Deltakerhefte
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Metodene som er beskrevet i denne kursmanualen skal kun benyttes av de som er deltakere på kurset Videregående elveredning (VELV) eller har gått kurset tidligere da det kun er disse som kjenner metodene og risikoen ved bruk av dem. Å prøve ut metodene som er beskrevet uten å ha deltatt på kurset kan medføre alvorlig personskade og i verst tenkelige tilfelle død. Kun personer som er godkjente faglig leder for Videregående elveredning kan inneha denne funksjonen ved gjennomføring av kurset. Oppdatert oversikt over godkjente faglig ledere for kurs i redning på elv finnes på Korsveien under Ressursgruppe vann.
2
Videregående kurs i elveredning er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe Vann. Ressursgruppen er ansvarlig for faginnholdet i kursmanualen.
Røde Kors Versjon 1 – november 2017
© Denne kursmanualen eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Videregående kurs i elveredning Kompetanse i videregående elveredning for mannskaper i Røde Kors Hjelpekorps som skal delta i søk og redning i og ved elv
Versjon 1 – november 2017
3
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
4
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Innhold Orientering om kurset ........................................................................................................ 1
2
3
4
5
6
7
8
Elementer i og gradering av elv .......................................................................... Risikovurdering av elv ....................................................................................... Gradering av elv ................................................................................................ Utstyr for elveredning ......................................................................................... Personlig utstyr ................................................................................................. Om hypotermi ................................................................................................... Egensikkerhet og svømming ............................................................................. Egensikkerhet i elv ............................................................................................. Flytestilling ......................................................................................................... Fotfelle ............................................................................................................. Svømmeteknikker i elv ...................................................................................... Redningsaksjon i eller ved elv ........................................................................... Om å organisere seg i og ved vann ................................................................... Organisering av skadested i og ved elv ............................................................. Redning fra fotfelle ............................................................................................. Årsaken til fotfelle og hvordan komme løs ......................................................... Tauredning ........................................................................................................ Kontaktredning .................................................................................................. Båtredning ........................................................................................................ Tau og knuter ...................................................................................................... Noen definisjoner og uttrykk ved tausystem ....................................................... Friksjonsvarme på tau ....................................................................................... Knuter ............................................................................................................... Tausystem ........................................................................................................... Z-drag ............................................................................................................... 12-personer-regelen ......................................................................................... Vektordrag ........................................................................................................ Selvjusterende anker ....................................................................................... Båt på elv ............................................................................................................. Risiko ved båt på elv ........................................................................................ Manøvrering av båt på elv ................................................................................ Padling av båt på elv ........................................................................................ Båt med motor på elv ........................................................................................
Versjon 1 – november 2017
7 9 9 11 13 13 15 16 16 17 17 17 19 19 19 22 22 22 22 23 24 24 25 25 29 29 30 30 30 32 32 32 34 34
5
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
6
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Orientering om kurset Hensikt Kurset skal gi deltakerne innføring i å kunne delta i og/eller lede søk og redning i og langs elv.
Hovedmål Etter gjennomført kurs skal deltakerne • kunne delta og lede mannskap under søk og redningsaksjon ved og i elv på en sikker måte • kunne fungere som vannredningsleder og lage beredskapsplaner for denne virksomheten samt bistå i opplæring av andre innen Røde Kors Hjelpekorps på dette feltet • kjenne til nødvendigheten av forebyggende arbeid på dette området og ut fra lokale forhold kunne bistå ledelsen med å gjennomføre kampanjer og andre tiltak
Krav til kursdeltakerne • • • •
Godkjent hjelpekorpsmedlem Bestått «Kvalifisert søk og redning» (KSOR) eller tilsvarende Bestått «Kvalifisert elveredning» (KELV) eller tilsvarende Bestått «Lagledelse søk og redning» (LSOR) modul 1 eller tilsvarende
Gjennomføring Kurset er på 32 timer hvorav 9 timer undervisning inkludert kursåpning, avslutning og praktiske øvelser på land. Det er satt av 23 timer med aktiviteter i elv. Kurset er praktisk rettet slik at deltakernes utvikling i stor grad bygger på egne erfaringer gjort underveis i kurset (erfaringslæring). Kurset har fokus på å gi praktisk erfaring i det å kunne ivareta egen sikkerhet og være søksog redningsmannskap. Det er derfor satt av mest tid til praktiske oppgaver som øvelser og gruppeoppgaver. Ledelsesmetoder og begreper fra «Lagledelse søk og redning» (LSOR) legges til grunn ved alle typer elveredningsaksjoner.
Kursmateriell / øvingsmateriell Minimumskrav til utstyr for mannskaper ved operasjoner i og ved elv: • Våt-/tørrdrakt • Flytevest beregnet på aktiviteter i elv, ikke oppblåsbar, med minimum 70 N oppdrift (størrelse Large) • Hjelm • Kasteline • Kniv • Fløyte
Versjon 1 – november 2017
7
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Lagsutstyr • Tau og utstyr for rigging av tausystem tilpasset kurset • Samband (Nødnett i for eksempel i vanntett pose) • Båt med padleårer Krav ved bruk av båt med motor Ved bruk av båt med motor skal motoren være avslått så lenge deltakere eller andre er i vannet nærmere enn 50 meter fra båten.
Litteratur 8
•
Regelverk Røde Kors Hjelpekorps
Tidsramme Hovedtemaene er tidsmessig fordelt slik: Teori og praksis på land
Dag
Kursåpning
Tid ½ time
1 – Elementer i og gradering av elv
½ time
1
2 – Utstyr
1 time
1
3 – Egensikkerhet og svømming
½ time
1
4 – Organisering av skadested
1 time
1
5 – Redning fra fotfelle
½ time
1
6 – Tau og knuter 7 – Tausystemer
1 time 2 timer
3 3
8 – Båt på elv
1½ time
3
Kursavslutning
½ time
4
Tid
Dag
A - Svømming i elv
2 timer
1
B - Redning fra fotfelle
2 timer
1
C – Nattsvømming
2 timer
1
D - Kontaktredning – kasteline
2 timer
2
E - Redningsøvelser svømming
3 timer
2
F - Tau, knuter og tausystemer G - Båt i elv
4 timer 3 timer
3 3
H – Redningsøvelser
5 timer
4
Praksis i elv
1
Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter) og veiledende opp mot gruppas og den enkelte deltaker sin progresjon. Små pauser er inkludert og tas etter behov. Tidsrammen for de enkelte tema ovenfor er som regel ansett som et minimum for å nå målene.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
1 • •
Elementer i og gradering av elv Risikovurdering av elv Gradering av elv
Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • forstå de ulike risikoelementer i og ved elv • forstå metoden for gradering av elv
9
Risikovurdering av elv • •
•
All aktivitet i tilknytning til vann har en risiko All risiko kan begrenses helt eller delvis ved riktig opplæring og korrekt utstyr Sikkerheten til egne mannskaper er viktigere enn alt annet!
MISSION FIRST, SAFETY ALWAYS!
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Underspyling (undercut) Elva lager sin egen vei i terrenget. Våre vakre daler er formet av elver gjennom millioner av år. Noen ganger passerer elva delvis eller helt under fjell eller steiner. På lik linje med «strainere» drar vannet oss den veien kreftene er sterkest. Det å kjenne igjen underspylte steiner og fjell er meget viktig, men dette tar det noe tid å lære seg.
Drivgods (strainer) Trær og busker kan falle helt eller delvis ned i elva. Skulle vi ikke ha nok plass til å komme gjennom, vil vi kunne bli sittende fast, noe som er livsfarlig. Husk at vannet på overflaten beveger seg med noe mindre kraft enn det som er dypere. Dette medfører risiko for at du dras ned under hindringer i elva.
10 Lave dammer Det finnes i Norge noen få slike lave dammer som blir kalt for druknings-maskiner innen elveredning. Selv flere meter etter selve damkanten blir vann ført tilbake og ned igjen. Dette virker som en evig vaskemaskin for det som havner der. Vannet går over kanten og ned, så kommer det opp og går tilbake og møter vann som kommer ned kanten. Det skapes da en vaskemaskineffekt ved at ting som havner her roterer om og om igjen.
Strømskille Strømskille oppstår der vann i bevegelse møter vann som står stille eller har en annen bevegelse, enten i retning eller fart. Strømskille oppstår på begge sider i bakkant av en stein som stikker opp ute i elva. Hvis det stikker en klippe ut i elva, dannes et strømskille ut fra dennes ytterpunkt i elva. Strømskille ses ofte i elva som områder med «kokende» vann og er kileformet – smalt øverst og bredere jo lengre nedover du ser før det forsvinner. Skal en krysse et strømskille for å svømme inn bak f.eks. en stein, så er det best å krysse dette så nært toppen som mulig. Der er bredden på det «kokende» vannet smalest og slikt kokende vann er veldig tungt å svømme gjennom.
Foss Fosser dannes når vann renner over en bratt kant. De varierer fra noen cm høye og opp til flere hundre meter. I dag padles det i fosser på over 40 meter, men dette er ekstremsport og krever lang planlegging og ikke mist ekstremt dyktige padlere.
Bølger, hull og valser Alt som ikke er helt rett på elvebunnen og langs sidene vil skape bevegelser eller endringer i elva. En stein på bunnen vil presse vannet opp og over eller ut og til side. Dette skaper bølger og hull, alt avhengig av hvordan hindringen ligger i forhold til vannets hastighet og størrelsen på hindringen. Valse er en større bølge som står og ruller vannet rundt.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Stryk Stryk er betegnelsen på det området i en elv som ikke er stilleflytende, men med bølger og områder med hvitt vann.
Hovedstrøm Hovedstrømmen er det området av elven der det går mest vann. Der er også normalt elven dypest. Hovedstrømmen er det området i elva med mest kraft.
Bakevje Bakevje beskriver det rolige området som skapes på nedsiden av en hindring. Hindringen gjør at vannet må ta en omvei slik at området som ligger i skyggen for det rennende vannet får en vesentlig roligere bevegelse enn vannet som ikke blir hindret. Bakevja skapes på nedsiden av hindringen i le for strømmen. Bakevja finner du da mellom strømskiller bak en stein ute i elva eller mellom strømskille og en del av land som stikker ut i elva.
Lagdeling En elv beveger seg med forskjellig hastighet. Noen deler går raskere og andre går saktere. Luftmotstand bremser det øverste laget samt at elvebunnen bremser det nederste laget. Elvekanten bremser også sidene av elva. En elv kan ha mange lag. Som oftest er det størst hastighet i de øvre lagene. Man finner større hastighet i yttersving enn i innersving av en elv. En båt med flat bunn vil drive saktere nedover en elv enn en person som ligger med kroppen i vannet. Dette resulterer i at personer som faller ut av en båt i elv som regel driver raskere enn båten nedover elva. Av samme grunn kaster vi alltid kasteline og annet redningsutstyr nedstrøms de vi skal bistå slik at disse får lettere tak i dette.
Gradering av elv Alle områder av en elv kan graderes i en skala fra 1 til 6 • Graderingen er stigende med 1 som rolig og 6 som meget farlig • Graderingen endrer seg ofte med vannmengden i elva • Graderingen er laget utfra risiko for skade ved svømming i elva
Grad 1
Flatt med minimale bølger og enkle hindringer. Her svømmer du lett i land på egen hånd. Liten eller ingen risiko for skader om du svømmer her.
Grad 2
Små bølger som bryter, ingen eller kun små hindringer. Disse er ikke farlige å svømme gjennom. Liten risiko for skader om du svømmer her.
Grad 3
Brytende bølger, og en må manøvrere vekk fra enkeltstående hindringer. Det er sjelden skader om du må svømme her.
Grad 4
Lengre stryk, store bølger og større hindringer som er vanskelige å unngå. Å svømme her innebærer en viss risiko for skader.
Versjon 1 – november 2017
11
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Grad 5
Bare for de godt trente med riktig utstyr og kompetanse. Lange stryk med farlige bølger, hull og valser. Egenredning er meget vanskelig og en svømmetur gir stor risiko for skade.
Grad 6
Her er grensen for hva en kan overleve selv i en kajakk med alle de riktige forberedelsene. Svømmer du her kan resultatet være alvorlig skade eller død.
12
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
2 • •
Utstyr for elveredning Personlig utstyr Om hypotermi
Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • forstå hvordan alt av personlig utstyr fungerer og brukes korrekt • kjenne til den økte risikoen for hypotermi ved arbeid i elv
13
Personlig utstyr Utstyr og sikkerhet henger nøye sammen. Bruk av sikkerhetsutstyr når vi befinner oss i eller ved elv kan redde livet vårt om vi en dag skulle være uheldige. Flytevest, hjelm, fløyte, kniv, kasteline og drakt regnes i dag som absolutt minimumsutstyr ved søk og redning i og ved en elv. Husk at det er tryggere å bruke sko med myk såle fremfor sko med hard såle. En hard såle vil ha lettere for å sette seg fast i en fotfelle.
Flytevest Flytevest gjør det lettere for oss å holde hodet over vann slik at vi får pustet og sett bedre rundt oss. Vesten må være godkjent for bruk i elv. Oppblåsbare flytevester duger ikke da de mister oppdriften hvis du møter en skarp stein. Husk at alle flytevester skal ha en oppdrift på minimum på 70 N (str. Large) Flytevest er en god livsforsikring!
Hjelm Hjelm er den beste måten å beskytte hodet mot skader. Den bidrar også til å øke din synlighet i vannet. En tettere type hjelm bidrar også til å redusere varmetap fra hodet.
Fløyte For å tilkalle oppmerksomhet under forhold med mye støy er fløyte et godt hjelpemiddel. Den skal henge fast i redningsvesten! Raftingselskapene og mange andre har utarbeidet egne kommunikasjons-signaler ved bruk av fløyte. De vanligste signalene er: ✓ ✓ ✓ ✓
1 blås = Stopp, eller oppmerksomhet mot meg 2 blås = Oppover, eller oppmerksomhet oppstrøms 3 blås = Nedover, eller oppmerksomhet nedstrøms 3 lange blås som repeteres = Ulykke, alle ut av elva, jeg trenger hjelp.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Kniv Kniv kan være livreddende i en situasjon der vi har satt oss fast i tau. Kniven skal monteres på vesten for enklest tilgang ved behov. Når du bruker tau i nærheten av elv, skal du bestandig ha kniv tilgjengelig på kroppen. En sammenleggbar sag er også et nyttig verktøy under redning i elv, særlig om det er trær og busker i veien.
14
Kasteline Kasteline er det beste og viktigste verktøyet vi har til vannredning. Kastelina kan redde liv uten at du selv må bevege deg ut i vannet eller på noen måte risikere din egen sikkerhet. Det finnes også kasteline med krok for å fange f.eks. tau i vannet. Denne er også nyttig om en ikke klarer å kaste kastelina over hele elva. Line med krok kan da kastes i møte.
Aktivitet i elv uten at kasteline er med, er mangel på kunnskap!
Drakt Vannet i norske elver holder 10 – 15 grader Celsius på sommeren, noe kaldere i mai og september. En person som svømmer uten drakt i flatt vann som holder 10 grader Celsius vil ikke være i live etter 1½ time. I strømmende vann vil en person kun klare å svømme i 22 – 23 minutter. Du mister evnen til å gripe tak i et tau etter ca. 15 minutter. Drakter kan deles inn i to kategorier: Våtdrakt og tørrdrakt. Fordelen med våtdrakt er at de tåler mer juling, er billigere enn tørrdrakter, er lettere å svømme i og er raskere å ta på. Fordelen med tørrdrakter er at den er varmere enn våtdrakter og du holder deg tørr. Ulempen er at den er verdiløs så fort du får et hull i den. Den krever også mer vedlikehold for å holde over tid.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Om hypotermi Vann leder varme 24 ganger bedre enn luft. Det kreves 3.450 ganger mer energi for å varme opp én liter vann kontra én liter luft. Strømmende vann mangedobler denne effekten når det gjelder nedkjøling. HUSK! Rennende kaldt vann er den mest effektive metoden for nedkjøling. Glem aldri dette! Alle personer som blir reddet ut av elv skal behandles som om de er nedkjølte inntil det motsatte er konstatert. Alle som utfører oppdrag i forbindelse med vann bør kjenne til førstehjelps-behandling ved hypotermi. Dette kan du lære om i førstehjelpskursene på kvalifisert og videregående nivå.
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
15
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
3 • • • •
16
Egensikkerhet og svømming Kraften i elva Flytestilling Fotfelle Svømmeteknikker i elv
Etter gjennomført opplæring skal deltakerne forklare og forstå • hvilke krefter som finnes i rennende vann • hvorfor korrekt flytestilling er livsviktig i elv • risikoen og årsaken til fotfelle • viktigheten av korrekt og aggressiv svømmeteknikk i elv
Egensikkerhet i elv For redningspersonell i elv har egensikkerhet alltid høyeste prioritet uansett situasjon. Uten egnet elveredningsutstyr og spesialisert opplæring innen elveredning har en ikke noe å gjøre i elva under et søk eller en redningsaksjon. Noen ganger vil det ikke være forsvarlig å gjennomføre søk eller redningsaksjoner pga. risikoen redningspersonellet utsettes for. Faller du i vannet på et sted der du ikke er i stand til å komme deg på land igjen uten hjelp, har du blitt et nytt offer som må reddes. Dette kan unngås ved å trene forskjellige scenarier under øvelser og ikke minst tenke igjennom hva du gjør når du er ute på søk. Den mest effektive formen for egensikkerhet er å bestandig tenke minst ett skritt videre fremover og kommunisere planen godt til de du har med deg på laget. Egensikkerheten gjelder ikke bare deg selv, men også hele laget ditt. Når du beveger deg i nærheten av eller i en elv, skal du bestandig bruke personlig sikkerhetsutstyr (se «Personlig utstyr»). Organisering og ledelse av søk eller redningsaksjoner i elv krever at en kan oppfatte hele det «store bildet» slik at en ser hele situasjonen og alle faktorer som kan påvirke den. Som leder er det viktig å ikke gå inn i enkeltoppgaver, men fokusere på hele situasjonen og alt som kan påvirke den. I en elv beveger du deg i vannet med en fart avhengig av hastighet på vannet og hvor dypt du er i elva. Dette betyr at hvis noen har falt i elva, så har du et skadested som kan bevege seg. Dette gjør at vannredning i elv ofte er en dynamisk hendelse.
Kraften i elva • Vann i bevegelse har stor energi • 1 liter vann veier ca. 1 kg • En rolig elv beveger seg rundt 2-3 m/sek • En person på 175 cm har en kroppsflate på ca. 1 kvm, og får da 100 kg som presser mot seg i ca. 8,5 km/t. Å stå imot et slikt press klarer selv de sterkeste kun noen få sekunder.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Flytestilling Når du ligger i vannet og ikke svømmer aktivt i én retning, er det viktig at du inntar «flytestilling»: • •
Beina i overflaten, pekende nedover elva og litt fra hverandre for å holde balansen Armene ut til siden for å justere vinkel så du hele tiden har føtter nedover elva
På denne måten får du best oversikt på hva du kan treffe på nedover elva, og du kan bruke føttene til å sparke deg vekk fra ting du treffer.
17
Fotfelle Fotfelle er betegnelsen på hva som skjer når du er ute i strømmende vann og setter beinet (eller en annen kroppsdel) fast mellom f.eks. to steiner eller en sprekk i fjell under vann. Kraften i elva (jfr. avsnittet over om kraften i elva) vil gjøre det svært vanskelig å holde hodet over vann. Dette vil føre til at du blir presset under og drukner. Det er svært vanskelig å redde noen ut av fotfeller fort nok. Derfor er dette den vanligste måten å drukne på innen alle former for aktiviteter i elv. Vi unngår slike hendelser ved ALDRI å sette beina på bunn i strømmende vann!
Svømmeteknikker i elv Svømming i elv krever ca. 90 % teknikk og 10 % styrke. Det er avgjørende å bruke kraften i elva til sin egen fordel når man svømmer i elv. Svømming direkte mot strømmen anses som sløsing med krefter og tid. Kunnskap om strømmen i elva er viktig for å kunne svømme mest mulig effektivt. Man svømmer i elva med en vinkel på ca. 45 grader på strømmen (husk at strømmen ikke bestandig går rett ned i elva) med hodet oppstrøms og i den retningen du skal. Crawl er eneste svømmeteknikk som fungerer. Da vil strømmen i vannet hjelpe til å dytte deg i den retningen du skal. God svømmeteknikk i elv må læres i praksis og øves mye på!
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Egne notater
18
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
4 • •
Redningsaksjon i eller ved elv Om å orientere seg i og ved elv Organisering av skadested i og ved elv
Etter gjennomført opplæring skal deltakerne forstå og kunne forklare • hvordan en kommuniserer plassering i og ved en elv • hvordan en organiserer en redningsaksjon i og ved elv
19
Om å orientere seg i og ved elv • • • •
Nedover elva er «Nedstrøms» fra punktet vi angir Oppover elva er «Oppstrøms» fra punktet vi angir Høyre side er «høyre side av elva sett nedstrøms» Venstre side er «venstre side av elva sett nedstrøms»
Organisering av skadested • • • • • • •
Lys og sikt er avgjørende for all aktivitet i og ved elv Tilfredsstillende nedstrøms og oppstrøms sikring skal alltid etableres Ledelse Prioritering (strekke seg ut – kaste noe ut – gå i vannet selv) og valg av metode for redning (lag plan og følg den) Soneinndeling (cold – warm – hot) Kommunikasjon (håndsignal – fløyte – begreper) Plan B
Lys og sikt For å kunne gjennomføre en trygg og sikker redningsaksjon eller søk etter savnet er sikt avgjørende for sikkerheten til mannskapene. Sikt er også avgjørende for å kunne se den vi ønsker å bistå eller finne.
Nedstrøms og oppstrøms sikring Nedstrøms sikring skal alltid etableres som sikkerhet for egne mannskaper, slik at disse ikke kan forsvinne nedover elva. Nedstrøms sikring med «kontaktredning»-beredskap vil også kunne få til land eventuelt annet (personer eller utstyr) som kommer fra stedet for redningsaksjonen Oppstrøms sikring skal alltid etableres for å kunne varsle om ting som kommer nedover elva, samt å varsle eventuelle personer som kommer nedover elva mot stedet for redningsaksjonen.
Ledelse En klar og tydelig leder er avgjørende for fremdrift og helhetlig tanke rundt en aksjon. Lederen bør så langt det lar seg gjøre ikke ha en aktiv rolle i selve redningsarbeidet.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Lederen skal se det «store bildet» og kunne forutse ting som kan bli en utfordring før de oppstår og ha en plan for å løse dette. Ledelsesmetoder og begreper fra «Lagledelse søk og redning» (LSOR) legges til grunn ved alle typer elveredningsaksjoner.
Prioritering og valg av metode Alle aksjoner i elv skal prioriteres ut fra risiko, og den metoden med lavest risiko skal prioriteres. Prioriteringsrekkefølgen er:
20
1. «Rekk ut» Benytt en stang eller lignende som offeret kan holde fast til
2. «Kast ut» Kast ut kasteline, flytevest eller redningsbøye som offeret kan holde i og dras til land med
3. «Svøm ut» Svøm eller padle ut til offeret og ta denne med deg til land
Soneinndeling Stedet for redningsaksjonen deles inn i følgende tre soner ut fra risikoen det innebærer å oppholde seg der: 1. «Cold» – Ingen risiko for mannskaper Her kan en oppholde seg uten noen form for personlig elveredningsutstyr 2. «Warm» – Risiko for å falle i vannet om en er uheldig Her kan mannskaper med personlig elveredningsutstyr (drakt, vest, hjelm), samt med nødvendig opplæring oppholde seg 3. «Hot» Dette området er enten i elv eller så nær elv at en må forvente fall i elva. Her kan kun personell med personlig elveredningsutstyr og med kompetanse på elveredning oppholde seg.
Kommunikasjon Effektiv og god kommunikasjon forutsetter et språk og uttrykk som alle forstår. Ofte blir enkle uttalelser tolket forskjellig av ulike personer. Eksempel: Melding: Personen ligger i elva! Ligger da personen over eller under vann? Dette er av avgjørende betydning på hvordan oppdraget bør løses og hvor mye det haster. Det er også avgjørende at alle har felles forståelse for hva de ulike hånd- og fløytesignaler betyr. Repeter disse før en starter selve redningsaksjonen.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Plan B Alle planer for en redningsaksjon må ha en plan B. Det er en plan som kan settes i verk hvis plan A ikke fungerer som ønsket. Plan B er en redningsplan som kan løse uønskede hendelser som kan oppstå under selve redningsaksjonen. Redningsplan 1 Rekke ut
Redningsplan 2 Kaste ut
Redningsplan 3 Svømme ut
Tiltak
Plan A
Plan A
Plan A
Retrett
Plan B
Plan B
Plan B
Innsatsforsøk
Mellom hvert innsatsforsøk skal alle mannskaper tilbake på trygt område. Selvfølgelig kan en ha flere redningsplaner enn de tre som er nevnt ovenfor.
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
21
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
5 • • • •
Redning fra fotfelle Årsaken til fotfelle og hvordan komme løs Tauredning Kontaktredning Båtredning
Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • • forstå teorien til de ulike metodene for å ta en person løs fra fotfelle
22
Årsaken til fotfelle og hvordan komme løs Fotfelle er årsaken til de fleste drukninger i elv, også blant profesjonelle redningsmannskaper. Årsaken er at en fot eller annen kroppsdel setter seg fast mellom ting på bunnen av elva, f.eks. stein, fjellsprekk eller skrot som er kastet i elva. Eneste mulighet for å komme løs er at den kroppsdelen som har satt seg fast på bunn tas tilbake i samme retning som den satt seg fast. Dette betyr at de som setter seg fast i fotfelle, må dras oppstrøms i elva til de løsner. Dette kan være meget krevende og ta lang tid, men det er også mulig å gjøre det raskt og enkelt med riktig trening og utstyr.
Tauredning Tauredning er tryggeste løsning – ingen i vannet som utsettes for risiko: • Koble sammen to kasteliner (pose mot pose) • Senk tau ned på bunn nedstrøms for personen som sitter fast på bunn • Bruk stein eller lignende i posene til kastelinene for å få tauet ned mot bunn av elva • Dra tauet motstrøms slik at tauet tar tak i personen som sitter fast på bunn så lavt som mulig på kroppen • Når personen løsner fra bunn, benytt vanlig kontaktredning • Legg kasteline/tau mot personens bryst for å støtte opp overkropp over vann
Kontaktredning Dette er raskeste løsning, men utsetter svømmer i vannet for risiko: • Vading eller svømming ut til personen som sitter fast i fotfelle • En kan også benytte tausystem for å senke en person nedover elva og på den måten nå personen som sitter fast på bunn • Støtt personen så han/hun får hodet over vann • Forsøk å spark løs personens føtter fra bunn Kontaktredning fungerer kun der en kan nå personen på bunn fra vannoverflaten.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Båtredning Båtredning er tidkrevende, men det gir ofte god og stabil arbeidsplattform nær den du skal hjelpe: • Kjør om mulig båten opp motstrøms og løft personen ut av vannet • Ved sterk strøm må båten senkes ned til personen med hjelp av tau mot land «Ved fotfelle er det helt avgjørende at den som sitter fast får puste Alle tiltak skal ha det som første prioritet!»
23
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
6 • • •
24
Tau og knuter Noen definisjoner og uttrykk ved tausystem Friksjonsvarme på tau Knuter
Etter endt opplæring skal deltakeren • forstå og kunne forklare definisjoner og uttrykk ved tausystem • forstå og kunne forklare risikoen med friksjonsvarme på tau • forstå og kunne forklare svakheten som en knute skaper på tau • kunne knyte følgende knuter uten hjelp: ✓ Åttetallsknute ✓✓ Båndknute ✓✓ Butterfly ✓✓ Dobbel fiskeknute ✓✓ Prusik-knuter ✓ Bulldog ✓ No Knot Innen industriklatring, profesjonell klatring og sportsklatring brukes det flere forskjellige begreper. De fleste av disse er like på alle fagområder, men noen kan brukes litt om hverandre. Spesielt gjelder dette når en omtaler tauklemmer og taubremser. For vårt bruk har disse helt klare forskjeller: En brems kan gli på tauet om vi ønsker det, mens en klemme låser seg fast og flytter seg ikke selv om vi prøver.
Noen definisjoner og uttrykk ved tausystem Begreper
Definisjoner
KN
Kilo Newton, angir hvor mange kilo belasting utstyret tåler. 25KN = bruddstyrke på 2.500 kg.
Bånd/slyngebånd
Bånd som har stor slitasjestyrke og uendelige bruksområder. Leveres i lengder opp til 100 meter.
Dynamisk tau
Klatretau, konstruert med en viss elastisitet for å ta opp fallenergi. Dette er det vanligste tauet blant sportsklatrere.
Statisk tau
Tau laget for tilkomstteknikk, redning og heising. Er ikke elastisk nok til å ta opp fangrykk.
Forankring Anker
Ethvert festepunkt som kobler tausystemet til fast terreng eller konstruksjon.
Innfestingspunkt
Der vi fester tauet, enten på oss selv eller et annet sted.
Kameratsjekk
Kameratsjekken er et virkemiddel for å fange opp feil før det er for sent. Det er det viktigste virkemiddelet vi har mot rutinebrudd og konsentrasjonssvikt. Går ut på å sjekke hverandres utstyr og at dette er korrekt montert. Kameratsjekken er livsviktig!
Karabiner
Karabiner med skru- eller vri lås som hindrer den i å åpne seg utilsiktet. Vi bruker ikke karabiner uten låsing til søk og redning.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Begreper
Definisjoner
Kuhale
Tau eller båndslynge med karabiner som er festet til selen på redningsvesten og brukes til innfestning i tau. Eller kort slynge mellom innfesting klatresele og sikker forankring.
Sittesele
Klatresele som sitter rundt hofte og lår (den vanlige klatreselen).
Taubrems Sikringsbrems
Mekanisk innretning som kan bremse tauet, også under belastning. Er designet for sikringsarbeid. (STOP, ID osv.)
Tauklemme
Anretning som klemmer seg fast på tau, noen typer kan beveges en vei, og låser motsatt vei.
Talje Trinse
Mekanisk innretning som endrer retning på tauet med minimalt av friksjon.
Prusik Friksjonsknute
Knute som løper fritt på tau, men som låser ved belastning.
Z-drag Taljesystem
Tau satt opp med trinser, med resultat at utvekslingen gir deg mer kraft enn du selv klarer å tilføre et enkelt tau.
Friksjonsvarme i tau Tau er veldig sterkt når det brukes på rett måte, men brukes det feil ryker det raskt. Tauene er designet til å bevege seg over glatte flater, for eksempel karabinkroker. Når tau beveger seg over grovere overflate, oppstår det friksjon. Ved friksjon oppstår varme. Ved varme smelter tauet.
Her er noen eksempler på smeltetemperaturer: • Ca. 140 grader Celsius: Spectra, Dyneema og Polyethylene. • Ca. 165 grader Celsius: Polypropylene. • Ca. 250 grader Celsius: Nylon og polyester. Ta alltid hensyn til det svakeste punktet i tauet. Ofte er det kjernen i tauet. Tau mot tau skaper friksjon (varme). Et tau som gnis mot et annet tau vil smelte og dermed kappes tauet raskt. Dette betyr at vi må ha friksjonsvarme i tankene når vi jobber med tau. Kan litt våte tau redusere risikoen for friksjon? Ja, men våte tau reduserer kun risikoen for friksjonsvarme minimalt.
Knuter Knuter svekker tauet Alle knuter svekker tauet. Under er det oppgitt noen prosenter for hvor mye tauet holder ved bruk av de forskjellige knutene i forhold til tauets bruddstyrke. Hvor mye knuten svekker tauet varierer fra tautype til tautype. Vi forutsetter at knutene er lagd uten at det er kryss på tauene i knuten. Jo finere knuten er, jo mer vil den tåle. Alle knuter skal ha en resterende ende på minimum 10 x diameteren på tauet.
Versjon 1 – november 2017
25
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Åttetallsknuten Åttetallsknuten er den vanligste knuten vi bruker. Den brukes til å feste tausett, innfestning til selen, heising av utstyr el. Åttetallsknuten holder mellom 66% og 77 % av tauets styrke.
26
No Knot No Knot er en friksjonsknute som er veldig snill mot tauet og dras rundt treet (ankeret) 4 – 5 ganger før den avlåses med karabin. Knuten minsker ikke bruddstyrken på tauet.
Båndknute / Water knot Båndknute (også kalt Vannknop eller Overhåndsknute) brukes til å knute sammen flatvevde bånd, men kan også brukes på vanlig tau.
Butterfly / Førerløkke Knuten skaper en løkke midt på tauet. Til forskjell fra åttetallsknuten vil denne ikke deformeres ved belastninger i tre retninger. Knuten brukes til innbinding/avbinding midt på tauet eller for å isolere en skadd del på tauet. Førerløkken holder mellom 61 % og 75 % av tauets bruddstyrke.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Dobbel fiskeknute Dobbel fiskeknute er en knute hvor to ender legges mot hverandre og man setter en knute på hver ende. Disse vil låse mot hverandre når tauet dras fra hverandre. Knuten er vanskelig å få opp etter at den er belastet. Dobbel fiskeknute holder ca. 75 % av tauets bruddstyrke.
27
Prusik-knute Prusik-knute er en løkke med tau eller bånd som surres rundt tauet du ønsker å låse. Når prusik-knuten og tauet beveges i ulike retninger, vil prusik-knuten låse seg til tauet og holde dette fast. Når prusik- knuten ikke er belastet, kan den beveges i begge retninger på tauet. Prusik-knute vil gli og skade tauet fra ca. 400 kg.
Bulldog Bulldogknute er en løkke med bånd som flettes rundt tauet du ønsker å låse. Båndet må flettes så tett av tauet ikke synes, og i minimum 60 cm lengde. Knuten vil kunne gli ved belasting fra ca. 400 kg, men skader ikke tau eller bånd. Knuten vil normalt gi etter ved ca. 800 kg.
Øverst vises med belastning, nederst vises før belastning av knuten.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Egne notater
28
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
7 • • • •
Tausystem Z-drag 12 personer-regel Vektordrag Selvjusterende anker
Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • kjenne til metoden og selvstendig kunne sette opp følgende systemer: ✓ Z-drag ✓ Vektordrag ✓ Etablering av selvjusterende anker
Z-drag Z-drag er tausystem som blir satt opp med trinser med det resultat at utvekslingen gir deg mer kraft enn du selv klarer å tilføre et enkelt tau.
Kilde: pesdapress.com
3 : 1 – utveksling
Tau opp på bildet er det du skal dra i • Tau til venstre på bildet er forankring mot punkt på land • Tau til høyre på bildet går ut i vannet og til det du vil dra mot land
Versjon 1 – november 2017
29
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
For hver meter du drar i tauet som går oppover på bildet, vil tauet til høyre på bildet bli 0,33 meter kortere. Kraften du bruker er også da kun ca. 33 % av hva du ville måtte bruke uten tausystemet. Eksempel: Det som henger på tauet mot høyre på bildet krever 300 kg drag for å bevege seg, men tausystemet gjør at dette kun blir ca. 100 kg på tauet som går oppover på bildet. 5 : 1 – utveksling
30
• • •
Tau opp på bildet er det du skal dra i Tau til venstre på bildet er forankring mot punkt på land Tau til høyre på bildet går ut i vannet og til det du vil dra mot land
For hver meter du drar i tauet som går oppover på bildet, vil tauet til høyre på bildet bli 0,2 meter kortere. Kraften du bruker er også da kun ca. 20 % av hva du ville måtte bruke uten tau systemet. Eksempel: Det som henger på tauet mot høyre på bildet krever 300 kg drag for å bevege seg, men tau systemet gjør at dette kun blir ca. 60 kg på tauet som går oppover på bildet.
12-personer-regelen Dra med maks 12 personer på et enkelt tau. Mer enn dette gir for stor belastning på systemet. Vi anslår at en person kan dra i snitt med en kraft av ca. 80 kg når de holder i et stramt tau, så når 12 personer gjør dette drar de til sammen med ca. 1.000 kg. Mye vanlig tauutstyr vil alt ha fått store problemer her, som for eksempel Prusik, Jumar, ID og STOP. Ta også hensyn til dette ved tausystemer der vi har laget utveksling (z-drag). Formelen er «12 delt på utveksling» slik at vi på for eksempel 3 : 1-utveksling kun drar i tauet med 4 personer.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Vektordrag Når tauet er spent mellom to punkter, kan du klare å belaste disse to punktene med ca. 6 ganger den vekten du belaster tauet med på midten. Punktet (punktene) vi da bli dratt mot hverandre tilsvarende det du presser tauet for eksempel ned. Eksempel: Du presser tauet 100 cm ned på midten med 50 kg vekt. Da vil du kunne flytte 300 kg i enden av tauet. Ikke forvent at du klarer å flytte ytterpunktene mer enn noen cm da motstanden midt på tauet øker raskere enn du endrer vinkelen på tauet.
Selvjusterende anker Selvjusterende anker benyttes ofte både mot forankring på land, samt mot f.eks. en båt på elva. Fordelen med slik forankring er at belastningen spres på flere punkter (trær) eller over et større område (gummibåt). Det anbefales å benytte selvjusterende anker om belastningen overstiger 300 kg, eller om et enkelt punkt ikke tåler en slik belasting som kreves for oppgaven. Husk å tre slynge/tau på anker slik at anker også fungerer selvjusterende om et festepunkt skulle ryke. Dette gjøres ved å legge slyngebåndet slik at det det danner egen løkke mot hvert festepunkt.
Egne notater
Versjon 1 – november 2017
31
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
8
Båt på elv
• • • •
Risiko ved båt på elv Manøvrering av båt på elv Padling av båt på elv Båt med motor på elv Etter endt opplæring skal deltakerne • kjenne til risikoen ved å ha båt i elv • kjenne til manøvrering av båt på elv, med og uten styretau • kjenne til padling av båt på elv
32
Risiko ved båt på elv • • • • • •
Hvis båten velter havner en i elva og må reddes i land Hvis båten velter kan en bli hengende fast i båten Oppblåsbare båter kan punktere og miste flyteevnen Båter er tunge å frakte inn og ut av et aksjonsområde Krever ofte mye ressurser i form av personell- og transportkapasitet Kommunikasjon mellom båt og land krever trening og utstyr
Manøvrering av båt på elv En båt eller lignende kan kontrolleres godt med liner ute i elva. For å belaste tau og personer som holder/styrer båten så lite som mulig, er det viktig at båten holdes mest mulig linjert med strømmen. Avhengig av belasting på tau kan en enten bare holde i tauet eller eventuelt lage et tausystem for eksempel z-drag 3 : 1. En forankring som avlaster draget på tauet kan også være nødvendig enkelte ganger. De som sitter i båten er de som skal bestemme hvordan båten skal beveges. Det er de i båten som styrer de bevegelser som skal utføres av de på land som styrer tauene. God kommunikasjon er avgjørende for god fremdrift og sikkerhet.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
33
Når to personer styrer båten med line, står disse på hver sin side oppstrøms for båten.
Når tre personer styrer båten med line, står to av disse på hver sin side oppstrøms for båten. Den siste står på den siden det er mest praktisk å ta båten inn når en er ferdig.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
34
Når fire personer styrer båten med line, står to av disse på hver sin side oppstrøms for båten. De siste står på hver siden i bak-kant av båten.
Padling av båt på elv Noen enkle «regler» for padling av båt på elv: • For å kunne styre en båt på elv, må denne ha en annen hastighet enn vannet i elva. Den må enten gå raskere eller tregere enn strømmen. Ved å ha en annen hastighet enn strømmen i vannet, vil en kunne benytte båtens vinkel på strømmen for styring • For mest effektiv kontroll av båten så padler en én side fremover og én side bakover for å endre båtens retning • Når en er alene til å padle båten, må en som oftest bruke mest ressurser på styring i forhold til strømmen i vannet. Om båten er smal, kan en kajakk-åre med blad på begge ender være et godt verktøy • Når det er to som kan padle, sitter én padler på hver side og padler • Når det er tre som padler, sitter én padler fremme på hver sin side, og den siste bak på én side som styrmann • Når det er fire som padler, sitter én padler fremme på hver side og én padler på hver side bak. Den ene av de to padlerne bak fungerer som styrmann
Båt med motor på elv Det å føre båt (og vannskuter) på elv krever mye kunnskap om hovedstrøm, bakevjer, årsaken til bølger osv. Derfor anses dette som en metode kun for de som er mye på elv, og i tillegg er gode båtførere. Uhell med båt på elv resulterer som regel i en ny redningsaksjon, for å redde de som er i båten (og båten). Padleårer må alltid medbringes, også på vannskutere. En havarert båt (eller vannskuter) er ofte også en kilde til forurensning (bensin/olje), og det er båtførers ansvar å rydde opp i dette før skade oppstår.
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
Husk at de fleste av våre kursdeltakere før eller siden som regel passerer gjennom et naturvernområde, og her vil slik forurensning kunne få alvorlige følger. Når båt med motor benyttes, skal en i tillegg følge Røde Kors Hjelpekorps sitt regelverk for båt med motor.
Egne notater 35
Versjon 1 – november 2017
VIDEREGÅENDE ELVEREDNING – DELTAKERHEFTE
36
Versjon 1 – november 2017
