1. Oldtiden, middelalderen og renessansen

Oldtiden, middelalderen og renessansen 1. Mennesker har drevet med musikk til alle tider og på alle steder. Nå skal vi gå riktig langt tilbake i tid og fortelle deg om musikken i oldtiden. Oldtiden – frem til ca. år 500 e.Kr. Det vi kaller for oldtiden var en lang periode, faktisk på flere tusen år, og omfatter både steinalderen, jernalderen og bronsealderen i Europa, Nord-Afrika og Asia. Du har kanskje også hørt om antikken? Antikken er en tidsepoke som regnes som en del av oldtiden. Den fant sted i greske og romerske samfunn i Sør-Europa fra ca. 700 år f.Kr. frem til ca år 500 e.Kr. Menneskene brukte mange forskjellige instrumenter i oldtiden. Fløyte er et av de eldste instrumentene vi kjenner til, og de ble laget av fuglebein eller mammutbein. Fløytene hadde fingerhull slik at man kunne spille flere forskjellige toner. DEMO www.musikkforlagene.no Jegere brukte fløyter til å lage lokkelyder slik at dyrene skulle komme nærmere. Gjeterne brukte instrumenter til å sende hverandre beskjeder over fjellene eller skremme bort rovdyr. De spilte ofte på horn som ble laget av dyr. I Norge brukte man horn fra sau eller geit, mens i andre land kunne man bruke horn fra antilope eller bøffel.

Dersom noen blåste på en lur i oldtiden, visste man at det hadde skjedd noe viktig. En lur kan minne litt om en trompet, men den er ganske lang og helt rett. Instrumentet ble brukt til å varsle og sende meldinger. Noen toner signaliserte at man skulle samles til møte, og andre toner betydde at det var fiender på vei. Det var toner fra en lur som satte i gang slaget på Stiklestad. Bronsetrompeter

ble brukt i krig, og når man spilte på dem, holdt man dem rett opp i luften slik at lyden kom ut tre meter over bakken.

Menneskene var opptatt av mange av de samme tingene som vi er i dag: forelskelse, kjærlighet, barn og familieliv. Når folk flørtet med hverandre kunne de for eksempel bruke munnharpe. Det italienske ordet for munnharpe er scacciapensieri, som betyr «den som sender tankene på flukt». Trommer var et veldig populært instrument i oldtiden. I noen samfunn var det nesten bare kvinner som spilte trommer, for instrumentet symboliserte kvinner og fruktbarhet. I Bibelen er flere kvinnelige trommeslagere nevnt med navn. I andre samfunn ble trommene brukt i krig, og da var det ofte menn som spilte. Trommer ble også brukt under feiringer og høytider. Sannsynligvis ble de første trommene laget med skinn av fisk. Senere begynte man å bruke skinn fra dyr på land. I vikingtiden var galdring populært blant mennene. Galdring var en spesiell måte å bruke stemmen på. Det minnet nok litt om fugleskrik, og man tror at menn kledde seg i kvinneklær og etterlignet kvinnestemmen når de galdret. DEMO www.musikkforlagene.noSang var helt sikkert en viktig del av livet i oldtiden. For eksempel sang nok foreldre rolige vuggesanger for barna sine også da. Og man tror at Salomos Høysang i Bibelen bygger på ekte kjærlighetssanger som var populære på den tiden. Vi vet likevel ikke hva og hvordan de sang siden det selvsagt ikke finnes noen innspillinger eller noter fra oldtiden.

Du har kanskje hørt om Sokrates, Platon eller Aristoteles? De var berømte filosofer som levde i antikken i Hellas. De skrev tekster om musikk, og når vi leser det de skrev forstår vi at musikk var veldig viktig både for samfunnet og oppdragelsen. Filosofene hadde sterke meninger om hvilken musikk som var bra og

hvilken som ikke var bra. De skrev om musikkens harmoni, og mente at hvis man brukte «riktig» musikk på «riktig» måte ville menneskene også bli harmoniske. De fortalte til og med hvilke toner musikken burde bestå av, altså hvilke skalaer man skulle bruke i ulike situasjoner. Noen skalaer gjorde at man ble sterk og utholdende, og de passet best for krigere. Andre skalaer kunne gjøre folk late, og de burde man holde seg unna. Filosofene var også veldig opptatt av hvilke instrumenter man burde spille på. I antikken spilte de blant annet på lyre, som er en slags harpe. Filosofen Platon likte ikke harper, og mente at musikken var altfor drømmende. Derfor burde ikke barn lytte til harpemusikk. I det første århundret etter Kristus oppsto kristendommen. Det fikk stor betydning for musikkens utvikling. Først var det bare noen få som var kristne. De ble forfulgt og drept, men likevel ble de stadig flere. Etter hvert ble kristendommen statsreligion i Romerriket, som var det viktigste riket i Europa på denne tiden. I starten sang de kristne enkle sanger hjemme hos hverandre uten å bruke instrumenter. De mente at instrumenter kunne forstyrre konsentrasjonen. Dessuten var de redde for instrumenter, fordi de tidligere var blitt brukt på fester DEMO www.musikkforlagene.no hvor kristne ble drept som en del av underholdningen.

Middelalderen – ca. år 500–1400

Den øverste sjefen i den kristne kirken var paven. Pave Gregor levde på 500-tallet, og han var veldig glad i musikk. Han fikk folk fra hele Romerriket til å komme til Roma for å lære kristne sanger. Han opprettet en sangskole som het Schola Cantorum. Sangstilen de lærte på denne skolen kaller vi nå for gregoriansk sang. Som du sikkert skjønner, er den oppkalt etter pave Gregor. Sangene var enstemmige, og tonene i musikken var bygget opp av skalaer som kalles kirketonearter. Sangene hadde latinske tekster som passet å synge i kirken. På grunn av sangskolen ble den gregorianske sangen spredt til hele Europa i løpet av middelalderen. Den kom også til Norge etter at landet ble kristnet.

Har du noen gang vært på gudstjeneste i en kirke, eller messe som det også kalles? Da har du kanskje hørt noen rare ord som Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus eller Agnus Dei? Dette er latinske ord som ble sunget i kirkene for to tusen år siden og som fremdeles blir sunget i norske kirker i dag. Komponister ble bedt om å skrive musikk til disse tekstene, og slike komposisjoner heter «messer». Den første messen som hadde musikk til alle delene ble ferdig omkring år 1300. Siden har veldig mange komponister skrevet messemusikk. Tidlig i middelalderen var sangen enstemmig. Etter noen hundre år, på 900-tallet, var det noen som kom på at man kunne synge tostemt. Flere hundre år etter det igjen, på 1300-tallet, fant noen ut at det gikk an å synge enda flere toner samtidig. Etter hvert glemte folk også å være redde for instrumenter og begynte å bruke dem på gudstjenester. En av de mest kjente komponistene fra middelalderen er Hildegard von Bingen (1098–1179). Hun var en viktig kvinne i samtiden. Hun var en tysk abbedisse, som betyr at hun var leder for et nonnekloster. I tillegg drev hun også med vitenskap, og var forfatter og komponist. Hildegard von Bingen komponerte både for sang og instrumenter. Stilen hennes hadde utgangspunkt i gregoriansk sang, men meloDEMO www.musikkforlagene.nodiene hennes kunne ha større omfang enn det som var vanlig. Hun brukte ofte store sprang i melodiene, og dette var med på å gjøre musikken mer uttrykksfull enn den tradisjonelle gregorianske sangen som kjennetegnes av en rolig karakter.

Akkurat som i oldtiden, brukte menneskene musikk hjemme, på arbeid og ved festlige anledninger. Trubadurer reiste omkring og spilte for folk. De brukte samme typer instrumenter som i oldtiden: blåseinstrumenter, strengeinstrumenter og slagverkinstrumenter, men de forandret instrumentene slik at de passet til den nye musikken.

En munk som het Guido d’Arezzo fant opp notesystemet. Det var en stor revolusjon. Nå måtte man ikke lenger dra til Roma for å lære nye sanger – man kunne få tak i en note og lære seg musikken på egen hånd. Men siden notene fremdeles måtte skrives for hånd, tok det lang tid å kopiere hver sang.

Renessansen – ca. år 1400–1600

I perioden som kalles renessansen ble mange mennesker veldig interessert i antikken og filosofene som levde da. De ønsket å «gjenføde» idéene fra antikken. Renessanse betyr nettopp gjenfødelse. Det skjedde mange store forandringer i samfunnet på 1400- og 1500-tallet. Folk begynte å reise mer og handle mer med hverandre. Mens Europa tidligere nesten bare besto av landsbygd, begynte folk å bo i byer. Mange oppfinnere og oppdagere som Christopher Columbus, Leonardo da Vinci og Isaac Newton levde på denne tiden. En av de viktigste oppfinnelsene for musikk var boktrykkerkunsten som ble utviklet av Johan Gutenberg. Nå kunne man raskt trykke bøker og etter hvert noter i mange eksemplarer uten å måtte kopiere for hånd. Dermed kunne tanker, ord og musikk spre seg mye raskere enn før. En viktig person fra denne tiden het Martin Luther. Han var prest og veldig glad i musikk. Han mente at kirken drev på med mye som ikke var bra, og sa fra om dette. De som hadde makt likte ikke å bli kritisert. Luther måtte flykte, men det var mange som var enige med ham og begynte å tro på det samme som ham. Martin Luther ville at folk skulle synge og spille så mye som mulig, både i kirkene og hjemme. Han likte ikke at tekstene i

11

DEMO www.musikkforlagene.no

kirken var på latin, for det var det jo ingen vanlige folk som forsto. I stedet begynte de å bruke morsmålet i de lutherske kirkene, for eksempel tysk i Tyskland. Man skulle kanskje tro at man begynte med norsk i de norske kirkene, men siden det var Danmark som bestemte i Norge på denne tiden fikk vi dansk som kirkespråk. Det er ikke sikkert at folk flest skjønte så mye mer av det enn av latin. Luther ville at folk skulle synge sanger de var glade i, og lagde nye religiøse tekster til datidens populære musikk. Det finnes mye kirkemusikk fra renessansen, men det begynte også å bli et rikt musikkliv ved hoffene. Kongene og fyrstene arrangerte ofte fester, og der trengte de musikk man kunne danse til. I begynnelsen av renessansen var det for det meste sangstemmen som ble brukt til å musisere. Sangene var ofte flerstemmige og det vi kaller for polyfone, som betyr at stemmene på en måte flyter inn i hverandre uten av noen av dem har hovedmelodien. Komponistene brukte mye imitasjon, som betyr at de forskjellige stemmene hermer etter hverandre. Musikken var ofte rolig og flytende. Den var behagelig å høre på, og hadde som regel samme styrkegrad gjennom hele satsen. En populær musikkform var madrigal, som ble sunget i kor. Ofte handlet tekstene om kjærlighet. Madrigalen var på en måte renessansens popmusikk. Etter hvert tok man i bruk flere instrumenter. Det aller mest populære instrumentet var lutt, som er et strengeinstrument. Man brukte fremdeles strykeinstrumenter, blåseinstrumenter og slagverkinstrumenter, og man forandret stadig instrumentene slik at de passet til musikken som ble laget. To av de mest kjente komponistene fra renessansen er: DEMO www.musikkforlagene.no - Giovanni Pierluigi da Palestrina (1525–1594), som ble født i den lille byen Palestrina i nærheten av Roma i Italia. Han komponerte mye kirkemusikk. - Orlando di Lasso (1532–1594), som var fra Belgia og som sang i kor som ung gutt. Han komponerte særlig mange motetter, som er komposisjoner for kor.