vekst i hjelmeland sparebank
fotballtrenar med ambisjonar
1. utgåve, mai 2013 | 1. årgang
Mitt Hjelmeland lokalmagasin for Hjelmeland i Ryfylke
Gmargaatsisin! nytt kunstgalleri
engasjert ungdom
bokstavdronninga
ENDÅ MEIR INNI BLADET!
Har du tips om gode saker? Vil du annonsera i bladet? Ta kontakt på mitt-hjelmeland@hetlandmedia.no
Mitt Hjelmeland 1. utgåve, mai 2013 | 1. årgang
1 Gratis, religionsnøytralt og partipolitisk uavhengig lokalmagasin for Hjelmeland i Ryfylke, gjeve ut i samarbeid mellom:
og
Ansvarleg redaktør, journalist Vegard Terøy Dagleg leiar, journalist, grafikar, annonse- og marknadsansvarleg Morten Hetland
Dette er Mitt Hjelmeland
Du sit no med eit rykande ferskt magasin i hendene. – Kva er så dette, spør du kanskje med ei skeptisk rynke i panna. – Jau, det skal me fortelja deg, kjære lesar. Dette er «Mitt Hjelmeland», eitt splitter nytt magasin for den vakraste kommunen i verda. Kanskje nyttar du matpausen på jobben til å sjå gjennom bladet, kanskje har du endeleg fått ungane i seng eller kan hende du sit på ferja over Hjelmelandsfjorden. Kanskje du nettopp er ferdig med fjosstellet, og slappar av på terrassen i kveldssola, medan du nippar til kaffi tjukkare enn oljesøl, slik berre hjelmelandsbuar kan laga han. Uansett kven du er eller kva du gjer, håpar me at du finn glede i nyskapinga vår. Me i redaksjonen har lagt mykje av sjela vår i denne satsinga, og er svært stolte over å endeleg kunna visa fram resultatet. I «Mitt Hjelmeland» finn du artiklar om stort og smått frå samfunnsliv, næringsliv og kvardagsliv, alt frå aktuelle spaltar til kuriøse innslag. Mesteparten har me skrive sjølv, noko anna har me fått lokale heltar til å bidra med, slik at du som lesar skal kunna nyta eit mangfaldig og variert magasin. Maken finst ikkje! Puss brillene, skjerp sansane og gyv laus. Dette er «Mitt Hjelmeland», for hjelmelandsbuar, av hjelmelandsbuar. Nyt magasinet attåt kaffi og kringle, etter klokka 19:30 – itte fjostid – når bygdene vaknar til liv og kulminerer i stille stunder eller lystig lag. Det er opp til deg, kjære lesar. God lesing og på gjensyn! Vegard Terøy
Journalist, kommentator Nazir Safi
ansvarleg redaktør
Gjestespaltistar Svein Carlos Nilsen Gjil Bente Tednes Gjil Hilde Hauge Grete Haugen Sandvik Eldfinn Austigard Magnar Riveland
Nazir Safi journalist
Morten Hetland dagleg leiar
innhald Sommargalleri i eldhus på Hagalid.......... 04-05
– Eg håpar huset kan kle moderne kunst, seier Hanne Sundbø.
postadresse Mitt Hjelmeland v/Hetland Media Hetlandsvegen 4130 Hjelmeland
Lokalbank i vekst................................................ 06-07 Hjelmeland Sparebank likar å vera den solide Ryfylkebanken.
e-post mitt-hjelmeland@hetlandmedia.no NETTSTAD hetlandmedia.no/mitt-hjelmeland Telefon Redaksjon: Annonser:
92 48 72 77 45 43 69 05
Dette magasinet er trykka etter svært strenge miljøkrav. Papiret er svanemerka og 100 prosent resirkulerbart. Trykkeri: DetGrafiskehus.no
Innhaldet i Mitt Hjelmeland er verna av m.a. lov om opphavsrett. Tekst og bilete kan ikkje kopierast, reproduserast, republiserast eller brukast på nokon annan måte utan skriftleg førehandsgodkjenning frå dei respektive opphavspersonane.
Mitt Hjelmeland 2 |
| mai 2013
Vegarbeidar i motgang og medgang..... 08-09
Kjell Johan Vigane har arbeidd på Ryfylke-vegane i snart 40 år.
Kom i form med Gjil Aktivitetssenter...... ........10
Bente T. Gjil og Svein Carlos N. Gjil vil ha deg opp frå sofaen.
Målretta og ambisiøs fotballtrenar............ 11-13 A-lagstrenar Marcin Wodka vil bli fotballtrenar på heiltid.
Valte naturen framfor preikestolen.......... 14-15
Vandrarpresten, Ingebjørg Vik Laugaland, tek folk med på tur.
Ung hjelpekorpsar aktiv i styrearbeid..... 16-17
Lars Martin Riskedal er varastyremedlem i lokal- og fylkeslag.
8
16
Trivst i Røde Kors
21
Nytt liv i GEA
25
Frisk opp heimen
28
Flott på Tverrgjøvle
På Ryfylke-vegane i 40 år
Vegmeister i Mesta, Kjell Johan Vigane, har arbeidd på, ved og langs Ryfylke-vegane i 40 år.
Lars Martin Riskedal (17) er både hjelpekorpsar og styremedlem.
Bensinstasjonen GEA, like ved riksveg 13 i Årdal, har fått nytt liv.
Bokstavkongen lærer borna alfabetet.... 18-19 Halldis Eggebø Nessa er kvinna bak undervisningsopplegget.
Rauaraddel: Dei unge gamle....................... ........20 Magnar Riveland meiner at dei gamle har blitt mykje yngre.
Sosial samlingsplass på GEA Årdal........... ........21
Simon McArdle har blåst nytt liv i bensinstasjonen GEA Årdal.
Skal Hjelmeland og Strand bli éin?........... 22-23
Sommarens interiørtips frå interiørkonsulent Hilde Hauge.
Innbyggjarane i beggje kommunane må forstå konsekvensane.
Frisk opp heimen din sjølv............................ 25-27 Enkle gjer-det-sjølv-tips frå interiørkonsulent Hilde Hauge.
På tur til segnomsuste Tverrgjøvle........... 28-29 På Tverrgjøvle i Årdal er det god utsikt over store område.
Kva står på den politiske agendaen?....... 28-29 Gruppeleiarane i kommunestyret fortel om sine tankar.
Lesestoff til sommaren................................... ........31
Ryfylkebiblioteket Hjelmeland presenterer dei nyaste bøkene.
Har du nokon gong fryda deg over utsikten frå Tverrgjøvle? Ta turen!
mai 2013 | Mitt Hjelmeland
| 3
YNSKJER VELKOMMEN: Fleire dagar i veka gjennom heile sommaren ynskjer Hanne Sundbø velkommen til salsutstilling i Galleri Eldhuset, i eit restaurert eldhus midt i tunet på fjellgarden Hagalid. Utstillinga rommar alt frå nøktern brukskunst til ein overkommeleg sum, til flotte skulpturar, relieff og unike bilete med prislapp på fleire tusen kroner.
Opnar Kunstgalleri Hanne Sundbø har valt å satsa på kulturbasert næring heime på garden Hagalid. I juni opnar ho døra til Galleri Eldhuset.
Tekst og foto: Morten Hetland
Etter fleire år som dagleg leiar i Reisemål Ryfylke ville Hanne Sundbø prøva noko nytt. Ho jobbar mellom anna med å utvikla ulike opplevingskonsept for grupper, og allereie 15. juni opnar ho Galleri Eldhuset heime på garden Hagalid. – På midten av 1990-talet vart det falleferdige eldhuset på garden restaurert på sin opphavlege grunnmur. Berre dei sju øvste tømmerstokkane vart brukte vidare, og det vart mura ein flott peis. Eldhuset vart seinare berre brukt til familiesamkomer, men sist vinter
Mitt Hjelmeland 4 |
fekk eg lyst til å gjera eldhuset om til eit kunstgalleri. Utstoppa dyrehovud og antikvitetar vart flytta inn i løa, og eg byrja å tilpassa eldhuset innandørs, fortel Hanne Sundbø, som har brukt våren på å gje den 24 kvadratmeter store bygningen eit ansiktsløft av dimensjonar. På tømmerveggane heng alt frå stålskulpturar og dyrehovud, til biletkunst og hyller med flotte glas i ulike storleikar. Golvhellene og den staselege peisen er impregnert, og får ein særprega glød i lyset frå halogenlampene i taket.
| mai 2013
Atmosfæren i rommet er spesiell, der ein står midt mellom kunstverk av dyktige kunstnarar som Lise Birkeland (biletkunst og stålskulpturar), Tove SundtHansen (akvarell og rakubrunne steingods), Anna Mary Bolstad (skjerf og puter), Artwear by Gro (kunsttrykk på dameklede), Fionas Sølvsmie (sølvsmykke), Anna Kristin Ferking (biletkunst), Tone Fleche (litografitrykk) og Trine Sundt (handblåste glasfigurar, amplar, flasker, skåler og glas i ulik storleik). Sistnemnde har òg laga ein eigen vinglasserie med, eitt
glas for kvar kommune i Rogaland. I Galleri Eldhuset er det kunst i alle prisklassar, alt frå små handblåste glasting, grafikk og fargerike skåler og koppar, til sølvsmykke, skulpturar og unike små og store bilete i den eksklusive prisklassen. – Etter kvart som det kjem inn endå meir kunst, trur eg nok at det skal bli fullt med spikrar i tømmerveggane, smiler gallerist Hanne Sundbø, som gler seg til opninga. Galleriet har ope fleire dagar i veka gjennom heile sommaren.
GLASKUNST: Blåst glasfisk og amplar, laga av Trine Sundt i Stavanger Glassblåseri.
Raku: Tove Sundt-Hansen har laga desse bileta – «Skyggerapport» og «Tro» – i rakubrunne steingods.
Brukskunst: Fargerike skåler og koppar og krus med og utan hank, laga av Brink & in’t Veld Keramikk i Stavanger.
Dyrehovud: Brink & in’t Veld Keramikk har laga desse morosame heste-, saue- og fiskehovuda i keramikk.
Hjelmeland • • • • • •
Daglegvarer og ferskvarer Ferske brød kvar dag Frisk frukt- og grøntavdeling Delikatesseavdeling Post i butikk Tipping Opningstider: Måndag-fredag: 08:30-20:00 Laurdag:
Verdens vakreste arbeidsplass
LES MER PÅ WWW.MARINEHARVEST.NO
08:30-18:00
Tlf. 51 75 04 11 | Fax. 51 75 02 24
Prestagarden, 4130 Hjelmeland
mai 2013 | Mitt Hjelmeland
| 5
Lokalbank på stø kurs
Hjelmel and Sparebank viser stadig til gode resultat, og held samstundes fram arbeidet med å vera ein viktig bidragsy tar i nærmiljøet. Tekst: Vegard Terøy Foto: Morten Hetland
Hjelmeland Sparebank er ein sjølvstendig bank med hovudkontor i Hjelmeland, og har i tillegg ein filial med bank og eigedomsmekling på Jørpeland. Røtene kan sporast heilt tilbake til 1907, då Hjelmelands Kommunebank vart oppretta. Snautt tjue år seinare vart namnet endra til Hjelmeland nye Sparebank, og frå 1953 har banken sitt namn vore Hjelmeland Sparebank. Hjelmeland Sparebank er no éin av 78 bankar i Eika Gruppen, og tek sikte på å tilby alle tenester ein forventar å finna i ein bank. Som sjølverklært Ryfylkebank ynskjer dei primært å nå ut til kundar i Hjelmeland, Strand, Forsand, Suldal og Finnøy. Løn for strevet Dei siste tiåra har hovudsakleg vore prega av optimisme for Hjelmeland Sparebank. Likevel held banksjef Súsanna Poulsen beina godt planta på jorda.
Hjelmeland Sparebank ynskjer å vera det
naturlege bankvalet for
alle i Ryfylke.
Súsanna Poulsen banksjef i Hjelmeland Sparebank Mitt Hjelmeland 6 |
| mai 2013
– 2012 har nok vore eit godt år for dei fleste bankane i Noreg. Sånn sett er vel ikkje Hjelmeland Sparebank sitt resultat så spesielt. Me er likevel godt fornøgde med å ha eit like godt eller betre resultat enn dei bankane me vanlegvis samanliknar oss med. Dette ser me både på betre inntening (betre rentenetto) og i lågare kostnader (kostnadsprosenten). Banken er no der me meiner at me normalt bør vera, under dei ramevilkåra som me har akkurat no, fortel Poulsen. Banksjefen er samstundes klar på at dei gode resultata ikkje kjem av seg sjølv. Ho peikar mellom anna på godt kvalifiserte og lojale tilsette som ein vesentleg faktor for dei gode tala. – Våre tilsette har stor tillit hjå kundane våre, noko me er svært glade og stolte over. Ein annan viktig faktor er at me er ein lokalbank, rotfast i Ryfylke. Kundane kjenner oss og me kjenner kundane, vegen til ei avgjerd er difor kort i dei aller fleste sakene me behandlar. Me er ein bank som har tent lokalsamfunnet vårt i over hundre år, ei oppgåve me vil halda fram med inn i framtida.
kvart år organisasjonar og lag, hovudsakleg innan idrett. Banksjefen er klar på at det er viktig å bidra i nærmiljøet. – Sidan me er ein lokalbank, har me òg god kjennskap til aktivitetane som rører seg i nærområda våre. Ut frå dette kan me lettare vurdera kva me ynskjer å støtta. Med dei reglane som no gjeld, for til dømes gåvetildeling, kan me yta betre støtte på sterkt varierande storleik. Me har til dømes løyvd inntil 3 millionar kroner til utbygginga av Hjelmeland Idrettsanlegg. Me har gjeve støtte til utbetring av kledning, kjøkken og toalett på fleire bedehus, til Hjelmeland Røde Kors sinmredningsbil, årleg støtte til Hjelmeland 4H og biblar til konfirmantane, for å nemna noko, seier banksjef Poulsen. Banksjefen peikar òg på viktigheita av å nytta ressursane som finst i nærmiljøet. Sjølv om mange av oppgåvene krev at banken må bruka system og utstyr som blir leverte frå store felles
Lokal støttespelar Det gjeldande regelverket opnar for at alle sparebankar kan gje gåver til allmennyttige føremål, men bankane kan sjølv velja korleis dei disponerer midlane i sine gåvefond. I fjor delte Hjelmeland Sparebank ut 1,5 millionar til slike føremål. I tillegg sponsar dei
Dagleg leiar: Súsanna Poulsen Styreleiar: Gunnar Eilefstjønn Årsverk: 20 Resultat før skatt (2012): kr 26.325.000
Hjelmeland Sparebank
Eigarar: Bankar i Eika Gruppen: om lag 85 % Lokale investorar: om lag 13,5 % Banken og dei tilsette: om lag 1,5 %
leverandørar i og utanfor Eika Gruppen, oppmodar Poulsen til å leita lokalt når ein treng noko. – Det fell naturleg for oss å vera ein viktig støttespelar i lokalsamfunnet. Me vil oppmoda alle som bur i Ryfylke til å bruka dei lokale leverandørane aktivt, for å bidra til å ta vare på dei lokale tilboda. Dersom me ikkje gjer dette, kan me alle bli fattigare, når lokale bedrifter må leggja ned verksemdene sine. Spent på Ryfast Ryfylke skal i 2019 vera tilknytta Stavanger med verdas lengste undersjøiske tunnell, og dermed blir premissane for både næringsliv og privatpersonar endra. Poulsen fortel at konsekvensane av Ryfast blir spanande, men framtida er vanskeleg å spå. Banksjefen har likevel nokre idéar om utviklinga etter Ryfast. – Me ser at avstanden frå heimen til jobben er ein viktig faktor for valet
av kor ein vel å busetja seg. Ryfast vil ikkje gjera vegen til Stavanger kortare i distanse, men tidsbruken blir dramatisk redusert, noko som, saman med andre vegprosjekt i vår kommune, vil gjera det mogleg å bu på Hjelmeland og pendla til Stavanger, seier Poulsen. Ho har òg tankar om korleis tunellen vil påverka framtida til banken, og er klar på at den lokale tilknytinga blir ekstra viktig når Hjelmeland blir tettare bunden til omverda. – Før Ryfast er ferdig vil det sikkert ha vore fleire fastlandsdiskusjonar, både nordover og utover Ryfylkeøyane. På lengre sikt ser me føre oss ein ferjefri veg i alle retningar. Ei slik utvikling kan òg føra til at andre bankar viser større interesse for å satsa i vårt område. I så fall vil me synleggjera kor viktig det er å ha oss som ein rotfesta lokalbank, og vera til stades for kundane våre, meiner ho.
Fokus på kundane Poulsen skildrar Hjelmeland Sparebank som ein veldriven bank, der balansert og nøkterne haldningar har vore kjennemerke for drifta. Ho rettar ein takk til lojale kundar, som gjennom mange år har vist banken stor tillit. – Kva kjenneteiknar Hjelmeland Sparebank? – Ein god arbeidsplass! Eg er stolt av å ha vore 17 år i denne bedrifta, og håpar å kunna halda fram i mange år. Me er ein bank som er oppteken av nærleik til kundane, samt å vera løysningsorientert og tilpassingsdyktig. Rådgjevaren din er aldri lenger enn éin telefon unna. Me arbeider heile tida med å bli betre, og ynskjer å vera det naturlige bankvalet for alle i Ryfylke, konkluderer Súsanna Poulsen, banksjef i Hjelmeland Sparebank.
Kjører på: Hjelmeland Sparebank kjører på med fullt trøkk, som sjølvutnemnt Ryfylkebank. Banksjef Súsanna Poulsen rosar dei tilsette for jobben dei gjer. På panseret sit Børge Oanes, banksjef Súsanna Poulsen sit trygt i førarsetet og Odd Øvstebø kikkar gjennom bildøra. Bak frå venstre: Roar Haualand, Aslaug Warland Ur, Ellen Mari Fosså, Raushan Landa, Helge Torsteinsen, Maren Apeland Breiland, Bjørn Bog, Karin Sande Breiland og Aina Nedrebø Århaug.
mai 2013 | Mitt Hjelmeland
| 7
Lengtar tilbake: Kjell Johan Vigane er fornøgd som vegmeister i Mesta, sjølv om han vedgår at han lengtar tilbake til Statens vegvesen. – Eg håpar at Mesta går inn i Statens vegvesen igjen før eg går av med pensjon, seier Kjell Johan. Mitt Hjelmeland 8 |
| mai 2013
Vegarbeidar i medgang og motgang
Kjell Johan Vigane (60) har arbeidd på og langs vegane i ryfylke i snart 40 år. I medgang og motgang har han gjort sitt beste for å sikra trafikantane TRYGGE og kjørbare vegar.
Tekst og foto: Morten Hetland
Som vegmeister i entreprenørkonsernet Mesta, har Kjell Johan Vigane vore nøydd til å læra seg å leva med både medgang og motgang. Han har fleire gonger fått kritikk når vegane ikkje har vore heilt ideelle, sjølv om han ikkje kan skuldast for det som Moder Jord måtte finna på. – Det har blitt mykje kritikk opp gjennom åra, sjølv om trafikantane burde vera klare over at me ikkje kan rå med vêret. Eg har vore nøydd til å læra meg å leva med klager. Det beste er å knyta nevane hardt saman, utan at nokon ser det, og telja til ti, seier Kjell Johan. – Trafikantane skyt så snart det er ein glatt flekk på vegen, men det er ingen som takkar når me avverjar potensielle ulukker. Folk anar ikkje kor mykje det blir arbeidd med tryggleiken til folk flest, held han fram. Frå sprenging til vedlikehald Kjell Johan fekk ein dramatisk start på sin yrkesaktive karriere i Statens vegvesen i 1974, då han var med på bygginga av Fossanetunellen, på dåverande riksveg 13 mellom Hjelmeland og Vormedalen. – Eg byrja å arbeida på anlegget då eg var 21 år gammal. Når me kom om lag halvvegs inn i tunellen skulle eg bora inn i eit hol, men der låg det allereie dynamitt. Det small skikkeleg godt, og det kunne fort ha sett ein strek for karrieren i vegvesenet, men det gjorde det altså ikkje, fortel Kjell Johan. Mykje av Kjell Johan sitt arbeid i vegvesenet dei første åra var sprengingsarbeid. Han hugsar godt då han i 1976 fekk arbeida med ein heilt ny borerigg. – Då arbeidet med Fossanetunellen var ferdig, flytta eg boreriggen vidare til veganlegget mellom Nesvik og den gamle ferjestøa i Vindsvik, der eg borte og skaut av dynamittsalver kvar dag i 15 år. Det siste store veganlegget eg var med på, var det to
år lange prosjektet på vegen mellom Lauvvik og Høllesli. Då dette prosjektet var ferdig gjekk eg over til å driva med vedlikehald av vegane i distriktet, fortel vegmeisteren. For å koma over til avdelinga for vedlikehald, måtte Kjell Johan søkja stilling som høvelførar. I om lag to-tre år kjørte han veghøvel, og vart seinare vedlikehaldsformann i Statens vegvesen. Sjølv om han primært skulle driva med vegvedlikehald, var han òg med på nokre mindre vegprosjekt, mellom anna på Byrkja og Randøy, og i Målandsdalen og Forsand. Då produksjonsverksemda i Statens vegvesen vart skilt ut som eige aksjeselskap, og etablert som Mesta i januar 2003, vart stillinga til Kjell Johan etter kvart døypt om til vegmeister, ein tittel han deler med tre andre i dette distriktet. – I Høgsfjordkontrakten – som omfattar kommunane Hjelmeland, Strand, Forsand, Gjesdal og Sandnes – er me til saman fire vegmeistrar som har vakt kvar tredje helg og kvar tredje veke. Det er eit stort geografisk område, med kilometervis med vegar, så i periodar med dårleg vêr er eg mest ikkje heime mellom arbeidsoppgåvene, seier Kjell Johan. Då han gjekk frå anleggsarbeid til vedlikehald på 1980-talet var det vel 40 mann stasjonerte ved vegstasjonen på Tau, men no er Kjell Johan åleine igjen. Mykje av arbeidet er flytta til underentreprenørar. Kjell Johan skryt heilhjarta av dei mange gode arbeidarane som er med på laget. – Mykje betre i vegvesenet Sjølv om han no arbeider i Mesta, er det logoen til Statens vegvesen som er tatovert inn i den høgre overarmen hans. Med Statens vegvesen på armen og Mesta på bilen, legg Kjell Johan kvart år bak seg 50.000-60.000 kilometer. Om vintrane er det vegmeistrane som kontrollerer vegane og avgjer når det skal brøytast, strøyast og/ eller saltast. Når snøen forsvinn og det går mot sommar, har vegmeistrane ansvar for kantslått og slått i grøntrabattar, lapping av vegar, klargjering for asfaltlegging, søppeltøming, vakthald for venteromma og anna tilleggsarbeid i grøfter og vegkantar.
– Mesta er førebels eit statleg selskap, så me er heile tida på oppdrag for Statens vegvesen. Arbeidsoppgåvene er svært varierte, og det er ingen arbeidsdagar som er like, fortel Kjell Johan. Etter at Mesta vart skilt ut som eit eige selskap, har vegmeistrane fått omfattande avtalar og prisar å forholda seg til. Kjell Johan tykkjer det var betre i Statens vegvesen, og han håpar at Mesta går inn i vegvesenet igjen før han går av med pensjon. – Alle oppdrag blir no avtalte ut frå oppdragsmengde og pris, og ingen gjer noko meir enn dei får betalt for. Mesta er på mange måtar blitt langt meir kommersielt, så no må me bruka vanvittig mykje tid på dokumentasjon, oppfølging og papir på alt mogleg, seier vegmeisteren. Likevel tykkjer han at samarbeidet fungerer på eitt vis. Sjølv om det er Statens vegvesenet som må ta avgjerder om stenging av vegar, lyttar dei alltid til råda frå vegmeisteren. I dei fleste tilfelle går alt på skinner, men diverre ikkje alltid, forklarer Kjell Johan, medan han tenkjer tilbake på dødsulukka i Tysdalsstranda vinteren 2010, ei oppleving han helst ville vore utan. – Tysdalsstranda er rasutsett både sommar og vinter. Me styrer verken med vêrtilhøve eller isras, og vil slett ikkje oppleva at nokon blir drepne i trafikken, seier Kjell Johan med ei alvorleg mine. Det er tydeleg at han er prega av ulukka. Sjølv då riksvegen vart stengt etter dødsraset vinteren 2010, kjørte Kjell Johan fast patrulje på den rasfarlege strekninga for å følgja med på situasjonen. Slike patruljar ser han fram til å sleppa frå hausten av. – Dei kjekkaste minna frå jobben min har vore å kunna opna nye flotte vegar med gul midtstripe, eller å leggja ny asfalt på slitne vegar. Noko av det beste eg kjem til å oppleva i jobben er å få tunella i Tysdalsstranda, slik at me får unngå den rasfarlege strekninga der. Eg ser allereie føre meg ei godt opplyst tunell med stor tunellopning, tørr vegbane, kvite kantstriper og gul midtstripe, seier vegmeister i Mesta, Kjell Johan Vigane, med eit lengtande blikk.
mai 2013 | Mitt Hjelmeland
| 9
? n e j l i v i t d n o v
K O m i f orm :
Tekst: Bente Tednes Gjil og Svein Carlos N. Gjil Gjil Aktivitetssenter
«Eg har ikkje tid til å trena», er ein setning som dei fleste av oss har sagt ein eller annan gong i løpet av livet. Anten er det jobben som er for travel, eller kanskje du har ungar som krev sitt. Eller er det rett og slett den gode, gammaldagse «vondt i viljen» som er årsaka til ein treningsfri kvardag? «Døgnet har 24 timar, og har du tid til å setja deg ned og sjå fjernsyn, då har du også tid til å trena», er vår påstand. Så tid er det altså nok av, men vilje, derimot, det er noko heilt anna.
Det gjeld å prioritera i livet: Å prioritera helsa og investera i seg sjølv, er noko som gir stor gevinst. Ein tenkjer ikkje alltid over det, men det å gå opp trappa i staden for å ta heisen (dette er kanskje ikkje noko problem her i Hjelmeland), gå eller sykla til jobben eller butikken i staden for å ta bilen, er ekle prioriteringar som ein kan gjera. Det treng slett ikkje vera innvikla å trena. Ein er ikkje nøydd til å melda seg inn i eit treningssenter for å trena. 30 minutt med aktivitet, der du kjenner at pulsen stig, kan vera nok, men du må pusta litt meir enn når du les dette. Det er mange gode grunnar for å trena, og regelmessig trening og dagleg mosjon er mellom anna med på å førebyggja hjarte- og karsjukdommar.
Dessutan styrkar ein beinmassen, som igjen reduserer sjansen for å få osteoporose (beinskjørheit). Trenar ein litt styrke, vil ein byggja musklar slik at kroppen blir sterkare. Likevel er den beste gevinsten med trening at ein får betre humør! Kvar gong du trenar utløyser kroppen sine eigne naturlege «lykkepiller», i form av endorfin. Dersom unnskyldninga di er at du har det travelt på jobb og er stressa, vil trening vera med på å redusera dette, og du vil få det betre med deg sjølv. Ein sunn og veltrent kropp er ein kjekk bonus! Det er viktig å koma i gang med treninga i det små: Ikkje start med ein lang løpetur den fyrste økta. Start fornuftig og tenk enkelt. Tar du utfordringa, eller har du framleis vondt i viljen?
Entreprenør Lokaltransport Langtransport Kva kan me hjelpa deg med?
Ullestad og Jansen Transport AS, Viganeset sør, 4130 Hjelmeland | tlf. 51 75 00 55
www.ujtransport.no | lars.gunnar@ujtransport.no Mitt Hjelmeland 10 |
| mai 2013
vil bli
trener Tekst: Nazir Safi Foto: Morten Hetland
En ferietur til Norge resulterte i fulltidsjobb Hos Sterling White Halibut og trenerverv i Hjelmeland IdrettsLag. N책 har Marcin Wodka (31) ambisjoner om 책 bli fotballtrener p책 heltid.
mai 2013 | Mitt Hjelmeland | 11
V
p책 heltid
Spillerstallen til Hjelmeland Idrettslag sitt seniorlag i fotball kan til tider bli for tynn. Hvis laget ikke greier å stille til kamp med nok spillere, kaster Marcin rask på seg den hvite trøya.
Sommeren 2005 reiste Marcin Wodka og noen venner på biltur fra Polen til Norge. Underveis på bilturen skulle kameratgjengen i utgangspunktet bare kjøre gjennom Hjelmeland, men slik ble det ikke. Marcin og vennene ble derimot værende et par dager på Hjelmeland for å plukke moreller, og de to påfølgende morellsesongene ble polakkene inviterte tilbake til Hjelmeland for å plukke bær. Til tross for to sesonger med bærplukking, visste Marcin lite om hva som ventet da han pakket kofferten og flyttet til Hjelmeland. – Jeg visste nesten ingenting om Norge, men jeg hadde hørt mye om den vakre naturen her, forteller han. Marcin trivdes så godt på Hjelmeland at han begynte å søke etter andre jobber. Etter fem måneder i entreprenørbedriften Brødrene Jørmeland AS, ble han i 2008 ansatt i kveiteslakteriet til Sterling White Halibut. Opp og ned i fotballen Etter å ha bodd i Norge et drøyt år, begynte Marcin å trene fotball på de to seniorlagene til Hjelmeland Idrettslag. Den første sesongen spilte han kamper for B-laget, men fra 2010-sesongen fikk han jevnlig spille kamper for A-laget. I utgangspunktet hadde han ingen amMitt Hjelmeland 12 |
| mai 2013
Marcin er god til å gi tilbakemeldinger til spillerne. Her diskuterer han, sammen med Hjelmeland-kaptein Jon-Viggo Andresen, taktikken for dagens treningskamp mot juniorlaget til Staal Jørpeland Idrettslag.
Det spiller ingen rolle om jeg blir trener her i Norge, eller i Polen, bare jeg får drive med bisjoner om å bli fotballspiller på fritiden, men slik ble likevel realiteten. – Jeg trente med fotballaget for å holde meg i form, men etter hvert som jeg fikk spille kamper, ble det straks mye kjekkere, forteller 31-åringen. Etter hvert var det heller ikke nok å bare spille kamper. Da Tor Magne Håland la opp som trener etter lang tids innsats for Hjelmeland Idrettslag, tok Marcin over tøylene for både seniorlaget og G16-laget i forkant av 2012sesongen. G16-guttene gjorde en god sesong, mens seniorlaget slet tungt og rykket ned til 6. divisjon, der de spiller i år. Marcin forteller at nedrykket blant annet skyldes en veldig tynn spillerstall, mange unge spillere og ustabilitet på keeperplassen. – I årets sesong er målet å ligge i toppen av 6. divisjon, og med marginene på vår side kan opprykket være innen rekkevidde, tror den engasjerte fotballtreneren. Rollen som trener for G16-laget overlot Marcin i år til Tor Magne Håland, men han tok likevel initiativ til å samle spillere på aldersbestemte lag til friville treninger etter skoletid i vinterhalvåret.
fotball. Marcin Wodka fotballtrener
Kom grunnet arbeidsledighet Interessen for idrett, og da spesielt fotball, har Marcin hatt med seg fra barndommen av. Han startet fotballkarrieren sin i hjemlandet, men forteller selv at nivået på prestasjonene der var veldig lavt. Sportsinteressen var én av grunnene til at Marcin studerte idrettsfag i tre år, noe som kvalifiserer til jobb som gymlærer. Videre har Marcin studert mediefag i to år, samt jobbet innen markedsføring. – Det var stor arbeidsledighet i Polen, og til tross for at jeg hadde utdanning var det vanskelig å få jobb. Dette var en av faktorene til at jeg valgte å bosette meg i Hjelmeland, forteller han. Etter fem år i Ryfylke sitter Marcin igjen med et positivt inntrykk av lokalbefolkningen. – Hjelmelandsbuene er veldig hyggelige og hjelpsomme folk. De hilser alltid vennlig når jeg går forbi dem. Det setter jeg veldig stor pris på, sier han. Selv om Marcin har oppholdt seg i
Som trener for seniorlaget til Hjelmeland Idrettslag, har marcin fått en tøff start på trenerkarrieren. Han har følgt laget siden starten på 2012-sesongen, som endte med soleklart nedrykk. Likevel leter han alltid etter det beste i hver enkelt spiller, og bruker disse observasjonene til å utvikle laget.
Norge de siste fem-seks årene, er han fremdeles ikke helt komfortabel med det norske språket. – Jeg har ikke fått fullført norskopplæringen, men øver mye på egenhånd. Jeg har relativ god kontroll på skriftspråket, men sliter litt mer med den muntlige biten, forteller han. Kommunikasjonen med spillerne, både på treningsfeltet og under kamper, foregår derfor på engelsk, men Marcin avkrefter at dette gjør jobben vanskeligere. – Spillerne på laget er flinke i engelsk, og i tillegg har vi et par spillere med utenlandsk opphav, som enda ikke kan så godt norsk. Da er det bedre å kommunisere på engelsk med hele laget, sier han. Marcin har derimot ingen ambisjoner om å la norsken bli liggende. Ved hjelp av lydbøker og andre hjelpemidler vil han videreutvikle språkferdighetene.
Marcin poserer stolt sammen med spillerne som deltok i årets første seriekamp. Bak fra venstre: Marcin Wodka (spillende trener), Harald Andresen, Marius Loktu, Jon-Viggo Andresen (kaptein), Anis Kassimi og Kristian Bjørkeland. Fremme fra venstre: Christian Vanvik, John Eirik Svendsen, Sveinung Sandvik, Sondre Hovda og Endre Yong Lomeland. Eirik fossaa spilte også denne kampen, men var ikke til stede under fotograferingen.
Drømmer om trenerkarriere Til tross for de språklige utfordringene, er Marcin opptatt av å gi laget tilbakemeldinger. Lagleder for seniorlaget, Sveinung Sandvik, roser innsatsen hans. – Forholdene var ikke godt tilrettelagt da han begynte som trener, men Marcin har tatt jobben seriøst fra første dag. Han har høye ambisjoner for laget, og vet hvordan «hans» fotball skal spilles. Resultatene har ikke alltid gått vår vei, men Marcin har beholdt troen på laget, og gjort en kjempejobb med å bygge opp lagmoralen, som hadde nådd et bunnivå da han overtok. Han er flink til å gi positive tilbakemeldinger, selv om det bikker imot, forteller Sandvik. Selv om trenerkarrieren hans startet i det små, er ambisjonene store. Marcin forteller at han svært gjerne vil bli fotballtrener på heltid, og drømmer
Marcin er flink til å gi spillerne positive
om å leve av treneryrket. I etterkant av idrettsutdanningen fra Polen, har han nemlig fullført UEFA B-lisenskurs. Han har deltatt på trenersamlinger i Italia flere ganger, der han også har tatt med seg unge Hjelmeland-spillere, som har fått vise seg frem for italienske toppklubber. Trenergjerningen på høyere nivå krever likevel mye mer kompetanse og erfaring enn det Marcin har i dag, men han har stor tro på å oppnå drømmen sin, og har ambisjoner om å ta både UEFA A- og UEFA PRO-lisenskurs i nær fremtid. – De to kursene som gjenstår er veldig krevende, og krever minimum to års relevant trenerpraksis, forteller han. – Det spiller ingen rolle om jeg blir trener her i Norge, eller i Polen, bare jeg får drive med fotball, avslutter Marcin Wodka, trener for seniorlaget i fotball.
tilbakemeldinger,
selv om det bikker imot.
Sveinung Sandvik lagleder
mai 2013 | Mitt Hjelmeland | 13
På vandring
i guds frie natur Tekst: Vegard Terøy Foto: Morten Hetland
Som bonde og fjellmenneske har Ingebjørg lang erfaring innan både jakt, klatring, friluftsliv og sauedrift. Ho har òg vore turleiar i Den Norske Turistforeininga sine sommar- og vinterturar i ei årrekkje. Unikt konsept Etter fullført teologistudium i Noreg, Tyskland og Tanzania, jobba ho som prest i 15 år, mellom anna på prærien i USA. For nokre år si la ho prestekragen på hylla, og satsa for fullt på eige føretak, med base på heimegarden Gjessfjell. – Vandrarpresten er ei merkevare og namnet på føretaket mitt. Den første delen av namnet viser til vandring i konkret eller i overført betyding, medan den siste delen refererer til bakgrunnen min som prest, samt til produkta eg tilbyr. Målet for turane, samtalane og gjestene, er at me alle går rikare vidare – på den eine eller den andre måten, uttalar Ingebjørg. Vandrarpresten skreddarsyr opplevingar og aktivitetar etter kundane sine behov, og arrangerer alt frå sporjakt og sauesanking til foredrag og seminar. Ho driv med lagbygging, og har vanskelege samtalar med mennesMitt Hjelmeland 14 |
| mai 2013
Vandrarprest Ingebjørg Vik Laugaland (44) dreg med seg folk på tur i skog og mark. Målet er å gå rikare vidare.
ke i krise. Arbeidet er variert, men opplevingar i naturen står sentralt. Ein heilt vanleg turleiar er ho likevel ikkje. – Det finst mange turleiarar, men b erre éi n v a n d r ar p re st, sl å r h o smilande fast. Ingebjørg fortel at formidling av kristentrua sjeldan er ein del av oppdraga, men at trua ofte blir ein naturleg del av samtalane. Natur og tru er vesentlege delar av livet til Ingebjørg, og heng tett saman med kvarandre. Ho opplever at mange set pris på å snakka om dei store tinga i livet. – Gjestene mine assosierer meg ofte med religion i samband med natur. Dette er interessante tema som eg gjerne drøftar, men berre etter initiativ frå gjestene, seier ho. Med trua i sekken Sjølv om preikestolen i kyrkja er byta ut med skog og mark, er trua framleis ein viktig del av livet til Ingebjørg. Trua er med ho, anten ho er i heia med sauene, vandrar i skogen, leitar etter dyrespor eller nyt utsikta med familien på Gjessfjell. – For meg er trua like sjølvsagt som pusten. Trua er der… same kor eg er,
eller går, same kva eg gjer, eller kva rolle eg har. På denne måten er trua ein viktig del av meg, både i rolla som mor, bonde og vandrarprest. Ingebjørg er allereie klar med planar for ein travel sommar. Ho skal mellom anna arrangera turar til Ritlandskrateret, og i år som i fjor har ho laga eit ferietilbod for aktive skuleborn. – Tilbodet er inspirert av dei gode minna frå Ryfylke-sommaren i oppveksten min. Eg kallar det «Sommarveker med Vandrarpresten». I to veker skal eg ta med meg born i aldersgruppa 1.-4. klasse på tur i skog og mark, fortel den spreke 44-åringen. I tida som kjem har Ingebjørg mange planar. Mellom anna ynskjer ho å bidra til marknadsføring av kommunen, slik at fleire får oppleva den vakre naturen i området. Noko latmannsliv blir det altså ikkje tid til. – Eg vil bruka muligheitene som ligg i Nasjonal Turistveg Ryfylke. Her er me fleire som jobbar saman, noko som er både verdifullt og meir effektivt enn å jobba åleine. Tenk berre på alle som køyrer forbi oss, utan å vite kor kjekt dei ville fått det dersom dei stoppa hjå oss, avsluttar vandrarprest Ingebjørg Vik Laugaland entusiastisk.
FRISK I FRILUFT: Vandrarprest Ingebjørg Vik Laugaland trivst med å vera ute i naturen. I høgda får ho godt oversyn på både livet og skaparverket, og tek gjerne med seg andre folk på slike opplevingar.
• Kor er det godt oppvekstmiljø for barna? • Kor er det gode og varierte fritidstilbod? • Kor er det eit sterkt og variert næringsliv? • Kor er det flott natur – frå fjord til fjell? • Kor er det ledige tomter til hytter og hus? • Kor er det ledig nærings- og industriareal? • Kor er det godt å bu?
NYTT SOMMARGALLERI I HJELMELAND – TA TUREN TIL HAGALID!
Keramikk • Blåst glas • Bilde • Stål • Smykke • Tekstil/klede
Jau, det er her, i
Hjelmeland – Naturlegvis
I Galleri Eldhuset, midt i tunet på Hagalid, kan du frå 15. juni sjå og kjøpa vakre ting av varig verdi frå kjende norske kunstnarar og kunsthandverkarar. Kombiner turen opp den imponerande vegen frå Hjelmelandsvågen med ein fottur til Skomakarnibba. P-plass rett før tunet. Opningstider, sommaren 2013: Juni: Opningshelg laurdag 15. - sundag 16.: 11-18. Resten av juni: fredag – sundag: 11-17. Juli/august: Onsdag – sundag: 11-17. September: Sundag 1.: 11-17. Norsk Frukt og Laksefest 6.- 8.: Sommaravslutning. Informasjon kjem seinare.
Rutetrafikk og charterturar
Elles for grupper: ope etter avtale, bestilling 2 dagar før. GALLERI ELDHUSET - HAGALID Hanne Sundbø
Tlf. 901 03 555 www.helgoy.no
tlf. 9821 9973 hanne@hagalid.net www.hagalid.net Følg Galleri Eldhuset på fjesboka.
mai 2013 | Mitt Hjelmeland | 15
a r e j g l i v – Eg l l e j k s r e i n fo Tekst og foto: Morten Hetland
I snart tre år har Lars Martin stilt trufast opp på sanitetsvakter og redningsaksjonar kringom i Hjelmeland. Tidlegare i vår vart han valt inn som yngste varastyremedlem i både Hjelmeland Røde Kors og distriktsstyret i Rogaland Røde Kors. Interessant og lærerikt – Arbeidet i Røde Kors er kjekt, interessant og lærerikt. Som raudekrossar har eg lært å vera på heia, søkja og redda folk, og ikkje minst mykje om førstehjelp. No får eg òg læra mykje om styrearbeid regionalt og lokalt. Eg føler at eg får bidra med noko, sidan eg får vera med på å hjelpa folk som treng oss på ulike måtar, seier den unge årdalsbuen, som
Mange vaksne seier at dagens ungdom er late. Det er ikkje heilt sant. Lars Martin Riskedal (17) er ein av mange ungdommar som engasjerer seg i frivillig arbeid. i juni flyttar heim igjen for å gå i lære som røyrleggjar. – Det aller kjekkaste i Røde Korssamanheng er å vera på heia, til dømes under påskevakta i Blåsjø-området. Her slepp me kvardagens kjas og mas, samstundes som me får bruka den flotte heia til å øva på søk og redning, held han fram. Hjelmeland Røde Kors har den siste tida vore gode på rekruttering. Det har resultert i relativt mange medlemmer under tjue år. Lars Martin hugsar godt korleis han vart rekruttert: – Eg var med på Hjelmeland Ungdomsråd sin grøssartur i TrodlaTysdal, der Hjelmeland Røde Kors var med som vakter. Utover kvelden tok eg og nokre kameratar kontakt med
FØRSTEHJELPSØVING: Lars Martin (t.h.) er markør under ei førstehjelpsøving på Hjelmeland, og skal simulera ei fallulukke. Sondre Fosså (t.v.) prøver å hjelpa. Mitt Hjelmeland 16 |
| mai 2013
vaktene, og me snakka om arbeidet i Røde Kors. Dagen etterpå var det noko daudtid medan me venta på båtskyssen heim. Røde Kors-vaktene sette då i gang ein uhøgtidleg konkurranse, der tre-fire lag skulle konkurrera om å spjelka leggen på ein «pasient» nede ved elva, og laga båre til å bæra «pasienten» opp til hytta. Me greidde å laga ei solid båre som heldt heile vegen opp. Dette var så interessant og nyttig at eg valte å melda meg inn i hjelpekorpset, forklarer han. – Viktig med engasjement Den unge alderen hadde ingenting å bety for den komande karrieren i det lokale hjelpekorpset, og Lars Martin vart godt motteken frå første dag.
PÅ SNØSKUTER: Lars Martin kjører snøskuter under påskevakta i 2012.
IVRIG: Lars Martin Riskedal har gjort mykje for Røde Kors i løpet av dei få åra han har vore medlem. No er han både hjelpekorpsar og styremedlem.
– Eg føler at eg var meir enn berre ei brikke, og vart stadig spurt om å vera med og hjelpast til. Det var vore ei kjekk tid. Eg lært mykje, og føler at eg har gjort noko viktig, i staden for å sløsa tida vekk på uviktige ting, tenkjer Lars Martin høgt, og fortel vidare at han har forventningar til arbeidet i styra. – Det er viktig at ungdommane blir
høyrde i styra, og då bør det vera med minst éin ungdom. Eg trur det er viktig at ungdommane lærer korleis ein driv styrearbeid. Me skal trass alt ta over ein gong i framtida, seier han, og legg til at Røde Kors så langt har gjeve han ei meiningsfull, lærerik og interessant fritid. – Eg har hatt så mange positive opp-
Fliser • Naturstein Støyping • Forskaling
levingar at eg utan tvil kan oppmoda andre til å bli medlem, og når ein først har blitt medlem, er det viktig å engasjera seg. Slik får ein glede og nytte av medlemskontingenten, i staden for å berre vera støttemedlem. Me treng alltid fleire som stiller opp. Det handlar om å gjera ein forskjell, slår raudekrossar Lars Martin Riskedal fast.
VVS-arbeid innan nybygg, reparasjonar, driftsbygningar og rehabilitering. Tlf. 932 99 880
Telefon: 909 21 446
mai 2013 | Mitt Hjelmeland | 17
Bokstavkongen frå Hjelmeland På skul ar over heile l andet jobbar Bokstavkongen for å l æra born å lesa og skriva. No vil konseptskapar Halldis Eggebø Nessa (66) ut vida kongeriket.
Tekst: Vegard Terøy Foto: Morten Hetland
– Kva brukar me Bokstavkongen til, spør lærar Harald Ommundsen. Førsteklassingane ved Hjelmeland skule sit rastlause på golvet framfor han, og kjempar om kven som greier å strekkja handa si høgast. – Til å læra bokstavar, svarer ei ivrig jente, og alle hendene ramlar ned igjen. Harald nikkar fornøgd. Det same gjer Halldis Eggebø Nessa. Ho er òg lærar på skulen, og følgjer nøye med på korleis Bokstavkongen blir brukt i praksis. Denne dagen skal elevane læra bokstaven H. Dei lyttar til forteljinga om korleis lyden fekk bokstaven sin, og Harald plasserer ein magnetisk H i bokstavslottet på magnettavla. Halldis smilar fornøgd – ho ser at arbeidet med Bokstavkongen ber frukter.
Kombinert med
gode
historier, får elevane knaggar å hengja bokstavane på.
Steg for steg Bokstavkongen er ei samling eventyr om korleis lydane fekk bokstavane sine. Opplegget er retta mot alle som skal læra å lesa, men siktar særleg mot born som strevar med lese- og skrivevanskar. Som leksolog har Halldis lang erfaring med born med lese- og skrivevanskar. Ho har jobba i skuleverket i årevis, jau, så lenge at ein førsteklassing ein gong spurde: – Var det bokstavar då du var lita, Halldis. I undervisninga har Halldis brukt Kolbjørn Hauge sine forteljingar for å læra borna bokstavar, og dei siste åra har ho brukt desse forteljingane til å utvikla sitt eige konsept, steg for steg. – Hauge sine forteljingar var lange og detaljerte, og for om lag sju år sidan fekk eg ein idé om å illustrera forteljingane som flanellograf. Eg oppdaga etter kvart at dette fungerte bra, og eg sette meg i hovudet at det måtte ut til fleire. Rettshavaren gav meg løyve til å bruka tekstane som eg ville, og eg sette i gang med å kutta ned, skriva om, dikta vidare, klippa og lima og komponera. Først laga eg seks eksemplar i filt, og etter kvart vart konseptet utprøvd på tre-fire skular av ulik storleik, først og fremst i eigen kommune, fortel Halldis.
Ingjerd S. Nicolaysen Digital konge lærar ved Fister skule Ideen med å illustrera eventyra i filt fekk Eggebø Nessa frå tidlegare erfaringar som sundagsskulelærar. Alle Mitt Hjelmeland 18 |
| mai 2013
figurane i Bokstavkongen er no magnetiske, og blir festa på ei magnettavle på same måte som på dei gamle flanellografane. Bokstavkongen er dessutan å finna på digitale plattformar som Facebook og YouTube, og som applikasjon til nettbrett og smartboard (interaktive tavler). Dessutan er det laga ein eigen Bokstavkongen-song med tilhøyrande musikkvideo. Heile undervisningsopplegget ligg føre på nynorsk, bokmål og engelsk. Arbeidet med å utvikla alt dette har vore krevjande, men Halldis har fått god hjelp frå fleire hald. Prosjektet er utvikla med økonomisk stønad frå Innovasjon Norge Rogaland, Hjelmeland Vekst og SpareBank 1 SR-Bank, medan enkeltpersonar har gjeve god hjelp og rettleiing. – Kari Sand i dåverande Hjelmeland Næringsutvikling var til svært god hjelp då eg sette i gang. Ei bekjent, Marit Linnebo Olderheim, fungerte i tillegg
Bokstavkongen • Pedagogisk opplegg for å læra elevane bokstavar. • Utvikla av Halldis Eggebø Nessa sidan 2006. • Tilgjengeleg som magnetiske figurar på magnettavle, iPad, smartboard, YouTube, Facebook og iTunes. • Brukt på skular over heile landet. • Finst på nynorsk, bokmål og engelsk.
fungerer bra: Førsteklassingane ved Hjelmeland skule har nettopp fått høyra historia om korleis H-lyden fekk bokstaven sin. Bokstavkongen sit på arbeidsrommet i Bokstavslottet, og skriv bokstavloven for bokstaven H inn i den store lovboka. Lærar Harald Ommundsen forklarer vidare forskjellen på ein liten H og ein liten N, medan konseptutviklar Halldis Eggebø Nessa lyttar interessert.
som mentor, og utan ho hadde ikkje dette vore mogleg. I seinare tid har ho òg utvikla dataversjonen for meg, fortel Halldis. Konkret og handfast Halldis er overtydd om at undervisningsopplegget hennar vil vera til hjelp for mange. Bokstavkongen lét seg lett kombinera med ulike læreverk, og legg vekt på at borna sjølv skal kunna bidra aktivt. – Alle barn vil dra nytte av dette opplegget, særleg dei som strevar med å læra bokstavane. Det konkrete materiellet med illustrasjonar og figurar er til god hjelp for barn som ikkje har norsk som morsmål. Bokstavkongen viser seg òg spesielt nyttig i samband med skrivehjelp, og til å førebu samanhengjande skrift. Dessutan er Bokstav-
kongen si eventyrverd både underhaldande og morosam, sjølv for dei som allereie kan bokstavane. Borna blir rett og slett glade i Bokstavkongen, forklarer Halldis. – Glimrande undervisningsopplegg Bokstavkongen har òg blitt ein suksess på barneskulen i nabobygda Fister. Der har lærarane brukt Bokstavkongen i mange år, først gjennom eventyra til Kolbjørn Hauge, og no supplert med Halldis sitt undervisningsmateriell. Lærar Ingjerd S. Nicolaysen fortel at Bokstavkongen fungerer svært godt. – Det er eit glimrande opplegg! Fokuset på form og plassering i bokstavslottet er viktig, og kombinert med gode historier får elevane knaggar å hengja bokstavane på, skryt Nicolaysen, og fortel vidare at Fister skule hovudsakleg
bruker Bokstavkongen i første klasse, men òg som repetisjon i andre klasse. Krevjande marknadsføring Sidan Bokstavkongen såg dagens lys har prosjektet spreidd seg til fleire skular. Bokstavkongen blir brukt på alle skulane i Hjelmeland og Suldal, i tillegg til skular elles i Ryfylke, i Trøndelag og på Austlandet. Halldis fortel at ho får gode tilbakemeldingar. – Marknadsføring er kostnadskrevjande, så eg går stegvis fram. Eg har hatt stand på skulemøtet i Rogaland fleire gonger, og har no fått invitasjon til å halda kurs og stand under lærarstemne på Austlandet, avsluttar Halldis Eggebø Nessa, som håpar at eventyra om Bokstavkongen kan nå ut til fleire born i framtida.
mai 2013 | Mitt Hjelmeland | 19
R a u araddel med r i veland :
Dei unge Tekst: Magnar Riveland kåsør
Då eg var liten var gamle folk gamle. Folk blei grå ganske tidleg. Ikkje berre i håret. Dei var generelt grå. Det var ingen mannfolk på 60 som køyrde motorsykkel og hadde ring i øyret. Eller jo, det var nokon som køyrde motorsykkel, men det var dei som ikkje hadde lappen på bil og som hadde køyrt motorsykkel i all si tid. Og det var ikkje ein fargerik, japansk dødsmaskin med toppfart på 270 kilometer i timen dei hadde mellom beina. Det var ein Tempo med to sykkelsete. Heilt vanlege sykkelsete. Motoren var sjeldan større enn 125 kubikk. Og motorsykkelen var grå, nett som føraren. Og føraren hadde aldri ring i øyret. Han brukte ikkje hjelm i friske fargar heller. Han brukte sixpence. Som var grå.
gamle
Det var ingen damer på 60 som gjekk i rosa tights og trena zumba då eg var liten. Det var for så vidt ingen som trena zumba, uansett alder, den gong, men det var i alle fall utenkjeleg for damer på 60. Det var forresten ikkje berre tights som var ukjent for damer på 60 den gong. Det var ingen som gjekk med bukser heller. Damene gjekk for det meste i kjole med forkle utanpå, og ei kåpe om dei skulle ut på noko, og mannen hadde tid til å køyra dei dit dei skulle. Enten med bilen, vanlegvis ein Ford Cortina, Volvo Amazon eller Opel Kadett, eller med den grå motorsykkelen. Håret var naturleg grått, trur eg, under skautet. Og det var ikkje trening dei skulle på. Viss dei ikkje skulle handla, skulle dei på foreining.
Partnerregnskap AS - Autorisert Regnskapsførerselskap Avdeling Jørpeland, telefon +47 51 74 14 00. Avdeling Årdal, telefon: +47 51 75 42 50 E-post firmapost@partnerregnskap.no - www.partnerregnskap.no
Mitt Hjelmeland 20 |
| mai 2013
Trass i PlayStation, Facebook, Twitter og smarttelefonar: Ungar er ungar, i dag som den gong. Ungdom er ungdom, i dag som den gong. Vaksne er vaksne, i dag som den gong. Men dei gamle har blitt kolossalt mykje yngre. Enkelte vil kanskje seia at det berre er eg som byrjar å bli gammal, men det ser eg som ei vederstyggeleg svak forklaring. Det er ikkje så lett å skilja verken dei vaksne eller dei unge frå dei gamle i ei tid der 60-åringane syklar Birken og chattar på «face». Stundom gjekk det an å vera i tvil før også, om du møtte på ein gamling som ikkje var heilt grå, men det fanst ein siste test som kunne avgjera om folk var gamle eller ikkje.
Gamle folk snakka med rulle-R. No er også det over. Eg kjenner ikkje til ein einaste årdalsbu som framleis rullar på R-en. Men eg har hatt gleda av å snakka med mange av dei. Ein gong snakka eg med ein av dei om huset på den nedlagde garden Rake, som ligg oppi lia nord for Øvre Tysdalsvatnet. Eg spurde om huset på Rake heldt seg godt, eller om det helst stod til nedfalls. No skal eg skriva svaret eg fekk. Du bør lesa det høgt, ganske fort og med rulle-R. Dette er kanskje den mest storarta setninga som nokon gong er uttalt med rulle-R. Han svara: «Nja, u e kje så go tågå på denne ståvå så når det rigne så renne det ner opså og så røyde det for det e barre tømra.»
«Kaffigjengen»: Den såkalte «Kaffigjengen» samles til kaffidrøs hver morgen, hele året, for å løse verdensproblemer. Bjørn Erfjord og Oddvar Mæle sitter nærmest. Rundt bordet, fra venstre mot høyre, sitter Dagfinn Skår, Anders Tveit, Terje Borgen, Olaf Vestersjø, Njål Egeland, Jan Espeland, Jon Kåre Riskedal, John Skår og Dagfinn Mæle.
GEA
I et drøyt års tid har Simon James McArdle drevet YX Årdal, som på folkemunne er bedre kjent som Gea. Mcardle viL Gjerne gjenreise Beninstasjonen som en viktig møteplass i bygda.
– en Populær
Møteplass Tekst og foto: Nazir Safi
Tett inntil riksvei 13, ved Årdalstunet, ligger bensinstasjonen YX Årdal. På folkemunne er den bedre kjent som GEA Trafikksenter, eller bare GEA. Fastboende og gjennomreisende I årevis har GEA vært et populært møtested for både fastboende årdalsbuer og bilister på gjennomreise. Da Eldfinn Austigard sa fra seg driften i 2007, ble det gjort flere endringer i konseptet, og den tradisjonsrike møteplassen ble drevet som Ryfylkebutikken i noen år. I mai i fjor tok McArdle over den daglige driften, og antallet kunder har siden den tid økt betraktelig.
– Jeg er så langt godt fornøyd med både driften og resultatet det siste året. Nøkkelen til suksess ligger nok i god kundeservice og lengre åpningstider, tror McArdle, som har utvidet åpningstidene til klokka 21:00 for å tilfredsstille kundenes behov. Kundene er fortsatt en kombinasjon av forbipasserende og fastboende. Blant annet samles «Kaffigjengen» til kaffidrøs hver morgen, fra mandag til lørdag, hele året, for å løse verdensproblemer. Softis, pølser og risengrynsgrøt Utenom den tradisjonelle gatekjøkkenmaten har McArdle begynt å servere risengrynsgrøt hver lørdag, noe som har gjort GEA til et populært møtested. – Både barnefamilier og den eldre generasjonen tar ofte turen innom på lørdagene, forteller McArdle. McArdle er likevel ikke i mål enda, og påpeker igjen viktigheten av god kundeservice. – Økt fokus på lokale matvarer fra Ryfylkealliansen, er et av satstingsområdene, sier McArdle.
Videre håper han å få i stand et samarbeid med Hjelmeland kommune om å drive turistinformasjon. – Jeg håper å få dette til, slik at enda flere kan komme innom bensinstasjonen, avslutter Simon McArdle, daglig leder hos YX Årdal.
TRIVST BAK DISKEN: Simon McArdle trivst som daglig leder på YX Årdal, eller GEA, som bensinstasjonen heter på folkemunne.
mai 2013 | Mitt Hjelmeland | 21
KOMM ENTA R:
Konsekvenser ved kommunesammenslåing debatten om kommunesammenslåing mellom Hjelmeland og strand har nådd nye høyder. bevisstheten og engasjementet blant innbyggerne må økes før en eventuell sammenslåing.
Tekst: Nazir Safi Fotomontasjer: Morten Hetland
Debatten om å fjerne kommunegrenser blusser opp i media med jevne mellomrom, både lokalt, regionalt og nasjonal. De borgerlige partiene på Stortinget mener at det er et stort behov for større og mer robuste kommuner, og Arbeiderpartiet har signalisert at de vil presse fram kommunesammenslåinger over hele landet. Også lokalt er debatten omkring kommunesammenslåing mer aktuell enn noen gang. I vår møttes ordførerne i Hjelmeland og Strand for å diskutere fremtiden. Møtet ble beskrevet som positivt, og et nytt møte ble planlagt.
Viktig bevisstgjøring Når den politiske diskusjonen er i gang, trengs det en bevisstgjøring blant innbyggerne i begge kommunene om hvilke konsekvenser, både positive og negative, som er knyttet til en eventuell kommunesammenslåing mellom Hjelmeland og Strand. Denne bevisstgjøringen er nødvendig for å engasjere lokalbefolkningen, og spesielt viktig for en rådgivende folkeavstemning. Offentlige oppgaver De mulige positive konsekvensene av en eventuell kommunesammenslåing er i første omgang knyttet til bedre ivaretakelse av offentlige oppgaver som å drive skoler, barnehager, helsevesen og lignende. Norske kommuner er tuftet på generalistprinsippet – som betyr at alle kommuner i prinsippet skal tilby det samme spekteret av tjenester, uansett hvor mange innbyggere kommunen har. Sannheten er likevel at mange kommuner er for små til å kunne ivareta et bredt spekter av offentlige oppgaver. Ved å fusjonere mindre kommuner kan man derfor styrke ressursutnyttelsen. Enda viktigere er likevel fordelen med lavere administrasjonskostnader.
SØT MUSIKK: Det har oppstått søt musikk mellom Hjelmeland og Strand den siste tiden. Blir det noe sammenslåing? Hva skal den nye kommunen i så fall hete? Midtre Ryfylke, Hjelmestrand, eller mest trolig bare Strand?
Mitt Hjelmeland 22 |
| mai 2013
Enhver kommune – uavhengig av innbyggertall – er pålagt å ha løse lovpålagte administrative oppgaver, der produksjonskapasiteten ikke blir tilstrekkelig utnyttet i små kommuner. Flere empiriske studier påpeker at kommunesammenslåing gir betydelige stordriftsfordeler innenfor administrasjonen, tekniske tjenester og helseog oppvekstsektorene. Det må likevel presiseres at en eventuell kommunesammenslåing mellom Hjelmeland og Strand ikke automatisk vil gi stordriftsfordeler. Tvert imot kan kostnadene bli høyere desto større kommunen blir, fordi stordriftsfordeler forutsetter en høyere kapasitetsutnyttelse enn man vil kunne oppnå i en kommune bestående av dagens Hjelmeland og Strand. Man kan eksempelvis fylle opp skoleklasser med flere elever, og da trengs det færre lærere per elevtall. For å realisere innsparingene trengs det sammenslåing av skoler, som kan være svært utfordrende, med tanke på den spredte bosetningen i disse kommunene. Det kan trekkes paralleller til liknende innsparingspotensiale i helse- og omsorgssektoren, men disse innsparingene vil heller ikke realiseres før sykehjem blir sentralisert. Mer kvalifisert arbeidskraft Tiltrekking av kvalifisert arbeidskraft er en annen fordel knyttet til kommunesammenslåing. Små kommuner ser ut til å ha utfordringer med å skaffe seg kvalifisert personell, eksempelvis innen-
for psykiatri. Personer med høyere utdanning foretrekker gjerne arbeidsplasser i større kommuner, fordi tilgangen til andre goder kan være best der. Et annet moment er arbeidsplass for ektefellen: En arbeidstaker vil i de fleste tilfeller foretrekke å bosette seg i en kommune der også ektefellen kan få seg jobb. Små kommuner vil ofte ha et mindre arbeidsmarked, og dermed vil de ha problemer med å tilby jobb til både mann og kone. Lokal identitet Mens de positive konsekvensene av kommunesammenslåing utelukkende er knyttet til økonomisk gevinst, er de negative konsekvensene i større grad knyttet til den politiske og, ikke minst, den identitetsmessige dimensjonen. Den kommunale tilhørigheten er for mange en viktig identitetsfaktor, og fraværet av denne faktoren anses ofte som en negativ konsekvens av kommunesammenslåing. Lokal identitet spiller en avgjørende rolle for mange. Flere empiriske studier påpeker at fravær av lokal tilhørighet er et viktig argument for skepsisen til kommunesammenslåing. Hvor utbredt denne faktoren er blant innbyggerne i Hjelmeland og Strand er vanskelig å forutsi. Per i dag er det høy geografisk mobilitet blant disse to kommunene: Mange pendler mellom kommunene, og denne trafikken vil øke ytterligere når Ryfast er på plass. Likevel kan det oppstå konflikter der-
som lokalisering av ulike institusjoner får utpreget størst tyngde i bare én av kommunene. «Vinnere og tapere» En annen konsekvens som må vurderes, er hvorvidt sammenslåingen rammer begge kommunene likt. I de fleste kommunesammenslåinger er fordelene og ulempene skeivt fordelt mellom de gamle kommunene. For eksempel vil en eller flere kommuner vil miste noen av institusjonene, som skoler og rådhus, mens andre vil øke sin andel av institusjoner og tjenester. I større kommuner vil nærhetsfølelsen forsvinne, og distansen til de ulike institusjonene øker. Eksempelvis kan vi tenke oss at en kommunesammenslåing mellom Hjelmeland og Strand vil føre til at kommuneadministrasjonen, med både offentlig administrasjon og folkestyrt demokrati, samles i det som i dag er Strand kommune. Dette vil helt klart ha størst negative konsekvenser for de som bor i dagens Hjelmeland. Bidrag til engasjement Avslutningsvis er det viktig å påpeke at en eventuell kommunesammenslåing mellom Hjelmeland og Strand ikke nødvendigvis vil være i tråd med mine synspunkter. Denne kommentarartikkelen er ment som et bidrag til å vekke interessen blant innbyggerne, og ikke minst den generelle bevisstheten omkring kommunesammenslåing.
mai 2013 | Mitt Hjelmeland | 23
Årdalstunet, 4137 Årdal i Ryfylke, tlf. 51 75 26 40
Fagforhandlar av skogsmaskinar, hagemaskinar, parkmaskinar, landbruksmaskinar og verktøy. Butikk og verkstad i Årdalstunet. Opningstider: 08:00-16:00 (10:00-13:00) Velkommen innom!
Bank. Forsikring. Og deg.
Saman får me ting til å skje
Mitt Hjelmeland 24 |
| mai 2013
Fe i en og Fjong :
e g r a f og
s p i t r ø i r inte h e i m e n
V
til sommar
mai 2013 | Mitt Hjelmeland | 25
Går du på veggene av den gamle tapeten, eller blir du snØblind av å velja mellom ulike kvittonar? Fortvil ikkje! Her får du enkle interiørtips til heimen.
Føretrekk du å koma heim til eit lyst og roleg interiør, med fargar som verkar avslappande, eller føretrekk du å koma til ein fargerik heim med små og store kontrastar, der interiøret gjev glede og energi? Ein stad midt i mellom kanskje? Tenk over kva du har lyst på, og bruk tid på valet. Det viktigaste er å finna noko som du likar – så tør å vera deg sjølv! Vanskeleg fargeval Det er mykje å tenka på når ein skal mala. Skal du mala
tapet, panel, listverk, våtrom eller noko heilt anna? Ikkje snu på krona og bruk same type på alt, få heller hjelp til å finna rett utstyr. Gode val og forarbeid gjer resultatet betre. Når utstyret er på plass byrjar arbeidet. Bruk kvistog sperregrunning på ubehandla panel, slik at kvister og gulna panel kjem gjennom. På behandla panel er det viktig å bruka heftgrunning. Når grunninga er på plass, kjem tida for å velja farge. Dette er ikkje alltid like lett.
Ein farge kan sjå fin ut i butikken, men bli heilt feil på veggen heime. Det er mange faktorar som spelar inn, særleg viktig er korleis lyset påverkar fargane. Fargeprøvar er ofte laga på blankt papir, men viss underlaget er matt, vil fargen sjå heilt annleis ut. Det beste rådet er å mala opp store prøvar, for å testa fargen i rommet der den skal vera. Kvitt – eller litt mørkare? Mange likar kvite veggar, men det finst ingen enkel kvittone som passar hjå
^
^
Barnemiddagsglas med silkepapir og hyssing. Kven som helst kan laga det.
Lampeskjermen har eg tatt av stoffet på, og bunde litt hyssing rundt. Med nokre pyntefuglar og stor pære blir det ei dekorativ lampe.
< Mitt Hjelmeland 26 |
| mai 2013
absolutt alle. Det finst mange kvitnyansar, som alle gjev ulike fargeopplevingar. Ver forsiktig med å blanda for mange kvite tonar saman. Små nyansar utgjer store skilnader. Plutseleg ser noko gult eller grått ut, når ein eigentleg berre ynskjer det kvitt og diskret. Leik heller med ulike glansgrader i same kvitfarge. Det blir spanande kontrastar av å setja det matte mot det blanke, men bruk same kvittone på lister, tak, dører og vindauge, for å skapa heilskap.
Gammal skjenk malt, i ein frisk mintgrønn farge.
Tekst og foto: Hilde Hauge interiørkonsulent
Kanskje du er lei av dei kvite veggane heime? Kva med å prøva ein mørkare farge? Kvitt listverk kjem ekstra godt fram, og er veldig fint mot ein litt mørkare vegg, og med godt lys treng ikkje rommet bli for mørkt. Skap ditt eige Innandørs fargesetjing varierer med trendane, og trendane endrar seg stadig. Bruk litt tid når du skal innreia, så slepp du å gjera forhasta val og dårlege impulskjøp. Det tek tid å skapa
ein personleg heim. Ingen vil vel bu i ein utstillingskatalog? Tenk heller langsiktig, og begynn i det små. Det er enklare å variera tilbehør og mala ein vegg enn å kjøpa ny sofa. Småting som puter, pledd og liknande kan ein enkelt og rimeleg bytta ut for å skapa ein ny stil. Å mala eit møbel kan òg gjera ein stor forskjell. Kanskje tør du å mala det i ein sprek farge? Tenk heilskap i fargevalet, men ikkje ver redd for å blanda og miksa ulike interiørelement og stilar. Bruk det
^
^
Lysestake laga av syltetøyglas med pålimte ispinnar.
Heimesydd putetrekk med påmalte bokstavar. «Lev vel». Minne frå minneboka i barndomsåra. Frida har ein liten kabeltrommel som leikebord. Friske fargar på barneromma, slik eg syns at ungane skal ha det.
du likar, og ikkje heng deg for mykje opp i trendar eller kva som er inn eller ut. Personleg interiør er faktisk den største trenden av alle. DIY – gjer det sjølv Ein annan trend er DIY, do it yourself, eller på norsk: gjer det sjølv. Her gjeld det å utfalda seg kreativt. Finn ting i naturen – steinar, kongler, pinnar, skjell – og pynt med dei, eller lag noko nytt. Det er enkelt, billig og veldig dekorativt. Dette er òg kjekt å gjera saman med ungane.
Elles kan ein laga putetrekk av gamle klede, strikka eller hekla lampeskjermar, setja saman bilete, laga lykter av pinnar, eller spraylakkera messinglysestakar. Gamle ting kan bli nye med små grep. Alt blir meir personleg når ein lagar det sjølv! Alt dette og meir finn du på bloggen min, w w w. f e i e n o g f j o n g . n o . Du finn òg mange gode tips på bloggar eller andre stader på nettet. Det er berre fantasien som set grenser!
>
mai 2013 | Mitt Hjelmeland | 27
U T på t u r :
Segnomsuste
Tverrgjøvle
Me er heldigvis rikt velsigna med flotte og interessante turmål i vår del av landet. Når ein får spørsmål om å velja seg ein tur, ja, så er utvalet stort. Tekst og foto: Eldfinn Austigard
Eg kan kanskje henta fram ein tur der du må slita litt for å nå målet, og som kanskje ikkje er så kjent utanfor det næraste nærområdet, nemleg Hiaheia og segnomsuste Tverrgjøvle. Frå Årdal kjører ein innover mot Nes. I skogen, om lag 300 meter før parkeringsplassen ved Nes, finn du skilt som viser veg opp lia mot Tverrgjøvle. Her er det òg ein liten parkeringsplass. Derifrå går stien bratt oppover lia, gjennom idyllisk granskog. Langs stien passerer du irrgrøne stubbar og steinar, som skaper kjensle av å ferdas i urørt natur, ja, kanskje urskog kjem deg i tankane? Vel oppe på snauheia får du vidt utsyn over resten av verda – i alle fall store delar av Ryfylke. Du kan
blant anna notera deg at du ser to Tysdalsvatn frå same utkikkspunkt, for slikt er ikkje daglegdags. Og ingen andre stader enn frå Hiaheia har du så fint utsyn over den flotte Åse-garden, med den anonyme giganten Ryganfossen i bakgrunnen. Hiaheia er etter måten tung å gå, men den gjev deg ei kjensle av å ferdas høgt og fritt, sjølv om du nettopp gjekk frå parkeringsplassen der nede i dalen. Her oppe kan du lett få assosiasjonar til både Besseggen og Preike-
stolen. Sjølve Tverrgjøvle var nok litt meir utilnærmeleg i tidlegare tider. Historia fortel at reinsdyra kunne ta seg fram hit, men ikkje lenger. Det kunne også vera problematisk å få jaga sauene forbi den smale eggen her, der du ser ned i Storånå på sørsida av ryggen og Tysdalsvatnet på nordsida. Ja, enkelte makta ikkje å gå over her, dei måtte krype. I dag er Tverrgjøvle meir gjestmildt. Gjennom åra har ein utbetra området og lagt til rette for at passasjen her
åse og ryganfossen: Fjellgarden Åse framme til venstre. I bakgrunnen fossar den mektige Ryganfossen.
skal bli mindre problematisk å ferdast på. Når du no passerer Tverrgjøvle på turen din, så vil du kanskje tenkja at dette var då ingen ting? Du kan gå turen på halvannan til to timar, men du bør setje av to til tre timar tur/retur frå Nesskogen. Ein skal ta seg tid til å setja seg ned på slike turar. Til neste utgåve av Mitt Hjelmeland vil eg utfordra Svanhild Hjorteland Gbada til å fortelja om sin tur.
På Hiaheia: Når ein kjem oppå Hiah ein Tysdalsvatnet i bakgrunnen til v
PÅ AGENDAEN Dei fleste lokalpolitikarane bruker ofte mange ord og lange setningar for å ytra meiningane sine. I denne spalta har dei berre 140 teikn til å leggja fram sine aktuelle politiske bodskap. 28 | Mitt Hjelmeland
SV er opptatt av å ta gode val, slik at innbyggjarane i Hjelmeland blir sikra gode tenester i åra framover.
Arbeidarpartiet tykkjer at omsynet til ålmenta er viktig. Difor tek me modige, rettvise og solidariske avgjerder i politiske saker.
Eva Kristin Aune
Lin Veronica Jacobsen
medlem av oppvekstutvalet
medlem av formannskapet
gruppeleiar,
| mai 2013
gruppeleiar,
Sp vil styrka kommunen. Robust og sjølvstendig! Styrka lokaldemokratiet og engasjementet, samt fokus på samferdsle: Årdalstunell og Jøsenfast. Bjørn Laugaland
gruppeleiar,
leiar av helse ogomsorgsutvalet
vilt landskap: Like ved Tverrgjøvle strekk fjella seg 600800 meter opp frå vassoverflata på Øvre Tysdalsvatn (Trodlatysdalsvatnet).
MOt tverrgjøvle: Frå parkeringsplassen på Nes slyngjer stien seg gjennom idyllisk granskog, bratt oppover lia mot Tverrgjøvle.
heia skal ein ha tid til å setja seg ned. Under pusten i bakken ser venstre og Øvre Tysdalsvatn (Trodlatysdalsvatnet) nærast til høgre.
URSKOG: På turen oppover lia mot Hiaheia passerer du ein urskog som dette, med irrgrøne stubbar og steinar.
Det skjer eit generasjonsskifte i landbruket. Unge bønder treng gode vilkår, men fornminne kan vera til hinder. Dette må me gjera noko med. Håkon Helgøy
gruppeleiar, varaordførar
Venstre vil følge med på kor store kostnadsoverskridingane på Røgelstad vert.
Ressursar må brukast slik at innbyggjarar, næringsliv og hyttefolk opplever Hjelmeland som Det Gode Liv. Her er dei frivillige laga viktige.
Nokon vil merka omstillinga i kommunen, men framleis skal Hjelmeland vera ein god plass å bu, både for born, unge, eldre og for folk flest.
Johan Mjølhus
Leif Magne Kleppa
Ola Ingvaldstad
kommunestyre-
leiar av oppvekstutvalet
medlem av formannskapet
gruppeleiar,
representant
gruppeleiar,
gruppeleiar,
mai 2013 | Mitt Hjelmeland | 29
Hjelmeland Bygg AS
er eit frittståande byggjefirma med 15 medarbeidarar. Firmaet leverer handverkartenester som oppføring av nybygg, rehabilitering, tilbygg, påbygg, innreiing, våtrom og asbestsanering.
Kontakt oss for informasjon om våre prosjekt og tenester: • Tlf.: 51 75 11 50 • E-post: postkasse@hjb.no
Har du bustadtomt og vil byggje? Skal du pusse opp eller byggje på? Eller har du ein draum om ny hytte i vakker natur? Me kan hjelpe deg!
TRELASTHANDEL Me driv telasthandel med lagerutsal av byggjevarer i våre lokale i Årdalstunet. Kom innom, eller ring Erling Olsen (tlf. 913 68 131), for å få gode tilbod.
www.byggeriet.no
STILLASUTLEIGE
BETONGAVDELING
Me leiger ut stillaspakkar på 72 kvadratmeter til fast pris.
Me utfører betongarbeid til fornuftige prisar i Hjelmeland, Suldal og Strand. Kontakt betongavdelinga: Dag Jostein Veka (tlf. 911 02 598) eller Olav Sørestad tlf. 982 66 531
For oss er ingen jobb for liten eller for stor! Mitt Hjelmeland 30 |
| mai 2013
ry f ylkeb i bl i oteket hjelmeland presenterer :
sommarens
beste bøker
Sommar, sol og ferie… og så ei god bok! Kan ein ha det betre? Ryfylkebiblioteket Hjelmeland gjev deg tips om kva bøker du bør lesa i sommar.
Du har vel kanskje fått med deg at Jo Nesbø kjem med ei ny bok om Harry Hole i desse dagar, men me har òg mykje anna spanande å by på. Kva med Lucinda Riley si nye bok «Lavendelhagen»? I denne boka får du ein kvinneleg britisk agent på oppdrag i Frankrike under den andre verdskrigen, franske og engelske herregardar, ei umogeleg kjærleikshistorie og litt til. Vil du ha meir spenning, ventar me at John le Carré kjem med si nye bok, «En delikat sannhet» i starten av
juni. I år er det 50 år sidan han ga ut sin gjennombrotsroman, før han forlét den britiske etterretningstenesta MI6, og blei forfattar på heiltid. No kjem han ut med ei historie om moralske dilemma, personleg skuld, modige handlingar og uventa kjærleik. Har du forresten høyrt om «Tequiladagbøkene», av Morten A. Strøksnes? Dette er spanande forteljingar frå hans reise i Mexico sine lovlause område, med opiumsdyrkarar, bandittar og isolerte indianarfolk med fantastiske eigenskapar. Ei reiseskildring utanom det vanlege. Så må me jo ta med Jan-Philipp Sendker si vakre kjærleikshistorie frå Burma,
«Kunsten å høre hjerteslag». Boka handlar om Julia, som har vokse opp i New York med burmesisk far og amerikansk mor, og som reiser til Burma for å finna faren etter at han forsvann. Ho nøstar opp ei heilt fantastisk kjærleikshistorie. Tom Egeland kom med si første ungdomsbok i vår, «Katakombens hemmelighet». Tematikken meistrar han godt: Arkeologi, historie og mystikk. Han fortel om ein norsk gut som opplever spanande ting, både i katakombane i Roma og heime i Noreg. Her er ein mystisk munkeorden og ukjende symbol, og heile jordas eksistens står på spel. Spenning så det held, altså!
Ein annan «vaksenforfattar» som har kome med bøker for barn i år, er politimannen og krimforfattar Jørn Lier Horst, som har starta på ikkje mindre enn to seriar for barn: «Detektivbyrå nummer 2» er ein spanande og morosam barnekrimserie for unge bokslukarar. Det same kan ein seia om «CLUE-serien», som er realistisk og spanande. Ei anbefaling for både store og små! Treng du fleire tips? Stikk innom biblioteket eller søk i katalogen vår på ryfylkebiblioteket.no Ryfylkebiblioteket Hjelmeland ynskjer alle ein riktig god sommar med godt lesestoff!
«Lavendelhagen» Lucinda Riley Cappelen Damm
«Tequiladagbøkene» Morten A. Strøksnes Kagge Forlag
«Katakombens hemmelighet» Tom Egeland Aschehoug
«Operasjon Tordensky» Jørn L. Horst/Hans J. Sandnes Gyldendal
Tekst: Grete Haugen Sandvik biblioteksjef
mai 2013 | Mitt Hjelmeland | 31
“Mange bekkar små, gjev ei stor å.”
Det er gildt å vera
Ryfylkebanken!
● Lån og leasing ● Sparing og fond ● Rådgjeving ● Forsikring ● Eigedomsmekling
hjelmeland-sparebank.no 51 75 44 00
Mitt Hjelmeland
ryfylkemegleren.no 51 74 55 00