Sesongen 2022 var betraktelig bedre enn 2021, men fortsatt er det få lyspunkter for villaksen. Klimaendringer og pukkellaks er nye trusler på toppen av vannkraft, lakselus og rømt oppdrettslaks.
i statsbudsjettet for 2023 er Regjerin gen tydelig på at den skal følge opp hand lingsplanen for villaks som ble utarbeidet av Solbergregjeringen. Dette er lovende for villaksen, som trenger et tverrpolitisk løft for å reddes ut av Rødlista over truede arter. Men det er ikke nok med fagre ord. Det må også følge friske penger for å gjennomføre de mange tiltakene som er nødvendige for å redde villaksen. Her svikter regjeringen. I stedet for å øke bevilgningene, legges det opp til solide kutt i budsjettene. Vi står midt i en klima- og naturkrise, men det skal kuttes i kalkingsmidler, gyrobekjempelse og natur restaurering. Tidligere klart definerte bud sjettposter til disse tiltakene er blitt fjernet og overført til nye sekkeposter, slik at det er vanskelig å få oversikt over hva som er borte og hvor mye som er kuttet. På denne måten blir det tilnærmet umulig for opposisjonen å debattere hva som skal prioriteres, og ballen sendes fra politisk nivå ned til departement og direktorat som må slite med for lite penger til nødvendige villakstiltak. Det er en politisk ansvarsfraskrivelse.
En av de få områdene hvor det faktisk er et klart budsjettall å forholde seg til, er pukkellaksbekjempelse. Her er det satt av 23,5 millioner til å oppfylle handlingspla nen som Miljødirektoratet har ansvaret for. Det er et skritt i riktig retning, men vi vet at dette ikke er nok til å dekke det store behovet som kommer når pukkellaksen strømmer til elvemunningene sommeren 2023. Beløpet vil trolig være nok til innkjøp av de planlagte fiskefellene, men det mangler drifts- og til skuddsmidler til de som skal gjøre en praktisk innsats i elvemunningene. I 2021 var det en fantastisk innsats av frivillige som stod på
hele sommeren. I 2023 er det nødt til å være midler slik at privatpersoner kan få refundert utgifter når de deltar på en dugnad. Norske Lakseelver, Norsk Villakssenter, NJFF og FeFo har derfor sammen oppfordret de politiske partiene til å ta dette inn i behandlingen av statsbudsjettet.
Hvordan pukkellaksen vil påvirke fangsten av atlantisk laks framover, avhenger av hvor mye samfunnet klarer å bekjempe denne trusselen. Fangstene i årets sesong var et godt steg opp fra fjorårets katastrofesesong, men med en fangst på i overkant av 100 000 laks i landet som helhet, er det ikke noen tydelige tegn til bedring. Mange steder er det en for uroligende utvikling, trass i at sjølaksefisket på blanda bestander nå er sterkt begrenset. Bare i Trondheimsfjorden er det en positiv utvikling å spore. Dette er selvsagt gledelig, og fjorden ligger da også i et oppdrettsproduk sjonsområde som har grønn status. Påvirk ningen fra åpne oppdrettsmerder er dermed ikke så brutal som mange andre steder. Verst er det kanskje i Sognefjorden, hvor de ikoniske elvene Lærdalselva, Flåmselva og Årøy innerst i fjordsystemet sliter tungt. Her beregner da også Havforskningsinstituttet dødeligheten fra lakselus på utvandrende villakssmolt til å bikke over 50%. Da blir det ikke store høstbare overskuddet.
Norske Lakseelver har derfor i lang tid jobbet for å få på plass en farbar vei over i lukkede oppdrettsanlegg i sjø. Med klare funksjonskrav til en miljøvennlig produksjon, kan norsk maritim industri lede an i et grønt skifte som også tar ivaretar villaksens behov. Framsynte oppdrettere innser dette, og det er en gledelig bevegelse i store deler av næringen
– ikke minst har vår foreslåtte konverterings politikk, som legger opp til en innveksling av åpne anlegg i lukkede løsninger i sjø, møtt velvilje og entusiasme, både hos Sjømatbe driftene og på Stortinget. Det har derfor vært en spennende høst med mange gode initiativ og samarbeid om en ny og gjennomførbar politikk.
Vi kommer til å fortsette det viktige arbeidet med å gjøre oppdrettsindustrien grønn. Villaks og sjøørret er avhengige av at vi finner gode løsninger som gir en vinn-vinn situasjon for elvedaler og Kyst-Norge.
Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70.
post@lakseelver.no
lakseelver.no
Redaksjonen avsluttet 02.11.2022
Forsidefoto: Hans Kristian Krogh-Hansen
Ragnhild Brennslett, styreleder Ranaelva (Nordland) ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75
Aksel Hembre, nestleder Stjørdalsleva (Trøndelag) aksel.hembre@ntebb.no tlf 926 64 059
Knut Munthe-Olsen, styremedlem Årøy (Vestland) knut@aroygard.no tlf 92 22 61 37
Jenny Domås, styremedlem Namsen jenny@jorem.no tlf 907 97 677
Egil Movik, styremedlem Skienselva (Telemark) eigil.movik@skien.kommune.no tlf 99 69 10 83
Vidar Skiri, styremedlem Rauma (Møre og Romsdal) viski@online.no tlf 91 74 05 33
Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no tlf 91 17 45 11
Erling Aas Eng, styremedlem Norges Bondelag erling@radhusetvingelen.no tlf.40 23 28 37
Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37
Sigurd Hytterød Fagsjef oppdrett sigurd.hytteroed@lakseelver.no tlf 92 05 73 18
Siri Tollefsen Prosjektmedarbeider siri@lakseelver.no tlf 41 67 30 73
Christian Hagstrøm Fagsjef vannkraft christian@lakseelver.no tlf. 982 25 947
Pål Mugaas Kommunikasjonsansvarlig paal@lakseelver.no tlf 915 68 229
Harald Endresen Prosjektleder harald@lakselver.no tlf 47 46 52 03
Per-Fredrik Rønneberg Nordhov Fagansvarlig per-fredrik@lakseelver.no tlf. 977 17 063
i underkant av 130 ungdommer har fått oppleve fine dager langs elvebred den i sommer. Mange har også fått laks på kroken for første gang.
I løpet av sommeren ble det arran gert ti camper, noe som var fire flere enn i 2021. Nytt av året var et sam arbeid med Kannik skole i Stavanger, som hadde camp i Bjerkreimselva.
Målselv stakk av med prisen for beste fangstresultat, med hele 23 laks på kroken! Sørpå var det verre, med sol og sommer og lite vann i enkelte elver. I Alta ble dessverre campen avlyst i siste liten pga. korona.
Erfaringene fra samarbeidet med
Kannik skole var såpass vellykket at NJFF og Norske Lakseelver vurderer om dette skal videreutvikles og flere skoler inviteres med i 2023.
CAMPER I 2022
• Kongsfjord
• Surna
• Alta (avlyst pga. korona)
• Målselv
• Suldalslågen
• Mandalselva/Audna
• Stjørdalselva
• Numedalslågen
• Rauma
• Namsen
laks ble kontrollert med skjellprøve i stamlakskontrollen i 2021.
forskjellige vassdrag ble kontrollert.
av de kontrollerte ble klassifisert som villaks.
var rømt oppdretts laks.
av de 1 550 som ble sendt videre til genetisk sjekk, ble forkastet som stamfisk pga. at de ikke hadde rent villaksopphav.
av laksen som ble fanget i Steinsdalselva i Hardanger ble forkastet.
Kilde: NINA, Stamlaks kontroll 2021
12.-13 september arrangerte Norske Lakseelver og Nausta elveeierlag et restaurerings seminar i Førde. Seminaret ble finansiert med tilskudd fra Statsforvalteren i Vestland og 26 personer fra elveeier lag, offentlig forvaltning og forskningsinstitusjoner deltok. Målet med samlingen var å dele både kunnskap og erfa ringer fra Naustaprosjektet, som har pågått siden 2003. Foreløpige resultater fra 20 år med lakseforskning i Nausta, viser at tiltakene har hatt positiv effekt på laksefisk, og de restaurerte områdene i dag er av de mest produktive i hele elva. Det er et imponerende stykke arbeid som er lagt ned i Nausta, og planleggingen, gjennomføringen og evalue ringen av dette prosjektet har stor overføringsverdi til andre som ønsker å komme i gang med restaureringstiltak.
i oktober kom beskjeden om at formannskapet i Kristiansand har sendt arealplanen for kommunen på høring uten å åpne for akvakultur. Planen til Mowi om å etablere oppdretts anlegg i Søgne-skjærgården ble møtt med sterk lokal og nasjonal motstand, og politi kerne har lyttet.
Det er en sammenheng mellom mengden rapportert rømt oppdrettslaks og andel oppdrettslaks i elvene.
foreløpige analyser viser at rømt laks som svømmer opp i elvene kommer fra nærområdet – men ikke nødvendigvis samme produk sjonsområde.
Ifølge forskere på Havforsk ningsinstituttet, er det en sam menheng mellom hvor mange oppdrettslaks som rapporteres rømt i et produksjonsområde for akvakultur, og andel rømte opp drettslaks i elvene.
I 140 av de 178 vurderte laksevassdragene har forskerne klassifisert innslaget av rømt laks som lavt. Likevel påpeker forsker Vidar Wennevik at det fortsatt er en del vassdrag med høyt inn slag. I disse vassdragene er det høy risiko for genetisk påvirkning på villaksbestanden fra rømt opp drettslaks som deltar i gytingen. Vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks finnes i flere fylker, blant annet i Vestland og i Nordland. Kilde: HI
kommunal- og distriktsdepartementet godkjente i fjor at Alver kommune i Vestland og Brønnøy kommune i Nordland åpnet for økt oppdrettsvirksomhet. Nå ber Sivilombudet departementet vurdere sakene på nytt.
I både Alver og Brønnøy ble kommunepla nene vedtatt i strid med innsigelse fra Statsfor valteren i fylket. Innsigelsene gjaldt miljø virkningene av planene, særlig hensynet til villaks- og sjøørretbestanden i fjordområdene. Det var derfor Kommunal- og distriktsdepar tementet som skulle ta den endelige avgjørel sen. Departementet godkjente planene, men Naturvernforbundet klagde godkjenningen inn til Sivilombudet.
Departementet har forutsatt at vurderingen av hvordan akvakulturområdene vil påvirke vil laks- og sjøørretbestanden, i stedet skal gjøres ved søknad om å sette i gang oppdrett på det enkelte sted. Kravet til utredning av konsekven ser av den samlede planen er viktig for å kunne planlegge utviklingen av større områder i sam menheng. Det vil for eksempel være forskjell på hvordan ett eller fem anlegg vil påvirke et område. Departementet har ansvar for å ta stilling til planspørsmål som berører nasjonale interesser. Det må departementet gjøre, selv om andre myndigheter senere skal behandle enkeltsøknader, sier sivilombud Hanne Harlem.
Kilde: Sivilombudetforskerene er i ferd med å forstå hvordan fisken reagerer på turbulens i vannet. Da blir det både billigere og enklere å lede den utenom kraftverkene.
Et tverrfaglig forskerteam prøver å finne bedre og billigere måter til å lede fisken utenom de knivskarpe kraftturbinene. Prosjektet Fish Path baserer seg på en ny ide om å bruke turbu lensvirvler til å guide fisken. I stedet for å sette opp en rist som leder fisken unna turbinene, vil forskerne med enklere, punktvise strukturer lage en «sti» for fisken basert på turbulens.
I sommer startet forskerne opp med de første forsøkene i et laboratorium ved ETH i Zü rich. Det ble det skapt virvler, slik at man kunne betrakte hvordan fisken responderer på disse. Basert på resultatene designer forskerne struk turer som kan brukes for å lede fisken. De første resultatene ser lovende ut, ifølge forskerne.
Etter at laboratorietestene i Zürich er ferdige, blir neste steg å gjøre tester under større for hold i et laboratorium i Vattenfall i Sverige, før den ultimate testen i en naturlig elv skal gjøres i Mandalselva.
KILDE: HydrocenEn konferanse på norsk for forskere, forvaltere og alle andre interesserte i ny kunnskap om laks.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning invite rer til konferanse med foredrag om nytt fra lakseforskningen, der forskere og forvaltere og alle andre som er interesserte i ny kunnskap om laks kan møtes. Foredragene vil ha en høy faglig kvalitet, men skal være forståelig for et bredt publikum.
Konferansen følger i sporene til den vellykkede Villakskonferansen i 2019 og Sjøørretkonferan sen i 2020 – nå er det virkelig på tide vi møtes igjen!
Det foregår mye spennende forskning på villaks. Foredragene på konferansen vil hand le mest om praktisk forskning til bruk i for valtningen, til nytte for brukere og forvaltere. Samfunnsfaglig forskning er inkludert, og også generell biologisk kunnskap om laks.
Konferansen arrangeres i Trondheim 25 og 26 april 2023 på Scandic Nidelven i Trondheim sentrum, i et møterom som stikker 17 meter ut over ei stor lakseelv - bedre kan det vel ikke bli?
Konferansen starter klokka 8:30 den 25. april og slutter klokka 15:30 den 26. april. På kvelden den 25. samles vi til festmiddag med utsikt over Nidelva, ivrig lakseprat og hyggelig samvær.
Foredrag velges ut etter innhold i innsendte sam mendrag, der det er ny kunnskap fra forskning på villaks som prioriteres. Selv om foredragene i utgangspunktet holdes på norsk, så er naboer som holder foredrag på dansk eller svensk også veldig velkomne.
Påmeldingsfristen for foredrag blir 15. januar 2023. Konferansen vil ha vanlige foredrag (12 min + 1-2 min til spørsmål) og lynforedrag (5 min).
Studenter bidro godt til at de tidligere konferan sene ble så vellykkede, og oppfordres til å melde på foredrag.
Miljødirektoratet sponser hele deltaker avgiften til et visst antall Master og PhD-stu denter som holder på med oppgaver som handler om forskning på villaks, sjøørret eller sjørøye (deltakeravgift kan dekkes uavhengig om dere holder foredrag eller ikke), men dessverre ikke reise og overnatting. Her gjelder først til mølla, send en e-post til eva.thorstad@nina.no med tittel på oppgaven og om du er Master eller PhD-student (arbeidstittel på oppgaven holder).
Konferansen er finansiert av Miljødirektoratet.
Kontaktpersoner: Eva B. Thorstad (eva.thorstad@nina.no) og Tor bjørn Forseth (torbjorn.forseth@nina.no)
Påmeldingsskjema kommer senere, med mulighet for å melde seg på én eller begge dager, med eller uten festmiddag. Følg med på https://www.vitenskapsradet.no/
Deltakere reserverer hotellrom for overnatting hos Scandic Nidelven selv, eller finner overnat ting andre steder i Trondheim. Et antall rom blir reservert til avtalepris ved Scandic Nidelven. Mere informasjon om dette kommer senere.
Bra med smålaks i 2021, men nedstrøms Laksforsen var tettheten av laksunger mye lavere enn i 2020.
I august og september 2021 ble det utført elektrisk fiske av ung fisk på tre stasjoner nedstrøms Laksforsen og 15 stasjoner opp strøms Laksforsen. Nedstrøms Laksforsen var tettheten av laks unger, både av årsyngel og eldre laksunger lave, og mye lavere enn tetthetene som ble registrert i 2020, som var de høyeste som er funnet siden reetableringsprosjek tet startet i 2013.
Samlet tetthet av laksunger på de tre stasjonene nedstrøms Laksfors var i 2021 på kun 26 individer per 100 m2. Tettheten av både årsyngel og eldre laksunger nedstrøms Laksforsen vurderes som lave, og er på nivå med tett hetene som ble funnet i 2014, to år etter bekjempelsesaksjonene.
Etter 2017 er det ikke satt ut laksunger nedstrøms Laksfors, og tetthetene som er funnet i 2021 er derfor et resultat av naturlig rekruttering. Tettheten av årsyngel og eldre ørretunger vurderes i 2021 også som lave.
Samlet tetthet av ørretunger nedstrøms Laksfors var på 8,8 individer per 100 m2. På de 15 stasjonene oppstrøms Laksforsen ble det beregnet 20,6 laksunger og 11,3 ørretunger per 100 m2. For laksunger tilsvarer dette en nær en halvering sammenliknet med 2020.
Kilde: NINA-rapport Fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna, 2021
i 2021 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på 34 stasjoner, hvorav 26 stasjoner var plassert i hovedstrengen av Gaula. Stasjons nettet i sidevassdrag besto av åtte stasjoner i Sokna. I tillegg ble det høsten 2021 foretatt forundersøkelser på to foreslåtte pilotområder for habitattiltak i nedre deler av elva i form av elektrisk båtfiske og strandnært elektrisk fiske.
Forekomsten av ungfisk av laks i hovedstren gen av Gaula varierte, men det ble fanget både årsyngel og parr av laks på alle de 26 undersøkte stasjonene. På strekningen fra Støren til Hytt fossen i øvre deler av vassdraget var tettheten av lakseparr i 2021 omtrent på nivå med 2020. For områdene fra Støren og ned var tettheten av lakseparr i 2021 noe av det laveste som er registrert i perioden 2013-2021.
Med unntak av 2015 og 2019, var tettheten av årsyngel av laks samlet sett for Gaula noe av det høyeste som er registrert i perioden
2013-2021. De høyeste tetthetene av årsyngel ble hovedsakelig funnet i midtre og nederste del av vassdraget. Det er derfor grunn til å anta at tettheten av lakseparr samlet sett vil holde seg stabilt eller øke noe i 2022.
De lave tetthetene av lakseparr som er registrert i de nedre delene av Gaula i løpet av undersøkelsesperioden, tyder på at det i enkelte år er lav produksjon av laksesmolt i denne delen av Gaulavassdraget. Dette skyldes trolig flere faktorer som mangel på gytefisk, begren set skjultilgang og redusert habitatkvalitet for ungfisk. Den om lag tre mil lange elvestreknin gen utgjør en vesentlig del av Gaulas samlede produksjonsareal, og det er derfor viktig å få et best mulig grunnlag for å vurdere produksjons evnen i dette området.
Kilde: NINA Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Årsrapport 2021
Morning catch june 17th 1939: Denne tweedkledte karen landet tre rugger i Eira i løpet av morgentimene en sommerdag i 1939, hver på over 20 kilo. Foto fra Engelskhuset Syltebø.
Ved hjelp av genetiske analyser, lange tidsserier og statistiske modeller har NINAforskere dokumentert menneskeskapt evolusjon i en naturlig laksebestand.
CAMILLA NÆSS, NINAelva eira som renner ut innerst i Romsdals fjorden var for et knapt århundre siden viden kjent for sin stamme av storvokst laks. En gjennomsnittlig Eiralaks var den gangen tolv kilo, og storvokste rugger var snarere regelen enn unntaket.
I dag veier gjennomsnittslaksen i Eira fire kilo. Laksestørrelsen har med andre ord blitt redusert til en tredel i løpet av noen tiår. Hva skjedde med storlaksen i Eira?
Ingerid Julie Hagen er en av forskerne som har grunnet på akkurat det spørsmålet. Ved hjelp av genetiske analyser, lange tidsserier og statistiske modeller har Hagen og kolleger funnet forklaringen - og i tillegg greid å dokumentere menneskeskapt evolusjon i en naturlig bestand.
Vi fant at vektreduksjonen er en evo lusjonær respons på redusert vannføring. I likhet med mange andre lakseelver er også Eira berørt av vannkraft. Laksen har i løpet av få generasjoner tilpasset seg den lave vann føringen og krympet.
Vannføringen i elva har blitt gradvis redu sert ved tre ulike kraftutbygginger. Ved å sammenlikne vannføring og laksestørrelse i
samme periode trer mønsteret tydelig fram; størrelsen på laksen har minket i takt med vannmengden.
Ulike laksestammer er tilpasset miljøet i elva de vokser opp i. I store elver med stor vannføring er det en fordel å være stor. I små elver med liten vannføring er det motsatt.
Et sannsynlig scenario i Eira er at stor fisk rett og slett ikke nådde fram til gyteplas sene, og dermed ikke fikk reprodusert i like stor grad som tidligere, forklarer Hagen.
Forskerne undersøkte om vektnedgangen skyldes genetiske endringer i bestanden, miljøforandringer i havet eller om det er andre årsaker som ligger til grunn.
Nylig avdekket forskere to gener som har stor betydning for kjønnsmodning og størrel se hos laks, vgll3 og six6. Det ble undersøkt om den reduserte vannføringen og minkingen i kroppsstørrelse hadde ført til endringer i disse to genene.
Vi fant at pubertetsgenene har vært utsatt for sterk seleksjon. Mens storlaksvarianten av genet var den dominerende i 1925, var det smålaksvarianten vi fant mest av i skjellprø vene tatt etter kraftutbyggingene. Endringer i
Eira har blitt fraført vann ved tre kraftutbygginger (stiplede gule linjer). I 1953, 1962 og sist i 1970 da Mardalsfossen ble lagt i rør. Vannføring (rød linje) og gjennomsnittlig laksestørrelse (blå punkter) henger tydelig sammen.
genfrekvensen i vgll3 og six6 forklarer 84% av den observerte vektreduksjonen i Eiralaksen. Det er en svært høy forklaringsgrad av gener, påpeker Hagen.
Dette studiet er et tydelig eksempel på hvor viktig genetisk variasjon er for at en bestand skal kunne tilpasse seg miljøforandringer og overleve på lang sikt; dersom Eiralaksen ikke hadde hatt det genetiske grunnlaget for tidlig kjønnsmodning ville den ikke kunne tilpasse seg det endrede vannføringsregimet.
Vi gjengir her hele oppsummeringskapittelet i Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings rapport for 2021. Fjoråret bød på den dårligste fiskesesongen noensinne som er registrert i norske elver, og innsiget fra havet var også spesielt lavt.
innsiget av laks fra havet til Norge har avtatt. Tidlig på 1980-tallet kom det mer enn 1 million laks fra havet hvert år, mens de siste fem årene har gjennomsnittet vært på 523 000 laks. Innsiget er altså mer enn halvert i løpet av de siste 39 årene. I 2021 kom det ca. 403 000 laks fra havet, noe som er en markant reduksjon fra året før (563 000 laks) og det laveste i tidsserien. Inn siget har vært på et generelt lavt nivå de siste 15 årene. Det var en svakt økende trend fra bunnåret 2009 (409 000 laks) til 2020, men denne trenden er nå borte.
Den samlede beskatningen av innsiget av laks har blitt mer enn halvert siden 1983, først på grunn av at drivgarnsfisket ble forbudt fra 1989, og deretter ved at fiskesesongen ble kortere og at færre fiskere deltok i sjølaksefisket. Etter 2009 ble det innført ytterligere begrensninger i sjølaksefisket, ved kortere sesong og stans av fisket i store kystområder, og i elvefisket ved at vassdrag har blitt stengt for fiske, fiskesesongen er nedkortet, innføring av kvoter og økt grad av gjenutsetting. I 2019 var 110 laksevassdrag stengt for laksefiske. Av disse var 36 stengt fordi det er et svært lavt høstbart overskudd, 33 på grunn av manglende kunnskap om bestandsstatus, og for 28 vassdrag har vi ikke opplysninger om årsak. I 2020 ble to nye vassdrag stengt for fiske på Sunnmøre.
Fra 2021 ble det gjort ytterligere reduksjoner i fisket som et resultat av strengere fiskereguleringer, både for sjølaksefisket og i mange elver. I 2021 var 183 vassdrag stengt for laksefiske. I de nye reguleringene for sjølaksefisket har det blitt tatt enda større hensyn til små og sårbare bestander, noe som har medført at kilenotfisket har blitt stengt i alle kystområder og i mange fjorder sør for Finnmark. I tillegg ble fisket stengt i Tanavassdraget, Tanafjorden og nærliggende sjøområder fra og med 2021.
På 1980-tallet, da drivgarnsfisket pågikk, ble bare 20 % av lakseinnsiget igjen som gytefisk i elvene etter fangst, mens etter 2014 ble ca. 60 % av laksen igjen som gytefisk. I 2021 ble 71 % av laksen gytefisk. Den reduserte beskatningen har mer enn kompensert for reduserte bestander. Dette har medført at total meng
de gytefisk i elvene har vært større i de senere årene enn noen gang før i de siste 39 årene. Fra de første fem årene i tidsserien fra 1983 til de siste fem årene har gytebestanden økt med nesten 112 000 gytefisk.
I perioden 2018-2021 hadde 93 % av de vurderte lakse bestandene nådd eller nær nådd forvaltningsmålene. Dette betyr at de fleste elvene hadde nok gytefisk til at den naturlige kapasiteten til å produsere laksunger ble utnyttet. Redusert innsig av laks til Norge har medført at det høstbare overskuddet av laks som er til gjengelig for fiske har blitt betydelig mindre. De årlige fangstene i sjø og elver (avlivet fisk) har blitt redusert fra ca. 1500 tonn på 1980-tallet til 500-600 tonn etter 2008 og rekordlave 295 tonn i 2021. Fra 2020 til 2021 sank det høstbare overskuddet markant og var det laveste i serien som starter i 2010. Fordi beskatningen også sank til et minimum på 28 %, forble oppnåelse av forvaltningsmålene omtrent like god som i årene før 2021.
Redusert mengde laks skyldes delvis at laksen har lav overlevelse i sjøen, som er et storskala mønster over store deler av laksens utbredelsesområde. Redusert innsig og høstbart overskudd fra 2020 til 2021 var mar kant i alle deler av landet, og det er derfor sannsynlig at dårlige overlevelsesforhold i havområdene er en viktig årsak. Kunnskapen om årsakene til redusert overlevelse i havområdene er begrenset, men nedgan gen har vært knyttet både til klimatiske forhold og til gang til byttedyr. Økt alder ved kjønnsmodning etter årtusenskiftet har også bidratt til redusert lakseinn sig, målt i antall fisk. I de fem siste årene var imidler tid alder ved kjønnsmodning mer lik situasjonen før årtusenskiftet. Lokale og regionale menneskeskapte faktorer påvirker laksen i stor grad, i tillegg til disse storskala endringene i havet.
I Nord-Norge (uten Tanavassdraget) har innsiget av laks vært relativt stabilt etter 1989, mens innsiget til
Utdraget her er gjengitt med tillatelse fra VRL, uten vitenskapelige referanser for å lette lesbarheten. Vi har også satt inn noen mellom titler av samme grunn. Hele rapporten til VRL, med referanser, finnes i pdf-utgave på Vitenskapsradet.no. På disse nettsidene finner du også en kartløsning med kvalitetsnormvur deringene for de enkelte bestandene, samt en vurdering av status for sjøørreten.
Nord-Norge uten Tanavassdraget Midt-Norge Vest-Norge Sør-Norge
Figur 9.1. Utviklingen av lakseinnsiget fra havet til Sør-Norge (fra Østfold til og med Rogaland), Vest-Nor ge (Vestland), Midt-Norge (fra Stad til Vesterålen) og Nord-Norge uten Tanavass draget (fra Vesterålen til gren sa mot Russland) fra 1989 til 2021, gitt som prosent av 1989-verdien. Data er fra be vegelig femårs gjennomsnitt, slik at første verdien for 1991 er gjennomsnittet for årene 1989-1993, og den siste verdi en for 2019 er gjennomsnittet for årene 2017-2021. Innsiget er gitt for alle størrelsesgrup per laks samlet.
«Det var stor variasjon i høstbart overskudd i Nord-Norge, men ikke noe klart geografisk mønster. Dette tyder på at redusert innsig og høstbart overskudd skyldes generelt dårligere overlevelsesforhold i havområdene som laksen fra de nordlige elvene bruker.»
«Det var stor variasjon i høstbart overskudd i Nord-Norge, men ikke noe klart geografisk Dette tyder at redusert innsig og høstbart overskudd skyldes generelt dårligere overlevelsesforhold i havområdene som laksen fra de nordlige elvene bruker.»
Sør-Norge har økt, særlig etter midten av 2000-tal let (figur 9.1). Økningen i Sør-Norge kan knyttes til kalkingstiltak, bedre vannkvalitet og reetablering av laks i forsurede vassdrag på Sørlandet. I kontrast til utviklingen i Nord-Norge og Sør-Norge har innsiget av laks til Vest-Norge og Midt-Norge avtatt betydelig etter 1989. Vest-Norge hadde lenge den klart dårligste utviklingen i innsiget, men en økning i innsiget av mellomlaks og storlaks fra 2010 ga en bedring noen år, fulgt av en reduksjon, men stabilisering på et høyere nivå enn tidligere i perioden. Det var spesielt en stor skala bedring i overlevelse for 2009-årgangen av smolt i vassdrag nord til Hustadvika som bidro positivt. I Midt-Norge fortsatte den negative utviklingen etter årtusenskiftet, og innsiget har etter 2007 vært stabilt lavt (i underkant av 60 % av innsiget i 1989). I både Vest-Norge og Midt-Norge er det sannsynlig at påvirk ning fra den store oppdrettsaktiviteten har bidratt til reduksjoner i innsiget av laks, og i neste kapittel går vi nærmere inn på dette.
TANA OG NORD NORGE
Mens innsiget av laks til resten av Nord-Norge har vært relativt stabilt, har innsiget til Tanavassdraget avtatt markant, og fra tidlig 2000-tallet vært mindre enn halvparten så stort som i 1989 (figur 9.2). Den negative utviklingen har fortsatt i de senere årene, og innsiget i 2021 var på det laveste registrerte nivå for Tanavassdraget. I de senere årene har innsiget til Tanavassdraget ligget på rundt 30 % av innsiget i 1989, mens i resten av Nord-Norge er innsiget omtrent like stort som i 1989. Det er sannsynlig at laks fra Tanavassdraget beiter i de samme havområdene som laks fra andre vassdrag i regionen, og den avvikende dårlige utviklingen er derfor knyttet til lokale forhold i vassdraget eller nærområdet. Fisket i Tanavass draget er regulert etter avtaler mellom Norge og Finland, og mens beskatningen i andre elver i region Nord-Norge generelt har sunket etter årtusenskiftet holdt beskatningen seg høy (ca. 60 % av elveinnsiget) i Tanavassdraget fram til 2017. Beskatningen ble altså ikke redusert i takt med redusert innsig, og mange av bestandene i vassdraget har vært sterkt overbeskattet
i mange år. Våren 2016 ble det etter mange år med for handlinger vedtatt en ny avtale med Finland om fisket i Tanavassdraget som skulle sikre en gjenoppbygging av bestandene. De nye fiskereglene i vassdraget ble innført fra fiskesesongen 2017, mens restriksjonene i sjølaksefisket ble innført fra 2018. Beskatningen ble redusert, og gjenoppbyggingen startet. Etter to år med særlig lavt innsig og forventninger om et svært lavt høstbart overskudd i 2021, ble det ikke åpnet for fiske i Tanavassdraget og i nærliggende sjøområder i 2021. Stans i fisket ble videreført i 2022. Sjøoverlevelsen til laks fra Tanavassdraget og andre deler av Finnmark synes å ha vært lav for laks som returnerte både i 2019, 2020 og 2021, og dette medførte at antall gytefisk bare økte svakt selv etter at fisket ble stengt i 2021. Flere av laksebestandene i Tanavassdraget har svært dårlig status.
Oppnåelse av gytebestandsmål for vassdraget samlet sett var på ca. 75 % for den siste fireårsperioden, men flere bestander i sidevassdrag hadde måloppnå elser under 50 %. I Tanavassdraget er det flere fiske arter som er generalistpredatorer, og som kan være effektive predatorer på laksesmolt (særlig gjedde). Disse kan bidra til å opprettholde høy dødelighet selv om fangstdødeligheten har blitt svært lav etter sten ging av fisket både i vassdraget og i fjorden utenfor. I vitenskapsrådets utredning om predasjon på laks, blir det advart mot kombinasjonen av dårlig oppnåelse av gytebestandsmål på grunn av overbeskatning og økt effekt av predasjon som kan gjøre at bestandene blir låst på et lavt nivå, i et predasjonshull. Det kan ikke utelukkes at et slikt fenomen er aktivt i deler av Tana vassdraget, og at dette vil gjøre gjenoppbyggingen av bestandene svært krevende.
Nord-Norge uten Tanavassdraget Midt-Norge Vest-Norge Sør-Norge
I de senere år har det vært en reduksjon i det høst bare overskuddet i region Nord-Norge, og spesielt i 2021 var det høstbare overskuddet markant lavere enn tidligere år (se figur 5.15). Det var stor variasjon i høst bart overskudd innen regionen, men ikke noe klart geografisk mønster. Dette tyder på at redusert innsig og høstbart overskudd skyldes generelt dårligere overlevelsesforhold i havområdene som laksen fra de nordlige elvene bruker.
1995 1990 2000 2005 2010 2015 2020
1995 1990 2000 2005 2010 2015 2020
Figur 9.2. Utviklingen av lak seinnsiget fra havet til region Nord-Norge (fra Vesterålen til grensa mot Russland) uten Tanavassdraget (blå) og utviklingen av lakseinnsiget til Tanafjorden for fisk hjemhø rende i Tanavassdraget (lilla) fra 1989 til 2021, gitt som prosent av 1989-verdien. Data er fra bevegelig femårs gjen nomsnitt, slik at den første verdien for 1991 er gjennom snittet for årene 1989-1993 og den siste verdien for 2019 er gjennomsnittet for årene 2017-2021. Innsiget er gitt for alle størrelsesgrupper laks samlet. Samme figur er også vist i kapittel 2.
Det er godt dokumentert at smittepress fra lakselus har bidratt til spesielt store reduksjoner i innsig av laks til både Vest-Norge og Midt-Norge, og det er også høyst sannsynlig at innkrysning av rømt oppdretts laks har bidratt. I region Vest-Norge har laksen i over halvparten av de undersøkte bestandene fått påvist store genetiske endringer grunnet innkrysning av rømt oppdrettslaks (26 av 48 bestander), og bare fem av bestandene (10 %) hadde ikke spor av innkrysning. På strekningen fra Karmøy til Sotra var gjennomsnittlig innkrysning 16 %. Stor innkrysning av rømt oppdretts laks kan ut fra tilgjengelig kunnskap ha gitt redusert smoltproduksjon, redusert sjøoverlevelse og endringer i sjøalder ved kjønnsmodning, spesielt for mange bestander i Vest-Norge, men også andre steder.
Smittepress fra lakselus er størst i Vest-Norge og Midt-Norge opp til Sør-Helgeland i Nordland.
Fra og med 2012 finnes det modellbaserte bereg ninger av dødelighet for utvandrende smolt fra alle lakseelvene i Norge. Disse beregningene stemmer godt med våre tall for hvor mye laks som kommer tilbake til de enkelte elvene én til tre år etter ut vandringen. Modellene er derfor gode verktøy både for å beskrive hvordan smittepresset endrer seg fra år til år, og hva slags effekt dødeligheten har på de enkel te bestandene. Dessverre er kunnskapen dårligere lengre tilbake i tid. Overvåkingen har imidlertid vist at smittepresset siden 1990-tallet har vært variabelt, men i perioder høyt, særlig i Vest-Norge, men også sør i Midt-Norge. For eksempel var smittepresset høyt utenfor Trondheimsfjorden i 2011 og 2012, noe som ga spesielt lite mellomlaks og storlaks til de store lakse elvene i fjorden i 2013 og 2014.
Dødeligheten på grunn av lakselus var relativt lav hos smolt fra de fleste bestandene i 2012 og 2013, men økte til et høyere nivå fra 2015, basert på resultatene fra modellene til Havforskningsinstituttet. Dette har gitt økende effekter på lakseinnsiget i de siste årene. I tillegg til at antall bestander som var hardt rammet av lakselus har økt, har de hardt rammede områdene blitt større. Bestandene lengst inne i fjordene er aller
hardest rammet. I de fire siste årene har det vært sær lig høyt smittepress av lakselus i de mest oppdretts intensive områdene på Vestlandet.
Det var spesielt høyt smittepress i Sognefjorden og Sunnmøre i 2019, mens i 2020 var smittenivået fortsatt høyt i Sognefjorden og på Sunnmøre, men noe lavere enn året før. I 2020 var smittepresset høyere i Ryfylke og Hardangerfjorden. I 2021 var det på nytt høyt smit tepress i Sognefjorden og Sunnmøre, og også i nordre del av Boknafjorden og Hardangerfjorden.
De siste fire årene har det vært en markant reduksjon i innsig og høstbart overskudd i bestander i indre deler av Sognefjorden og i flere bestander i Sunnmørsfjorde ne. Den dårlige tilstanden vises godt ved å sammen ligne det høstbare overskuddet i disse områdene med gjennomsnittet i regionene (figur 9.3). I Sognefjorden er laksebestandene utsatt for et høyt smittepress fra lakselus samtidig som flere bestander er under reeta blering etter behandling mot G. salaris, eller er utsatt for andre påvirkninger som vannkraftregulering og andre fysiske inngrep, og det høstbare overskuddet har vært svært lavt eller manglende de siste fire årene. Fram til 2017 var det høstbare overskuddet i elvene i Sognefjorden relativt likt de andre bestandene i Vest-Norge, men fra 2018 ble overskuddet betydelig redusert sammenlignet med resten av Vest-Norge. Blant de åtte vurderte vassdragene i Sognefjorden var bestandsstatusen generelt god i 2019-2021 ut fra oppnåelse av gytebestandsmål og høstbart overskudd for de tre bestandene med store fiskeutsettinger; Årøyelva, Daleelva (nå avsluttet) og Vikja, samt i Sogndalselva, og dårlig eller svært dårlig i resten av vassdragene. I 2019 var det fire bestander helt uten høstbart overskudd. Disse var Flåmselva, som også har vært negativt påvirket av en storflom og flom sikringstiltak, Aurlandselva, som er sterkt påvirket av vannkraftproduksjon, Lærdalselva som er under re etablering etter behandling mot G. salaris, og Nærøydalselva, som er mindre påvirket av andre faktorer og som inntil 2017 hadde tilnærmet normalt overskudd.
Sunnmørsfjordene Region Midt
Figur 9.3. Gjennomsnittlig (veid med gytebestandsmål) høstingspotensial (høstbart overskudd i prosent av normalt overskudd) i laksebe standene i Sognefjorden sammenlignet med resten av bestandene i region Vest-Norge (venstre figur) og tilvarende sammenligning mellom bestandene i Sunnmørsfjordene og de andre bestandene i region Midt-Norge (høyre figur).
I 2020 var det et lite overskudd i Nærøydalselva, et minimalt overskudd i Lærdalselva og fortsatt ikke overskudd i Flåmselva og Aurlandselva. I 2021 var det ikke noe høstbart overskudd i Nærøydalselva, Flåms elva, Auralandeselva og Lærdalselva, og overskud det var lavt også i Sogndalselva. Kombinasjonen av generell lav sjøoverlevelse, svært høyt smittepress fra lakselus og andre påvirkninger gjør at bestandstil standen har blitt kritisk i flere bestander i indre del av Sognefjorden. Flåmselva er hardest rammet, der det i 2019 bare ble sett 15 villaks under gytefisktellingene. I 2020 og 2021 økte antallet gytefisk til henholdsvis 56 og 80 gytefisk, men oppnåelsen av gytebestandsmålet var fortsatt svært dårlig, selv om det ikke ble fisket. I Flåmselva har det ikke vært åpnet for ordinært fiske i noen av de 13 årene etter 2008 (to år med én måned sesong og gjenutsetting av all villaks).
100% 80% 60% 40% 20%
Sognefjorden Region Vest
Det andre området som har vært spesielt sterkt påvirket av lakselus i de siste årene er Sunnmørsfjor dene. Bestandene i dette området hadde større over skudd enn resten av Midt-Norge fram til 2017, fulgt av en markant reduksjon i forhold til resten av regionen i årene 2018 til 2021. Det er variasjon i bestandsstatus blant de 18 vurderte bestandene på Sunnmøre, men mange har dårlig og svært dårlig status. Det var i 2019 svært god eller god status i fire bestander, moderat i to, dårlig i to og svært dårlig i resten (10 bestander). I fem av bestandene var det ikke noe høstbart overskudd, og svært dårlig oppnåelse av gytebestandsmålene (fra 2 % til 48 % oppnåelse). Situasjonen bedret seg noe i 2020, men fortsatt var åtte av de 18 samme bestan dene i dårlig eller svært dårlig tilstand og det var fire bestander uten høstbart overskudd og én bestand med et minimalt overskudd. I 2021 omtrent som i 2020, med åtte bestander i dårlig eller svært dårlig tilstand, hvorav fire bestander ikke hadde noe høstbart over skudd.
80% 60%
70% 40%
50% 30% 20%
I noen bestander har det vært rapportert om pro blemer med predasjon fra oter, som kan ha stor effekt når innsiget er lite og gytebestandene i utgangspunk tet er små. Selv om det er variasjon i bestandsstatus mellom vassdragene, er Sunnmørsfjordene et nytt område der sterkt smittepress fra lakselus sammen med generelt lav sjøoverlevelse og andre lokale påvirk ninger har presset bestandene nedover til svært lave nivå i de siste tre årene. I to av vassdragene (Barstadvikelva og Storelva i Søre Vartdal) har bestandene nærmest kollapset, med svært få gytefisk spesielt i 2019 (én mellomlaks sett under drivtelling i Barstad vikelva) men også i 2020 (20 gytefisk observert i Bar stadvikelva). Fisket ble stengt i disse to vassdragene i 2020, og materiale fra Storelva og en mindre bestand i området som vi ikke vurderer årlig blir nå tatt inn i levende genbank på Herje. I 2021 ble det bare observert 16 smålaks i gytefisktellinger i Barstadvikelva og 29 smålaks og 12 mellomlaks i tellingene i Storelva, noe som er langt under det som trengs for å nå gytebe standsmålene.
2010 2008 2012 2014 2016 2018 2020 2022
100%
Den dårlige bestandstilstanden i Sognefjorden og Sunnmøre kommer i tillegg til den mangeårige situa sjonen med dårlig bestandsstatus og sterk påvirkning fra lakseoppdrett i Hardangerfjorden.
120% 80% 60% 40% 20%
OG FRAMOVER? Basert på beregninger og risikovurdering fra Hav forskningsinstituttet, er det sannsynlig at effekten av lakselus på innsiget vil opprettholdes eller øke i de nærmeste årene. Videre vekst gjennom trafikklysord ningen, unntaksbestemmelser i ordningen og tildelte utviklingskonsesjoner samt økende utfordringer med både medikamentell og ikke-medikamentelle metoder for avlusing i oppdrettsanleggene, tilsier at risikoen for at ytterligere bestander blir kritisk truet er høy.
Sunnmørsfjordene Region Midt
2010 2008 2012 2014 2016 2018 2020 2022
80% 60%
70% 40%
50% 30%
Sør Vest Nord Midt
2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2022 20%
2010 2012 2014 2016 2018 2020
Figur 5.15. Gjennomsnittlig høstbart overskudd i prosent av innsiget for alle vurderte bestander i Sør-Norge og Vest-Norge (venstre figur), samt Midt-Norge og Nord-Norge (høyre figur) for årene 2010 til 2021. Gjennomsnittet er veid med gytebestandsmålene, slik at store bestander teller mer enn små.
Når lakseunger blir tenåringer –altså smolt – forlater de elva og svømmer ut i det åpne havet. Der blir de til tiden er moden for å returnere til sin barndoms elv for å føre slekten videre. Men hvordan klarer fisken å huske den lange veien hjem, til det eksakte stedet den skal gyte?
Ny forskning viser hvordan laksen finner fram på den siste delen av reisen hjem for å gyte. Vi har fulgt dens vandring fra elvemunningen og opp elva til stedet der den selv ble født.
TORMOD HARALDSTAD, FORSKER II NORCEnår lakseunger blir tenåringer – altså smolt – forlater de elva og svømmer ut i det åpne havet. Der blir de til tiden er moden for å returnere til sin barndoms elv for å føre slek ten videre. Men hvordan klarer fisken å huske den lange veien hjem, til det eksakte stedet den skal gyte?
Allerede på 1500-tallet hevdet presten Peder Claussøn Friis at laksen som var født i elva Audna på Sørlandet, kom tilbake til sam me elv for å gyte. Det skulle vise seg at presten hadde rett, men mer enn 500 år senere er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål rundt laksens evne til å finne veien fra havet, og mange mil helt hjem til området i elva der den ble født.
Hvordan laksen finner fram også på den siste delen av reisen, vandringen fra elvemunnin gen og opp elva til stedet der den selv ble født, har vi nå fått ny informasjon om.
I en ny studie i Nature - scientific reports, har forskere fra Norce LFI og NIVA dokumen tert at laksesmolten memorerer reiseruten når den svømmer nedover elva. Forskerne vi ser også at fisken som voksen gytelaks bruker denne informasjonen til å finne veien fram til det området i elva der den selv ble født.
I studien ble det brukt laksesmolt som hadde vokst opp i øvre deler av Nidelva ved Arendal. Laksesmolten ble fanget idet den startet vandringen nedover elva om våren, på vei mot havet. Den ble individmerket og sluppet tilbake i elva igjen.
En gruppe av de merkede fiskene svømte nedover det naturlige elveleiet, en annen gruppe smolt svømte gjennom en to kilome
ter lang kraftverkstunell. Etter tunellen møtes de to reiserutene, og begge gruppene av smolt vandret samme vei de siste kilometerne gjen nom elvemunningen og ut i havet.
Vi hadde altså to grupper med laks, en som hadde svømt ned hele elva og fått et komplett bilde av vandringsruten, og en gruppe som tok en snarvei gjennom tunellen og dermed hadde «et hvitt område» på kartet over veien hjem.
Deler av det «indre kartet» mangler hvis laksen tar en snarvei. Etter ett til to år i sjøen kom noen av de merkede smoltene tilbake til Nidelva som voksne gytelaks. Da hadde for skerne satt opp antenner i elva som registrer te hvilke merkede individer som ankom, og om de klarte å svømme opp elva og finne fram til sin definerte hjemplass.
Laksene som utelukkende hadde svømt i det naturlige elveleiet under utvandringen, og fått et komplett bilde av nedvandringsruten, fant i stor grad fram til egen hjemplass. De som hadde tatt snarveien gjennom tunellen fant ikke like godt veien hjem som laksene som hadde et komplett bilde av vandrings ruten.
Det laksesmolten gjør for å finne veien helt hjem, er etter all sannsynlighet å lagre reiseruta i elva som et indre kart, bestående av syns- og luktinntrykk. Smolten navigerer etter dette «kartet» når den vender tilbake til sin hjemmeelv for å gyte.
Hvis laksen ikke får memorert hele elva, slik tilfellet var med den ene gruppa i studien vår, får fisken problemer med å finne veien hjem. Vi oppdaget også at laksen som hadde
vært 2 år i havet, fant dårligere frem enn den som hadde vært ute bare ett år. Eldre laks husker kanskje litt dårligere. Kanskje er det som med oss mennesker, at hukommelsen og minnene svekkes over tid?
HVORFOR ER DET LURT Å FINNE VEIEN HJEM?
Gjennom tusenvis av år har ulike elver fa vorisert ulike egenskaper hos laksen. Derfor finnes det genetisk ulike laksebestander til passet hver enkelt elv. Også innad i samme elv finnes det unike laksebestander, eksempelvis er det dokumentert over 30 genetisk ulike laksebestander i Tanavassdraget.
For at dette skal opprettholdes og videreut vikles, må laksen finne veien hjem. Ikke bare til elva, men også til stedet der den vokste opp.
I tillegg er presis hjemvandring også en god strategi på andre måter. Hvis du reiser hjem for å gyte er det stor sjanse for at du finner andre laks å gyte med, siden de også reiser hjem. Samtidig er det sannsynlig at du finner gode områder for gyting og overlevelse til ungfisken. For her har det vokst opp laks unger tidligere.
Vi kan kludre det til når vi prøver å hjelpe laksen er i tilbakegang i Norge, og mange bestander er under press fra menneskeskapte påvirkninger som vannkraftutbygging og intensiv oppdrettsvirksomhet.
I noen tilfeller transporteres smolten forbi kraftverk eller andre risikosoner med bil eller båt. Intensjonen bak denne type tiltak er i utgangspunktet god da en vil skjerme smol ten mot farer.
Samtidig viser funnene i denne studien at transporten bør gjøres på en slik måte at smolten får muligheten til å memorere ruta den skal bruke tilbake som gytelaks. Tas smolten ut av den naturlige vandringsveien og transporteres i en tank kan det resultere i at færre gytefisk finner veien helt hjem.
Saken er også publisert på forskersonen.no
«Innad i samme elv finnes det unike laksebestander. Det er dokumentert over 30 genetisk ulike lakse bestander i Tanavassdraget.»
Om man skal utvikle et «bærekraftig» fiske etter pukkellaks, må man akseptere at den får etablere seg og gyte i et utvalg elver. Tana framstår som den elven som har størst potensial — med fatale konsekvenser for atlantisk villaks.
PÅL MUGAASpukkellaksen har to genetisk forskjellige bestander. Den ene gyter i partallsår og den andre i oddetallsår. Det er oddetallsbestan den som har eksplodert i Finnmark siden 2017. Partallsbestanden er omtrent fravæ rende. All pukkellaks er to år i sjøen før den kommer tilbake til elva, og all pukkellaks dør etter gyting. Arten hører hjemme i Stille havet, men er innført i nord av russerne.
Pukkellaksen er en uøsnket art som sorterer under Miljødirektoratet. Det er utar beidet en bekjempelsesstrategi, men sterke krefter i Finnmark ønsker nå å utvikle et kommersielt fiske etter arten og at ansvaret for forvaltningen av både pukkellaks og at lantisk laks flyttes til Fiskeridepartementet.
Dette framstår som lite gjennomtenkt. For å forsvare en investering i et kommersi elt fiske på en art, fordrer det at man har en langsiktig strategi for å bevare arten som en høstbar ressurs. Skal man ha en høstbar res surs som kommer til kysten hver 24. måned, kan man ikke fiske opp all fisken som kom mer inn til kysten, men må akseptere at den får etablere seg og gyte i et utvalg elver, slik at det kommer nok fisk tilbake to år senere. Hvis ikke vil investeringene være bortkasta.
HVA VIL SKJE MED TANA?Tana framstår som det vassdraget som har størst potensial som klekkeri for pukkellaks. Et kommersielt fiske fordrer at man gjør som russerne, og slipper om lag halvparten av pukkellaksen opp i elva for å gyte.
Konsekvensen ved en slik politikk, er at det lille som er igjen av atlantisk laks i Tana blir utsatt for en massivt konkurranse fra en uønsket art. Det tradisjonelle fisket og sportsfisket etter atlantisk laks i Tana er allerede stengt på grunn av bestands situasjonen. Lite tyder på at fisket vil kunne åpnes om pukkellaksen tar over. Pukkellaks som fanges i elv, er verdiløs som kommer siell matfisk. Verdiskaping i elva vil dermed være lik null og det tradisjonelle fisket etter atlantisk laks vil være historie.
I tillegg vil man i elver som benyttes som klekkeri for pukkellaks oppleve problemer med de store mengdene laks som råtner et ter gyting. Dette vil ødelegge vannkvaliteten og gi lokale forurensningsproblemer. I Norge eksisterer det ikke noen fauna som kan nyt tiggjøre seg av store mengder død fisk – slik tilfellet er på Stillehavskysten i Russland og Canada/Alaska, men en økning av enkelte predatorer vil trolig bli et resultat.
Om man skal bruke tradisjonelle laksegarn i fisket etter pukkellaks i sjøen, vil man få mye bifangst av atlantisk laks. Mindre maskevidde vil gi stor bifangst av sjørøye og sjøørret. Dette vil ytterligere forverre situasjonen for de hardt pressede artene i området. Det er ingen god løsning.
Annethvert år vil man i tillegg miste store deler av inntektene fra sportsfisket etter atlantisk laks i Finnmark. Sportsfiskere vil ikke reise til Finnmark når elvene kryr av pukkellaks. Om man går inn for å opprett holde bestanden av pukkellaks for å sikre et fiskeri, vil bekjempelsesinnsatsen oppleves som fånyttes, og de fleste vil gi opp. Dermed vil trolig pukkellaksen ta over i de aller fleste Finnmarkselvene – og etter hvert også domi nere nedover kysten.
En satsing på å utvikle et kommersielt fiske på en art som kun kommer til kysten hver 24 måned, kan dermed framstå som lite økonomisk og biologisk gjennomtenkt. I til legg vil det ødelegge for fisket etter atlantisk laks. Verdien av dette i elvene i Finnmark er stor. Sportsfiske etter atlantisk laks i hele Norge omsetter for om lag 1,3 milliarder årlig, og de mange lakseelvene i Finnmark utgjør en stor del av dette. Alta alene har en årlig omsetning på 60 millioner og skaper 15 arbeidsplasser i sesongen.
En bekjempelsesstrategi vil trolig ikke kunne utrydde pukkellaksen helt, ettersom det hele tiden vil komme påfyll fra Russland. Pukkellaksen utviser imidlertid en grad av «homing», dvs. at den kommer tilbake til den elva den er født i. Man mener nå å se, at
En satsing på å utvikle et kommersielt fiske på en art som kun kommer til kysten hver 24 måned, kan dermed framstå som lite økonomisk og biologisk gjennomtenkt.Det må være grunnleggende at pukkellaksen skal bekjempes og
det kom færre fisk i 2021 i de elvene hvor man greide å ødelegge for gytingen i 2019.
UTSORTERING I 15 UTVALGTE ELVER
Handlingsplanen som foreligger fra Miljø direktoratet, satser på fellefangst og utsorte ring i 15 utvalgte elver. I tillegg må man finne effektive løsninger i de store elvene, som Tana, Alta og Reisa. Måten pukkellaksen fanges på i elvemunningen i Russland, som også har tilsvarende store elver, viser at det kan løses. Ledegarn og utsorteringsteknologi blir essen sielt. Arbeidskraft og kompetanse likeså.
Fram til nå har innsatsen i stor grad vært frivillig. Med bruk av feller, vil det være behov for innovasjon, kompetanseoppbygging og kunnskapsoverføring. Dette vil kreve økte
ressurser. Mulige utsorteringsløsninger har blitt testet ut og kan bidra til større grad av automatisering.
Deler av fangsten som tas ut i fisket ved munningene kan benyttes som matressurs, men å bygge opp noen industri rundt dette vil ikke være økonomisk regningssvarende. Man kan tenke seg at pukkellaksen kan benyttes til dyrefôr, noe som ikke krever samme grad av kvalitet i håndteringen. I alle fall må man ha på plass en plan over hva man skal gjøre med fisken som tas opp.
Bekjempelse er en strategi som vil koste mye penger, men som vil bidra til å sikre den atlantiske laksen i Finnmark, og dermed også den verdiskapingen som ligger i fisket etter denne. Det framstår som et betraktelig bedre
alternativ enn å satse på pukkellaksen som kommersiell art.
En parallell til slutt. Norge har brukt over én milliard på å beskytte atlanterhavslaksen mot parasitten Gyrodactylus salaris. I starten mente mange at det var fånyttes, men dedikerte myndigheter, smarte forskere og mye prøving og feiling, utviklet til slutt metoder som virket. Etter nesten å ha utryddet laksen i et femtitalls elver, er Gyrodactylus selv snart ut ryddet. Dette viser at det nytter, om man bare holder hodet kaldt og satser alt på å bekjempe uønskede arter.
Ny kunnskap fra forskningssenteret HydroCen viser at moderne fjernmålingsteknologi kan bidra til effektiv kartlegging og overvåkning av fysiske forhold og leve områder for fisk.
HÅKON SUNDT SINTEF
hvordan ser elvas topografi egentlig ut under vann og hvordan forholder fisk seg til sine umiddelbare omgivelser? Og hva skjer når omgivelsene endres? Disse og andre spørsmål har forskere i HydroCen forsøkt å svare på. HydroCen er et av flere nasjo nale forskningssentre i Forskningsrådets ordning med fokus på miljøvennlig energi (kalt FME). I HydroCen jobber NTNU, NINA og SINTEF sammen med vannkraftsektoren og vannforvaltning for å løse utfordringer og skape muligheter i fremtidens fornybare energisystem. En sentral del av arbeidspak ken «Miljødesign» i HydroCen har vært min doktorgrad som ble avsluttet i 2022 og som har sett nærmere på bruken av fjernmåling i studier av elver.
Fjernmåling er kartlegging og overvåkning fra en viss avstand uten direkte kontakt med det som måles. Eksempler på fjernmålingstekno logier kan være lasere (konsentrert lys med en gitt bølgelengde) og kamera festet på satellit ter, fly eller droner. Og nettopp disse fjernmå lingsteknologiene har et potensiale for bruk i kartlegging og overvåkning av vassdrag. For å forstå våre vassdrag og hvordan disse påvirkes av klimaendringer, vannkraftutbyg ging og andre menneskelige påvirkninger, må vi analysere hvordan disse effektene
endrer fysiske og biologiske forhold i elva. En effektiv tilnærming til slike analyser er å skape en «digital tvilling» av elva og bruke denne modellen til å simulere hvordan vannet strømmer gjennom vassdraget under ulike forhold. Slike modeller kan så kobles til biologiske data for å undersøke hvordan viktige leveområder for fisk eller andre organismer endres på grunn av inngrep eller andre påvirkningsfaktorer. Og nettopp det å koble sammen informasjon om fysiske og biologiske forhold har vært en sentral del doktorgradsstudiet.
FISK FORETREKKER VARIERTE FORHOLD
Fjernmålingsteknologi gjør det enklere å samle inn data som kan brukes til å bygge disse digitale modellene. Der hvor man før måtte gjennomføre tidkrevende feltarbeid for å samle inn elvebunnens topografi på utvalgte strekninger i elva, kan man nå avlede slike forhold fra fjernmålingsdata fra lasere eller bilder for større deler av elva. I Gud brandsdalslågen ved samløpet med Otta elv ble laserdata benyttet for å lage en digital modell for 30 km av elva. Videre ble historiske flyfoto brukt for å se på elvebreddens romlige variasjon langs den samme strekningen. Både strømningsforhold fra den digitale modellen og den langsgående variasjonen i elvebredde ble så koblet til telemetridata for innlands fisken harr. Telemetridataene inneholdt ukentlig posisjonering av radiomerket fisk over en periode på tre år.
«Den nasjonale kartleggingen har blitt utført ved å bruke en såkalt «rød» laser som mangler egenskapen til å se gjennom en vannoverflate.»
Resultater fra analysen i Gudbrandsdalslå gen viser at harr foretrekker varierte og mer komplekse strømningsforhold under gyting enn i de andre livsfasene. Tilgang på bakevjer, som øker med elvebreddens romlige variasjon, viser seg å være viktig under nettopp gyte perioden til harr. Tilsvarende analyse ble gjort for ørret, men her var resultatene mindre tydelige.
I dag blir stadig flere vassdrag kartlagt ved hjelp av laser. Den nasjonale digitaliseringen
av Norges topografi er gjennomført og data ligger tilgjengelig for alle via Kartverket på høydedata.no. Den nasjonale kartleggingen har blitt utført ved å bruke en såkalt «rød» laser som mangler egenskapen til å se gjen nom en vannoverflate. Dermed vil en elv i det nasjonale datasettet kun være en overflate uten informasjon om de underliggende bunnforholdene. En «grønn» laser har deri mot denne egenskapen og har blitt benyttet i enkelte vassdrag, som oftest på oppdrag for vannforvaltning eller vassdragsregulan ter. Men i majoriteten av norske vassdrag er kunnskapen om bunnforhold lav eller ikke-eksisterende. Bruken av grønn laser er per i dag forbundet med høye kostnader under datainnsamling og etterbehandling. Gjennom mine doktorgradsstudier har vi vurdert alter native måter å kartlegge bunnforhold på. Det viser seg at både satellittbilder og flyfoto som oftest inneholder informasjon som kan rela teres til vanndybde under visse forutsetnin ger. Kobler man så dybde i et punkt til nivået på vannoverflaten, for eksempel ved bruk av den nasjonale digitale modellen, så kan man avlede bunnforholdene fra dette. Ettersom flere kilder til slik informasjon blir tilgjenge lige (og i noen tilfeller kostnadsfrie), så kan dette bidra til kostnadseffektive metoder for kartlegging i rom og overvåkning over tid, noe som igjen gir økt kunnskap om forholdene i norske elver. Dette vil komme godt med når vurderinger rundt klimaendringer, vannkraft utbygging og andre menneskelige påvirknin ger skal gjøres.
til å
glad i Drevja er minst av de tre elvene som renner ut i Vefsnfjorden, men en flott lakseelv som nå er ferdig med reetableringen etter gyrobekjempelsen.
ELVA VÅR DREVJA
Drevja i sone 4, oppe ved Toven.
Villaksnytt har snakket med Ståle Sommerset fra forvaltningslaget. Ståle stilte gladelig opp på en regnfull dag i august for å være med da Naturkanal1 var på besøk.
NL: Kan du beskrive elva deres?
– Drevjaelva bukter seg ned gjennom Drevjadalen fra innsjøen Drevvatnet og videre ut i Vefsnfjorden, en strekning som er 17,7 km. Vefsnfjorden er en nasjonal laksefjord. I mun ningen danner elva et brakkvannsdelta. Dette området er fredet som naturreservat, det siste gjenværende i Vefsnfjorden. Her er det et rikt fugle- og planteliv.
– Elva ble fredet mot kraftutbygging i 1973. Imidlertid er det utført en kraftutbygging i en sideelv på 50-60 tallet. Her foreligger det ikke noe krav til minstevannføring. Dalføret og nedbørsområdet som er på 176 km², har forholdsvis store nedbørsmengder sommer som vinter. Særlig vintrene kan være snørike i fjellene og øvre deler av vassdraget. Dette gir en forholdsvis stabil vannføring gjennom store deler av sommerenSiste del av august og september kan være krevende, med lite vann i elva.
NL: Hvor mange rettighetshavere er dere?
– Elva har vært gyroinfisert og uten orga nisert fiske i over 30 år. Fra 2018 ble Drevja vassdragets forvaltningslag stiftet, med 105 rettighetshavere.
NL: Hvordan har interessen for elva holdt seg gjennom gyro og rotenonbehandling?
– Den lange perioden uten noe særlig fiske har satt sitt preg på elva, eksempelvis med gjengroing av fiskeplasser og kunnskap som til en viss grad har forsvunnet. Dette er nå på vei tilbake. Det satses på å skape interesse og glede for unge og andre i å bruke elva til rekreasjon og forvaltning.
– I innsjøen Drevvatnet på 5 km² som også er en del av den anadrome strekningen i vassdraget, har det foregått fiske etter røye og brunørret i lang tid. I hovedsak garnfiske. Dette er nå sterkt redusert pga. oppbyggingen av bestandene av de andadrome fiskeartene. Stangfiske fra båt og land er fortsatt tillatt, mot betalt fiskekort. Det er fullt mulig å få seg en fin fangst, og med litt flaks, kanskje en laks eller en sjøørret.
NL: Har dere mange tilreisende sportsfis kere?
– Foreløpig ikke så mange. Norske Lakse elver og Naturkanal1 har i sommer filmet og laget innslag med lokale fiskere flere steder fra elva. Dette håper vi kan øke antallet fiskere fra andre steder i Norge og utland.
NL: Kan du beskrive hvordan fisket er organisert i elva?
– Organiseringen av fiske er det Drevja vassdragets forvaltningslag som i hovedsak administrerer. Distribusjon av fiske foregår gjennom Elveguiden. Dette gjelder også Drevvatnet. I hovedsak er det lokale fiskere fra Vefsnregionen og nærliggende område som kjøper fiskekort. Det har vært økende interes se fra andre deler av landet dette året, men lite fra andre land.
NL: Har dere noe samarbeid med de to andre elvene i regionen, f.eks driftsplan, overvåk ning o.a.?
– Samarbeid mellom elvene i Vefsnregi onen er veletablert gjennom organisasjon Vefsnlaks. I hovedsak tar Vefsnlaks seg av restaurering og administrering av laksetrap
pene i Vefsna, Fusta og Drevjo. Elvene samar beider om desinfisering, oppsyn og fiske for ungdommer.
NL: Hvordan overvåker dere elva?
– Overvåkning av anadrom fisk skjer med video i laksetrappa på Forsmoen. Dette er det NTNU Vitenskapsmuseet som gjennomfører etter oppdrag fra MON KF. Målet er å få status på bestandssituasjonen for sjøørret og laks etter rotenonbehandlinga i 2011, påfølgende friskmelding i 2018 og åpning av trappa i samme år.
– Oppsyn av fiske i vassdraget er basert på dugnad av rettighetshavere. Fjelltjenesten og
Statens Naturoppsyn bidrar med noen opp synsturer i tillegg.
NL: Hva er gjort av kultivering i elva?
– Frem til nå har det årlig blitt satt ut yn gel, som et ledd i reetablering av elva. Dette er nå avsluttet og det er meningen at reproduk sjonen skal skje naturlig. Ifølge Veterinærin stituttet ser det veldig bra ut fremover, da det er veldig høyt tetthetsestimat for ung fisk, mer enn nesten noen av de andre plassene de jobber.
NL: Hva er de største utfordringene i elva nå, slik du ser det?
– Det jobbes med å få modernisert og restaurert laksetrappa som er fra 1927. Det er foretatt prosjektering og kostnadsover slag for trappa. Særlig er det viktig å få den fungerende for flere vannstander, så vel som muligheten til å sortere ut uønskede arter, som oppdrettslaks og pukkellaks.
NL: Hva er det viktigste Norske Lakseelver kan gjøre for dere?
– Norske Lakseelver har vært til stor hjelp for oss, særlig i forhold til revisjon av vedtek ter, etablering av nettside og driftsplan. Det er alltid betryggende å ha Norske Lakseelver å rådføre seg med.
Etter fjorårets katastrofesesong, var det knyttet stor spen ning til årets laksefangster. Det ble en kraftig forbedring, men det er spesielt en region som trekker opp i en sesong som må sies å være svært ujevn.
basert på innrapporterte tall og informa sjon fra forvaltningslagene, kan vi anslå resul tatet av årets laksesesong med rimelig grad av sikkerhet. Når vi holder Tana utenom, utgjør elvene i utvalgte vårt i gjennomsnitt 76 % av fangsten for de ti siste årene. Vi beregner derfor at totalfangsten vil havne rundt 102 250 laks i 2022. Dette er muligens et høyt anslag, ettersom trenden tross alt peker nedover for de fleste regionene, med unntak av elvene rundt Trondheimsfjorden. Elvene i Trondheimsfjorden kan da få en uforholdsmessig stor påvirkning på totalen, og kan forskyve bildet noe i positiv retning.
Et anslag på 102 000 laks, er selvsagt solid opp fra 2021-sesongens elendige fangst på 78 222, og plasserer årets fangst tett opp til medianverdien (105 850) for det foregående tiåret. Den havner også ganske tett på det fly tende tiårsgjennomsnittet, men her er det verdt å merke seg at det er noen ganske så dårlige sesonger i løpet av denne perioden.
5 701 storlaks, 8 8872 mellomlaks og 8 700 smålaks av utvalget er satt tilbake. Det er en litt høyere prosentandel enn de siste årene, og reflekterer de strenge kvotereglene som gjelder
i mange elver. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at de strenge kvotene har så mye å si for totalfangsten, eller folks ønske/villighet til å fiske laks. Elvene i Trondheimsfjorden er blant de som har strengest kvoter, men også de som har gode fangster totalt og dermed også en høy gjenutsettingsandel.
I årets gjennomgang har vi sett litt nærmere på de regionale trendene. Den våte sommeren på Vestlandet har slått bra ut for fangbarhet i en del av de mindre elvene, mens den ikke har betydd så mye andre steder. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning var i sin forrige rapport spesielt bekymret for utviklingen på Sunn møre og i Sognefjorden. Vi ser den samme trenden i år for elvene inne i Sognefjorden, mens Sunnmøre er litt mer sammensatt. Fangstene i en del av elvene her, reflekterer nok de gode fiskeforholdene gjennom store deler av sesongen. Lusetrykket er hardt i begge områdene. Alle elvene i Sognefjorden i PO3, hadde en estimert dødelighet på utvandrende smolt på rundt 40 % i 2021, mens Sunnmørs elvene heldigvis var mindre rammet i fjor. De fleste av dem havnet under 10 % dødelighet.
Fortsatt er det bare litt over halvparten av forvaltningslagene som har god oversikt over hvor mange som fisker i elva.
De fleste sportsfiskere er flinke til å holde seg til reglene. Bare et fåtall elver meldte om økende problemer.
Regnfull sommer Tørkesommer Flom på uvanlige tider Høy temperatur
Fiskemulighetene er sterkt vannavhengig i mange av småelvene våre. Hele 50 elver meldte om en regnfull sommer.
Tabell 1. Fangst av laks i et utvalg elver* i 2022, sammenliknet med gjennomsnittsfangsten for de foregående 10 sesongene** (kilde: Norske Lakseelver, Scanatura, Elveguiden, Fangstrapp.no, SSB m.fl.).
Elv/Vassdrag Fangst 2022 Fangst 2021 Snitt 2012Avvik fra 10-års flyt ende gjennomsnitt
Tennfjordelva 100 0 39 156,4 Hjalma 100 15 44 127,3 Bondalselva 1035 217 457 126,5 Verdalselva 919 768 412 123,0 Tressa 207 60 99 109,1 Færsetvassdraget 18 7 10 80,0 Stryneelva 168 95 96 75,0 Eidselva 783 260 499 56,9
Skauga 449 271 297 51,5 Orkla 6242 4874 4157 50,2 Stordalselva på Sunnmøre 472 152 316 49,4
Gaula 6420 4511 4395 46,1 Aureelva 449 76 318 41,2
Osenvassdraget (Storelva i Molde) 612 199 441 38,8
Suldalslågen 1395 1335 1039 34,3 Mathis og Bot nelva 16 4 12 33,3 Etneelva 576 341 442 30,3
Vikedalselva 306 182 235 30,2 Daleelva 403 85 312 29,2 Åbjøra 644 962 516 24,8
Vassdraget OsenVestre Hyen 396 116 320 23,8
Repparfjord 3157 2951 2671 18,2 SandfjordelvaGamvik 605 445 512 18,2 Nidelva Trond heim 764 632 647 18,0
Kjerringneselva 88 70 75 17,3 Uskedalselva 155 69 134 15,7
Nidelva i Agder 249 278 217 14,7 Steinsdalselva 548 643 486 12,8
Syltefjordelven 1630 327 1450 12,4 SandfjordelvaBåtsfjord 163 40 147 10,9 Mandalselva 3207 3071 2904 10,4
Stjørdalselva 2309 2190 2167 6,6 Gloppen 220 235 210 4,8
Alta 2864 2523 2737 4,6
Flekkeelva 422 168 408 3,4 Espedalselva 666 384 650 2,5 Årdalselva 614 400 602 2,0 Lysakerelva 44 8 44 0,0
Bjerkreimselva 3882 2418 4124 -5,9
Dirdalselva 879 599 939 -6,4 Ogna 1449 855 1555 -6,8 Aagaardselva 91 62 98 -7,1 Oselvo 190 56 212 -10,4
Sokndalselva 744 303 832 -10,6 Driva 679 567 760 -10,7 Roksdalselva 621 816 696 -10,8
Beiarn 1112 1175 1257 -11,5
Sogndalselva 82 37 95 -13,7 Søya 173 72 202 -14,4 Numedalslågen 3153 3460 3684 -14,4 Glomma 65 57 77 -15,6 Kongsfjordelva 966 917 1165 -17,1
Otra 1230 1387 1493 -17,6
Laukhelle Lak selva 324 455 398 -18,6
Jølstra 148 55 182 -18,7
Målselv 2203 2323 2749 -19,9 Eira 400 581 504 -20,6
Namsen 5180 4353 6583 -21,3
Stabburselva 528 372 689 -23,4
Nausta 756 274 990 -23,6
Komagelva 944 397 1239 -23,8
Hellelandsvass draget 62 24 84 -26,2
Kvina 266 355 365 -27,1
Surna 818 928 1132 -27,7
Olden 61 87 85 -28,2 Lakselva i Por sanger 917 852 1278 -28,2
Toåa i Surnadal 65 46 92 -29,3
Skienselva 263 234 384 -31,5
Oldelva (Trøn delag) 21 61 31 -32,3
Nærøydalselvi 174 29 259 -32,8
Rensåvassdraget 24 37 37 -35,1
Saltdalselva 379 273 586 -35,3
Storelva i Lebesby 263 175 423 -37,8
Neidenelva 839 644 1351 -37,9
Breivikelva 81 72 133 -39,1
Hå 849 655 1409 -39,7
Årøyelva 91 122 152 -40,1
Tabell 2. Totalfangst av laks og størrelsesfordeling i et utvalg norske lakseelver sesongen 2022*, rangert etter antall laks totalt (kilder: Norske Lakseelver, Scanatura, Elveguiden, Fagstrapp.no)
Elv
Totalfangst Storlaks % storlaks Mellomlaks % mellomlaks Smålaks % smålaks
Gaula 6420 2027 32 2487 39 1906 30
Orkla 6242 1755 28 2462 39 2025 32 Namsen 5180 1003 19 1856 36 2321 45 Bjerkreimselva 3882 45 1 1206 31 2631 68 Mandalselva 3207 102 3 1106 34 1999 62 Repparfjord 3157 204 6 621 20 2332 74 Numedalslågen 3153 449 14 1562 50 1142 36 Alta 2864 1290 45 546 19 1028 36
Stjørdalselva 2309 468 20 777 34 1064 46 Målselv 2203 654 30 807 37 742 34 Syltefjordelven 1630 45 3 373 23 1212 74 Vefsna 1460 351 24 602 41 507 35 Ogna 1449 21 1 360 25 1068 74 Suldalslågen 1395 551 39 569 41 275 20 Vestre-Jakobselv 1381 107 8 442 32 832 60 Otra 1230 20 2 322 26 888 72 Beiarn 1112 291 26 400 36 421 38 Kongsfjordelva 966 47 5 260 27 659 68 Komagelva 944 34 4 229 24 681 72
Verdalselva 919 152 17 401 44 366 40 Lakselva i Porsanger 917 399 44 195 21 323 35 Dirdalselva 879 187 21 402 46 290 33 Rauma 851 170 20 566 67 115 14 Hå 849 16 2 215 25 618 73 Neidenelva 839 101 12 267 32 471 56 Surna 818 235 29 295 36 288 35 Eidselva 783 97 12 413 53 273 35 Nidelva Trondheim 764 226 30 291 38 247 32 Nausta 756 45 6 377 50 334 44 Sokndalselva 744 29 4 192 26 523 70 Driva 679 211 31 248 37 220 32 Espedalselva 666 226 34 276 41 164 25 Åbjøra 644 82 13 287 45 275 43 Laggo 619 32 5 170 27 417 67 Årdalselva 614 178 29 209 34 227 37 Etneelva 576 93 16 297 52 186 32 Stabburselva 528 96 18 190 36 242 46 Stordalselva på Sunnmøre 472 20 4 207 44 245 52 Skauga 449 17 4 121 27 311 69 Flekkeelva 422 130 31 242 57 50 12
rapporterer årets fangst av vill laksefisk i elvene til sine respektive Statsforvalternes miljøvernavdeling. Basert på disse tallene kommer Statistisk Sentralbyrå med den offisielle statistikken over elvefiske etter laks, sjøørret og sjørøye i slutten av januar året etter. Vår sesongoppsummering går i trykken før elvenes rapporteringsfrist har gått ut. Erfaringsmessig vil derfor tallene for en del av elvene vi presenterer avvike litt fra de endeli ge tallene fra SSB når de foreligger. Avvikene bør ikke være store, men uansett er det tallene fra SSB som vil være de offisielle.
Det er også SSB sine tall vi bruker når vi regner ut gjennomsnittet for de foregående ti fiskesesongene, som er tallet vi sammen likner med når vi oppgir prosentvis end ring. Grunnen til at vi sammenlikner med
tiårssnittet og ikke kun fjorårssesongen, er for å se sesongene i et litt lengre perspektiv. Eksempelvis ville årets sesong fremstå som god om vi sammenliknet kun med fjoråret, mens konklusjonen om en svak sesong er langt mer treffende om man ser på utviklin gen over flere år. Noen vil kanskje mene at sammenlikningen bør trekkes enda lengre tilbake, men om vi eksempelvis skulle valgt 30-årssnittet kommer vi, for mange elvers vedkommende, inn på en diskusjon om reell fangst vs. rapportert fangst. Digitale rapporte ringsløsninger, som har blitt svært vanlig de siste ti årene, har helt klart bidratt til bedret rapportering. Dette betyr at en tilsynelatende økning i fangst rett og slett kan skyldes bedre rapportering. Dette er viktig å vite om man selv går inn i SSB sin fangststatistikk for å lage sine egne sammenlikninger.
I årets rapport presenterer vi fangsten i et utvalg på 86 elver. Fangstdata er hentet fra
lokale laksebørser på nettet, gitt oss direkte av elveeierlagene eller hentet fra fangstrapp. no
FAVNE BREDTVi ønsker at denne sesongoppsummeringen skal favne bredt, og si noe om den norske laksesesongen totalt sett. Derfor har vi lagt vekt på spredning i det elveutvalget vi har tatt med, både geografisk og mellom små og store elver. Vi har også med elver som ikke er medlem av Norske Lakseelver. Estimatet av den norske totalfangsten i 2022 forutsetter at utvalget i år utgjør 76 % av totalfangsten. Hvor godt estimatet treffer får vi vite når SSB pu bliserer de endelige tallene i slutten av januar neste år. Basert på tidligere tall forventer vi å treffe innenfor en feilmargin på 1-2 %.
På de neste sidene vil vi beskrive sesongen mer i detalj for de enkelte fylkene/regionene. De fleste av elvene som omtales er også repre sentert i figurer og tabeller.
Tørke i sør og vått i vest og nord. Årets sommer bød på store variasjoner både i fangst og fangstmuligheter mellom våre forskjellige regioner. Her er en gjennomgang fra nord til sør.
sommeren 2022 var spesiell. Det har vært en gledelig fangstutvikling i elvene som renner ut i Trondheimsfjorden, i mange småelver i Møre og Romsdal har fisket vært bra. På Vestlandet sliter man fortsatt med innsiget i flere regioner. Unntaket ser ut til å være Nordfjord, som holder jevn formkurve. I Finnmark er både Øst- og Vestdelen av fylket i en nedadgående trend, dog mest markert i øst. På Sørlandet og Østlandet ble fiskesom meren byttet med badesommer på grunn av langvarig tørke. Endringene i værmønsteret kan knyttes til klimaendringene som pågår og framover vil vi nok se flere ekstremer i begge retninger (tørke/regnsommer).
I Finnmark har det vært en blandet sesong. Noen elver fisker på det jevne, men bare et fåtall elver har en tydelig positiv trend og for enkelte elver er det direkte skremmende utvikling i negativ retning. Trenden for både Øst- og Vest-Finnmark er synkende. Stoppen i krokgarnfisket har ikke gitt den forventede utviklingen, ettersom mange trolig har gått over til not. Ettersom sjølaksefiskerne ikke er pålagt å rapportere fortløpende, er det vanske lig å si noe om totalfangsten i sjø foreløpig. SNO har imidlertid meldt om mange nøter som ikke var skikkelig stengt under helge fredningene (IFinnmark 12.07.22). Flere elver ble stengt mot slutten av sesongen. Sør-Varan ger Jeger og Fiskerforening stengte Grense Jakobselv, Munkelva, Klokkerelva og Karpelva fra 1. august på grunn av sviktende innsig.
Vestre Jakobselv klatret opp fra fjoråret, men er fortsatt 54 % under tiårsgjennomsnit tet. Komagelva hadde på sin side også en fin økning fra fjorårets bunnsesong, men fortsatt bare tre fjerdedeler av tiårsgjennomsnittet.
Syltefjordelva hadde en god sesong fiskemessig, og det ble registrert en oppgang på om lag 3700 laks via videoovervåkingen i elva. Høy temperatur i elven store deler av sesongen gjorde forholdene litt vanskelige og det var litt færre fiskere enn vanlig. Men fang
stene er gledelige 1624 laks, i motsetning til kriseåret 2021, da det bare ble tatt 327. I forhold til tiårsgjennomsnittet var det en økning på 12 %.
Kongsfjordelva melder om en bra sesong, særlig for smålaks. Sesongen starta med fin vannføring og etterhvert ble det også god temperatur i elva. Det virka som laksen tok villig gjennom store deler av sesongen. Vannføringa var jevnt over god og det var gode fiskeforhold i hele elva. Det kom noe småfallen smålaks tidlig i sesongen (under én kilo), men utover sesongen kom det bra med smålaks i god kondisjon der de ofte var litt over eller like under 2 kilo. Bra med mellom laks til å begynne med, men det dabbet litt av etter hvert. Det meldes om god kondisjon på mellomlaksen. Storlaksen holdt seg i år under 10 kilo. Forut for sesongen ble det innført strengere døgn- og sesongkvoter enn tidligere. Ved midtveisevalueringa ble sesongkvoten økt noe, men var mindre enn den har vært
foregående sesonger. Totalfangsten krabber litt opp fra 2021, men er fortsatt 17 % under tiårsgjennomsnittet.
Neiden fisket kan melde om god oppgang av laks. Det var jevnt over gode fiskeforhold og normalt med fiskere, men fangstene ble bare 60 % av tiårsgjennomsnittet. Det var likevel en markert oppgang fra 2021. I Storelva i Lebesby var det en økning på 50 % fra 2021, men fortsatt 38 % under tiårsgjennomsnittet.
LAKSESEONGEN 2022 FOTO: HANS KRISTIAN KROGH-HANSEN FANGSTUTVIKLING I FINNMARK VEST FOR TANA ▼ UTVIKLING I FANGST ØST FOR TANA ▼
2000
000 0
800 0
600 0
40 00
2000
0
400 0 201 2 201 3 201 4 201 5 201 6 201 7 201 8 201 9 2020 2021 2022
1 2000
1 000 0
1 400 0 201 2 201 3 201 4 201 5 201 6 201 7 201 8 201 9 2020 2021 2022
Risfjordvassdraget og 40 00
Laggo). 600 0
Lebesby, 2000
1 2000
1 000 0
800 0
Fangstutvikling i Finnmark vest for Tana 0
1 2000
1 000 0
800 0
600 0
40 00
2000
Utvikling i fangst øst for Tana 300 0 3500 40 00 450 0 500 0 Utvikling i Sunnfjord og omegn 4000 6000 8000 000 0 Utviklinga i Trondheimsfjorden
Fangstutvikling i Finnmark vest for Tana 0
1 400 0 201 2 201 3 201 4 201 5 201 6 201 7 201 8 201 9 2020 2021 2022
600 0
40 00
Utvikling i fangst øst for Tana 3500 40 00 450 0 500 0 Utvikling i Sunnfjord og omegn 1 4000 1 6000 1 8000 2000 0 Utviklinga i Trondheimsfjorden
1 400 0 201 2 201 3 201 4 201 5 201 6 201 7 201 8 201 9 2020 2021 2022
Basert på et utvalg av sentrale elver (Kongsfjordelva, Syltefjordelva, Sandfjordelva i Båtsfjord, Skallelvvassdraget, Komagelva, Vestre Jakobselv, Vesterelva i Nesseby, Bergebyelva, Klokkerelva, Munkelva, Neiden, Sandneselva og Grense Jakobselv). 800 0
2000
fiskere. Heller ikke naboelva Stabburselva tok seg skikkelig opp fra fjoråret, og endte på omlag tre fjerdeler av tiårsgjennomsnittet.
Repparfjordelva er en av elvene som fort satt fisker bra i Finnmark, og i år havnet den på 18 % over tiårsgjennomsnittet. Det er gle delig. Elva holder stabilt koken i et Finnmark som ellers er preget av mye nedgang.
Laggo har med sine 469 laks, langt igjen til tiårsgjennomsnittet på 1144 fisk. Det er også en nedgang fra fjorårets rekordlave 548 laks. Trenden i elva er urovekkende.
Sandfjordelva i Båtsfjord hadde en grei sesong, med ca. 10 % over tiårsgjennomsnit tet. Det meldes at fisken gikk raskt oppover i elva. Det ble innført restriksjoner i kvote ved midtsesongevaluering, i tillegg til stenging av noen fiskerike kulper. Som i resten av Finn mark manglet det ikke vann. Sandfjordelva i Gamvik har også hatt en god sesong, og havner enda høyere opp, med en 18 % økning i forhold til tiårsgjennomsnittet.
Sesongen i Alta var 5 % bedre enn tiårs gjennomsnittet og godt opp fra fjoråret. Det var også bra snittstørrelse på laksen, slik at det ble tatt syv tonn mer enn i 2021. Det var god vannføring gjennom hele sesongen, men fisket dabbet av de siste to ukene før elva stengte. Det var en gledelig utvikling i Sautso, hvor det har vært labert fiske de siste årene. Breivikelva hadde en god sesong, med
normalt sein oppgang og mye nedbør. Det har vært en økning både antall og størrelse for laksen og en tallmessig økning i ørret og sjør øyefiske. Flytting av grense sjø/elv utover har hjulpet på den urapporterte beskatningen i munningssonen. Det meldes om over normalt antall fiskere.
På Senja startet sesongen i Laukhelle Lakselva bra, med god vannføring og bitevillig fisk. Fra midten av juni ble laksen ble mindre bitevillig, selv om vannføring og temperatur var optimal. Det var stor oppgang av laks, men det ble meldt om svært dårlig bitt på fisken. Samme trend kunne observeres da sjøørreten og sjørøya kom på elva. Oppsum mert blir sesongen litt over middels for laks. Det er fortsatt godt med stor-, og mellomlaks, og greit med smålaks. For sjøørret var det imidlertid en markant nedgang sammenlig net med de siste seks årene. Det er for tidlig å trekke noe direkte konklusjon om hvorfor fangstene gikk ned i 2022, men også her har fiskerne gitt tilbakemeldinger om dårlig bitt. For sjørøye er det vanskelig å si noe om bestanden er god eller dårlig, men det er lave fangsttall, og få fisker selektivt etter den. Det var varierende vannføring i hele juli, men også ekstreme høye luft- og vanntemperatu rer i perioder.
Reisa er stengt på grunn av bestands situasjonen.
På grunn av lengden på vassdraget, vil det stort sett alltid være noen områder som er fiskbare i Målselv. Det var varierende vannstand, og noe uvanlig stor elv på slutten av sesongen. Elva lander 20 % under tiårsgjen nomsnittet og helt på linje med sesongen i fjor. En positiv ting var at ungdommen som deltok på Camp villaks i regi av NJFF og Nor ske Lakseelver fikk en fantastisk opplevelse med hele 23 laks på land.
Saltdalselva endte i år med en grei økning fra fjoråret, men fortsatt 35 % under tiårs gjennomsnittet. Beiarn fisket om lag 11 % under tiårsgjennomsnittet, og var også under fangsten fra i fjor. Heller ikke Roksdalsvass draget hadde noen stor sesong, med om lag 11 % nedgang fra gjennomsnitt.
Rana er i en gjenoppbyggingsfase etter andre rotenonbehandling i 2014/15. Det betyr at kvotene var strenge også i år. Mange tilrei sende fiskere satte likevel sitt preg på årets sesong, som var preget av stor og langvarig vårflom. Også en regnfull sommer gjorde sitt. Fangsten i gul og blå sone i elva utgjorde en økning på 45 % fra fjoråret. På grunn av rotenonbehandlingen er det ikke det ikke aktuelt å sammenligne Rana med tiårsgjen nomsnittet. En gledelig observasjon er at det ser ut som om sjøørretbestanden i elva tar seg opp.
Røssåga og Leirelva hadde en vanskelig sesong. Juli bar preg av altfor lite vann, noe som medførte at det ble liten oppgang av laks og det var dårlig egnet for fluefiske. August bar preg av altfor mye vann, noe som gjorde at det igjen var vanskelig å fiske med flue, da flue sonen ble vanskelig å vade. Mange av de faste sportsfiskerne uteble derfor fra sesongen. Kjøreregimet til Statkraft er et tilbakevenden de problem.
Rensåvassdraget slet med tørke. Store deler av sesongen var det svært lav vannstand i elva og dårlige fiskeforhold. Det var også en nedgang i antall solgte døgnkort på grunn av tørken.
Åbjøra hadde en bra økning fra 2021, men havnet likevel godt under tiårsgjennom snittet. 644 laks er en nedgang på 33 % fra gjennomsnittet. Heller ikke Sausvassdraget, som endte med om lag 30 % under tiårsgjen nomsnittet. Det var likevel en fin oppgang fra fjorårets elendige sesong.
Stabilt fuktig vær med mye nedbør og jevnt stor vannføring gjennom sesongen i Fusta, ga et greit resultat litt under 2021-sesongen. Antallet fiskere var som normalt. Fustavass draget er fortsatt ikke friskmeldt etter gyroan grepet på 1980-tallet, så laks- og sjøørretfisket foregår med dispensasjon og er avgrenset til de 6 km av hovedløpet nedenfor den stengte fisketrappa. For å bevare sjøørretbestanden blir det hvert år, så lenge fisketrappa er stengt,
saltbehandlet og flyttet opp noen hundre sjøørret til oversiden av trappa.
Vefsna hadde i perioder stor og kald elv. Dette medførte at det ble mange steder hvor det ble vanskelig å fiske og at oppgangen i de øvre deler av elva ble forsinket. I Fellingsfors var det uenighet om laksetrappa, men dette
ble heldigvis løst i midten av august, slik at fisken kunne vandre videre. Fangstene ble tilnærmet like fjorårssesongen. Gytebestands målet er ikke ferdig reetablert etter behand lingen av Gyro, så uttaket av fisk er strengt regulert.
Drevja er den minste av elvene i Mosjø
en-regionen. Årets sommervær ga god vann føring i store deler av sesongen, og fangstene bar også preg av bra med fisk på elva. Det ble tatt 212 laks, noe som var en kraftig forbedring fra fjorårets magre sesong. Elva er nå ferdig reetablert etter Gyro behandlingen.
Den lille Kjerringneselva kunne melde om gode fiskeforhold i elva over lengre tid på grunn av den nedbørsrike sommeren. Elva ble kun stengt en kort periode i løpe av hele sesongen. Færre fiskere enn vanlig ga likevel en fangst 25% over tiårsgjennomsnittetet.
De som har all grunn til å juble over denne sesongen, er fiskere og forvaltere i Orkla, Gaula og Verdalselva. De tre elvene har fisket utrolig bra, spesielt tidlig på sesongen, der det ble tatt mye storlaks. Overvåkningsfisket i laksenøtene på Agdenes viser imidlertid at innsiget av storlaks til Trondheimsfjorden var på det nest laveste siden tidsserien startet i 2013. Perfekte vannforhold de første ukene av sesongen, var nok både medvirkende til at laksen gikk rett på elva, og dermed skar klar av en del av laksenøtene i Trondheimsfjorden, og at sportsfiskerne fikk perfekte forhold.
Det var dessverre ingen toppsesong i Namsen, som endte 21 % under tiårsgjen nomsnittet. Kvoten ble utvidet ved midt sesongsevaluering. Mange hadde nok forven tet mer fangst i selve Namsen med tanke på de gode fiskeforholdene gjennom sommeren. I forskningnøtene i fjorden ble det fanget greit med mellomlaks og mye smålaks, men heller dårlig med storlaks. Det var nest dår ligste storlaksfangst i nøtene siden tidsserien startet i 2013. Kun 2021 var dårligere.
Orkla kunne melde om årets storlaks på 23,6 kilo den 13.6. I midten av juni var det
tatt nesten tusen laks, og snittstørrelsen var hele 7,7 kilo. På grunn av kald og stor elv, var det imidlertid ikke noen større fangster på oversiden av Bjørsetdammen den første tiden. Det ble registrert 2844 fiskere via elvekort løsningen, men det reelle antallet var trolig en del høyere da dette var første året fiskerne måtte registrere seg. Om lag 3/4 av storlaksen ble satt tilbake, det ble også om lag 2/3 av både mellomlaksen og smålaksen.
På Fosen var det gode fiskeforhold med mye vann i Skauga gjennom hele sesongen. Det ble meldt inn gode fangster fra hele elva. Det var også bra med storlaks i starten på sesongen, den største som ble tatt var på 14 kg. Sjøørretbestanden er fredet, men viser tegn til å ta seg opp.
Også Gaula fisket veldig bra i sommer, spesielt på starten av sesongen. Det var en svært god fiskesesong sammenliknet med de siste fem årene og hele 42 % over tiårs gjennomsnittet. Det var gode fiskeforhold og
vannføring gjennom store deler av sesongen. Laksen gikk opp Gaulfossen fra 13. juni og fordelte seg dermed raskt i hele vassdraget. Elva hadde ingen problemer med tørke, varmt vann og lav vannføring i år. Midtsesongeva lueringen viste en forventet gytebestand på 139 % i forhold til gytebestandsmålet. Fisken så også ut til å være i god kondisjon. Forvalt ningslaget har også for første gang innført elvekort (Gaulakortet) og har dermed et mål for fisketrykket. 5 137 fiskere løste Gaulakortet for sesongen 2022.
Stjørdalselva var preget av mye vann og kald elv denne sommeren. Trass i høyt fisketrykk generelt, var det forholdsvis tregt fiske i øverste del av Stjørdalselva. Det var derimot gode fiskeforhold i sideelvene Forra og Sona. Elva har vært stabil de siste årene, og landet på en ny sesong med fangster rundt gjennomsnittet. Det var en liten tilbakegang i registrerte sjøørretfangster (denne er fortsatt fredet).
Verdalselva hadde en gledelig sesong med økning av fangster fra fjoråret. 2022-sesongen er den beste elva har hatt siden før flom men i 2006, og det var en formidabel økning sett i forhold til 2021. Elva havner opp 20 % sammenlignet med tiårsgjennomsnittet og det er gledelig at oppgangen i laksetrappa i Granfossen også var veldig bra. Elva ligger an til å få den nest beste, muligens beste, opp vandringen av laks i Granfosstrappa. Dermed utnyttes gyteområdene på oversiden og det lover godt framover.
NIdelva hadde en bra sesong, og endte 18% over tiårsgjennomsnittet. Også her var sesongen preget av mye nedbør. Statkraft har i tillegg også kjørt ut vann fra Essand-systemet i Tydal i forbindelse med damvedlikehold. Det ble totalt fanget 764 laks med en samlet vekt på rett over fire tonn. Dette er en formidabel vektøkning fra 2021, da fangsten med tilnær met like mange fisk stoppet på 2,68 tonn. Snittvekten på laksen i år var da også 5,3 kilo.
Fisket i elvene i Møre og Romsdal denne som meren kan grovt sett deles i to. Mange av de små og mellomstore flomelvene fisket bra på grunn av regnsommeren, mens de større vass dragene gikk tilbake. Hverken Surna, Driva, Eira eller Rauma hadde noen drømmesesong, mens Osenvassdraget, Aureelva, Tressa og Tennfjordelva på sin side fisket veldig bra. Bondalselva ser ut til å ha hatt spesielt god sommer. Samlet sett var fangstene i Møre og Romsdal ca. 30 % over tiårsgjennomsnittet.
Grunnet vedlikeholdsarbeid ved Trollheim Kraftverk var Surnavassdraget tilnærmet uregulert i første halvdel av sesongen. Dette sammen med en regnfull sommer førte til høy vannføring hele juni og det meste av juli. Vannføringen førte til at laksen gikk ganske fort høyt opp i vassdraget. Flere steder i de nedre delene var elva tidvis for stor for et effektivt fiske. Samtidig ble det gode fiskefor hold i den øvre uregulerte delen av elva. Det var også tre mindre/middels flommer i første halvdel av sesongen, noe som ikke er vanlig. I august ble det vesentlig mindre vannføring. Antall fiskere i elva var på nivå med de foregå ende årene. I september ble hele elva tragisk nok fylt med slam da Statkraft slapp ut vann under rehabilitering av dammene. Konse kvensen av dette er uvisse, men man frykter at flere årganger med fisk kan gå tapt.
Driva hadde normalt fisketrykk og gikk opp fra den dårlige fjorårssesongen. Fisket i elva foregår nå kun på nedsiden av fiskesper ra, så en direkte sammenlikning av tidligere sesonger er vanskelig. Det ble foretatt en fullskala klorbehandling av elva mot Gyro dactylus salaris nedenfor fiskesperra i august og behandlingen skal gjentas neste år.
Sesongen i Eira var prega av stor elv med mye snøsmelting, nedbør gjennom hele sesongen og overløp fra Aursjøen i hele august. Fisket ble dermed utfordrende i perioder, og sluttresultatet endte 20 % under tiårsgjennomsnittet. Det ble meldt om et økende innslag av ikke-kultivert laks i elva. Det er gledelig, men elva er fortsatt avhengig av kunstig åndedrett etter revisjonen av Aura (øvre del), som ikke ga minstevannføring.
Rauma hadde svært stor vannføring i som mer. Det var bra fiske i nedre del i juni og juli, og dessverre dårlig fiske i øvre del i juli, men brukbart i august. Som forventet etter reeta
bleringen var det økt oppgang av mellomlaks. Det var færre smålaks enn i 2021. Rauma er ennå ikke fullt reetablert etter Gyro, men fra nå skal all reproduksjon skje ved naturlig gyting.
Måna hadde betydelig større andel av mel lomlaks enn de seneste år, men noe mindre oppgang av smålaks enn normalt. Fisket i Måna etter rotenonbehandlingen er foreløpig et begrenset prøvefiske med totalkvote på 100 avlivede laks. Deltagere i fisket er grunneiere samt ungdommer under 16 år som er tildelt 20 laks av totalkvoten.
Osenvassdraget v/Molde hadde en flott sesong. Med 612 laks havnet elva nesten 40 % over tiårsgjennomsnittet. Gode fiskeforhold med mye nedbør ga uttelling for de 300 lakse fiskerne som fant veien til elva.
Stordalselva på Sunnmøre melder om en god sesong, med bra med vann og gode
fiskeforhold hele sesongen. Det er strenge restriksjoner i elva, med bare én laks per kort. Sjøørreten er fredet. Et normalt antall sports
fiskere hadde gode dager og sørget for at elva tok om lag 50 % over tiårsgjennomsnittet.
Sesongen i Søya var grei, med mye vann og gode oppgangsforhold gjennom hele sesongen. Det ga også flere fiskere enn vanlig, uten at elva krøp helt opp til tiårsgjennom snittet.
Den nedbørsrike sommeren ga gode fiskeforhold i Aureelva. Det kom i tillegg bra med fisk på elva, noe som ga gode fangster. Den kjente Storhølen er nå fredet, slik at forvaltningslagtet mener det er vanskelig å sammenlikne fangsttallene direkte med tidli gere sesonger. Det meldes om god gytebestand etter sesongen, og fisken som ble fanga var i god kondisjon. På grunn av det gode innsiget, ble det gitt utvidet kvote ved midtsesong evaluering. Konklusjonen ble solide 41 % over tiårsgjennomsnittet og en femdobling av fangst sammenlignet med bunnåret 2021.
Det var en veldig god sesong i Tressa. Mye nedbør medførte at forvaltningslaget ikke trengte å stenge eller redusere fisket på grunn
av tørr elv. Etter utvida fisketid er sesongen lang i elva, men de fleste sportsfiskerne avslutter i begynnelsen av august. En dobling av fangst i forhold til tiårsgjennomsnittet må sies å være bra.
I Bondalselva ble det meldt om strålende fiske gjennom store deler av sesongen. Hele 1 035 laks kom på land, og det er over dobbelt så mye som tiårsgjennomsnittet.
Toåa hadde på sin side en dårlig sommer med laber fangst. Det var en økning fra 2021, men de gode vannforholdene burde gitt mer fisk. Resultatet ble 30 % under tiårsgjennom snittet.
Valldøla har vært stengt de siste tre årene. Elva var i år åpen for fiske 1-15 juli og 1-15 august. Det var bra fangster i enkelte soner, mens i andre soner var det for stor vann føring i periodene. 176 laks totalt er 271 laks under gjennomsnittet for de årene i den siste tiårsperioden elva har vært åpen. Drivtelling i oktober viser også at gytebestandsmålet trolig ikke er helt oppnådd.
Tennfjordelva hadde mye regn og stor vannføring i elva. Det ble et veldig godt fiske sammenliknet med de seneste årene med hele 156% økning fra tiårsgjennomsnittet, men dette er en elv som enten leverer eller ikke. I fjor var det nullfangst.
458 fiskere hadde en middels sesong i Nausta i Sunnfjord. Sesongen var prega av nok vann og gode forhold, men dabbet av på slutten. En solid oppgang fra katastrofeåret 2021 ga en fangst som likevel ligger 23 % under tiårsgjen nomsnittet. I Jølstra, lenger inne i Førde fjorden, var det litt bedre, men også her en nedgang. Elva endte på 19 % under tiårsgjen nomsnittet.
Flekkeelva i Dalsfjorden kunne melde om en grei sesong, med mye nedbør og bra vann føring store deler av sommeren. Resultatet hanvet dermed på så vidt over tiårsgjennom snittet og også kraftig opp fra 2021. I Gaula er det meldt inn 366 laks, noe som gir et resultat på 42 % under tiårsgjennomsnittet. Fangstene ble så vidt over de to tørkesesongene 2018 og 2021.
Ute i Kinn hadde Osen Vestre Hyen hadde svært gode fiskeforhold hele sesongen, med god vannføring og fin temperatur. Innsigs tidspunktet var normalt, og totalinnsiget ser ut til å ha vært noe over normalen. Dermed ble det den tredje beste sesongen de siste ti årene og 23 % over tiårsgjennomsnittet. Fordelingen mellom størrelsesklassene var noenlunde normalt, med andelen storlaks noe over normalen.
I Nordfjord har Stryneelva har fiska ujevnt de senere årene, men fikk seg et fint løft i år, hele 75 % over tiårsgjennomsnittet. Høy vannføring jevnt gjennom sesongen, med moderat temperatur og bedre fiskeforhold enn på lenge, førte til god aktivitet i elva. Også i Eidselva var det grunn til å juble i år. Det var godt innsig av fisk gjennom hele sesongen, og god vannføring helt fram mot slutten. 561 sportsfiskere fikk dermed dele på
en fangst som lå hele 57 % over tiårsgjennom snittet.
Hjalma hadde god vannføring og gode fiskeforhold gjennom hele sesongen, noe som ga over normalt antall fiskere og et uventet godt resultat. 100 laks er over det dobbelte av tiårsgjennomsnittet i denne lille nordfjor delva.
De andre elvene i Nordfjord hadde ikke samme økningen som de to motorene i fjorden. Gloppen fisket jevnt med tiårsgjen nomsnittet og landet på 210 laks, mens Olden havnet nesten 30 % ned fra tiårsgjennomsnit tet. Sesongen ble dermed dårligere enn i 2021.
Sognefjorden plages av effekten av lakse lusa fra oppdrettsindustrien. I Årøy var det en utfordrende sesong med flomstor elv i kombinasjon med lave temperaturer. Det mel des imidlertid om flott kondisjon på laksen. Mange har «sprengt tabellen» hva gjelder kort og kraftig laks. Det ble også fanget en del fisk med veldig mye lakselus i starten av juni. Re sultatet ble 40 % under tiårsgjennomsnittet.
Lærdalselva er som kjent stengt for lakse fiske, men hadde et greit sjøørretfiske. Stengt er også Aurlandselva og Flåmselva, mens det i Sogndalselva ble tatt 82 laks. Daleelva i Høyanger endte med 139 laks. Det er nest dårligst siden 2012, og elva havner 43 % under tiårsgjennomsnittet.
I Nærøydalselva var det tilfredsstillende fiskeforhold og nok vann gjennom sesongen. Mellomlaksen dominerte. Elva tok seg kraftig opp etter tørkesommeren i 2021, men havnet med 174 laks likevel 33 % under tiårsgjennom snittet.
I Daleelva i Vaksdal kunne 130 sports fiskere glede seg over den tredje beste seson gen noensinne. Et solid løft fra 2021 og 30 % over tiårsgjennomsnittet.
Bolstad/Vosso fortsetter overvåknings fisket og landet på tre fisk mer enn i fjor. 63 % av laksene som ble tatt stammer fra klekke riet i elva. 109 laks ble tatt i Bolstadelva på nedsiden av Evangervatnet og 32 i Vosso på oversiden. Ettersom vassdraget ikke er åpent for vanlig fiske, registreres ikke fangstene i SSB sin oversikt.
Oselvo havnet 10 % under tiårsgjennom snittet, men fikk et kraftig løft fra den elendige fjorårssesongen. Uskedalselva hadde en sesong som løftet seg 16 % over tiårsgjen nomsnittet og en fin stigning fra i fjor. En av elvene som hadde en virkelig god sesong, med bra oppgang og god fangst, var Etneelva. Sesongen i år ga 576 laks. Det er vanskelig å sammenlikne med tiårssnitt for Etne, ettersom elva har vært stengt noen av de siste årene (2014 og 2015) på grunn av sviktende bestandsstatus.
Et par elver med topp resultat, men samti dig en større nedgang i fangster i de typiske Jær-elvene. De vanskelige vann- og fiske forholdene får mye av skylda for dette. Den generelle nedgangen i fylket er klart synlig på trendlinja.
Vikedalselva var en positiv overraskelse i år. Hele 32 % opp fra tiårsgjennomsnittet og godt over det tørre fjoråret. Tilsvarende var Suldalslågen, som har hatt en veldig god sesong, faktisk den beste etter reguleringene i 1966 og 1981. Resulatet ble nesten 1 400 laks og 32 % over tiårsgjennomsnittet. De siste årene er det foretatt mye biotopforbedrende tiltak i elva, noe som forhåpentlig har gitt en bedre overlevelse for eldre årganger av lakseunger.
Dirdal havnet litt under tiårsgjennomsnit tet, men må sies å ha hatt en grei sesong. Gode fiskeforhold (vannføring) frem til august, men til dels liten vannføring fra august til sesongs lutt var nok medvirkende til resultatet.
Også Årdalselva hadde et godt år. Det var mye fisk på elva og god vannføring stort sett hele sesongen, men litt minkende mot slutten. Resultatet havnet tilnærmet likt med tiårsgjennomsnittet, men representerte en kraftig økning fra det triste fjoråret. Tilsvaren de resultat også i Espedalselva, som med 666 laks havnet på tiårsgjennomsnittet.
Grunnen til nedgangen i Jær-elvene kan forklares med beskrivelsen av vannføringen i Figgjo. Elva var nærmest tørrlagt inntil en liten vannstandsøkning i uke 37. I tillegg har elvemunningen blitt presset ca. 75 meter lengere sørover enn normalt og blitt ekstremt grunn, noe som igjen har hindret oppgang av laks når vannføringen var lav. 786 laks blir på linje med det dårlig fjoråret og hele 42 % under tiårsgjennomsnittet.
periodene, så fisken kom seg ikke opp i peri oder. De siste ukene var det enorme mengder fisk som ikke kom seg videre fra nedre del av elva, og det ble innført restriksjoner på fiskemetodene. Sokndalselva hadde en svært dårlig sesong i fjor på grunn av tørke, men det ble tilnærmet normalsesong i år. Totalt havnet den likevel ca. 10 % bak tiårsgjennom snittet.
Utviklinga i Nordfjord
Vannføringen slet også på Håelva, som havnet på om lag halvparten av tiårs gjennomsnittet. Bedre gikk det i Ogna og Sokndalsvassdraget. Ogna hadde en relativt vanlig sesong og havnet rett under tiårsgjen nomsnittet. Det var ikke de store nedbørs
Bjerkreimselva er det største vassdraget blant elvene som renner ut langs kysten mel lom Egersund og Stavanger. Med årets 3 382 laks, klokket den inn rett under tiårsgjen nomsnittet. Den er en økning på hele 60 % fra det katastrofale fjoråret.
Det var en fin sommer for bading, men ikke for laksefiske i den sørligste delen av landet. Samlet sett havnet elvene rundt på noen og 20 % av tiårsgjennomsnittet, men det var sto re variasjoner mellom vann-sikre elver som
Mandalselva og Otra og de mer utsatte som Tovdalselva og Audna
Basert på utviklinga i Ogna, Fuglestadelva, Bjerkreimselva, Håelva, Figgjo, Dirdalselva, Espedalselva, Frafjordelva, Årdalselva, Vorma, Hålandselva, Ulla, Suldalslågen og Vikedalselva.
Utviklinga i Sognefjorden
På grunn av langvarig tørke, ble det nesten ikke tatt fisk i Audna. En fangst på 70 laks er hele 93 % under tiårsgjennomsnittet. Det gikk ikke stort bedre i Tovdalselva, som hadde en femtedel av fangsten om vi sammenligner med tiårsgjennomsnittet. Det var nesten ikke fisk over Boenfossen før sesongen var over. Litt bedre var det i Lygna, som havnet om lag 50 % under tiårsgjennomsnittet, og enda litt bedre i Kvina. Kvina hadde svært dårlige fiskeforhold, med liten vannføring og varmt vann. Kvina er regulert med bortføring av vann (75 %) til nabovassdraget og fisket i Kvina er avhengig av flommer. I år uteble flommene, så selv om sesongen ble forlenget ved midtsesongevalueringen, ble det dårlig med fangster. Totalt om lag 25 % under tiårs gjennomsnittet. Kvina sliter forøvrig stadig med rømming fra Mowis anlegg utenfor elva. I år er femte år på rad at det er meldt om rømt oppdrettsfisk. Fjorårets politianmeldelse ble
henlagt, så villigheten fra politiet til å ta tak i miljøkriminaliteten på Sørlandet er fravæ rende.
Venneslas stolthet, Otra, hadde minste vannføring stort sett hele sesongen, men elva har vært fiskbar. Noe svakere fangst enn normalt, men vanlig antall sportsfiskere, trass i langvarig tørke. Totalen ble 17 % under tiårsgjennomsnittet.
Mandalselva ble sterkt preget av tomme vannmagasiner sommeren 2022. Når det heller ikke kom nedbør av betydning, samt at det var svært lav grunnvannstand i Sør-Nor ge, medførte dette unormalt lav vannføring gjennom sesongen. Snittvannføring ble om lag 25 m3/s, og ingen flomepisoder. I sum ble sesongen i Mandalselva allikevel ganske bra med 3207 laks, 10 % over tiårsgjennomsnittet. En del mellom- og storlaks ser ut til å ha van dret opp i elva tidlig i mai, og det var en veldig jevn oppgang av laks gjennom sesongen, med en topp i uke 30 og 31. Fravær av flom og flom
topper gjorde at særlig fisket i siste halvdel av sesongen ikke ble så bra som normalt.
Nidelva i Arendal fisket også bedre enn tiårsgjennomsnittet, men litt ned fra 2021. Dette skyldes god vannføring i de nederste sonene. Den langvarige tørken medførte para doksalt nok at vannføringen nedenfor Rygene kraftstasjon økte til om lag 30 m3/s mot normalt 5 m3/s. Dette fordi det måtte holdes igjen vann på oversiden, ettersom turbinen ikke fungerer på lav vannføring. Det har vært god oppgang forbi Rygene og mer enn 2000 fisk som har passert i laksetrappen.
Det ble en spesiell sesong i Numedalslågen Elva hadde ingen flom, ikke engang på våren, noe som aldri har skjedd tidligere. Vassdraget har blitt kjørt på minstevannføring og faktisk under denne, fra november/desember 2021, gjennom hele vinteren, vår og sommer, og nå
på høsten. Sesongen var preget av lite nedbør, høy temperatur og lite vann i magasinene. Lågen kom derfor ikke over 100 m3/s i som mer og dette har preget mye av fisket. I nedre del ble det fisket lite fra juli og ut sesongen. Oppgangen i mai var tilsynelatende som normalt og en liten vannføringsøkning i juni (minstevannføring) gjorde at mye fisk gikk på elva og fangstene ble bra. I Numedalslågen foregår det en treårig telemetriundersøkelse. I år så man at en stor andel av merket fisk ble stående i sjøen (Larviksfjorden) i fiskese songen. Totalt sett var fisketrykket i Numedal slågen lite, men ut fra rådende forhold var det en god sesong. I tillegg ble mye laks observert i munningsområdet etter sesongslutt. Totalt endte elva på 3 153 laks i sportsfisket, noe som er ca. 14 % under tiårsgjennomsnittet.
Skienselva var også preget av langvarig tørke og endte opp med en 30% nedgang far tiårsgjennomsnittet.
Drammenselva fisker ut oktober for å ta ut mest mulig av laksen i påvente av gyrobehandling. Sesongen er derfor ikke avsluttet.
Glomma opplevde kollaps i innsig av mellomlaks og storlaks. Samme nedadgående tendens som i 2021. Det var lav vannføring de to første ukene, men ellers normalt. Restrik sjoner ble innført ved midtsesongevaluering. Aagaardselva hadde under normalt innsig av stor- og mellomlaks. Mye av hunnfisken var små mellomlaks eller smålaks. Forvaltnings laget mener det kan tyde på liten mattilgang i havet. Det var en fin økning i smålaks som helhet. Med lav vannføring til midten av juni, ble det innført strengere restriksjoner ved midtsesongevaluering.
I Enningsdalselva gjorde tørken og var men at det ikke ble noen stor sesong. 31 laks er nesten 70 % under tiårsgjennomsnittet. Det ble heldigvis ikke registrert tilfeller av red skin disease i elva i år.
De små elvene er verdifulle gyte- og oppvekstområder for sjøørreten. Stiftelsen Redd villaksen deler ut midler og maskiner til de som vil gjøre en innsats rundt om i landet, men trår også til selv.
PÅL MUGAASdet er fredag i september og duskregn i luf ta. Styreleder i Redd villaksen, Jens Olav Flekke, peker entusiastisk ned i Halleelva mens han forteller fiskehistorier fra sin barndoms lakseog sjøørretelv.
– Vi fisket mye her da jeg vokste opp og elva har vært åpen fram til 2021. Nå er den stengt, men produserer fortsatt både laks og sjøørret. Problemet er tilslamming. Det hoper seg opp med finsedimenter og gytegrusen forsvinner ned i slammet, forklarer han.
Redd villaksen har derfor satt i gang et pro sjekt på egen rygg. 120 tonn med gytegrus blir i disse dager lagt ut i Halleelva. I tillegg skal slam fjernes fra elvebunnen. Kostnadene i år er rundt 100 000. Midlene kommer fra donasjoner til Redd villaksen, samt tilskudd fra Statsforvalte ren over Fiskefondet. Neste årtrappes innsatsen ytterligere opp.
Styret i Redd villaksen kom fram til at det kun ne være en god idé å gjennomføre et prosjekt på egen rygg. Vanligvis donerer Redd villaksen penger som de har samlet inn via Villaksauk sjonen eller på andre måter, men akkurat i dette prosjektet har de engasjert seg direkte.
– Det er en bratt læringskurve for oss, men vi får en bedre forståelse av frivillig innsats og ikke minst forstår vi bedre hvordan tiltaksmid ler kan skaffes. I dette konkrete prosjektet, hvor nedslamming fra landbruk er hovedårsak til at historisk gode gytepasser er borte, har den loka le landbruksmyndigheten stilt seg til rådighet. Det skal derfor lages en profesjonell totalplan mot erodering av elva og det skal gjennomføres forebyggende arbeid finansiert med såkalte SMIL-midler. Myndighetene stiller med finan
sielle midler og grunneiers egenandel er basert på egeninnsats, forklarer Flekke.
PÅ EGEN RYGGMed hytte rett i nærheten, er Halleelva et na turlig valg for Jens Olav Flekke, og han får god drahjelp av lokale ildsjeler. Kvelden i forveien for befaring har vi sittet sammen med Tore Gut hu og Per Øystein Østerud fra SFFAL - Sande fjord Forvaltningsråd For Anadrom Laksefisk og hørt om arbeidet som utføres av frivillige.
– Vi har holdt på her siden starten av 90-tal let, i mange forskjellige bekker. Mye gytegrus er lagt ut i løpet av disse årene, forklarer Per Øystein.
Tore Guthu følger opp med et ønske om prioriteringer. Han skulle ønske at Statsforval teren hadde en prioriteringsplan for bekkene og småelvene i fylket.
– Det bør prioriteres bedre. Nå er det opp til hver enkelt organisasjon å søke penger til de prosjektene de synes er fine, men det er jo ikke
Reddvillaksen har lett etter prosjekter i Oslofjorden med stort potensiale for økt yngelproduksjon av sjøørret og laks. De landet på Halleelva syd for Larvik. Et vassdrag med god vannkvalitet der nåværen de ørretproduksjon trolig kan 8-10 dobles (basert på resultatene av nylig gjennomført el-fiske).
Mye av elvebunnen er nedslammet og det er nødvendig å renske vekk slam og tilføre 400 – 600 tonn gytegrus. Prosjektet er planlagt over tre år. Elva renner i en dyp og utilgjen gelig dal med store oretrær som henger over elva som en grønn tunell. Reddvil laksen beregner at det kan produseres minst 60 000 yngel årlig, noe som vil merkes i form av bedre fiske i sjøen i «gamle» Vest fold, Østfold og Telemark. Gytegrus koster 400 – 500 kroner per tonn, avhen gig av transportdistanse. Resten er dugnadsarbeidet utført av frivillige for å få gytegrusen på pass. Der det er mulig, er gravemas kin veldig effektivt. I noen sammenhenger kan det også være gunstig å legge ut større stein i vassdra get for å skape skjul og standplasser. Som regel finnes dette langs elve bredden og lokale bønder stiller maskinell hjelp til disposisjon. Reddvillaksen ønsker å involvere unge i dugnadsarbeidet med elva for å skape forståel se av sammenhengene i naturen. I Halleelva skal en lokal barneskole følge prosjektet og være med på vannmåling, utvikling av vanninnsekter og el-fiske på tre målestasjoner som er etablert langs elva.
Reddvillaksen er en ideell stiftelse som har som formål å ta vare på villaks og sjøørretstammene i Norge. Stiftelsen samler årlig inn i overkant av én million. Ho vedkanalen er Villaksauksjonen hvor laksefiskere kan by på gode vald og andre tilbud som doneres av grunneiere og forvaltningslag. I tillegg er det mange bedrifter og privatpersoner som donerer fiskeutstyr og annet. Auksjo nene avholdes tradisjonelt i Oslo i starten av november. I 2022 har Reddvillaksen fordelt 250 000 til gytegrus og enkle habitattiltak. Det er i tillegg kjøpt inn syv beltedrevne minidumpere til utkjøring av grus og stein. Dumperne er donert til Rosa Reke på Hvaler, Gaula/Orkla, Verdalselva/Namsen og sjøørretprosjektet i Rogaland. Fly Fish Europe var rause og betalte for én av maskinene, som gikk til Rogaland. Tre av maskinene er foreløpig ikke fordelt, men det jobbes med å finne mottakere. Kravet er at minidumperne må kunne deles av flere aktive foreninger innenfor et større geografisk område. Tilba kemeldingene fra de som har fått, er et dette gjør det frivillige arbeide mye enklere når man slipper å bære grus i bøtter. HMS i praksis er innført i bekkearbeidet. Organisasjoner som vil søke om tilskudd til tiltak, kan gå inn på reddvillaksen. no og lese mer om kriteriene.
Det er godt med kantvegetasjon oppover i vassdraget.
sikkert at de er de beste for den samla produksjonen av sjøørret i området, forteller han.
Men Halleelva er alle enige om er et godt prosjekt. Elva har sitt utspring i Hallevannet og bukter seg nedover mot Hummerbakkfjorden, rett vest for Stavern. Det er en minstevannføring ut fra Hallevannet på 0,2 m3/s, noe som skyldes et minikraftverk i elva. Det betyr at yngelen overlever gjennom tørre sommermåneder.
– Kraftverket leverer grønn energi til Herredshuset, så det var en liten genistrek å få det på plass, forteller Jens Olav Flekke, da vi synfarer området oppe ved vannet.
Prosjektet fikk også en uventet start da Redd villaksen mottok en donasjon i forbindelse med bortgangen til en ivrig laksefisker.
– Det var uventet og overveldende. Det var utrolig raust av familien å tenke på slikt i en veldig vanskelig situasjon. Jeg lovte at midlene skulle gå til noe helt konkret og ikke bare forsvinne i sluket, forteller Jens Olav Flekke.
Halleelva bukter seg nedover dalen mot den grunne bukta, og manglende kantvegetasjon er i alle fall ikke noe stort problem. På mesteparten av strekket er det fullstendig uframkommelig langs elva. Noe som stort sett er bra, men enkelte ganger må det også ryddes. Store oretrær faller på grunn av erodering av elvebredden, og kvist og løv setter seg fast og klogger elva. Konsekvensen er at fisken ved lav vannstand ikke kommer seg opp til de beste gyteplassene øverst i elva.
– I fjor hadde vi et tre-velt her som etter hvert blokkerte for oppvandringen. Det hopet
seg opp mye løv og kvist, og gytegrusen ble raskt dekket av slam. Etter en tur med motorsaga ble det påny åpning for fisken, og når det ble fart i vannet, forsvant også slammet, forklarer Jens Olav Flekke mens han peker ned i elva.
Trærne og skogen beskytter fisken både mot to- og firbeinte predatorer. I tillegg er det et gedigent matfat.
– Alt mulig spiselig faller ned fra trærne. Det er nesten en McDonalds for yngel, sier en smilende Jens Olav Flekke.
Rett før vi kommer til Halleelva, passerer vi Foldvikbekken. Dette er en av Søndre Vestfolds viktigste gytebekker, men en dårlig prosjektering i forbindelse med sykkelvei, har ført til at eksisterende betongrør (kulvert) er blitt forlenget og at hellingsgraden dermed kan ha blitt for bratt. Fylkesveivesenet har konsulenter som i løpet av høsten skal sjekke om det er gytefisk overfor tiltaket.
– Hadde de spurt meg, kunne jeg gjort det gratis mot å få sponset litt gytegrus, sier Flekke, og peker. -Se her. Det står fisk rett på nedsiden av røret. De kommer ikke videre. Her er det 4-5 kilometer med gyte- og oppvekstområder på oversiden. Av og til er det utrolig hva veimyndighetene får seg til å gjøre, forteller Flekke, som har klaget inngrepet inn for Statsforvalteren.
– Det var ikke søkt om og er dermed ikke godkjent. I utgangspunktet burde det vært funksjonskrav til kulvertrørene i alle veiprosjekter som krysser en bekk. Utrolig mange vassdrag er ødelagt av veimyndigheter og
tog-traseer. Med kulvert beholdes bekkebun nen. Slike rør koster litt mer, men det er dyrt å gjøre feil også, i hvert fall hvis miljø og fisk har en verdi. Bekkeløpene er jo også van dringsvei for pattedyrene som lever ved og av vassdraget, påpeker Jens Olav
Tore Guthu fortalte kvelden i forveien at det også er andre ting som ødelegger for sjøør reten i Oslofjordsystemet. Han påpekte at det var gjort mye bra på gytebekkfronten av mange forskjellige frivillige grupper de siste årene, men at det er for lite fokus på bl.a. bifangst i forbindelse med annet fiske.
– Det er fortsatt åpent for brislingfiske om høsten. Brislingen er mat for mange andre arter, ikke bare sjøørreten. Når vi fjerne mat fatet i en fjord som sliter med overgjødsling, blir det vanskelig for de større artene å ta seg opp. Det er ikke bare sjøørreten som sliter i fjorden, forteller han.
Også det omfattende fisket etter leppefisk er et problem for andre arter. Leppefisken ender sine dager som lusespiser i de åpne laksemerdene rundt hele kysten. 50 millioner av dem ofres hvert år for at oppdretterne skal kunne fortsette med den miljøskadelige åpne merdteknologien.
– Vi er nødt til å få til en overgang til lukka merder i lakseoppdrett, men i mellomtiden må vi også gjøre en innsats for sjøørret i små elvene, avslutter Jens Olav Flekke.
– Historien om laksens storhetstid, fravær og tilbakekomst til elvene
om du tar en tur opp langs Otra til Ven nesla og kikker på laksefiskerne ved Vige land hovedgård, er det vanskelig å forestille seg hvordan det var i elva for bare noen tiår siden. Massiv forurensning fra trefored lingsindustrien i Vennesla og kloakkutslipp fra byene hadde tatt knekken på laksestam men. Den storvokste Otralaksen var utdødd, elva stinka og det var neppe noen unger som bada – og i hvert fall ingen som fiska.
Spol fram til i dag, og situasjonen er en helt annen. Kloakken er lagt i rør, elva er rensa og laksen er tilbake. Fornøyde laksefiskere vandrer langs bredden og Otra er byens store stolthet – både i Kristiansand og i Vennesla. Det er vel og merke ikke den opprinnelige laksestammen som svømmer i elva, men en ny – et resultat av reetable ring av laks fra omkringliggende elver.
Ta turen videre til Mandalselva og Tov dalselva. Døde elver på 70-tallet på grunn av langtransportert sur nedbør. I dag er de fantastiske lakseelver som hvert år trekker tusenvis av sportsfiskere fra nær og fjern. Kalking av vannet har senket surhetsgra den og gitt livet tilbake til laks, sjøørret og innsekter. Et gigantisk reetableringspro sjekt er gjennomført for å bringe laksen tilbake.
Hele historien om de ti lakseelvene på Sørlandet, kan du lese i den nye boka Laks og laksefiske på Sørlandet. Her finner du
grundige sportsfiskebeskrivelser av hver enkelt elv, en gjennomgang av historien om laksen og laksefisket, samt beskrivelsen av den nye sørlandslaksen, hvordan den har kommet tilbake og hvordan den forvaltes i dag.
Boka byr på en solid dose historiske fak ta om elvene. Viste du at det ble fanget hele 34 700 kilo laks i Mandalselva i 1884? Det er et sinnsvakt høyt tall, og viser potensialet i uregulerte og naturlige elver. Vi kommer nok ikke tilbake dit, men det fanges nå årlig rundt 3 000 laks i Mandalselva, takket være kalking og gode biotopforbedrene prosjek ter.
Denne boka er et must for alle som skal fiske laks på Sørlandet. Ikke nok med det. Den bør kjøpes og deles ut til alle politikere i Agder, slik at de ser hva som kan gjøres om samfunnet bestemmer seg for å restaurere naturen. Sånn sett er den et viktig bidrag inn i det naturrestaureringstiåret som akkurat har startet. Den gir håp, og den gir glede.
Løp og kjøp!
Lest av Pål Mugaas
Laks og laksefiske på Sørlandet Haralstad – Berg – Haralstad, Cappelen Damm, 2022
Villaksens dag har som mål å skape mer engasjement rundt villaks og sjøørret, og har blitt arrangert av Norske Lakseelvers medlemselver siden 2009.
SIRI TOLLEFSEN
sommeren 2022 ble det arrangert mange fine villaksdager rundt om i landet, med 16 store og små arrangement i elleve forskjellige elver fra juni til august. Til sammen har rundt 1 000 barn, unge og voksne deltatt, og kanskje fått sin første fiskeopplevelse takket være storstilt innsats fra frivillige i forvaltnings- og sports fiskeforeningene.
De ulike forvaltningslagene står med nokså frie rammer til å gjennomføre arrangementet. Tilbudet om gratis fiske har vært en gjengan ger, sammen med morsomme aktiviteter som fiskekonkurranse og villakssti. Villaksens dag er en fin mulighet til å promotere fisketilbudet og bidra til videre rekruttering av sportsfiskere og vise frem det fantastiske livet elva.
I år har de fleste arrangementene rettet seg mot barnefamilier, men også mot ungdom og kvin ner. Både Teksdalselva og Nidelva i Trøndelag arrangerte i år Damenes aften, et flott initiativ for å øke andelen kvinnelige sportsfiskere. Teks dalselva arrangerte to dagers fluekastekurs for kvinner og ungdom med guiding i elva, samt en åpen familiedag. Trondheim og Omland
Fiskeadministrasjon har også sørget for et formidabelt tilbud i Nidelva denne sommeren, med arrangementer for familie, kvinner og ungdom, hvor det ble fanget fisk på alle arran gementene.
FINE DAGER I NORD Vardø sportsfisker- og jegerforening arrangerte Villaksens dag i Sandfjordelva i majestetiske omgivelser med rundt 70 deltagere. På program met var det enkel innføring i fluefiske, kaffe, bålkos og grillmat. Det ble ikke fanget fisk un der arrangementet, men god mat og villakssti sammen med fantastisk innsats fra elveeierla get sørget for et vel så trivelig arrangement.
I Nordland hadde også Fusta, Drevja og Vefsna gode arrangementer ved elvebredden. I Drevja ble det i tillegg til Villaksens dag også arrangert laksefiske for ungdomsskoleelever ved Granmoen skole for tredje året på rad. Etter gyroinfisering og rotenonbehandling har en hel generasjon gått glipp av laksefiske i Vefsn og vefsnvassdragene, og arrangementer som dette er et viktig ledd for å videreføre tradisjonene og gledene etter laksefiske.
I Driva i Møre og Romsdal ble Villaksens dag kombinert med arrangementet Fiskesommer. Tropevarme med påfølgende snøsmelting ga
Frivillige fra elveeierlaget og Røde Kors sørger for at fisket går trygt for seg i Numedalslågen.
høy vannføring denne dagen, og fisket ble derfor stoppet for sikkerhetens skyld. Det ble likevel en topp dag for store og små med mas se aktivitet ved elvebredden og grilling. Dagen ble også benyttet til å informere om status for behandlingen av gyro i elva, samt viktigheten av å desinfisere fiskeutstyret etter endt fiske.
På Sørlandet avholdt Otra Laxefiskelag Villaksens dag i strålende varmt sommervær. På programmet var det fiskekonkurranse, villakssti og innføring i det tradisjonelle no tkastet for omtrent 100 fremmøtte tilskuere. 9 laks ble fanget i fiskekonkurransen, og med en vinnervekt på 2,97 kg vant Jesper Melholdt for andre år på rad.
Skienselva elveeierlag la i år Villaksens dag til Skien kommunes eiendom på «Stubben» ved Numedalslågen. Stubben er en godt tilrettelagt og idyllisk fiskeplass med god oversikt over elva.
Det ble satt av tre fiskeplasser der barn og ungdom opp til 18 år kunne låne fiskeutstyr og fiske i 30 minutter med god veiledning fra erfarne laksefiskere. Røde Kors var leid inn for å ivareta sikkerheten. Det ble ikke fanget fisk under arrangementet, men hoppende laks og kraftige napp gjorde nok at flere framtidige laksefiskere ble «født».
BARNAS DAG I OSLO
I år deltok Norske Lakseelver også på Barnas dag i Akerselva som ble arrangert for første
gang. Fiskekonkurranse i elv og sjø, badeand veddeløp og villakssti var blant postene på programmet, samt mulighetene til å vinne en villaks ved å gjette riktig på vekt. Arran gementet var svært vellykket, og mange Os lo-borgere lærte litt mer om det overraskende rike livet i Akerselva.
Norske Lakseelver retter en stor takk til Miljødirektoratet og Statsforvalteren i de ulike fylkene for tilskudd som dekker utstyr og matservering på arrangementene, og til alle lokale arrangører, bidragsytere, sponsorer og frivillige for enda en sommer med mye liv i og langs elva.
Blide ungdomsskoleelever poserer stolt med to store villaks i Drevja. Villaksens dag i Sandfjordelva.Bromley-Davenport-familien er de eneste britene som fort satt driver gård i Norge. Det hele startet med en feilnavige ring i 1849.
TOMMY FOSSUMden aristokratiske familien, som siden 1180-tallet har eid store landområder ved Siddington sør for Manchester og holder til ved Capesthorne Hall, har vært eiere av Fiva House i Romsdal siden 1862. De var de første britene som bygde egne hus i Romsdal – og hvert år siden den gang, sett bort fra krigsårene, har familien og venner av familien holdt til ved elvebredden av Rauma.
TOK 330 LAKS Men det hele startet trolig ved en tilfeldighet. William Bromley-Davenport og Lord William
Beresford og deres følge var egentlig på vei til Trondheim med båten Coral Queen sommeren 1849, men de feilnavigerte - og havnet i Roms dalsfjorden ved Veblungnes. De hadde med seg rikelige med fiskeutstyr – og de var klare for å prøve lykken da de så elvemunningen til Rau ma. Poståpner Onsum anbefalte følget å dra opp til Fiva, noen kilometer opp i selve Romsdalen fra dagens Åndalsnes.
Grosserer Christian Løchra bodde da på Fiva gård og disponerte også gode fiskehøler i elva Rauma. Han tok i mot britene – som trivdes åpenbart bra under mektige Trollveggen på Fiva. I et brev sendt fra Trondheim 14. august 1849 skriver William begeistret til sin far: - Vi
har tatt til sammen om lag 330 laks! Det er ikke tatt så mye laks en gang med garn i som mer. Jeg tok 130 laks selv.
Han fortsetter: - Det er rart at disse mennes kene ikke lærer seg å fiske med flue siden deres eksistens nesten avhenger av fisken de fanger. Vi ga bort det aller meste av fisken til lokalbefolkningen, og vi ble godt ivaretatt som gjester. Mange av de lokale fulgte med oss med stor glede fra elvebredden da vi dro i land laks etter laks med fluestanga. Det virket som om de syntes det var magisk at vi kunne dra i land store lakser med vårt redskap. Mange advarte oss i forkant om at dette ikke var mulig. Selv tok jeg 18 store lakser på en dag, den største på 25 pund, skriver William, som på dette tidspunktet var 28 år.
Han kom tilbake hvert år og leide hus og elv, men i 1862 fikk han kjøpe Fiva gård med elve rettigheter for 5 000 speciedaler. Senere kjøpte han gårdene Tomberg, Nedre Hole, Nedre Fiva og Aak. Jordveien ble etter hvert solgt, men elveeiendommene ble beholdt.
Den første Davenport på Fiva var kjent som en allsidig sportsmann, en ivrig laksefisker, jeger og fjellmann, en god taler og forfatter. Han skal ha skutt utallige reinsdyr, fisket sto re mengder laks med flue og også skutt bjørn i Romsdalen. Han skal også ha vært første mann til å bestige Trolltindene via Fivaruta i 1870, med John Venge som fører.
Han var en konservativ politiker som satt i Underhuset fra 1864 til sin død i 1884. I 1868 fikk han kongelig tillatelse til å endre navnet til Bromley-Davenport. Han giftet seg i 1858 med Augusta Elizabeth Campbell og de fikk sønnen William i 1862.
William Bromley-Davenport var oberst løytnant og sjef for Staffordshire Yeomanry Cavalry. Den 15. juni 1884 måtte han rykke ut for å forsøke å stoppe uroligheter i Lichfield som var forårsaket av soldater fra hans egen avdeling. Under tumultene fikk Bromley-Da venport hjerteinfarkt og døde, i en alder av 63 år.
Året etter hans død ga kona Augusta ut boka «Sport» som han hadde ført i pennen. Hun har skrevet forordet hvor hun påpeker at det siste kapittelet ble skrevet bare få dager før ektemannens brå død. Her beskriver forfatte ren sin erfaring med og oppfatning av reve jakt, laksefiske og jakt i flere former. Noen av historiene er fra Romsdalen og beskriver også inngående samarbeidet med lokale hjelpere, som Ole Fiva som beskrives som «my faithful boatman and gaffer». Roeren og klepperen, og som kjenner elva bedre enn sin egen bukse lomme, var så pålitelig at Ole alltid er i gang
William Bromley Davenport (til høyre) og hans følge feilnavigerte – og havnet i Romsdalen i 1849. I 1862 kjøpte han gården Fiva og andre eiendommer. Her ser det ut som han planlegger dagens fisketur med forpakter, klepper og roer Ole Olsen Fiva. Bildet er trolig tatt i begynnelsen rundt 1870. Foto: Utlånt av W. Bromley Davenport
med klargjøringen av fiskeutstyret lenge før avtalt tid.
Boka regnes som en klassiker innenfor jakt- og sportsfiske i Storbritannia og er utgitt i flerfoldige opplag.
Også de som overtok senere hadde bak grunn som offiserer og politikere. Familien har ingen arvelig tittel, men er kjent for sitt samfunnsengasjement som også har gitt Sir-titler.
Gården Fiva House drives den dag i dag som gård med dyr. Familien driver selv med jord og dyr i Storbritannia, og er opptatt av at lan skapsressursene brukes bærekraftig. Familien har gjennom sin bestyrer, Vidar Skiri, også engasjert seg mye for å bli kvitt gyroparasit ten i Rauma.
Det har vært mange prominente gjester på Fiva House opp gjennom årene. 9. august 1969 besøkte de mest sentrale medlemmene av den britiske og norske kongefamilien Rauma
kommune. Prins Charles, prins Phillip og kronprins Harald fisket på Fiva den dagen. I alt 45 politibetjenter var med, men kun prins Charles hadde med seg egen livvakt ved elve bredden. Dronning Elizabeth, prinsesse Anne, kong Olav og kronprinsesse Sonja hadde offisielle oppgaver mens de var i Rauma, men de spiste lunsj under et privat besøk på Fiva. Opprinnelig var utleie til turister en liten del av Five House. Lakseeldoradoet var i utgangspunktet ingen forretningside. Det var «sport», - fritid, adspredelse. Men fra 70- og 80-tallet ble utleie mer populært. Esso leide Fiva House i tiden 1966 – 99. Toppsjefene fra USA fløy inn med egne privatfly for å slappe av ved Fiva.
I dag bruker familien Fiva House og dets herligheter om lag en måned i året. Da vaier det britiske flagget på en flaggstang – og det norske fra en annen. Huset leies ut ellers i sommerhalvåret, men stenges ned om vinte ren.
Mer laks i elvene Bedre laksefiske for alle Ansvarlig lokal forvaltning Flere gyrofrie elver Mindre lakselus på vill fisk Færre rømte oppdrettsfisk Mer vann i regulerte elver Kalking av sure vassdrag Nye miljøkrav ved gruvedrift
