Min side
Navn elev
Telefon elev
navn foresatte
telefon foresatte
e-post foresatte
navn lærer
telefon lærer
e-post lærer
Jeg har time:..............................................
Mine favorittstykker:
Mine konserter:
FORHÅNDSVISNING
bilde av Meg og mitt instrument
Til læreren
«Spill saxofon» er en nybegynnerbok som er beregnet på undervisning i musikk- og kulturskoler, skolekorps eller for de som tar saxofontimer privat.
Denne boken er én av mange bøker i serien «Spill» som er utarbeidet for de fleste instrumentene som representeres i et korps. Flere av melodiene og toneartene er valgt slik at ulike instrumenter kan spille sammen. Vi har likevel lagt vekt på å få til en god progresjon for de som vil lærer å spille saxofon. Av den grunn kan ikke alle melodiene i Bb-boken (sopran- og tenorsaxofon) og Eb-boken (alt- og barytonsaxofon) spilles parallelt. Så snart eleven mestrer et større toneomfang kan melodiene transponeres, slik at elever med Bb- og Eb-instrumenter kan spille sammen. Enkelte av melodiene i boken er spilt inn på den vedlagte CD-en. De fleste melodiene i «Spill saxofon» har også besifring i C.
I denne boken har vi lagt vekt på at elevene gjennomfører «Daglige øvelser (D.Ø.)» for å oppnå en god klang. For å få god fingerteknikk legges vekt på å spille skalaer, tersbevegelser og brutte akkorder. Gehørspill er en viktig del av opplæringen. De foreslåtte tonene i D.Ø.1 og i gehørmelodiene er valgt i forhold til skalaene. Elev og lærer kan også finne andre melodier som eleven har lyst til å spille. Elevene bør også spille melodier fra boken utenat og lage små komposisjoner selv. Vi anbefaler å kombinere denne boken med supplerende bøker, for eksempel “L’alphabet du Saxophoniste” av Hubert Prati (Gerard Billadot) og etter hvert 23 Minipuzzles av samme forfatter. Når elevene arbeider med flere elementer samtidig, vil progresjonen gå raskere og elevene vil mestre instrumentet på en god måte på et tidlig tidspunkt. Dette vises i «Leksebok» på neste side der vi har satt opp forslag til en hjemmelekse.
«Spilletest» finner du mot slutten av boken. Den består av skala, gehørspill og fire melodier, der læreren kan ”godkjenne” hvert nivå. Dette kan gi ekstra motivasjon for elevene til å øve.
«På skolen» inneholder melodier knyttet til fag i skolen. Melodiene i denne delen har samme toneart i alle bøker, slik at elevene kan spille sammen. Dette gjelder også de tre siste melodiene i boken som vi har kalt «Samspill med andre».
Siste del av boken inneholder notelære, noteark, oppgaver i arrangering og terningspill.
Greptabellen på siste side inneholder toner ut over de som elevene lærer i denne boken.
Øvefisken er ment som motivasjon for øving og står på side 6 i boken. Lag kopier av denne.
I Norges Musikkorpsforbunds Emnehefte 10 «Om det å spille klarinett/saxofon» av Mette Berntsen, Ragnhild Holm og Harald Bergersen (revidert 2002), finnes utdypende informasjon som gjelder saxofonundervisning. Her kan sidene om «historikk, munnstykker og rør, pust, munnstilling og holdning, hvordan øve opp en god klang og bra embouchure, fingerteknikk, artikulasjon og tungeteknikk, om øving» være relevant lesning.
Lykke til med arbeidet!
Ragnhild Holm og Kaja Holm Rogstad
FORHÅNDSVISNING
LEKSEBOK
Vi anbefaler å bruke en A4 bok med linjer og marg til leksebok. I boken skriver læreren dato og hva eleven skal arbeide med hjemme.
Dette er forslag til hvordan en lekse kan se ut.
Dato eleven er på timen Hva eleven skal jobbe med hjemme
12. nov
1D.Ø. (Daglige øvelser) D.Ø. 1, 2 og 3
2Skala 1 og 2 G-dur, terser opp og ned. Brutt akkord.
3Gehørspill Bjørnen sover
4Prati nr 25 og 26 (eller en annen supplerende saxofonbok)
5Spill saxofon, side 35
6Utenat, Hokus og Pokus side 31
7Solostykke, korpsstykke eller duett
8Fargelegg skjell på Øvefisken
ØVEFISK
For å motivere elevene til øving finnes en «Øvefisk» på neste side i boken. Lag kopier av «Øvefisken».
Noen liker å konkurrere med andre elver om hvor mange skjell som blir fargelagt på fisken fra uke til uke.
ØVINGSTIPS til ELEVENE
• Øv så tidlig som mulig etter timen
• Øv minst fire dager i uken
• Øv mange ganger på hvert punkt i leksen
• Planlegg tider til øving, sett inn i en timeplan
• La en voksen høre på deg når du øver
FORHÅNDSVISNING
FORHÅNDSVISNING
Jeg skal øve ............... minutter for å kunne fargelegge ett skjell på fiskens kropp.
CD/lyd Innhold
1-2 Vi spiller ned til E og D
3-4 Super Trouper
5-6 Brandenburger Tor
7-8 Ved veien lå et hus
9-10 Mia
11-12 Hokus og pokus
13-14 Lirekassen
15-16 Birgits nye hotell
17-18 Historien om de tre små fisk
19-20 Vi er allesammen vilde
21-22 Savannevisa
23-24 Ford
25-26 All my loving
27-28 Look at me I’m Sandra Dee
29-30 The silly song
31-32 Country Walk (del to øvetempo)
33-34 Country Walk
35-36 Tema fra Gudfaren
37-38 Bolla Pinnsvin
39-40 Bjelleklang
41-42 Jeg er så glad hver julekveld
43-44 Mange trær i skogen står (variasjon 2 i øvetempo)
45-46 Mange trær i skogen står
47-48 Twelfth street rag (øvetempo)
49-50 Twelfth street rag
51-52 Indisk silke
Medvirkende
Voksne Herrers Orkester (VHO):
Harald Dahlstrøm: keyboard
FORHÅNDSVISNING
Steinar Krokstad: trommer
Yngve Moe: bass
Thomas Dahl: gitar
Ida Linn Nonseid: vokal
Unn Smelvær Høgelid: vokal
Ruth Nonseid: tale
Elisabeth Vannebo: tuba
Solist: Kaja Holm Rogstad
Spilt inn i Grieghallen Studio
Lydtekniker: Davide Bertolini
Produsert av Davide Bertolini og Elisabeth Vannebo
FORHÅNDSVISNING
FORHÅNDSVISNING
OM INSTRUMENTET
Saxofonen er det yngste instrumentet i treblåsfamilien som består av fløyte, obo, klarinett og fagott. Instrumentmakeren Adolphe Sax, som var fra Belgia, laget den første saxofonen på 1840-tallet. Saxofonen ble straks brukt i militærkorpsene i Frankrike. Den gangen var instrumentet enklere og hadde færre klaffer enn saxofonene vi bruker i dag. Dyktige musikere spilte likevel avansert musikk på saxofonen, og etter hver ble det komponert mye flott musikk for instrumentet.
Adolphe Sax laget mange forskjellige saxofoner som skulle brukes i ulike sammenhenger. F og C saxofoner skulle brukes i symfoniorkester mens Eb-(alt og baryton) og Bb-(sopran og tenor) saxofonene skulle brukes i militærkorps. Melodisaxofonen i C ble spesielt populær, siden musikerne kunne spille melodistemmen sammen med piano uten å transponere. I tillegg finnes sopr illo- (Bb), sopranino- (Eb), bass- (Bb) og kontrabass-saxofoner(Eb).
Saxofonen ble tidlig benyttet innen jazz- og dansemusikk, og etter hvert innen stilarter som pop og klassisk musikk. I dag er det meget populært å spille saxofon, og mange komponister skriver solo- og ensemblestykker for instrumentet.
FORHÅNDSVISNING
I tillegg finnes sopranissimo- (Bb) (som også kalles Soprillo-), sopranino-(Eb), bass- (Bb), kontrabass- (Eb) og subkontrabass- (Bb) saxofoner.
Sopran sax Buet sopran sax Alt sax Tenor sax Barritone sax
DETTE TRENGER DU
• Et klassisk munnstykke er lettest å spille på for en nybegynner
• Rør (også kalt fliser) med tykkelse 2 ½ i starten
• Ligatur (rørklemme) som er rund og fin, ikke bulkete
• Rørholder til oppbevaring av rørene
• Korkfett
• Pussefille til munnstykket og halsen
• Pussefille til kroppen på saxofonen
• Halsreim eller en sele
• Etter hvert trenger du også metronom og tuner
STELL OG VEDLIKEHOLD
Instrumentet bør ligge i kassen når du ikke bruker det, både hjemme og på korpsøvingen. Saxofonen må ALDRI vaskes i vann. Korkfett brukes kun på korken, som er på «halsen», aldri på saxofonens metalldeler.
Tørk etter spilling
Ta av halsen med munnstykket og røret på. Legg dette i kassen. Tørk den store delen først, som er kroppen på saxofonen, ved å dra den største pussefillen i gjennom to ganger. Legg kroppen ned i kassen med beskyttelseskorken på.
Ta ligaturet og røret av munnstykket. Legg røret i rørholderen. Ta munnstykket av halsen. Bruk så den lille pussefillen og dra i gjennom halsen og munnstykket to ganger. Sett ligaturet og hetten tilbake på munnstykket. Legg dette og halsen ned i kassen. Bruk en pose til oppbevaring av munnstykket og halsen hvis du ikke har et eget rom til dette i kassen.
Munnstykket
Munnstykket kan skylles i lunkent vann, aldri varmt. Husk å tørke munnstykket både inni og utenpå hver gang du har spilt. Sett hetten på munnstykket når du ikke spiller for å beskytte røret.
Røret og ligaturet
Fukt røret godt ved å ta det i munnen før du setter det på munnstykket. Legg røret på munnstykket, kant i kant med munnstykketuppen. Ligaturet må være rundt, og uten bulker for at røret skal vibrere på riktig måte. Sett ligaturet midt på den tykkeste delen av røret slik at det er like mye bark på hver side av ligaturet.
FORHÅNDSVISNING
