VICTORIA MEIRIK

Kan du beskrive arbeidsprosessen din, fra idé til ferdig forestilling? Ofte arbeider jeg med en tematikk over tid, som en lang dialog med publikum. Det som har opptatt meg på forskjellige måter er språkløshet og emosjoners avmakt, ofte tap av identitet og hvordan en identitet dannes, og i sentrum: språket.Før jeg samler meg om et stykke, et teater og et team leser jeg stykker og bøker som svarer til problemstillingen jeg har. Så går vi dypere inn i hvordan publikum skal være i dette - skal de være

vitner, observatører, delaktige? Hvordan skal de bli introdusert til stoffet? Når teksten er i havn er det samtaler med scenografen som opptar meg, og ofte er samtaler med skuespillere før prøvestart veldig viktig. Hvem de er som mennesker, hvor de står i livet og i prosjektet. Det er helt avgjørende hvilke skuespillere som er med i et prosjekt. Når prøvene begynner, kan vi noen ganger sitte ukesvis rundt bordet og arbeide med teksten og andre ganger gå ganske fort på gulvet for å prøve ut situasjoner. For å finne tonen i et

TEATERET VAR MIN BARNEVAKT DA JEG VAR BARN

Hva er det viktigst for deg å prioritere i arbeidet med et prosjekt? Skuespillerne. Skuespillerne og et tydelig univers. Universet kan være en pekepinn på hvordan karakterene opplever verden eller sin egen verden. Universet kan også være det som er under teksten.

Hvorfor valgte du teatret som ditt arbeidsfelt? Teatret var min barnevakt da jeg var barn. Jeg satt på prøver på Nationaltheatret da min far jobbet som scenetekniker. Det å prøve, å prøve på en idé, prøve på en forestilling av et utsagn eller prøve på en versjon av livet har jeg tatt med meg videre. Filosofen Alain Badiou snakket om teater som filosofi i handlinger. Altså at teater er en tanke som blir omgjort til handling. At det å refortolke, reforhandle en tekst inn i samtiden på sitt beste er en politisk handling. At det å se på en tekst, en konflikt en mytologi på nytt er å prøve å reforhandle fortiden inn i samtiden. For meg er teatret det stedet hvor kunsten møter demokratiet. Hvor språk blir dannet og hvor vi som mennesker blir bekreftet og redefinert. Hva tiltrakk deg med Bjørnejegerskens bekjennelser? Her var det en forsmådd, grådig, litt usympatisk selvreflekterende kvinne som boret seg vei gjennom sitt eget tap. Skuespilleren blir medskrivende med publikum. Det hjalp godt å få muligheten til å jobbe med Kjersti Elvik som har denne helt fantastiske kombinasjonen av å være poetisk og helt nedpå og konkret samtidig.

VICTORIA MEIRIK

Victoria Meirik er en norsk regissør, dramatiker, oversetter og pedagog. Hun er utdannet regissør ved Amsterdamse Hogeschool voor de Kunsten. Hun har vært kunstnerisk leder for Norsk Dramatikkfestival, og er dekan ved Teaterhøgskolen, KHIO. I 2010 fikk hun Heddaprisen for beste regi for Antigone, satt opp på Trøndelag Teater. DNS-publikum vil huske hennes oppsetninger blant annet av Lille Eyolf, Underlandet og Far. I år har vi vist hennes regi av Bjørnejegerskens bekjennelser, et samarbeid mellom DNS og Teater Innlandet.

ET VÅGESTYKKE

Regissør Melanie Mederlind inspireres av det vanskelige og ambivalente, og søker motstand i arbeidet med dramatikk.

TEKST: TORA OPTUN I FOTO: SEBASTIAN DALSEIDE