ET MAGASIN OM VILLAKS: Pukkellaks til besvær / Skauga på Fosen / Predatorer og laks / Kampen om Førdefjorden / Fiskeskjell avslører laksen / Villaks Villaks nytt erSesongenigang Årets sesong har startet bra på Vestlandet og i Trøndelag, men noe roligere i sør. Den lokale forvaltningens rolle blir viktigere og viktigere for å sikre at høstingen er bærekraftig.
Knut Munthe-Olsen, styremedlem Årøy knut@aroygard.no(Vestland)tlf92226137
Evensen Generalsekretær LEDER VILLAKSNYTT 2-2022 STYRET ADMINISTRASJONEN
2 | Villaksnytt 2-2022 når denne lederen skrives, er det midt sesongsevaluering rundt om i elvene våre. Det er en ansvarsfull avgjørelse som med fører at de lokale forvaltningslagene må evaluere flere kjente og til dels ukjente fak torer. Heldig vis finnes det etter hvert gode, digitale hjelpemidler. Moderne laksebørser gir oppdaterte fangsttall fra dag til dag, og i tillegg kjenner mange forvaltningslag også det totale antall fiskere i elva siden de har innført pliktig registrering. Dette er imid lertid nye datasett for de aller fleste, så man har ikke mange årene å sammenligne med. I tillegg kommer selvsagt også faktorer som snøsmelting, vær og fiskeforhold. Alt dette gjør at beregningene blir vanskeligere og vil kreve en nennsom tolking av data. Et par steder i landet har vi i tillegg langtidsserier på innsiget av villaks til kysten, registrert gjennom fangst i forskningsnøter. For både Namsenfjorden og Trondheimsfjorden kan årets innsig sammenlignes fra dato til dato for hvert år tilbake til 2013. Det gir verdifull tilleggsinformasjon som kan benyttes i Hvavurderingene.vurderingene blir i de enkelte elvene, kan vi ikke si noe om, men vi kan si noe om den føre-var-tilnærmingen som forvalt ningslagene skal legge til grunn. Gjennom de siste ti årene med lakseforvaltning, har både verktøy og holdninger gjennomgått en kraftig endring til det bedre. Der det før var fokus på å fiske mest mulig, er det i dag fokus på å oppnå gytebestandsmålet og sikre rekrutteringen til neste generasjon. Dette er solsiden av lakseforvaltningen i Norge. Lokale forvaltningslag som tar ansvar og gjør sitt beste. På skyggesiden finner vi de som ikke bidrar, eller som driver med snodig argumentasjon for å fortsette i gamle spor. I Tana klarte finske sportsfisker å fiske en ukes tid, selv om elva skulle vært totalstengt på grunn av bestandssituasjonen. Problemet bunnet i at Finland ikke fikk ratifisert avtalen med Norge om fiskestopp, og noen så dermed sitt snitt til å hive seg i båten. Men, kanskje ikke så rart at finnene fisket det de kunne, for på norsk side ble det ført en utrettelig kamp fra Tana kommune og Tanavassdra gets fiskeforvaltning for å få lov til å fiske med garn og stengsler i sommer. Bare en unison tilbakevisning av kravet gjen nom en demokratisk høringsprosess, fikk Klima- og miljødepartementet til å snu og ta til fornuft. I forlengelsen av dette har imidlertid Troms og Finnmark fylkeskom mune nettopp oppfordret regjeringen til å åpne for sjølaksefiske etter pukkellaks i sommer, slik at sjølaksefiskerne kan «høste erfaringer». Hvordan det i det hele tatt er mulig å vedta et slikt krav, når vi vet at det ikke finnes pukkellaks langs kysten i partallsår? (det ble tatt 71 kilo i 2020 mot 191 tonn i 2021). Vi lurer derfor på om de er kunnskapsløse i fylkeskommunen, eller om de faktisk ønsker å støtte et ikke-bærekraf tig fiske i sjø på bestander av atlantisk laks som ikke tåler beskatning?
Pål Mugaas tlfpaal@lakseelver.noKommunikasjonsansvarlig91568229
Harald Endresen tlfharald@lakselver.noProsjektleder47465203
Siri Tollefsen tlfsiri@lakseelver.noProsjektmedarbeider41673073
Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 Redaksjonenlakseelver.nopost@lakseelver.no70.avsluttet 01.07.2022 Forsidefoto: Hans Kristian Krogh-Hansen
Torfinn
En ansvarlig forvaltning
Aksel Hembre, nestleder Stjørdalsleva tlfaksel.hembre@ntebb.no(Trøndelag)92664059
Erling Aas Eng, styremedlem Norges erling@radhusetvingelen.noBondelagtlf.40232837
Torfinn Evensen tlftorfinn@lakseelver.noGeneralsekretær45021637
Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges tlfgudbrand@gulsvik.noSkogeierforbund91174511
Per-Fredrik Rønneberg Nordhov wwwFagansvarlig administra sjons- og tlf.per-fredrik@lakseelver.noorganisasjonsutvikling97717063
Vidar Skiri, styremedlem Rauma (Møre og Romsdal) tlfviski@online.no91740533
Det er denne typen holdninger og kunn skapsløshet som gjør det vanskelig å forval te laksen i en del områder. Vi er nå i en situ asjon hvor «natur først, dernest næring» må være grunnleggende for alle sektorer. Skitt fiske – der det utføres fornuftig!
Jenny Domås, styremedlem tlfjenny@jorem.noNamsen90797677 Egil Movik, styremedlem Skienselva eigil.movik@skien.kommune.no(Telemark)tlf99691083
Ragnhild Brennslett, styreleder Ranaelva tlfragnhild.brennslett@online.no(Nordland)91597875
Sigurd Hytterød Fagsjef tlfsigurd.hytteroed@lakseelver.nooppdrett92057318
haddesjøoverlevelsesikretGBM i Vossovassdraget. 25-50% av GBM er oppnådd i Vossovassdraget 20172021. 30000 smolt vandrer årlig ut av Vossovassdraget. 2010 2020Redningsaksjonen for vossolaksen. Pop-up-taggen sitter på laksen til den slippes på et gitt tidspunkt. Den flyter deretter til overflaten og overfører data via satellitt.
Villaksen er borte i Aura, og det samme er sjøørreten, ål og elvemusling. Nå ber ESA om å få vite hvilke pålegg Statkraft får.
Laksen dykker grunt for å navigere etter å ha tagget vinterstøinger i Nord-Norge har forskerne analysert oppførselen til laksen på vei ut og inn av fjordene. I tillegg analyserte de mageinnholdet til voksne laks som ble fanget på vei inn i fjordene. Funnene viser at laksen foretok uregelmessige dykk både på vei ut og inn, men at de ikke dykket så dypt når de var inne i fjordene som ute på kysten. Samtidig fant forskerne at mye av laksen som kom tilbake fra havet ikke hadde spist på en stund (58% hadde tomme magesekker). Konklusjonen forskerne trekker er at de grunne dykkene ikke er næringsdykk, men trolig en teknikk laksen benytter for å orientere seg.
Villaksnytt 2-2022 | 3 SMÅNYTT FAKTA
ESA ber om vannføringsforklaringminste-
takket være iherdig innsats fra forvaltningslaget, Norske Lakseelver og andre miljøorganisasjoner, har ESA åpnet egen sak mot Norge i saken om manglende minstevannføringen ved revisjonen av føringRegjeringaAura/Eira.saneitilminstevannielvaAuraiMøreogRomsdal i fjor sommer. På eget initiativ gransker ESA nå om EUs vanndirektiv brytes i denne konkrete saken. Villaksen er borte i Aura, og det samme er sjøørre ten, ål og elvemusling. Nå ber ESA om å få vite hvilke pålegg Statkraft får, som eier vannkraftverket. Hva gjøres for å sikre at laksen kommer tilbake i denne elva? Norge må svare på brevet innen 6. september. Kilde: Nrk
1% Av laksen som vandrer ut av fåroverleverVossovassdragetisjøen.Lusaskylda. 3%
THILESENVILHELMFOTO:
LUSEFANGER I HARDANGER forskere ved NINA og NTNU har utviklet en ny metode for å overvåke lakseluslarver langs kysten. Nå testes lusefangeren i
Vernet av Neiden og andre verna vassdrag ligger fast.
Kilde: Diving and feeding of adult Atlantic salmon when migrating through the coastal zone in Norway
Kilde: NRK
RIKARDSEN/UITAUDUNFOTO:
STORTINGET VIL LIKEVEL VERNE VASSDRAGA trass tidligere signal om oppmyking, har Stortinget vedtatt at vernet av 394 nor ske vassdrag skal ligge fast. Arbeiderpartiet og Senterpar tiet har sagt nei til Høgre og Frp sitt forslag om «skånsom utbygging av vannkraft i verna vassdrag der vi kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig kostnad av natur- og miljøhensyn». Det er klart etter at energimeldingen ble behandla i Stortinget før ferien. Norske Lakseelver er fornøyde med avgjørelsen.
Lusefangeren filtrerer sjøvann og samler plankton.
luselarvertilDermedsomhvorbaserteforskernevedPlanktonprøvenesjøvannHardangerfjorden.Lusefangerenfiltrererogsamlerplankton.analyseresNINAsgenetikklab,derharutvikletDNA-metoderforåberegnemangelakseluslarverfinnesperlitersjøvann.kanmetodenbrukesåberegnetetthetenavisjøen.
Kilde: Intrafish
FORMILJØFORBEDRINGERRØSSÅGA
det er fastsatt reviderte konse sjonsvilkår for Røssåga-regu leringen. Det fastsettes krav om en samlet vannføring på 30 m3/s målt nedstrøms utløpet av Nedre Røssåga kraftverk, i tråd med dagens frivillige praksis. I revisjonsvedtaket er det også fastsatt oppdaterte vilkår for naturforvaltning og bestemmelser om innbetaling til kulturminnevern i vassdrag. Det innføres et fond til fisk, vilt og friluftsliv på 150 000 kroner årlig.
Drivtelling er effektivt. Her er det NINA-gjengen som dykker i Rauma.
All fisk som observeres blir klassifisert etter art og størrelse, og ofte også etter kjønn. Ved lysfiske tas det i tillegg skjellprøver fra et antall fisk som avslører fiskens opphav og livshistorie.
Råd for Lakseforvalt ning, Torbjørn Forseth (bildet), er bekymret for denne metodikken. Han påpeker i en artikkel i Forskerforum at det er fare for at den kan skape engstelige forskere som unngår å formidle resultater.Idommen heter det at mot-ekspertene kom med «til dels massiv kritikk mot etablert forskning». Forseth er på sin side klar på at det er en gledelig dom, og at den understreker at det er noe som heter kvalitet og uavhengighet i forskningen. Han er likevel bekymret for at forskere blir enda mer forsiktige enn i dag med hvordan de ordlegger og formulerer seg offentlig. Forseth viser til at alt fra eposter og medieoppslag til rapporter og vitenskapelige artikler kan bli brukt mot forskere i retten. Kilde: Forskerforum
de to rettsrundene hvor oppdretterne har gått til sak mot staten på grunn av nedtrekket i PO4, har i stor grad dreid seg om å presentere alternative data og forsøke å så tvil om den forskningen myndighetene baserer seg på når fargene i trafikklyset settes. I rettsaken har det vært til dels harde angrep på forskerne og deres vurderinger.LederavVitenskapelig
Simen Sætre og Kjetil Østli, for fatterne bak «Den nye fisken», som vi hadde et kapittel fra i forrige utgave av Villaksnytt, er kritiske til Norges markedsføring av oppdrettslaks under verdens utstillingen i Dubai. I en kronikk på Intrafish og i Aftenposten, påpeker de at oppdrettslaksen ikke kan kalles bærekraftig av mange grun ner, og avslutter med å spørre om ikke fiskeriministeren vet bedre. Som de skriver avslutningsvis: «Tenker ministrene at noen over drivelser og unnvikelser er greit, så lenge språket er svevende og pompøst?Erdefeilinformert av Innovasjon Norge, som sto bak den norske paviljongen på vegne av Utenriks departementet, Olje- og energi departementet og Nærings- og fiskeridepartementet?Enfiskeriministerbør uansett ha et realistisk, usminket bilde av lakseproduksjonen. Først da kan han sette i gang arbeidet med faktisk å gjøre lakseproduksjonen mer bærekraftig, klimavennlig og fremtidsrettet.»
4 | Villaksnytt 2-2022 SMÅNYTT SKÅRKJETILFOTO:
Frykter for påvirkning på forskerne
Sjekk din elv på bestand. nina.no Forfatterene Simen Sætre og Kjetil Østli er er kritiske til Norges markedsføring av oppdrettslaks .
Overvåkingen gjennomføres om høsten, hovedsakelig ved drivtellinger, der tellerne driver nedover elva iført tørr- eller våtdrakter og snorkelutstyr og registrerer fisken de passerer. I mindre vassdrag gjennomføres det også tel linger ved av lysfiske. Tellerne vader da oppover elvestrengen, og søker etter gytefisk som para lyseres av lyset fra lyssterke lykter. I enkelte vassdrag brukes også videoregistreringer eller tellinger i trapper.
Overvåkingsdata samlet sjekk hvordan det står til med gytebestan den av laks og sjøørret i din elv. Resultatene fra fjorårets overvåking er nå publisert. NINA og NORCE leder det nasjonale programmet for overvåking av gytebestandene i Norge som årlig kartlegger gyteklar laksefisk i vassdrag over heleEnlandet.godoversikt over mengden laks og ørret som går opp i elvene for å gyte er viktig kunnskap for norsk lakseforvaltning, og danner grunnlaget for årlige vurderinger omkring høstingspotensial og vernebehov. Her finner du en oversikt over gytefisktellin ger i 111 vassdrag, som ble undersøkt i 2021.
KRITISKE TIL GRØNNVASKINGNORSK
Villaksnytt 2-2022 | 5
2.
SETTER UT ELVEMUSLING myndighetene ønsker at de vann rensende elvemuslingene igjen skal ha livskraftige bestander. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for naturforskning (NINA) satt 6000 elvemuslinger tilbake til tre vassdrag nå i mai. Teksdalselva er en av disse. Mus lingene som settes ut, er samlet inn fra elvene og oppfostret til de er to år og en halv cm lange, før de settes tilbake. Muslingene er avhengige av enten laks eller ørret i vassdraget for å fullføre livssyklusen sin. Elver som har digital driftsplan hos Norske Lak seelver, har fått oppdatert status på elvemusling, med link til den nasjonale overvåkingsdatabasen. til Jæren Ryfylket 3. Karmøy til Sotra 4. til Stadt 5. Stadt til Hustadvika6.Nørdmøre og Sør-Trøndelag7.Nord-Trøndelag med Bindal 8. Helgeland til Bodø 9. Vestfjorden og Vesterålen10.Andøya til11.SenjaKvaløya til Loppa 12. Vest-Finnmark Øst-Finnmark
• 1995–2005: I denne perioden dominerer vanntilførselen fra arktiske havområder. Norskehavet får tilført mest av det kalde og relativt ferske vannet fra havområdene rundt Island og Grønland. I denne perioden var dyreplanktonmengden stor.
• 2006–2016: Norskehavet får tilført mer av vannmassene som strømmer inn fra Atlan terhavet via Golfstrømmen. Det atlantiske vannet er varmere og mer saltholdig enn vannet fra Arktis. I denne atlantiske perio den har dyreplanktonmengden vært på et lavere nivå.
Nordhordaland
13.
fiskeriministeren har bestemt trafikklyset for produksjonsområdene for oppdrettslaks. To av sonene fikk rødt lys og må ta ned produksjonen med 6%, tre fikk gult og får ikke videre vekst, og åtte av sonene havnet i grønt og vil bli tilbudt vekst. Forskernes konklusjoner var klare i oktober, fiskeriministeren tok avgjørelsen i juni! Deretter har oppdretterne et halvt år på seg til å effektuere nedtaket på 6%. Det betyr at den ville laksesmol ten som gikk ut i 2022, ikke fikk med seg evt. positiv effekt av kundermed2022-23,«toårsperioden»Trafikklysfargenvedtaket.forvil
KONTORSTATSMINISTERENS/KOMMUNIKASJONNTBFOTO:
Norske Lakseelver er fornøyde med at fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran fulgte de biologiske rådene, men trafikklyssystemet løser ikke problemene for villaks og sjøørret.
tilførselen av kaldt, ferskt og næringsrikt vann fra vest er avgjørende for økosystemet i Norskehavet. Det viser nye studier der forsker ne har sett på utviklingen i havområdet de siste tiårene.Forskerne har funnet at de siste cirka tretti årene kan deles inn i tre perioder:
DÅRLIG PÅ SUNNMØRE I 2021 2021 var et år med relativt dårlig innsig av laks på Sunnmøre, og sammen med lav vannføring i fiskese songen resulterte dette i det som sannsynligvis var den laveste samlede fangsten av laks i elvene i moderne tid. Gytefisktellingene viste at mengden gytelaks var over gytebestandsmålet i fem av de undersøkte vassdra gene; Tafjordelva, Valldøla, Stordalselva, Hareidvass draget og Åheimselva. I Ørskogelva, sportsfisketdetgytebestandsmålet,atØrstaelvava,Bondalselva,Norangdalselva,BarstadvikelSøreVartdalselvaogtydertellingenepågytebestandenevarunderselvomblefisketrelativtfålaksiidisseelvene.
2. Ryfylket 4. Nordhordaland til Stadt og Sør-Trøndelag7.Nord-Trøndelag Bindal 8. 9. Vestfjorden og Vesterålen10.Andøya 11.SenjaKvaløya til Loppa 12. Vest-Finnmark 13. Øst-Finnmark
påTrafikklysetplass
Kilde: NORCE Per Johan Jakobsen (professor ved Institutt for Biologi, UiB) viser fram en elvemusling.
LØBERGMARIAMONAFOTO: 1. Svenskegrensen
få effekt for smoltutvandringen i 2022.Når det er sagt, er det neppe så mye å hente for villaksen på en 6% reduksjon i de røde sonene i PO3 og PO4. En vitenskapelig publisert artikkel i ICES Journal of Marine Science, konkluder med at med dagens produk sjonsvolum, vil oppdretterne være nødt til å holde en lusegrense på 0,03 voksne hunnlus per oppdrettslaks i utvandrings perioden til smolten for at dødeligheten skal være under 10%. I dag er kravet 0,2 voksne hunnlus per oppdrettslaks i utvan dringsperioden.
• 2017–2019: I denne siste perioden ser forsker ne en relativ økning av både arktisk vann og Forskernedyreplankton.mener også at den siste endringen trolig er forbigående, og Norskehavet viser nå igjen en tendens mot et varmere og saltere, mer «atlantisk» havklima. Ferske studier har vist at veksten til villaks i Norskehavet avtar med redusert innstrømming av arktisk vann. Kilde: HI
Kaldt vann er kritisk for laksen vekst i havet
Plakat på
Markerte nasjonale lakseelver
Den 22. juni var startskuddet for Norske Lakseelvers markering av verne regimet rundt nasjonale lakseelver. Lokalpolitikere og media var tilstede i flere elver. PÅL MUGAAS trass i at Norge har 52 nasjonale lakseelver som skal ha et spesielt vern, opplever villaks forvaltningen at verneregimet ikke er godt nok kjent, eller at det ikke blir hensyntatt i forbin delse med veiutbygginger, industritiltak eller kraftverkkjøring.Iforbindelsemed NLs 30-års jubileum vil organisasjonen derfor sette fokus på hvordan verneregimet kan styrkes og gjøres bedre kjent. Et første steg på veien er å markere elvene med skilt som synliggjør at dette er et nasjonalt laksevassd rag. Rundt om blant de 36 nasjonale laksevassdragene som er medlem hos Norske Lakseelver, ble det derfor arrangert «skiltmarke ringer» den 22/6.
6 | Villaksnytt 2-2022
Lederforvaltningslaget.avÅrøyelveeierlag,
Rune Hegrenes (Sp), leder av utvalget for samfunn, kultur og næring i Sunnfjord kommune, avdekker plakaten i Nausta. Til høyre Eiliv Erdal fra Knut Munthe Olsen, med varaordfører i Sogndal kommune, Vibeke Johnsen (SV).
laksehytta på Sele i Figgjo. Plakat på laksesenteret i Marnadal. Ordfører Gunnar Silden i Stad kommune intervjues av Nrk under avdukingen av skilte som markerer Eidselva som nasjonalt laksevassdrag. Samling i Namsen. Fra venstre Ola Seem (leder av forvaltningslaget), Frode Stalvik fra Villakssenteret, ordfører i Overhalla, Hege Kristin Kværnø Saugen og ordfører i Grong, Borgny Grande. Markering av NL sitt 30 års jubileum og Stjørdalselva som nasjonal lakseelv. Fra venstre Jan Sakshaug Sakshaug Sport, Bendik Eithun Halgunseth fra Fylkeskommunen, Lene Mari Prøven fra Næringsforeninga, Gunnar D Fordal fra SVEL, Hågen Einang tidligere leder i SVEL, Per Ivar Morken leder i SJ. Nils T. Bjørke, Stortingsrepresentant for SP, var med på å sette opp plakater på Voss.
Konferansen starter klokka 8:30 den 25. april og slutter klokka 15:30 den 26. april. På kvelden den 25. samles vi til festmiddag med utsikt over Nidelva, ivrig lakseprat og hyggelig Foredragsamvær. velges ut etter innhold i innsendte sammendrag, der det er ny kunnskap fra forskning på villaks som prioriteres. Selv om foredragene i utgangspunktet holdes på norsk, så er naboer som holder foredrag på dansk eller svensk også veldig velkomne.
Miljødirektoratet sponser hele deltaker avgiften til et visst antall Master og PhD-studenter som holder på med oppgaver som handler om forskning på villaks, sjøørret eller sjørøye (deltakeravgift kan dekkes uav hengig om dere holder foredrag eller ikke), men dessverre ikke reise og overnatting. Her gjelder først til mølla, send en e-post til eva.thorstad@ nina.no med tittel på oppgaven og om du er Master eller PhD-student (arbeidstittel på oppgaven Konferansenholder).erfinansiert av Miljødirektoratet.
En konferanse på norsk for forskere, forvaltere og alle andre interesserte i ny kunnskap om laks.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning inviterer til konferanse med foredrag om nytt fra lakseforskningen, der forskere og forvaltere og alle andre som er interesserte i ny kunnskap om laks kan møtes. Foredragene vil ha en høy faglig kvalitet, men skal være forståelig for et bredt publikum. Konferansen følger i sporene til den vellyk kede Villakskonferansen i 2019 og Sjøørretkon feransen i 2020 – nå er det virkelig på tide vi møtes igjen! Det foregår mye spennende forskning på villaks. Foredragene på konferansen vil handle mest om praktisk forskning til bruk i forvalt ningen, til nytte for brukere og forvaltere. Samfunnsfaglig forskning er inkludert, og også generell biologisk kunnskap om laks. Konferansen arrangeres i Trondheim 25 og 26 april 2023 på Scandic Nidelven i Trondheim sentrum, i et møterom som stikker 17 meter ut over ei stor lakseelv - bedre kan det vel ikke bli?
Studenter bidro godt til at de tidligere konfe ransene ble så vellykkede, og oppfordres til å melde på foredrag.
Villaksnytt 2-2022 | 7
Påmeldingsfristen for foredrag blir 15. januar 2023. Konferansen vil ha vanlige foredrag (12 min + 1-2 min til spørsmål) og lynforedrag (5 min).
EvaKontaktpersoner:B.Thorstad(eva.thorstad@nina.no) og Torbjørn Forseth (torbjorn.forseth@nina.no)
Påmeldingsskjema kommer senere, med mu lighet for å melde seg på én eller begge dager, med eller uten festmiddag. Følg med på https://www.vitenskapsradet.no/
Deltakere reserverer hotellrom for overnatting hos Scandic Nidelven selv, eller finner overnat ting andre steder i Trondheim. Et antall rom blir reservert til avtalepris ved Scandic Nidelven. Mere informasjon om dette kommer senere.
Mandalselva. ELVER PÅ NATURKANAL1 2021 2022 Otra Nausta Tovdalselva Gaula i Nordfjord Audna Flekkeelva Mandalselva Hornindalsvassdraget Eira Orkla Toåa Stjørdalselva Rauma Skauga Surna FustaDrevjaRanaVefsnaSteinsdalselva KOMMUNIKASJONSARBEIDET Filmfotograf Ørjan Brenne filmer, mens Pål Mugaas intervjuer en sportsfisker i Orkla. THILESENVILHELMFOTO:
presentert
Hans Kristian Krogh-Hansen som reiser rundt og fisker og filmer på oppdrag fra NL. Årets elver er Etne, Nausta, Rauma, Neiden, Lakseelva i Porsanger og vil bli på nettsider og på og
PÅL MUGAAS naturkanal1 ble startet i fjor. Dette er en egen tv-kanal som fokuserer utelukkende på alt som har med jakt, fiske og friluftsliv å gjøre. Målet for kanalen er å bli en integrert del av flest mulig programpakker på tv, men man kan også abonnere på nett. Per i dag inngår den i kanal pakken til Altibox og Allente. Samarbeidet med Norske Lakseelver kom tidlig i gang i 2021, og i løpet av juni og august ble det lagd åtte presentasjonsfilmer. Program ledere for filmene i fjor var Pål Mugaas og Hanne Sørvik. Begge fortsetter også i år. Etter hvert har programtilbudet også inklu dert flere aktualitets-/debattprogrammer, og her har Norske Lakseelver blant annet deltatt i debatter om pukkellaks, Tanavassdraget og laksefiskesesongen.–Vifårgodetilbakemeldinger
Naturkanal1 filmer
Norske Lakseelvers Youtubekanal. Fra før ligger disse nasjonale lakseelvene på vår Youtubekanal: Bjerkreimselva, Suldalslågen, Orkla, Mandalselva, Gaula, Surna, Målselva, Rana, Figgjo, Håelva, Namsen, Stjørdalselva, Olden, Ogna, Stryneelva, Vefsna
på filmene, som tydelig treffer et informasjonsbehov hos sportsfiskerne. Mange kjenner fortsatt bare et fåtall elver, så vi opplever at de setter pris på korte og informative elver som har fokus på elvas egenart, sier Hans Petter Sundal i Natur kanal1.–For oss er det viktig å synliggjøre forvalt ningens rolle i elvene, samtidig som vi skal inspirere og oppfordre folk til å prøve seg som laksefiskere, sier programleder Hanne Sørvik. Årets elvepresentasjoner blir sendt fra og med uke 41. Filmer fra 2021 er tilgjengelige i kanalpakken eller på nett.
I år fortsetter Norske Lakseelver filmingen av de nasjonale lakseelvene. Det er filmfotograf
I samarbeid med Norske Lakseelver filmer Naturkanal1 tolv nye elver i sommer. Målet er å gi sportsfiskere og andre et inntrykk av elvenes egenart.
Kongsfjordelva. Filmene
8 | Villaksnytt 2-2022
elvenes
elvene våre
Villaksnytt 2-2022 | 9
Skjong, Grimstad
«Som ivrig laksefisker så må jeg få lov til å komme med en veldig positiv tilbakemelding til filmene som har blitt sendt på TV igjennom vinteren på Naturkanal1. Tommel opp for intervjuene, info om elva og dens historie, litt fiske, men også artig at dere bruker drone da det er første gang jeg ser flere av de kjente hølene ifra stor høgde.»JanHallvard
De viktigste funnene var at villaks og pukkel laks stod sammen i kulpene i oppvandrings fasen uten at de så ut til å ha negativ påvirk ning på laks, men at pukkellaksen var svært aggressive under gytefasen, noe som førte til at villaksen ble jaget bort fra sine naturlige oppholdssteder. Dette ble spesielt observert ved høye tettheter av pukkellaks, noe som førte til at villaks på vei opp elva møtte svært høye tettheter av aggressiv pukkellaks i de nederste kilometerne. Det kan derfor konkluderes at det er et samspill mellom villaks og pukkellaks, der pukkellaks sannsynligvis har en negativ påvirkning på villaksen. Høye tettheter av puk kellaks jaget bort villaksen fra dens naturlige standplasser i elva. Vi fikk ikke undersøkt om laks vendte tilbake til gyteområdene pukkellaks benyttet, og dette vil være en viktig undersøkel se i en fremtidig studie.
HVA BRINGER FRAMTIDEN?
10 | Villaksnytt 2-2022
Resultatet viste at pukkellaks foretrekker flere av de samme områdene for gyting som villaks, men pukkellaksen gytte kun i de nederste fire kilometerne av elva. Gyteperioden til pukkel laks startet i månedsskifte juli/august og var i stor grad ferdig i august. Dette indikerte at det ikke var noe direkte konkurranse mellom laks og pukkellaks på gyteområdene, siden laks gy ter på et senere tidspunkt. Det utelukkes likevel ikke at tidspunktene kan overlappe i fremtiden, da pukkellaks er under etablering og tilpasning til miljøet i Kongsfjordelva. Før gyting skifter pukkellaks farge fra blank til en brunlig farge med lilla flekker, hannene utvikler den karakteristiske pukkelen og begge kjønnene får flere tenner og blir mer aggres sive. I denne fasen går all energi fra kjøttet til gonadene (kjønnsorganene) og da starter forråtnelsesprosessen, noe som medfører at den ikke lenger er en god matfisk. Begge kjønn får da en gyteatferd der hanlaksen konkurrerer om hunnlaksene, mens hunnene iherdig forbere der seg til gyting ved å grave gytegroper.
påvirkningPukkellaksenspåvillaks
HANNE SØRVIK NORSKE LAKSEELVER i forbindelse med en masteroppgave, under søkte jeg i fjor sommer om det er konkurranse i tid og rom og på gyteplasser, mellom villaks og pukkellaks. Feltarbeidet ble gjort i Kongs fjordelva i Øst-Finnmark. Under feltarbeidet ble det brukt forskjellige metoder for å kartlegge gyteplasser for pukkellaks. Drivtellinger, uttak av pukkellaks, oppgraving av gytegroper og undersøkelser på bekreftede gyteområder.
AGGRESSIV ADFERD I gytefasen observerte vi at begge kjønn ble svært aggressive mot hverandre, og mot stede gen villaks. Dette førte til at villaksen unngikk områder med høy tetthet av pukkellaks. Den sto derfor ikke lengre på vanlige og naturlige standplasser i elva. I denne fasen observerte vi også flere titalls «hauger» av stein i et gyteom råde som ellers har en flat elvebunn. Etter at hunnlaksen hadde forberedt gytegropa, kom hannene og gytte oppå rogna i gytegropa. En hunnlaks kan gyte flere ganger, og vi obser verte at rogna kunne ligge lagvis nedover i gytegropene. Men det var usikkert om det var hunnlaksene som gytte «etasjevis», eller om det var ny pukkellaks som gytte over rogna til tidligere pukkellaks. Begge deler er observert i andre elver. Et tredje alternativ kunne være at nye pukkellaks gytte over gytegroper til pukkel laksene som hadde blitt fysisk fjernet fra elva. Etter gyting står hunnlaksen og vokter over gytegropa, mens hanlaksene kan gyte på nytt. Etter hvert vil alle pukkellaksene dø.
PUKKELLAKS 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 0000 2017 2019 2021 100 000 80 000 60 000 40 000 20 0000 2017 2019 2021 FANGST AV PUKKELLAKS I NORSKE ELVER FANGST AV VILLLAKS I NORSKE ELVER
Konkurranse om gyteområder mellom stedegen villaks og pukkellaks gir grunn til bekymring. Spesielt vil horder av pukkellaks i nedre deler av vassdraget virke negativt på opp vandrende villaks.
Et mulig fremtidsscenario i Kongsfjordelva kan være at pukkellaks dominerer de nedre delene av Kongsfjordelva, opp til to laksetrapper ca. 8km fra utløpet. Det er foreløpig ikke obser (AVLIVET)
FORETREKKER SAMME OMRÅDER
VIRKER NEGATIVT PÅ OPPVANDRING
Les mer om undersøkelsene i elva på nettsiden til Kongsfjordelva.
Villaksnytt 2-2022 | 11 Pukkellaksen går i oppløsning allerede før gyting, og blir fort uegnet som menneskemat etter at den går på elva.
PUKKELLAKSEN I NORGE Invasjoner av fremmede arter er en av ver dens største trusler mot naturmangfoldet. I flere innsjøer og elver i verden er det satt ut fiskearter fordi de har sportsfiskeverdi, eller er viktig som matkilde. Med matkilde som mål, ble det satt ut pukkellaks i den russiske delen av Barentshavet (fra 1957 til 2001). Målet var at pukkellaksen skulle gyte i russiske elver. Disse utsettingene har ført til varierende fangster av pukkellaks i norske elver helt tilbake til 1960. De større invasjo nene av pukkellaks i Norge kom likevel ikke før i 2017, 2019 og 2021. De største fangstene i alle tre årene var konsentrert til Troms og Finnmark, spesielt Øst-Finnmark. Selv om det har vært innslag av pukkel laks i norske elver helt tilbake til 1960, er det først etter den store invasjonen i 2017 at arten ble vurdert av Artsdatabanken og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Artsdatabanken vurderer pukkellaks til å ha høyt invasjonspotensial og stor økologisk ef fekt. VKM har også vurdert effektene av puk kellaks på stedegne laksefisk, og vurderer at det kan oppstå samspill mellom pukkellaks og stedegne laksefisk. Dessverre finnes det svært lite forskning på de mulige effektene av pukkellaks i norske vassdrag. Masteroppgaven som denne artikkelen bygger på, har derfor hatt som mål å få mer kunnskap om effektene av pukkellaks i nor ske elver, med vekt på gyteprosessen Lykke til alle som skal teste ut feller i sommer, og til alle som skal bekjempe den sommeren 2023. Stå på, og samarbeid med forskerne!
12 | Villaksnytt 2-2022 vert pukkellaks ovenfor trappene, og det er sannsynlig at pukkellaks ikke klarer å gå gjennom fossen og opp laksetrappene. Da vil gyteområdene i de øvre delene være svært viktige for villaks. Bestanden av villaks nådde så vidt gytebestandsmålet i 2021, og har dessverre vis en nedadgående trend. Store deler av gyteområdene i de øvre delene er sterkt påvirket av vannkraft, da et stort restfelt er fraført vannføring og har ingen minstevannføring. Det vil derfor være viktig at det blir tilrettelagt og utbedret gyteområ der for laks i disse øvre delene av elva.
PILOTPROSJEKT I STORELVA Hva som har forårsaket den plutselige økningen av pukkellaks i Norge er usikkert, men noen forskere peker på at foretrukne forhold for pukkellaks i havet kan være grunnen. Det er sannsynlig at det er kom pliserte og sammensatte årsaker til hvorfor pukkellaks akkurat nå har økt i antall og ekspandert sin utbredelse. Alt peker på at pukkellaksen vil fortsette økningen og ekspansjonen til norske elver. Det er derfor svært viktig at vi bekjemper og reduserer omfanget, frem til vi har nok kunnskap om konsekvensen pukkellaks har på stedegne laksefisk og økosystemet. I handlingsplanen for bekjempelse av pukkellaks, foreslås det at flyteristfelle skal etableres i 15 elver i Finnmark. BJFF har også satt i gang et eget prosjekt, som kan være løsningen på pukkellaksproblemet. Målet er å bruke ny AI-teknologi til å stanse pukkellaksinvasjonen, og utvikle verktøy for bestandsovervåkning i lakseelvene. Som meren 2022 skal systemet testes i fullskala, inkludert en åpne-lukke mekanisme i fella, som skal sortere ut pukkellaks og oppdretts laks til en egen avsperring. I tillegg til å sortere ut uønskede arter, vil systemet være en svært effektiv metode for overvåkning av vassdraget da man har en egen AI-algoritme som registrerer og teller laks. Det er mye spennende som skjer rundt pukkellaks i sommer, og håpet er at vi kan klare å holde pukkellaksen ute av elvene våre. Pukkellaks er en fremmed art som ikke hører hjemme i norske elver. Frem til vi vet mer om påvirkningen den har på stedegen laksefisk, må vi fortsette å se på den som en art som ikke hører til vårt økosystem natur lig, og den må derfor bekjempes.
UNDERSØKELSER VÅREN 2022 En metode som ble brukt i denne under søkelsen var å grave opp gytegroper (med tillatelse fra Statsforvalteren). Dette ble gjort for å hindre at eggene klekket og utviklet seg til pukkellaks. Denne pukkellaksen ville eventuelt komme tilbake som voksen fisk i 2023. Det ble gravd opp flere tusen egg og lagt ned mange arbeidstimer. I mai 2022 lette Berlevåg Jeger og Fiskerforening (BJFF) etter smolt av pukkellaksen som gytte i au gust 2021. Det ble undersøkt om de overlevde og hvor langt de var kommet i prosessen. Yngelen lå i grusen, noen øverst og noen lengre ned. På de gytegropene det ble gravd opp egg ble det funnet svært få individer av pukkellaks-yngel. I en grop som ikke ble ødelagt i 2021 ble det i 2022 funnet hundre vis av små blanke yngel som bar preg av å være smoltifisert (25-35 mm lange). Noen hadde bare litt igjen av plommesekken og buken var i ferd med å lukke seg, men de var ikke svømmedyktige ennå. Pukkellaksynge len gjennomgår en utrolig hurtig smoltifise ring for å tilpasse seg livet i saltvann.
PUKKELLAKS
Oppgraving av gytegroper for å hindre at rogna klekker.
Gytegrop etter pukkellaks. «Invasjoner av fremmede arter er en av verdens største trusler naturmangfoldet.»mot
Villaksnytt 2-2022 | 13 Mangard etter pukkellaks med garn. En brunørret ble bifangst. Pukkellaks på video fra oppgangsovervåkinga.Rogna blir god kaviar. Pukkellaks han. Pukkellaks hun. Øyerogn av pukkellaks. Rognsprut av pukkellaks.
14 | Villaksnytt 2-2022 EFFEKTKJØRING
– Flere analyser viser at de aller fleste kraft produsentene utnytter prisoptimalisering. De skrur opp og ned produksjon avhengig av pris og tilgjengelig vannmengde, sier forsker Jo Hallvard Halleraker. For tiden er han gjeste forsker ved Institutt for bygg og miljøteknikk vedEffektkjøringNTNU. betyr at kraftproduksjonen i et vannkraftverk driftes for å møte kortsiktige variasjoner i etterspørselen i kraftmarkedet eller behov for stabilisering av kraftnettet. Konsekvensen er at driftsmønsteret preges av brå endringer i vannføringen. Det er stor variasjon i intensiteten av effektkjøring.
– Når vannstanden går ned på våren og forsommeren, ser vi at gropene blir svarte av yngel. Så blir det et veldig fugleliv. Det er måkene som forsyner seg. Jostein Mosby er leder av elveeierlaget Otra laxefiskelag. Han har fulgt elva fra den var tungt forurenset av industriutslipp til den nå igjen har fått en levedyktig laksebestand. Men nå er det kraftindustrien som utgjør faren for den truede villaksen.
EGG OG YNGEL FANGES I PYTTER
Jostein Mosby er leder av Otra laxefiskelag.
Norske elver må beskyttes bedre
Når kraftverkene brått stenger av vannet, risikerer vi at fiskeyngel og annet liv i elver dør. Regler må endres, mener forskere og fiskere.
UTBREDT OGSÅ I SMÅKRAFTVERK Studien viser at problemet med brå endringer i vannstand i elvene på grunn av effektkjøring også er utbredt i mange småkraftverk.
– Fisken kan ikke leve på land. Og den tåler ikke rask oppfylling og nedsenking. Lakseyn gelen er ikke mobil, sier Mosby.
– Rogna ligger i grusen etter gytingen i no vember og fram til den klekkes i april-mai. Da ligger fortsatt plommesekkyngelen i grusen. Tørrlegger man elva om vinteren, fryser den i stykker. Når rogna er klekket, snakker vi om yngel med gjeller, de må ha vann for å puste. Forandrer man vannstanden for fort rekker ikke yngelen å flytte på seg. Da blir den fort fanget i slike pytter som til slutt tørker ut, sierNåMosby.viser en studie av norsk kraftproduk sjon, utført ved NTNU, at langt flere elver er utsatt for miljøkonsekvensene av såkalt effektkjøring enn man tidligere hadde trodd.
MER ENN 3000 KILOMETER ELV PÅVIRKES Halleraker og hans medforskere har gått gjennom miljørisiko forbundet med brå vannføringsendringer fra samtlige norske kraftverk. De har analysert alt av produksjonsog vannføringsdata som har vært offentig tilgjengelig.Studiensom nylig ble publisert i Science of the Total Environment, viser at mer enn 3000 kilometer med elveløp i dag påvirkes av effektkjøring med ulik intensitet fra til sammen 802 kraftverk. Samtidig har halvparten av kraftverkene i Norge (større enn 10 MW) utløp til fjorder eller til magasin, noe som normalt demper miljøvirkningene. Disse kraftverkene finner vi særlig langs kysten av Vest-Norge og i Nord-Norge.–Hvorfor tillate effektkjøring fra kraftverk med utløp i elver, som kan føre til stor skade på ferskvannsøkologien, når Norge har i bøt ter og spann av kraftverk med utløp utenom elver? Norge sitter på en gullgruve med over 50 prosent av den regulerbare vannkraften i Europa. Mer enn 80 TWh av disse, 57 prosent, har direkte utløp til fjorder og innsjømagasin uten kjente nedstrøms miljøpåvirkninger, sier Halleraker.
AV INGEBJØRG HESTVIK GEMINI – hvorfor tillate effektkjøring fra kraft verk med utløp i elver når Norge har i bøtter og spann av kraftverk med utløp i sjø, spør NTNU-forsker Jo Hallvard Halleraker. Det er mai og vårsola skinner over elva Otra der den flyter rolig den siste halvannen mila før den renner ut mellom Galgeberg og Tangen i Kristiansands Østre havn. Nede i grusen på elvebunnen er årets produksjon av lakseegg i ferd med å klekkes. Hundretusener av små lakseyngel skal se dagens lys. Men det er ikke gitt at de skal overleve.
Villaksnytt 2-2022 | 15
THILESENVILHELMFOTO: MOSBYJOSTEINFOTO:
Variasjoner i kraftetterspørselen og i kraft prisene gjør at kraftverkene varierer produk sjonen. Dermed varierer også mengden vann som slippes ut i elvene nedenfor kraftverkene.
Når kraftverkene lenger opp i vassdraget skrur ned produksjonen for å spare på vannet, synker vannstanden i den nederste delen av elveløpet der laksen har gytt i november. Dermed blir eggene eller yngelen liggende tør rlagt i grusen. Da fanges yngel i groper mens elvebunnen rundt tørker ut.
ENERGIRESERVE FOR EUROPA – Jeg brukte å si at vi kunne se på elva om det blåste i Danmark, sier Mosby i Otra laxe fiskelag.Norsk vannkraft er forventet å få stadig større betydning for det europeiske kraftmar kedet. Den kan bli viktig som reservekraftkil de etter hvert som EU faser energiproduksjo nen over på mer fornybar energi som sol- og vindenergi. Dette er produksjon som varierer med værforholdene. De har ingen mulighet til å «fylle magasinene», slik vi kan gjøre med vannkraft.ForOtra er det vel så mye selve vannivået som de raske reduksjonene som tar livet av rogn og årsyngel. Elveeierlaget har selv tatt grep for å følge med på om kravene overhol des.–
MOSBYJOSTEINFOTO:
– Effektkjøring forbindes oftest med variabel drift av store magasinkraftverk. Men mange småkraftverk bedriver pris-optimali sering, som for det biologiske mangfoldet kan være like alvorlig som i større vassdrag, sier Halleraker.Hanmener vannkraftbransjen i større grad trenger å miljøtilpasse kraftproduksjo nen med moderne tiltak for å sikre økologisk bærekraft.–Deter behov for en bedre nasjonal strate gi for å optimalisere effektkjøring. Slik reduse rer vi de økologiske skadevirkningene ved vassdragsdrift med kraftverksutløp i elv. Dette kan skje ved at slike kraftverk i større grad driftes for grunnlast. Dersom det er samfunn skritisk behov for effektkjøring for å sikre energiforsyning i et gitt område, kan vi gjøre dette mer økosystembasert ved å etablere dempingsmagasin mellom kraftverksutløpet og elva, sier Halleraker. Men dette er en kostbar og arealkreven de løsning. Den er knapt utredet i norske vassdrag.
Det har blitt mindre av de raske endringene i vannføring de siste årene, kan skje fordi vi har vært veldig «på» og sagt fra til regulanten når vi ser at vannstanden begyn ner å bli urovekkende lav. Otra Laxefiskelag har egen nivålogger. Sammen med mange egne undersøkelser har dette gitt oss veldig viktig dokumentasjon sier Mosby. Men han er likevel bekymret for årets lak seyngel i elva. Høy kraftproduksjon gjennom vinteren kombinert med lite snø og nedbør gjør at det er stor fare for at kraftverkene nå må spare på vannet. – Ja, vi er bekymret for laksen, sier Mosby.
16 | Villaksnytt 2-2022
STØRRE OMFANG ENN FORSKERE TRODDE Halleraker får støtte av NTNU-professor Tor Haakon Bakken. – Hallerakers arbeid viser at omfanget av effektkjøring er større enn vi trodde, sier Bakken.Bakken ledet fra 2009 til 2016 prosjektet Envipeak – Environmental impacts of hydro peaking. Der så de på hvordan vannstands- og vannføringsendringer forplanter seg i elver i nedstrøms kraftverk som regulerer produk sjonen raskt og hyppig, og hvilke økologiske konsekvenser dette gir. Prosjektet resulterte i faglige råd til for valtningen om hvordan vi kan redusere de negative miljøeffektene ved å miljøtilpasse effektkjøringen. Dette kan for eksempel gjøres ved å sikre tilstrekkelig høy minstevannfø ring.–En av elvene vi studerte var Nidelva i Trondheim, hvor vi har utløp fra Bratsberg og Leirfossene kraftverk. Disse ligger få kilome ter fra bysentrum. Nidelva er effektkjørt, men på en måte hvor miljøvirkningene er begren sede. Hovedgrunnen til at det går forholdsvis bra er at minstevannføringen er høy, på 30 kubikkmeter per sekund. Det gir en forholds vis høy minstevannstand, og begrensede områder tørrlegges når kraftverket stopper effektkjøringen, sier Bakken. – En del andre steder er det ikke krav til minstevannføring. Når kraftverket brått stopper kraftproduksjonen, så er det som en kran som stoppes raskt. Store områder kan bli tørrlagt, og vi får stranding av fisk, ja av alle levende organismer, egentlig. Dette er et hovedproblem ved effektkjøring, sier Bakken.
VEDTAR NYE VILKÅR FOR ELVER OG VANNFØRING I de nærmeste årene skal myndighetene behandle mange hundre saker om revisjon
EFFEKTKJØRING
Død fisk på område som har blitt tørrlagt,
Rogna som er gytt på disse områdene blir aldri laks. Jostein Mosby er leder av Otra laxefiskelag.
KAN MISTE RENOMMÉ SOM BÆREKRAFTIG Halleraker mener det er nødvendig å løse di lemmaet mellom behovet for nok kraft til rett tid og behovet for miljøtilpasninger for å sikre en bærekraftig fornybarnæring. Dette må av veies i de kommende revisjonssakene på linje med lignende prosesser i Europa. Han frykter at norsk vannkraft risikerer å bli stemplet som mindre bærekraftig i EU-sammenheng om vi ikke tenker nytt. – Også fornybar ren vannkraft trenger miljøtilpasninger for at vi kan omtale dem som bærekraftig. Dette er konkretisert i EU-taxonomien og henvist til i den norske loven om dette som ble vedtatt rett før jul, sier Halleraker. Saken ble først publisert på Gemini.no og er gjengitt med tillatelse fra dem.
ENDRESENHARALDFOTO:
Villaksnytt 2-2022 | 17 av kraftvilkår i eldre vassdragsreguleringer. Et kraftverk som allerede har fått endret sine vilkår er Trollheim kraftverk i Surna. Surna har status som nasjonal lakseelv. Denne elva har flere ganger vært utsatt for brå tørrlegging på grunn av stopp i kraftpro duksjonen. I 2008 døde trolig mellom 500.000 og en million yngel som følge av et uplanlagt utfall som førte til brå nedtapping av vann standen i StatkraftSurna.installerte i etterkant en omløps ventil for å motvirke slike brå nedtrappinger under minstevannføringen. 5.mars i fjor vedtok regjeringen nye konsesjonsvilkår for vassdraget. Men regjeringen valgte likevel å ikke følge alle NVEs forslag for å sikre en miljøsikker effektkjøring i elva. – Vannkraftverk med magasiner og re guleringsevne gir det norske kraftsystemet stor fleksibilitet. Tiltak som begrenser denne fleksibiliteten fører til krevende avveinin ger mellom fordeler for miljø og allmenne interesser opp mot hensynet til forsynings sikkerheten for elektrisk kraft, sa daværende olje- og energiminister Tina Bru da de nye konsesjonsvilkårene for Surna ble kunngjort. KRAFTTAP PÅ 1800 HUSSTANDER Trollheim kraftverk eies av Statkraft. Det er et av de mest sentrale magasinkraftverkene i Midt-Norge. Statkraft sier de er fornøyde med at fleksibilitet og reguleringsevne ble ivaretatt da regjeringen tok sin avgjørelse selv om det medførte et krafttap på rundt 36 GWh i året, et strømforbruk tilsvarende 1800 husstander.–Denyevilkårene innebærer blant annet en nedkjøringsrestriksjon som varierer gjennom året. Dette er i tråd med den ma nøvreringen Statkraft allerede følger. Denne praksisen har vi utviklet med forskere fra NINA og SINTEF. Vi har fått gjennomslag for en kunnskapsbasert manøvreringsprak sis vi har fulgt i over 10 år. Den sikrer god forsyningssikkerhet i Møre og Romsdal, sier pressetalsperson Knut Fjerdingstad. Han sier Statkraft generelt støtter formålet med vilkårsrevisjonene og er positive til mil jøforbedringer der nytten overstiger kostna dene for samfunnet. – Statkraft mener det er viktig at det blir tatt helhetlige avveininger mellom miljøhen syn og konsekvensene for den samfunnsnyt ten vannkraften leverer i form av regulerbar, klimavennlig kraft og flomdempingsevne. Herunder må vi se på de samlede konsekven sene av alle vilkårsrevisjonene på kraftsys tem og drift av kraftnettet som helhet, sier Fjerdingstad.Hanønsker ikke å kommentere Hallera kers forskning. Men han opplyser at Statkraft aktivt har vært involvert i forskningspro sjekter i regi av Norges Forskningsråd. Disse utreder mulige tiltak for å bøte på konsekven ser av effektregulering av kraftverk med utløp i elver. Det gjelder blant annet prosjektet Envipeak.–BådeStatkraft og forvaltningsmyndighe tene har gjennom lengre tid brukt resultater fra disse forskningsprosjektene i henholdsvis den operative driften og ved endringer av konsesjonsvilkår, sier Fjerdingstad.
VARIASJON MULIG I NOEN ELVER Seksjonssjef i NVE, Carsten Stig Jensen, sier til Gemini at det noen steder kan være aksep tabelt å benytte kraftverk med utløp i elv med variabelt kjøremønster. – Miljøkonsekvenser av variabel driftsvannføring er tema i flere pågående revisjonssaker der konkrete avbøtende tiltak blir vurdert i den enkelte sak. I nye utbyg gingssaker fastsettes det vilkår som skal sikre at kraftverket driftes på en måte som ikke gir betydelige miljøulemper. Der det er behov stiller vi krav om at alle vannstandsreduk sjoner skal skje med jevne overganger, gjerne konkretisert i form av en viss senkningshas tighet. Hvilke grenser for nedkjøring som eventuelt blir satt, vurderes spesifikt i den enkelte sak, både ved nye utbygginger og i revisjon av vilkår for eldre konsesjoner, sier Jensen.
MOSBYJOSTEINFOTO:
18 | Villaksnytt 2-2022 2022 Drevja: Jørgen Bergsnev, 8,5 kg. Sluk. Driva: Runar Olsen, 8,8 kg. Sluk. Stjørdalselva: Rigmor Solvang, 4,9 kg. Sluk. Bolstadelva: Magnus Frøyland, 11 kg. Spinner. SESONGSTART Orkla: Arnt Thomassen, 18 kg. Mark. Eidselva: Asgeir Skrede, 10,5 kg. Flue.
Villaksnytt 2-2022 | 19 Gaula: Astrid Irene Jone, 12 kg. Sluk. Gaula: Anelia Dokken, 5,3 kg. Sluk. Bolstadelva: Ole Gabriel Kverneland, 7,5 kg. Flue. Surna: Dagfinn Hopshaug, 5 kg. Mark. Etne: Sindre Kringlebotn, 8,4 kg. Mark. Vestre Jakobselv: Tom Åsen, 7,5 kg. Flue. Surna: Svein Opdal, 8,5 kg. Flue. Orkla: Alan Steinsvoll, 23,6 kg. Mark.
Kampen Førdefjordenom
– Landsmøtet diskuterte bruken av sivil ulydighet, og bestemte at i denne saken må det være et virkemiddel som kan brukes.
I NASCO møter også ikke-statlige organisasjo ner som jobber med villaks. Norske Lakseelver møter i NASCO sammen med NJFF fra Norge.
PÅL MUGAAS I starten av mai bestemte Næringsdeparte mentet at Nordic Minings driftsløyve skulle opprettholdes, men Regjeringen skjerpet kravene til selskapet. Før selskapet kan starte utvinning må blant annet driftsplanen være godkjent av Direktoratet for mineralforvalt ning. Så spørs det om de nye kravene er sterke nok til å forhindre ødeleggelsen av fjorden. Norske Lakseelver mener at næringsmi nisteren til en viss grad har lyttet til miljø- og villaksinteresser. Kravet om at deponeringen skal være basert på best tilgjengelige teknologi og beste tilgjengelige deponeringsmetoder, utelukker etter NLs mening det planlagte sjødeponiet. Det finnes alternative driftsme toder hvor overskuddsmassen fylles tilbake i gruvegangene. Dette er nå selskapet pålagt å utrede før de får godkjent driftsplanen. – Vi forventer at departementet følger opp dette og ikke godkjenner en driftsplan som inkluderer dumping i sjø, sier styreleder Ragn hild Brennslett i Norske Lakseelver.
I forbindelse med NASCOs årlige møte i juni, ble organisasjonene enige om å sende en direkte oppfordring til statsminister Jonas Gahr Støre. Begrunnelsen er at Støre er en av to ledere i det internasjonale The High Level Panel for Sustainable Ocean Economy. Organisasjonene mener at Støre ikke kan tillate gruvedumping hverken i Førde- eller Repparfjorden og samtidig lede en organi
STØTTE TIL SIVIL ULYDIGHET
20 | Villaksnytt 2-2022
Norske Lakseelver hadde allerede donert 10 000 til aksjonistene både i Repparfjorden og Førdefjorden, og landsmøtet økte dette med 20 000 kroner ekstra til aktivistene i Engebø.
GRUVEDUMPING
NASCO PÅ BANEN NASCO er det interstatlige samarbeidet mellom landene som har bestander av vill atlantisk laks. North Atlantic Salmon Conservation Organization består av EU, Norge, Danmark (for Grønland og Færøyene), Canada, Storbritannia, USA, Russland. NASCO setter de overordna rammebetingelsen for utnyttelsen av villaksen.
Nordic Mining har fått driftsløyve, aksjonister er arrestert og bøtelagt, Norske Lakseelver har støttet sivil ulydighet og nå appellerer organisasjonene i NASCO til Jonas Gahr Støre om å stoppe gruvedumpingen.
På landsmøtet til Norske Lakseelver ble det vedtatt støtte til aksjonistene som protesterer mot gruvedumpingen: Landsmøtet var sam stemte på at dumping av gruveavfall i norske fjorder representerer en forhistorisk holdning til natur og ressursforvaltning.
Vi har en
CATCH 22 Under Norske Lakseelvers politiske panelde batt i forbindelse med landsmøtet i april, ble det tydelig at ingen av de deltakende politiker ne fra Energi- og miljøkomiteen på Stortinget (R, SV, MDG, V, SP og H) ønsket en gruvedum pingsløsning. Problemet er at ingen ser veien ut av uføret, siden konsesjonen var gitt og tillatelsen opprettholdt. – Hvis det blir sjødeponi, blir Førdefjorden en ørken uten liv. Det er kritisk for alt liv i fjor den, og for villakssmolten som skal finne føde på vei ut fjorden, påpeker Ragnhild Brennslett, som opplever at miljøorganisasjoner og sportsfiskere fra hele verden lurer på hva Norge driver med.
sasjon som i sitt charter skriver «Det å sette bærekraft i sentrum for vår forvaltning av havet, er essensielt for beskyttelse, produksjon og velstand som skal komme både mennesker, natur og økonomi til gode». – For å opprettholde troverdigheten når man leder dette internasjonale havpanelet, kan man rett og slett ikke tillate en planlagt forurens ning av de vakre fjordene i Norge. Norge er nå det eneste NASCO-medlemmet som tillater deponering av avgangsmasser fra gruvedrift i havet, sier Paul Knight and Steve Sutton som leder de ikke-statlige organisasjonen I NASCO.
Villaksnytt 2-2022 | 21 Aktivister fra Natur og Ungdom lenket seg fast til annleggsmaskinene på Engebøfjellet.
GRUVEDUMPING
PROSESSEN RUNDT ENGEBØ-SAKEN: Reguleringsplanen for Engebøfjellet ble vedtatt av Naustdal kommune 11. mai 2011 og av Askvoll kommune 12. mai 2011. Vedtakene ble endelig godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepar tementet 17. april Utslippstillatelsen,2015.herunder spørsmålet om sjødeponi, ble innvilget av Klima- og Miljødepar tementet 5. juni 2015. Vedtaket ble påklaget, men opprettholdt av Klima- og miljødepartementet 19. februarDriftskonsesjonen2016. ble tildelt etter mineral loven av Direktoratet for mineralforvaltning 17. juni 2020. Vedtaket ble påklaget, og klagesaken oversendt Nærings- og fiskeridepartementet 9. november 2020. Nærings- og fiskeridepartementet har ferdigbehandlet klagesaken og skjerper mil jøkravene med nye vilkår i driftskonsesjonen. Protestene mot driftskonsesjonen startet umid delbart etter vedtaket. Mange aksjonister har blitt arrestert og ilagt høye bøter.
22 | Villaksnytt 2-2022 naturkrise i Norge og i verden, i tillegg til klima krisen. Da kan vi ikke bruke fortidens løsninger for gruvedrift. Ungdommen er dem som skal ta over og leve med konsekvensene, påpeker Brennslett.
En alternativ gruvevirksom het i Engebøfjellet baserer seg på å utvinne granat istedenfor rutil. Denne utvinningen vil i så fall skje uten fjorddeponi. Firmaet Arctic Mineral Resources (AMR) har rettighetene til granat, som ifølge mineral loven er grunneiernes mi neral, mens rutil er statens mineral. I en dom i tingret ten i Oslo i oktober 2021, slo retten fast at granaten fortsatt er grunneiernes mineral, selv om den inngår sammen med statens mineraler. Når direktoratet for mineralforvaltning den 25. mai, traff vedtak om at «granat i Engebøforekom sten ikke tilhører grunn eierne fordi forekomsten også inneholder drivverdige mengder rutil, et mineral som tilhører staten», bestri des dette av Arctic Mineral Resources med henvisning til dommen i tingretten. Verdien av granat, som kan utvinnes uten fjord deponi, er anslått til fire ganger verdien av rutil. AMR anser også vedtaket fra Nærings- og fiskeride partementet om driftskon sesjon i Engebøfjellet som en delseier, på grunn av presiseringen rundt ekspro priasjon av granaten. Gitt at ekspropriasjon tillates, skal erstatning utmåles i samsvar med Grunnloven § 105. Det vil si at Nordic Mining må erstatte granat verdiene AMR planlegger å utvinne i sitt prosjekt, noe som vil eliminere lønn somheten i Nordic Minings prosjekt hvor granat, i likhet med AMRs prosjekt, utgjør høyest verdi. Uten ekspropriasjon mister Nordic Mining grunnlaget for sin planlagte underjordsdrift, noe som også ødelegger prosjekt økonomien. AMR anser det som usannsynlig at Nordic Mining får finansiert sin planlagte utbygging før dette er avklart. Landsmøtet i Norske Lakseelver gikk til det skritt å støtte sivil ulydighet i forbindelse med Førdefjorden.
GÅR ETTER FINANSIERINGEN Prosjektet til Nordic Mining er enda ikke fullfi nansiert. Nordic Mining har tidligere meldt at de er på jakt etter investorer. Natur og Ungdom retter nå søkelyset mot disse. Nåværende investorer inkluderer blant annet Nordea, Danske Bank og Clearstream Banking. – Vi skal sørge for at potensielle og nåværende investorer tenker seg grundig om før de finansi erer en miljøkatastrofe. Kronos Worldwide har planer om å kjøpe rutilen fra Engebø, de burde heller dumpe intensjonsavtalen, som selskapet Aurubis gjorde da de avsluttet en milliardavtale med Nussir Asa om gruveprosjektet ved Reppar fjorden. Ingen seriøse aktører som ønsker å ha troverdighet på bærekraft burde ha noe å gjøre med gruvedumping i Førdefjorden, sier leder av NU, Gina Gylver. EUs stadig sterkere fokus på bærekraftig finan siering, den såkalte «taxonomien», er også et spor NU, Naturvernforbundet, Norske Lakseelver og de andre organisasjonene vil forfølge.
NAUSTA OG JØLSTRA Smolt fra de to lakseelvene Nausta og Jølstra må vandre gjennom utslippsområdet. Forskning har vist at overflod av byttedyr i den tidlige fasen for smolten som går ut av elvene, er en nøkkelfaktor for overlevelse. Dersom det planlagte gruveavfalls området realiseres, vil det ikke være produksjon av fiskelarver i et stort område og påfølgende dårligere overlevelse og returrate for villaks fra disseSomelvene.engasjert styreleder i Nausta, har Eiliv Erdal vært aktiv i støtten til aksjonistene og jobbet målbevisst med å sette fokus på gruvedumpingen i sine samtaler med lokalpolitiker. -Vi har ikke gitt oss ennå. Dette er en sak vi vil skape så mye støy som mulig rundt framover, avslutter han.
GRUVEDRIFTALTERNATIV
9 millioner til Vefsna er en viktig sum for å gå videre med det viktige arbeidet for å ferdigstille Vefsnavassdraget. Arbeidet med fullfinansiering av prosjektet vil være viktig for oss å følge opp, sier Mossleth og Nilsen. Disse pengene har vi fisket målbevisst etter, sier Siv Mossleth (Sp) fra Nordland, som er veldig fornøyde med at det kommer på plass penger til laksetrapper nå i revidert nasjonal budsjett.
PRIVATFOTO:PRIVATFOTO:PRIVATFOTO:
Villaksnytt 2-2022 | 23
Mossleth og Nilsen er to glade lakser og stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene etter at det er klart at revidert nasjonalbudsjett inne holder penger til laksetrappene. 9 millioner går til Vefsna-trappene nå. bygging og restaurering av laksetrapper i de nasjonale laksevassdragene Beiarelva og Vefsna som munner ut i de nasjonale lakse fjordene Beiarfjorden og Vefsnfjorden vil åpne store arealer oppstrøms for villaksen, samtidig som oppdrettslaks og pukkellaks kan hindres tilgang til disse viktige lakseelvene. Det var veldig viktig for oss fra Nordland å få bevilget penger til å bygge og restaurere laksetrappene i Beiarelva og Vefsna allerede i revidert nasjonalbudsjett. Kampen om penger til laksetrappene har vi og SV stått sammen om, sier Siv Mossleth, miljøpolitisk talsperson for 1/3Senterpartiet.avallatlantisk laks i verden gyter i Norge. Derfor har vi et stort og internasjonalt ansvar for å bevare villaksen. I både Beiarelva og Vefs na er det flere laksetrapper som skal bygges og disse må sees i sammenheng. Jeg er svært glad for at Ap, Sp og SV nå
bevilger sårt tiltrengte midler til bygging og reetablering av laksetrapper i Beiarelva og Vefsna. Det er et viktig skritt i retningen for å få oppleve elvene som yrer av villaks, og lokalsam funn som gir bolyst, økt reiseliv og ringvirk ninger for næringslivet, sier Mona Nilsen (Ap), medlem i Miljødirektoratetfinanskomiteen.harhatt en gjennomgan gen av tilstand og vedlikeholdsbehov av eksis terende trapper. Her kommer det fram at det er et stort behov for utbedringer og ombygginger av eksisterende laksetrapper. Tilskuddsordning til laksetrapper har hatt en svært begrenset økonomisk ramme, og dette arbeidet vil kreve en betydelig innsats. Skal det gjøres må det bli avsatt ressurser til dette. Kostnadsanslagene for de prioriterte trappene kan tilsi at dette er et arbeidet som nødvendigvis må strekke seg over flere år.
14 millioner til laksetrapper i revidert nasjonalbudsjett
Fluefiskespesialisten Cathrine Markussen var læremester da stortings representant Siv Mossleth skulle fiske med fluestanga i Vefsna. Fisket foregikk i Eiterstraumen.
Trinn 1 ble gjennomført i samarbeid med NVE og kommunen. NVE stod for planlegging og gjennomføring av tiltaket, samt store deler av finansieringen. Kommunen og elveierfore ningen bidrog med å skaffe tilveie steiner (ca.600 m3).
VN: Hvordan er fisket i Skauga organisert (soner m.m.)?
Skauga renner ut i Trondheimsfjorden i Indre Fosen kommune i Trøndelag. Forvaltningslaget har de siste årene gjennomført store biotopforbedrende tiltak i elva. Villaksnytt har tatt en prat med Audun Alseth, som leder laget.
VN: Dere har de siste årene gjennomført omfattende restaurering av Skauga. Hvordan står det til med Skauga til sesongen 2022?
Nå til høsten vil det bli foretatt ungfiskeun dersøkelser på tiltaksområdet trinn 2.
VN: Kompetanse innen naturrestaurering er essensielt for å lykkes med et prosjekt som i Skauga. Hvordan har dere knyttet til dere kompetanse? Hvem er «de gode hjelperne»?
Vi forventer at vi vil se en økning i overle velsen av ungfisk i årene som kommer og vi håper at høstningspotensialet går opp, slik at vi kan gjeninnføre normal fiskesesong; dvs. fra 1. juni tom. 31. august. Nå har vi en måned inn kortning på fiskesesongen. Åretes sesong tror vi blir som i fjor. VN: Hvordan har forvaltningslaget gjennom ført prosjektet, og hvordan er restaureringen av Skauga mottatt i Rissa-samfunnet?
— Tidligere undersøkelser i elva har påpekt at det er lite skjul og dårlige oppvekstforhold for laks- og sjøørretyngel, og at det er behov for omfattende restaureringer for å utbedre dette. Styret fikk mandat fra årsmøter til å gjennom føre fysiske tiltak i elva. Årsmøtet mente at det var et for stort løft å ta alt restaureringsarbeidet under ett, derfor ble det delt inn i to prosjekter. Trinn 1 ble valgt utfra der styret og årsmøtet mente det var størst behov.
NTNU Vitenskapsmuseet ble valgt til å plan legge tiltaket. Når planleggingen var ferdig, ble oppdraget sendt ut på anbud til entreprenører.
ELVA
VN: Hvordan fungerer oppsyn i elva?
PER-FREDRIK RØNNEBERG NORDHAUG
Elveierforeningen har søkt om og fått innvil get støtte fra Trønderenergi, som er kraftregu lant. Vi har også søkt og fått støtte fra Miljødi rektoratet, fra Statsforvalteren og fra NVE.
— Fisket organiseres stort sett med at hver enkelt grunneier selger fiskekort. Det er noen få vald der flere grunneiere har gått sammen om felles fiskekort.
— Skauga har to oppsynspersoner. Års møtet har bestemt at vi ikke skal ilegge bøter ved overtredelse av fiskereglene. Oppgavene til oppsynet blir å veilede og registrere, grove overtredelser dokumenteres. Overtredelser dis kuteres med styret før evt. anmeldelse til Politi eller Statens Naturoppsyn.
ReddetSKAUGAVÅR av restaurering
I forbindelse med Trinn 2, valgte elveier foreningen valgte selv å stå som prosjektleder.
— Restaureringen er gjort med tanke på å skape bedre skjul for ungfisk av både laks og sjøørret. Første restaurering (trinn 1) ble utført i 2014. Målinger som ble utført på dette tiltaks området i årene etter, viste en fin økning av ungfisk på området. Siste restaurering (trinn 2) ble gjennomført nå siste vinter. Til sammen er nå ca. 3 km av elvas lengde restaurert gjennom at det er lagt ut steiner på elvebunnen (til sammen ca. 7500 m3), alt er gjort etter forhåndsgodkjente plantegnin ger utført av NVE og NTNU Vitenskapsmuseet.
— Til trinn 1 var det NVE som stilte med kompetanse. Til trinn 2 var det NTNU Viten skapsmuseet som stilte med kompetanse. NTNU har fulgt prosjektet tett både ved opp start og underveis. Vi har også fått god hjelp av vannkoordinator for Nordre Fosen Vannområ de. Til utforming av søknader har vi brukt en lokal ingeniør som har tilknytning til Skauga. Restaurering av natur er ofte kostbart. Hvor dan har dere sikret økonomien i prosjektet?
VN: Har dere mange nye fiskere hvert år, eller er det mye de samme som kommer tilbake år etter år?
24 | Villaksnytt 2-2022
Kostnadsoverslaget var på i overkant av 1,8 mill. eks. mva. Elveierforeningen innhentet nødven dige tillatelser fra kommunen, Statsforvalter, NVE og Elveierforeningengrunneiere. har bare fått positive tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen på restaureringsarbeidet som er gjort i Skauga. Vi har også fått gode tilbakemeldinger fra fiskerne.
— Det er noen nye fiskere som stikker innom hvert år for å prøve elva. Men det er nok mange av de trofaste fiskerne som kommer igjen år etter år.
— Vi har fått tildelt en viss mengde vann (10 mill. kubikkmeter) fra kraftselskapet.
Selv om det stort sett er mindre laks i Skauga, hender det at storfisken biter på.
VN: Dere opererer med «lokkeflommer»? Hvordan fungerer det?
— Skauga ønsker at det må jobbes med at oppdrettsnæringen går over til å produsere i lukkede anlegg og at det blir gitt krav om at avfall fra produksjonen skal bli tatt vare på og brukt til gjødsel for landbruk/gartneri, eller utnyttet til andre formål. Skauga er en av elvene i Trondheimsfjor den som har et høstbart overskudd. Vurdert
En flott og feit Skauga-laks.
Villaksnytt 2-2022 | 25
Det er heldigvis noen unge fiskere som har kommet til i de siste årene. Skauga prøver å rekruttere ungdommer med at det tilbys gra tis fiske på enkelte vald, til fiskere under 16 år.
VN: VRL oppgir rømt oppdrettslaks og lakselus som de store påvirkningsfaktorene. Hvordan tenker dere Norske Lakseelver bør jobbe opp mot disse?
Dette fordeles gjennom at det slippes vann (4kbm/s) fra fredag til søndag kveld i fiskese songen.
restaurering og overvåkning
— Styret i elva er godt sammensatt og sam arbeider godt. Styret synes det er betryggende at vi har en organisasjon som Norske Lakseel ver i ryggen.
Prosjektskisse for restaureringsarbeidet. Å kjøre anleggsmaskiner i elva er en kunst.
Hvordan overvåker dere bestanden. Gyte fisktellinger, ungfisktellinger, annet?
— Vi har tilbud til ungdommer under 16 år med gratis fiske på enkelte vald og utlån av fiskeutstyr. Vi har også to veiledere som mere enn gjerne stiller opp med gode råd og veiledning.
— Vi har fangstrapportering gjennom Elve guiden. Det fungerer veldig bra for registre ring av fisk og vi mener at over 90% av fanget fisk blir registrert på børsen. Vi har i dag ikke gode nok rutiner for registrering av fisketryk ket i elva. Det jobbes nå med å få til en god løsning for registrering av fiskedøgn.
VN: Hvordan jobber dere med rekruttering?
— At laksestammen skal bli redusert ytterligere pga. oppdrettsnæringens produk sjonsmetode som gir store lakseluspåslag på utvandrende smolt. Vi er også bekymret for invasjon av pukkellaks.
SKAUGAVÅR
— Det samarbeides godt med kommunen, så vi føler at det går bra.
Vi har i de siste årene gjennomført gyte fiskregistreringer og telling av gytegroper. Siste undersøkelse var i 2017, da ble gytegroper talt og registrert. Ungfisktellinger er gjen nomført i sidevassdrag og på tiltaksområde Trinn 1. Styret får også viktig informasjon fra fiskerne i elva hvordan de vurderer lakseopp gangen gjennom sesongen, samt at vi har en kontakt med sjølaksefiskene utenfor utløpet av elva.Deter også planlagt ungfiskeundersøkelser i år på tiltaksområde 2.
VN: Fangstrapportering er viktig for å forval te bestanden godt, men ofte en utfordring å gjennomføre. Hvordan fungerer dette i Skauga?
26 | Villaksnytt 2-2022 etter kvalitetsnormen skårer dere «Svært god» på dette. På genetisk integritet skårer dere «Svært god/god», hva mener dere er viktige forvaltningsmål for å ivareta dette framover? Det er viktig å overvåke bestanden med tellinger og regulere fisket slik at uttaket ikke blir for stort. Når det gjelder genetisk integri tet, må man ha gode varslingsrutiner for over våkning av elva for rømt oppdrettslaks og ha en plan for utfisking ved observasjon av mye oppdrett eller informasjon om rømninger.
VN: Hva ser dere som de største utfordringe ne for Skauga fram mot 2030?
ELVA
el-fiske sammen med elevene. Gledelig kunne vi observer masse årsyngel av sjøørret, også en del laks i bekken.
— Påvirke myndighetene slik at det finnes gode planer og finansiering for utfisking av pukkellaks. Det forventes invasjon 2023.
VN: Dere har gjennom fiskereglene innført skjellprøvetaking av all avlivet fisk. Hvilke opplysninger har dette gitt dere om laksestammen? — I Skauga er det god oppslutning om skjellprøvetakning. Hele 83 % av avlivet laks ble det sendt inn skjellprøver på i 2021. Analyser fra skjellprøvene viser innslag av rømt oppdrettslaks, men heldigvis har vi så langt hatt lite med rømt oppdrettslaks som er registrert i fiskesesongen.
VN: Sjøørreten sliter i elva. Hvordan er det med oppvekst og gyteområdene for sjøørreten i vassdraget? Gjør forvaltningslaget noen tiltak her? — Ja, vi har restaurert noen gytebekker. Oppvekstforholdene i gytebekkene var gode, men det var behov for å fjerne vandringshin der og utbedre noen kulverter under veger. En gytebekk ble restaurert sammen med en sko leklasse. Ivrige elever fjernet vandringshind ringer for hånd. Året etter ble det gjennomført
VN: Som en av to lakseelver i kommunen er dere viktige for naturopplevelser, turisme og rekreasjon. Hvordan opplever dere kommu nal forvaltning tar hensyn til dette i saker som angår dere? Er det ting som burde vært håndtert bedre? Hva fungerer godt?
VN: Hva er det viktigste Norske Lakseelver kan gjøre for dere?
VN: Noen andre ting du har lyst til å fortelle om elva, fisket eller forvaltningslaget?
Villaksnytt 2-2022 | 27 Forvaltningslaget har fått god hjelp av vannkoordinator for Nordre FosenTrinnVannområde.1avrestaureringen ble gjennomført i samarbeid med NVE og kommunen. Besøk av Harald Endresen i Norske Lakselever.
28 | Villaksnytt 2-2022
PREDASJON AV ULIKE LIVSSTADIER Lakserogn er attraktiv mat for mange dyr, for eksempel laks- og ørretunger, bunnlevende insekt og fugler, og betydelige mengder rogn kan bli spist underveis i gytetiden. Rogn som blir spist er stort sett rogn som driver med strømmen og uansett ikke vil overleve. På grunn av høy dødelighet hos laksunger gene relt vil predasjon på rogn som regel ikke føre til færre Predasjonsmolt.er ansvarlig for en betydelig del av dødeligheten av laksunger i elvene. Tross dette er det ikke en klar sammenheng mel lom hvor mange laksunger som blir spist og hvor mye dette reduserer antallet smolt som vandrer ut fra elva. Fra rogn til smolt skjer det en stor reduksjon i antall fisk, og første sommeren etter at yngelen har klekket kan så mye som 90 % av dem dø. En stor del av denne reduksjonen skyldes at hver elvestrekning KEMOOLEJIN Hegre er en kjent laksepredator i mange elver, spesielt i Trøndelag.
PREDASJON
Effekter av predasjon
Laks utsettes for predasjon gjennom hele livet, både i ferskvann og i havet. Dette er noe en laksebestand normalt tåler godt, men når en bestand blir fåtallig kan predasjon gjøre det van skelig å få opp antallet laks igjen.
MORTEN FALKEGÅRD NINA predasjon vil si at et dyr (byttedyret), blir spist av et annet dyr (predatoren). Predasjon er en naturlig og grunnleggende mekanisme i naturen, som bidrar til stabilitet i økosys temene, der antallet tilgjengelige byttedyr regulerer antallet predatorer, og omvendt. Laks kan være byttedyr for andre fisk, fugler og pattedyr. Fisk som spiser laks kan for eksempel være ørret, røye, gjedde, lake, gjørs, ulker, ål, torskefisk, andre marine fisk, eller til og med andre laks. Fugler som spiser laks kan for eksempel være fiskender, skarv, gråhe gre, mens pattedyr som spiser laks kan være mink, oter, sel og hval. Det kan virke enkelt å vurdere hvilken betydning en predator har på en laksebestand, fordi en predator tar livet av laks og fører til at færre lever videre. I praksis er det imidlertid vanskelig å tallfeste betydningen av predasjon på laksebestandene. Viktige spørsmål som er med på å bestemme hvordan en laksebestand påvirkes av predasjon er hvor mye predatoren spiser, hvilke livsstadier av laks som blir spist, hva forholdet er mellom predasjon og andre årsaker til dødelighet, og hva forholdet er mellom hvor mye laks som spises og laksebe standens status.
Laksesmolt er spesielt utsatt for predasjon under vandringen nedover elva, gjennom eventuelle innsjøer og under utvandringen til sjøen. Predasjon på smoltstadiet, og senere un der vandringen i havet, vil i større grad kunne medføre at antallet voksen laks som kommer
FARDZEHTABFLIKR:COM/PEYMAN
predasjon på laks
Gjedda spiser også egne artsfrender, og uttak av store gjedder kan faktisk virke mot sin hensikt. «Jo isomantalletpredasjonstørrefornårsmoltstadietlaksungenenærmereerdeutsettespredasjon,joeffektkanhapåsmoltprodusereselva.»
tilbake til elvene reduseres enn når det er yngre laksunger som spises. Dette er fordi de tetthetsavhengige prosessene som er med på å regulere mengden ungfisk i elvene ikke gjelder på samme måten senere i livet. Noen mekanis mer som kan veie opp for dødelighet på grunn av predasjon gjelder imidlertid også for smolt. Noen undersøkelser tyder på at stor smolt over lever bedre enn små smolt, samtidig som for eksempel fuglepredatorer i større grad spiser små smolt enn store. Dersom predasjon er stør re på de minste smoltene, og disse uansett har lavere sjøoverlevelse, så vil en større andel av de som blir spist være smolt som uansett ville gått tapt. Laks vokser raskt etter utvandring fra elvene, og økt kroppsstørrelse gjør at de gradvis blir mindre utsatt for predasjon.
bare har plass til en viss mengde ungfisk som vokser opp, uansett hvor mange egg som legges og yngel som klekkes, og en del av predasjonen foregår dermed på fisk som uansett ikke ville overlevd fram til å bli smolt. Når det blir færre laksunger, vil dette delvis veies opp av at de som overlever får bedre vilkår og lavere dødelighet. En slik dynamikk kalles tetthetsavhengighet, og gjelder først og fremst i laksens første og kanskje andre leveår, mens de tetthetsavhen gige mekanismene blir svakere i senere år. Dødelighet fra predasjon i laksens første leveår har dermed mindre betydning for mengden smolt som produseres. Jo nærmere laksungene er smoltstadiet når de utsettes for predasjon, jo større effekt kan predasjon ha på antallet smolt som produseres i elva.
FRA INDIVID TIL BESTAND TIL ØKOSYSTEM Når en skal vurdere hvordan laksen påvirkes av predasjon så er det viktig å være klar over noen grunnleggende begrep og mekanismer. For det første må vi skille mellom den direkte
Villaksnytt 2-2022 | 29
30 | Villaksnytt 2-2022 PREDASJON «Laksefiske kan sees på som en form for predasjon og kan i seg selv gi en Allee-effekt, på samme måte som predasjon. En slik effekt bare knyttet til fiske er imidlertid relativt lett å forvalte hvis fisket begrenses, men hvis fisket fortsetter vil konsekvensene være lik effekter av predasjon.»
BEGREPERSENTRALE
• Predasjonshull - en situ asjon der høy dødelighet holder en laksebestand nede på et lavt nivå og gjør det vanskelig å gjen oppbygge bestanden.
Villaksnytt 2-2022 (proksimate) og den egentlige bakenforliggende (ultimate) årsaken til at en laks døde. Et eksem pel kan være en laksunge som ble spist av en gjedde, og som ble spist fordi den hadde mistet evnen til å unngå predatorer på grunn av en sykdom som den uansett hadde dødd av hvis den ikke hadde blitt spist. I dette eksemplet er det sykdommen som er den egentlige årsaken til dødeligheten og ikke predasjonen. Her ligger et vanlig problem med enkle undersøkelser der det bare blir kartlagt i hvilken grad laks blir spist av ulike predatorer; de handler bare om den direkte årsaken til død, og kan derfor i liten grad brukes til å vurdere den reelle effekten av predasjon på bestander.
• Bakenforliggende årsak til død (ultimate) – Eks. smolten ble spist av gjedda fordi den var syk.
• Kompensatorisk preda sjon - Dersom tetthet av laksunger blir lavere på grunn av predasjon blir det mindre konkur ranse, noe som kan føre til bedre overlevelse og bedre vekst for de som ikke blir spist.
2. Predatorer kan bevege seg til og samle seg i områder der det er høy tilgang til et byttedyr, som for eksempel gjedde under smoltutvandringen. 3. Størrelsen på en predatorbestand kan endre seg i takt med endringer i mengde byttedyr. De forskjellige typene respons hvor stabile laksebestandene er. En Type III vil virke stabili serende fordi dødelighet på grunn av predasjon reduseres når bestandsstørrelsen til laksen går ned, og redusert dødelighet gir laksebestanden mulighet til å vokse igjen. Dette i motsetning til Type I og II, som kan være destabiliserende ved at de kan gi så høy dødelighet av laks i re duserte bestander at laksebestanden reduseres ytterligere.
• Allee-effekt – når for lave tettheter av fisk fører til at hvert individ gjør det dårligere. Grun nene kan være høyere dødelighet på grunn av fiske, predasjon, innavl, problemer med å finne en gytepartner, og over tid dårligere kvalitet på gyteplassene, som for eksempel gjensilting når få hunnlaks graver i grusen
NÅR BLIR PREDASJON ET PROBLEM?
Laksen har siden den kom til vassdragene etter siste istid levd sammen med predatorer og er tilpasset et liv med høy risiko for å bli spist. Det er derfor ingen motsetning mellom det å ha flere predatorer i et vassdrag og samtidig ha en stor og livskraftig laksebestand med et betydelig høstbart overskudd for fiske. Samtidig er det også slik at mange predatorer vil føre til lavere produksjon av laks. I praksis er det fire situasjoner der predasjon på laks kan få spesielt stor betydning for bestandsstørrelsen: 1) når det gjøres fysiske endringer, for eksempel vass dragsregulering og andre habitatendringer, som skaper økt predasjon, 2) ved introduksjon av nye predatorer som er fremmede arter i vassdraget, 3) når klimaendring påvirker predasjon, og 4) i vassdrag hvor laksebestanden, av ulike grunner, har få gytelaks og er langt unna å nå gytebe standsmålet. Resten av artikkelen vil konsen trere seg om denne siste situasjonen.
2022VEFSNATHILESEN,VILHELMFOTO:
• Direkte årsak til død (proksimate) – F.eks. smolten blir spist av en gjedde.
• Additiv predasjon –predasjon som kommer i tillegg til annen døde lighet.
PREDASJON NÅR DET HAR BLITT LITE LAKS
For det andre er det viktig å vite i hvilken grad predasjon kommer i tillegg til annen dødelighet (additiv) eller om predasjon blir veid opp av at dødelighet av andre årsaker går ned (kompensatorisk). Det er den additive dødelig heten som virker reduserende, ved at størrelsen på laksebestanden blir mindre enn den ville vært uten predasjonen. Et relatert begrep her er tetthetsavhengig het, som vi har dersom graden av påvirkning endrer seg med tettheten av laks. I utgangs punktet vil flere gytelaks gi flere avkom (for eksempel målt som antall smolt), men på et visst nivå så flater dette ut, og det blir ikke flere smolt selv om antallet gytelaks øker. Dette er fordi det er begrenset hvor mye plass og mat det er tilgjengelig for laksunger i ei elv, og laksun ger konkurrerer om begrensede ressurser. Der som tetthet av laksunger blir lavere på grunn av predasjon blir det mindre konkurranse, noe som kan føre til bedre overlevelse og bedre vekst slik at den økte dødeligheten blir kompensert for. Dødelighet fra predasjon som er kompensa torisk, blir altså til en viss grad kompensert for gjennom redusert konkurranse om ressurser blant de som overlever. For det tredje vil ulike predatorer reagere forskjellig på ulike tettheter av laks. Her er det tre hovedmønster: 1. En predator kan endre hvor mye de spiser av en gitt type byttedyr i forhold til meng den av dette byttedyret. Dette kalles en funksjonell respons, som er en beskrivelse av sammenhengen mellom hvor mange byttedyr en predator spiser per tidsenhet (for eksempel per minutt) i forhold til hvor store mengder som finnes av byttedyret (få eller mange). Dette kan skje på ulike måter. Dersom en predator bare kan håndtere et visst antall byttedyr i løpet av et tidsrom og predasjon ikke øker selv om mengden byt tedyr øker over en grense har vi en Type I respons. Dersom mengden byttedyr spist av predator blir påvirket av tiden predatoren bruker på å fange, spise og fordøye byttedyr har vi en Type II respons. Dersom predator spiser noe annet når det blir lite av et bytte dyr har vi en Type III respons.
• Effekter av predasjon på laks. Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 8. Hele rapporten finnes på vitenskapsradet.no
| 31
I utgangspunktet vil hvert individ få det bedre når tettheten av individer går ned, for eksempel ved at de slipper konkurranse med hverandre om mat og plass. Men for lave tettheter av fisk kan også føre til at hvert individ gjør det dårligere. Dette kalles en Allee-effekt. Negative effekter av at det blir for få fisk av en art i et om råde er knyttet til at det kan være ulike typer kostnader ved det å være fåtallige. Eksempler er høyere dødelighet på grunn av fiske, høyere dødelighet på grunn av predasjon, innavl, problemer med å finne en gytepartner, og over tid dårligere kvalitet på gyteplassene, som for eksempel gjensilting når få hunnlaks graver i grusen. Ved slike effekter kan bestandsnedgan gen øke når tettheten av individer blir lav, og dermed øke sannsynlighet for at bestanden til slutt går tapt. Etter hvert som det blir mindre laks, kan predasjon, særlig fra en generalistpredator, føre til økt laksedødelighet. Et enkelt eksempel kan vise dette. En predator som gjedde kan spise laks effektivt selv når det er få laks. Gitt begrensningene som ligger tidsmessig i å fange og fordøye et bytte som smolt, vil det være et
«Det er uventet.»derforpredatorertiltakeffektenpånegativtbareatautomatikkingenienpredatorvirkerlaks,ogavmotkanvære
32 | Villaksnytt 2-2022 maksimalt antall smolt som gjeddene i et vassdrag kan fange i løpet av en smoltut vandring. Hvis vi som et eksempel antar at 10 000 smolt går ut av et gitt vassdraget når gytebestandsmålet er nådd, og at gjeddene maksimalt klarer å spise 1 000 smolt, vil gjed dene fange 10 % av smolten som går ut. Hva da om laksebestanden har en dårlig tilstand, oppnåelse av gytebestandsmålet er bare 20 %, og bare 2 000 smolt går ut av vassdraget? Gjed dene vil fremdeles kunne fange tilnærmet 1 000 smolt og spiser da 50 % av smolten som vandrer ut. Dette fører til at dødeligheten til laksen underveis i smoltutvandringen vil øke betydelig etter hvert som mengden laks går ned. En slik økt dødelighet ved lave tettheter av laks kan føre til at det skapes et predasjons hull, som er en situasjon der høy dødelighet holder en laksebestand nede på et lavt nivå og gjør det vanskelig å gjenoppbygge bestanden. Situasjonen i noen vassdrag på Sunnmø
re viser hvilken betydning en predator på voksen fisk kan få i små vassdrag med dårlig måloppnåelse. I elver som Aureelva og Søre Vartdalselva tok oter en betydelig del av lak sen som skulle gyte, noe som ga en betydelig reduksjon i gytebestand. I praksis vil denne predasjonen bidra sterkt til å holde disse lak sebestandene nede på et lavt nivå.
I elver som Aureelva og Søre Vartdalselva tok oter en betydelig del av laksen som skulle gyte, noe som ga en betydelig reduksjon i gytebestand.
En gjennomgang av erfaringer med preda torkontroll viser at det er uforutsigbart og krevende. Hvis man klarer å redusere antallet predatorer så vil ikke dette direkte føre til tilsvarende mer laks. Det er heller ikke slik at laksen som blir spist av en predator nødven digvis ville vært i live dersom predatoren ble fjernet. En viktig konklusjon er også at mengden predatorer må reduseres tilstrekke lig til at det gir effekt på overlevelsen til laks, men selv relativt betydelig inngrep i meng den predatorer kan ende opp uten målbar effekt. Samtidig må ikke predatorkontroll føre til at predatoren blir redusert til nivå som er under predatorens bevaringsgrenser, og dette er en problemstilling med egne utfordringer. Predatorkontroll er mest egnet til å løse lokale og midlertidige problem, og er generelt sett ikke et praktisk verktøy som kan benyttes på et stort område til å løse langsiktige problem. Det er ingen automatikk i at en predator bare virker negativt på laks, og effekten av tiltak mot predatorer kan derfor være uventet. Predatorer vil også spise andre fisk i tillegg til laks, noe som kan bidra til å redusere antallet av andre fiskespisende fisk, eller mulige konkurrenter til laks. Imidlertid er det ingen tvil om at enkelte ferskvannspredatorer har potensial til å redusere tetthet av ungfisk be tydelig. For at predatorkontroll skal virke i et laksevassdrag må predasjon fremfor alt være additiv. Dersom predasjonen er additiv, kan
PREDASJON
KAN PREDASJON KONTROLLERES?
Villaksnytt 2-2022 | 33 en reduksjon i antallet predatorer føre til økt overlevelse og flere laks, men i praksis er det sjelden slik, fordi det er komplekse koblinger mellom predatorer, laks og andre arter som gjør at det er vanskelig å forutsi konsekven sen av Gjeddetiltak.eret eksempel på en predator hvor kannibalisme, altså at store gjedder spiser små gjedder, spiller en viktig rolle i å begrense gjeddebestanden. Dette medfører at uttak av gjedde kan få uønskede konsekvenser. Fjerning av store gjedder kan i verste fall føre til flere små gjedder, og dermed økt predasjon på laksunger og smolt. I tillegg kan redusert antall gjedde få konsekvenser for andre pre datorer, for eksempel ved en økning av ørret, som også kan være predatorer på laks. Fugl som laksand og skarv er vist å kunne spise en betydelig andel av laksefisk i vass drag. Undersøkelser av effekter av å redusere predasjon fra fiskespisende fugl har imidler tid ofte svakheter som gjør det vanskelig å konkludere om det var en effekt. Av forsøk på å redusere fuglepredasjon gjennom å avlive fugl eller skremme dem bort, er det få som kan vise til at mengden fugl faktisk har blitt redusert, og enda færre som viser en økt fiske bestand. Fuglenes evne til å forflytte seg til attraktive områder som blir ledig på grunn av utskyting, medfører at en utskyting må være intensiv for å kunne ha en effekt. Sporadiske uttak av fiskespisende fugl vil neppe ha noen effekt. En intensiv utskyting vil ikke bare ha lokal effekt. Mange fugler må skytes for å gi selv moderate lokale effekter, og en slik
Mink som har rømt fra pelsdyroppdrett, er et stort problem over store deler av Norge.
utskyting kan føre til forflytninger av fugl der en betydelig andel av fuglen som skytes hovedsakelig holdt til i andre områder.
KILBYERICFOTO:
GJENOPPBYGGING AV REDUSERTE BESTANDER Laksefiske kan sees på som en form for predasjon og kan i seg selv gi en Allee-ef fekt, på samme måte som predasjon. En slik effekt bare knyttet til fiske er imidlertid relativt lett å forvalte hvis fisket begrenses, men hvis fisket fortsetter vil konsekvensene være lik effekter av predasjon. Slike effekter fra fiske kan virke sammen med naturlige Allee-skapende mekanismer og gi et samspill mellom effekter som kan bli svært vanskelig å håndtere forvaltningsmessig. Ikke bare vil reduksjon av bestanden forsterkes når det er lite laks, men et slikt samspill vil også bidra til å ytterligere redusere bestandsstørrelsen i perioder med dårlige miljøforhold, og dermed bidra til å øke forskjellen mellom dårlige og gode perioder (større svingninger). Så lenge bestandsreduksjonen ikke er for stor vil tiltak for å redusere dødeligheten gi god effekt, men dersom bestanden for eksempel på grunn av lakselus eller overbeskatning blir redusert ned til et lavt nivå, så er det risiko for at bestan den forblir ved det lave nivået selv om den egentlige årsaken til bestandsreduksjonen blir fjernet. Dette vil gjøre gjenoppbygging av svake bestander mye vanskeligere. Viktige poeng i en forvaltningssammen heng er at en stor reduksjon i bestandsstør relse sammenlignet med gytebestandsmålet bør få alarmklokkene til å ringe fordi det blir vanskeligere og vanskeligere å bygge opp bestandene igjen etter hvert som bestandene blir mer og mer redusert, på grunn av mu ligheten for predator-drevne Allee-effekter. Dette er særlig i tilfeller der predasjon helt klart er en viktig kilde til dødelighet, dersom laksen i elva for eksempel har få gjemmeste der fra predasjon eller få perioder med mindre predasjon, og dersom de viktigste predatorene er generalister. Slike prosesser er gjerne syn lige først når bestanden av andre årsaker er havnet på et lavt nivå. En klar fare i reduserte bestander er at fiskere og forvaltning ikke reduserer fiskeinnsats og uttak i takt med nedgang i Dersombestandsstørrelse.enlaksebestandhar blitt påvirket til et punkt hvor gytebestandsmåloppnåelsen er svært lav er det nødvendig å lage en gjen oppbyggingsplan der dødelighet reduseres til et nivå hvor mange nok laks overlever fram til gyting så antallet laks i de neste generasjo ner begynner å stige igjen. I praksis er det to muligheter for å slippe unna predasjonshull og starte gjenoppbygging, og det er tiltak som reduserer dødelighet og/eller tiltak som øker produksjon. Det viktigste tiltaket vil være å fjerne eller redusere effekten av de menneske skapte truslene som påvirker bestanden. Høy naturlig dødelighet når det er få laks gjør at det kan bli nødvendig med langt sterkere tiltak enn antatt for å komme ut av tetthets området med Allee-effekter og eventuelle predasjonshull.Detvilipraksis være relativt enkelt å føre en laksebestand ned til en lav tetthet gjennom overfiske, stor dødelighet på grunn av lakselus og andre påvirkninger. Når lakse bestanden først er redusert vil økt naturlig dø delighet fra predasjon kunne være et hinder som gjør at det er vanskelig å bygge opp igjen laksebestanden. I praksis innebærer risikoen for slike effekter at man bør være føre var. I et føre var-perspektiv bør det gjøres tidlige og relativt små forvaltningstiltak som har som mål å holde laksen i vassdraget trygt over mulige vippepunkt, heller enn å måtte gjøre store og kostbare tiltak senere.
Forsøk på predatorkontroll med kompli serte konsekvenser ser vi også på et pattedyr som mink, som er en innført art. Mink fanget på sensommer og høst vil i hovedsak være ungmink som ikke har egne territorier, og slik fangst vil da ha liten effekt på mengden mink langs et vassdrag. Et annet poeng er at fangst av territoriehevdende mink kan føre til at territorier blir ledige og kan i kortere perioder føre til at antallet mink i et område øker når flere forsøker å etablere kontroll over ledige territorier. Fjerning av mink er vist å gi positive effekter på for eksempel fugl. De eventuelle effektene fjerning av mink har på laksunger kan være vanskelig å forutsi, ettersom mink påvirker både konkurrenter til og predatorer på laksungene.
GENTRYGEORGE
fra 50 ulike oppdrettslaks. Det er derfor svært viktig at fritidsfiskere og andre som fanger rømt oppdrettslaks tar en skjellprøve og leverer den på anvist sted. Det er nemlig skjellprøvene som brukes til den genetiske undersøkelsen i forbindelse med sporingen. Erfaring har vist at Fiskeridirektoratet i flere tilfeller ikke har får satt i gang sporing av rømt oppdrettslaks fordi det mangler skjellprøver fra fisken. Dette til tross at det har blitt fanget store mengder rømt oppdrettslaks i elvene.
GIR INFO OM RØMMINGER
FORVALTNING
SIGURD HYTTERØD FAGSJEF NL skjellprøveprosjeket gjøres i tett samar beid med forvaltningslagene i Kvina, Åna-Sira og SkjelleneSokndalselva.erlaksens ferdsskriver og forteller mye om fisken liv. I vårt prosjekt er vi spesielt interessert i å fremskaffe dokumentasjon på innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene. Da er det helt nødvendig med en biologisk prøve for å bekrefte eller avkrefte fiskerens visuelle vurdering av om laksen er en villaks eller opp drettslaks. Her gir skjellprøven et sikkert svar.
THILESEN,VILHELMFOTO: SKÅRKJETILFOTO:SKÅRKJETILFOTO:
34 | Villaksnytt 2-2022 Fiskeskjell avslører laksens livshistorie
Denne fiskesesongen gjennomfører Norske Lakseelver et pilotprosjekt for å øke kompetanse hos lokale forvaltningslag og sportsfiskere rundt identifisering, registrering og dokumenta sjon av laksen som fanges i elvene under fiskesesongen.
Denne informasjonen brukes av forskerne, blant annet til å beregne hvor mye rømt oppdrettslaks som vandrer opp i hver en kelt elv gjennom fiskesesongen. Resultatene presenteres i rapporten det nasjonale over våkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks. Rapporten brukes av Havforskningsinstituttet når deres forskere gjør vurderingen av risiko for ytterligere genetisk innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks i villaksbestandene. Det er derfor svært viktig med gode og representa tive data fra elvene, slik at forskerne får et så godt grunnlag som mulig til å gjøre opp status for laksebestandene i alle vassdrag. Dette får man ved å ta skjellprøver av all laks som fanges gjennom fiskesesongen.
Prosjektet avsluttes på senhøsten med et felles møte i Rogaland, der Norske Lakseelver sammen med de tre forvaltningslagene skal oppsummere gjennomføringen og utbyttet av prosjektet. Vi håper og tror at prosjektet er med på å løfte frem viktigheten av skjellprøveinn samling. Forvaltningslagene i Kvina, Åna-Sira og Sokndalselva har sammen med Norske lak seelver som mål å hjelpe forskerne med et enda bedre datagrunnlag, samt å sikre skjellprøver fra rømt oppdrettslaks slik at Fiskeridirektora tet kan starte sporing i tilfeller der oppdret terne unnlater å melde fra om rømming.
SAMARBEID I SØR Før årets fiskesesong besøkte Norske Lakseel ver forvaltningslagene i elvene Kvina, Åna-Sira og Sokndalsela for å bidra til planleggingen av årets skjellprøveinnsamling. Alle elvene har tatt inn en setning om skjellprøvetaking i sine fiskeregler, og de har tilrettelagt på en god måte for utlevering og innsamling av prøvene. I
Skjellprøver av fisken brukes både til å bestemme opphav og hvor gammel den er.
tillegg er informasjon om rutinene for skjell prøvetaking spredt på sosiale medier, og med plakater på utsalgssteder for fiskekort.
SKAL SKAPE GODE RUTINER Et annet viktig mål med skjellprosjektet er å skape gode rutiner for prøveinnsamling blant fritidsfiskere, slik at det sikres skjell prøver av så mange rømte oppdrettslaks som mulig. Det er ofte fiskerne som oppdager den rømte oppdrettslaksen først. Fiskeridirekto ratet, som er ansvarlig forvaltningsinstans, kan sette i gang undersøkelser for å finne ut hvilke oppdrettsselskap og anlegg den rømte oppdrettslaksen kommer fra. I tilfeller der hvor rømt oppdrettslaks ikke har en kjent kilde, må det gjøres genetisk sporing for å finne rett eier av fisken. En slik sporing krever skjellprøver
• å gi et bedre grunnlag for å sette i gang tiltak mot rømt oppdrettslaks i elva, som for eksempel målrettet utfisking.
Villaksnytt 2-2022 | 35 Med dette prosjektet vil Norske Lakseelver bidra til • at antallet rømte opp drettslaks på gyteplassene redusere • at oversikten over mengden rømt oppdrettslaks i elvene blir bedre, blant annet ved å gi mere data til oppdrettslaksningsprogrammetovervåkforrømtielvene.
• øke oppmerksomheten til myndighetene slik at trusse len fra rømt oppdrettslaks blir mer synlig og dermed høyere prioritert. I sum vil alle disse punktene bidra til å økt beskyttelse for villaksen mot genetisk innkryssing.
• økt sannsynligheten for at det samles- og sendes inn tilstrekkelig mange skjellprøver til at sporing av rømt oppdrettslaks uten kjent kilde kan iverksettes. Flere rømningshendelser kan dermed oppklares og rett eier av fisken kan stilles til ansvar. • økt kunnskap om adferden til rømt oppdrettslaks.
THILESENVILHELMFOTO: Vi jobber for: Mer laks i elvene Bedre laksefiske for alle Ansvarlig lokal forvaltning Flere gyrofrie elver Mindre lakselus på vill fisk Færre rømte oppdrettsfisk Mer vann i regulerte elver Kalking av sure vassdrag Nye miljøkrav ved gruvedrift
