RB-10160 Kart-Kompass-GPS - deltakerhefte 7.12.20

Kart Kompass GPS Deltakerhefte

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

2

Utdanningsprogrammet «Kart-Kompass-GPS» bygger på tidligere kurs innen kart, kompass og GPS. Mye av stoffet er hentet fra Norsk Orientering som er utgitt av Norsk Orienteringsforbund.

Røde Kors Versjon 1 – november 2016 Framsidefoto: Eirik Oksavik

© Dette deltakerhefte eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Kart-Kompass-GPS Utdanningsprogram i bruk av kart, kompass og GPS i Røde Kors

Versjon 1 – november 2016

3

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

4

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Innhold Orientering om utdanningsprogrammet ............................................................................

7

MODUL 1 – GRUNNLEGGENDE NIVÅ KART OG KOMPASS 1.1 Kart og kartforståelse .........................................................................................

Kartet .................................................................................................................

Karttegn .............................................................................................................

Orientere kartet etter terrenget ...........................................................................

1.2 Ledelinjer .............................................................................................................

Ledelinjer ............................................................................................................

Holdepunkter og oppfangende ledelinjer ............................................................

Bytte av ledelinjer ...............................................................................................

1.3 Planlegging og enkle veivalg ..............................................................................

Planlegging og enkle veivalg ..............................................................................

1.4 Orienterings- og organiseringsformer ..............................................................

Orienteringsformer .............................................................................................

Organiseringsformer ..........................................................................................

11 11 12 14 15 15 16 16 17 17 18 18 19

MODUL 2 – KVALIFISERT NIVÅ KART OG KOMPASS 2.1 Karttyper, kartkontroll og kartanalyse ...............................................................

Ulike karttyper ....................................................................................................

Målestokk ..........................................................................................................

Høydekurver og ekvidistanse .............................................................................

Kartkontroll ........................................................................................................

Kartanalyse ........................................................................................................

2.2 Innføring i bruk av kompass ...............................................................................

Kompasset .........................................................................................................

Kompasskurs .....................................................................................................

Siktepunkt ..........................................................................................................

Bruk av kompass mellom og mot punkter ..........................................................

Krysspeiling .......................................................................................................

2.3 Gode veivalg .......................................................................................................

Generelt om gode veivalg ..................................................................................

Avstandsbedømming .........................................................................................

Nattorientering ...................................................................................................

2.4 Bruk av kartreferanser og UTM ..........................................................................

Nåværende posisjon ..........................................................................................

Uttak av 6-sifret kartreferanse fra kart ................................................................

Uttak av 6-sifret kartreferanse fra UTM ..............................................................

Uttak av UTM kartreferanse fra kart ...................................................................

22 22 23 24 25 25 27 27 28 30 30 31 32 32 33 33 34 34 34 35 36

Versjon 1 – november 2016

5

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

6

MODUL 3 – VINTERORIENTERING 3.1 Utstyr for vinterorientering ................................................................................

Generelt om vinterorientering ...............................................................................

Utstyr for vinterorientering ...................................................................................

3.2 Kurvebildet om vinteren .....................................................................................

Hva forteller kurvebildet oss om vinteren? ..........................................................

Spesielle hensyn vinterstid ..................................................................................

3.3 Avstandsbedømming .........................................................................................

Avstandsbedømming om vinteren .......................................................................

3.4 Sikre og våkne veivalg .......................................................................................

Våkne veivalg .....................................................................................................

3.5 Kompass- og orienteringsteknikk .....................................................................

Hindringer ............................................................................................................

Målsøk ................................................................................................................

Orientering under vanskelige værforhold ............................................................

39 39 39 41 41 42 44 44 46 46 49 49 49 50

MODUL 4 – GPS 4.1 Innføring i GPS ....................................................................................................

Generelt om bruk av GPS ...................................................................................

Mange produsenter og produkter av GPS ...........................................................

Om navigering ....................................................................................................

4.2 GPS-systemets oppbygning ..............................................................................

Satellitter og stasjoner ........................................................................................

Innstillinger i GPS ...............................................................................................

Begrensninger ved bruk av GPS .........................................................................

Andre systemer enn GPS ...................................................................................

4.3 Praktisk bruk av GPS ..........................................................................................

Funksjoner i den håndholdte GPS ......................................................................

Bruk av GPS sammen med digitale kartverk .......................................................

4.4 Bruk av GPS på leteaksjoner .............................................................................

Om bruk av GPS på leteaksjoner ........................................................................

Lagre og finne spor – tracking, teiger m.m. .........................................................

Forslag til bruk av GPS på leteaksjoner ..............................................................

«Flåtestyring» .....................................................................................................

55 55 55 56 57 57 58 59 61 62 62 64 65 65 68 69 69

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Orientering om utdanningsprogrammet Hensikt Hensikten med utdanningsprogrammet er å gi alle medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps (RKH) og Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp (RØFF) grunnleggende kompetanse i bruk av kart, kompass og GPS. Alle som har ansvar for grupper på tur i naturen i regi av Røde Kors bør som et minimum ha kompetanse tilsvarende modul 1.

7

Målsetting Etter endt utdanning skal deltakerne  kunne orientere i variert terreng i krevende forhold ved hjelp av kart, kompass og GPS  være motiverte til å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapen

Målgruppe Alle medlemmer i Røde Kors som har behov for kompetanse i bruk av kart, kompass og GPS.

Krav til deltakerne  

Modul 2 forutsetter kompetanse tilsvarende modul 1 Modul 3 og 4 forutsetter kompetanse tilsvarende modul 1 og 2

Gjennomføring For medlemmer med lite erfaring anbefales at de enkelte modulene gjennomføres sammenhengende da det gir best faglig utbytte for deltagerne.

Programmet er lagt opp slik at man kan ta for seg enkelttemaer og gjennomføre praktisk trening tilpasset temaet slik at medlemmer som har en del kompetanse fra før, ikke skal behøve å gjennomgå alle temaene på nytt.

All undervisning kan gjennomføres ute i naturen. Noen temaer bør gjennomgås i plenum før praktisk øving.

Opplæringen er delt inn i fire deler:  Modul 1 – Grunnleggende nivå kart og kompass  Modul 2 – Kvalifisert nivå kart og kompass  Modul 3 – Vinterorientering  Modul 4 – GPS

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Modul 1 – Grunnleggende nivå kart og kompass Grunnleggende del tar for seg det helt grunnleggende og generelle om orientering, kartets oppbygging og enkel bruk av dette.

Modul 2 – Kvalifisert nivå kart og kompass Kvalifisert nivå viderefører temaer fra modul 1 og høyner vanskelighetsgraden på øvelsene.

Etter gjennomført kvalifisert del skal deltagerne være i stand til å orientere i variert terreng undervarierte værforhold. De skal også ha inngående kjennskap til kartet, karttegn, topografi, bruk av kompass til orientering m.m.

8

Modul 3 – Vinterorientering Denne modulen tar for seg orientering på snødekt mark og på høyfjellet og utfordringene i forbindelse med dette.

Modul 4 – GPS GPS-modulen tar for seg praktisk bruk av GPS, spesielt opp mot orientering og samspillet med kartet. Deltagerne skal også bli bevisste på begrensninger ved bruk av GPS.

Tidsramme Hovedmoduler

Veiledende antall timer

Modul 1 – Grunnleggende nivå kart og kompass

8 ½ timer

Modul 2 – Kvalifisert nivå kart og kompass

11 timer

Modul 3 – Vinterorientering

7 timer

Modul 4 – GPS

8 timer

Totalt

34 ½ timer

Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter).

Pausene samt åpning og avslutning kommer i tillegg.

Tidsanvisningen er veiledende minimumstid og avhengig av antall deltakere og hvilke praktiske øvelser som velges.

Litteratur      

www.orientering.no www.idrettsbutikken.no (se Orientering og Begynneropplæring) Villmarken ved Lars Monsen. Boksenteret Outdoors AS, 2005 Friluft – under åpen himmel året rundt. Jens Bursell.

Politikkens forlag, 2002 (dansk) https://buy.garmin.com/nb-NO/NO www.gps.no

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Modul 1 9

Grunnleggende nivå kart og kompass

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

10

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

1.1   

Kart og kartforståelse

Kartet Karttegn Orientere kartet etter terrenget

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne de vanligste kart, karttegn og kartfarger  og kunne orientere kartet etter terrenget

11

Kartet Et kart er en forminsket og forenklet tegning av terrenget sett ovenfra.

Flyfoto

Orienteringskart fra samme område

Det finnes ulike typer kart. De vanligste kartene vi bruker er orienteringskart, turkart og Norges-serien.

Disse følger alle samme kartnorm. I tillegg brukes utskrifter av ulike kartverk i søk. Vi har også veikart, sjøkart og kart som lages for spesielle formål.

Det finnes ulike typer kart. De vanligste kartene vi bruker er orienteringskart, turkart og Norge-serien.

Disse følger alle samme kartnorm. I tillegg brukes utskrifter av ulike kartverk i søk. Vi har også veikart, sjøkart og kart som lages for spesielle formål.

Kart i stor målestokk er lettere å forstå enn kart i liten målestokk. I denne modulen bruker vi kart i målestokk ≤ 1:25000.

Målestokk 1:10000

Målestokk 1.25000

Versjon 1 – november 2016

Målestokk 1:50000

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Karttegn Karttegn er spesielle tegn og symboler i ulike farger som brukes til å gjengi en spesiell terrengformasjon eller objekt i terrenget. Karttegnene kan variere noe fra ulike kart. De vanligste karttegnene er:

12

Se eget vedlegg med oversikt over karttegn for orienteringskart og sprintkart som er utarbeidet av det internasjonale orienteringsforbundet (IOF) og gjelder for orienteringskart i hele verden.

IOF-symbolene brukes også på de fleste turkart.

Bruk av farger i karttegn

 SVART – er «hardt» og menneskeskapt: Veier, stier, hus, ruin, stein, kraftledning, steingjerde, stup, skrent.

 BRUNT – er terrengformasjoner: Høydekurver som viser oppover og nedover (åser, groper, skolegårder), asfalterte P-plasser og store veier.

 BLÅTT – er «vått»: Vann, myrer, vanngroper, elver, bekker, pytter.

Når myra er åpen er det i tillegg lagt på gul farge over det blå.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

 GULT – er «kult» (der sola skinner) Åpent område med god sikt, f.eks. jorde, voll, hogstfelt.

Dyrket mark (jorde) er forbudt å løpe på!

 GRØNT – nedsatt løpbarhet Desto mørkere grønnfarge, desto vanskeligere å bevege seg.

Privat hage – forbudt til øving!

13

Skog med dårlig sikt

Skog med dårlig løpbarhet

Skog med god fremkommelighet

 HVITT Fargen hvit på kartet er vanlig skog med god fremkommelighet.

N-serien og noen turkart har hvitt som områder uten vegetasjon.

Høydekurver Høydekurver er det viktigste kartegnet. Det er brune linjer på kartet som viser terrenginformasjon. Ut fra dem kan du se om det går opp eller ned der du skal gå.

Bekker og elver renner alltid nede i en dal og den minste høydekurveringen er øverst på fjellet/toppen. Alle steder på samme høydekurve har lik høyde over havet.

Avstanden mellom høydekurvene kalles ekvidistanse og sier noe om den loddrette høydeforskjellen. Det er brattere jo tettere høydekurvene ligger på kartet.

5 m Ekvidistanse

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Orientere kartet etter terrenget Nord er alltid opp på et kart. Når du holder kartet slik at opp på kartet vender mot nord har du orientert kartet. Det er lurt å holde kartet orientert til enhver tid i starten. Å orientere kartet er det første du gjør når du skal se på det. Om du snur deg etter å ha orientert kartet, husk å snu deg rundt kartet slik at det fortsatt er orientert.

Figuren til høyre viser himmelretningene.

14 Hvilken del av kartet trenger du?

Det er hensiktsmessig å brette kartet så du får med deg det som er viktig for din rute, for eksempel formasjoner du vil passere eller som ligger bak målet. Ved å brette bort de delene av kartet du ikke trenger vil du minke mengden synsinntrykk og det blir lettere å holde fokus.

Tommelgrep vil hjelpe deg til alltid å vite hvor du er. Hold tommelen rett bak der du er og kartet orientert mot nord.

TIPS: Hvis du holder kartet slik at du kan lese teksten, da er nord øverst på kartet og sør nederst.

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

1.2   

Ledelinjer

Ledelinjer Holdepunkter Bytte av ledelinje

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne orientere etter entydige ledelinjer  og kunne bytte ledelinjer

Ledelinjer Ledelinjer er ting i terrenget du kan følge. En tydelig ledelinje er for eksempel elv, stor sti, vei, åkerkant eller lysløype. Disse ledelinjene endrer ikke størrelse, form eller retning uten at det lett kan oppdages.

Svinger og kryssende/møtende ledelinjer er holdepunkter og vil hjelpe deg med å vite hvor du er. Bruk tommelgrep og kontroller ved nye holdepunkter på lederlinjen. Vær oppmerksom ved bruk av stier som ledelinjer da disse ikke alltid er entydige.

Hva er gode ledelinjer for hver post her?

Diffuse ledelinjer Når det ikke finnes tydelige ledelinjer å følge må man følge mer diffuse ledelinjer. Eksempler på slike er myrer, mindre stier og gjerder. Disse er ikke like lette å se i terrenget som tydelige ledelinjer og det blir lettere å miste kontroll på hvor du er. Her vil det være viktig å holde kartet orientert til enhver tid og bruke tommelgrep som beskrevet over.

Versjon 1 – november 2016

15

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Holdepunkter og oppfangende ledelinjer Holdepunkter er terrengformasjoner eller objekter i terrenget på eller ved siden av ledelinje eller målpunkt som hjelper deg med å vite hvor du til enhver tid er. Eksempel på slike er bygninger og tydelige høydedrag. Vann og elver er eksempler på oppfangende ledelinjer. Legg spesielt merke til disse ved bytte av ledelinje eller når du skal følge en ledelinje over lengre tid.

Elv er et eksempel på oppfangende ledelinje

16

Bytte av ledelinje Ved orientering vil du måtte bytte ledelinje. Her er det viktig å vurdere hvor entydige de forskjellige ledelinjene er. Ved bytte av ledelinje er orientering av kartet ekstra viktig så du ikke risikerer å gå feil vei.

Ved bytte mellom parallelle ledelinjer som er mindre enn 100 meter fra hverandre kan det hende at du må forlate din ledelinje for så å gå gjennom et lite område uten ledelinjer for å komme til den nye lederlinjen. Velg om mulig, et krysningspunkt med holdepunkter som skiller det fra nærliggende steder på ledelinjen slik at du er sikker på at du krysser på riktig sted. Her er det viktig å orientere kartet slik det er beskrevet tidligere og velge et krysningspunkt der du kan fanges opp av den nye ledelinjen. Den nye ledelinjen må da gå både til høyre og venstre for der du planlegger å komme ut på den så du er sikker på å treffe.

Husk å orientere kartet før du går videre på den nye ledelinjen.

Noen ganger kan det være nyttig å bytte ledelinje for å slippe store omveier. Kartet til høyre viser eksempel på hvordan du forlater en trygg ledelinje, tar snarveien gjennom terrenget og lar deg fange opp av den andre ledelinjen.

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

1.3  

Planlegging og enkle veivalg

Planlegging og enkle veivalg Offensiv og defensiv orientering

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne planlegge og utføre enkle veivalg

17

Planlegging og enkle veivalg Noe av det viktigste for å orientere sikkert og trygt er planlegging. Målet er at du hele tiden skal vite hvor du er på vei og hva du vil komme til å møte i terrenget. På denne måten vil du med jevne mellomrom kontrollere at du er på riktig vei og rett sted.

Ofte er det ikke bare én vei til målet, men flere og du må vurdere hvilken/hvilke du skal velge. Ting du må ta hensyn til da er blant annet egne orienterings-ferdigheter, fysisk styrke, sikkerhet, lengde på veien, tidsbruk, ledelinjer og holdepunkter.

Velg veivalg ut fra ferdigheter og erfaring!

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

1.4  

Orienterings- og organiseringsformer

Orienteringsformer Organiseringsformer

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kan kjennskap til de ulike orienterings- og organiseringsformene, hvordan de gjennomføres og fordeler og ulemper ved hver av dem

18 Vi har ulike former for orientering – bl.a. vanlig orientering, linjeorientering og løypeorientering. Hver av disse kan organiseres på forskjellige måter.

Orienteringsformer Vanlig orientering Ved vanlig orientering går deltakerne fra post til post som er merket av på kartet.

Hensikten er ikke å komme fram til et bestemt mål, men å finne så mange poster som mulig. I løp og konkurranser skal postene finnes i oppgitt rekkefølge.

Vanskegraden kan varieres med antall poster, avstand mellom postene og plassering av postene.

Vanlig orientering kan også organiseres som løype-orientering og stjerne-orientering.

Eksempel på vanlig orientering

Linjeorientering Ved linjeorientering er det tegnet inn en sammenhengende linje på kartet som følger tydelige ledelinjer, f.eks. stier, bekker, jordekant etc. Det er satt ut poster langs linjen.

For nybegynnere kan det være hensiktsmessig å merke postene på kartet.

Deltakerne skal prøve å følge linjen og tegne inn på kartet de postene de kommer til underveis.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Løypeorientering Ved løypeorientering er det merket en løype i terrenget (ikke på kartet) som følger tydelige ledelinjer, f.eks. stier, bekker, jordekant etc.

Løypen kan være merket med merkebånd e.l.

Langs løypen er det hengt ut poster på holdepunkter som er godt synlige.

Deltakerne skal følge den merkede løypa samtidig som de følger med på kartet hvor den går. Postene de kommer til skal tegnes inn på kartet.

19 Eksempel på merking av løype langs en tydelig ledelinje fram til en post

Organiseringsformer Det finnes ulike måter å organisere orienteringen på. I dette kurset nevnes stjerneorientering, sløyfeorientering og parorientering, men det finnes mange andre måter å gjennomføre orienteringen på. Det er bare å bruke fantasien og gjøre orienteringen så variert og spennende som mulig.

Stjerneorientering I stjerneorientering er start og mål på samme sted (samlingspunkt).

Deltakerne finner fram til en post, vender tilbake til utgangspunktet hvor de får oppgitt en ny post som de skal finne.

Instruktør har mulighet for god kontroll og oversikt og kan gi instruksjon underveis.

Stjerneorientering kan lages i mange varianter og vanskegrader.

Eksempel på stjerneorientering

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Sløyfeorientering I sløyfeorientering er også start og mål på samme sted (samlingspunkt).

Deltakerne finner fram til en post, finner deretter neste post før de vender tilbake til utgangspunktet der de får en ny sløyfe. Sløyfen kan bestå av 2 – 4 poster.

Instruktør har mindre mulighet for kontroll og oversikt enn ved stjerneorientering, men kan fortsatt gi instruksjon underveis.

Sløyfeorientering (også kalt blomsterorientering) kan lages i mange varianter og vanskegrader.

20

Eksempel på sløyfeorientering

Parorientering Ved parorientering orienterer to og to sammen. Utøverne har hvert sitt kart med annenhver post inntegnet. Utøver 1 har tegnet inn oddetalls-postene (post 1, 3, 5, 7 osv.) og utøver 2 har tegnet inn partallspostene (post 2, 4, 6, 8 osv.).

Utøver 1 orienterer til første post (post 1) på vanlig måte uten å fortelle utøver 2 hvor posten er plassert.

Utøver 2 går bak og følger med på eget kart og skal kunne angi løypevalg underveis samt kunne angi hvor på kartet posten er plassert når de kommer fram.

 Utøver 1 Orienterer

 Utøver 2 Følger etter

Når utøverne er framme ved første post og har blitt enige om hvor de er, bytter de roller. Nå er det utøver 2 som går foran og orienterer til neste post (post 2) og utøver 1 går bak og følger med på eget kart. Slik bytter de roller annenhver gang.

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Modul 2 21

Kvalifisert nivå kart og kompass

Foto: Sven Bruun

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

2.1   

22

Karttyper, kartkontroll og kartanalyse

Ulike karttyper Målestokk Høydekurver og ekvidistanse

 

Kartkontroll Kartanalyse

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne kjenne til ulike typer kart og forskjellig målestokk  ha kontroll på kartets informasjon  kunne skille ut relevant informasjon for sikkert veivalg

Ulike karttyper Kart får ofte navn etter hvilket bruksområde kartet har, for eksempel turkart, jakt- og fiskekart, veikart, orienteringskart (konkurranse- og instruksjonskart), osv.

Turkart fra Statens kartverk (711-serien) skal dekke behovet for landsdekkende topografiske kart i målestokk l:50000. Kartene skal først og fremst tilfredsstille bruksområder som militære operasjoner, rednings-operasjoner, tur- og fritidsbruk og arealplanlegging.

Turkart har færre opplysninger (detaljer) enn orienteringskart. Målestokken varierer fra 1:25000 til 1:100000, men er oftest 1:50000.

Konkurransekart brukes til orienteringskonkurranser, men også til turorientering og til å finne fram i ukjent terreng. Det har detaljer og symboler som er spesifisert i en internasjonal kartnorm. Kartene har detaljert informasjon og målestokken varierer oftest fra 1:5000 til 1:15000.

Instruksjonskart brukes til instruksjon og orienteringsaktiviteter i nærmiljø og på skoleområder. De er detaljrike. Målestokk er oftest 1:2000 – 1:5000.

Framkommeligheten i terrenget er markert på ulike måter i de forskjellige typene kart. Ved vurdering av veivalg vil denne informasjonen være verdifull.

Kartet over til venstre er et eksempel på et turkart i målestokk 1:40000 med 10 meters ekvidistanse.

Kartet over til høyre er et eksempel på et konkurransekart i målestokk 1:10000 med 5 meters ekvidistanse. Kartet er mer detaljrikt enn turkartet.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Målestokk Målestokken på kartet forteller deg hvor mange ganger kartet er forminsket i forhold til terrenget. Dette betyr at du kan måle deg til hvor langt det er i luftlinje i virkeligheten mellom steder på kartet.

De fleste turkart har målestokk 1:50000. Det betyr at 1 cm i kartet er lik 50000 cm i virkeligheten.

Et lite triks er å ta bort to nuller – da får du antall meter.

23

Målestokk: 1:250 000 1 cm på kartet tilsvarer 250 000 cm (2 500 m) i terrenget.

Målestokk: 1:20 000 1 cm på kartet tilsvarer 20 000 cm (200 m) i terrenget.

Målestokk: 1:50 000 1 cm på kartet tilsvarer 50 000 cm (500 m) i terrenget.

Målestokk: 1:5 000 1 cm på kartet tilsvarer 5 000 cm (50 m) i terrenget.

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Høydekurver og ekvidistanse

24

De brune linjene på kartet kalles høydekurver. De forteller hvor det går oppover og nedover i terrenget. En høydekurve er med andre ord en linje som går gjennom alle punkter som ligger i samme høyde.

Ekvidistanse er den loddrette avstanden (høydeforskjellen) mellom disse høydekurvene.

Normal ekvidistanse på orienteringskart er 5 meter, mens den på Norges-serien er 20 meter.

Informasjon om kartets ekvidistanse skal stå på alle kart. Unntak er ofte utskrift eller kopier.

Om ekvidistansen ikke er oppgitt, må du vurdere ekvidistanse ut i fra terrengformasjoner.

Orientering på høydekurver Terrenget har mange ledelinjer som kommer fram når vi leser høydekurver. Daler, rygger, søkk, bratte partier og tydelige fjellformasjoner er alle lette å se i terrenget og mulig å følge.

Topografisk kart

Kurvekart

Versjon 1 – november 2016

Fullfargekart

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Kartkontroll Kartkontroll dreier seg om å forstå og ha kontroll på den informasjonen kartet gir om terrenget. Det kan bl.a. dreie seg om terrengformasjoner som ikke endrer seg, kartrevisjon, utgivelsesdato etc.

Terrenget har alltid rett!

Når kartet og terrenget ikke stemmer overens har terrenget alltid rett! Derfor er det viktig å vite når kartet du bruker er utgitt og når det sist ble revidert slik at du kan eliminere mulige feilkilder. Veien står ikke på kartet når den er helt ny og kartet er 10 år gammelt. Stier som ikke brukes gror igjen og nye kommer til. Her må du bruke kunnskapen om høydekurver, utfartshyppighet og terrengforståelse for å finne ut av om stien står på kartet eller ikke.

Holdepunkter som er naturlige, ikke menneskeskapte, endrer seg mye mindre og i lavere hastighet enn de menneskeskapte. Du kan som regel alltid stole på at fjell, vann og elver er plassert riktig på kartet selv om det er 10 år gammelt.

Kartanalyse Kartet er fullt av informasjon du ikke trenger. Det er viktig å skille ut det som er relevant for deg og ditt veivalg. Irrelevant informasjonen er å betrakte som støy og vil sinke deg om du bruker tid på den. Mengden av ikke nyttig informasjon er avhengig av terrengtype og kartformat og detaljrikt terreng. Kart i stor målestokk gir større behov for forenkling.

Områder av kartet du ikke ser fra ditt veivalg er ikke relevante etter at veivalget er tatt. Det samme gjelder terrengformasjoner og objekter i enden av ledelinjer som krysser din.

Kartet til venstre viser et strekk som går fra søkk (1) til mellom høydepunkt (2).

Det er mange like detaljer underveis og det kan være vanskelig å skille overgangene mellom myrer og bekker, og skrenter og stup: 1) 2)

Følge stien gjennom de våte områdene til der stien begynner å gå bratt oppover Finorientering inn til post fra der stien flater litt grann

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

25

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

26

Kartet over viser to strekk: Strekk 1 går fra kolle til under skrent.

Her er det tydelig ledelinje, sti, som er lett å følge, men det kan være noe forvirrende med alle sidestiene som kommer inn fra begge sider: 1) Stien går for det meste slakt oppover til toppen av liten kolle med stikryss på 2) Litt brattere nedover til markert søkk høyre hånd, og stien svinger nesten 90 grader venstre 3) Finorientering inn til skrent

Strekk 2 går fra stein til under skrent.

Her er det lite tydelige holdepunkter underveis. Stien nærmest posten er en oppfangende linje: 1) Kompasskurs mot nordøst 2) Ser av høydekurvene at en skal først opp over kollen, og deretter ned til sti 3) Krysse sti, så nesten opp til toppen på neste kolle 4) Finorientering ned til skrent

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

2.2   

Innføring i bruk av kompass

Kompasset Kompasskurs Siktepunkt

 

Bruk av kompass mellom og mot punkter Krysspeiling

Etter gjennomført opplæring skal du  kjenne til kompassets virkemåte  kunne ta ut kompasskurs  kunne utføre krysspeiling ved hjelp av kart og kompass

27

Kompasset De fleste kart har loddrette svarte linjer på kartet som marker retningen nord-sør. Disse linjene peker mot det geografiske nordpunktet og skal være parallelle med linjene i kompasshuset.

Et platekompass består av.

Kompass med vribart hus gir deg mulighet til å overføre nord/sørlinjene på kartet til kompasshuset slik at du kan følge en gitt retning uten å ha kartet oppe. Kompasset kan også brukes som hjelp til å orientere kartet eller til å kontrollere at det er riktig orientert. Dette er særlig nyttig ved flatt og detaljfattig terreng eller ved nedsatt sikt.

Andre typer kompass:

Kompassrose Kilde: commons.wikidemedia.org

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Kompasskurs I flatt og detaljfattig terreng samt ved dårlig sikt er det nødvendig med kompasskurs i tillegg til orientering. Ved bruk av kompasskurs er det viktig å holde kursen. Selv små endringer til høyre og venstre kan gi store utslag i lengden.

Når du skal ta ut kompasskurs gjør du følgende:

28

1. Orientering av kartet Før du skal ut å gå i ukjent terreng, må du vite hvor på kartet du er og få kart og terreng rundt deg til å stemme overens. Dette gjør du enklest ved å legge kartet slik at nord på kartet er nord i virkeligheten. Da vil terrenget på kartet være det samme som du ser foran deg i virkeligheten.

2. Orientere kartet med kompasset  Legg kartet vannrett  Legg kompasset på kartet  Drei kartet slik at nordlinjene på kartet kommer parallelt med kompassnåla.

3. Uttak av kurs for kompassmarsj a) Legg kompasslinjalen fra start til mål.

Marsjretningspila (ikke kompassnåla) må peke mot mål. b) Vri kompasshuset slik at nordlinjene i kompasshuset blir parallelle med nordlinjene på kartet NB! Kompasshusets N-merke skal peke mot nord på kartet (dvs. opp på kartet).

Nå har du orientert kompasset i forhold til kartet  Les av kompasskursen Husk denne!

Skriv den gjerne ned!  Løft kompasset vekk fra kartet og legg det vannrett i hånda med marsjpila pekende vekk fra deg. c) Snu deg med kompasset i hånden slik at nord på kompassnåla ligger over nordpila i kompasshuset.  Nå har du orientert kompasset i forhold til terrenget.

Kompassets kurspil (marsj-retningspil) vil da vise deg retningen du skal gå.  Se framover og finn et siktepunkt i marsjretningen. Så er det bare å gå.

God tur!

Versjon 1 – november 2016

a

b

c

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Tips om kompasskurs Som et tips om at du leser av kompasskursen riktig kan du tenke på figuren til høyre. Område A ligger mellom 00 og 900, område B mellom 900 og 1800, område C mellom 1800 og 2700 og område D over 2700.

Hvis du f.eks. står i «kompassrosa» og skal til et sted i område B, så vet du at kompasskursen må være mellom 900 og 1800.

Magnetisk og geografisk nord Magnetisk og geografisk nord er ikke på samme sted, og dette vil føre til at kompasset ikke peker nøyaktig mot den geografiske nordpolen. Dette kalles misvisning, og graden av misvisning varierer fra ca. 11⁰ østlig i Øst-Finnmark til ca. 3⁰ vestlig på Vestlandet.

29

Geografisk sydpol Magnetisk sydpol

Ved kompassgang over korte avstander vil du de fleste steder ikke måtte ta hensyn til misvisningen.

Der du skal regulere for den vil østlig misvisning bety at kompasset viser til høyre for geografisk nord og du skal da trekke misvisningen fra kompasskursen for å korrigere. Motsatt for vestlig.

Informasjon om kartet skal alltid stå påtegnet. Ved utskrifter eller kopier er dette ikke alltid tilfelle.

Geografisk nordpol Magnetisk nordpol

Magnetisk sydpol tiltrekker nordpolmagnetiske Magnetisk nordpol tiltrekker sydpolmagnetiske

Kilde: kajakgal.dk

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Siktepunkt Et siktepunkt kan være hva som helst som skiller seg ut i terrenget og som ligger i marsjretningen din. Et siktepunkt kan for eksempel være en stein, et tre, et stikryss, ei steinrøys osv. Hovedsaken er at det er lett å se og finne igjen mens du går.

30

I tett skog kan siktepunktet være et tydelig tre eller en stein kun få meter unna, mens det i mer åpent landskap kan være flere hundre meter fram. Siktepunktet må ligge Eksempel på siktepunkt slik at du kan se det helt til du kommer dit. Gå til det siktepunktet og finn et nytt siktepunkt derfra. Gjenta til du når målpunktet.

Det er viktig at du fortsetter å følge med på kartet og holde deg oppdatert på hvor du er i tillegg. Om dere er flere kan denne oppgaven delegeres og det anbefales at flere enn én tar ut kompasskurs for å minimere faren for feil. Dobbeltsjekk kompass-kursen!

Foto: Sven Bruun

Bruk av kompass mellom og mot punkter Om sikten er begrenset eller du må gå lengre avstander på kompasskurs, vil det på grunn av feilmarginer beskrevet over være lurt å dele strekket inn i flere kortere lengder. Oppdeling av strekket er også hensiktsmessig om det ligger store hindringer som vann, sjø eller fjellformasjoner på strekningen og du må ha veivalg rundt disse.

Velg tydelige holdepunkter som delmålpunkt, gjerne med oppfangende ledelinjer bak. Benytt deretter metoden for kompasskursgang.

Kartet viser to strekk gjennom kupert terreng

Det siste delmålpunktet er siste sikre punkt og skal være i så kort avstand som mulig fra målpunktet. Herfra benytter du metoden for kompasskursgang mot et punkt og avstandsbedømming. Om du på den siste kompasskursgangen ikke finner målpunktet, følger du dine egne spor tilbake til siste sikre punkt og gjør et nytt forsøk derfra.

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Krysspeiling Om du er usikker på hvor du er, og ikke har noen holdepunkter der du står som kan fortelle deg det, kan du bruke krysspeiling.

Finn to eller tre landemerker, gjerne tydelige fjellformasjoner (f.eks. fjelltopper).

Bestem kompasskursen mot det ene landemerket uten bruk av kartet. Korriger for eventuelt misvisning.

Kilde: ndla.no

Neste steg er å overføre denne marsjretningen til papiret, gjerne med en blyant: Legg kompasset med enden av langsiden der landemerket er markert på kartet.

Sørg for at nålen holder seg inni den tykke røde nordpilen i kompasshuset, og at nordlinjene på kartet stemmer overens med de i kompasshuset. Tegn eller mål en posisjonslinje langs og videre ut fra kompassets langside.

Gjennomfør den samme operasjonen med landemerke nummer to.

Du står her!

Du befinner deg i krysningspunktet mellom de to posisjonslinjene. Har du brukt tre punkter, kan du få en trekant og befinner deg innenfor denne.

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

31

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

2.3    

32

Gode veivalg

Generelt om gode veivalg Avstandsbedømming Veivalg over lengre avstander i kupert terreng Nattorientering

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne foreta gode og trygge veivalg i variert terreng  kjenne til metoder for avstandsbedømming  kunne utføre nattorientering på en trygg og sikker måte

Generelt om gode veivalg For å komme fram til et godt veivalg må du ta hensyn til flere elementer. Din fysiske form er viktig og må veies opp mot ev. opp-pakning og dagsform. Med hvilken hastighet har du mulighet til å bevege deg i ulikt terreng og over hvilken avstand vil du kunne holde den hastigheten?

Det vil ofte være mer energiøkonomisk å gå rundt enn over topper. Dette må vurderes i forhold til kartet i hvert enkelt tilfelle. Har du mulighet til å følge en entydig ledelinje (se tema 1.2 om ledelinjer) kan det lønne seg i tid selv om den totale strekningen blir 50 – 100 % lengre enn luftlinjen. Du vil bruke mye mindre tid og energi på selve orienteringen samtidig som det er lettere å forflytte seg.

Sikkerhet er et viktig aspekt og gode veivalg går der faren for at noe skal skje deg utelukkes.

Det er viktig å se hele strekket du skal gå under ett ved vurdering av veivalg. Da unngår du å gå deg fast i for eksempel bratte partier eller store ukryssbare elver. Stup, enkelte typer myrer, elver, vann og bratte skråninger er områder som bør identifiseres før valget tas.

Du kan tilføre ekstra trygghet ved å bruke oppfangende ledelinjer bak et målpunkt eller delmålspunkt. En oppfangende ledelinje vil for eksempel være vann, vei, stor sti, stup eller elv som stopper det om du går for langt.

Siste sikre punkt Det siste delmålpunktet kalles siste sikre punkt og skal være i så kort avstand som mulig fra målpunktet. Siste sikre punkt skal være et tydelig holdepunkt. Om du fra siste sikre punkt ikke finner målpunktet, følger du dine egne spor tilbake til siste sikre punkt og gjør et nytt forsøk derfra. Et godt veivalg legges slik at siste sikre punkt gir trygg inngang til målpunktet.

Du må alltid evaluere veivalget ditt underveis og være åpen for å legge det om hvis dette er hensiktsmessig.

Veivalg over lengre avstander i kupert terreng Gode veivalg ligger til grunn for veivalg over lengre avstander. Her er det ekstra viktig å se hele strekket under ett og planlegge helt fram. Vær forberedt på å bruke alt du har lært til nå, da alt du har lært inngår i veivalgsbedømming over lengre avstander i kupert terreng.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Når du skal gå så lenge at det blir naturlig med pause underveis, bør dette tas i betraktning når du planlegger veivalget.

Ved lengre avstander må strekket deles inn i deler for at du skal holde fokus.

Det blir også viktig med kartanalyse, å sortere bort informasjon som ikke er viktig for deg.

Siste sikre punkt skal alltid benyttes ved lange avstander.

Avstandsbedømming Ved dårlig sikt, kart med uvant eller helt uten målestokk vil det være nyttig å kunne vite hvor langt du har gått. En god metode for å bedømme dette på er skrittelling.

Mål opp en avstand på 100 meter og gå denne mens du teller dobbelskritt. Gjør dette flere ganger og i ulikt terreng. Da vil du ved en senere anledning vite hvor mange skritt du må gå for å bevege deg ca. 100 meter.

Nattorientering Nattestid blir sikten begrenset til lyset fra hodelykten.

Dette betyr at du må velge entydige ledelinjer, og bytte av ledelinjer må gjøres sikkert og enkelt.

Egen sikkerhet er alltid et viktig aspekt ved redusert sikt. Unngå områder som kan skape farlige situasjoner, slik som bratte skråninger og stup.

Forenkling av kartbildet er veldig viktig nattestid da sikten er begrenset. Ved mørke eller begrenset sikt kan det lønne seg å bruke oppfangende ledelinje, en tydelig ledelinje bak målpunktet som fanger deg opp om du går for langt. Vurder tryggheten ved enkelte av disse, for eksempel bratte skråninger i mørket.

Foto: Sven Bruun

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

33

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

2.4 Bruk av kartreferanser og UTM    

34

Nåværende posisjon Uttak av 6-sifret kartreferanse fra kart Uttak av 6-sifret kartreferanse fra UTM (14 siffer) Uttak av UTM (14-sifret) kartreferanse fra kart

Etter endt opplæring skal du  kunne gjøre uttak og plotting av 6-sifret kartreferanse  kunne gjøre uttak og plotting av UTM kartreferanse med GPS og kart

Nåværende posisjon Uttak av lagets nåværende posisjon er viktig både for laget og aksjons-ledelsen.

Egensikkerhet og effektiv logistikk er avhengig av gode posisjonsangivelser. Uttak av nåværende posisjon fra kart i målestokk 1:50000 tas med seks siffer (tre i østlig og tre i nordlig retning) – nærmeste kartrute i nedre venstre hjørne (se kartutsnittet under).

Uttak av 6-sifret kartreferanse fra kart På kartet til venstre ser du koordinatene skrevet fullt ut nederst til venstre på kartet.

Her finner du blå tall som angir f.eks.

592000 og 6820000. Dette er starten på koordinatene i henholdsvis østlig(E) og nordlig(N) retning. De store tallene henviser til ruten, og de tre tallene etter viser til antall meter øst/nord inn i ruten.

På et kart i målestokk 1:50000 sier vi at man ikke kan angi posisjonen mer nøyaktig enn ned til et område på 100 x 100 meter. Vi visualiserer derfor at vi deler en kartrute som er 1 x 1 km inn i 10 x 10 ruter. For å ta ut en 6-sifret kartreferanse tar man først ruteanvisning i østlig retning og teller antall ruter inn. Man sitter da igjen med tre siffer østlig retning. Deretter gjør man det samme nordover for å få de tre siste sifrene i kartreferansen.

På kartet i målestokk 1:50000 med blått rutenett kan man bruke linjalen på kompasset for å få det så nøyaktig som mulig. 2 millimeter vil utgjøre 100 meter i kilometerruten.

Huskeord: Inn døra, opp trappa = Først østlig referanse, deretter nordlig referanse.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Kartreferanse Kartreferanse beskrives med seks siffer: XXx YYy XX og YY = Ruteanvisning x og y = inndeling 0 – 9, hvor hvert tall indikerer 100 meter

35

Kartreferansen for Lauvskaret vil bli: 927 208

Uttak av 6-sifret kartreferanse fra UTM (14 siffer) På GPS oppgis det full UTM referanse bestående av sonebelte og 14 siffer.

Eksempel på 14-sifret kartreferanse: 32V 0592730 6820832.

For å overføre denne til kartet fjernes sonebeltet, de to første og de to siste sifrene i referansene: 32V 0592730 6820832. Man sitter da igjen med seks siffer. Tre østlig og tre nordlig, 927 208. Disse kan du igjen bruke til å finne ut hvor du er på kartet ved å ta ut en kartreferanse som beskrevet i punktet over.

Husk å sjekke at sonebeltet og 100 km-ruten stemmer.

Sonebelteinformasjon finner du nederst på kartet, 100 km ruteanvisning står i den første ruteanvisningen nede til venstre i kartet.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Uttak av UTM (14-sifret) kartreferanse fra kart For å ta ut 14-sifret kartreferanse på kart i målestokk 1:50000, må man finne sonebeltet på kartet og finne 100 km ruteanvisning som beskrevet over. Deretter legger man på den sekssifrete kartreferansen i henholdsvis østlig og nordlig retning. Til slutt legger man på to nuller i begge referansene.

Som beskrevet tidligere klarer vi ikke med det blotte øyet å plassere oss mer nøyaktig enn innenfor 100 m x 100 m. De to siste nullene i hver referanse vil da representere 10 meter og én-meters nøyaktighet.

36

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Modul 3 37

Vinterorientering

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

38

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

3.1  

Utstyr for vinterorientering

Generelt om vinterorientering Utstyr for vinterorientering

Etter gjennomført opplæring skal du  kjenne til utfordringene ved vinterorientering  kjenne til utstyr for vinterorientering

39

Generelt om vinterorientering Vinterorientering skiller seg noe ut fra barmarksorientering etter som terrenget kan forandre karakter slik at tradisjonelle ledelinjer blir mindre synlige eller til og med helt borte, framkommeligheten blir dårligere og man kan få flere sikkerhets-momenter å forholde seg til.

Alle bør kunne vinterorientering, men særlig vesentlig er det for de som har vintertjeneste.

Utstyr for vinterorientering I prinsippet er det ikke noe forskjell på utstyr som benyttes vinterstid og ellers i året, men siden hendene gjerne er opptatt med å bruke skistaver når man går på ski, så er det vanskeligere å praktisere tommelgrep. Skiorienterere, men også ekspedisjonsgangere, bruker gjerne kartstativ til å ha på brystet. Da har du alltid kartet tilgjengelig og du kan lett sammenligne kart og terreng med bare å kaste blikket ned.

Mer vanlig er det nok med kart trygt plassert i en vanntett og gjennomsiktig kartmappe festet med en stropp rundt halsen og en rundt livet som kjapt kan hektes av med en karabinkrok når man trenger å se på det. Når kartet er festet slik så blir det ikke så fort tatt av vinden. Har man det kun festet rundt halsen har det en tendens til å tvinne seg i vinden, til stor irritasjon. Man kan også ha det innenfor jakka, men da må man eksponere seg for vær og vind hver gang man må åpne glidelåsen for å se på jakka. Noen har også utviklet en teknikk for å stappe kartet ned i en lomme på sekken og samtidig ha det festet til denne i en stropp slik at det ikke blir borte eller tatt av vinden.

Versjon 1 – november 2016

Skiorienterer med kartstativ Kilde: ndla.no

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Elastiske stropper av den typen som benyttes på gamasjer er god egnet til en slik snor til å feste i sekk eller rundt livet.

Selv et lite kart kan ha et stort vindfang i skikkelig norsk vintervær. Å miste eller få ødelagt kartet kan være potensielt livsfarlig i vinterfjellet! Ha det derfor festet til minst ett punkt, gjerne to, og alltid i en vanntett beskyttelse. Det gjelder også de nye og mer holdbare kartene som er trykket på plast.

40

Mange foretrekker speilkompass vinterstid. Det er kjapt å bruke når man skal gå kompasskurs. Kompasshuset ligger beskyttet og de fleste utgavene har i tillegg klinometer som benyttes når man skal vurdere vinkelen på hellinger. Utstyr som kan benyttes til mer enn en ting er alltid å foretrekke!

Speilkompass med klinometer

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

3.2  

Kurvebilde om vinteren

Hva forteller kurvebildet oss om vinteren?

Spesielle hensyn vinterstid

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne forstå kurvebildet om vinteren  kjenne til hvilke spesielle hensyn en må ta ved vinterorientering

41 Vinterstid kan en få den finurlige situasjonen at kart og terreng tilsynelatende ikke stemmer overens. Snøen kan skjule søkk, bekkefar og lignende og dermed gjøre det vanskeligere å lese terrenget og det blir mer krevende å orientere.

På samme tid kan relativt enkle formasjoner i lesider samle opp snø slik at de blir utrygge å passere. Å ha god kartkontakt, altså til enhver tid å vite Kilde: lyngenguide.no hvor du er på kartet, er følgelig viktig. Det samme er å ha en god forståelse av kurvebildet der du befinner deg, men også i det terrenget du planlegger å gå gjennom, ikke minst med tanke på egensikkerhet i forbindelse med skredfare.

Det kan være utfordrende å komme inn på rett kurs igjen mot et siktemål når en f.eks. må traversere fram og tilbake opp en skråning eller bakke for å komme til målet.

Hva forteller kurvebildet oss om vinteren?

Kurvebildet gir oss som et inntrykk av hvordan terrenget er formet. Selv uten å være lokalkjent kan det gi oss en mulighet til å bedømme hvor det er best å ta seg fram, hvor det kan være mye snø og hvilke steder vi bør unngå for ikke å havne i et potensielt skredfarlig område.

Lifjell sommer og vinter samt kart over området.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Det er kombinasjonen av vind og snø som former og endrer terrenget vinterstid. I Norge har vi gjerne en vestlig vind som den dominerende vindretningen, men med store lokale variasjoner etter både hvilke terrengformasjoner som finnes og vindretning etter siste snøfall.

Alt dette gjør at mange vurderinger må tas ute i felt, og du bør alltid følge oppmerksomt med.

Spesielle hensyn vinterstid

42

Det er ekvidistansen, altså høydeforskjellen mellom høydekurvene som gir oss kurvebildet.

På turkart og kart i Norgesserien M711 så kan formasjoner «forsvinne» på grunn av den store ekvidistansen. Det kan gi oss utfordringer i dårlig sikt da vårt bilde av terrenget basert på hva vi ser på kartet kan oppleves som svært annerledes enn den situasjonen vi er i.

Generelt er det tyngre å ta seg fram til beins vinterstid enn sommerstid, og da særlig når en går oppover og utenfor løype. Normalt vil en i hjelpekorpssammenheng derfor benytte seg av snøskuter til søk og redning, men i enkelte situasjoner kan det være mer hensiktsmessig å bruke skipatrulje eller en kombinasjon av snøskuter og skipatrulje. Det er derfor viktig at du kan vurdere om området du skal ta deg fram i er best egnet for en skipatrulje eller en snøskuter.

Det er lett å ta vurderinger i god sikt. I dårlig sikt kan en ta utgangspunkt i kurvebildet.

Hurtighet og sikkerhet er nøkkelord. Flatt terreng tilfredsstiller ofte begge disse kriteriene.

Derfor er det viktig at en legger planlagt transportvei langs et kurvbilde som gir oss et flatest mulig veivalg.

Aller flatest er vann. Her bør en være klar over de farer som oppstår i forbindelse med innog utos, reguleringer, strømforhold, sivkanter, sprekker langs land o.l. på grunn av usikker is.

Kilde: www.lyse.no

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Få ting sliter en ut mer enn å gå bakker i fiskebein. Å traversere en bakke fram og tilbake oppover i slake slag er derfor å foretrekke. Det forutsetter at bakken er bred nok. Trange renner bør en i utgangspunktet derfor ha en kritisk innstilling til.

43

Tegning: Tor Arne Hegna

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

3.3 

Avstandsbedømming

Avstandsbedømming om vinteren

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne utføre avstandsbedømming ved vinterorientering

44

Avstandsbedømming om vinteren På barmark kan det være liten endring på fart og skrittlengde i forhold til lende, men på snødekt mark kan forskjellen være markert større vinterstid mellom f.eks. å gå fiskebein oppover og å stå i hockey nedover!

Snitthastighet vil også variere avhengig av føreforhold både for snøskuter og skiløpere. Mens snøskuterne har kilometerteller må skipatruljen ty til andre måter å måle avstand på, f.eks. skrittlengde.

Om vi ser bort fra GPS så er det mest nøyaktige midlet vinterstid for avstandsmåling tau med kjent lengde. Nok en gang er dette en teknikk som oftest benyttes i dårlig sikt, men om du skal orientere på kompasskurs over lengre tid, så er dette en anbefalt metode.

Ved innlæring i bruk av tau til avstandsmåling bør en gjøre dette i så trygge rammer som mulig, gjerne i variert terreng og over minimum 10 taulengder. Bruk gjerne GPS for å kontrollere.

Gangen er som følger: 1) Lengden på tauet må være kjent, enten på forhånd eller den må måles på stedet, f.eks. med skilengder.

Tips 1: Den enkelte bør kjenne avstanden fra skitupp til skotupp på eget skipar.

Tips 2: En gammeldags skredsnor med metermål er svært godt egnet til dette, men kan etter en tid bli vanskelig å oppdage om tauet trekker fuktighet, blir isete og mindre og mindre synlig.

Første merke

Tegning: Tor Arne Hegna

Versjon 1 – november 2016

,

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Du kan velge om alle i skipatruljen skal knytes inn i tauet, kun første- og sistemann eller bare førstemann. Prøv gjerne ut alle alternativene for å få erfaring.

Før en starter bør det være enighet om hvor mange taulengder en skal gå.

2) Avhengig av hvor mange som er med i skipatruljen så bør ikke førstemann ha som oppgave å orientere. Det bør derimot den bak gjøre.

Sistnevntes oppgave blir å sørge for at førstemann holder kompasskursen. Er det flere enn tre i patruljen så kan én til gå bak og kontrollere kompasskursen.

3) Stram opp tauet i marsjretningen.

4) Når dere starter så setter førstemann et merke i snøen med skistaven. Denne settes ved skotuppen. Når bakerste person i tauet, eller tauenden, er ved merket som førstemann satte, så ropes det «Stopp!». Nytt merke settes. Bakerste person teller antall ganger merket passeres og fremste person antall ganger merket lages. Da er det to som teller og én eller to som sikrer at en holder seg på kursen.

,

EN!

Andre merke

,

5) Punkt 4 repeteres inntil en har gått de avtalte taulengdene.

Du kan også bruke såkalte Pace Counter Beads (Skrittellerbønner), som er en snor med plastikkbønner el. som en flytter for å markere x antall skritt eller taulengder. Snora består av to seksjoner, én med ni bønner og én med fem. For hvert tiende skritt eller hver taulengde flyttes en bønne fra nier-seksjonen fra sin posisjon til øvre eller nedre posisjon. Etter at den niende er flyttet, så flytter en neste gang en bønne fra femmer-seksjonen som da teller den tiende. Deretter starter du på nierne igjen. På den måten har du en visuell kontroll over tellinga, noe som kan være nyttig om du kommer opp i stressa situasjoner.

Pace Counter Beads

En slik tellereim kan du enkelt lage sjøl. Den kan festes til kartmappe, sekk, glidelåser eller andre steder hvor den er lett tilgjengelig. Også her lønner det seg at mer enn en teller.

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

45

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

3.4 

Sikre og våkne veivalg

Våkne veivalg

Etter gjennomført opplæring skal du  være i stand til å ta sikre og våkne veivalg ved vinterorientering

46

Våkne veivalg Det er særlig skredfare som gjør at veivalg blir viktige om vinteren. Å ta de rette og gode valgene kalles gjerne våkne veivalg. Her er noen av de sikkerhetsteknikkene som du bør kunne: 1) Måle hvor tett høydekurvene står på kartet.

Avstanden mellom høydekurven indikerer også hvor bratt terrenget er. NGI har laget en egen hellingsvinkellinjal eller skredlinjal (se illustrasjon) som kan brukes for å måle steilheten, men som i praksis er best egnet på lengre fjellsider som f.eks. i de mer alpine områdene som på Vestlandet, Jotunheimen, Lyngen osv.

Kartet i 1:50 000 målestokk og helningsmåleren fra skredkortet viser at den siste bakken opp til toppen av Skitntind er 30 grader bratt.

Kilde: varsom.no

Ved hjelp av linjalen på kompasset kan en også foreta en slik måling i felt eller under planleggingen. Bruker en bare kompasset så slipper en å holde styr på en slik skredlinjal også. Ved 30° helning er det 0,7 mm mellom høydekurvene på et kart med målestokk 1:50000 med en ekvidistanse på 20 meter.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

2) Bruke kompasset til å måle hellingsvinkler.

Dette forutsetter at en har kompass med klinometer, noe alle hjelpekorps med vintertjeneste på fjellet bør ha!

Klinometer som kan festes til skistaven Eksempel på hvordan en kan måle brattheten i heng.

Foto: Sandra Lappestad Kilde: nve.no

3) Følg rygg, vær trygg».

Avblåste topper og lier er de sikreste områda i fjellet i forhold til skredfare. De kan imidlertid være isete og glatte og utgjøre en risiko for fall. Ingenting er perfekt.

4) Gå utenom skredfarlige områder!

Er du usikker på om et område kan være skredfarlig bør du ikke gå inn i det, eller forlate det så fort som mulig i sikker retning. Lær deg prinsipper for skredvurdering, f.eks. på eget skredkurs eller vintermodulen i Kvalifisert søk og redning (KSOR). Foregår aksjonen i et potensielt utsatt område, så bør dette først vurderes av kompetente fagpersoner!

Kilde: prezi.com Tegning og bilde over viser flaksnø i lesider med hellinger over 30° når høydeforskjell er på over 5 meter, og utløpssonen med 20° vinkel (1:3-normen).

Versjon 1 – november 2016

47

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

5) Unngå trange bekkedaler og dalfører.

Her kan det samle seg opp snø som i lehengene. blir brattere enn terrenget og dermed løses ut. Er man nede i en slik «terrengfelle» er evakueringsvalgene få og selv om man befinner seg i lo-siden kan man bli tatt av skred.

6) Passering av vann, bekker og elver.

Særlig i vårløysinga bør man være obs!

Typisk skredfarlig område

48

7) Høyspent.

Ved store snømengder kan avstanden opp til de strømførende ledningene bli avkortet dramatisk.

Kiter og karbonstaver er eller kan være ekstremt strømførende. Må du krysse så gjør det tettest mulig inntil mastene, der linjene er lengst vekk fra bakken, eller følg linjene parallelt til du finner et mer egnet sted for passering.

Kilde: skiforeningen.no

8) Isbreer.

Sprekker kan skjules av snø. I brekk- og fallområder bør man gå i taulag!

Kilde: nve.no

9) Fjellvett og vurdering av lende, føre og mannskaper.

Ha fjellvettreglene i ryggmargen! Foreta kontinuerlige vurderinger og tenk ikke bare våkne veivalg, men også hyggelige veivalg som ikke sliter ut mannskapene! Prøv derfor å holde høyden, unngå tunge bakker og krevende nedfarter. Følg opptråkka løyper så lenge som mulig.

Foto: Sven Bruun

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

3.5   

Kompass- og orienteringsteknikk

Hindringer Målsøk Orientering under vanskelige værforhold

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne bruke manuelle siktepunkter ved vinterorientering  kunne utføre målsøk  kunne orientere trygt og sikkert under vanskelige værforhold

Prinsippet om å følge med på terrenget og kontrollere kartet mot terrenget så ofte som mulig gjelder selvfølgelig om vinteren også. Utfordringene som vi møter vinterstid dreier seg som oftest om problemer med framdrift og egnethet i veivalg. Det som så greit ut på avstand kan vise seg å være umulig eller vanskelig i praksis. Snøforholda, sikt og sikkerhetsaspekt gjør at vi kanskje må gjøre endringer underveis.

Hindringer Tenker vi oss at vi må ta oss rundt en hindring så bruker vi metodene som vi lærte i modul 2 om bruk av kompass mellom to punkter, da i kombinasjon med taulengde slik som det er beskrevet tidligere i denne modulen om avstands-bedømming.

Målsøk I enkelte tilfeller kan man oppleve at man tror man har ankommet et målpunkt, eller er rett i nærheten, men at man ikke kan se det. Det kan være fordi det er dårlig sikt (mørkt eller tåke), fordi det er nedsnødd, eller fordi man har dårlig nøyaktighet på kartgrunnlaget eller orienteringen.

Spesielt om man ikke har benyttet ledelinjer er dette vanlig. Dette er også forbausende ofte tilfelle ved bruk av GPS, ettersom f.eks. hytter og andre bygg ikke nødvendigvis er tegnet nøyaktig inn på kart. Metoden man kan benytte i slike tilfeller er målsøk. Det kan enten benyttes innenfra og ut eller utenfra og inn.

Er man sikker på at man er rett i nærheten av målet bruker man innenfra og ut-prinsippet (se illustrasjon til høyre). Er man sikker på at man har passert målet så benyttes utenfra og innprinsippet.

Versjon 1 – november 2016

49

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

I begge tilfellene benyttes en spiralgang for å avsøke et område. Til dette benyttes kompass og taugang, men også GPS kan benyttes for å måle avstander.

Er man usikker på hvor målet er så bør man vurdere å snu eller å søke ly i nødbivuakk i påvente av bedre vær eller sikt. Ender man opp med å måtte gå store spiralrunder så tapper det mannskapene for krefter og bør derfor unngås.

Som du ser av illustrasjonen begynner man med en gitt lengde som ofte er gitt av sikten. Om sikten er n antall meter, så blir lengden X = n. 2X er da altså to ganger n meter, osv. Men n må også være relevant til selve målet. Er det en hytte med klar kontur og farge så kan man gå på grensen av sikten, mens om det er en snøhule så er det viktig at n ikke blir for stor slik at man unngår å gå forbi den selv om det er sikt.

50 Endrer sikten seg underveis så er det greit å holde på den avstanden man startet med slik at søket blir systematisk. Man kan gå slik at man i hver runde ser sporet fra forrige runde, men vær klar over at i dårlig vær kan sporene snø eller føyke igjen og sikten kan endre seg hele tiden.

I klarvær, der man leiter etter et nedsnødd objekt (hytte, snøhule, snøskuter etc.) kan man selv velge avstand. Det anbefales at X er maks 10 – 20 meter.

Tror man at man har passert et mål, så er det viktig at man starter med en runde som gjør at man garantert tror at målet er på innsiden av runden. Ellers er prinsippet det samme, men man går da altså mindre og mindre runder.

Orientering under vanskelige værforhold Whiteout, blankføre, flatt lys, svarte natta. Det kan være nok av utfordringer for sikt og det å oppholde seg ute i naturen. Ikke så sjeldent er det under slike forhold man i Røde Kors må utføre oppdrag. Vanskelige forhold gjør mye med framdriften. Hastigheten går ned. Kanskje gjør store løssnømengder eller skog og vegetasjon det ekstra tungt å ta seg fram.

For at man skal være trygg på orientering under vanskelige værforhold, er det vesentlig at man har trent mye og føler seg trygg på de ulike elementene i orienteringen i godt sommerog vintervær, slik som måling av avstand (se tema om avstandsbedømming), passering av hindringer, manuelle siktepunkter og målsøk (se «Målsøk» over), og kan kombinere disse og samtidig følge med på kartet.

Er det mørkt benyttes hodelykter. Det kan da være lurt å benytte seg av refleksvester (noe man jo allerede har på seg under oppdrag), men også gjerne refleksbrikker eller små LED-lys på ryggsekken slik at man har god kontakt med personen foran. Noe som også kan være nyttig om man må sette sekken fra seg for å jobbe med pasient eller utstyr.

Ta den tiden du trenger og ikke stress slik at du gjør dårlige vurderinger.

Hold kroppen varm og hodet kaldt!

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Egne notater

51

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

52

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Modul 4 53

Global Positioning System GPS

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

54

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

4.1   

Innføring i bruk av GPS

Generelt om bruk av GPS Mange produsenter og modeller av GPS Om navigering

Etter gjennomført opplæring skal ha  ha generell forståelse for hva GPS brukes til  kjenne til at GPS-en har sin styrke og begrensninger  kjenne til at det er ulike produsenter og modeller av GPS

Generelt om bruk av GPS GPS er et viktig supplement til kart og kompass. For mange er det i dag blitt så sentralt at kart og kompass ligger som en sikkerhet i sekken, mens det er GPS-en som benyttes til orientering.

GPS sin store styrke er at den med få meters nøyaktighet kan fortelle deg hvor du er til enhver tid. Benyttet riktig vil en GPS effektivisere orienteringen og du kan fokusere mer på selve oppdraget.

Forutsetningen vil imidlertid alltid være   

at kartforståelsen alltid ligger i bunn at du kjenner GPS-en godt og at du er klar over dens begrensninger

Det er heller ingen snarveier til å lære seg GPS. Det er kun gjennom praktisk og kontinuerlig bruk at du blir fortrolig med den.

Mange produsenter og modeller av GPS Det er mange produsenter av GPS og enda flere modeller å velge mellom. Per i dag (2014) er det imidlertid én produsent som er dominerende på markedet for håndholdte GPS-er for friluftsliv, og det er Garmin. De leverer flere modeller, både knappestyrte og med tuchscreen (berøringsskjerm) med og uten kart osv.

Tar vi med historiske modeller som ikke er i salg lenger, men fremdeles er i bruk, begynner utvalget å bli enormt. Heldigvis er de fleste Garmin-manualer (både gamle og nye) tilgjengelig for nedlastning via Internett. Der kan man også laste ned software-oppdateringer, støtte- og kommunikasjons-programmer i tillegg til mye annet om GPS. Det samme gjelder for Magellan, som er Garmins største konkurrent, og sikkert de fleste andre produsenter av håndholdte GPS-er.

Versjon 1 – november 2016

55

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

En vanlig bruker trenger ikke å tenke over software-oppdateringer, installasjoner osv., men hvis hjelpekorpset har investert i GPS, så bør man ha et bevisst forhold til dette og definere ansvaret til f.eks. depotleder, sambandsleder eller andre slik at noen har mer teknisk innsikt enn andre.

I denne modulen vil vi si noe om hva vi forventer at alle kan når det gjelder praktisk og daglig bruk av GPS. Modulen gir grunnleggende GPS-kunnskap.

Om navigering 56

Begrepet «navigering» er et uttrykk som benyttes mye når man snakker om praktisk bruk av GPS. Dette er noe vi har hentet fra engelsk. Navigering er i norsk sammenheng et begrep som er knyttet til orientering til sjøs og i lufta, og i overordna betydning er navigasjon et begrep som omfavner både orientering og navigering. Vi har derfor valgt konsekvent å bruke begrepet orientering til landbasert navigasjon. I forhold til sjøbasert navigasjon er det imidlertid riktig å bruke begrepene navigasjon og navigering. Der kalles gjerne en GPS for kartplotter.

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

4.2    

GPS-systemets oppbygning

Satellitter og stasjoner Innstilling av GPS Begrensninger ved bruk av GPS Andre systemer enn GPS

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kjenne til GPS-systemets oppbygning  kunne foreta riktig innstilling av GPS før bruk  kjenne til begrensninger ved bruk av GPS

Satellitter og stasjoner 24 satellitter kretser rundt 20.000 km over jorden.

21 av disse er i bruk. Tre av satellittene er reserve.

Jordstasjoner (5 stk.): Jordstasjonene beregner og sender kontinuerlig satellittenes nåværende og kommende posisjon opp til disse sammen med et tidssignal.

Mottakeren (din GPS): GPS-en mottar posisjon og tidssignal fra satellittene og beregner egen posisjon ut fra avstandsberegning til flere satellitter med kjent posisjon.

Systemet er oppbygd av det amerikanske forsvaret, men åpnet for sivilt bruk.

Systemets opprinnelige navn er NAVSTAR (Navigation System Using Timing and Ranging) Global Positioning System, og forkortes i dagligtale til GPS: Din GPS inneholder en almanakk Denne forteller nåværende og fremtidige (de neste 24 timer) posisjoner til satellittene.

Almanakken lastes ned fra satellittene.

Hvis GPS-en ikke har vært slått på det siste døgnet er den «kald». Almanakken må da lastes ned. Dette kan ta opptil 15 minutter.

Systemets nøyaktighet Når mottakeren har kontakt med minimum fire satellitter, er nøyaktigheten 6 – 15 meter, i praksis 10 – 15 meter. Jo flere satellitter, jo bedre nøyaktighet.

Versjon 1 – november 2016

57

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Tidligere (inntil mai 2000) var nøyaktigheten på ca. 100 meter. Dette skyldtes «SA» (Selective Availability). Dette er en kode som det amerikanske forsvaret hadde lagt inn på GPS-systemet for å gjøre dette mindre nøyaktig for sivilt bruk. Uten SA er GPS til sivilt bruk blitt betydelig mer nøyaktig.

SA kan bli slått på igjen.

Som høydemåler er nøyaktigheten normalt ikke bedre enn 50 – 100 meter.

58

DGPS – Differential Global Positioning System Dette er et utbygd system av GPS hvor mottakeren er mer komplisert. I tillegg til å motta posisjon fra satellitter mottas også signal fra en bakkestasjon. Dette gir en nøyaktighet på 0 – 5 meter og brukes blant annet i kommersiell skipsfart.

Innstilling av GPS Før GPS tas i bruk må mottakeren innstilles til riktig bruk!

Parameter

Innstilling

Rutenett

UTM

Datum

WGS 84

Lengdestørrelser

Meter

Nordreferanse

Magnetisk

1 2

3 4

1

Rutenett: UTM

UTM-systemet:  Da kart tegnes som om jorden er flat (det er den jo ikke!), er det nødvendig å «jukse» for å få alt til å være riktig på kartet  UTM-projeksjonen er en måte å tegne kart på hvor jordoverflaten inndeles i 6º-soner eller sonebelter (som appelsinbåter)  UTM betyr «Universal Transversal Mercator»

Rutenettet i UTM-systemet:  Sonene i UTM-systemet inndeles i kvadrater (koordinatsystem) med sidelengde 100 km.  Kart tegnes med ulik rutestørrelse avhengig av målestokk I M-711- serien er sidelengden 1 km.  Sonebelter og 100 km ruter har bokstavbetegnelse som vi i daglig bruk kan se bort fra  Alle ruter uansett størrelse er tilordnet et tall. En posisjon i UTM er et sett koordinater tilsvarende et vanlig koordinatsystem fra matematikken  Vi velger hvor mange tall vi vil ha med  Vi trenger ikke angi tallet for rutene med sidelengde over 100 km (så store aksjoner har vi heldigvis sjelden!) og ruter mindre enn 100 m (mer presist trenger vi ikke angi posisjoner) Røde Kors Hjelpekorps bruker UTM!

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

2

Datum: WGS 84  Datum er en standard for hvordan rutenettet festes til terrenget. Ulik datum gir forskyving av koordinat. Alle må derfor bruke samme datum.  En standard som brukes globalt i dag er «Geodetisk datum» eller «WGS 84».  Tidligere ble lokale (nasjonale) datum brukt (Eksempel: ED-50).  Nye kart bruker WGS 84. (Blått rutenett)  Gamle kart, f.eks. de over Svalbard, bruker ED-50 (svart rutenett) Vi sjekker kartet før innstilling. Vanligvis WGS 84!

3

Lengdestørrelse: Meter En GPS kan regne med ulike lengdestørrelser, for eksempel:  Metrisk – avstand i meter, fart i km/t  Nautisk – avstand i nautiske mil, fart i knop  Miles – avstand i miles, fart i mp/h Røde Kors Hjelpekorps bruker Meter!

4

Nordreferanse: Magnetisk GPS-en kan innstilles til å regne med forskjellige typer misvisning. Da vi kombinerer bruken av GPS og kompass, innstiller vi GPS på magnetisk nord-referanse. Hvis vi da ønsker å ta en kompassretning fra GPS og legge in på kompass, må vi ikke korrigere for misvisningen.

Røde Kors Hjelpekorps bruker magnetisk nordreferanse!

Begrensninger ved bruk av GPS Forvrengning, skjerming og refleksjon av signal Tett på klipper, hus etc. forvrenges og reflekteres satellittsignalet, eller det skjermes for det. Dette medfører at nøyaktigheten på posisjonen blir dårligere.

Høydemåleren er for unøyaktig GEOID  Globalt havnivå ELLIPSOID  Teoretisk matematisk modell av jordoverflaten GEOID brukes på M-711 kart.

ELLIPSOID brukes av GPS. Avvik kan være opp til +/- 85 meter.

Versjon 1 – november 2016

59

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

GPS erstatter ikke kompass GPS erstatter ikke kart og kompass, men er et nyttig supplement!

Retningsvisning beregnes i de fleste modeller ut fra de siste posisjoner. Det krever at vi er i bevegelse og at vi holder GPS-en slik at den peker i marsjretningen mens vi går.

Nyere modeller har innebygd elektronisk kompass som bruker jordens magnetfelt. Da får vi rett visning uavhengig av fart og bevegelse.

GPS er avhengig av strøm Du kan gå tom for strøm. I kulde blir batteriene raskt tomme og LCD-displayet har langsom oppdatering og/eller forsvinner.

60

Ekstra batteri må medbringes! GPS-er som er montert på kjøretøy kan også hente strøm derfra. Man bør derfor vite hvordan man kobler til ekstern strømkabel, normalt via USBporten.

De enkelte batteritypene vil også ha en viss betydning på bruken av GPS. Garmin anbefaler bruk av Lithium eller oppladbare Nimh-batterier. De fleste benytter likevel alkaliske batterier, som er billige i innkjøp og relativt stabile i bruk. Husk å sjekke at det er samsvar mellom batteritypen som er brukt i GPS-en og det som er oppgitt i systemet.

Dårlige signaler Signal kan skjermes og forvrenges av terreng, vegetasjon og bygninger.

Tekniske feil Både software og hardware kan inneholde feil som slår til på kritiske tidspunkt. Å ha to eller flere GPS-er i laget vil være en fordel for å avdekke slike feil.

Unøyaktige målinger GPS-ens høydemåler og kompass kan være unøyaktig, særlig på eldre modeller. GPS-en bør kalibreres før bruk eller ha en autokalibreringsfunksjon.

I tillegg kan de enkelte modellene har spesifikke begrensninger sammenlignet med andre.

Hjelpekorpset bør derfor ha så få modeller som mulig å velge mellom.

Menneskelige feil Det er menneskelig å gjøre feil – trykke feil, tenke feil og i det hele tatt…

Derfor bruker vi GPS som et supplement til kart og kompass!

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Andre systemer enn GPS Det finnes flere globale navigasjonssatellitt-systemer (GNSS): GLONASS er det russiske (opprinnelig sovjetiske) GPS-systemet, som har vært operativt siden 1995. De fleste GPS-er og mobiltelefoner produsert etter 2011 har støtte for GLONASS. Kinesiske Baidoo er foreløpig kun tilgjengelig i og rundt Kina, men vil fra 2020 også være tilgjengelig globalt.

Galileo er et EU-støttet globalt GPS-system som vil bli operativt i 2020. Norge er med i utviklingen av Galileo.

I tillegg jobber andre land som India og Japan med sine egne systemer for satellittnavigasjon.

I framtida vil de fleste GPS-er ha støtte for flere systemer, noe som gjør de mer driftssikre og nøyaktige, og mer uavhengige av politikk.

Egne notater

Versjon 1 – november 2016

61

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

4.3  

Praktisk bruk av GPS

Funksjoner i den håndholdte GPS Bruk av GPS sammen med digitale kartverk

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne kjenne til og bruke de ulike funksjonene i håndholdt GPS  kunne bruke GPS sammen med digitalt kartverk

62

Funksjoner i den håndholdte GPS Gjennomgang av ulike menyer For å kunne bruke GPS-en må en kjenne til de ulike menyene og undermenyene og hvordan disse brukes.

Waypoints Waypoints (veipunkter) er markeringer som lagres i GPS-en og som indikerer steder av en spesiell betydning.

På de fleste knappestyrte Garmin GPS-er har man en Find-knapp som man kan velge for å finne et lagret veipunkt. Man kan da velge om man skal gå til dette, redigere det eller vise det på kartet til GPS-en (om det er installert).

Lage veipunkt På samme måte har man en Mark-knapp for å lage veipunkt. Da får man opp et skjermbilde der opplysningene er lagret. Man kan da velge OK og lagre det som det er, eller redigere navn, tegn, koordinater eller andre opplysninger.

I denne sammenhengen er det særlig navnet og koordinatene som er interessante.

Veipunkter får normalt et tresifret tall som navn, som begynner på 001 og som deretter økes for hvert nytt veipunkt man lager. Det er greit nok, men litt vanskelig å forholde seg til for de fleste. Gode, logiske navn, gjerne stedsnavn eller hendelsesbeskrivelser, er å foretrekke. Du endrer navnet ved å forflytte deg med pilknappen (eller Rocker som Garmin kaller det) til navnefeltet, trykke på Enter og deretter skrive inn navnet ved å bevege deg fra bokstav til bokstav med pilknappen og trykke på Enter på den aktuelle bokstaven. Tilslutt velger du OK når du er ferdig.

Endre koordinater Samme måte bruker du til å endre koordinatene. Gå til feltet, trykk Enter og du kan redigere.

Du bruker piltasten og Enter til å forflytte deg (du må da gå til pilene  eller ), eller velge tall. Har du fått oppgitt en seks-sifrert kartkoordinat, så legger du den inn på samme måte som du trekker ut en kartkoordinat. Du går da til rett posisjon, endrer talene og de to siste tallene på hver tallrekke blir da 00.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Gå til veipunkt Er dette et sted du skal gå til, så kan du velge Gå til. Du vil da normalt få opp en kompassside som viser retningen du skal gå og avstanden dit. Du skal ikke helt stole på dette kompasset. Velg heller Map og få opp punktet på skjermen. GPS-en vil markere en rett linje til veipunktet, men i naturen er sjeldent en rett linje den korteste veien, så du bør bruke normal orientering fram til stedet og heller bruke GPS-en til å kontrollere at du går rett. Det er særlig innenfor de siste 100-meter at GPS-en er suverent overlegen andre orienteringsteknikker. I stedet for å bruke tidkrevende målsøk så kan du velge en trygg og sikker vei og forflytte deg rett til stedet.

Oppgave – lese posisjon I displayet på GPS-en står det for eksempel følgende:

63

33W 0591854 7621651 Vi finner den sekssifrede posisjonen på kartbladet av typen M-711 ved å utelate ruter større enn 10 km og mindre enn 100 m: Rutestørrelse

100 km

10 km

1 km

100 m

10 m

1m

Øst-verdier

05

9

1

8

5

4

Nord-verdier

76

2

1

6

5

1

Kartreferansen blir 918 216.

Bruk av GPS sammen med digitale kartverk På GPS-en er det nå (forhåpentligvis) lagret følgende info:  10 waypoints  1 rute  1 sporlogg Alt dette skal om litt overføres til et digitalt kart.

Det finnes ulike digitale kartserier. Eksempel er digitaliserte M-711-kart.

Det finnes også ulike programmer til at håndtere digitale kart og dataoverførsler fra/til GPS. Eksempler er Mapsource og OziExplorer.

Oppgave – bruke GPS sammen med digitale kart Gjennomgå med deltakerne den praktiske bruken av digitale kart og programmer.

Deretter skal deltakerne selv  Laste waypoints, ruter og sporlogg fra sin GPS inn på et digitalt kart  Lage en rute på et digitalt kart og laste denne ned på sin GPS  Laste inn et digitalt kartblad på sin GPS (hvis GPS-en har mulighet til dette)

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Egne notater

64

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

4.4    

Bruk av GPS på leteaksjoner

Om bruk av GPS på leteaksjoner Lagre og finne spor – trackback, teiger m.m.

Forslag til bruk av GPS på leteaksjoner «Flåtestyring»

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne bruke GPS på leteaksjon med aktuelle funksjoner  kunne lagre og finne spor

GPS er et praktisk hjelpemiddel i tillegg til kart og kompass på blant annet leiteaksjoner og andre redningsoppdrag.

Om bruk av GPS på leteaksjoner Det høres kanskje idiotisk ut, men det er svært viktig at alle som skal bruke GPS-en ute kan skru av og på og skifte batteri. Forsikre deg derfor om at alle får prøvd og kan dette. Å stå midt inne på fjellet ved en leteaksjon med tomt batteri og ikke vite hvordan man bytter det blir for dumt. Lithium- og NiMH-batterier fungerer best i kulde.

På Garmins modeller så har også av- og på-knappen en funksjon for å få opplyst skjerm. På enkelte modeller kan man også programmere inn andre funksjoner ved å trykke på denne knappen.

Oppsett av GPS – skru på sporlogg, koordinatsystem m.m.

På eldre modeller kan man velge om sporlogg skal være slått på eller av for å spare plass.

På nyere modeller har en ikke det problemet. Har GPS-en mulighet for å slå av og på sporing så bør deltakerne vite hvordan man sjekker dette og slår på sporing.

Andre vesentlige innstillinger er å stille inn rett datum og koordinatsystem. Rett fra esken har de gjerne lengde- og breddegradformat og ikke UTM. Det er ikke sikkert at dette trenger å endres om det er rett, men den vurderingen bør gjøres.

I kommunikasjon med f.eks. luftambulanse eller AMK kan det hende at nettopp latitude/longitude, altså bredde- og lengdegrader, etterspørres og ikke UTM. Da bør man vite hvordan man stiller om og tilbake.

Samme med kartdatum. De fleste bruker i dag WGA84, mot EUR1950 som ble benyttet før.

Denne trenger du veldig sjeldent å endre, kun om man jobber mot eldre M711-kart med svart rutenett.

Skifter man mellom batterityper, som alkaliske, lithium eller NiMH, så kan det lønne seg å endre dette i oppsettet også.

Versjon 1 – november 2016

65

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Finne egen posisjon – overføre til kart og motsatt Å finne eller overføre posisjon er kanskje den funksjonen som de fleste kommer mest borti (samt sporing, men det klarer GPS-en å gjøre selv så lenge den er slått på). Å kunne koordinatsystemet og hvordan dette er bygd opp er derfor vesentlig og noe man bør kunne og trene mye på.

66 Skjermdump fra Garmin som viser «egen posisjon»

UTM-koordinatsystemet

Røde tall er 6-sifret kartreferanse

Koordinatene i UTM-systemet oppgis med en meters nøyaktighet, mens med vanlige kartkoordinater har vi 100 meters nøyaktighet.

Nå har GPS-en sjeldent mindre enn tre meters unøyaktighet, så det siste sifferet blir bare relativt nøyaktig. Ofte vises dette ved at de to siste sifrene på hver av tallrekkene kan endres hele tiden mens du ser på GPS-en.

Som oftest konverterer vi UTM koordinaten til en gjenkjennelig kartkoordinat, gjerne for å gjenfinne punktet på kartet eller over samband for å opplyse om hvor vi er. Da må vi avrunde de tre siste sifrene i både østlig og nordlig tallrekke til ett siffer, 100-meterstallet, og beholder 1000- og 10 000-meterstallene, og sløyfer de øvrige.

Har vi koordinatene 32 V 0498561 6598321 så blir det altså til koordinatene 986 983.

De tre siste koordinatene i den østlige tallrekken, 561, kan avrundes oppover til 6, mens de tre siste koordinaten i den nordlige tallrekken, 321, avrundes til 3.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Synes du det er vanskelig å avrunde tall, så kan du selvfølgelig også bare droppe de to siste tallene helt og ikke tenke på avrunding i det hele tatt. Det blir maks 50 meters unøyaktighet.

Enkelte ganger ønsker oppdragsgiver eller samarbeidspartner at du oppgir hele tallrekken og ikke konverterer til kartreferanse. Befinner du deg i overgangen mellom 10 eller 100 000 meters skille er det også lurt å oppgi hele tallrekken på 14 siffer.

Du kan også konvertere fra kart til GPS.

67

I eksempelet over, som er hentet OziExplorer, er funnstedet oppgitt med lat/long i formatet grader og desimalminutter og UTM.

Bredde- og lengdegrader Vi bruker ikke bredde- og lengdegrader i Røde Kors-tjenesten under landbasert orientering, men samarbeidspartnere kan gjøre det, og da må vi vite hvordan dette både skal hentes fram og oppgis.

Breddegrader går parallelt med ekvator mens lengdegrader, også kalt meridianer, står vinkelrett på ekvator. På engelsk brukes latitudes & longitudes som begrep, gjerne forkortet til lat/long.

Begge oppgis med grad, minutter og sekunder (brukt av AMK) eller grader og desimalminutter (også kalt minutter og kommasekunder, brukt av Luftambulansen).

Etter hvert har det også blitt mer og mer vanlig med desimalgrader. At dette oppgis på flere forskjellige måter er til dels forvirrende og gjør at man må være litt skjerpa.

Man har altså følgende tre skrivemåter på samme sted i tillegg til UMT:  59° 31' 23.76", 8° 58' 28.44" (grader, minutter og sekunder, brukt av AMK)  59° 31.396, 8° 58.474 (grader og desimalminutter, brukt av luftambulansen)  59.523267°, 8.974567° (desimalgrader)

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Lagre og finne spor – trackback, teiger m.m.

Spor på GPS-en har i Røde Kors Hjelpekorps tre funksjoner:  Logging: Den forteller deg (og andre) hvor du har vært  Underveis i felt: Det viser deg veien tilbake eller du kan følge et spor andre har laget  Ved søk: Det kan defineres en søketeig

68

Logging Spor er egentlig en logging av punkter som du har befunnet deg på med et visst intervall og som til slutt ser ut som et spor. Så lenge du har GPS-en på og den er satt på sporing, så vil dette skje automatisk. Når du kommer inn etter endt oppdrag, kan KO eller vaktleder laste denne over på en PC og analysere sporet.

Bruk av sporlogg er et viktig verktøy for å dokumentere leteinnsatsen som gjøres.

Underveis i feltet GPS-ene har en såkalt trackback eller spor tilbake-funksjon. Det betyr at du kan følge et spor i motsatt vei av den veien det ble logget. Dette kan du både gjøre på gjeldende spor eller på et lagret spor.

Lagrede spor kan du finne ved å bruke Find-knappen eller velge Sporkontroll på hovedmenyen.

Gjeldende spor, altså det eller de sporene som ligger i minnet, men som ikke er lagra, kan også lagres.

Det kan lønne seg at man før man starter på oppdraget sjekker at sporminnet er tømt og at verdiene er nullstilt i Tripcomputeren. Da kan man følge med på hvor langt man har gått og har bare ett spor å forholde seg til.

I søk Det er i dag ganske vanlig å få lagt over et spor som indikerer søketeigen man har fått tildelt i KO på GPS-en. Kanskje får man ikke papirkart med den samme teigen tegnet inn og må da ta seg inn til teigen og legge opp en strategi for hvordan den best kan gjennomsøkes i henhold til 5-PO. Når man går innenfor teigen bruker man gjerne GPS-en aktivt for å forsikre seg om at man er innfor teigen. I den sammenhengen er det viktig at den er lett tilgjengelig. Svenske jegere har utviklet en holder for Garmins hundepeilere Astro som også passer for andre Garmin GPSer. Modellen for Astro 220 vil passe bl.a. GPS-map 60-serien, mens modellen for Astro 320 vil passe GPS-map 62-serien og andre med sporfeste på baksiden. Med en slik holder kan GPS-en foldes ut slik at den står ut i nitti graders vinkel fra holderen som kan festes i brystreima på en sekk eller ei lomme eller løkke. Da kan du bare kaste et blikk ned på GPSen for å ha kontroll på hvor du er i forhold til teig-grensa.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Forslag til bruk av GPS på leteaksjoner Det finnes mange bruksområder for bruk av GPS på leteaksjoner.

Her er noen forslag:         

Ta ut vår posisjon Lagre vår posisjon Bruk av «Go to»-funksjonen Bruk av GPS i kombinasjon med kompass Lagre vår rute ved hjelp av waypoints Lagre vår rute ved hjelp av sporlogg Bruk av GPS i manngardsøk Bruk av GPS i patruljesøk Bruk av GPS som «flåtestyringsverktøy»

Ved bruk av GPS på leteaksjoner bør du huske på følgende:     

Ha med ekstra batterier på varm plass Hold GPS-en varm under søket Klargjør sporlogg før start på søket Kontroller jevnlig at GPS-en mottar signaler fra satellitt I manngardsøk har fløymann GPS

Venstre kart: Eksempel på bruk av GPS ved patruljesøk etter savnet fjellvandrer.

Høyre kart: Eksempel på bruk av GPS ved manngardsøk etter savnet reindriftssame.

«Flåtestyring» Ved å koble den håndholdte GPS-en til et samband kan KO få en kontinuerlig oppdatering på lagets posisjon. Dette kalles for «Flåtestyring» og er et mulig verktøy for aksjonsledelsen.

Norges Røde Kors Hjelpekorps jobber med å utvikle slike systemer til bruk for KO.

Versjon 1 – november 2016

69

KART-KOMPASS-GPS – DELTAKERHEFTE

Egne notater

70

Versjon 1 – november 2016