Villaksnytt 1-2022

ET MAGASIN OM VILLAKS:

Ny kunnskap om havoppholdet til laksen / Eidselva /

S­ jøørreten plages av lusa / Framtidens laksefiske / Vannkraft visker ut årstidene

nytt 1-2022

Framtidens laksefiske blir annerledes

Ny sesong venter, men hvordan blir det med laksen i elva? Lakselusa dominer fortsatt trusselbildet, men også havstrømmene svikter laksen.

LEDER VILLAKSNYTT 1-2022

Skal vi slutte å fiske laks? i forbindelse med rødlistinga av laksen, dukker det stadig opp meninger om hvordan laksen skal forvaltes. Deriblant meninger om at det er på tide å stoppe fisket etter laksen. I mars var stortingsrepresentant Ove Trellevik ute og mente at laksefisket burde stoppes, og tidligere har vi hørt Truls Gulowsen i Naturvernforbundet snakke om det samme. Felles for disse, er at de ikke tar inn over seg hvordan laksen forvaltes i Norge.

I Norge skal laksens forvaltes på bestandsnivå. Det er om lag 470 bestander, og situasjonen for disse er svært ulik. Fisket er allerede stoppet i 180 elver og atter andre har redusert fiskesesong med kvoter som er tilpasset hva bestanden tåler av fiske. Ut fra vurdering av det naturlig høstbare overskuddet, må hver elv vurderes for seg. Det gir ingen mening å stoppe laksefisket på en bestand som har et høstbart overskudd for å redde en annen bestand som sliter.

Når vi fisker i elv, har vi god oversikt over både hvilken bestand vi beskatter, og hva og hvor mye vi beskatter. Til å vurdere det siste, har de lokale forvaltningslagene flere verktøy – deriblant løpende fangstrapportering, samt opplysninger om fisketrykk og fiskeforhold i elva. I mange elver er det installert fisketellere for å kartlegge mengden laks, og flere lag gjennomfører drivtellinger for å få et best mulig bilde av bestandssitusajonen. Verre er det i sjøen. Der fiskes det på laks som hører hjemme i ulike elver, og sjøfiskerne vet ikke hvilken laks de fanger. På grunn av dette har Miljødirektoratet stengt sjølaksefisket i alle ytre kyststrøk, men det er fortsatt en del regioner hvor vi mener sjølaksefiskerne høster av bestander som ikke tåler det. Det gjelder

særlig Trondheimsfjorden, hvor bestandene i Steinkjervassdraget og Verdalselva er svake og trenger all gytefisken de kan få. Uttaket i disse elvene er veldig begrenset og kvotebasert – eller helt stengt, mens i sjølaksefisket i fjorden er det fritt fram. Det gir lite mening.

Tilsvarende er det en trist situasjon i Tanavassdraget. Her er fagdirektoratet og forskere klare på at situasjonen er slik at det ikke bør tas en enste laks. Likevel foreslår Klima- og miljødepartementet å åpne for fiske med garn og stengsel i elva. Dette kommer etter påtrykk fra Tanavassdragets Fiskeforvaltning og deres finske motpart. Målet er å opprettholde kunnskapen om fisket. Da må man spørre seg om hva man skal med denne kunnskapen hvis man samtidig utrydder laksen? Hvis kommende generasjoner skal kunne videreføre sin fangstkultur, må det tross alt være fisk å fange. Dette er det motsatte av ansvarlig, lokal forvaltning, og helt i motstrid til de avgjørelsene som har blitt tatt i resten av landet. I de ca. 50 vassdragene som er behandlet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, har det naturlig nok ikke blitt åpnet for elvefiske i gjenoppbyggingsfasen av laksebestandene etter friskmeldingene.

Norske Lakseelver står for en ansvarlig forvaltning. Det er det biologiske som må være grunnlaget for uttaket av hver enkelt laksebestand. Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning (VRL) beregner at nesten 90 % av elvene nå når gytebestandsmålet. Dette går selvsagt på bekostning av hvor mye som kan tas ut i sportsfisket, men det får så være. Vi kan ikke bidra til å sage over den greina vi sitter på – det er det nok av andre som gjør, deriblant oppdrett og vannkraft. Vår jobb

STYRET Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 06.04.2022 Forsidefoto: Hans Kristian Krogh-Hansen

2 | Villaksnytt 1-2022

må være å få politikerne til å sette de riktige rammebetingelsene som gjør at vi i framtida kan ha høstbare, levedyktige villaksstammer i Norge. Det jobber vi med hele tiden.

Skitt fiske – det er fortsatt mulig mange steder!

Torfinn Evensen Generalsekretær

ADMINISTRASJONEN

Ragnhild Brennslett, styreleder Ranaelva (Nordland) ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75

Eigil Movik, styremedlem Skienselva (Telemark) eigil.movik@skien.kommune.no tlf 99 69 10 83

Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37

Pål Mugaas Kommunikasjonsansvarlig paal@lakseelver.no tlf 915 68 229

Aksel Hembre, nestleder Stjørdalsleva (Trøndelag) aksel.hembre@ntebb.no tlf 926 64 059

Vidar Skiri, styremedlem Rauma (Møre og Romsdal) viski@online.no tlf 91 74 05 33

Sigurd Hytterød Fagsjef oppdrett sigurd.hytteroed@lakseelver.no tlf 92 05 73 18

Harald Endresen Prosjektleder harald@lakselver.no tlf 47 46 52 03

Knut Munthe Olsen, styremedlem Årøy (Vestland) knut@aroygard.no tlf 92 22 61 37

Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no tlf 91 17 45 11

Siri Tollefsen Prosjektleder siri@lakseelver.no tlf 41 67 30 73

Karianne Johansen, styremedlem Altaelva (Finnmark) karijohan@hotmail.com tlf 413 30 031

Erling Aas Eng, styremedlem Norges Bondelag erling@radhusetvingelen.no tlf.40 23 28 37

Hanne Sørvik Prosjektmedarbeider hanne@lakseelver.no tlf 90 21 95 57

SMÅNYTT

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH-HANSEN

FAKTA

15,5% all oppdrettslaks døde i merdene i 2021.

54

millioner døde oppdrettslaks i 2021

40,6

millioner rensefisk døde i 2021

25 De nye fiskereguleringene som ble innført i 2021 har gjort at risikoen for overbeskatning som truer hensynskrevende bestander har blitt fjernet fra så godt som hele landet.

Oppdatert status for små og sårbare laksebestander vitenskapelig råd for lakseforvaltning har oppdatert status for små og sårbare laksebestander, og vurdert risiko for overbeskatning etter at sjølaksefisket ble betydelig redusert fra 2021.

Det ble i 2021 ikke åpnet for sjølaksefiske i kystregioner sør for Finnmarkskysten, og fisket ble stengt i flere fjorder og i deler av Finnmark.

De nye fiskereglene fjernet eller reduserte markant risiko for stor overbeskatning av små eller sårbare bestander i alle regioner som tidligere hadde høy risiko. Dette gjaldt i åtte fjordsystem og i sju av ti kystregioner.

I de tre siste kystregionene (Lofoten og Vesterålen, Kysten av Troms og Finnmarkskysten) var det to sårbare bestander som ga samlet høy risiko for stor overbeskatning, og om disse tas ut blir risikoen svært lav også her.

Det var videre 22 fjordsystem der de

lokaliteter med ILA i 2021

2021

nye fiskereglene hadde lite å si for risiko for overbeskatning av små eller sårbare bestander, fordi sjølaksefisket allerede var kraftig redusert før 2021.

Det var to fjordsystem som fortsatt hadde høy risiko for stor overbeskatning, men risikoen var bare knyttet til de to bestandene i Troms og Finnmark. De nye fiskereguleringene som ble innført i 2021 har gjort at risikoen for overbeskatning som truer hensynskrevende bestander har blitt fjernet fra så godt som hele landet.

Unntaket er ytre kyst av Finnmark hvor bestandene i Tanavassdraget fremdeles blir beskattet. Innsiget til Tanavassdraget har blitt så redusert at det ikke er et høstbart overskudd og selv en begrenset beskatning kan representere en risiko for ytterligere negativ utvikling for laksebestandene i vassdraget.

PO2, PO3, PO4 og PO6 hadde høyest produksjon av luselarver i 2021

HI SIN RISIKOVURDERING AV FISKEOPPDRETT HAR FÅTT GODKJENT-STEMPEL den nye metoden som er utviklet for HI sin risikovurdering av miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett er blitt vitenskapelig publisert, og har dermed fått et internasjonalt godkjent-stempel. HI har publisert risikorapport for norsk fiskeoppdrett siden 2010. I 2018 ble det lagt ned et stort arbeid for å utvikle en bedre metode som skulle gi tydeligere risikovurderinger og i 2019 kom den første vurderingen i nytt format.

Kilde: Havforskningsinstituttet

GOD EVALUERING AV KUNNSKAPEN BAK TRAFIKKLYSSYSTEMET

er godt fornøyd med evalueringen som er gjort av det vitenskapelig grunnlaget for Trafikklyssystemet.

Ekspertgruppa som har utarbeidet kunnskapsgrunnlaget, får god omtale, og det vitenskapelige arbeidet blir omtalt som verdensledende.

Gjennomgangen er faglig solid, og komiteen kommer med mange gode forslag som ytterligere kan forbedre systemet.

Fra Veterinærinstituttets side er komiteens anmerkninger om kommunikasjon av usikkerhet viktig. veterinærinstituttet

Kilde: Fiskehelserapporten

Kilde: Veterinærinstituttet

Kilde: VRL

Villaksnytt 1-2022 | 3

SMÅNYTT

FOTO: MANDALSELVA VILLAKSSSENTER

Mange vassdrag er fortsatt påvirket av forsuring.

SUR NEDBØR FORTSATT ET PROBLEM FOR VILLAKSEN

24 elver på Sørlandet og Vestlandet skal kalkes for å redde villaks og annet liv som fortsatt er truet av forsuring.

En ny overvåkingsrapport bekrefter at til tross for at sur nedbør er redusert, er mange vassdrag fortsatt påvirket av forsuring.

- Etter mange års tilførsel av nitrogen og svovelholdige stoffer fra sur nedbør, er jordas evne til å holde igjen forsuring svekket. Derfor trengs fortsatt kalking av elvene, noe vi vil sørge for gjennom en ny handlingsplan som gjelder for de fem neste årene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

En viktig del av handlingsplanen er å videreføre kalking av 24 vassdrag på Sørlandet og Vestlandet.

Ni av disse ligger i Agder, 10 i Rogaland og fem i Vestland.

Kilde: Miljødirektoratet

KAN KJEMIKALIER FRA BILDEKK FORÅRSAKE FISKEDØD I NORSKE LAKSEELVER? bildekk inneholder et kjemikalie som omdannes til et stoff som kan være svært giftig for fisk.

Norske forskere har i en studie avdekket overraskende mengder av giftstoffet i avrenningsvannet fra veinettet. Funnene er såpass oppsiktsvekkende at de ønsker å gå videre med nye undersøkelser.

Kilde: Veterinærinstituttet

4 | Villaksnytt 1-2022

Smitte av ILA og SAV forårsaker mange utbrudd av alvorlig fiskesykdom ved oppdrettslokalitetene med laksefisk i Norge. (Skjermdump fra Barentswatch.no)

Fant lite virus i villaks i 2020 i overvåkingen av helsestatus for vill laksefisk i sjø har Havforskningsinstituttet testet utvandrende villaks for virus som er vanlige i lakseoppdrett. To av 300 villakser som ble undersøkt, testet positivt for kjente virussykdommer.

Havforskningsinstituttet har siden 2012 overvåket virusforekomster i vill laksefisk for å se om disse blir påvirket av sykdom på oppdrettsfisk. Smitte av ILA og SAV forårsaker mange utbrudd av alvorlig fiskesykdom ved oppdrettslokalitetene med laksefisk i Norge.

Funnene i årets rapport utfyller og støtter tidligere rapporterte data. Det ser ut som utbredelsen av ILAV- eller SAV-infeksjoner i villaks (postsmolt) ikke er betydelig påvirket av forekomsten av disse infeksjonene i fiskeoppdrett.

Utvandrende postsmolt ble undersøkt for sykdomsfremkallende virus i følgende områder: • 100 villaks fra Hardangerfjorden • 100 villaks fra Romsdalsfjorden • 100 villaks fra Altafjorden

Fisk ble samlet inn som en del av overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk.

De ble fanget i de ytre delene av fjordene i mai– juni 2020. Det er ulik intensitet av oppdrett og variasjon i sykdomsprofilen for PD og ILA i de tre fjordene.

Det ble påvist infeksiøst lakseanemivirus (ILAV) i én postsmolt fra Altafjorden og funnet var sannsynligvis av den apatogene varianten av viruset (ILAV HPR0). Det ble påvist salmonid alfavirus (SAV) i én postsmolt fra Hardangerfjorden. Det knyttes usikkerhet til funnet av SAV siden det var indikasjoner på svært lavt nivå av viruset og av den grunn kan det kan være et falskt positivt resultat.

Resultatene av overvåkingsprogrammet indikerer imidlertid en svært lav forekomst av SAV og ILAV i vill utvandrende postsmolt.

Fremdeles har vi mangelfull kunnskap om interaksjonen av sykdomssmitte mellom villfisk og oppdrettet fisk.

Kilde: Mattilsynet

VERDIFULL ØSTERSJØLAKS Det er ikke bare i Norge at villaksen er en verdifull art. Sportsfiske etter laks i de baltiske elvene omsetter for 400 millioner SEK. Selve salget av fiskekort utgjør en relativt liten del av summen, cirka 16 millioner SEK. Mesteparten av omsetningen er knytt til sportsfiskernes utgifter til utstyr, reiser, guider, mat og overnatting.

– Et utvidet sportsfiske og en utviklet sportsfisketurisme er en fantastisk mulighet for alle som bor langs disse elvene til å skape og bygge lønnsomme virksomheter, samtidig som vi klokt og bærekraftig kan styrke og forvalte bestandene våre for fremtidige generasjoner, sier Thomas Johansson, som er styreleder i Baltic Salmon Foundation.

FOTO:CARLOS BRYANT CREATIVE COMMONS

Fisken i Akerselva er utsatt for urovekkende store mengder lysforurensing.

LYSPÅVIRKET LAKS

fra NMBU viser at fisken i Akerselva er utsatt for urovekkende store mengder lysforurensing. Det kan ha alvorlige konsekvenser for fiskens utvikling og evne til å formere seg. Fra oppdrettsforskning vet man at kontinuerlig lys forandrer fisken adferd, som igjen ser ut til å påvirke når fisken gyter. Ved normal dag- og nattlengde befrukter dominante og sosialt underlegne hannfisk like mange egg. Men når de lever under kontinuerlig lys som skaper et unaturlig miljø, befrukter de dominante hannene flere egg enn hannfisk som er sosialt underlegne.

Hvis villfisk lever under slike forhold, kan det bli et problem for fiskepopulasjonen som en helhet.

Det kan ved første øyekast virke bra at de dominante hannene får spre sine gener videre, men dette skaper et unaturlig seleksjonspress som er styrt av et unaturlig miljø. ny forskning

Rømt oppdrettslaks fungere som en genetisk brems på villaksens evne til å tilpasse seg framtidige endringer i elva og havet.

Villaks med oppdrettslaks i slekta brenner lyset i begge ender villaks med oppdrettslaks i slekta vokser raskere, drar til sjøs tidligere og kommer fortere i puberteten – og blir dårligere tilpasset livet i sin elv.

Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sett på skjellene til villaks fra 105 elver. Innkrysning av oppdrettslaks fører til at fiskene blir dårligere tilpasset sitt miljø. I tillegg vil stadig tilførsel av oppdrettsgenetikk gjennom rømt oppdrettslaks fungere som en genetisk brems på villaksens evne til å tilpasse seg framtidige endringer i elva og havet, slik som for eksempel klimaendringer. I en annen

fersk publikasjon i tidsskriftet Evolutionary Applications, viser NINA-forsker Sebastian Wacker og kolleger at ungfisk med mye innkryssing har lavere overlevelse enn de med villfiskopphav.

– Vi ser at seleksjon for rask vekst i oppdrett fører til seleksjon for en raskere livshistorie.

Villaks med oppdrettsgenetikk vokser ikke bare raskere, men er yngre ved kjønnsmodning og har mindre eggstørrelse, blant annet. I tillegg blir de mer aggressive og mindre redde. Samtidig er det færre som overlever, påpeker forsker Geir Bolstad til nina.no.

Kilde: Nina

Fiske på villaksens favorittmat i havet gjør laksen tidligere kjønnsmoden laksen i Tanavassdraget er mindre enn tidligere når den går opp i elva for å gyte. Ett spesielt gen, laksens pubertetsgen, forklarer en stor del av variasjonen i alder for kjønnsmodning. Det finnes to hovedvarianter av genet.

Det vi kan kalle storlaksvarianten får laksen til å bli kjønnsmoden nesten ett år senere enn smålaksvarianten. Storlaksvarianten av genet har blitt mindre vanlig i Tanavassdraget.

Forsker Yann Czorlich ved Nina har gjennom skjellstudier og fangstdata i havet koblet dette

Kilde: NMBU

med svingningene i loddebestanden i Barentshavet. Forskerne har funnet at jo mer fiske etter lodde, jo mindre blir det av genvarianten som får laksen til å gå opp i elva som storlaks.

I Barentshavet har det skjedd flere kollapser i loddebestandene i 40-årsperioden forskerne undersøkte. Dels på grunn av fisket, og dels på grunn av andre faktorer som predasjon fra andre arter.

NORSK OPPDRETTSLAKS RØMMER TIL SVERIGE

En studie fra Nina viser at rømt oppdrettslaks fra Norge gyter i vassdrag på den svenske vestkysten og krysser seg med lokale villaksbestander.

Klide: Nina

Villaksnytt 1-2022 | 5

VILLAKSEN I HAVET

Havstrømendringer ga ANDREAS GRAVEN NORCE / VILLAKSNYTT (RED.)

i 2005 inntraff en drastisk endring i økosystemet i Norskehavet, som skulle vise seg å få konsekvenser for mange norske laksebestander. Sannsynligvis kan endringen også ha påvirket bestander lenger sør i Europa. På bare ett år ble veksten til villaksen kraftig redusert langs store deler av norskekysten, særlig i bestandene på Vestlandet og i Sør-Norge. I de to mest usatte regionene, Vestlandet og Sør-Norge, var nedgangen på henholdsvis 25 og 36 prosent.

MINDRE KALDT VANN

Tilførselen av næringsrikt arktisk vann, som vanligvis transporteres naturlig inn i Norskehavet nord for Island, ble kraftig redusert rundt 2005. Forskerne peker på klimaendring som en mulig forklaring, men påpeker samtidig at kunnskapen om hva som styrer innstrømningen av arktisk vann, er mangelfull. Siden 2005 har tilførselen av arktisk vann til Norskehavet kommet noe tilbake, men endringen i 2005 betraktes som en voldsom nedgang, et regimeskifte der en stor del av det mest næringsrike matfatet forsvant.

Arktisk vann har en høyere forekomst av mikrozooplankton enn det varmere vannet i Norskehavet. I løpet av sitt tidlige marine liv trenger den atlantiske laksen energieffektive byttedyr, som larver av tobis, sild og brisling, for å opprettholde veksten. Tilgjengelige

data for larver av disse fiskeartene følger det samme generelle mønsteret, med lavere forekomst etter 2005. For laksen betød dette en tydelig nedgang i veksten under sjøoppholdet det påfølgende året i havet, og når fisken er mye mindre de første månedene den tilbringer i sjøen, er det sannsynlig at sjøoverlevelsen reduseres.

Alt dette dokumenterer NORCE-forsker Knut Wiik Vollset og kolleger i en ny studie, som er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science Advances. Forskningen er utført i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI), Rådgivende Biologer (RB) og Norsk institutt for naturforskning – NINA. PLUTSELIG REDUKSJON

I den nye studien har forskerne studert 50.000 lakseskjell fra til sammen 180 laksebestander langs hele kysten. Fra tidligere eksisterte kun analyser av enkeltstående datasett. Analysen av skjellene viste en plutselig reduksjon i veksten til villaks fra 2004 til 2005, i bestander fra Oslo til Nordland. Reduksjonen i innstrømmingen av arktisk vann, resulterte i ca. én grads oppvarming av temperaturen i havet, noe som korrelerte med en nesten 50 % reduksjon i dyreplanktonmengden før utvandring av atlantisk laksesmolt fra elvene til beiteområdene i Norskehavet. Forskerne hadde i utgangspunktet en teori om en gradvis nedgang i vekstforholdene, men har nå altså avdekket en stor, plutselig endring i vekst fra ett år til et annet.

FOTO: CREATIVE COMMONS

Sviktende innstrømming av kaldt vann fra Arktis gir konsekvenser for laksens vekst i havet.

6 | Villaksnytt 1-2022

FOTO: AUDUN RIKARDSEN

Voldsom og plutselig endring i Norskehavet førte til rask nedgang i villaksens vekst i havet i 2005.

Laksen i havet er avhengig av god mattilgang for å vokse. Nå

– Grunnlaget for sterke laksebestander er gode vekstforhold i havet. Når slike drastiske endringer skjer, blir laksebestandene våre mer sårbare enn de har vært, forteller Knut Wiik Vollset, som er førsteforfatter på den nye studien.

Vollset og NORCE er sammen med kollegene fra HI, RB og NINA del av et større prosjekt, SeaSalar (finansiert av Forskningsrådet og ledet av NINA) der man undersøker hva som skjer med laksen i havet.

– Dette er et svært viktig gjennombrudd for vår forståelse av hvordan laksen påvirkes under havvandringen, sier forsker Eva B. Thorstad i NINA, som er prosjektleder for SeaSalar.

Forskerne fant at den reduserte veksten skjedde samtidig med en nedgang i antall laks

ga mindre laks STØTTER IKKE TIDLIGERE MAKRELL TEORI

har forskerne oppdaget at en plutselig endring i innstrømming av kaldt, arktisk vann i 2005, har hatt stor effekt.

som returnerte til elvene i løpet av det påfølgende året etter å ha tilbrakt ett år i havet (én-sjøvinter-laks).

VIKTIG Å GJØRE NOE DER MAN KAN

17 år etter endringen i 2005, har mengden av arktisk vann som tilføres Norskehavet tatt seg litt opp.

– Det kan være et positivt signal. Men samtidig er vi på vei inn i en annen fase. Det er varmere i havet nå enn i 2005, så det er uklart om økosystemet vil gå tilbake til hvordan det var før 2005, og om vekstforholdene for laks vil bli slik de en gang var, forklarer Wiik Vollset.

Et spørsmål er om denne endringen som virker å være drevet av endring i arktisk vann, skjer på grunn av klimaendring eller bare er en langtidsvariasjon i strømmønsteret. Det

vet rett og slett ikke forskerne ennå. Vollset sier derfor at det er viktig at forvaltningen av villaksbestander fremover blir enda mer påpasselig når det gjelder menneskelige påvirkninger man kan gjøre noe med.

– Klimaendringer gjør at vi må ha enda større fokus på andre påvirkninger, eksempelvis oppdrett. Vår studie er et eksempel på hvor vi er på vei. Fortsetter dette, vil også laksebestander lenger nord kunne rammes, sier Vollset.

Forskerne påpeker at vi må forvente at det blir vanskeligere å forvalte ville laksebestander når veksten i sjøen går ned. Dette vil gå ut over hvor mye man kan høste av bestandene.

Det har blitt hevdet at mye av nedgangen i havoverlevelse for villaksen, skyldes konkurranse med de økte mengdene makrell som har flyttet seg nordover i Norskehavet. Forskerne fant et sammenfall mellom reduksjonen i veksten til den atlantiske laks og biomassen av dyreplankton, og en klar utvidelse av makrellens leveområde. Dette kunne tyde på konkurranse mellom makrell og atlantisk laks. Forskerene i det nye studiet konkludere derimot med at selv om makrell og postsmoltlaks har en viss overlapping i kosten, har de tilstrekkelig forskjellige fôringsnisjer til at de ikke direkte konkurrerer om de samme byttedyrene.

Mens makrell hovedsakelig lever av copepoder og annet mesozooplankton (1 til 2 mm langt), lever postsmolt av laks på fiskelarver, euphausiider og Amphipoda. I kontrast til en teori om at endringen i forholdene i sjøen for laksen er en direkte konsekvens av konkurranse med makrellen, antyder den nye studien at den avtagende veksten av de to artene er en parallell respons på en nedenfra-ogopp-prosess som skjer i det nordøstatlantiske økosystemet. Den nye teorien er altså at den plutselige endringen i vekst hos laks har funnet sted fordi havet er blitt mindre produktivt på grunn av endringer i havstrømmer.

Villaksnytt 1-2022 | 7

VRLs STATUSRAPPORT FOR SJØØRRET

Sjøørreten sliter hardt Norge har mange bestander av sjøørret, men fram til nå har det manglet en samlet vurdering. Konklusjonen i Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings nye rapport, er at det står dårlig til.

AV VILLAKSNYTT

vrl publiserte i slutten av mars en statusrapport for sjøørreten. Konklusjonen var at det står dårlig til. Blant alle 1251 vassdrag med sjøørret var det mindre enn en fjerdedel av vassdragene der sjøørreten ble klassifisert til å ha god eller svært god tilstand. Nesten 40 % ble klassifisert til å være i dårlig eller svært dårlig tilstand, eller som tapt.

Ikke uventet er det lakselusa som er den største påvirkeren. Nesten halvparten (47 %) av den samlede negative påvirkning på sjøørreten i alle klassifiserte vassdrag kom fra lakselus.

Landbruksaktivitet hadde også en negativ effekt på sjøørret i mange vassdrag (35 % av vassdragene), men samlet negativ effekt (15 %) var markant lavere enn for lakselus. Deretter FIG. 1: TRUSSELBILDET FOR SJØØRRET

kom vannkraft, samferdsel og arealinngrep som viktige påvirkninger.

Rapporten befester en sammenlignende påvirkningsanalyse for både laks og sjøørret. Som illustrasjonen under viser, er det litt forskjell i truslenes alvorlighetsgrad for de to artene, men lusa har de felles.

METODIKKEN FOR TRAFIKKLYS

Lakselusas påvirkning på sjøørreten seiler opp som den store utfordringen for trafikklyssystemet. En mulig metodikk er allerede utredet av forskerne ved Nina (se artikkel i Villaksnytt 2-2020), og regjeringen har i Hurdalsplatformen sagt at det kan være aktuelt å ta inn flere indikatorer.

Forskerne landet i forbindelse med utredningen (Finstad et. al.) på to parametere som kan benyttes i trafikklyssystemet. Den første FIG. 2: TRUSSELBILDET FOR VILLAKS

0,7%

3,2%

2,6% 2%

3,9%

3,9%

3,8%

8,5%

9,6%

46,5%

8,5%

35,7% 18,7%

9,5%

14,6%

Lakselus Landbruk Vannkraft Samferdsel Arealinngrep Fangstpåvirkning 8 | Villaksnytt 1-2022

22,1%

Avløp Annen vannbruk Forsuring Miljøgifter

Lakselus Rømt oppdrettslaks Vassdragsregulering Arealinngrep Forsuring Landbruk

Annen vannbruk Avløp Miljøgifter G. salaris Samferdsel

Villaksnytt 1-2022 | 9

VRLs STATUSRAPPORT FOR SJØØRRET

Med slike lusemengder som bildet viser, er fisken dødsdømt.

På Vitenskapsrådet.no finner du en oversikt over status for alle sjøørretbestandene som er vurdert.

beregner hvor store deler av et areal som er uegnet for førstegangsvandrende sjøørret på grunn av lakselus. Den andre er beregner hvor mye vekstsesongen reduseres for sjøørret som ville oppholdt seg i et gitt område. Påvirkningen avgjøres dermed som en kombinasjon av tilgjengelig areal og tid.

Flere organisasjoner påpeker at det er på tide at disse parameterne tas inn i trafikklyssystemet. Da Stortinget vedtok regimet, var det oppdrettens påvirkning på vill laksefisk, som skulle ligge til grunn. Foreløpig har det bare vært påvirkning på villaks.

– Systemet er modent for en utvidelse. Det er imidlertid viktig å sørge for at eventuelt nye parameterer ikke veies opp mot lakselusas påvirkning på villaks slik at vi får parameter som drar i hver sin retning. Modellen som benyttes på Kvalitetsnorm for villaks, hvor det er den dårligste av de to måleverdiene, høstbart overskudd og genetisk integritet, som bestemmer fargen, er en fornuftig sammenligning. Tilsvarende må det være nok at et produksjonsområde får rødt på én av parameterne, for at hele sonen havner i rødt, sier Sigurd Hytterød, fagansvarlig for oppdrett i Norske Lakseelver.

av leveområdene er typiske årsaker til at bestander har gått tapt, forteller leder av VRL, Torbjørn Forseth til nina.no

VERST I VEST

I forbindelse med den nye sjøørretrapporten til VRL, er klassifiseringen basert på påvirkninger og summen av påvirkninger, fangststatistikk, annen lokal informasjon, gytefisketellinger, andre kartlegginger i rapporter, og en høringsrunde med vurderinger fra fiskeansvarlige hos statsforvalterne i de ulike fylkene.

Vestland og Møre og Romsdal var fylkene 10 | Villaksnytt 1-2022

der sjøørreten var i dårligst tilstand, fulgt av Rogaland og Trøndelag- Sjøørreten var bedre tilstand i vassdrag i Nord-Norge og i Sør-Norge mellom Rogaland og svenskegrensa. Mange av vassdragene med sjøørret i god eller svært god tilstand ligger i de to nordligste fylkene.

Det var tapte sjøørretvassdrag i alle fylker med unntak av Nordland og Rogaland, men det bemerkes at få vassdrag ble klassifisert i Rogaland. Vestfold og Telemark var fylkene med størst andel tapte sjøørretvassdrag.

LITE LUS I AGDER OG ØST-FINNMARK

Sjøørret var negativt påvirket av lakselus over store deler av landet, untatt i vassdrag øst for Agder i sør og i Øst-Finnmark. Størst påvirkning var det fra Rogaland til Nordland. I Vestfold og Telemark samt i Viken var landbruk en særlig sterk påvirkning, men arealinngrep og samferdsel var også viktig i disse fylkene. I Agder var forsuring en viktig faktor, og vannkraft påvirket mange vasdrag i Rogaland og Vestland.

SJØØRRETEN TAPT I FLERE VASSDRAG

Blant de 1080 vassdragene som sannsynligvis opprinnelig hadde egne sjøørretbestander ble til sammen 53 bestander vurdert som tapt. Av disse ble 18 vurdert som helt tapt, mens det i 35 vassdrag fortsatt er en begrenset sjøørretproduksjon.

Utbygging av vannkraft og arealbruk var de to viktigste årsakene til tap av bestander, fulgt av bruk av vann til andre formål enn til kraftproduksjon, og deretter landbruk.

– Etablering av vandringshindre som dammer, kulverter og bekkelukkinger, periodevis tørrlegging og andre former for ødeleggelse

ET VANSKELIG ARBEID

VRL understreker at strekning og areal tilgjengelig for sjøørret var ukjent i et flertall av vassdragene, men ble beregnet i forbindelse med klassifiseringen. «Vi brukte kart og høydedata, regionale kartlegginger og høring hos statsforvalterne til å identifisere vandringshindre som stenger for videre oppstrøms vandring av sjøørret i alle elver og bekker, inkludert sidebekker. Det var til sammen mer enn 16 000 km strekninger tilgjengelig for sjøørret i de vurderte vassdragene, inkludert elver, bekker og innsjøer (basert på korteste strekning gjennom innsjøene). Det samlede arealet som var tilgjengelig var mer enn 145 000 hektar, hvorav innsjøareal utgjorde over 70 %. Det var de 430 vassdragene som både har lakse- og sjøørretbestander som dominerte arealmessig, særlig de store vassdragene. De gjennomgående mindre sjøørretvassdragene uten egen laksebestand utgjorde bare 12 % av totalarealet. De små vassdragene kan imidlertid være lokalt viktige, og viktige for genetisk variasjon og bevaring av bestandskomplekser».

VRL understreker at det i noen vassdrag var et begrenset kunnskapsgrunnlag og det kan ha blitt feil både i klassifisering av tilstand og påvirkninger. De tar derfor gjerne imot innspill om behov for korrigeringer.

Kilde: Klassifisering av tilstanden til sjøørret i 1279 vassdrag - Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 9. og nina.no.

LAKSELUS

Fra 2014 estimeres det med få unntak høy dødelighet for laksen fra alle elvene i Sognefjorden.

Kampen om PO4 Oppdretterne sloss med nebb og klør mot kunnskaps­grunnlaget som beregner dødeligheten lakselusa påfører vill laksesmolt på vei ut av fjordene.

AV PÅL MUGAAS

i februar 2020 ble oppdretterne i PO4, som strekker seg fra Nordhordland til Stadt, pålagt å ta ned produksjonsvolumet med 6%. De gikk kollektivt til sak mot staten. Tingretten avgjorde at staten hadde rett til å bestemme dette og oppdretterne tapte. I vinter ble ankesaken ført for Lagmannsretten. Oppdret-

terne mener forskningsgrunnlaget er feil og har lagt fram mange alternative datakilder og vurderinger. En internasjonal evalueringsrapport av forskningsgrunnlaget har også blitt benyttet. Oppdretternes advokater mener den påpeker store feil i beregningsmetoden, mens forskerne og institusjonene på sin side mener at dette er en normal evalueringsrapport som viser noen forbedringspunkter, men som ikke

rokker ved konklusjonene.

– Det oppdretterne ikke tar inn over seg, er at om forskningen er feil, vil det heller ikke være noe grunnlag for økning av volumet i de «grønne» sonene, påpeker fagansvarlig Sigurd Hytterød i Norske Lakseelver.

MANGE FAKTORER

Den dårlige utviklingen i villaksbestanVillaksnytt 1-2022 | 11

LAKSELUS

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

Estimert smoltdødelighet 2012-2021 for elvene i produksjonsområde 4.

Grønn sirkel indikerer < 10%, gul sirkel 10-20% og rød sirkel > 30% estimert dødelighet for smolt utvandret på normal tid.

Kantfargen indikerer usikkerhet basert på endringer i utvandringsforløp og laksens toleransegrenser for lus.

Mørkridsvassdraget

Bøelva

Ytredalselva / Indredalselva

Sogndalselva Årøy

Storelva -Brekkeelva

Lærdalselva Vikja Aurlandselva

Nærøydalselva Flåm

12 | Villaksnytt 1-2022

dene forklares med et sammensatt bilde av påvirkningsfaktorer. Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings (VRL) årlige rapport påpeker klart at lakselus og rømt oppdrettslaks er de to største påvirkningsfaktorene som ikke er under kontroll. I tillegg er det begrenset vitenskapelig grunnlag for å si noe om hvordan sykdommer i oppdrettsanleggene (ILA, PD, m.m.) påvirker villaksen. Nyere forskning på havoverlevelsen til laksen, har også gitt interessante funn som forklares med svakere innstrømming av kaldt, arktisk vann til Norskehavet (se sak side 6).

– Det er interessante funn, og er en del av totalbildet. Men, som forskerne bak rapporten påpeker, er det av den grunn enda viktigere å optimalisere produksjon og overlevelse av laksesmolt fra elvene. Da må oppdrett over i andre produksjonsformer, forklarer Hytterød.

Fjoråret ga de dårligste fangster av villaks i sjø og elv noensinne.

SOLID FORSKNING

Forskningsgrunnlaget og Havforskningsinstituttets beregninger gir utviklingen vi viser i kartene på denne siden. Kartene er hentet fra

rapporten «Estimert dødelighet for utvandrende postsmolt av laks 2012-2021», som HI leverer til Mattilsynet. Denne rapporten inngår som en viktig del av Ekspertgruppens evaluering.

Deres evaluering levers så til Fiskeriministeren, som tar den endelige avgjørelsen når det gjelder fargen på produksjonsområdene.

Dødeligheten beregnes på elvenivå innenfor de enkelte produksjonsområdene. Villaksnytt har satt opp tallene for PO4 i 2021 i tabellen her i saken. Elvespesifikk estimert dødelighet er gitt i kolonnen «Normal». Dødeligheten er også estimert for fisk med antatt vandring 10 dager tidligere og senere enn elvas normale utvandringstidpunkt, og for fisk med antatt høyere og lavere toleranse for luseangrepsnivåer.

I Sognefjorden estimeres det i 2012-2013 liten dødelighet for laksen fra de 3 ytterste elvene, liten eller moderat for de innenfor. Fra 2014 estimeres det med få unntak høy dødelighet for laksen fra alle elvene i Sognefjorden. Dette ser man i kartene, som viser utviklingen år for år.

Lakselusa er den ene av de to ukontrollerte truslene fra oppdrett i åpne merder. Den andre er rømming.

LUSEDØDELIGHET 2021

Elv

Normal

Lusedød tidlig ­utvandring

Lusedød sein ­utvandring

Lusedød høy ­toleranse

Lusedød lav ­toleranse

Storelva-Brekkeelva

29,5

31,3

30,7

23,6

38

Vikja

38,3

39,8

40,8

31,8

46,6

Nærøydalselv

39,3

38,7

42,8

32,9

47,6

Flåmselva

39,5

38,5

43

33,1

47,8

Aurlandselva

40,1

38,5

43,6

33,7

48,3

Lærdalselv

40,1

38,7

43,7

33,7

48,3

Mørkridsvassdraget

41,5

38,6

44,2

35,2

49,6

Sogndalselva

39,4

38,5

42,7

33

47,7

Årøyelva

39,4

38,7

42,9

33

47,7

Daleelva

35,8

35,2

35,5

29,4

44,2

Hovlandselva-Indredal

33,7

34

33,4

27,5

42,2

Ytredalselva

33,9

34

33,5

27,6

42,4

Bøelva

27,7

28,7

29,5

21,9

36,1

HVORDAN LUSA DREPER Lav dødelighet

Normal dødelighet

Høy dødelighet

Lus per fisk

Antatt dødelighet (%)

Lus per fisk

Antatt dødelighet (%)

Lus per fisk

Antatt dødelighet (%)

<2

0

<2

0

<2

0

2-3

10

2-3

20

2-3

40

4-6

25

4-6

50

>3

100

7-10

50

>6

100

> 10

100

De estimerte dødelighetene i tabell referere til enkeltfisk, for å estimere dødeligheten for hver elv summeres dødeligheten for all virtuell fisk som har utvandret fra denne elven, og denne dødeligheten er delt inn i 3 kategorier, lav (< 10 % dødelighet), moderat (10-30% dødelighet) og høy (> 30 % dødelighet), som er indikert med hhv. grønn, gul og rød farge på punktene i figuren. Metoden er utførlig beskrevet i Taranger mfl. (2012).

Villaksnytt 1-2022 | 13

LAKSELUS

Lakselusa tapper fis PÅL MUGAAS

det kommer stadig ny kunnskap om lakselusas påvirkning på villaks. To nylig publiserte vitenskapelige artikler fra Havforskningsinstituttet, trekker begge i samme retning: Det er ikke lett å være villaks i oppdrettslaksens verden.

Den første artikkelen, som er publisert i Journal of Experimental Biology, tar for seg ikke-dødelig effekt av lakselus på laksen. Gjennom å infisere laks med lakselus på forsøksstasjonen på Matre, fant forskeren en klar økning i stoffskiftet til laksen på hele 26%. Denne økningen forklares med at fisken må benytte mye energi på å regulere vann-saltbalansen (lusa spiser hull i skinnet) og på økt aktivitet i immunforsvaret.

VOKSER SAKTERE

Fisk som er smittet, og som overlever turen til havs, må dermed spise mer enn usmittet fisk for å holde tritt med veksten. Dermed kan lusepåslag på fisken få ekstra effekt når det er dårlig med byttedyr. Som beskrevet i forskningen til Knut Wiik Vollset (se artikkel side 6 ), har det siden 2005 vært en reduksjon i byttedyr i Norskehavet, trolig på grunn av endring i innstrømmingen av næringsrikt, kaldt vann fra Arktis. Arktisk vann har en høyere forekomst av mikrozooplankton enn det varmere vannet i Norskehavet.

Forskerne fant også at det kun er de mobile voksenstadiene av lakselus som påvirker laksungenes stoffskifte og immunrespons. Det var først når lusa utviklet seg til de mobile voksenstadiene at stoffskiftet hos laksen økte.

DÅRLIG KOMBINASJON

Forhøyet stoffskifte på grunn av lakselusinfeksjoner og dårligere næringstilgang i havet, er ingen god kombinasjon for laksen. Infisert fisk som overlever turen til havs, vil derfor sannsynligvis oppleve dårligere vekst og til slutt ha lavere kondisjon sammenlignet med de fiskene som ikke ble smittet med lus.

Dette kan være med å forklare trenden forskerne observerer med stadig flere smålaks som er tosjøvintrig, og ikke ensjøvintrig som tidligere. I VRL sin statusrapport for 2021 refereres det til at i noen år etter 2005 har like mange 14 | Villaksnytt 1-2022

eller flere tosjøvinterlaks som énsjøvinterlaks kommet tilbake av smolten som gikk ut i et gitt år. VRL vurderer det slik at dette tyder på at fisken enten kan ha utsatt kjønnsmodningen ett år, eller at større laks har hatt forholdsvis bedre overlevelse enn tidligere. Sett i sammenheng med Havforskningsinstituttets nye funn og det ekstreme smittepresset av lakselus i mange produksjonsområder, tyder det på at utsatt kjønnsmodning er den mest plausible forklaringen.

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH-HANSEN

Ny forskning fra Havforskningsinstituttet viser at laks med lus må bruke mye mer energi og at brakklegging gir minimal effekt.

HAR LAKSEN NOEN SJANSE?

I sine beregninger av lakselusas dødelighet på utvandrende villakssmolt, benytter forskerne seg av lusespredningsmodeller. Havforskningsinstituttet publiserte nylig en artikkel som viser hvordan lakseluslarver spres i et fast, gjentagende mønster i Hardangerfjorden, uavhengig av brakklegging. Tre og et halvt år med produksjonsdata fra 132 anlegg i fjorden er analysert. Resultatene er publisert i ICES Journal of Marine Science.

Gjennom å se på hvordan luselarver smitter mellom anlegg i fjorden, fant forskerne at det som avgjorde spredningsmønsteret var sesongbaserte svingninger i temperatur. Dager med mye vind, som er vanligst om vinteren og våren, økte spredningsavstanden for lusa. Sommeren er derimot roligere og varmere, noe som begrenser spredningen av luselarvene.

Forskerne fant at koordinerte brakkleggingsstrategier og avlusingsbehandlinger bare spilte en marginal rolle i spredningen av lusa, noe som tyder på at nye lusebegrensende strategier må utvikles for å lykkes med å bryte opp mønsteret. I framtiden mener forskerne at man må ta mer høyde for topografi, havstrømmer og miljøforhold om brakklegging skal være effektivt.

Kilder: M.B.O Huserbråten, I.A. Johnsen, Seasonal temperature regulates network connectivity of salmon louse, ICES Journal of Marine Science, 2022;, fsac024 Hvas, M. &Bui, S. "Energetic costs of ectoparasite infection in Atlantic salmon." Journal of Experimental Biology 225.1 (2022): jeb243300.

Hvor lenge i sjøen? Når lusa tapper laksen for energi og næringstilgangen i havet i tillegg er dårlig, er det mange laks som må bli lengre i havet.

sken for krefter SLIK VIRKER LAKSELUSA Lakselus er et krepsdyr. De voksne lusene parrer seg på fisken og eggene lagres i to lange eggsekker hos hunnene. Hver hun kan lage minst 11 par slike sekker, som hver inneholder flere hundre egg.

Eggene klekkes og luselarvene slippes fri i vannmassen, hvor de sprer seg fritt med havstrømmene.

Lusa gjennomgår forskjellige stadier til de blir det som kalles kopepoditter. Det er disse som finner og infiserer fisken. Ved lave vanntemperaturer kan disse stadiene overleve i flere uker.

Når kopepodittene har festet seg på laksefisken, gjennomgår de flere stadier.

I de to chalimus-stadiene som kommer først, hekter lusa seg fast i skinnet til fisken med en liten tråd.

Deretter gjennomgår lusa to preadultstadier, før den blir voksen og forplantningsdyktig. Det er disse tre siste stadiene, hvor lusa vandrer fritt rundt på fisken som gjør mest skade.

Kilde: Veterinærinstituttet

Villaksnytt 1-2022 | 15

KOMMENTAR

Hvordan blir fram Laksen har blitt rødlista som nær truet, og 2021 var den dårligste fiskesesongen noensinne registrert i fangst og antall fiskere. Forskninga vår viser at ­ramtidas ­laksefiske trolig ikke byr på mange lyspunkter for ­fiskere som er glad i å spise vill laks.

STIAN STENSLAND, FØRSTEAMANUENSIS, NORGES MILJØ OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET, ÅS.

16 | Villaksnytt 1-2022

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSEN

tidas laksefiske?

Villaksnytt 1-2022 | 17

KOMMENTAR

FOTO: VILHELM THILESEN

FOTO: VILLAKSNYTT

Nasjonale tall viser at én av fire som har sluttet med laksefiske i Norge har fått redusert livskvalitet.

den moderne turismen i Norge startet i 1830-åra da de britiske lorder og forretningsfolk kom til våre mange elvedaler. Britenes inntreden skapte inntekter, arbeidsplasser og en sportsfiskekultur som videreføres i dag i våre omlag 450 lakseelver. Årlig søker 65-80,000 personer sportsfiskeopplevelser i norske laksevassdrag, og disse legger igjen 1,3 milliarder kroner i distrikts-Norge på fiskeleie, overnatting, mat og andre varer og tjenester. Dette er viktige inntekter som ikke går til et hovedkontor i Oslo, men forblir lokalt og skaper arbeidsplasser hos gårdsbruk og småbedrifter. I laksen har Norge et internasjonalt spydspissprodukt det er høy betalingsvilje for. Fiskere, grunneiere og turismebedrifter er også drivkreftene for å ta vare på laks, sjøørret, sjørøye og leveområdene deres.

NORSK ANSVARSART

Laksen med sitt fantastiske nomadiske levesett, høye fossesprang og lange havvandringer er en av få arter med sin egen internasjonale vernekonvensjon. Norge har, med sine ca 450 av 2600 laksevassdrag rundt Nord-atlanteren, et spesielt ansvar for arten. Dessverre tar ikke norske myndigheter nok ansvar, selv om utallige regjeringer har hevdet noe annet i takt med laksens tilbakegang. Antallet laks som går inn fra havet mot gyteelvene hvert år er mer enn halvert siden 80-tallet. Det er derimot flere gytelaks i elvene enn før fordi det er store innskrenkinger i fisket i elv og sjø. Det «overskuddet» man kan høste av er betydelig redusert. Vitenskapsrådet som samler de fremste lakseforskerne i landet til 18 | Villaksnytt 1-2022

I framtiden vil trolig gjenutsetting bli et viktigere forvaltningsgrep i mange elver. Høsting må begrense ut fra bestandsstatus.

at tilbakegangen skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner som skyldes oppdrett er de største truslene. Tiltak for å stabilisere eller redusere disse truslene er ikke tilstrekkelige meldes det. Oppdrettsintensive Midt-Norge og Vest-Norge har ikke uventet opplevd størst laksenedgang. Bare en av fem laksebestander oppnår god eller svært god tilstand.

STATUS FOR LAKSEFISKET

I takt med nedgangen i laksebestandene innførte miljømyndighetene en rekke innstramminger i laksefisket i elv og sjø for å sikre gytebestandsmålene i norske vassdrag i femårsperioden 2021-2025. Det innebærer kortere fisketid i sjø. En rekke, hovedsakelig mindre, lakse- og sjøørretelver ble stengt på grunn av små gytebestander, manglende fangstrapportering eller dårlig grunneierorganisering. Per 2021 var 440 av 1284 lakse- og sjøørretvassdrag åpne for fiske. I de elvene som er åpne er det vanlig med fangstbegrensinger som døgn og sesongkvote per fisker. Noen elver har også et maks antall fisk som kan bli tatt før fisket avsluttes. Følgelig har bruken av frivillig eller tvungen gjenutsetting økt. I 2021 ble 27% av årets fangst på 78,000 laks gjenutsatt.

LAKSEFISKEREN

Det finnes ulike typer laksefiskere. Noen har laksefiske som sin store hobby og bruker mye tid og penger på selve fisket, utstyr, fiskereiser, websider, og leser det meste om laks og lakseforvaltning. Andre fisker 1-5 dager i året

i si lokale elv, og kanskje ikke hvert år engang.

Forskning gjort av NMBU og NINA viser imidlertid at de aller fleste laksefiskere er svært interesserte i det de driver med og legger i snitt igjen drøye 1800 kroner per fiskedag i elvedalene. Om lag 95% av fiskerne er menn, og gjennomsnittsalder 50 år. 85 % er norske, mens svensker, finner, dansker og tyskere er de største utenlandsgruppene. Halvparten fisker i si lokale elv, mens den andre halvparten er tilreisende og kan kalles fisketurister. Fluefiske dominerer som redskapstype, og generelt er nordmenn, tyskere og dansker de som har mest variert redskapsbruk. Om lag 2 av 3 får fisk i løpet av sesongen., og halvparten har satt tilbake fisk. Eldre fiskere er mer opptatt av å høste, og nordmenn er noe mindre positive til å gjenutsette fisk enn andre nasjoner.

UTVIKLINGA I LAKSEFISKET DE SENERE ÅR

I en spørreundersøkelse med svar fra flere tusen laksefiskere var det ikke helt uventet opplevd kvalitet på fisket (fangstsannsynlighet, lakseoppgangen, og muligheten til å fiske på gode vald) som hadde størst påvirkning på antall dager og elver fisket i per år. Økt bruk av kvoter, og framveksten av gjenutsetting spilte også inn, og for mange (men ikke alle) bidro det til lavere deltagelse i laksefisket. I studier fra Verdalselva ser vi at innkorting av fiskesesongen etter 2009 (2,5 mnd til 1,5 mnd) og reduksjon i sesongkvote (10 til 2 fisk) ga stor reduksjon i antallet fiskere og antall dager per fisker. Rekreasjonsverdien av laksefisket gikk ned fra 4200 kr. per fisker og år, til 1800 kr. Videre viser nasjonale tall at en av fire som har

FOTO: HANS KRISTIAN KROGH HANSSEN

Klarer vi å ta vare på laksen vil fiskerne komme tilbake. Elveeiere, sportsfiskere, reiselivsnæringa og miljøorganisasjoner er sentrale for å få politikerne til å vedta lover og regler som ivaretar laksen

sluttet med laksefiske i Norge har fått redusert livskvalitet. En av tre norske mener det ikke finnes noen fullgod erstatning for hovedelva deres. De som primært fisker i lokalelva si vil bli sterkest berørt av restriksjoner, men andre fiskere reiser dit fisket fortsatt er relativt godt.

De senere år har vi også påvist at nedgang i bestander og strengere restriksjoner har ført til konflikter i elvene mellom de som mener at laksefiske skal være høstingsbasert og for alle, og de som mener at et noe mer begrenset /eksklusivt fiske med økt gjenutsetting må være førende. For landet som helhet ser vi også at antallet fiskere gjerne følger antall fangede laks, som jo påvirkes av innsig og fiskeforhold/ vannføring.

FRAMTIDAS LAKSEFISKE

Hva kan vi så si om framtidas laksefiske?

Fortsetter laksebestanden å gå nedover er det trolig at antallet laksefiskere vil gå ned, og mange elver etter hvert vil bli (enda) sterkere dominert av «yngre», fluefiskere som i stor grad gjenutsetter laks, mens den eldre garde som er vokst opp med høsting som en viktig del av laksefisket enten må tilpasse seg og bli en ny type fisker eller vil forsvinne helt. Denne type sosial suksesjon er vi allerede vitne til i mange elver. Færre fiskere vil gi lavere inntekter til lokalsamfunnet, men også færre som bryr seg om elva og også en reduksjon i midler til lokal forvaltning og tiltak.

Vi kan ikke si noe sikkert om framtida, og i antikkens Hellas spurte de orakelet i Delfi for å vite hva som ville skje. På samme måte har vi forskere fra de fem nordiske landene spurt 20

eksperter fra hvert land om framtidas sportsfiske i Norden. Antallet laksefiskere i norske og finske elver ventes å gå ned, mens Island, Danmark og spesielt Sverige forventer en økning fram mot år 2030. Utviklingen i laksebestandene ligger bak her. Både i Sverige og Danmark har man opplevd økt lakseoppgang som følge av redusert garnfiske i Østersjøen, og pågående (og kommende) store restaureringsprosjekter i elvene. Klimaendringer er jo en joker i dette også, og bestandene og leveområdene må rigges for dette.

Ekspert eller ikke ekspert. Både koronapandemien og krigen i Ukraina viser at laksefisket i Norge påvirkes av uventede internasjonale og geopolitiske forhold som det kan være vanskelig å forutse konsekvensene av. Korona ga oss flere nordmenn på fisketur, og et stort antall som debuterte på laksefiske. Krigen i Ukraina har stengt alt laksefisket i Russland for utlendinger som nå for 2022 i stor grad har kjøpt norsk «pakket»/tilrettelagt laksefiske.

Mange sentrale tilbydere er for første gang på flere år utsolgt.

Klarer vi å ta vare på laksen vil fiskerne komme tilbake. Elveeiere, sportsfiskere, reiselivsnæringa og miljøorganisasjoner er sentrale for å få politikerne til å vedta lover og regler som ivaretar laksen. Akkurat det skjer ikke automatisk, selv om alle politikere er «for vill laks».

Samtidig er det viktig å gjøre hva man kan lokalt i elvene for å sikre sterke gytebestander og gode leveområder.

Det er håp i hengende snøre, men «de e itjnå som kjæm tå sæ sjøl».

LESE MER? Stensland, S., Dugstad, A., & Navrud, S. (2021). The Recreational value of Atlantic salmon angling under different fishing regulations. 28(4), 362-372.

Stensland, S., Fossgard, K., Andersen, O., & Aas, Ø. (2015). Laksefiske i endring. – En spørreundersøkelse blant sportsfiskere som drev elvefiske etter laks, sjøørret og sjørøye i Norge 2012-2014, INA-fagrapport 29. Ås: NMBU. Stensland, S., Aas, Ø., & Mehmetoglu, M. (2017). Understanding Constraints and Facilitators to Salmon Angling Participation: Insights from Structural Equation Modeling. Human Dimensions of Wildlife, 22(1), 1-17. doi:10.1080/1 0871209.2016.1199073 Aas, Ø., Andersen, O., & Stensland, S. (2021). Laksefiske i Norge 2020: Atferd blant aktive fiskere og svenske fiskere som ikke besøkte Norge pga. corona-pandemien. MINA fagrapport 71, 48 s.

Andersen, O., & Dervo, B. K. (2019). Jegernes og fiskernes forbruk av varer og tjenester i Norge i 2018. NINA Rapport 1605.

Lillehammer: Norsk institutt for naturforskning.

Villaksnytt 1-2022 | 19

KRONIKK

FOTO: VILHELM THILESEN

«Endret sesongsyklus i vassdragene fører til at de naturlige årstidene i fjorden viskes ut. Vannsøylen i fjorden røres naturlig om gjennom vinteren, og næringssalter kommer opp fra dypet. Når det slippes ut vann fra demningene, oppstår en lagdeling i fjorden, med et brakkvannslag øverst. Det kan svekke tilførselen av næringssalter.»

20 | Villaksnytt 1-2022

Vannkraft visker ut årstidene i fjordene Livet i fjorden har gjennom århundrer har tilpasset seg denne n ­ aturlige rytmen. Om den forstyrres, får det følger for ­økosystemet.

MARI S. MYKSVOLL OG FRODE VIKEBØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

syv av ti store vassdrag i Norge er i dag påvirket av vannkraft. Noen direkte ved at vannet i elven strømmer gjennom kraftverket, andre indirekte ved at vannet blir «omdirigert». Dette har konsekvenser for fjordene våre.

Utbygging av fornybar energi er avgjørende for å nå klimamålene – selv om vannkraft båndlegger store arealer og har irreversible konsekvenser for naturen. Over 100 år etter at utbyggingen begynte, har effektene av vannkraft på marine økosystemer vært lite undersøkt. Nå diskuterer myndighetene om vi skal bygge ut vernede vassdrag eller modernisere eldre kraftverk.

I et vassdrag som starter høyt i fjellet, renner det lite vann om vinteren fordi vannet blir til snø og is. Om våren smelter snøen, vannføringen øker og når en flomtopp sent på våren eller sommeren. Kraftverk påvirker denne naturlige årstidsvariasjonen. Når vannet holdes i demninger i fjellet, minskes flomtoppen, og mer vann slippes ut om vinteren når vi trenger strøm.

Endret sesongsyklus i vassdragene fører til at de naturlige årstidene i fjorden viskes ut. Vannsøylen i fjorden røres naturlig om gjennom vinteren, og næringssalter kommer opp fra dypet. Når det slippes ut vann fra demningene, oppstår en lagdeling i fjorden, med et brakkvannslag øverst. Det kan svekke tilførselen av næringssalter. I tillegg avkjøles brakkvannslaget raskt i kontakt med luft og kan gi saktere vekst av fiskelarver utover våren.

Fra naturens side starter lagdelingen i fjorden først på våren. Da øker lufttemperaturen, snøen smelter i fjellene, og fjorden får tilført mer ferskvann. Planteplankton holdes oppe i lyset nær overflaten i de næringsrike vannmassene, som er gjødslet fra dypet når vannet har blandet seg gjennom vinteren. Livet i fjorden har gjennom århundrer tilpasset seg denne naturlige rytmen. Om den forstyrres, får det følger for økosystemet.

Strømforholdene i fjorden vil også endre seg i takt med lagdelingen. Ung laks vandrer ut fra elven med vårflommen og får dermed en lettere reise ut fjorden. Sterkere strøm i overflaten gjør at smolten ikke trenger å svømme så fort, samtidig som ferskere vann gjør at den treffer på færre lakselus på veien.

Svakere vårflommer kan påvirke laksens vandring mot havet.

Andre fiskearter som brisling og kysttorsk har lokale bestander som er tilpasset fjordmiljøet på ulikt vis. Vi har tidligere vist at opptil 20 prosent flere kysttorskegg kan bli transportert ut av fjorden på grunn av vannkraft. Utover dette finnes det lite kunnskap om hvordan slike bestander er påvirket.

De dypeste vannlagene i fjorden er avhengig av utskiftning av bunnvannet for å få nok oksygen. Uten jevnlig utskifting av bunnvannet får fjorden økt risiko for oksygenmangel og redusert bæreevne for oppdrett. Vi undersøker nå om regulering av vassdrag, sammen med vær- og klimaforhold langs kysten, kan påvirke oksygenforholdene i fjorden.

Vi mennesker bruker og påvirker fjordene våre på mange måter. Oppdrett, fiskeri, turisme, transport, forurensning og fornybar

energi – alt har et fotavtrykk. Kunnskap er nøkkelen til å redusere konfliktnivået mellom dem og vurdere om den samlede påvirkningen er bærekraftig.

Vi skal nå finne ut mer om hvordan vannkraft påvirker fjordene. Vi vet hvordan vannet slippes ut fra kraftverkene. Med denne informasjonen kan vi undersøke hvordan endret sesongsyklus påvirker det fysiske miljøet i fjorden. Ved hjelp av avanserte strøm- og økosystemmodeller vil vi avdekke hvilke effekter vannkraft kan ha på alt fra planteplankton til fiskebestander.

Klimaendringene kommer på toppen av all annen påvirkning. Vi undersøker også om klimaendringer fører til økt vannføring i vassdrag og hvordan dette vil kunne påvirke fjorden.

Havforskningsinstituttet har overvåket kyst og fjorder i mange tiår. Disse dataseriene blir viktige for å støtte opp under de nye modellene, som skal beregne samlet effekt av klimaendringer og vannkraftregulering på fjordene. Det vil gi grunnlag for råd om hvordan vi best kan ta vare på disse uerstattelige økosystemene.

Kronikken har tidligere stått på trykk i BT.

Fornybar energi fører til endret syklus i fjordene. 100 år med påvirkning er målbar.

Villaksnytt 1-2022 | 21

ELVA VÅR: HORNINDALSVASSDRAGET

Felles forvaltning i tradisjonsrikt vassdrag Eidselva (Hornindalsvassdraget) ligger i Eid kommune i Sogn og Fjordane og har vært kjent som en storlakselv med krystallklart vann, særlig tidlig i sesongen fordi det ikke er tilsig av brevann. Elva har sitt utløp fra Hornindalsvannet og strekker seg ned til Eidsfjorden i Nordfjordeid.

CECILIE BJØRLO, STYRELEDER I HORNINDALSVASSDRAGET FORVALTNINGSLAG / INTERVJUET AV PÅL MUGAAS

22 | Villaksnytt 1-2022

Flott fisk fra Eidselva.

Foto: Alv Arne Lyse

Villaksnytt 1-2022 | 23

ELVA VÅR: HORNINDALSVASSDRAGET FOTO: ALV ARNE LYSE

Fra Auregrunna-Roti.

Fra Solbakken i Eidselva. Elva renner de fleste steder ganske usjenert.

VN: Først og fremst må vi spørre om navnebyttet på laget. Fra Eidselva til Hornindalsvassdraget. Hva er bakgrunnen for dette?

— Våren 2020 kom det signal fra Miljødirektoratet om at Eidselva, Hornindalsvatnet og Storelva (i Hornindal) ville bli stengt for fiske fra 2021. De to elvene og vannet utgjør ett samla vassdrag, Hornindalsvassdraget. I arbeidet med å få på plass en felles organisering og forvaltning av hele vassdraget, var det naturlig å bruke navnet Hornindalsvassdraget.

VN: Dere holdt på å bli stengt for laksefiske på grunn av formaliteter rundt den pliktige organiseringen. Hvordan er forvaltningslaget organisert nå?

— Hornindalsvassdraget forvaltningslag SA ble etablert i september 2021. Vi har organisert oss som en «paraplyorganisasjon», med ett forvaltningsstyre på seks medlemmer fra hele vassdraget som har det overordna ansvaret. Det er da ett elveierlag og flere grunnleierlag. Det er i tillegg etablert arbeidsgrupper med egne ansvarsområde på rapportering, oppsyn osv.

VN: Med Eidselva og Storelva, i tillegg til 24 | Villaksnytt 1-2022

Hornindalsvannet, blir det mange grunneiere. Hvor mange er dere totalt?

— Ja, vi er mange grunneiere, ca. 210.

VN: Hva er den største utfordringen med å ha et stort vann i vassdraget?

— En av flere store utfordringer er smittevern og desinfisering ettersom det er tilgang til vannet på mange steder. Dette gjelder ikke bare fiskeutstyr, men også kanoer, båter osv.

En annen utfordring er å få ut god nok informasjon om fiske m.m. i hele vassdraget, og ha oversikt/oppsyn.

VN: Fiskes det laks i vannet og i elva i øvre Hornindal?

— De som husker langt tilbake mener at det ble tatt en fisk for ca. 15 år siden som man med sikkerhet kunne si var laks. Ellers er det storørret i vannet. Vannet byr på innlandsfiske etter ørret og røye. Det blir også innimellom tatt laks i Storelva, men i denne elva er det først og fremst ørretfiske.

VN: Hvordan er fisket i Eidselva organisert (soner m.m.)?

— Eidselva er delt inn i 23 soner. Kortsalg

Fra Pinå-Hjelle.

foregår både privat og gjennom Eid Sportsfiskarlag, som selger kort på Chatlet Sport.

VN: Har dere mange nye fiskere hvert år, eller er det mye de trofaste som kommer tilbake år etter år?

— Eidselva har mange faste fiskere som kommer tilbake hvert år. Alt er likevel ikke bestilt opp på forhånd og det er derfor mulig å få kjøpe kort for folk flest.

VN: Dere ligger i PO4 og Havforskningsinstituttets modeller viser ganske så stor dødelighet på laksesmolten fra elva. Hva tenker dere om rettsaken oppdretterne i PO4 har anlagt mot staten om grunnlaget for nedtrekk i produksjonen?

— Vi syns vi blir lite og kommer ikke gjennom med våre argument, selv om Eidselva er en nasjonal lakseelv. Vi blir for rett og slett for små.

VN: VRL oppgir rømt oppdrettslaks og lakselus som de store påvirkningsfaktorene.

Hvordan tenker dere Norske Lakseelver bør jobbe opp mot disse?

— Norske lakseelver bør jobbe på alle

FOTO: ALV ARNE LYSE

Alv Arne Lyse med en flott laks fra Eidselva. Lyse er en ivrig fisker i Eidselva og kjenner vassdraget godt etter mange besøk opp gjennom årene.

mulige områder hvor det er mulig å løfte frem elevene sine rettigheter. Det er også viktig at Norske lakseelver jobber opp mot politikerne. Det er politiske vedtak som kan «redde» villaksen.

VN: Eidselva er en av de få elvene i Vestland som har et høstbart overskudd. Vurdert etter kvalitetsnormen scorer dere «Svært godt» på dette, men genetikken er det verre med. Har dere opplevd store innslag av rømt oppdrettslaks i elva under sportsfiskesesongen?

— Vi har ikke opplevd store innslag underveis, men det har ligget på opp under 10 % i året. Eleveierlaget har jobbet spesielt med å få til en god overvåking av oppdrettslaks, blant annet med videokamera. I tillegg har vi organisert høstfiske av oppdrettslaks.

VN: VRL oppgir at det tidligere har vært litt dårlig fangstrapportering. Hvordan har dere tatt grep for å få denne bedre?

— Dette er en utfordring. De siste årene har vi aktivt hentet inn informasjon fra de som ikke har rapportert. Det betyr at vi har ringt både grunneiere og sportsfiskere. Elveeierla-

get har selv stått for innsending av data. Med etablering av det nye forvatningslaget blir det enda mer omfattende, og vi ser at det kan blir nødvendig å gjøre dette digitalt.

VN: Dere er nasjonal lakseelv. Føler dere at kommunal forvaltning er flink til å benytte dette beskyttelsesregimet når det er saker som angår elva, eller skjer det ting som dere mener burde vært håndtert bedre?

— Nei, vi kjenner oss små og blir nok ikke lyttet til. I alle slike saker har vi brukt Norske Lakseelver sin kompetanse og hjelp for å få løftet frem våre argumenter for å ivareta Eidselva. Vi har også brukt Statsforvalteren.

VN: En utvidelse av Kviafossen kraftverk ble avslått av NVE på bakgrunn av at elva er nasjonal lakseelv. Det gamle anlegget ble vedtatt revet og arbeidet startet i 2019. Hva er status i dag, og er det noen planer som skal tilrettelegge bedre for anadrom fisk og ål i forbindelse med rivningen?

— Frem til nå er det bare vannrøret som er fjernet. Ellers ligger det på vent, og det samme gjelder også med framtida for laksetrappa.

VN: Sjøørreten sliter i elva. Dere hadde tidligere en flott, storvokst sjøørretstamme, men den er kraftig redusert. Fangstpåvirkning blir av VRL anslått til å ha en del å si (både i sjø og elv). Hvordan er det med oppvekst og gyteområdene for sjøørreten i vassdraget? Gjør forvaltningslaget noen tiltak her?

— Sjøørreten har gått mye tilbake her i vassdraget, slik som mange andre elver i landet. Påvirkning av lakselus er trulig et av hovedårsakene til nedgangen, men alle har et ansvar når mengden stor aure blir kraftig redusert. Ørreten ble derfor fredet i 2021. Storørreten er viktig som gytefisk og den blir sett på som å være lite eigna som matfisk på grunn av tungmetall. Dette gjelder hele landet og ikke spesielt for Hornindalsvatnet. Derfor bør fiskerne sette ut igjen disse uansett om ørreten er fredet eller ikke. Eidselva eleveierlag har hatt fokus på gytebekker og fangstregulering. Det har vært svært god oppslutning om innsamling av skjellprøver fra Eidselva helt siden starten. Dette materialet er svært viktig som utgangspunkt for forvalting av både laks og sjøørret.

Villaksnytt 1-2022 | 25

ELVA VÅR: HORNINDALSVASSDRAGET FOTO: HÅKON BERG SUNDET

Eidselva varierer mellom stryk og stillere partier.

VN: Det er noen lange sidebekker som nok er viktige for sjøørreten. Hvordan gikk det med disse under tørkesommeren i fjor?

— I noen sideelver var det lite vann, mens i andre var det bra vannføring. Leivdøla, som er den største sideelven til Eidselva, hadde lite vann, men ikke kritisk lite. Denne elva er litt kaldere enn mange av de andre småelvene, og derfor klarte småfisken seg godt.

VN: Dere måtte stenge i fjor på grunn av lav vannføring. Har det skjedd ofte før?

— Vi valgte å stenge Eidselva i midten av august med bakgrunn i lav vannføring, men også på grunn av høy temperatur på vannet. Dette er første gang Eidselva har blitt stengt.

VN: På nettsidene dere kan dere friste med direktesendt video fra elva. Kan du fortelle litt om det prosjektet?

— Vi har plassert to kameraer ved Skipnes bru, gjennom totalt fire fiskesesonger. Dette er et prosjekt i samarbeid med Eid videregående skole. Endre Hjelle og Jarl Even Englund har hovedansvaret for prosjektet. Videoovervåkinga har vi brukt aktivt gjennom hele sesongen, og det er til stor nytte for å overvåke oppdrettslaks og pukkellaks. Det er også et viktig interesseskapende tiltak og vi har lagt ut link på Youtube.

Tanken er å ha et kamera med god optikk som ikke bare tar gode bilder, men som også er et verktøy i forvaltninga med tanke på telling av fisk. Dette er krevende å få til når fisk blir filmet fritt i elva uten at de f.eks. sluses gjennom en laksetrapp. Englund har jobbet mye med kameragjenkjenning der tanken er å identifisere fisk ved hjelp av prikkene og andre gjenkjennbare trekk. Da vil man unngå å telle samme fisken flere ganger. Arbeidet ble startet 26 | Villaksnytt 1-2022

Storlaks fra Eidselva.

for to år siden og pågår fortsatt.

VN: Hvordan overvåker dere bestanden. Gytefisktellinger, ungfisktellinger, annet?

— Utover vanlig innrapportering av skjellprøve, bruker vi drivtelling, normalt etter sesongen. Vi overvåker bestanden både med gytefisktellinger og ungfisktellinger (elfiske).

NORCE har gjennomført drivtellinga samtidig som de har sett etter oppdrettsfisk i elva.

Disse blir forsøkt tatt ut med harpun. I Eidselva er det Endre Hjelle som organiserer en gjeng på åtte personer som er med på utfisking av oppdrettsfisk hver høst. Alle skjellprøver blir sendt Rådgivende Biologer i Bergen og rapportert til Statsforvalteren. Dette arbeidet har pågått hver høst siden 1999.

Det er også et pågående prosjekt hvor laks og sjøørret blir merket med en sender. Disse blir registrert av lyttebøyer plassert i vassdraget fra Storelva i Hornindal, gjennom Eidselva og ut til kysten. Det er 90 bøyer totalt. I januar 2022 ble det søkt om midler til å merke 25-30 vinterstøinger av laks i inneværende sesong.NTNU har i tillegg gjennomført undersøkelser av bunndyr og ungfisk i 2019, 2020 og delvis 2021.

VN: Hva er det viktigste Norske Lakseelver kan gjøre for dere?

— Bistå i alle deler av forvaltning. Vi har hatt svært god nytte av å få hjelp til å få på plass en digital forvaltningsplan, forslag til fiskeregler og andre spørsmål – både faglige og praktisk knyttet til etablering av nytt forvaltningslag.

Kurs og informasjonsmøter – både fysisk og på teams - har vært nyttige, og det er ønske om mer av dette. Bare det å vite at man har noen kunnskapsrike folk å ringe og spørre om «alt mulig», er veldig viktig. Norske lakseelver kan også knytte oss til andre elver og personer som vi kan lære av og dele erfaringer med.

EIDSELVA, STORELVA OG HORNINDALSVATNET eidselva har en lengde på ca. 10 km fra Hornindalsvatnet og til Eidsfjorden. I vannføring er Eidselva blant de mellomstore lakseelvene. Hornindalsvatnet ligger på 52 meter over havet og elva har jamt fall, uten helt rolige partier. Elva er veldig variert med alt fra store høler til korte dype høler i stryk, flate lange høler som gir alt fra flotte fluefiskestrekk til fossestryk.

Elva går mest langs landbruksjord, men elva går også i områder med skog. Det meste av elva er godt skjermet for trafikk og annet støy.

Fra Eidselva går det laks og sjøørret opp i vannet, og storørreten går ned i Eidselva.

Hornindalsvatnet er 51 km og 514 meter på det dypeste. Her er røye og ørret, hvor den vanlige innsjøørreten er på 3-5 hekto. Storørreten er fra 1 til 6 kilo, men kan bli langt større. Beste fisketid er fra mai til september. Røya i vatnet er rød og fin i kjøttet. Den liker best kaldere vann og er lettest å finne på større dyp.

Storelva blir danna ved samløpet av Sætreelva og Terdøla, og renner ut i Hornindalsvatnet. Den er ca. 12 km lang. Elva er lakseførende opp til brua ved Tomasgard. I tillegg til anadrom fisk er det også en liten bestand av bekkørret.

NEDVANDRING

Forskning viser høy dødelighet for fisk som slipper seg ned gjennom turbinene. Bildet er fra Storelva i Agder.

Opp skal fisken, men hva med ned?

Forskerne jobber iherdig med nye metoder for t­ ryggere ­nedvandring i elva. Resultatene så langt gir grunn til ­optimisme.

AV HÅKON BERG SUNDET

Villaksnytt 1-2022 | 27

NEDVANDRING

FOTO: HÅKON BERG SUNDET

det er lenge siden vi skjønte at det å sikre laksens mulighet til å vandre opp vassdragene, eller til og med opp fosser som naturlig stoppet dem, var viktig for å opprettholde – eller også øke – antallet laks i elva. Fisketrapper så dagens lys allerede på midten av 1800-tallet, og i dag er disse kanskje ett av de viktigste avbøtende tiltakene i elver som er regulert for vannkraftproduksjon. En av de lengste fisketrappene i verden er godt over tre kilometer og den fører stillehavslaks forbi tre kraftverk i elva North Fork i Washington, USA. Tradisjonen med å bygge mange og lange fisketrapper for laks er ikke mindre her hjemme.

Det som er påfallende, er at det først er i løpet av de siste par tiårene at man har begynt å tenke på at fisken også skal komme seg ned igjen – forbi de samme hindrene. Kanskje skyldes denne økende bevisstheten at forskning viser høy dødelighet for fisk som slipper seg ned gjennom turbinene. Sannsynligheten for at fisken blir truffet av turbinbladene øker jevnt med fiskens lengde, og kan bli opptil 100 % for stor fisk. Men ofte finnes det ingen annen vei ned elva for fisken. Bare tenk på en voksen ål gjennom turbinen – den har ikke rare sjansene.

For de fiskene som er heldige og kommer seg igjennom turbinene i ett stykke, kan likevel senskader fra trykk føre til død.

Det er her den største utfordringen ligger: Smolt, utgytt laks, sjøørret og ål, følger i all hovedsak hovedvannstrømmen når de vandrer nedstrøms. Og i et regulert vassdrag leder denne vannstrømmen rett inn i turbinene.

VAREGRINDA MÅ TILPASSES

De fleste kraftverk har en varegrind foran inntaket. Denne skal beskytte turbinen fra is og drivved. Vanligvis er avstanden mellom spilene i grinda på mer enn 100 mm. For å hindre nedvandrende smolt å vandre inn, bør ikke åpningen være større enn 10 - 12 mm. Selv ganske stor laks kan passere igjennom åpninger på 100 mm.

Forskningsmiljøet ved Universitetet i Karlstad har vært en spydspiss i Norden når det gjelder gode løsninger for nedvandring.

Det som anses som «mønsterpraksis» i Norge i dag, er mye basert på denne forskningen - med en tilpasning til våre fiskearter. Ideelt skal varegrinda være tilpasset slik at den «fjerner» fisk i tillegg til is og drivved. Dette gjøres enten ved å vinkle grinda 30 grader fra elvebunnen og opp, eller sette den i tilsvarende vinkel på tvers 28 | Villaksnytt 1-2022

av elva. Spaltene i grinda skal ha en bredde på 10 - 18 mm for å hindre at smolt og ål svømmer igjennom. Spaltene utformes også slik at det dannes vannstrømmer på «tvers» av hovedvannstrømmen som går inn i turbinen. I enden av disse tverrgående strømmene er det fluktåpninger som geleider fisken trygt i en passasje nedstrøms. Og dette virker.

NYE KRAFTVERK VISER VEI

De første kraftverkene som følger denne mønsterpraksisen, er nå nylig satt i drift i Norge. De nyombygde kraftverkene ved Boen i Tovdalselva og Palmafossen i Vossovassdraget, er gode eksempler. På Boen består varegrinda av horisontale spiler med 12 mm åpning. Selve grinda er om lag 70 kvadratmeter stor. Stavene er utformet slik at det dannes en strøm langsmed grinda – til tross for at mesteparten av vannet renner igjennom. Nedvandrende fisk følger med denne tverrgående strømmen langsmed grinda og blir sluset ut i elva igjen via en mindre åpning ved grindas slutt. Is og drivved blir sendt samme vei ved hjelp av en automatisk rensker.

Hvorfor installeres det da ikke slike grinder på alle elvekraftverk? Blir ikke mye av innsatsen som legges ned med å restaurere habitat for å øke naturlig reproduksjon bortkastet, om fisken ikke kan vandre trygt og fullføre alle sine livsstadier? Svaret er enkelt. Det handler om kostnader. I eksisterende kraftverk kreves det relativt store investeringer for å få på plass varegrinder som har vinklingen og utformingen som mønsterpraksisen tilsier. For at vannhastigheten gjennom grinda ikke skal bli for stor, noe som vil føre til at fisken blir sugd fast til grinda, må overflaten være stor. Et annet poeng er at en finmasket grind kan medføre senket vannhastighet og dermed krafttap. Hadde man planlagt dette samtidig som kraftverket ble bygget, kunne man ha gjort tilpasninger slik at utformingen hadde blitt teknisk og kostnadsmessig fornuftig.

FLUKTÅPNINGER

Selv om tradisjonelle varegrinder i seg selv ikke er effektive fiskestengsler, kan forbivandring av fisk øke betydelig dersom man gjør enkelte tilpasninger. Om fisken blir gitt et alternativ, velger de ofte det. Jeg har selv sett utgytt og utsultet laks stå foran varegrinda i kraftverkene i Klarälven i Värmland. Dette var i mai, og de kunne sluppet seg inn mellom spilene – om de

Fra byggingen av det nye kraftverket i Fiskumfoss

«En finmasket grind kan medføre senket vannhastighet og dermed krafttap.

Planlegges dette samtidig som kraftverket bygges, kan man gjøre tilpasninger slik at utformingen blir teknisk og kostnadsmessig fornuftig»

sen i Namsen.

ville. Først da de var utmattet og ikke orket mer, slapp de seg ned. Fra tømmerfløtingens tid er det tømmerluker i disse kraftverkene (kun et fåtall av kraftverkene har fisketrapper). I dag brukes disse lukene bare til å få ut is som har samlet seg foran grinda. Disse lukene er gunstig plassert for fisk. Kun få sekunder etter at vi fikk åpnet tømmerluka, testet den første av vinterstøingene ut vannhastigheten og dybden av vannsøylen over luka, før den slapp seg inn og nedstrøms.

Fluktåpningene for fisk må være tilpasset fiskens biologi. Laks og ørret vandrer i overflata, mens ålen holder seg ved bunnen.

Spesielt viktig er det at åpningene er plassert nært varegrinda. Enkelt sagt: Om du tømmer ut en kasse med appelsiner oppstrøms kraftverket, er det der hvor disse samler seg ved varegrinda at også smolten vil samles.

Det er derfor der nedvandringsmuligheten for laks og sjøørret bør være. I enkelte tilfeller kan manøvrering av kraftverkets luker – i

Anleggsarbeid i Kvina.

kombinasjon med nedkjøring av kraftverket – være et bedre vandringsalternativ enn turbinen. Om spaltevidden og vannhastigheten i varegrinden i tillegg reduseres, kan man virkelig få opp overlevelsessannsynligheten.

SKREMSELSPROPAGANDA

I Mandalselva er det gjort mange forsøk på å skremme smolten fra å følge hovedvannstrømmen inn i kraftverket og heller vandre ned elva. «Skremselspropaganda» foran varegrinda som strømfelt, strobelys, lyd og luftbobler er forsøkt, uten at man har funnet vinneroppskriften. Nå foregår et nytt og spennende prosjekt. Et flytende ledegjerde på 85 meter, med spiler som danner en strøm på tvers av hovedvannstrømmen og som fører så mye som 100 000 liter i sekundet inn i kraftverket, skal lede smolt og utgytt fisk elva ned elva og trygt forbi turbinene. Våren 2021 var første smoltsesong hvor dette ble testet. Om dette blir en suksess, er det mange tilsvarende

kraftverk og elver som kan se til Mandalselva for en løsning på nedvandringsutfordringen.

Selv om mye av dagens søkelys er rettet mot nedvandring, er det verdt å nevne at også på oppvandring skjer det et spennende skifte.

De tradisjonelle kulpetrappene viker plassen for mer «rampelignende» og mindre diskriminerende fiskepassasjer. I fjor ble Norges hittil lengste spaltetrapp åpnet ved Rygene kraftverk i Nidelva i Agder. I de tradisjonelle trappene kan bare de beste hopperne av fiskeartene våre vandre. Og selv laks og ørret må ha gunstig vanntemperatur for å klare dem. Ideen bak denne «nye» typen passasjer, er at spalten gjør at de fungerer på mange forskjellige vannføringer. I tillegg er bunnen steinsatt, slik at selv strømsvake arter klarer å gå opp. Til og med insektnymfer kan vandre opp disse passasjene. Dette er en økologisk helhetstankegang som er helt i tråd med arbeidet etter vannforskriften og en helhetlig forvaltning av vassdragene våre.

Villaksnytt 1-2022 | 29

KANTVEGETASJON

Grunneiere og kantvegetasjon Grunneieres holdninger har mye å si for hvordan kantvegetasjonen skjøttes. Nå kartlegges hva som avgjør deltakelse og engasjement i treplantingsprosjekter.

JO TORVIK BJØRBEKK MASTERSTUDENT KØBENHAVNS UNIVERSITET

i forbindelse med et treplantingsprosjekt i Hølenvassdraget, ble et utvalg grunneiere intervjuet for å undersøke holdninger til prosjektet og hva som påvirker om de vil delta eller ikke. Slik kunnskap kan være nyttig både for å tilpasse kommunikasjon, og å tilpasse selve prosjektet slik at flere ønsker å delta.

Et av hovedfunnene var at bøndene i hovedsak fokuserte på praktiske konsekvenser av treplanting i større grad enn konsekvenser for miljø. Derfor ble steinsetting ofte sett på som et mer hensiktsmessig tiltak enn treplanting.

De praktiske konsekvensene som ble nevnt, var at trær skygger for kornet og gir dårligere produksjon, at de er i veien for at jordbruksmaskiner kan manøvrere og at trær i og langs vassdrag kan bidra til økt erosjon og fare for flom, heller enn å redusere erosjon. Hvis man steinsetter elvekanten unngår man de negative konsekvensene for produksjon, og samtidig reduserer erosjonen lokalt. Samtidig får man ikke de positive effektene på miljø som trær har, både som habitat og mot avrenning. I tillegg vil treplanting og steinsetting ha ulik effekt på fordrøyning.

FLOMFARE VED TREVELT

Trær som vokser i vannløpet, faller nedi av seg selv eller blir felt av bever, kan føre til at vannet ikke kommer fram og at det flommer ut over åkeren i perioder med høy vassføring. Dette ble nevnt som et problem av flere av bøndene. Hvis man ser det i større skala kan denne effekten sees i sammenheng med et dilemma der den enkelte bonden ønsker å fjerne overflødig vann mest mulig effektivt fra sitt land, men når tiltak leder vannet raskere nedover i vannløpet, vil dette ha konsekvenser nedstrøms. Større utbyggingsprosjekter kan ha samme effekt, men i enda større skala, når store områder dekkes av harde overflater som leder vannet raskt bort.

Betydningen av fordrøyning av vann vil også bli større fordi det forventes mer ekstremvær på grunn av klimaendringer. Da vil en buffer som 30 | Villaksnytt 1-2022

holder på vannet både kunne redusere effekten av tørke på vassdraget, og av ekstrem nedbør. En løsning kunne vært å gi vassdraget større plass, som kan virke som en buffer mot svingninger i vannføring, men dette vil også redusere land som er tilgjengelig for dyrking, eller annet bruk.

Trær som står nær vannløpet kan lede vannstrømmen mot den andre kanten, og dermed forårsake erosjon der. Dette er en naturlig prosess som kan forårsakes av alle typer ujevnheter som påvirker vannstrømmen, og er slik vassdrag får sin naturlige meandrerende form. Dette ble også nevnt av flere bønder, og det gav en skepsis til hvor effektivt treplanting er mot erosjon. Ett mottiltak som ble nevnt er å være konsekvent med å plante på begge sider av vassdraget.

ULIKE UTGANGSPUNKT

De to bøndene som var positive til å delta i prosjektet, hadde ganske ulikt utgangspunkt.

En av dem nevnte personlige erfaringer og utdanning og yrkeserfaring som viktig. Hun er utdannet biolog og har erfaring gjennom jobb med miljøovervåking i Oslofjorden, og har sett konsekvensene av eutrofiering der. Hun nevnte også at hun har opplevd positive konsekvenser av andre miljøtiltak på gården, som økt fugleliv ved et fordrøyningsbasseng hun har etablert og at innsekter fra buffersonen langs åkeren har stoppet et luseangrep. Effekten på miljø var en viktig grunn for at hun ønsket å delta i treplantingsprosjektet.

Den andre nevnte økonomi som den viktigste motivasjonen. At han forventet subsidier, tilsvarende dem han har fått for andre miljøtiltak inkludert i regionale miljøtiltak (RMP). En annen avgjørende faktor var at han unngikk de negative praktiske konsekvensene av å plante trær, fordi han har anlagt bredere kantsoner enn to meter. Siden han driver hjortefarm, har han bruk for gras til fôr, og dyrking av gras medfører ikke de samme problemene med skygge eller blokkering av de store landbruksmaskinene som brukes i dyrking av korn. Han nevnte i tillegg at det teller positivt hvis naboer ser positivt på tiltaket. Han

«Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr». §11 i vannressursloven, 2001

Villaksnytt 1-2022 | 31

KANTVEGITASJON

Dyrka jord og ingen kantvegetasjon. Her er fisken i vassdraget utsatt for direkte sollys, og det er ingen beskyttelse.

nevnte spesifikt at han hadde fått negative reaksjoner av folk fra det nærmeste tettstedet da han og noen andre grunneiere kuttet deler av en lokal skog, mens han hadde fått positive reaksjoner da han sådde bievennlige blomster i kantsonene.

EFFEKT AV SOSIALE NORMER?

De fleste nevnte ikke andres meninger som avgjørende for om de ville plante trær eller ikke, men de trodde at naboer ville være nysgjerrige hvis de plantet. Det er kjent fra forskning at effekten av sosiale normer har en tendens til å underrapporteres, og det er derfor vanskelig å si hvor stor denne effekten egentlig er. Man kan tenke seg at grunneiere som deltar i dette prosjektet vil kunne påvirke flere til å delta om man gjentar prosjektet i det samme området etter en periode.

Svarene til de to bøndene som var positive til å delta i prosjektet, viser hvor mange faktorer som kan spille inn på en tilsynelatende enkel avgjørelse om å plante trær langs vassdrag. Ut i fra deres ulike syn kan man tenke seg ulike framgangsmåter som vil medvirke til at flere ønsker å plante trær.

TO VEIER TIL ROM?

En framgangsmåte kan være å øke bevissthet rundt og forståelse for naturlige prosesser og for verdien av natur. Forskning viser at førstehåndserfaring er viktig for holdningene våre, både hvor sterke de er og hvor lett det er å endre dem. Dette kan være én årsak til at rene informasjonskampanjer ofte ikke fungerer for å endre adferd. Utdanning kan være ett sted å starte. De fleste av bøndene med hadde utdanning innen mekanikk eller ingeniørfag. Det 32 | Villaksnytt 1-2022

kan være at det da er lettere å betrakte problemet treplanting er ment å løse som praktisk/ mekanisk heller enn organisk/økologisk. Kanskje man da heller må starte tidligere i utdanningsløpet og inkludere økologisk kunnskap mer i praktiske utdanninger og visa versa.

Kartleggingsprosjekter - slik som er gjort med ørret i forbindelse med treplantingsprosjektet - kan også øke bevisstheten om liv i bekken.

Tre av grunneierne hadde hørt at de nylig hadde funnet ørret i vassdraget.

En annen framgangsmåte kan være å ta mer alvorlig de praktiske aspektene i kommunikasjonen med bønder. Bønder har mye praktisk erfaring gjennom driften. Et gjennomgående syn blant bøndene var at myndighetsrepresentanter er mer akademikertyper uten praktisk erfaring. Dette ble ikke nødvendigvis opplevd som et problem, men det kunne være det hvis kommunikasjonen ikke ble opplevd som tilfredsstillende. En måte å møte dette på er å finne løsninger på de konkrete praktiske problemene som er opplevd, i dette tilfellet med trær langs vassdrag. En bredere kantsone med gras enn to meter, kan redusere de praktiske utfordringene, men da vil også økonomiske konsekvenser spille inn, fordi det dyrkbare området vil bli mindre.

Enkelte av bøndene i utvalget så økonomi som et mål i seg selv, og som en del av å lage en suksessfull forretning ut av driften, mens andre fokuserte mer på andre aspekter av driften, som. f.eks. å holde jorda i hevd og drive på en bærekraftig måte. Derfor kan det variere hvor mye de motiveres av det økonomiske i forhold til den konkrete effekten av tiltaket på miljø og drift.

Det er vedtatt at langs bredden av vassdrag med årssikker vanndyr. Dette syndes det mot mange steder.

RYDDIG LANGS BEKKEN

I tillegg til praktiske hensyn, spilte også ryddighet en rolle i skjøtsel av trær i kantsonene.

Døde trær og buskas ble ofte betraktet som stygge og uten verdi. Slike betraktninger kan stride mot hensyn til biodiversitet, fordi dødt trevirke og en flersjiktet vegetasjon er viktig for mange arter. §11 i vannressursloven, som trådte i kraft i 2001, sier at: «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr». Det er tidligere observert at denne regelen ofte ikke håndheves fordi få vet om regelen, og at både loven i seg selv og håndheving av loven er uklar. I en veileder fra NVE, som er ment å klargjøre forståelsen av loven, er det presisert at grunneier har lov til å skjøtte vegetasjonen, det vil si fjerne enkelttrær, så lenge funksjonen til kantvegetasjonen som habitat og mot avren-

TREPLANTINGSPROSJEKTET Treplantingsprosjektet gjennomføres fra 2021 til 2023 i Hølensvassdraget, som renner ut i Oslofjorden på grensa mellom tidligere Akershus og Østfold. Syv grunneiere er intervjuet, og det er valgt ulike typer grunneiere for å fange opp variasjon. Vannområde Morsa (morsa. org) står som søker av prosjektmidler og gjennomfører prosjektet i samarbeid med berørte kommuner (Ås, Nordre Follo, Vestby, Indre Østfold og Våler) ,landbrukskontorene i Follo og i Indre Østfold, Norges Jeger- og fiskeforening, NMBU og Vestby landbrukslag/Bondelaget. Deltakelse i prosjektet er frivillig, og grunneierne får støtte på 35 kroner for hvert tre de planter. Trærne de kan få tildelt er svartor, bjørk, eik, kirsebær og selje. I 2001-2006 ble det gjennomført et tilsvarende treplantingsprosjekt i det tilgrensende Morsa- og Hobølvassdraget, der 10.000 trær ble plantet. Grunneiere som ble intervjuet etter å ha deltatt på dette prosjektet hadde i hovedsak positive erfaringer.

KANTVEGETASJON

føring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og

ning opprettholdes. For en grunneier kan det være vanskelig å bedømme når dette skjer.

Undersøkelsen viste at kunnskapen om §11 var ganske lav. Kun tre grunneiere visste at man kun hadde lov til å fjerne enkelttrær, men ikke hele skogen, langs vassdrag. Disse tre syntes at regelen var ok og de skjønte hvorfor den var der. De som ikke visste om regelen, var mer negative da den ble forklart, og de viste også en generell frustrasjon over reguleringer i landbruket.

Det kan være at en streng håndheving av regelen vil kunne medføre at grunneiere vegrer seg for å delta i et frivillig treplantingsprosjekt, fordi de ikke er fri til å fjerne trærne om det skulle bli behov for det, slik enkelte ytret ønske om. På den annen side så vil en for vag tolkning av regelen gjøre at den mister sin verdi.

IKKE ALLE VAR BØNDER

To av grunneierne som ble intervjuet, var ikke bønder, men leide ut jorda. De fokuserte ikke på økonomiske eller praktiske konsekvenser, slik bøndene gjorde. En forklaring på dette kan være at de ikke har den samme praktiske erfaringen og at de ikke påvirkes på samme måte som bøndene gjør med driften av jorda.

Det er en trend med at mindre gårdsbruk legges ned og heller leier ut jorda til større bruk, enn å drive den selv. De to utleierne jeg snakket med var begge positive til å delta i treplantingsprosjektet og de var klare på at det var deres avgjørelse, og ikke bonden som leide jorda. Mens bestemmelser om mer daglig drift og vedlikehold ble mer gjort av selvstendig av eller i dialog med bonden.

Trær langs breddene av vassdrag er viktige for fisk. Røtter og dødt trevirke gir skjul for fisken, mens organisk materiale og innsekter gir mat. Trærne kaster også skygge, noe som gir en bedre temperatur for fisken. I tillegg kan trær ta opp næringsstoffer og dermed redusere avrenningsproblemer, og røttene kan binde jorda og derfor redusere problemer med erosjon.

Små bekker er viktige oppvekstområder for ørretyngel, men i jordbruksområder har mange slike bekker blitt lagt i rør, eller de har blitt rettet ut og trær i kantsonene har blitt fjernet. Rette kanter og store flater er lettere å drive med store landbruksmaskiner. Man har etter hvert skjønt at denne praksisen har negative konsekvenser for miljø, og man har derfor lagd regulerende lovverk.

Treplanting langs kantsoner kan være et godt tiltak for å bedre forholdene for fisk i vassdragene og mot avrenning og erosjon, som gir negative konsekvenser nedover i vassdraget. Effekten av dette ser man spesielt i lukkede vannsystem slik som i Oslofjorden, som har hatt økende problem med eutrofiering og algevekst på grunn av høyt utslipp av næringssalter. Jordbruket er en betydelig bidragsyter til slike utslipp, og derfor er tiltak i jordbruket viktig.

Villaksnytt 1-2022 | 33

FOTO: KJETIL SKÅR

BESTANDSOVERVÅKNING DRIFTPLANSKOLEN: GJENÅPNING

Gjenåpning av bekker Et åpent vassdrag kan igjen bli habitat og vandringsvei for fisk. Dette vil som regel medføre en betydelig bedring av økologisk tilstand og minske flomfare. bebyggelse og landbruk har delvis ført til at bekker og mindre elver ble dekket med lokk eller lagt i rør. Dette har ført til tapt habitat.

Lukkingen kan dessuten virke som vandringsbarriere, særlig når vassdraget er lagt i rør med gradient over én prosent og fritt fall ved utløpet. (En gradient på én prosent tilsvarer f.eks at fallet i røret er 20 cm ved 20 meter rør).

Ved gjenåpning fjernes denne påvirkningen, lokk eller rør tas bort og det reetableres en naturtypisk elvemorfologi med tilhørende kantsoner. Bredden på elv og kantsone kan være begrenset av arealbruk. I slike tilfeller trengs det en form for miljøvennlig erosjonssikring langs bredden.

Et åpent vassdrag kan igjen bli habitat og vandringsvei for fisk. Dette vil som regel medføre en betydelig bedring av økologisk tilstand.

Ofte vil også hydraulisk kapasitet øke. Med dette reduseres risiko for oversvømmelse, samtidig som en får enklere tilkomst for vassdragsvedlikehold.

UTFORMING

Ved gjenåpning bør vassdraget i størst mulig grad utformes etter naturlige forbilder, og etter hydromorforlogiske rammebetingelser, som f.eks. gradient, sedimenttransport, og vannføring. Vassdragets tverrsnitt dimensjoneres etter forventede vannføringer og hydraulisk kapasitet gitt av gradient og substrat, inklusive naturtypiske stein og vegetasjon. Dette gjelder for flom etter gjeldende regelverk, men også for median og lav vannføring. Lavvannssengen skal ikke være kunstig bred og grunn, og skal ikke virke som vandringshinder. Hydraulisk modellering er et nyttig verktøy i denne prosessen. Det understrekes at god miljøtilstand eller godt økologisk potensial ikke er forenlig med glatte kanaliserte elvebredder eller plastret bunn. Grunnlaget for den hydrauliske modellering skal derfor inkludere naturtypisk ruhet (dvs. elvas kombinasjon av steinstørrelser, fjell og annen elvebunn), varierte elvebredder, delvis dynamisk substrat og vegetasjon. Erosjonssikring er delvis nødvendig, f. eks. dersom bosetting eller infrastruktur skal beskyttes. Det anbefales å bruke miljøvennlige erosjonssikringsmetoder, også dersom elvebredden skal integreres i en arkitektonisk kontekst. For å skape habitatforhold som gir naturlige tetthe34 | Villaksnytt 1-2022

Arbeid med gjenåpning av bekk.

ter og diversitet av fisk, kreves et naturtypisk bunnsubstrat. Bunnplastring skal unngås. Er dette likevel nødvendig, anbefales en utforming med ru overflate og elvesediment på toppen.

VARIGHET OG VEDLIKEHOLD

Tiltaket er i utgangspunktet varig. Vassdraget og erosjonssikring krever vassdragsvedlikehold som lignende elvestrekninger.

KOSTNADER

Kostnader kan være omfattende og inkludere endringer i arealbruk. Gjenåpningsprosjekter krever ofte integrering i langsiktig by-/arealplanlegging og det trengs tverrfaglig kompetanse. Det er ikke bare effekter for vassdragsmiljøet, men tiltaket har også effekt på flom- og overvannshåndtering samt nærmiljø til beboere, og kan integreres i grøntareal og parkanlegg («blågrønne akser»).

MER KUNNSKAP / REFERANSER

Atle Hauge, Bjørn Walseng, Sigrid J. Langsjøvold og Håkon Borch 2005: Veileder Gjenåpning av bekkelukkinger. Jordforskrapport nr. 85/05 Kari Elisabeth Fagernæs m.fl. 2015 Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo. Oslo kommune Magnussen, K., Reinvang R., Løset f 2015: Økosystemtjenester fra grønnstrukturer i norske byer og tettsteder. Vista Analyse rapport nr. 2015/10.

Rapportnummer M-378 I 2015 Miljødirektoratet.

Trondheim.

Dette faktaarket er hentet fra UNI Miljø sin håndbok om tiltak til forbedring av fysisk miLjøtilstand i bekker og elver. Håndboka er tilgjengelig online og faktaarkene er også lagt inn i nettløsningen til Norske Lakseelver som maler for tiltak i elv.

FOTO: KJETIL SKÅR

og elver

HVORFOR?

• Kan gi et åpnet vassdrag med habitatfunksjon og som vandringsvei • Fører til en betydelig forbedring av økologisk tilstand ved riktig utforming • Fører ofte til større hydraulisk kapasitet (bedre flomsikring) og enklere vassdragsvedlikehold • Medfører endringer i arealbruk HVOR OG NÅR?

• Ved lukkede bekke- og elvestrekninger EFFEKT

• Gir vanligvis betydelig bedre miljøforhold på strekningen, god økologisk tilstand mulig.

• Kan reetablere naturlige fluviale prosesser som sedimenttransport • Vandringsbarriereeffekten fjernes • Trenger plass • Gir ofte økt hydraulisk kapasitet og mindre fare for oversvømmelse

Det er slike vannveier vi vil ha i sidebekkene våre. Åpne og naturlige.

Villaksnytt 1-2022 | 35

FOTO: HANS KRISTIAN KROG HANSSEN

Vi jobber for: Mer laks i elvene Bedre laksefiske for alle Ansvarlig lokal forvaltning Flere gyrofrie elver Mindre lakselus på vill fisk Færre rømte oppdrettsfisk Mer vann i regulerte elver Kalking av sure vassdrag Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva 36 | Villaksnytt 1-2022