Tett på Heidi Line

Brenner for LOKAL MAT

– Vi må skryte av hverandre og være stolte av at vi produserer noe unikt, sier Heidi Line. Hun er bondekone med stor B.

TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

TETTpå

Navn Heidi Line

Alder 48

Bosted Line

Sivilstand

Gift, tre barn

Ihøst står gardsutsalget på Line klar til å ta imot kunder. Her kan du få de nydelige Line-eggene med ekstra gule plommer fordi hønene har fått paprika og tagetes i fôret. Her blir det storfekjøtt fra egen gård og andre gode lokale råvarer fra produsenter på Jæren.

Rundt to millioner har det kostet å reise utsalget. – Det var litt galskap å begynne med gardsutsalg. Men det var en mulighet som lå der i dagen og jeg måtte bare. Med min bakgrunn, at jeg har drevet butikk før og har den markedsføringsutdannelsen jeg har, og at vi produserer egg og kjøtt selv, så lå alt til rette. Det ligger i meg det der med butikk, smiler Heidi Line.

I 12 år drev hun og Anne Merete Løge en spesialbutikk for barneklær, Klara og villbassen, i Bryne sentrum. Flere faktorer spilte inn som gjorde at butikken gikk mot opphør. Gata ble stengt i ett år på grunn av arbeid med den, nettbutikkene kom for

fullt og Heidi kastet seg ikke på den muligheten. I tillegg begynte egne barn å bli større. – Vi fikk en knekk da de stengte gata. Arbeidshverdagen ble for uforutsigbar. Det var veldig rett for oss å legge ned i 2019. KUN MAT FRA LOKALE PRODUSENTER I et halvt år har hun solgt lokale råvarer fra en container på garden. I høst vil utsalget stå klart og hun kan tilby kundene en kjekkere opplevelse. Mye tid og mange penger er investert i bygget og planlegging.

I utsalget på Line gard skal du som kunde kun finne mat fra lokale produsenter. – Vi skal være tro mot det lokale. Det blir et sesongutsalg. Her vil du ikke finne de samme varene året rundt. Det blir produkter jeg brenner for selv og som passer inn i sortimentet.

Vi i Næring på Jæren har slått oss ned ved frokostbordet. Heidi varter opp med eggerøre laget av egg fra egen gard, tomater fra et lokalt gartneri, juice fra Tine meierier, ost fra Ystepikene og kjøttpålegg fra egne dyr laget av Nyyt. – Vi blir nesten en spesialbutikk for lokale kjøttvarer. Storfekjøtt kommer fra egen gard, svinekjøtt fra Veisholen gard og andre kjøttprodukter fra Nyyt. Samarbeidet med Nyyt er noe av grunnlaget til utsalget vårt. Det er veldig kjekt å ha de med på laget, da vet vi at vi har gode produkter å tilby. I utsalget vårt vil du få kjøpt det samme kjøttet som du får servert på kjente restauranter, forteller Heidi.

Utsalget vil ha begrensede åpningstider, og Heidi vil selv stå i utsalget. – Mange vil ha historien bak produktene og råd om hvordan de skal behandle kjøttet. I tillegg selger vi mer til kundene når det er noen som står fysisk i utsalget.

Det ligger i meg det der med butikk.

HEIDI LINE

NYTTIG MED ET GARDSRÅD På Line gard har de reist bygninger i mange år. Heidi gleder seg til gardsutsalget er ferdig. Da blir det byggestopp og vanlig drift.

Det er 7500 høner, 60-70 melkekyr pluss ammekyr, storfe og i tillegg 25 sauer på garden for å utnytte beite. Sauene, og spesielt lemminga, gir mye ekstraarbeid, så de er Heidi ikke så glad i. – En gard er en stor bedrift. Vi har et gardsråd der regnskapsfører og en bedriftsleder er med. Det er veldig nyttig og noe alle garder burde ha hatt. Før vi gjør en investering nå så må vi legge det frem for rådet. Da må vi også tenke skikkelig gjennom det først. Det er ikke alt vi to som driver garden er enige om. Har en fått godkjenning av rådet, sover en bedre om natta. Vi har hatt gardsråd i fem år nå og det har vært enormt nyttig.

Heidi vokste opp på gard på Orre sammen med tre yngre brødre. – Fortell litt om din barndom og oppvekst. – Jeg hadde en trygg og god oppvekst. Både mor og far jobbet hjemme på garden. På skolen gikk det greit, men lekser var ikke det jeg la mest vekt på. På fritiden stod jeg i mål på håndball-laget og drev med turn. I tillegg jobbet jeg som ekstrahjelp på Orre Handelslag i nesten ti år.

Etter ungdomsskolen gikk Heidi på Reklame og dekorasjonslinja på Lundehaugen vgs, handelskolen på Bryne og internasjonal markedsføring på Leedal vgs.

Franskmennene var på vei inn i oljesektoren, så Heidi valgte å reise til Nice i Frankrike for å studere fransk før hun tok markedsøkonomi ved Rogaland Markedsføringshøgskole.

Det å bo på arbeidsplassen er en utfordring og det er vanskelig å skille arbeid og fritid.

HEIDI LINE

– Jeg hadde en uke arbeidspraksis på kontor i et oljeselskap. Men det å sitte på kontor var absolutt ikke noe for meg. Jeg må gjøre noe praktisk og være ute å snakke med folk. – Tre ord som beskriver deg selv? – Raus, omgjengelig og utålmodig. – Hva er dine sterke sider? – At jeg blir glad på andres vegne og gleder meg over andre som får ting til.

– Noen personer du ser opp til? – Gründere generelt. Personer som våger å satse på sin idé. Det er som regel vanvittig mye arbeid som ligger bak en gründerbedrift. Det ser ikke folk flest. – Hva gjør du på fritiden? – Mye skjer rundt garden, så det blir lite fritid. Men for meg er det terapi å være ute i hagen, klippe litt greiner og luke litt. Nå høres det sikkert ut som om jeg har den flotte hagen. Det har jeg ikke. Men jeg skulle gjerne hatt litt mer tid til å stelle i den. – Hva kobler du av med? – Det å bo på arbeidsplassen er en utfordring og det er vanskelig å skille arbeid og fritid. Men jeg tvinger meg selv til å ta meg tid til en god kopp kaffe og lese aviser om morgenen. Skikkelig avslapping får jeg med å ligge i badekaret og lese i en god krimbok. – Noe favorittmåltid? – Jeg er generelt glad i mat, allslags mat gjerne med lokale råvarer. Det er Jon som er kokken i heimen og den flinke til å lage mat. – Velg deg et annet yrke? – Jeg drømmer om å drive et lite hotell der jeg må gjøre mye forskjellig arbeid og treffer mye folk. – Når du har ferie, hvor går turen? – Vi har en hytte i Sirevåg. Der tar vi en «timeout» fra garden. Kort reisevei gjør at vi kan bruke hytta mye. Vi kan reise ned om kvelden og reise hjem igjen neste morgen. Det er enormt mye papirarbeid i det å drive gard, så jeg tar noe av dette arbeidet med meg på hytta. Det er lettere for meg å sitte der og konsentrere meg om dette arbeidet. I sommerferien reiser vi gjerne til utlandet. Vi har en fast ansatt på gården som kan alt. Da er det lettere å komme fra. – Noe sted du drømmer om å reise til? – Sør-Afrika. Det landet har jeg alltid hatt lyst til å besøke. – Hva gjør deg lykkelig? – Når jeg kan sette meg ned i solveggen på hytta med en kaffekopp og slappe av, eller i godt lag med gilde folk, god mat og god drikke. Jeg er privilegert som kjenner mange kjekke folk. – Hva gjør deg sint? – Jeg har temperament, så det er mye som kan gjøre meg sint. Alt fra en flue på veggen i soverommet til ufordragne folk. Jeg klarer som regel å styre temperamentet, men av og til er det godt å få ting ut. Da er det som regel de nærmeste som får høre det, smiler Heidi. – Er det noe du brenner for? – Ja, lokal norsk mat. Jeg misliker at folk handler ukritisk og ikke tenker på hva de legger i handlekurven. – Noe du gleder deg til? – Til korona-pandemien er over og ting normaliserer seg. Jeg gleder meg også til at vi er ferdige med byggeprosessene, kan drive vanlig og kose oss med det vi holder på med. Vi har bygget på garden i 20 år nå. Det blir kjekt nå når butikken er ferdig og vi kan lande litt. – Hva synes du er de viktigste egenskapene til en leder? – Å være strukturert og målrettet. Og så må lederen ha evne til å få gode folk med på laget, ellers så kommer en ofte ikke langt.

Nytt hus på gården?

Boligkonsulent Renate Heskestad, som er oppvokst på gård, fi nner du til daglig på Brynekontoret.

Går du med tanker om å bygge hus på gården? Da kan jeg hjelpe deg! Som tidligere gårdsjente vet jeg alt om hvordan du kan realisere boligdrømmen. Kom innom kontoret vårt i Jernbanegata 4 på Bryne, så hjelper jeg deg med alt fra planlegging og tomtevurdering, til tegning, byggesøknad og bygging.

Hubben vekker stor oppmerksomhet

Det har vært kjekt å se gnisten i øynene til mange av elevene.

ARVID VIGRESTAD, PROSJEKTLEDER

Unikt. Internasjonal interesse. Forskere. Doktoravhandling. Hubben på Varhaug er et sirkulærøkonomi-prosjekt der skole og Haugstad møbelfabrikk går hånd i hånd. Det har vakt stor oppmerksomhet, også utenfor landets grenser. Nå i høst skal flere hundre Hå-elever innom elevbedrift-opplegget. TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

Det første halvåret med Hubben på Varhaug har vært en suksess. Nå kan prosjektleder Arvid Vigrestad og daglig leder i Haugstad Møbel, Steinar Gulaker, ønske alle 9. klassingene i Hå velkommen til å starte elevbedrifter i de gamle fabrikklokalene til Uldal AS på Varhaug.

Fabrikken som stod tom etter at Uldal AS flyttet virksomheten til Birkeland har begynt å våkne til liv igjen. Og det er ikke hvilken som helst aktivitet som har tatt i bruk 1000 kvadratmeter av den 4000 kvadratmeter store fabrikken. Det er et samarbeid som både bedriftseiere og skoleledere løfter på øyenbrynene av og viser stor interesse for. – Når vi får bedriftsbesøk så er det Hubben de ønsker å se først, smiler daglig leder i Haugstad møbel AS på Vigrestad, Steinar Gulaker.

Etter et halvt år med prøvedrift er miljøarbeider og altmuligmann Arvid Vigrestad og Gulaker klar for å ønske flere hundre ungdomsskole-elever fra 9. trinn i Hå velkommen til den gamle fabrikken på Varhaug. Her skal de jobbe, lære og sette teori-fagene ut i praksis gjennom oppstart av elevbedrifter.

Oppdraget er å videreselge, designe eller re-designe brukte møbler som Haugstad Møbel får i retur gjennom prosjektene sin.

De gamle lokalene som var noe slitt, har elevene pusset opp selv. Interiørfirmaet Cave & Cube og Halvorsen Fargerike har hjulpet til med fargevalg og maling. Elevene har også montert nytt kjøkken i det som har blitt en flott kantine og pauserom. MODERNE MASKINER Haugstad Møbel har investert mye penger og masse tid på prosjektet. Nye maskiner er kjøpt inn og kommet på plass i den store og lyse produksjonshallen. – Hvordan kom dette prosjektet i gang? – Vi har deltatt i ulike forskningsprosjekt i sammenheng med at vi skal utvikle en Smart-fabrikk. I workshop med SINTEF og NTNU spurte de om hva som skjer med gamle møbler som vi fikk i retur. Vi måtte innrømme at vi ikke hadde noen plan for dem. Da fikk vi klar beskjed om at det som vi produserte var søppel, forteller Gulaker.

Dette var noe han og bedriften ikke kunne være bekjent av. Sammen med SINTEF og NTNU gikk de i gang med arbeidet om hvordan de kunne nå FNs bærekraftmål i møbelproduksjonen. – Vi er ikke i mål med dette arbeidet, men vi har kommet et godt stykke på vei, understreker han og håper at med tiden kan de ta hele fabrikkbygningen i bruk og tilby opplegg også for elever fra andre kommuner. ÅPNET NYE DØRER – Men er et slikt prosjekt lønnsomt for Haugstad Møbel? – Vi har fått en enorm oppmerksomhet gjennom dette og opplever en stor interesse, også

internasjonalt. Det har gjort at vi har kommet inn på nye arenaer og fått relasjoner ut i markedet som vi aldri hadde fått uten et slikt prosjekt. Det har også ført til at vi har fått flere kontrakter fordi kundene våre er opptatt av miljø og setter pris på arbeidet vi gjør gjennom Hubben. – Og så er det veldig rett i forhold til satsingen vår. Om du gir blaffen i bærekraft så taper du i dagens marked, mener Gulaker og legger til. – I tillegg har vi også lyst å gi noe tilbake til skolen og samfunnet for å gjøre skolen bedre. POSITIVT FOR ALLE ELEVENE Arvid Vigrestad som er prosjektleder på Hubben påpeker at arbeidet med elevbedrifter er positivt både for de skoletrøtte og de flinke elevene. – Her får de flinke elevene andre kreative utfordringer som de normalt ikke får i skolen. Og de elevene som ikke er teoretisk flinke får mestringsfølelse gjennom praktisk arbeid. Gjennom dette opplegget får elevene se at fagene på skolen faktisk er nyttige i det virkelige liv. I tillegg opplever de at samarbeid er viktig. Noen er flinke til å regne og føre regnskap, noen kan drive med salg og markedsføring mens andre er praktiske og flinke til å lage ting, sier Vigrestad.

Han påpeker også at det har vist seg at en stor andel av de som har arbeidet med elevbedrifter på ungdomsskolen blir gründere i voksen alder. – Ungdommer som allerede på ungdomsskolen begynner å definere seg selv som utenfor i arbeidslivet vil nå få muligheten til å finne seg til rette og finne sin plass i en fremtidig arbeidssammenheng. Kanskje ser de muligheten for å starte egen bedrift? legger han til. PRODUSERER DET KUNDEN VIL HA På Hubben får elevene ta del i alle ledd i en bedrift som design, modellering, produksjon med skikkelige maskiner, HMS, salg, markedsføring og regnskap. – Hvordan unngår en at elevene produserer nytt søppel? – Før de går i gang med produksjon må de gjennomføre en markedsundersøkelse for produktet, understreker Vigrestad.

Han viser fram noen av produktene elevene har laget det første halvåret. Her er det pantekasser, nattbord, stumtjenere og stoler som har fått nye farger. Mye er allerede solgt. – Erfaringen fra første halvår er oppløftende. Det har vært kjekt å se gnisten i øynene til mange av elevene, smiler Vigrestad.

Alt treavfall som ikke blir brukt går til energi-gjenvinningsanlegget som lager varme til produksjonshallen og kontorer i fabrikken på Vigrestad. GODT SAMARBEID Flere aktører er involvert i arbeidet med Hubben. Både Hå kommune og Rogaland fylkeskommune deltar aktivt i prosjektet. Hå kommune har ansatt Henning Stokkeland Olsen som prosjektleder i full stilling, og han skal følge opp lærerne og ha kontakt med skolekontor og rektorer. Dette er en stilling som også Rogaland fylkeskommune bidrar med støtte til.

Ungt Entreprenørskap Norge er en medspiller som legger til rette for at alt arbeidet som gjøres i Hubben bidrar til å nå læreplanmålene i mange fag gjennom å bruke entreprenørskap som læringsmetode.

SINTEF og NTNU er deltaker og forsker på prosjektet, i tillegg til flere andre universiteter og

VIL HA KATAPULTSENTER I ROGALAND

Daglig leder i Haugstad Møbel, Steinar Gulaker, vil ha katapultsenter i Rogaland, gjerne lokalisert i den gamle Uldal-fabrikken på Varhaug. Men hva er et katapult-senter? Det er nå fem katapult-senter i Norge, Kristiansand, Raufoss, Bergen, Stord og Ålesund. De har alle som formål å gi mindre og mellomstore bedrifter raskere, rimeligere og bedre evner å utvikle idèer fra konseptstadiet og frem til markedsintroduksjon. Små og mellomstore bedrifter, men også store bedrifter, FoUI-miljøer og utdanningsinstitusjoner kan ha stor nytte av katapultene. Du kan lese om katapultsentrene på hjemmesiden:

www.norskkatapult.no

forskningsmiljøer. I sommer har en masterstudent fra universitetet i Gøteborg jobbet tre måneder ved Hubben som research for sin masteroppgave. I tillegg har NTNU en doktorgradstipendiat som tar doktorgrad i Industri 4.0 på Haugstad Møbel.

Martin Vagles veg 7 , 4344 BRYNE

Tlf 90 17 06 20

Din proffleverandør av verktøy og Industrirekvisita

Vi er ikke størst, men prøv oss først. Kunde, service og kunnskap i fokus!

MG ZS EV - en salgssuksess med over 5 000 kunder!

Nå har vi 1,99%* kampanjerente

Mye bil for pengene! Leveringsklar el-SUV med rekkevidde på 263 km (WLTP)**. Med 7 års garanti

TEST 2019

* Priseks. lån fra Santander: 1,99% nom/3,85% eff. 35% egenkapital, lånebeløp kr 160 718,– o/7 år, kostnad kr 22 001,- totalt kr. 179 445. Subsidiert flytende rente (1,99%) i 36 mnd, deretter justeres til gjeldende markedsrente. Veil. kundepris levert Moss, lokale lev. kostnad kan tilkomme. Forbruk komb.: 18,6 kWt/100 km (WLTP). CO2-utslipp 0 g/km. Tilbudet gjelder til 31.08.2021. ** Elektrisk rekkevidde avhenger av kjørestil, veiforhold, utetemperatur, varme/klimaanlegg og forhåndstemperering. Med forbehold om skrive - og trykkfeil.

& GODT

Rabarbrachutney fra Køhlerpavilongen

Chutney laget av rabarbra er en nyhet fra Køhlerpaviljongen ved Nærbø. Foreløpig selges den ikke i butikk, men via Reko-ringen og på andre markeder.

Rabarbrachutney er sursøtt syltetøy som passer godt til grillmat og ost.

Nytt navn på FK-butikken: BondeKompaniet

I vår skiftet 21 FK-butikker på Sør-Vestlandet og nettbutikken navn til Bondekompaniet.

Hovedårsaken til navneskiftet er at Felleskjøpet Rogaland Agder sine butikker forveksles med Felleskjøpet Agri sine butikker. Felleskjøpet Rogaland Agder bruker i dag navnet FK-Butikken, mens Felleskjøpet Agri bruker kun navnet Felleskjøpet på sine butikker. Nå skifter FK-Butikken navn til BondeKompaniet for å unngå misforståelser og dårlige kundeopplevelser. – Det er en tid for alt, og i vår digitale tidsalder der mer og mer blir handlet på nett så opplever vi ofte misforståelser i forhold til butikker og navn. Vi må bygge en tydeligere identitet og har derfor bestemt oss for å skifte navn på våre butikker, sier maskindirektør Einar Bent

Jensen i Felleskjøpet Rogaland Agder. Butikkene hadde i 2020 en kraftig salgsøkning og 100.000 flere kunder. BondeKompaniet er bondens egen butikk, eid av bønder i Rogaland og Agder. På samme tid er dette en butikk for alle.

Få med deg Bygdakampen

ID Media i samarbeid med Næring på Jæren og Varhaug idrettslag står bak serien Bygdakampen der 32 deltakere fra 16 bygder kjemper om å bli best i artige øvelser der de må vise utholdenhet og styrke. Video-serien vises på Næring på Jæren sin Facebook-side og NPJTV på Youtube.

– Responsen har vært fantastisk og vi er enormt fornøyde med resultatet. Vi fikk med oss en vanvittig fin gjeng som har gått utenfor komfortsonen og bydd på seg selv, sier regissør Brigt Skrettingland entusiastisk.

Ystepikene i stadig flere fylker

Ostene fra Ystepikene sprer seg til nye markeder. Både Coop og Norgesgruppen har tatt inn 11 varianter av ostene fra gardsmeieriet. Disse fordeler seg på Jærsk Havsletteost, fire kremoster, tre varianter av Jærsk bedaost og tre varianter av Jærsk Kvitskimmel. – Vi er glade for økende interesse for ostene våre og har oppgradert pakkeutstyr for å møte etterspørselen, sier daglig leder Siri Rasmussen Lea.

Hun forteller også at det er mange osteentusiaster som besøker gardsutsalget til ysteriet, både folk på to og fire hjul. – Ystebutikken med terrasseområdet er blitt et populært stoppested på veien når Jæren skal krysses. En kopp kaffi, et av våre smakefat eller medbrakt mat og drikke hører ofte med. Vi gleder oss over responsen på våre tanker bak «Det åpne ysteriet», sier hun.

Trolltunga Robotics AS utvider satsingen

GJ Machine AS ved Ålesund og RobotNorge AS på Orstad går sammen for å styrke Trolltunga Roboticskonsernet som utvider satsingen på å skape lønnsom og bærekraftig produksjonsindustri i Norden.

Trolltunga Robotics-konsernet består fra før av RobNor i Malmø, RobotNorge og Byte Motion på Klepp. Byte Motion er et oppstartsselskap innen kunstig intelligens og vision & software rettet mot robotikk. Totalt vil konsernet nå ha en omsetning på 170 MNOK og 60 ansatte.

GJ Machine har sin kjernekompetanse innenfor automatisering. GJ Machine og RobotNorge utfyller hverandre kompetanse- og markedsmessig, og kjenner hverandre godt gjennom mangeårig partneravtale knyttet til integrasjon av roboter og systemer fra ABB Robotics.

GJ Machine og RobotNorge har hatt store leveranser blant annet innenfor prosess- og næringsmiddelindustri, og gjennomfører nå nyskapende prosjekter for selskaper som TINE, Q-meieriene og Wiig Gartneri.