Trafomatic Kaivalya -Trafomatic Reference One

333 Kaivalya for- og effekt rørforsterker

Kaivalya!

Hifi-pressen har makt! Kaivalya er, av alle ting, konstruert med basis i en ide fra en hifi-journalist. Så får vi på kjøpet fornuftige priser, ditto kvalitet, trafokvalitet i den ypperste klasse, og rør, selvsagt. Og Trafomatic!

AV HåKON ROGNLIEN

18

S

erbia, ja, hvorfor ikke? Spesielt ikke når det låter som dette her! Kaivalya har satt spor i sjela, intet mindre. For noen år siden lyttet Fidelity for første gang på Trafomatic’s kreasjoner, de låt nydelig, men byggekvaliteten hang bare delvis med. Det var da, det, men nå derimot… Testsettet bestående av forforsterkeren Reference One, og monoblokkene med det klingende navnet Kaivalya er klasseprodukter, kort og greit, så vel mekanisk 19

333 Kaivalya for- og effekt rørforsterker som lydmessig. Og visuelt, om jeg må få tilføye.

Nå er det dog sånn at egentlig skal disse monoblokkene kun distribueres direkte fra fabrikk, og som sådan blir det nokså eksklusivt, men hva viktigere er, det er en stor del av grunnen til den fornuftige prisingen. Den norske Trafomatic-importøren er dog i forhandlinger om å ta effekttrinnene inn på ordinært vis, men inntil videre er forholdene rundt dette noe uklare.

INN OG UTGANGER

Forforsterkeren som er utsett til å drive Kaivalya, heter Reference One. Denne har fjernstyrt volum, 5 linjeinnganger, SE og XLR utgang. Meget solid bygget er den, veier solid, og har alt du skulle behøve av høy-kvalitative løsninger.

Kaivalya på sin side har kun SEinnganger, men svært god kvalitet på høyttalerutgangene. Standardutgaven er satt opp med 4 og 8 Ohm utganger, men 8 og 16 kan velges på bestilling.

Bryteren styrer av - stand by og på, et ekstra lite poeng er lyset i plexifronten, som endrer farge når man går fra stand by til på. Det tar seg særdeles lekkert ut, interiørarkitekten regelrett beundret utseendet på disse skulpturelle, og, tross alt, moderat store forsterkerne.

Kraftige, solide trafoer underbygger soliditeten i produktet, vekten fjerner en hver tvil, dette er det klasse over.

REFERENCE ONE

Begrenset info om å finne om denne forforsterkeren, da den er såpass ny at Trafomatic ikke har funnet tid til å implementere den på sin nettside i skrivende stund. Men hvem var vel Fidelity om vi lot historien slutte der?

Da reiser man vel til Beograd og møter konstruktøren, selvsagt! Dermed får vi vite alt vi vil, og mer til. I noen grad kan produktene fra Trafomatic tilpasses ved behov, men normalutgaven er basert på rørtypen 6N6P, mens likerettingen er rørbasert ved hjelp av ECL82 og EZ80-rør. Doble C-kjerne-trafoer på utgangene, hvorav den ene er balansert via trafo, med tilhørende XLR-tilkoblinger. Utgangsimpedansen ligger på 660 Ohm, 18 dB forsterkning. Konfigurasjonen er (selvsagt) single-ended.

Svært forseggjort, altså, noe som i sin tur er svært hørbart, også, mer om dette senere.

KAIVALyA, SA DU?

Kva er no det for eit namn? Yogainteresserte vil vite svaret, rekk opp hånda om du er blant dem. Det dreier seg altså om den ypperste sinnstilstand man skal kunne oppnå innen meditasjonskunsten, og etter å ha lyttet til Kaivalya i mange vidunderlige timer, kan jeg love at navnet ikke er tilfeldig valgt, heller.

Vi i Fidelity har ved gjentatte anled20

ninger lovprist lyden fra ekte interstageløsninger, likeledes har vi forbannet priseleiet disse legger seg i. Det aller viktigste poenget med interstage er trafokvalitet, naturlig nok. Dermed går prisen til helvete. Men det fantastiske med trafofabrikker er jo nettopp deres evne til å lage gode trafoer, og ettersom de lager dem selv, behøves ikke dobbel avanse, heller, og vi har en potensiell vinneroppskrift for akkurat denne tekniske løsningen. Med dette har jeg selvsagt indikert at Kaivalya er interstage monoblokker (halleluja brødre!), og temmelig unike, ettersom vi finner de rimelige rørene ECC82 og EL84 i sentrum her. Dermed får eieren store muligheter for røreksperimentering uten å bryte ned familieøkonomien, dette er en ekstra bonus. Vanligvis ser vi helst mer sofistikerte rør som 300B, 2A3 og de enorme flaskene 211, for eksempel, benyttet i denne typen konstruksjoner. Og som oftest er de i tillegg koblet single ended, og fullstendig fri for tilbakekobling. Igjen skiller Trafomatic seg ut; de velger å legge inn en liten tilbakekobling, dessuten har de latt rørene jobbe i push-pull konfigurasjon, dog i høy grad ren klasse A. Årsaken til de sistnevnte løsninger er selvsagt begrensningene i effektuttaket fra EL84. Men med rundt regnet 25 Watt disponibelt i hver kanal, økes antallet høyttalere man kan benytte, og med det fleksibiliteten. Alt i alt er dette altså et helt unikt konsept, samtidig er det en helt annen pris enn vi er tilvent fra ekstreme “no nonsense” interstageforsterkere. Heldigvis!

HVORFOR?

Vi hører med konstruktøren, Sasa Cokic, hvorfor han har gjort de valg han har?

Hvorfor ikke rør likeretting, for eksempel? Faktum er at Cokic har brukt et helt år på testing av alle mulige konfigurasjoner på dette effekttrinnet.

På push-pull-løsninger er det hans soleklare oppfatning at rørbasert likeretting er direkte ødeleggende for lyden, gjentatte forsøk har tømret denne overbevisningen. Mens på SE-forsterkere er det direkte motsatt, hevder han, og med

«Meget solid

bygget er den, veier solid, og har alt du skulle behøve av høy-kvalitative løsninger.

»

alle de timer han har testet dette, kan jeg lite annet gjøre enn å tro ham.

Men så var det denne feed-back’en, da. Dette er virkelig kontroversielt i rørkretser. Men Cokic har svar på rede hånd. Han har laget og gjennomtestet et utall løsninger med og uten feedback, og har kommet til at kontrollen, presisjonen og gjennomsiktigheten faktisk vinner på denne lille (0,3 dB) negative feed-back’en han har valgt å legge inn. Også i dette tilfellet hevder Cokic at det kun er PP-forsterkere som har fordel av denne lille feed-back’en, for, som han sier, lager du kretsen rett fra start, behøver du ikke denne tilbakekoblingen. Da tenker han selvsagt på single-ended og alt det der.

EVNEVEIK, ELLER BARE VEIK?

Undertegnede benytter den lydmessig lett outrerte Klipsch RF-7 / mk II i det daglige. Denne høyttaleren har vist seg å være litt av en nøtt for rørforsterkere; Klipsch’ opplysning om at de er “8 Ohms compatible”, er i høyeste grad en

viss omskrivning av virkeligheten. De aller fleste rørforsterkere som kobles opp mot disse høyttalerne, biter kjapt i gresset, dersom 8 Ohms utgang benyttes. Nå har det seg slik at det testede apparatet er levert med henholdsvis 8 og 16 Ohm’s utganger (standard er dog 4 og 8 Ohms koblinger), og dette setter altså harde krav til trafokvalitet, dersom det skal tas total kontroll over to 10-tommere på hver side med generende lav impedans. Men Trafomatic takler det…., nesten! Til Trafomatic’s trøst (om det behøves!) kan jeg si at ingen andre forsterkere jeg har testet, har hatt tilnærmelsesvis sånn kontroll på elementene med 8-Ohms utgang, uten unntak har 4 Ohm tilkobling tvunget seg fram. Resultatet? Man spiller mye jazz med akkurat dette oppsettet. Dette kommer selvsagt av at Kaivalya sliter litt med å gjøre livet brutalt nok med RF7. Derimot gis et veldig fint innsyn i innspillingens karakter, siden det klanglig sett er særdeles kompetent. Bassen på sin side blir nokså behersket og mild i form. Allikevel skilles det veldig fint

mellom lite og stort på f.eks. klassiske verker. Ellers bemerkes at oppsettet generelt viser klart samme karaktertrekk som andre interstage-løsninger; tilsynelatende nokså lite kroppslige, men med et innsyn av episke dimensjoner, kombinert med klangstruktur fra Edens hage. Og sånt er vanedannende så det holder i lange baner, bare for å ha det nevnt.

EN LITEN SjEKK

Dersom vi sette inn den noe enklere, men allikevel svært gjennomtenkte effektforsterkeren Audio Note P2 SE Signature, og lar denne styre via sine 4 Ohms utganger viser det seg at evnen til å styre RF7 er i en annen divisjon; Klipsch-eiere som planlegger Trafomatic bør ikke velge bort 4 Ohms utgang, da magien tydelig ligger i dette aspektet. Rytmikken faller på plass, driv og lekenhet kommer til sin rett.

Her må man bære over med en anelse enklere klangstruktur, det blir en touch mer summarisk, men totalbildet, er at dette er drivende, eksplosivt og

ekstremt underholdende. Således blir for eksempel Coverdale / Page klart mer spillbar nå. Tøffere, sintere, men allikevel ørevennlig. Mye mindre saus og grøt, ganske enkelt, dette til tross for en viss tilbakegang i taletydelighet.

Dynamikken er på en annen planet, ganske enkelt.

MED RETT LAST, DA?

La meg bytte Klipsch med Kudos, og da i form av Cardea C20, en høyttaler med moderat størrelse, men maksimal oppløsning. Spesielt er elementet i toppen av verdensklasse, uavhengig av pris.

Og… nå kommer Kaivalya forsterkersettet fullstendig til sin rett!!

Innsynet og klangstrukturene er så deilige at jeg kroer meg! Dette er så kraftfullt, ja, direkte salig(!), at man suges rett inn i evigheten. Legg til at det leveres en slagkraft jeg ikke hadde en ide om fra en 25 Watts rørforsterker som driver et par usle 6-tommere i en relativt liten kasse, og det hele blir rent ut sagt magisk. Siste Fidelity hadde rett nok en test av Doxa 61, som med

21

333 Kaivalya for- og effekt rørforsterker

«Kombinasjonen

av Trafomatic Reference One og Kaivalya er noe av det vakreste og mest vellydende rørforsterkersett som kan kjøpes

»

sin moderate effekt antakelig kunne fremvise minst den samme brutalitet, men har den like mye “nerve” i sin fremføring? Trafomatic Kaivalya gir uansett Doxa kamp til døra, og muligens innenfor, også!

FRA BRUTALITET TIL STILLHET

Så hvorfor ikke bare klinke til med med Black Sabbath og Mob rules?

Med moderat røreffekt og britisk stiff upper lip høyttalere, kan vel ikke dette gå annet enn galt? Dette oppsettet skal ikke på noen måte spille sånt med særlig overbevisning, men det gjør det!!

Kontant og presist, samtidig rytmisk og drivende. Forsterkerne blir rett nok litt stressa når det pakker på seg for alvor, bare for å ha det nevnt. Kanskje er det litt for akademisk, men samtidig låter det jo så utrolig harmonisk og ærlig. Uansett er det direkte gøyalt med denne klarheten i gjengivelsen! Man hører tydelig at disse forsterkerne har brutaliteten i seg, for dette swinger som

UTSTyR BENyTTET I TESTEN: • Rega Apollo 35ht anniversary CD • AN DAC 3.1X • Marantz UD 7005 (SACD) • Acoustic Solid Wood Black - Audio Valve Sunilda • Audio Note M6 pre • Audio Note P2 SE sig power • Musical Innovation prototyp pre / Mosfet Power • Audio Note AX One • Kudos Cardea C20 • Klipsch RF7/II • Kabler fra Chord og Audioquest • 2 lytterom

22

faen! Kampen som må kjempes finner sted på valget av høyttalere; en frivol, rimelig høyimpedant høyttaler vil gjøre seg enda bedre med sånn musikk i lag med Kaivalya. Hva med Monitor Audio eller Tannoy?

Så la oss gå til den andre enden av skalaen, og la Eric Bibb kjæle øregangene. Dette er den pureste silke så det holder. Og det er innsyn så det virkelig holder. Eric Bibb fremstilles rytmisk og levende, dog med et svakt hint av kulde i stemmeleiet Koret og instrumentene på sin side sitter som kuler. Inspirert av dette lar vi Wenyukela (Ladysmith Black Mambazo) overta scenen, og her vises helt nye sider ved denne innspillingen, man hører jo så langt inn at det er nesten spøkelsesaktig. Oppløsning?

Om du lurer på hvor langt diskantelementet i Kudos C20 kan bli med på ballet, er det bare å koble opp Kaivalya.

Seas viser igjen sider det er nesten vanskelig å begripe. I det helte tatt kan forsterkerne drive de rette høyttalerne både tøft, utrolig dypt og kontant; jeg er periodevis målløs over dynamikken de får til! F... dette oppsettet spiller sjukt bra!

HVOR GOD ER EGENTLIG PRE-AMPEN?

Kan vi ikke bare koble inn Audio Note M6, og få dette klart en gang for alle?

Og ha en ting helt klart: Prisforskjellen speiler fint lite av forskjellene disse forforsterkerne i mellom. Til det er Trafomatic Reference One altfor god, ganske enkelt. Allikevel hindrer ikke dette at M6 har en del til dels tydelige fordeler fremfor Ref. One. Audio Note har for det første evnen til å gi Kaivalya enda en anelse mer skyv helt nederst. Videre, når Kaivalya sliter med lasten, blir den nokså skarp i kantene, mens noe av dette temmes i hvert fall en smule med den enda bedre forforsterkeren. Det skal samtidig sies at jeg faktisk tar meg i å undre på om vi “ser” færre detaljer i musikkpaletten med M6 innkoblet? Mellomtonen på sin side har blitt klart mer organisk i sin karakter, men dette er ikke en helt

ren hjemmeseier, heller, utrolig nok.

Det er noe med innsynet fra Ref One, som gjør den svært inspirerende å lytte til. Mens dynamisk sett skal det mye til å tukte Audio Note, og her er det lite diskusjon om hvem som står trygt plantet på toppen av pallen. Låter som før var svært gode har når blitt formidable, og sånt kan vi hifi-elskere elske mer enn det meste! Et det ett enkelt ord som må fram her, så er det eleganse. Dette anlegget oser av kvalitet!

Men til tross for at jeg nå har vært veldig tydelig på hvilke forskjeller vi oppfatter, er det overraskende hvor små de rent faktisk er. Trafomatic Reference One må i aller høyeste grad rangeres som en av de soleklart beste forforsterkerne priset under 50 000,-, og det er ikke helt galt, når den koster 37 500,-; min nye favoritt i prisklassen!

ET FANTASTISK SETT

Kombinasjonen av Trafomatic Reference One forforsterker og monoblokkene Kaivalya er noe av det vakreste og mest vellydende rørforsterkersett som kan kjøpes for penger! Spesielt om vi tar med at de tross alt kan betales av oss som er spesielt interesserte, om vi gidder jobbe litt for det.

Ekstrem gjennomsiktighet, fantastisk klangrikdom, en anelse kjølighet er det rett nok, men allikevel organisk, naturlig og avslappet. Kontroll og brutalitet i bøtter og spann når du ber om det. Med rett høyttalervalg, kan du roe ned letingen, jeg holder dette settet for å være et helt fantastisk kjøp. Om jeg ikke allerede var den lykkelige eier av et flott Audio Note-sett, vet jeg nøyaktig hvor jeg ville henvendt meg... 3

Trafomatic Reference One forforsterker: NOK 37 500 Trafomatic Kaivalya interstage monoblokker push pull EL 84, 2 x 25 Watt: NOK 55 000 pr. sett Importør: Moiz