Misjonsalliansen Magasin 0224

S. 21

Innhold

En drøm om å gi det videre

Denne historien handler om hvordan en sy-gründers engasjement kan gi enorme ringvirkninger.

En hyllest og takk til modige volontører

Om teltturer, fiskeslam og måneder som gir et større perspektiv.

Gracielas kamp mot urettferdighet

På tross av sitt talent fikk ikke Graciela mer enn tre år på skolebenken.

S. 16

Ananas-gründer

Historien om oppveksten til Van er dessverre lik historien til mange andre kvinner i Vietnam.

Med takknemlighet i bagasjen

Etter å ha spist mange kilo ris og unnagjort uendelig mange turer med tuktuk, må vi takke for oss her nede i Kambodsja

UTGIVER: MISJONSALLIANSEN, SVEN BRUNS GATE 9, 0166 OSLO POST: PB 6863 ST. OLAVS PLASS, 0130 OSLO TLF: 22 94 26 00

E-POST: info@misjonsalliansen.no

BANKGIRO: 3000 16 00040 REDAKTØR: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, MOB. 473 91 094 fride.maria.nasheim@misjonsalliansen.no

KORREKTURLESER: MARIT WIBE EVENSEN.

BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMER: SE BYLINE PÅ HVER ENKELT SAK. BRUK AV KUNSTIG

INTELLIGENS: IDÉUTVIKLING, RESEARCH, TEKSTUTKAST, OVERSETTELSE OG MINDRE

BILDEJUSTERINGER. ANSVARLIG REDAKTØR:

HEIDI SANDVAND HEGERTUN. KONSEPT & DESIGN: BLÆST DESIGN, GEIR HENRIKSEN. GRAFISK DESIGN: KLAUS A. KUHR. TRYKK: MEDIEHUSET ANDVORD. ISSN 1890-6826 www.misjonsalliansen.no

Lær hvordan du kan sy din egne totebag! En morsom aktivitet for hele familien. Les gjerne saken om Miss Hau (s. 21) og bli inspirert.

Kjære leser

For mange år siden lagde vi en kampanje om at: Vi tror på mennesker. Den handlet om at en god handling kan gi ringvirkninger. Noen ganger kan det føles vanskelig å gjøre en forskjell.

MEN DET AT du velger å gi den gaven eller hver måned å betale inn 300 kroner som fadder, gjør at mange mennesker får en ny mulighet.

I dette nummeret kan du lese om Miss Hau. Hun fikk en mulighet og har siden hjulpet mange kvinner i sitt nabolag. Jeg fikk møte Miss Hau i fjor, og det var sterkt å se hvordan engasjementet til ett menneske kan hjelpe så mange. Hvis hun aldri hadde fått muligheten til å være med på entreprenørskapskurs, hadde mange kvinner i dag fortsatt jobbet på dårlige fabrikker med usikker inntekt.

I møte med volontører som ivrig reiser ut i verden for å skape en forandring, snakker vi ofte om at vi kanskje ikke merker at vi er med på å skape en endring. Kanskje får du først se eller høre om det etter flere år, kanskje aldri. Men det betyr ikke at det du gjør ikke betyr noe.

Du kan hver dag skape forandring for et annet menneske. Gjennom en oppmuntrende kommentar, tiden du gir eller den gaven du gir!

S.

S.

S.

FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, REDAKTØR

Vi vet at bistand nytter!

HEIDI SANDVAND HEGERTUN, GENERALSEKRETÆR

INorge er det bred enighet om at bistand er viktig. Ifølge SSBs holdningsundersøkelse er det faktisk blant unge et ønske om at staten skal gi mer penger til bistand!

Samtidig er det mange som sitter med et inntrykk av at bistand egentlig ikke virker. Det er kanskje ikke så rart? Mye av mediedekningen fra bistanden handler jo nettopp om de prosjektene som ikke har gått så bra.

Det er viktig å stille spørsmål ved om bistand nytter og gir resultater. Vi i Misjonsalliansen er opptatt av å arbeide på en måte som gir størst effekt for de fattige og gjøre tilpasninger og endringer for å lære og forbedre oss.

Bistand hjelper folk ut av fattigdom

Vi vet at veien ut av fattigdom handler om mer penger i hendene. Når vi i Misjonsalliansen gir fattige tilgang på lån og opplæring i forretningsutvikling, gir vi dem mulighet til å skape en inntekt og forsørge familien sin.

Vi vet at når enkeltmennesker og lokalsamfunn er trygge, gir det rom for mer

økonomisk aktivitet og for at flere velger utdanning – som er en avgjørende vei ut av fattigdom.

Vi vet at sterke lokalsamfunn er grunnleggende for et lands langsiktige utvikling. Land med demokrati og et livskraftig sivilt samfunn leverer på sikt bedre velstand enn alle andre alternativer. Når vi i Misjonsalliansen styrker grasrotinitiativer som kjemper for rettighetene og velferden til de marginaliserte og sårbare i samfunnet, er vi med på å legge grunnlaget for det som løfter land ut av fattigdom.

Etter å ha jobbet med bistand i nesten 20 år, er det ikke først og fremst forskningsrapporter som gjør at jeg brenner for dette arbeidet.

Gjennom menneskemøter og på prosjektbesøk har jeg igjen og igjen sett livene og historiene om endrede liv. Jeg har sett resultatene og en bistand som nytter.

Denne utgaven av magasinet er full av historier som også viser dette.

Og nettopp fordi vi ser at arbeidet vårt gir resultater, må vi aldri gi oss! I vår kompliserte og uperfekte verden lever fortsatt millioner i fattigdom.

Bli med

oss i bønn

Bønneemner for det neste halvåret.

Juni

Takk for alt det gode som det jobbes med i Kambodsja og Vietnam. Vi ber for alle barn vi jobber med i regionen. Vi ber om at de kan gå hele skolegangen sin og at de alle kan finne mening i gode fritidsaktiviteter.

Juli

Gud, du som er som en kjærlig mor som omslutter sine barn med sine vinger, vi ber for kvinnene i Bolivia, Brasil og Ecuador som forsørger sine barn alene. De bærer en stor byrde. Hjelp oss å støtte dem på en god måte.

August

Gud, du som vet hva lidelse er, se i nåde til alle som ikke har mat nok for i morgen. Hjelp oss å skape arbeidsplasser sammen med de som i dag fortviler.

September

Mange av oss føler skam over hvor følelsesløse, tomme og maktesløse vi kan være i møte med fattigdom. Gi oss hvile og selvmedfølelse. Gi oss mot og kraft til å føle igjen. Til å se igjen. Til å høre igjen.

Oktober

Mange av oss bærer på sorg. Faktisk sørger vi alle. Noen av oss har mistet venner, familie, hjem, inntekt og

helse. Hjelp oss å ikke også miste håpet. Selv om det er mye vi kan miste, hjelp oss til å beholde det.

November

Hvor er du, Gud? Det er så vanskelig å se deg noen ganger. Det skjer så mange forferdelige ting hele tiden. Når jeg ikke ser deg, hjelp meg å se deg. Når jeg ikke kan høre deg, hjelp meg å lytte igjen.

Desember

Vi ber for familiene som jobber lange dager i flaskevaskefabrikkene på Filippinene. Hjelp oss sammen med dem å finne gode jobbog utdannelsesmuligheter. Vi ber også for førskolen vi er med og driver for deres barn. Omslutt dem med din fred og kjærlighet i dag.

AV: DANIEL KOROL

DETTE BLE EN STOR SUKSESS!! OVER 200 MENNESKER

MØTTE OPP, OG 71 000 KR BLE SAMLET INN TIL PROSJEKTENE VÅRE.

HELIKOPTERTUR : DET BLE SOLGT

KAFFE, KAKE, BUBBLETEA OG LODDET UT FORSKJELLIGE PREMIER, BLANT ANNET EN HELIKOPTERTUR DONERT AV PEGASUS HELICOPTER PÅ SOLA.

Basarsuksess på Kleppe bedehus

Lørdag 6. april arrangerte vi i Misjonsalliansen en basar på Kleppe bedehus i Rogaland til inntekt for våre prosjekter.

TEKST OG FOTO: BENEDIKTE LUNDE

VISER VEI: TIDLIGERE UTSENDINGSBARN OG DELTIDSANSATT HOS OSS, HANNA BUER VIK (LENGST TIL HØYRE), M/FAMILIE HADDE ANSVAR FOR BASAREN OG GJENNOMFØRINGEN SAMMEN MED EN KOMITÉ AV LOKALE UNGDOMMER.

OPPLEVELSER: FAMILIEN BUER VIK FORTALTE FRA DERES OPPLEVELSER SOM UTSENDINGER I BOLIVIA OG KAMBODSJA.

Her finner du oss i sommer!

Øygospel

FLEKKERØY / KRISTIANSAND

23.–26. MAI

Sør Cup

KRISTIANSAND / VENNESLA FLEKKERØY

22.–26. JUNI

HAMAR // HEDMARKTOPPEN

27.–30. JUNI Ufestivalen

Skjærgårds

Music & Mission Festival RISØYA

4.–7. JULI

KRIK Arena

BIBELSKOLEN I GRIMSTAD

4.–8. AUGUST

Oase

FREDRIKSTAD // KONGSTENHALLEN

9.–14. JULI

KRIK Camp 20+

BIBELSKOLEN I GRIMSTAD

8.–11. AUGUST

Ung Landsmøte STAVANGER // SIDDISHALLEN OG VIKINGHALLEN

23.–27. JULI UL

Jærgårds KLEPP

24. AUGUST

Bergen

Hamar

Fredrikstad

Stavanger

Klepp

Kragerø

Kristiansand

Flekkerøy

Risøya

Grimstad

Vennesla

Føler seg hjemme

i Misjonsalliansen

Unge Greta reiste til Kambodsja for å ta opp kampen mot urettferdighet. Der fikk hun se gleden i øynene til mennesker som fikk en bedre fremtid.

TEKST: ELDBJØRG U. RØNNEBERG

FOTO: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM

Greta er 22 år og elsker misjon.

Hun har vokst opp på Klepp på Jæren, der hun har vært aktiv på bedehuset.

Hun kjente tidlig et behov for å lære om andre kulturer og bli kjent med nye folk. Hun besøkte bestevenninna si, som var utsendt til Kambodsja sammen med familien sin. Da var det gjort.

Allerede som 19-åring reiste den modige jærbuen til Kambodsja, sammen med sju andre frivillige fra Misjonsalliansen.

En ny fremtid

Greta ble engelsklærer for unge kvinner som arbeidet på en tekstilfabrikk. De hadde ikke

fått lære engelsk på skolen. Selv om engelskkunnskapene var lave, var motivasjonen høy! Engelskkunnskaper var en billett ut av det harde og dårlig betalte arbeidet på fabrikken. – Å være lærer for dem var så spennende. De var engasjerte og lærevillige, og da fikk jeg bare mer energi til å lage gode opplegg for dem. Siden vi ikke hadde et felles språk, fikk jeg testa meg på en kreativ måte. Det var mye latter. Jeg liker å tenke utenfor boksen. Før engelskkurset så mange av disse jentene ingen annen fremtid enn å arbeide på fabrikk. Målet deres i livet var å tjene penger de kunne sende hjem til landsbygda. Engelskkurset var med på å åpne opp verden for disse jentene. For engelsk er viktig for videre studier.

Greta så hvordan et nytt fremtidshåp spirte frem i jentene. Ei av dem oppdaget at hun ville bli lærer.

Bygget på nestekjærlighet

For Greta er det viktig å gi mennesker nye muligheter. – Jeg føler meg veldig hjemme i hvordan Misjonsalliansen opererer. At de både driver misjon og utviklingsarbeid. De jobber på en diakonal måte.

VITNE: HER STÅR GRETA I KLASSEROMMET I KAMBODSJA

OG GIR MENNESKER EN NY MULIGHET. DETTE HADDE IKKE

VÆRT MULIG UTEN GAVER FRA MEDMENNESKER SOM DEG.

Nye oppgaver ventet hjemme

Nå er Greta hjemme i Norge, men hun er fremdeles engasjert i Misjonsalliansen. Hun leser dette bladet, slik som deg. Hun står på stands for å få med seg flere i kampen mot urettferdighet. Hun er med og arrangerer basar for å samle inn penger. Og hun er fastgiver.

Minst like viktig som å være volontør

Det at Greta har fått se gleden i øynene til mennesker som får livet sitt forandret, gir henne stor inspirasjon som giver. Hun vet det nytter.

Hun har fått et stort hjerte for menneskene hun møtte på engelskkurset i Kambodsja, og selv om hun ikke lenger møter dem ansikt til ansikt, vet hun at hun fortsatt er med på å hjelpe dem. – Jeg vet at jeg er med på å bidra på noe bra. Jeg har sett det selv, og det gir en ekstra god følelse.

« Selv om hun ikke lenger møter dem ansikt til ansikt, vet hun at hun fortsatt er med på å hjelpe dem. »

De sprer Guds ord gjennom nestekjærlighet. Da jeg var i Kambodsja, føltes det så riktig å hjelpe dem fysisk med ting og samtidig fortelle om Jesus.

Det er en så viktig jobb å være fastgiver, for da gir jeg utsendingene muligheten til å gjøre jobben. Så det er vel så viktig å være fastgiver som å være volontør i Kambodsja. Jeg har ingen planer om å slutte!

Med takknemlighet i bagasjen

Etter å ha spist mange kilo ris og unnagjort uendelig mange turer med tuktuk, må vi takke for oss her nede i Kambodsja.

FIRE MÅNEDER i en ny kultur har gitt oss mange inntrykk, lærdommer og ikke minst nye perspektiver på vår norske kultur og levemåte. Her nede har vi fått se fattigdom på nært hold, noe som har gjort oss oppmerksomme på hvor ekstremt heldige vi er i Norge. Vi

« Vi har lært at det er gjennom våre svakheter at Gud får skinne sterkest. »

har også observert hvor takknemlige menneskene her er over ting som vi tar for gitt hjemme og hvor gavmilde de er med det lille de har. Når vi nå reiser nordover igjen, ønsker vi å ta med oss denne takknemligheten. Det er ingen selvfølge at vi har mat på bordet

AV: GUNHILD NESGÅRD OG ANDREA BJORVATN

eller toalettpapir på offentlige toalett. Det skal vi begynne å sette større pris på. En annen ting vi tar med oss fra dette oppholdet er en større tillit til Gud. Det er ikke bare lett å flytte til et nytt land og bort fra alt det kjente. Det har for eksempel vært utfordrende å ikke snakke samme språk som de man møter, måtte lære å lage mat på nytt med nye ingredienser og være borte fra våre nære hjemme. Midt i

disse utfordringene har vi fått kjenne på en enda større avhengighet av Gud, og vi har lært at det er gjennom våre svakheter at Gud får skinne sterkest.

Et av våre høydepunkt fra oppholdet var da vi fikk besøke provinsen Mondulkiri sammen med en gjeng representanter fra Idrett Krysser Grenser-komiteer. Her ledet vi en typisk KRIK-trening for skoleelever. Da fikk vi virkelig kjenne på idrettssglede og fellesskap på tvers av landegrenser. Vi fikk oppleve at til tross for ulike språk og bakgrunner kan idrett og aktivitet knytte oss sammen. Det er ikke alltid nødvendig å bruke så mange ord, men heller å bre utover et smil og la lekenheten og engasjementet få skinne ut til barna. Vi fikk også erfare at uansett hvor langt vi reiser, så er Gud den samme og at vi har et søskenfellesskap også her i Kambodsja.

Vi er veldig takknemlige for å ha fått denne muligheten og gleder oss til å følge med på Misjonsalliansens arbeid videre fra Norge.

Kjære fadder!

Du er vår mest dyrebare støttespiller!

Som fadder gir du ikke bare en gave hver måned, du gir håp, muligheter og en stemme til de mest sårbare. Dine trofaste gaver gjør det mulig å drive langsiktig og effektivt arbeid som gir varig endring i livene til dem som trenger det mest.

Tusen takk for din støtte og for at du sprer budskapet om håp og kjærlighet!

♡ Nå ber vi deg om å dele din inspirasjon og be om hjelp fra venner og familie for å utvide fadderfamilien. Hver fadder utgjør en enorm forskjell i kampen mot fattigdom og for en mer rettferdig verden!

Skann QR-koden eller besøk faddersiden vår gi.misjonsalliansen.no/fadder for å verve faddere.

En hyllest og takk til modige volontører

Jeg har akkurat sendt fra meg det siste kullet med volontører jeg skal ha ansvar for her i Kambodsja.

AV: FRIDE MARIE LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING I KAMBODSJA

dige, morsomme, noen ganger håpløse, men og fine menneskene som har brukt fire

Og jeg vil takke alle de unge og fine menneskene som har brukt fire måneder

av livet sitt her hos

Misjonsalliansen

måneder av livet sitt her hos Misjonsalliansen i Kambodsja.

Jeg har flere minner å se tilbake på: Ett er fra regnskogen her i Kambodsja. I tre dager var vi på ungdomsleir med 100 ungdommer og sov i telt. Volontørene var med, og på kvelden fikk de alle ungdommene med seg og sang og danset Bli-meddansen. Stemningen var helt elektrisk,

og volontørene bydde virkelig på seg selv. Uredde og åpne!

Et annet er da vi dro på et marked for å kjøpe mat og en fiskeselger slo hodet av en fisk så fiskeslammet sprutet –rett på oss. Eller Amazing race med poster rundt i Phnom Penh hvor volontørene viste stort konkurranseinstinkt og iver.

Gjennom disse to årene har jeg også fått meldinger om stort og smått. – Hva gjør man hvis man er dårlig i magen? – Når man blir skikkelig solbrent? Eller når det plutselig er vannlekkasje i huset?

Det har vært morsomme samlinger, sport, gode samtaler, latter og tårer.

Jeg er helt sikker på at det å reise ut som volontør gjør noe med en: At man reiser hjem, litt annerledes enn da man reiste ut.

Takk for alt dere har gitt oss!

En pust i bakken

Høsten 2023 markerte vi et spennende initiativ i Misjonsalliansen: en frivillig komité bestående av unge engasjerte voksne ble til!

KOMITEEN ØNSKET Å skape et event for å engasjere folk i prosjektene våre, samtidig som man kunne møte studentene der de er midt i den hektiske Oslo-hverdagen, preget av eksamener og innleveringer. Resultatet ble En pust i bakken – et arrangement som virkelig levde opp til navnet på Pust kaffebar i Oslo.

Vi kan mildt sagt si at kvelden ble en suksess! Lokalet ble fylt av unge mennesker, og med nydelig musikk fra band og talentfulle artister fikk man bare være til stede i øyeblikket. Det

hele toppet seg da koret Mosaic dukket opp og løftet stemningen enda høyere! Kamilla og Karoline, to av komitemedlemmene som også har vært frivillige i Kambodsja, delte inspirerende historier om sine erfaringer og hvorfor det er så viktig å engasjere seg.

Tenk at en så fin kveld som denne kan bety en forskjell for andre! En stor takk til komiteen som gjorde denne kvelden mulig.

AV: ANN-LOUISE HOLTEN VIGNES

TIL STEDE: LOKALET BLE FYLT AV UNGE MENNESKER, OG MED NYDELIG MUSIKK FRA BAND OG TALENTFULLE ARTISTER

FIKK MAN BARE VÆRE TIL STEDE I ØYEBLIKKET.

En inntekt å leve av

q Vi har bygd opp en rekke mikrofinansinstitusjoner, vi driver spare- og

lånegrupper, vi gir veiledning til gründere og har flere andre prosjekter du kan lese om her. →

For mange år siden jobbet jeg med etableringen av mikrofinans i Ecuador. Én av de første kundene som søkte om lån hos oss har festet seg både i hjertet og hodet.

Maria hadde nettopp mistet mannen sin og satt igjen som aleneforsørger. Hun hadde ikke penger til begravelsen og bestemte seg for å lage kisten til mannen sin selv. Ektemannen hennes hadde vært snekker, så hun hadde tilgang til både verktøy og noen få materialer. Etter begravelsen kom hun til D-MIRO og søkte om et lite lån til mer materialer. Hun hadde mestret å lage kisten til mannen sin og var overbevist om at dette kunne bli hennes levevei. Maria fikk et lite lån som hun raskt betalte tilbake. Etter kort tid var hun selvhjulpen og forsørget både barna sine, familien og flere ansatte i den lille bedriften sin.

Å sørge for at mennesker får en inntekt å leve av gjøres på mange måter i Misjonsalliansen. Vi har bygd opp en rekke mikrofinansinstitusjoner, vi driver spare- og lånegrupper, vi

gir veiledning til gründere og har flere andre prosjekter du kan lese om her.

For Misjonsalliansen handler det om å løfte mennesker ut av fattigdom. Det har positive ringvirkninger for både den enkelte og samfunnet som helhet. Men først og fremst handler det om å skape en mer rettferdig verden. Det handler om å gi mennesker verdighet og autonomi til å kunne ta egne valg og forme sine egne liv.

Maria er bare ett av tusenvis av eksempler vi kunne ha trukket fram!

ARNT H. JERPSTAD, DAGLIG LEDER I AMAS

En drøm om å gi det videre

Langs en rolig vei og ned en liten bakke høres summing fra symaskiner. Det er tidlig morgen, og vi befinner oss i Mekongdeltaet i Vietnam. I en liten hall, vegg i vegg med et hus, jobber flere kvinner. Både unge og gamle. Smilende og med raske skritt kommer en av damene mot oss og hilser. Damen heter Miss Hau, og denne historien handler om hvordan en kvinnes engasjement kan gi enorme ringvirkninger.

Det startet med en drøm

Miss Hau er 36 år gammel. Hun vokste opp i en familie med mange søsken og med foreldre som jobbet hardt, men med en liten inntekt. Etter videregående måtte hun hjelpe familien, og hun startet å jobbe. Inni henne vokste det en drøm. – Drømmen min har alltid vært å få drive for meg selv. Og at jeg kan tjene nok til å gi tilbake til foreldrene mine. Jeg drømte også om muligheten til å hjelpe andre mennesker, forteller Miss Hau.

Ideen om å starte en fabrikk i lokalsamfunnet kom etter en dramatisk hendelse. – En ung jente i landsbyen hadde fått seg en jobb langt unna. En morgen skulle hun kjøre til jobb, og på vei inn til en trafikkert vei krasjet jenta og døde. Da tenkte

jeg at hvis jeg åpner en fabrikk her, så trenger ikke folk å reise langt og utsette seg selv for fare, forteller hun.

Doblet inntekt

« Da tenkte jeg at hvis jeg åpner en fabrikk her, så trenger ikke folk å reise langt og utsette seg selv for fare. »

I dag har hun sin egen familie med mann og to døtre. Og for syv år siden åpnet hun denne fabrikken. – For tre år siden fikk jeg være med på en bedriftstrening gjennom Misjonsalliansen. Før jeg tok denne treningen gjorde jeg alt basert på instinkt. Det var vanskelig å drive fabrikken på den måten jeg ønsket. Men gjennom treningen lagde jeg en plan med et tydelig mål, og derfor har vi vokst mye de siste årene, forteller hun.

ENGASJERT: MISS HAU HAR ET STORT HJERTE FOR KVINNENE I LOKALSAMFUNNET OG ØNSKER AT DE SKAL FÅ ET BEDRE LIV.

Da fabrikken åpnet, var det mange av kvinnene i landsbyen som strømmet til for å søke på jobb. Miss Hau hadde ikke penger til å ansette dem. Men etter treningen så hun at hvis hun trente de ansatte og investerte i moderne utstyr, kunne bedriften vokse. – Etter å ha vært med på treningen har inntekten min doblet seg.

I dag er fabrikken et populært sted å jobbe for kvinnene i landsbyen. Miss Hau ansetter både unge, gamle og mennesker med funksjonsnedsettelser, og hun tillater at kvinnene kan jobbe hjemmefra. En av disse er Nhung, hun er 38 år gammel, og vi besøker henne hjemme.

En livredd mamma

« Jeg klarer nesten ikke å beskrive det. Jeg kan både jobbe og ta vare på barna mine. »

En kort kjøretur fra fabrikken kommer vi inn på en liten gårdsplass. Ute under et tak sitter det en dame og syr. Hun jobber raskt og smiler stort når hun ser Miss Hau komme i mot henne. Før Nhung jobbet hos Miss Hau, tok hun små-jobber her og der. Dette førte til lange dager. Noen dager jobbet hun fra formiddagen og helt til klokken 23 på kvelden.

– Jeg har to barn, og for flere år siden var det veldig vanskelig å få en inntekt samtidig som jeg ønsket å ta vare på barna, forteller Nhung. Øynene fylles med tårer når hun tenker på denne tiden, og spesielt én historie

er vanskelig for henne å fortelle: – Jeg hadde en sønn på 8 år og en på 1,5 år, men jeg måtte dra på jobb. Den eneste som kunne passe på babyen min var sønnen min, som selv bare var et barn. En dag ringte han og sa: Jeg kan ikke finne broren min. Dette gjorde meg livredd, forteller hun.

En jobb som gir frihet

For Nhung og familien var liten lønn svært vanskelig, og inntekten hun tjente på småjobbene var ikke nok. Hun opplevde mange ganger å ikke ha nok penger til mat og melk til barna. Men så hørte hun ryktet om at Miss Hau hadde åpnet en fabrikk. – Dette er snart

MER TID: FOR NHUNG BETYR JOBBEN HOS HAU AT HUN KAN SENDE BARNA PÅ SKOLEN. MEN ÉN HISTORIE FRA FORTIDEN ER VANSKELIG FOR HENNE Å FORTELLE.

syv år siden nå, og det er rart å tenke på situasjonen vi var i før jeg fikk denne jobben, forteller hun.

Nhung lyser opp når hun snakker om jobben hun har hatt de siste syv årene. – Jeg klarer nesten ikke å beskrive det. Jeg kan både jobbe, og ta vare på barna mine. Å jobbe hjemmefra gir meg så stor frihet. Jeg tror alle

« Jeg er så lei meg for barnet mitt som jeg måtte la være hjemme. »

foreldre vet hvor viktig det er å ha muligheten til å følge opp barna. Fabrikken har skapt ringvirkninger i hele lokalsamfunnet, og for Nhung betyr denne jobben at hun kan sende barna på skolen. – Jeg føler at jeg har lykkes som mor. Vi er sammen, og jeg forsørger familien. Jeg er veldig takknemlig

FARGERIKT MILJØ: DIEU SIER AT MILJØET PÅ FABRIKKEN ER GODT OG AT KOLLEGAENE HENNES ER SOSIALE OG GLADE. FABRIKKEN HAR SKAPT MER INNTEKT FOR MENNESKENE I LOKALSAMFUNNET!

for at Miss Hau ga meg denne muligheten. Mange kvinner har nå en lønn takket være henne. Dette gjør at vi ikke er avhengig av mennene våre, og jeg tror mange familier er i en bedre situasjon.

En samlet familie

Rett før vi skal gå vil Nhung si en siste ting om situasjonen hun var i før hun fikk jobb hos Miss Hau. – Jeg er så lei meg for barnet mitt som jeg måtte la være hjemme. Jeg jobbet på andre siden av elva og måtte gå gjennom vann for å amme barnet og så dra tilbake på jobb. Jeg elsker barna mine, men mangelen på penger gjorde at jeg måtte ta disse jobbene.

Sønnen til Nhung kommer ut, og hun holder rundt ham. Han ser varmt på moren, og hun smiler. En familie er samlet igjen, og Nhung kan senke skuldrene.

Tilbake på fabrikken går symaskinene. Damene jobber effektivt, og Miss Hau er til stede og raskt på banen hvis noen trenger hjelp. Det er tydelig at både hun og de andre kvinnene som jobber her vet hva som skal gjøres.

En arbeidsplass for alle

En av damene sitter på gulvet og kvalitetssjekker alle posene som har blitt sydd og fjerner overflødig tråd og lignende. Hun er ganske liten av vekst, og når vi begynner å

snakke, forteller hun oss at hun er født med en funksjonsnedsettelse.

– Jeg heter Dieu og er 34 år gammel. Miss Hau er ikke bare sjefen til Dieu, men hun er også søsteren hennes. Før Dieu begynte å jobbe på fabrikken, var hun bare hjemme med familien. Hun forteller at det kan være vanskelig for mennesker med en funksjonsnedsettelse å få en jobb. – Folk tenkte at jeg var svak og liten, og derfor var de redd for at jeg ikke skulle klare å jobbe, forteller Dieu.

Nå jobber hun fulle dager på fabrikken, og hun er også en ivrig tante for de to døtrene til Miss Hau. – Livet mitt er mer komfortabelt nå, jeg har penger hvis jeg trenger å kjøpe ting, forteller hun. Dieu sier at miljøet på fabrikken er godt og at kollegaene hennes er sosiale og glade. Og at fabrikken har skapt mer inntekt for menneskene i lokalsamfunnet!

Drømmen om at flere kvinner kan få denne muligheten

er tydelig på at de ansatte er svært viktige for henne. – Jeg jobber hver dag for mine ansatte, forteller hun stolt. De ansatte har forsikring, og nå jobber også Miss Hau for å gi forsikring til de som jobber hjemmefra også. Hun hjelper de ansatte hvis de er i vanskelige situasjoner eller har syke barn.

I tillegg til å drifte fabrikken er Miss Hau en engasjert mor. Den minste datteren er ofte å se på armen hennes eller løpende rundt beina. Da Miss Hau startet bedriftstreningen , var hun gravid med den lille jenta, og det er tydelig at dette prosjektet involverer hele familien.

« Folk tenkte at jeg var svak og liten, og derfor var de redd for at jeg ikke skulle klare å jobbe. »

Miss Hau skal fortsette å gi jobb og en trygg inntekt til kvinner i nabolaget, men hun har også et håp og et klart budskap om at enda flere kvinner må få denne muligheten.

Miss Hau er til stede på fabrikken hele dagen, og hun har et varmt smil rundt munnen. Hun

– Jeg håper at Misjonsalliansen kan gi dette huset til enda flere kvinner. Før var de fleste kvinnene her hjemme, og nå har de en jobb og trygg inntekt.

TIL STEDE HELE DAGEN: MISS HAU HJELPER DE ANSATTE HVIS DE ER I VANSKELIGE SITUASJONER ELLER HAR SYKE BARN.

Fra ungdomsgruppe til gründer

Det strømmer folk til den lille restauranten. Det er tydelig at hvis du er på jakt etter gode nudler, er dette stedet å dra. Jenta som driver restauranten er bare 20 år gammel og heter Nisa.

AV: FRIDE MARIE LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING I KAMBODSJA

– DET VAR MAMMA som startet restauranten, og for noen år siden fikk jeg overta den, forteller Nisa ivrig. Moren var med i en spare- og lånegruppe, og med noen tusen i startkapital åpnet hun den lille restauranten. Da Nisa overtok restauranten, hadde den bare et par sitteplasser og det ble servert en lokal rett. Hun la merke til at nudler ble mer og mer populært, og derfor valgte hun å satse på dette. – Jeg ser veldig opp til mamma, forteller Nisa.

drive utvikling og å involvere hverandre. Nisa er fortsatt involvert i ungdomsgruppen, og de møtes ofte på restauranten.

« Jeg er veldig glad for at jeg kan tilby jobb til unge mennesker. »

Både Nisa og moren har deltatt på flere kurs som har hjulpet dem i utviklingen av bedriften. En viktig støtte for Nisa har vært ungdomsgruppen hun er med i. – I ungdomsgruppen fikk jeg samhold, men også ny kunnskap om det å ha ulike roller i et team og det å gi andre roller. Dette er noe jeg tar med meg i jobben som restauranteier, forteller Nisa. Ungdomsgruppen jobber mye med at ungdom selv kan

FIKK STØTTE: – I UNGDOMSGRUPPEN

FIKK JEG SAMHOLD, MEN OGSÅ NY KUNNSKAP OM DET Å HA ULIKE ROLLER

I ET TEAM OG DET Å GI ANDRE ROLLER.

Utfordringene i området hvor Nisa og familien bor er at en del bruker dop og at det er mye ungdomskriminalitet. Det er også et problem med vold knyttet til høyt alkoholforbruk. Både ungdomsgruppen og restauranten kan være med på å skape forandring i lokalsamfunnet. – Jeg er veldig glad for at jeg kan tilby jobb til unge mennesker, forteller Nisa. Hun har tilpasset prisene i restauranten så alle kan føle seg velkommen og ha mulighet til å spise der. – På en vanlig kveld har vi rundt 60 gjester, og det er ganske travelt, forklarer Nisa.

Nisa har store planer for restauranten og har nylig ansatt enda flere. Hun har også utviklet området rundt restauranten og ønsker en hyggelig atmosfære, men det viktigste er selvfølgelig kvaliteten på maten. Når jeg spør om hun har en hemmelig ingrediens som gjør nudlene ekstra gode, svarer hun: Selvfølgelig, og smiler lurt.

En ny type bedriftstrening

Har du hørt om Roksi? Og syns du det høres rart ut at en chatbot kan hjelpe mennesker som driver sin egen business?

I KAMBODSJA ER NÅ Business for development-prosjektet godt i gang, og chatboten Roksi har begynt å nå ut til bedriftseiere som bor langt unna hovedstaden. Roksi er laget for at den bonden som bor timevis fra nærmeste by skal kunne få en-til-en-trening over telefon med en personlig coach som sitter på våre kontorer i hovedstaden. Med ny teknologi sørger Roksi for en personlig oppfølging på en kostnadseffektiv måte.

Etter flere workshops rundt i Kambodsja er det nå 360 personer som har begynt å bruke

« Med ny teknologi sørger Roksi for en personlig oppfølging på en kostnadseffektiv måte. »

chatboten. Den har allerede skapt to jobber, og 49 mottar månedlig en-til-en-trening. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, men det finnes allerede gode eksempler på hvordan

Roksi kan skape forandring og flere jobber i Kambodsja.

Et eksempel er Saboeun, en 35 år gammel grisebonde som hadde noen tekniske utfordringer og som manglet arbeidskraft for å nå drømmen om en større bedrift og en tryggere inntekt. Etter bare tre måneder med Roksi fikk hun ny kunnskap, spesielt når det kom til planlegging og økonomi. Nå har hun lagt en plan og er ett steg nærmere målet sitt.

I en annen landsby møtte vi Rithy, en 33 år gammel mor som har begynt å spare penger til

familien og som har startet sin egen bedrift. Hun syns økonomien var utfordrende og fikk hjelp fra Roksi. Nå har hun en plan for både sparing og hvordan hun mest effektivt kan benytte de ressursene hun har.

Vi ser allerede at Roksi er med på å styrke små bedriftseiere i landsbyene i Kambodsja. Dette er en ny måte å drive bedriftstrening på, og historiene fra Saboeun og Rithy viser at små grep kan skape stor forandring.

SKAPER JOBBER:

ETTER FLERE WORKSHOPER

RUNDT I KAMBOD -

SJA ER DET NÅ

360 PERSONER

SOM HAR BEGYNT

Å BRUKE ROKSI.

Ananasgründer

Historien om oppveksten til Van er dessverre lik historien til mange andre kvinner i Vietnam. Hun vokste opp i en stor familie, og de var fattige. Derfor måtte hun slutte på skolen for å ta vare på mindre søsken og hjelpe foreldrene.

AV: FRIDE MARIE LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING I KAMBODSJA

« Derfor bestemte jeg meg for å lære å lage godteri, karamellsaus og andre produkter lagd av ananas. »

Da Van ble voksen, åpnet hun en liten butikk. Men det var vanskelig å få det til å gå rundt. – Jeg solgte ananas, men de ble ofte dårlige, og jeg måtte kaste så mye. Derfor bestemte jeg meg for å lære å lage godteri, karamellsaus og andre produkter lagd av ananas, forteller hun. Det var fortsatt vanskelig for Van å tjene nok penger på produktene hun lagde. Helt til hun hørte om et prosjekt støttet av Misjonsalliansen.

– Jeg startet på kurset i 2022. Kurset handlet om å drive sin egen business, og det var ti sesjoner. Jeg lærte mye om økonomi og hvordan jeg kunne kutte kostnader, og lederen av kurset besøkte butikken min og ga meg gode råd. Blant annet tipset hun om å ha telefonnummer og adresse på produktene mine. Nå er det derfor mange som vil bestille fra meg via telefon, forteller Van.

Når det er lavsesong, gjør Van alt i butikken selv, men når det er nyttår og høysesong, ansetter hun flere, og de får betalt for de dagene de jobber. Nå tjener Van det samme på én dag, som hun før tjente på en hel uke.

Hun har ikke bare utviklet businessen sin, men også fått venner i gruppen som

hjelper hverandre med nye ideer og å motivere hverandre til videre vekst. – Hvis jeg ikke hadde blitt med på treningen, hadde jeg nok fortsatt holdt på som jeg gjorde før.

Jeg håper givere i Norge vil støtte disse treningene så flere kvinner i mitt nabolag kan få samme kunnskap, avslutter Van.

GODTERI: NÅR

DET ER LAVSESONG, GJØR VAN ALT I BUTIKKEN SELV, MEN NÅR DET ER NYTTÅR OG HØYSESONG, ANSETTER HUN FLERE, OG DE FÅR BETALT FOR DE DAGENE DE JOBBER.

Utforsk kreativitetens magi og skap dine egne Vietnam-inspirerte mesterverk!

AV: JORUNN LISTAUL PEDERSEN, KRISTIN KNUTEN, MARIE KNUTEN-KUHR, FRIDE NÆSHEIM, KLAUS KUHR OG NGUYEN THI DAN THANH

Vi kan lære mer om hvordan klær blir laget og ha det gøy samtidig! Velg fine farger og mønstre. Bruk vesken på shoppingturer eller som en gave til noen du er glad i.

Sy din egen totebag!

Lag ditt eget personlige handlenett. Ha det plastposer! Dere havner bare i havet og fisken får vondt i magen.

knapperet-

rette.

Ca. 32×60 cm

➀

Stryk stoffet. Klipp ut ønsket form.

DU TRENGER:

o En gammel duk eller et laken

o Knappenåler

o Symaskin eller nål og tråd

➁

↓

Sett i knappenåler og sy inn kantene oppe og nede. ↓

➃

Du må sy på vranga. Fest med knappenåler og sy langs begge langsidene.

Vrange

Vrange

re form kan du sy på skrå over hjørnene i bunnen.

Rette

Vreng så nettet.

➅

Sy hanken fast øverst på innsiden av nettet.

Ca. 85×6 cm Vreng stoffet.

➄ Lag hank. Velg om du vil ha kort eller lang. Brett dobbelt, rette mot rette. Fest med knappenåler.

➆ Sy eller mal på pynt til slutt (gjerne med tekstilmaling).

Brett i bunnen

M isjonsalliansen Lek og lær

Visste du at

Mange klær og vesker vi kjøper i Norge er laget i Vietnam. Der jobber folk hardt med å lage fine klær og tilbehør av stoff, noen ganger for hånd og andre ganger med maskiner. Vietnam har fantastiske stoffer og farger å velge mellom.

Noen ganger er det vanskelig for folk i tekstilindustrien. Noen fabrikker har for mye arbeid og for lite hvile, og noen får ikke nok lønn eller jobber under farlige forhold. Det er viktig å støtte rettferdige arbeidsforhold.

For å gjøre ting bedre for tekstilarbeiderne kan vi kjøpe klær fra fabrikker med gode forhold og snakke om viktigheten av rettferdig behandling.

Sy en veske

DU TRENGER:

o Stoff: Bomullsstoff, lerretsstoff eller annet solid materiale.

o Symaskin eller nål og tråd.

o Saks.

o Målebånd eller linjal.

o Glidelås eller knapper.

3,5 cm 10 cm

Sy i glidelåsen fra retten.

Sy sidesømmene fra vrangen.

NB! Husk at glidelåsen må være delvis

åpen slik at vesken kan vrenges.

Klipp bort hjørnene før

Først oppe … så nede …

Gratulerer! Vesken er ferdig.

Finansiell inkludering er

veien ut av fattigdom

Siden 2021 har jeg vært prosjektleder for Ethiopia Connect. Prosjektet har blitt skrevet om tidligere og er et samarbeidsprosjekt mellom AMAS, Kirkens Nødhjelp, East African Holding og Bakken og Bæck. Her kommer noen refleksjoner rundt hvor vi er i prosjektet og veien videre.

TEKST: SERINA SVINDLAND BAKKETEIG

SAMMEN ER VI STERKERE: REPRESENTANTER FRA ALLE PARTNERNE HAR VÆRT UTE I FELTEN FOR Å ØKE FORSTÅELSEN OM BØNDENES UTFORDRINGER OG BEHOV.

Fra prosjektet hadde sin kick off i 2021 har det vært mange utfordringer, slik det alltid er i prosjekter som dette. Men disse utfordringene har vært større enn vi kunne forestilt oss. Både korona-pandemien og borgerkrigen i landet har ført til forsinkelser og utfordringer. Jeg rakk en tur ned til Etiopia før UD sa at man ikke fikk reise dit. Før vi startet prosjektet, var Etiopia et av landene med høyest økonomisk vekst. Men dette bildet ser annerledes ut nå.

Da inflasjonen i Norge var på 12 %, kan det oppleves som en krise, men til sammenligning var inflasjonen i Etiopia på et tidspunkt oppe i 40 %. Prisene svinger ekstremt. Spesielt matvaresektoren har fått merke dette, og det gjør det utfordrende å jobbe med bønder.

jeg ser det, er et sånt prosjekt umulig hvis man ikke samarbeider. For sammen er vi sterkere.

Det å dele opp et stort prosjekt mellom ulike partnere med ulike ansvarsområder og ulik ekspertise, tror jeg øker sannsynligheten for å lykkes. Når man jobber med et prosjekt som dette, må man tenke at det skaper mange ringer i vannet. Ringvirkninger som skapes når ett menneske får et lån eller en jobb er enorme, og det når til slutt de aller fattigste selv om de selv kanskje ikke er kredittverdige til å få et lån selv.

« Fra bonden har satt frøet i jorda og til produksjonen skal høstes, kan bildet se helt annerledes ut og bonden kan tape penger. »

Finansiell inkludering skaper selvstendige mennesker, noe som ikke bare skaper en bedre selvfølelse, men også bedre utsikter for en bedre og bærekraftig framtid.

Fra bonden har satt frøet i jorda og til produksjonen skal høstes, kan bildet se helt annerledes ut og bonden kan tape penger.

Vi så tidlig at dette er et veldig komplekst prosjekt og at vi ønsket å jobbe helhetlig. Slik

Det har vært spesielt gøy å følge utviklingen i Etiopia tett de siste årene. Det går så fort. Da prosjektet startet, fikk vi høre at å ha en digital bank ikke var mulig, fordi teknologien ikke hadde kommet langt nok. Men bare noen år senere ser jeg at de har hoppet over mange steg som vi har tatt her i nord. De har gått rett over til å bruke digitale lommebøker (wallets), og mange har i dag en smarttelefon.

VANNINGSSYSTEMER:

TILGANG PÅ VANNINGSSYSTEMER ER EN FORUTSETNING FOR AT BØNDENE KAN

SKALERE OPP

PRODUKSJONEN

OG SELGE TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET.

TROR PÅ

PROSJEKTET:

YESU GIRMA TAYE (TEAMLEDER FOR AMAS I ETIOPIA)

OG SERINA SVINDLAND BAKKETEIG HAR STOR TRO PÅ AT FINANSIELL INKLUDERING ER BESTE METODE FOR Å OPPNÅ EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING I ETIOPIA.

I Addis ser man utviklingen med at nye bygg dukker opp, og det satses stort på at byen skal være trygg og fin. Det som er fint med å gå rundt i Addis er at folk lever side om side. Et fint hotell kan ligge vegg i vegg med et lite skur. Det er kaotisk trafikk, og folk ler når jeg spør om vi skal gå fra A til B, fordi ingen går i Addis.

« Det vi trenger nå er tålmodighet, pågangsmot og optimisme. »

Men noe av det beste med å jobbe med dette prosjektet er alle menneskene. Det etiopiske folket er helt nydelig. De er åpne, varme og utrolig vennlige. De er veldig stolte av kulturen og landet sitt og gjør det de kan for at besøkende skal ha det bra.

Når det kommer til framtiden i prosjektet, så må vi fortsette å smøre oss med tålmodighet. Det er mange prosesser som må komme på plass. Vi har en unik forretningsmodell, og det gjør at vi trenger mange godkjenninger, og alt rundt det juridiske tar tid.

Men jeg har stor tro på prosjektet. Det vil bli en suksess hvis den får den tiden og de investeringene som trengs. Ringene i vannet med en mikrofinansinstitusjon som denne kan være langt over det vi kan forestille oss. Og fordelen med å gjøre det digitalt er at det lett kan skaleres, også utenfor Etiopias landegrenser.

Jeg tenker at the sky is the limit på hva vi sammen kan få til i Ethiopia Connect. Det vi trenger nå er tålmodighet, pågangsmot og optimisme. Og til sist vil jeg igjen trekke frem at det å jobbe i partnerskap med andre er helt fantastisk. Samarbeidet er bygd på tillit, gode samtaler og diskusjoner.

Dette prosjektet viser at delt glede er dobbelt glede og at delt risiko faktisk er delt risiko!

Beskyttelse av barn og unge

q I senere år har vi jobbet for å beskytte barn mot seksuelle overgrep og annen form for utnyttelse. Et annet område hvor beskyttelse er et sentralt tema, er i vårt beredskapsarbeid. →

Ifølge barnekonvensjonen har barn rett til særskilt beskyttelse. Det er selvsagt, vil du kanskje tenke, men ser vi på situasjonen for verdens barn, kan det ofte synes langt fra lovverk til virkeligheten. Slik er det også på Filippinene.

Helt siden Misjonsalliansen startet arbeidet på Filippinene i 1976 har beskyttelse av barn vært sentralt i arbeidet vårt. I senere år har vi jobbet for å beskytte barn mot seksuelle overgrep og annen form for utnyttelse. Et annet område hvor beskyttelse er et sentralt tema, er i vårt beredskapsarbeid. Filippinene er det landet i verden som er mest utsatt for naturkatastrofer, både jordskjelv, vulkanutbrudd og tyfoner er vanlig her. Når tyfonene slår inn over kysten, er det de fattigste som rammes hardest, og blant dem igjen de mest sårbare, som barna.

Mye har forandret seg på Filippinene i de snart 50 årene vi har vært her. Mange har fått et bedre liv fordi Misjonsalliansen var der og gav dem muligheten til å komme seg ut av ekstrem fattigdom til et bedre liv. Flere av dem jeg har møtt har lederstillinger i kirke- og

bistandsarbeid. De vet hva hjelpen betydde for dem, og nå gir de det videre. Det synes jeg er nydelig å se og høre om.

Behovene er fortsatt store, fortsatt lever mange millioner barn uten grunnleggende beskyttelse. 20 % av landets 42 millioner barn lever under fattigdomsgrensa, av dem lever 5 millioner barn i ekstrem fattigdom.

Vi har vært her lenge, har høy tillit, et solid nettverk og ikke minst solid kompetanse, og derfor kan vi bidra til at fortsatt enda flere barn kan komme seg ut av ekstrem fattigdom og leve trygge, gode liv.

KARIN RISKA, LANDDIREKTØR PÅ FILIPPINENE

Håpets hus

Etter et halvt liv i prostitusjon, fikk Delia hjelp til å komme seg ut. Det har forandret livet og selvfølelsen hennes.

Bolivia er et av landene i Latin-Amerika med størst andel prostitusjon. Landet har store utfordringer med både vold og menneskehandel i denne industrien. Delia (65) har vært et offer for dette i mange år. Historien til Delia er tragisk. Som mor til fire barn i La Paz forlot mannen henne med store lån i banken.

– Det var en utrolig vanskelig tid for meg. Jeg hadde fire små barn jeg skulle ta vare på, og bankene var konstant på jakt etter meg. Jeg visste ikke min arme råd, forteller Delia tårevått.

I desperasjon etter penger dro Delia til et av de lokale bordellene og begynte å prostituere seg.

– Det er vanskelig å snakke om, og jeg vil helst ikke huske den tiden, men det hjalp meg å betale regningene mine

og forsørge barna mine. Allikevel hadde jeg alltid et ønske om å dra, for det var ikke bra å være der, sier hun.

En ny sjanse

Heldigvis ble Delia introdusert for Misjonsalliansen sin partner i Bolivia. I et hus på El Alto, rett ved bordellene, finnes det et fristed. Et håpets hus. Her fikk Delia støtte av psykologer til å bearbeide de vonde opplevelsene og minnene. Det var alltid mat tilgjengelig for henne og barna hennes. I tillegg fikk hun hjelp til å komme seg ut i nytt arbeid. Gjennom Misjonsalliansens mikrofinansbank Diaconia, får kvinnene arbeidstrening og mikrolån til å starte opp små bedrifter. Dette gjør at de har et alternativ til bordellene.

– Det har betydd mye for meg, for det har forandret livet mitt totalt. Hjelpen jeg har fått, har gitt meg en anstendig jobb. Det fikk meg til å tro mer på Gud. Gud er god mot oss, gir velsignelser og elsker oss. Jeg begynte å tro på mennesker igjen, og livet mitt endret seg fullstendig, forteller Delia.

PSYKOLOG: KVINNENE OG

BARNA DERES

HAR TILGANG PÅ

PROFESJONELLE

PSYKOLOGER SOM

HJELPER DEM

GJENNOM TRAUMER OG VONDE OPPLEVELSER.

HELSETJENESTER: KVINNENE FÅR

OGSÅ TILGANG PÅ DIVERSE HELSETJENESTER, SOM LEGER OG TANNLEGER.

OMSORG FOR DE SMÅ: PROSJEKTET

FOKUSERER

OGSÅ PÅ Å TA VARE PÅ

BARNA TIL

KVINNENE SOM ER PÅ VEI UT AV PROSTITUSJON.

BARNA HAR

OFTE OPPLEVD MYE VONDT GJENNOM OPPVEKSTEN, I DET UTSATTE

MILJØET

MØDRENE DERES ER EN DEL AV.

LEK OG LATTER: I HÅPETS HUS FÅR BARNA ET FRISTED HVOR DE FÅR LOV TIL Å VÆRE BARN. DE FÅR BLANT ANNET VARME MÅLTIDER OG HJELP MED LEKSENE.

Vanskelig oppvekst

Noemi (16) er et av barna som er med i prosjektet. Faren hennes døde da hun var to år gammel, og moren ble tvunget ut i prostitusjon for å ta vare på de tre barna. Gjennom oppveksten følte Noemi at hun måtte ta på seg en morsrolle fra en veldig ung alder.

– Jeg følte meg som en mamma, fordi jeg også måtte ta vare på min egen mor. Jeg var ansvarlig for alle og måtte bekymre meg for om alle fikk spise, og at de gjorde leksene sine, forteller hun.

Noemi har nå vært en del av Håpets hus i fem år. Det har gitt henne muligheten til å være et barn igjen.

– Det er mennesker her som tenker på oss og bryr seg om at vi har det bra. Det er veldig spesielt for meg og føles godt, sier hun.

Lys fremtid

Gjennom prosjektet har Noemi fått hjelp av psykolog og hjelp med skolen.

– Før jeg kom hit, brydde jeg meg ikke om skolen. Jeg gjorde ikke leksene mine og var en av de dårligste i klassen, forteller hun.

Det har nå endret seg fullstendig. Med hjelpen fra dyktige lærere i prosjektet, har hun blitt den beste eleven i matte på skolen.

– Det er morsomt, for nå spør andre meg om hjelp med matte, sier hun med et smil.

Noemi ønsker å starte på universitetet for å bli ingeniør. Hun har i tillegg tatt på seg rollen som ungdomsleder i prosjektet. Hun ønsker å hjelpe andre barn i samme situasjon.

– Jeg ser kvaliteter i personer som de ikke ser selv. Og da kan jeg hjelpe dem til å vokse personlig og åndelig.

Vi heier på Noemi og tror på at hun går en lys fremtid i møte! Tusen takk til alle giverne våre som gjør dette mulig.

Muren mellom

favelaen og fakultetet

Da Albert var bare seks år, ble han, foreldrene og den nyfødte lillesøsteren hans kastet ut av hjemmet sitt. Myndighetene hadde bestemt at det skulle bygges en ny motorvei akkurat der hvor favelaen de bodde i lå, så hele nabolaget ble tvangsflyttet.

Alberts familie endte opp i en ny favela som heter São Remo. «Da vi kom hit, var det fortsatt mange som bodde i små skur av treplanker», forteller han. «Det fantes ikke kloakksystem, og veiene var av jord som ble gjørmete når det regnet.» Gjennom årene har flere av treskurene blitt erstattet av små, enkle murhus, men fortsatt renner kloakken åpent flere steder. Albert er opptatt av å ikke svartmale livet i favelaen og forsikrer oss om at det ikke er like farlig her nå som det var tidligere. Allikevel er det ikke til å komme unna at området har store utfordringer som følge av høy arbeidsledighet og narkotikatrafikk. Albert forklarer: «Du vet hvordan det er vanlig å se pølsekiosker overalt i andre bydeler? I favelaen er det like normalt å se folk som selger narkotika på gatehjørnene.» Albert husker at han som barn

« Likhet eksisterer ikke. »

våknet en morgen og så en ung mann ligge drept på gaten rett utenfor vinduet. Men selv om vold og konflikt er en nådeløs del av livet her, så vet Albert at favelaen også er full av barn og unge med stort potensial. Ironisk nok ligger dette sårbare området vegg i vegg med Brasils største universitet, kun adskilt av en høy mur. På den ene siden av muren tar rike ungdommer prestisjetunge utdannelser, mens på den andre siden er det barn som knapt tør drømme om å fullføre grunnskolen. Barna fra favelaen tok seg ofte inn på universitetsområdet for å leke, husker Albert. Men å se for seg at noen av dem skulle få studere på den andre siden av muren var helt utenkelig. De som bor i favelaen opplever at de blir behandlet annerledes enn folk fra andre bydeler. «Likhet eksisterer ikke», konstaterer Albert. Han forklarer at dette påvirker tankesettet til folk. Når du blir behandlet som om du er mindre verdt,

så begynner du til slutt å tro på at det er sant. Selvtilliten brytes ned, og du tenker at det ikke er noen vits i å satse på utdanning, at det uansett ikke er noe håp. Gjennom et prosjekt i kirken, støttet av Misjonsalliansens givere, fikk Albert hjelp til å endre på dette tankesettet. Sakte, men sikkert fikk han selvtillit og håp om at han kunne bli noe annet en nok en narkotikaselger i favelaen. Med oppmuntring og støtte fra prosjektet klarte han å komme inn på journaliststudiet. Plutselig befant han seg på den «riktige» siden av muren, omgitt av ungdommer fra velstående familier. Overgangen var ikke bare enkel, og Albert følte seg alene med sin bakgrunn fra favelaen. Studiekameratene trengte aldri å bekymre seg for om de hadde råd til lunsj, og de kunne gå på kino eller slappe av på kveldstid. Selv måtte Albert jobbe ved siden av skolen.

Hver dag stod han opp i grålysningen og var ikke hjemme igjen før midnatt. Albert visste at i favelaen var det muligheter for lettjente penger. Flere av de han hadde lekt med som barn hadde tatt veien inn i narkotikahandel, og han så dem cruise rundt i merkeklær på dyre motorsykler. «Det er klart det var attraktivt», innrømmer han. «Hadde det ikke vært for støtten jeg fikk i prosjektet, hadde kanskje jeg også valgt feil vei og hatt et annet liv i dag.»

« Jeg føler Gud har kalt meg til å jobbe i favelaen for å gjøre en forskjell her. »

Nå jobber Albert selv i prosjektet som støttes av Misjonsalliansen, i tillegg til at han er pastor i São Remo-favelaen. Her hjelper han andre med å stå imot fristelsen til å velge kriminalitet og rus foran skolegang. «Jeg føler Gud har kalt meg til å jobbe i favelaen for å gjøre en forskjell her», sier han. Mange lurer på hvorfor han blir værende i favelaen nå som han har utdannelse og andre muligheter, men Albert ønsker å vie livet sitt til å gjøre en forskjell for barna i São Remo. Når han snakker med de unge, bruker han ofte en venn som eksempel. Denne vennen tjente raske penger på narkotikasalg, men endte til slutt opp bak fengselsmurene. «Hva hjelper det å ha penger, når du ikke får se datteren din vokse opp fordi du sitter i fengsel? Eller når du konstant er på vakt for politiet eller folk fra rivaliserende gjenger?»

Albert vil vise barna i favelaen at livet med kriminalitet ikke er verdt prisen og at de har både verdi, evner og muligheter. Første steg er å gi dem håp om at en annen fremtid er mulig.

Jenta som ikke fantes

Chaiane er snart femten år, men hun har bare eksistert i noen måneder. I hvert fall ifølge myndighetene i Brasil.

TEKST: SIRI SOLEM MERCADO FOTO: MISJONSALLIANSEN

Bare få kilometer fra vakre strender og luksushoteller i sentrum av Rio de Janeiro, ligger favelaen Jardim Gramacho. Jardim betyr «hage», men dette området er mest kjent for å ha vært den største søppelfyllingen i hele Sør-Amerika. Tidligere levde de fleste her av det de kunne finne på søppelplassen. Da den ble stengt, var det mange som mistet levebrødet sitt og havnet i dyp fattigdom. Her bor Chaiane, i den mest bråkete gaten i hele favelaen. Biler og motorsykler suser forbi, og barføtte barn leker og hoier. Lukten av råtnende søppel i tropevarmen tiltrekker seg summende fluer og mygg.

Chaiane fikk aldri noen fødselsattest da hun ble født. I Brasil er ID-papirer selve inngangsbilletten til alt fra skolegang til vaksiner og helsehjelp. Har du ikke papirene i orden, så eksisterer du rett og slett ikke. Gjennom Misjonsalliansens prosjekt fikk Chaiane hjelp til å registrere seg. Etter en lang prosess fikk hun til slutt sitt eget, lysegrønne ID-kort med navn og bilde. Endelig har hun et bevis på at hun finnes! For første gang i livet kunne hun nå skrives inn på skolen, og med støtte fra gjengen i prosjektet lærte hun raskt å lese. Nå

« Da søppelplassen ble stengt, var det mange som mistet levebrødet sitt og havnet i dyp fattigdom. »

«

For første gang i livet

kunne hun nå skrives inn på skolen, og med støtte fra gjengen i prosjektet lærte hun raskt å lese.

»

har hun allerede rykket opp i femte klasse, og ser lyst på fremtiden. «Uten prosjektet hadde jeg aldri lært å lese, og jeg hadde ikke gått på skolen», forteller hun. «Jeg er dypt takknemlig. Nå som jeg kan lese, er det ingen som erter meg lenger!»

Tusen takk til våre faddere som ser Chaiene og som har bidratt til å gjøre henne synlig også for Brasils myndigheter. Takket være våre faddere har Chaiane fått muligheten til å skape seg den fremtiden hun fortjener!

STOR GAVE: CHAIANE STORTRIVES PÅ MISJONSALLIANSENS

DAGSENTER, HVOR HUN FÅR

UTVIKLE SEG I

TRYGGE OMGIVELSER. HUN ER SPESIELT TAKKNEMLIG FOR AT HUN ENDELIG HAR FÅTT HJELP TIL Å LÆRE SEG Å LESE.

Storebrorhjerte

Jhaymark er en spe, liten gutt med store, mørke øyne. Han er bare fem år gammel, men har allerede sett og opplevd mer enn mange. Jhaymark kan ikke huske sin far. Han var bare ett år gammel da foreldrene skilte lag på grunn av mishandling og vold.

EJORUNN LISTAUL PEDERSEN

tter få år fant moren en ny partner, og Jhaymark fikk raskt to småbrødre inn i flokken sin. Dessverre er også det nye forholdet preget av hyppige krangler og fysisk vold. De tre små guttene vokser opp i et urolig hjem der de stadig må være på vakt for de voksnes voldsomme konflikter.

Jhaymarks lærer har et nært forhold til barna på skolen, og hun kjenner godt til Jhaymarks historie og utfordringer. Hun forteller at han har fortalt henne at han noen ganger må være borte fra skolen fordi moren og stefaren

krangler. Tristheten er tydelig i ansiktet hans når han betror seg til læreren sin om forholdene hjemme. Når det er urolig i hjemmet, passer han på de to små brødrene sine og beskytter dem mot de voksnes utbrudd. Læreren forteller videre om ettermiddager der hun ser Jhaymark stå tålmodig i matkø, bare for å ta med sin del til de små der hjemme.

Jhaymark deltar i Misjonsalliansens program for alternativ læring. På skolen er han ivaretatt av engasjerte voksne. De jobber for å gi ham og klassekameratene hans både faglig kunnskap og kanskje vel så viktig; trygge de

sårbare små og ruste dem til å tåle den krevende hverdagen og livet de møter utenfor skolens trygge rammer. For Jhaymark har skolen vært med på å gi ham selvtillit, og læreren sier han samhandler bedre med de andre barna og viser glede og engasjement i klasserommet. Av og til tar lærerne barna med på tilstelninger utenfor skolen. For Jhaymark er det stort å oppleve parader og bli invitert til steder der det deles ut gaver og mat til barna. Læreren forteller at han blir spesielt glad hver gang han opplever noe nytt, eller får mat og småting han kan ta med hjem til glede for de to yngre brødrene. Det får smilet frem i ansiktet hans!

Det er ikke bare Jhaymarks lærer som ser hans potensial. Tusen takk til alle faddere som gir barn som Jhaymark muligheten til utdanning. For barn som ham betyr ikke skolegangen bare

« For barn som ham betyr ikke skolegangen bare kunnskap, men også en følelse av trygghet og tilhørighet. »

kunnskap, men også en følelse av trygghet og tilhørighet. Med støtten fra fadderne får han en sjanse til å forme sin egen fremtid. Han får fortsette å være en trygg og beskyttende storebror, og når det er brødrenes tur til å begynne på skolen, vil han oppfordre dem til skolearbeid og til å gjøre gode valg. Han kommer til å inspirere de små med sitt store hjerte og sin omsorg for andre.

I Jhaymark ser vi en liten gutt som bærer byrden av stort ansvar. Hans historie minner oss om styrken som finnes i de minste av oss og hvor mye det betyr at vi har omsorg for hverandre.

« Med støtten fra fadderne får han en sjanse til å forme sin egen fremtid. »

La oss sammen heie på Jhaymark og alle barn som ham, for de er fylt med potensial og muligheter. Med hver støttende hånd som hjelper dem frem kan vi bidra til å forme verden til et bedre sted.

Tusen takk til alle faddere!

Som fadder kan du gi mennesker en sjanse til å skape et bedre liv for seg selv og sin familie.

Noen av menneskene du hjelper gjennom fadderordningen deler historien sin. Les dem i magasinet.

MICHAELA 20 ÅR

VALDERAMA 56 ÅR OG JHAYMARK 5 ÅR

GRACIELA,

CHAIANE, 15 ÅR

ALBERT, 34 ÅR

Gjør en forskjell i dag!

Bli fadder!

Gå inn på: gi.misjonsalliansen.no/fadder

Der kan du velge månedlig beløp og betalingsmåte. Hvis du ønsker, kan du velge skattefradrag.

For å komme til nettsiden kan du også scanne QR-koden med mobilen din.

Eller ta kontakt på info@misjonsalliansen.no … eller ring 22 94 26 00, så hjelper vi deg i gang.

Til kamp mot seksuelt misbruk

på internett.

Michaela, eller Ella som hun ofte kalles, er frivillig ungdomsadvokat i et av Misjonsalliansens samarbeidsprosjekter. Hun har et brennende ønske om å skape bevissthet og forebygge online seksuelt misbruk av barn og unge i lokalsamfunnet sitt. Hun bruker sin stemme til å beskytte barn og unge for farer på nettet.

TEKST: JORUNN LISTAUL PEDERSEN

FOTO: MISJONSALLIANSEN

OG FRIDE NÆSHEIM

OFRENES STEMME: «JEG VIL HJELPE BARN OG UNGE TIL Å LEVE TRYGGE OG SUNNE LIV I SOSIALE MEDIER OG RUSTE DEM MOT Å BLI OFFER FOR ONLINE MISBRUK», FORTELLER MICHAELA.

Prosjektet Michaela jobber for er en del av ungdomsarbeidet i den lokale kirken. Hun er en sterk pådriver for å organisere aktiviteter og lede opplæringsøkter for ungdom om trygt nettvett.

Ved å knytte temaet trygt nettvett til kirkens lære minner Michaela ungdommene om deres rettigheter og viktigheten av å beskytte seg selv både på internett og i den virkelige verden.

Michaelas engasjement kommer fra hennes personlige erfaringer som ung mor. Da hun ble gravid som 17-åring, ble hun stående overfor nye og ukjente utfordringer, og hun opplevde manglende støtte fra kirken og lokalsamfunnet sitt. Men hun forteller at hun er oppvokst i en kjærlig og støttende familie og at foreldrene alltid har stilt opp for henne. Michaela forteller: «Vi har aldri hatt mye penger, men foreldrene mine har allikevel lært meg verdien av å være raus mot andre, dele goder og hjelpe dem som trenger det.»

«Jeg vil hjelpe barn og unge til å leve trygge og sunne liv i sosiale medier og ruste dem mot å bli offer for online misbruk», forteller Michaela engasjert før hun fortsetter: «Vi har mange metoder for å nå ut til ungdommene. Det aller viktigste vi gjør er å lære dem nettvett og hvordan de kan beskytte seg ved å ta vare på privatlivet sitt på nettet.»

« Hvert eneste tilfelle vi kan forhindre er en stor seier. »

Michaela er stolt av å se endringer blant ungdommene hun jobber med, spesielt når det gjelder deres oppførsel på sosiale medier. Gjennom opplæring og bevisstgjøring har ungdommene begynt å begrense informasjonen de deler online og ta vare på sitt personvern. Michaela elsker å jobbe med ungdommene, og hun er svært takknemlig for muligheten til å være deres stemme. Hun vet hvor stor påkjenningen er for dem som opplever å bli offer for overgrep. «Hvert eneste tilfelle vi kan forhindre er en stor seier. Hver gang vi kan stoppe en overgrepssak og lindre smerten til en ung gutt eller jente, gjør alt slitet og alle arbeidstimene verdt det», avslutter hun.

Utfordringer ved online seksuelt misbruk av barn og unge på Filippinene

Utbredelse:

Online seksuelt misbruk av barn er utbredt på Filippinene, hvor tusenvis av barn og unge er sårbare for utnyttelse av overgripere gjennom internett og sosiale medieplattformer.

Digital adopsjon:

Den raske økningen av digital adopsjon på Filippinene har gjort barn og unge mer utsatt for online seksuelt misbruk. Mangelen på tilstrekkelig digital opplæring og bevissthet blant barn og foreldre bidrar til økt risiko.

Sårbarhet blant marginaliserte grupper:

Barn fra lavinntektsfamilier, urbane slumområder og rurale samfunn er spesielt sårbare for online seksuelt misbruk på grunn av mangel på ressurser, utdanning og tilsyn.

Sexturisme:

Filippinene er et ettertraktet reisemål for sexturisme, hvor barn og unge ofte utnyttes av turister. Den økende tilstedeværelsen av online plattformer gjør det lettere for overgripere å komme i kontakt med potensielle ofre før de ankommer landet.

Mangel på lover og håndhevelse:

Til tross for eksisterende lover mot online seksuelt misbruk mangler Filippinene ofte effektiv håndhevelse av disse lovene. Svakheter i rettssystemet og manglende ressurser begrenser regjeringens evne til å bekjempe denne formen for kriminalitet.

Behov for digital kompetanse: Økt digital kompetanse blant barn, unge og foreldre er avgjørende for å bekjempe online seksuelt misbruk. Opplæring om digital sikkerhet, personvern og rapportering av mistenkelig atferd er essensielle tiltak for å beskytte sårbare grupper.

Disse utfordringene understreker behovet for et helhetlig samarbeid mellom regjeringen, frivillige organisasjoner, teknologiselskaper og samfunnet generelt for å adressere problemene og beskytte barn og unges rettigheter på nettet.

Med en sterk vilje og en lidenskap for å beskytte barn og unge inspirerer Michaela oss alle til å handle og gjøre en forskjell. Hun minner oss om betydningen av å støtte hverandre på tvers av grenser og kontinenter og viktigheten av å investere i våre fremtidige generasjoner.

La oss fortsette å stå sammen med Michaela og ungdom som henne og jobbe for en verden der alle barn og unge kan vokse opp i et trygt og beskyttende miljø, både online og offline.

Tusen takk for at du er med oss på denne reisen og for din støtte til ungdom som Michaela over hele verden. Sammen kan vi skape en lysere fremtid for alle.

Et sterkt sivilsamfunn

q Misjonsalliansen har en lang historie med å samarbeide med sivilsamfunnet gjennom lokale partnere og kirker.

Vi har en sterk tro på at folk og lokalsamfunnet har evnen til å identifisere både problemer og løsninger. →

Det sivile samfunnet er en viktig arena der folk samles for å fremme interesser og behov på vegne av seg selv og andre og utfordre makthavere. Et sterkt sivilsamfunn holder de med makt ansvarlige og kan mobilisere endring.

Men det sivile samfunnet møter stadig større trusler. Ifølge Civicus’ globale rapport for 2023 bor nesten en tredjedel av verdens befolkning i land der det er begrenset rom for sivilt engasjement – en bekymringsfull økning fra tidligere år. Dette understreker viktigheten av å adressere disse utfordringene.

Misjonsalliansen har en lang historie med å samarbeide med sivilsamfunnet gjennom lokale partnere og kirker. Vi har en sterk tro på at folk og lokalsamfunnet har evnen til å identifisere både problemer og løsninger. Jeg var nylig på et besøk da jeg fikk se et godt eksempel på dette arbeidet. Vi jobber i Prey-Lang-skogen. Private bedrifter, med godkjenning fra regjering, står i bresjen for å hugge ned skogen. Avskoging har store

konsekvenser for miljøet og innebærer at innbyggerne mister tilgangen til mat og inntekt. I vårt prosjekt lærer innbyggerne nye måter å forsørge seg på og å organisere seg for å påvirke saken. Jeg hørte fra flere at de nå har en høyere inntekt og at de på grunn av dette har mer tid til patruljering i skogen. De kan fortsette å bo i hjemmene sine, og de driver påvirkningsarbeid.

Dette er et engasjement som jeg er sikker på at vil fortsette også den dagen prosjektet avsluttes.

JOHANNA KOROL, LANDDIREKTØR KAMBODSJA

Livsviktig

vann

De første strålene av morgensol har ennå ikke streifet over de snødekte fjelltoppene. Mens landsbyen fortsatt slumrer under Andeshimmelens stjerneteppe, har Concepción (33) allerede startet dagen. TEKST:

Hun lister seg ut for ikke å vekke mannen og de fem jentene som fremdeles er i dyp søvn. Utenfor stikker den kalde, klare fjellufta henne i ansiktet. Concepción trekker den lilla strikkejakken godt rundt skuldrene på vei til brønnen for å hente vann.

Hele landsbyen deler på denne ene brønnen, og det gjelder å være tidlig ute for å sikre seg de dyrebare dråpene. Hvis brønnen er tom, må Con-

« Hele familien led mye denne tiden, og som mamma var det spesielt vanskelig å se at småjentene mine hadde det vondt. »

cepción legge ut på den to timers lange veien til elva. Stien dit er smal og glatt, og dalsidene er bratte. På disse turene har hun alltid med seg eselet som bærehjelp, og hun går med korte, forsiktige skritt. Frykten for at eselet skal skli og dra henne med seg utfor den livsfarlige fjellskrenten er konstant til stede. Ett eneste feilsteg er alt som skal til. Som mange andre i landsbyen har også Concepcións familie kjempet med sykdom. De to yngste ble spesielt

« Nå trenger jeg ikke lenger å bekymre meg for at jentene skal bli syke av vannet de drikker. Med rent vann holder de seg friske! »

hardt rammet av kraftig diaré som gjorde at de utviklet sår som ikke ville gro. «Hele familien led mye denne tiden, og som mamma var det spesielt vanskelig å se at småjentene mine hadde det vondt», forteller Concepción. Det viste seg at det var drikkevannet som gjorde barna syke. Landsbybrønnen var ofte tom og hadde ikke nok vann til alle, og vannet i elva var forurenset med farlige bakterier. Med støtte fra faddere fra Norge fikk landsbyen hjelp til å bygge et helt nytt vannsystem som ga nok rent vann til alle. Glad og stolt kan Concepción nå vise fram familiens egen, nye vannkran med livgivende rent vann. «Nå trenger jeg ikke lenger å bekymre meg for at jentene skal bli syke av vannet de drikker. Med rent vann holder de seg friske!» konstaterer hun. Det er godt å slippe den lange og farlige veien til elva. Nå kan hun heller bruke tid og krefter sammen med barna. Skolearbeidet går lettere for jentene nå som mamma har tid til å hjelpe til med leksene.

Concepcións familie er bare én av hele 52 familier i landsbyen Tumi som har fått tilgang på rent vann. Hele lokalsamfunnet har samlet seg rundt prosjektet, og vannanlegget er resultatet av samarbeid mellom norske givere og lokale fjellbønder. Bøndene har også fått opplæring i hvordan de skal vedlikeholde vannkranene, slik at de selv kan ta ansvar for å holde alt i stand framover.

Dette prosjektet er en del av Misjonsalliansens innsats i flere fjellandsbyer i Bolivia. Klimaendringene de siste årene har ført til lange tørkeperioder i dette området som har skapt store utfordringer, særlig for bøndene. Takket være norske givere har Misjonsalliansen bedret levekårene for folket på den bolivianske landsbygda, slik at tilflyttingen

til de farlige storbyene reduseres. Gjennom prosjekter innen rent vann, skole, jobbskaping og rettigheter har vi sammen hjulpet over 18 000 enkeltmennesker i de bolivianske fjellstrøkene!

Gracielas kamp mot urettferdighet

Graciela (52) vokste opp i en liten landsby i de bolivianske fjellstrøkene. Som liten jente elsket hun skolen! Favorittfaget hennes var matematikk, og her gjorde hun det bedre enn mange av sine medelever.

TEKST: SIRI SOLEM MERCADO FOTO: MISJONSALLIANSEN

BARE FORDI HUN IKKE VAR GUTT! SOM LITEN

JENTE ELSKET GRACIELA MATTETIMENE

PÅ SKOLEN. MEN FRA TREDJEKLASSE FIKK HUN IKKE FORTSETTE SKOLEGANGEN

På tross av sitt talent fikk ikke

Graciela mer enn tre år på skolebenken. På den tiden ble det sagt at det kun var gutter som hadde rett til utdannelse, og foreldrene hennes valgte å ta henne ut av skolen for å hjelpe til hjemme. Bare fordi hun var jente, måtte Graciela slutte på skolen som niåring.

Graciela giftet seg i ung alder med en mann som behandlet henne dårlig. «Aller verst var det når han hadde drukket, eller om han var i dårlig humør», forteller hun. «Da var jeg redd for hva han kunne gjøre mot meg.» Graciela ble opplært til å tenke at kvinner alltid må adlyde mannen sin, uansett. En enslig kvinne har ingen verdi, fikk hun høre. Derfor trodde hun at hennes eneste alternativ var å holde ut mishandlingen, og at alle jenter blir født for å lide.

Alt endret seg da hun fikk delta på et kurs om kvinners rettigheter, støttet av Misjonsalliansen. «På kurset lærte jeg at kvinner har samme verdi som menn og at det finnes lover og regler som beskytter oss», sier hun. Tidligere var det veldig få av kvinnene i landsbyen som turte å melde fra om mishandling, men nå har dette snudd. Kvinnene samarbeider med en sosialarbeider, psykolog og advokat. Med dem i ryggen, og med den nye kunnskapen

de har fått, er de ikke redde for å stå opp for seg selv lenger.

« Selv har jeg gått fra å være undertrykt, redd og stille til å bli en som folk lytter til. »

Graciela forteller stolt om hvordan hele samfunnet har endret seg. «Selv har jeg gått fra å være undertrykt, redd og stille til å bli en som folk lytter til.» Nå er hun leder for en gruppe kvinner som jobber mot machokultur og vold i hjemmet. Mannen hennes har også endret seg og har begynt å behandle henne med respekt. «Volden har forsvunnet fra hjemmet vårt!» konstaterer hun.

Tusen takk til alle våre faddere som er med på å styrke kvinner i Bolivia! Sammen skaper vi et mer likestilt samfunn uten kjønnsbasert vold.

RESPEKTERT:

I DAG ER GRACIELA LEDER FOR KVINNEGRUPPEN BARTOLINA SISA, SOM KJEMPER FOR BEDRE VILKÅR FOR JENTER OG KVINNER I BOLIVIA.

Nytt engasjement i nye kontorlokaler

Etter 26 år i egne lokaler i en bygård i Sven Bruns gate sentralt i Oslo skal Misjonsalliansen flytte og nå leie gode og hensiktsmessige lokaler i Storgata.

AV: ODDMUND KØHN, FRILANSJOURNALIST

ILLUSTRASJON OG FOTO: KLAUS KUHR

Sven Bruns gate 9

Storgata 51

– VI HAR LENGE hatt et ønske om å finne nye og mer egnede lokaler til den måten vi jobber på, med godt teamarbeid og stadig mer kreativt samarbeid på tvers i organisasjonen, sier generalsekretær Heidi Sandvand Hegertun, og hun fortsetter: – Prosessen omkring salget av Sven Bruns gate 9 har vært vurdert i lengre tid, og det har ikke vært en spontan avgjørelse.

Da organisasjonen flyttet til Sven Bruns gate i 1998, hadde man passert 20 millioner i årsbudsjett, og det skulle i de påfølgende årene skapes mye nytenkning og sterk framdrift i arbeidet. Det gjaldt både de diakonale prosjektene, satsing på mikrofinansbanker og etter hvert stadig flere nye samarbeidsland, men nytenkningen kom også til uttrykk i markedsog innsamlingsarbeidet og i en fadderordning som hele tiden har vært i utvikling.

« Salget gjør det mulig å fokusere tid og ressurser på det som virkelig betyr noe for Misjonsalliansen og våre givere. »

– Jeg husker godt 7. mai 1998 da 12 ansatte i Misjonsalliansen flyttet fra Munchs gate 9

til Sven Bruns gate 9. Det skapte en veldig boost og framdrift i staben, og jeg tror og håper det samme vil skje for dagens ansatte når de nå skal inn i nye lokaler, sier John Erland Boine. Det kan være flere grunner til at den tidligere økonomikonsulenten husker flyttedatoen. Denne dagen ble nemlig hans datter født, og det var bare på grunn av at generalsekretær Nils-Tore Andersen hadde egen mobiltelefon at John Erland nådde i tide fram til sykehuset i Fredrikstad. En ny epoke i Misjonsalliansens historie skal nå formes, og engasjement og ny entusiasme skal skapes fra nye kontorlokaler. – Salget gjør det mulig å fokusere tid og ressurser på det som virkelig betyr noe for Misjonsalliansen og våre givere: Å bekjempe fattigdom gjennom jobbskaping for familier og beskyttelse av barn og unge i sårbare livssituasjoner, avslutter generalsekretær Heidi Sandvand Hegertun.

FLYTTER FRA: SVEN BRUNS GATE. 9

FLYTTER TIL: STORGATA. 51

Bedre sammen –

Utsendingskonferanse

I april møttes utsendinger fra Liberia, Vietnam, Filippinene og Kambodsja på Filippinene. På denne uken fikk vi besøkt et av prosjektene i utkanten av Manila, vi fikk dele tro og liv, og det ble tid til møter med generalsekretær Heidi Sandvand Hegertun og utenlandssjef Trine Grønborg Christensen som kom fra Oslo.

AV: FRIDE MARIE LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING I KAMBODSJA

UKEN STARTET MED et besøk til Misjonsalliansens kontor i Manila. Det er alltid fint å få besøke et annet landkontor enn det man selv jobber på. Etter noen timer sammen på kontoret kjørte vi til et område hvor Misjonsalliansen jobber med mennesker som jobber på flaskefabrikker. Et besøk på flaskefabrikkene gjorde stort inntrykk, og det var tydelig at arbeidet her er veldig viktig! Til lunsj fikk vi servert ris og kjøtt, og dette skulle bli spist på en spesiell måte. Boodle fight spises ved at man står rundt et langbord hvor maten ligger på bananblader.

UTEN BESTIKK: TIL LUNSJ FIKK VI SERVERT RIS OG KJØTT, OG DETTE SKULLE BLI SPIST PÅ EN SPESIELL MÅTE.

Dette er et måltid uten bruk av kniv, gaffel eller tallerken, og med hendene tar du ris og kjøtt.

I skyggen av store mangotrær ble det gode samtaler rundt god mat og drikke.

De neste dagene tilbrakte vi på en øy, hvor det var mulighet for bading og snorkling. Sammen med oss hadde vi også ambulerende sjømannsprest Stein Vangen.

Han delte om det å leve ute og hvordan man kan møte små og store kriser som kan komme.

Dager som dette er viktige, og det viser at vi hver for oss kan få til mye, men sammen kan vi få til enda mer.

BADING OG SNORKLING: DE NESTE DAGENE TILBRAKTE VI PÅ EN ØY, HVOR DET VAR MULIGHET FOR BADING OG SNORKLING.

Gode rollemodeller

Diakonen Filip er ikke personen som har fått aller mest spalteplass i Bibelen, men han er en som tydeligvis må ha vært en person med et integrert og troverdig liv.

Vi blir kjent med Filip ved å lese Apostlenes gjerninger.

AV: ODDMUND KØHN, TIDLIGERE INFORMASJONSSJEF

Vi leser i starten av kapittel seks i Apostlenes gjerninger at tallet på disipler stadig økte og at menigheten i Jerusalem opplevde vekst. Med den kom ikke uten kostnader. Den nyetablerte kirken hadde utfordringer knyttet til fattige mennesker og spesielt enker. Apostlene opprettet diakontjenesten for blant annet å hjelpe til med matutdelingen i menigheten i Jerusalem.

Språk og kulturforskjeller forårsaket nemlig en forskjellsbehandling. Diakoni og utdeling av nødhjelp var en del av menighetens virksomhet helt fra starten, og syv ledere for dette hjelpeprogrammet ble derfor innsatt til denne oppgaven i menigheten. På denne måten ble det enklere for apostlene å drive sitt forkynnende og menighetsplantende arbeid. Stefanus, en

av de syv, blir senere kirkens første martyr. Etter at Stefanus ble tatt livet av brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria. Diakonen Filip (en av de syv) dro til Samaria. Der forkynte han evangeliet, og mange kom til tro.

Filip beskrives både som diakon og evangelist. Han var innsatt som diakon, men reiste også som misjonær og forkynte i byene fra Ashdod og nordover til Cæsarea. Her bodde han sammen med sine fire døtre, og her var han også til hjelp for apostelen Paulus i hans arbeid (Apg. 21). Apostlene og diakonene hadde ulike oppgaver, men de gjorde alle en tjeneste for Gud.

Misjonsalliansen står tydelig og trygt både i en misjonal og diakonal tradisjon. Den ene skal ikke skilles fra den andre, og i min tid i denne organisasjonen fikk jeg oppleve mange gode eksempler på at disse to trives godt med hverandre. Utallige mennes-

ker har fått sine liv forandret på grunn av vitnebyrdet om Jesus og av trosmotiverte, gode gjerninger. Lederen av Misjonsalliansens arbeid i Brasil, Bebeto, har på en tydelig måte kommunisert og modellert hva et liv som Jesu etterfølgere innebærer: Vårt liv som kristne kommer ikke bare til uttrykk innenfor kirkeveggene. Kirken skal tilbe, forkynne og handle. Det er tre gode ben å stå på. Men når vi hører ropene fra dem som lider, må vi først og fremst handle.

Ved en anledning (Apg. 8) blir diakonen Filip av en engel bedt om å dra sørover fra Jerusalem til Gaza. På veien møter Filip en etiopisk embedsmann. Han var av høy rang og hadde tilsyn med dronning Kandakes formue. Etioperen leser høyt fra Jesaja-boka, og Filip spør om han forstår det han leser. «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Tradisjonen hevder, og det trolig med rette, at denne hendelsen førte til grunnleggelsen av den etiopiske kirken – en av verdens eldste kirker.

Også i dag – som en diakonal misjonsorganisasjon – skal vi få være med og sprenge grenser, geografiske, etniske og kulturelle grenser. Vi skal gjøre Jesus kjent, og vi skal

skape bedre oppvekstsvilkår for mennesker.

Kanskje vil Filip i Apostlenes gjerninger og Bebeto i Brasil også utfordre våre personlige liv: Om å være tydelige vitner om Jesus Kristus; både i ord og med trosmotiverte, gode handlinger.

Avsender: Misjonsalliansen

c/o Responsservice

Postboks 400 4894 Grimstad

Hva vil du lese om?

Vi fornyer magasinet! En av grunnene til dette er at vi ønsker at mest mulig av pengene vi har, skal gå ut til de som trenger det aller mest, og vi tror vi kan lage et like godt magasin, for mindre penger.

Men det aller viktigste for oss er at magasinet gir deg motivasjon, engasjement eller en pustepause i hverdagen.

Derfor vil vi høre hva du vil ha mer eller mindre av i magasinet fremover.

Blir du mest engasjert av å lese historier fra arbeidet vårt, historier som viser engasjement i Norge eller innhold som er med på å styrke troen din?

Send dine tanker eller ønsker til: Fmn@misjonsalliansen.no