet inn i kirken i 2002, i et forsøk på å unngå å bli arrestert. De benyttet munkene og kirkens religiøse status som skjold, mens de kjempet mot Israel i flere uker.

De siste årene har arkeologer avdekket en rekke fortidsminner i Jerusalem.89 Disse funnene, sammen med utallige andre arkeologiske funn, undergraver de palestinske myndighetenes forsøk på å fortelle folket sitt at jødene ikke har noen historie i Israels land. pa reagerer med å benekte at disse funnene eksisterer.

pas offisielle dagsavis omskriver nyere historie: Jødisk lag i vm som representerte det britiske mandatet i 1934, omskrives som palestina-arabisk «Vi [palestinerne] deltok i kvalifiseringen til verdensmesterskapet i 1934, som ble avholdt i Italia, og vi spilte mot vårt søster-land Egypt … Når sant skal sies, var noen av de palestinske spillerne som spilte mot Egypts jøder. Årsaken til dette var at jødene som bodde [her], den gangen var palestinere tvers igjennom, siden etableringen av [den israelske] staten ennå ikke hadde funnet sted. De bodde blant oss på samme måte som muslimene og de kristne, og de var alle palestinere. Den hebraiske entiteten [(enheten)] har forsøkt å forfalske historien ved å si at det var det israelske laget som deltok i kvalifiseringen i 1934. Det er klart for alle, også for fifa, at formålet med disse

pas offisielle dagsavis siterer Al-Maqdese, en palestinsk frivillig organisasjon som arbeider med samfunnsutvikling Overskrift: «Oppdiktede arkeologiske fortidsminner fra det påståtte templet.» «[Rapporten] avdekket hele masterplanen for Al-Buraq-plassen (dvs. plassen foran Vestmuren) … som ledd i deres [israelernes/jødenes] oppdikting av arkeologiske fortidsminner fra det påståtte templet.» [al-hayat al-jadida 3. sept. 2010]

DOBBELTSPI LL

Se Bakgrunn, side 37

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

Kronikk i pas offisielle dagsavis: 10.000 år gammel «palestinsk nasjon er eldst og tidligst» «Ti tusen år [siden]. Det var da den eldste byen i historien og i menneskelig sivilisasjon ble grunnlagt. Arabisk-palestinsk-kanaanittiske Jeriko, med sine mursteiner og sin rødlige farge, var vitne til at menneskeheten så verdens lys … Jerikos historie og arv bekrefter den arabisk-palestinsk-kanaanittiske fremstillingen av historien til hele det palestinske landet, fra [Middel-]havet til [Jordan-]elven. Den avviser alt annet, spesielt den sionistiske fremstillingen … På denne måten beviser månens by [Jeriko] at den palestinske nasjonen – den eldste og tidligste av alle, med røtter som virkelig går langt tilbake i historien – fortjener internasjonale myndigheters og FNs beskyttelse og vern, og å tilkjennes retten til selvbestemmelse og til å etablere sin egen uavhengige og suverene nasjonalstat, innenfor grensene fra 4. juni 1967, med Øst-Jerusalem som sin hovedstad.» [spaltist adel abd al-rahman i al-hayat al-jadida 21. okt. 2010] pa tv: Den palestinske historien er 6.000 år gammel Oppleser på pa tv: «For 6.000 år siden skapte Palestina den menneskelige sivilisasjonen. Lik solen produserte [Palestina] lys som det ga til menneskene. Palestinerne, både vanlige borgere og lederskapet, var redskapet som ble benyttet for å gi denne gaven.» [pa tv 20. feb. 2011] Kronikk i pas offisielle dagsavis konstruerer arabisk historie fra oldtiden «[Jerusalem] er den religiøse, historiske, kulturelle og vitenskaplige hovedstaden for det palestinske folket spesielt og den arabiske nasjonen generelt. Det er den fremste sivilisasjonen i hele verden. Da den arabiske jebusitt-kongen Melkisedek bygget byen Jerusalem, ga den navnet Jebus og gjorde den til hovedstad for landet sitt for seks tusen år siden, eksisterte ennå ingen av de andre hovedstedene i verden … De som bodde i Jerusalem på den tiden, levde et kulturelt og sivilisert liv i ordenes fulle betydning. Derfor prøvde andre byer som ble grunnlagt for tusenvis av år siden å etterligne Jerusalem, det unike underverket, men ingen lyktes i å bygge [en by] lik Jerusalem. Dette er Jerusalem, byen som står nærmere Guds kongelige trone enn noen annen del av kloden … Derfor begjærte invasjonsmakten [Israel/jødene] den, på tross av at området er så lite … siden dette er stedet som Skaperen velsignet, sammen med dens omgivelser. Invasjonsstyrkene [Israel/jødene], som stjeler byens beliggenhet, prøver også å stjele dens historie.» [al-hayat al-jadida 14. april 2011] Israel hevdes å være et europeisk kolonialt fremmedlegeme pa har omskrevet historien for å fremstille jødenes tilbakevending til landet sitt og etableringen av staten Israel i et dårlig lys, samtidig som de benekter Israels legitimitet. pa hevder blant annet at jødene var så på kant med alle landene de bodde i at verdens nasjoner var tvunget til å straffe og noen ganger utvise dem – som en form for selvforsvar. Ifølge en annen påstand ble sionismen opprettet for å være en kolonial utpost som de vestlige kolonimaktene kunne benytte for å stjele regionens ressurser. Ifølge en tredje versjon var målet å underminere utviklingen av muslimske og arabiske stater. 86

DOBBELTSPI LL

Mens fredsforhandlingene pågikk i 2010 og i 2011 fortsatte pa å definere Israel som et produkt av fremmed kolonialisme:

pas offisielle dagsavis: Israel ble etablert etter et «imperialistisk angrep» «Den israelske apartheid-staten har ingen kulturarv eller kollektive samfunnsmessige symboler. Den er et ektefødt barn av sionistenes og Vestens imperialistiske angrep, og den arbeider aktivt for å overta symboler og elementer knyttet til den palestinske nasjonale identiteten.» [spaltisten adel abd al-rahman i al-hayat al-jadida 19. mai 2010] Kunstprogram på det offisielle pa tv «På begynnelsen av det 20. århundre fant de europeiske kolonialistene – og spesielt Storbritannia – ut at de hadde sammenfallende interesser med den fremvoksende World Zionist Movement. De tilbød dem sin beskyttelse og støtte. Ikke bare ga de dem løfter, de støttet dem med alle de midlene som var nødvendig for at den rasistiske bevegelsen [sionismen] skulle nå sitt viktigste mål: Etableringen av en jødisk statsdannelse på Palestinas land, på bekostning av den autentiske palestina-arabiske nasjonen.» [pa tv 28. juli 2010] Spørrekonkurranse i et bilag til pas offisielle dagsavis under ramadan «James Arthur Balfours forbannede erklæring medførte at hjemlandet ble stjålet og at et helt folk ble kastet ut under en etnisk rensing som moderne historie ikke har sett maken til. På hvilken dato og måned i 1917 ble denne erklæringen skrevet?»

[al-hayat al-jadida 7. sept. 2010]

pas offisielle dagsavis: Etableringen av Israel gjorde det mulig for britene å realisere sine «koloniale mål» «Dette er årsdagen for en hendelse som har påført det palestinske folket stor smerte. For 93 år siden ble Balfour-deklarasjonen skrevet. De som ikke hadde eierskap til den palestinske jord og hjemland – de britiske kolonialistene – ga dette til de som verken hadde nær eller fjern tilknytning til landet – sionistene. De gjorde dette for å oppnå et kolonialistisk mål, og de tjente de målene som det kolonialistiske Vesten hadde i det arabiske området.» [spaltisten adel abd al-rahman i al-hayat al-jadida 2. nov. 2010] Preken på pa tv: «Palestina er okkupert av de kolonialistiske invasjonsstyrkene» Følgende er hentet fra en fredagspreken av dr. Subhi Ubeid som ble vist på pa tv. pas formann Mahmoud Abbas og generalsekretæren for formannens kontor, Al-Tayeb Abd Al-Rahim, var til stede under prekenen. «Saladin [muslimsk militærleder som inntok Jerusalem] skammet seg og smilte ikke så lenge Jerusalem var okkupert. I dag er Palestina okkupert av kolonialistiske inntrengere. Hvor er den Saladin som skal gi ære og storhet tilbake til denne nasjonen?»

[PA TV 12. nov 2010]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

pas offisielle dagsavis: «De sionistiske jødene gledet seg over å være et redskap for den kolonialistiske virksomheten» «Ondskapens europeiske og amerikanske styrker gjorde det mulig [for jødene] å oppnå målet om et nasjonalt hjem. På denne måten ble de [europeerne] kvitt dem, og det europeiske samfunnet slapp selv å ta konsekvensene av Holocaust – som de [europeerne] hadde utsatt de europeiske jødene i Nazi-Tyskland for. Hensikten var å bryte opp det arabiske landområdet ved å plassere dem som en imperialistisk kolonialistisk virksomhet i det arabiske Palestina. I stedet for å motsette seg Vestens kolonialistiske planer og ideer, var de sionistiske jødene glad for å være redskaper og drivstoff for den kolonialistiske virksomheten.»

[spaltisten adel abd al-rahman i al-hayat al-jadida 19. jan. 2011]

Nyhetssending på pa tv: Israel ble opprettet som følge av en internasjonal konspirasjon Reporter på pa tv: «Al-Karameh [slag i 1968] var vendepunktet som gjenopprettet [arabisk] ære etter at de arabiske hærene ble beseiret av Israel, som ble etablert ved en internasjonal konspirasjon.» [pa tv 21. mars 2011] Rådgiver for statsminister Fayyad: «Den rasistiske israelske apartheidstaten» ble grunnlagt som følge av «kolonialisme» Politisk rådgiver for pas statsminister Salam Fayyad, Omar Al-Ghoul: «Landet Israel ble grunnlagt som følge av aggresjon og kolonialisme, og det begår fortsatt blodbad, krig og vold. Den rasistiske israelske apartheid-staten er ikke i stand til å endre seg og gå inn for fred og sameksistens mellom nasjoner.»

[pa tv 8. april 2011]

Som dette kapitlet viser, omskriver pa historien ved å benekte den jødiske nasjonens dokumenterte historie i Israels land og ved å dikte opp flere tusen år med palestinsk historie. pa anerkjenner ikke at det finnes jødisk historie og røtter noe sted i Israel, og slettes ikke i Jerusalem. De omtaler det jødiske templet som «det påståtte tempelet». Israel anklages for å stjele den palestinske kulturarven og «jødifisere» byen. De hevder at palestinerne har en historie i landet, mens Israel fremstilles som et europeisk imperialistisk fremmedlegeme. Denne utviskingen av Israels og jødenes historie benyttes for å støtte opp under pas benekting av Israels rett til å eksistere.

DOBBELTSPI LL

Kapittel 4

Fjerning av Israel fra kart

t typisk offisielt kart utgitt av pa vil vise pa-områdene og hele Israel (med unntak av Golan-høydene, som ifølge pa tilhører Syria) som én geografisk og politisk enhet kalt «Palestina». Man vil ikke finne navnet «Israel» noe sted, hele Israels landområde presenteres som «Palestina».

pa benytter slike kart i alle offentlige sammenhenger. Det henger på veggen i offentlige kontorer og finnes på nettsider. Det vises frem under offentlige arrangementer og i ulike tv-programmer, og det benyttes på medaljer og monumenter. Man finner det på skoler og i skolebøker. Hensikten er å gi et visuelt bilde av en verden uten Israel. Svært ofte når pa tv tar opptak i private hjem eller hos bedrifter, vil direktørene rette oppmerksomheten mot slike kart. På denne måten forsterkes budskapet.

usas president Barack Obama har fordømt bruken av slike kart, da han ser på dem som en sikkerhetsrisiko: «Jeg vil aldri inngå noe kompromiss når det gjelder Israels sikkerhet … Ikke så lenge det finnes kart rundt om i Midtøsten som ikke en gang anerkjenner Israels eksistens.»

[aipac-konferanse 4. juni 2008]

Mens fredsforhandlingene pågikk i 2010 og i 2011 fortsatte pa å benytte kart hvor hele Israel defineres som Palestina.

Kart på pas offisielle nettsider viser ikke Israel Palestinske myndigheters statistiske sentralbyrå Et kart med tittelen «Palestinsk område» viser både pa-områdene og Israel [http://atlas.pcbs.gov.ps/atlas/Default.asp, besøkt 30. juni 2010 og 3. april 2011]

Statistisk atlas over Palestina The Statistical Atlas of Palestine er en tjeneste under de palestinske myndighetenes statistiske sentralbyrå. [http://www.pcbs.gov.ps/, besøkt 30. juni 2010 og 3. april 2011]

del

kap.

pas planleggingsdepartement [Nettsiden til pas planleggingsdepartement, http://www.mop.ps/ar/ arabic/?action=index, besøkt 10. sept. 2010 og 3. april 2011] pas jordbruksdepartement Oppe til høyre finnes et kart som del av logoen. [Nettsiden til pas jordbruksdepartement, http://www.moa.gov.ps/, besøkt 30. juni 2010 og 3. april 2011] pas departement for ungdom og sport I ulike logoer benytter pas departement for ungdom og sport kart som ikke viser Israel. [Nettsiden til pas departement for ungdom og sport, http://www. mys.gov.ps/, besøkt 29. juli 2010 og 3. april 2011]

Fatahs grunnlov, som aldri er blitt annullert og som fortsatt er tilgjengelig på Fatahs nettside på arabisk, men ikke på engelsk, definerer målet om Israels ødeleggelse slik: «Væpnet kamp er ingen taktisk manøver, men en strategi, og det palestina-arabiske folkets væpnede revolusjon er en avgjørende faktor i frigjøringskampen og i arbeidet med å rykke sionismen opp med roten. Denne kampen vil ikke avsluttes før sionist-staten er ødelagt og Palestina fullstendig frigjort.» [fatahs grunnlov, artikkel 19]

I dag benytter Fatah dette symbolet på nettsiden sin og under offisielle Fatah-arrangementer. [www.fateh.org, besøkt i aug. 2010 og 3. april 2011]

Offisielle Fatah-kart viser ikke Israel På et Fatah-arrangement kom det tydelig frem at organisasjonen ikke anerkjenner Israel: Et banner viste et kart over «Palestina», hvor Israel ikke fantes og Israels landområde var dekket av fargene til det palestinske flagget. At Israel dekkes av det palestinske flagget, symboliserer at palestinerne regjerer over hele Israel. Banneret har følgende tekst: «Fatahs lokallag i Qalqilya ønsker Tawfiq AlTirawi [medlem av Fatahs sentralkomite] velkommen.»

[pa tv 31. aug. 2010]

Fatah-bevegelsens logo viser fortsatt et kart over «Palestina» hvor Israel er fjernet Fatah-bevegelsen benytter fortsatt den samme offisielle logoen som den benyttet før Oslo-avtalen. Under skytevåpen og plo-flagg vises et kart over «Palestina» hvor Israel er fjernet. Da dette symbolet ble laget, var det en visuell fremstilling av Fatahs mål om å ødelegge Israel gjennom voldsbruk.

DOBBELTSPI LL

I logoen til Fatahs ungdomsorganisasjon Shabiba benyttes et kart hvor Israel er fjernet I midten av logoen til Shabiba, Fatahs ungdomsorganisasjon, finnes et kart hvor Israel er fjernet: Tekst: «Fatahs Shabiba-bevegelse» [www.palvoice.com/index.php?id=29977, besøkt i aug. 2010 og 3. april 2011]

Fatah presenterer æresbevisning med kart over «Palestina» hvor Israel er fjernet I en episode av programmet I en krigers hjem på pa tv ble hjemmet til fangen Khaled Shabaneh besøkt. Fatah overleverte en æresbevisning til fangens familie. Den inneholdt et bilde av fangen og et kart over «Palestina» som dekket hele Israel. [pa tv 7. juli 2010]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

I barneprogrammet Det beste hjemmet på pa tv ble musikkvideoen «Vi er Palestinas barn» vist sammen med bilder av kart hvor «Palestina» inkluderte hele Israel.

pas offisielle medier fjerner Israel fra kart Dette kartet, hvor det palestinske flagget dekker både hele Israel og pa-områdene, ble kringkastet to ganger på pa tv i løpet av fredsforhandlingene. Oppleseren på pa tv oppfordret alle israelere til å forlate Israel: «Jeg er fra Jaffa, jeg er fra Haifa … du er fra Ukraina, ja, selvsagt, du er fra Tyskland … Dette er mitt hjemland, dra tilbake til ditt eget hjemland.» [pa tv 4. og 7. mai 2010]

[pa tv 14. mai 2010]

Program på pa tv viser en tegning av et kart hvor hele Israel er dekket av et palestinsk flagg I programmet Hev stemmen ble det vist en reportasje fra en av pas sommerleirer. Barna som deltok på leiren hadde tegnet noen tegninger som ble vist frem i programmet. pa tv valgte blant annet å vise en tegning av et kart over «Palestina». Kartet dekket både pa-områdene og hele Israel, og det var dekket av et palestinsk flagg. [pa tv 1. aug. 2010]

Undervisningsprogram for barn på pa tv benytter kart over «Palestina» hvor Israel er fjernet pa tv viser en skulptur i en av paområdenes byer. Den har form av et «Palestina» hvor Israel er fjernet Under et intervju viste pa tv en skulptur som står i den palestinske byen Tubas. Skulpturen var formet som kartet av et «Palestina» hvor hele Israel er med. [pa tv 13. juli 2010]

Under fredsforhandlingene valgte pa tv å sende et undervisningsprogram for barn hvor et stort kart ble benyttet for å lære barna å se for seg en verden hvor ikke Israel eksisterer. Hver episode av programmet Chiks hadde med en bolk hvor barn fikk lære om steder i «Palestina». På kartet som pa tv benyttet i den sammenhengen, stod de arabiske tekstene «Palestina» og «Landet mitt er vakkert», selv om det inkluderte hele Israel. På kartet fantes også teksten «Utforsk landet ditt» på engelsk. Programmet ble vist en gang i uken i mars, april og mai 2010, og det ble sendt i reprise i juli og august. [pa tv 14., 17. og 28. mars, 4., 11., 18. og 25. april, 2., 9. og 16. mai 2010. programmet gikk i

pa tv viser kart over «Palestina» som erstatter Israel Under et spørreprogram som ble sendt fra landsbyer i Ramallah-området, viste pa tv landsbytorget i Silwad. Der stod en stor skulptur formet som et kart over «Palestina» dekket av et palestinsk flagg. Kartet dekket pa-områdene og hele Israel.

[pa tv 2. sept. 2010]

reprise to ganger daglig 27. og 28. juli og 1., 2., 3., 4., 5., 8., 9., og 10. aug. 2010]

Barneprogram på pa tv viser kart over Palestina som inkluderer Israel

pa tv har innslag fra bedrifter og private hjem med kart over «Palestina» hvor Israel er fjernet Under en reportasje om den palestinske kulturarven i det ukentlige nyhetsprogrammet Morgennytt fra Palestina, valgte pa tv å presentere et brodert kart over «Palestina», hvor Israel var fjernet.

[pa tv 2. juni 2010] SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

kap.

I en reportasje om en palestinsk treskjærer valgte pa tv å presentere utskjæringer av kart over «Palestina» hvor Israel var fjernet. Hvert av de utskårne kartene var påført et palestinsk kart og et bilde av Yassir Arafat. Under kartet fantes en utskjæring av ordet «Palestina».

Ledere for pa og offentlige institusjoner benytter kart over «Palestina» hvor det ikke er spor av Israels eksistens

pas fangeminister, Issa Karake, deler ut en pris med et kart hvor det ikke er spor av Israel Æresprisen som pas fangeminister Issa Karake delte ut til fangen Othman Musleh Abu Najis familie, viste et kart over «Palestina» som inkluderte hele Israel. Abu Naji soner en dom på 29 års fengsel. [pa tv 15. okt. 2010]

[pa tv 27. juni 2010]

Othman Musleh Abu Naji ledet en av Fatahs militære enheter og stod selv under ledelse av terroristlederen Abu Jihad. Den militære enheten hans gjennomførte angrep mot israelske mål.

I en reportasje om Instituttet for gutter og jenter, som arbeider med å styrke den palestinske nasjonale bevisstheten, viste pa tv et klipp fra et av instituttets kontorer. Der fantes en treskulptur av et kart over «Palestina» hvor Israel var fjernet. [pa tv 8. juli 2010]

Programmet Dagens personlighet på pa tv viste et intervju med en glasskunstner. Det ble fokusert på et kart som var inngravert i glass. Israel var fjernet fra kartet.

[pa tv 11. juli 2010]

Logoen til Palestine Sport Journalist Union viser et kart som inkluderer hele Israel.

[al-hayat al-jadida 8. sept. 2010]

DOBBELTSPI LL

pas formann Mahmoud Abbas viser frem et kart over «Palestina» hvor hele Israel er fjernet Under et besøk i Betlehem viste de palestinske myndighetenes formann Mahmoud Abbas frem en steinmodell av et kart over «Palestina» hvor Israel var fjernet. pas offisielle dagsavis beskrev det slik: «President Abbas viser frem en steinmodell av kartet over Palestina.» [al-hayat al-jadida 26. okt. 2010] Et kart over «Palestina» på rektors kontor i en pa-skole har ikke med Israel I et innslag på pa tv fra en jenteskole i Beit Sahour på Vestbredden ble det vist et kart som fremstiller hele Israel som «Palestina». Kartet hadde en fremtredende plass på rektors kontor, og ved siden av det hang portretter av Yassir Arafat og Mahmoud Abbas. Midt på kartet, som inkluderer Israel, var det et palestinsk flagg. [pa tv 27. jan. 2011]

del

kap.

Bruk av kart over «Palestina» hvor det ikke er spor av Israels eksistens, i pas offisielle medier Avistegning i pas offisielle dagsavis: Å erstatte Israel med «Palestina» er viktigere enn utdanning Avistegningen viser en lærer som lærer et palestinsk barn alfabetet. Men tekstboblen viser at barnet ser for seg et kart over «Palestina» som erstatter hele Israel, og først deretter begynner han å lære seg alfabetet. Avistegningen har også et voldelig budskap, da barnets blyant er formet som en slynge. Ved siden av den ligger en stein. [al-hayat al-jadida 19. okt. 2010]

pas arbeidsminister Ahmad Majdalanis kontor, med kart hvor Israel er fjernet pas arbeidsminister Ahmad Majdalani blir intervjuet på kontoret sitt, foran et kart over «Palestina» hvor Israel er fjernet.

[pa tv 31. jan. 2011]

Et skilt ved en offentlig skole inneholder kart over pa-områdene og hele Israel En nyhetsreportasje på pa tv om skolen i øvre Beit Our i Ramallah-området viste et skoleskilt hvor det var et kart over «Palestina» som inkluderte hele Israel. Kartet bestod av en hånd som grep om en penn. Skiltet hadde følgende tekst:

pa tv viser kart over «Palestina» som inkluderer Israel, dekket av et palestinsk flagg (1) Et kart som inkluderte både pa-områdene og hele Israel, og var fullstendig dekket av et palestinsk flagg, ble vist på pa tv. Slik ble hele Israel fremstilt som «Palestina».

«De palestinske nasjonale myndighetene Utdanningsdepartementet Utdanningsadministrasjon – Ramallah Blandet [gutter/jenter] videregående skole Al Tireh – Øvre Beit Our» se side 76 [pa tv 22. feb. 2011]

Den palestinske forfatterforeningens logo inneholder et kart over «Palestina» hvor Israel er fjernet Under et møte i den palestinske forfatterforeningen hang foreningens logo på veggen. Den viser et gevær og en fjær på et kart over «Palestina» som inkluderer hele Israel.

[al-hayat al-jadida 19. april 2011]

[pa tv 17. jan. 2011]

pa tv viser kart over «Palestina» som inkluderer Israel, dekket av et palestinsk flagg (2) Programmet I en krigers hjem, som går ukentlig på pa tv, besøkte en gang fangen Sanaa Shehadehs hjem. Shehadeh soner tre livstidsdommer i et israelsk fengsel for å ha kjørt en selvmordsterrorist til Jerusalem i 2002. Tre sivile ble drept og flere dusin skadet i angrepet. pa tv viste et portrett av terroristen som hang i hjemmet hennes. Det var formet som et kart som inkluderte hele Israel og var dekket av et palestinsk flagg. [pa tv 22. des. 2010 og 26. og 27. jan. 2011]

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

del

pas offisielle dagsavis viser tegning av et «Palestina-kart» som inkluderer hele Israel En tegning i pas offisielle dagsavis viste to væpnede palestinske soldater som heiste det palestinske flagget over en illustrasjon av «Palestina» (se mellom kroppene deres). Dette symboliserer at de har suverenitet over Israel. [al-hayat al-jadida 21. mars 2011] Palestinske myndigheters gjentatte og stadige benekting av Israels eksistens og rett til å eksistere er mer enn retorikk. Det sender et politisk budskap til palestinerne som utgjør en sentral del av pas ideologi: Siden Israel ikke har noen rett til å eksistere, vil rettferdigheten seire når Israel opphører å eksistere. Kun når de palestinske myndighetene begynner å lære folket sitt å anerkjenne Israels historie og det jødiske folkets tilknytning til landet, vil befolkningen anerkjenne Israels rett til å eksistere. Kun når palestinerne aksepterer at Israel er en lovlig stat, vil de slutte å se fredsprosessen som et politisk spill for å svekke Israel inntil det kan erstattes av «Palestina». En slik forandring ville markere starten på utdanning til fred og en reell fredsprosess. Tragisk nok er ikke dette i ferd med å skje. En eksplisitt manglende anerkjennelse av Israel og Israels rett til å eksistere er fortsatt sentrale komponenter i pas ideologi og formidling.

100

DOBBELTSPI LL

Demonisering, antisemittisme og hatefulle ytringer

innhold:

del

Oppfordring til hat:

Bakgrunn – pas oppfordring til hat fra 1994 til fredsforhandlingene i 2010 Kapittel 5 – Hatefulle ytringer i dag. Kapittel 6 – Israel er «fienden» til Allah, palestinerne og araberne. Kapittel 7 – Anklager og løgner som demoniserer Israel og jødene. Kapittel 8 – Holocaust: «Omstridt» og «oppspinn». Kapittel 9 – Palestinske myndigheters positive fremstilling av Israel og jøder.

pa tv viser maleri av jøder med bønnesjal og geværer som sitter rundt et bord fullt av hodeskaller [pa tv 28. juli 2010]

102

103

Del 2

PAs oppfordring til hat fra 1994 til fredsforhandlingene i 2010

ildet til høyre er et vanlig symbol som benyttes internasjonalt for å minne folk om å kaste søppelet på rett sted.

Det andre bildet er en palestinsk tilpasning av symbolet. I den palestinske versjonen er den nøytrale figuren tegnet slik at den skal ligne det palestinske flagget. Søppelet som kastes er davidsstjernen, som symboliserer jødene og Israel. Teksten på den palestinske plakaten er: «Hold flagget ditt rent».90 Plakaten ble vist i et program på pa tv sammen med andre bilder og plakater fra et fotograferingskurs for døve. Kurset ble holdt i en av avdelingene til den palestinske Røde Halvmåne (del av den internasjonale Røde Korsbevegelsen). Det sier mye om det palestinske samfunnet at selv Røde Kors lar hatbudskap henge på veggene sine, om at Israel og/eller jødene er «søppel» man må kvitte seg med. Dette er et eksempel på konsekvensene av at palestinske myndigheter systematisk har demonisert Israel og jødene. Palestinske myndigheters oppfordring til hat har vært vanlig helt siden pa ble grunnlagt, og som det dokumenteres her i del 2, pågår det fremdeles. pa fremstiller fortsatt israelere og jøder som fienden – noen ganger også som Allahs fiende. De setter ut ondsinnede rykter, som påstandene

104

pa tv 23. juli 2010

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

105

del

om at Israel sprer aids, narkotika og prostitusjon for å ødelegge det palestinske samfunnet. De pisker opp religiøst hat ved å hevde at Israel har langt fremskredne planer om å ødelegge Al-Aqsa-moskeen. All denne sladderen ble videreført under fredsforhandlingene og i 2011. Den ble formidlet av palestinske politiske ledere, som Abbas, ministre i regjeringen, religiøse ledere og de mediene myndighetene kontrollerer.

Undersøkelser som dette tyder på at det budskapet som ble presentert gjennom plakaten til den palestinske Røde Halvmåne på side 105, ikke er enestående. Plakaten pekte på betydningen av å kaste Israel/jødene på søppeldyngen for å holde verden ren. Det ser tvert imot ut til at budskapet om å bli kvitt jødene ikke bare er noe Røde Halvmåne tar til orde for, men er et synspunkt som er felles for de fleste palestinere.

Siden begynnelsen av den israelsk-palestinske fredsprosessen har de palestinske myndighetene gjentatte ganger forpliktet seg til å slutte å oppfordre befolkningen til å hate Israel. Blant annet forpliktet de seg til å stanse hat-indoktrineringen da de skrev under på Wye-avtalen i 1998. Den gangen utstedte pa en offisiell forordning hvor de tok avstand fra slik virksomhet.91 I forbindelse med Veikartet i 2003 forpliktet pa seg til følgende: «Ved utløpet av fase 1: … Alle offisielle palestinske institusjoner slutter å oppfordre befolkningen til å hate Israel.»92

Denne bokens del 2 dokumenterer at de palestinske myndighetene i hele den perioden det foregikk fredsforhandlinger i 2010 utvetydig og eksplisitt fremdeles kom med hatefulle ytringer, hets og benyttet andre demoniserings-strategier. De fortsatte på samme vis i 2011. Dette står i skarp kontrast til det internasjonale samfunnets klare forventninger om at de utvetydig og eksplisitt skal «slutte med å hetse Israel». pas nedsettende omtale av Israel er ikke begrenset til stridsspørsmål i den israelsk-palestinske konflikten, og de er absolutt ikke et bra utgangspunkt for forhandlinger. Det dreier seg om å fremme hat for hatets egen skyld. Ved å forgifte sinnene, og spesielt barns sinn, gjør de forsoning mellom palestinere og israelere vanskeligere. pa forteller verden at de har sluttet å sette befolkningen sin opp mot Israel, mens de fortsetter å så hat. Dette er en sentral del av den strategien de har utformet for å føre det internasjonale samfunnet bak lyset ved hjelp av dobbeltkommunikasjon.

9. juni 2010 uttalte Mahmoud Abbas følgende til usas president Barack Obama i Det hvite hus: «Og jeg sier det mens du hører på, herr president, at vi pisker ikke opp hat mot Israel. Det gjør vi bare ikke.» Del 2 av Dobbeltspill dokumenterer at pa, på tross av disse gjentatte lovnadene, aktivt har fortsatt med å piske opp hat mot Israel og jødene. Dette gjorde de da fredsforhandlingene pågikk i 2010, og de fortsatte med det i 2011. Mye tyder på at hat-indoktrineringen også har preget den allmenne befolkningen. Mange palestinske barn har i intervjuer på pa tv gjentatt ryktet som pa har spredd om at Israel og «jødene» forgiftet Arafat.93 Ifølge en undersøkelse fra juli 2011 er 53 prosent av palestinske barn positive til at elevene i palestinske skoler lærer å synge og rope slagord om at de hater jøder. Bare 34 prosent mener dette er galt.94 Og som om ikke dette var nok, er hele 79 prosent av palestinerne enige med Hamas-charteret i at jødene er «fienden» og at konflikten vil fortsette til de islamske og arabiske styrkene har påført jødene et uunngåelig nederlag: «Kampen vår mot jødene er svært omfattende og alvorlig, og vi er avhengig av en lojal innstilling og at det gjøres så store anstrengelser som mulig. Dette må etterfølges av ytterligere tiltak. Kampen vil styrkes av en rekke bataljoner fra den mangslungne arabiske og islamske verden, inntil fienden er beseiret og Allah står tilbake som seierherren.»95

«De to partene har også blitt enige om å utvikle lovverk som rammer brudd på disse forpliktelsene og å forhindre at organisasjoner, grupper eller individer innenfor det området hvor de har jurisdiksjon driver hets mot motparten.» Og « … den palestinske siden vil utstede en forordning som forbyr alle former for ansporing av befolkningen til å utøve vold og terror. De skal også etablere mekanismer for systematisk å motarbeide alle former for voldsutøvelse og terror, samt trusler om dette.» [The Wye River Memorandum, 23. okt. 1998]

The Road Map, 30. april 2003.

pa tv 10. nov 2009. Innslaget ble også vist i 2010, Se detaljer nedenfor.

West Bank and Gaza Frequency Questionnaire, 20. juni – 8. juli 2011. Greenberg, Quinlan, Rosner, 2011.

Respondentene fikk følgende spørsmål: «Jeg vil nå lese noen utsagn fra Hamas-charteret. For hvert utsagn skal du svare om du er enig eller uenig.» 34 prosent svarte at de er «svært enig» i utsagnet i teksten ovenfor, mens 45 prosent svarte at de er «litt enig» i det. West Bank and Gaza Frequency Questionnaire,

Bakgrunn pas hat-indoktrinering, fra 1994 til fredsforhandlingene i 2010 Helt siden de palestinske myndighetene ble etablert, har de fremmet hat mot Israel gjennom demonisering, spredning av løgner, svertekampanjer, hatefulle ytringer og publisering av bilder hvor jøder og israelere fremstilles på en avskyelig måte. Fryktelige skildringer av jødisk-israelsk oppførsel og karaktertrekk basert på løgner og forvrengninger, og fremstillinger av jøder og/eller Israel som personifisering eller konkretisering av verdens ondskap, er kontinuerlig blitt fremmet av pas ledere og mediene de kontrollerer. Allerede i 1998 satte pa ut rykter om at Israel med viten og vilje spredde sykdommer blant palestinere. Det var lederen for det palestinske forbrukerombudet som kom med denne anklagen, og den hadde en form som minner om middelalderens svertekampanje om at jøder forgiftet brønner. Det ble hevdet at Israel aktivt påførte palestinerne sykdom, blant annet kreft, ved å distribuere smittebefengte medisiner og ødelagt mat, og til og med ved å pakke om melk som egentlig skulle brukes som dyrefôr og distribuere den til palestinske babyer: «[Israel] oversvømmer markedet med flere hundre tusen tonn produkter som er uegnet som menneskemat … formålet med dette er å spre sykdom, skrøpelighet og sakte død blant palestinerne ved hjelp av indirekte virkemidler … Melk som er ment for å fete opp kalver, pakkes om og smugles til det palestinske markedet, hvor den selges som melk for babyer … Med viten og vilje distribuerer de kjøtt og lam fylt av kreftfremkallende hormoner … [og de] smugler produkter fylt av gift og skitt inn i markedet vårt. Han [forbrukerombudet] peker på disse tre årsakene til at palestinere rammes av

106

DOBBELTSPI LL

20. juni – 8. juli 2011. Greenberg, Quinlan, Rosner, 2011.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

107

del

alvorlige sykdommer, genene deres påvirkes og at fremtidige generasjoner på denne måten ødelegges. Alt dette kan underbygges med vitenskaplige fakta … Han påpeker at denne ondsinnede planen først og fremst går ut på å ramme barn.»96

pas bondeorganisasjon har rettet følgende anklage mot Israel: «… medikamenter og ødelagte innsatsvarer til bruk i jordbruket distribueres i det palestinske markedet for å ramme jordbrukssektoren, ødelegge avlinger og sette forbrukernes helse i fare.»97 I årevis har pa demonisert israelerne ved å fremstille Israel som en stat styrt av mordere og terrorister. En artikkel i pas offisielle dagsavis fra 1999 hevdet at gjennomføring av «massakrer» lå i Israels natur: «Grunnlaget for staten Israel er massakrer … detaljene kan nok forandre seg, men gjennomføringen av massakrer fortsetter uavbrutt, som om det var dette historien om Israels okkupasjon av Palestina handler om. Det går ikke en måned uten at vi hører eller leser at ’nylig har vi fått se de første bildene’ av nye massakrer.»98 I en artikkel om hva som kjennetegner jødene, ble palestinske lesere presentert for følgende: «Jøder over hele verden har korrupsjon som en del av sin natur. Det er faktisk slik at vi sjelden finner tilfeller av korrupsjon hvor det ikke er jøder involvert. Deres intense kjærlighet til penger og kapitalvekst er allment kjent. De er ikke opptatt av hvordan de går frem for å skaffe seg dette, de er troende til å benytte skammelige metoder for å nå sine mål.»99 Ved årtusenskiftet publiserte pa denne tegningen, hvor en eldre mann forklarer til en ungdom at jøden var «århundrets sykdom».100 Religiøst basert hat var i mange år en integrert del av pas indoktrinering til hat og drap. Det ble benyttet for å motivere til terrorhandlinger og selvmordsbombing gjennom hele den fem år lange terrorkampanjen («Intifadaen», i perioden 2000–2005). En representant for pas religionsdepartement sa det slik i 2001: «Kampen mot jødene vil sannelig komme … Profeten talte om den i mer enn én

Hadith. Oppstandelsen vil ikke komme før de troende [muslimene] seirer over etterkommerne av aper og griser [jødene] og de utslettes.»101 En religiøs leder knyttet til pa, dr. Mahmoud Mustafa Najem, stod for et tilsvarende hatbudskap i islams navn: «Lovet være Allah, som forbannet våre fiender. La dem forbannes igjen og igjen, helt til dommedag. Han har også forbannet dem gjennom uttalelser fra profetene og utsendingene hans … Allah beskrev dem [jødene] i boken sin som innbilske, stolte, arrogante, illojale og svikefulle … bedragerske og utspekulerte.»102 En representant for pas religionsdepartement, Ibrahim Mudayris, beskrev jødene slik: «Hver gang Muhammed kom tilbake fra plyndringstokt, svek og bedro jødene i Medina ham. Dette skyldes at svik og bedrageri er to karaktertrekk som finnes i jødenes natur … som er videreført fra generasjon til generasjon til denne dag … Lovet være Allah, som forbannet de vantro blant Bokens folk.»103 Religiøs leder knyttet til pa, dr. Muhammad Ibrahim Madi, sa det slik: «Vi fører denne skrekkelige krigen mot apenes og grisenes brødre, jødene og Sions sønner. Jødene vil kjempe mot dere og dere vil beseire dem. Inntil jøden står bak treet og steinen. Og treet og steinen vil si: ’O muslim, o Allahs tjener, det er en jøde bak meg. Kom og drep ham.’»104 Denne demoniseringen er typisk for hat-propagandaen i regimer som har bestemt seg for å skape avsky mot et annet folk eller en annen etnisk gruppe.105 Et tragisk resultat av denne ryktespredningen fra pa er hvordan den påvirker barns oppfatning av jøder og israelere. Et slående eksempel på hvordan denne demoniseringen av jøder har påvirket barn, finner vi i et intervju på pa tv som ble vist i november 2009 og sendt i reprise i 2010. Der ble palestinske barn bedt om å sende et budskap til og om Yassir Arafat på årsdagen for hans død. En rekke barn fokuserte da på ryktet om at Arafat var drept av jøder. Jente nr 1: «Jeg vil si at han [Arafat] døde fordi jødene forgiftet ham. Dette er det jeg vil si.» Jente nr 2: «Jødene forgiftet ham og derfor hater jeg dem. Allah vil sørge for at de får som fortjent.»

Muhammad Abd Al Hadi Lafi, ansvarlig for religionsundervisning i Religionsdepartementet, Al-Hayat Al-Jadida 18. mai 2001.

101

102

pa tv 1. nov. 2002

103

pa tv 4. juni 2004

104

pa tv 12. sept. 2004

I Rwanda, før folkemordet mot tutsi-befolkningen i 1994, ble for eksempel hutuene opplært til å tro at tutsiene var kakerlakker og slanger. Tutsi-kvinner ble fremstilt som utspekulerte forførersker som benyttet skjønnhet og seksuell makt for å erobre hutuer. Radio Rwanda kringkastet gjentatte ganger en advarsel om at hutuene snart ville bli angrepet av tutsiene, for å overbevise hutuene om at de var nødt til å angripe først for å beskytte seg selv. Under Bosnia-konflikten i 1992–1995 hevdet en falsk nyhetsrapport at muslimer fôret dyrene i Sarajevos zoologiske hage med serbiske barn. Alt dette var en del av planlagte bestrebelser på å skape avsky, og det var forvarsler til drapene som skulle komme.

105 96

Forbrukerombud Mahar Aldasouki, Al-Hayat Al-Jadida 12. sept. 1998

Al-Ayyam 7. feb. 1999

Al-Hayat Al-Jadida 18. jan. 1999

Al-Hayat Al-Jadida 11. juli 1998

100

Al-Hayat Al-Jadida 28. des. 1999

108

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

109

del

Gutt: «Han døde fordi jødene forgiftet ham. Vel, jeg vet ikke hva han døde av, men jeg vet det var jødene som gjorde det.»106 Den siste kommentaren er spesielt urovekkende. Den minner om en utbredt folkelig reaksjon under middelalderen, da millioner av europeere døde under byllepesten svartedauden. Som følge av den periodens stadige demonisering av jøder, var folk overbevist om at jøder stod bak all ondskap. Derfor var de villige til å tro at jødene hadde forgiftet brønnene. Som et resultat av pas vedvarende demonisering av jøder og israelere, konkluderte den palestinske gutten med at det må være jødene som står bak alt ondt: «Jeg vet ikke hva han døde av, men jeg vet det var jødene som stod bak det.». Det er verd å påpeke at uttalelsene ikke kom under en direktesending som pa tv ikke kunne kontrollere. De ble uttalt under en offentlig markering i regi av pa, til minne om Yassir Arafat. Det var den offisielle arrangøren av markeringen som valgte å ha med disse hatefulle ytringene. Og det var et ferdig redigert program som ble vist i 2009 og sendt i reprise i 2010.

106

pa tv 10. nov. 2009. Innslaget ble også vist i 2010.

110

DOBBELTSPI LL

Kapittel 5

Hatefulle ytringer i dag

åde da fredsforhandlingene pågikk i 2010 og i 2011 fortsatte pa å egge til hat mot Israel, gjennom demonisering, spredning av løgner, svertekampanjer, hatefulle ytringer og publisering av bilder hvor jøder og israelere fremstilles på en avskyelig måte. Dette kapitlet dokumenterer begreper og bilder som pas ledere og pas offisielle medier har valgt å benytte for å demonisere Israel, israelere og jøder. Ord og vendinger som «nynazister», «den sionistiske fienden», «rasistisk apartheid», «pirater, mordere, barbarer», «rasister, fascister», «terrorister», «kolonialister», «gjenger» og «stat som driver organisert terror», benyttes av pas ledere og finnes i offisielle kilder. Anklager om «svindel», «bedrageri», «voldsutøvelse, «drap», «tortur», «hat, rasisme, arroganse», «drap på arabiske ’hedninger’», så vel som «Dere benyttet ikke gasskamre, men ting som er verre enn det». Alt dette er karakteristikker og betegnelser fra denne perioden. Dette maleriet, som viser jøder med bønnesjal og geværer som sitter rundt et bord fylt av hodeskaller, ble vist på pa tv under et intervju med maleren. Mens det ble vist flere utsnitt fra dette maleriet, hvor jøder ble demonisert, sa programlederen: «I begynnelsen av det 20. århundre forstod europeiske kolonialister, og særlig Storbritannia, at deres interesser sammenfalt med ambisjonene til den fremvoksende World Zionist Movement. De begynte å gi dem beskyttelse og støtte. De kom ikke bare med løfter, de benyttet alle midler som skulle til for at denne rasistiske bevegelsen [sionismen] skulle kunne nå sitt viktigste mål: Etableringen av en jødisk statsdannelse i Palestinas land … De palestinske nasjonale myndighetene ble etablert i deler av det palestinske området, og de hadde 112

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

113

del

kap.

som mål å opprette en uavhengig palestinsk stat … Men den undertrykkende sionistiske fienden benyttet enhver anledning til å knuse den palestinske drømmen.»107 Her følger noen flere eksempler på denne typen uttalelser og formuleringer som benyttes av pa for å demonisere Israel og jødene: Nyhetssending på pa tv: Israel ligner nazistene «Da verden dømte nazistene og satte opp galger for å henge de kriminelle i Nürnberg, fantes det andre kriminelle [Israel] som drepte, skapte ødeleggelse og fordrev folk i Palestina, rett for øynene på verdenssamfunnet. Dette er den frie verden som kunne dømme kriminelle [i Nürnberg], men som på samme tid gjorde offeret til en fremtidig kriminell og slapp tømmene, [under påskudd av] skyldfølelse – en skyldfølelse de kun kjente når offeret tydelig var jødisk eller, senere, israelsk.» [pa tv 16. mai 2010] Fatah: Israel er ansvarlig for regionens problemer Som ledd i demoniseringen av Israel har pa ofte presentert Israel som en fare for hele den arabiske verden. Overskrift: «Fatah: Nasjonen vår vil ikke gi etter for Israels terror» «Fatah krevde at det internasjonale samfunnet … skal intensivere presset på Israel om å avslutte okkupasjonen, og anser den [okkupasjonen] som roten til alle problemene verden står overfor i denne regionen. I tillegg er den en form for terror og utgjør brudd på det internasjonale samfunnets siviliserte lover.»

[al-hayat al-jadida 6. juni 2010]

Avistegning i pas offisielle dagsavis fremstiller det som om jøder bevisst skader en svak arabisk verden En handikappet arabisk verden, representert av en araber i en rullestol, blir skadelidende når en jøde fjerner hjulet fra rullestolen hans.

[al-hayat al-jadida 22. juni 2010]

Rådgiver for statsminister Fayyad kaller Israel for «rasistiske apartheid-myndigheter» «Omar Hilmi Al-Ghoul, rådgiver for statsministeren (Fayyad) i nasjonale saker … [fremhevet] nødvendigheten av å påvirke [de israelske] myndighetene som driver organisert terror, ved å legge sterkt press på dem. De må tvinges til umiddelbart å avstå fra sine aggressive og vanvittige beslutninger … Al-Ghoul uttalte at beslutningene til de rasistiske apartheid-myndighetene representerer en uttrykkelig trass mot de beslutningene som har internasjonal legitimitet.» [al-hayat al-jadida 22. juli 2010]

Kronikk i pas offisielle dagsavis: Israel, «staten som driver organisert terror», utførte «utilgivelige forbrytelser» «Fra den hebraiske staten ble etablert på ruinene av den palestinsk-arabiske nasjonens katastrofe i 1948 og frem til i dag, har ingen israelske myndigheter unnlatt å utføre utilgivelige forbrytelser mot det katastroferammede [palestinske] folket. Men dagens sterkt høyreekstreme myndigheter i den israelske staten, som driver organisert terror, utmerker seg når det gjelder å finne måter som gjør at de kan stjele, jødifisere og konfiskere palestinsk land og rettigheter.» [al-hayat al-jadida 22. juli 2010] Programvert, pa tv: Israel «utøver vold, dreper og torturerer» Programvert, pa tv: «Fra tiden med Haganah-gjengene (jødiske forsvarsstyrker i perioden før Israel ble grunnlagt) og frem til disse gjengene ble en stat som hevder å være demokratisk, men «utøver vold, dreper og torturerer…» [pa tv 23. juli 2010] Kontorene til palestinske Røde Halvmåne viser plakat som demoniserer Israel Denne plakaten ble vist på pa tv som del av et program som viste bilder og plakater fra et fotograferingskurs for døve. Kurset ble holdt i regi av palestinske Røde Halvmåne (del av den internasjonale Røde Kors-bevegelsen). Plakaten er en palestinsk tilpasning av et velkjent internasjonalt symbol som oppfordrer folk til å kaste søppel på rett sted. I den palestinske versjonen er den nøytrale figuren tegnet i det palestinske flaggets form og farger. Søppelet som kastes er davidsstjernen, et symbol på jødene og Israel. Teksten sier følgende: «Hold flagget ditt rent».

[pa tv 23. juli 2010]

Kronikk i pas offisielle dagsavis: Jødene benytter sin «evne til å utføre terror, i tillegg til svindel, svik og bedrageri», for å nå «kolonialistiske mål» «Teoretikerne i sionistbevegelsen har fått med seg fordelene ved å fremsette myter som inneholder tøv og løgner. Slik har det vært siden bevegelsens spede begynnelse på andre halvdel av 1800-tallet. Det som skjer i dagens Jerusalem, er kun et resultat av denne mytologien, som er vinklet for å tjene et politisk formål. Målet er å fordrive den arabiske befolkningen, uavhengig av deres religion – muslimer, kristne eller hva det skulle være – fra fedrelandet deres. Med dette målet for øye har ekstreme jødiske grupper tatt i bruk alle sine evner innenfor politikk, mytologi og terrorisme, sammen med svindel, svik og bedrageri, for å kunne nå sine kolonialistiske mål».

107

[al-hayat al-jadida 27. juli 2010]

pa tv 28. juli 2010

114

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

115

del

kap.

Kronikk i pas offisielle dagsavis anklager Israel for å myrde barn «Netanyahus kone, Sara, var sønderknust over beslutningen om å utvise 400 barn av utenlandske arbeidere (kjære vene!). Derfor ba hun den hjerteløse innenriksministeren, Eli Yishai, om å utsette vedtaket om å utvise barna til disse utlendingene. Israelerne forsøker nå å få det til å se ut som om de viser medfølelse og ser i nåde … Når det gjelder det palestinske folket, dreper og arresterer [Israel] barn, ydmyker de voksne, forårsaker at kvinner tar abort, ødelegger bolighus og beslaglegger land, uten at de feller så mye som en tåre eller føler noen dårlig samvittighet.»

[al-hayat al-jadida 16. aug. 2010]

pas offisielle dagsavis: Israelere er «nazister» og gjør ting som er «verre enn gasskamrene» pas offisielle dagsavis ga legitimitet til hatefulle ytringer fra en terrorist som sitter i israelsk fengsel, ved å trykke uttalelser hvor han sammenlignet israelere med nazister og ga uttrykk for at han håper Israel vil ødelegges. Terroristen som det på denne måten ble gjort ære på, soner en dom for drap på tre israelere. «Okkupasjonsstyrkene arresterte [fangen] Bassem Al-Khandaqaji 2. nov. 2004, i kjølvannet av operasjonen (dvs. terrorangrepet) på Karmel-markedet, hvor tre israelere ble drept og i underkant av 50 såret. Faren hans uttalte følgende til Al-Hayat Al-Jadida: ’Da Bassem ble arrestert, trodde vi ikke han ville sitte lenge inne … Men han fikk tre livstidsdommer, og han startet på en ny tilværelse i fengslet.’ Da dommeren ba ham si noe etter at dommen var falt, serverte Bassem en rørende politisk og menneskelig tale. Han sa: ’Før i tiden var dere jøder det fremste offeret … På den tiden, før jeg ble født, ble mitt folks tragedie født. Dere forandret dere fra å være et offer til å bli et monster. Dere benyttet ikke gasskamre, men ting som er verre enn dem. Dere drepte og utslettet generasjoner blant folket mitt …’ Da dommeren spurte om han anså seg som skyldig, svarte Bassem: ’Still det spørsmålet til de israelske lederne. Spør dem om den massakren de har utsatt et forsvarsløst folk for. Det er dere som er verdens nye nazister. Forhåpentligvis vil vi en gang kunne glede oss over den undergangen og ødeleggelsen dere vil føre over deres eget folk som følge av de barbariske handlingene deres.’» [al-hayat al-jadida 17. aug. 2010] De palestinske myndighetene ser etter måter å demonisere Israel på, selv når de presenterer historier som ikke har noe med Israel å gjøre. Et eksempel på dette var da pa omskrev historien om pastor Terry Jones, leder for en liten kirke i Florida. Han bekjentgjorde at han ville brenne eksemplarer av Koranen 11. sept. 2010, for å markere at det var ni år siden Al-Qaidas terrorangrep mot World Trade Center i New York. pas offisielle dagsavis benyttet anledningen til å rette nok et verbalt angrep mot Israel, «den rasistiske apartheid-staten», og usa. «Det er ikke umulig at den amerikanske sikkerhetstjenesten står bak den gale, hatefulle pastoren, og at hensikten er at forskjellene mellom støttespillere og tilhengere av ulike religioner skal videreføres, gjøres varige og forsterkes. Spesielt gjelder dette forskjellene mellom kristne og muslimer. Her er hensikten å ta oppmerksomheten bort fra Israels kriminelle handlinger og de som utføres av amerikanske styrker i Irak, Afghanistan, Palestina, Pakistan, Sudan, Somalia, Algerie og den Arabiske Gulfen … De høyreorienterte republikanerne, Israels støttespillere – og ikke minst støttespillerne 116

DOBBELTSPI LL

av religiøs fanatisme blant de høyreorienterte messianske anglikanske gruppene, som fremstiller seg som sionister – kaster stadig bensin på motsetningenes bål. Dette gjør de for å trette ut det amerikanske folket og alle verdens nasjoner, og spesielt de arabiske og islamske nasjonene, som de anser som svake. De ønsker å utsette rikdommene og naturressursene deres for vedvarende plyndring, slik at de berøves enhver gnist av håp om å kunne utvikle seg og bli en del av menneskeheten. Slik vil Israel – den rasistiske apartheid-staten – opprettholde kontrollen over disse nasjonene, og ikke minst over den palestinsk-arabiske nasjonen.» [daglig spalte i al-hayat al-jadida 9. sept. 2010]

En annen metode pa benytter for å demonisere Israel og jøder, er å fremstille dem som farlige dyr. pas offisielle dagsavis: Jødene fremstilles som en hai som spiser «Palestina» I en tegning i pas offisielle dagsavis ble jødene fremstilt som en hai formet som en davidsstjerne. Det som skjedde i 1948, ifølge tegningen, var at haien spiste et kart merket «Palestina». Kartet inkluderte hele Israel.

[al-hayat al-jadida 23. mai 2010]

Programvert, pa tv: Israelske soldater er «ville dyr» I et program for og om fanger som soner dommer i israelske fengsler, intervjuet pa tvs programvert en ung jente om israelske soldater: Programvert, pa tv: «Plager de deg, den israelske hæren, soldatene [når du besøker fengslet]?» Jente: «Ja.» Programvert: «De er som ville dyr, ikke sant? Er de ikke som ville dyr?»

[PA TV 21. juni 2010]

Slanger med davidsstjerner truer fredsaktivister pa tv har vist en karikaturtegning fra den saudiske avisen Okaz av et brettSVIKET MOT FREDSPROSESSEN

117

del

kap.

spill med «slanger og stiger» kalt «Fredsspillet». Tegningen viser slanger som har hoggtenner og er merket med davidsstjerner. Om noen skulle finne på å klatre i en av fredsstigene, står slangene klare til å hugge tennene i dem. [pa tv 4. juli 2010]

pas to-trinns strategi for demonisering pa benytter jevnlig en to-trinns strategi for å demonisere Israel. Først sprer de rykter basert på en overdrivelse av noe som virkelig har hendt. Deretter blir denne falske anklagen benyttet som bevis for at staten Israel er ond tvers igjennom. Et eksempel på dette var måten Mahmoud Abbas og pas offisielle medier aktivt benyttet oppstyret omkring Gaza-flotiljen til å demonisere Israel. Det er legitimt å debattere den maktbruken de israelske soldatene benyttet etter at de ble angrepet, men Abbas og pas medier gikk mye lenger enn som så. For det første løy de og sa at Israel hadde planlagt konfrontasjonen i forkant, og at hensikten var å myrde uskyldige sivile. Dernest ble disse såkalte mordene sagt å være del av den typiske oppførselen eller naturen til Israel. I en hel måned benyttet pa hendelsen som en anledning til å demonisere Israel og spre hat.

Her er noen eksempler:

Mahmoud Abbas anklager Israel for overlagt drap «Det sentrale er at denne beslutningen ble gjort i forkant. De [Israel] ønsket å skape en konfrontasjon. De ville ikke tillate [skipene å dra til Gaza], helt fra starten av var de fast bestemt på å skape en konfrontasjon … De som dro mot Gaza, var sivile, fredselskende mennesker, de kom ikke for å angripe noen. De hadde ikke med seg våpen eller en hær, de hadde med seg humanitær bistand. Derfor kan vi si at beslutningen var tatt på forhånd, den var overlagt. De var fast bestemt på å drepe. De ønsket en konfrontasjon med disse menneskene og å ta dem med til havner i Israel. Israel bryr seg aldri om de internasjonale normene, de internasjonale lovene eller de humanitære lovene. [Israel] bryr seg ikke om noe.» [pa tv 31. mai 2010] Hafez Barghouti, redaktør for pas offisielle dagsavis: «De israelske myndighetene planla denne massakren i forkant, og de bestemte på forhånd at blod skulle utgytes.» [al-hayat al-jadida 1. juni 2010] Kronikk i pas offisielle dagsavis: «Nok en barbarisk israelsk massakre … med overlegg og uten forhåndsvarsel avfyrte israelske kommandostyrker skarpe skudd og håndgranater.»

[al-hayat al-jadida 1. juni 2010]

Kronikk i pas offisielle dagsavis: «Pirater, mordere, barbarer, overtredere av internasjonal lov, de er ikke menneskelige.» [al-hayat al-jadida 3. juni 2010]

118

DOBBELTSPI LL

Dr. Tayseer Al-Tamimi, tidligere sjefdommer i pas religiøse domstol «Dr. Tamimi … beskrev dette som en voldshandling, som statsterror. Nå er denne hendelsen føyet til i historien om Israels okkupasjon, som [allerede] er stappfull av massakrer mot det palestinske folket.» [al-hayat al-jadida 5. juni 2010] Kronikk i pas offisielle dagsavis: «Det israelske angrepet på skipene … er mer enn piratvirksomhet og mer alvorlig enn en massakre i sin heslighet og mangel på humanitet. Dette er Israels sanne natur … Det er en gjeng forkledd som en stat.» [al-hayat al-jadida 5. juni 2010] Spaltist i pas offisielle dagsavis: Israelere på Vestbredden tilber Satan «Hele verden oppfordret Netanyahu til å opprettholde [bygge-]stansen i bosetningene … mens bosetterne samlet seg i utkanten av bosetningen Ariel, hvor de holdt seremonier med tilbedelse av Satan. Hysterisk ropte de at de ikke ville lytte til noen, rette seg etter noens pålegg og at de vil avvise alle oppfordringer til ro, selv om oppfordringene skulle komme fra Netanyahu. De vil kun lytte til djevlene sine, som pålegger dem å bytte ut fred – som er innen rekkevidde – med blodbad.»

[spaltisten yahya rabah i al-hayat al-jadida 28. sept. 2010]

Fayyads rådgiver: Israel driver «organisert statsterror» «Rådgiver for statsministeren (Fayyad) i nasjonale saker, minister Omar Hilmi AlGhoul … la til at det som skjedde i Beit Fajar [hvor en moské ble satt i brann] ikke var en tilfeldighet. Tvert imot var det del av en organisert statsterror, som den sionistiske apartheid-staten utfører mot palestinerne.» [al-hayat al-jadida 6. okt. 2010] Foreleser ved et av pas universiteter: Israel beveger seg mot en situasjon «verre enn hitlerisme, fascisme og nazisme» Programvert, pa tv: «I hvilken retning beveger Israel seg?» Foreleser Jamal Tamimi, Institutt for kommunikasjon, Al-Quds University: «Mot en situasjon som er verre enn hitlerisme, fascisme og nazisme. Netanyahu burde skamme seg over hvordan han har behandlet det palestinske folkets rettigheter.»

[pa tv 12. okt. 2010]

Historieprogram på pa tv: Jødene ble forfulgt i Europa på grunn av sin «store kjærlighet til penger» Jordansk akademiker, Arafat Hijazi: «For 150 år siden, den gang det ennå ikke fantes jøder i Palestina, bodde jødene i Europa, Øst-Europa. Men jødene ble utsatt for forfølgelse fra de europeiske nasjonene. Årsaken var at de var til skade for befolkningen i landene de bodde i. De hadde et problem: Uansett hvor de dro, ble de kastet ut, og de ble fengslet.» Jordansk akademiker, Muhammad Dohal: «Jødene hates overalt hvor de har bodd, på grunn av sin store kjærlighet til penger og måten dette påvirker oppførselen deres. Oppførselen deres var bakgrunnen for [ShaSVIKET MOT FREDSPROSESSEN

119

del

kap.

kespeares] berømte fortelling, fortellingen om Shylock som lånte ut penger. Denne er knyttet til jødene. Slik skadet de samfunnene som hadde omfavnet dem.»

[pa tv 10. og 17. okt. 2010]

pas kulturminister markerer «årsdagen for den forbannede Balfour-deklarasjonen», foreleser knyttet til pa fremstiller jødene som «en byrde» «Kulturdepartementets lokaladministrasjon i Tulkarem samarbeidet med sikkerhetsstyrkenes informasjonsavdeling om å arrangere en politisk konferanse. Konferansen hadde tittelen Vesten og Balfours løfter, og skulle markere 93-årsdagen til den forbannede Balfour-deklarasjonen … Foreleser Na’aman Shahrour talte om denne årsdagen, som fortsatt er et sårt punkt for palestinerne … Han sa: Det palestinske folket må fortsatt blø som følge av at den britiske utenriksministeren ga dette løftet, som er årsaken til alt som har skjedd gjennom årene og fortsatt skjer i dag – drap, ødeleggelse og tyveri … Alt dette skyldes at de ønsket å bli kvitt denne byrden som kalles jødene, som var et problem for Storbritannia og Europa. De ønsket å kvitte seg med denne byrden – om det så skulle skje på bekostning av en annen nasjon.»

[al-hayat al-jadida 5. nov. 2010]

plos eksekutivkomite i pas offisielle dagsavis: Israel er en «moralsk byrde for hele menneskeheten» «I en kunngjøring som stod på trykk i går, poengterte komiteen at okkupasjonsmakten (dvs. Israel) og deres innflytelsesrike talerør innenfor media ikke har klart å ødelegge det bildet [folk har] av den palestinske kampen … Israel har blitt en voksende politisk og moralsk byrde for hele menneskeheten.» [al-hayat al-jadida 15. nov. 2010] Kommentarartikkel på sportssidene i pas offisielle dagsavis demoniserer Israel ved å omtale det som «et land som prøver å ødelegge og ruinere menneskeheten» «[Hovednyhetene var] at Qatar ble valgt til vertskap for verdensmesterskapet i 2022 120

DOBBELTSPI LL

og brannen som brøt ut i de okkuperte palestinske Karmel-fjellene (dvs. i Israel). Befolkningen i Qatar og araberverdenen feirer denne store menneskelige prestasjonen … På den andre siden fulgte vi utviklingen omkring brannen. Israel, som har vært stolt over – og fortsatt skryter over – makten sin, smuldrer i møte med denne brannen. En tilstand av frykt og forvirring skyller over den israelske befolkningen, og høyt oppe i de sionistiske myndighetene ropes det til verdenssamfunnet om hjelp til å slukke brannen. Israel – hvis forberedelser til å møte ødeleggelse og krig vi hører om daglig – er nå ute av stand til å beskytte naturen, som tilhører menneskeslekten. Dette er en naturlig konsekvens for et land som prøver å ødelegge og ruinere menneskeheten. Det er forskjellen mellom et land (dvs. Qatar) som streber etter fremskritt og menneskelig utvikling, og et land (dvs. Israel) som sprer ødeleggelse, ruin og våpen i verden; mellom et land som aktivt fostrer en menneskelig generasjon og et land som aktivt dreper nasjoner, truer dem og okkuperer deres land; et land som aktivt sprer kjærlighetens og fredens kultur og et land som aktivt sprer hatets og rasismens kultur blant menneskene.» [spaltisten suhaib zahida i al-hayat al-jadida 8. des. 2010]

Spaltist i pas offisielle dagsavis: «Det israelske organiserte terror-regimet» ønsker å skade pas ledelse «pa har nektet å underkaste seg viljen til det israelske organiserte terror-regimet.»

[spaltisten adel abd al-rahman i al-hayat al-jadida 27. des. 2010]

Spaltist i pas offisielle dagsavis: Sionistisk rasisme er i ferd med å gjennomsyre det israelske samfunnet Overskrift: «Sionisme gjenskaper Holocaust» «Dag for dag får sionismen et sterkere og tydeligere grep om det israelske samfunnet. Den er et ektefødt barn av et reaksjonært verdensbilde, gettoens verdensbilde, Guds utvalgte folk og det Lovede land … Dødens rabbinere og de som sprer hedensk sionistisk tankegods har ikke sluttet med å spy ut giften sin blant jødene. De gjør det for å hisse opp [befolkningen] og skape motstand og hat mot palestinerne … De elsket å spille et spill basert på bedrag og oppkonstruerte fakta, etter å ha dyppet hendene i palestinsk og arabisk blod.»

[spaltisten adel abd al-rahman i al-hayat al-jadida 19. jan. 2011]

Saeb Erekat, medlem av Fatahs sentralkomite og leder for det palestinske forhandlingsteamet: Israel, ikke Iran, utgjør en fare for regionen «Saeb Erekat, medlem av Fatahs sentralkomite og leder for det palestinske forhandlingsteamet … poengterte at den israelske regjeringens handlinger … har kjørt fredsprosessen i grøften. Nå skyver den regionen inn i en voldsspiral med anarki, ekstremisme og blodbad. Han bemerket at den faren som virkelig truer regionens sikkerhet og stabilitet, er at Israel fortsetter å okkupere og utføre sine gjerninger, ikke mangelen på demokrati i Iran.» [al-hayat al-jadida 2. feb. 2011] Det foregår ofte oppildning til hat og demonisering av jøder på pa tv. I de følgende eksemplene fikk en forfatter og en skuespiller anledning til åpent å demonisere Israel:

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

121

del

kap.

Intervju med en palestinsk forfatter på pa tv: Israel er «markspist treverk» Forfatter Hassan Hamid: «Slik jeg oppfatter det israelske samfunnet fra innsiden, er det et råttent samfunn. Med andre ord, som snekkere ville ha sagt det – og de har jo peiling på treverk – er de markspist treverk. I 60 år har de lett etter potteskår, glass, en mugge eller en håndfull sand som kunne vise at de har noe som ligner på historie. Men de har ikke funnet det, på tross av at de okkuperer landet med våpen i hånd.»

[pa tv 8. feb. 2011]

Intervju med en palestinsk skuespiller på pa tv: Ifølge Koranen er jødene opptatt av penger Abd Al-Rahman Abu Al-Qasem, palestinsk skuespiller bosatt i Syria: «I teaterforestillinger for tretti eller førti år siden fremstilte vi jøden som en som har bøyd nese og låner ut [penger] med renter, og som ikke skjønner seg på noe annet enn pengespørsmål. En som er feig, stygg, bare opptatt av å samle penger og kontrollere folket rundt seg. Men slik er det ikke: Jøden har ingen bøyd nese, er ingen feiging og er heller ikke bare opptatt av å skaffe seg penger. Selvsagt er han opptatt av å samle penger – jødene har vært det opp gjennom historien, og i religionene fremstilles de slik. Koranen forteller om hvor opptatt jødene er av penger … Dette er ikke en fiende som er enkel å ha med å gjøre. Hvis vi ønsker å beseire denne vanskelige fienden, må vi stå samlet slik at vi kan styrke mulighetene for å frigjøre hele det stjålne palestinske hjemlandet.» [pa tv 27. feb. 2011] Kommentarartikkel på sportssidene i pas offisielle dagsavis: Israel har gjennomført flere dusin massakrer «Siden den jødiske immigrasjonen til Palestina startet og den første kolonien ble etablert i 1882, har de påstått at dette er et land uten folk. Derfor har de utført flere dusin massakrer for å fordrive folket vårt.»

[spaltisten bader makki i

al - hayat al - jadida

9. mars 2011]

I israelske Itamar ble Udi og Ruth Fogel og tre av barna deres, Yoav (11), Elad (4) og tre måneder gamle Hadas, drept 11. mars 2011. To palestinere, Hakim Mazen Awad (18) og Amjad Muhammad Awad (19), fra den arabiske nabolandsbyen Awarta, ble arrestert og tilstod drapene. Ledelsen av og skribenter knyttet til de palestinske myndighetene, benyttet disse drapene utført av palestinere som et påskudd for å demonisere Israel. Følgende er ett av mange eksempler på dette: «Minister for Gjerde- og bosetningsspørsmål, Maher Ghneim, vektla at … okkupasjonsmakten (dvs. Israel) er den parten som primært tjener på det som skjedde i Itamar. Vi kjenner ennå ikke detaljene i saken, men den kan ha vært satt i scene av bosetterne og myndighetene deres, i et forsøk på å slippe unna forpliktelsene knyttet til fredsprosessen … Minister Ghneim oppfordret de arabiske og vestlige mediene til ikke å legge den israelske propagandaen til grunn og fremstille det som skjedde i bosetningen Itamar som en handling planlagt og gjennomført av palestinere. Han krevde at alle

122

DOBBELTSPI LL

detaljer omkring hendelsen offentliggjøres. Den tjener verken palestinernes sak eller fredsprosessen, tvert imot tjener den okkupasjonsmaktens og bosetternes hensikter.»

[al-hayat al-jadida 14. mars 2011]

pas offisielle dagsavis: Å drepe palestinske hedninger er et mål for sionistene «Det har aldri vært behov for noen rettferdiggjøring eller unnskyldning av den kriminelle israelske eskaleringen, siden muligheten for krig og drap på palestinske hedninger alltid har vært et mål for sionistene. Slik har det vært uavhengig av hvilket parti eller hvilken koalisjon som har ledet den rasistiske israelske apartheid-staten.»

[spaltisten adel abd al-rahman i al-hayat al-jadida 23. mars 2011]

Den israelsk-arabiske sceneinstruktøren Juliano Mer-Khamis ble skutt foran teateret han grunnla i byen Jenin i pa-områdene. Palestinsk politi tiltalte siden en palestiner fra Jenins flyktningleir for drapet. Spaltisten Adel Abd Al-Rahman i pas offisielle dagsavis benyttet dette mordet, begått av en palestiner på en israelsk araber, som en anledning til å demonisere Israel: «Gjennom denne avskyelige kriminelle handlingen, som har skapt hjertesorg hos alle palestinere, har morderen – som er fiendtlig innstilt til det palestinske folkets interesser – prøvd å hjelpe den israelske apartheid-staten … siden den progressive kommunisten Juliano, den palestinske patrioten med israelsk statsborgerskap, var et bein i halsen på den aggressive okkupasjonsmakten … Det spiller ingen rolle hva som er navnet eller nasjonaliteten til gjerningsmannen for denne feige terrorhandlingen mot Juliano Mer-Khamis. Han er et redskap for den israelske rasistiske apartheid-staten, eller i det minste en som i likhet med denne søker å myrde den nasjonale kulturen og den kulturen som bygger på fred og sameksistens mellom nasjonene. Det gjør ingen forskjell om han var eller ikke var agent for de israelske sikkerhetstjenestene; han motarbeider interessene til det palestinske folket, og da er resultatet det samme.»

[al-hayat al-jadida 6. april 2011]

Politisk rådgiver for statsminister Salam Fayyad, Omar Al-Ghoul, kritiserte Israels angrep på Hamas etter at Hamas hadde skutt en antitank-rakett mot en israelsk skolebuss. Flere dusin barn var satt av få minutter før raketten traff bussen og ble dermed reddet. Det eneste barnet som var tilbake i bussen, ble drept: «Israel er et land grunnlagt på aggresjon og kolonialisme, og det lever av å fortsette med blodsutgytelse, krig og vold. Den rasistiske israelske apartheid-staten er ute av stand til å vende seg til fred og sameksistens mellom nasjoner … For tiden er denne aggresjonen rettet mot Gaza, under påskudd av at en rakett er avfyrt mot en israelsk buss. Ødeleggelsene på [skole-]bussen var ikke særlig store, men Israel ønsker å benytte angrepet på bussen som en unnskyldning for de krigsforbrytelsene de nå sist utsatte folket vårt for.» [pa tv 8. april 2011]

pas offisielle dagsavis: Israel «slår nagler inn i vårt levende kjøtt og myrder med kaldt blod» «Sannheten åpenbares nok en gang i en vanskelig tid, når palestinsk blod utgytes i SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

123

del

strømmer, når den undertrykkende okkupanten (dvs. Israel) slår nagler inn i vårt levende kjøtt og myrder med kaldt blod … Her utgytes blodet vårt, og det er ingen som hjelper. Blod har strømmet fritt helt siden fredsprosessen brøt sammen i juli 2000, da fienden ønsket å sette en strek over rettighetene våre og påtvinge oss en ydmykende avtale.» [spaltisten adli sadeq i al-hayat al-jadida 10. april 2011]

pas offisielle dagsavis beskriver antisemittisk sangtekst som et «meningsfullt budskap»: «Jøder! Deres helligdag er apenes helligdag» «Vårens karneval har beholdt sitt [palestinske] særpreg i byer som Betlehem, Beit Sahour og Ramallah … med speidernes demonstrasjoner, sanger, dans og populære palestinske sanger om enhet mellom kristne og muslimer og enhet internt blant kristne. Disse sangene har meningsfulle budskap og er en respons på det israelske forbudet [mot å kunne dra til Jerusalem]. Utropene fra ungdommene som leder lysprosesjonen, mens de svinger sverd uten å bry seg om de blir anklaget for antisemittisme, viser dette: ’Vår herre, Jesus Kristus, Kristus forløste oss. Med sitt blod kjøpte han oss, og i dag gleder vi oss mens jødene er triste’, og ’Jøder, jøder! Deres helligdag er apenes helligdag, mens vår helligdag er Kristi helligdag’.» [al-hayat al-jadida 19. april 2011] Som dette kapitlet viser, fortsetter pas ledere å demonisere Israel og jøder ved å benytte hatefull språkbruk og hatefullt bildespråk. Lederskapet og andre representanter for pa sidestiller Israel med nazister, haier og slanger. De omtaler Israel som rasistiske apartheid-myndigheter og en terrorstat som er skyldig i overlagt drap. De fortsetter å formidle antisemittisme. Europeiske jøder sies å ha vært en byrde for landene de bodde i, da svindel, bedrag og grådighet ligger i deres natur. I stedet for å sette i gang en forsoningsprosess, benytter pas ledelse enhver anledning til å tegne et demonisk bilde av Israel og jødene. Dette har de gjort siden de palestinske myndighetene ble etablert.

124

DOBBELTSPI LL

Kapittel 6

Israel er «fienden» til Allah, palestinerne og araberne

åde under perioden med fredsforhandlinger og i 2011 har pa rakket ned på Israel ved stadig å fremstille Israel og jøder som «fienden». Ofte har de føyet til andre ord og laget uttrykk som «den sionistiske fienden», «min fiende, du slange», «den rasistiske, terroristiske sionist-fienden», «Israel – kreftsvulsten … deres fiende», «fiender av Allah» og mange andre. De palestinske myndighetene fremstiller Israel som en fiende som har til hensikt å skade palestinerne og la dem få lide. På denne måten vil de overbevise palestinerne om at de står i en vedvarende kamp for å beskytte seg mot «fienden». Den omfattende bruken av begrepet «fienden» for å demonisere den allmenne israeler og jøde og deres intensjoner, er et stort hinder for fred. Den fører til at fiendtlige holdninger og hat får et sterkere grep om den palestinske befolkningen, og det vil være svært vanskelig å reversere dette. Her er noen eksempler på hvordan begrepet «fiende» benyttes av ledelsen for de palestinske myndighetene og mediene de kontrollerer: Avistegning i pas offisielle dagsavis: Jødene er fienden som må angripes Avistegningen kritiserer interne kamper mellom arabere. Araberen til venstre viser at det er jøden, ikke andre arabere, som er den fienden som må angripes.

[al-hayat al-jadida 5. juni 2010]

Musikkvideo på pa tv demoniserer Israel ved å fremstille Israel som «min fiende» En musikkvideo som demoniserer Israel ved å repetere ordene «min fiende, min fi-

126

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

127

del

kap.

ende», ble sendt i reprise108 på pa tv mens fredsforhandlingene pågikk i 2010. Sangen kombinerer hat med benekting av Israels rett til å eksistere: «Min fiende, du slange. Du har kveilet deg rundt landet.» Videoen avsluttes med å uttrykke målet om at Israel skal opphøre å eksistere: «Du har ikke annet valg, o fiende, enn å forlate landet mitt.» Her følger utdrag fra teksten: «Min fiende, o min fiende. Slutt å utføre kriminelle handlinger. Du som bryter avtaler og er svikefull! Hvis du river ut øynene mine, vil hjertet mitt fortsatt kunne se. Kutter du hendene av meg, vil brystet mitt være kniver og sverd. Min fiende, o imperialist. Dette hjemlandet er vårt. Kun våre hakker skal dyrke dette landet. Min fiende, o min fiende. Slutt å utføre kriminelle handlinger. Min fiende, du slange. Du har kveilet deg rundt landet. Vi er edle og modige og skal bli stående på kampens dag. «Du har ikke annet valg, o fiende, enn å forlate landet mitt.»

Representant for pa: Den israelske fienden klarer ikke lenger å ødelegge den palestinske hjernen «Distriktskommandør Radi Asida … uttalte at det palestinske folket har blitt mer kreativt … Han sa at informasjonsrevolusjonen har ført til at den israelske fienden ikke er i stand til å viske ut den palestinske identiteten ved å ødelegge den palestinske hjernen.» [al-hayat al-jadida 6. juli 2010]

[pa tv 15. juni 2010]

Antisemittisme på pa tv: «Jødene er fiendene våre» En programvert på pa tv intervjuet den fire år gamle sønnen av en fange og kalte jødene «våre fiender». Programvert, pa tv: «Ibrahim – hvor er faren din, søte venn, hvor er faren din?» Gutt: «I fengsel.» Programvert: «Hvem satte ham i fengsel?» Gutt: «Jødene.» Programvert: «Jødene er fiendene våre, ikke sant?» Gutten nikket samtykkende.

Palestinsk dagsavis: Israel er «fienden min, har kommet for å ta landet mitt og drepe meg» En palestinsk spaltist skrev en artikkel hvor han kritiserte Hamas for å kjempe mot medlemmer av Fatah. Men i stedet for å fokusere utelukkende på Hamas, uttalte han at han trodde Israel, «fienden» hans, ville drepe ham – ikke Hamas: «Faktum er at okkupasjonsmakten (dvs. Israel) torturerer meg i sine fengselsceller og dreper meg som ren rutine, fordi den er fienden min. Den har kommet for å ta landet mitt, drepe meg og få meg til å dra. Med andre ord lever [Israel] av min død, og derfor har jeg rett til å forsvare livet mitt. Men hvorfor dreper du [Hamas] meg? Hvorfor arresterer du meg?» [al-ayyam 24. juni 2010]

[pa tv 17. juni 2010]

Sang på pa tv: «De rasistiske, terroristiske sionist-fiendene» vil bli ydmyket Ordet «fiende» benyttes ofte når en skal få frem at det pågår en vedvarende kamp, og at «fienden» Israel til slutt vil bli beseiret. Følgende sang ble sunget av en hiphop-artist på pa tv. Sangeren lovet at «de rasistiske, terroristiske sionist-fiendene» vil bli ydmyket. «O heltenes Gaza! Sionistens dag vil komme, o Gaza! Vi skal fortsette å kjempe, o helter i den palestinske motstandskampen. Med deres tro vil dere ydmyke de rasistiske, terroristiske sionist-fiendene. O Gazas shahid-er (martyrer), som har kjempet mot fienden. Sjelene deres skal være et symbol; navnene deres står skrevet på hver eneste vegg.» [pa tv 18. juli 2010] Dikt fremført på pa tv av datteren til en palestinsk fange: «Martyren som bærer våpen truer fienden» «Jeg så en jente som gikk rundt i flyktningleiren. Jeg spurte henne: Hvor er broren din? Hun svarte: Han døde som shahid (martyr) … Shahid-en som bærer våpen, truer fienden.» [pa tv 29. juli 2010]

pas religionsminister Mahmoud Al-Habbash: Israel er «fienden vår» Ministre i pas regjering, utnevnt av Mahmoud Abbas, omtaler også Israel som «fiende». I en fredagspreken på pa tv uttalte religionsministeren følgende: «Fienden vår [Israel] er ikke interessert i at vi skal stå sammen. Fienden vår ønsker ikke at vi skal være sterke. Han ønsker at vi skal være splittet. Splittelse er svakhet … Det er enhet som skal styrke rekkene våre og gi oss styrke til å hamle opp med fienden vår.» [pa tv 6. aug. 2010]

Den ble første gang vist på pa tv i 2004, og den var et fast innslag i perioden fra oktober 2007 til utgangen av 2009.

108

128

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

129

del

kap.

En høyerestående representant for Fatah snakker om å «kjempe mot den israelske fienden» i en tale til elever i videregående skole «Under en seremoni [for avgangselever i videregående skole] uttalte Bilal Azri, medlem av Fatahs revolusjonsråd … at kunnskap er en av formene for kamp og strid mot den israelske fienden.» [al-hayat al-jadida 10. aug. 2010] Programvert på pa tv omtaler Israel som «den israelske fienden» «Den israelske fienden har trengt igjennom hjertet av de arabiske nabolagene i byen [Jerusalem].» [pa tv 15. aug. 2010]

[al-hayat al-jadida 24. jan. 2011]

Marwan Barghouti soner fem livstidsdommer i et israelsk fengsel for å ha stått bak selvmordsangrep mot israelske sivile. Etter han ble dømt og fengslet, ble han gjenvalgt som medlem av de palestinske myndighetenes parlament. Da han ble arrestert i 2002, var han leder for Fatahs militære fløy, Al-Aqsa-martyrenes brigader.

pa tv velger å vise hatefulle barnetegninger Programmet Morgennytt fra Palestina på pa tv viste en tegning som var laget av en jente som skriver dikt og lager karikaturtegninger. Tegningen viste et skremmende ansikt som sluker et kart over «Palestina» som innbefatter hele Israel. I det høyre øyet står «Amerika», i det venstre «Israel». [pa tv 7. nov. 2010] Abbas’ doble budskap: Å hjelpe Israel med å slukke Karmel-brannen var en «humanitær gest overfor naboene våre», men det var også som å sende en doktor for å helbrede «fienden» sin. «President Abbas delte i går ut diplomer for å takke lederen for [det palestinske] Sivilforsvaret, Ahmed Rizq, og underoffiserene hans … i takknemlighet for de humanitære anstrengelsene deres da de hjalp til med å slukke brannene på Karmel-fjellet i Haifa (dvs. i Israel) og i landsbyene rundt. Under mottagelsen, som ble avholdt i presidentens bolig i Ramallah for Sivilforsvarets leder, Ahmed Rizq, og for offiserer og andre medlemmer av Sivilforsvaret som deltok i å slukke brannene på Karmel, uttalte presidenten: «Dere har gjort en flott jobb. I humanitære situasjoner som dette, nøler vi ikke med å utføre våre humanitære forpliktelser.» Og han la til: «Vår menneskelige historie viser at vi ikke har nølt med å utføre våre menneskelige forpliktelser, på samme måte som [den muslimske] lederen Saladin [som erobret Jerusalem] sendte legen sin for å behandle fienden sin, Rikard Løvehjerte, som ledet invasjonen av landet vårt og la det under seg.» Han fortsatte: «Våre naboer ble utsatt for en katastrofe, og da var det vår plikt å utføre denne humanitære gesten for dem, for å redde miljøet og redde menneskeliv.» Presidenten vektla at det palestinske folket ikke nøler med å utføre sine humanitære forpliktelser overfor hele verden, enten [behovet oppstår] i Israel eller andre steder, så sant de har mulighet til det.» [al-hayat al-jadida 12. des. 2010]

130

Parlamentsmedlem Marwan Barghouti om Israel: «Den verste og mest avskyelige fienden som menneskeheten og moderne historie har sett» Parlamentsmedlem Marwan Barghouti i et brev skrevet fra fengslet: «Jeg vil sende en spesiell hilsen til den store palestinske nasjonen, som har tatt initiativ til revolusjoner og intifadaer og har en legendarisk historie om besluttsomhet i møte med den verste og mest avskyelige fienden som menneskeheten og moderne historie har sett; en fiende som ikke er redd for å utføre massakrer, vedvarende aggresjon, tyveri av land, etablering og utviding av bosetninger og jødifisering av Jerusalem.»

DOBBELTSPI LL

pa dømmer en palestiner til 10 års fengsel for å ha solgt land til «fienden» i 1981 Overskrift: «Domstol i Nablus dømmer en innbygger til ti års hardt arbeid for å ha solgt land til ’fienden’» «Informasjonsavdelingen hos påtalemakten uttalte til wafa [pas offisielle nyhetsbyrå] at domstolen i Nablus har dømt den tiltalte … til ti års hardt arbeid, for å ha solgt land ’til fienden’ (dvs. israelere) … Tomten ble solgt i 1981 … Sjefen for påtalemakten i Nablus-distriktet, Baha Al-Ahmad, uttalte: I samsvar med de direktivene og instruksene vi har mottatt fra Regjeringsadvokaten, dommeren Ahmed Al-Mughni, vil påtalemakten stille for retten alle som søker å skade hjemlandets sikkerhet, dets innbyggere og deres ressurser, slik at de må stå til regnskap for dette. De hardeste og mest alvorlige straffene vil bli tildelt de som har forsøkt eller forsøker å ta kontakt med ’fienden’ (dvs. Israel) og selge land til ham. Dette skal være en lærepenge overfor andre [som kan tenke seg å gjøre det samme]. Det finnes ingen foreldelsesfrist knyttet til denne formen for kriminalitet, da den skader hele det palestinske folket.» [al-hayat al-jadida 2. feb. 2011]

Abbas’ rådgiver: «Våpnene må rettes mot hovedfienden» «Rådgiver for president Mahmoud Abbas og annensekretær for Fatahs revolusjonsråd, Sabri Saidam, holdt en tale hvor han beklaget at mange ledere ikke deltar i [arrangementer som markerer] jubileer for martyrer … Han poengterte at våpnene må rettes mot hovedfienden (dvs. Israel) og at man må legge til side interne meningsforskjeller.» [al-ayyam 10. mars 2011]

pas offisielle dagsavis: Israel «er ute av stand til å eksistere uten å være fiendtlig» «Israel, slik det er i dag, er tusen ganger farligere enn en vanlig fiende, en svoren fiende eller en eksistensiell fiende. Det er ute av stand til å eksistere uten å være fiendtlig, og det kan ikke eksistere selv for en liten stund uten å være i alvorlig konflikt. Ikke SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

131

del

kap.

minst gjelder dette i forhold til palestinerne, men også i forhold til regionen generelt sett. Enda farligere enn alt dette er at Israel, slik det er i dag, selv ønsker å skape seg den fienden det samler seg mot … Israel – sterk og skjør, realistisk og bundet fast i mytiske ruiner, demokratisk og hånlig innstilt overfor menneskelig tilværelse, som forfekter jødiske moralske verdier gjennom Jeremias og Jesajas klagesanger, og som trofast har imitert Holocaust – dette Israel ønsker seg en fiende som det selv kan forme som det vil: en avskyelig, fryktet, terroristisk [palestinsk] fiende hvis religion påbyr å drepe; barbarisk, ukultivert og udemokratisk, en som hengir seg til alle disse fryktelige egenskapene og kriminelle handlingene, men som samtidig ikke skader det, koster så mye som en krone eller en eneste dråpe blod.» [spaltisten yahya rabah i al-hayat al-jadida 24. april 2011]

I en fredagspreken i Al-Aqsa-moskeen som ble holdt mens fredsforhandlingene pågikk i 2010, gjentok pas mufti, den høyeste religiøse lederen innenfor pa, at jødene er Guds fiender. Sjeik Muhammad Hussein, mufti over Jerusalem og Palestina, taler om de farene Al-Aqsa-moskeen står overfor «Al-Aqsa-moskeen er truet som følge av de planene Allahs fiender [jødene] har lagt. De har forbrutt seg mot all trosbasert og religiøs lovgivning og har til og med kastet vrak på sin egen menneskelighet.» [al-hayat al-jadida 26. juni 2010]111 Som dette kapitlet viser, fortsetter pa å fremstille Israel og jødene som en ond fiende som utelukkende ønsker å skade palestinerne. Den stadige bruken av begrepet «fiende» gjør klimaet enda mer preget av konfrontasjon.

Jødene er «Allahs fiender» Blant de farligste formene for hat-propaganda er den som i tillegg til å definere jøder som fiender av menneskeheten, også definerer dem som fiender av Gud. Opp gjennom historien har påstanden om at jødene er Guds fiender mange ganger vært brukt som en rettferdiggjøring av drap på jøder. Logikken bak dette har vært at de som dreper jøder, gjør Gud en tjeneste, siden Gud selv ser på jødene som «fienden». Adolf Hitler hevdet for eksempel at han handlet på vegne av Gud da han «forsvarte» seg mot jødene.109 Palestinske religiøse ledere har gitt uttrykk for slik tankegang en rekke ganger. Første gang var i juli 2000, og de fortsatte gjennom hele terrorkampanjen («Intifadaen»). Et eksempel på dette er følgende uttalelse fra dr. Muhammad Ibrahim Madi, som i mange år var blant de forkynnerne myndighetene hadde utpekt til å stå for fredagsprekenen på pa tv: «Jeg ble svært oppmuntret da en ungdom sa følgende til meg: ’O sjeik, jeg er 14 år gammel. Om fire år vil jeg sprenge meg selv i luften blant Allahs fiender. Jeg vil sprenge meg når jeg er blant jøder.’ Jeg svarte: ’Min lille sønn, jeg vil be Allah om å la deg få bli martyr’ … Vi sprenger dem i luften i Hadera, vi sprenger dem i luften i Tel Aviv og i Netanya (israelske byer), som [et tegn på] at Allah har gitt oss herredømme over dette pakket.»110

Adolf Hitler: «Hvis jøden ved hjelp av sin marxistiske overbevisning seirer over folkene i denne verden, da vil hans krone bli menneskehetens bårebukett … Derfor tror jeg i dag at jeg handler i tråd med den allmektige skaperens vilje: Når jeg forsvarer meg mot jøden, kjemper jeg Guds kamp.» [Adolf Hitler, Mein Kampf 1925]

109

Dr. Muhammad Ibrahim Madi fortsatte: «Hvis vi likevel ikke kan unngå døden, vil det være en skam å dø som feiginger. Jødene flekker tenner og har sagt det de har sagt og gjort det de har gjort … og de lar seg ikke skremme av annet enn fargen av blodet til det skitne folket sitt. De lar seg ikke skremme uten at vi villig og frivillig sprenger oss i luften blant dem. Profeten Muhammed sa: ’Jødene vil kjempe mot deg, men Allah vil gjøre deg til herre over dem.’ Det betyr at det ikke bare er våre sønners mot som skal gjøre muslimen til herre over jøden, men også Allah skal gjøre dette.» [pa tv 3. aug. 2001. Talen ble holdt på en tid da palestinere hyppig gjennomførte selvmordsangrep som drepte flere dusin israelere]. Her er et annet eksempel hvor jøder fremstilles som Allahs fiender: Dr. Mahmoud Mustafa Najem: «Profeten Muhammed, som jødene mer enn en gang prøvde å drepe, ved forgiftning, heksekunster, steinkasting og alle slags former for politisk relaterte drap. Han advarte oss mot jødene,

110

132

DOBBELTSPI LL

jødenes ondskap og jødenes falskhet. Han gikk til krig mot dem, kastet dem ut av Arabia og sa: ’Vi skal ikke ha to religioner i Arabia’. I Koranen og Sunnaen (islamske tradisjoner) forklarte han oss hvordan jødene er, slik at vi hele tiden skulle være oppmerksom på dem og vite hvordan vi skulle hanskes med jødene … Si til jødene: ’Du skal snart gravlegges! Det endelige slaget er like om hjørnet!» [pa tv 8. feb. 2002. Talen ble holdt på en tid da palestinere hyppig utførte selvmordsangrep i Israel]. 111

Talen ble også kringkastet på al-msjd-alaqsa.com (Al-Aqsa Mosque Forum) 25. juni 2010.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

133

Kapittel 7

Anklager og løgner som demoniserer Israel og jødene • anklage 1: Jødene drepte Arafat. • anklage 2: Israel sprer aids, narkotika og prostitusjon blant palestinerne. • anklage 3: En jøde eller israeler satte fyr på Al-Aqsa-moskeen. • anklage 4: Israel og jødene planlegger å ødelegge Al-Aqsa-moskeen. • anklage 5: Israel torturerer og misbruker palestinere i israelske fengsler og stjeler organer fra kroppene deres. • anklage 6: Israel har som mål å drepe palestinere. • anklage 7: Jødene konspirerer for å legge Midtøsten under seg. • anklage 8: Israel står bak krisene i den arabiske verden.

en årrekke har de palestinske myndighetene hatt som politikk å spre et vidt spekter av anklager og løgner om jødene og Israel. Både under fredsforhandlingene og i 2011 har pa-ledelsen, andre representanter for pa og pas offisielle medier kommet med falske anklager om at Israel med hensikt sprer aids, narkotika og seksuelt overførbare sykdommer blant palestinerne. Israel skal ifølge pa ha forgiftet Yassir Arafat, i tillegg til å konspirere for å ødelegge Al-Aqsa-moskeen og andre muslimske helligdommer. Disse anklagene er en del av en mangefasettert kampanje i regi av pa for å fremstille Israel som en dødelig trussel mot palestinere og arabere, og mot deres islamske helligdommer. Disse anklagene forsterker hatet og fremstiller israelere og jøder som en fare for palestinere. Forestillingen om at israelere og jøder utgjør en fare og en trussel, bidrar til å rettferdiggjøre palestinsk vold og terror. Noen ganger benytter pa mindre hendelser og endog rykter som påskudd til å anklage og demonisere. Under fredsforhandlingene, for eksempel, rapporterte pas offisielle dagsavis om en araber som hevdet han hadde funnet boksider revet ut av Koranen på gaten i Jerusalem. Det ble ikke vist bilder for å dokumentere påstanden. Men siden pa har skapt et klima som preges av demonisering, var denne isolerte hendelsen nok til at en av statsminister Fayyads rådgivere ikke bare aksepterte ryktet som et faktum, han hevdet sågar at det var gjort med hensikt for å krenke islam. Han fremsatte så en konspirasjonsanklage hvor han la skylden på Israel og andre anti-muslimske krefter rundt om i verden. Til slutt benyttet han anledningen til å formulere en rekke hatefulle uttalelser om «den israelske apartheid-aktige, rasistiske sta134

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

135

del

kap.

ten, som oppfostrer disse hordene [jøder i Jerusalem] dag og natt til å hate, være rasistiske og arrogante og drepe arabiske hedninger generelt, og palestinere spesielt.» Blant de som deltok i konspirasjonen, inkluderte han til og med det amerikanske Republican Party. Her følger artikkelen i pas offisielle dagsavis: «Rådgiver for statsministeren i nasjonale saker, minister Omar Hilmi Al-Ghoul, fordømte at noen eksemplarer av Koranen er blitt ødelagt og tråkket på av jødiske ekstremister. Dette skjedde for to netter siden midt i Jaffa-gaten, vest i Jerusalem. Han sa at denne kriminelle handlingen er et resultat av den lysskye hat-kampanjen som kommer til uttrykk i det pensumet som benyttes i de israelske skolene. Det kommer spesielt til uttrykk i religiøse grupper og hos deres rabbinere. Blant disse er Ovadia Yosef, Shas-partiets åndelige leder, og likesinnede som sår ødeleggelse, ruin og konflikt blant de som bekjenner seg til de monoteistiske religionene. Statsministerens rådgiver uttalte: ’Denne sionistiske religiøse terroren, utført av horder av settlere, utføres kun få dager etter at den amerikanske sionistaktige leiesoldaten av en pastor bekjentgjorde sin intensjon om å brenne Koranen. Dette beviser båndene mellom ekstreme grupper som tilhører ulike religioner, og mellom de amerikanske høyre-kreftene blant det republikanske partiets tilhengere på den ene siden, og deres allierte blant hordene av settlere i den israelske apartheid-aktige, rasistiske staten, som oppfostrer disse hordene dag og natt til å hate, være rasistiske og arrogante og drepe arabiske ’goyim’ [ikke-jøder] generelt, og palestinere spesielt.’ Al-Ghoul fortsatte med å si at disse provoserende terrorhandlingene, som skaper hat blant tilhengere av ulike trosretninger og utføres av innleide grupper på vegne av våpen- og dødskarteller som finnes over hele verden, og spesielt i usa og Israel – bidrar til å iverksette en politikk som går ut på å tenne den lunten som skal utløse borgerkrig, religionskrig og krig mellom nasjoner, til fordel for lederne deres: Handelsmenn som profitterer på krig og organisert terror.» [al-hayat al-jadida 16. sept. 2010] Statsminister Fayyads rådgiver klarte å benytte et ubekreftet rykte om at noen sider skulle være revet ut av Koranen, til en advarsel om en politikk som innebærer å tenne den lunten som skal utløse borgerkrig, religionskrig og krig mellom nasjoner. Selv om ryktet skulle være sant, og noen virkelig har revet ut og trampet på noen sider av Koranen, fremsetter han anklager på bakgrunn av dette som ikke baserer seg på sakens fakta. Her er noen andre eksempler på anklager pa har tenkt ut og fortsatte å spre mens fredsforhandlingene pågikk i 2010 og i 2011:

Anklage 1: Jødene drepte Arafat Kort tid etter at Yassir Arafat døde på et sykehus i Paris i 2004, la de palestinske myndighetene ansvaret for at han døde på Israel. Ledelsen for pa beskrev i detalj hvordan den israelskamerikanske konspirasjonen hadde gått for seg: usa skulle ha gitt Israel tillatelse til å myrde Arafat under forutsetning av det ikke ville være mulig å avsløre. Ifølge pa benyttet Israel gift da de utførte det påståtte drapet.112

112

Denne anklagen er av stor betydning, siden Arafat var, og fortsatt er, et palestinsk ikon. Han var lederen som ga navn og identitet til palestinere over hele verden og ga palestinere fotfeste i landet. Ved å oppdra neste generasjon til å tro anklagen om at deres store leder og «far» ble myrdet av jødene, gir pas ledere dem et sterkt påskudd til og rettferdiggjøring av hat. Det bør nevnes at det franske sykehuset som behandlet Arafat aldri har kommet med noen offisiell uttalelse om årsaken til Arafats død. Ahmad Jibril, leder for Folkefronten for frigjøring av Palestina, uttalte i et tv-sendt intervju på Hizbollahs tv-stasjon Al-Manar at en delegasjon palestinske ledere hadde fortalt ham at Arafat døde av aids. Et av medlemmene i delegasjonen var Mahmoud Abbas.113 Både under fredsforhandlingene og i 2011 fortsatte pa å fremsette anklagen om at Israel drepte Arafat. I tillegg la de til en vinkling som øker symbolverdien: Arafat døde på samme måte som Jesus, siden begge ble drept av jøder. Her følger noen eksempler på anklagen om at Israel drepte Arafat: Kulturarrangement i regi av plo: Arafat og Jesus ble drept av jøder Under åpningsseremonien for plos tredje festival for kultur og utdanning, hvor pas kulturminister var til stede, fremførte noen barn følgende dramatisering på scenen: Gutt 1: «Far, far, du eldste (Arafat). Hvorfor skjedde det på denne måten? Hvorfor skjedde det på denne måten? Døden valgte deg, og du fikk ikke fullført ferden.» Gutt 2: «Spør ikke hvorfor det skjedde på denne måten. I går korsfestet de (dvs. jødene) Jesus; nå forgiftet de vår far, den eldste (Arafat).» [pa tv 4. juni 2010] pa tv sendte programmet fra kulturarrangementet i reprise 31. des. 2010, inkludert anklagen om at jødene drepte Arafat. Nash’at Al-Aqatsh, foreleser ved Bir-Zeit University: Israel drepte Arafat «Før i tiden påstod Israel at det ikke fantes noen palestinsk partner, og de [Israel] drepte den avdøde palestinske presidenten, Yassir Arafat.» [pa tv 27. juli 2010]

«Israelerne planla å drepe ham med gift, siden Sharon hadde lovet amerikanerne at [Arafat] ikke skulle drepes med en bombe. Kilden, og dette er første gang jeg sier dette … Jeg møtte ham etter at Arafat var død og begravet. På spørsmål fra meg svarte han at franskmennene kjente til det. Jeg tror franskmennene la et lokk over saken siden Frankrike har stor makt og ikke ønsker å skape oppstand i området. De er interessert i fred og at det etableres en stat for den palestinske nasjonen. Å blåse liv i denne saken ville medføre at alle palestinere så det som sin plikt å hevne [drapet på] Yassir Arafat.» [pa tv 11. nov. 2005] Sultan Abu Al-Einein, medlem av Fatahs sentralkomite, sa følgende under en offisiell Fatah-seremoni på årsdagen for Arafats død. Markeringen ble holdt i Beirut i Libanon og sendt direkte på pa tv: «De [israelerne] drepte shahid-en (martyren) Yassir Arafat med gift, under påskudd av at dette hadde noe med terror[-bekjempelse] å gjøre. [pa tv (Fatah) 15. nov. 2009] Ahmad Jibril, medlem av plo-ledelsen og leder for pflp-gc: «Da [pas formann] Mahmoud Abbas kom til Damaskus, stilte jeg følgende spørsmål: ’Hva var resultatet av den [medisinske] undersøkelsen av broder Arafats død? Et av medlemmene [av delegasjonen] svarte: ’For å si det rett ut, mottok vi en medisinsk rapport fra franskmennene. Den viste at Arafat døde av aids.’» [Al-Manar (Hizbollah-tv) 5. juli 2007] 113

Bassam Abu Sharif, tidligere rådgiver for Arafat:

136

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

137

del

kap.

Khaled Musmar, medlem av plos Palestinian National Council (pnc): «De tok knekken på ham ved hjelp av gift» «Med støtte fra den amerikanske administrasjonen under George Bush iverksatte Israel [i 2003] en undertrykkende beleiring av symbolet vårt, nå avdøde Yassir Arafat, frem til de tok knekken på ham ved hjelp av gift. Dette gjorde de fordi de ikke var i stand til å drepe ham med tanksene sine, som beleiret hjemmet hans i Ramallah. Detaljene i historien er kjent for alle, ung og gammel, både blant det palestinske folket vårt og i resten av verden.» [al-hayat al-jadida 10. aug. 2010] Dikt i pas offisielle dagsavis: Jøder forgiftet Arafat «Er ikke dette [nedbyggingen av pa] hva jødene ønsket av Arafat? Men han holdt skansen, til tross for forgiftingen og fellen.»

[al-hayat al-jadida 17. aug. 2010]

ring i Ramallah, og da han var under beleiring, var vi svært opprørte. Jødene forgiftet ham, og jeg hater dem svært mye. Allah vil la dem få som de fortjener.»

Reporter på pa tv: Israel tok livet av Arafat På årsdagen for utbruddet av pas fem år lange terrorkampanje («Intifadaen»), uttalte en av pa tvs reportere følgende: «[Israel] beleiret presidentens residens gjentatte ganger. Dette førte til økt hyppighet i kamper og konfrontasjoner. Til slutt fant en av de blodigste hendelsene sted: Drapet på den evige presidenten Yassir Arafat i 2004.» [pa tv 28. sept. 2010] Representant for pa: Israel tok livet av Arafat «Styrelederen ved Yassir Arafat-instituttet, Nasser Al-Qidwa, gjentok det klare palestinske ståstedet når det gjelder drapet på Yassir Arafat. Han sa: Vi er overbevist om at Israel tok livet av president Arafat, og vi er sikre på at vi vil klare å oppdrive avgjørende beviser for dette.» [al-hayat al-jadida 8. nov. 2010] Jødene drepte Arafat – Barns hatefulle ytringer mot jøder sendt i reprise på pa tv Gutt 1: «Yassir Arafat var en svært, svært betydningsfull president… Alle jødene og israelerne og de folkene som er imot oss var redde for ham. Da han døde, døde han av forgifting.» Jente 1: «Jeg vil si at han døde av at jødene forgiftet ham. Det er det jeg vil si.» Jente 2: «Han [Arafat] var vår tidligere president. Han var under belei-

Gutt 2: «Han [Arafat] døde fordi han ble forgiftet av jødene. Vel, jeg vet ikke hva han døde av, men jeg vet det var jødene som stod bak det.» Gutt 3: «Til slutt forgiftet jødene ham og la skylden på noen andre.»

138

DOBBELTSPI LL

[pa tv 10. nov. 2009. sendt i reprise 10. nov. 2010]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

139

del

kap.

Sjeik Tayseer Al-Tamimi, tidligere sjefdommer i pas religiøse domstol: Arafat døde av forgiftning «[Arafat] led ikke av noen av alderdommens sykdommer, slik som blodtrykk, diabetes eller åreforkalkning. Presidenten led ikke av noen som helst sykdom. Den akutte og hurtige forverringen av hans helsetilstand beviser at han døde av forgiftning, i tillegg til den fremskredne thrombocytopenien [«tynt blod»], som jeg var vitne til med egne øyne ved sykehuset i Paris. Selv etter at døden hadde inntruffet, var blodet tynt. Dette beviser – giften beviser at han ble forgiftet; ekstremt tynt blod. Gift er den eneste faktoren som kan forhindre at blod levrer seg.»

[pa tv 9. nov. 2010. sendt i reprise 10. og 11. nov. 2010]

Arafats rådgiver hevder å ha advart Arafat mot at Israel planla å drepe ham Bassam Abu Sharif: «Jeg har sikre kilder på at [Israels tidligere forsvarsminister Shaul] Mofaz sa følgende til [Israels tidligere statsminister Ariel] Sharon: ’Nå har vi en sjanse til å bli kvitt Yassir Arafat.’ Sharon sa da til ham: ’Du lovet!’ [Sharon] var stille et øyeblikk, så på ham [og sa]: ’Kun om det vil bli utført på en slik måte at det ikke kan rettes noen anklager mot Israel’. Sitat slutt. Dette er eksakt det som ble sagt. Da jeg fikk vite dette, skrev jeg et brev til Yassir Arafat, hvor jeg advarte ham om at de ønsket å drepe ham, og at dette skulle gjøres ved forgiftning.» pa s

tidligere statsminister Ahmed Qurei (Abu Alaa) nølte med å fremsette slike beskyldninger: «Når man legger skylden på noen for Arafats død, kan dette medføre store omkostninger. Derfor må man ikke si slikt som dette uten å være sikre.»

[pa tv 11. nov. 2005. sendt i reprise 9., 10. og 11. nov. 2010]

Nasser Al-Qidwa, leder for Arafats minneinstitutt: «Vi har gjort alt for å få frem Israels ansvar [for Arafats død]» Direktesending fra hovedmarkeringen av seksårsdagen for Arafats død: «Vi skal ikke glemme at Yassir Arafat døde som shahid (martyr), og vi vil ikke bli lei av å poengtere viktigheten av å skaffe til veie det endelige beviset på at vår leder ble drept, at han ble forgiftet. Helt fra begynnelsen var vi overbevist om dette, og vi har gjort alt for å få frem Israels ansvar. Men vi ønsker sikre bevis, og det skal vi klare å skaffe. Dette lover vi dere … Vi lover å forbli tro mot Yassir Arafats kamp og offer.»

Anklage 2: Israel sprer aids, narkotika og prostitusjon blant palestinerne Israel har arbeidet aktivt for å gi palestinerne et bedre helsetilbud,114 og bare i 2010 ble flere titalls tusen palestinere behandlet på israelske sykehus.115 Likevel har pa i årevis spredd anklagen om at Israel med hensikt sprer kreft, narkotika, aids og andre sykdommer blant palestinerne.116 De palestinske myndighetene fortsatte å spre denne anklagen både under fredsforhandlingene og i 2011: Øverste ansvarlige for narkotikabekjempelse i pa-områdene, Abdul-Jabbar Burqan: Israel fremmer aids og narkotika Under et seminar i Ramallah organisert av fn, hvor ledere for sikkerhetsstyrkene fikk opplæring i narkotikabekjempelse blant palestinerne, hevdet den øverste ansvarlige for narkotikabekjempelse i pa-områdene at Israel «gir næring til … farsotten» av aids og narkotika blant palestinerne. pas offisielle dagsavis nevnte ingen ting om hvorvidt fn-representanten som var til stede på arrangementet kommenterte anklagen: «Ledende representanter for sikkerhetstjenestene og Helsedepartementet uttrykte i går enighet om behovet for å bekjempe narkotika i det palestinske samfunnet, i likhet med aids og andre sykdommer slik bruk fører med seg. Under et seminar i regi av Innenriksdepartementet i Ramallah med tittelen ’Sikkerhetsstyrkenes rolle i bekjempelsen av hiv-epidemien blant narkomane ved rehabiliteringssentre’, organisert av un Office of Drugs and Crime (unodc), vektla eksperter at fenomenet har en politisk side knyttet til den israelske okkupasjonsmaktens støtte til spredningen av denne epidemien. Ikke minst gjelder dette i Jerusalem-området, og saken har både helsemessige, økonomiske og sosiale sider. Abd Al-Jabbar Burqan, som er øverste ansvarlige for narkotikabekjempelse i pa-områdene …, la til følgende: «Denne farsotten er et politisk problem som gis næring av Israel.»

[al-hayat al-jadida 24. juni 2010]

[pa tv 11. nov. 2010]

Bassam Abu Sharif, rådgiver for Arafat: Arafat ble forgiftet med thallium «Arafats spesialrådgiver sa mandag at han snart vil offentliggjøre ny informasjon om hvordan presidenten døde. I et intervju med Ma’an Radio fortalte Bassam Abu Sharif om en undersøkelse utført av britiske rettsmedisinske eksperter som viste at Arafat ble forgiftet med thallium. Abu Sharif la til at det var kommet frem ny informasjon som han ville overlevere til en undersøkelseskommisjon. Abu Sharif fortalte at han hadde advart presidenten om å være på vakt overfor israelske drapsforsøk. I 2004 ble Arafat 140

syk da han var under beleiring av israelske styrker i hovedkvarteret sitt i Ramallah. Han ble da fløyet til Paris for behandling, og han døde ved sykehuset Percy 11. november 2004.» [ma’an news agency 10. jan. 2011]

DOBBELTSPI LL

Frem til 1967, da Jordan og Egypt hadde ansvar for helsevesenet deres, var forventet levealder blant palestinerne 48 år. Etter at Israel overtok helsevesenet deres, økte den forventede levealderen blant palestinerne til 72 år. [Commentary Magazine juli/august 2002]

114

«Takket være effektivt samarbeid mellom den israelske og palestinske siden nyter flere titalls tusen palestinske pasienter godt av behandling ved israelske sykehus hvert år … Det siste året [2010] har 180000 palestinere fått dra til Israel for å motta behandling.» [Det israelske forsvarets pressetalsmann 25. nov. 2010]

115

116

Se bakgrunnskapitlet til denne delen av boken, side 107

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

141

del

kap.

pa-guvernør: Israel sprer narkotika «for å føre krig mot moral og god fremferd» Under et seminar i regi av pas sosialdepartement ble Israel anklaget av pas Jerusalem-guvernør for å spre narkotika blant palestinsk ungdom: «Et en-dags-seminar om narkotika-farsotten [ble holdt i] Izariyeh i regi av Sosialdepartementet. [pas] Jerusalem-guvernør Adnan Husseini uttalte følgende: «Det er dessverre mer enn 15.000 narkomane og brukere [av narkotika] i Jerusalem og omegn. Dette er et av resultatene av et systematisk angrep fra okkupasjonsmaktens side (dvs. Israel), som søker å ødelegge den palestinske [unge] generasjonen ved å drukne dem i en voldsspiral og forårsake fremmedgjøring i forhold til deres nasjonale identitet. De fører krig mot moral og god fremferd.» Badran Badir, administrerende direktør for sosial- og helseetaten … oppfordret til å gjøre ytterligere anstrengelser for å begrense omfanget av dette fenomenet, som preger folket vårt og gjør det svakere. Okkupasjonsmakten utnytter dette av sine egne grunner.» [al-hayat al-jadida 8. juli 2010] Palestinian National Council [plo]: Israel sprer narkotika blant ungdommen «De [israelske myndigheter] spredde ødeleggende elementer ved å spre narkotika blant [palestinsk] ungdom og ved å kaste dem ut av deres arbeidsplasser. Dette skapte en økning i arbeidsledigheten og gjorde skattebyrden tyngre. På denne måten tvang de dem til å forlate byen.» [al-hayat al-jadida 22. aug. 2010] Seminar i regi av pa og fn: «Israel sprer narkotika» Overskrift: «Under et seminar i Betlehem som tok opp spørsmål knyttet til narkotika og kriminalitet, ble det advart mot okkupasjonsmaktens (dvs. Israels) rolle når det gjelder å spre narkotika, slik det skjer i Jerusalem.» «Seminaret, som ble arrangert av palestinske myndigheter i samarbeid med United Office on Drugs and Crime, startet i går på Dar Jacir-hotellet i Betlehem under tittelen ’Utarbeidelse av en plan for integrert samarbeid i de okkuperte palestinske områdene for å bekjempe narkotika, forebygge kriminalitet og fornye strafferettssystemet’. Dr. As’ad Al-Ramlawi, som er direktør for [Helsedepartementets avdeling for] førstehjelp og leder den nasjonale komiteen for bekjempelse av aids … informerte om at en av tre unge i Jerusalem benytter narkotika. Han anklaget okkupasjonsmakten for å oppmuntre til bruk [av narkotika] i Jerusalem, og han nevnte at myndighetene deres oppfordrer arabere som arresteres i narkotikasaker til å bruke [narkotika]. Jøder som arresteres i tilsvarende saker sendes på rehabilitering.» [al-hayat al-jadida 11. jan. 2011]

Medlem av pas parlament: Israel sprer stoff, «og i særdeleshet stoffer som stimulerer sexlysten» «Han [Ashraf Jum’a, medlem av det palestinske parlamentet] la til at veksten i antall palestinske innbyggere i de okkuperte områdene representerer en demografisk tidsinnstilt bombe som truer Israel. Derfor har israelsk etterretning begynt å spre medisiner 142

DOBBELTSPI LL

og stoffer som ikke kontrolleres fra medisinsk hold, og i særdeleshet stoffer som stimulerer sexlysten. Effekten av disse stoffene er ikke kartlagt, og de benyttes av intetanende ungdommer.» [al-hayat al-jadida 3. april 2011]

Anklage 3: En jøde eller israeler satte fyr på Al-Aqsa-moskeen Et av virkemidlene palestinske myndigheter benytter for å demonisere Israel, er å fremstille det som om Israel har begått kriminelle handlinger som egentlig er begått av andre.117 Brannen i Al-Aqsa-moskeen i 1969 ble for eksempel påsatt av en sinnsforvirret australsk kristen, men de palestinske myndighetene har i en årrekke fremstilt det som om den ble påsatt av Israel og/eller jøder. I 2004 uttalte dr. Tayseer Al-Tamimi, som den gangen var sjefdommer i pas religiøse domstol og formann for Supreme Council of Islamic Law: «De israelske myndighetene konspirerte … med denne forbryteren, som kom fra Australia og er jøde, om å brenne den velsignede Al-Aqsa-moskeen … [og forårsake] at brannbilene ble forsinket.»118 I mars 2010, under en nyhetssending på pa tv som anklaget Israel for å utgjøre en trussel mot islamske hellige steder, ble følgende anklage gjentatt i form av en tekstplakat: «21. aug. 1969 satte jøden Dennis Michael fyr på Al-Aqsa-moskeen. De jødiske myndighetene hjalp ham ved å kutte vanntilførselen i nabolagene omkring Al-Aqsamoskeen, slik at arbeidet med å slukke [brannen] ble forsinket.»119 Anklagen om brannstiftelse i Al-Aqsa-moskeen nevnes ofte i forbindelse med en annen anklage, som går ut på at Israel planlegger å ødelegge Al-Aqsa-moskeen slik at de kan bygge templet sitt der (se konkrete eksempler på denne anklagen nedenfor). Anklagen om brannstiftelse ble gjentatt en rekke ganger under fredsforhandlingene i forbindelse med årsdagen for brannen. Anklagene fra pa-hold gikk ut på at brannen var påsatt av «en ekstrem jøde», «av jødiske ekstremister», av «en australsk jøde» og «jøden Michael Rohan».

Denne taktikken var i bruk allerede i 1999. Etter at en arabisk kvinne ble knivstukket og drept i VestJerusalem, forklarte den palestinske terroristen som tilstod den kriminelle handlingen at han trodde offeret var jøde. pas vise-religionsminister Yusuf Jum’a Salameh la likevel skylden for drapet på Israel: «Naila Hamdan Karain, 47 år … døde som martyr … etter å ha blitt knivstukket av en ekstremistisk jøde i bosetningen [Vest-Jerusalem] …» [Al-Hayat Al-Jadida 2. des. 1999]. Følgende ble uttalt på pas radiostasjon i sakens anledning: «I disse dager hører vi daglig om drap på folket vårt. Den kriminelle knivstikkingen av en ung dame i går i byen Jerusalem, er et ledd i kjeden av stadige knivstikkinger mot alle deler av folket vårt. Disse gjentatte angrepene er et bevis på hvilket nivå fiendtligheten og hatet mot folket vårt har nådd i Jerusalem og omegn.» [Voice of Palestine Radio 2. des. 1999] 117

pa tv 23. aug. 2004 I tillegg har Ibrahim Muraydis, representant for pas departement for Religiøse stiftelser og religiøse saker, uttalt: «For omtrent 35 år siden ble den velsignede Al-Aqsa-moskeen satt i brann av en undertrykkende sionistisk terrorist.» [pa tv 20. aug. 2004] 118

119

pa tv 5. mars 2010

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

143

del

kap.

Konferanse i regi av Supreme Islamic Council: «Brannen ble påsatt av en ekstrem jøde» «Religiøse ledere vektla at brannen Al-Aqsa-moskeen ble utsatt for, pågår fremdeles, selv om det har gått 41 år siden brannens forbannede dag. Den ble påsatt av en ekstrem jøde, som Israel senere hevdet var sinnssyk. Lederne, som i går deltok på en kulturkonferanse i regi av Supreme Islamic Council i National Hotel i Jerusalem, slo fast at Al-Aqsa-moskeen fortsatt utsettes for aggresjon … [Tidligere pa-mufti] sjeik Ikrima Sabri uttalte følgende: ’Vi må minnes denne dagen hvert år og holde minnet levende. Vi må dokumentere denne kriminelle handlingen utført av okkupasjonsmakten, som er forutbestemt til å forsvinne, om Allah vil. Det må bemerkes at det som skjedde, var en politisk handling og en konspirasjon, hvor hensikten var å jødifisere byen Jerusalem.’» [al-hayat al-jadida 22. aug. 2010]

der som da var sjefdommer i pas religiøse domstol, at Israel begynte å iverksette denne planen for flere år siden: «Formålet med de [israelske] utgravingene er å ødelegge Al-Aqsa-moskeen. Faktum er at fundamentene dens er fjernet. Kjemiske etsende stoffer ble sprøytet inn i steinene for at de skulle gå i oppløsning. Grunnen og pilarene [ble fjernet], slik at moskeen nå henger i løse luften. Det finnes en israelsk plan som går ut på å ødelegge Al-Aqsamoskeen og å bygge Templet.»120

Palestinian National Council: «Ildspåsettelse … utført av israelske ekstremister» «[Det palestinske] nasjonalrådet markerte 41-årsdagen for ildspåsettelsen i den velsignede Al-Aqsa-moskeen utført av israelske ekstremister. De oppfordret verdenssamfunnet til å beskytte moskeen og byen Jerusalem fra den overhengende faren for jødifisering og okkupasjon.» [al-hayat al-jadida 22. aug. 2010]

Anklager om at Israel og jødene gjør skade på eller skjender muslimske hellige steder kan få dødelige konsekvenser. Påstanden fra palestinske myndigheter om at det israelske parlamentsmedlemmet Ariel Sharons besøk på tempelhøyden vanhelliget Al-Aqsa-moskeen, er et eksempel på dette. Anklagen ble brukt som påskudd til å starte en fem år lang terrorkampanje, intifadaen, og resultatet var flere tusen døde. Ifølge Mamdouh Nawfal, Arafats rådgiver i internasjonale spørsmål og medlem av Palestinian Supreme National Security Council, samlet Arafat det palestinske lederskapet få dager før Sharons planlagte besøk og fortalte dem følgende: «’Al-Aqsa-moskeen er i fare. Allah er mitt vitne på at jeg gjør dette kjent’. [Arafat] sa dette vel vitende om at Jerusalem er viktig for den palestinske nasjonen, det arabiske folket og islam. Han var fullstendig overbevist om at det ville være enkelt å involvere vanlige palestinere og arabere, og til å motivere dem til å ta del i en kamp for å forsvare Jerusalem og de hellige stedene. Han var sikker på at skarene av troende ville skynde seg for å forsvare Al-Aqsa.»122

pas offisielle dagsavis: «Brannen … ble påsatt av en australsk jøde» «Vi er nå ved årsdagen for brannen i Al-Aqsa-moskeen, påsatt av en australsk jøde på gårsdagens dato [21. aug.] i 1969. Moskeen er fortsatt gjenstand for omfattende planlagte angrep.» [al-hayat al-jadida 22. aug. 2010] pa tv: Brannen ble stiftet av «jøden Michael Rohan» Et program som går daglig på pa tv, Morgennytt fra Palestina, markerte den 41. årsdagen og hadde en samtale om brannen i Al-Aqsa-moskeen, som ifølge programmet ble påsatt av «jøden Michael Rohan». [pa tv 22. aug. 2010]

pas informasjonsdepartement: Israelsk kriminalitet startet med brenningen av Al-Aqsa «[pas informasjonsdepartement] ba medieinstitusjoner, menneskerettighetsorganisasjoner og islamske og kristne institusjoner om å dokumentere okkupasjonsmaktens [Israels] forbrytelser mot de hellige stedene, som ble innledet med brenningen av Al-Aqsa-moskeen i 1969.» [al-hayat al-jadida 1. nov. 2010]

Anklage 4: Israel og jødene planlegger å ødelegge Al-Aqsa-moskeen Både under fredsforhandlingene og i 2011 fortsatte pa å spre anklagen om at Israel planlegger, og allerede har startet, å ødelegge Al-Aqsa-moskeen, Klippedomen og andre muslimske hellige steder i Jerusalem. I 2009 uttalte dr. Tayseer Al-Tamimi, en fremtredende religiøs le144

DOBBELTSPI LL

Denne anklagen vedrørende Al-Aqsa kan være en svært effektiv katalysator for hat, siden religion spiller en sentral rolle i livet til målgruppen. En undersøkelse utført i 2010 av Palestinian Ramallah Center for Human Rights Studies (rchrs) fant at «mer enn 85 prosent av utvalget [palestinere] sa at religion spiller en viktig rolle i livet deres, mens 13,7 prosent anså religion som litt viktig. Under 1 prosent anså religion som uviktig.»121

120

pa tv 9. juni 2009

121

Utvalget var på 1607 personer. 1016 var fra Vestbredden og 591 fra Gaza-stripen [www.rchrs.org]

Utdrag fra Namdouh Nawfals bok, sitert i den palestinske dagsavisen Al-Ayyam: «Yassir Arafat samlet det palestinske lederskapet til et krisemøte i Ramallah dagen før besøket [av Ariel Sharon på tempelhøyden] 28. sept. 2000. Han sa: ’… Kampen om Jerusalem begynte med toppmøtet på Camp David, og Sharons [planlagte] besøk har ført den hit. Jerusalem er i fare, og Al-Aqsa-moskeen er i fare. Allah er mitt vitne på at jeg gjør dette kjent.’ [Han] sa dette vel vitende om at Jerusalem er viktig for den palestinske nasjonen, det arabiske folket og islam. Han var fullstendig overbevist om at det ville være enkelt å involvere vanlige palestinere og arabere, og til å motivere dem til å ta del i en kamp for å forsvare Jerusalem og de hellige stedene. Han var sikker på at skarene av troende ville skynde seg for å forsvare Al-Aqsa … I uttalelsen sin oppfordret lederskapet palestinere overalt til å samle styrkene og forene seg i kampen for å forsvare Jerusalem … [Arafat] bemerket at palestinerne var i stand til å forsvare Al-Aqsa-moskeen, i tillegg til andre steder som er hellige for araberne, kristne som muslimer, og at ingen kan unnslippe den rollen han er tiltenkt. Han sa: ’Vår skjebne er å fullføre én kamp, for så å gå inn i den neste.’ Han siterte en hadith om at folket i Jerusalem og området omkring Jerusalem skal drive ribat der (dvs. religiøs konflikt/krig for å forsvare islamsk land) helt til dommedag. Arafat talte overbevisende om den spesielle statusen Jerusalem har blant palestinere, alle Arabias folk og islam. Han var sikker på at det ville være mulig å få med seg vanlige palestinere og arabere i kampen for å forsvare Jerusalem og de stedene som er hellige for islam og kristenheten, og i særdeleshet Al-Aqsa-moskeen. Ha sa: ’De troende vil skynde seg for å forsvare Al-Aqsa.’» [Al-Ayyam 30. sept. 2001]

122

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

145

del

kap.

tidligere, ser de derfor på muren som en muslimsk helligdom – Al-Buraq-muren.126 Arafats plan var vellykket. Palestinerne svarte med vold da det ble påstått at «Al-Aqsa-moskeen er i fare». Den vedvarende anklagen om at Israel planlegger og allerede har startet iverksettelsen av ødeleggelsen av moskeen, er farlig hvis den religiøse palestinske befolkningen er overbevist om at de må handle for å forsvare sine hellige steder. Noen ganger går religiøse ledere åpent ut og krever dette. For eksempel har dr. Tayseer Al-Tamimi, tidligere sjefdommer i pas religiøse domstol og formann for Supreme Council of Islamic Law, sagt: «[Den islamske] sharia-lovgivningen krever at man tar del i forsvaret av Jerusalem og Al-Aqsa-moskeen. Dette er en religiøs og nasjonal forpliktelse for enhver palestiner, araber og muslim. Alle som unnlater å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder å forsvare Jerusalem, er syndere.»123 Den palestinske Al-Aqsa-anklagen består av et bredt spekter av del-anklager, inkludert påstanden om at Israel planlegger å gjennomføre en storstilt utkastelse av arabere fra Jerusalem, og til å gjennomføre det pa kaller «jødifisering» av Jerusalem. Den palestinske påstanden om «jødifisering» baserer seg på de palestinske myndighetenes omskriving av historien, beskrevet i denne bokens del 1, hvor pa benekter at det finnes noen jødisk historie i landet Israel. Ifølge denne fremstillingen av historien har jødene altså ingen historie å vise til i Jerusalem, og det var aldri noe tempel der. Derfor blir jødisk tilstedeværelse i Jerusalem sett på som «jødifisering». For å forsvare historieskrivingen sin, benekter pa eksistensen og betydningen av alle historiske skrifter og arkeologiske bevis, slik som de flere tusen hebraiske avtrykkene og myntene som er funnet i Jerusalem. Disse er et vitnesbyrd om jødisk nærvær og de jødiske og kristne tradisjonene som springer ut av jødisk historie.124 De to påstandene – at Israel ikke har noen historie i Jerusalem og planlegger å ødelegge moskeen – fremsettes ikke bare i religiøs sammenheng. En musikkvideo som ble vist jevnlig på pa tv i et år, hadde følgende tekst: «Vår Al-Aqsa skriker og roper. Al-Aqsa er vår. O arabere og muslimer, nei, nei, Al-Aqsa er vår. O [sønner av] Sion. Det spiller ingen rolle hvor mye du graver, eller hvor mye du ødelegger, ditt påståtte tempel vil aldri bli reist … O Herre, beskytt Al-Aqsa, o Allah, Al-Aqsa er vår, [beskytt Al-Aqsa] fra hver eneste tyv og hver eneste undertrykker.»125 Som en konsekvens av pas benekting av Templets eksistens, avviser de også at det finnes noen jødisk historisk tilknytning til jødedommens helligste sted, Vestmuren, som står igjen etter templet. pa hevder at Vestmuren er en del av plassen rundt Al-Aqsa-moskeen. Som forklart

Mens fredsforhandlingene pågikk i 2010 fordømte pas mufti Muhammad Hussein israelske planer om å gjøre det lettere for jøder å komme frem til Vestmuren for å be. Denne fordømmelsen var basert på avskrivingen av jødiske bånd til Vestmuren. Siden han ikke anså at jødene hadde noen rettigheter knyttet til muren, fordømte han all jødisk aktivitet der som «jødifisering»: «Muftien advarte mot hvordan planene for jødifisering av Al-Buraq-muren (Vestmuren) er i ferd med å settes ut i livet. Målet er å gjøre den til et senter for den jødiske nasjonen.»127 Selv pas formann Abbas uttalte, like før starten av fredsforhandlingene i 2010, at alle muslimer er personlig religiøst forpliktet til å forsvare Jerusalem mot «jødifisering»: «Jeg vil si følgende til lederne og folkene i våre arabiske nasjoner: Jerusalem og omegn er eiendom som Allah har tiltrodd oss. Å redde [Jerusalem] fra bosettermonsteret og faren for jødifisering og konfiskering [av land], er en personlig [islamsk] forpliktelse [arabisk: fard ayn] som påhviler oss alle. Derfor ber jeg dere alle om øyeblikkelig og seriøst å ta del i kampen for å redde [Jerusalem] og å stille til rådighet alt man har til rådighet slik at vi kan bli enda mer standhaftige og opprettholde dens historiske, kulturelle og religiøse karakter.»128 Velregisserte anklager og propaganda innbefatter fabrikkering, og noen ganger overdrivelser, av spesifikke faktaopplysninger for å skape en forestilling av at anklagen er sann. Under fredsforhandlingene rapporterte for eksempel pas offisielle dagsavis at Israel var kommet svært langt i planleggingen av et angrep på moskeene på Tempelhøyden i Jerusalem. Ifølge rapporten hadde Israel bygget modeller av de to moskeene, Al-Aqsa-moskeen og Klippedomen, i en skog, «og ved siden av dem stod en modell av det påståtte templet». Det ble hevdet at israelske elitesoldater benyttet modellene i «forberedelsene av omfattende hendelser». Artikkelen la til: «Det er ingen hemmelighet at det offisielle Israel dag og natt drømmer om å bygge det påståtte templet der hvor Al-Aqsa-moskeen står … og denne ’øvelsen’ avslører planene …»129

De faktiske forholdene er slik: Israel var bekymret for at radikale elementer i det muslimske samfunnet ville prøve å utnytte bønnemøtene i moskeene i Jerusalem til å starte voldelige opptøyer under Ramadan. For å kunne planlegge beskyttelsestiltak uten å måtte sende styrker inn i området rundt moskeene for å øve seg der, bygde Israel en modell av moskeene. Dette

Se bakgrunnskapitlet til del 1, side 33. «Buraq» er navnet på et magisk flygende dyr som Muhammed ifølge islamsk tradisjon fløy på under sin «nattreise» til Jerusalem. Han skal ha bundet dyret til muren og derfor kalt den «Al-Buraq-muren».

126

123

pa tv 14. mars 2010

127

Al-Hayat Al-Jadida 14. juni 2010.

124

Se bakgrunnskapitlet til del 1, side 33

128

Abbas taler til arabiske ledere under det arabiske toppmøtet i 2010, Al-Jazeera 27. mars 2010.

125

Vist gjentatte ganger på pa tv i perioden 23. sept. 2008 –25. okt. 2009.

129

Al-Hayat Al-Jadida 22. juli 2010

146

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

147

del

kap.

gjorde det mulig for Israel å planlegge hvordan de skulle håndtere potensielle opptøyer uten å måtte ta seg inn i området rundt moskeene. Israel planla ingen offensiv for å ødelegge moskeene, slik pas offisielle dagsavis hevdet. En annen overdrivelse i reportasjen var at Israel også bygget «en modell av det påståtte templet». Denne løgnen var ment å gi troverdighet til pas gjentatte anklage, som stod mot slutten av nyhetsartikkelen, om at Israel planlegger å erstatte moskeen med det jødiske templet. Slik ble historien fremstilt av pas offisielle dagsavis: «Al-Aqsa Institute for Islamic Trusts and Heritage uttalte i går, i en hastemelding, at store styrker av forskjellig slag fra okkupasjonshæren (dvs. Israel) gjennomfører omfattende øvelser i det som ser ut til å være forberedelsen til en storstilt aksjon som vil finne sted ved Al-Aqsa-moskeen. Team fra Al-Aqsa-instituttet besøkte [øvelses-]stedet, som ligger i Ben Shemen-skogen. Teamene fra Al-Aqsa-instituttet observerte store konsentrasjoner av styrker fra den israelske hæren og politiet, i tillegg til kjøretøyer tilhørende spesialstyrkene. Inne i det som lignet en leir hadde de bygget en modell av Klippedomen, og ved siden av den stod en modell av det påståtte templet …» [al-hayat al-jadida 22. juli 2010] Enden på visa var at pa benyttet reelle fakta – modellene av moskeene – for å bygge en tvers igjennom fiktiv konspirasjonsanklage på det sanne fundamentet. Slik ga de troverdighet til pas gjentatte anklage om at Israel planlegger å ødelegge moskeen og erstatte den med et tempel. Nedenfor følger ytterligere eksempler på disse anklagene, som ble spredd under fredsforhandlingene og i 2011.

pas mufti gjentok i en tale at området omkring Vestmuren «er en islamsk stiftelse som utelukkende er for muslimer», og at Israel og jødene, «Allahs fiender», legger planer for å sette moskeen i fare: Sjeik Muhammad Hussein, pa s mufti: «Truslene og planene til Allahs fiender» truer Al-Aqsa «Muftien for Jerusalem og Palestina … rettet oppmerksomheten mot farene Al-Aqsamoskeen står overfor, i fredagsprekenen og bønnen i Al-Aqsa-moskeen i går: Truslene og planene til Allahs fiender (dvs. jødene), som har forbrutt seg mot all trosbasert og religiøs lovgivning og til og med kastet vrak på sin egen menneskelighet. Han sa at alle som ser situasjonen i Jerusalem, skjønner at den israelske okkupasjonsmakten har lagt planer som utføres i ly av mørket og i mange tilfeller [til og med] offentlig. Dette er et forkastelig angrep som utføres for å skade de hellige stedene, innbyggerne, landet, folket, steinene og trærne, og hensikten er helt klart å foreta etnisk rensing og å fordrive folket vårt, som driver ribat (religiøs konflikt/krig) … Han pekte på at okkupasjonsmakten energisk har begynt å iverksette skumle og skremmende planer for den respekterte plassen ved Al-Buraq-muren (Vestmuren), som er en del av Al-Aqsamoskeen og er en islamsk stiftelse som utelukkende er for muslimer.»

148

[al-hayat al-jadida 26. juni 2010]

DOBBELTSPI LL

pa tv viser jøde som spiser Klippedomen (1) pa tv viste en tegning fra den jordanske avisen Al-Dustur, hvor en demon-lignende religiøs jøde spiser Klippedomen, i form av en iskrem. [pa tv 1. juli 2010]

pa tv viser jøde som spiser Klippedomen (2) pa tv viste en tegning fra avisen Al-Bayan, som kommer ut i De forente arabiske emirater. På tegningen spiste en religiøs jøde Klippedomen med kniv og gaffel.

[pa tv 6. juli 2010]

pa s formann Mahmoud Abbas: Israels fremste mål er å få kastet ut arabere Mahmoud Abbas sluttet seg til angrepet på Israels forhold til Jerusalem da han fremsatte en anklage om at Israels fremste mål er å få kastet ut arabere og «få tømt det palestinske hjemlandet for dets eiere». Han anklaget også Israel for å utsette det «velsignede Jerusalem … for de mest alvorlige krenkelser og den hardeste aggresjon». Her følger to av uttalelsene hans: «President Mahmoud Abbas uttrykte i går sin takknemlighet for Jordans vedvarende støtte til det palestinske folkets motstand mot de israelske planene … [Abbas skrev følgende til Jordans kong Abdullah:] ’Den israelske okkupasjonsmaktens fremste mål er å få tømt det palestinske hjemlandet for dets eiere, enten det dreier seg om Jerusalem eller andre deler av det okkuperte landet vårt.’» [al-hayat al-jadida 6. juni 2010]

Abbas under en seremoni i Religionsdepartementet: «Det velsignede Jerusalem er for tiden utsatt for de mest alvorlige krenkelser og den hardeste aggresjon … Vi vet at denne [israelske] utkastelsen [av fire representanter for Hamas] kun er opptakten til at andre skal kastes ut … Undertrykkeren vil ikke holde stand i Jerusalem … Undertrykkelsen vil ikke bli varig. Seieren vil komme, om Allah vil. Dette landet er Allahs flotteste land, og han velger ut de beste blant sine troende for det, slik det står skrevet i profetens [Muhammeds] ord.» [al-hayat al-jadida 11. juli 2010]

Tidligere statsminister i pa, Ahmed Qurei (Abu Alaa): Israel «forsøker å bygge det påståtte templet» og «kveler Al-Aqsa-moskeen» «Qurei la til at den største katastrofen som truer fredsbestrebelsene og regionen som helhet, er den utgravningen Israel har gjennomført og gjennomfører under Al-Aqsamoskeen og Klippedomen, sammen med det faktum at [Israel] fortsetter sin illegale SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

149

del

kap.

aktivitet gjennom å prøve å bygge det påståtte templet på stedet for en av de viktigste helligdommene i muslimsk historie og i muslimsk liv som sådan.»

[al-hayat al-jadida 2. juli 2010]

«[Tidligere statsminister i pa og tidligere formann i pas parlament Ahmed] Qurei … bemerket at vi i august så en eskalering som savner sidestykke når det gjelder den jødifiseringen Israel utfører i Jerusalem … Det samme gjelder arbeidet for å fullføre de ’arkeologiske’ utgravningene der … målet med alt dette er å kvele Al-Aqsa-moskeen.»

[al-hayat al-jadida 18. aug. 2010]

Sentral religiøs leder: Israel planlegger å «ødelegge den for å kunne bygge det påståtte templet der hvor den står i dag» «Predikant i Al-Aqsa-moskeen og første viseformann i Supreme Islamic Council i Jerusalem, sjeik Yusuf Jum’a Salameh, deltok på den internasjonale kongressen til Muslim World League i Mekka … Sjeik Salameh holdt en tale på kongressen, hvor han forklarte hva som skjer i Jerusalem: … [inkludert] utgravninger under Al-Aqsa-moskeen og et forsøk på å dele den og ødelegge den for å kunne bygge det påståtte templet der hvor den står i dag.» [al-hayat al-jadida 17. aug. 2010] Israels arbeid for å gjøre tilkomsten til Vestmuren lettere hevdes «å gjøre [plassen foran Vestmuren] om til verdens største jødiske bedehus» «Islamic-Christian Council for Support of Jerusalem and the Holy Places avslørte i går detaljene i en israelsk plan for å endre Al-Buraq-plassens [plassen foran Vestmurens] landemerker … Rådet advarte mot den faren planen representerer, for konsekvensene for Gamlebyen og dens islamske og kristne helligdommers karakter og Jerusalems arabiske utseende. Det bemerket at formålet med planen er å viske ut og forandre landemerkene på Al-Buraq-plassen og å gjøre den om til verdens største jødiske bedehus.» [al-hayat al-jadida 20. juli 2010] Predikant i Al-Aqsa-moskeen: Jerusalem og Al-Aqsa-moskeen utsettes for «israelsk massakre» «Sjeik dr. Yusuf Jum’a Salameh, predikant i Al-Aqsa-moskeen … fordømte den israelske planen som går ut på å endre funksjonen til Al-Buraq-plassen i den hellige byen. Han uttalte at byen Jerusalem som sådan, og spesielt området rundt Al-Aqsa-moskeen, utsettes for en israelsk massakre, hvor hensikten er å endre fakta og forfalske historien.»

[al-hayat al-jadida 21. juli 2010]

Palestinerne insisterer på at kun muslimer skal kunne drive religionsutøvelse på steder hellige for både jødedommen og islam. Om jøder besøker Tempelhøyden, blir det derfor sett på som om de vanhelliger en islamsk helligdom – Al-Aqsa-moskeen – selv om de aldri går inn i selve moskeen, men kun besøker steder som er hellige for jøder.

150

DOBBELTSPI LL

pa s offisielle dagsavis: Jødiske grupper krenker Al-Aqsa-moskeens hellighet «Okkupasjonsmyndighetene og ekstreme jødiske grupper utnytter tidlige morgenstunder, når det ikke er tilbedere i Al-Aqsa-moskeen, til å invadere den og krenke dens hellighet og status.» [al-hayat al-jadida 14. sept. 2010] pa s religionsminister, Mahmoud Al-Habbash, anklager Israel for å angripe den muslimske kulturelle og historiske arven i Jerusalem «[Under en vitnemålsseremoni i Ramallah vektla religionsministeren] betydningen av studier hvor man skoleres i å bevare manuskripter, slik at man kan ta vare på den kulturelle og historiske arven [i Jerusalem]. Dette sa han i forbindelse med Israels kraftige angrep på vår historie og identitet … Han la til følgende: ’På tross av de pågående og ustanselige israelske forsøkene på å jødifisere Jerusalem, til å viske ut arabisk og islamsk historie og kultur, og å tvinge igjennom en ny virkelighet … holder vi ut og blir værende i dette landet.» [al-hayat al-jadida 1. juli 2010] Religiøs leder knyttet til PA: Israel planlegger å bygge «det påståtte templet der hvor Al-Aqsa-moskeen står» «Predikant i Al-Aqsa-moskeen og første viseformann i Supreme Islamic Council i Jerusalem, sjeik Yusuf Jum’a, fordømte invasjonen av flere dusin jødiske ekstremister på plassen foran Al-Aqsa-moskeen i går … som del av den jødiske ekstreme planen om å jødifisere den hellige byen og etablere det såkalte templet der hvor Al-Aqsa-moskeen står.» [al-hayat al-jadida 1. okt. 2010] Tidligere statsminister i pa, Ahmed Qurei (Abu Alaa): Israel prøver å bygge «det påståtte templet på ruinene av Al-Aqsa-moskeen» «Denne [jødifiseringen av Jerusalem har foregått] gjennom stadige forsøk på å skjule [byens] arabisk-islamske og kristne identitet. Formålet [er å bygge oppunder] påstanden om at byen historisk sett tilhører jødene, og den er særlig motivert av ønsket om å gjenoppbygge det påståtte templet på ruinene av Al-Aqsa-moskeen.»

[al-hayat al-jadida 20. okt. 2010]

Generalsekretæren for pa s Islamic-Christian Council for Jerusalem and the Holy Places, som sorterer direkte under Abbas: Israel planlegger å ødelegge moskeen «med hensikt og på en kriminell måte» «[Generalsekretæren for pas Islamic-Christian Council for Jerusalem and the Holy Places, dr. Hassan] Khatar uttalte … at dette viser hvor langt de illevarslende israelske forberedelsene for å få Al-Aqsa-moskeen til å bryte sammen er kommet … spesielt siden det er lettere å ødelegge denne enn Klippedomen, som står på fast grunn. Dette står i kontrast til det eldre området omkring Al-Aqsa. Marwani-moskeen og biblioteket befinner seg i de nederste etasjene, hvor okkupasjonsmakten har kontroll. Det er enkelt å finne måter å ødelegge dette området på. Det kan for eksempel gjøres ved SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

151

del

kap.

at en fremprovoserer et kunstig jordskjelv, eller ved at en sender jagerfly over som bryter lydmuren … Men det som virkelig skaper bekymring og gjør [palestinerne] redde, er det som ligger bak disse [israelske uttalelsene], og [muligheten] for at de vil unnskylde seg med at det har funnet sted en naturlig kollaps som et resultat av materialtretthet, sprekkdannelser og jordskjelv, og at de slik vil dekke over at de har ødelagt moskeen med hensikt på en kriminell måte.» [al-hayat al-jadida 9. des. 2010]

pa s offisielle dagsavis: Israel gjør slik at Al-Aqsa-moskeen vil kollapse, for at de skal kunne bygge templet «Ifølge rapportene fra juridiske og sivile institusjoner i Jerusalem fra grupper som arbeider med å beskytte de hellige stedene og å opprettholde Jerusalems arabiske karakter, fortsatte Israels utgravninger under Al-Aqsa-moskeen i 2010. Disse arbeidene er del av [bestrebelsene som skal forårsake] Al-Aqsa-moskeens sammenbrudd, slik at de kan etablere Salomos tempel på ruinene av den.» [al-hayat al-jadida 31. des. 2010] pa s offisielle dagsavis trykker anti-israelske uttalelser fra Al-Aqsa-instituttet: Israel står bak en «satanisk sammensvergelse … mot Al-Aqsa-moskeen» «[Det israelsk-arabiske] Al-Aqsa Institute [for Islamic Trusts and Heritage] poengterte følgende: Det finnes en økende israelsk bosettings-mani som går ut på å skade AlAqsa-moskeen for å få oppfylt en svart og mytisk drøm – etableringen av det påståtte templet der Al-Aqsa-moskeen står i dag … Alle de israelske tiltakene i Jerusalem og ved Al-Aqsa-moskeen er del av en satanisk sammensvergelse, og derfor er situasjonen svært foruroligende og farlig. Det er nødvendig å handle for å stanse denne kriminelle okkupasjonspolitikken rettet mot Al-Aqsa-moskeen og Jerusalem.»

[al-hayat al-jadida 4. jan. 2011]

pa s mufti: Israel planlegger å ødelegge moskeen slik at «det påståtte templet kan bygges der den står i dag.» «På en pressekonferanse uttalte sjeik Muhammad Hussein, mufti over Jerusalem og de palestinske områdene … at Al-Aqsa-moskeen er et viktig mål for den [israelske] krigen mot Jerusalem. Den utgjør kampens fokus. Det er fare for at den vil bli ødelagt slik at det påståtte templet kan bygges der den står i dag.»

[al-hayat al-jadida 6. jan. 2011]

Religiøs leder knyttet til pa: ufo-rykter i Jerusalem beviser at Israel har planlagt et «nært forestående angrep på Al-Aqsa-moskeen» «Sekretær for Supreme Islamic Council [og tidligere sjefdommer i pas religiøse domstol], sjeik Tayseer Al-Tamimi, advarte om [muligheten for at] de israelske okkupasjonsmyndighetene iverksetter sin kriminelle plan for å ødelegge Al-Aqsa-moskeen og bygge det påståtte templet der den står i dag. Hans høyhet [Al-Tamimi] poengterte at en fersk analyse av israelske politikeres og rabbineres uttalelser; overvåkning av de israelske okkupasjonsmyndighetenes handlinger i den hellige byen; deres spredning

152

DOBBELTSPI LL

av rykter om at en ufo passerte over Al-Aqsa-moskeen for få dager siden og fikk vitenskapsfolk til å undres; folk fra [den muslimske] nasjonen, dets myndigheter og partiers involvering i de folkelige revolusjonene i Egypt og Tunis og i de interne problemene i flere arabiske og muslimske land; i tillegg til det faktum at den israelske regjeringen og ekstreme jødiske grupper og partier utnytter alt dette – disse tingene beviser at det gjøres forberedelser for et snarlig angrep på Al-Aqsa-moskeen. Al-Tamimi uttalte at han tror den israelske okkupasjonsmaktens handlinger … har bakgrunn i en konspirasjon om å endre dens [Jerusalems] identitet og gjøre den om til en jødisk by, i tillegg til at Al-Aqsa-moskeen skal ødelegges og det påståtte templet reises på plassen der den står i dag.» [al-hayat al-jadida 7. feb. 2011]

pa s mufti: Israel vanhelliger islamske og kristne helligdommer og planlegger nytt tempel «Kontoret til sjefdommeren ved sharia-rettens høyeste råd holdt i går en pressekonferanse i regjeringens informasjonssenter i Informasjonsdepartementet i Ramallah. Der tok talerne opp de israelske krenkelsene av byen Jerusalem og steder som er hellige for islam og kristendommen … På pressekonferansen deltok formannen for sharia-rettens øverste råd, sjeik Yusuf Iddais, mufti for Jerusalem og de palestinske områdene, sjeik Muhammad Hussein, viseminister for kristne saker, Hanna Issa, og representanter for lokale arabiske medier og internasjonale medier. I talen sin påpekte sjeik Iddais at den hellige byen og Al-Aqsa-moskeen utsettes for kontinuerlig og systematisk jødifisering fra de ledende rabbinerne i Israel og jødiske religiøse ledere, som oppfordrer til å benytte ulike virkemidler for å ødelegge Al-Aqsa-moskeen. Dette kommer i tillegg til den jødifiserings-politikken Israel utsetter den hellige byen, dens innbyggere og dens hellige steder for … Sjeik Hussein [mufti for Jerusalem og de palestinske områdene] … bemerket at Israel i senere år har bygget 65 synagoger inne i den hellige byen, den siste av disse er Hurva-synagogen. Israelerne var optimistiske til at dette ville være et forspill til etableringen av det påståtte templet … Sjeik Hussein bemerket at en rekke ting må gjøres for å stanse de israelske angrepene og jødifiseringen, deriblant å besøke den hellige byen, utføre ribat (religiøs konflikt/krig) inne i den og avsløre israelske handlinger.» [al-hayat al-jadida 17. feb. 2011]

pa s Øverste råd for religiøse bestemmelser: Israel planlegger å ødelegge moské for å lage tempel «Øverste råd for religiøse bestemmelser … advarte mot at okkupasjonsmakten utnytter det som skjer i den arabisk-islamske verden til å gjennomføre sine farlige planer. De har til hensikt å ødelegge Al-Aqsa-moskeen og etablere det påståtte templet der den står i dag.» [al-hayat al-jadida 25. feb. 2011]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

153

del

kap.

Tidligere sjefdommer i pa s religiøse domstol: Israel planlegger å ødelegge Al-Aqsa-moskeen «Tidligere sjef for [pas] religiøse domstol, sjeik Tayseer Al-Tamimi … advarte nasjonen mot å forsømme sine forpliktelser til å beskytte Jerusalem. Dette ville gjøre det mulig for den israelske okkupasjonsmakten å iverksette sine planer – at den forvandles til en jødisk by og at Al-Aqsa-moskeen ødelegges, slik at det påståtte templet kan reises der den står i dag.» [al-hayat al-jadida 28. april 2011]

Anklage 5: Israel torturerer og misbruker palestinere i israelske fengsler og stjeler organer fra kroppene deres. En annen kontinuerlig anklage de palestinske myndighetene fortsatte å spre under fredsforhandlingene er at Israel misbruker palestinske fanger, utfører medisinske eksperimenter på dem og stjeler organer fra palestinske «martyrer».130 Det bør nevnes at Israel er nøye med å gi internasjonale observatører tilgang til palestinske fanger. Ifølge en av Røde Kors’ nyeste rapporter om Israel, fikk i 2009 «mer enn 21.000 fanger som israelske myndigheter holdt i fengsler, forhørssentre, provisoriske interneringssentre og politistasjoner, deriblant folk som ble arrestert i forbindelse med offensiven i Gaza, fortsatt motta jevnlige besøk fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen (icrc). Besøkene ble gjennomført i henhold til dens standard arbeidsprosedyrer».131

Et interessant intervju på pa tv med en tidligere palestinsk fange den dagen han ble løslatt gir et annet bilde enn pa og deres anklager om tortur. Intervjuet er i tråd med Røde Kors’ funn. Intervjueren fortsatte å gjenta det samme spørsmålet da han forventet å høre kritikk av fengselsforholdene, men den løslatte fangen fortsatte å svare følgende: «De [fangene] mangler ingen ting. De har det virkelig godt, bra.» Etter vedvarende press fra intervjueren og etter at han hadde fått det samme spørsmålet for fjerde gang, gikk den tidligere fangen litt tilbake på det han hadde sagt og svarte: «Jeg vet ikke.» Programvert, pa tv: «Hva kan du si oss om de yngre menneskene? I dag ble du løslatt fra fengslet i Megiddo»

Det finnes et eksempel på at noe slikt som dette har skjedd i Israel, om vi går et stykke tilbake i tid. En israelsk undersøkende journalist avslørte i 2001 at det hendte at leger under ledelse av sjefpatologen ved Abu Kabir Institute of Forensic Medicine i perioden 1998 til 2000 tok kroppsdeler fra lik uten å ha fått tillatelse til dette fra pårørende. De benyttet kroppsdelene til forskning og transplantasjon av hud og hornhinner. De fleste kroppsdelene ble tatt fra israelske jøder, men det ble også stjålet kroppsdeler fra israelske arabere, israelske soldater og palestinske terrorister. Det finnes ingen dokumenterte tilsvarende saker etter dette.

130

Røde Kors’ rapport om Israel (2009) [ICRC, http://www.icrc.org/eng/where-we-work/middle-east/israeloccupied-territories/index.jsp]

131

154

DOBBELTSPI LL

Løslatt fange: «Situasjonen for yngre mennesker i Megiddo er god. De mangler ingen ting. De har det godt.» Programvert: «Hvordan kan det ha seg at de ikke mangler noe?» Fange: «De mangler ingen ting. De har det virkelig godt, bra.» Programvert: «Mangler de ingen ting? Ikke en gang friheten?» Fange: «Nei. Frihet – ja. Om Allah vil, vil de få sin frihet.» Programvert: «Hvor lenge satt du i fengsel?» Fange: «I to år.» Programvert: «Og så sier du at de ikke mangler noe?» Fange: «Jeg vet ikke.» [pa tv 24. juni 2010]

pas fangeminister, Issa Karake, som ble utnevnt av Abbas, er blant de som ofte anklager Israel for å torturere og utsette fanger for ulike eksperimenter. Her følger noen eksempler på anklager han har kommet med i løpet av fredsforhandlingene: Fangeminister Issa Karake (1) Det israelske fengselsvesen utfører medisinske eksperimenter på fanger «Fangeminister Issa Karake … krevde at det settes ned en internasjonal komite for å granske det faktum at Israel fortsatt utfører medisinske eksperimenter på fanger … Det er tydelig at målet er å torturere fangene slik at de dør en sakte død. Fangenes kropper utmattes ved at de gjøres om til medisinske forsøkskaniner.»

[al-hayat al-jadida 2. mai 2010]

Issa Karake (2): Israel stjeler organer fra døde palestinere «Fangeminister Issa Karake … uttalte at departementet hans har nedsatt en komite av advokater. Denne vil ta for seg alle de israelske overgrepene, deriblant tyveri av martyrenes organer.» [al-hayat al-jadida 10. juni 2010] Issa Karake (3) Israel påfører palestinske fanger sykdom med hensikt, slik at de skal dø i fengslet «Jeg er enig i at helsesituasjonen i de israelske fengslene er høyst foruroligende … Økningen i antallet sykdomstilfeller og de mange tilfellene av alvorlige sykdommer i fengslene som Israel er ansvarlig for … er tilsiktet. [Hensikten er] at fangene i fengslene skal dø en sakte død av ulike sykdommer.» [pa tv 28. juni 2010] Issa Karake (4) på vegne av statsminister Fayyad: «Israelske parlamentarikere, leger, dommere, den administrative og politiske sektoren» er involvert i «tortur» og legalisering av dette «Fangeminister Issa Karake anklaget nok en gang Israel for å gi legitimitet til kriminell tortur av palestinske og arabiske fanger og varetektsfanger, og for å utsette

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

155

del

kap.

dem for sadistiske handlinger for å tvinge dem til å snakke. Som hevn forfalsker de varetektsfangenes innrømmelser. Karake uttalte dette i går på vegne av statsministeren, dr. Salam Fayyad … Karake, [som selv er] en tidligere fange, benyttet anledningen til å påpeke overfor det internasjonale samfunnet at israelske parlamentarikere, leger, dommere og den administrative og politiske sektoren er involvert i å sette den kriminelle torturen ut i livet og i å legalisere den.» [al-hayat al-jadida 1. juli 2010]

Issa Karake (5): Fanger slås, påføres brannsår og utsettes for mental tortur Overskrift: «Fangedepartementet: Israelske sikkerhetstjenester benytter tortur. Dette skjer helt åpent og er forankret i lovgivningen.» «Når fangen når forhørsrommet, utsetter okkupasjonsstyrkene ham for barbariske handlinger. Han tortureres på den mest avskyelige måte: Armer og bein blir utsatt for slag. Plastkøller benyttes til å slå kroppen hans, hodet hans og kjønnsorganene hans. Forhørslederne benytter også beltene sine til dette … Sigarettsneiper benyttes til å påføre fangene brannsår og svimerker. De blir slått med elektriske ledninger … Om de skulle finne på å lukke øynene, blir de slått i fjeset og får en tannstikker stukket gjennom øret … Det er ikke bare snakk om fysisk tortur, det gjennomføres også mental tortur.» [al-hayat al-jadida 7. juli 2010] Issa Karake (6) Israel misbruker fanger «I denne rapporten fra departementet gjengir vi noen av de formene for undertrykkelse som utføres av spesialstyrkene i okkupasjonsmaktens fengselsvesen. Målet deres er å torturere og misbruke tusenvis av palestinske og arabiske fanger, som utsettes for smerte, frarøves [rettigheter] og [utsettes for] mental og fysisk tortur.»

[al-hayat al-jadida 18. juli 2010]

Issa Karake (7) Israel stjeler og selger kroppsorganer «Fangeminister Issa Karake … uttalte at skjuling av shahid-ers (martyrers) kroppsdeler er del av de israelske myndighetens måte å unndra seg ansvar for og å skjule krigsforbrytelser som shahid-ene er utsatt for, enten det gjelder henrettelser i felten, misbruk av kroppene deres og handel med eller tyveri av organene deres.»

[al-hayat al-jadida 30. aug. 2010]

Anklagen om at Israel bevisst skader palestinske fanger er ikke bare fremsatt av pas fangeminister, men også av andre institusjoner og av palestinske myndigheters medier.

pa s offisielle dagsavis: Menneskerettssenter uttaler at Israel stjeler organer og foretar eksperimenter på fanger «Et senter for menneskerettigheter (Risalat Al-Huqouq) i de palestinske områdene

156

DOBBELTSPI LL

advarte i går om at shahid-ene (martyrene) fra Freedom Flotilla utsettes for organtyveri og at de israelske okkupasjonsstyrkene utsetter fangene for eksperimenter.»

[al-hayat al-jadida 3. juni 2010]

Direktør ved senter for fangestudier: Israel prøver å drepe fanger «Rafat Hamduneh, direktør ved Prisoner’s Studies Center, og Abd Al-Nasser Farawneh, som forsker på fangespørsmål [og som representerer Fangedepartementet og er direktør ved departementets avdeling for statistikk], poengterte at den israelske fengselstjenesten, med støtte fra alle deler av det politiske systemet i Israel, prøver å drepe fangene indirekte, eller å påføre dem direkte fysisk eller psykologisk skade.»

[al-hayat al-jadida 12. juni 2010]

Representant for Fangedepartementet: Fanger er forskningskaniner «[Direktør ved Fangedepartementets avdeling for statistikk og tidligere fange Abd AlNasser] Farawneh uttalte at en rekke vitnesbyrd bekrefter at fanger er forsøkskaniner og at de får underlige injeksjoner, som påfører dem vanskeligheter og en rekke bivirkninger.» [al-hayat al-jadida 21. juli 2010] Nyhetsreportasje på pa tv: Israel finner opp «tortur- og terrormetoder» og stjeler organer «Den israelske okkupasjonsmakten viser nok en gang sin evne til å finne opp tortur- og terrormetoder … da okkupasjonsmakten fikk tak i shahid-enes (martyrenes) kropper og stjal deres organer.»

[pa tv 15. aug. 2010]

Etter fredsforhandlingene og i 2011 har pa fortsatt å påstå at Israel utfører eksperimenter på palestinske fanger og torturerer fanger. Anklagende tegninger som viser fiktiv «israelsk tortur» var del av innledningen til et program på pa tv for palestinske fanger i israelske fengsler og deres familier. Programmet For dere sendes to ganger i uken og er rettet mot palestinske fanger som ser programmet i israelske fengsler. I programmet vises fangenes hjem, og familiemedlemmene deres blir intervjuet og sender dem hilsener.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

157

del

kap.

Tegninger i programmet fremstiller israelske fengselsbetjenter slik: • • • • • • •

De setter brennjern mot en fanges bryst. De borer hull gjennom en fanges hånd. De brenner en fanges skulder med en loddebolt. De pisker en fange mens han henger etter føttene. De presser sammen en fanges hode i en middelaldersk hodepresse. De kutter en fanges arm av under albuen. En fange henges etter armene mens de drar ham med lenker festet i brystet og rundt halsen.

av hva han har oppnådd akademisk den tiden han har sittet inne. Han poengterte at han gjennom merittene sine har ønsket å vise trass mot fangevokterne, og han sa han hadde oppnådd en mastergrad ved Al-Huraa University [i Haag, Nederland] … Al-Hamoud uttalte: ’Okkupasjonsmakten fratar oss alt, til og med våre grunnleggende rettigheter. Derfor ringer vi til våre familier i hemmelighet, med telefoner det har vært vanskelig å smugle inn. Nå for tiden gjør okkupasjonsmakten alt for å forhindre at vi får tak i mobiltelefoner. Hele tiden stormer de teltene på leting etter telefoner. Så hvordan kan de da tillate oss å studere på universiteter og la oss få resten av de rettighetene en fange har? De gjør alt de kan for å gjøre livet vanskelig for oss, og det eneste vi kan gjøre, er å trosse deres rasistiske handlinger.’ Al-Hamoud bemerket at mange fanger har søkt seg inn på Hebrew University i Jerusalem. Retten til dette har de fått etter en omfattende fangestreik i forvaringsleirene. Mange ser på den løslatte fangen Fahd Abu Al-Hajj som et eksempel som motiverer dem til å oppnå de høyeste grader: Han kom inn i fengslet som analfabet i 1978, og nå har han en doktorgrad … Siden 2000 har mer enn 10.000 palestinske fanger oppnådd studiekompetanse i løpet av den tiden de har sittet inne. I dag er mer enn 200 fanger skrevet inn som studenter ved ulike universiteter verden over.» [al-hayat al-jadida 9. okt. 2010]

Det bør nok en gang presiseres at slike anklager mot Israel knyttet til behandlingen av palestinske fanger aldri har vært fremsatt av menneskerettighetsgrupper, og heller ikke av nylig løslatte palestinske fanger. Det er ingen sammenheng mellom de anklagene som fremsettes gjennom bildene og de faktiske forholdene i fengslet.

Ikke bare demoniserer pas offisielle medier Israel aktivt, de lar også andre opptre som et redskap til å angripe Israel. Verken programverter på pa tv eller journalister distanserer seg fra hat-budskapene, og det hender ofte at de gir uttrykk for at de er enige i disse.

Som en kontrast til dette kastet en artikkel i pas offisielle dagsavis lys over de faktiske forholdene i israelske fengsler. Med bakgrunn i artikkelen er det klart at Israel tillater palestinske fanger å søke seg inn på og ha kontakt med universiteter. Mange har fullført universitetsgrader, selv på Hebrew University i Jerusalem. På tross av at artikkelen demoniserte israelsk fangebehandling og omtalte den som «undertrykkende», «ond» og «rasistisk», gjenga den kun én konkret klage fra fangene. Denne gjaldt den israelske sikkerhetsforanstaltningen om å begrense palestineres tilgang til mobiltelefoner. De visuelle fremstillingene på pa tv er fullstendig fabrikkerte.

pa s offisielle dagsavis trykker uttalelser hvor Israel demoniseres og fremstilles som «en utspekulert Satan» «Den første talen ved [den internasjonale] konferansen [for palestinske fanger] … ble holdt av formann for konferansens organisasjonskomite og leder for Moroccan Association for Support of the Palestinian Struggle, Benjelloun Al-Andaloussi … Benjelloun sa at ’Palestina er et eneste stort fengsel, og fangenes lidelse må føre til at Israel straffes for krigsforbrytelser utført mot de som kjemper på en måte som vi skal etterfølge … Benjelloun minnet om de israelske overtredelsene og beskrev Israel som en stat som står over internasjonal lov og lovgivning, en utspekulert Satan som bryter med alle menneskelige prinsipper … Representant for Den arabiske liga, Muhammad AlHelu, bemerket i talen sin at Israel ikke nøyer seg med okkupasjon, drap, tortur og fengsling, men utfører de mest avskyelige former for rasisme og tortur mot fanger. De beholder til og med kroppene deres etter at de er henrettet og drept.»

Overskrift: «Fanger i okkupasjonsmaktens fengsler fullfører universitetsstudier og får utskrevet master- og doktorgrader» «Okkupasjonsmyndighetene (dvs. Israel) overser ikke en eneste mulighet til å gjøre ting vanskelig for fangene, uavhengig av hvilket parti eller hvilken fraksjon de måtte tilhøre. Bak fengslets murer er de alle palestinere, og i fangevokternes øyne fortjener de alle å bli utsatt for de strengeste former for straff. På tross av okkupasjonsmaktens undertrykkelse og dens vedvarende ondskap overfor fangene, utfordrer mange av dem den israelske undertrykkelsen og er fast bestemt på å lykkes under fengselsoppholdet. Mange av dem har lykkes i å skaffe seg de høyeste grader, mens andre forbereder bestemte former for forskning. Dette blir spredd i verden utenfor [fengslet] og publisert i media, spesielt elektroniske medier. Som følge av veksten i antall fanger som får utskrevet grader – deriblant doktorgrader – mens de fortsatt er i fengsel, iverksatte Israel nylig en ny kampanje for å gjøre livet vanskelig for fangene og å prøve å ta fra dem deres grunnleggende rett til å studere … Fangen Ayman Al-Hamoud er svært stolt 158

DOBBELTSPI LL

[al-hayat al-jadida 22. jan. 2011]

Programvert, pa tv: Israel benytter palestinske fanger som «menneskelig laboratorium» «Parlamentsmedlem og tidligere fange Jamal Huweil avslørte at mange fanger dør etter at de har sluppet ut av okkupasjonsmaktens (dvs. Israels) fengsler. Dette viser at det er behov for en øyeblikkelig undersøkelse av fangene, og at helsetilstanden deres kartlegges både når de settes inn i okkupasjonsmaktens fengsler og når de forlater dem. Han ymtet om at noen fanger som løslates, lider av kreft, hjertesykdommer, [høyt] blodtrykk og diabetes, uten at de har skjønt hvorfor de har fått disse sykdomSVIKET MOT FREDSPROSESSEN

159

del

kap.

mene … Huweil anklaget okkupasjonsstaten og dens regjering for å være et land som bryter internasjonal lov, og at dette er det eneste landet som tillater tortur av fanger i de lovene de vedtar og godkjenner … Programvert for pa tvs fangeprogram, Manal Sayf, bekreftet rapporter om en fange som var utsatt for drapsforsøk. Det ble benyttet en ukjent tablett som okkupasjonsmaktens agenter hadde puttet i fangen Haitham Salahiyehs kaffekopp. Resultatet var delvis lammelse. Hun uttalte at [draps-]forsøket er del av okkupasjonsmaktens forsøk på å gjøre de palestinske fangene om til noe som ligner på et menneskelig laboratorium.» [al-hayat al-jadida 18. feb. 2011] Palestinske fangers forening anklager Israel for å «utføre eksperimenter» på fanger og for å ha «retningslinjer som går ut på å drepe» «[Fange-]foreningen anklaget [de israelske] fengselsmyndighetene for ikke å gi adekvat medisinsk behandling til fanger. Flere dusin av dem har dødd som shahid-er (martyrer), siden de ikke har fått gjennomgå nødvendige medisinske undersøkelser og de har blitt gitt medisiner uten at det [på forhånd] var foretatt medisinske undersøkelser. Foreningen uttalte: ’Noen av disse medisinene blir gitt til fangene av israelske farmasøytiske selskap, slik at disse kan utføre eksperimenter på dem.’ Foreningen krevde av eu-parlamentet at den undersøkelseskommisjonen som det har nedsatt, foretar et raskt besøk for å undersøke forholdene fangene lever under i okkupasjonsmaktens fengsler. [De krevde at kommisjonen deretter] stanser den drapspolitikken som [Israel] utsetter dem for.» [al-hayat al-jadida 29. mars 2011] Fangeminister Karake: «I ondskap utfører Israel kriminelle handlinger mot syke fanger» «I går besøkte fangeminister Issa Karake hjemmet til Akram Abd Al-Aziz Mansour i Qalqilya. [Mansour] har sittet inne i okkupasjonsmaktens (dvs. Israels) fengsler i 33 år … og helsesituasjonen hans er alvorlig … Fangen Akram lider av en kreftsvulst i hodet, og helsesituasjonen hans har blitt stadig forverret de siste ti årene. Han har ikke fått nødvendig behandling, han har heller ikke fått gjennomgå medisinske undersøkelser … Karake og en delegasjon [med representanter] fra Fangedepartementet og Tulkarem-området besøkte hjemmet til fangen Iyad Nasser. Helsesituasjonen hans har nylig blitt forverret, slik at han nesten har mistet synet på begge øynene. Under besøket uttalte Karake at [den israelske] fengselsadministrasjonen hadde innført retningslinjer som går ut på at Iyad og andre syke fanger bevisst skal forsømmes.»

[al-hayat al-jadida 30. mars 2011]

Akram Abd Al-Aziz Mansour drepte en soldat fra reservestyrkene i 1979. Iyad Nasser var involvert i terrorangrep på vegne av Fatah. pa-minister taler usant om Israel: Israel var bevisst sen med å redde palestinske fanger fra skogbrann I desember 2010 herjet en storbrann på Karmelfjellet i Israel. Israel evakuerte et fengsel i området hvor det var palestinske fanger. En buss full av israelske fangevoktere på vei for å redde de palestinske fangene ble fanget i brannen, og mer enn 40 av dem døde.

160

DOBBELTSPI LL

Programvert, pa tv: «Vet du hvor lang tid det tok før det israelske fengselsvesenet overførte de kvinnelige fangene fra det israelske fengslet? Var det slik at de tok seg god tid og skapte forsinkelser?» Vise-fangeminister Ziyad Abu Ein: «Ja, de skapte en forsinkelse slik at våre [palestinske] fanger ble satt i fare. Hadde det ikke vært israelske kriminelle eller jødiske fanger i det spesielle fengslet, ville det gått enda saktere … Hvis, Himmelen forby, denne brannen hadde vært i et av fengslene i Negev, Nafha eller Be’er Sheva (dvs. fengsler som er forbeholdt palestinske fanger), ville faren vært enda større. Men tilstedeværelsen av hundrevis av israelske fanger i dette fengslet [Damon] fremskyndet evakueringen av fangene. Det gikk likevel svært sakte.»

[pa tv 2. des. 2010]

pa sidestiller israelsk behandling av fanger med nazistenes grusomheter Anklagen om at Israel utfører eksperimenter på palestinske fanger gjentas ofte. Noen ganger føyer man til noe som gjør anklagen enda verre: Den påståtte israelske mishandlingen av fanger sammenlignes med de grusomhetene nazistene utførte.

pa s offisielle dagsavis: Israelske leger eksperimenterer på fanger – fangeleirer er som leirer fra nazi-tiden «Israelske leger utfører også medisinske eksperimenter på fanger … Det er fengsler som sorterer under den militære administrasjonen – med andre ord direkte under hæren, og soldater bevæpnet fra topp til tå er spredd rundt blant dem. Ofte skyter disse soldatene med skarpt på fanger, noe som har ført til at mange har blitt skadet og lidd martyrdøden. Disse fengslene er fangeleirer fylt av telt. Hver teltgruppe utgjør en fløy, og de er omgitt på alle kanter av et gjerde og vakter bevæpnet fra topp til tå. De ligner fangeleirer fra nazi-tiden.» [al-hayat al-jadida 15. april 2011] pa s offisielle dagsavis: Israel etterligner «den nazistiske tyske legen Josef Mengele» Overskrift: «’Sakte død’ [er] det israelske systemet for å utslette fanger» «[Det finnes] et helt system kalt ’sakte død’, som det israelske samfunnet benytter mot palestinske fanger, fra øyeblikket de blir arrestert til de løslates … ’Eksperimentstasjonen’ er kanskje en av de farligste stasjonene i løslatte fangers sakte død, som lider under sykdommer de pådro seg i fengslet. De israelske fangevokterne forsøker på den måten å etterligne de tyske nazistene, som var først ute med å bruke fanger som prøvekaniner for våpnene og de dødelige stoffene de utviklet. Den nazistiske tyske legen Josef Mengele var den mest berømte blant dem.»

[Al-Hayat Al-Jadida 17. april 2011]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

161

del

kap.

gen eller motivasjonen måtte være. Dette skyldes at barn – selv de som har en sionistisk far og mor [og bor i] en kolonialistisk bosetning – er uskyldige. Enhver som dreper uskyldige barn er en morder … Begrep som «barnedrap» er sionistisk terminologi fremfor noe, og det kan ikke knyttes til palestinere og deres nasjonale kultur. Samtidig, hvem enn som måtte stå bak mordene på barna i Itamar – han er en morder.»

Anklage 6: Israel har som mål å drepe palestinere Demonisering av Israel i et iscenesatt blodig innslag i program på pa tv En dokumentar på pa tv om ambulansepersonell, hvor hensikten var å vise hendelser som er typiske i denne yrkesgruppens hverdag, inkluderte et regissert innslag hvor en skuespiller forestiller en palestiner som med overlegg blir myrdet av en usett israelsk soldat (hebraisk tale høres i bakgrunnen). Den iscenesatte videoen viser de israelske soldatenes «forsettlige» drap ved å plassere en rød sirkel på pannen hans før han blir skutt. Sirkelen minner om kikkertsiktet til en rifle. Når han blir «truffet», skyter en tykk strøm av «blod» ut fra et hull i hodet hans. Mens rulleteksten går over skjermen mot slutten av programmet, vises bilder av et medlem av filmteamet som drikker det falske «blodet» før han smører det som sminke utover skuespillerens panne. [pa tv 24. okt. 2010] Rådgiver for Abbas: Israel begår «kaldblodige mord» «Nimer Hammad, politisk rådgiver for presidenten [Mahmoud Abbas], anklaget i går de israelske okkupasjonsmyndighetene for å forsøke å piske opp stemningen og skape vold, ved å utføre drap og provokasjoner på Vestbredden og presse de palestinske styrkene til å respondere … Israels isolasjon internasjonalt øker, og [landets] kaldblodige mord og de stadige arrestasjonene de utfører vil ikke hjelpe på det. Han nevnte at det nå er fullstendig klart at målet [med drapene og arrestasjonene] er å få den palestinske siden til å svare på en måte som skaper en voldsspiral, som Israel så vil benytte for å bryte det internasjonale presset og isolasjonen.»

[al-hayat al-jadida 10. jan. 2011]

Den følgende artikkelen stod på trykk i kjølvannet av mordene på fem medlemmer av en israelsk familie som ble drept i israelske Itamar 11. mars 2011. To palestinske beboere i den arabiske landsbyen Awarta like ved, Hakim Mazen Awad (18) og Amjad Muhammad Awad (19), ble senere arrestert og tilstod drapene. Likevel skrev pas offisielle dagsavis at «begrep som ’barnedrap’ er sionistisk terminologi fremfor noe». «Det israelske sverdet har trengt dypt ned i palestinsk blod. Det har smadret barns struper, selv foran voksne og eldre. Den sionistiske bøddelens hånd har ikke hvilt et øyeblikk på mange tiår, siden denne avskyelige konflikten startet. Den israelske giljotinen har ikke sluttet å ta palestinske liv, krig etter krig, invasjon etter invasjon … Den edle palestineren, derimot … har nektet å drepe barn, uansett hva unnskyldnin162

DOBBELTSPI LL

[spaltisten adel abd al-rahman i al-hayat al-jadida 14. mars 2011]

Anklage 7: Jødene konspirerer for å legge Midtøsten under seg Palestinske myndigheter har anklaget Israel for å planlegge å utvide landegrensene for å herske over hele den arabiske verden. Her følger noen eksempler på denne anklagen: Historieprogram på pa tv: Jødene planlegger å herske over Midtøsten Den jordanske akademikeren Muhammad Dohal: «Verken historisk sett eller i vår tid har sionistene kun interessert seg for det palestinske landområdet. Nei, de har interessert seg for mer enn det … Jødene interesserte seg for hele det arabiske landområdet, kan vi si, eller i det minste det arabiske landområdet som omgir Palestina, som Syria, Irak, Egypt og selv deler av Saudi-Arabia, det være seg gjennom aktiv kontroll, kontroll over media eller økonomisk kontroll. Alt dette planla jødene for å kunne herske over regionen med alle dets menneskelige, økonomiske, materielle og andre skatter og ressurser.» [pa tv 10. okt. 2010] Fatah: Netanyahu prøver å ta kontroll og oppnå herredømme over Midtøsten «I en kunngjøring fra kommisjonen for informasjon og kultur uttalte [Fatah-]bevegelsen … at Netanyahus ekstreme regjering forfalsker historiske fakta. Selv om lederen for det israelske partiet Kadima, Tzipi Livni, har akseptert at den palestinske staten ikke er en gave som noen gir [oss], prøver Netanyahu å blåse nytt liv i det sionistiske foretaket ved å planlegge å ta kontroll og oppnå herredømme over Midtøsten. Han benytter alle tilgjengelige midler, både militære og økonomiske.»

[al-hayat al-jadida 17. jan. 2011]

Anklage 8: Israel står bak krisene i den arabiske verden pa anklager jevnlig Israel og jødene for problemer i de palestinske områdene og den arabiske verden. I 2010 og 2011 anklaget pa Israel for å delta i en omfattende internasjonal konspirasjon for å undergrave arabiske og muslimske land, hvor hensikten var å trekke det internasjonale samfunnets oppmerksomhet bort fra palestinske forhold. Ifølge generaldirektøren ved Mahmoud Abbas’ kontor, Abd Al-Rahim, har Israel iscenesatt alle de følgende destruktive hendelsene i den arabiske verden: 1 – Borgerkrigen i Libanon 2 – Delingen av Sudan 3 – Borgerkrigen i Jemen SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

163

del

kap.

4 – Massakren på kristne i Irak 5 – Undertrykkelsen av palestinere i Irak Her følger eksempler på noen av disse anklagene: Spaltist i pa s offisielle dagsavis: Israel står bak brevbomber sendt fra Jemen «Det kan tenkes at et studium av historien om opptakten til etableringen av den israelske apartheid-staten, og tiden etter dette, på slutten av 40-tallet og begynnelsen av 50-tallet, vil tillate objektive observatører å gjenkjenne likhetstrekk mellom de terrorhandlingene de sionistiske organisasjonene og sikkerhetsstyrkene til den hebraiske staten for organisert terror utførte, og dagens pakke-krig (en henvisning til at en rekke ambassader i Hellas og noen europeiske ledere i november 2010 mottok pakkepost som inneholdt bomber). Før i tiden prøvde sionistbevegelsen å tvinge jødene til å emigrere fra land rundt om i verden generelt, og fra arabiske land spesielt. På samme måte var de amerikanske påstandene om at det fantes masseødeleggelsesvåpen i Irak, noe de klarte å overbevise opinionen i Amerika, Europa og resten av verden om, ment å legge grunnlaget for krig mot den irakisk-arabiske nasjonen. Det samme skjer i dag i Sudan og Midtøsten-land generelt. Terror-pakke-krigen er ikke en tilfeldighet, og de [pakkene] sendes ikke uavhengig av hverandre. Tvert imot er de del av en nøye utarbeidet [israelsk] plan, hvor det planlegges å nå flere mål. Blant disse er: 1. For å intensivere angrepet på de arabiske og islamske nasjonene og statene, ved å offentliggjøre opprinnelseslandet til den første pakken, Jemen, og legge skylden på terrororganisasjoner som skal ha tilknytning til islam, selv om alle vet hvem som stod – og fortsetter å stå – bak disse kunstige organisasjonene, som drives mot betaling … … 5. Viktigst av alt: Å få europeiske ledere til å underkaste seg den amerikansk-sionistiske agendaen, som går ut på å starte kriger i regionen på mange nivåer og langs mange fronter, for å få dem til å delta i fremtidige kriger, eller i det minste å forhindre dem i å motsette seg [krigene], under dekke av å bekjempe terror … … 7. Et sentralt mål i den nye terrorkrigen er å oppheve den internasjonale isolasjonen av den israelske rasistiske apartheid-staten, for å skjule dens kriminelle handlinger og overtredelser mot det palestinskarabiske folket, og på samme tid legge grunnlaget for iverksettelsen av dens aggressive planer for de palestinske områdene.»

den til en underordnet sak som ikke blir prioritert. Et eksempel på dette er den sekteriske religiøse krigen i Libanon. En tredje [israelsk] konspirasjon er delingen av Sudan … I tillegg står enkelte arabiske land i fare, et eksempel på dette er det som skjer i Jemen og eksistensen av den såkalte Southern Movement, houthiene og Jemens AlQaida … Det utføres også massakrer mot det kristne samfunnet i Irak, og det noen regionale grupper har gjort mot palestinere i Irak.’ Han advarte mot ytterligere [israelske] konspirasjoner, hvor målet er at vår [palestinske] sak ikke skal ha øverste prioritet. Alt dette skjer i henhold til en nøye utarbeidet plan.» [al-hayat al-jadida 4. jan. 2011]

Den palestinske forfatterforeningen kommenterer terrorangrep på en koptisk kirke i Egypt utført av islamske terrorister: Israelsk konspirasjon ødelegger gløden i den arabiske nasjonen «Den palestinske forfatterforeningen og palestinske intellektuelle både i og utenfor [Palestina] fordømte angrepet på kirken i Alexandria. De beskrev det som et feigt angrep hvor målet var å skape strid og kamper mellom muslimske og kristne brødre i det arabiske Egypt … Foreningen uttalte at de konspirasjonene Palestina, Egypt, Irak, Libanon og hvor som helst ellers i verden utsettes for, er bevis på at den israelske okkupasjonsmakten og de imperialistiske sirklene fortsatt ødelegger gløden i [den arabiske] nasjonen og samholdet i den, og at hensikten er å slite den fra hverandre, dele den og avlede oppmerksomheten fra det som er viktigst.»

[al-hayat al-jadida 6. jan. 2011]

Palestinsk vise-ambassadør til Jemen: Israel står bak borgerkrigen mellom Fatah og Hamas «Den palestinske studentunionens organisasjon i Jemen og deres avdeling ved Saba University i Sanaa arrangerte en fotoutstilling hvor temaet var den palestinske sakens historie … [Utstillingen] ble åpnet av den palestinske vise-ambassadøren til Jemen, rådgiver Abd Al-Fattah Al-Sutari … Al-Sutari uttalte at ’i de siste 22 årene er det Israel som har planlagt denne palestinske splittelsen [mellom Fatah og Hamas], og la grunnlaget for den fordi det [Israel] er den eneste parten som har nytte av den og gir næring til fortsettelse av denne splittelsen.’» [al-ayyam 18. jan. 2011] De palestinske myndighetens policy for å spre anklager og løgner tjener kun til å forsterke hatet. En palestiner som lar seg overbevise om at Israel med hensikt konspirerer for å ødelegge palestinske enkeltpersoner gjennom aids og narkotika, den palestinske religionen gjennom å ødelegge Al-Aqsa-moskeen, og til og med truer hele den arabiske verden, vil føle at han har rett til å hate Israel. Dette hatet som pa med hensikt innprenter i befolkningen, vil skape et varig hinder for fred mellom palestinere og israelere.

[spaltist adel abd al-rahman i al-hayat al-jadida 5. nov. 2010]

Generaldirektøren ved Mahmoud Abbas’ kontor, Al-Tayeb Abd Al-Rahim: Israel konspirerer mot de arabiske landene «[Abd Al-Rahim:] ’Det finnes andre konspirasjoner som okkupasjonsmakten (dvs. Israel) planlegger for å ta bort [oppmerksomheten] fra den palestinske saken og gjøre 164

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

165

Kapittel 8

Holocaust: «Omstridt» og «oppspinn»

as tilnærming til Holocaust er at de verken anerkjenner det som et historisk faktum eller underviser den oppvoksende slekt i det. Slik har det vært i en årrekke. pa har enten benektet at Holocaust noen gang fant sted, fordreid historien og sagt at jødene planla det selv eller de har bagatellisert det og hevdet at antallet jøder myrdet under Holocaust var mye lavere enn de «påståtte» seks millionene. I mars og april 2011 protesterte ledelsen i pa og ansatte i unrwa (fns flyktningorganisasjon for palestinere) kraftig mot et forslag om å ta undervisning om Holocaust inn i pensum i unrwas skoler.

Motstand mot Holocaust-undervisning i palestinske skoler pa s offisielle dagsavis trykker uttalelser om foreslått Holocaust-undervisning i palestinske skoler drevet av unrwa. Kilder omtaler dette som «skammelig» «I et intervju med Al-Quds kommenterte [nestleder i plos flyktningdepartement Muhammad] Abu Bakr rapporter om at unrwa har innført studier i Holocaust, eller det som omtales slik, i sine skoler. Han bemerket at det ikke finnes konkret informasjon som gjør det mulig å slå fast om rapportene er sanne eller ikke, men om de settes ut i livet, vil det bety at unrwa bryter med sine forpliktelser og den forståelsen de har med vertslandene. Dette ville være skjellsettende og kan ikke ignoreres … Han la til: ’Vi støtter alle tiltak for å berike pensum med informasjon og innovasjon innenfor områdene vitenskap, kultur, menneskerettigheter og historie, så lenge dette forholder seg til den rådende virkeligheten i det læringsmiljøet som palestinske flyktninger er en del av – og denne er selvsagt ikke løsrevet fra deres dagligliv. Det er utenkelig at vi skulle lede flyktningbarna våre i to motsatte retninger, enten det skjer gjennom pensum i skolen eller på andre måter …’ Nabila Al-Salah, medlem av Komiteen for forsvar av palestinske flyktningers rett til å vende tilbake i Jordan, uttalte at det ville være skammelig om det ble undervist om Holocaust i unrwas skoler, og at noe slikt ville gå på tvers av unrwas mål for utdanningen. Hun bemerket at undervisning i Holocaust tjener det sionistiske perspektivet og ville skje på bekostning av flyktningspørsmålet og det palestinske folkets sak.» [al-quds 1. mars 2011]

166

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

167

del

Daglig spaltist i pa s offisielle dagsavis: «I mer enn 60 år har [Holocaust] vært … omstridt og [bygger på] oppspinn» «De siste dagene er det lekket en rekke rapporter om at unrwa planlegger å føre studier av det jødiske Holocaust inn i det obligatoriske pensumet på skolene i Palestina … Jeg håper inderlig at denne planen ikke vil lykkes, og det er flere grunner til det: For det første er dagens unrwa konsekvent i sine uttalelser, i egenskap av sin funksjon og autoritet, om at det på ingen måte har tillatelse til å drive med politiske spørsmål. Det vokter sin nøytralitet og profesjonalitet med argusøyne … Dernest vet alle at historien om det jødiske Holocaust er svært omstridt. I hjertet av Europa, og til og med midt i de jødiske samfunnene, finnes folk som ikke aksepterer den israelske fremstillingen av Holocaust. Hvorfor skulle unrwa bevege seg inn i et område som i mer enn 60 år har vært svært omstridt og [bygger på] oppspinn … Det palestinske folket ønsker ikke at unrwa skal gi etter for noen form for press eller bli et redskap for en feilaktig politikk, slik som denne planen.»

[spaltisten yahya rabah i al-hayat al-jadida 4. mars 2011]

Representant for plo motsetter seg Holocaust-utdanning i palestinske skoler drevet av unrwa «Leder for plos flyktningdepartement, Zakaria al-Agha … poengterte at han motsetter seg undervisning om Holocaust i unrwas skoler.» [al-hayat al-jadida 21. mars 2011] unrwa-ansatte uttrykker «beinhard motstand mot undervisning om Holocaust» «[unrwas] arbeidstakerorganisasjon uttrykte sin beinharde motstand mot at jødenes Holocaust skal inngå i menneskerettighetspensumet som benyttes i unrwas skoler. Fagforeningen uttalte: ’Vi vil uttrykke vår beinharde motstand mot å forvirre sinnene til studentene våre gjennom å ta Holocaust-studier inn som del av menneskerettighetspensumet … [Fagforeningens leder Suheil] Al-Hindi forklarte til [Agence] FrancePresse at unrwa ’har akseptert å undervise om Holocaust …’ men at [undervisningen] ikke har startet ennå.» [al-hayat al-jadida 14. april 2011] Som dette kapitlet viser, skaper diskusjon om Holocaust og Holocaust-undervisning fortsatt «beinhard motstand» hos palestinske myndigheter. Rykter om at unrwa-skoler kan komme til å innføre Holocaust-undervisning har fått både pas offisielle dagsavis og unrwa-ansatte til å protestere. De har også benyttet anledningen til å stille spørsmål ved hvor troverdig «det jødiske Holocaust» og «den israelske fremstillingen av Holocaust» er. pas benekting av og fordreining av Holocaust, sammen med en påstand – noen ganger eksplisitt, andre ganger implisitt – om at jøder og Israel fabrikkerte historien om Holocaust for egen vinning, er ytterligere et ledd i pas demonisering av jøder og Israel.

168

DOBBELTSPI LL

Kapittel 9

Palestinske myndigheters positive fremstilling av Israel og jøder

ødene og Israel blir sjelden fremstilt positivt av palestinske myndigheter eller medier kontrollert av dem. Det vanlige er at jøder og israelere utsettes for hån og demonisering, og de mange eksemplene i Dobbeltspill gir et godt bilde av den atmosfæren pa har skapt. Men det er også verdt å nevne at Israel tidvis er gjenstand for positiv medieomtale. Vi nevner ikke dette kun for å få frem at slik mediedekning er sjelden, vi ønsker også å bygge opp under og oppmuntre slike reportasjer.

En artikkel i pas offisielle dagsavis er et viktig eksempel på positiv medieomtale. Den beskrev en fotballkamp i sameksistensens ånd. Kampen var sponset av eu og det israelske fotballaget Ha’poel Tel Aviv, og på hvert av lagene var det både israelske og palestinske barn: Overskrift: «Fotballkamp i sameksistensens ånd mellom palestinske og israelske barn» «Fredag var palestinske barn vertskap for en gruppe jevnaldrende israelere under en vennskapskamp mellom to blandede fotballag. Dette er den første fotballkampen av dette slaget, og den ble arrangert for å vise at det er mulig for to stater å eksistere fredelig side om side i fremtiden … Kampen med blandede lag ble arrangert med støtte fra prosjektet ’Fotball – vår fellesnevner’, finansiert av eu i samarbeid med den israelske klubben Ha’poel Tel Aviv.’» [al-hayat al-jadida 11. des. 2010] Et annet avisinnslag i sameksistensens ånd fra pas offisielle dagsavis viser bilde av en palestiner og en israeler som fredelig utfører sine gjøremål, side om side. Bildeteksten så ut til å åpne for muligheten for at de kan leve sammen som naboer: «Bosetter fra Kiryat Arba spiller gitar mens en [palestinsk] innbygger høster oliven.» [al-hayat al-jadida 8. okt. 2010]

170

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

171

del

kap.

En tredje hendelse fra oktober 2010 resulterte i to medieinnslag. Etter at en moske ble utsatt for ildspåsettelse i den arabiske landsbyen Beit Fajar nær Betlehem, trykket pas offisielle dagsavis to artikler hvor jøder fordømte angrepet. Artiklene beskrev hvordan israelske rabbinere besøkte moskeen for å uttrykke solidaritet og erstatte de ødelagte eksemplarene av Koranen. I den første artikkelen gikk avisen så langt som til å omtale de som viste solidaritet som «bosettere som støtter fred». Med tanke på den generelle demoniseringen av israelere i pas medier er ikke en slik begrepsbruk uten betydning: «Seks bosetter-rabbinere hadde med seg eksemplarer av Koranen da de gjennomførte et solidaritetsbesøk til landsbyen Beit Fajar, nær Betlehem. Ved inngangen til landsbyen ble de møtt av flere dusin bosettere som støtter fred og hundrevis av palestinere som ville vise sin solidaritet. Etter å ha overlevert en kartong med tyve eksemplarer av Koranen, som erstatning for de som hadde brent opp i moskeen, uttalte rabbi Menahem Fruman: «Dette landet er fredens land, og Gud vil hevne seg på de som satte fyr på moskeen.»

og demonisering – alt dette er komponenter i pas ansporing til å hate – fortsetter med uforminsket styrke.

pas erklæringer og løfter til verden om at de har sluttet å piske opp stemningen mot Israel er ytterligere en komponent i den strategien pa har lagt for å føre det internasjonale samfunnet bak lyset ved hjelp av dobbeltkommunikasjon.

[al-hayat al-jadida 6. okt. 2010]

En annen artikkel om rabbinernes besøk fikk førstesideoppslag: «I går besøkte en delegasjon jødiske religiøse ledere byen Beit Fajar, hvor de gjennomgikk ødeleggelsene forårsaket av brannen for fire dager siden. De vektla at den jødiske religionen tar avstand fra gjerningsmennene … Delegasjonen av rabbinere vektla at målet for besøket deres til byen Beit Fajar var å uttrykke solidaritet med innbyggerne og Palestinas muslimer. De sa at de som har utført angrepet, ikke har et nært forhold til den jødiske religionen. De uttalte at uttrykket ’Gud er stor’ tilhører alle de tre monoteistiske religionene, siden Gud er større enn alle slike handlinger. De poengterte at de søker fred og rettferdighet og uttrykte håp om fred i Det hellige land, siden de monoteistiske religionene baserer seg på sameksistens og fred.»

[al-hayat al-jadida 6. okt. 2010]

Disse eksemplene representerer positivt nyhetsstoff i pas medier fra tiden etter at fredsforhandlingene startet i mai 2010. Dessverre er det ikke ofte pas medier presenterer nyhetsreportasjer som fremmer fred og fremstiller israelere positivt, og disse få nyhetsinnslagene står i kontrast til de flere hundre negative eksemplene som dokumenteres i denne boken. Om det var flere slike positive innslag, ville dette bidra til å bygge broer og fremme sameksistens mellom israelere og palestinere. Selv om de er sjeldne, må de omtales og støttes. Verdens ledere har fått høre mange uttalelser om fred fra pas lederskap, og de har blitt fortalt at pa har sluttet å oppfordre til hat. Det internasjonale samfunnet har stolt på lederne for palestinske myndigheter, og de har fortsatt å legge til rette for fredsprosessen som om pas lederskap overholdt sine forpliktelser. Del 2 av Dobbeltspill viser derimot at anklager, løgner

172

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

173

innhold:

del

Oppfordring til voldsbruk og hylling av terror

Bakgrunn – pas støtte til voldsbruk og terror fra 1994 til fredsforhandlingene i 2010. Kapittel 10 – Nasjonalisme som motivasjon: Det er legitimt å benytte vold for å frigjøre «Palestina». Kapittel 11 – Sosial status som motivasjon: Terrorister hylles som helter og rollemodeller. Kapittel 12 – Islam som motivasjon: Konflikt med Israel er ribat, en religiøs konflikt/krig for Allah. Kapittel 13 – Terror til rett tid: Veksling mellom terror og diplomati for å oppnå politiske fordeler.

En sang som oppfordrer til jihad og til å åpne ild ble kringkastet på offisielt palestinsk tv få dager etter at direkte fredsforhandlinger ble innledet i september 2010.

174

175

Del 3

Oppfordring til voldsbruk og hylling av terror

alestinske myndigheter fortsatte å oppmuntre til vold og terror mot Israel i 2010 og 2011, og dette gjorde de ved å spille på følgende motivasjonsfaktorer:

1. Nasjonalisme som motivasjonsfaktor: pa fremstiller væpnet motstand som en sentral del av den palestinske nasjonalismen. Ved å gjøre dette fremstilles vold som et vel ansett virkemiddel i kampen for å frigjøre «Palestina». 2. Sosial status som motivasjonsfaktor: Terrorister som lykkes, hylles av pa og fremstilles som rollemodeller. Budskapet her er at voldsbruk er en måte å oppnå høy sosial status på. 3. Islam som motivasjonsfaktor: pa fremstiller konflikten med Israel som ribat, en religiøs konflikt/krig for å frigjøre eller forsvare land de ser på som islamsk. Ved å gjøre dette blir vold et islamsk religiøst imperativ.

I hovedsak fremstiller pa voldsbruk, inkludert drap på israelske sivile, som legitimt. De hevder at Israel ikke har noen rett til å eksistere og demoniserer jøder, israelere og Israel ved å fremstille dem som en fiende som ønsker å skade palestinere. Når man først har skapt en forestilling om at israeleren er farlig og staten Israel ulovlig, vil vold aksepteres, både som et virkemiddel for å frigjøre «det stjålne Palestina» og som selvforsvar. Straks voldsbruk har fått sitt godkjent-stempel, forsterker de palestinske myndighetene slike holdninger gjennom å fremstille terrorister som helter. pa gir steder og arrangementer navn etter palestinske terrorister som har myrdet israelske sivile, og dette gjelder særlig de som står bak de mest dødelige angrepene. De presenteres som rollemodeller, blant annet for barn. Palestinian Media Watch presenterte en dyptpløyende studie i mai 2010 med mer enn 100 eksempler på hvordan pa sørger for at minnet om terrorister ikke blir glemt. Studien dokumenterer hvordan skoler, gater, sportsarrangementer, sommerleirer, seremonier m.m. kalles opp etter terrorister.132 Dalal Mughrabi stod bak det dødeligste terrorangrepet i Israels historie. Det fant sted i 1978, da 37 sivile ble drept under en busskapring. Mughrabi er blitt udødeliggjort ved at en rekke

132

176

Rapporten kan lastes ned fra Palestinian Media Watchs nettside: www.palwatch.org.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

177

del

steder og arrangementer er oppkalt etter henne: To barneskoler, en barnehage, en pc-stue, sommerleirer, fotball-turneringer, et samfunnshus, et idrettslag, et torg, en gate, et valgfag, et voksenopplæringskurs, en dansegruppe, en militær enhet, en sovesal i et ungdomssenter, et av lagene i et spørreprogram på tv og en vitnemålsseremoni. Fatah har kalt kvinneforeningen på universitetet sitt for «Dalals søstre», til ære for henne.133

pas politikk for å heve terroristers sosiale status er verre enn direkte oppfordringer til drap på jøder og israelere, fordi den går ut på å hylle terrorangrep og drap som allerede har funnet sted. Det palestinske lederskapet setter ikke sitt godkjent-stempel på teoretiske oppfordringer til vold, men på faktiske mord. Ved å hylle terrorister med blod på hendene, godkjenner man ikke bare den terroren som er utført. I tillegg utgjør dette en kraftig tilskyndelse til fremtidig terror, siden terroristene loves ære, berømmelse og evig liv. Det internasjonale samfunnet har fordømt pas politikk når det gjelder å hylle terrorister. Da Palestinian Media Watch i mars 2010 rapporterte om at pa planla å kalle et torg i Ramallah opp etter Mughrabi, uttalte pressetalsmann for usas utenriksdepartement Philip Crowley: «Vi tar sterk avstand fra hylling av terrorister. Når man hedrer terrorister som har myrdet uskyldige sivile, enten det skjer gjennom offentlige uttalelser eller om plasser i det offentlige rom kalles opp etter dem, skader dette fredsbestrebelsene og må opphøre.»134 Andre høyerestående representanter for amerikanske myndigheter, deriblant utenriksminister Hillary Clinton og usas viseambassadør til fn, Alejandro D. Wolff, fordømte også dette.135 Like fullt fortsatte pa med å hedre og hylle terrorister mens fredsforhandlingene pågikk i 2010, og dette gjorde de også i 2011. Mughrabi er blitt hyllet en rekke ganger etter at usa fordømte at et torg ble oppkalt etter henne, blant annet da en sommerleir ble oppkalt etter henne i 2010 og en seksjon av en sommerleir i 2011. Og Mughrabi er bare ett av flere eksempler. Når så mange ungdomsarrangementer kalles opp etter terrorister som har myrdet israelere, får palestinske barn inn med morsmelken at det palestinske samfunnet hyller terrorister, og at man kan oppnå høy sosial status gjennom mord.

133

pa tv 7. juli 2009

134

8. april 2010

Utenriksminister Hillary Clinton uttalte at når en gruppe «… hyller vold og endrer navnet på et torg slik at det kalles opp etter en terrorist som myrdet uskyldige israelere, er dette en fornærmelse mot familier på begge sider som har mistet sine kjære gjennom denne konflikten i årenes løp. Og når [palestinske] urostiftere med hensikt gir en feil fremstilling av gjeninnvielsen av en synagoge i Jerusalems gamlebys jødiske kvarter, og oppfordrer sine brødre til å ’beskytte’ omkringliggende muslimske hellige steder fra såkalte angrep, er det rett og slett snakk om ansporing til hat. Slike provokasjoner skal ikke forekomme og må fordømmes, siden de uten grunn bygger opp under motsetninger og setter mulighetene for en omfattende fred i fare.» (22. mars 2010)

135

Alejandro D. Wolff, usas viseambassadør til fn, uttalte i Sikkerhetsrådet: «De palestinske myndighetene bør fortsatt gjøre alt de kan for å opprettholde sikkerheten, reformere myndighetsinstitusjonene sine og fast og bestemt sørge for at det blir en slutt på alle former for oppfordringer til å hate. I denne forbindelse, herr president, vil vi på det sterkeste fordømme hyllingen av terrorister, enten det skjer gjennom offentlige uttalelser eller om plasser i det offentlige rom kalles opp etter dem.» (14. april 2010)

178

DOBBELTSPI LL

En annen metode pa benytter for å fremme vold, er å presentere konflikten med Israel som en religiøs kamp for islam, ribat. Ifølge dette er bekjempelse av Israel ikke bare noe som palestinere holder på med, det er også Allahs sak. Han skal frigjøre og beskytte land som sies å være islamsk land. Å kjempe for Jerusalem og ødeleggelse av Israel fremstilles som en islamsk forpliktelse. Denne konflikten eller krigen mot Israel, denne ribat-en, ble av religionsminister Al-Habbash fremstilt som så grunnleggende for islam at den var forutbestemt i selveste Koranen.136

pas definisjon av ribat innbefatter et vidt spekter av aktiviteter. I en preken omtalte Al-Habbash terror og vold mot Israel som ribat, da han i rosende ordelag sa at kvinnelige martyrer og kvinner fengslet for terror har utført jihad og ribat: «Se på de palestinske kvinnene. Finnes det noe område hvor de står tilbake for menn? Ligger de etter i kampen, jihad? Ligger de etter i ribat? Ligger de etter i [voldelig] motstandskamp? At det finnes kvinnelige fanger, er et bevis på at jeg har rett. Shahid-ene (martyrene) våre, blant våre døtre, mødre og Palestinas kvinner, beviser det jeg sier.»137 I en annen tale vektla Al-Habbash at islam er kompromissløs i sin ribat mot Israel: «Vi er stolte over å være ribat-krigere, og vi skal tviholde på vår ribat, vi skal tviholde på våre rettigheter, vi skal tviholde på landet vårt – dette landet. La meg gjøre det klart, slik at hele verden får det med seg: Dette landet er ikke til salgs, og det kan ikke forhandles om. Det kan ikke oppgis, det kan ikke forlates, og denne saken kan ikke tas lett på. Vi har arvet dette landet fra fedrene. Dette landet er arven fra Muhammed. Dette landet – kjærlighet til dets religion [islam]: Ribat i dette [landet] er religion. Å forsvare det er religion. Å vise besluttsomhet i det er religion. Gjenoppbyggingen av det er religion.»138 I den samme talen uttalte ministeren at også ikke-voldelige aktiviteter kan karakteriseres som ribat: «Kjærligheten til Palestina har to sider: kjærlighet til religionen [islam] og kjærlighet til hjemlandet … Ribat-krigeren der [i Palestina] vil være jihad-kriger inntil dommedag. Uansett om han skulle befinne seg i hjemmet eller på sin gårdsplass, er han en jihad-kriger.»139

pas fortolkning av ribat innebærer at de ved å bryte med sine internasjonale forpliktelser – anerkjennelse av Israel og stans i hat-indoktrinering og hylling av vold – oppfyller religiøse påbud. Brudd på forpliktelsene knyttet til fred presenteres som lydighet mot det de oppfatter som Allahs kompromissløse og uforanderlige lov. pas religionsminister har uttalt at den religiøse forpliktelsen knyttet til kamp mot Israel trådte i kraft da Israel ble opprettet, og muligens så langt tilbake som Balfour-deklarasjonen. Som følge av dette minsker avstanden mellom ideologiene til Hamas og Fatah når det gjelder manglende anerkjennelse av Israel. Før i tiden var det først og fremst Hamas som definerte konflikten med Israel som en religiøs krig, mens Fatahs budskap var nasjonalistisk. Nå uttaler

136

Fredagspreken på pa tv 14. mai 2010

137

pa tv 11. mars 2011

138

pa tv 25. mars 2011

139

pa tv 25. mars 2011

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

179

del

både det religiøse og politiske lederskapet i pa og Fatah åpent at deres benekting av Israels rett til å eksistere er et religiøst islamsk imperativ. Ved å definere konflikten med Israel som ribat, utelukker pa fred med Israel. Ledere innenfor pa som påberoper seg guddommelig tilslutning til benektingen av Israels rett til å eksistere, skaper uoverstigelige hindere for fred, siden religion spiller en sentral rolle i det palestinske verdensbildet. Tidligere har vi presentert en spørreundersøkelse blant palestinere hvor 99 prosent svarte at religion spiller en «viktig» eller «litt viktig» rolle i livet deres.140 Ved å fremholde at Israel befinner seg på hellig islamsk jord og at kamp mot Israel er forsvar av islam, forsikrer palestinske myndigheter seg om at religiøse palestinere ikke vil kunne akseptere Israel som sin nabo og at palestinerne fortsatt vil støtte og hylle terrorister. De palestinerne som tror at guden deres forbyr en varig fred med Israel, vil se enhver avtale som uforpliktende. En annen undersøkelse synliggjør de farlige konsekvensene av at pa presenterer konflikten med Israel som forankret i islam. Den Washington-baserte organisasjonen pew fant at 68 prosent av palestinerne mener at selvmordsterror mot sivile «ofte» (31 prosent) eller «noen ganger» (37 prosent) kan rettferdiggjøres i forbindelse med «forsvaret av islam». Støtten er dobbelt så stor som i de andre muslimske landene undersøkelsen er utført i, sett under ett. Det landet som kommer nærmest, er Libanon, hvor til sammen bare 35 prosent av den muslimske befolkningen uttrykte støtte til selvmordsterror i forsvaret av islam.141 Den utbredte støtten til terror i den palestinske befolkningen og deres hylling av terrorister er altså et resultat av pas vellykkede oppisking av hat og hylling av terror. Da en palestinsk terrorist i 2008 dro til en videregående skole i Jerusalem og drepte åtte personer i skolens bibliotek, deriblant sju tenåringer, viste en undersøkelse offentliggjort i The New York Times at 84 prosent av palestinerne støttet drapene. På spørsmål om å «kalle opp en gate etter palestinske selvmordsbombere som Dalal Mughrabi (sic) som drepte sivile i Israel» er «rett» eller «galt», svarte 61 prosent av palestinerne i en 2011-undersøkelse at det er rett. Bare 27 prosent så på det som galt.142

til hatet i perioder hvor det er en pause i voldshandlingene og diplomatiet er aktivt. Dette er årsaken til pas aktive indoktrinering hvor de prøver å få folk til benekte Israels rett til å eksistere. I tillegg forklarer dette hvorfor hat-indoktrineringen (dokumentert i denne bokens del 1 og 2) fortsatte selv da pa begrenset terroren mens fredsforhandlingene pågikk i 2010. Selv om terroren holdes tilbake, må hatet gis næring. På grunn av dette benyttet pas ledelse unnskyldende språk når de henstilte til opphør i volden under fredsforhandlingene. De fremstilte det som en midlertidig politisk nødvendighet. Nabil Shaath, parlamentsmedlem for Fatah og medlem av organisasjonens sentralkomite, beskrev dette i en rekke taler: «Den væpnede kampen [som] nå er uønsket, selv om det palestinske folket har rett til å føre den … Den ikke-voldelige kampen er ikke mindre ære verd enn den væpnede kampen …»143 Og: «Det at vi i dag tar avstand fra den væpnede kampen, betyr ikke at vi avviser den helt … for tiden er det ikke mulig å føre væpnet kamp, det er i hvert fall ikke effektivt.»144 (Se hele sitatet og ytterligere eksempler nedenfor i kapittel 12). pa fortsatte å forteller folket sitt at «væpnet kamp», eller det verden kaller terror, er den mest «ærerike» formen for kamp, mens «ikke-voldelig kamp» kan være like ærerik når omstendighetene gjør voldsbruk «umulig» eller ikke anses som effektivt. Den eneste rettesnoren for pas bruk av vold er den politiske effekten av dette, ikke moralske betraktninger. De som ignorerte de palestinske myndighetenes strategi og utførte terrorhandlinger under fredsforhandlingene, ble fordømt for dårlig valg av tidspunkt, men ikke for at de utførte drap.

De første årene pa eksisterte, fant palestinske ledere ut at de kunne oppnå politisk gevinst ved taktisk å rette hatet i samfunnet inn mot kontrollert voldsbruk og terror. Å skifte mellom vold og diplomati ble sett på som den beste politiske strategien. Derfor fortsetter man å gi næring

Undersøkelse fra august 2010 utført av Ramallah Center for Human Rights Studies (rchrs) [www. rchrs.org]

140

Respondentene var utelukkende muslimer. De fikk dette spørsmålet: «Noen mener at selvmordsterror og andre former for vold mot sivile mål kan rettferdiggjøres når hensikten er å forsvare islam mot sine fiender. Andre mener at denne formen for vold aldri kan rettferdiggjøres, uavhengig av hva som måtte være beveggrunnen. Mener du personlig at denne formen for vold ofte kan rettferdiggjøres i forsvaret av islam, noen ganger kan rettferdiggjøres, sjelden kan rettferdiggjøres eller aldri kan rettferdiggjøres?» Det var stor støtte til selvmordsbombing både på Vestbredden (66 prosent) og i Gaza (70 prosent). [http:// pewglobal.org/database/?indicator=19, besøkt 7. sept. 2011]

141

West Bank and Gaza Frequency Questionnaire, 20. juni – 8. juli 2011. Greenberg, Quinlan og Rosner, 2011 Dalal Mughrabi ledet kapringen av en buss hvor 37 ble drept. Hun var ingen selvmordsbomber.

Del tre av Dobbeltspill dokumenterer hvordan de palestinske myndighetene stadig og på ulike måter fremmet vold og terror i tiden fra fredsforhandlingene startet i mai 2010 og det påfølgende året. Bakgrunnsdelen gir en oversikt over hvordan pa har ført denne politikken den tiden de har eksistert. Kapittel 10–13 dokumenterer i detalj hvordan pas veksling mellom

142

180

DOBBELTSPI LL

143

Al-Hayat Al-Jadida 20. mai 2010

144

Al-Hayat Al-Jadida 21. mai 2010

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

181

del

diplomatiske virkemidler og voldsbruk er en nøye planlagt strategi og hvordan de oppmuntrer til voldsbruk gjennom å spille på nasjonalistiske følelser, gi heder og ære til de som utøver dette og ved å definere det som en religiøs forpliktelse.

Bakgrunn pas støtte til voldsbruk og terror fra 1994 til fredsforhandlingene i 2010

e palestinske myndighetene har helt siden starten fremstilt vold mot Israel som en akseptabel og ærerik måte å konfrontere Israel på. Så tidlig som i 1996 uttalte Nabil Shaath, medlem av pas lederskap, at «alle former for vold vil igjen benyttes mot Israel» om ikke Israel ville gi etter for alle de palestinske kravene som skulle tas opp under sluttstatusforhandlingene. Dette gjaldt både flyktningspørsmålet, Jerusalem og den endelige fastsettelsen av grenser.145 Muhammad Dahlan, tidligere leder for sikkerhetsstyrkene i Gaza, utnevnt av Arafat, uttalte: «Hvis ikke Netanyahu forandrer politikk, har vi muligheten for å ta i bruk bestemte politiske, sosiale og økonomiske virkemidler. Vi kan for eksempel ta i bruk de våpnene vi har til rådighet og vende tilbake til den væpnede kampen.»146 Terrorister som Dalal Mughrabi, som drepte 37 sivile gjennom sin busskapring, var på den tiden allerede blitt hedret av pa og presentert som en rollemodell for barn.147

Disse uttalelsene og handlingene reflekterer pas holdning til vold de første årene etter at Osloavtalen ble signert. Da pas terrorkampanje («intifadaen») ble iverksatt i 2000, var de ikke lenger en passiv tilhenger av vold. Fra da av var de en aktiv promotør av vold, og de styrte denne ved hjelp av alle strukturene de kontrollerte, inkludert det offisielle religiøse lederskapet og media. Like etter at terrorkampanjen startet, uttalte for eksempel en religiøs leder at det var en islamsk forpliktelse å drepe jøder «overalt hvor du møter dem»: «Jødene er jøder enten de tilhører Arbeiderpartiet eller Likud, jødene er jøder. Det finnes ingen moderate blant dem eller talsmenn for fred. De er alle løgnere. De må slaktes og de må drepes, slik Allah har sagt [i Koranen]: ’Bekjemp dem. Allah vil bruke deg til å straffe dem. Han vil ydmyke dem og gi deg seier over dem.’ Jødene er som en springfjær: Så lenge du setter foten din på den beveger den seg ikke. Men om du så tar bort foten igjen, vil den skade deg og straffe deg. Slik er det også med jødene. Vis ikke nåde mot jødene noe sted i landet. [Koranen sier:] ’Bekjemp dem hvor enn du måtte være, hvor enn du møter dem – drep dem.’ Hvor enn du måtte være – drep jødene, de amerikanerne som er deres like og de som står sammen med dem. De er alle motstandere av araberen og muslimen.»148

Dette er bare ett av mange direktiver formidlet gjennom pas offisielle og kontrollerte medier hvor pas religiøse ledere fremstilte det som nødvendig å drepe jøder og begå folkemord mot dem. Religiøs undervisning hvor det oppfordres til drap ble formidlet jevnlig i perioden 2000–2005, og det har siden vært formidlet sporadisk frem til januar 2010.149

pa hevder at voldsbruken deres støttes av det internasjonale samfunnet. De eneste restriksjonene pas ledelse setter på bruk av vold, er at tidspunktet må planlegges nøye, slik at den politiske effekten blir så god som mulig. Muhammad Dahlan, som nå er parlamentsmedlem og representerer Fatah, forklarte denne politikken i et intervju han ga i 2009. På spørsmål om «den voldelige motstanden [vil] fortsette», svarte Dahlan: «Vi har rett til dette, en legal rett. Det internasjonale samfunnet bekrefter dette overfor oss. Men det er lederskapets ansvar å bruke dette etter eget skjønn, på hensiktsmessige steder til hensiktsmessige tider. Vi kan ikke overlate til ungdommer å bruke sin egen dømmekraft i slike saker. Dette er forskjellen på når [pa] benytter denne retten og hvilke som helst andre benytter den.»150 Ledelsen for pa har aldri benektet at de var direkte involvert i terrorkampanjen, de går tvert imot åpent ut og tar ære for den. Som nevnt tidligere, har Mahmoud Abbas, i omtale av palestinske terrorister som sitter fengslet i Israel for drap, sagt at pa stod bak aksjonene deres. Han poengterte sågar at «de er mennesker som gjorde det vi, vi, ga dem ordre om å gjøre. Vi – [de palestinske] myndighetene.»151 Under den fem år lange terrorkampanjen promoterte pa terror gjennom å gi utvetydig støtte til terrorangrep og gjennom å hylle de terroristene som stod bak. Dette gjør de fremdeles. Palestinske terrorister som har myrdet sivile, hylles som nasjonalhelter og presenteres som rollemodeller.

Studies ved the Islamic University i fredagspreken på pa tv 13. okt. 2000 Et annet eksempel fra denne perioden er dette: «Da staten Israel ble etablert, mistet vi hele den islamske nasjonen, siden Israel er en kreftsvulst som sprer seg i den islamske nasjonens kropp … jødene er et virus som ligner på aids, og som hele verden lider under … Jødene står bak hver eneste konflikt her i verden … Dagen kommer da vi skal herske over Amerika. Dagen kommer da vi skal herske over Storbritannia. Vi skal herske over hele verden, unntatt over jødene. Jødene vil ikke godta å styres av oss på varig basis, siden de gjennom hele historien har vært troløse. Den dagen kommer da alle skal få hvile fra jødene … Lytt til din Elskede [Muhammed], som forteller at jødene skal lide et fryktelig endelikt. Treet og steinen ønsker at muslimen skal drepe hver eneste jøde. Dere kjenner alle til hva som står i Hadith.» [Ibrahim Mudayris, representant for pas departement for religiøse stiftelser og religiøse saker, i fredagsprekenen på pa tv 13. mai 2005] En preken hvor det ble oppfordret til folkemord mot jøder ble kringkastet på pa tv i januar 2010: «O muslimer! Jødene er jøder. Jødene er jøder. Selv om esler skulle slutte å skryte, hunder slutte å bjeffe, ulver slutte å ule og slanger slutte å bite, ville jødene ikke slutte å nære hat mot muslimer. Profeten sa at om to jøder var alene med en muslim, ville de kun tenke på å drepe ham. O muslimer! Dette landet vil kun frigjøres, disse hellige stedene og disse moskeene vil kun frigjøres om vi vender tilbake til Koranen og alle muslimer er villige til å kjempe jihad for Allahs skyld og for å støtte Palestina, det palestinske folket, det palestinske landet og de hellige stedene i Palestina. Profeten sier: ’Du skal kjempe mot jødene og drepe dem …’» [uidentifisert religiøs leder på pa tv 29. jan. 2010]

149

145

Januar 1996. Kilden er ikke kjent, men videoen kan sees på www.palwatch.org

146

Al-Hayat Al-Jadida 3. sept. 1996, gjengitt i Ha’aretz

147

Spørreprogrammer for barn på pa tv hyllet Mughrabi som en helt 28. aug. 1996 og 10. feb. 1997

150

pa tv 22. juli 2009

148

Dr. Ahmed Yusuf Abu Halabiah, medlem av pa Religious Consultative Council og rektor for Advanced

151

pa tv 14. feb. 2005

182

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

183

del

I 2002 oppkalte pas ungdoms- og sportsdepartement en sommerleir etter den første kvinnelige selvmordsterroristen, Wafa Idris.152 En sommerleir i 2003 ble oppkalt etter den yngste selvmordsterroristen, 17 år gamle Ayyat Al-Akhras,153 og i 2008 og 2010 ble sommerleirer oppkalt etter terroristen Dalal Mughrabi.154 pas undervisningsdepartement har sponset en fotballturnering for 14-åringer oppkalt etter terroristen Abd Al-Baset Odeh, som drepte 31 israelere i et selvmordsangrep i 2003.155 Departementet har også oppkalt to skoler etter Dalal Mughrabi156 (se eksempler på vedvarende hylling av terrorister nedenfor i kapittel 10). Siden en primær motivasjon for palestinsk terror er å fremme politiske mål, har pa utviklet en strategi for å veksle mellom voldsbruk og forhandlinger. De refererer ofte til vold som «så-arbeid». Med dette menes at terror benyttes for å påføre lidelse og frykt i det israelske samfunnet og det internasjonale samfunnet. Deretter stanses terroren midlertidig for å la diplomatiet «høste» fruktene av terroren. De vedvarende truslene om gjenopptagelse av terroren blir av palestinere sett på som den viktigste årsaken til at israelske ledere gir etter for palestinske krav. Diab Al-Luh, medlem av Fatahs revolusjonsråd, forklarte dette slik: «I løpet av kampen har vi lært at det finnes en periode med planting og dyrking. Såingen skjer gjennom riflens kamp, mens den diplomatiske kampen høster fruktene. Vi, palestinerne, har plantet gjennom vår årelange kamp. Våre shahid-er (martyrer), våre sårede og modige fanger, har plantet produktive frø.»157 Mahmoud Abbas selv har også påpekt viktigheten av at terroren utføres til rett tidspunkt. Potensialet for å lykkes var hans kriterium: «Nå er vi imot væpnet konflikt, siden vi ikke er i stand til å gjennomføre det. I fremtiden kan situasjonen være annerledes. Jeg fikk æren av å skyte det første skuddet i 1965 [Fatahs terror mot Israel startet i 1965], og jeg har undervist mange i motstandskamp både i dette området og rundt om i verden. Jeg har tatt stilling til innholdet og avgjort når vi kan tjene på det og ikke.»158

Det har ofte vært interne diskusjoner blant palestinerne omkring den politiske verdien av terror på bestemte tidspunkt. Da pas terrorkampanje var på det mest intensive og selvmordsbombene allerede hadde drept flere hundre sivile israelere, tok noen palestinske ledere til orde for å avslutte selvmordsterroren mot israelske sivile – ikke fordi det var galt, men fordi det politisk sett var ugunstig. Ledende moderate palestinere som Hanan Ashrawi (den gang parlamentsmedlem for Fatah), Sari Nusseiba (president for Al-Quds University) og andre stod bak en offentlig erklæring om at drap på israelske sivile måtte stanses «… fordi vi ikke ser noen resultater av disse handlingene … Vi tror ikke at disse aksjonene vil føre oss nærmere en oppfyllelse av bestrebelsene våre for frihet og uavhengighet …» Uttalelsen deres refererte så til selvmordsterror som «militære aksjoner [som] defineres som positive eller negative, ikke med bakgrunn i aksjonene selv, men med bakgrunn i om de fremmer politiske mål ...»161 Selvmordsterror skal, ifølge det åpne brevet fra moderate palestinere, ikke vurderes som «positivt eller negativt» med bakgrunn i den faktiske handlingen eller antallet sivile drepte, men kun i forhold til «oppnåelsen av politiske mål».

pas vedvarende hatkampanje og omfattende demonisering av jøder og israelere, kombinert med den varige avvisningen av Israels legitimitet, fortsetter å bære frukter. Å rette skytset mot israelere blir av mange palestinere sett på som rettferdig på nasjonalt plan, siden det heter seg at Israel ikke har noen rett til å eksistere; som selvforsvar på det personlige plan, siden Israel sies å skade palestinerne, og som oppfyllelse av Allahs vilje på det islamske plan, siden det heter seg at Allah har bestemt at jødene er den fienden som skal bekjempes.

En artikkel i pas offisielle dagsavis beskrev Arafat som den fremste representanten for denne modellen og «eksperten i å avgjøre når man skal så gjennom [væpnet] kamp og når man skal høste gjennom diplomati».159 På samme vis har Hamas hevdet at de har lykkes i å kombinere de to: «Lovet være Allah, vi [Hamas] har hatt glødende suksess når det gjelder å kombinere diplomati med motstandskamp.»160

152

Al-Ayyam 18. juli 2002

153

Al-Quds 14. aug. 2003

154

Al-Hayat Al-Jadida 23. juli 2008 og 29. juli 2010

155

Al-Hayat Al-Jadidas sportssider 21. jan. 2003

156

Al-Hayat Al-Jadida 23. jan. 2006

157

pa tv 5. des. 2004

158

Al-Dustur, Jordan 28. feb. 2008

159

Al-Hayat Al-Jadida 9. nov. 2006

160

Hamas-representanten Ayman Taha, Al-Rissala 17. mai 2007

184

DOBBELTSPI LL

161

Al-Quds 19. juni 2002

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

185

Kapittel 10

Nasjonalisme som motivasjon: Det er legitimt å benytte vold for å frigjøre «Palestina»

oldsbruk er for pa et akseptabelt og heroisk virkemiddel i kampen for å nå de politiske målene som skal lede til frigjøringen av «Palestina». Palestinere bruker jevnlig det arabiske ordet muqawama – bokstavelig talt «motstand» – som en omskrivning av vold og terror. Dette begrepet er benyttet for å skape legitimitet for bruken av vold, da det impliserer at palestinere befinner seg i en evig offerrolle og må forsvare seg, slik at alle former for vold må kunne regnes som «motstand».

pa hevder at fn har bekreftet en palestinsk rett til å benytte vold mot israelere til alle tider. plos representant i Libanon, Abbas Zaki, forklarte dette slik: «Vi har generalforsamlingens [fns] resolusjon 3236, [som tillater oss] å ta i bruk alle former for kamp, inkludert væpnet kamp.»162

pas tolkning av denne fn-resolusjonen er gal, siden fn aldri tillater drap på sivile, slik palestinerne hevder. fn-resolusjon 3236 sier følgende: «fns generalforsamling … anerkjenner det palestinske folkets rett til å få tilbake sine rettigheter ved å ta i bruk alle virkemidler som er i samsvar med formålet til og prinsippene i fn-pakten …»163 Palestinerne har valgt å ignorere siste del av setningen, som begrenser «virkemidlene» til de som er «i samsvar med formålet til og prinsippene i fn-pakten». fn-pakten tillater ikke terror mot sivile. Videre åpner kapittel 1, artikkel 1, med å si at «internasjonale konflikter» skal løses «med fredelige midler».164

162

pa tv 19. juli 2009

Fns generalforsamlings resolusjon 3236, vedtatt under den 29. sesjonen 22. nov. 1974: «Spørsmål om Palestina»

163

«De Forente Nasjoners formål er: 1. å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, og i dette øyemed å treffe effektive kollektive tiltak for å hindre og fjerne trusler mot freden og å undertrykke angrepshandlinger eller andre fredsbrudd, og å sørge for at internasjonale tvister eller situasjoner som kan lede til fredsbrudd, blir ordnet eller bilagt ved fredelige midler, i samsvar med rettferdighetens og folkerettens prinsipper;» Kapittel 1, artikkel 1 [1] i fn-pakten.

164

186

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

187

del

kap.

Mens fredsforhandlingene pågikk i 2010, fortsatte de palestinske myndighetene å legitimere, promotere og hylle nasjonalistisk vold gjennom kulturarrangementer, sendinger på pa tv og uttalelser fra ledelsen innen pa. Dette gjorde de også i 2011. Her er noen eksempler:

Kulturelle uttrykk og arrangementer: Ødelegg Israel gjennom vold Abbas hyller band som synger om vold, jihad og ødeleggelsen av Israel Mens fredsforhandlingene pågikk, viste pa tv en palestinsk gruppe som fremførte en sang med flere hatbudskap. Blant annet sang de at de så frem til å underlegge seg Israel gjennom krig. Sangen hyller vold mot israelske byer med formuleringer som «i Ramle [er vi] granater». Sangen oppfordrer palestinere som har «erstattet armbånd med våpen» til å gå til krig mot Israel og oppfordrer dem til å «fyre løs». De fremstiller det altså som en hellig islamsk krig, jihad, som vil føre til Israels ødeleggelse. Teksten er slik: «Kjemp, broder, flagget skal aldri fires, faklene vil aldri slukne. På Karmel[-fjellet] og i [Jordan-]dalen, er vi steiner og strømmer. I Lod er vi dikt, og i Ramle – granater. Vi, min bror, skal forbli den kjempende nasjonens revolusjon.»

«Sionistene forlot [sine] hjemland, og kombinerte ødeleggelse og fiendskap. Men den palestinske revolusjonen venter [dem]. Vingården kalte oss til [væpnet] strid. Vi erstattet armbånd med våpen. Vi angrep de avskyelige [sionistene]. Denne invasjonshæren befinner seg på slagmarken. Dette er dagen da jihad trøster oss. Fyr løs. Vi skal forløse Jerusalem, Nablus og [hele] landet.»

[PA TV 12. sept. 2010]

Karmel-fjellet, Lod, Ramle og Jerusalem er steder og byer i Israel. Denne sangen ble kringkastet på offisielt palestinsk tv kun dager etter at direkte fredsforhandlinger startet i september 2010. To måneder senere omtalte Abbas bandet som fremførte sangen som en «nasjonal institusjon»: «Det palestinske bandet Alashekeen ble i går kjent med at president Mahmoud Abbas nylig offentliggjorde en beslutning om å gjøre gruppen … om til en [palestinsk] nasjonal institusjon … Presidenten har godkjent beslutningen som del av de direktivene han kunngjorde under en bankett til ære for gruppens medlemmer.»

188

[al-hayat al-jadida 22. nov. 2010]

DOBBELTSPI LL

En uke tidligere delte distriktsguvernøren i Jenin ut «frihetsprisen» til gruppen: «Distriktsguvernøren i Jenin, Qadura Musa, ga i går Frihetsprisen til gruppen Alashekeen, som et tegn på anerkjennelse for den viktige rollen de har i å sette ord på den palestinske saken gjennom sanger med budskap … Han la til: ’Gruppen har oppnådd en spesiell anseelse og status som er uten sidestykke når det gjelder sanger om palestinsk motstandskamp. Den har lykkes i å gi et ærlig uttrykk for den palestinske saken.’» [al-ayyam 16. nov. 2010]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

189

del

kap.

I desember 2010 vant gruppen the International Palestine Prize: «Den ærede statsministeren, dr. Salam Fayyad, gratulerte artistene og de som mottok the International Palestine Prize … Gruppen Alashekeen og gruppen for ’Populær palestinsk kunst’ vant en spesiell pris som takk for sin kontinuerlige fremstilling av det sanne bildet av Palestina.»

Fatah-arrangement til ære for avgangselever ved en videregående skole: Sang hyller angrep hvor 37 ble drept av terrorister Som nevnt tidligere, seilte en gruppe terrorister under ledelse av Dalal Mughrabi fra Libanon til Israel i 1978 for å utføre et terrorangrep. De kapret en buss nær Haifa, hvorpå de drepte 36 sivile israelere og en amerikaner. Dette er det hittil mest dødelige angrepet i Israels historie. En sang til ære for Fatah og dette terrorangrepet ble spilt på et Fatah-arrangement til ære for avgangselever ved en videregående skole, mens fredsforhandlingene pågikk. Denne sangen, som også hyller Dalal Mughrabi, ble sendt på pa tv:

[al-hayat al-jadida 14. des. 2010]

Sang som hyller geværet og å dø i kamp vises gjentatte ganger på pa tv «Våpenet mitt har dukket opp» er en sang og en dans som ble vist sju ganger på pa tv mens fredsforhandlingene pågikk i 2010. Den ble også vist i desember 2010 og to ganger på Israels nasjonaldag i 2011, dagen da palestinerne sørger over opprettelsen av Israel. Sangteksten hyller geværet, forsikrer at det vil bli værende i den palestinske «hånden» og hyller martyrdøden som et ideal: «Våpenet mitt har dukket opp … Ingen kraft i verden kan ta det ut av hånden min … Han som gir sitt blod, bryr seg ikke om det utøses på jorden.» De visuelle bildene fokuserer også på hvor sentralt våpenet er. Gjennom hele dansen holder alle danserne et gevær – noe som gjør at forestillingen både muntlig og skriftlig er en hyllest til vold. Sangen dukket første gang opp på pa tv i juni 2010, og den ble da fremført på Den tredje palestinske kultur- og utdanningsfestivalen i Ramallah. Denne årlige festivalen sponses av plos National Committee for Education, Science and Culture. Under festivalen var pas kulturminister Siham Al-Barghouti og kvinneminister Rahiba Dhiab til stede. Fremføringen ble godt mottatt på kulturfestivalen, og pa tv sendte den i reprise seks ganger og intervjuet sangforfatteren og komponisten. «Våpenet mitt har sprunget ut fra sårene mine. O vår revolusjon, våpenet mitt har kommet til syne. Ingen kraft i verden kan ta det ut av hånden min. Våpenet mitt har kommet til syne. Våpenet mitt har kommet til syne … Dette revolusjonære folket har forsaket og ofret for å kunne leve i frihet. Våpenet mitt har kommet til syne. Våpenet mitt har kommet til syne … Han som gir sitt blod, bryr seg ikke om at det utøses på jorden … Siden jeg har revolusjonens våpen i min hånd, vil mitt nærvær tvinges igjennom. Våpenet mitt har kommet til syne. Våpenet mitt har kommet til syne.» [sendt direkte på pa tv 4. juni 2010. sendt i reprise 24. juni, 9., 13., 16. og 20. juli, 21. sept. og 31. des. 2010, i tillegg til to ganger 14. mai 2011]

190

DOBBELTSPI LL

«Ingen overgår Fatah-medlemmet. Han plasserer geværet sitt på skytestativet. Øynene hans er rettet mot Al-Aqsa[-moskeen] – Fatah-medlemmet … De steg ut av båtene nær land [i Israel]. Dalal [Mughrabi] kjemper og strir mot soldatene165. Vær trygg, du trassige, o Fatah-medlem …

165

37 sivile og ingen soldater ble drept.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

191

del

kap.

De gikk [i land] som rovfugler, den heroiske (plo-enheten) Al-Saika, Yassirs [Arafats] menn, Al-’Asifa (Fatah-enhet). Fiendens hær flyktet skjelvende. La oss hylle Fatah!»

[PA TV 4. aug. 2010]

Musikkvideo på pa tv: «Brystet mitt er kniver og sverd … på kampens dag skal [vi] bli stående» En musikkvideo som varslet om et «slag» og forkynte at «Hvis du kapper av meg hendene, vil mitt bryst være kniver og sverd», dukket opp igjen på pa tv mens fredsforhandlingene pågikk i 2010. Den ble første gang vist på pa tv i 2004 og ble vist jevnlig fra oktober 2007 til slutten av 2009. Den ble så vist på nytt i juni 2010. Sangen kombinerer hat, ved å demonisere Israel som «min fiende … en slange som kveiler seg rundt landet», med benekting av Israels rett til å eksistere: «Du har ikke noe annet valg, o fiende, enn å forlate landet mitt.»

pa tv hyller mordere som drepte jødiske sivile i 1929 pa tv viste en scene fra et skuespill på årsdagen for at tre arabere ble henrettet av britene i 1930. Bakgrunnen var at de hadde utført «spesielt brutale mord i Safed og Hebron».166 De ble dømt for å ha angrepet britiske soldater og å ha drept jøder under Hebron-massakren i 1929, hvor 65 jøder ble myrdet. Skuespillet viste de tre fangene i oransje fangedrakter av den typen som dødsdømte bruker. Skuespillet hyllet dem ved å la dem fremføre følgende replikker: «Nå som vi står ved evighetens port, gir vi våre sjeler og vårt blod for å forløse det hellige hjemlandet, vårt elskede Palestina … Vi hilser døden velkommen med fullkommen glede og lykke. Vi skal villig legge heltenes løkke rundt vår hals, for å forløse deg, Palestina.» Skuespillet inneholdt også en opplesning: «De var tre menn som konkurrerte om døden … De ble for landet et symbol på heltemot og ære.»

192

«Min fiende, o min fiende. Slutt å utføre kriminelle handlinger. Du som bryter avtaler og er svikefull! Hvis du river ut øynene mine, vil hjertet mitt fortsatt kunne se. Kutter du hendene av meg, vil brystet mitt være kniver og sverd. Min fiende, o imperialist. Dette hjemlandet er vårt. Kun våre hakker skal dyrke dette landet. Min fiende, o min fiende. Slutt å utføre kriminelle handlinger. Min fiende, du slange. Du har kveilet deg rundt landet. Vi er edle og modige og skal bli stående på kampens dag. «Du har ikke annet valg, o fiende, enn å forlate landet mitt.»

DOBBELTSPI LL

[pa tv 11. juli 2010]

Sommerleir i regi av pa lærer barn å følge «motstandens kultur, steinens og våpenets kultur» «Dr. Husam Bal’awi, koordinator i Den nasjonale komiteen for sommerleirer [Salfitområdet], formidlet gode ønsker fra viseministeren for ungdom og sport til de tilstedeværende … Bal’awi la til at Den nasjonale komiteen for sommerleirer gjennom sine aktiviteter appellerer til og søker veiledning gjennom arven fra shahid-en (martyren), lederen, symbolet Yassir Arafat, som døde som shahid på vegne av denne mangfoldige kulturen, som forener motstandskampens kultur, kulturen knyttet til steiner og våpen, kulturen knyttet til kunnskap og de lærde, kulturen for nasjonal enhet og kulturen knyttet til shahada (martyrium for Allah) for hjemlandets og nasjonens skyld. Vi følger i hans fotspor.»

[al-hayat al-jadida 12. aug 2010]

Rapport fra Hans Majestets regjering i Storbritannia og Nord-Irlands Forente kongedømmer til Folkeforbundets råd vedrørende administrasjonen av Palestina og Transjordan i 1930 sier følgende: «10. Atten av de personene som ble dømt til døden i 1929 og 1930 søkte om spesialløslatelse for å anke til den juridiske komiteen i det kongelige råd, men det kongelige råd innvilget ikke noen av disse. Etter svært nøye vurdering av sakene hvor det var idømt dødsstraff, og hvor dødsstraffene var bekreftet av ankedomstolen (7 i 1929 og 20 i 1930), bestemte høykommissæren seg for, ved å benytte seg av den retten han har til å vise nåde, og som er nedfelt i artikkel 16 av the Palestine Order in Council, 1922, å omgjøre dødsdommene i alle utenom tre saker, til straffarbeid på livstid eller et visst antall år. De tre araberne som fikk sine dødsdommer fullbyrdet, hadde utført spesielt brutale mord i Safed og Hebron.» [http://domino.un.org/unispal.nsf/0/c2feff7b 90a24815052565e6004e5630?OpenDocument]

166

[pa tv 15. juni 2010]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

193

del

kap.

pa tv viser sang om vold og jihad: «Dra sverdet, ikke legg det tilbake i sliren» «Min bror! Undertrykkerne (dvs. israelerne) har gått for langt. Derfor er det rett å gjøre jihad og å være selvoppofrende. Skal vi la dem stjele den arabiske naturen – den patriarkalske æren og makten? Og kun gjennom lyden av sverdet skal de svare, med stemme eller ekko. Dra sverdet ditt ut av sliren, og legg det ikke tilbake i den. Min bror, min bror, o stolte araber. I dag har vi vårt øyeblikk, ikke i morgen. Min bror, tiden for vår nasjons soloppgang har kommet, [tiden] da du skal slå tilbake mot de villfarne, og bringe en ny vår for islam.»

Under feiringen av Fatahs 46-årsjubileum viser pa tv to musikkvideoer som hyller Dalal Mughrabi og terrorangrepet hennes «Kysten var stormfull og fylt av Dalal Mughrabis storhet. På den [israelske] kysten gikk heltene i land. De rystet landet og kastet fjell i grus. Dalal erklærte [den palestinske] republikkens fødsel, republikkens fødsel.»

«Vi [plo-troppen] dro ut på patrulje fra Libanon; Uten frykt for døden eller fengslets mørke. Ved kysten ble [Dalal] Mughrabis blod utgytt, det var farget som [rød] koral på [hvite] sitronblomster.»

[pa tv 23. nov. 2010]

194

DOBBELTSPI LL

[pa tv 2. jan. 2011]

I 1978 ledet Dalal Mughrabi det mest dødelige terrorangrepet i Israels historie. Da hadde hun kommandoen for en gruppe terrorister som kapret en buss og drepte 37 sivile, 12 av dem barn.

Musikkvideo på pa tv: «Vi vil ikke legge ned våpnene. Vi behandler geværet som en bror»

«Yassir Arafat, hvil i fred, hvil i fred, mens vi fortsetter kampen, kampen. Ved Allah, vi vil ikke legge ned våpnene våre. Vi behandler geværet som en bror. Vi behandler geværet som en bror.»

[pa tv 30. des. 2010]

pa hyller terrorist og angrep på buss I en arkivfilm på pa tv oppfordrer terroristlederen Abu Jihad til massakrer. Videoen slutter med et bilde av en israelsk buss som ble angrepet av Fatah 18. mars 1968. Slik hentydes det at det er en sammenheng mellom Abu Jihads erklæring og den ødelagte bussen. Abu Jihad i arkivfilm: «Vi ønsker å gå i land på fiendtlig territorium (dvs. i Israel) og å være som en eneste festning som går i land, … (uklar tale) vi begynner å skyte, å skyte på fienden vår (uklar tale), inne i ham og inne i hjertet hans gjennomførte vi massakrene.» [pa tv 3. jan. 2011] SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

195

del

kap.

Abu Jihad (Khalil Al-Wazir) – En av grunnleggerne av Fatah og nestkommanderende til Yassir Arafat. Ledet plos militære fløy. Planla mange dødelige terrorangrep på vegne av Fatah, inkludert det mest dødelige i Israels historie, kapringen av en buss og drapene på 37 sivile, 12 av dem barn. Fatah valgte terroristen Mughrabi som eksempel på «folkets skinnende og fantastiske historie» i utstilling på universitet «Shahid Yassir Arafat-gruppen i studentorganisasjonen Shabiba [knyttet til Fatah] avsluttet en ukelang kunstnerisk utstilling på området til Al-Quds University i Abu Dis, som en markering av 46-årsdagen for etableringen av Fatah-bevegelsen og den moderne palestinske revolusjonen. Utstillingen, som hadde tittelen ’Kampens pionerer’ og ble sett av flere hundre studenter og besøkende, var delt inn i en rekke deler med navnene ’shahid Arafat-delen’, ’intifada-delen’, ’Nakba-delen’ (dvs. ’katastrofedelen’, en henspilling på opprettelsen av staten Israel), ’Dalal Mughrabi-delen’ og ’Fatah-delen’ … Anas Abu Al-Roub, leder for studentrådet ved Al-Quds University i Abu Dis, hyllet universitetsstudentenes innsats … og sa: ’Vi må ta vare på vårt folks skinnende og fantastiske historie, revolusjonen og shahid-ene, og vi må ivareta de prinsippene som våre shahid-er, fanger og de sårede gjorde sine ofre for.»

[al-hayat al-jadida 7. jan. 2011]

Dalal Mughrabi ledet en busskapring og drepte 37 sivile. Se detaljer i appendiks 2.

Intervjuer og uttalelser med støtte til vold Denne delen inneholder sitater fra representanter for pa-ledelsen som promoterer nasjonalistisk motivert vold mens fredsforhandlingene pågikk og i 2011. I tillegg inneholder den intervjuer og uttalelser hvor andre palestinere støtter vold som de palestinske myndighetenes tv-kanal har valgt å vise. Jibril Rajoub, høyerestående representant for Fatah og palestinsk leder, tar til orde for å kaste granater «når dette trengs» «Å bygge en skole og å kaste en håndgranat – slik jeg ser det, er dette motstandskamp. Jeg bygger skolen for å styrke grunnene til standhaftigheten til folket mitt, som ett av flere aspekter ved motstandskampen. Og når det er behov for å kaste en granat eller [avfyre] en rakett, vil jeg også gjøre det, siden jeg tror det er uunngåelig at saken min vil seire og at den er rettferdig.» [pa tv 12. mai 2010] pa tv viser unge barn som synger om en fremtidig krig mot Israel pa tvs programserie God morgen, Jerusalem satte av et program til å hylle den kvinnelige terror-fangen Sanaa Shehadeh, som soner tre livstidsdommer for å ha transportert en selvmordsterrorist til Jerusalem i 2002. I tillegg til å hylle henne ved å dedikere programmet til henne, valgte pa tv også å intervjue hennes to nieser. De sang en krigssang mot Israel, som de tilegnet henne: Jente 1: «Jeg ønsker å synge en sang for deg (Sanaa Shehadeh): ’Hva gjør jeg her når min fiende befinner seg på mine forfedres land? 196

DOBBELTSPI LL

Jeg ønsker å beskytte, jeg ønsker å kjempe, jeg ønsker å bære et maskingevær og en rifle.’»

Jente 1 og 2: «Og i morgen, når krigen starter, vil jeg ikke bry meg om deg [min fiende], eller om Vesten. Og i morgen, når krigen starter, vil jeg ikke bry meg om deg [min fiende], eller om Vesten. Og vi skal ramme Israel, vi skal ramme Israel, Og få deg tilbake, mine forfedres land; Og få deg tilbake, mine forfedres land.»

[pa tv 28. mai 2010]

pa tv viser bestemor til fange som oppfordrer til nedslakting av jøder I en forhåndsinnspilt og redigert nyhetsreportasje valgte pa tv å vise hvordan bestemoren til en palestinsk fange hyllet nedslakting og vold mot jøder i forbindelse med at hun mottok en æresbevisning fra Fatah. Målet ifølge hennes uttalelse var: «Skyt med riflen og få jødene til å dra.» «Ditt gevær, Khaled (fange), er en pil som slakter, og som forhindrer jødene fra å komme og gå. Ditt gevær, Khaled, fremstår alene og fører krig mot jødene, slik at de ikke vil komme til mitt hjem. Skyt med riflen og få jødene til å dra.»

[pa tv 7. juli 2010]

Palestinsk barn på pa tv: Fatah-konferanse lærer ungdommer opp i å bli «krigere» som kjemper mot israelere pa tv valgte å vise et redigert intervju med en gutt som gir uttrykk for at han ønsker å bli en kriger i kampen mot Israel. Han sa han hadde fått denne trangen til å kjempe mot Israel under Fatahs sjette hovedkonferanse i 2009: «Jeg håper at det vil bli flere konferanser som Fatahs sjette konferanse. Disse konferansene er viktige for oss siden de gjør oss bevisst på lederskap og at vi vil bli krigere og føre motstandskamp (dvs. utøve vold) mot israelerne.»

[PA TV 8. og 15. juli 2010]

Kamprop fra gutt på pa tv: «Vi vil gjøre motstand og utføre jihad» Nyhetene på pa tv valgte å vise en redigert reportasje om palestinske speidere som besøkte en flyktningleir i Syria. De palestinske ungdommene fortalte beboerne at de ville utføre jihad slik at beboerne kunne «vende tilbake til Palestina». I begrepet «vende tilbake til Palestina» ligger det at man også ser for seg å vende tilbake til israelske områder, ikke bare pa-områdene. Dette er beskrevet nærmere i del 1. Ungdommer i 12-årsalderen, kledd i speideruniformer: «Vi [palestinere fra Vestbred-

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

197

del

kap.

den] kom og forklarte dem [beboere i flyktningleirer] at vi vil gjøre [voldelig] motstand og utføre jihad, selvsagt, slik at de vil få oppfylt drømmen om å vende tilbake til Palestina. Om Allah vil, vil de snart kunne vende tilbake.» [pa tv 27. juli 2010]

Viseminister kritiserer utdannelse han oppfatter som ikke-voldelig Ziyad Abu Ein, viseminister i pas regjering og høyerestående Fatah-representant, kritiserte en annen palestinsk bevegelse, siden han trodde den lærte ungdommer opp til ikkevold. I forsvar av organisasjonen sin svarte bevegelsens talsmann at han støttet jihad. Denne diskusjonen er viktig, siden den viser hvilken posisjon vold har i det palestinske samfunnet generelt og i utdanningssektoren spesielt. Å lære ungdommer ikkevold kritiseres fra høyeste nivå: Dr. Ziyad Abu Ein, medlem av Fatahs revolusjonsråd og viseminister for fangespørsmål: «Når vi distanserer dem [palestinsk ungdom] fra kamphandlingene og fra å delta i slike, som er jihad, eller kampen mot den israelske okkupasjonen, og vi sier til dem: ’Vent på løftet, drømmen, at Kalifatet skal etableres, eller at de arabiske hærene skal frigjøre [Palestina]’. Og ’Din deltagelse i kampen er en illusjon, bortkastet tid, bortkastede anstrengelser, bortkastet blod og et bortkastet liv.’ Hvis det palestinske folket ikke [voldelig] motsetter seg okkupasjonen, hvorfor skulle da dette stå på den politiske dagsordenen?» Dr. Maher Al-Ja’abari, representant for informasjonsavdelingen til [det islamske] Palestinas frigjøringsparti: «Jeg ønsker, herr Ziyad, at Fatah-styrkene skal utføre jihad-operasjoner og militære operasjoner. Vi vil ikke kritisere slike, men støtte og hylle dem.»

[pa tv 22. juni 2010]

pa tv: pa s lærere var de «som agiterte sterkest for intifadaen», noe de skal ha ros for I et program på pa tv hvor palestinsk utdannelse ble diskutert, kom programverten med denne uttalelsen om hvorfor palestinske lærere fortjener ros: Programvert, pa tv: «Det var lærerne som agiterte sterkest for intifadaen, [palestinsk] nasjonalisme og for bevissthet [om palestinsk identitet]. Derfor skylder vi å hylle dem desto mer.» [pa tv 21. des. 2010] Representant for Abbas: Fatah har rett til å benytte «alle former for motstand for å nå sitt mål» «Fatahs avdeling i Jenin hadde en samling … hvor flere av bevegelsens medlemmer sprengte modeller av bosetterhus i luften … Azzam Al-Ahmad, medlem av Fatahs sentralkomite og representant for Abbas … la Fatah-medlemmer sprenger modeller av israelske hus. Tekst på modellene: «Al-’Asifa (plo-enhet) var her.»

til at Fatah er en massebevegelse som tror på folkelig revolusjon og ser seg berettiget til å benytte alle former for motstand (dvs. inkludert vold) for å nå sitt mål.» [al-hayat al-jadida 2. jan. 2011]

På det samme arrangementet antydet Abbas’ representant Al-Ahmad at pa fortsatt har som mål å ødelegge Israel gjennom voldsbruk: «Azzam Al-Ahmad … [uttalte] at Fatah er fast bestemt på å nå de målene den ble opprettet for å nå.» Det klare formålet med å opprette Fatah, var å arbeide for ødeleggelsen av Israel gjennom vold. Dette målet står fortsatt oppført uforandret i Fatahs charter: «Væpnet kamp er ingen taktisk manøver, men en strategi … og denne kampen vil ikke avsluttes før sionist-staten er ødelagt …» Medlem av Fatahs sentralkomite: Det palestinske folket vil ikke legge ned geværet «Tawfiq Al-Tirawi, medlem av Fatahs sentralkomite … poengterte at folket vårt ikke vil legge ned geværet før landet vårt er frigjort og det etableres en uavhengig palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad.» [al-hayat al-jadida 5. jan. 2011] Studentleder knyttet til Fatah: «Fatah har ikke lagt ned geværet» «Lederen for studentrådet ved [det arabisk-amerikanske] universitetet [i Jenin], Qassam Azmouti, bemerket at Fatah er mor til den første shahid (martyr), den første fangen og den første kulen, og vil fortsette å være symbolet for opprør og en pioner i forsvaret av Palestina, dets land og folk. Han vektla at Fatah ikke har lagt ned geværet, på tross av at organisasjonen tar til orde for fred, og at den forblir trofast mot den eden alle shahid-ene har avlagt under lederskap av president Mahmoud Abbas.»

[al-hayat al-jadida 11. jan. 2011]

pa s distriktsguvernør i Jenin: «Geværet vil alltid være uavhengig» «Da Arab-American University i Jenin markerte 46-årsdagen for utbruddet av den palestinske revolusjonen … uttalte distriktsguvernøren i Jenin, Qadura Musa, at Fatah står fast ved sine prinsipper. Disse ble fremsatt i dens første kunngjøring: ’Opprør inntil vi seirer’ (dette er et kjent Fatah-slagord), frigjøring av landet, vern om og forsvar av palestinsk menneskelig verdighet. Han sa også: ’Palestina er landet vårt, og geværet vil alltid være uavhengig. Målet er forsvar av det palestinske folket og dets ressurser.’»

[al-hayat al-jadida 11. jan. 2011]

pa s distriktsguvernør i Salfit: «Den væpnede kampens flammer … fornyes stadig» Under et massemøte i Salfit på Vestbredden i forbindelse med Fatah-bevegelsens 46-årsjubileum, uttalte Salfits distriktsguvernør Issam Abu Bakr: «I -65 kom de væpnede pionerene fra [plo-enheten] Al’-Asifa styrtende og forkynte etableringen av Fatah. De startet i Eilaboun (dvs. navnet på det første Fatah-angrepet,

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

199

del

rettet mot Israels nasjonale vannledning), og siden den dagen har den væpnede kampens flamme og revolusjonen stadig blitt fornyet.» [pa tv 13. jan. 2011]

Medlem av Fatahs sentralkomite: Jeg ønsker å «gifte bort sønnen min» og «dø som en martyr» «[Tawfiq Al-Tirawi:] ’Jeg har tre ønsker: [For det første] å gifte bort sønnen min, Hussein, dernest å leve når den palestinske staten etableres med fulle rettigheter, og til sist – å dø som shahid (dvs. martyr for Allah) og ikke dø på mitt leie’. Dette sa Tawfiq Al-Tirawi, medlem av Fatahs sentralkomite, som svar på spørsmålet ’Hva vil gjøre hjertet ditt glad?’» [al-hayat al-jadida 3. mars 2011] Talsmann for Fatah: Våpen burde kun benyttes mot Israel og ikke mot Hamas «Fatah-talsmann Osama Al-Qawasmi poengterte: ’Motstand er det palestinske folkets legitime rett, når formålet er frigjøring fra den israelske okkupasjonen og å nå målet om uavhengighet og etableringen av en palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad.’ I en kunngjøring Informasjons- og kulturavdelingen [i Fatah] kom med i går, uttalte Al-Qawasmi: ’Motstand er et middel for å nå de overordnede nasjonale målene … Han henstilte til massene i folket vårt at de får inn i hodet forskjellen mellom våpen som brukes i motstandskampen og våpen som benyttes de ulike maktgrupperingene imellom (en referanse til kampene mellom Fatah og Hamas). De siste bidrar ikke til å lindre lidelsene i folket vårt.» [Al-Hayat Al-Jadida 28. mars 2011] Som dette kapitlet viser, fortsetter ledelsen i pa å poengtere at væpnet «motstand» er en integrert del av pas kultur og må fortsette å være det. «Geværet», som er lik «en bror», som alltid er «uavhengig» og som aldri vil legges ned, står sentralt i pas diskurs. Sanger under palestinske kulturarrangementer og sendinger på pa tv tar til orde for «frigjøring av Palestina» og ødeleggelse av Israel gjennom voldsbruk. pas forsikringer i internasjonale fora om at de har gitt avkall på vold, samsvarer ikke med budskapene deres internt. Til verdenssamfunnet sier lederskapet i pa at de har gitt avkall på vold og terror. Overfor sitt eget folk fortsetter de å fremstille vold som et ideal.

200

DOBBELTSPI LL

Kapittel 11

Sosial status som motivasjon: Terrorister hylles som helter og rollemodeller • • •

•

pa kaller sommerleirer, idrettsturneringer og -arrangementer opp etter terrorister pa holder minnetaler og -seremonier for å hylle avdøde terrorister pa hyller fanger dømt for terrorhandlinger pas andre former for hyllest til terrorister

pa kaller sommerleirer, idrettsturneringer og -arrangementer opp etter terrorister

e palestinske myndighetenes ungdoms- og sportsdepartement har en avdeling som heter Den nasjonale komiteen for sommerleirer. Denne står bak idrettsarrangementer og sommerleirer. Det er pas viseminister for ungdom og sport som er leirkomiteens øverste leder.

pa ser på sommerleirene sine som en anledning til å undervise palestinsk ungdom om de verdiene de vil fremelske. Vi har tidligere omtalt en representant for pa med regionalt ansvar for sommerleirer. Mens fredsforhandlingene pågikk i 2010, forklarte han at målet deres var å lære leirdeltakerne å følge «arven etter Yassir Arafat», deriblant det han omtalte som «motstandskampens kultur, kulturen knyttet til steiner og våpen … og kulturen knyttet til shahada (å dø martyrdøden for Allah)».167

Selv før leiraktivitetene starter, blir verdiene knyttet til «steiner», «våpen» og «martyrium» innprentet gjennom at sommerleirene kalles opp etter terrorister som har myrdet israelere og jøder, og som selv led «martyrdøden». Mens fredsforhandlingene pågikk, ble nok en sommerleir oppkalt etter terroristen Dalal Mughrabi. Under en fotballturnering som fant sted mens

167

202

Al-Hayat Al-Jadida 12. aug. 2010

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

203

del

kap.

fredsforhandlingene pågikk og var oppkalt etter Abu Jihad, ble palestinske barn opplært til å betrakte Abu Jihad som en rollemodell. Abu Jihad var en terrorleder som planla og gjennomførte mange angrep – blant dem Mughrabis busskapring: «[Under Abu Jihad-fotballturneringen] talte Abu Hilal (lokal Fatah-sekretær) i forbindelse med årsdagen for martyrdøden til shahid Khalil Al-Wazir ’Abu Jihad’, om hans liv og kamp. Han minnet barna våre om at vi skal følge i fotsporene til Abu Jihad og Yassir Arafat.»168 I tillegg har palestinske myndigheter en policy for å kalle bygninger og plasser opp etter terrorister. Det at bygninger blir stående lenge, fører til at hyllingen av terrorister får en varig karakter. Et eksempel på dette er en sommerleir som ble avholdt mens fredsforhandlingene pågikk i Salah Khalaf Center. Salah Khalaf (Abu Iyad) var en av Fatahs grunnleggere og leder for terrorgruppen Svart September. Han var med i planleggingen av München-massakren og var ansvarlig for drapet på to amerikanske diplomater i Sudan. Ved at senteret ble kalt opp etter ham, ble han fremstilt som en helt og en rollemodell. I 2004 ble det bygget et fotballstadion i Salah Khalafs navn med finansiering fra usas regjering.169 Da Palestinian Media Watch offentliggjorde at usaid hadde finansiert en idrettsarena oppkalt etter en terrorist som hadde drept to amerikanske diplomater, beklaget usaid saken: «Herr Kunder [fra usaid] anerkjente at etaten gjorde en ’feil’ da den bevilget penger til den nye Salah Khalaf idrettsarena … ’Det var en feil, vi skulle ha kontrollert saken bedre’, sa herr Kunder. ’På vegne av amerikanske myndigheter vil vi kreve at navnet på arenaen endres.’»170 På tross av usas krav endret aldri pa navnet, så arenaen bidrar fortsatt til å hylle terroristen. Da fredsforhandlingene pågikk i 2010, fikk arenaen nok en gang søkelyset rettet mot seg da pas statsminister Fayyad besøkte en sommerleir der: «Deretter besøkte statsministeren sommerleiren som ble arrangert for barn av shahider og deres brødre … på shahid Salah Khalaf Center.»171 Her følger noen eksempler på sommerleirer, idretts- og andre arrangementer i regi av palestinske myndigheter oppkalt etter terrorister som ble arrangert mens fredsforhandlingene pågikk i 2010 og 2011. Av hensyn til leserne gis en kort redegjørelse for den enkelte terrorists kriminelle handlinger hver gang terroristen blir nevnt.

Sekretær for Fatah: Å kalle sommerleirer opp etter terrorister «styrker følelsen av tilhørighet» «Organisasjonen Generasjonenes lys avslutter den andre leiren oppkalt etter shahida Dalal Mughrabi … Mahera Al-Jamal [fra Den nasjonale komiteen for sommerleirer] talte om den nasjonale komiteens aktive støtte til og sponsing av slike leirer … Fatahs sekretær i Betlehem, Yusuf Al-Aref, sa at det å kalle slike sommerleirer opp etter shahida Dalal Mughrabi styrker følelsen av tilhørighet og borgerskap blant palestinske jenter … På leiren fremførte gruppen ’Freedom Flotilla’ et skuespill kalt ’Legenden Dalal [Mughrabi]’, som ble godt mottatt og applaudert av publikum.»

[al-hayat al-jadida 5. aug. 2010]

Sommerleiren fikk også oppmerksomhet av pas offisielle dagsavis under åpningen.172 Dalal Mughrabi – ledet kapringen av en buss og drepte 37 sivile i 1978. Se detaljer i appendiks 2. Ungdommer på fotballturnering blir bedt om å «følge i Abu Jihads fotspor» «I går kveld ble den andre shahid Abu Jihad-turneringen for barn avsluttet i ungdomsarenaen i Abu Dis [i nærheten av Jerusalem]. Den avholdes årlig i regi av Fatah … Abu Hilal (Fatahs lokale sekretær) … minnet barna våre om at vi skal følge i Abu Jihads og Yassir Arafats fotspor.» [al-hayat al-jadida 16. mai 2010] Abu Jihad (Khalil Al-Wazir) – planla mange dødelige terrorangrep. Se detaljer i appendiks 2. Legg merke til at barn oppfordres til å følge i Abu Jihads fotspor. Dalal Mughrabis søster uttalte i et intervju på pa tv at Abu Jihad aktivt planla den busskapringen som ble ledet av Mughrabi. Under kapringen var Abu Jihad i radiokontakt med kaprerne på bussen for å gi dem instruksjoner.173 Det at høyerestående representanter for pa engasjerer seg i arrangementene, er en indikasjon på hvilken politisk og pedagogisk betydning de palestinske myndighetene knytter til det å kalle arrangementer opp etter terrorister. Et eksempel på dette er at både distriktsguvernøren for Jerusalem, et medlem av Fatahs sentralkomite og den ansvarlige for Jerusalem-spørsmål ved president Abbas’ kontor alle var involvert i Abu Jihad-turneringens øverste råd: «Shahid-enes prins Khalil Al-Wazir (Abu Jihad) sin 16. ungdomsturnering i fotball vil starte i dag … under overoppsyn av Det palestinske fotballforbundet og fotballkretsen i Jerusalem. Seiersseremonien vil bli avholdt under tilstedeværelse av

«… den andre leiren oppkalt etter shahida Dalal Mughrabi … I hovedkvarteret til ungdomsorganisasjonen ’Generasjonenes lys’ i Betlehem startet den andre sommerleiren oppkalt etter shahida Dalal Mughrabi – med støtte fra Den nasjonale komiteen for sommerleirer og One Voice Palestine.» [Al-Hayat Al-Jadida 29. juli 2010]

172

168

Al-Hayat Al-Jadida 16. mai 2010

Palestinian Media Watch rapporterte om dette i 2004. «Fotballag fra Jenin og Tulkarem vil innvie shahid Salah Khalaf fotballstadion … som nylig ble bygget. Det kostet over en halv million dollar og var sponset av usaid.» [Al-Hayat Al-Jadida 9. mai 2004]

169

170

Washington Times 18. juni 2004, forsideoppslag

171

Al-Hayat Al-Jadida 27. juni 2010

204

DOBBELTSPI LL

Terrorist Dalal Mughrabis søster, Rashida Mughrabi: «Broder Abu Jihad Al-Wazir befant seg i det sentrale kontrollrommet sammen med broder Abu Amar (Yassir Arafat), broder Abu Tayib fra [Styrke] 17 [elitestyrke tilknyttet Fatah som med tiden ble inkorporert i pa-presidentens vaktstyrke], og broder Hasan Salameh [grunnlegger av Styrke 17]. De var til stede i kontrollrommet og fulgte operasjonen derfra. Broder Abu Jihad opprettholdt kontakten med enheten fra kontrollrommet ved hjelp av batteridrevet walkie-talkie.» [pa tv 11. mars 2010]

173

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

205

del

kap.

shahid-ens [Abu Jihads] sønn og guvernøren for den palestinske sentralbanken, dr. Jihad Al-Wazir, som uttrykte stor takknemlighet for den rollen Al-Ansar-klubben har spilt i markeringen av hans fars martyrdød de siste 16 årene. Han bekreftet sin deltakelse … sammen med medlemmer av turneringens øverste råd: Distriktsguvernør for Jerusalem og ingeniør Adnan Al-Husseini, generalsekretær for Fotballforbundet, Abd Al-Majid Hijjah, som vil representere Jibril Rajoub [medlem av Fatahs sentralkomite] … og ansvarlig for Jerusalem-spørsmål ved presidentens kontor Ahmed Al-Ruweidi.» [al-hayat al-jadida 11. juni 2010]

pa s bokseforbund kalte en turnering opp etter Ali Hassan Salameh «Bokseforbundet arrangerer det palestinske mesterskapet … for menn og gutter, som vil starte neste fredag, 30. juli 2010 … Det palestinske bokseforbundet har bestemt seg for å kalle mesterskapet opp etter shahid-en Ali Hassan Salameh, ’Den røde prinsen’.» [al-hayat al-jadida 24. juli 2010]

Hver gang arrangementer oppkalt etter disse terroristene omtales, bidrar dette til å hylle dem.174

Ali Hassan Salameh – operasjonssjef i terrororganisasjonen Svart September. Han planla mange terrorangrep, inkludert angrepet på de israelske deltakerne under ol i München i 1972, hvor 11 israelske idrettsutøvere ble myrdet.

pa s minister for ungdom og sport sponser leir oppkalt etter terroristen Abu Jihad «Salam Daraghmeh, talskvinne for ungdoms- og sportsadministrasjonen i Tubas, annonserte at shahid Abu Jihad-leiren har åpnet i Aqaba [nær Jenin], i regi av Ungdoms- og sportsdepartementet.» [al-hayat al-jadida 8. aug. 2010]

Mens fredsforhandlingene pågikk, kalte pa en sommerleir opp etter Mahmoud Al-Hamshari. Den fant sted i en skole som også var kalt opp etter ham: «Kulturdepartementet organiserte en eventyrfestival på sommerleiren ved Mahmoud Al-Hamshari-skolen i Tulkarem-distriktet. Kulturdepartementets direktør, Abd AlFatah Alkam, besøkte den.» [al-hayat al-jadida 20. juli 2010]

pa hyller terroristen Abdallah Daoud med å kalle en fotballturnering opp etter ham «… fotballturneringen oppkalt etter shahid-en Abdallah Daoud Abu Al-Qassam … Lag som representerer [pas] sikkerhetstjenester i Betlehem-området deltar i turneringen …» [al-ayyam 17. mai 2010] Abdallah Daoud – stod bak en rekke terrorangrep. Sammen med andre terrorister tok han kontroll over Fødselskirken i Betlehem i 2002, for å unngå å bli arrestert av israelske soldater. Han fortsatte å kjempe mot Israel i flere uker, og han brukte både munkene og kirkens status som religiøst sted som beskyttelse. Han døde av sykdom i Algerie. Kurs oppkalt etter terroristen Abdallah Daoud gjennomføres i en hall oppkalt etter terroristen Salah Khalaf «Den politiske rådgivningsadministrasjonen og etterretningstjenesten åpnet i går et sikkerhetskurs i Nablus oppkalt etter shahid Abdallah Daoud … holdt i shahid Abu Iyad (Salah Khalaf )-hallen.» [al-hayat al-jadida 21. juni 2010] Fotballag oppkalt etter Majed Abu Sharar «I cupfinalen deltok lagene Al-Zarnuka og shahid Majed Abu Sharar» [pa tv 14. mai 2010]

Denne turneringen, som ble nevnt en rekke ganger i media, ble besøkt av fremtredende palestinere.175

Mahmoud Al-Hamshari – involvert i drapene på israelske idrettsutøvere under München-ol i 1972. Sommerleir oppkalt etter Abu Ali Mustafa «Den palestinske kvinnekomiteen i byen Arabeh i Jenin-området og Folkefronten for frigjøring av Palestina avsluttet i går den niende leiren oppkalt etter shahid Abu Ali Mustafa, med en massemønstring hvor leirens deltakere ble hyllet.»

[al-hayat al-jadida 19. juli 2010]

Abu Ali Mustafa – generalsekretær for terrororganisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina (pflp). pflp, som har avvist Oslo-avtalen helt siden den ble undertegnet i 1993, planla en rekke terrorangrep mot israelske sivile i løpet av den palestinske terrorkampanjen mellom 2000 og 2005 («intifadaen»). Al-Quds University avholder seminar til ære for Al-Qassam «Abu Jihad-senteret for saker knyttet til palestinske fanger ved Al-Quds University … holdt et spesialseminar i forbindelse med 21-årsmarkeringen av at kollega og leder Omar Mahmoud Al-Qassam led shahid-døden.»

[al-hayat al-jadida 6. juni 2010]

Omar Mahmoud Al-Qassam – ledet en terrorgruppe som sammen med andre grupper tok seg over

Majed Abu Sharar – en høyerestående terrorleder i Fatah og plo på 1970-tallet. Sportssending på pa tv: «I morgen vil Det palestinske bokseforbundet avholde shahid Hassan Ali Salamehturneringen for ungdommer og menn …» [pa tv 5. aug. 2010] Og: «I nærvær av [Fatahs sentralkomite-medlem Jibril] Rajoub – ble det en vellykket avslutning av den andre palestinske bokseturneringen for ungdommer og menn i Hebron … oppkalt etter shahid Ali Hassan Salameh, ’Den røde prinsen’, av Det palestinske bokseforbundet.» [Al-Hayat Al-Jadida 9. aug. 2010]

175

174 Denne turneringen ble nevnt en rekke ganger i pas medier. «Dr. Jihad Al-Wazir erklærer det islamske Qalqilya[-laget] som vinner av den 16. ’Shahid-enes prins-turneringen’…» [Al-Hayat Al-Jadida 13. juni 2010]

206

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

207

del

kap.

fra Jordan til Israel i 1968 i forbindelse med et planlagt terrorangrep. Da de ble oppdaget, drepte Al-Qassams gruppe to israelske soldater. Han fikk to livstidsdommer og døde i fengsel.

plo hyller terroristen Ramadan Al-Battah ved å arrangere et møte i hans navn «Rådet (plos revolusjonsråd) poengterte, i en kunngjøring som ble offentliggjort på slutten av det fjerde møtet – det møtet som ble oppkalt etter de ledende shahid-ene Hazem Qamsiyyeh, Muhammad Odeh og Ramadan Al-Battah …»

[al-hayat al-jadida 24. juli 2010]

Ramadan Al-Battah – soner fire livstidsdommer i israelsk fengsel for å ha deltatt i et terrorangrep i 1971. Fotballag kalles opp etter terrorister som har deltatt i drap på sivile og soldater «Marwan Zalum-laget har vunnet fotballturneringen shahid-enes dag, organisert av Den nasjonale foreningen for shahid-familier … under overoppsyn av ungdoms- og sportsadministrasjonen i Betlehem … Til stede på turneringen var viseguvernøren i Betlehem, Muhammad Taha, sekretæren til Den nasjonale foreningen for shahid-familier, Muhammad Sbeihat, direktøren for Instituttet for shahid-familier og de sårede, Yusuf Abu-Laban, generaldirektøren for ungdoms- og sportsadministrasjonen, Abd Al-Nasser Al-Sharif [i tillegg til andre representanter for pa]. Sju lag deltok, som alle var oppkalt etter shahid-er: Hussein Obeidat, Thaer Hasan, Ali Alaan, Jaris Kankar, Basel Abu-Sa’adi, Ahmed Al-Balboul og Marwan Zalum. Taha hilste det palestinske folket og dets shahid-er, og han overbrakte hilsener fra guvernør Abd Al-Fattah Hamayel, som er spesielt opptatt av spørsmål knyttet til shahid-ers barn.»

[al-ayyam 1. feb. 2011]

På plakaten bak gruppen står: «Sponset av Betlehems distriktsguvernør, minister Abd Al-Fattah Hamayel – den palestinske turneringen shahid-enes dag» Plakaten bærer pas logo

Lagene var oppkalt etter følgende personer: Ali Alaan – ansvarlig for drapene på flere dusin israelere i en serie terrorangrep, inkludert et i Haifa, hvor 17 ble drept (5. mars 2003), et ved Pat-krysset i Jerusalem, hvor 19 ble drept (18. juni 2002) og et i Kiryat Menachem i Jerusalem, hvor 12 ble drept (21. nov 2001).

208

DOBBELTSPI LL

Marwan Zalum – kommandør i Al-Aqsa-martyrenes brigader og medlem av ledelsen i Tanzim (terrorgruppe knyttet til Fatah), er ansvarlig for en rekke terrorangrep. I 2004 kjørte han en selvmordsterrorist til Jaffagaten i Jerusalem, hvor hun gjennomførte et angrep hvor seks ble drept og 85 såret. Hussein Obeidat – medlem av ledelsen i Tanzim (terrorgruppe knyttet til Fatah). Involvert i beskytning av sivile og biler i Jerusalem. Thaer Hasan – regional kommandør for Islamsk jihads Jerusalem-brigader. Ahmed Al-Balboul – regional kommandør for Tanzim (terrorgruppe knyttet til Fatah). Lag i bordtennisturnering kalles opp etter terrorister «Ungdomssenteret Al-Fari’a avholdt en seremoni for å markere avslutningen av [bordtennis-]turneringen som ble avholdt i forbindelse med 46-årsmarkeringen av at den palestinske revolusjonen startet … et stort publikum fra Al-Fari’a-regionen møtte opp, og blant dem var både ledende representanter for og medlemmer av Fatah fra dette området.» Lagene var kalt opp etter følgende terrorister: «Shahid Khalil Al-Wazir, Abu Jihad-laget» «Shahid Abu Al-Hol-laget» «Shahid Majed Abu Sharar-laget» «Shahid Muhammad Aboushi-laget» «Shahid Abu Iyad-laget»

[al-hayat al-jadida 9. feb. 2011]

Abu Jihad (Khalil Al-Wazir) – planla mange dødelige terrorangrep på vegne av Fatah. Se detaljer i appendiks 2. Abu Al-Hol – en av Fatahs grunnleggere. Frem til 1993 var Fatah en terrororganisasjon som åpent oppfordret til voldsbruk for å ødelegge Israel. Majed Abu Sharar – på 1970-tallet var han en ledende terrorleder knyttet til Fatah og plo. Abu Iyad (Salah Khalaf) – en av Fatahs grunnleggere og hjernen bak terrorgruppen Svart September. Han planla blant annet angrepet på München-ol i 1972, hvor 11 idrettsutøvere ble drept, og drapene på to amerikanske diplomater. Karatemesterskap kalles opp etter terrorist Mesterskapet ble avholdt for gutter og jenter i flere aldersklasser, fra sju år og yngre til 14 år og eldre. «Al-Aqsa Academy of Karate and Martial Arts, i samarbeid med den nasjonale kampanjen ’Liv’, som er opprettet for å repatriere de som ble kastet ut av Fødselskirken, avsluttet det andre shahid Kommandør Abdallah Daoud karate-mesterskap. Presidenten for Al-Najah National University, dr. Rami Al-Hamdallah, var vert for arrangementet.» [al-hayat al-jadida 30. mars 2011] Abdallah Daoud – ansvarlig for en rekke terrorangrep. Se detaljer i appendiks 2. SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

209

del

kap.

Fotballturnering kalles opp etter terroristen Abu Jihad «I korridorene til Al-Ansar-klubben i Jerusalem er det gjort forberedelser for den 17. fotballturneringen oppkalt etter shahid-enes prins Khalil Al-Wazir (Abu Jihad). Klubben har avholdt [turneringen] siden 1995 … under ledelse av Jihad Al-Wazir, sønn av avdøde kommandør Abu Jihad.» [al-hayat al-jadida 31. mars 2011] Abu Jihad (Khalil Al-Wazir) – en av Fatahs grunnleggere. Han planla en rekke dødelige terrorangrep, se detaljer i appendiks 2. Fotballturnering kalles opp etter Wafa Idris, den første kvinnelige palestinske selvmordsbomberen Overskrift: «Al-Amari planlegger å lansere ’Den ærede shahida Wafa Idris’ ungdomsturnering’» «Kontoret ved Al-Amari ungdomssenter har gjort kjent at de planlegger å lansere en ungdomsturnering (for 20-åringer) oppkalt etter ’Den ærede shahida Wafa Idris’. Kontoret ved Al-Amari har kontaktet det palestinske fotballforbundet og bedt om tillatelse til dette. [Turneringen] vil gå av stabelen 10. mars, og tolv lag kommer til å delta.»

[al-hayat al-jadida 6. mars 2011]

Wafa Idris – den første kvinnelige palestinske selvmordsbomberen. Ved å sprenge seg i luften i Jerusalem, drepte hun én og såret mer enn 150 den 27. januar 2002. Basketball-turnering kalles opp etter terroristen Abu Jihad Overskrift: «Basketballturnering for ’old boys’ oppkalt etter shahid-ene Al-Wazir (Abu Jihad) og Al-Rantisi starter i dag» «Arrangementskomiteen for basketball-turneringen for ’old boys’, som er oppkalt etter shahid-ene og lederne Khalil Al-Wazir Abu Jihad og dr. Abd Al-Aziz Al-Rantisi … avholdt et møte på hovedkontoret til det palestinske Forbundet for old boys-idrettsutøvere. Der diskuterte de den praktiske gjennomføringen. Turneringen organiseres av Forbundet for old boys-[idrettsutøvere] og ’Ataa’-instituttet, under overoppsyn av Det palestinske basketballforbundet.» [al-hayat al-jadida 19. april 2011] Abu Jihad (Khalil Al-Wazir) – en av Fatahs grunnleggere. Han planla en rekke dødelige terrorangrep, se detaljer i appendiks 2.

har, i samarbeid med Shabiba-rådene (knyttet til Fatahs ungdomsorganisasjon) ved de videregående skolene i distriktet, oppkalt en av hovedgatene i byen etter shahida Dalal Mughrabi … Rashida Mughrabi gratulerte gruppen som tok initiativ til å kalle gaten opp etter hennes søster, shahida Dalal.» [al-quds 4. nov. 2010]

Dalal Mughrabi – ledet en busskapring og drepte 37 sivile. Se detaljer i appendiks 2. Kommunestyret i Ramallah kaller byens torg opp etter terrorister og andre «Rådmannen i Ramallah kommune, Ahmed Abu Laban … uttalte: ’Gjennomføringen av Mahmoud Darwish Square-prosjektet er del av en større plan hvor Ramallah kommune anlegger flere torg i byen, oppkalt etter palestinske symboler fra ulike arenaer. Arbeidet er nå igangsatt for å anlegge George Habash-torget … Mahmoud Darwishtorget … Yassir Arafat-torget. Målet er å innvie alle tre torgene på forsommeren neste år. Deretter vil vi starte arbeidet med andre torg i byen, slik som Haidar Abd Al-Shafitorget, Abu Ali Mustafa-torget, Ahmed Yassin-torget, Bashir Barghouti-torget, Karim Khalaf-torget og andre torg.» [al-ayyam 6. feb. 2011] Torg skal kalles opp etter følgende terrorister: George Habash – grunnlegger av terrororganisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina (pflp), som hadde kapring av fly som terror-taktikk. Abu Ali Mustafa – generalsekretær i terrororganisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina. Han planla en rekke terrorangrep mot israelske sivile under den palestinske terrorkampanjen («intifadaen»). Ahmed Yassin – grunnlegger av Hamas-bevegelsen. Torg skal også kalles opp etter følgende, som ikke var terrorister: Bashir Barghouti – tidligere sekretær for Det palestinske kommunistpartiet. Ble oppnevnt til industriminister i de palestinske myndighetenes første regjering i 1996. Karim Khalaf – palestinsk advokat. Han var borgermester i Ramallah i perioden 1972–1982. Mahmoud Darwish – israelsk araber og palestinsk nasjonalpoet.

Abd Al-Aziz Al-Rantisi – en av Hamas’ grunnleggere.

Haidar Abd Al-Shafi – lege og politisk leder. I 1991 ledet han den palestinske delegasjonen under fredskonferansen i Madrid.

Palestinske ungdommer betrakter terrorister som rollemodeller som fortjener å hylles Overskrift: «Ungdommer tar initiativ til å kalle en av byens gater opp etter Dalal Mughrabi» «En gruppe ungdommer i Nablus

Abbas’ rådgiver foreslår å kalle torg opp etter terroristen Dalal Mughrabi «Rådgiver for president Mahmoud Abbas og annensekretær for Fatahs revolusjonsråd, Sabri Saidam, holdt en tale hvor han beklaget at mange ledere ikke deltar i [arrangementer som markerer] jubileer for martyrer … Saidam bemerket de fryktelige forholdene familier av shahid-er lever under, både inne i og utenfor landet, og som bevis sa han at godtgjørelsen familien til shahida Dalal Mughrabi mottar,

210

Tekst: «Shahida Dalal Mughrabi-gaten. Dato for martyriet: 11. mars 1978» [Al-Quds 4. nov. 2010]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

211

del

kap.

kun er på 123 dollar. Han … poengterte at årsdagen for Dalals martyrium burde markeres sterkere, ved at et torg ble oppkalt etter henne i El-Bireh.»

[al-ayyam 10. mars 2011]

Dalal Mughrabi – ledet en busskapring og drepte 37 sivile. Se detaljer i appendiks 2. Fatah tar til orde for å kalle opp torg etter terroristen Dalal Mughrabi «Palestinske aktivister kunngjorde i går at de insisterte på at et torg i Ramallah skal kalles opp etter shahida Dalal Mughrabi. Dette skjer i kjølvannet av at pa har utsatt en offisiell innvielse av torget som følge av israelske protester. 13. mars vil det være 33 år siden Dalal døde som martyr under en militæroperasjon hun ledet inne i Israel i 1978. Rundt 100 innbyggere med representanter for universitetene og den palestinske forfatterforeningen samlet seg i går og hengte opp store plakater. Disse bar navnet Dalal Mughrabi og et bilde av båten hun benyttet for å ta seg inn i Israel. Visesekretær for Fatahs revolusjonsråd [og rådgiver for Abbas], Sabri Saidam, sa følgende til Agence France-Presse: «I dag avholdes en folkelig innvielse av torget. Det er kommet sterke krav om å kalle dette torget opp etter shahida Dalal Mughrabi. Hver enkelt av oss har forsøkt på vår egen måte å uttrykke hvor stolte vi er over denne shahida-en … Høyerestående Fatah-medlemmer uttalte at de har bestemt seg for å innvie ’Shahida Dalal Mughrabi’-torget i byen El-Bireh, nær Ramallah, på tross av at Israel tidligere har kommet med trusler om å ødelegge det. Sekretær for den palestinske forfatterforeningen, Murad Al-Sudani, sa til Reuters: ’Studentbevegelsen Shabiba (knyttet til Fatah) og den palestinske forfatterforeningen bestemte seg i dag for å innvie shahida Dalal Mughrabi-torget i byen El-Bireh, for å vise støtte til kampen og å uttrykke en hyllest til det palestinske folkets shahid-er.’ En granittstøtte er plassert midt på torget. Den viser et utskåret bilde av Dalal Mughrabi inne i et kart over det historiske Palestina, og det hele er formet som et segl. Et annet sted på torget er det plassert et fotografi av Dalal. Det viser henne iført en palestinsk keffiyeh (’palestinaskjerf ’) med et ak-47 maskingevær i hånden.» [al-hayat al-jadida 14. mars 2011]

Minnetaler og -seremonier hyller avdøde terrorister Mens fredsforhandlingene pågikk i 2010, døde en rekke palestinske terrorister av naturlige årsaker. Ledere for pa og Fatah benyttet denne anledningen til å hylle dem og ære dem gjennom minneord og taler. To av dem var blant de som planla München-massakren i 1972. Her følger noen eksempler, terrorist for terrorist, på at pa og pas lederskap hyller disse terroristene: Muhammad Daoud Odeh (Abu Daoud) – var medlem av terrorgruppen Svart September og var med og planla München-massakren. Han døde i juli 2010. Bortgangen hans ble gjenstand for omfattende dekning i pas offisielle medier, og han ble hyllet av pas lederskap som en helt og shahid (martyr).

212

DOBBELTSPI LL

Kronikk i pa s offisielle dagsavis hyller Odeh: «Navnet hans skinte klart i München i 1972» «I rekkene deres [Svart September] fantes mange fremtredende menn og kvinner. Lederen deres var ’Palestinas panter’ – Salah Khalaf, ’Abu Iyad’. Abu Daoud var en av hans fremste assistenter. Hans [Abu Daouds] navn skinte klart i den tyske byen München i 1972, hvor olympiaden fant sted. Å, disse hendelsene utviklet seg til et voldelig drama av det mest tragiske slaget … Må Allah se i nåde til denne store Fatahkrigeren og patrioten Abu Daoud.» [al-hayat al-jadida 6. juli 2010] Mahmoud Abbas lovpriser Odeh og gir kondolanser i telegram: Odeh var «en fantastisk bror og følgesvenn» «Den avdøde var en av Fatah-bevegelsens fremstående ledere. Han levde et liv fylt av kamp, hengiven innsats og store ofre på mange områder for den rettferdige saken til folket hans. Han var lengst fremme på hver eneste kamparena, og målet var å beskytte den [palestinske] revolusjonen. For en fantastisk bror og følgesvenn: Tøff, sta og ubøyelig kriger.» [al-hayat al-jadida 4. juli 2010] Mahmoud Abbas hyller Odeh: «Han var lengst fremme på hver eneste kamparena» «President Mahmoud Abbas hadde i går en telefonsamtale med familien til shahidkriger Muhammad Odeh (Abu Daoud), medlem av Fatahs revolusjonsråd og tidligere leder for bevegelsens kontrollkomite. Han ga uttrykk for sine kondolanser for [Odehs] død. Under samtalen bemerket presidenten at den avdøde hadde hatt et liv fylt av kamp, hengiven innsats og store ofre på mange områder for den rettferdige saken til folket hans. Han var lengst fremme på hver eneste kamparena, og målet var å beskytte den [palestinske] revolusjonen.» [al-hayat al-jadida 5. juli 2010] Fatah hyller Odeh: «Han vil alltid være vårt ideal og en rollemodell for fremtidige generasjoner» «’Han begynte livet sitt som et helt vanlig menneske og avsluttet det som en mann av stort format.’ Slik beskrev Abbas Zaki, medlem av Fatahs sentralkomite, shahid-en kommandør Abu Daoud, som skiltes fra sine brødre og sitt folk for to netter siden … Han viet livet sitt til kampen for frigjøring av dette hjemlandet og for tilbakevending av dets spredte barn. Han sluttet seg til Fatah da det ble etablert, og han ledet mange angrep mot den israelske okkupasjonsmakten. Flere generasjoner krigere og folk som kjemper ble lært opp av ham … Vi som er fra den arabiske verden og tilhører verdens revolusjonære bevegelse, har mistet en mann som er stor i kraft av sine edle handlinger og sin strålende historie … Dr. Samir Al-Refa’i [sekretær for Fatahs organisasjon i Syria] uttalte: ’Ved at Abu Daoud døde som shahid har vi mistet en mann som er verd like mye som alle andre menn til sammen. Men vi har allerede blitt vant til at veien vi ferdes langs, er lang og full av shahid-er, kommandører og krigere.’ Han la til: ’Abu Daoud er et av Fatah-bevegelsens symboler. Han gikk såret gjennom livet, og sårene hans vitner om hans liv i kamp og hans kontinuerlige kamp på vegne av folket og hjemlandet sitt. Han vil alltid være vårt ideal og en rollemodell for fremtidige generasjoner.’» [al-hayat al-jadida 5. juli 2010]

del

kap.

Nyhetssending på pa tv hyller Odeh som «en av den palestinske revolusjonens viktigste ledere» Nyhetssending, pa tv: «Palestinerne ble i morges overrasket over nyheten om Muhammad Daoud Odehs (Abu Daoud), en av den palestinske revolusjonens viktigste lederes, bortgang. Han planla München-operasjonen, og på 1970-tallet var han blant de viktigste på Israels liste over mest ettersøkte.» Abu ’Imad Hamdan, sekretær for Fatahs organisasjon i Syria: «… Han har lært oss revolusjonens og kampens prinsipper.» En av de fremmøtte i begravelsen: «Vi sier til ham: ’Vi vil følge den veien du gikk, broder Abu Daoud. Om Allah vil, skal vi gå hele veien sammen med det stolte Fatah, om Allah vil.» [pa tv 4. juli 2010] Fatah reiser offisielt sørgetelt for Odeh «Fatah-bevegelsen i Jenin-området reiste i går et sørgetelt for de avdøde krigerne Muhammad Odeh Daoud (Abu Daoud), medlem av bevegelsens revolusjonsråd og formann i dens kontrollkomité, og sjia-myndighetens Muhammad Hussein Fadlallah [religiøs leder knyttet til Hizbollah].» [al-ayyam 8. juli 2010] Amin Al-Hindi – var en av lederne for terrorgruppen Svart September og en av de som planla München-massakren i 1972. Amin Al-Hindi var en av de som døde i løpet av perioden med fredsforhandlinger i 2010 og som ble hyllet av pa. Her følger noen eksempler på at media og ledere innenfor pa og Fatah hyller og gjør ære på Al-Hindi og den massakren han stod bak i München. I et minneord i pas offisielle dagsavis blir drapene på 11 israelske idrettsutøvere omtalt som «en av mange strålende meritter». Kronikk om München-massakren i pa s offisielle dagsavis «Onsdag var jeg så trist at jeg var på grensen til å kveles, fordi vennen min, Amin Al-Hindi, en nasjonal leder som har vært med på mye, vendte tilbake til Gaza for å gravlegges … Amin Al-Hindi, mild som morgenbrisen, hadde en indre styrke og var urokkelig som granittstein. Kanskje var det denne egenskapen – kraften som raste under en rolig overflate – som gjorde ham til en av Fatahs øverste ledere i Tyskland, og førte ham inn i oppgaver som krever denne typen rolige personer – folk som ikke liker uro, og som tar i bruk all den visdommen, forestillingsevnen og [evnen til å] planlegge som Allah har gitt dem, i arbeidet med å fullføre sine vanskelige oppgaver … Alle vet at Amin Al-Hindi var blant de stjernene som skinte under en av den internasjonale arenaens mest stormfulle episoder – operasjonen som ble utført på sportsarenaen i München, Tyskland, i 1972. Dette var bare en av hans mange strålende meritter.»

214

[al-hayat al-jadida 20. aug. 2010]

DOBBELTSPI LL

Abbas og Fayyad hyller Al-Hindi under en offisiell militær begravelse med rød løper «Det palestinske lederskapet med president Mahmoud Abbas i spissen tok i går avskjed med legemet til Fatah-lederen og patrioten Amin Al-Hindi. Dette skjedde under en imponerende offisiell militær begravelse som ble holdt i hovedkvarteret [pas] for å si farvel til shahid-en … Foruten presidenten var statsminister dr. Salam Fayyad, generalsekretær ved presidentens kontor, Al-Tayeb Abd Al-Rahim, medlemmer av eksekutivkomiteene til plo og Fatah, en rekke ministre, ledere for sikkerhetsstyrker, høyerestående representanter for det sivile samfunn og for det militære, så vel som slektninger av avdøde, til stede i hovedkvarteret under avskjedsseremonien og den offisielle militære begravelsen. Al-Hindis legeme, som var svøpt, ankom drapert i det palestinske flagget og ble båret på skuldrene av sønnene sine (i overført betydning) – offiserer i æresgarden ved presidentens hovedkvarter. En rød løper var lagt ut for ankomsten av legemet, og et militærorkester spilte en melodi i forbindelse med det siste farvel. En tropp fra æresgarden fyrte av 21 skudd. President Abbas og de fremmøtte i begravelsen sendte et siste avskjedsblikk mot den avdøde og la ned kranser. Avslutningsvis leste presidenten og de tilstedeværende åpnings-suren [fra Koranen] for at hans rene sjel skulle bli oppløftet.» [al-hayat al-jadida 19. aug. 2010]

plos eksekutivkomite om Al-Hindi: «Den store nasjonale krigeren og lederen» Overskrift: «Kunngjøring om en stor nasjonal leders bortgang» «Adv. Ghassan Al-Shak’a, medlem av plos eksekutivkomite og leder for utenriksdepartementet, sammen med alle representantene for departementet, vil herved informere det palestinske folket og verden om den store nasjonale krigeren og lederen Amin Al-Hindis bortgang. På vegne av den ærede president Abbas overbringer vi våre kondolanser til den avdødes familie og til det palestinske folket, i anledning av at en person som nasjonen sørger over, er død. Han var en av støttene i den palestinske kampen, og hans mot representerte legemliggjøringen av verdighet og ære i den arabiske nasjonens historie.» [al-ayyam 19. aug. 2010]

Ledere for pa sørger over tap av «fremtredende nasjonal leder» og lover å «følge i [hans] fotspor» Overskrift: «Presidenten og lederskapet deltar i Al-Hindis begravelse i hovedkvarteret i Ramallah, hvor de mottar kondolanser i anledning avdødes død» «Generalsekretær ved presidentens kontor, Al-Tayeb Abd Al-Rahim, holdt en tale hvor han hyllet den avdødes kvaliteter. Han vektla at tapet av Al-Hindi er et stort tap for det palestinske folket, som er berøvet en fremtredende nasjonal leder … Generalsekretæren ved presidentens kontor sa: ’Vi skal følge i fotsporene til shahid-en Yassir Arafat og hans med-shahid-er, slike som Amin Al-Hindi.’» [al-hayat al-jadida 19. aug. 2010]

Stor-ayatollah Muhammad Hussein Fadlallah – var en religiøs leder knyttet til Hizbollah, som SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

215

del

kap.

stod på usas liste over ettersøkte terrorister.176 Noe av det siste han gjorde, var å utstede en fatwa (islamsk religiøs domsavsigelse) til støtte for selvmordsangrep mot amerikanske soldater og Israel. Da Fadlallah døde i juli 2010, ble han æret og hyllet av flere pa-ledere, deriblant Mahmoud Abbas, og av pas offisielle medier. Abbas sender kondolanser i forbindelse med Hizbollah-leders død «President Mahmoud Abbas sendte i går kondolanse-telegram til presidenten for republikken Libanon, Michel Suleiman, og til Fadlallahs familie, i anledning av den religiøse lærde Muhammad Hussein Fadlallahs bortgang. I telegrammet skrev presidenten: ’Mens vi overbringer dere, på vegne av vårt [palestinske] folk og på vegne av meg selv, oppriktige følelser av delaktighet i deres sorg og kondolanser fra deres brødre, ber vi Allah, som alene har makten og muligheten, om å dekke deres kjære avdøde med sin nåde og la ham få hvile i Paradis, og om at han skal fylle hjertene deres med tålmodighet og trøst. [Dette gjelder] deres myndigheter, deres folk – som er våre brødre – og hans [Fadlallahs] familie.» [al-hayat al-jadida 5. juli 2010] I tillegg sendte Abbas sin personlige utsending til Beirut i forbindelse med Hizbollah-lederens død.177

pa hyller fanger dømt for terrorhandlinger pas praksis for å hylle terrorister gjelder også de som soner dommer i israelske fengsler for terrorhandlinger. Hver dag under muslimenes hellige måned Ramadan, som falt sammen med august og september da det foregikk fredsforhandlinger i 2010, besøkte pas fangeminister Issa Karake og en delegasjon fremtredende representanter fra pa familiene til ulike fengslede terrorister. Noen av disse fangene soner livstidsdommer for drap. Under disse besøkene hyllet han morderne og familiene deres. Også Qadura Fares, Fatah-medlem og formann for Palestinske fangers forening, hyllet fangene og deres voldshandlinger. Han sa: «Det finnes ikke noe sannere enn disse, som brukte våpen for å stå imot okkupanten.»178 pa s fangeminister gir pris til palestinsk mor: «Hun fødte krigerne og fortjener at vi bøyer oss i ærbødighet og hilser henne» pas fangeminister delte ut en pris han kalte «skjoldet for besluttsomhet og offer» til Abu Hamid-brødrenes mor. Brødrene soner 18 livstidsdommer: «Hamid… Um Yusuf Abu Hamid, som var preget med navnene til de fire sønnene

Fadlallah står på en amerikansk liste med tittelen «Office of Foreign Assets Control – Specially Designated Nationals and Blocked Persons». [usas utenriksdepartements nettside, http://www.treasury.gov/ ofac/downloads/t11sdn.pdf, besøkt 3. okt. 2011] «Ayatollah Fadlallah ble også omtalt i 1995 av usas finansdepartement som en som presidenten spesielt hadde utpekt som terrorist.» [bbcs nettside for Midtøsten-nyheter, artikkel datert 10. juli 2010, http://www.bbc.co.uk/news/10584585, besøkt 3. okt. 2011] 176

Nyhetsoppleser, pa tv: «Medlem av Fatahs sentralkomite, Azzam Al-Ahmad, som ledet en plo-delegasjon utsendt av president Mahmoud Abbas, overbrakte sine kondolanser i Beirut på vegne av det palestinske lederskapet og folket, i anledning den religiøse lederen Muhammad Hussein Fadlallahs død.» [pa tv 11. juli 2010]

177

178

hennes som befinner seg i den israelske okkupasjonsmaktens fengsler. Han understreket: ’Den palestinske moren står sentralt i kampen, i egenskap av hva hun har ofret og fortsetter å ofre. Det var hun som fødte krigerne, og hun fortjener at vi bøyer oss i ærbødighet og hilser henne.’ Dette [ble sagt] i forbindelse med at Karake og en delegasjon fra Fangedepartementet, menneskerettighetsorganisasjoner og løslatte fanger i går besøkte Abu Hamids families hjem i flyktningleiren Al-Am’ari. [Karake] tok del i måltidet som avsluttet fasten, sammen med moren til de fire fangene som er idømt flere livstidsdommer. Hun er også mor til en femte, en shahid, som ble tatt og avrettet på stedet av israelske spesialstyrker etter at han hadde drept en israelsk etterretningsoffiser og såret noen soldater. Karake hyllet Abu Hamid-familien og fremstilte dem som et forbilde når det gjelder viljestyrke og å utkjempe kampen for Palestinas selvstendighet … Det bør bemerkes at Abu Hamid-familien er en av de familiene i Palestina som deltar i kampen … Hele familiens yngre generasjon er blitt arrestert, og fire sønner sitter fortsatt i fengsel.» [al-hayat al-jadida 28. aug. 2010]

De fire brødrene soner 18 livstidsdommer for drap: Nasser Abu Hamid – sju livstidsdommer i tillegg til 50 år – kommandør for Fatahs militære fløy, Al-Aqsa-martyrenes brigader, i Ramallah. Dømt for drap på sju sivile israelere og 12 drapsforsøk. Nasr Abu Hamid – fem livstidsdommer – medlem av Fatahs Tanzim-fraksjon, en annen militær fløy, og dømt for delaktighet i to terroraksjoner. Sharif Abu Hamid – fire livstidsdommer – utførte terrorangrep mot sivile og soldater. Hjalp med å transportere en selvmordsbomber til stedet der han utførte terrorhandlingen sin i mars 2002. Muhammad Abu Hamid – to livstidsdommer i tillegg til 30 år for terrorangrep. Den femte broren, Abd Al-Mun’im Abu Hamid – Var medlem av Hamas’ militære fløy Izz A-Din Al-Qassam-brigadene. Han planla og utførte et bakholdsangrep og drap på en israelsk etterretningsoffiser.

pa s fangeminister gir pris til terrorists ektefelle «Fangeminister Issa Karake besøkte, sammen med en delegasjon fra departementet, familien til fangen Mansour Muqada … Dette var en del av Fangedepartementets program for besøk av fangers familier i ulike områder i løpet av måneden Ramadan, for å

pa tv 29. aug. 2010

216

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

217

del

kap.

vise solidaritet med fangene … Mot slutten av besøket overrakte Karake ’Lojalitet til fanger-prisen’ til fangen Muqadas ektefelle og familie.»

[al-hayat al-jadida 9. sept. 2010]

Mansour Muqada – han jobbet i den israelske landsbyen Hagor. En dag hadde han med seg et håndvåpen på jobb. Etter en kort samtale med en av israelerne avfyrte han tre skudd og drepte ham. Han ble dømt til livstid i fengsel.

pa s fangeminister besøker tre terrorister med 35 israelske liv på samvittigheten «Fangeminister Issa Karake besøkte familiene til noen fanger fra Betlehem-området for å markere [den muslimske helligdagen] Eid Al-Fitr. Karake besøkte familiene til fangene Irena Sarahneh fra flyktningleiren Deheishe, som i likhet med sin ektefelle fikk livstidsdom; Khalil Baraq’a fra flyktningleiren Aida, som fikk livstidsdom; Rizq Salah fra Al-Khader, som fikk livstidsdom og har sittet i fengsel i 23 år; Fadi Salah fra Al-Khader, som fikk livstidsdom; og shahid-fangen (avdød fange) Ali Al-Ja’afari fra flyktningleiren Deheishe.» [al-hayat al-jadida 15. sept. 2010] Irena Sarahneh – kjørte en selvmordsbomber til et angrep hvor to ble drept og dusinvis ble såret, i den israelske byen Rishon LeZion i 2002. Khalil Baraq’a – involvert i et bombeangrep i Jerusalem i juni 2002. 19 mennesker ble drept. Rizq Salah – plasserte to bomber i Israel. En ble drept og to såret.

pa s fangeminister besøker familien til en terrorist «Fangeminister Issa Karake, sammen med en delegasjon representanter fra departementet hans og løslatte fanger, besøkte i går familien til fangen Ikram Abd Al-Aziz Mansour, som de siste 32 årene har sittet i okkupasjonsmaktens fengsler.»

[al-hayat al-jadida 6. sept. 2010]

Ahmad Al-Takrouri – tente på en buss i 1988. Flere israelere ble drept og såret. Oppslag på forsiden av pa s offisielle dagsavis: «Fangene Khalil og Muhammad Abu Araam er heroiske» På forsiden av pas offisielle dagsavis stod en nekrolog hvor Fatah-bevegelsen omtalte krigeren Mahmoud Yusuf Mahmoud Abu Araams død, far til «de heroiske fangene Khalil og Muhammad Abu Araam.» [al-hayat al-jadida 24. aug. 2010] Khalil Abu Araam – var med i en terrorcelle som drepte fem israelere i væpnede angrep i 2002. Han soner sju livstidsdommer. Muhammad Abu Araam – soner en fengselsstraff på 11 år. Abbas sender sine «beste ønsker, kjærlighet og respekt» til en som planla selvmordsangrep Yassir Abd Rabbo, sekretær for plos eksekutivkomite, hjemme hos Ahmad Barghouti: «Jeg er beæret av å være her i dag, og jeg er beæret over at jeg for kort tid siden møtte Mahmoud Abbas. Han vil også overbringe dere sine beste ønsker, kjærlighet og respekt. Dette er vår måte å gå frem på. Det finnes ingen annen.» [pa tv 29. juli 2010] Ahmad Barghouti – planla selvmordsangrep som resulterte i at sju israelere mistet livet i Jerusalem og Tel Aviv i 2002. Han soner sju livstidsdommer.

[al-hayat al-jadida 18. sept. 2010]

Ikram Mansour – soner en livstidsdom for drap på en israeler.

Fangeministeren sammen med familien til en terrorist. De holder opp et bilde av terroristen.

pa s fangeminister lover å fortsette med besøkene: «Fangene våre er frihetskjempere» «Fangeminister Issa Karake uttalte i et møte med familiene til fangene Jum’a Adam og Ahmad Al-Takrouri (begge soner livstidsdommer) i Jeriko at [offisielle] besøk hos fangers familier vil fortsette i alle distriktene, som en nasjonal, menneskelig og politisk forpliktelse, og som et kontinuerlig uttrykk for kravet om deres løslatelse. Han la til at fangene våre er frihetskjempere og har soleklare rettigheter, og han poengterte 218

at myndighetene ikke vil tillate Israel å behandle fangene våre som kriminelle … Karakes uttalelse kom som en reaksjon på en uttalelse fra Israels vise-utenriksminister, Danny Ayalon, som ser Karakes besøk hos fangenes familier som en oppfordring til vold og terror mot Israel og krevde en beklagelse fra Abbas … Karake avsluttet besøket hos familiene til de to fangene … med å overrekke en frihetspris … Fangene Adam og Al-Takrouri ble arrestert i november 1988 og fikk livstidsdommer.»

DOBBELTSPI LL

pa tv viser anti-israelsk sang som hyller fengslet terrorist I pa tvs ukentlige program I en krigers hjem blir hjemmene til palestinske fanger besøkt og familiemedlemmer intervjuet. Mens fredsforhandlingene pågikk i 2010, gjorde programmet et besøk i hjemmet til fangen Hussein Nassar. Deretter sang fangens datter en sang med blant annet denne teksten: «Jeg vil forløse landet med blodet og livet mitt, og jeg vil følge i dine fotspor. Sionist! Det finnes ingen hvile [for deg]!» [pa tv 2. sept. 2010] Hussein Nassar – dømt for å planlegge bombeangrep, for å ha sendt to terrorister for å utføre bombeangrep, for forsøk på drap og for å ha planlagt å kidnappe israelske soldater. 15. oktober 1986 kastet fem palestinske terrorister granater mot noen israelske soldater og deres familier. Dette skjedde etter en seremoni ved Vestmuren i Jerusalem, hvor soldatene avla soldat-eden. En israeler ble drept, og 69 ble såret. Disse terroristene ble hyllet på pa tv:

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

219

del

kap.

Programvert på pa tv uttrykker «solidaritet» med «heroiske fanger» som har kastet granater Programvert, pa tv: «Vi vil starte diskusjonene våre med å uttrykke solidaritet med fangene fra Jerusalem som i oktober innledet sitt 25. år i fangenskap i okkupasjonsmaktens fengsler. Vi vil selvsagt støtte og hilse alle fangene i okkupasjonsmaktens fengsler, men i dag vil vi spesielt vise solidaritet med fem fanger: De heroiske fangene fra operasjonen ved Mughrabi-porten (port nær Vestmuren) i 1986.» [pa tv 22. okt. 2010]

pa s fangeminister hyller fanger som drepte israelere og hjalp terrorister «I anledning årsdagen for den universelle menneskerettighetserklæringen deltok fangeministeren i en markering i El-Bireh kommune. Der hyllet han den eldste fangen i okkupasjonsmaktens fengsler, Sami Younis Abu Nader fra Arah innenfor den grønne linjen (dvs. inne i Israel), som er over 80 år. Han hyllet også den [yngste] kvinnelige fangen, Hadil Abu Turki fra Hebron, som er 15 år gammel … Karake Karake gir ærespris til Sami poengterte: ’I de palestinske myndighetene Younis’ familie. ser vi det slik at fanger fra Jerusalem og den delen av Palestina som ble okkupert i 1948 (dvs. israelske arabere) må ha en grunnleggende og sentral plass i enhver politisk løsning … Når det gjaldt forhandlingene om løslatelse av Shalit som del av en fangeutveksling (Shalit var israelsk soldat da han ble kidnappet av Hamas i 2006, han var i fangenskap frem til oktober 2011), oppfordret Karake den palestinske siden om ikke å gi etter for israelske ønsker, men til å insistere på å inkludere fanger fra Jerusalem og Palestina okkupert i 1948 i avtalen.» [al-ayyam 10. des. 2010] Sami Younis Abu Nader – drepte en israelsk soldat i 1980. Hadil Abu Turki – forsøkte å knivstikke en israelsk soldat i Hebron i 2009. Uttalelse fra far til terrorister på pa tv: Jo flere livstidsdommer, desto mer stolthet Uttalelse fra faren til de to terroristene Yusuf og Alaa Skafi på pa tvs fangeprogram For dere: «Yusuf fikk fire livstidsdommer, mens Alaa fikk én.» Programvert: «[Du sier det] rett ut, full av stolthet?» Far: «Jo flere livstidsdommer, desto stoltere er vi, selvsagt.» [PA TV 27. jan. 2011] Yusuf og Alaa Skafi – medlemmer av Al-Aqsa-martyrenes brigader, dømt for å rekruttere selvmordsterrorister og for å utføre væpnede angrep.

220

DOBBELTSPI LL

pa tv hyller selvmordsbombers sjåfør ved å besøke foreldrenes hjem pa tvs ukentlige program I en krigers hjem besøkte hjemmet til terroristen og fangen Sanaa Shehadeh. pa tv valgte å vise innslaget fra besøket tre ganger, deriblant terroristens fars stolte uttalelse: «Jeg er stolt over datteren min, Sanaa, hun er en heltinne … Jeg kaller henne ’Jerusalems heltinne’, og noen ganger ’Palestinas heltinne’.»

[PA TV 22. des. 2010, 26. og 27. jan. 2011]

Sanaa Shehadeh – soner tre livstidsdommer for å ha transportert en selvmordsterrorist til Jerusalem i 2002. Tre sivile ble drept og flere dusin såret i bombeangrepet. På det offisielle pa tv tar en terrorists far til orde for å ofre to barn per familie for å «bekjempe fienden» Programmet I en krigers hjem på pa tv besøkte hjemmet til «martyren» Fadaa Kandil og broren hans, Yusuf Kandil, som sitter i israelsk fengsel. Far: «Hvis hvert hjem hadde ofret to av barna sine, ville vi bekjempet fienden. La hvert hus med sju ofre to, slik jeg har gjort.» [PA TV 3. feb. 2011]

pa s fangeminister: Fanger har «lyst opp veien vår mot frihet» «Al-Quds Open University og studentbevegelsen Shabiba (knyttet til Fatah), avholdt i går en seremoni i samarbeid med Fangedepartementet, hvor det ble plantet et tre for hver fange fra Jeriko-området og [Jordan-]dalen som sitter i okkupasjonsmaktens fengsler. Til stede på treplantingsseremonien var fangeminister Issa Karake, distriktsguvernør for Jeriko og [Jordan-]dalen Majed Al-Fetyani og medlem av Fatahs sentralkomite generalmajor Tawfiq Al-Tirawi … I talen sin uttalte minister Karake: ’Fangene våre er symboler for saken, og det vil ikke bli fred før alle de palestinske fangene er satt fri uten at det gjøres forskjell. For det er de som har lyst opp veien vår mot frihet, i likhet med våre shahid-er, som har vannet Palestinas jord med sitt rene blod for saken vår og for dets frigjøring.’ … I talen sin uttalte Al-Tirawi: ’Løslatelsen av fangene våre og opprettelsen av vår uavhengige stat vil kun oppnås gjennom motstandskamp (dvs. voldsbruk), for Allah elsker de sterke’ … Vedrørende det samme forholdet holdt Jerikos borgermester, advokat Hassan Saleh, en mottakelse på kontoret sitt for familien til fangene Fakhri og Nael Barghouti, som soner livstidsdommer i israelske fengsler og har sittet inne i 33 år. Saleh hyllet deres standhaftighet og vektla betydningen av det fangene kjemper for.» [Al-Hayat Al-Jadida 10. feb. 2011] Nael og Fakhri Barghouti – medlemmer av en terrorgruppe tilknyttet Fatah som drepte en israelsk offiser i 1978. De soner livstidsdommer for dette drapet. Programvert på pa tv hyller en «heroisk» sjåfør med «ære og beundring» for å ha transportert en selvmordsbomber som drepte 19 pa tv inviterte datteren til den fengslede sjåføren til en selvmordsbomber for å fremsi et dikt: Datter: «Far, hvor lenge vil du bli værende [i fengslet]? Inntil Palestina er frigjort – men araberne sover! Far, skal jeg vente tålmodig inntil Israel forsvinner? – Men araberne er SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

221

del

kap.

lurt! Nå får det være nok undertrykkelse! Gi meg tilbake faren min! Hvor lenge skal jeg måtte være uten far?» pa tvs programvert uttaler følgende til jenten: «Vi hilser din heroiske fengslede far, Fahmi Mashahra, med ære og beundring. Han soner 20 livstidsdommer i okkupasjonsmaktens fengsel.»

[PA TV 4. mars 2011]

pa s religionsminister hyller kvinner for å delta i voldelig jihad Minister Mahmoud Al-Habbash i fredagspreken: «Se på de palestinske kvinnene. Finnes det noe område hvor de står tilbake for menn? Ligger de etter i kampen, jihad? Ligger de etter i ribat (religiøs konflikt/krig)? Ligger de etter i [voldelig] motstandskamp? At det finnes kvinnelige fanger, er et bevis på at jeg har rett. Shahid-ene våre, blant våre døtre, mødre og Palestinas kvinner, beviser det jeg sier. Kvinnene ligger ikke etter, og i samfunnet vårt finnes det ikke en dør som er lukket for dem. Alle dører står åpne, slik at kvinner kan delta sammen med menn på alle livets områder: i aktiviteter, i jihad, i motstandskamp, i politikk og i det juridiske systemet.»

[PA TV 11. mars 2011]

Fayyad hyller terrorister. To av dem var sjåfører for selvmordsbombere og én plasserte en bombe «Statsminister Fayyad innledet sin ukentlige radiotale med å hilse to palestinske mødre i anledning morsdag … Statsministeren gratulerte de palestinske mødrene for deres ledende og fremtredende rolle, på nivå med mennene, og for deres kamp for å oppnå fulle, likeverdige rettigheter, basert på den bestemte oppfatningen at en kvinnes rett til likeverd er en naturlig, absolutt og ukrenkelig rettighet. Han sa: ’Ved denne anledningen skal jeg ikke unnlate å nevne, med ære og beundring, besluttsomheten til de kvinnelige fangene, krigerne, og alle frihets-fangene som sitter i israelske fengsler og gjennomgår ubeskrivelige lidelser. Dette gjør at vi alle må øke innsatsen for å få dem frigjort fra okkupasjonsmaktens lenker og fra det misbruket deres bødler utsetter dem for. Blant alle kvinnelige fanger som er mødre, vil jeg spesielt nevne: Iman Ghazawi, som har sittet inne i ti år; Qahira Al-Sa’adi; Irena Sarahneh; Latifa Abu Zara’a; Ibtisam Al-Issawi; Muntaha Al-Tawil og Kifah Qatash.’ Han la til: ’Vi glemmer ikke de palestinske mødrene som står som en barrikade foran de israelske bulldoserne for å beskytte sitt land og sine hjem … Jeg glemmer ikke våre rettferdige shahid-mødre, mødrene som er frihets-fanger og mødrene som er blitt såret og utsatt for utkastelse.»

[al-hayat al-jadida 24. mars 2011]

Statsminister Fayyads doble budskap når det gjelder støtte til terror Den palestinske statsministeren Salam Fayyad blir internasjonalt sett på som en moderat palestinsk leder. Men også hans budskap til det internasjonale samfunnet skiller seg sterkt fra det han uttaler til sitt eget folk på arabisk.

Følgende er Fayyads fordømmelse av den bombingen som fant sted samme ettermiddag. Han fordømte terroren, men han fordømte ikke voldsbruk spesifikt. Det han poengterte, var at slike angrep skader den palestinske saken.

Etter at én ble drept og flere dusin såret av en bombe i Jerusalem i mars 2011, uttalte Salam Fayyad: «Jeg fordømmer denne terroraksjonen i de sterkeste ordelag, uansett hvem som står bak den.» [NYTimes.com, NPR.org, jpost.com, 23. mars 2011]

Fayyad fordømmer bombeangrep i Jerusalem og kaller det «terror» «I en kunngjøring offentliggjort av [det palestinske] wafa News Agency fordømte president Mahmoud Abbas operasjonen, som fant sted i Jerusalem og resulterte i sivile tap … Statsminister Fayyad fordømte ’i sterke ordelag’ eksplosjonen som fant sted like ved Jerusalems hovedbusstasjon. Han understreket at slike aksjoner bringer ’katastrofer’ over det palestinske folket. I en kunngjøring uttalte Fayyad: ’Jeg fordømmer denne terrorhandlingen i sterkeste ordelag, uavhengig av hvem som stod bak den.’ Fayyad ønsket de sårede en rask bedring. Han sa: ’Etter alle de katastrofene slike aksjoner har ført over folket vårt, og den store skaden de har påført kampen vår og den rettferdigheten kampen er basert på, er det flaut at noen palestinske grupper fortsatt insisterer på å gjenta slike skamfulle operasjoner og gjerninger, under hule slagord som befolkningen vår ikke lenger tror på, og som står i skarp kontrast til de legitime forsøkene på å oppnå fred gjennom fredelige virkemidler og gjennom beslutningen om å stå fast og bli værende i landet.’» [al-hayat al-jadida 24. mars 2011]

Men tidligere samme dag hadde Fayyad talt på de palestinske myndighetenes radiostasjon og uttrykt ære og beundring for kvinnelige palestinske fanger, han nevnte spesielt følgende terrorister: Qahira Al-Sa’adi – som kjørte en selvmordsbomber til et angrep i Jerusalem i 2002, hvor tre ble drept. Irena Sarahneh – som kjørte en selvmordsbomber til et angrep i den israelske byen Rishon LeZion i 2002, hvor to ble drept og flere dusin såret. Iman Ghazawi – som plasserte en bombe på hovedbusstasjonen i Tel Aviv i 2001. Bomben ble oppdaget før den eksploderte. Latifa Abu Zara’a – som i 2003 smuglet en bombe inn i Israel for at den skulle benyttes i et selvmordsangrep. Den ble oppdaget før angrepet ble utført. Her følger de to uttalelsene fra Fayyad, begge ble trykket i pas offisielle dagsavis dagen etter bombingen i Jerusalem:

222

DOBBELTSPI LL

Diktlesning under seremoni i regi av pa: Helter har drept fiendene Programmet For dere på pa tv, som er rettet mot palestinske fanger i Israel, viste en morsdagsseremoni hvor mødre av fanger var til stede. Talere under seremonien var Qadura Fares, leder for Fangeklubben, fangeminister Issa Karake og distriktsguvernør i Ramallah, Laila Ghannam. Under seremonien leste en jente i 15-årsalderen et dikt til ære for palestinske fanger: «Å mor, hjertet mitt blør av lengsel. Tårene mine svir av sorg og smerte. SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

223

del

kap.

Ilden min har flammet opp for å skape opprør. Jeg har gjort lenker om til slanger, som biter fiendene med gift på grunn av deres urett og undertrykkelse. Å, du som drar gjennom [landsbyen] Silwad, mens du markerer denne årlige begivenheten (morsdag) – husk, husk på om du er fri. Det finnes helter som fortsatt er fanger, som har drept fiendene på deres eget område, [ved] Ein Al-Haramiyeh beseiret de dem totalt. Noen av dem var løver som brølende brakte [fiendene] ut av hullene sine i frykt.»

[PA TV 24. mars 2011]

Ved Ein Al-Haramiyeh ble sju israelske soldater og tre sivile drept, mens to soldater og fire sivile ble skadet, av en palestinsk skarpskytter ved navn Thaer Hammad som nå sitter i israelsk fengsel. Abbas hyller krigeres mødre «I går hadde president [Abbas] møter på tomannshånd med de løslatte fangene Khaled Abu Kamela, som har sonet en ni år lang dom i okkupasjonsmaktens fengsler, hajja [en tittel som betyr at personen har vært på pilegrimsferd til Mekka] Zakiya Zaid og hajja Farsakha Al-Dik … [Abbas] poengterte at alle virkemidler må tas i bruk for å lette lidelsene til de standhaftige mødrene som fødte krigere, shahid-er og fanger, og som lider etter å ha blitt atskilt fra sitt eget kjøtt og blod som et offer for hjemlandet.» [al-hayat al-jadida 29. mars 2011] Abbas instruerer representanter for pa til å hylle fanger som sitter inne for terrorisme «I går avholdt Fangedepartementet og [de lokale myndighetene i] Ramallah- og ElBireh-området en seremoni, til ære for fangene Nael Barghouti og Fakhri Barghouti, ved innledningen til deres 34. år i fangenskap (for å ha drept en israelsk offiser i 1978) … Til stede under seremonien var fangeminister Issa Karake, distriktsguvernør for Ramallah og El-Bireh, Laila Ghannam, formann i Fangeklubben Qadura Fares … [Laila Ghannam] bemerket at distriktet (kommunen) deltar i disse aktivitetene på instruks fra president Mahmoud Abbas, som vektlegger at vi alle må gjøre en innsats og arbeide for at fangene våre skal oppnå frihet og løslates fra okkupasjonsmaktens fengsler.» [al-hayat al-jadida 5. april 2011] Nael og Fakhri Barghouti – drepte en israelsk offiser i 1978. Se detaljer i appendiks 2.

pa s offisielle dagsavis beskriver fanger med 67, 38, 9 og 3 livstidsdommer som «heroiske» «Fangenes familiemedlemmer uttrykte en hjertelig takk til direktoratet og staben ved radiostasjonen Fangenes røst … Familiene til fanger som sitter i isolat, og først og fremst familiene til fange og kommandør Ahmad Sa’adat og de heroiske fangene Abbas og Abdallah Barghouti, Mahmoud Issa, Jamal Abu Al-Haija, Hassan Salameh og andre uttalte at sønnene deres ser frem til programmet [for palestinske fanger på radiostasjonen Fangenes røst] ’På fuglevinger’.» [al-hayat al-jadida 13. april 2011] 224

DOBBELTSPI LL

Ahmad Sa’adat – dømt til 30 års fengsel for å ha ledet en terrororganisasjon, Folkefronten for frigjøring av Palestina (pflp). Ahmad Sa’adat er også mistenkt for å ha planlagt drapet på den israelske turistministeren Rehavam Ze’evi i 2001. Abdallah Barghouti – idømt 67 livstidsdommer for å ha deltatt i terrorangrep hvor 66 israelere ble drept: Sbarro-restauranten (9. aug. 2001), Moment Café (9. mars 2002) og tre bomber etter hverandre i gågaten Ben Yehuda (1. des. 2001). Jamal Abu Al-Haija – idømt ni livstidsdommer for å ha deltatt i selvmordsangrep i et kjøpesenter i Hadera (26. okt. 2005) og i Netanya (5. des. 2005). Hassan Salameh – idømt 38 livstidsdommer. Han ledet terrorapparatet som gjennomførte to angrep på busser i Jerusalem (25. feb. og 3. mars 1996) og et angrep i Ashkelon (25. feb. 1996). Mahmoud Issa – idømt tre livstidsdommer. Medlem av en gruppe som kidnappet og drepte israelske soldater (13. des. 1992). Som nevnt er pas offisielle presse ofte en plattform for andre som angriper Israel:

pa s offisielle dagsavis trykker uttalelser som hyller terrorist: Palestinsk morder er en helt i «ærerikt fangenskap» «I går ønsket Fangeklubben i Ramallah velkommen [den israelsk-drusiske] poeten Samih Al-Qasem … Da [Al-Qasem] ankom Fangeklubbens hovedkvarter og så en plakat med navnene til veteran-fangene og et bilde av fangen Nael Barghouti i midten, sa han: ’Jeg skammer meg over friheten min i møte med ditt ærerike fangenskap. Enhver palestinsk araber og fri person burde virkelig skamme seg uavbrutt i møte med disse heltene.’» [al-hayat al-jadida 14. april 2011] Nael og Fakhri Barghouti – drepte en israelsk offiser i 1978. Se detaljer i appendiks 2.

pa s religionsminister: «Vi er stolte av denne forbrytelsen … – kjærlighet til Palestina» Følgende er hentet fra en fredagspreken i Al-Tashrifat-moskeen, som ligger i president-komplekset i Ramallah. Prekenen ble holdt av religionsminister Mahmoud Al-Habbash, og den ble sendt på pa tv: «Okkupasjonsmakten har påført oss lidelse, den holder tusenvis av palestinske fanger – tusenvis av fanger, som flyttes fra sted til sted i okkupasjonsmaktens fengsler. Kanskje er det flere hundre tusen fanger som er blitt flyttet fra sted til sted i okkupasjonsmaktens fengsler – de har kun gjort én ugjerning, det er bare rettet én anklage [mot dem], og hvilken god og ærerik anklage: motstand mot okkupasjonen, anstrengelser for å bli kvitt okkupasjonen, nasjonale handlinger for Palestinas skyld, for uavhengighetens skyld og for frihetens skyld. Dette er den store anklagen, og denne anklagen er vi stolte av. Ja. Vi er stolte over denne anklagen, og vi er stolte av denne forbrytelsen, om det er slik at de ser på det som en forbrytelse. Hvis vår kjærlighet til Palestina er en forbrytelse, hvis vår motstand mot okkupasjonsmakten er en forbrytelse, hvis det at vi står faste i landet vårt er en forbrytelse, hvilken flott og ærerik anklage er ikke da dette! Vi er stolte av denne anklagen … Vår besluttsomhet betyr at vi ikke underkaster SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

225

del

kap.

oss, vår besluttsomhet betyr at vi ikke gir avkall, vår besluttsomhet betyr at vi ikke aksepterer den rådende situasjonen. Vi aksepterer ikke denne situasjonen. Vi handler for å endre den, og vi handler for å bli kvitt den. Vår jihad for Allah vil fortsette helt til oppstandelsens dag. Vi vil stå faste i dette landet helt til Allah feller sin dom. Om vi har akseptert forhandlinger og fredsløsninger, betyr ikke det at vi oppgir våre rettigheter – ikke som en del av forhandlingene og ikke utenom dem. Det finnes røde linjer, som det palestinske folket og de palestinske institusjonene enstemmig har akseptert … Vi kysser hodet og hånden til alle som tar grep for at fangene skal få sin frihet, og før det kysser vi hodet til hver eneste fange. Vi kysser hånden til hver eneste fange og hodet til mødrene og fedrene deres. Og hendene deres, av [respekt for] deres besluttsomhet, deres ære og den fremtredende plassen de har i folket vårt, saken vår og vår jihad.»

[PA TV 15. april 2011]

Abbas: Fanger er «faklene som lyser opp veien vår mot frihet», og terroristen Abu Jihad «min bror» var «prototypen på samvittighetsfulle handlinger i det stille». Overskrift: «Presidenten: Fangene er de faklene som lyser opp veien vår mot frihet» Utdrag av tale holdt av Mahmoud Abbas på pa tv 16. april 2011, gjengitt i pas offisielle dagsavis: «Søstre og brødre, sønner og døtre av det store palestinske folket … Jeg hilser dere alle, og på vegne av dere vil jeg sende en spesiell hilsen til de modige mannlige og kvinnelige fangene som sitter i den avskyelige israelske okkupasjonsmaktens fengsler, som har ofret sin egen frihet på vegne av vår alles frihet, og for hjemlandets frihet og uavhengighet … Vårt budskap til den israelske siden er klart: Det blir ingen varig avtale uten at fangene våre settes fri – alle fangene våre – og de må sette fri før noen avtale kan inngås … Det er vår alles nasjonale forpliktelse, og ikke minst plos og de palestinske myndighetenes offisielle institusjoners, å gjøre alt som er mulig for å få satt fangene fri, og til å vie oppmerksomhet til saken deres og til familiene deres, siden de er de faklene som lyser opp vår vei mot frihet, suverenitet og uavhengighet … Dette er måneden da [han som var] den første kulen og den første steinen, bror og venn Abu Jihad, Khalil Al-Wazir, kommandøren og ingeniøren fra den første intifadaen, led martyrdøden. Mannen som var prototypen på samvittighetsfulle handlinger i det stille. Han kombinerte beskjedenhet med å være tøff, og han var blant de første kollegene til shahid-en, vårt symbol, broder Yassir Arafat. Måtte nåde og bønn hvile over din rene sjel, min bror Abu Jihad, og over alle shahid-er. Vi lover å fortsette ferden helt til frigjøringen kommer og vår uavhengige stat etableres med Jerusalem som hovedstad.» [al-hayat al-jadida 17. april 2011] Abu Jihad (Khalil Al-Wazir) – en av grunnleggere av Fatah, som planla mange dødelige terrorangrep. Se detaljer i appendiks 2.

pa s fangeminister: Palestinske fanger er verken kriminelle eller terrorister «Karake uttalte: ’Vi vil gå til den internasjonale domstolen i Haag for å få slått fast at de 226

DOBBELTSPI LL

palestinske fangene er krigsfanger, ikke kriminelle eller terrorister, og at rettighetene deres må respekteres. Vi skal anmode generalforsamlingen [i fn] om å komme med en juridisk uttalelse som vil være bindende for den internasjonale domstolen i Haag, for å beskytte de palestinske fangene og ta til orde for å innføre en juridisk beleiring av Israel.’» [al-hayat al-jadida 17. april 2011]

Representant for pa: Terror-drapsmenn representerer den «reneste og edleste saken i det palestinske samfunnet» «Distriktsguvernøren i Betlehem, Abd Al-Fattah Hamayel, besøkte i går hjemmene til flere fanger med livstidsdommer. Han hadde med seg representanter for de organisasjonene som arbeider med fanger, medlemmer av komiteen for fangefamilier og lederen for sikkerhetsstyrkene i Betlehem, Wajih Rajoub. Delegasjonen besøkte hjemmene til fangene Khaled Al-Azraq, Mahmoud Abu Surour, Nasser Abu Surour, Issa Abd Rabbo, Riyad Al-Amour, Adnan Al-Afandi og Rizq Salah. Disse familiene fikk høre at folket vårt står sammen med de fangene som sitter i okkupasjonsmaktens fengsler, siden fangene ga det dyreste de hadde, friheten sin, for vårt folks nasjonale sak. Distriktsguvernøren og følget hans ga gaveesker med søtsaker [til familiene], og på disse var det trykket bilder av fangene … Distriktsguvernøren poengterte at det palestinske folket støtter fangenes ofre og kamp, at de representerer den reneste og edleste saken i det palestinske samfunnet, og at alle derfor må stå sammen med fangene og deres familier.»

[al-hayat al-jadida 18. april 2011]

Riyad Al-Amour – 11 livstidsdommer for drapene på ni israelere og tre palestinere mistenkt for å samarbeide med Israel. Adnan Al-Afandi – forsøkte å drepe to barn ved knivstikking i 1992. Nasser og Mahmoud Abu Surour – deltok i drapet på en israelsk etterretningsagent i 1993. pa avdekket «Treet for fangers frihet» med fotografier av fanger som soner livstidsdommer Overskrift: «Seremoni i Betlehem med Hamayel og Karake hyller fanger med livstidsdommer» «Betlehems komite for familier av fanger med livstidsdommer – [fangene fra Betlehem] utgjør 73 i alt – holdt i går en seremoni til ære for dem, som en av flere begivenheter under Fangedagen. Til stede [under seremonien] var fangeminister Issa Karake og distriktsguvernøren i Betlehem Abd Al-Fattah Hamayel … De vektla betydningen av å forene kreftene på vegne av fangene. Samtidig poengterte de at fangenes sak – med sine nasjonale, moralske og humanitære sider – er en av de sakene som står øverst på sakskartet for de palestinske myndighetene, som er tydelig på at det ikke vil bli noen fred eller noen løsning uten at alle fangene og innsatte settes fri. Samtidig gjør [de palestinske myndighetene] store anstrengelser for å ta best mulig vare på fangene og deres familier, siden dette er den viktigste nasjonale gruppen i det palestinske samfunnet … Mot slutten av seremonien ble Treet for fangenes frihet avdekket, med fotografier SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

227

del

kap.

av fanger med livstidsdommer hengende fra grenene i glassbokser. Det var enighet om at det skulle få en fremtredende plassering i byen Betlehem, slik det sømmer seg med tanke på alt fangene har ofret.» [al-hayat al-jadida 20. april 2011]

pas andre former for hyllest til terrorister Terrorister hylles på mange ulike måter i det palestinske samfunnet. Her følger flere eksempler. Årsdagen for Mughrabis terrorangrep omtales som «viktig begivenhet» i mars måned Jamil Dweik, formann for Al-Razi Institute for Culture and Society: «Mars måned er en veldig viktig måned i den palestinske kalenderen, full av begivenheter. Også de enkelte begivenhetene er betydningsfulle. Vi går fra den internasjonale kvinnedagen, via den palestinske kvinnedagen – årsdagen for Dalal Mughrabis martyrium – kulturdagen 13. mars og så årsdagen for slaget ved Karameh.»

[PA TV 17. mai 2010]

Dalal Mughrabi – ledet en busskapring og drepte 37 sivile. Se detaljer i appendiks 2.

pa s fangeminister hyller selvmordsterroristen Ayyat Al-Akhras «Fangeminister Issa Karake … besøkte hjemmet til den palestinske shahida-en (martyren) Ayyat Muhammad Lutfi Al-Akhras, som døde som martyr 29. mars 2004.»

[al-hayat al-jadida 30. aug. 2010]

Ayyat Al-Akhras – utførte et selvmordsangrep på et kjøpesenter i Jerusalem i mars 2002, hvor to israelere ble drept. Hun var da 17 år og den så langt yngste kvinnelige selvmordsbomberen. Kryssord i pa s offisielle dagsavis hyller Ayyash som «martyr» Spørsmål: «Palestinsk shahid (martyr), kjent som ’Ingeniøren’» Løsningsord: «Yahya Ayyash»

[al-hayat al-jadida 1. aug. 2010]

Yahya Ayyash – den første som laget bombebelter til selvmordsbombere på vegne av Hamas. Regnet som grunnleggeren av palestinsk selvmordsterror. Han stod bak en rekke angrep som resulterte i at flere dusin israelere ble drept og mange hundre såret.

Minnesmerke hyller terrorist som en «heroisk martyrium-søker» og fremstiller bombeangrep som «den heroiske Herzliya-operasjonen» På torget i landsbyen Madama på Vestbredden står et monument som hyller «den heroiske martyrium-søkeren» Omar Muhammad Ziyada og «den heroiske Herzliya-operasjonen» hans. Mens fredsforhandlingene pågikk, viste pa tv bilder av denne skulpturen.179 Begrepet martyrium-søker benyttes av pa som en hedersbetegnelse for selvmordsterrorist. På monumentet finnes bilder av selvmordsterroristen og av Yassir Arafat. Over bildet av terroristen står et vers fra Koranen: «Bekjemp dem! Så Gud kan straffe dem ved dere, og gjøre dem til skamme! Så Han kan hjelpe dere mot dem, og gi helbredelse til de troendes bryst.» [Koranen 9, 14] Under bildet av terroristen står ordene: «Den heroiske martyrium-søkeren Omar Muhammad Ziyada (Abu Samed), som utførte den heroiske Herzliya-operasjonen 11. juni 2002.» [PA TV 15. aug. 2010] Omar Muhammad Ziyada – selvmordsangrepet hans i 2002 resulterte i at en 15 år gammel jente ble drept og 16 ble såret i den israelske byen Herzliya. Palestinsk landsby hedrer Saddam Hussein med minnesmerke på torget Et monument på torget i landsbyen Beit Rima på Vestbredden viser bilder av Yassir Arafat og den tidligere irakiske presidenten Saddam Hussein. Over bildet av Saddam Hussein står inskripsjonen «Lenge leve nasjonen, lenge leve Palestina.»180 Under fotografiet: «Lederen som ble shahid, Saddam Hussein.»

[PA TV 26. aug. 2010]

Mens fredsforhandlingene pågikk, viste pa tv bilder av denne skulpturen.181

Bildene ble vist i tv-programmet I en krigers hjem, som besøker familiene til palestinske fanger som sitter i israelske fengsler.

179

228

DOBBELTSPI LL

180

Før han ble henrettet, kom Saddam Hussein med en lignende uttalelse.

181

Bildene ble vist under tv-programmet I en krigers hjem, som besøker familiene til palestinske fanger

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

229

del

kap.

Saddam Hussein – tidligere president i Irak. Henrettet for å ha beordret en massakre i Dujail i Irak, hvor 148 ble drept. For å få gjennomført henrettelsen raskt, ble det besluttet at han ikke skulle tiltales for andre av de forbrytelsene han hadde begått. Fatahs militære fløy berømmer samarbeidet mellom Hamas og Fatah ved tidligere terroraksjoner og kaller morderne til fire sivile israelere «martyrer» og «heroiske» «Al-Aqsa-martyrenes brigader, Fatah-bevegelsens væpnede fløy, uttalte at Hebronoperasjonen (dvs. israelsk drap på to Hamas-terrorister som drepte fire israelske sivile i august 2010), som var rettet mot to høyerestående medlemmer av [Hamas’] AlQassam-brigader, ikke vil forbigås i stillhet, og at det kun var et tidsspørsmål når responsen ville komme … I en kunngjøring fra det sentrale informasjonskontoret deres, pekte Al-Aqsa-martyrenes brigader på shahid-enes kvaliteter … og sa: ’Begge var blant de vennene og kommandørene [i Hamas] som står [Fatahs] Al-Aqsa-martyrenes brigader nær, og vi har gjennomført felles operasjoner i felten under Al-Aqsa-intifadaen (dvs. den palestinske terrorkampanjen fra 2000 til 2005).’ … [Al-Aqsa-martyrenes brigader] oppfordret Al-Qassam-brigadene i Gaza ’til å ta lærdom og vende tilbake til sann [væpnet] motstand …’ Al-Aqsa-martyrenes brigader, Fatah-bevegelsens væpnede fløy, advarte okkupasjonsmakten og sa at det vil komme en knallhard reaksjon på den forbrytelsen de utførte ved å drepe to høyerestående medlemmer av Al-Qassam, Nash’at Al-Karmi og Ma’moun Al-Natsheh. De sa rett ut til okkupasjonsmaktens ledere: ’Responsen på operasjonen vil være rask og kraftig, i tråd med størrelsen på det offeret de heroiske kommandørene har gjort den tiden de har samarbeidet i felten sammen med Al-Aqsa[-martyrenes] brigader.» [al-hayat al-jadida 9. okt. 2010] Terrorister med seks liv på samvittigheten berømmet som helter i et innslag som ble vist sju ganger i løpet av tre dager på pa tv Sju ganger i løpet av tre dager viste pa tv et innslag hvor palestinske terrorister ble berømmet som helter for å ha drept seks israelere i to terrorangrep. Innslaget ble vist i forbindelse med at terrororganisasjonen Palestinian Arab Front (tidligere Arab Liberation Front) hadde jubileum. Terrororganisasjonen utførte angrepene i 1975 og 1980. Angrepet på Kfar Yuval 15. juni 1975 trengte terrorister fra Arab Liberation Front seg inn i den israelske landsbyen Kfar Yuval nær grensen til Libanon. Fire terrorister tok kontroll over et av husene og holdt beboerne som gisler. Tre israelere ble drept.

Angrepet på Misgav Am 7. april 1980 tok fem terrorister fra Arab Liberation Front kontroll over barnehuset i kibbutz Misgav Am i det nordlige Israel og holdt beboerne som gisler. De drepte to voksne og et barn før de ble drept av den israelske hæren.

[PA TV 10.–12. okt. 2010]

pa tv fremstiller terrorister og kvinner aktive i strid som Tekst på tv-skjermen: «Heltene fra rollemodeller Misgav Am-operasjonen» Et tv-innslag som fremstilte en rekke «mønsterkvinner», deriblant terrorister, ble vist på mer enn 50 arabiske tv-stasjoner. pa tv viste innslaget i november og desember 2010, i tillegg til mai og juni 2011, som del av en tv-kampanje «til støtte for kvinnespørsmål» i den arabiske verden. Under tittelen Mønsterkvinnen hyllet innslaget ulike arabiske kvinner opp igjennom historien, ved å tilskrive dem forskjellige dyder og prestasjoner. Dalal Mughrabi ble også æret i innslaget, ved at hun ble fremstilt som rollemodell når det gjaldt «martyrium» og «seier over fiendskap». Al-Khansa, en arabisk poet fra det sjuende århundre som feiret at hennes fire sønner led martyrdøden i kamp, ble hyllet som et eksempel på «besluttsomhet» og «martyrium og offer».182 Tekst på skjermen: «Mønsterkvinnen» Programvert: «Kvinnen er tilværelsens grunnvoll. Kjærlighet – Ishtar – symbolet på fruktbarhet og altruisme (Ishtar – en babylonsk gudinne). Viljestyrke – Kleopatra – vett og visdom (Kleopatra – dronning av Egypt). Intelligens – Balqis [og] Zenobia – kjempende (Dronninger i Saba og Palmyra). Besluttsomhet – Al Khansa – martyrium og offer.

Tekst på tv-skjermen: «Heltene fra Kfar Yuval-operasjonen» Innslaget var del av «Hvite hender-kampanjen – den største mediekampanjen til støtte for kvinnespørsmål», som ifølge kampanjens engelskspråklige nettside var organisert av «Arab Producers Union for tv (aputv)». [http://www.whitehandsc.com/en/component/content/72.html?task=view, besøkt 9. mai 2011]

182

som sitter i israelske fengsler.

230

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

231

del

kap.

(Poet fra det sjuende århundre, som feiret at hennes fire sønner døde i kamp) Mot – Bint Al-Azwar – sterk i troen (arabisk poet fra det sjuende århundre som kjempet mot det bysantinske imperiet). Martyrium – Dalal Mughrabi – seier over fiendskap. Kamp – Djamila Bouhired – menneskelig frihet (algirsk terrorist som ble politisk aktivist). Frihet, gavmildhet, tålmodighet, offer, liv, lojalitet – ’Hvite hender’. For hennes skyld, for vår skyld, for et samfunn som ønsker å være med og gi – kampanjen ’Hvite hender’.» Tekst på skjermen: «Den største mediekampanjen til støtte for kvinnespørsmål»

[PA TV, vist ukentlig i periodene november–desember 2010 og mai–juli 2011]

Abbas og Fatah hyller en av mennene bak München-massakren Fatahs revolusjonsråd valgte å kalle sin femte konferanse opp etter Amin Al-Hindi, en av de som planla München-massakren. Dette fotografiet fra konferansen viser de palestinske myndighetenes formann Mahmoud Abbas (i midten) foran et banner med følgende tekst: «Den palestinske nasjonale frigjøringsbevegelsen Fatahs revolusjonsråds femte konferanse shahid (martyr) kommandør Amin Al-Hindikonferansen 24.–25. november 2010

Ramallah – Palestina»

[al-hayat al-jadida 25. nov. 2010]

Amin Al-Hindi – en av hovedmennene bak drapene på 11 israelske idrettutøvere under sommerol i München i 1972. Se detaljer i appendiks 2. Fatah hyller en rekke terrorangrep At Fatah fortsatt støtter terror, kommer klart frem gjennom et oppslag på Fatahs nettside hvor organisasjonen skryter av terrorangrep den hevder å ha utført i tiden fra den ble opprettet i 1965. I noen tilfeller blir terrorangrepene korrekt fremstilt, i andre tilfeller er fremstillingene overdrevne eller basert på innbilning. Det er slående at Fatah i mange av eksemplene bevisst overdriver antallet sivile drepte, og dette er en måte de uttrykker stolthet og heder på: Overskrift: «Utdrag fra Fatah-operasjonenes æresliste på årsdagen for etableringen [av organisasjonen]» «Fatah-bevegelsen har utført en mengde militære operasjoner, i tillegg til mange manøvrer, konfrontasjoner og slag … og ødeleggelse og drap av bosetter-sionister. 232

DOBBELTSPI LL

Det er umulig å telle alle operasjonene, men vi vil vise deg noen … av de heroiske selvoppofrende operasjonene som smertet fienden og påførte den store tap. Det bør også nevnes at mange andre større operasjoner var klare til å iverksettes, men ble forhindret av de arabiske regjeringene …» Nettsiden lister så opp en rekke terrorangrep utført av Fatah, deriblant drapene på 37 sivile i busskapringen i 1978. Lederen for terroraksjonen hylles som «den selvoppofrende shahida-en (martyren) Dalal Mughrabi»: « … som drepte mer enn 100, i tillegg til de som ble såret, i 1978 … Den heroiske shahida Dalal Mughrabi deltok i en rekke selvoppofrende operasjoner mot sionistene, alltid i en ledende posisjon.» Artikkelen fortsatte: «I 1968 … Bani Na’im-slaget, som varte i tre dager og påførte fienden store tap. Fatahs menn kjempet i tråd med vel forberedte militære planer. Jødene har vedgått at 34 israelske soldater ble drept i kamp og mer enn 100 ble såret … Under slaget ved Beit Yosef-kolonien (22. juli 1966) hadde fienden store tap. Da enheten vendte tilbake, støtte den på en jordansk militærpatrulje … og kamerat Turki Kanaan ble martyr … [Under denne operasjonen] ble det gjort et forsøk på å sprenge bosetningen i luften og drepe alle som var der, i tråd med en vel forberedt militær plan. [Operasjonen] resulterte i at flere dusin sionister ble drept og såret. Operasjonen mot bosettingen She’ar Yashuv 10. nov. 1966, hvor tre sionist-soldater ble drept … operasjonen mot Zion kino [i Jerusalem] i ’67 ble utført av Fatima Al-Barnawi, som plasserte en bombe som sprengte bygningen i luften sammen med de som befant seg i den. [Operasjonen] medførte svært store tap for de sionistiske fiendene … Jødene innrømmet at antall omkomne var rundt 200, mens flere hundre ble såret.» Nettsiden hevder så at Fatah forsøkte å drepe Israels statsminister Ben Gurion i 1969 i København, og at organisasjonen gjennomførte «mer enn 2.000 andre operasjoner i 1969». Den nevner kidnappingen og drapene på de israelske idrettsutøverne under München-ol i 1972, i tillegg til angrepet på Savoy Hotel 7. april 1975, som resulterte i «rundt 93 omkomne», «kjøleskapsoperasjonen i ’75, hvor en sprengladning festet til et kjøleskap eksploderte i VestJerusalem og resulterte i 73 døde … Operasjonen på veien langs kysten 11. mars 1978» (her nevnes Dalal Mughrabis angrep for andre gang i denne teksten) hvor «fiendens tap ble anslått til 60 omkomne …» Fatah skryter også av angrepet på den israelske atomreaktoren i Dimona 7. mars 1988, da «de [Fatah] tok kontroll over en buss med 50 sprengstoff-eksperter ved Dimona-reaktoren og forsøkte å ta seg inn i Dimona, men falt som shahid-er (martyrer) etter å ha drept alle bussens passasjerer.» Dokumentet avsluttes med hyllest av Fatahs krigere fra da av og frem til «Al-Aqsa-intifadaen». «Velsignet være dine hender, o Al-Aqsa-martyrenes brigader [Fatahs militære fløy] og tilbakevendingens brigader, som tilhører Fatah-bevegelsen, for det dere har investert under den andre palestinske intifadaen i møte med arrogansen til den hatefulle Sharon (israelsk statsminister). Detaljene omkring disse operasjonene finnes på nettsiden til

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

233

del

kap.

Al-Aqsa-martyrenes brigader. Og vi skal ikke glemme de selvoppofrende operasjonene til heltene i De Svarte Panterne og Fatah-haukene – sprengingen av israelske patruljer og de omfattende drapene på israelske soldater. Vi skal ikke glemme de operasjonene som er ødeleggende for den israelske økonomien, når noen av eiendelene deres brennes i bosettingene, slik som biler, hjem, fabrikker og virksomheter, når alle midler tas i bruk for å ødelegge slike ting. Disse operasjonene, og mange flere som ikke kan listes opp, og som påførte sionist-fienden store tap, tvang jødene til å tilby Fatah fredsprosessen.» [Fatahs nettside www.fateh.ps, besøkt 16. des. 2010]

Nyhetssending på pa tv viser hvordan et familiemedlem reagerer på at en terrorist ble drept: «Han er en brudgom» En nyhetssending på pa tv rapporterte om at to terrorister ble drept da de forsøkte å legge landminer ved Israels sikkerhetsgjerde nær Gaza-stripen. Som del av nyhetsrapporten valgte de å ta med et jublende familiemedlem som kalte en av terroristene «en brudgom». Palestinere referer ofte til «martyrer» som brudgommer, noe som er et uttrykk for at døden deres ifølge islamsk tro er et bryllup, og at «martyrene» er på vei for å gifte seg med de 72 jomfruene i Paradis. Uttalelse fra et familiemedlem av en av terroristene: «I dag er han en brudgom. Jeg har ropt av glede. Han er en brudgom. Han har lenge ønsket å bli en shahid (martyr). Da jeg sa: ’Finn deg en jobb’, svarte han: ’Jeg vil bli martyr’.» [PA TV 26. des. 2010]

Abbas gir 2.000 dollar til terrorists familie I desember 2010 løp en palestinsk terrorist, Khaldoun Samoudi, mot noen israelske soldater mens han bar to rørbomber og ropte «Allahu Akbar».183 Soldatene skjøt ham før han klarte å detonere bombene. Selv om Mahmoud Abbas insisterer på at han er motstander av vold, ga han terroristens familie 2.000 dollar. «Distriktsguvernøren i Jenin, Qadura Musa, har på vegne av presidenten overrakt en bevilgning til familien til shahid (martyr) Khaldoun Najib Samoudi … Det dreier seg om et økonomisk tilskudd på 2.000 dollar. Presidenten [Mahmoud Abbas] gir denne belønningen til slektningene av shahid-en som nylig led martyrdøden.»

[al-hayat al-jadida 25. jan. 2011]

pa s offisielle dagsavis siterer ungdommer som beundrer avdøde terrorister «Fatahs institutt for gutter og jenter i Tulkarem-området arrangerte to seminarer med tittelen ’Yes we can’ … Disse seminarene er del av en serie aktiviteter i regi av instituttet, som har til formål å berike guttene og jentene med kunnskap om nasjonale spørsmål og er en del av ’Yes we can’-programmet. En av guttene, Sa’id Al-Zubeidi, snakket om livet og heltedåden til shahida Dalal Mughrabi. En av jentene, Aseel AlSheikh Yusuf, fortalte historien om de tre shahid-ene som ble henrettet av de britiske mandatmyndighetene: Ataa Al-Zir, Fuad Hejazi og Muhammad Jamjoum.»

pa tv omtaler to terrorister som fremtredende palestinske «fedre» Mellom programmer på pa tv vises det ofte korte innslag med fyllstoff. En serie slike innslag hadde tittelen Dette er fedrene våre. Hvert av innslagene presenterte biografisk informasjon om en slik «far», for eksempel maleren Ismail Shammout, poeten Fadwa Touqan, historikeren og pedagogen Mustafa Morad Al-Dabbagh, den første kvinnelige palestinske fotografen, Karima Aboud, kvinnebevegelsens pioner Maryam Hashem, plos «ambassadør» Naim Khader, fotballspilleren Jamil Al-Harbawi, bokseren Adib Al-Dassuqi, skuespilleren Emil Al-Jouzi etc. I januar 2011 valgte pa tv å presentere to terrorister som palestinske fedre: «Shahid-en kommandør Ali Hassan Salameh» [PA TV 3. jan. 2011]

«Shahid-enes prins Abu Jihad»

[PA TV 16. april 2010 og 3. jan. 2011]

Ali Hassan Salameh – operasjonssjef i terrororganisasjonen Svart September. Han planla drapet på 11 israelske idrettsutøvere under ol i München i 1972. Abu Jihad (Khalil Al-Wazir) – en av grunnleggerne av Fatah. Planla en rekke terrorangrep, se detaljer ovenfor.

[al-hayat al-jadida 15. feb. 2011]

Dalal Mughrabi – ledet kapringen av en buss og drepte 37 sivile. Se detaljer i appendiks 2. Ataa Al-Zir, Fuad Hejazi og Muhammad Jamjoum – «utførte spesielt brutale mord [på jøder] i Safed og Hebron», ifølge en rapport fra de britiske myndighetene til Folkeforbundet.184 Se detaljer i appendiks 2. pa tv hyller terrorister fra dflp I forbindelse med årsdagen for etableringen av dflp (Democratic Front for the Liberation of Palestine) hyllet pa tv noen av organisasjonens «martyrer». Plakaten til høyre ble vist sammen med teksten «Martyrer fra Nablus, medlemmer av den demokratiske fronten for frigjøring av Palestina». Følgende terrorister ble hyllet: Habash Hanani – i mai 2002 tok han seg inn i israelske Itamar, hvor han drepte tre studenter i den lokale videregående skolen.

Vanligvis oversettes dette uttrykket med «Allah er stor», men den bokstavelige oversettelsen er «Allah er større» eller «Allah er størst». Muslimske terrorister er kjent for å rope «Allahu Akbar» når de utfører terrorangrep.

183

184

234

DOBBELTSPI LL

http://domino.un.org/unispal.nsf/0/c2feff7b90a24815052565e6004e5630?OpenDocument

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

235

del

kap.

raels) forbrytelser og hyllet shahid-ene som den omtalte som ’mars-troppen’. Foruten Daraghmeh innbefattet troppen Saed S’aud Abu Omar, Jad Mahmoud Atallah, Issa Zakri Faraj og Ayyat Al-Akhras.»

Ahmad Yassir – gjennomførte et væpnet angrep i landsbyen Yitzhar i juni 2002. Tre soldater ble såret. Hani Al-Akkad – rekrutterte kvinnelige selvmordsterrorister i 2004 og planla en selvmordsaksjon i Tel Aviv hvor det ble benyttet to bomber. De andre to personene på plakaten er Zahi Al-Arda og Mahmoud Al-Tik. Det har ikke latt seg gjøre å kartlegge hva de har vært involvert i.

[al-hayat al-jadida 4. mars 2011]

Muhammad Daraghmeh – selvmordsterrorist som drepte ni israelere i mars 2002. Ayyat Al-Akhras – i mars 2002 drepte hun to israelere. Hun var da 17 år gammel og så langt den yngste kvinnelige selvmordsbomberen. Kronikk på sportssidene i pa s offisielle dagsavis hyller palestinske terrorister «I dag minnes vi våre rettferdige shahid-er, som banet veien for vårt folks frihet. De fremste blant dem Yassir Arafat, sjeik Ahmed Yassin, Fathi Shaqaqi, Omar Al-Qassem, Abu Ali Mustafa, Gazas [Che] Guevara [Muhammad Al-Aswad], Dalal Mughrabi, Abu Iyad, Abu Jihad, Lena Al-Nablusi, Iman Hijjo, Faisal Al-Husseini, Ali Abu Touq og shahid-ene fra den evige land-dagen i innlandet (dvs. Israel).»

[Spaltisten Bader Makki,

al - hayat al - jadida

9. mars 2011]

Ahmed Yassin – grunnlegger av Hamas-bevegelsen. Fathi Shaqaqi – grunnlegger av bevegelsen Islamsk Jihad, som har utført mer enn 1.000 terrorangrep. Disse har resultert i rundt 150 drepte og 950 sårede. Under et selvmordsangrep i 2002 ble 21 drept. En annen plakat, merket «Helter fra spesialoperasjonene i Nord-Palestina», viste 16 fotografier av væpnede dflp-terrorister som har deltatt i terrorangrep i det nordlige Israel.

Abu Ali Mustafa – generalsekretær for terrororganisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina (pflp). Planla en rekke terrorangrep, se detaljer ovenfor.

dflp har gjennomført en rekke terrorangrep nord i Israel:

Gazas [Che] Guevara [Muhammad Al-Aswad] – involvert i terrorangrep mot Israel fra Gazastripen i årene 1967–1973.

•

Dalal Mughrabi – ledet kapringen av en buss og drepte 37 sivile. Se detaljer i appendiks 2.

• •

1970: Angrep på en skolebuss nær byen Avivim. 12 israelere ble drept, deriblant ni barn. 1974: Angrep i byen Ma’alot. Mer enn 20 ble drept, de fleste av dem barn, i forbindelse med at terroristene holdt dem som gisler på en skole. 1974: Angrep i byen Beit Shean hvor fire israelere ble drept. [PA TV, vist flere ganger daglig 21.-24. feb. 2011]

Fatah arrangerer prosesjon til ære for to selvmordsbombere som drepte 11 «I Deheisheh [flyktning-]leir minnet Fatah-bevegelsen årsdagen for noen av leirens shahid-er som falt i mars 2002 under Al-Aqsa-intifadaen (pas terrorkampanje 2000– 2005). Bevegelsen organiserte en prosesjon som startet like overfor leirens ungdomssenter og endte ved hjemmet til shahid Muhammad Daraghmeh, som gjennomførte en bombeaksjon (dvs. en selvmordsaksjon hvor ni israelere ble drept) i Jerusalem … Bevegelsen kom med en kunngjøring hvor den fordømte okkupasjonsmaktens (dvs. Is236

DOBBELTSPI LL

Abu Iyad (Salah Khalaf) – leder for terrorgruppen Svart September. Planla drapet på 11 israelske idrettsutøvere. Se detaljer i appendiks 2. Abu Jihad (Khalil Al-Wazir) – en av grunnleggerne av Fatah. Planla mange dødelige terrorangrep. Se detaljer i appendiks 2. Yassir Arafat – tidligere formann i plo og Fatah. Den første formannen for palestinske myndigheter. Fatah hyller kvinnelige palestinske terrorister «Fatah-bevegelsen poengterte, i en kunngjøring fra Rekrutterings- og organiseringskommisjonens informasjonskomite, at palestinske kvinner fortsetter i striden på samme måte som menn. De utfordrer okkupasjonsmaktens arroganse og forbrytelser … Kunngjøringen fokuserte på kvinnelige palestinske Fatah-medlemmers bidrag til opprettelsen av fagforeninger og [yrkes-]organisasjoner, og deres rolle i å fremme [den palestinske] saken og å opprettholde intern enhet i plo, som er det palestinske folkets SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

237

del

kap.

eneste legitime representant. Den første kvinnelige palestinske shahida (martyr), Shadia Abu Ghazaleh, shahida Dalal Mughrabi og andre som dem var blant dem som ofret sitt blod for frigjøringens skyld.» [al-hayat al-jadida 9. mars 2011]

Shadia Abu Ghazaleh – medlem av terrororganisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina (pflp). Hun deltok i angrep mot israelske militærinstallasjoner. I 1968 ble hun drept da en bombe hun holdt på å forberede eksploderte. Dalal Mughrabi – ledet kapringen av en buss og drepte 37 sivile. Se detaljer i appendiks 2. Pa, Fatah og universitetsledere hyller terroristen Mughrabi Under et arrangement på et palestinsk universitet var det et stort antall representanter for pa, Fatah og andre som ga uttrykk for beundring og hyllet terroristen Dalal Mughrabi: Overskrift: «Al-Quds Open University markerer årsdagen for Dalal Mughrabis martyrium med en oppfordring om å vedta loven om shahid-ers familier.» «Visesekretær for Fatahs revolusjonsråd [og rådgiver for Mahmoud Abbas] Sabri Saidam poengterte at det er shahid-ene som skulle løftes høyest, fordi de har bevist for verden at de er blitt betrodd den hellige oppgaven, siden de har ofret seg for hjemlandets skyld. Han uttalte dette i går, i forbindelse med at Al-Quds Open University markerte 33-årsdagen for Dalal Mughrabis martyrium i samarbeid med Den palestinske forfatterforeningen og Den nasjonale foreningen for shahid-familier. Til stede var Sabri Saidam, medlem av revolusjonsrådet, Naif Sweitat, generalsekretær for Den palestinske forfatterforeningen, Murad Al-Sudani, generalsekretær for Den nasjonale foreningen for shahid-familier, Muhammad Sbeihat, dekan for studentsaker ved universitetet, Muhammad Shahin, shahida-ens (martyrens) søster Rashida Mughrabi, i tillegg til en rekke forfattere, familiemedlemmer av shahid-er og studenter. Saidam vektla at vi fortsatt har shahida Mughrabi i [våre] tanker og drømmer … Al-Sudani uttalte at [forfatter-]foreningens markering av årsdagen for shahida Dalals [martyrium] har sin bakgrunn i et kulturelt uttrykk som er forankret i hjemlandets fundament og forkynner overgangen til den hellige forpliktelsen, som de opphøyde og kjære shahid-mesterne har tatt til orde for. Han fordømte det faktum at noen skammer seg over å markere årsdagen for Dalal [sitt martyrium], og uttalte at de som skammer seg over sine shahid-er også skammer seg over [sin] historie. Han presiserte at det burde innvies en shahida Mughrabi-plass … Sbeihat uttalte på sin side at denne hedersseremonien ikke bare var for Dalal Mughrabi, men for alle shahid-er … Naif Sweitat fra [direktoratet for] Nasjonal veiledning holdt en tale på vegne av shahida Dalal Mughrabis familie, hvor han fremholdt den politiske betydningen av Dalal Mughrabi-operasjonen … Muhammad Shahin uttalte følgende i en tale på vegne av universitetspresident Younes Amr: ’Ingen ting er et bedre uttrykk for lojalitet mot Dalal enn om vi gir hennes berømte søstre det som bidrar til å styrke besluttsomheten deres.’» [al-hayat al-jadida 10. mars 2011]

pa s fangeminister hyller Dalal Mughrabi og selvmordsbombere på den internasjonale kvinnedagen «Fangeminister [Issa Karake] … talte ved en seremoni til ære for kvinnelige fanger 238

DOBBELTSPI LL

i okkupasjonsmaktens fengsler, arrangert av departementet for å markere den internasjonale kvinnedagen og morsdag … [Karake] uttalte: ’Dette er en måned [hvor vi markerer] de mannlige og kvinnelige fangenes heltemot og handlinger. Vi må jobbe for å få frem hvor fremragende de har handlet, i likhet med sine forgjengere, slike som Dalal Mughrabi, Darin Abu Aisheh, Wafa Idris og alle de kvinnelige shahid-ene og fangene.» [al-hayat al-jadida 21. mars 2011]

Dalal Mughrabi – ledet kapringen av en buss og drepte 37 sivile. Se detaljer i appendiks 2. Darin Abu Aisheh – selvmordsbomber. To ble såret i angrepet hennes i 2002. Wafa Idris – den første kvinnelige palestinske selvmordsbomberen. Ved å sprenge seg i luften i Jerusalem, drepte hun én og såret mer enn 150 den 27. januar 2002. Abbas hyller terroristen Abdallah Daoud «Ved shahid Salah Khalaf Center i Tubas-distriktet ble det avholdt en konferanse for intellektuelle for å markere årsdagen for Abdallah Daouds martyrium. Han var blant de som ble kastet ut av Fødselskirken … Deltakere på konferansen [inkluderte en rekke representanter for Fatah og pa] … Distriktsguvernør [Marwan] Tubasi gratulerte de ansvarlige for å organisere konferansen på vegne av president Mahmoud Abbas, og han overbrakte hilsninger til deltakerne. Han vektla at lojalitet til shahid kommandør Abdallah Daoud står sentralt i fortsettelsen av kampen og baserer seg på tilslutning til palestinske posisjoner.»

[al-hayat al-jadida 21. mars 2011]

Abdallah Daoud – terrorist som var med og stormet Fødselskirken i 2002. Se detaljer i appendiks 2. Abbas sender hilsener til «shahid-ers» familier Representant for pa: Shahid-ene «lyste opp veien vår mot frihet med sitt blod» Når en leser Abbas’ hilsen til shahid-ene, er det viktig å merke seg at pa anser alle som noen gang har dødd i forbindelse med konflikten med Israel som shahid-er – inkludert alle terrorister og selvmordsbombere. «Den nasjonale foreningen for shahid-familier i Palestinas lokallag i Nablus arrangerte en åpen dag hvor shahid-ers barn, ektefeller og mødre skulle ha det moro. Dette skjedde på den internasjonale dagen for foreldreløse i Haddad Tourism Village øst for Jenin. Distriktsguvernør i Jenin, Qadura Musa, ønsket shahid-enes familier velkommen … og overbrakte hilsninger fra president Mahmoud Abbas til shahid-enes familier. Han understreket den interessen presidenten og pa har for denne gruppen (dvs. familiene) og sa at [president Abbas] alltid er opptatt av at de skal bli tatt vare på og få dekket sine behov. Han la til: ’Shahid-ene er de som har lyst opp veien vår mot frihet, med blodet sitt som har flytt ut og vannet jorden i hjemlandet. Vi er en nasjon som hyller og helliger sine shahid-er.’» [al-hayat al-jadida 14. april 2011]

239

del

pa s offisielle dagsavis sørger over en ung kvinne som var sjåfør for selvmordsbomber «Unge Du’aa Al-Jayousi endret seg over natten fra å være en fremragende student, i ferd med å fullføre sine studier ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Al-Najah National University, til en fange i okkupasjonsmaktens fengsler, med tre livstidsdommer i tillegg til 32 år! 6. juni 2001 raidet store styrker fra okkupasjonshæren Al-Jayousis hjem under påskudd av å lete etter våpen. De arresterte henne på stedet … Hun gjennomgikk et hardt forhør, og en siktelse ble reist mot henne: Ta seg inn i Jerusalem uten tillatelse og å transportere en martyrium-søker (dvs. selvmordsbomber) til Netanya som forårsaket at fire israelere ble drept og 27 såret.»

[al-hayat al-jadida 17. april 2011]

Du’aa Al-Jayousi – kjørte en selvmordsbomber til stedet hvor han utførte angrepet sitt i Netanya i 2002. Tre ble drept. Fayyad ønsker løslatelse av fanger «uten at det gjøres forskjell» – inkludert terrorister som soner flere livstidsdommer for drap Overskrift: «Fayyad tenner årets frihets-fakkel i Qalqilya på Fangedagen til ære for helten Akram Mansour» «Statsminister Salam Fayyad understreket at det at Israel fortsetter å holde flere tusen fengslet, representerer et brudd på internasjonal lov og internasjonal humanitær lov … Fayyad uttalte dette i forbindelse med at han, Qalqilyas distriktsguvernør Rabih Al-Khandaqji, fangeminister Issa Karake og formann i Fangeklubben, Qadura Fares, på Fangedagen tente frihets-fakkelen for 2011, til ære for fangen Akram Mansour. I talen overbrakte statsminister Salaam Fayyad hilsener til de tilstedeværende fra president Abbas, og han uttrykte beundring for den støtten de viste til fangen Akram Mansour, som befinner seg i løvens hule sammen med alle de andre fangene … Han la til: ’Saken deres er vår alles sak. Det er en nasjonal så vel som en personlig sak, den angår ethvert palestinsk hjem.’ … Fayyad uttalte at det nå er tid for å understreke at fanger må behandles som krigsfanger, slik at vi vil bli i stand til å jobbe overfor de internasjonale institusjonene for å skaffe ytterligere støtte for å få dem løslatt. Han nevnte at det man er opptatt av på det nåværende tidspunkt, er at alle fanger må løslates, uten at det gjøres forskjell.» [al-hayat al-jadida 17. april 2011]

Akram Mansour – soner en livstidsdom for drapet på en soldat fra reservestyrkene i 1979. Som dette kapitlet viser, fremstiller pa aktivt og gang på gang terrorister som palestinske rollemodeller. Ved at de kaller opp sommerleirer, bordtennis- og fotballturneringer etter terrorister som har utført noen av de mest dødelige angrepene i Israels historie, sender de et klart signal om at pa ser drap på israelere som noe som fortjener heder. Ved at de hilser, holder lovtaler og arrangerer seremonier for terrorister som med forsett har drept israelske sivile, sender de et budskap om at drap på israelere fortjener respekt. Ved å tilegne tv-programmer og gi priser til terrorister som sitter inne for mord og soner livstidsdommer, og ved å besøke familiene deres, gir pa en tydelig hyllest til mordere.

240

DOBBELTSPI LL

Kapittel 12

Islam som motivasjon: Konflikt med Israel er ribat – en religiøs konflikt/krig for Allah

ibat er et religiøst islamsk begrep som har utviklet seg gjennom historien.185 Betydningen er knyttet til handlinger som utføres for å frigjøre eller forsvare land som anses for å være islamsk. Landet selv omtales ofte som ribat-ens land. Når pa tar til orde for ribat, ønsker de ikke bare at den skal gjennomføres på Vestbredden, i Gaza og i Jerusalem, men også i hele staten Israel, da denne defineres som hellig og islamsk. I denne ideologien defineres kampen mot Israel som en religiøs krig eller konflikt for å frigjøre islamsk land, ikke bare som en nasjonalistisk konflikt. Noen ganger benytter pa begrepene ribat og jihad om hverandre, og Yassir Arafat omtalte på sin side kamp mot Israel som jihad.186 Men vanligvis velger pa begrepet ribat fremfor jihad. Med denne definisjonen har pa adoptert Hamas’ ideologi, hvor konflikten med Israel defineres som et religiøst islamsk imperativ hvor kompromiss er helligbrøde. Ribat, slik pa benytter ordet, plasserer manglende anerkjennelse, hat-indoktrinering og vold under overskriften religiøs forpliktelse. I en skolebok utgitt av pa i 2007, og som fortsatt er i bruk, lærer elever i 12. klasse at de er forpliktet til å kjempe mot Israel for all fremtid, i ribat-ens navn: «Dets innbyggere er i konstant strid med sine fiender, og de befinner seg i ribat helt til oppstandelsens dag.»187

Ifølge skoleboken er palestinerne «blant de største innenfor ribat», siden de representerer en fortsettelse av de store krigene i islams historie, hvor muslimer vant seier i denne regionen: «Innbyggerne i Al-Sham (dagens Israel og Syria) generelt, og Palestina spesielt, befinner seg i

«Det er ikke mulig å gi en utvetydig definisjon av ribat. Ordet må alltid relateres til en kontekst og en kronologi, siden betydningen stadig har vært i endring.» Encyclopedia of Islam (ei2) Vol. viii, J. Chabbi

185

242

186

Arafat: «Vi kjenner bare ett ord … jihad, jihad, jihad.» 21. okt. 1996, videoklipp med ukjent kilde.

187

Islamic Education, 12. klasse, s. 86-87. Skolebok utgitt i 2007 av pas utdanningsdepartement.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

243

del

kap.

ribat helt til oppstandelsens dag … Årsaken til denne preferansen (dvs. at palestinerne mottar stor belønning fra Allah) er at de store slagene i islamsk historie fant sted i dette landet … Historien vitner om at: Slaget ved Yarmuk avgjorde kampen mot bysantinerne, slaget ved Hattin avgjorde kampen mot korsfarerne, og slaget ved Ein Jalut avgjorde kampen mot mongolene.»188

Både da fredsforhandlingene pågikk i 2010 og i 2011 definerte palestinske ledere – deriblant pas religionsminister, pas mufti, predikanten i Al-Aqsa-moskeen og andre – konflikten med Israel som ribat, islamsk og obligatorisk. Og Mahmoud Abbas presenterte konflikten over Jerusalem i religiøse ordelag: «Dette landet er Allahs flotteste land, og han velger ut de beste blant sine troende for det, slik det står skrevet i profetens [Muhammeds] ord.»195

Det å undervise at palestinerne står i en «konstant strid … helt til oppstandelsens dag», står i et motsetningsforhold til og underminerer fredsprosessen.

Den religiøse undervisningen som gis i moskeene i dag er av spesiell betydning, siden alle moskeene i pa-områdene direkte er under myndighetenes kontroll. Innholdet i talene er diktert av pa: «[Religionsminister] Al-Habbash understreket at moskeene og alt i tilknytning til dem tilhører Religionsdepartementet, fra de ansatte – imamen, taleren, Koran-læreren, bibliotekaren, vedlikeholdsarbeiderne og oppsynsmennene, via moske-bygningen og tilstøtende bygg … til regulering av aktiviteter og organisering, i henhold til sharia og lovgivningen … Han understreket at det er departementet som uten tvil er ansvarlig for enhver aktivitet inne i moskeene – driften, sentrene for koranstudier, kalling til bønn og prekenene – og at departementet ikke vil ta lett på sin forpliktelse eller forsømme å gjennomføre den. Han bemerket at de religiøse lærdommene, koranstudier og resten av aktivitetene som foregår i moskeene krever forhåndsgodkjenning fra departementet.»196

I årevis har ledelsen for pa definert konflikten med Israel som ribat. Et parlamentsmedlem knyttet til Fatah, Najat Abu Bakr, har uttalt: «Vi [palestinerne] ble satt i dette landet for å frigjøre det, å leve i det, å fortsette som ribat-ens folk. Vi befinner oss på ribat-ens land og må bli værende [i det] frem til oppstandelsens dag.»189 En predikant på det offisielle pa tv forklarte i en fredagspreken at «denne nasjonen er en nasjon av ribat-ens folk, hvis grunnleggende forpliktelse er å beskytte ribat-[landet].»190 pas religionsminister Mahmoud Al-Habbash underviste at «vår grunnleggende oppgave – og dette må være klart for alle – er at ribat skal fortsette i Jerusalems land, i Palestinas land.»191 pas øverste religiøse myndighetsperson er muftien, sjeik Muhammad Hussein. Han utvidet omfanget for ribat til å innbefatte hele den «islamske arabiske nasjonen», og han uttalte at palestinerne er helt fremme i fronten: «Tilstedeværelsen til og beskyttelsen av enhver [palestinsk] familie i Jerusalem er av avgjørende betydning og utgjør en fortropp for vårt palestinske folk og den islamske arabiske nasjon i ribat-en i dette hellige landet.»192 I likhet med andre understreket han kampens evige natur: «Vi er i ribat i dette velsignede landet, og det er vi som eier dette hellige landet. Det er en stor ære Allah har vist oss ved at vi får være del av den kjeden av ribat som skal fortsette helt til oppstandelsens dag.»193 En detaljert og viktig definisjon av ribat ble uttrykt av pas religionsminister, Al-Habbash, i en tv-overført fredagspreken. Han forklarte at «Allah har forutbestemt» ribat-en og at dette ikke er noe man kan velge om man vil delta i. Det er en «befaling» hvor det «kreves at personen skynder seg for å utføre befalingen»: «Allah har forutbestemt at vi skal drive ribat i dette velsignede landet. Siden Allah har befalt det, er vi forpliktet til å ta del i det. La ingen ta feil eller narre seg selv til å tro at ribat bare er noe man kan velge om man vil delta i eller ikke. Det er en befaling som er krevende å utføre. Det forventes at en skynder seg for å utføre befalingen. Hvis Allah har utvalgt deg til ribat i ribat-ens land, du som er øyenstenen blant Allahs tjenere, da er dette en ære … Kampen om dette landet er ikke bare en kamp om et stykke land her og der. Ikke i det hele tatt. Kampen har hellighetens, eller velsignelsens, symbolikk. Det er en kamp mellom de som Allah har utvalgt for å drive ribat og de som prøver å lemleste ribat-ens land.»194

188

Islamic Education, 12. klasse, s. 86-87. Skolebok utgitt i 2007 av pas utdanningsdepartement.

189

pa tv 25. aug. 2008

190

pa tv 3. mars 2009

191

pa tv 16. april 2009

192

pa tv 13. mars 2009

193

pa tv 6. juni 2008

194

pa tv 12. feb. 2010

244

DOBBELTSPI LL

Det var imidlertid den Abbas-oppnevnte religionsministeren selv som definerte ribat på den kompromissløse måten vi har sitert ovenfor, og som gjentok befalingen om å drive ribat ytterligere tre ganger i løpet av fredsforhandlingene. I mai forkynte Al-Habbash at den ribat-en som har vært ført mot Israel siden «katastrofen» (nakba på arabisk) knyttet til opprettelsen av Israel, er så betydningsfull at Koranen har et påbud om å delta i den. Han lærte palestinerne at religionen deres, islam, i sitt tidligste og viktigste religiøse skrift avviser Israels rett til å eksistere og krever at de kjemper mot Israels eksistens. Ved å lære at islams krig mot Israel er forutbestemt i Koranen, opphøyer han kampen mot Israel til å være en fundamental islamsk forpliktelse: «De siste 62 årene har det palestinske folket lidd som følge av to forhold. Helt siden nakba-en (dvs. katastrofen, det palestinske begrepet for opprettelsen av staten Israel) og kanskje til og med før nakba-en – for katastrofen startet virkelig ikke i 1948 men muligens i forbindelse med den forbannede [Balfour-]deklarasjonen i 1917. Den ga et løfte til de som ikke fortjente det … Siden den datoen har det ikke manglet be-

Al-Hayat Al-Jadida 11. juli 2010. I en tale til arabiske ledere tidligere på året beskrev Abbas også konflikten som religiøs: «Jeg vil si følgende til lederne og folkene i våre arabiske nasjoner: Jerusalem og omegn er et landområde som Allah har tiltrodd oss. Å redde [Jerusalem] fra bosettermonsteret og faren for jødifisering og konfiskering [av land], er en personlig [islamsk] forpliktelse [arabisk: fard ayn] som påhviler oss alle.» [Det arabiske toppmøtet i 2010, Al-Jazeera 27. mars 2010]

195

Al-Hayat Al-Jadida 16. aug. 2010. Washington Post rapporterte: «Hver uke sender Mahmoud Al-Habbash, de palestinske myndighetenes religionsminister, ut en e-post til moskeer over hele Vestbredden. Den inneholder noe som i praksis er et manus for fredagsprekenen, som hver eneste imam er forpliktet til å holde … Denne palestinske politikken fikk lite oppmerksomhet da den ble iverksatt i fjor. Men de siste månedene har den blitt håndhevet spesielt strengt, og analytikere uttaler at dette er en av grunnene til at Hamas har mistet oppslutning på Vestbredden.» [Washington Post 15. des. 2010]

196

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

245

del

kap.

sluttsomme mennesker, slåsskjemper og ribat-krigere i dette velsignede landet. Han [krigeren] har ikke trukket seg tilbake og vil heller ikke gjøre det. Han er ikke beseiret og vil heller ikke bli det, med Allahs hjelp, herre over alle verdener. Denne konflikten står tydelig omtalt i Koranen, og vår forpliktelse overfor den er klargjort av Koranen … Vi er ikke motstandere av fred. Tvert imot lengter vi etter fred, men vi er ikke villige til å oppgi rettighetene våre for å oppnå det. Freden må heller ikke oppnås på bekostning av saken vår eller religionen vår.»197 Det bør nevnes at ministeren understreket at «fred» bare kommer som nummer fire på listen, etter palestinernes «rettigheter», «sak» og «religion». Siden konflikten med Israel presenteres som en religiøs krig som startet før Israel ble etablert – da Balfour-deklarasjonen fra 1917 lovet jødene et nasjonalhjem – virker freden uoppnåelig, siden islam forbyr den. Her er noen flere eksempler på at pas religionsminister fremmer budskapet om ribat og budskapet om religiøs krig under fredsforhandlingene: Religionsminister Mahmoud Al-Habbash (1): Den palestinske nasjonen «utfører ribat» «Denne [palestinske] nasjonen utfører i dag ribat i ribat-ens land. Dette er nasjonen som forsvarer sin hellighet, verdighet og velsignelse – Jerusalems land … Har denne okkupasjonen lyktes i å bryte ned det palestinske folkets styrke? Har den lyktes i å bryte ned ribatkrigernes styrke i Jerusalems land, i det hellige og velsignede landet Palestina?»

[PA TV 4. juni 2010]

Religionsminister Al-Habbash (2): Jerusalem er «ribat-ens land» «Vi kommer derfra til dere – fra Jerusalem og omegn, fra ribat-ens land, landet som Allah ga en evig velsignelse … I dag står det palestinske folket i Jerusalem alene. De ønsker å se araberne og muslimene ved sin side, de ønsker å se alle araberne og alle muslimene komme til Jerusalem og synliggjøre dens status og identitet, og si til utbytterne (dvs. Israel): ’Du har ikke noe her å gjøre’. Fortell okkupantene: ’Dette stedet er ikke ditt, men vårt. Denne byen er ikke din, men vår’. Religionen vår krever dette. Troen vår krever dette av oss.»

[PA TV 27. aug. 2010]

Religionsminister Al-Habbash (3): Uten Jerusalem «vil det ikke bli noen fred» «Å ta lett på Jerusalem er det samme som å ta lett på troen vår. Jerusalem er hovedstaden i den palestinske staten. Det vil ikke bli verken fred eller stabilitet i regionen uten Jerusalem. Ingen kan undertegne noe dokument hvor den oppgis.» [al-hayat al-jadida 8. juli 2010]

197

«Ikke mulig å oppgi et eneste korn» «For oss er Jerusalem livet, det er hjemlandet, det er staten. Det er ikke mulig for oss å oppgi selv et eneste lite korn av Jerusalems land … Det er ingen fred uten Jerusalem.»

DOBBELTSPI LL

[al-hayat al-jadida 11. juli 2010]

Religionsminister Al-Habbash (5) Trusler om krig for Jerusalem Mens Mahmoud Abbas var til stede, uttalte pas religionsminister Al-Habbash at vold og krig er uunngåelig hvis ikke Israel gir Jerusalem til palestinerne. Selv om det aldri har eksistert noen palestinsk stat og Jerusalem aldri har vært under palestinsk styre, hevdet Al-Habbash at Jerusalem har vært palestinsk «gjennom hele historien» og «hovedstaden i den palestinske staten». Denne gangen brukte han ikke ordet ribat, men han truet med krig over Jerusalem: «Jerusalem er ikke bare en by. Al-Aqsa er ikke bare en moske. Jerusalem er nøkkelen til fred, og Jerusalem kan starte tusen og én kriger. Hvis ikke Jerusalem-spørsmålet løses, slik at den gis tilbake til sine eiere, hvis ikke Jerusalem blir palestinsk, slik den var gjennom hele historien, hovedstaden for den palestinske staten og hovedstaden for det palestinske folket, stedet som er gjenstand for inderlig lengsel og som alle muslimer ønsker å nå; uten et slikt Jerusalem finnes ingen fred. Det finnes ingen fred uten Jerusalem. Det finnes ingen stabilitet uten Jerusalem. Hvis Jerusalem vanhelliges, hvis Jerusalem skjendes eller mistes, kan dette åpne døren for alle former for kamp, alle former for krig. Begrepet ’krig’ kan ikke slettes fra denne regionens leksikon så lenge Jerusalem er okkupert, så lenge Jerusalem vanhelliges, så lenge som innbyggerne i Jerusalem angripes. Det er ikke mulig; Jerusalem må gis tilbake til sine eiere. Og det er vi som er eierne.» [PA TV 20. aug. 2010] Også pas mufti, Muhammad Hussein, definerer konflikten med Israel som en kompromissløs ribat som startet med «katastrofen», opprettelsen av Israel:

pa s mufti Muhammad Hussein: «Allah har utvalgt dere til å utføre ribat i dette velsignede landet» «Jerusalem og Palestinas mufti, sjeik Muhammad Hussein, viet i går talen sin under fredagsbønnen i Al-Aqsa-moskeen til vårt folks nakba (dvs. ’katastrofen’, den palestinske betegnelsen på opprettelsen av staten Israel) … Muftien sa følgende til de som var møtt frem for å be i Al-Aqsa-moskeen: ’Allah har valgt dere ut til å utføre ribat i dette velsignede landet … Nakba-en planter mye sorg i sjelene deres, men samtidig planter vi en viljestyrke, slik at vi kan være besluttsomme, og et sterkt ønske om å utføre ribat i dette velsignede landet … ’ Sjeik Muhammad Hussein opp

pa tv 14. mai 2010

246

Religionsminister Al-Habbash (4):

fordret til fortsatt å være besluttsom, fast, tålmodig og å utføre ribat i dette landet, inntil alle planer som har til hensikt å skade den palestinske tilstedeværelsen i landet og på det hellige stedet har mislyktes.» [al-hayat al-jadida 22. mai 2010]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

247

del

kap.

Mufti Hussein: «O muslimer, o ribat-ens folk» I en tale i Al-Aqsa-moskeen demoniserte muftien jøder. Den religiøse lederen sa at jødene er Allahs fiender, at de har «kastet vrak på sin egen menneskelighet» og at konflikten med Israel er «ribat»: «Al-Aqsa-moskeen er truet som følge av de planene Allahs fiender [jødene] har lagt. De har forbrutt seg mot all trosbasert og religiøs lovgivning og har til og med kastet vrak på sin egen menneskelighet … O muslimer, o ribat-ens folk i Jerusalem og omegn, o dere som er elsket av Allahs sendebud. Dere har kommet til Al-Aqsamoskeen under forhold hvor det forventes at dere utfører ribat i den … Ta vare på enheten i folket ditt, ta vare på enheten i ordet ditt [islam], slik at du vil være verdig til å utføre ribat i dette landet og verdig æresmerket knyttet til å beskytte og bevare Al-Aqsa-moskeen.» [al-hayat al-jadida 26. juni 2010]

han, er waqf – et islamsk landområde – det samme uttrykket Hamas benytter i charteret sitt når de omtaler noe som en kompromissløs religiøs forpliktelse.198

Selv Mahmoud Abbas benyttet religiøs terminologi i løpet av perioden med fredsforhandlinger. Han beskrev Jerusalem som «Allahs flotteste land» og forutsa at «seieren vil komme» over «undertrykkeren» Israel: «I dag hilser vi velkommen, med stor ære, [den islamske hellige] Reisens og fluktens dag … som etablerte den nære forbindelsen mellom den islamske troens symboler i den hellige moskeen i Mekka og Al-Aqsa-moskeen, som befinner seg i det velsignede Palestinas land, landet for Reisen og Flukten … Undertrykkeren [Israel] vil ikke bli værende i Jerusalem; undertrykkelsen vil ikke vare. Seieren vil komme, om Allah vil. Dette landet er Allahs flotteste land, og han velger ut de beste blant sine troende for det, slik det står skrevet i profetens [Muhammeds] ord.»

Den pa-oppnevnte predikanten i Al-Aqsa-moskeen og første viseformann i Supreme Islamic Council i Jerusalem, sjeik Yusuf Jum’a Salameh, underviste at siden Jerusalem tilhører hele den arabiske og islamske nasjonen, men ikke Israel, utføres palestinske myndigheters ribat på vegne av hele denne nasjonen: «Innbyggerne i Jerusalem må få hjelp til å fortsette ribat-en om dette landet, siden de daglig må kjempe mot disse israelske tiltakene, på vegne av den arabiske og islamske nasjonen.» [al-hayat al-jadida 17. aug. 2010]

[al-hayat al-jadida 11. juli 2010]

Her følger andre eksempler på at ledere for pa benytter religiøs språkbruk når de omtaler konflikten med Israel:

pa s religiøse ledere: Palestinerne «utfører ribat» og Jerusalem «er en fullstendig islamsk by» «Direktør for religiøse saker i Tubas, sjeik Muhammad Jihad Al-Kilani … understreket at okkupasjonsmaktens planer er dømt til å mislykkes, og at folket vårt, som står fast og utfører ribat vil stå fast … Jerusalem vil fortsette å gjøre opprør mot utslettingen [av arabisk identitet], jødifiseringen … Maisar Al-Nabwani, generaldirektør for Women’s Action [i pas religionsdepartement], understreket i en tale hun holdt i Nablus-området … at Jerusalem er en fullstendig islamsk by.» [al-hayat al-jadida 14. juli 2010]

En annen av pas øverste religiøse ledere, tidligere sjefdommer i pas religiøse domstol, Tayseer Al-Tamimi, forlangte at palestinerne «oppfyller sine forpliktelser til å beskytte Jerusalem … [fra] jødifiserings- og israelifiserings-aktiviteter». Nok en gang er «forpliktelsen» religiøs, og folk blir lært opp til at de ikke har noe annet valg enn å adlyde. Hele Jerusalem, underviser

pa s tidligere religiøse sjefdommer Tayseer Al-Tamimi: «Alt land og alle bygninger i byen Jerusalem er islamsk eiendom (waqf )» «Dr. Tayseer Al-Tamimi, tidligere sjefdommer for Palestinas religiøse domstol og formann for Islamic-Christian Council for Jerusalem and the Holy Places, uttalte at alt land og alle bygninger i byen Jerusalem er islamsk eiendom (waqf ) … Han krevde at den arabiske og islamske nasjon, deriblant både dets ledere og folk, oppfyller sin forpliktelse til å beskytte Jerusalem og dens hellige steder, som utsettes for omfattende jødifiserings- og israelifiserings-aktiviteter gjennom konfiskering av land og omfattende etablering av bosetninger.» [al-hayat al-jadida 9. aug. 2010]

Etter at fredsforhandlingene ble avsluttet i 2010, har pa fortsatt å presentere konflikten med Israel som kompromissløs og religiøs – en ribat og en jihad. Fredagspreken hvor Abbas var blant tilhørerne: «Intet annet valg enn økt besluttsomhet, ribat og motstandskamp» Under en fredagspreken av dr. Subhi Ubeid, sendt på pa tv, var Mahmoud Abbas og generalsekretæren ved kontoret hans, Al-Tayeb Abd Al-Rahim, blant tilhørerne. I prekenen ble konflikten med Israel omtalt som en religiøs konflikt over et landområde som ble omtalt som islamsk. Predikanten advarte verdens arabere og muslimer: «Palestina er deres hellige forpliktelse, så hva vil dere si når dere står foran Allah, når han tar oppgjør med dere for deres forsømmelser?» Som nevnt tidligere, sikter de palestinske myndighetene til hele Israel når de benytter begrepet «Palestina». I tillegg truet han Israel med krig: «’Millioner av shahid-er (martyrer) marsjerer mot Jerusalem.’ Dette var ikke bare et slagord.» «Vi sier til alle pilegrimene – her er Palestinas flagg, og dette er Palestinas pilegrimer, de monoteistiske profetienes land, profetenes land, ribat-ens land. Dette er det Palestina som bør være hovedsaken for muslimer over hele verden. Det sømmer seg ikke for en muslim å hvile så lenge Palestina og dets folk lever under okkupasjon. Saladin (muslimsk militærleder som inntok Jerusalem) kom med en udødelig uttalelse: ’Jeg skammer meg overfor Allah og vil ikke smile så lenge Jerusalem tråkkes ned av korsfarer-

Fra artikkel 11 i Hamas’ charter: «Hamas mener at Palestina (dvs. hele Israel) har vært et islamsk landområde (waqf) gjennom generasjoner og inntil oppstandelsens dag. Ingen kan gi avkall på det eller deler av det, eller forlate det eller deler av det.» [Hamas’ charter 18. aug. 1988]

198

248

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

249

del

kap.

frankernes hester.’ Saladin skammet seg og smilte ikke så lenge Jerusalem var okkupert. I dag er Palestina okkupert av kolonialistiske inntrengere. Hvor er den Saladin som skal gi ære og storhet tilbake til denne nasjonen? … Det palestinske folket, som fast og bestemt blir stående og kjemper jihad, det finnes ikke annet valg enn økt besluttsomhet, ribat og motstandskamp mot okkupasjonsstyrkenes og bosetternes ville angrep … O arabiske og islamske nasjoner – Palestina er deres hellige forpliktelse, så hva vil dere si når dere står foran Allah, når han tar oppgjør med dere for deres forsømmelser? Hva vil dere si til Allah om det at dere aksepterer nederlag i kampen om å redde Al-Aqsa fra okkupasjonsmaktens åk? Hva vil dere fortelle Palestinas kvinner, som roper ’Hvor er dere, arabere?’ … I dag markerer vi årsdagen [for at Arafat i Algerie proklamerte den palestinske staten 15. nov. 1988]. Vi er alle fast bestemt på å følge i fotsporene til shahid-ene (martyrene) inntil folket vårt har fått oppfylt håpet sitt, ved etableringen og realiseringen av den uavhengige palestinske staten, med Jerusalem som hovedstad … Vi sier til de som bærer nag, som brenner våre trær, våre moskeer og våre kirker – dere vil brennes av den samme ilden. ’De som gjør urett, skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot.’ [Koranen, 26:226b]. Her er Palestina – hvor mange inntrengere og profitører har passert gjennom henne, men inntrengerne har dratt videre, mens nasjonen blir værende i landet sitt for å bygge og bosette seg i det. Også den israelske okkupasjonen skal feies bort, enten det skjer på kort eller lang sikt. De urettferdige skal ikke bo i dette hellige landet. Israel vil aldri lykkes, på tross av den voldsbruken og det tyranniet de utøver når de driver det palestinske folket ut av landet sitt … Vi skal fortsatt være, om Allah vil, Jerusalems forsvarere … Både åndelige og materielle ressurser [skal tas i bruk] for dets skyld, for uten Jerusalem har vi ingen ære og ingen herlighet. Det finnes ingen løsning, det finnes ingen forsoning uten den. Uavhengig av hvor store tapene måtte være, utgjør Jerusalem hjertet av løsningen og den aksen kampen føres langs. Som vår avdøde leder shahid Yassir Arafat uttalte: ’Millioner av shahid-er marsjerer mot Jerusalem. Millioner av shahid-er marsjerer mot Jerusalem.’ Dette var ikke bare et slagord.» [PA TV 12.nov. 2010]

Abbas Zaki, representant for Fatah: Jihad for Jerusalem er en personlig forpliktelse på vegne av islam «Abbas Zaki, medlem av Fatahs sentralkomite og generalkommisjonær for arabiske relasjoner [i tillegg er han plos representant i Libanon], tok til orde for at det umiddelbart burde arrangeres et islamsk toppmøte for byen Jerusalem. Han understreket behovet for at toppmøtet utformet et islamsk ståsted i forhold til Jerusalem, ’siden den ikke bare er vår, men [tilhører] alle muslimer og er i stor fare’. Zaki uttalte i en pressemelding at ’kampen og jihad-en for frigjøring av Jerusalem er ikke en jobb for palestinerne alene. Det er en jobb for alle muslimer, alle troende og alle som er lojale og bærer troen. Jihad for Jerusalem er en personlig forpliktelse [fard ayn – dvs. religiøs muslimsk forpliktelse som gjelder enkeltpersoner] og ikke en befaling som gjelder fellesskapet. Slik er det ikke minst på grunn av den trusselen den hellige byen og dens innbyggere står overfor fra okkupasjonsmakten, som jobber for å endre dens arabiske og islamske landemerker …’»

250

[Nettsiden Palvoice (Fatah), http://www.palvoice.com, besøkt 15. des. 2010]

DOBBELTSPI LL

pa s offisielle dagsavis, religionssidene: «Palestinas og Syrias land er ribat-ens land … vi må alle fortsette … å utføre ribat inntil Allah vinner seier» Overskrift: «Beskyttelse av Al-Aqsa-moskeen og støtte til de som bor i nærheten av den, er religiøse forpliktelser som påhviler enhver araber og muslim» «O troende brødre verden over – i disse skjebnesvangre dagene som det palestinske folket, som forblir besluttsomme i ribat-ens land, står overfor, er enhver araber og muslim forpliktet til å gi materiell og moralsk støtte til vårt palestinske folk, slik at Al-Aqsa-moskeen og de som bor i nærheten av den kan beskyttes … De avskyelige konspirasjonene deres fortsetter, slik de fremtrer gjennom utgravninger, jødifisering av landet, identitetstyveri og ved at folket vårt utsettes for fristelser for at de skal forlate landet … Palestinas og Al-Shams (Stor-Syria) land er ribat-ens land, og det utgjør den befestede barrieren som araberne og muslimene står bak i kampen mot fiendene sine. Hvis Al-Aqsa-moskeen og Palestinas land forlates uten kamp, vil hele islams land være i fare. For fiendenes mål er ikke kun å herske over Al-Aqsa, de tror nemlig at hvis Al-Aqsa og den plassen Muhammed reiste til tas lett på av arabere og muslimer, vil de også ta lett på troen sin. Vi må alle fortsette å holde fast på troen vår og utføre ribat inntil Allah vinner seier, for ’Allahs seier er innen rekkevidde for de troende’.»

[Spaltisten sjeik Hassan Ahmad Jaber, al-hayat al-jadida 17. des. 2010]

pa s fangeminister: Vi kommer «fra besluttsomhetens og ribat-ens land» Fangeminister Issa Karake deltok i januar 2011 på den internasjonale konferansen for palestinske fanger i Marokko. «Karake uttalte: ’Vi har kommet fra besluttsomhetens og ribat-ens land til Rabats (Marokkos hovedstad) folk’» [al-hayat al-jadida 22. jan. 2011] Som nevnt tidligere, presenterte religionsminister Mahmoud Al-Habbash et forsonende budskap da han talte til aipac. Han sa at den palestinske konflikten med Israel ikke er religiøs, men kun territoriell, og han forsikret det utenlandske publikumet om palestinernes ærlige ønske om fred. Til sitt palestinske publikum har han og andre ledere for pa presentert budskap som er helt annerledes enn dette. Konflikten med Israel beskrives da som en pågående religiøs krig – en ribat eller en jihad.

pa s religionsminister Mahmoud Al-Habbash: «Vår jihad for Allah fortsetter inntil oppstandelsens dag» Følgende er hentet fra en fredagspreken holdt av pas religionsminister i Al-Tashrifat-moskeen i presidentkomplekset i Ramallah, som ble sendt på pa tv: «Vår jihad for Allah vil fortsette inntil oppstandelsens dag. Vi vil stå fast i dette landet helt til Allah feller sin dom. Om vi har akseptert forhandlinger og fredsløsninger, betyr ikke det at vi oppgir våre rettigheter – ikke som en del av forhandlingene og ikke utenom dem. Det finnes røde linjer som det palestinske folket og de palestinske institusjonene enstemmig har akseptert.» [PA TV 15. april 2011] Som dette kapitlet viser, begrenser ikke pa seg lenger til å fremme vold og hylle terrorister. De fremstiller nå også konflikten med Israel som ribat, en religiøs konflikt hvor de handler på vegne av Allah. Dette har store konsekvenser, siden ribat ikke er en kamp om landområder hvor det er mulig å inngå kompromiss, men en religiøs konfrontasjon hvor det er blasfemisk å inngå kompromiss.

Kapittel 13

Terror til rett tid: Veksling mellom terror og diplomati for å oppnå politiske fordeler De palestinske myndighetene insisterer på at vold – som de omtaler som «motstandskamp» og «væpnet kamp», og som inkluderer terror og drap på israelske sivile – alltid er legitimt. pas ledere hevder at den væpnede kampen til og med støttes av det internasjonale samfunnet, men de poengterer at den må utføres til rett tid for at det politiske utbyttet skal bli så stort som mulig. Som nevnt tidligere, har Fatahs parlamentsmedlem Muhammad Dahlan uttalt at voldsbruk «er vår rettighet, en juridisk rettighet». Men han understreket at pas ledelse må velge «det rette stedet» og «det rette tidspunktet».199 Siden en viktig motivasjon for palestinsk terror er å fremme politiske mål, begrenser pa promoteringen av vold hver gang det oppfattes som at dette underminerer palestinske politiske interesser. Da fredsforhandlingene pågikk i 2010, fant pa det nødvendig å be om en midlertidig stans i volden. Det samme gjaldt 2011. Likevel fortsatte pa å hylle terrorister og å fremstille vold som et heroisk palestinsk ideal, og de fremstilte stansen som en politisk nødvendighet i nærmest unnskyldende ordelag. Overfor sin egen befolkning poengterte pa gjentatte ganger at de ikke hadde sluttet med å utøve vold, men at stansen var midlertidig og var begrunnet i en rekke politiske forhold. I løpet av fredsforhandlingene ble dette doble budskapet understreket av flere ledere innenfor de palestinske myndighetene, deriblant Mahmoud Abbas, Fatahs parlamentsmedlem og sentralkomite-medlem Nabil Shaath, pas tidligere statsminister Ahmed Qurei og andre høyerestående Fatah-ledere og talsmenn. Parlamentsmedlem Nabil Shaath (1): Den væpnede kampen er for tiden ikke ønskelig «Parlamentsmedlem dr. Nabil Shaath … poengterte at Fatahs uttalte strategi for kampen er å adoptere den voksende folkelige og ’ikke-voldelige’ kampen mot Israel, siden

199

252

pa tv 22. juli 2009

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

253

del

kap.

det ikke er mulig å ta del i den væpnede kampen, da dette for tiden ikke er ønskelig. Dette er like fullt det palestinske folkets rett, noe som bekreftes av alle internasjonale avtaler og resolusjoner … Shaath understreket at den ikke-voldelige kampen ikke er mindre ærerik enn den væpnede, og at den ikke innebærer at man må underkaste seg israelske krav.» [al-hayat al-jadida 20. mai 2010]

Parlamentsmedlem Shaath (2): For tiden er «den væpnede kampen … ikke effektiv» «Det at det nå tas avstand fra den væpnede kampen, betyr ikke at den avvises helt … Han uttalte at vanskelighetene forbundet med konflikten, krever at det palestinske folket diversifiserer kamp-aktivitetene sine – samtidig som betydningen av den væpnede kampen vektlegges. Denne la grunnlaget for statens eksistens og bidro til å opprettholde retten og presentere den for verden – spesielt siden den væpnede kampen for tiden ikke er mulig, eller ikke er effektiv, på grunn av de vanskelighetene det palestinske folket står overfor.» [al-hayat al-jadida 21. mai 2010] Parlamentsmedlem Shaath (3): Forhandlingene er «taktiske» og «midlertidige» «Dr. Nabil Shaath … slo fast at beslutningen om å gjenoppta forhandlingene var en taktisk beslutning, dvs. en midlertidig, forsvarsbasert beslutning … og den baserer seg på muligheten for å oppnå håndfaste resultater for palestinerne. Han avsluttet: ’Selv motstandsbevegelsen benytter defensiv taktikk for ikke å gå glipp av muligheter.’»

[al-dustur (Jordan) 10. juni 2010]

Parlamentsmedlem Shaath (4): Palestinerne vil gjenoppta voldsbruken når det tjener «vårt folks interesser» «Dr. Nabil Shaath … understreket at ’det palestinske folket har rett til å forsvare seg, og det har rett til å drive væpnet kamp. I 100 år har vi opptrådt på denne måten. Fatah ledet den (den væpnede kampen) i 23 år, Hamas har drevet med det i 15 år. Vi er stolte over alle våre shahid-er (martyrer), og vi har rett til å vende tilbake til væpnet konflikt når som helst vi måtte mene at dette tjener vårt folks interesser.»

[al-hayat al-jadida 7. juni 2010]

Her følger flere eksempler på pas strategi for å veksle mellom vold og diplomati: Lederartikkel i pa s offisielle dagsavis: «Væpnet kamp er for tiden umulig» «Jeg er ikke i tvil om at okkupasjonsmakten (dvs. Israel) er forutbestemt til å forsvinne fra jordens overflate … Jeg er heller ikke i tvil om at blant de valgene vi står overfor i den nasjonale kampen for å bli kvitt okkupasjonen, er det den folkelige kampen vi trenger, siden væpnet kamp for tiden ikke er mulig.»

Abbas Zaki, medlem av Fatahs sentralkomite: «Tilbakevending til fn-resolusjon 3237 … inkludert den væpnede kampen» «Abbas Zaki, medlem av Fatahs sentralkomite [og plos representant i Libanon] tror ikke at det vil bli noen palestinsk-israelsk avtale i skyggen av den ekstremt høyreorienterte [israelske] regjeringen. Men han holder døren åpen for en ’tilbakevending til fn-resolusjon 181 (fns delingsplan fra 1947, hvor det skulle opprettes en jødisk og en arabisk stat) og til alle former for kamp, inkludert væpnet kamp, hvis forhandlingene mislykkes … I tillegg til en tilbakevending til fn-resolusjon 3236, som gir det palestinske folket rett til å ta i bruk alle former for kamp, inkludert den væpnede kampen …’ Han tok til orde for ’et møte hvor ledelsen i Fatah og Hamas kommer sammen, under ledelse av Mahmoud Abbas’ … og la til: ’Vi støtter enhver som forsvarer hjemlandet og bærer våpen for å forsvare det, siden han støtter Fatahs ideologi og motstandskampen.’» [al-ghad (Jordan) 22. mai 2010] fn-resolusjon 3236 er nærmere omtalt i kapittel 10. Leder for plos Jerusalem-kontor og tidligere statsminister Ahmed Qurei (Abu Alaa) støtter væpnet motstand når det er tjenlig Qurei: «Slik jeg ser det, er alle muligheter åpne. Forhandlinger, politisk virksomhet, folkelige aktiviteter og [væpnet] motstand – og dette må vi fortsette med.» Spørsmål: «Hva vil [det beste] valget være i dag, slik du ser det?» Qurei: «Alt dette.» Spørsmål: «Inkludert [væpnet] motstandskamp?» Qurei: «Jeg følger med og analyserer. Hvis det (motstandskamp) gir meg [fordeler] uten at det koster meg noe, ja.»

[al-sharq al-awsat (London), gjengitt i al-hayat al-jadida 5. aug. 2010]

Medlem av Fatahs sentralkomite, Jibril Rajoub: «Væpnet kamp» er fortsatt blant Fatahs «mål og prinsipper» Intervjuer, pa tv: «Du har nevnt Fatahs væpnede kamp, hvordan den pågikk tidligere etc. Alle vet at Fatah i dag har en tilnærming som går ut på å si ’nei’ til væpnet kamp i denne fasen …» Jibril Rajoub: «Under konferansen bekreftet vi kampen i alle dens former, inkludert motstandskamp og den væpnede kampen … Det var samstemmighet både om [Fatah-]bevegelsens mål og prinsipper, inkludert motstandskamp og den væpnede kampen. [Den væpnede] kampen er, slik vi ser det, ikke et mål. Den er ikke noen fottur eller lystseilas. Det finnes ulike omstendigheter knyttet til [den væpnede] motstandskampen. Det gjøres vurderinger knyttet til ulike faktorer – nasjonale, regionale og internasjonale. Målet er å påføre okkupanten smerte, og det må knyttes til en politisk plattform.» [PA TV 6.aug. 2010]

[al-hayat al-jadida 24. mai 2010]

254

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

255

del

kap.

Mahmoud Abbas: Fatah avviser for tiden «væpnet motstand», men er «tilhenger» av «krig» hvis alle de arabiske statene «vil kjempe mot Israel» To ganger under fredsforhandlingene sa Mahmoud Abbas at han avviste vold, siden de rådende forholdene ikke gjør det hensiktsmessig. Han omtalte hvordan palestinske områder ble ødelagt som en konsekvens av deres egen terrorkampanje i 2000–2005 (intifadaen). Han påpekte også likhetene mellom de ståstedene Fatah og Hamas har i dag. Begge bevegelsene er for tiden imot vold, poengterte han, og ved begge anledningene gjorde han det klart at palestinerne er forberedt på å igjen gå til voldelig kamp mot Israel – gitt at dette er noe araberne står sammen om: Abbas (1): «Det er ikke så stor avstand mellom Fatah og Hamas når det gjelder politiske posisjoner og sikkerhet. Det er enighet om 1967-grensene og om at væpnet motstand for tiden avvises … Vi er ikke i stand til å konfrontere Israel militært, og dette ble diskutert under det arabiske toppmøtet som i mars ble avholdt i Sirt (Libya). Der vendte jeg meg til de arabiske statene og sa: ’Hvis dere ønsker krig, og hvis dere alle vil være med og kjempe mot Israel, da er vi for dette. Men palestinerne vil ikke kjempe alene, det er de ikke i stand til … Vestbredden ble fullstendig ødelagt (han sikter til konsekvensene av pas terrorkampanje i 2000–2005, intifadaen), og vi vil ikke gå med på at den skal ødelegges igjen. I tillegg er vi ikke i stand til å konfrontere Israel militært.» [al-hayat al-jadida 6. juli 2010]

Abbas (2): «Vi prøvde oss med intifadaen i 2000, og den ødela alt vi hadde bygget opp. Hvis araberne ønsker å kjempe, vil vi være de første som blir med. Under toppmøtet i Sirt sa jeg til dem: ’Hvis dere ønsker krig, får dere ta ledelsen’. Det er ikke mulig for oss (palestinerne) å gå i gang alene, det er de som må gå foran, og vi vil følge etter. Vi skal ikke tillate at de benytter oss til å kjempe. En av dem (arabisk leder) snakket om [væpnet] motstandskamp. Jeg sa til ham: ’Det palestinske folket er ikke interessert i motstandskamp. Vi som representerer myndighetene er ikke interessert i motstandskamp, Hamas har oppgitt motstandskampen, de hindrer [utskytning av] raketter og de snakker om tahadiyeh (våpenhvile). Derfor, om han (den arabiske lederen) interesserer seg for motstandskamp, la ham drive med dette selv. Det finnes ikke noe enklere enn å reise et banner [som sier] ’Fremad, menn!’. Og en halvtime senere vil vi få et slag i ansiktet og befinne oss på gulvet. Det er ikke mulig for et ansvarlig menneske å oppføre seg slik.» [al-ayyam 6. sept. 2010]

pa s respons på at fire sivile israelere ble drept mens fredsforhandlingene pågikk: Dårlig valg av tidspunkt I september 2010, mens fredsforhandlingene pågikk, drepte Hamas-terrorister fire sivile israelere da de beskjøt en bil. pas respons på angrepet illustrerer hvordan pa benytter terror når dette regnes som hensiktsmessig, mens de vender tilbake til diplomati og forhandlinger når de vurderer at vold taktisk sett vil være skadelig i forhold til pas mål. Den viktigste reaksjonen på mordene fra pa og de mediene de kontrollerer, var at tidspunktet var feil. Drapene ble utført mens Mahmoud Abbas var i Washington og forhandlingene var inne i en avgjørende fase, like før oppstarten av det som ble betegnet som «direkte forhand256

DOBBELTSPI LL

linger». Både den amerikanske presidenten og verdenspressen forventet at det ville komme en klar fordømmelse av drapene. Den uttalelsen Abbas kom med i usas president Obamas nærvær, inneholdt ingen fordømmelse av angrepet som «terror» eller «mord». Han fordømte «operasjonen» ved å si at han fordømte «alle operasjoner mot palestinske og israelske sivile». Senere, i en tale i Det hvite hus, sa han at han hadde «kraftig fordømt det som skjedde i går». Heller ikke da omtalte han det som «terror». I begge tilfellene gikk han så over til å snakke generelt om fred.

Mahmoud Abbas’ tale i Det hvite hus:

«Vi har kraftig fordømt det som skjedde i går (et skyteangrep nær Hebron, hvor fire israelere ble drept), og vi fordømmer også det som skjedde i dag (et skyteangrep nær Ramallah hvor to israelere ble såret). Vi ønsker på ingen måte at en eneste dråpe blod skal flyte, verken fra israelere eller palestinere. Vi ønsker fred og at de skal leve på en naturlig måte sammen. Vi vil at de skal leve som evige partnere og naboer. La oss undertegne en endelig fredsavtale og en gang for alle skrinlegge en lang periode med kamp.» [al-hayat al-jadida 2. sept. 2010]

Som en kontrast til Abbas’ milde fordømmelse i Washington, var den fordømmelsen som pas ledelse rettet mot Hamas på arabisk tydelig – de fikk ikke kritikk for å ha drept sivile, kritikken gjaldt valget av tidspunkt. Vurderingen var at drapet skadet palestinske nasjonale interesser, siden det fant sted mens Abbas var i Washington for å vise frem en fredelig innstilling. Før angrepet følte palestinerne at de hadde presset den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu inn i et hjørne, og at amerikanerne la press på Israel. Men med drapene ble både fokuset og kritikken flyttet over fra Israel til palestinerne. Statsminister Fayyad uttrykte dette budskapet slik: Statsminister Salam Fayyad: «Dette går imot palestinske nasjonale interesser» «Statsminister dr. Salam Fayyad uttalte at operasjonen (dvs. skyteangrepet hvor fire israelere ble drept), som fant sted i kveld i Hebron-området, og valget av tidspunkt, skader plos anstrengelser for å samle internasjonal støtte for den palestinske saken … Den går imot de palestinske nasjonale interessene og de nasjonale myndighetenes strategiske visjon … Dette ble i kveld uttalt i en særskilt erklæring fra statsministeren, i kjølvannet av operasjonen. Han sa: ’Vi fordømmer denne operasjonen, som går imot de palestinske interessene og det palestinske lederskapets forsøk på å samle internasjonal støtte til vårt folks nasjonale rettigheter.’» [Nyhetsbyrået WAFA 31. aug. 2010] Noen dager senere gjentok Fayyad hvilken tilnærming han har til vold, som innebærer at de palestinske interessene ikke må bli skadelidende. «Fayyad uttalte: ’Jeg tror ikke det er noen uenighet om at måten motstandskampen har vært utført på, har gjort stor skade for saken vår og folket vårt … Det som skjedde i Hebron, er ikke et enkeltstående tilfelle, men del av en politikk. Dette er imidlertid ikke myndighetenes politikk … Når man gjør slikt, må man rettferdiggjøre det for SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

257

del

kap.

folket, rettferdiggjøre resultatene … Vi [pa] vil føre den palestinske kampen på en måte som vil gjøre arbeidet vis-à-vis det internasjonale samfunnet enklere, basert på et moralsk fundament … Slike handlinger (dvs. terrorangrepet i Hebron) er til stor skade for folket vårt og ødelegger muligheten for at vi kan stå fast. Det ødelegger for vår fortsatte eksistens. Israel utnytter det som en unnskyldning. Og da operasjonen (dvs. terrorangrepet) fant sted, snakket verden kun om Hebron-operasjonen …’ …En journalist spurte hva som er å tjene på at [de palestinske] myndighetene tar ansvar for og fordømmer hendelser som finner sted [i områder] hvor Israel har ansvaret for sikkerheten. Fayyad ga henne følgende svar: ’Det jeg sier, må ikke på noen måte oppfattes som at vi står til ansvar overfor israelerne. Min tilnærming er denne: Hvilke interesser har vi?’» [al-ayyam 6. sept. 2010]

I fredagsprekenen dagen etter skyteangrepet kritiserer religionsminister Mahmoud Al-Habbash valget av tidspunkt tre ganger, men han gir ikke uttrykk for etiske betenkeligheter ved å drepe sivile. «Vi spør … hva er hemmeligheten når det gjelder valg av tidspunkt for væpnede operasjoner på Vestbredden? Vi ønsker å kjenne hemmeligheten når det gjelder valg av tidspunkt … hvis de (Hamas) ville forklare det til oss – la dem forklare oss hemmeligheten bak genistreken knyttet til valg av tidspunkt for disse operasjonene.»

[PA TV 3. sept. 2010]

Dette var den generelle oppfatningen. En av Fatahs talsmenn fordømte angrepet, siden «det er meningen at motstandskamp (dvs. terror) skal være et redskap for politikken … ubetenksomme handlinger er til stor skade for de overordnede palestinske nasjonale interessene».200 En annen talsmann for Fatah kritiserte det som «ikke er i tråd med palestinske nasjonale interesser».201 En rådgiver for statsminister Fayyad oppfordret Hamas til «ikke å skade de nasjonale interessene»,202 og en kronikk i pas offisielle dagsavis fordømte drapene, siden de virket «imot det palestinske folkets interesser».203 I slående kontrast til pa-ledelsens manglende fordømmelse av drapene på fire sivile israelere, var pa svært tydelig i sin fordømmelse av at Israel i en skuddveksling drepte en av morderne, Iyad Shalabiya. Nimer Hammad, politisk rådgiver for Mahmoud Abbas, omtalte det som «kaldblodig mord … på borgere».204

200

Siden slutten av 2010-forhandlingene har pa fortsatt å hylle og promotere vold generelt, slik det er dokumentert ovenfor, samtidig som de for tiden forbyr voldsutøvelse. Denne selvmotsigelsen forklares ved prinsippet om at terror og vold må utføres til rett tid for at en skal ha politisk nytte av det. Her følger noen eksempler fra fredsforhandlingene ble innledet og til et stykke inn i 2011. Abbas motsier seg selv: Nei til vold, ja til krig mot Israel Mahmoud Abbas har ved mange anledninger snakket om viktigheten av å være nøye med valg av tidspunkt for å utøve vold. I et møte med egyptiske og andre arabiske journalister i januar 2011 sa han: «Jeg har mer enn én gang sagt at hvis araberne ønsker krig – da står vi sammen med dem.» Han forklarte at palestinerne ikke på egen hånd kan konfrontere Israel militært, en slik konfrontasjon må ledes av den arabiske verden. Han understreket at pas «evne og atmosfæren i det internasjonale samfunnet ikke tillater det». Like fullt tok Abbas til orde mot vold i et intervju samme uke med Bernard Avishai fra The New York Times Magazine. Han poengterte at han har forpliktet seg på fred og aldri ville vende seg til vold. Den første uttalelsen var rettet mot et arabisk publikum og ble gjengitt i pas offisielle dagsavis Al-Hayat Al-Jadida 24. januar 2011. Den andre uttalelsen var rettet mot et internasjonalt publikum og ble gjengitt i The New York Times Magazine 27. jan. 2011. Abbas til arabiske journalister: Støtter vold når det er et effektivt virkemiddel «[Abbas] understreket at han støtter de valgene som araberne (dvs. de arabiske statene) vil ta. Han la til: ’Jeg har mer enn én gang sagt at hvis araberne vil ha krig – da står vi sammen med dem. Jeg kan ikke krige alene. Vi har prøvd oss militært under den andre intifadaen og under angrepet på Gaza mot slutten av 2008 og begynnelsen av 2009, etter at [Hamas] nektet å fornye våpenhvilen, og det førte ødeleggelse over oss. 25 prosent av hjemmene i Gaza ligger fortsatt i ruiner.’ Han sa at han er imot militærhandlinger og at han tror folkelige operasjoner hvor man motsetter seg bosetting og [sikkerhets-]gjerdet gir klare positive resultater for den palestinske saken. Han uttalte at 50 prosent av deltakerne i disse demonstrasjonene er israelere, mens 25 prosent er utlendinger. Han la til: ’Vi er fast bestemt på å fortsette med slike aktiviteter, og vi

Osama Al-Qawasmi, Al-Hayat Al-Jadida 2. sept. 2010

«Fatah-talsmann Ahmad Asaf … understreket at Hamas-operasjonen i Hebron ikke er i tråd med palestinske nasjonale interesser, målene for det palestinske folket og den kampen det fører for frihet og uavhengighet.» [Al-Hayat Al-Jadida 2. sept. 2010]

201

«Statsministerens rådgiver i nasjonale saker, Omar Hilmi Al-Ghoul … oppfordret ledelsen i Hamas både innenlands og utenlands til å samle seg rundt det palestinske lederskapet og slutte å utføre militære operasjoner … og ikke å skade nasjonale interesser.» [Al-Hayat Al-Jadida 3. sept. 2010]

Andre representanter for pa reagerte på lignende måte: pas fangeminister, Issa Karake: «Mordet på shahid Shalabiya var et drap på en krigsfange i felten.» [AlHayat Al-Jadida 18. sept. 2010]

202

«Mens verdens øyne var vendt mot Det hvite hus og lederne [som var samlet] der, snakket Obama om de fire israelske ofrene i Hebron … operasjonen som først og fremst gikk imot det palestinske folkets interesser.» [Al-Hayat Al-Jadida 3. sept. 2010]

203

204

Al-Hayat Al-Jadida 9. okt. 2010.

258

DOBBELTSPI LL

Guvernøren i Tulkarem, Talal Dweiqat: «Dweiqat fordømte angrepet (dvs. drapet på Iyad Shalabiya) og kalte det ’kriminelt og barbarisk, mot en sivil som satt trygt i sitt hjem’. Okkupasjonsmakten henrettet med kaldt blod en av Hamas’ kommandører i flyktningleiren Nur Shams og arresterte 13 sivile.» [AlHayat Al-Jadida 18. sept. 2010] Statsminister Salam Fayyad: «Attentatet representerer en alvorlig eskalering, som i økende grad svekker fredsprosessens troverdighet.» [Al-Hayat Al-Jadida 18. sept. 2010]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

259

del

kap.

Abbas taler mot vold til et vestlig publikum: «Aldri. Aldri i livet vil jeg gjøre det» «’Jeg er forpliktet på fred, men ikke for alltid,’ sa hr. Abbas. ’Jeg mener ikke at jeg vil vende meg til vold – aldri. Aldri i livet vil jeg gjøre det. Men jeg kan ikke sitte på kontoret mitt i det uendelige uten å gjøre noe.’ Han sa det er behov for at Washington spiller en aktiv rolle, hvis ikke vil ’håp om fred kollapse og regionen bli kontrollert av ekstremister’.» [Ethan Bronner i the new york times 27. jan. 2011]

Parlamentsmedlem og Fatah-leder Nabil Shaath har ved en rekke anledninger sagt at det er viktig å velge riktig tidspunkt for voldsutøvelse. Under et politisk arrangement i regi av Fatah uttalte han: «Dette er ikke tiden for å utøve den rettigheten folket vårt har til å drive væpnet motstandskamp. Vi må ta hensyn til en rekke forhold, deriblant de konsekvensene dette kan medføre på bakken.» I møte med en fransk delegasjon understreket han derimot sin «forpliktelse til ikke-voldelig motstandskamp». Han sa ingenting til franskmennene om å velge riktig tidspunkt. Denne første uttalelsen var ment for et palestinsk publikum, mens den andre var ment for et internasjonalt publikum.

Shaath til et palestinsk publikum: Parlamentsmedlem for Fatah, sentralkomite-medlem og kommissær for internasjonale relasjoner, Nabil Shaath: «Strategien vår nå [går ut på] … å fortsette den folkelige kampen … for tiden er det ikke rom for … væpnet motstand,» som følge av negative konsekvenser «Et politisk arrangement i regi av Fatahs lokallag i Tubas hadde tittelen ’Prinsippene er broen vår til en stat’. Der nevnte Shaath at den amerikanske administrasjonen og Israel legger press på det palestinske lederskapet om å vende tilbake til forhandlingsbordet. Han sa: ’Vi har imidlertid bestemt at strategien vår nå vil være å fortsette den folkelige kampen i alle dens former og med alle midler’ … Shaath nevnte at lederskapet er imot å skulle vende tilbake til forhandlingene uten at det finner sted en endring i maktbalansen på bakken. Han la til at dette ikke er tiden for å utøve den rettigheten folket vårt har til å drive væpnet motstandskamp. Dette skyldes en rekke forhold, deriblant de konsekvensene dette kan medføre på bakken.» [al-hayat al-jadida 2. feb. 2011]

Shaath til et fransk publikum: pa har forpliktet seg på «ikke-voldelig motstandskamp» «Medlem av Fatahs sentralkomite og kommissær for internasjonale relasjoner Nabil Shaath møtte i går en fransk delegasjon med solidaritetsaktivister. Shaath forklarte den franske delegasjonen hvilken strategi Fatah-bevegelsen har når det gjelder folkelig

260

motstandskamp, internasjonale aktiviteter, bygging av statlige institusjoner og nasjonal enhet. Han understreket forpliktelsen til fredelig, ikke-voldelig motstandskamp mot okkupasjonsmakten og dens sammensvergelser … Shaath poengterte at den palestinske siden har forpliktet seg på fredsprosessen.»

ønsker ikke å gå over til væpnet kamp, siden vår evne og atmosfæren i det internasjonale samfunnet ikke tillater det.’» [al-hayat al-jadida 24. jan. 2011]

DOBBELTSPI LL

[al-hayat al-jadida 20. april 2011]

pa s tidligere statsminister Ahmed Qurei (Abu Alaa): Væpnet motstandskamp er fortsatt et alternativ når det gjøres på tidspunkt som «tjener deres nasjonale interesser» «Leder for plos Jerusalem-kontor, Ahmed Qurei … understreket at ’alle muligheter er åpne for palestinerne når det gjelder gjenopprettelsen av deres nasjonale rettigheter. Det må handles slik at effekten blir positiv, slik at det tjener deres nasjonale interesser.’ Han sa at forhandlinger, politiske og diplomatiske aktiviteter og motstandskamp må settes inn i rammene for hva som er mulig å oppnå i forhandlinger, dette gjelder også alle former for motstandskamp. Han uttalte at ’alle muligheter er åpne for oss: Forhandlinger, folkelige aktiviteter, streiker, sivil ulydighet og væpnet motstandskamp. Ingen av disse må legges bort.’» [al-quds 20. okt. 2010] Spaltist i pa s offisielle dagsavis: Vi er for tiden motstandere av raketter, siden det «skader oss» uten å «påføre okkupantene smerte» Spaltisten Adli Sadeq i pas offisielle dagsavis kritiserer Hamas’ rakettangrep mot israelske byer, siden de ikke skader Israel, men leder til israelske gjengjeldelsesangrep: «Må Allah i sin nåde omfavne de uskyldige menneskene som døde under den kriminelle bombingen av Gaza … Må hver dråpe av deres rene blod bli en forbannelse over okkupantene! Samtidig har vi en forpliktelse overfor de shahid-ene som ble myrdet som går ut over å klage og sende forbannelser over fienden … Sannheten må komme tydelig frem: Vi ønsker ikke den formen for ’motstandskamp’ som skader oss og medfører betydelige kostnader, uten å påføre okkupantene smerte.»

[al-hayat al-jadida 23. mars 2011]

Spaltist i pa s offisielle dagsavis: Resultatene av volden fikk oss til å vende oss til politikken Den samme spaltisten, Adli Sadeq, har uttalt at resultatene av intifadaen er årsaken til at palestinerne vender seg til politikk. pas fem år lange terrorkampanje med vold og selvmordsbombing ekskluderte pa fra det internasjonale fellesskapet. Men pas strategi går fortsatt ut på å benytte både «politikk og motstandskamp». «[Under intifadaen] ga [de palestinske] myndighetene frie tøyler, de opprettholdt enhet mellom alle styrker som deltok i kampen, de tillot våpen og var trassige … I det nest siste kapitlet gikk brødre, som sammen med oss hadde betalt blodskatten, uten å nøle til angrep på den palestinske enheten (dvs. pa) som forener oss. De utførte drap og kom med anklager om svik. De rettferdiggjorde sine handlinger ved å hevde at brødrene deres (dvs. Fatah) var kollaboratører. Om det i virkeligheten ikke var stikk motsatt, ville det aldri blitt noen Al-Aqsa-intifada! Da resultatene tvang oss til å vende tilbake til politikk og nasjonal besluttsomhet i landet, ble enhet forhindret [av SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

261

del

Hamas] … Okkupasjonsmaktens strategiske mål har vært, og er fortsatt, å ødelegge vår evne til å realisere to motsatte alternativer: Politikk og motstandskamp!»

[Spaltisten Adli Sadeq i

al - hayat al - jadida

10. april 2011]

pas sentrale budskap om terror og vold er at dette både er en rettighet og et ideal for palestinerne. Musikkvideoer hyller terrorister, mens sang og dans hyller geværet. Selvmordsbombere og buss-kaprere med flere dusin sivile liv på samvittigheten gis heltestatus, mens gater, sommerleirer og sportsarrangementer kalles opp etter mordere. Vår tids islamsk-palestinske kamp mot Israel sies å være forutbestemt av Allah selv, i Koranen. Denne kampen for Allah – denne ribat-en – er både obligatorisk og evig, den vil vare «helt til oppstandelsens dag». Siden det er slik pa ser på terror og vold, blir «væpnet motstandskamp» – alt fra væpnede angrep til selvmordsbombing av restauranter – promotert på den nasjonalistiske, sosiale og religiøse arenaen. Budskapet er at det ikke finnes noen tilfeller hvor dette er galt. pa tar imidlertid ett forbehold: «Væpnet motstandskamp» må utføres til rett tid, slik at man tjener på det politisk. Noen ganger har representanter for pa-ledelsen kritisert palestinske terrorangrep for å skade palestinske nasjonale interesser, men de har ikke kritisert dem for å være umoralske. pa fortsetter å fremstille det som legitimt og ærerikt å benytte vold og terror i kampen mot Israel – dette er fremdeles en sentral del av det budskapet pa gir folket sitt.

262

DOBBELTSPI LL

innhold:

del

En studie av det pa-finansierte tidsskriftet Zayzafuna

Kapittel 14 – Hitler beundret i palestinsk ungdomstidsskrift fordi han drepte jøder. Innledning 1. Hitler hylles fordi han drepte jøder. 2. Hylling av kampen mot jøder og Israel, jihad og shahada (å gi sitt liv som martyr). 3. En verden uten Israel – byer og områder i Israel fremstilt som «Palestina». 4. Hatefulle ytringer mot Israel og jøder. 5. Positive budskap. Konklusjon

«Zayzafuna – Et månedsmagasin for barn – kulturelt, pedagogisk, informativt og sunt – for barn i alderen 8–15 år.» Januar 2011.

264

265

Kapittel 14

Hitler beundret i palestinsk ungdomstidsskrift fordi han drepte jøder Det palestinske ungdomsmagasinet Zayzafuna gis ut med støtte fra plos Palestinian National Committee for Education, Culture and Sciences og de palestinske myndighetene. I en av utgavene kommer Hitler til en palestinsk jente i en drøm og sier:

«Jeg drepte dem (jødene) for at dere alle skulle forstå at de er en nasjon som sprer ødeleggelse over hele verden.»

Innledning De palestinske myndighetene finansierer det månedlige opplysningstidsskriftet Zayzafuna205, som er rettet mot barn. Det er magasinets egen redaksjon som skriver innholdet, i tillegg sender barn inn artikler og dikt. Magasinet gir dermed uttrykk for redaksjonens verdier, i tillegg får vi et innblikk i tankesettet til de palestinske barna som bidrar. Det meste av innholdet i Zayzafuna er positivt og lærerikt. Familieverdier står sentralt, mens barn oppfordres til å lese og til å ta del i byggingen av et moderne, demokratisk samfunn osv. Dette positive budskapet er imidlertid rettet mot det palestinske samfunnets muslimer, kristne og drusere.206 Fremstillingen av Israel og jødene er en helt annen. Zayzafuna hyller de som driver jihad mot Israel, mens shahada (å dø martyrdøden for Allah) og shahid-ene (martyrene) lovprises. I tillegg fremstiller magasinet en verden hvor «Palestina» har erstattet Israel. Dette bildet skapes ved at byer og steder i Israel omtales som byer og steder i «Palestina». Israels rett til å eksistere benektes gjennom uttalelser om at Israel befinner seg på «stjålet land» og ved at Israel og jøder demoniseres. Rundt en fjerdedel av det materialet som er skrevet av barn tar opp nasjonale spørsmål, deriblant hatefulle ytringer som underminerer freden. Disse er et

Zayzafuna er navnet på et tre av lindeslekten. Alle utgaver av magasinet har denne påskriften på forsiden: «Et månedsmagasin for barn – kulturelt, pedagogisk, informativt og sunt – for barn i alderen 8–15 år.» [http:// www.alzayzafona.com/upload/al-zayzafoona%2031.pdf]

205

206

266

Zayzafuna, juli 2011

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

267

del

kap.

speilbilde av det budskapet som formidles av pas lederskap gjennom offisielle medier, pas utdanningssystem og andre strukturer under deres kontroll.

jøder» er de samme som «drepte på samme måte som dette sverdet»,211 og «jødene innførte en drapspolitikk … et jødisk fly drepte ham …»212

Magasinet utgis av Zayzafuna Association for Development of Children’s Culture, og det støttes av plos National Committee for Education, Culture and Sciences.207

Zayzafuna er også en plattform for oppfordringer til jihad og hylling av martyrdøden: «Den mektige jihad-krigeren døde som martyr, og Jerusalem er stolt av sine helter … Seier, seier, seier …»213 og drømmer om ødeleggelsen av Israel: «De [Israel] benyttet kun våpen for å nå sitt mål. Og dette er det viktigste beviset på at de er noen feiginger. Det var i 1948 de kom inn i landet vårt … O Palestina, tørk bort tårene dine. For jeg skal ikke lukke øynene før du er frigjort.»214

Magasinets rådgivende styre består av representanter for palestinske myndigheter og pedagoger med tilknytning til disse, deriblant pas viseminister for utdanning, Jihad Zakameh, og pas tidligere kvinneminister, Zuheira Kamal.208 Tidsskriftet Zayzafuna er del av et større utdanningsprogram finansiert av palestinske myndigheter. I 2010 bidro pa med 90.000 shekel (144.000 kr), mens de bidro med 10.000 shekel (16.000 kr) pr. måned i 2011.209 Fra august 2011 ble magasinet også sponset av unesco og mdg Achievement Fund (mdg-f ), en humanitær fn-organisasjon finansiert av spanske myndigheter.210 Denne støtten ble stanset umiddelbart etter at magasinets hylling av Hitler ble kjent gjennom utgivelsen av den engelske utgaven av Dobbeltspill (Deception). Se detaljer i etterordet på slutten av kapitlet.

Positive budskap, hat og vold om hverandre Det slående med Zayzafuna er at redaktørene presenterer et budskap som oppmuntrer til hat og river bort grunnlaget for fred, parallelt med et positivt og byggende budskap. Hoveddelen av innholdet er av sistnevnte karakter. Det at bladet i hovedsak er positivt, fremmer gode verdier og ikke hat, gjør det hatet som rettes mot Israel og jødene spesielt ødeleggende. Selv om det er vanlig at Zayzafuna fremmer fred og toleranse, er ikke dette rettet mot jøder og israelere. Faktisk er alle referanser til jøder og israelere negative. Eksempler: «de som kalles

Magasinet utgis av The Zayzafuna Association for Development of Children’s Culture. Generaldirektør: Sharif Samhan. Sjefredaktør: Abd Al-Salam Attari. Juridisk rådgiver: Advokat Mufid Hamouda. Palestinian National Committee for Education, Culture and Sciences (en institusjon under plo).

Det mest ekstreme eksemplet på demonisering av jøder er et essay av en tenåringsjente. Der blir Hitler fremstilt som en positiv skikkelse man bør se opp til, siden han drepte jøder og verden hadde nytte av dette. I en drøm spør jenten Hitler: «Var det du som drepte jødene?» Hitler svarer: «Ja. Jeg drepte dem for at dere alle skulle forstå at de er en nasjon som sprer ødeleggelse over hele verden.» I likhet med de andre hatefulle budskapene, står dette i en fortelling med positive budskap fra andre ansette personligheter, deriblant en muslimsk nobelprisvinner og en matematiker. De positive budskapene om samekistens og fred, som det finnes mange av i magasinet, gjelder alle med unntak av israelere og jøder. Underforstått betyr dette at Zayzafuna ser Israel og jødene som en egen kategori helt atskilt fra andre mennesker og religiøse grupper: For andre gjelder fred, samarbeid og sameksistens. For israelere og jøder gjelder hat, konfrontasjon og jihad. Denne oversikten har materiale fra Zayzafuna fra perioden mai 2010 til august 2011,215 og den fokuserer på budskap som omhandler israelere og jøder. I dette kapitlets del 5 finnes en kort oversikt over flere positive budskap i Zayzafuna som ikke er knyttet til Israel.

207

Styre da magasinet ble stiftet: Abla Sa’adat, Muhammad Shuqeir, dr. Walid Al-Sharfa, Abd Al-Karim Ziyada, dr. Farouq Khaled Al-Ahmad, Buthayna Duqmaq Esq. [Zayzafuna, februar 2011] Zayzafunas rådgivende styre: «Dr. Munir Fasha, foreleser og ekspert på barnelitteratur. Dr. Mahmoud Al-Atshan, foreleser i arabisk språk, Bir Zeit University. Zuheira Kamal, foreleser, tidligere kvinneminister i pa. Jihad Zakarneh, foreleser, pas vise-utdanningsminister. Dr. Widad Al-Barghouti, dekan ved Faculty of Journalism and Communications, Bir Zeit University … Abd Al-Hakim Abu Jamous, poet og journalist.» [Zayzafuna, februar 2011]

208

Vise-formann i Zayzafuna-organisasjonen Abd Al-Karim Ziyada om stiftingen av Zayzafuna: «Magasinets kostnader dekkes delvis av annonseinntekter. I året 2010-2011 bidrar også abonnementer blant studenter og skoler. Vi er heldige siden de palestinske myndighetene og statsministeren (Fayyad) dette året har hjulpet oss med en støtte på 90.000 shekel (144.000 kr). Dette skal dekke utgifter knyttet til magasinet og organiseringen av dette, og det har gitt oss hjelp til å komme videre. Lovet være Allah, nå foreligger det en ny avtale om en månedlig utbetaling [fra pa] på 10.000 shekel (16.000 kr) til magasinet.» [pa tv 9. og 13. mai 2011]

1. Hitler hylles fordi han drepte jøder Tidsskriftet Zayzafuna valgte å trykke et essay skrevet av ei jente i 10. klasse, hvor Hitler hylles fordi han drepte jøder. Budskapet er at han utførte noe positivt som hele menneskeheten har nytte av. Jenten beskriver en drøm hvor hun møter fire historiske personligheter. Alle fremstår som vel ansette rollemodeller, og hver av dem har en kort samtale med jenten om bragdene sine. Tre av dem er Al-Khwarizmi, en muslimsk matematiker fra 1800-tallet, Naguib Mahfouz, en egyptisk forfatter og nobelprisvinner, og Saladin, den muslimske lederen som beseiret de kristne korsfarerne og inntok Jerusalem i det 12. århundret. Drømmens fjerde, og eneste ikke-muslimske, rollemodell er Adolf Hitler.

209

August-utgaven i 2011 rapporterte at unesco og fns mdg-f hadde begynt å sponse Zayzafuna-magasinet. [Zayzafuna august 2011]. I oktober-utgaven (2011) står denne notisen: «Synspunkter i dette magasinet sammenfaller ikke nødvendigvis med unescos.»

210

268

DOBBELTSPI LL

211

Zayzafuna, mai 2010

212

Zayzafuna, april 2010

213

Zayzafuna, mai 2011

214

Zayzafuna, april 2011

215

Utgavene fra august 2010 og juni 2011 finnes ikke på internett og er ikke tatt med i denne rapporten.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

269

del

kap.

Alle fire fremstår som positive personligheter, og hver av dem gir råd til den unge jenten som hun aksepterer. Hitler høster beundring, siden han drepte jøder «for at dere alle skulle forstå at de er en nasjon som sprer ødeleggelse over hele verden». Hitler råder jenten til å være «fleksibel og tålmodig» i møte med den lidelsen jødene skaper. Jenta takker Hitler for dette rådet. Det er verd å merke seg at redaktørene valgte å ta dette innlegget med i magasinet uten å distansere seg fra beundringen av Hitler. Heller ikke tok de med noen notis med beskrivelse av Holocaust eller Hitlers folkemord på jøder. De fant det akseptabelt å fremstille Hitler for palestinske barn sammen med andre rollemodeller. Dette er det essayet som stod på trykk: «Det var varmt, jeg var trett etter en hard dag … og plutselig så jeg fire dører foran meg, alle hvite. Jeg åpnet dem i tilfeldig rekkefølge. Da jeg åpnet den første døren, fikk jeg se et vakkert sted fylt av blomster. Jeg var overrasket over å se en mann der. Jeg spurte ham: ’Hvem er du?’ Han svarte: ’Jeg er Al-Khwarizmi.’ [Persisk matematiker fra 800-tallet. Bodde i Bagdad, kjent for sitt bidrag innenfor algebra.] Jeg sa: ’Er du han som fant opp matematikk og aritmetikk?’ Han sa: ’Ja. Hvordan har du det i dag?’ Jeg sa: ’Araberne og muslimene er i dyp søvn. De kan ikke gjøre noe. De har beveget seg bort fra alle vitenskapene.’ Han [Al-Khwarizmi] sa: ’Ja, jeg vet det. Den dagen vil komme da araberne vil få tilbake sin storhet. Og du – du har en stor oppgave i å vise interesse for de islamske vitenskapene, slik at de ikke blir glemt.’ Jeg sa: ’Jeg lover,’ og gikk ut av døren. Så vendte jeg meg til den neste døren, der ventet Hitler på meg. Jeg sa: ’Er du han som drepte jødene?’ Han svarte: ’Ja. Jeg drepte dem for at dere alle skulle forstå at de er en nasjon som sprer ødeleggelse over hele verden. Jeg vil be deg om å være motstandsdyktig og tålmodig med tanke på den lidelsen de påfører Palestina.’ Jeg sa [til Hitler]: ’Takk for rådet.’ Etterpå gikk jeg til den tredje døren og møtte Naguib Mahfouz [egyptisk forfatter og nobelprisvinner], som var den som best forstod verdien av tid og hvordan den burde benyttes. Han sa: ’I våre dager har folk som hobby å slå tiden i hjel og kaste den bort, det er som om de straffer seg selv. Så strekk deg langt for å nytte tiden på best mulig måte.’ Ved den fjerde døren møtte jeg Saladin Al-Ayoubi [muslimsk leder som beseiret de kristne korsfarerne og inntok Jerusalem på 1100-tallet]. Han sa: ’Jeg er Saladin.’ Jeg sa: ’Er du han som frigjorde Jerusalem og Al-Aqsa[-moskeen]? Han svarte: ’Ja.’ Jeg sa: ’Kom tilbake, o Saladin, for Jerusalem og Palestina roper uten at noen svarer.’ Han sa: ’Jeg vet det. Men hver tid har sine menn, og den rette mannen for å frigjøre Jerusalem har ikke kommet ennå.’ Og før jeg fikk fullført drømmen, ringte vekkerklokken og jeg våknet. Det var sju om 270

DOBBELTSPI LL

morgenen, og jeg ville gjerne gå tidlig til skolen, siden jeg hadde lovet Naguib Mahfouz at jeg skulle nytte tiden godt.» [zayzafuna, februar 2011]

Om det er aldri så frastøtende, er det ikke uventet at en palestinsk tenåring hyller Hitler på linje med andre – muslimske – rollemodeller. Spesielt siden han drepte jøder. Som Dobbeltspill dokumenterer, er palestinske barn oppdratt med undervisning om at det er heroisk å drepe israelere og jøder. pa har kalt opp gater, skoler, idrettsarrangementer og mye annet etter palestinske terrorister som har drept hundrevis av israelske sivile. I palestinske kultur-, skole- og sosiale arrangementer blir alle palestinske barn stadig eksponert for hylling av terrorister som har drept jøder. Palestinske barn har deltatt på sommerleirer oppkalt etter Dalal Mughrabi, som ledet en busskapring hvor 37 sivile ble drept, og spilt i fotballturneringer oppkalt etter Abd Al-Basset Odeh, en selvmordsbomber som drepte 31 israelere under et påskemåltid. Det er ikke overraskende at et palestinsk barn som har blitt opplært til å se de som har drept jøder som helter og rollemodeller, vil konkludere med at Hitler, han som har drept flest jøder gjennom historien, fortjener tilsvarende beundring.216

2. Hylling av kampen mot Israel og jøder, jihad og shahada (å gi sitt liv som martyr) Å oppfordre både barn og voksne til å gå i døden som «martyrer», og til å ofre livet for «frigjøringen av Palestina», har tidvis vært en sentral del av det budskapet pa gir til befolkningen. Spesielt var det slik under pas terrorkampanje, intifadaen, fra 2000 til 2005. Selv om den offisielle og offentlige diskursen inneholder mindre av dette i dag, blir fortsatt martyrdøden fremstilt som et ideal i palestinske skolebøker, og virkningen av promoteringen av martyrdøden er fortsatt merkbar. pa tv fortsetter for eksempel å intervjue foreldrene til «martyrer» – deriblant foreldrene til selvmordsbombere – som gir uttrykk for stolthet og tilfredshet over at barna deres har dødd som «martyrer». Virkningen av promoteringen av martyriet er synlig i noen av de bidragene barn sender til Zayzafuna, og budskapet holdes levende av magasinets redaktører, som har valgt å ta med disse bidragene i ungdomsmagasinet. Her er eksempler på at barn gir uttrykk for at Israel og jødene er fiender som skal bekjempes med vold, og at martyrdøden er aktverdig og noe å strekke seg etter. Eksemplene er ført opp i kronologisk rekkefølge. Et dikt skrevet av en jente i videregående skole lover «motstandskamp» som vil resultere i at «okkupantene» vil beseires. «Motstandskamp» (muqawama på arabisk) er et begrep som brukes om alle former for vold mot Israel, inkludert selvmordsbombing.217 Begrepet «Palestina» refererer rutinemessig til hele Israel: «Palestina, vær motstandsdyktig Frihetens sol vil aldri gå ned over deg …

216

Se kapittel 11 og www.palwatch.org

217

Se side 187

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

271

del

kap.

Motstanden vår skal ikke ta slutt. Vi vil rykke opp disse [israelske] tornene fra jorden din. Vi vil bekjempe okkupantene, de vil sannelig fanges i nettet ditt.»

[zayzafuna oktober 2010]

I et dikt skrevet av en gutt i 6. klasse skildres en «martyrs» død som et bryllup. De palestinske myndighetene fremmer den islamske tradisjonen om at «martyrer» får gifte seg med 72 mørkøyde jomfruer i Paradis: «Moren min besøkte hjemmet til en martyr for å kondolere … Moren min sa [til martyrens mor]: ’Hvorfor gråter du? Han døde som en martyr, ikke vær lei deg.’ Moren hans sa: ’Tårene mine strømmer av sorg siden han var så ung … Men i mitt hjerte er jeg svært glad, siden han døde som martyr. Jeg skal beherske meg.’ Etter kveldsbønnen deltok hele landsbyen i et stort begravelsesfølge. Muhammads mor ledsaget sin [døde] sønn som om han ikke var martyr, men som om det i stedet var en bryllupsseremoni.» [zayzafuna februar 2011] Zayzafuna har trykket et essay av en jente i videregående skole med tittelen «Den palestinske moren», hvor martyrdøden fremstilles som en bragd verd å applaudere: «Jeg er den palestinske moren, jeg er mor til martyren som ofret seg for friheten og fulgte martyrdødens vei for fedrelandets skyld … Han falt i Palestinas land og lot det få drikke av hans rene blod. Sønnen min døde som martyr ved at en kule, en svikefull kule, traff brystet hans. Men hovedsaken er at han døde som martyr i Palestinas land. O guddommelige oppdrags land, det velsignede landet, hjemlandet for profeter og budbærere. O stedet for profetens (Muhammeds) nattreise … Gratulerer, [du er i] Paradis og de himmelske boliger, o palestinske martyr. Med våre liv skal vi forløse deg, Palestina.» [zayzafuna april 2011] I et essay med tittelen «Reise til det okkuperte landet» lover en jente i 8. klasse å frigjøre «Palestina», som defineres som landet som Israel «dro inn i» i 1948. Løftet om å frigjøre landområdet Israel har hatt siden 1948, året da staten Israel ble grunnlagt, viser at målet er å ødelegge Israel: «Jeg skal ikke lukke øynene mine før du [Palestina] er frigjort»: «Jeg sverger ved Allah på at jeg lengter etter denne reisen … til landet vi ble frarøvet under et øyeblikks uoppmerksomhet. De spurte oss om tillatelse til dra inn i landet vårt (dvs. til å dra inn i Israel) … mer dyrebart enn våre liv. Når ble det slik at en eier trenger tillatelse til å dra inn i landet sitt? Og hvordan kunne han oppgi landet og æren sin … De [Israel] benyttet kun våpen for å nå sitt mål. Og dette er det viktigste beviset på at de er noen feiginger. Det var i 1948 de kom inn i landet vårt, og igjen i 1967, da de trodde at vi hadde sluttet å drømme om å gjenopprette hjemlandet vårt … de som trodde at ingen, etter okkupasjonen, ville drømme om å dra inn i [det palestinske] landet sitt (dvs. dra inn i Israel) som en seierherre, tok feil. O Palestina, tørk bort tårene dine. For jeg skal ikke lukke øynene før du er frigjort.» [zayzafuna april 2011] Diktet nedenfor, skrevet av en jente i 8. klasse, gir uttrykk for stolthet over det palestinske folket. Det frykter ikke martyrdøden, i motsetning til Israel, «hvis hjerte er fylt av hat og

272

DOBBELTSPI LL

forakt; en feig innvandrer som er opptatt av stabilitet». «Hvor trist for hjemmene ødelagt av imperialisme, Og et folk (palestinerne) som ikke frykter martyriet Og aldri vurderer å flykte, Og en mann hvis hjerte er fylt av hat og forakt En feig innvandrer som er opptatt av stabilitet … Og hvor trist for det okkuperte Palestina Og for vårt velsignede, forsømte Jerusalem Og for vårt rene frastjålne land Og for himmelen fylt av røykskyer … Og for fangen som venter på en arabisk frigjører Og for moren som med kjærlighet venter på sønnen sin, som en martyr.»

[zayzafuna mai 2011]

Diktet nedenfor, skrevet av en jente i 8. klasse, gir uttrykk for stolthet over de heroiske jihadkrigerne som har dødd som martyrer «for Jerusalems frigjørings skyld». Diktet slutter med et løfte om å ofre liv for å vinne seier og frigjøre Jerusalem og Al-Aqsa-moskeen: «Se på Jerusalem og Klippedomen Deres måne står høyt på himmelen Løfter sitt hode [i stolthet] mot sønnene sine som har Dødd som martyrer for dens (moskeens) frigjøring Der døde den mektige jihad-krigeren som martyr Og Jerusalem er stolt av sine helter, som beskytter den med steiner. O Jerusalem, ikke vær trist, for seieren din er nært forestående Med sangen fra fugler høyt oppe Ber folket sitt om å steine fienden O tidens brud O [islams] tredje helligste sted – vi vil forløse deg med våre liv O nasjonens kompass – ikke vær trist For seieren din er nært forestående, om Allah vil Seier, seier, seier, o Jerusalems by.» [zayzafuna mai 2011] Diktet nedenfor er skrevet av en jente i 8. klasse. Det hyller barn som «driver jihad»: «Dørene begynte å kalle … husene begynte å kalle: Palestina, frigjøringens tid har ikke kommet ennå Her er barna dine som driver jihad Kjemper for frihet med rødt [blod] – Ingen underkastelse! Et fritt og arabisk Palestina … Jeg er den palestinske jenten.» [zayzafuna mai 2011] En jente i 10. klasse ønsker å ofre livet sitt – dø som «martyr» – for å frigjøre Jerusalem: «En palestiner, jeg er en palestiner Med mitt liv vil jeg forløse deg, Jerusalem …» [zayzafuna mai 2010] Et dikt av en jente i videregående skole gir uttrykk for ønsket om å frigjøre «Palestina» på en voldelig måte med «sverd og revolver»: SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

273

del

kap.

«O dalenes blomst, o mitt Jerusalem O arabiskhetens og arabernes mor, Jeg har tilhørt deg siden fødselen Og når jeg er død, tilhører jeg jorden din … Om jeg bare var et sverd og en revolver som kunne frigjøre deg, o Palestina.» [zayzafuna juli 2010]

En måte de palestinske myndighetene støtter terror på, er ved å hylle terrorister, slik vi har dokumentert i kapittel 11. Hylling av terrorister har ingen fremtredende plass i Zayzafuna, men det finnes tilfeller av dette. Blant annet har Hamas-ledere blitt hyllet. Nedenfor følger noen eksempler. Magasinet har trykket en artikkel til minne om den fremtredende terroristen Abu Jihad, med tittelen Den siste siden, skrevet av Jerikos borgermester Hassan Saleh. Abu Jihad var en av Fatahs grunnleggere og Yassir Arafats nestkommanderende. Han ledet plos militære fløy og planla mange dødelige terrorangrep i regi av Fatah. Blant disse var det mest dødelige i Israels historie, kapringen av en buss og drapet på 37 sivile, 12 av dem barn: «Khalil Al-Wazir (Abu Jihad) – Ved hvert skritt bar du med deg en vakker og praktisk palestinsk tilstedeværelse, sammenflettet med håp. Du hadde tale og handling. Slik er det med heltemot og det som gjelder menn, du fremste blant menn.» [zayzafuna juni 2010]

På årsdagen for Yassir Arafats død trykket Zayzafuna en side med fotografier av Arafat. Han ble fremstilt som den bevæpnede militære lederen han var det meste av livet sitt, ikke den fredelige personen som mottok Nobels fredspris mot slutten av livet. Oppe til høyre kysser han Ahmad Yassin, grunnleggeren av terrororganisasjonen Hamas, og gir ham et offisielt diplom. På andre bilder fremstår han med et ladd automatvåpen og bærer en revolver mens han ber. Selv om Arafat inngikk en avtale med Israel og lovet å slutte med terror, fokuserer bildene bladet har valgt ut på den militante Arafat og ikke på diplomaten. Ved å trykke et bilde hvor han kysser Yassin, lederen for en terrororganisasjon som

274

DOBBELTSPI LL

har forårsaket at flere hundre israelere har mistet livet, hylles en fremtredende terrorist. Samtidig sendes det et signal om at den terroren Yassin stod bak, godkjennes.

[zayzafuna november 2010]

Et dikt av en jente i 7. klasse hyller Hamas-lederen Ahmed Yassin og andre terrorister: «Fra det stolte Gaza tusen hilsener Det er de rettferdiges, de fries, land. Der er Ahmed Yassin, Lyset for rebellens øyne, Fostret generasjonene der [i Gaza] På styrke og kamp. Og der er Yassir [Arafat], Abu Amar, Symbolet på offer og besluttsomhet. Dere, Gazas folk, er modige Frykt ikke døden. Der [i Gaza] vokste generasjoner opp: Faris [Ouda, en 14 år gammel gutt som ønsket å dø som martyr og forberedte sitt eget minnesmerke før han gikk døden i møte] Og Imad [Aqel, Hamas-kommandør] Muhammad [Al-Dura, palestinsk gutt drept i kryssild på Gaza-stripen] Og Yahya Ayyash [tok initiativ til den palestinske selvmordsbombings-taktikken og laget de første bombene] En oppfordring til enhver palestinsk mor om ikke å frykte døden.»

[zayzafuna februar 2011]

Hamas-leder Abd Al-Aziz Rantisi hylles I en av Zayzafunas faste spalter, Palestinsk poet, ble det valgt å presentere «poeten» Abd Al-Aziz Rantisi (1947–2004), Ahmed Yassins etterfølger som leder av Hamas. Teksten gir uttrykk for støtte til Rantisi som poet, politisk leder, en som kjempet mot Israel og en som hyllet Yahya Ayyash – han som tok initiativ til selvmordsterroren mot Israel. Redaktørene valgte også å ta med en uttalelse hvor Rantisi spesifikt hyller Ayyash og omtaler ham som «en skole som sprer kultur» og «universitetet for heltemot og besluttsomhet»: «Palestinsk poet – poeten dr. Abd Al-Aziz Rantisi (1947–2004)» «9. des. 1987 brøt den første intifadaen ut. Den dagen kom han sammen med sjeik Ahmed Yassin og andre for å grunnlegge Hamas-organisasjonen … jødene fengslet ham flere ganger. I 2000 brøt Al-Aqsa-intifadaen ut. Jødene iverksatte en drapspolitikk overfor palestinske ledere, og et jødisk fly drepte ham med en rakett i 2004. Folkemasser deltok i begravelsen hans, flere enn for noen [annen] arabisk leder. Abd Al-Aziz hadde en rekke egenskaper og kvaliteter: Han var en dyktig og fremragende lege og en erfaren leder … en predikant og en poet … Da han sørget over martyren ingeniør Yahya Ayyash, som ble henrettet av jødene, skrev han: Ayyash lever. Ikke si at han er død … Ayyash lever i [våre] hjerter, hvor hevnens blod vil storme tyrannene … Ayyash er en skole som sprer kultur, Ayyash er universitetet for heltemot og besluttsomhet.» [zayzafuna april 2011] Selv om hylling av terrorister ikke utgjør en stor andel av det samlede stoffet i Zayzafuna, bygger de få eksemplene opp under pas generelle budskap om at det er prisverdig å utsette SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

275

del

kap.

israelske sivile for vold og drap. Bladets holdning går ut på at Israel er en fiende som må bekjempes med vold og at det er heltemodig å dø martyrdøden. Det er viktig å få med seg at disse budskapene finnes i tekster skrevet av barn. Zayzafuna forsterker barnas hatefulle ytringer ved å trykke dem sammen med bladets mange positive sosiale budskap. De gis et godkjent-stempel og presenteres som forbilledlige tekster. På denne måten befestes forståelsen av at hat-budskapene representerer positive verdier for barn.

3. En verden uten Israel – byer og områder i Israel fremstilles som «Palestina» Med pas utdanningssystem og ideologi som rettesnor delegitimerer Zayzafuna Israels eksistens og rett til å eksistere. Zayzafuna gjenspeiler pas vanlige og hyppige budskap, dokumentert i del 1, ved at byer og områder i Israel betraktes som «Palestina», som om ikke staten Israel eksisterte. Et dikt av en jente i 12. klasse fremstiller det som om Israel ikke eksisterer, ved at hun omtaler de israelske byene Haifa, Jaffa, Akko, Ramle, Be’er Sheva og Tel Aviv som byer i «Palestina»: «Jeg er Palestinas ånd Søk og finn meg i Dødehavets dyp Du vil finne meg i Haifa, i Jaffa, i Akko, på Ramles klipper (israelske byer) Jeg spaserer med solen på stranden i Gaza. Jeg er Palestinas rose Du vil finne meg på Galileas fjell (i Israel) På bredden av Tiberias-sjøen (dvs. Genesaret-sjøen, i Israel) Midt på Yabad-sletten (i Jenin-området) På toppen av Hebron-fjellet Midt i det tilfangetatte Negev (ørken i Israel) Det autentiske Be’er Sheva (israelsk by) slukker tørsten min Du vil finne meg i Tel Al-Rabi’a (arabisk oversettelse av navnet på den israelske byen Tel Aviv) Hvor jeg ser ut over det spektakulære havet.

Jeg er Palestinas brud Du vil finne meg i hvert elskende hjerte I hjertet til hver ungdom som elsker Palestinas land … Jeg er Jerusalem Søk og finn meg På hvert sted i Palestina For jeg er Palestinas hjerte.»

[zayzafuna juni 2010]

I spalten La oss ikke glemme fremstilles det som om den israelske kystbyen Haifa ligger i «nordenden av den palestinske kystlinjen»:

276

DOBBELTSPI LL

«[Haifa er] en kystby som ligger i nordenden av den palestinske kystlinjen, med en havn som har utsikt til Middelhavet …» [zayzafuna oktober 2010]

Kun om Israel ikke eksisterte ville den «palestinske kystlinjen» strekke seg helt til Haifa, for i de palestinske områdene er det bare Gaza-stripen som har kystlinje. Også i spalten La oss ikke glemme fremstilles den israelske byen Safed som «en dypt rotfestet palestinsk by», og Øvre Galilea, det nordlige Israel, sies å ligge i «Palestina»: «Byen Safed er en dypt rotfestet palestinsk by hvis historie går tilbake til kanaanittenes tid … blir sett på som hovedstaden i Øvre Galilea i Palestina … Sionistene inntok den 24. april 1948, og innbyggerne ble utvist til Libanon og Syria … 61 kolonier ble etablert på Safeds landområde.» [zayzafuna november 2010] I bladet fremstår den israelske byen Ramle som en «dypt rotfestet arabisk-palestinsk by»: Overskrift: «Byen Ramle» «En dypt rotfestet arabisk-palestinsk by … Blant byens landemerker: Al-Anziya-dammen (geite-dammen) i det nord-østre Ramle … de kristne kalte det ’Helenas dam’, mens de sionistiske fiendene kalte den ’Arkenes dam’. 12. juli 1948 fikk de sionistiske gjengene herredømme over byen, og de fleste av dens arabiske innbyggere ble fordrevet …» [zayzafuna januar 2011] Zayzafuna beskriver en utflukt i Israel som «en utflukt til de okkuperte arabiske landområdene», mens den israelske byen Jaffa beskrives som «det okkuperte Jaffa». Slik introduserer bladet noen tekster barn har skrevet om en reise inne i Israel: «Mannlige og kvinnelige elever og det pedagogiske personalet fra Al-Jamil-skolen dro på utflukt til de okkuperte arabiske landområdene. Utflukten inkluderte et besøk i det okkuperte Jaffa.» En jente i 3. klasse skriver om utflukten: «Så fantastisk skolen min er, og hvor fantastiske aktiviteter den setter i gang. Det var en av de vakreste dagene i livet mitt. Vi dro på en utflukt til byen Jaffa, som vi er glad i. Himmelen er så vakker der, og det er den samme himmelen. Og hvor vakker er jorden i landet mitt – og det er det samme landet. Det utrolige var at jeg dro sammen med vennene mine for å se Palestinas skjønnhet, som er livets blomst og hele verdens duft. Må Allah forlenge livet ditt, o mitt land, må du bli stolt og frigjort, og la oss plantes i jorden din lik oliventrær.» [zayzafuna mai 2011] I spalten La oss ikke glemme fremstilles den israelske byen Jaffa som en «palestinsk by» som knytter «Palestina» til «verden»: «Den palestinske byen Jaffa ligger langs Middelhavets østkyst. Det er en av portene fra Palestina og ut i havet, som binder Palestina til landene rundt Middelhavet og verden … Jaffas havn ble åpnet i 1936, og den fikk byen og dens økonomi til å blomstre …»

[zayzafuna mai 2011]

Den israelske byen Akko fremstilles som «det okkuperte Akko» «Landsbyen Kufr Yassif, i området ved det okkuperte Akko.»

[zayzafuna juli 2011]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

277

del

kap.

Den israelske byen Lod omtales som «det okkuperte Lod» «Et intervju med en palestinsk artist som stammer fra den okkuperte byen Lod [og ble] født i El-Bireh» [zayzafuna august 2011]

«Visste du at • Palestina var den første arabiske staten som spilte mot England, i 1929 i Jerusalem.»

Et slående eksempel på bladets delegitimering av Israel er påstanden om at Tel Aviv er en israelsk by bygget over ruinene av en arabisk by kalt «Tal Al-Rabi’a». I sin omtale av byen Jaffa, som er en del av Tel Aviv kommune, skriver Zayzafuna at det i 1949 ble tatt en beslutning om «aktiv sammenslåing av byene Jaffa og Tel Aviv (tidligere Tal Al-Rabi’a)».

Dette er også usant. Det har aldri funnes noe land eller noen stat som het «Palestina», og i 1929 refererte «Palestina» til det geografiske området hvor det britiske mandatområdet var. Der bodde det både palestinske jøder og palestinske arabere.

Faktum er at det aldri har funnes noen arabisk by eller landsby ved navn «Tal Al-Rabia». Som vi forklarte i del 1, hvor vi også viste til arabiske kilder,218 er navnet «Tel Aviv» hentet fra Esekiels bok. Det var de jødene som etablerte byen, som ga den dette navnet. Dagens palestinske påstand om at det har eksistert en arabisk landsby ved navn Tal Al-Rabi’a, representerer nok et forsøk på å delegitimere Israel og ikke minst landets største storbyområde, Tel Aviv. Det arabiske navnet som benyttes i dag, «Tal Al-Rabi’a», er en arabisk oversettelse av det hebraiske navnet Tel Aviv – «Vårens høyde». En side i Zayzafuna med overskriften Gøy presenterte noe som ble kalt Fakta om «Palestina». Mange av disse «faktaene» forfalsker historien, i noen tilfeller demoniseres eller delegitimeres Israel. I stedet for at ungdommene læres opp til å bygge en palestinsk identitet på elementer fra den kulturen de faktisk har, skaper de en kulturell identitet basert på historieforfalskning. Denne forfalskningen benyttes til å fremme delegitimering av og hat mot Israel. Alle de følgende eksemplene er hentet fra Zayzafunas utgave fra august 2011: «Visste du at • I oldtiden inneholdt det palestinske språket mer enn 34 bokstaver, men de fleste har forsvunnet og blitt glemt. Israelerne stjal flere dusin uttrykk og bokstaver, de påstod at dette var den typen hebraisk som Allahs bok ble gitt i.» Med denne «faktaopplysningen» skaper Zayzafunas redaktører bevisst en falsk palestinsk historie, da det ikke fantes noe palestinsk språk eller noen palestinsk-arabisk nasjon i oldtiden.219 Det var to formål med forfalskningen: Å finne opp en palestinsk arv fra oldtiden og å demonisere Israel med beskyldningen om at israelerne hadde stjålet den. «Visste du at • Fønikerne var selv kanaanitter, men israelerne ga dem dette navnet for å skape gnisninger mellom de to.» Dette baserer seg ikke på fakta. Fønikerne var et semittisk eller kanaanittisk folk som slo seg ned langs kysten av Kanaan. Israel hadde ikke noe å gjøre med navnet deres, men også denne historien er skapt for å stille den jødiske nasjonen i oldtiden i et dårlig lys.

218

Se side 57

219

Se side 39

278

«Visste du at • Staten Palestina eksisterte før makkabeerne og israelerne.» Dette er også en historieforfalskning. Det fantes aldri en palestinsk stat eller en palestinskarabisk nasjon i oldtiden. For flere tusen år siden var Israel en uavhengig nasjon i Israels land. Dette kan dokumenteres både av historiske kilder og arkeologiske funn.220 Disse eksemplene fra Zayzafuna, som enten benekter Israels eksistens eller dets rett til å eksistere, gjenspeiler de mest sentrale elementene i pas ideologi. Det at barna får forsterket budskapet om at Israel ikke har noen rett til å eksistere og kan fjernes gjennom vold, utgjør et alvorlig hinder for fred.

4. Hatefulle ytringer rettet mot israelere og jøder Eksemplene ovenfor, hvor Hitler fremstilles som en helt siden han drepte jøder, hvor Israel sies å være illegitim og hvor det oppfordres til vold – alt dette gir næring til hatet. I tillegg benytter Zayzafuna språk og begreper hvor israelere og jøder demoniseres slik at hatet forsterkes. Eksempler på dette er «den sionistiske fienden» og «sionistiske gjenger». Slike hatefulle ytringer er ofte vevet sammen med en benekting av Israels rett til å eksistere. Her følger noen eksempler: I en tekst skrevet av et barn blir israelerne omtalt som «de elendige sionistene». Allah blir bedt om å «frigjøre det velsignede landet fra tyvene»: «Det var en nydelig dag, og jeg dro med familien min til Jerusalem … Jeg så Klippedomen, dekket av gull … og de nydelige dekorasjonene på den, som vitner om muslimsk dyktighet i ornamentering. Samtidig så jeg tristhet overalt … på grunn av okkupasjonen og at de elendige sionistene beleirer den. Etter at jeg hadde bedt i AlAqsa-moskeen, ba jeg Allah om å beskytte dette velsignede landet og å frigjøre det fra tyvenes hånd.» [zayzafuna mai 2010] Et dikt av en jente i 8. klasse beskriver jødene som mordere som har «drept på samme måten som dette sverdet» og «kalles ’tigrene’ i landene de kommer fra». «Palestina» omtales som «det enkleste byttet». Diktet lover at jødene skal beseires av palestinerne, som vil «frigjøre Palestina og dets hjerte»: «Palestina, i dag kan jeg kjenne hva du har inne i deg … stemmen din forteller meg

220

DOBBELTSPI LL

Se side 37

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

279

del

kap.

at gjesten (jødene) Som har forlenget oppholdet sitt, lik sommeren, Og [som] begrenser alle og har drept på samme måte som dette sverdet Virkelig, de som blir kalt jødene De som krysser grensene Først så vi på dem som nære venner Men de kalles ’tigrene’ i landene de kommer fra … De tror at du [Palestina] er det enkleste byttet Men vi vil la dem få smake nederlag De skal vite at vi står fast, og vi kommer Og frigjør Palestina og dets hjerte.» [zayzafuna mai 2010]

I en lignelse beskrives et tv-innslag hvor et esel betrakter en gruppe løver som brutalt fortærer en sebra. Eselet ønsker å be fn om å redde skogens dyr fra rovdyrene, men så husker det følgende: «Han så [en gang] på tv hvordan israelske soldater åpnet ild mot palestinske barn på gaten, i soverommene deres og i inngangsdørene til hjemmene deres, og fns generalsekretær var ute av stand til å beskytte barna.» [zayzafuna mai 2010] Da bladet rapporterte fra en seremoni i forbindelse med «årsdagen for martyren og kommandøren Yassir Arafats død», ble Israel omtalt som «den israelske fienden»: «Direktøren for utdanningsdepartementet og borgermesteren hyllet den avdøde lederen [Yassir Arafat] sin rolle … og hans fremragende evne til å forene de palestinske massene og rette kompasset mot den israelske fienden.» [zayzafuna desember 2010] I dette perspektivet er israelerne «den sionistiske fienden»: «Byen Ramle – en dypt rotfestet arabisk-palestinsk by … ble grunnlagt av Suleiman Bin Abd Al-Malik, den dagen han overtok kontrollen over distriktet Palestina … Blant byens landemerker: Al-Anziya-dammen (geite-dammen) i det nord-østre Ramle … de kristne kalte det ’Helenas dam’, mens de sionistiske fiendene kalte den ’Arkenes dam’. 12. juli 1948 fikk de sionistiske gjengene herredømme over byen, og de fleste av dens arabiske innbyggere ble fordrevet …» [zayzafuna januar 2011] I en annen utgave er det en tekst av en jente i 7. klasse om det palestinske flagget. Mot slutten av teksten, mens hun skriver om den svarte stripen i flagget, omtaler hun israelerne som «Allahs fiender» og advarer dem: «Pass på, bare vent til jeg kommer»: «Den grønne fargen [på flagget] gjør landet mitt til en søster av Tunisia, og den hvite – en søster av Libanon og Syria … og den røde fargen en søster av Algerie, ’en million martyrers land’. Og den svarte, som var vårt svake punkt, vil være for deg, o Allahs fiender [israelere/jøder], fargen som aldri vil forlate deg, verken dag eller natt, og heller ikke drømmene dine. Dette er et løfte fra en palestinsk jente – pass på, bare vent til jeg kommer.» [zayzafuna april 2011] Slik vi har vist, går en sentral del av pas ideologi ut på å benekte at det noen gang fantes et jødisk tempel i Jerusalem. I forlengelsen av dette definerer Zayzafuna jødisk aktivitet på Tem-

280

DOBBELTSPI LL

pelberget som leting etter «det påståtte templet» og en «vanhelligelse av Al-Aqsa-moskeen»: «Som et tegn på solidaritet med vår elskede Al-Aqsa, holdt jentene på Deir Sudanskolen … aktiviteter hvor de fordømte og ga uttrykk for sinne over jødenes handlinger – vanhelligelse av Al-Aqsa og byggingen av en jødisk synagoge like i nærheten av den, og leting etter det påståtte templet under fundamentet til Al-Aqsa. Studentene viste sitt sinne og sin sorg over det som skjer …» [zayzafuna mai 2010] Slagord som oppfordrer til boikott av alle israelske produkter I alle nummer av Zayzafuna står det slagord eller mottoer nederst på hver side. Vanligvis er det snakk om pedagogiske budskap eller uttrykk, som «Barns tårer er bønner, men om de ikke blir besvart, blir de befalinger (Rosseau).» Det vanligste budskapet er derimot: «Boikott israelske varer – støtt nasjonal produksjon.» Denne oppfordringen til boikott av israelske varer har faktisk vært å se på bunnen av bladets sider oftere enn noe annet budskap. I noen numre har den stått på annenhver side, mens alle de andre budskapene bare finnes en gang. Dette er et svært tydelig signal om at Israel ikke anerkjennes.

5. Positive budskap Som nevnt ovenfor, er det meste av innholdet i Zayzafuna av positiv karakter. Men når hatefulle budskap presenteres sammen med artikler som fremmer positive verdier, gir disse positive artiklene legitimitet til de hatefulle budskapene. Hvis Zayzafuna utelukkende fremmet hat, ville bladet blitt avfeid som noe som ikke egner seg til fostring av barn, og slik ville det utspilt sin rolle. Men det at bladet fremmer positive verdier, setter et godkjent-stempel på hele innholdet. Dette innbefatter budskap hvor Israel og dets eksistens demoniseres, og budskap om at hele verden hadde nytte av Hitlers jødedrap. Her følger eksempler på at Zayzafuna fremmer positive budskap og aktiviteter: • Det oppfordres til å delta i sosiale aktiviteter (rengjøring, bygging av et moderne, demokratisk samfunn etc.). • Studier, utdannelse og kultur fremstilles som positivt. • Det oppfordres til å søke kunnskap (bladet informerer om vitenskap og berømte, suksessrike arabiske vitenskapsmenn). • Bladet inneholder små fortellinger med et budskap om å opptre moralsk (levere tilbake tapte gjenstander, være snill mot naboer, spare på vann). • Bladet inneholder stoff om palestinsk folklore: Historier, fabler og ordtak. • En av spaltene tar opp tradisjonelt håndverk (veving, brodering, kurvfletting etc.) og matlaging. • Bladet har leksjoner i arabisk. • En spalte handler om barneleker. • Bladet informerer om og intervjuer arabiske ungdommer som utmerker seg innenfor studier, sport, kultur og/eller politikk. • Det informeres om historie og geografi (steder og landsbyer hvor det er gjort arkeologiske funn). • Det informeres om helse og kroppshygiene. • Det gis informasjon om jordbruk og zoologi (landets dyr og fugler).

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

281

del

kap.

Positive bidrag fra barn innbefatter artikler om følelser, kjærlighet, filosofiske spørsmål, atskillelse, tap, sorg, skuffelser og vennskap. pa anerkjenner ikke Jerusalems religiøse betydning for jøder. Som oftest ignoreres den betydningen Jerusalem har i jødedommen, og det fremstilles som om byen kun er hellig for to av de monoteistiske religionene, islam og kristendommen. Men i et nummer av bladet er det tatt med noe så sjeldent som en erkjennelse av at Jerusalem også er hellig for jødedommen. En palestinsk jente skriver dette om Jerusalem: «Jerusalem er en by som er hellig for de tre monoteistiske religionene: Islam, kristendommen og jødedommen. Den er størst av byene i det historiske Palestina, som for tiden er under israelsk styre. I dette området finnes to flyktningleirer: Shuafat og Qalandiya.» [zayzafuna juli 2010]

Her er et positivt essay av en elev i 5. klasse som fremhever behovet for en fredelig verden:

Tittel: «Internasjonal essay-konkurranse: ’Min rolle i å skape en fredelig verden’» «Det finnes mange slagord om frihet, demokrati og menneskelig verdighet. Hvis vi viste praktisk interesse for menneskelig verdighet, for at alle har like rettigheter, at alle verdens nasjoner har rett til å eksistere med verdighet, at alle mennesker fortjener respekt uavhengig av hudfarge, religion, nasjonalitet eller politisk ståsted – da ville vi leve i en bedre verden. Å akseptere og lytte til den andre, og å ta avstand fra fanatisme, dette er den magiske nøkkelen til å løse de fleste problemer mennesker imellom, på alle områder. I klasserommet lytter jeg til mine venner og til læreren, og jeg ønsker at de skal lytte til meg… Jeg ønsker at det skal være kultur for diskusjon og at frie ytringer skal dominere livene våre… som filosofen Hegel sa: ’Når to sinn har en disputt, vil mange andre ha stor nytte av det’. Disputten eksisterer, det er ikke til å komme fra, og én enkelt person kan ikke endre på det. Men vi har mulighet til å håndtere denne disputten på en god måte, slik at det kommer alle til gode.» [zayzafuna mars 2011]

Konklusjon Zayzafuna er et magasin som oppmuntrer palestinske barn til å etterstrebe dyktighet og til å søke positive verdier. Men de positive verdiene er ikke myntet på de jødene og israelerne som omtales i bladet. Selv om omtaler av jøder og israelere utgjør en liten del av de samlede tekstene, er alle slike referanser negative. Det virker som om et av områdene magasinet oppmuntrer barn til å dyktiggjøre seg på, er å vise ringeakt for israelere, jøder og Israel. Mens vold generelt sett avvises, hylles volden og martyriet når temaet er Israel.

Etterskrift til kapittel 14 Umiddelbart etter utgivelsen av Dobbeltspills engelske førsteutgave ble dette ungdomstidsskriftet, som er finansiert av pa og unesco, gjenstand for internasjonal kritikk på grunn av hyllingen av Hitler. Den amerikanske ambassadøren til unesco, David T. Killion, krevde i et brev til unesco at pa slutter med dobbeltkommunikasjon og at unesco stanser bevilgningene til magasinet: «unesco må la de palestinske myndighetene få vite at denne dobbeltkommunikasjonen, hvor man overfor det internasjonale samfunnet taler om fred, mens man har et hatefullt budskap i henvendelser til egen befolkning, er uakseptabel. Jeg setter min lit til at du [Madame Irinia Bokova, unescos generaldirektør] undersøker hvorvidt midler fra unesco fortsatt blir brukt til å støtte dette palestinske magasinet, og hvis dette viser seg å være tilfelle, at du tar de skritt som er hensiktsmessige for å få en slutt på at det internasjonale samfunnet finansierer slikt hat gjennom denne organisasjonen.» [usas ambassadør til unesco, David T. Killion, som reaksjon på at Dobbeltspills kapittel 14 dokumenterer hylling av Hitler i det pa- og unesco-finansierte Zayzafuna. Brevet, som er datert 22. des. 2011, ligger her: http://photos.state.gov/libraries/ unesco/182433/pdfs/Amb-Killion-Letter-to-unesco-on-Zayzafuna-12-22-11.pdf] Dagen etter fordømte unesco magasinet og kunngjorde at de stanser bevilgningene til det: «unesco er sjokkert og forferdet over innholdet i februar-utgaven og har bedt om mer detaljert informasjon og avklaringer fra magasinets redaktører og de palestinske myndighetene. unesco vil sterkt beklage og fordømme gjengivelsen av slike skadelige uttalelser i et magasin som assosieres med unescos navn og oppdrag. Vi vil heretter ikke gi støtte til den aktuelle utgivelsen.» [unesco i respons til materiale om hylling av Hitler, slik det er dokumentert i Dobbeltspills kapittel 14. Uttalelsen er datert 23. des. 2011 og finnes på http://www. unesco.org/new/en/media-services/single-view/news/unesco_statement_on_pales tinian_childrens_magazine_zayzafouna/] Reaksjonenes fullstendige tekster er gjengitt i appendiks 4.

Hvis det skal bli noen fred, må de som arbeider med utdanning på palestinsk side begynne å la positive verdier knyttet til toleranse og aksept også gjelde for jøder og Israel. Så lenge barn læres opp til å mene at hele verden fortjener å bli møtt med respekt og toleranse, med unntak av jøder og israelere, som tvert imot fortjener å bli møtt med hat og ringeakt, vil freden forbli en illusjon.

282

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

283

Konklusjon

e palestinske myndighetene har lykkes med sitt dobbeltspill. Det internasjonale samfunnet er overbevist om at pa ønsker seg en langsiktig fred med Israel. Flertallet i den palestinske befolkningen er overbevist om at hensikten med fredsprosessen er å opprette to stater, og at disse så skal slås sammen til én palestinsk stat.

Mange år før Oslo-avtalen ble inngått i 1993 var det plos offisielle politikk å iverksette en «faseplan» som skulle lede til ødeleggelsen av Israel. Det internasjonale samfunnet har antatt at det palestinske lederskapets aksept av Oslo-avtalen betød at de oppga denne planen og gikk med på å godta Israels eksistens. Basert på denne antagelsen har det internasjonale samfunnet støttet de palestinske myndighetene aktivt, og pa har mottatt betydelige bistandsmidler derfra. pa-ledelsens budskap, aktiviteter og ideologi utfordrer imidlertid denne antagelsen klart, slik de mange hundre eksemplene i Dobbeltspill viser.

På arabisk benekter pa Israels eksistens ved at hele Israel omtales som «Palestina». Israels rett til å eksistere benektes når israelske områder og byer, deriblant Tel Aviv, omtales som «okkupert Palestina». Slike uttalelser står i et motsetningsforhold til pas påstander på engelsk om at de har anerkjent Israel. Benektingen av Israels eksistens, dokumentert i del 1, forsterkes av pas undervisning om at konflikten med Israel er ribat, en religiøs konflikt inntil «oppstandelsens dag». Dette demonstrerer at pa, når de henvender seg til sitt eget folk, ikke har overholdt de grunnleggende forutsetningene som lå til grunn for fredsprosessen, nemlig anerkjennelse av Israel.

pas ustanselige oppvigling til hat, ved at de sprer anklager og fortsetter å demonisere israelere og jøder, dreier seg om noe langt mer enn politisk konflikt. Når pa hevder at Israel med hensikt sprer narkotika og sykdommer, utfører medisinske eksperimenter på fanger, drepte Yassir Arafat med gift og planlegger å ødelegge muslimske hellige steder, går de bevisst inn for å så hat og forhindre enhver mulighet for at det kan skapes et klima for fred og forsoning. Del 2 viser at pas uttalelser på arabisk ikke er i overensstemmelse med de grunnleggende forpliktelsene de helt fra starten har gitt sin tilslutning til ved å love å slutte med hat-indoktrinering. Gjennom sin kompromissløse hyllest av terror har pa gjort mordere til helter og rollemodeller. Steder og arrangementer er for eksempel blitt kalt opp etter terrorister. En terrorist som kapret en buss og drepte flere dusin sivile, har fått sommerleirer og andre arrangementer kalt 284

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

285

opp etter seg, og de som planla München-massakren er blitt hyllet. Denne ødeleggende hyllesten av terror forsterkes av at mange pa-ledere sier at dagens pause i volden ikke representerer en varig avvisning av «væpnet kamp»: I deres øyne er pausen en midlertidig nødvendighet, siden voldsbruk for tiden skader palestinske interesser. Ifølge pas terrordoktrine blir ikke palestinere som myrder israelere sett på som terrorister, og de er ikke skyldige i å ha begått kriminelle handlinger. Palestinerne blir stadig fortalt at det eneste som begrenser bruken av terror, er den politiske effekten – ikke at terrorhandlinger er frastøtende eller umoralsk. Denne tilnærmingen til terror er ikke i tråd med hva verdenssamfunnet har forventet og krevet av de palestinske myndighetene. Da «Kvartetten» satte vilkår for at pa skulle aksepteres som deltaker i internasjonal dialog, sa den ikke at terroren måtte utføres til rett tid. Kravet var at de palestinske myndighetene skulle gi fullstendig avkall på voldsbruk. Hillary Clinton oppsummerte det internasjonale kravet med å si at «vi vil kun samarbeide med en pa-regjering som utvetydig og eksplisitt aksepterer … en forpliktelse på ikkevold …».221 Men det er det motsatte som har skjedd: De palestinske myndighetene fortsetter utvetydig og eksplisitt med å fremstille voldsbruk som et legitimt virkemiddel og med å hylle terrorister som palestinske helter. Det er fortsatt en del av de palestinske myndighetenes politikk at terror skal utføres til rett tid, slik at man har politisk nytte av den. Del 3 dokumenterer at pa ikke overholder det internasjonale samfunnets grunnleggende krav til dem om å forplikte seg på ikkevold. Alle disse grunnleggende avtalebruddene – sammen med forventningen om at Israel skal ødelegges, slik denne fremtrer i palestinsk kultur, sanger og uttalelser fra ledere – viser at de palestinske myndighetene ikke forbereder folket sitt på en varig fred, side ved side med Israel. Undersøkelser bekrefter også at en stor andel av den palestinske befolkningen har akseptert dette budskapet. De palestinske myndighetenes narrespill har ikke bare resultert i at det internasjonale samfunnet er blitt villedet, det utgjør også et svik mot fredsprosessen. En prosess som kan føre til permanent fred og forsoning mellom palestinere og israelere, har åpenbart ikke startet ennå. I mange palestinske sinn har en fredsprosess heller aldri vært intensjonen.

Hillary Clinton uttalte dette i House Appropriations Subcommittee on State, Foreign Operations and Related Programs, i den amerikanske Kongressen 23. april 2009.

221

286

DOBBELTSPI LL

Appendiks

Palestinske myndigheters kontroll over offisielle medier

e palestinske myndighetenes tv-stasjon, som er del av Palestinian Broadcasting Corporation (pbc), ble etablert i 1994 av Yassir Arafat, som da var formann for pa. pa tv og radio er myndighetenes offisielle medier, og myndighetene har direkte kontroll over dem. I mai 2005 ble kontrollen over pbc flyttet til pas informasjonsdepartement. Umiddelbart etter Hamas’ valgseier i 2006, men før den nye Hamas-regjeringen ble dannet, flyttet derimot pa kontrollen over disse mediene tilbake til formann Mahmoud Abbas’ kontor. Dette skulle forhindre Hamas i å få kontroll med mediene.222

pbcs nettside har en adresse som viser at den er knyttet til de palestinske myndighetene: http://www.pbc.gov.ps. Men det meste av siden, inkludert linken til den engelske versjonen, er inaktiv. wafa Palestine News and Information Agency, det offisielle palestinske nyhetsbyrået, ble etablert av plo i 1972. Det kontrolleres av plos eksekutivkomite, som ledes av Mahmoud Abbas. Al-Hayat Al-Jadida er pas offisielle dagsavis. I 2010 kunngjorde Yassir Abd Rabbo, generalsekretær for plos eksekutivkomite og generalinspektør for pas offisielle medier, at Mahmoud Abbas hadde besluttet å opprette et offentlig råd som skulle føre tilsyn med pa tv. På denne måten skulle tv-kanalen gjøres uavhengig og ikke lenger være et «offisielt pa-medium». Abd Rabbo uttalte at pa tv, straks det nye systemet trådte i kraft, ikke lenger ville være talerør for myndighetene. Det ville bli slutt på at disse «forsøker å diktere samfunnet og styre det slik myndighetene måtte finne det for godt»: «Yassir Abd Rabbo, generalinspektør for [de palestinske myndighetenes] offisielle medier, har gjort kjent at president Mahmoud Abbas, i egenskap av formann for plo, nylig utstedte et direktiv hvor han satte seg fore å endre the Palestinian Broadcasting Corporation og palestinsk tv fra å være en institusjon underlagt myndighetene til å bli en uavhengig offentlig institusjon … Ifølge dette direktivets del

«Etter Hamas’ valgseier i 2006 og like før [Hamas’ statsminister] Haniyyeh ble innsatt, ble de myndighets-eide mediene satt under president Abbas’ kontroll. Tradisjonelt har disse vært kontrollert av statsministeren.» [Reporters Without Borders, Annual Report 2008 – Palestinian Territories, Feb. 13th 2008. Rapporten finnes på denne nettsiden: http://www.unhcr.org/refworld/docid/47b418d928.html, besøkt 30. juni 2011]

222

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

289

2 skal det etableres et offentlig råd ved navn ’Det offentlige rådet for palestinsk kringkasting og tv’. Dette er ansvarlig overfor presidenten og har status som en administrativ og juridisk uavhengig enhet. Juridisk skal det være i stand til å ta alle de grep som måtte være nødvendig for at det skal kunne nå sine mål … [Abd Rabbo:] ’Vi har begynt å bevege oss i riktig retning … for å få en kringkasting hvor tv og radio gir uttrykk for vårt palestinske samfunns vilje i alle dets avskygninger og motsetninger, hvor tv ikke vil være myndighetenes talerør, eller disse forsøker å diktere samfunnet og styre det slik de måtte finne det for godt …’ Som respons på et spørsmål om hvor avhengig det nye tv-rådet vil være av presidenten, sa Abd Rabbo: ’Vi befinner oss i en situasjon preget av politisk turbulens, og vi er ikke i stand til å gjennomføre valg … Derfor er den eneste [og] mest stabile aktøren plo og presidentskapet. Dette er årsaken til at [tv-]rådet er underordnet plos formann. plo er også et symbol med status som en altomfattende nasjonal kilde til autoritet, og vi ønsker å bygge en offentlig institusjon som vil tre inn som en av institusjonene i den fremtidige palestinske staten.’» [al-hayat al-jadida 15. mai 2010]

Det nye rammeverket ble ikke implementert i 2010, slik det var lovet. I 2011 lovet Abd Rabbo igjen at kontrollen med det offisielle pa tv skulle opphøre, og han forespeilet en fremtid med «journalistisk frihet»: «Abd Rabbo foreslo å lage et dokument eller en æreskonvensjon for å definere rammevilkårene for de som jobber innenfor profesjonen [journalistikk], for å sikre beskyttelse av og respekt for alle typer frihet, og at alle hindre som står i veien for ytringsfrihet og journalistisk frihet blir fjernet … Abd Rabbo gjorde det klart at utviklingen går mot at det ikke lenger vil finnes noen offisielle palestinske medier, og at et president-vedtak vil omgjøre Palestinian Broadcasting Corporation til en offentlig og uavhengig nasjonal institusjon – slik det er i mange høyt utviklede land. Abd Rabbo nevnte at det innenfor institusjonen [pbc] pågår en kamp om implementeringen av ordren, og dette har gjort oppgaven vanskeligere … Abd Rabbo poengterte at han ikke vil nøle med å fortsette denne kampen med full tyngde, på tross av alle vanskeligheter og hindringer, og selv om han ikke er sikker på at han vil lykkes.» [al-hayat al-jadida 17. feb. 2011] Disse to uttalelsene fra Rabbo viser tydelig at pa og Abbas fullstendig kontrollerer de palestinske myndighetenes medier, og at Abbas’ uttalte intensjon om å oppgi kontrollen med dem ennå ikke er implementert. I motsetning til det uttalte målet: å gjøre de myndighets-kontrollerte mediene uavhengige, ga Mahmoud Abbas i 2011 ordre om å føre flere medier inn under hans direkte personlige kontroll. Det palestinske nyhetsbyrået wafa ble føyet til blant pas myndighets-kontrollerte medier: Overskrift: «Presidenten gir ordre om å regulere byrået wafas aktiviteter» «I går kveld ga president Abbas ordre om at aktiviteten til wafa Palestine News and Information Agency skal reguleres. Ordren understreker at det palestinske nyhetsog informasjonsbyrået utelukkende er underlagt formannen for plos eksekutivkomite [Mahmoud Abbas].» [al-hayat al-jadida 10. mai 2011]

290

DOBBELTSPI LL

Et av de politiske formålene med pa tv er at det skal være talerør for Mahmoud Abbas’ Fatahparti. Nabil Amr, tidligere informasjonsminister i pa og for tiden parlamentsmedlem tilknyttet Fatah, sa følgende etter nedleggelsen av Fatahs satellitt-tv-stasjon Al-Falastiniyeh: «Tv-stasjonen Al-Falastiniyeh har kunngjort at de vil gå av luften … Al-Falastiniyeh ble opprettet som et talerør for Fatah og som en motvekt til Hamas’ tv-selskap Al-Aqsa. Nabil Amr, parlamentariker knyttet til Fatah og tidligere informasjonsminister i de palestinske myndighetene … [forklarte:] ’Fatah har behov for en egen tv-stasjon, men Fatah-ledelsen har tydeligvis besluttet å benytte de palestinske myndighetenes tv-stasjon i stedet.» [Jerusalem Post 18. des. 2009] I tillegg til å eie og kontrollere de offisielle mediene, utøver pa indirekte kontroll over andre medier. I et intervju i 2009 klaget Bassam Eid, generaldirektør for Palestinian Human Rights Monitoring Group, over at det ikke fantes noen ytringsfrihet under pa eller Hamas: «’Jeg tror ikke,’ uttaler Eid, ’at det finnes noen form for frie medier noe sted i de palestinske områdene, verken i Gaza eller på Vestbredden.’ Journalister holdes fortsatt innesperret i Vestbreddens fengsler, sier han, og legger til at kritiske medier er blitt stengt. ’Herr [Mahmoud] Abbas kan gjerne hevde at media er frie under hans styre, men jeg er uenig med ham’, sier Eid. ’Menneskerettighetsorganisasjonen vår mottar en mengde rapporter om hvordan palestinske myndigheter i Ramallah totalt knebler ytringsfriheten. Det samme gjelder Hamas på Gaza-stripen.’ Ifølge Eid fører disse overgrepene fra myndighetenes side også til selvsensur, siden journalister som har vært fengslet, og i noen tilfeller er blitt torturert, foretrekker å unngå å vende tilbake dit. Dette gjelder både Vestbredden og Gaza.»223 Et eksempel på sensur utført av pa tvs administrasjon er omtalt i en London-basert arabisk dagsavis: «Seere som fulgte den palestinske [fjernsyns-]komedien Homeland on a string ventet på forrige torsdags episode … men episoden ble ikke sendt … [Seriens programskaper og hovedperson Imad] Farajin skrev på sin Facebook-side … ’Palestinsk tv forbød episoden om [Libyas] Gaddafi’ … Reaksjoner på denne uttalelsen kom på løpende bånd. Noen snakket om pa tvs undertrykkelsespolitikk, om at graden av frihet begrenses i stedet for å utvides, mens noen stilte krav om å finne alternative satellittkanaler og om å vise episoden på Facebook og YouTube. Noen av de sinte reaksjonene på [programmets Facebook-]side sa til og med at ’Folket ønsker å kaste pa tv og pa tvs administrasjon’. I et intervju med Al-Hayat (London-basert arabisk avis) … ga Farajin uttrykk for sinne over beslutningen om å stanse episoden, spesielt siden manuset som var benyttet under innspillingen var forevist pa tvs administrasjon og godkjent av pbcs styreformann, Yassir Abd Rabbo … Farajin gjorde det

JewishJournal.com, 25. nov. 2009. «Palestinian’s Self-Inflicted Abuse» av Gregory R. Smith, som intervjuet Bassam Eid, generaldirektør for Palestinian Human Rights Monitoring Group. «Eid arbeidet i mange år for B’Tselem, den israelske menneskerettighetsgruppen som fokuserer på israelske aktiviteter … Han etablerte Palestinian Human Rights Monitoring Group da han konkluderte med at en viktig del av overgrepene mot palestinerne – overgrep utført av palestinere på vegne av palestinske myndigheter (pa) – ble oversett».

223

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

291

kjent at pa tvs administrasjon hadde benyttet interessene til palestinere i Libya som en unnskyldning for å stanse sendingen av programmet. Han sa: ’Jeg er forbauset over denne ulogiske unnskyldningen. Jeg fortalte dem at det bor mer enn halvannen million egyptere der, og likevel viser egyptiske kanaler satiriske programmer om Gaddafi. Det samme gjør andre arabiske kanaler.’ Han la til: ’En episode av et palestinsk satireprogram som tar opp Gaddafi og den libyske revolusjonen vil ikke få den libyske lederen til å miste nattesøvnen. Likevel insisterte pa tvs inspektører på å forby den.’ Han sa at beslutningen om å ’slakte’ [programmet] var tatt av politiske hensyn i kjølvannet av episoden som tok opp avgangen til den tidligere egyptiske presidenten Hosni Mubarak, men han sa ikke hvem som hadde fattet beslutningen … ’[Programmet] er større enn dem alle (referanse til den politiske ledelsen), og det er umulig for oss å gå med på at noen gir oss direktiver. Se det på andre kanaler som ikke motsier seg selv, som snakker om å gi større frihet samtidig som de er de første til å begrense den.’» [al-hayat (London) 5. mars 2011]

pas offisielle medier er hovedkilder for denne boken, men også andre kilder er gjengitt, deriblant offisielle nettsider knyttet til de palestinske myndighetene. Vi har sitert private medier i tilfeller der disse omtaler aktiviteter og uttalelser fra pas ledelse eller departementer og forvaltning under pas kontroll. Denne boken, som inneholder flere hundre eksempler, dokumenterer ikke uttalelser som er eksepsjonelle eller atypiske. Det som dokumenteres, er den rådende ideologien som pas og Fatahs ledere selv hardnakket og konsekvent gjentar gjennom de formidlingskanalene de kontrollerer. De myndighetskontrollerte mediene er i høyeste grad talerør for de palestinske myndighetene, og vinduet inn til disses synspunkter og overbevisning.

I kjølvannet av en rapport fra 2011, av usa-baserte Human Rights Watch, tok pas sikkerhetstjenester til motmæle mot anklager om mishandling av journalister:224 «Adnan Al-Damiri, offisiell talsmann for sikkerhetstjenestene, understreket: ’Sikkerhetstjenestene står klar til å etterforske enhver individuell overtredelse, og til å ta nødvendige rettslige skritt overfor de som forbryter seg, hvis det finnes noen som gjør det.’ Damiris uttalelse var en respons på den rapporten Human Rights Watch offentliggjorde i går, hvor den palestinske sikkerhetstjenesten ble anklaget for å mishandle journalister … Sikkerhetstjenestens talsmann nektet for at det foretas arrestasjoner på bakgrunn av politikk eller yrke. Han sa at eksemplene på arrestasjon [av journalister] har sin bakgrunn i at sikkerheten er satt i fare eller at det er begått kriminelle handlinger … Han avviste sammenligningen av hvordan sikkerhetstjenesten opererer på Vestbredden, en tjeneste som har gjennomgått en omfattende utvikling, og hvordan Hamas opptrer i Gaza.» [al-hayat al-jadida 7. april 2011] For å oppsummere, utgjør pa tv, pas radiostasjon, avisen Al-Hayat Al-Jadida og nyhetsbyrået wafa pas offisielle medier, og pa benytter disse aktivt for å formidle budskap til folket sitt. De politiske, religiøse og ideologiske budskapene som lederne for pa og Fatah gir uttrykk for, gjentas i hele det palestinske samfunnet. De formidles gjennom et bredt spekter av aktiviteter, deriblant kulturelle uttrykk, sportsarrangementer, religiøs undervisning, musikkvideoer og politiske arrangementer. Budskapene avspeiler hva de palestinske myndighetene tror på og hvilke synspunkter og mål de har. Det at disse stadig gjentas i pa-kontrollerte medier og i andre deler av samfunnet, tyder på at det er snakk om et villet mønster, og ikke tilfeldigheter. Selv om pa-medienes innflytelse over palestinerne varierer avhengig av antallet som ser på eller leser dem til ulike tidspunkt, forblir de offisielle mediene derfor pålitelige indikatorer på hvilken ideologi ledelsen for de palestinske myndighetene ønsker å formidle.

Rapporten ble offentliggjort 6. april 2011, se pressemelding på pmws nettside: http://www.hrw.org/ node/97804

224

292

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

293

Appendiks

Bakgrunnsinformasjon om terrorister som hylles av palestinske myndigheter Adnan Al-Afandi – forsøkte å drepe to barn ved knivstikking i 1992. Darin Abu Aisheh – selvmordsbomber. To ble såret i angrepet hennes i 2002. Ayyat Al-Akhras – utførte et selvmordsangrep på et kjøpesenter i Jerusalem i mars 2002 hvor to israelere ble drept. Hun var da 17 år og den så langt yngste kvinnelige selvmordsbomberen. Hani Al-Akkad – rekrutterte kvinnelige selvmordsterrorister i 2004 og planla en selvmordsaksjon i Tel Aviv hvor det ble benyttet to bomber. Ali Alaan – ansvarlig for drapene på flere dusin israelere i en serie terrorangrep, inkludert ett i Haifa, hvor 17 ble drept (5. mars 2003), ett ved Pat-krysset i Jerusalem, hvor 19 ble drept (18. juni 2002) og ett i Kiryat Menachem i Jerusalem, hvor 12 ble drept (21. nov. 2001). Riyad Al-Amour – soner 11 livstidsdommer for drapene på ni israelere og tre palestinere mistenkt for å samarbeide med Israel. Khalil Abu Araam – var med i en terrorcelle som drepte fem israelere i væpnede angrep i 2002. Han soner sju livstidsdommer. Muhammad Abu Araam – soner en fengselsstraff på 11 år. Muhammad Al-Aswad [Gazas Che Guevara] – involvert i terrorangrep mot Israel fra Gaza-stripen i årene 1967–1973. Yahya Ayyash – den første som laget bombebelter til selvmordsbombere på vegne av Hamas. Regnet som grunnleggeren av palestinsk selvmordsterror. Han stod bak en rekke angrep som resulterte i at flere dusin israelere ble drept og mange hundre såret. Ahmed Al-Balboul – regional kommandør for Tanzim (terrorgruppe knyttet til Fatah). Khalil Baraq’a – involvert i et bombeangrep i Jerusalem i juni 2002. 19 mennesker ble drept. Abdallah Barghouti – idømt 67 livstidsdommer for å ha deltatt i terrorangrep hvor 66 israelere ble drept: Sbarro-restauranten (9. aug. 2001), Moment Café (9. mars 2002) og tre bomber etter hverandre i gågaten Ben Yehuda (1. des. 2001). Ahmad Barghouti – planla selvmordsangrep som resulterte i at sju israelere mistet livet i Jerusalem og Tel Aviv i 2002. Han soner sju livstidsdommer. Bashir Barghouti – tidligere sekretær for Det palestinske kommunistpartiet. Ble oppnevnt til industriminister i de palestinske myndighetenes første regjering i 1996. Fakhri Barghouti – medlem av en terrorcelle knyttet til Fatah som tok livet av en israelsk offiser i 1978. Han soner en livstidsdom for dette drapet. Marwan Barghouti – soner fem livstidsdommer i et israelsk fengsel for å ha stått bak selvSVIKET MOT FREDSPROSESSEN

295

mordsangrep mot israelske sivile. Etter at han ble dømt og fengslet, ble han gjenvalgt som medlem av de palestinske myndighetenes parlament. Da han ble arrestert i 2002, var han leder for Fatahs militære fløy, Al-Aqsa-martyrenes brigader. Nael Barghouti – medlem av en terrorcelle knyttet til Fatah som tok livet av en israelsk offiser i 1978. Han soner en livstidsdom for dette drapet. Ramadan Al-Battah – soner fire livstidsdommer i israelsk fengsel for å ha deltatt i et terrorangrep i 1971. Abdallah Daoud – stod bak en rekke terrorangrep. Sammen med andre terrorister tok han kontroll over Fødselskirken i Betlehem i 2002 for å unngå å bli arrestert av israelske soldater. Han fortsatte å kjempe mot Israel i flere uker, og han brukte både munkene og kirkens status som religiøst sted som beskyttelse. Han døde av sykdom i Algerie. Muhammad Daraghmeh – selvmordsterrorist som drepte ni israelere i mars 2002. Stor-ayatollah Muhammad Hussein Fadlallah – var en religiøs leder knyttet til Hizbollah som stod på usas liste over ettersøkte terrorister. Noe av det siste han gjorde, var å utstede en fatwa (islamsk religiøs domsavsigelse) til støtte for selvmordsangrep mot amerikanske soldater og Israel. Shadia Abu Ghazaleh – medlem av terrororganisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina (pflp). Hun deltok i angrep mot israelske militærinstallasjoner. I 1968 ble hun drept da en bombe eksploderte mens hun holdt på å forberede den. Iman Ghazawi – plasserte en bombe på hovedbusstasjonen i Tel Aviv i 2001. Bomben ble oppdaget før den eksploderte. George Habash – grunnlegger av terrororganisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina (pflp), som hadde kapring av fly som terror-taktikk. Jamal Abu Al-Haija – idømt ni livstidsdommer for å ha deltatt i selvmordsangrep i et kjøpesenter i Hadera (26. okt. 2005) og i Netanya (5. des. 2005). Mahmoud Al-Hamshari – involvert i drapene på israelske idrettsutøvere under Münchenol i 1972. Habash Hanani – i mai 2002 tok han seg inn i israelske Itamar, hvor han drepte tre studenter i den lokale videregående skolen. Thaer Hasan – regional kommandør for Islamsk jihads Jerusalem-brigader. Fuad Hejazi – «utførte spesielt brutale mord [på jøder] i Safed og Hebron», ifølge en rapport fra de britiske myndighetene til Folkeforbundet. Han ble dømt for å ha angrepet britiske soldater og for å ha drept jøder under Hebron-massakren i 1929, hvor 65 jøder ble myrdet. Sammen med to andre ble han henrettet av britene i 1930. Amin Al-Hindi – var en av lederne for terrorgruppen Svart September og en av de som planla München-massakren i 1972. Amin Al-Hindi var en av de som døde i løpet av perioden med fredsforhandlinger i 2010 og som ble hyllet av pa. I et minneord i pas offisielle dagsavis blir drapene på 11 israelske idrettsutøvere omtalt som «en av mange strålende meritter». Abd Al-Mun’im Abu Hamid – var medlem av Hamas’ militære fløy Izz A-Din Al-Qassambrigadene. Han planla og utførte et bakholdsangrep og drap på en israelsk etterretningsoffiser. Muhammad Abu Hamid – soner to livstidsdommer i tillegg til 30 år for terrorangrep. Nasr Abu Hamid – soner fem livstidsdommer. Medlem av Tanzim (terrororganisasjon knyttet til Fatah) og dømt for delaktighet i to terroraksjoner.

296

DOBBELTSPI LL

Nasser Abu Hamid – soner sju livstidsdommer i tillegg til 50 år. Kommandør for Fatahs militære fløy, Al-Aqsa-martyrenes brigader, i Ramallah. Dømt for drap på sju sivile israelere og 12 drapsforsøk. Sharif Abu Hamid – soner fire livstidsdommer for å ha utført terrorangrep mot sivile og soldater. Hjalp med å transportere en selvmordsbomber til stedet der han utførte terrorhandlingen sin i mars 2002. Abu Al-Hol – en av Fatahs grunnleggere. Frem til Oslo-avtalen ble inngått i 1993, var Fatah en terrororganisasjon som åpent oppfordret til voldsbruk for å ødelegge Israel. Saddam Hussein – tidligere president i Irak. Henrettet for å ha beordret en massakre i Dujail i Irak hvor 148 ble drept. For å få gjennomført henrettelsen raskt, ble det besluttet at han ikke skulle tiltales for andre av de forbrytelsene han hadde begått. Wafa Idris – den første kvinnelige palestinske selvmordsbomberen. Ved å sprenge seg i luften i Jerusalem, drepte hun én og såret mer enn 150 den 27. januar 2002. Mahmoud Issa – soner tre livstidsdommer. Medlem av en gruppe som kidnappet og drepte israelske soldater (13. des. 1992). Abu Iyad (Salah Khalaf) – en av Fatahs grunnleggere og hjernen bak terrorgruppen Svart September. Han planla blant annet angrepet under München-ol i 1972, hvor 11 idrettsutøvere ble drept, og drapene på to amerikanske diplomater. Muhammad Jamjoum – «utførte spesielt brutale mord [på jøder] i Safed og Hebron», ifølge en rapport fra de britiske myndighetene til Folkeforbundet. Han ble dømt for å ha angrepet britiske soldater og for å ha drept jøder under Hebron-massakren i 1929, hvor 65 jøder ble drept. Sammen med to andre ble han henrettet av britene i 1930. Du’aa Al-Jayousi – kjørte en selvmordsbomber til stedet hvor han utførte angrepet sitt i Netanya i 2002. Tre ble drept. Abu Jihad (Khalil Al-Wazir) – en av grunnleggerne av Fatah og Yassir Arafats nestkommanderende. Ledet plos militære fløy. Han planla mange dødelige terrorangrep på vegne av Fatah, inkludert det mest dødelige i Israels historie, kapringen av en buss og drapene på 37 sivile, 12 av dem barn. Akram Abd Al-Aziz Mansour – soner en livstidsdom for drapet på en soldat fra reservestyrkene i 1979. Ikram Mansour – soner en livstidsdom for drapet på en israeler. Dalal Mughrabi – i 1978 ledet hun det mest dødelige terrorangrepet i Israels historie. Hun hadde da kommandoen for en gruppe terrorister som kapret en buss og drepte 37 sivile, 12 av dem barn. Mansour Muqada – jobbet i den israelske landsbyen Hagor. En dag hadde han med seg et håndvåpen på jobb. Etter en kort samtale med en av israelerne avfyrte han tre skudd og drepte ham. Han ble dømt til livstid i fengsel. Abu Ali Mustafa – generalsekretær for terrororganisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina (pflp), som har avvist Oslo-avtalen helt siden den ble undertegnet i 1993 og planla en rekke terrorangrep mot israelske sivile i løpet av den palestinske terrorkampanjen mellom 2000 og 2005 («intifadaen»). Sami Younis Abu Nader – drepte en israelsk soldat i 1980. Othman Musleh Abu Naji – ledet en av Fatahs militære enheter og stod selv under ledelse av terroristlederen Abu Jihad. Den militære enheten hans gjennomførte angrep mot israelske mål.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

297

Hussein Nassar – dømt for å planlegge bombeangrep, for å ha sendt to terrorister for å utføre bombeangrep, for forsøk på drap og for å ha planlagt å kidnappe israelske soldater. Iyad Nasser – var involvert i terrorangrep på vegne av Fatah. Hussein Obeidat – medlem av ledelsen i Tanzim (terrorgruppe knyttet til Fatah). Involvert i beskytning av sivile og biler i Jerusalem. Muhammad Daoud Odeh (Abu Daoud) – var medlem av terrorgruppen Svart September og var med på å planlegge München-massakren. Omar Mahmoud Al-Qassam – ledet en terrorgruppe som sammen med andre grupper tok seg over fra Jordan til Israel i 1968 i forbindelse med et planlagt terrorangrep. Da de ble oppdaget, drepte Al-Qassams gruppe to israelske soldater. Han fikk to livstidsdommer og døde i fengsel. Abd Al-Aziz Al-Rantisi – en av Hamas’ grunnleggere. Ahmad Sa’adat – dømt til 30 års fengsel for å ha ledet en terrororganisasjon, Folkefronten for frigjøring av Palestina (pflp). Ahmad Sa’adat er også mistenkt for å ha planlagt drapet på den israelske turistministeren Rehavam Ze’evi i 2001. Qahira Al-Sa’adi – kjørte en selvmordsbomber til et angrep i Jerusalem i 2002 hvor tre ble drept. Rizq Salah – plasserte to bomber i Israel. Én ble drept og to såret. Ali Hassan Salameh – operasjonssjef i terrororganisasjonen Svart September. Han planla mange terrorangrep, inkludert angrepet på de israelske deltakerne under ol i München i 1972, hvor 11 israelske idrettsutøvere ble myrdet. Hassan Salameh – idømt 38 livstidsdommer. Han ledet terroristgruppen som gjennomførte to angrep på busser i Jerusalem (25. feb. og 3. mars 1996) og et angrep i Ashkelon (25. feb. 1996). Irena Sarahneh – kjørte en selvmordsbomber til et angrep hvor to ble drept og dusinvis såret i den israelske byen Rishon LeZion (nær Tel Aviv). Fathi Shaqaqi – grunnlegger av bevegelsen Islamsk Jihad, som har utført mer enn tusen terrorangrep. Disse har resultert i rundt 150 drepte og 950 sårede. Under et selvmordsangrep i 2002 ble 21 drept. Majed Abu Sharar – en høyerestående terrorleder i Fatah og plo på 1970-tallet. Frem til Oslo-avtalen ble inngått i 1993 var Fatah en av de terrororganisasjone tilknyttet plo som åpent oppfordret til voldsbruk for å ødelegge Israel. Alaa Skafi – medlem av Al-Aqsa-martyrenes brigader, dømt for å rekruttere selvmordsterrorister og for å utføre væpnede angrep. Yusuf Skafi – medlem av Al-Aqsa-martyrenes brigader, dømt for å rekruttere selvmordsterrorister og for å utføre væpnede angrep. Mahmoud Abu Surour – deltok i drapet på en israelsk etterretningsagent i 1993. Nasser Abu Surour – deltok i drapet på en israelsk etterretningsagent i 1993. Ahmad Al-Takrouri – tente på en buss i 1988. Flere israelere ble drept og såret. Ahlam Tamimi – planla selvmordsangrepet mot pizzabakeriet Sbarro i 2001 og tok med seg selvmordsbomberen dit. I terrorangrepet ble 15 mennesker drept, deriblant sju barn. Tamimi fikk 16 livstidsdommer. Hun var en av terroristene som ble løslatt i bytte med det israelske gisselet Gilad Shalit. Hadil Abu Turki – forsøkte å knivstikke en israelsk soldat i Hebron i 2009.

298

DOBBELTSPI LL

Ahmad Yassir – gjennomførte et væpnet angrep i landsbyen Yitzhar i juni 2002. Tre soldater ble såret. Ahmed Yassin – grunnlegger av Hamas-bevegelsen. Marwan Zalum – kommandør i Al-Aqsa-martyrenes brigader og medlem av ledelsen i Tanzim (terrorgruppe knyttet til Fatah), er ansvarlig for en rekke terrorangrep. I 2004 kjørte han en selvmordsterrorist til Jaffagaten i Jerusalem, hvor hun gjennomførte et angrep hvor seks ble drept og 85 såret. Latifa Abu Zara’a – i 2003 smuglet hun en bombe inn i Israel for at den skulle benyttes i et selvmordsangrep. Den ble oppdaget før angrepet ble utført. Ataa Al-Zir – «utførte spesielt brutale mord [på jøder] i Safed og Hebron», ifølge en rapport fra de britiske myndighetene til Folkeforbundet. Han ble dømt for å ha angrepet britiske soldater og for å ha drept jøder under Hebron-massakren i 1929, hvor 65 jøder ble drept. Sammen med to andre ble han henrettet av britene i 1930. Omar Muhammad Ziyada – selvmordsangrepet hans i 2002 resulterte i at en 15 år gammel jente ble drept og 16 ble såret i den israelske byen Herzliya.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

299

Appendiks

Israels reaksjon på israelsk ekstremisme og terror mot palestinere

alle samfunn finnes det ekstremister som pisker opp hat og vold. Det interessante er dermed ikke hvorvidt det finnes ekstremister i et samfunn, men hvordan myndighetene forholder seg til dem.

Det finnes israelere som hetser palestinere og utsetter dem for kriminelle handlinger. Men hets og oppisking av hat i Israel og pa-områdene kan ikke sammenlignes – verken når det gjelder roten til problemet, omfanget eller hvordan myndighetene forholder seg til det. I pa-områdene blir det meningsløst å snakke om at myndighetene bekjemper hat og vold, siden myndighetene selv er en sentral aktør som fremmer hat og stadig hyller vold. I Israel, som i andre demokratier, er situasjonen annerledes. Regjeringen, lovgiverne og domstolene har på en tydelig måte tatt avstand fra slike aktiviteter, gjennom fordømmelse, lovgivning og straffer. De israelske myndighetenes politikk går ut på å fremme sameksistens, og de som hetser og pisker opp hat, fordømmes og straffes. Nedenfor er noen eksempler på hvordan det offisielle Israel har reagert på terrorisme og oppildning av hat og vold.

Israelsk fordømmelse av og lovgivning for å få bukt med hyllest av terrorister Fordømmelse av israeleren Baruch Goldsteins terrorangrep I 1994 åpnet israeleren Baruch Goldstein ild mot muslimer som ba i Patriarkenes grav i Hebron. Han tok livet av 29 personer og såret 90 før han ble drept av de som var der for å be. Israels statsminister Yitzhak Rabin fremsatte umiddelbart følgende fordømmelse: «I dag ble det begått en avskyelig kriminell handling, mord, på et sted som er hellig både for jøder og arabere i Hebron. Statsministeren, forsvarsministeren, øvrige ministre og staten Israels borgere fordømmer sterkt dette fryktelige drapet på uskyldige mennesker, som fant sted under et bønnemøte under Ramadan. På vegne av regjeringen og meg selv vil jeg gi uttrykk for vår sorg over det som er skjedd og kondolere

300

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

301

overfor familiene til de som ble drept og til det palestinske folket. Samtidig ønsker jeg de sårede en fullstendig og snarlig rekonvalesens.»225 Fire dager senere fremsatte statsminister Yitzhak Rabin enda en fordømmelse, denne gangen i det israelske parlamentet: «I dag står jeg fremfor dere, medlemmer av Knesset, fremfor staten Israels borgere – og fremfor hele verden. Som jøde, som israeler, som mann og som menneske skammer jeg meg over den vanæren vi er påført av en forfallen morder … en tragedie er påført ofrenes familier, innbyggerne i Hebron, det palestinske folket, staten Israel og det jødiske folket. I byen hvor han som var far til både Israel og Ismael bodde, i byen hvor det har vært både sameksistens og tragisk oppstand mot jødene, i Hebron skjendet en jøde Patriarkenes gravs hellighet. På et tidspunkt da flere hundre muslimske troende ba til sin gud, midt under feiringen av Ramadan, åpnet en ondsinnet jøde ild og drepte skarer av muslimske troende mens mange andre ble såret … tragedien er stor og katastrofen hviler tungt på våre skuldre. Israels regjering – og jeg vil tro og håpe hele Knesset – sender sine høyst dyptfølte kondolanser til familiene som har mistet sine kjære gjennom kladblodig mord. Vi ønsker de sårede en fullstendig og snarlig rekonvalesens … Selv før regjeringen besluttet å etablere en offisiell granskningskommisjon, begynte vi våre egne undersøkelser. Disse pågår nå. Vi vil løfte på hver stein for å avdekke hva som har skjedd. Allerede nå kan vi slå fast følgende med rimelig sikkerhet: Den ondsinnede morderen handlet alene … morderen klarte å avfyre minst 111 skudd mot uskyldige troende – som søkte sin gud, og ikke la merke til forbryteren som angrep dem … Denne avskyelige handlingen er så fremmed for oss, så u-jødisk og så fryktelig. Den grusomme mannen fra Hebron har vanæret oss alle, selv om det ikke er vår skyld. Det er tenkelig at den forfalne mannen som avfyrte de morderiske skuddene ikke var gal i den kliniske betydningen av ordet, men den fryktelige handlingen ble utført av en som ikke var mentalt frisk. I våre hjerter har vi bare dyp forakt for denne forbryterske handlingen … Til ham og likesinnede vil vi si: Dere er ikke en del av det israelske fellesskapet. Dere er ikke med i det nasjonale demokratiske fellesskapet som hele dette huset tilhører, og mange forakter dere. Dere er ikke med i det sionistiske prosjektet. Dere er et fremmedlegeme. Dere er ugress. Normal jødedom vil spytte dere ut av sin munn. Dere har selv plassert dere utenfor jødisk lovs vegger. Dere er en skam for sionismen og setter jødedommen i forlegenhet … I mine verste drømmer ville jeg aldri trodd at jeg skulle stå her i dag under slike vanskelige omstendigheter … Jeg vil avslutte med [den israelske forfatteren] Bialiks ord: ’Smerten er svært stor, og skammen er svært stor. Hvilken av dem er størst? Svar på det du, menneske.’»226 Dagen da angrepet fant sted, kom den israelske regjeringen sammen for å diskutere «forslag om å forby en rekke jødiske radikale høyreorienterte grupper som er motstandere av fredspro-

sessen». Også ved denne anledningen ble terrorhandlingen fordømt: «På møtet i dag ga regjeringen uttrykk for dypt sjokk over det fryktelige mordet på uskyldige palestinere i bønn i Patriarkenes grav under Ramadan-fasten – et sted som er hellig for begge religionene … Ministre fra regjeringen og regjeringsadvokaten fremmet ulike forslag for hva som må gjøres for å hanskes med radikale israelske organisasjoner som driver med provokasjoner i territoriene (Vestbredden og Gaza). Regjeringen er overbevist om at disse organisasjonene forstyrrer den alminnelige orden på en alvorlig og farlig måte, og at alle juridiske grep må tas i bruk for å holde dem tilbake og stanse dem. Selv når det er snakk om isolerte terrorhandlinger utført av enkeltpersoner, slik som i Hebron i morges, kan vi umulig la være å se nærmere på konsekvensene av den hetsen vi fra tid til annen er vitne til, og som truer offentlig ro og orden.»227 I tillegg til å fordømme angrepet med ord, vedtok regjeringen dette fire dager etter angrepet: A. Å etablere … en granskningskommisjon … vedrørende massakren i Patriarkenes grav. B. … å innføre følgende tiltak på individuell basis overfor radikale elementer blant de israelske innbyggerne i Judea og Samaria: 1. Ta i bruk administrativ forvaring. 2. I større grad ta i bruk forordninger hvor bestemte personer begrenses og overvåkes slik at de hindres i å ta seg inn i Judea, Samaria og Hebron-området. 3. Bestemte personer avvæpnes og fratas retten til å bære våpen. C. Å gi regjeringsadvokaten i oppdrag å se nærmere på og komme med forslag vedrørende mulighetene for å forby [de høyreorienterte politiske] organisasjonene Kach og Kahane Chai. D. Å gjøre opptak av statsministerens og forsvarsministerens uttalelser om å løslate 800 palestinske varetektsfanger og fanger. Hensikten er å løslate opp til 1.000 varetektsfengslede og fanger i løpet av den kommende uken. E. Patriarkenes grav vil først bli åpnet etter at det er tatt stilling til de nye forordningene knyttet til sikkerhet og bønn.228 To uker senere forbød den israelske regjeringen to israelske organisasjoner: Kach og Kahane Chai. Disse ble erklært for å være terrororganisasjoner. Bestemmelsen lød: «Regjeringen har bestemt … i henhold til den myndigheten den har fått gjennom del 8 av loven for forhindring av terror, 5708-1948… at gruppene som beskrives nedenfor er terrororganisasjoner: A) Bevegelsen ’Kach’. Dens fremste aktivister er i dag Baruch Marzel, Noam Federman og Tiran Pollak. B) Bevegelsen ’Kahane Chai’. Dens fremste aktivister er i dag Binyamin Kahane, David Axelrod og Yekutiel Ben Yaakov.

225

Den israelske statsministeren Yitzhak Rabin uttaler seg om mordene i Hebron 25. feb. 1994. [Nettsiden til Israels utenriksdepartement, www.mfa.gov.il, besøkt 24. okt. 2011]

227

Uttalelse i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset av statsminister Yitzhak Rabin 28. feb. 1994, vedrørende mordene i Hebron. [Nettsiden til Israels utenriksdepartement, www.mfa.gov.il, besøkt 24. okt. 2011]

228 Uttalelse i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset av statsminister Yitzhak Rabin 28. feb. 1994 vedrørende mordene i Hebron. [Nettsiden til Israels utenriksdepartement, www.mfa.gov.il, besøkt 24. okt. 2011]

226

302

DOBBELTSPI LL

Utdrag av uttalelse fra den israelske regjeringen i kjølvannet av mordene i Hebron, 25. febr. 1994. [Nettsiden til Israels utenriksdepartement, www.mfa.gov.il, besøkt 24. okt. 2011]

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

303

Denne bestemmelsen gjelder de to terrororganisasjonene som er omtalt ovenfor, så vel som alle medlemmer, og enhver enkeltperson som aktivt søker mål av samme type som dem organisasjonene beskrevet ovenfor søker, eller som benytter de samme metodene som disse organisasjonene benytter, enten de går under disse navnene eller andre navn, enten de gjør dette gjennomgående eller kun fra tid til annen. Denne bestemmelsen gjelder også alle fraksjoner eller kombinasjoner av organisasjonene beskrevet ovenfor.»229 Da Baruch Goldsteins grav ble gjort om til et valfartssted for tilhengerne hans, vedtok israelske myndigheter i 1988 en lov som forbyr monumenter som hyller terrorister. Som en følge av dette fjernet man minnesmerket hvor Goldstein ble hyllet. Loven ble gjort gjeldende også for monumenter som allerede var reist. Fordømmelse av terrorangrep utført av israelske Eden Nathan Zaada I 2005 fordømte statsminister Ariel Sharon et angrep utført av Eden Nathan Zaada, en desertør fra den israelske hæren, som i militæruniform skjøt og drepte fire arabiske borgere og såret tolv på en buss. Han ble drept av folkemengden etter angrepet. Sharon karakteriserte ham som «en blodtørstig jødisk terrorist»: «Dette var en forkastelig handling utført av en blodtørstig jødisk terrorist som satte seg fore å angripe uskyldige israelske [arabiske] borgere. Denne terrorhandlingen var et bevisst forsøk på å skade forholdet mellom alle israelske borgere. Terrorisme utført av sivile mot sivile er det farligste fremtidsscenarioet man kan forestille seg for staten Israel og dets stabilitet som demokrati. På vegne av meg selv og regjeringen vil jeg kondolere overfor familiene til de drepte, og jeg ønsker de sårede en rask rekonvalesens. Hele staten Israel, uavhengig av rase, religion eller kjønn, fordømmer sterkt denne terrorhandlingen. Regjeringen er fast bestemt på å beskytte livet til Israels borgere fra alle etniske samfunn og sektorer. Jeg har instruert sikkerhetstjenestene om at etterforskningen av dette terrorangrepet skal gis høyeste prioritet. I denne vanskelige tiden for staten Israel henstiller jeg til alle Israels offentlige ledere – jøder, muslimer, kristne og drusere – om sammen å ta et krafttak for å opprettholde de interne relasjonene og handle ansvarlig og med tilbakeholdenhet, og til å la de juridiske myndighetene fullføre etterforskningen av denne fryktelige terrorhandlingen.»

Statsminister Ariel Sharon: «Jeg ser svært alvorlig på denne jødiske terrorhandlingen, som var rettet mot uskyldige palestinere. Den baserte seg på en forskrudd forestilling om at den ville stanse gjennomføringen av atskillelsesplanen (dvs. Israels tilbaketrekning fra Gazastripen).»231 Den israelske parlamentarikeren Ephraim Sneh (Arbeiderpartiet) omtalte også handlingen som et «terrorangrep», og han tok til orde for å innføre portforbud i enkelte israelske byer: «Det jødiske terrorangrepet i Shilo er et varsel om det som ligger foran oss de neste ukene», uttalte Sneh. Det israelske forsvaret må innføre portforbud på de stedene de jødiske terroristene kom fra.»232 Andre parlamentarikere omtalte angrepet som «morderisk jødisk terrorisme» og tok til orde for forebyggende arrestasjoner.233 Hæren fordømmer israelske soldaters handlinger Da noen israelske soldater gikk med T-skjorter som hyllet vold, ble dette fordømt av den israelske hæren. Soldatene unnskyldte seg med at dette var en form for svart humor. En av t-skjortene viste et barn i kikkertsiktet til et gevær. Teksten var: «Jo mindre de er, jo vanskeligere er det». En annen viste en gravid kvinne og hadde teksten: «Ett skudd, to drap». Andre viste brennende moskeer. Den israelske hæren fordømte t-skjortene og lovet å iverksette disiplinære tiltak: «Mandag fordømte Det israelske forsvaret at soldater gikk med t-skjorter som viste vold mot palestinere… t-skjortene, som soldatene hadde bestilt for å markere at de var ferdige med grunnutdanningen eller andre militære kurs, ble benyttet av en rekke menige i ulike avdelinger… ’t-skjortene strider mot idfs verdier og er rett og slett smakløse,’ het det i en uttalelse fra hæren. ’Denne formen for humor er upassende og må fordømmes.’ I uttalelsen het det at det vil bli iverksatt disiplinære tiltak overfor soldater som går med t-skjortene.» [AP 23. mars 2009]

Noen uker senere skjøt og drepte den israelske terroristen Asher Weisgan fire palestinere. Weisgan var en bussjåfør som transporterte palestinske arbeidere. Etter å ha kjørt dem til arbeid grep han tak i geværet til en sikkerhetsvakt og drepte de arbeiderne han hadde kjørt. Den israelske regjeringen fordømte angrepet, og det gjorde også flere parlamentarikere. Weisgan fikk fire livstidsdommer for de fire drapene, i tillegg til 12 år for å ha såret en femte palestiner.230

Den israelske hærens øverste utdanningsoffiser, brigadegeneral Eli Shermeister, skrev brev til en rekke militære enheter: «’Noen vil si at trykking av slike t-skjorter er et lokalt forhold, utført på personlig initiativ og ofte betalt av enkeltsoldater som har til hensikt å knytte bånd gjennom humor’, skriver han. ’[Men] trykking av t-skjorter for soldater i idf, selv om det ikke er befalhavende offiser som tar initiativet, er ikke noe som hører privatlivet til. Det er en handling som skjer innenfor det rammeverket som militærtjenesten setter og må være i tråd med idfs verdier. Vi står ikke fritt i forhold til denne forpliktelsen, selv ikke når det gjelder tekst på sivile t-skjorter, organisert av soldatene på eget initiativ. Selv når det gjelder humor, som er et viktig redskap for å bearbeide stress og utmattelse i militærtjenesten, finnes det grenser.»234

Kommuniké fra Israels regjering 13. mars 1994. [Nettsiden til Israels utenriksdepartement, www.mfa. gov.il, besøkt 24. okt. 2011]

231

Ha’aretz 17. aug. 2005

232

Ha’aretz 17. aug. 2005

233

Ha’aretz 17. aug. 2005

234

Ha’aretz 23. mars 2009

[Det israelske utenriksdepartementet 4. aug. 2005. Uttalelsen finnes på www.mfa.gov.il, besøkt 26. okt. 2011]

229

www.ynet.co.il 23. des. 2006. Besøkt 26. okt. 2011. Asher Weisgan ble også dømt til å betale 220.000 shekel til hver av ofrenes familier og 100.000 shekel til han som ble såret. Han tok livet av seg i fengslet.

230

304

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

305

Oppvigleri av den israelske religiøse lederen Ovadia Yosef Da det religiøse Shas-partiets åndelige leder, rabbi Ovadia Yosef, ba Gud om å la alle palestinere bli smittet av pest, tok det offisielle politiske Israel avstand fra uttalelsen og gjorde det klart at den ikke var i tråd med myndighetenes syn. Rabbi Ovadia Yosef: «Må de som hater oss bli gjort til intet, Mahmoud Abbas og alle disse onde menneskene, alle sammen, burde forsvinne fra jordens overflate. Gud burde slå dem, disse ismaelittiske palestinerne, med pest. Disse onde som hater Israel.»235 Statsminister Netanyahus respons: «Uttalelsen fra rabbineren er ikke i tråd med mitt eller den israelske regjeringens syn … Israel kommer til forhandlingsbordet fordi vi sammen med palestinerne ønsker å gjøre fremskritt og nå en avtale som vil avslutte konflikten og sikre fred, sikkerhet og et godt naboforhold.»236 Israels avstraffelse av oppvigleri, vold og drap Israel har også en svært streng lovgivning i forbindelse med oppvigling til hat. Da den unge israelske kvinnen Tatiana Susskind i 1997 spredte en tegning hun hadde laget hvor Muhammed, fremstilt som en gris, skrev Koranen, ble hun arrestert. Hun ble dømt for rasistiske handlinger, forsøk på å krenke religiøse følelser og for å ha støttet en terrororganisasjon. Dommen var 24 måneders fengsel.237 Konklusjon Måten Israels regjering og rettsapparat har opptrådt på, sender et klart og tydelig signal om at de tar avstand fra vold, terrorhandlinger og oppisking av hat. Selv om det finnes tilfeller av at regjeringsmedlemmer har kommet med ytringer som ansporer til hat, tar myndighetene klart og tydelig avstand fra vold, terrorisme og oppisking av hat. Slike handlinger representerer enkeltpersoner og står i et motsetningsforhold til myndighetenes politikk, og Israels politiske og juridiske sektor arbeider for å bekjempe og eliminere dem. Om man på palestinsk side hadde tatt like tydelige grep som dem Israel har tatt i møte med terror og oppisking av hat, ville de slik sende et klart budskap til folket sitt, det internasjonale samfunnet og til Israel om at de ønsker å arbeide for fred og oppfordre til sameksistens mellom palestinere og israelere. Men som Dobbeltspill viser er ikke problemet utelukkende at myndighetene unnlater å ta hensiktsmessige grep for å slå ned på hat-indoktrinering og terror. Problemet er pas regjering og ledelse. Det er pa som iscenesetter hatet, rettferdiggjør volden og hyller drapsmennene. Mens israelske terrorister fryses ut og fordømmes av Israel og Israels ledere, fortsetter pa å gjøre terroristene sine til nasjonalhelter.

235

Ha’aretz 29. aug. 2010

236

Ha’aretz 30. aug. 2010

237

http://www.globes.co.il 31. des. 1997. Besøkt 26. okt. 2011

306

DOBBELTSPI LL

Appendiks

Appendiks 4

Respons fra usa og unesco etter at den engelske førsteutgaven av Dobbeltspill dokumenterte hvordan Hitler ble hyllet i et ungdomsmagasin

tter Dobbeltspills avsløring av at Hitler ble hyllet i ungdomsmagasinet Zayzafuna, som ble støttet av pa og unesco (se kapittel 14), ble unescos støtte fordømt internasjonalt.

Blant de som deltok i fordømmelsen var usas unesco-ambassadør, som fordømte pa for deres dobbeltspill og ba unesco om å ta affære. «unesco må la de palestinske myndighetene få vite at denne dobbeltkommunikasjonen, hvor man overfor det internasjonale samfunnet taler om fred, mens man har et hatefullt budskap i henvendelser til egen befolkning, er uakseptabel», skrev han. unesco svarte med at de var «sjokkert og forferdet over innholdet», at de «sterkt beklager og fordømmer gjengivelsen av slike provoserende uttalelser» og at de vil slutte å bevilge penger til magasinet. Her følger uttalelsene uavkortet:

usas ambassadør Killion fordømmer antisemittisk publikasjon og ber unesco stanse finansiering

usas unesco-delegasjon 22. des. 2011,

http://photos.state.gov/libraries/unesco/182433/pdfs/Amb-Killion-Letter-tounesco-on-Zayzafuna-12-22-11.pdf

Ambassadørens uttalelse: Kjære fru generaldirektør [Irinia Bokova] Jeg skriver til deg for å rette søkelyset mot flere foruroligende nyhetssaker. Palestinian Media Watch har rapportert at et opplysningstidsskrift for barn, Zayzafuna, «inneholder ytringer som hyller jihad». Et essay skrevet av en palestinsk tenåringsjente, publisert i februar 2011, berømmer Hitler for å ha drept jøder. Ifølge disse rapportene har unesco bidratt med en viss finansiering av Zayzafuna. Hvis dette er sant, må finansieringen stanses umiddelbart.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

309

Fru generaldirektør, i den talen du holdt 13. desember, og hvor de palestinske myndighetenes president Mahmoud Abbas var til stede, sa du: «Medlemskap i unesco krever mer enn å heise et flagg. Det følger rettigheter og forpliktelser med det. Det betyr at man deler verdier – verdier knyttet til toleranse og respekt for andre.» Du sa også at du «… drømmer om felles skolebøker som fokuserer på de felles historiske båndene til landet hvor israelere og palestinere bor.» Hvis du tror, slik du fortalte tilhørerne, at «… Menneskelig verdighet er utgangspunktet og målet for vår suksess», da må du umiddelbart la palestinerne få vite at den formen for antisemittisk, anti-israelsk gift som utdanningssystemet og mediene deres serverer unge palestinere, ikke er veien å gå for å skape toleranse, respekt og fred. Unesco må la de palestinske myndighetene få vite at denne dobbeltkommunikasjonen, hvor man overfor det internasjonale samfunnet taler om fred, mens man har et hatefullt budskap i henvendelser til egen befolkning, er uakseptabel.

unesco er sjokkert og forferdet over innholdet i februar-utgaven og har bedt om mer detaljert informasjon og avklaringer fra magasinets redaktører og de palestinske myndighetene. unesco vil sterkt beklage og fordømme gjengivelsen av slike provoserende uttalelser i et magasin som assosieres med unescos navn og oppdrag. Vi vil heretter ikke gi støtte til den aktuelle utgivelsen. Organisasjonen [vår], som er dypt forpliktet på å bidra til utvikling og spredning av utdannelse om Holocaust, tar avstand fra enhver uttalelse som går på tvers av prinsippene og målet den ble opprettet for å tilstrebe: å bygge toleranse i full respekt for menneskerettigheter og menneskelig verdighet.

Jeg setter min lit til at du undersøker hvorvidt midler fra unesco fortsatt blir brukt til å støtte dette palestinske magasinet, og hvis det er slik, at du tar de skrittene som er hensiktsmessige for å få en slutt på at det internasjonale samfunnet finansierer slikt hat gjennom denne organisasjonen.» Vennlig hilsen David T. Killion

unescos uttalelse om det palestinske ungdomsmagasinet Zayzafuna 23. des. 2011 – unesco press http://www.unesco.org/new/en/media-services/single-view/news/unesco_statement_on_ palestinian_childrens_magazine_zayzafouna/

unescos oppmerksomhet er blitt rettet mot det palestinske ungdomsmagasinet

Zayzafunas utgave fra februar 2011. Dette bladet utgis av en frivillig organisasjon med samme navn, med støtte fra Palestinian National Union for unesco, som er det nasjonale organet palestinske myndigheter har opprettet for å koordinere samarbeidet med denne organisasjonen. Februar-utgaven inneholder en historie skrevet av en ti år gammel jente, hvor hun siterer Hitler på at han «drepte [jødene] for at dere alle skulle forstå at de er en nasjon som sprer ødeleggelse over hele verden». Selv om unesco fremhever ytringsfrihet som en sentral del av sitt mandat, går det på tvers av unescos konstitusjonelle mandat og verdier at publikasjonen inneholder en uttalelse som kan tolkes som et forsvar av Holocaust. Dette er totalt uakseptabelt. unesco støttet utgivelsen av tre nummer av Zayzafuna-magasinet seks måneder etter utgaven fra februar 2011. Støtten ble gitt til disse tre utgavene etter en avtale med redaktørene om at de skulle fokusere på å skape større forståelse blant palestinerne omkring deres arv og kultur. De skulle legge grunnlaget for positiv dialog med tanke på å overvinne konsekvensene av Midtøsten-konflikten, og å motarbeide stereotypier som kan fremme vold. Det var unescos intensjon å bidra til å skape et positivt bilde av den palestinske arven, basert på verdier knyttet til toleranse og det mandatet unesco er gitt for å bygge fred i sinnene til menn og kvinner. Denne visjonen er retningsgivende for alle unescos aktiviteter, og vi henstiller til alle våre partnere om å arbeide for dette målet. 310

DOBBELTSPI LL

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

311

Appendiks

Eksempler fra 2012

a har heller ikke i 2012 overholdt de grunnleggende forpliktelsene sine knyttet til fredsprosessen. Her følger eksempler frem til april 2012.

Manglende anerkjennelse av Israel

Manglende anerkjennelse av Israels eksistens Palestinske myndigheter fortsetter å benytte kultur og sanger for å gi det feilaktige bilde at israelske byer og regioner er palestinske eller at de ligger i «Palestina». I 2012 har de palestinske myndighetenes offisielle tv-stasjon vist frem fire sanger som presenterer en verden uten Israel. Byene som er uthevet i teksten nedenfor, er israelske byer. «Å fugl, ta meg med til hjemlandet [mitt] Farg øyelokkene mine med Palestinas jord Send gratulasjoner til Akko og til Øvre Galilea Til Bir Zeit, Haifa, Tira og Ayn Ghazal (moshav Ofer) Til Jerusalem, Jaffa, Gaza og Jabalya Til Nablus, Ramallah og Jenin Til Khan Yunis, Rafah og Qalqilya Til Lod, Tubas og Hebron Til Be’er Sheva – enhver [beduin-]stamme Til Tulkarem, Sila og Burqin Til Tiberias, Um El-Fahm og Beit Shean Til Tzippori, Lubya (kibbutz Lavi) og Tur’an Til Nasaret og (fjellet) Kanaans Safed Til Al-Shajara (moshav Ilaniya), El-Bira og Hittin (moshav Arbel) Å fugl, ta meg med til hjemlandet [mitt] Farg øyenlokkene mine med Palestinas jord» [PA TV 6., 14. og 20. mars 2012] «Jaffa, Akko, Haifa og Nasaret er våre … Ramle, Lod og Sakhnin er palestinske … [Strekningen] fra Safed til Al-Badhan (nær Nablus) er palestinsk. Tiberias og Ashkelon er palestinske.» [PA TV 13. mai, 24. juni, 14. og 15. juli og 2. sept. 2011, 5. og 8. jan., 25. feb. og 19. mars 2012] Sangen nedenfor, som ble sendt i reprise tre ganger i løpet av en uke, gir uttrykk for et ønske om at de israelske byene Haifa, Jaffa, Akko, Jerusalem, Ramle og Nasaret skal være tilgjengelige og «at det ikke fantes landegrenser», noe som ville bety at Israel ikke eksisterte:

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

313

«Jeg skulle ønske jeg kunne dra inn i landet mitt og at det ikke fantes landegrenser der … Jeg vil gå rundt i Betlehem og i Al-Aqsa[-moskeen], som holdes i fangenskap Jeg vil spise lunsj i Nasaret og middag i Beit Sahour … Jeg glemmer ikke deg, Jenin, og heller ikke Nablus, eller Galilea Jeg glemmer ikke deg, Jaffa, din lange sjø Jeg vil aldri glemme Galileas olivener Selv om veien vår har blitt lang, vil vi en dag komme tilbake: Til Jerusalem, til Gaza, til Akko, til Haifa, o herre. Til Jerusalem, til Ramle, til Akko, til Haifa, o herre … Jeg skulle ønske jeg kunne dra inn i landet mitt og at det ikke fantes landegrenser der.»

[PA TV 30. jan., 9. og 29. feb. og 14. og 15. (to ganger) mars 2012]

«[Å fugl,] vend deg til Safed, og deretter til Tiberias, og hils sjøen ved Akko og Haifa. Glem ikke Nasaret – den arabiske festningen, og fortell Beit Shean om tilbakevendingen av dens befolkning … Palestina, landet mitt, er vakkert.»

[PA TV 24. juni, 13. juli, 13. nov., 14. og 24. des. 2011 og 11. feb. 2012]

Manglende anerkjennelse av Israels rett til å eksistere Avvisning av Israels rett til å eksistere står fortsatt sentralt i pas ideologi. I dette eksemplet uttaler de palestinske myndighetenes sosialminister, Majida Al-Masri, at palestinerne bør forenes, slik at fokus kan rettes mot «frigjøringen av Palestina – hele Palestina» (dette innebærer ødeleggelse av Israel): «Til stede på arrangementet var kvinneminister Rabiha Dhiab, fangeminister Issa Karake, sosialminister Majida Al-Masri … og representanter fra de områdene som ble okkupert i 1948 (dvs. palestinsk omskriving av Israel) … ’Vi forventer at alle aktivt arbeider for forsoning [mellom Fatah og Hamas], slik at vi får en slutt på splittelsen, blir i stand til å stå imot okkupasjonsmakten, får en slutt på det de utsetter fangene våre for og vender tilbake til kampen for frigjøring av Palestina – hele Palestina.’» [al-hayat al-jadida 9. mars 2012] Benekting av jødisk og israelsk historie Palestinske myndigheter fortsetter å benekte at jødedommens helligste sted, Vestmuren, er hellig for jødedommen. «Komiteen [for motstand mot muren og bosetting i Jerusalem] uttalte: Målet for disse utgravningene er å … forfalske steiner i den historiske muren i Jerusalem, og å skrive og inngravere hebraiske ord, for å skape inntrykk av at de er fra perioden omkring det påståtte templet. Komiteen understreket at Al-Buraq-muren (Vestmuren/Klagemuren) er en uatskillelig del av Al-Aqsa-moskeen, og at noe slikt som Klagemuren ikke finnes. Dette er en forfalskning av islamsk historie.» [Al-Ayyam 5. mars 2012] Fjerning av Israel fra kart En tegning som har stått på trykk i pas offisielle dagsavis inneholder et kart hvor både hele

314

DOBBELTSPI LL

Israel og de pa-styrte områdene er definert som «Palestina». Tegningen sender også et budskap til palestinske foreldre om at de bør lære barna sine at de har ansvar for å ødelegge Israel. Tegningen viser en mor som viser sønnen sin en bok med et kart. Moren sier: «Dette er bruden din … når du blir stor, vil du få vite hva medgiften er.»

[al-hayat al-jadida 31. mars 2012]

Oppfordring til hat: Demonisering og hatefulle ytringer Hatefulle ytringer i dag På pa tv har det blitt vist en sang hvor Israel anklages for å kjempe en religiøs krig «i ditt navn, o Gud». Sangen demoniserer Israel og fremstiller Israel som en undertrykker som har torturert palestinere og utnyttet palestinsk land, alt sammen på vegne av religionen sin: «Landet mitt – de [Israel] utbyttet, splittet og stjal det Sannheten – de lemlestet den Friheten – de undertrykket den Markene våre – de brente dem og brukte likene våre som såkorn Landsbyene våre – de utslettet dem og erstattet dem med sine egne hus I ditt navn, o Gud, torturerte de meg I ditt navn, o Gud, fordrev de meg De ødela, i ditt navn De hersket i ditt navn, o Gud, hør min bønn I våre hjem – angrep de oss Med ødeleggelse – truet de oss Til ruin – skubbet de oss.» [PA TV 24. feb. 2012] Israel er «fienden» til Allah, palestinerne og araberne I et barneprogram på pa tv hyllet programverten en jente for at hun fremsa et dikt hvor Sion ble definert som «fienden … en Satan med hale»: Programvert, pa tv: «Layla, hva er det neste du ønsker å lese?» Layla: «Jeg vil lese diktet ’Visa’ av Hisham Al-Jakh.» Programvert: «Vi lytter, kjære venn.» Layla: «Da jeg var ung, fikk jeg lære at arabiskhet er min ære … og at landområdene våre strekker seg fra den ene enden til den andre, og at krigene våre ble gjennomført for Al-Aqsa-moskeens skyld, og at vår fiende, Sion, er en Satan med hale … Vår atskillelse skyldes dere [arabiske herskere]. Må hendene deres ødelegges. Vi er lut lei av å være atskilt, mens alle folk står sammen.» Programvert: «Bravo, bravo, bravo.» [PA TV 7. april 2012] Anklager og løgner pas offisielle dagsavis har sitert en lege som spredde pas anklage om at Israel stjeler organer fra palestinere. Ved denne anledningen anklaget legen Israel spesifikt for å stjele hud fra palestinske fanger for å utføre kosmetiske operasjoner og hudtransplantasjoner på israelske soldater.

SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

315

«Formann i legeforeningen, dr. Jawad Awad … fordømte de israelske handlingene overfor fangene [dna-prøver] som et umoralsk og uansvarlig tiltak som ikke en gang ble praktisert av nazistene … Han uttalte at foreningen hadde mottatt rapporter om at det finnes en israelsk ’hudbank’, og sa at hud blir tatt fra palestinske martyrer for å utføre kosmetiske operasjoner og hudtransplantasjoner på israelske soldater. [Dr. Saber] Al-Aloul [leder for Rettmedisinsk institutt] ga uttrykk for mistenksomhet omkring de israelske intensjonene bak beslutningen, siden dna-prøver kan benyttes til tyveri og transplantasjon av organer, kloning og lignende.»

[al-hayat al-jadida 16. mars 2012]

Oppfordring til voldsbruk og hylling av terror Nasjonalistisk motivasjon Et eksempel på at det motiveres til vold på nasjonalistisk grunnlag fikk vi da to tv-innslag om et terrorangrep hvor 37 ble drept, ble sendt i reprise. De to videoene, som fremstiller dette angrepet som en heroisk palestinsk bragd, ble sendt i 2011 og 2012, i forbindelse med feiringen av Fatahs jubileum: «Kysten var stormfull og fylt av Dalal Mughrabis storhet. På den [israelske] kysten gikk heltene i land. De rystet landet og kastet fjell i grus. Dalal erklærte republikkens fødsel, republikkens fødsel.» [PA TV 30. des. 2010, 2. jan. 2011 og 4. jan. 2012]

[PA TV 31. des. 2010, 2. jan. 2011, 24. aug. 2011 og 1. og 4. jan. 2012]

pa fortsatte å hylle Dalal Mughrabi i mars. Samme uke som pa fordømte drapet på tre jødiske barn og en voksen i Frankrike og kalte det en terrorist-forbrytelse, presenterte pa den palestinske terroristen Dalal Mughrabi, med tolv israelske barn og 25 voksne på samvittigheten, som helt og rollemodell. I mars ble Mughrabi hyllet av pas øverste ledere og talsmenn, hun ble også hyllet på Fatahs offisielle Facebook-side: «Dette er Dalal, min evige kjærlighet … Dalal er min gåtefulle unge kvinne, min revolusjonære jihadistiske inspirasjon. Jeg elsket henne, men kjente kun navnet hennes, Dalal Mughrabi.» [Fatahs offisielle Facebook-side, besøkt 22. mars 2012]

«Kystens brud, Dalal Mughrabi, og andre kvinnelige krigere, har æresroller i den nasjonale kampen.»

316

DOBBELTSPI LL

[Laila Ghannam, distriktsguvernør i Ramallah og El-Bireh, 19. mars 2012] «Dalal var prototypen på en kjempende palestinsk kvinne … som oppfylte forpliktelsen sin til landet sitt og hjemlandet.» [Abu Al-Sheikh, kommissær for pas sivilforsvar, 7. mars 2012] «Vi har dager da kvinner utførte heltedåder … Martyrer som Dalal Mughrabi og andre.» [Kvinnesaksaktivist Zaynab Al-Ghanimi 7. mars 2012]

Sosial status som motivasjon I 2012 har pa fortsatt med å hylle terrorister, både martyrer og fanger, og disse fremstilles som rollemodeller. I januar sendte de palestinske myndighetenes offisielle tv-stasjon to ganger hilsener til morderne som i 2011 drepte fem medlemmer av Fogel-familien i deres hjem. Terrorangrepet ble ledet av Hakim Awad, som drepte foreldrene Ehud og Ruth og tre av barna deres, som var 11 år, 4 år og 2 måneder gamle. Moren og tanten hans ble invitert til det ukentlige programmet For dere på pa tv for å hylle terroristene. Hakim Awad ble kalt «Hakim Awad, helten, legenden». Her er en transkripsjon fra sendingen: Programvert, pa tv: «Vi har fått en oppringning fra familien til fangen Hakim Awad.» Hakim Awads mor: «Jeg takker dere for å sette meg i forbindelse med sønnen min, siden jeg og hele familien er forhindret [fra å besøke ham] av sikkerhetsgrunner.» Programvert: «Gå i gang søster, vi kan formidle stemmen din.» Hakim Awads mor: «Jeg vil gi min hilsen til kjære Hakim, min øyensten, fra landsbyen Awarta, 17 år gammel, som utførte operasjonen i Itamar (dvs. drepte fem medlemmer av familien Fogel), idømt fem livstidsdommer.» Hakim Awads tante: «Jeg er søster til fangen Hassan Awad og til Salah Awad, [jeg er] Um Habib, fra landsbyen Awarta. Mine varme hilsener går til alle de store heroiske fangene, til min bror Hassan Awad, leder for landsbyrådet, til min bror Salah Awad, den heroiske fangen og journalisten, til den heroiske, resolutte fangen, løven, Yazid Awad, min nevø, og til min nevø Hakim Awad, helten, legenden.» Programvert: «Vi [pa tv], for vår del, vil også uttrykke våre hilsener til dem … » Programvert: «Takk for at dere var sammen med oss, familien til fangene Hassan og Salah Awad.» [PA TV 19. og 21. jan. 2012] Islamsk motivasjon Palestinske myndigheters øverste religiøse leder, mufti Muhammad Hussein, uttalte nylig at det er muslimenes religiøse islamske skjebne å drepe jøder. Under et arrangement som markerte Fatahs 47-årsjublieum siterte han Hadith (islamsk tradisjon som tilskrives Muhammed), som sier at oppstandelsens time ikke vil komme før muslimene bekjemper jødene og dreper dem: pas mufti Muhammad Hussein: «For 47 år siden startet revolusjonen. Hvilken revolusjon? Den moderne revolusjonen i det palestinske folkets historie. Faktisk er Palestina helt og fullt en revolusjon, siden [kalif ] Omar kom [og inntok Jerusalem, 637 e. Kr.], og fortsatt i dag, og helt til tidens slutt. Den pålitelige Hadith sier i to pålitelige samlinger, Bukhari og Muslim: ’Timen [for oppstandelsen] vil ikke komme før dere bekjemper jødene. SVIKET MOT FREDSPROSESSEN

317

Jøden vil gjemme seg bak steiner og trær. Da vil steinene eller trærne rope: ’O muslim, Allahs tjener, det er en jøde bak meg. Kom og drep ham.’ Bortsett fra Gharqad-treet [som vil være stille].’

Derfor er det ikke rart at dere ser Gharqad[-trær] rundt [de israelske] bosettingene og koloniene.» [PA TV 9. jan. 2012]

Møtelederen som introduserte muftien på Fatah-arrangementet minnet også forsamlingen om en annen del av islamsk tro: at jødene stammer fra aper og griser: «Den krigen vi fører mot de som stammer fra aper og griser (dvs. jødene), er en religions- og troskrig. Lenge leve Fatah!» Muftiens tale førte til internasjonal fordømmelse fra den israelske statsministeren, Benjamin Netanyahu, den britiske Midtøsten-ministeren, Alistair Burt, og andre. Israel innledet kriminaletterforskning av muftien, som fortsatt pågår når dette skrives. Det er verdt å merke seg at høyerestående representanter for pa, deriblant religionsministeren, forsvarte muftiens rett til å sitere denne islamske kilden. Terror til rett tid Under en direktesending fra Ramallah på pa tv i forbindelse med årsmøtet til den palestinske journalistforeningen uttalte Mahmoud Ismail, som er medlem av plos eksekutivkomite, at palestinerne veksler mellom «steinen, geværet og frie ytringer»: «I håp om at denne valgforsamlingen av mediefolk vil behandle den palestinske medievirksomheten på en klok måte, og at arven vår fortsatt vil være steinen, geværet og frie ytringer; vi vil veksle mellom bruken av disse, når vi måtte finne det for godt og på den måten vi måtte ønske.» [PA TV 9. mars 2012]

Oversikt over sentrale personer innenfor de palestinske myndighetene Abbas, Mahmoud – formann for pa og Fatah *Kontroll over pas medier, 290; *Demonisering av Israel,118, 163, 259; *Fordømmelse av terror, 257; *Benekting av jødisk historie i Israel, 77, 78, 81, 147; *Dobbeltspill, 18, 44, 106, 259; *Hylling av terror, 19, 23, 213, 215, 216, 219, 224, 226, 232, 235, 238, 239; *Hylling av personer som tar til orde for å bruke vold, 19, 188, 198; *Anklage om at Israel vil kaste ut arabere, 149; *Anklage om at Israel begår mord, 162; *Anklage: Israel vil ødelegge Al-Aqsa-moskeen, 151; *Manglende anerkjennelse av Israel, 29, 58, 69, 97; *pas ansvar for terror, 18; *Oppfordring til vold, 131, 188, 198, 200, 224, 249, 256; *Konflikten er religiøs, 245, 247, 248, 249; *Terror må utføres til rett tid, 184, 259

Fayyad, Salam – pas statsminister *Demonisering av Israel, 88, 114, 119, 123, 135, 156; *Dobbeltspill, 20, 222; *Hylling av terror, 20, 204, 215, 222, 240; *Anklage om at Israel torturerer og foretar eksperimenter på fanger, 156; *Oppfordring til vold, 190; *Terror må utføres til rett tid, 23, 257, 258

Al-Habbash, Mahmoud – pas religionsminister *Demonisering av Israel, 129; *Benekting av jødisk historie i Israel, 31, 73, 79, 84, 151; *Dobbeltspill, 20, 251; *Hylling av terror, 225; *Anklage om at Israel stjeler kulturarven, 151; *Jerusalem, 246, 247; *Moskeer kontrolleres av pa, 245; *Fabrikkering av palestinsk historie, 41, 247;

318

DOBBELTSPI LL

*Oppfordring til vold, 21, 179, 222, 225, 244, 247; *Konflikten er religiøs, 21, 24, 179, 222, 244, 245, 246; *Terror må utføres til rett tid, 258

Hussein, Muhammad – pas Mufti *Demonisering av Israel, 133; *Benekting av jødisk historie i Israel, 75, 76, 78, 79; *Fabrikkering av palestinsk historie, 41; *Anklage om at Israel stjeler kulturarven, 79; *Jødifisering av Jerusalem, 78; *Anklage om at Israel vil ødelegge Al-Aqsa-moskeen, 75

Karake, Issa – pas fangeminister *Hylling av terror, 23, 65, 97, 216, 217, 218, 220, 221, 223, 224, 227, 228, 238, 240; *Anklage om at Israel torturerer og foretar eksperimenter på fanger, 155, 156, 160; *Anklage om at Israel stjeler organer fra palestinere, 155, 156; *Manglende anerkjennelse av Israel, 97, 220; *Konflikten er religiøs, 251

Qurei, Ahmed (Abu Alaa) – tidligere statsminister for pa *Benekting av jødisk historie i Israel, 75, 76, 78, 149, 151; *Jødifisering av Jerusalem, 76, 78, 151; *Arafats død, 140; *Anklage om at Israel vil ødelegge Al-Aqsa-moskeen, 75, 76, 149, 151; *Terror må utføres til rett tid, 255, 261

Shaath, Nabil – parlamentariker, medlem av Fatahs sentralkomite og Fatahs kommissær for internasjonale relasjoner *Dobbeltspill, 260; *Oppfordring til vold, 182; *Terror må utføres til rett tid, 22, 181, 253, 254, 260

Siste bok i serien

Sjette bok

Femte bok

Fjerde bok

Tredje bok

Andre bok

Dobbeltspill 1

MIFF

Følg med videre i MIFFs bokserie Denne boken er den første i en serie bøker fra Med Israel for fred (miff ). I de neste bøkene vil vi fortsette å sette fokus på aktuelle temaer relatert til Israel, det jødiske folk og Midtøsten. Når bokserien er ferdig, vil bokryggene til sammen skape et vakkert bilde i bokhyllen din. Følg med på miff.no for å sikre deg alle utgivelsene etterhvert som de kommer ut. Med Israel for fred Gjennom saklig og allsidig informasjon om Midtøsten-konflikten, det jødiske folk og dets historie ønsker miff å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk. miff støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. miff støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. miff mener at konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. miff tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. miff driver Nordens største pro-israelske nettsted, www.miff.no. 320