REISELIV
PORTRETT: ØYVIND PEDERSEN
2. utgåve, juli/august 2014 | 2. årgang
Mitt Hjelmeland TEMA: FAMILIE
gratis lokalmagasin – 100 % Hjelmeland
Trening
04
Fosterfamilie
Stol frå Hjelmeland
19
14
Hyttekommune
15 26 Me gjev deg dei gode historiene! 100 % Hjelmeland
Vegard
Morten
Hetland Mitt Hjelmeland 2Terøy |
Nazir
Geir Magne
Safi Staurland | juli/august 2014
Mitt Hjelmeland 2. utgåve, juli/august 2014 | 2. årgang Lokalmagasin for Hjelmeland i Ryfylke. Utgjeve i samarbeid mellom:
Portrett: Øyvind Pedersen
Familiebedrift
05
10
Reiseliv
22
ANSVARLEG REDAKTØR, JOURNALIST Vegard Terøy
DAGLEG LEIAR, JOURNALIST, GRAFIKAR, ANNONSE- OG MARKNADSSJEF Morten Hetland
Folkefest
Ut på tur
28
30
POSTADRESSE
Mitt Hjelmeland v/Hetland Media Eikehaugen 41 4139 Fister
E-POST
post@mitt-hjelmeland.no
JOURNALISTAR
Nazir Safi Geir Magne Staurland
NETTSTAD
ILLUSTRATØR
TELEFON
mitt-hjelmeland.no
Christian Laugaland Munthe
GJESTESKRIBENT
Åsmund Sigmundstad
Vegard: 92 48 72 77 Morten: 45 43 69 05 Nazir: 90 56 79 74 Geir Magne: 45 23 26 65
Mitt Hjelmeland er trykka etter svært strenge miljøkrav. Papiret er svanemerka og 100 prosent resirkulerbart.
Innhaldet i Mitt Hjelmeland er verna av mellom anna lov om opphavsrett. Tekst og bilete kan ikkje kopierast, reproduserast, republiserast eller brukast på nokon annan måte utan skriftleg førehandsgodkjenning frå dei respektive opphavspersonane. Trykkeri: LaserTrykk.no – Opplag: 2.000 eksemplar
juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland
| 3
TRENING
TRENINGSSENTER PÅ NYE HENDER
SVEIN CARLOS NILSEN GJIL OG BENTE TEDNES GJIL I GJIL AKTIVITETSSENTER HAR DRIVE TRENINGSSENTERET PÅ SANDETORJÅ DEI TRE SISTE ÅRA. FRÅ AUGUST I ÅR TEK AINA FUGLESTEIN I STAS RYFYLKE OVER DRIFTA. Tekst og foto: Morten Hetland
STAS står for Suldal trening- og aktivitetssenter. STAS har drive treningssenter på Sand i Suldal kommune sidan januar 2012, men no utvidar dei drifta sørover til Hjelmeland og tek over drifta av treningssenteret på Sandetorjå. – Me er svært fornøgde med at STAS har lyst til å overta stafettpinnen, slik at det framleis er sikra gode gruppetimar og eit profesjonelt treningstilbod på Hjelmeland, seier Bente T. og Svein Carlos N. Gjil til Mitt Hjelmeland. Ekteparet frå Jøsenfjorden har drive treningssenteret på Sandetorjå fram til no, men er glade for å gje stafettpinnen vidare. Mitt Hjelmeland 4 |
– Me har tre små ungar, jobbar i full stilling som lærarar og studerer ved sida av jobben. Etter seks år med drift av treningssenter – først i Jøsenfjorden og seinare på Hjelmeland – er det på tide at andre med bøttevis av energi, entusiasme og ikkje minst treningsglede overtek drifta, meiner Bente og Svein Carlos. – Me kjem likevel til å halda fram med den delen av Gjil Aktivitetssenter som består av teambuilding, paintball og andre aktivitetar, forklarer Bente Tednes Gjil og Svein Carlos Nilsen Gjil. Aina Fuglestein i STAS Ryfylke kjem til å ha hovudansvaret for treningssenteret på Sandetorjå. Ho har ein bachelorgrad i idrett, fysisk aktivitet og helse, og med seg på laget har ho ein fysioterapeut, ein ergoterapeut og ein all-
| juli/august 2014
mennlege. Fagkompetansen for å gje trenings- og kosthaldsrettleiing skal dermed vera på plass. – Eg kjem til å vera på treningssenteret på Hjelmeland nokre dagar i veka. Elles er alle instruktørane som Bente og Svein Carlos brukte positive til å vera med vidare i det nye driftsselskapet, fortel Aina Fuglestein. – Kva endringar kjem den første tida? – Utvidinga av STAS opnar for at medlemmene våre kan trena både på Sand og på Hjelmeland. Treningssenteret på Hjelmeland kjem stort sett til å bli drifta som før, men det blir nokre få endringar. Blant anna kjem me til å ha faste resepsjonstider, bestillingskjema for gruppetimar på nett, ny nettstad og kanskje nye treningstilbod på sikt, fortel Aina Fuglestein i STAS Ryfylke.
P O R T R E T T: Ø Y V I N D P E D E R S E N
MANNEN MED MANGE MASKER Dei aller fleste i Hjelmeland kjenner nok Øyvind best frå scenen på Hjelmeland Samfunnshus, der han spelar i både revyar og komediar. Han elskar å stå på scenen og underhalda, men det visste han lite om då han blei «lurt med» på si første revyøving for snautt 14 år sidan. – Éin dag sa min dåverande arbeidsgjevar, Lise Hansson, at ei dame skulle koma og henta meg. Eg grubla fælt på kven det kunne vera, og kva planar dei hadde. Men så kom Edel Gausland, som eg kjende frå tida då eg arbeidde hjå NorStone, og me kjørte saman til Samfunnshuset, hugsar Øyvind. Dei andre amatørskodespelarane på Samfunnshuset tok godt imot Øyvind, og nokre intense øvingsmånader seinare stod han på revyscenen for første gong. Dei mest merksame blant publikum la kanskje merke til den nye skodespelaren allereie under opningssongen til «Hotell VelNære» i mars 2001. Rett etter opningssongen gjekk Øyvind bak i garderoben for å kle seg til neste innslag: – Eg skulle spela dåverande sokneprest Georg Reistad, og framføra ein tolv vers lang song som Bodil Bergøy hadde skrive. Medan eg stod bak scenen og venta på min tur, var pulsen på 270, og eg gjekk med hjartet i strupehovudet. Men det gjekk jo godt, og eg hugsa alle tolv versa, smiler Øyvind når han tenkjer tilbake på scenedebuten.
Nokre få innslag seinare kjem Øyvind inn på scenen som den eksentriske og homofile gardbrukarsonen «Ola», som har snike til seg garden medan søstera «Møyfrid» var oppteken med å skaffa seg seg landbruksutdanning. – Jeg og Ludvig har tenkt å satse på blomster dyrking av blomster, ja, både tørkede og friske. Dyrene har vi kvittet oss med, for vi er begge vegetarianere, så jeg kan ikke forstå at noen orker å spise på døde dyr. Og så bygger vi om fjøset til konferansesenter, der Ludvig skal holde kurs i porselensmaling, seier Øyvind i rolla som «Ola», medan publikum ler av full hals. Og det er nettopp dette Øyvind elskar å gjera: Få publikum til å smila, le og humra. V
Tekst og foto: Morten Hetland
ØYVIND PEDERSEN HAR MANGE HOBBYAR, OG EI BRENNANDE INTERESSE FOR MUSIKK OG TEATER. HEILT BLOTTA FOR FRITIDSPROBLEM. HAR OFTE EIN SPØK PÅ LUR, OG ELSKAR Å FÅ ANDRE TIL Å SMILA, SJØLV OM LIVET IKKJE ALLTID HAR SMILT TIL HAN.
juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland
| 5
Mitt Hjelmeland 6 |
| juli/august 2014
Øyvind Pedersen Alder: 56 år Sivilstatus: Sambuar med Anne Lise Hetland, og har dottera Renate (20) frå eit tidlegare ekteskap. Arbeidsplass: avdeling teknisk drift i Hjelmeland kommune Bustad: Mæland i Vormedalen Positive sider: – Eg er kreativ, får andre i godt humør og veit å setja pris på venner og familie. Negative sider: – Eg kan til tider vera utålmodig, og eg slit med å bli engasjert viss noko ikkje interesserer meg. Eg er òg kronisk irritert på bubilturistar.
– Nei, det var ikkje så lengje eg fekk bu på Buøy, men eg har òg gode minne frå barndomsåra der. Dei gode minna tek eg vare på, men dei vonde vil eg helst gløyma, seier Øyvind tankefullt. Øyvind blei buande hjå tanta si, sjølv om faren etter kvart flytta tilbake til Buøy, men Øyvind likte seg ikkje hjå tanta på Våland. Éin dag greidde han å overtala tanta til å ta med seg sjølv og den yngste søstera på besøk til faren på Buøy. Dei tok bussen til Stavanger sentrum, og følgde Buøy-ferja over til Buøy. Etter ein kort spasertur kom dei fram til barndomsheimen, der Øyvind hadde budd fram til han var sju år.
gode minna tek eg vare på, men dei vonde vil Dei
eg helst gløyma.
– Me låste oss inn. Det var heilt stilt. Ingen lyd. Eg gjekk rundt i huset for å leita etter Pappa, og då eg kom inn på soverommet såg eg han i senga. Eg trudde at han låg og sov, men då eg prøvde å vekkja han, kjende eg at han var kald og stiv. Eg felte ingen tårer. Berre lukka meg inn i meg sjølv igjen. Pappa hadde svelgt eit glas med sovetablettar, og slutta livet på den måten. Avskjedsbrevet hans fekk eg lesa seinare, fortel Øyvind, og tek ein ny tenkjepause. Han vedgår at det har vore tøft å bli foreldrelaus som gutunge; tøft å vita at faren og mora aldri ville koma tilbake. Øyvind si eldste søster blei verje for han, då beggje foreldra hadde gått bort, og han flytta inn saman med søstera og mannen hennar – I løpet av barndommen kjende eg meg mange gonger som ein kasteball; ein som berre blei flytta frå hus til hus. Eg budde hjå dei medan eg fullførte grunnskulen på Kristianslyst og gjekk på industrirøyrleggjarskulen, men eg flytta for meg sjølv då eg byrja å jobba, fortel Øyvind. – Korleis har du blitt prega av å mista beggje foreldra dine i ung alder?
– Eg har vel klart meg godt, men det har vore tøft til tider. Eg har mellom anna slite med angst og dødsangst, men eg har fått hjelp av å gå til psykolog, fortel Øyvind, og understrekar at ein ikkje treng å vera galen og sprø for å gå til psykolog. – Det gjer berre godt å få snakka ut om problema. Eg syns livet er godt, eg. Av og til kan nok eg òg vera sur og sint når noko går meg imot, slik som alle andre. Då er det uansett godt å ha eit støtteapparat med familie og gode venner rundt seg, legg Øyvind til. 56-åringen har lært seg å setja pris på det positive i livet, særleg det han føler at han meistrar: – Eg har mange kjekke hobbyar, og interessa for teknikk, elektronikk og mekanikk gjer at eg alltid har ting og tang å putla og eksperimentera med. Eg har òg hatt mykje moro med å skrua saman eit fjernstyrt akebrett, ler han. Øyvind har likt å skrua heilt sidan han var liten, tilbake på Buøy. – Pappa gav meg eit elektrisk togsett til jul. Toget gjekk rundt og rundt på banen, men eg forstod ikkje korleis. Etter nokre dagar fann eg verktøy og demonterte toget, og då fann eg ut at det blei drive rundt av ein liten elektromotor med mange tannhjul… Men eg greidde aldri å skrua toget saman igjen, smiler Øyvind.
Interessa for teknikk, elektronikk og mekanikk gjer at eg alltid har ting og tang å putla og eksperimentera med. Øyvind hugsar godt det første han greidde å fiksa: Platespelaren til søstera. – Pappa prøvde å fiksa platespelaren, men han fekk det ikkje til. Då han var ute ein tur sneik eg meg inn der den låg, skrudde og fiksa litt, og så fekk eg den til å virka. Sidan den gongen har eg plukka mange ting frå kvarandre, og skrudd det saman igjen. Det eg ikkje får til med det første, legg eg vekk ei stund, og prøver igjen seinare. V
Men dei som kjenner Øyvind best, dei som kjenner han utanom livet på scenen, veit at livet hans ikkje alltid har vore ein dans på roser. Til tider har det faktisk vore blodig urettferdig. Øyvind sette sine første fotspor på Buøy, rett utanfor Stavanger, som den yngste i ein søskenflokk på fire, med tre eldre søstre. Livet smilte til den nyfikne guten. Han hadde fått seg ny ransel, byrja i første klasse på Buøy skule, og var i full gang med å utforska verda, men så fekk han beskjeden om at mora var blitt alvorleg sjuk. Legane prøvde så godt dei kunne å gjera ho frisk igjen, men til slutt måtte ho gje tapt. – Mor hadde nettopp vore på sjukehuset og operert, og då ho kom heim den kvelden var det mykje som sveiv rundt i hovudet mitt. Pappa var svært uroleg, og eg blei liggjande vaken utan å få sova. Men så blei det stilt. Han tek ein pause før han fortel vidare: – Eg forstod det kanskje ikkje heilt med det same, at mor hadde gått bort. Eg ville ikkje forstå at mor ikkje var der lenger, men at ho «var komen til ein annan plass», som tante sa. Løysinga mi blei å lukka meg inn i meg sjølv. Faren til Øyvind blei òg sterkt prega av dødsfallet, og flytta inn på Lauvåsen Pleiehjem ved Ims. Øyvind måtte bryta opp røtene, for å bu hjå ei tante på Våland, og flytta vekk frå både barndomsheimen og klassekameratane.
juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland
| 7
Dei tekniske kunnskapane har Øyvind hatt stor nytte av i jobben i teknisk drift i Hjelmeland kommune, der han har arbeidd sidan 2006. – Eg trivst veldig godt i jobben, og føler at eg blir godt motteken. Arbeidsoppgåvene er svært varierte, og det verkar som folk er fornøgde med jobben me gjer, seier Øyvind stolt. Når Øyvind og kollegaene hans reiser rundt på dei kommunale bygningane, for å gjera ulike vaktmeisteroppgåver, skjer det rett som det er at han slår av ein spøk, eller fjollar og tullar, for å få andre i godt humør. Øyvind syns det er ein veldig kjekk bonus i kvardagen å få andre til å smila, og særleg likar han når borna kringom på skulane ropar «No kjem han løgne!». – Eg er ikkje redd for å drita meg ut. Folk kjenner meg, og veit at eg berre er slik. Eg er komen slik inn i teaterverda at eg gler meg til å stå på scenen kvar gong det er ny revy på gang, fortel han. Som nemnt, var revyen «Hotell VelNære» i 2001 det store teatergjennombrotet for Øyvind, men han lét det ikkje
gå lang tid mellom kvar gong han stod på scenen. Allereie året etterpå spelte han i kabareten om Alf Prøysen, «Han Alf», og i 2003 spelte han i komedien «Flammedanserinnen». Vidare var Øyvind å sjå i jubileumsrevyen «Rimirolse» i 2004, alle dei fire episodane i komedien «Dei 4 tiåra», som blei spelt våren 2005, komedien «Det er min vår i haust» i 2006, kabareten «Mann 007» i 2007, barneteaterstykket «Sirkus Mikkelikski» i 2007, revyen «Magalaust!» i 2009, og dei tre folkekomediane «Misunnelse og uvennskap» (2008), «Bryllaup og uvennskap» (2010) og «Barneskrik og uvennskap» (2011). Dei to siste teaterframsyningane Øyvind har spelt i, er revyane «Kjekt å ha» i 2011 og «Feiande flott!» i april 2014. Når ein kikkar på plakatane som heng i foajéen på Hjelmeland Samfunnshus, finn ein raskt ut at Øyvind, med berre nokre få unntak, har spelt i alle framsyningane til Hjelmeland Samfunnshus og Teaterlag dei siste tretten åra. Han har endåtil vore med i det same teaterlaget si oppsetjing av «Førrespelet», om
Sigbjørn Obstfelder si vandring til Nilsebu i 1903, då det blei spelt i Førrebotn i 2003 og i Hjelmelandsvågen i 2006. – Når ein er med i eit teaterlag, tenkjer ein sjølvsagt over all tida som går med. Av og til blir eg dritlei av all øvinga, og eg blir ikkje akkurat yngre med åra heller. Ein gong sa eg at «No er det den siste gongen eg er med», men då svarte berre Anne Lise, sambuaren min, at det sa eg i fjor òg. Så tenkjer eg «Skit, la gå», og kastar meg ut i det, og så endar eg berre opp med å alltid ynskja meg fleire roller og sketsjar enn det eg har fått tildelt. Når eg i tillegg får så gode tilbakemeldingar og oppmodingar om at eg ikkje må slutta, så kjem eg til å halda på – i alle fall så lenge helsa held, og eg ikkje får fleire grå hår, seier Øyvind spøkjefullt, og legg til at livet som amatørskodespelar har vore både innhaldsrikt og kjekt. – Eg har fått ein ny familie i Teaterlaget, og sjølv om det tek mykje tid, tenkjer eg: Det er mykje ein gjer for å gleda folket, avsluttar Øyvind Pedersen. No smiler livet til han igjen.
VARIERT ARBEID: Dei siste åtte åra har Øyvind arbeidd i teknisk seksjon i Hjelmeland kommune. Som sjølverklært handymann likar han å ha varierte arbeidsoppgåver.
SCENEVAND: ØYvind sin scenedebut var i rolla som dåverande sokneprest Georg Reistad i revyen «Hotell VelNære» i 2001. (Foto: Bygdaposten for Hjelmeland) Mitt Hjelmeland 8 |
| juli/august 2014
TEKNISK OG NEVENYTTIG: Øyvind er interessert i elektronikk og mekanikk, og elskar å kunna bruka nevane til å laga nye ting eller reparera øydelagde ting.
Hjelmeland Bygg AS
er eit frittståande byggjefirma med 15 medarbeidarar. Firmaet leverer handverkartenester som oppføring av nybygg, rehabilitering, tilbygg, påbygg, innreiing, våtrom og asbestsanering.
Kontakt oss for informasjon om våre prosjekt og tenester: • Tlf.: 51 75 11 50 • E-post: postkasse@hjb.no
Har du bustadtomt og vil byggja? Skal du pussa opp eller byggja på? Eller har du ein draum om ny hytte i vakker natur? Me kan hjelpa deg!
TRELASTHANDEL Me driv trelasthandel med lagerutsal av byggjevarer i våre lokale i Årdalstunet. Kom innom, eller ring Erling Olsen (tlf. 913 68 131), for å få gode tilbod.
www.byggeriet.no
STILLASUTLEIGE
BETONGAVDELING
Me leiger ut stillaspakkar på 72 kvadratmeter til fast pris.
Me utfører betongarbeid til fornuftige prisar i Hjelmeland, Suldal og Strand. Kontakt betongavdelinga: Dag Jostein Veka (tlf. 911 02 598) eller Olav Sørestad (tlf. 982 66 531).
For oss er ingen jobb for liten eller for stor!
FA M I L I E B E D R I F T
Mitt Hjelmeland 10 |
| juli/august 2014
G RAV ING OG TRANSPORT S O M L I VS S T I L
LARS GUNNAR JANSEN (49) BYRJA SIN YRKESAKTIVE KARRIERE FOR 33 ÅR SIDAN. HAN HAR DRIVE MED ANLEGGSARBEID OG KJØRT LASTEBILAR OG GRAVEMASKINAR I MEIR ENN HALVE LIVET, OG HAN HAR ANSVAR FOR TIL SAMAN FJORTEN ARBEIDSPLASSAR I ULLESTAD OG JANSEN TRANSPORT AS. JOBBEN HANS HAR BLITT EIN LIVSSTIL.
Lars Gunnar Jansen er dagleg leiar i transport- og entreprenørverksemda Ullestad og Jansen Transport AS. I tillegg til kona Aslaug, som er kontorsjef, har to av brørne hans, Olav og Svein Harald, samt to av borna, Kenneth og Veronica, sine arbeidsplassar i den 28 år gamle familiebedrifta på Hjelmeland. – Eg starta Ullestad og Jansen Transport i 1986 saman med svogeren min, Oddbjørn Ullestad. Me overtok to kraftfôrbilar etter svigerfar Jon Ullestad, og utvida etter kvart med fleire lastebilar; først kranbil og deretter trailerar for langtransport. Nokre år seinare kjøpte eg Oddbjørn ut, og har sidan den gongen drive bedrifta saman med kona, fortel Lars Gunnar.
< Lars Gunnar Jansen, dagleg leiar i Ullestad og Jansen Transport AS.
gjødsel og kraftfôr, samt transport av kraftfôrvarer i bulk og sekk frå Strand i sør, via Hjelmeland og Suldal, til Røldal i nord, fortel Lars Gunnar. Sjølv om entreprenør- og transportverksemda hans har mange jern i elden, får Lars Gunnar med seg det meste. – Eg har jobba med alle tenestene me utfører, og når dei tilsette har ferie avløyser eg som regel deira oppgåver. Når eg veit korleis ting skal gjerast, har eg òg betre oversyn på heile verksemda. Dessutan er eg ikkje nokon kontormann. Eg trivst best på «golvet», og likar å møta kundane ute på marka. Eg trur òg det er ein klar fordel for trivselen at dei tilsette ser meg som ein kollega, og ikkje som ein sjef. Då er alle med på å dra lasset saman, slår Lars Gunnar fast. – ME MÅ TILPASSA OSS MARKNADEN Ei stund hadde Lars Gunnar 25 tilsette å halda arbeid til, men då finanskrisa i 2008 råka transportbransjen med full kraft nesten over natta, blei det brått vanskeleg å betala kostnadene knytt til lastebilar og utstyr som gav stadig mindre inntekter. – Det er ingen tvil om at det har vore ein tøff bransje, men då me tilpassa oss marknaden kom me oss over den kneika òg. Det var rett og slett ei lærerik tid, og me lærte verkeleg kva finansieringsselskapa og bankane stod for, både i positiv og negativ forstand, seier Lars Gunnar med eit lurt smil.
V
Tekst og foto: Morten Hetland
– EG TRIVST BEST PÅ «GOLVET» Den 33 år lange yrkeskarrieren til Lars Gunnar starta med anleggsarbeid for Osvald Hebnes. Deretter skaffa han seg verdifull erfaring hjå Kvame Grustak, Ryfylke Maskin, Norsk Sand og entreprenør Jon Ullestad, før han og Oddbjørn Ullestad starta Ullestad og Jansen Transport. Heile tida har Lars Gunnar vore oppteken av å justera tenestetilbodet etter kva marknaden ynskjer, så for fjorten år sidan, då Ullestad og Jansen Transport AS endeleg kunne flytta inn i nye verkstad- og administrasjonslokale på Viganeset, utvida selskapet med si eiga entreprenøravdeling. I dag sysselset Ullestad og Jansen Transport AS sju tilsette i transportavdelinga og seks tilsette i entreprenøravdelinga, i tillegg til éi stilling som kontorsjef. – Det har vore gjevande å byggja opp ei bedrift på denne måten, og kunna vera med på å skapa arbeidsplassar i kommunen, seier den stolte bedriftsleiaren, og forklarer vidare: – No kan me ta på oss mange typar oppdrag innan entreprenørtenester; alt frå graving, transport, vegbygging, vatn og avløp, opparbeiding av tomter, brøyting, samt sommar- og vintervedlikehald av vegar. Innan transport tilbyr me langtransport – stort sett i aksen Stavanger–Oslo – kranbilkjøring, massetransport, krokløftbil til frakt av trelast,
juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland | 11
– Den viktigaste regelen i denne bransjen er å vera nøktern og forsiktig, så no har me teke ein del grep og endra kursen, slik at det går i positiv retning, forklarer Lars Gunnar, som saman med dei andre tilsette i Ullestad og Jansen Transport AS har all grunn til å vera fornøgde. Alle dei fire siste åra har selskapet hatt eit positivt driftsresultat og omsett for over 30 millionar kroner. Bedriftsopplysinga Proff® meiner at Ullestad og Jansen Transport AS, basert på rekneskapstala frå 2012, har god likviditetsgrad, svært god lønnsemd og svært god soliditet. – Me har jaggu fått slita for å få til desse rekneskapstala, men det er kjekt å kunna stå fram som eit solid selskap med sikre arbeidsplassar!
For å sikra arbeidsplasser og nye oppgåver til entreprenøravdelinga, har Lars Gunnar i nyare tid engasjert seg innan tomteutvikling. – Me har nyleg stifta eit tomteutviklingsselskap i lag med Hjelmeland Bygg AS, der me i første omgang skal utvikla dei fjorten regulerte bueiningane på den gamle tennisbanen på Breidablikk. Elles eig me tomtene til seks av seksten bueiningar i det nye Hamrane bustadfelt på Tuntland, like ved Hjelmeland Idrettsanlegg. Og så har me eit grunneigar-/entreprenørsamarbeid om fjorten hytter og to bustader i Buhammaren ved Døvik, forklarer Lars Gunnar, og legg raskt til: – Me vil dessutan at unge skal kunna etablera seg her til ein fornuftig pris.
LIKAR Å HA DET TRAVELT Lars Gunnar likar å ha det travelt. I rolege periodar finn han gjerne nye oppgåver, slik at det blir endå travlare enn nokon gong tidlegare. – Viss det er lite å gjera blir eg rastlaus, forklarer han. – Me har høyrt at du ikkje har tenkt å ta ut ferie i år. Stemmer det? – Nei, eg tar nok ikkje ferie i år heller, men éin gong skal eg ha ferie… Eller, det seier eg forresten kvart år, smiler den aktive arbeidskaren. Lars Gunnar trur at oppveksten på gard, kombinert med arbeidsame foreldre, har lagt grunnlaget for at både han sjølv og broren Jan Kåre har starta kvar sine bedrifter: Lars Gunnar innan transport og graving, og Jan Kåre innan betong og mur.
– Me har alltid vore vane med å arbeida. Sjølv om me var born, måtte me hjelpa til på garden og i fjoset, og om somrane stod me i siloen. Gjennom heile året var me med på det som måtte gjerast. Me har nok òg teke mykje etter far, som alltid har jobba; først i transportbransjen, og seinare som drosjesjåfør i ei årrekkje. Lars Gunnar legg ikkje skjul på at firmaet som han og kona har bygt opp har blitt svært så personleg i løpet av åra. – Jobben har blitt ein livsstil. Mange har sagt at eg må ta det med ro og ta fri, men eg er alltid tilgjengeleg på telefon uansett. Det er alltid noko som må ordnast, og då er det like greitt å få det gjort med ein gong. Difor har
Partnerregnskap AS - Autorisert Regnskapsførerselskap
ke !
Avdeling Jørpeland, telefon +47 51 74 14 00. Avdeling Årdal, telefon: +47 51 75 42 50 E-post firmapost@partnerregnskap.no - www.partnerregnskap.no
Ei
Fliser • Naturstein Støyping • Forskaling Telefon: 909 21 446
Mitt Hjelmeland 12 |
| juli/august 2014
ek t
e smaksoppleving
fr
yl f y åR
Møt oss på Norsk Frukt- og Laksefest 6. september!
BORING: Lars Gunnar byrja sin yrkesaktive karriere i anleggsbransjen. Her styrer Lars Gunnar boreriggen under grunnarbeidet med Randøy skule i 1982. (Foto: Bygdaposten for Hjelmeland) eg lært meg til å gå på jobb kvar dag, og eg jobbar stort sett alltid, men eg trivst med det. Eg har trivelege tilsette, og gilde kundar, og ikkje minst ei kone som alltid har støtta opp og vore ei viktig drivkraft. – Og dette er nøkkelen til suksess og rikdom? – Nei, rik blir eg nok ikkje, men det har vore ein fordel at viljen til å skapa noko har vore der heilt sidan oppveksen, konkluderer dagleg leiar Lars Gunnar Jansen.
ENSIGN
Spesialitet merket for unik smak! Einerrøykt laks, røykt og foredla etter tradisjonsrike oppskrifter.
Hjelmeland • • • • • •
Daglegvarer og ferskvarer Ferske brød kvar dag Frisk frukt- og grøntavdeling Delikatesseavdeling Post i butikk Tipping Opningstider: Måndag-fredag: 08:30-20:00 Laurdag:
08:30-18:00
Tlf. 51 75 04 11 | Fax. 51 75 02 24 www.kingmikalsalmon.no
Prestagarden, 4130 Hjelmeland
juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland | 13
F O S T E R FA M I L I E
SØSKEN: – Det blir unaturleg å kalla John Eirik og Synnøve for mamma og pappa, men eg ser på Alexander, Niklas og Iselin som søskena mine, seier Bjørn Stian Ueland. Frå venstre: Alexander Svendsen, Niklas Svendsen, John Eirik Svendsen, Bjørn Stian Ueland, Synnøve Svendsen og Iselin Svendsen.
BJØRN STIAN UELAND (18) ER SMILANDE OG OMGJENGELEG, ENGASJERT OG KREATIV. HAN ER TYPEN SOM ALLTID SYNG OG SPELAR GITAR PÅ JULEBALL OG KLASSEFESTAR; ALTSÅ EIN HEILT VANLEG GUT. NESTEN.
Tekst og foto: Morten Hetland
Oppveksten til Bjørn Stian har nemleg ikkje vore heilt vanleg. Store delar av livet, heilt sidan han var elleve år, har han budd i fosterheim hjå Svendsenfamilien på Pundsnes i Hjelmeland. – Mor kunne ikkje lenger ta vare på meg og storebroren min, og me budde eit halvt år på barneheim i Stavanger før barnevernet endeleg fann fosterheimar til oss, fortel Bjørn Stian. Mitt Hjelmeland 14 |
NOVA-rapporten «Fosterhjem for barns behov» viser at det sidan slutten av 1980-tallet har vore ei tredobling av fosterheimar i Noreg. Framleis treng mange barn ein trygg og god heim. – Behovet for fosterheimsplassar er skrikande. Per juli 2014 var seks barn frå Hjelmeland plasserte i fosterheimar, medan seks barn frå andre kommunar var plasserte i fosterheimar i Hjelmeland. Dessutan er det to beredskapsheimar i Hjelmeland, som skal gje barn ein mellombels heim medan dei ventar på permanent busetjing, fortel Kirsti Flatø, leiar i barne- og familieseksjonen i Hjelmeland kommune.
| juli/august 2014
– EIN DEL AV FAMILIEN Bjørn Stian blei godt motteken, både i fosterfamilien og på skulen, og han fekk seg raskt venner i Hjelmeland. – Eg hugsar ikkje nokon ubehagelege episodar då eg kom inn i fosterfamilien. I starten var det både spanande og kjekt, men eg følte meg meir som ein gjest enn som ein del av familien. Etter kvart gjekk det òg seg til, og no er fosterfamilien min minst like viktig som den biologiske familien. Sjølv om det blir unaturleg å kalla John Eirik og Synnøve for mamma og pappa, ser eg på Alexander, Niklas og Iselin som søskena mine, forklarer Bjørn Stian.
veldig sterke meiningar, men me blei svært imponerte av korleis Alexander takla den nye kvardagen, skryt Synnøve. Sjølv om det stort sett har gått bra å vera fosterforeldre for Bjørn Stian, legg ikkje John Eirik og Synnøve skjul på at det er stor forskjell mellom å oppdra fosterbarn elller å oppdra barn sine eigne barn. Fosterbarn har ofte opplevd noko som påverkar dei resten av oppveksten. – Først måtte eg læra meg å snakka annleis til Bjørn Stian enn til mine eigne born, minnast Synnøve.
– Med fosterbarn må ein ofte «rykka tilbake til start», og læra dei alt frå hygiene til korleis ein skal oppføra seg. Me visste kva våre eigne barn hadde lært, så det blei nokre aha-opplevingar etter kvart som me forstod kva Bjørn Stian ikkje hadde lært. – I desse åra har det vore både oppog nedturar, slik det er med alle barn, men me var heldigvis godt førebudde gjennom det obligatoriske PRIDE-kurset. Når det kom nedturar visste me allereie korleis me skulle takla dei, forklarer Synnøve og John Eirik. V
Iselin, Niklas og Alexander var høvesvis to, fem og åtte år gamle då John Eirik og Synnøve Svendsen bestemte seg for å opna heimen sin for då elleve år gamle Bjørn Stian. – Me hadde eigentleg ikkje tenkt å ta imot eit fosterbarn som var eldre enn våre eigne ungar, men Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten, red. mrk.) var tydelege på at Bjørn Stian ville passa godt inn i familien vår. Ut frå den informasjonen me fekk om han synst me òg at alt stemde, så me sa ja. Det gjekk over all forventing, og me har aldri trega, fortel John Eirik og Synnøve. – Me var sjølvsagt spende på korleis ungane kom til å takla å få ein storebror, og særleg spende var me nok på eldstemann Alexander. Iselin var så ung at ho ikkje hugsar noko liv utan Bjørn Stian, og Niklas hadde ikkje så
Me hadde ikkje tenkt å ta imot eit fosterbarn som var eldre enn våre eine ungar, men det gjekk over all forventing, og me har aldri trega.
John Eirik og Synnøve Svendsen fosterforeldre
juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland | 15
– EIN ROLEG OG GREI GUT Bjørn Stian er takknemleg for all hjelp og støtte han har fått i fosterfamilien sin. Sjølv om han er myndig, og etter norsk lov kan bestemma over seg sjølv, har han valt å bu på Hjelmeland til han er ferdig med utdanninga ved Strand vidaregåande skule. – Me synst det er heilt topp at Bjørn Stian bur hjå oss eitt år til. Det viktigaste for oss var at me sette nokre mål saman med Bjørn Stian ganske tidleg, nemleg at han skulle ta utdanning og skaffa seg førarkort i løpet av tida han budde hjå oss. No er det ikkje lenge til oppkjøringa, og han har berre eitt år igjen av utdanninga som han kan ta medan han bur på Hjelmeland, så Bjørn Stian kjem til å nå måla, seier dei stolte fosterforeldra. Hovudpersonen meiner sjølv at han har hatt ein god og trygg heim hjå Svendsen-familien dei siste sju åra. – Ja, eg har hatt det godt. Det har vore ei triveleg tid, og eg har hatt ein god oppvekst. Eg vil sjå på meg sjølv som ein roleg og grei gut, så John Eirik og Synnøve har gjort ein god jobb med oppdraginga mi, smiler Bjørn Stian. Som fosterbarn har han fått meir støtte og rettleiing i ungdomsåra enn dei fleste andre barn, noko som har gjort han betre rusta til å møta vaksenlivet. – Viss eg ikkje hadde hamna hjå John Eirik og Synnøve, så hadde eg nok følgt heilt andre og heilt feil linjer enn det eg har gjort på Hjelmeland, seier Bjørn Stian tankefullt, for han er opphavleg bygut – frå ein av dei største byane i landet – og der er det mange farar som lokkar.
I Sandnes hadde eg nok følgt heilt andre og heilt feil linjer enn det eg har gjort på Hjelmeland. Bjørn Stian Ueland
Mitt Hjelmeland 16 |
Eg vil sjå på meg sjølv som ein roleg og grei gut, så John Eirik og Synnøve har gjort ein god jobb med oppdraginga mi. Bjørn Stian Ueland
– Eg skjønar ikkje kvifor mange av ungdommane i Hjelmeland vil flytta til byen. Er det fordi dei trur at byen er så mykje betre? Eg synst det var greitt å koma til Hjelmeland, for her er alt mykje tryggare. Det er ikkje akkurat noko paradis å bu i byen, slår han fast. ENGASJERT I LOKALMILJØET Den sjenerte gutten frå Sandnes blei stadig meir utadvendt. Det var ikkje lenger nok at både fosterfamilien og gode venner bidrog til å gje han ein god oppvekst i Hjelmeland. Bjørn Stian byrja å engasjera seg i lokalmiljøet, for å gje noko tilbake: – Eg engasjerte meg mellom anna i Redningsselskapet Ung Hjelmeland, som jobbar for å skapa trivsel og godt sjømannskap blant ungdommane i Hjelmeland. Folk flest kjenner meg kanskje òg frå teaterscenen, der eg har vore med i både Hjelmeland Ungdomsteater, heilt sidan oppstarten i 2011, og i Hjelmelandsrevyen 2011. Eg hadde ikkje prøvd meg på teaterscenen før, men hadde svært lyst til å prøva, då eg blei spurt om å vera med for snart tre år sidan, fortel Bjørn Stian, som frå hausten 2014 kjem til å vera med som hjelpeinstruktør i Hjelmeland Ungdomsteater.
| juli/august 2014
– ME TRENG BERRE EIN TRYGG OPPVEKST Bjørn Stian har berre eitt år igjen på Hjelmeland; det har han bestemt seg for allereie. Planane er klare: Han vil flytta tilbake til Sandnes, og få seg ei lærarutdanning ved Universitetet i Stavanger. – Då eg gjekk på Hjelmeland ungdomsskule fekk eg prøva meg som lærar i arbeidsveka. Eg fekk gode tilbakemeldingar på metodane eg brukte når eg underviste, både frå «kollegaene» mine, og frå elevane eg hadde, minnast Bjørn Stian. Etter å ha følgt framgangen til Bjørn Stian dei siste åra, vil John Eirik og Synnøve tilrå andre òg å bli fosterheim. – Eg fryktar at mange tenkjer at dei ikkje passar som fosterheim, men Bufetat treng mange forskjellige fosterheimar. Så lengje ein er oppegåande fysisk og mentalt, er det ingenting å nøla med, slår Synnøve og John Eirik fast. Bjørn Stian håpar òg at andre barn som treng det kan få bu i ein fosterheim, i staden for å bu i ein institusjon. – Eg trur dei fleste fosterbarna får det godt med seg sjølv når dei får orden på livet, og kjem inn i ein skikkeleg familie med grenser og rutinar. Når alt kjem til alt, er me berre ungar som treng trygge rammer rundt oss og ein plass å bu, konkluderer Bjørn Stian Ueland.
Entreprenør
Lokaltransport
Langtransport Kva kan me hjelpa deg med?
Ullestad og Jansen Transport AS, Viganeset sør, 4130 Hjelmeland | tlf. 51 75 00 55
www.ujtransport.no | lars.gunnar@ujtransport.no
Vi er banken for hele Ryfylke Vi er her for å hjelpe deg med alle finansielle behov knyttet til bank, forsikring og eiendomsmegling – både for privat og næring. Prøv vår mobilbank for privat eller bedrift. Du finner oss online på em1.no og sr-bank.no
juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland | 17
Coop Prix Hjelmeland Måndag-fredag: 08:30-20:00 Laurdag: 08:30-18:00
Coop Marked Årdal Måndag-fredag: 09:00-19:00 Laurdag: 09:00-16:00
Coop Marked Vadla Måndag: 09:30-17:00 Tysdag: 09:00-17:00 Onsdag: 10:00-17:00
Torsdag: 09:00-17:00 Fredag: 10:00-1900 Laurdag: 09:00-15:00
Vil du være med på lakseeventyret?
Marine Harvest er verdens ledende sjømatselskap og største produsent av atlantisk laks. Vi har cirka 10.000 ansatte som arbeider i 22 forskjellige land. Oppdrettsnæringen er Norges nest største inntektskilde og i 2012 hadde vi en omsetning på over 15 milliarder. Marine Harvest er til stede i hele verdikjeden og har et mangfold av stillinger. En aktiv hverdag langs vår spennende kyst! Vi trenger deg som er fagutdannet innenfor Akvakultur
Mekaniske fag
Industri- og næringsmiddelfag
Teknisk utdanning
Elektro
Biologiske fag
Automasjon
Prosessfag
se vår nettside marineharvest.no for mer informasjon
Mitt Hjelmeland 18 |
| juli/august 2014
Foto: Hetland Media
Velkommen innom til en hyggelig handel!
STOL FRÅ HJELMELAND
Jærstolen
– STILREIN OG TIDLAUS Tekst og foto: Morten Hetland
I MEIR ENN HUNDRE ÅR HAR DET BLITT PRODUSERT JÆRSTOLAR I HJELMELAND. MEN JÆRSTOLEN FØL IKKJE MOTEN GJENNOM SKIFTANDE STILRETNINGAR; DEN FANN FORMA SI HEILT FRÅ STARTEN.
Foto: Morten Hetland Hjelmeland juli/august 2014 | Mitt | 19
KLASSIKAR GJENNOM ALLE EPOKAR Jærstolen er ein klassikar i norsk møbelproduksjon. Mange vil seia at Johannes Hetlelid var den første som starta med moderne jærstolproduksjon her til lands, på garden sin i Vormedalen i 1898. Opp gjennom åra har mange hjelmelandsbuar satsa på jærstolproduksjon, mellom anna for å skaffa seg nye utfordringar, men kanskje mest som eit ekstra inntektsgrunnlag ved sida av ordinær gardsdrift. Etter kvart har dei minste jærstolprodusentane avslutta produksjonen. For femten år sidan var det fire jærstolfabrikkar i Hjelmeland, men no er det berre Aksel L. Hansson AS og Slåke Møbelfabrikk AS som vidarefører og utviklar arva etter Johannes Hetlelid. Jærstolen er likevel ikkje eit rotekte norsk produkt. Stolar som liknar på jærstolen er kjende frå områda rundt Middelhavet tilbake til antikken. Dei første jærstolane som blei produserte her til lands hadde sete som var bunde av siv frå tjern og vatn på Jæren, og slik fekk dei det misvisande namnet. Jærstolane som blir produserte i dag liknar på dei første jærstolane, men no bli seta bundne av sjøgras frå Kina. På merkverdig vis har jærstolane overlevd skiftande moteretningar, og folk har kjøpt og sett pris på dei gjennom heile 1900-talet og 2000-talet, grunna deira enkle og naturlege form og fasong. 6.000 JÆRSTOLAR KVART ÅR Dagens to jærstolfabrikkar forsyner marknaden med om lag 6.000 stolar kvart år: Slåke Møbelfabrikk AS snikrar saman 1.400-1.500 jærstolar på Hjelmeland kvart år, medan Aksel L. Hansson AS leverer tre gonger fleire under merkevarenamnet Jærstolen AKSEL®. Det er kanskje ikkje alle som veit at svograne Halvard Slåke og Aksel L. Hansson starta jærstolproduksjonen saman i Spinneriet i 1938. Seinare flytta dei til nye lokale ved Steinslandsvatnet, der Slåke Møbelfabrikk AS framleis held til. I 1950 skilde dei lag. Hansson bygde seg ny fabrikk på Pundsnes, og dei dreiv vidare kvar for seg. Mitt Hjelmeland 20 |
Slåke dreiv fram til 1983, då Ottar Øye frå Randøy overtok fabrikken. I 2001 selde han Slåke Møbelfabrikk AS til Alf Magne Rørheim, som framleis er dagleg leiar på fabrikken ved Steinslandsvatnet. – Hovudproduktet vårt er Jærstolen, som blir produsert i femten forskjellige modellar. Kundane kan òg velja frå eit stort utval av fargar, samt om dei ynskjer sete fletta av sjøgras eller papir, eller om dei heller vil ha stoppa sete. Me produserer òg bord, driv med maling
Alf Magne Rørheim, dagleg leiar i Slåke Møbelfabrikk AS. (Foto: Leon Schläwicke)
| juli/august 2014
og restaurering av gamle møblar og kjøkkenfrontar, i tillegg til at me nyleg lanserte den norskdesigna stolen Saddle, som ikkje har noko som helst med Jærstolen å gjera, smiler Alf Magne. Marknaden har altså blitt slik at ein liten møbelfabrikk gjerne må ha fleire bein å stå på for å overleva. Tidlegare blei dei fleste modellane produserte til å ha på lager, men no lagar Slåke Møbelfabrikk stolane etter bestilling. – Kvifor trur du at folk framleis vil ha Jærstolen? – Det handlar om levetida, kvaliteten og det tidlause designet. Jærstolen har tilpassa seg marknaden opp gjennom åra, og funne plass i ulike miljø: Jærstolen har vore ein typisk kjøkkenstol og ein typisk hyttestol, men no er den blitt hovudstolen ved spisebordet. Med variasjonar i fargar og ulike modellar, er den i aller høgaste grad tilpassa dagens brukarar, meiner Alf Magne.
Lise Hansson, dagleg leiar i Aksel L. Hansson AS. (Foto: Morten Hetland)
– ME MÅ FØLGJA MED I TIDA På Pundsnes, nokre få kilometer frå fabrikken til Alf Magne, ligg fabrikken til Aksel L. Hansson AS. Her vidarefører Lise Hansson arva etter faren. Ho er samd med Alf Magne i at jærstolane passar inn i mange forskjellige miljø og interiør. – Sjølv om både eg og du har ein jærstol, så er det ikkje sikkert me har den same stolen. For min stol står i mitt miljø, medan din stol står i ditt miljø. Jærstolen passar inn i både tradisjonelle hus og nyare funkishus, meiner Lise, som trur at Jærstolen har ei framtid. – Ja, me har ambisjonar om å driva med jærstolar i framtida òg, men då må me som produserer stolen følgja med i tida, og lytta til kva marknaden ynskjer. Dessutan må me vera flinke til å marknadsføra stolen som det den er. Me sel ikkje berre ein stol med høg kvalitet. Me sel eit lokalt produkt med ei historie, seier Lise stolt. I fjor selde Lise jærstolar for om lag 7,7 millionar kroner. Dette meiner ho sjølv at ho aldri hadde greidd utan ei anna familiebedrift – i Tyrkia. – På 1980-talet stilte far spørsmål om kven som ville binda jærstolar i framtida. Saman
med ein kollega og venn av familien, Özer Aldogan, utvikla han ein patent som gjorde at seta kunne flettast på ei rame, før dei blei monterte i stolane. Far hjelpte Özer med å byggja opp sin eigen fabrikk i Izmir, der han lærte opp vaksne damer til å binda stolseta, før seta blei sende til fabrikken vår for ferdigmontering, fortel Lise. I starten fletta tyrkarane berre seta, men no lagar dei i tillegg 80 prosent av stolane. Men alle stolane blir måla og lakkerte på Hjelmeland, der Lise har skaffa både robotar og pussemaskinar som har automatisert ein stadig større del av produksjonen. Men Lise hugsar godt tilbake til den tidlegaste tida på fabrikken, og korleis ho starta karrieren i familiebedrifta då ho fem år gammal fletta sin første jærstol. Ho var òg mykje med faren sin for å levera jærstolar til kundane, og alle sommarjobbane hadde ho i fabrikken til faren. – Historisk sett var jærstolen ein billig pinnestol som fort blei rikkelaus, men far var på mange måtar framsynt. Han likte å laga maskinar, og slik automatiserte han store delar av produksjonen, samstundes som han gjorde stolen kraftigare. Dagens modell av Jærstolen AKSEL® blir laga etter mål og teikningar som far laga for over femti år sidan, fortel Lise, og legg til: – Me har gjort jærstolen til eit godt produkt. Eg veit om kundar som framleis bruker jærstolar som dei har hatt i 20-30 år. Med tanke på kvaliteten varer dei nesten alt for lenge no. Me skal jo òg ha noko å leva av, ler Lise med eit glimt i auget. Ein kan trygt seia at Lise blei fødd med familiebedrifta i blodet, og dette fekk ho prøva for fullt då ho overtok etter faren i 1989. Lise satsa langt meir på marknadsføring, og bruker framleis mykje ressursar på å vera synleg. – Me har brukt fleire millionar kroner på marknadsføring, men det må til for at me skal vera synlege. Det er ikkje lenger nok å tilby eit godt produkt. Me må alltid tenkja framover, og difor har me no starta nettbutikk. Slik håpar me å nå nye kundar, avsluttar Lise Hansson.
juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland | 21
REISELIV
– REISELIVSNÆRINGA ER K VART ÅR BESØ K ER TU SENVI S AV T U R I S TA R H J E L M E L A N D. N O K RE AV DE I K JE M MED K L A R E MÅ L, MEDA N A N D RE E R PÅ G J E N N O M R E I S E . KVA E R D E T SOM LOK K A R DEI H I T ? B LI R D E T G J O R T N O K FO R Å H A L DA D E I H E R ? Tekst: Vegard Terøy Foto: Morten Hetland
Ein bubil med tyske skilt kjører rett fram i rundkøyringa på Tau. Den slepar seg gjennom Bjørheimsbygda, slepp ikkje forbi ein einaste bil, og kryp gjennom Svotunnelen, der ein før kunne stikka kameraet ut vindauget og foreviga eit bit av Tysdalsvatnet. Bubilen held stø kurs inn i Hjelmeland kommune, medan det hopar seg opp med iltre innfødde bak han. Det tyske pensjonistparet har god tid. Dei ser bygder, fjell og fjord gli forbi. Til slutt når dei ferjekaien på Sande. Gjer dei ein stopp før dei trillar over kommunegrensa og vekk? Legg dei igjen nokre kroner i Hjelmeland? Eller er det slik at dei trør gasspedalen til botnen – så godt det lar seg gjera – mellom Preikestolen og Suldal? –VIKTIG FOR KOMMUNEN På Sande, ved sidan av ferjekaien og verdas største jærstol, ligg Sande Næringsbygg. Der held mellom anna Reisemål Ryfylke til. Dei veit betre enn nokon andre kva turistane gjer og ikkje gjer i Hjelmeland kommune.
– Reiselivsnæringa er veldig viktig for Hjelmeland. Den bidreg til å skapa levande bygder, og til at butikkane i småbygdene kan overleva – mellom anna Randøy Handel, Solberg Snarkjøp på Fister og Coop Marked Vadla i Jøsenfjorden. Reiselivsnæringa er òg eit viktig grunnlag for resten av handelstanden i kommunen. Turistane legg faktisk igjen betydelege summar i kommunen kvart år, fortel Liv Jorunn Tjelmeland, dagleg leiar i Reisemål Ryfylke. Hovudoppgåva til Tjelmeland og kollegaene hennar, er å marknadsføra Hjelmeland og resten av Ryfylke, både nasjonalt og internasjonalt. – Me samarbeider mellom anna med Fjord Norge og Visit Norway, og jobbar dessutan tett med Region Stavanger mot eit felles mål om å nytta synergieffektane som ein oppnår ved å effektivisera og leggja til rette for reiselivsaktørane i regionen på ein betre måte. Det er ein spanande og viktig prosess som må til for å ta posisjon og halda tritt med den enorme besøksveksten i Ryfylke og Stavangerregionen, forklarer Tjelmeland. Statistikken er på Tjelmeland si side når ho snakkar om besøksvekst. I ein rapport frå Hjelmeland Vekst, publisert
hausten 2013, går det fram at reiseliv er den tredje største næringa i Hjelmeland, målt etter årsverk, berre slått av havbruk og landbruk. Vidare slår Hjelmeland Vekst fast at hytteturistane i Hjelmeland er i norgestoppen i antall bruksdøgn (les meir på side 26), men at kommunen framleis har eit uforløyst potensiale når det gjeld å få turistane til å bruka tid og pengar innanfor kommunegrensene. EIN GOD VERT Trass i den nedslåande konklusjonen i rapporten til Hjelmeland Vekst, meiner Tjelmeland i Reisemål Ryfylke at Hjelmeland kommune gjer ein god jobb med å trekkja til seg og halda på turistane. – Kommunen har ei vertskapsrolle, og dei er flinke til å satsa på kulturtilbod for både fastbuande og tilreisande, skryt Tjelmeland. Ho trekk blant anna fram Jubileumsvandringa 15. juni, med Ole Pauskonsert, og utekonserten med Bjørn Eidsvåg på Høiland Gard i juli som døme på gode tiltak som skaper mykje positiv omtale av kommunen. I tillegg gjer kommunen ein viktig innsats på det meir daglegdagse planet, meiner reiselivssjefen:
Taxi i Hjelmeland kommune:
915 39 703
“
Eg lagar kjøkken og innredningar i heiltre til hus og hytter, tilpassa etter mål.
KVAME SNEKKERVERKSTED Lars Kvame, 4130 Hjelmeland, tlf. 51 75 05 34 / 415 14 138
Mitt Hjelmeland 22 |
| juli/august 2014
VIKTIG FOR HJELMELAND
FERIESENTER: Terje Mosnes (innfelt) i Solvåg Fjordferie har bygd opp eit populært feriesenter med om lag femten feriehus og ferieleilegheiter like ved sjøkanten på Mosnes utanfor Fister. Nøkkelen til suksess har vore å satsa på gode fasilitetar.
MEKTIGE PREIKESTOLEN Det er ikkje til å stikka under ein stol at Preikestolen er Ryfylke-reiselivet sitt fyrtårn. I år er det spådd at besøkstalet kjem til å enda på om lag 270.000. Det blir i så fall rekord. Folk valfartar nemleg til fjellplatået. Dette merkar mellom anna Terje Mosnes, som eig og driv Solvåg Fjordferie på Mosnes utanfor Fister. Det er nemleg ikkje berre bubilturistar som kjem til Hjelmeland. Frå april til og med juli kvart år blir feriehusa til Terje Mosnes fylt opp med turistar, og mange av dei kjem tilbake. – Det er nok 95 prosent tyskarar, og dei aller fleste kjem for å fiska. Mange dreg til Preikestolen, og dei sprekaste til Kjerag. Somme tek turen til Skomakarnibba, Hia eller andre stader, men det er først og fremst Preikestolen som lokkar dei vekk frå sjøen, fortel Mosnes. Han er samd med Tjelmeland i at kommunen gjer ein god jobb, men han påpeikar samstundes at jobben er
vanskeleg, noko situasjonen i bransjen hans er eit synleg prov på. – Det blir stadig færre som driv med hytteutleige. Det er lite pengar å henta på å driva utleige i det små, og uansett driftsstorleik, ligg det svært mykje arbeid bak, poengterer han. Nøkkelen til suksess for Solvåg Fjordferie har vore å satsa på gode fasilitetar. Dermed har gjestene lyst til å koma tilbake, år etter år, etter år… – Mykje av marknadsføringa går frå munn til munn, og mange av gjestene kjem tilbake igjen. Når dei er heime anbefaler dei oss kanskje til nokon dei kjenner. Sjølv om me har hatt elendig fiske i to månader no, er det likevel mange av turistane som er her no som har booka hytte til neste sommar òg, fortel Mosnes. FELLES SATSING I RYFYLKE Gjestene til Terje Mosnes skil seg frå store delar av turistmassen som vitjar Hjelmeland. Dei kjem for å bli éi veke eller tre, medan mange andre berre er på tur gjennom regionen. Der ligg det eit stort potensiale. Og sjølv om Preikestolen er magneten i området, betyr ikkje det at Hjelmeland kviler på laurbæra. Kommunen jobbar aktivt for å gjera gjennomtrekk om til klirrande mynt. Mellom anna har Ryfylkekommunane i år fått eitt felles turistkontor i Preikestolen Fjellstue, som gjev eit unikt høve til å påverka turistane.
– Det er nyleg vedteke ein reiselivsplan for Ryfylke, der me seier at Ryfylke skal vera hovudleverandør av «Ferie og Fritid», det vil seia naturopplevingar særleg for nærmarknaden i Rogaland og nabofylka. Me skal vera ein heilårsdestinasjon. Ryfylke skal ha moderne infrastruktur for reiseliv, med felles merking av turstiar, god kollektivtransport og tilgang til mobilnettt og breiband. Me skal ha felles turistinformasjon med god service og marknadsføring av «fyrtårn» og attraksjonar for heile regionen. Nasjonal turistveg Ryfylke skal bli den best besøkte turistvegen i Noreg, erklærer Tjelmeland. For Reisemål Ryfylke gjeld det altså å ha to tankar i hovudet samstundes. Dei skal utvikla reiselivsnæringa i både Hjelmeland og Ryfylke, åtskilt og om kvarandre. Det handlar om å få turistane til å stans langs vegen – til å overnatta, kjøpa eple eller stikka innom Spinneriet. Kva så med bubilane på ferjekaien? Er dei fleste berre på gjennomreise? I følgje tal frå Norled, aukar trafikken over Jøsenfjorden frå 15.000 personbilar i januar til nær 45.000 i juli. Med to personar i kvar bil betyr det nesten 275.000 personar. Det gjeld å kapra turistane før dei når grensa til Suldal. Om ikkje med spikarmatter, så med overtydande marknadsføring av gode tilbod, attraksjonar og storslåtte opplevingar. Eller, som det òg blir kalla: Det gode liv i Hjelmeland. V
– Tilrettelegging av areal og planar er òg eit ansvar som blir godt følgt opp, samt oppretting av turstiar og merking av turløyper. Dette bidreg til at gjestene kan sjå meir og bli verande lenger i Hjelmeland, utdjupar Tjelmeland. Ho trekk fram Skomakarnibba, Spa-hotell Velvære, Årdal gamle kyrkje, Viglesdalen, Vigatunet, Hjelmen, Eventyrskogen, Ritlandskrateret og Spinneriet som dei største turistattraksjonane i Hjelmeland.
juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland | 23
Illustrasjon: Christian Laugaland Munthe
Mitt Hjelmeland 24 |
| juli/august 2014
juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland | 25
HYTTEKOMMUNE
TRUFASTE HYTTEFOLK Tekst og foto: Morten Hetland
I 2013 blei det bygd 11 nye bustadhus i Hjelmeland, medan det blei bygt 16 nye fritidsbustader. I fjor gjennomførte Hjelmeland Vekst ei spørjeundersøking blant hytteeigarar i Hjelmeland. Tal frå rapporten deira, «Verdiskapning fra reiseliv og hytteturister i Hjelmeland kommune», viser at hytteeigarane bruker hytta mellom
I H J EL M E L A N D E R D E T 10 4 0 FR I T I D S BU STA DE R SO M I S N I T T BL I R BR U K T M E L LO M 55 O G 1 5 0 DAG A R I LØ PE T AV E I T Å R . H J E L M E L A N D L IGG DER M E D I L A N D S TO PPE N I TA L PÅ H Y T T E D Ø GN. 55 og 150 dagar i året. Snittet er på godt over 90 dagar fordelt på 25 veker. Nærleik til både sjø og fjell skapar heilårsbruk, og mange arbeider frå hytta éin eller to dagar i veka. Fire av ti etterlyser breiband, slik at dei kan arbeida frå hytta og utvida bruken ytterlegare. Hyttefolket saknar òg fleire serveringsstader, lengre opningstider på butikkane,
BREILANDSNESET: Arne Bjørøen (biletet) og kona Ingeborg Lerstøl har funne paradiset sitt på Breilandsneset i bygda Fjellet. Dei er busette på Madla bydel i Stavanger, og bygde hytta sjølv i perioden 2009-2010. – Me bruker hytta jamt over heile året, om lag kvar andre eller tredje helg, samt mange veker i sommarferiane, fortel Arne Bjørøen. I tillegg til å besøka kona sin familie i Vormedalen, set Arne pris på å koma til ein plass med ro og fred, der han får koma seg ut. – Eg har ein kontorjobb, så det gjer godt å koma ut i den flotte naturen. Eg er glad i å fotografera, og så er det mange turmoglegheiter her. MÆLAND: Familien Gjerde/Mæland har brukt hytta i enden av Mælandsvegen i Vormedalen dei siste ti åra. Tidlegare var dette ein gard, men no blir jorda leigd ut til ein nabobonde. – For eitt år sidan kjøpte me hytta av foreldra til Katrine, og no er me i full gang med å restaurera den, fortel småbarnsfamilien som er busette på Tau. Dei reiser til hytta i Vormedalen 15-20 gonger i året. – Me reiser på hytta for å byta stove, få avveksling frå kvardagen, slappa av og ha overnattingsgjester. Frå venstre: Terje Gjerde, Juliane Gjerde og Katrine Mæland. Minstemann Oskar låg og sov då fotografen var på besøk. Mitt Hjelmeland 26 |
| juli/august 2014
Vinmonopol, maskinutleige, aktivitetar for barn i vinterhalvåret, fleire merka turstiar og løyve til å byggja større hytter. Men det er òg noko positivt å lesa: Éin av hyttefolka skriv: «Butikken i Ølesund er balsam for sjelen. Flott at slike butikker fremdeles eksisterer. For en service og velvilje! Sommerkaféen samme plass er også bra.»
ØVREHUS: Når Wenche og Alf Gunnar Erland skal slappa av saman med borna Bjørn Andre, Bente og Vilde, reiser dei til friplassen på Solbakk, i nærleiken av Øvrehus på Fister. Foreldra til Alf Gunnar bygde hytta i 1990, men familien hans har brukt hytta heilt sidan den blei bygd, og tok sjølv over for om lag ti år sidan. – I sommarhalvåret er me her kvar helg, så lenge me har fri og kan, men me bruker den òg kvar tredje helg i vinterhalvåret. Dessutan feirar me både jul og 17. mai her. Alle borna våre er òg med på hytta så lengje dei har sjans til det, så her får me samla heile familien. Me treng ikkje vera heime, så lengje alle trivst her. MÆLSØYRANE: Familien Ullestad/ Bjerkenes bur på Hundvåg utanfor Stavanger, og reiser til hytta på Mælsøyrane i Årdal om lag annakvar helg gjennom heile året, samt heile sommarferien. På Hundvåg har dei ikkje hage, så då dei kjøpte hytta for halvanna år sidan var det viktig å få ein fristad med god plass rundt. – Me kjem hit for å skifta stove, og Gunnstein har familien sin her. Me er kjempefornøgde med hytta. Her kjem me oss vekk frå det kvardagslege, og kan slappa av på ein heilt annan måte, fortel dei. Frå venstre: Gunnstein Ullestad, Susann Bjerkenes, Maren Ullestad og Anita Bjerkenes Ullestad. MOLDFALLET: Ved sjøkanten, i området som er kjent som Moldfallet (mellom Døvik og Lid), ligg hytta til Wendelborg-familien frå Konnerud i Drammen. Hytta blei bygd i 1981, og familien Wendelborg har vore på hytta kvar sommarferie sidan då. – Her er me tre veker om sommaren, og somme gonger har me òg vore her i haustferien og påskeferien. Me trivst godt her, og det er nok difor me kjem tilbake kvart år. Her får me alltid besøk av familie frå Drammen, og dei kosar seg òg, fortel (f.v.) Jan Arild Wendelborg, Eirik Wendelborg og Kristin Wendelborg. Dottera Karoline var framleis i Drammen under fotoseansen. juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland | 27
FOLKEFEST
KLARE FOR STORINNRYKK Tekst og foto: Morten Hetland
For tjuande gong på rad er det duka for Norsk Frukt- og Laksefest i Hjelmelandsvågen den første helga i september. Festivalen, som spelar på to viktige næringvegar i Hjelmeland, har etter kvart etablert seg som ein tradisjon for både fastbuande og tilreisande. Norsk Frukt- og Laksefest er, utan sidestykke, årets største arrangement i Hjelmeland. Laurdag 6. september er det venta at festivalen samlar festivalgjester tilsvarande om lag dobbelt så mange som bur i Hjelmeland kommune. Ordføraren i Hjelmeland, Trine L. Danielsen, takkar for innsatsen til mangeårig festivalgeneral Kolbjørn Pedersen, og ynskjer Vidar Lund hjarteleg velkommen i sjefsstolen. – Kolbjørn gjorde ein eineståande jobb, men no ville han ha ein velfortent pause. Då er det godt at me kan få inn ein festivalsjef med erfaring frå andre festivalar til å sjå på Norsk Frukt- og Laksefest med nye auger. Fundamentet må uansett vera at det er mykje lokalt, meiner ordførar Danielsen. Mitt Hjelmeland 28 |
ÅT TI U T S T I L L A RA R, A N D E S L E PP, VÅG ADA NS, HUMORSHOW, FRUKT, FISK, KYRKJEKONSERT, ØLB RYG G I N G , T U S E N V I S AV BE S Ø K A N D E … DE T T E ER STI K KO R D FO R N O R S K FR U K T- O G L A K SE FE S T. KJENDE RAMMER, NYTT INNHALD Vidar Lund har snautt tjue års erfaring frå å leia festivalar og marknader som Etnemarknaden, Røldalsmarknaden og Villmarksmessa Etne. – Eg kjem ikkje til Hjelmeland for å snu opp-ned på ein veletablert festival. Det handlar meir om å vidareutvikla Norsk Frukt- og Laksefest og gjera naudsynte justeringar, forsikrar festivalsjef Lund. Publikum kjem altså til å kjenna igjen dei store hovudtrekka i festivalen, men sjølvsagt er det oppdatert innhald på underhaldninga og programpostane. – Festivalhelga startar fredag 5. september med opning av kunst- og handverksmessa i Spinneriet. Deretter inviterer Spa-hotell Velvære til sushirestaurant og kurs i ølbrygging, samstundes som Fister Sokneråd arrangerer konsert med Morten Samuelsen i Fister kyrkje, fortel festivalsjefen. Laurdagen er det som vanleg messe i Spinneriet og salsboder i Hjelmelandsvågen. Dessutan er det, som tidlegare år, mange og varierte aktivitetar for
| juli/august 2014
barna. Vikingcampen, ein aktivitetsleir for barn, er open heile dagen. Det same er hesteridinga og Hjelmeland Turlag sine aktivitetar for barn. Hjelmeland Sparebank stiller òg med ansiktsmåling, og Stavanger-musikar Goggen underheld barna med eigen konsert. – Blant trekkplastera om laurdagen kan eg nemna minikonsertane med Hjelmeland Storband og Emilie Adams, og så må me ikkje gløyma andasleppet til Lions Hjelmeland. Om kvelden er det duka for musikk, mat og moro for dei vaksne. Kokkelauget lagar snaddermat medan Komikarane (Per Inge Torkelsen, Terje Torkildsen og Fredik Brimsø) varmar opp publikum. Etter ein kort pause spelar Goggen & The Pacemakers opp til dans til uti dei små nattetimar. Festivalen blir runda av sundag 7. september med gudsteneste og konsert med Hjelmeland Storband i Hjelmeland kyrkje, fortel Vidar Lund, og legg til at nokre brikker framleis ikkje er på plass, så det vil koma nokre nye programpostar før festivalen går av stabelen.
Opningstider: m-f: 08:00-16:00 l: 10:00-13:00
Fagforhandlar av skogsmaskinar, hagemaskinar, parkmaskinar, landbruksmaskinar og verktøy. ARENA FOR LOKALE Festivalleiinga, utstillarane og underhaldarane har førebudd seg i månadsvis i forkant av festivalen, og alle gjer sitt beste for at nettopp du skal skal finna, sjå, høyra, eller smaka noko du likar i løpet av festivahelga. – Norsk Frukt- og Laksefest skal vera ein arena for lokale kunstnarar og artistar, og her skal lokale produsentar få visa fram varene sine. Me skal ta vare på tradisjonane, samstundes som me fornyar oss, meiner Vidar Lund. Laurdag 6. september kjem publikum til å konkurrera med både frukt og laks om
kven som pyntar mest opp i Hjelmelandsvågen. Norsk Frukt- og Laksefest er eit utearrangement, der vêret avgjer besøkstalet. Tidlegare har det vore frå 5.000 til 7.000 gjester. Uansett om det blir overskya eller blå himmel, vil festivalleiinga få breiare smil desto fleire gjester som kjem, og gjestene vil få breiare smil, desto meir dei får sjå og oppleva. – Festivalen er genial for marknadsføringa av Hjelmeland kommune. Her når me ut til både fastbuande, tilreisande og hyttefolk, fastslår ordførar Trine L. Danielsen.
Butikk og verkstad i Årdalstunet.
Velkommen innom!
VERTSKAP: Festivalsjef Vidar Lund og ordførar Trine L. Danielsen er vertskap for Norsk Frukt- og Laksefest 2014. juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland | 29
UT PÅ TUR
SKJEKKJESÅSEN:
TUR SOM FÅR OPP PULSEN EG SET PRIS PÅ Å KUNNA STARTA TUREN FRÅ HUSDØRA HEIME. DERFOR ER MIN FAVORITTUR PÅ FISTER, DER EG KAN FÅ OPP PULSEN PÅ STIEN OPP TIL SKJEKKJESÅSEN. Tekst: Åsmund Sigmundstad
Først går turen opp gjennom Lysåsen hyttefelt, og på traktorvegen gjennom Lysåsskaret. Her får ein god utsikt til turmålet. Vidare går eg ned mot Sigmundstadtjødnå og følgjer traktorvegen opp til Skjekkjesåsdalen. Derifrå merkar ein godt dei bratte fjellsidene på sørsida av Skjekkjesåsen. Frå Skjekkjesåsdalen og opp til Skjekkjesåsen går det ein umerka sti. Stien kan vera vanskeleg å finna, den er lettast å sjå ved å gå gjennom eit le og så opp til venstre. Her er det bratt, så det er god trening å koma seg opp! Det var denne stien eg gjekk på den første gongen eg som barn gjekk opp på dette fjellet. Frå huset mitt og opp til toppen tek det om lag éin time å gå. Det er kortast for meg å gå ned ein umerka sti som går bratt ned på vestsida, men det går òg ein merka sti til Skjekkjes-
åsen frå Stemmen, mellom Hetlandsvatnet og Litlavatnet. Denne rundturen frå Stemmen og opp til Skjekkjesåsen tar om lag to og ein halv time. Skjekkjesåsen ligg 324 meter over havet, og gjev strålande utsikt utover Ryfylkeøyane. På toppen er det ein postkasse med ei gjestebok, der turgåarane kan skriva inn namnet sitt. Frå gammalt av blei åsen brukt som eit méd til å navigera på sjøen, og i Fisterfjorden utafor Tønnevik ligg Skjekkjesåsgrunnen. Dette er ein god fiskeplass, og den finn du når du kan sjå toppen av Skjekkjesåsen liggja i skaret ved Tønnevikstølen. På Hjelmeland kommune si nettstad og på ut.no er det meir informasjon om turen. Der finn du òg kart. Dette er min favorittur, fordi den går frå nærområdet der eg bur, og fordi det er lett å koma seg opp til ein stad med god utsikt her! Til neste utgåve av Mitt Hjelmeland vil eg utfordra Lars Strøm til å dela sitt beste turtips.
ADVOKAT PÅ HJELMELAND
GOD VEG: Det er god traktorveg på storparten av denne toppturen. (Foto: Jone Nicolai Sigmundstad)
Drivstoff • Kioskvarer • Dagligvarer • Gatekjøkken • Fiskeutstyr
Rådgiving til private og bedrifter Advokat Christel Spannow MNA mobil: 466 24 730 mail: spannow@stavangeradvokatene.no
Stavangeradvokatene Mitt Hjelmeland 30 |
| juli/august 2014
YX Årdal (GEA), 4137 Årdal i Ryfylke • Tlf. 51 75 25 88
FJORDSYN: Frå Skjekkjesåsen er det strålande utsikt over øyane i Ryfylkebassenget. Åsmund er fornøgd med utsikten. (Foto: Jone Nicolai Sigmundstad)
Rutetrafikk og charterturar
Frisør – Healer – Refleksolog Osa bru – 4130 Hjelmeland Jorunn Alvær Hauge Tlf. 51 75 22 10 / 905 71 332
Tlf. 901 03 555 www.helgoy.no
juli/august 2014 | Mitt Hjelmeland | 31
Norsk Frukt- og Laksefest 2014 Goggen & The Pacemakers
Emilie Adams
20 år i 2014
80 utstillarar Kunst & Handverk Kokkelauget Rogaland MS Sandnes - Helikopter Emilie Adams - Andaslepp Humorshow med Komikarane Goggen & The Pacemakers Vikingcamp - Ansiktsmåling Hesteriding - Ølbryggekurs Hjelmeland Storband Kyrkjekonsert med Morten Samuelsen, og mykje meir Konferansiér: Terje Torkildsen HJELMELAND KOMMUNE
Br. Jørmeland bygg og butikk as