PROGRAM
AUG – OKT
OPNINGSTIDER SOLLI PL ASS:
måndag–fredag: 09.00–19.00 laurdag: 09.00–14.00 sundag: stengt Sommartider t.o.m. 31. august: måndag–fredag: 09.00–18.00 laurdag–sundag: stengt Design: Superultraplus Trykk: Erik Tanche Nilssen AS
FRÅ SAMLINGA
Framsidebiletet er eit tilarbeidd utsnitt frå denne reklameplakaten for Mustad’s Margarin frå 1905. Litografi av Othar Holmboe (1868–1928). Nasjonalbiblioteket.
AUG – OKT PÅ P R O G R A M M E T I H A U S T
Barokkanerne Bjørn Westlie Cikada Ensemble Daniel Mendelsohn Det Norske Solistkor Ellen Horn Erik Dæhlin Erik Poppe Erlend Ropstad Finn Graff Hans Fredrik Dahl Ine Marie Wilmann Ingrid Bjørnov Ingrid Bolsø Berdal Ivo de Figueiredo Kari Slaatsveen Knut Nærum Linda Eide Mattis Herman Nyquist Namra Saleem Natasha Barrett Peter Frankopan Roger Chartier Sigbjørn Skåden Sophie Elise Isachsen Thomas Reinertsen Berg Toralv Maurstad Tore Rem Trygve Riiser Gundersen … og mange fleire
ONSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA
28 aug
Allmuens opera – «En ny og fornøyelig vise!» Humor i skillingstrykka
Humor er ein viktig og tidlaus del av kvardagen, som han også var i glansdagane til skillingstrykka. Det ser ein mange prov på i Nasjonalbibliotekets skillingstrykk. Kveldens arrangement undersøker kva humoren gjekk ut på den gongen, og om den var annleis enn i dag. Kva lo folk av, og kva var humor då som me ikkje kan le av i dag? Professor emeritus i nordisk og forfattar av Den omsnudde verda. Ein studie i dei norske skjemteballadane, Olav Solberg, møter Kari Slaatsveen til samtale, saman med ein av landets mest allsidige komikarar, Espen Beranek Holm. Holm bidreg også med musikalske innslag.
Foto: Erika Hebbert
Foto: Jarle Nyttingnes
Gratisbillettar er tilgjengelege på nb.no frå 15. august.
NB DIREKTE
Nasjonalbiblioteket strøymer arrangement direkte, slik at du kan følgje føredrag, samtalar, konsertar og seminar når dei skjer på Solli plass, uansett kvar du er i landet. Følg arrangement direkte på nb.no. Sendingane går direkte og vil vere tilgjengelege frå arrangementet startar, til det er slutt. Einskilde arrangement blir også tilgjengelege som podkast seinare. Sjå nb.no/podkast.
Nasjonalbibliotekets kartsenter inneholder verdens mest omfattende samling av trykte kart over Norge, Norden og nordområdene. De eldste av disse kartene er fra 1482, de nyeste fra slutten av 1800-tallet. Sammenstilt utgjør kartene både en historie om kunnskapen om Nordens geografi og en bred beretning om kartenes og selve geografiens utvikling. Det aller meste av det som finnes her, er deler av Ginsberg-samlingen, som består av rundt 2000 kart, atlas og eldre geografiske bøker og reiseskild ringer. I Kartsenteret er dette materialet supplert med utvalgte kart og litteratur fra Nasjonalbiblio tekets øvrige samlinger. Nasjonalbibliotekets kartsamling inneholder rundt 150 000 kart og atlas. Alle kart trykt i Norge etter 1882 er bevart her, siden pliktavleveringsordningen ble lovfestet dette året. Nasjonalbibliotekets kartsamling inneholder i tillegg en mengde eldre og utenlandsk materiale. Nasjonalbibliotekets kartsenter åpner 2. september 2019. I åpningsuken, fra 2.–7. september, vil det være omvisninger og arrangementer hver dag.
A R R A N G E M E NT E R I K A RTS E NT E R E TS ÅPNINGSUKE
2. SEPTEMBER KL. 19.00
Arkivert: kartet i verda og verda på kartet Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo med William Ginsberg, Benedicte Gamborg Briså og Thomas Reinertsen Berg 3. SEPTEMBER KL. 18.30
breathe by quivering leaves Konsertframføring ved Det Norske Solistkor 3. SEPTEMBER KL. 20.00
Fra Babylon til Bergen Benedicte Gamborg Briså om karthistorie 4. SEPTEMBER KL. 18.00
Norgeshistorien gjennom kart Erling Sandmo, Mona Ringvej og Finn Erhard Johannessen 4. SEPTEMBER KL. 20.00
Klingende geografi Kartkonsert med Barokkanerne 5. SEPTEMBER KL. 18.30
Uhørte kart Musikkinstallasjon av Natasha Barrett 5. SEPTEMBER KL. 20.00
Odyssevs i Lofoten Daniel Mendelsohn om odysseer, kart og historie 6. SEPTEMBER KL. 19.00
Veien mellom geografi og historie Foredrag ved Peter Frankopan 7. SEPTEMBER KL. 14.00
Olaus Magnus og renessansens Norden Foredrag ved Erling Sandmo
I åpningsuken gis det omvisninger i Kartsenteret hver ettermiddag i forkant av arrangementene. Fra og med uke 37 blir det faste omvisninger tirsdager kl. 15 og torsdager kl. 16. Meld deg på på nb.no/kartsenteret. For grupper større enn 15 personer, ta kontakt på omvisninger@nb.no. Kartsenteret er åpent mandag til fredag kl. 13–19 og lørdager kl. 9–14.
Fra det fjerne Trykte kart over Norge og nordområdene, 1482–1845
Å P N I N G S U TS T I L L I N G
Det eldste trykte kartet over Norden ble til i en tid som i dag er fjern og fremmed, og det viser et område som var ukjent for kartmakerne selv. Lengst i nord syntes verden å strekke seg ut over selve geografiens rammer og være overgitt til mørket og kulden. De visste det ikke selv, men de som tegnet og betraktet disse kartene, ville snart få et nytt og videre bilde av verden. De sto på terskelen til det som for de europeiske stormaktene skulle bli oppdagelsenes tidsalder. For menneskene som ble oppdaget, var det begynnelsen på ganske andre historier. Norden var også ukjent land. Kartene forteller om hvordan denne regionen ble utforsket og kartlagt. Nederlenderne som seilte langs norskekysten hadde fjernere mål, men kunnskapen de fikk underveis, la grunnlaget for stadig nye kart over landskapene de passerte. I likhet med folk i andre regioner som ble utforsket av de store europeiske sjøfartsnasjonene, var menneskene i nord fortrolige med sine egne omgivelser. Det som var fjernt for andre, var nært for dem. Men kartene ga nye overblikk og en ny avstand også til det egne. Etter hvert ble det produsert kart også i Norden. Fjernheten forsvant langsomt, men aldri helt. I denne utstillingen av fjerne land i fjerne tider finnes den fremdeles.
M ÅNDAG | KL. 19.00–20.30 | M ÅLSTOVA
2 sep
Arkivert: kartet i verda og verda på kartet Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo med William Ginsberg, Benedicte Gamborg Briså og Thomas Reinertsen Berg
Utsnitt fra Cornelis de Jodes verdenskart, 1593. Eier: Nasjonalbiblioteket
Eit kart kan vere så mangt, alt frå eit par strekar og nokre slette symbol til ein nydeleg versjon av verda. Historia til karta er også ei historie om korleis verda har blitt sett, skapt og forstått, ho syner oss kva som til kvar tid har utgjort rammene for verda. Felles for dei tre gjestane i kveld er ein stor kjærleik for kart. William Ginsberg er forretnings mannen som blei kartsamlar, men korleis, og kvifor? Benedicte Gamborg Briså arbeider med Nasjonalbiblio tekets kartsamling, som tel over 150 000 objekt, medan Thomas Reinertsen Berg har skrive ein internasjonal bestseljar om karthistoria.
Foto: Helge Nordbakken
T YSDAG | KL. 18.30 | M ÅLSTOVA
3
breathe by quivering leaves
sep
Konsertframføring ved Det Norske Solistkor
Lene Grenager er cellist og komponist. Tittelen på dette verket frå 2017 har ho henta frå Carl von Linné si store, systematiske kartlegging av artar og delar i naturen: Systema Naturae (1795). Verket er inspirert av maiblomst, ormetunge, krekling, soldogg, fargeperikum, gaukesyre, tofrøvikke, firling, dverglin og linnea, og forskjellige aspekt ved plantane er brukte. Verket til Lene Grenager blir framført av 14 songarar frå Det Norske Solistkor, eit av dei leiande kammerkora i Europa. Framføringa blir ramma inn av kart over Lappland, som Linné reiste i og beskreiv som ung mann.
FRÅ SAMLINGA
Liten pike i Dronningparken, 1907. Fotograf: Anders Beer Wilse (1865–1949)
Tittelsiden i Abraham Ortelius’ atlas fra 1573 viser de fire verdensdelene Europa, Asia, Afrika og Amerika. Eier: Nasjonalbiblioteket
TIRSDAG | KL. 20.00 | M ÅLSTOVA
3 Foto: Nasjonalbiblioteket
sep
Fra Babylon til Bergen Benedicte Gamborg Briså om karthistorie
Det ble tegnet kart i flere gamle kulturer, men kartlegging av verden skjøt først fart på 1400-tallet. Det eldste bevarte kartet man kjenner til, er over 2500 år gammelt. Det likner ikke mye på dem vi bruker nå: Kartenes historie er vid og mangfoldig og full av underlige bilder, overraskende geografi og forbløffende kunnskaper. I dette foredraget gir Benedicte Gamborg Briså en kort og fargerik innføring i kartenes historie i verden og verdens historie på kartene, fra Babylon til Bergen og fra Mekka til Moss. Briså er historiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonal biblioteket.
ONSDAG | KL. 18.00 | M ÅLSTOVA
4 sep
Noregshistoria gjennom kart Erling Sandmo, Mona Ringvej og Finn Erhard Johannessen om kva kart kan fortelje
Kart fra Jonas Ramus’ bok Ulysses & Outinus unus & idem fra 1713. Eier: Nasjonalbiblioteket
Frå 1482 og fram til i dag har karta synt oss grensene for landet, men kan dei også fortelje oss meir? Er det mogleg å spore noregshistoria gjennom kart? For å sjå nærare på desse spørsmåla tek Erling Sandmo med seg to andre historikarar, Mona Ringvej og Finn Erhard Johannessen, opp på scena. Her brukar dei eit knippe utvalde kart frå Ginsberg-samlinga og andre kart frå Nasjonalbibliotekets samling for å undersøke korleis historiske noregskart speglar ulike interesser, ulike maktforhold, ulike verdsbilete. Kvar går eigentleg grensa for kva karta kan fortelje?
ONSDAG | KL. 20.00 | M ÅLSTOVA
4
Klingende geografi
sep
Kartkonsert med Barokkanerne
Kan musikk fortelle oss noe om menneskets opplevelse av å være i verden og av verden som et system av forskjeller og egenart? Barokkanerne (Norwegian Baroque Ensemble) spiller for anledningen musikk som handler om geografi og om reiser. Historiker Erling Sandmo presenterer kart som danner et både historisk og geografisk bakteppe.
Heinrich Büntings kart «Europa Prima Pars Terrae in Forma Virginis», 1582. Foto: Wikimedia commons
Fra Barokkanerne stiller Ingeborg Christophersen (blokkfløyte), Anna Gebert (barokkfiolin) Gunnar Hauge (barokkcello) og Gunnhild Tønder (cembalo).
TORSDAG | KL. 18.30 | KARTSENTERE T
5
Foto: Kyrre Lien
sep
Uhørte kart Musikkinstallasjon av Natasha Barrett
Med utgangspunkt i kart fra 1500- og 1600-tallet er Natasha Barrett invitert til å produsere et spesialkomponert lydverk for Kartsenteret. I verket vekkes lyden av eventyrlystne sjøfarere og oppdagelsesferd til liv, lyd som spiller på de fantastiske vesenene som er tegnet inn på kartene, og lyd som spiller på de spesifikke historiske hendelsene som kartene dokumenterer. Verket skjærer på tvers av tradisjonelle grenser mellom fortid og samtid og mellom kunst og kunnskap. Barrett er en av Norges ledende samtidskomponister. I 2006 vant hun Nordisk råds musikkpris.
TORSDAG | KL. 20.00 | M ÅLSTOVA
5 Foto: danielmendelsohn.com
sep
Odyssevs i Lofoten Daniel Mendelsohn om odysseer, kart og historie
Hvor gikk egentlig Odyssevs’ reise? Den norske presten og historikeren Jonas Ramus hevder i sitt verk Ulysses et Otinus Unus & idem (1716) at Odin og Odyssevs var én og samme, og at Odysseen til dels finner sted i Norge. Hans påstand er at malstrømmen i Lofoten, Moskenesstraumen, er Odysseens egentlige Karybdis. Med dette som forelegg vil Daniel Mendelsohn snakke om Odyssevs’ historie fra renessansen og fremover, samt om kart som kilde til å forstå resepsjonen av klassisk litteratur i tidlig moderne tid. Mendelsohn har med bøker som Forsvunnet og En odyssé nådd et stort internasjonalt publikum. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College i New York og regnes blant USAs fremste kritikere. Foredraget holdes på engelsk.
6 sep
Veien mellom geografi og historie Foredrag ved Peter Frankopan
I det kritikerroste storverket Silkeveiene. En ny verdenshistorie (2015) setter Peter Frankopan verdenshistorien i et nytt lys med Østen som dreiepunkt. Boka er en utforskning av kreftene som har ført til rikers vekst og fall, og varsler en ny æra i internasjonal stormaktspolitikk. Slik greier forfatteren også å vise den intime sammenhengen mellom historie og geografi. Frankopan makter å levendegjøre fortidens bevegelser, kontakter, rom og steder. Frankopan er professor i global historie ved Oxford University, der han også leder Senter for bysantinsk forskning. Han beskrives som vår tids «historie-rockestjerne». Foredraget holdes på engelsk.
Anthony Jenkinsons kart i Abraham Ortelius’ Theatrum orbis Terrarum, 1573 Eier: Nasjonalbiblioteket
Foto: peterfrankopan.com / Gyldendal
FREDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA
Olaus Magnus’ Carta Marina, 1539. Eier: Nasjonalbiblioteket
LØRDAG | KL. 14.00 | M ÅLSTOVA
7 sep
Olaus Magnus og renessansens Norden
Foto: Nasjonalbiblioteket
Foredrag ved Erling Sandmo
Olaus Magnus (1490–1557) var etnograf, kartograf og biskop i den romersk-katolske kirke. Mest kjent er han for et Carta Marina (1539) som viser Norden og Nordsjøen med spektakulære sjøuhyrer og forbløffende kartografisk nøyaktighet, og boka De nordiske folkenes historie (1555). Boka forteller samtidens lærde publikum om natur, dyre- og folkeliv i en region som var nesten ukjent for dem, og er en kombinasjon av fantastiske fortellinger og tidlig naturviten skap. Både boka og kartet var store suksesser i samtiden, og kom i en lang rekke opplag gjennom hundre år. Nasjonalbiblioteket har en av verdens fineste samlinger av Olaus’ bøker, og historiker Erling Sandmo ser i sitt foredrag på hvordan utgavene både endrer seg og speiler utviklingen av leserinteresser og samtidens sans for det eksotiske og sensasjonelle.
T YSDAG | KL. 10.00–14.00 | SLOT TSBIBLIOTEKE T
10 sep
DH-LAB: Korpusanalyse med Jupyter Notebook Workshop
Workshopen tek føre seg korleis forskarar kan finne fram i data og lage eigne data. Python og Jupyter Notebook blir brukte som verktøy for å analysere tekstar frå Nasjonal bibliotekets digitale samling av bøker og aviser. Workshopen er retta mot forskarar innanfor språk- og litteraturvitskap, historie, idéhistorie og medievitskap. Avhengig av interessene til deltakarane presenterer vi døme på analysar som er knytte til tyding og endring av tyding, historisk utvikling av omgrep, og litterære studiar. Alle deltakarar må ha med eiga datamaskin. Påmelding til dh-workshop@nb.no seinast 3. september.
GIKK DU GLIPP AV ET ARRANGEMENT?
Mange av samtalene og foredragene ved Nasjonalbiblioteket legges også ut som podkast. Du kan laste ned et bredt utvalg både i iTunes og Soundcloud, og lytte når det passer deg.
TIRSDAG | 13.00–15.00 | STORE AUDITORIUM
10 sep
En miljøtrussel for over 200 år siden?
Foto: Universitetet i Oslo
Finn Erhard Johannessen om tangaskebrenning
I annen halvdel av 1700-tallet ble brenning av tang og tare til aske en næringsvei i kystområdene fra Rogaland til Trøndelag. Asken ble brukt til å lage soda som ble brukt i glasspro duksjon, og mye ble solgt til England. Fra bålene steg det tykk hvit røyk, og det var det som ble det store problemet. Fiskerne mente den illeluktende røyken la seg som en hinne på vannet og skremte fisken. Det kom til uroligheter i kystområdene, og mange klaget. Hvordan håndterte myndighetene situasjonen, hvordan prøvde de å finne ut om problemene var reelle, og hvordan vurderes spørsmålet i dag?
Johan Nielssen Tarebrenning (1880) oljemaleri. Nasjonalmuseet
Finn Erhard Johannessen er professor i historie ved Universi tetet i Oslo.
TIRSDAG | KL. 18.00–20.00 | STORE AUDITORIUM
10
Beundret og foraktet
sep
Arne Paasche Aasen viet diktningen til arbeiderkampen
Hva er det å lykkes med et forfatterskap? Å nå det sublime – eller å bli elsket av de mange? Arne Paasche Aasen diktet om arbeiderbevegelsens kvinner og menn, i fem tiår. Arild Bye har skrevet en historie om en dikter, om Det norske Arbeider parti – og det norske samfunnets utvikling gjennom det sentrale 1900-tallet. Fra å være revolusjonær bohem til å bli arbeiderpartimaktens dikter er spranget stort. Hvor stort forsøker han å avdekke med sin brageprisinnstilte biografi Fra verdensrevolusjon til de nære ting. Arr.: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket
ONSDAG | KL. 13.00–15.00 | SLOT TSBIBLIOTEKE T
11
Skriv lokalhistorie
sep
Wikiverkstad med Norsk lokalhistorisk institutt
Lyst til å bidra med stoff på Lokalhistoriewiki? Denne fag- og forskingswikien blir driven av Norsk lokal historisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. På wikiverk staden kan du arbeide med ulike typar artiklar og bilete, medan administratorane våre er til stades for å svare på spørsmål og hjelpe til om du støyter på humpar i vegen. Hugs å ta med eigen PC.
Foto: Gyldendal
TORSDAG | KL. 09.00–11.30 | M ÅLSTOVA
12
Ny sakprosa til nye lesere
sep
Frokostseminar om bloggermemoarer og politiske erfaringer
I to panelsamtaler ser vi på sakprosabøker, rettet mot jenter, som har solgt godt og fått mye omtale. Hvordan lykkes de med å rekruttere nye lesere? Sophie Elise Isachsen (blogger og forfatter), Erik Møller Solheim (forlagsredaktør i Cappelen Damm) og Guri Fjeldberg (litteraturkritiker) samtaler med Jørgen Moltubak (ungdomsskolelærer og forfatter) under fanen «Bloggerboka: Vår tids memoar?». For å snakke om politisk og personlig sakprosa kommer Nina Méd (forlagsredaktør i Gyldendal) og Therese Tungen (forlagsredaktør i Samlaget). De samtaler med Hilde Slåtto (redaktør for Faktafyk, sakprosamagasin for ungdom). Arr.: Tidsskriftet Prosa og Foreningen !les
TORSDAG | KL. 13.00–15.30 | STORE AUDITORIUM
12 sep
Helsevesenet og andre verdenskrig Jødiske leger på flukt, krigen i Norge, etterspillet
I dette seminaret vil vi drøfte flere sider ved helsevesenet under den andre verdenskrig. Hvordan tok vi imot leger som flyktet fra økende forfølgelse i et nazikontrollert Europa? Okkupasjonen medførte mange nye oppgaver for helsevesenet: Hvordan ble de håndtert? Sentrale aktører i debatten om «tyskerjentene» og krigsbarna var leger: Hvordan kom de fra det? Til slutt vil Hans Fredrik Dahl omtale rettsoppgjøret etter krigen. Arr.: Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum Billetter kr. 100,– selges i døren før arrangementet (kontant eller Vipps). Gratis for studenter og Stiftelsens venner.
FREDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA
13
Ulykke(lig)
sep
Levende brev
«Du vet vel at min søte lille Thorvald har forlatt meg.» Slik begynner et brev om en av de verst tenkelige ulykkene, det å miste sitt barn. Både dødsfall, sykdom, økonomisk ruin, ren uflaks og smått ublide skjebner finnes beskrevet i Nasjonal bibliotekets brevsamling. Under fanen «Levende brev» hentes utvalgte brev frem fra den norske kulturhistorien. Kari Slaatsveen loser oss gjennom kveldens nedskrevne ulykker, Toralv Maurstad, Ingrid Bolsø Berdal, Ine Marie Wilmann og Mattis Herman Nyquist står for opplesningene, og Erlend Ropstad setter kveldens uhellsvangre tone. Arrangementet er en del av Oslo Kulturnatt. Gratisbilletter er tilgjengelig på nb.no fra 30. august.
Foto: Ă˜ivind Eide
Foto: Lindberg Management
Foto: Matthis Kleeb Solheim
Foto: Erika Hebbert
Foto: Eirik Malmo
M ANDAG | KL. 12.00–15.00 | STORE AUDITORIUM
16
Åpning av Digital festival 2019
sep
Felles åpningsarrangement
Til åpningen kommer digitaliseringsminister Nikolai Astrup og direktør Torgeir Waterhouse fra IKT Norge. Nasjonalbiblioteket presenterer sine digitale tjenester med praktiske og morsomme eksempler. På stands kan man snakke med blant andre Digihjelpen, frivillige fra Seniornett og Aldersvennlig by. Enkel servering fra kl. 11.30. Digital festival markeres årlig i uke 38. På bibliotek over hele landet kan man denne uka møte bibliotekarer og frivillige som vil dele sin kunnskap. Arr.: Seniornett, Fylkesbiblioteket i Akershus og Deichman
ABONNER PÅ NYHETSBREV
Meld deg på Nasjonalbibliotekets ukentlige nyhetsbrev og følg med på hva som skjer. Påmelding på nb.no.
Foto: Nasjonalbibliotektet
ONSDAG | KL. 10.00–15.00 | STORE AUDITORIUM
18
Talegjenkjenning på norsk
sep
Innspillseminar om talegjenkjenning og maskinlæring på norsk
Det finnes i dag store mengder digitalt materiale i statlige institusjoner. Dette materialet kan brukes til å lage akustiske modeller og språkmodeller for norsk talegjenkjen ning. Hvordan kan dette arbeidet gjennomføres, og kan en slik satsing hjelpe markedsaktører til å lage bedre taletekno logiske tjenester for norsk? Hvem kan ta ansvaret? Er det statens oppgave å sikre norsk talegjenkjenning? Språkrådet og Nasjonalbiblioteket ønsker med dette seminaret å løfte frem og diskutere disse problemstillingene. Påmelding til arne-lindstad@nb.no innen 16. september. Arrangeres i samarbeid med Språkrådet.
ONSDAG | KL. 19.00 | STORE AUDITORIUM
18
Napoleons norske forrædere
sep
Foredrag ved Oskar Aanmoen
Hva får et menneske til å vende fedrelandet ryggen? Under Napoleonskrigene var Sverige vår største fiende. Gjennom årene 1808 og 1809 ble det utkjempet en krig på det norske Østlandet. Denne krigen skapte grunnlag for at norske menn og kvinner, av ulike grunner, valgte å vende Norge ryggen for å hjelpe Sverige. Hvem var disse menneskene? Hva er deres historier? Arr.: Aanmoen Forskning & Formidling
TORSDAG | KL. 12.30–15.00 | STORE AUDITORIUM
19
Litterære verdensborgere
sep
Lansering av bokhistorisk antologi og bibliografi
Den bokhistoriske antologien Litterære verdensborgere. Transnasjonale perspektiver på norsk Bokåret bokhistorie 1519–1850, utgitt i Nasjonalbibliote kets serie Nota Bene, lanseres sammen med betaversjonen av bibliografien Norske bøker 1519–1850. Det blir foredrag, presentasjoner og kommentarer, blant annet ved bokhistoriske forskere som Narve Fulsås (Universitetet i Tromsø) og Anne Birgitte Rønning (Universitetet i Oslo).
2019
Eier: Arkivverket Statsarkivet i Bergen
For fullt program, se nb.no.
SIKRE DEG PLASS TIL NASJONALBIBLIOTEKETS ARRANGEMENT
Arrangementa hos Nasjonalbiblioteket er gratis og opne for alle. Om ein vil vere heilt sikker på å få plass på eit arrangement, er det mogleg å førehandsbestille ein gratisbillett på nb.no, over telefon eller i resepsjonen på Solli plass.
Foto: Paragon / Nasjonalbiblioteket
Ein kan også kome på arrangement utan å bestille billett på førehand. Halvparten av plassane er reservert for oppmøte i døra. Dørene opnar ein halvtime før arrangementa startar. Vi tilrår å vere ute i god tid. Kontakt oss gjerne på telefon 23 27 61 01 (mån.–fre. 9–19, laur. 9–14) for å få meir informasjon. Gratisbillettar blir lagde ut til arrangement i regi av Nasjonal biblioteket, utanom fagseminar på dagtid. Billettane blir tilgjengelege to veker før arrangementa. Arrangement med i programkatalogen. gratisbillettar er merkte med
I denne utstillinga utforskar Nasjonalbiblioteket den fysiske boka som objekt. På den eine sida utviklinga av alt det som avgjer forma på den trykte boka – formatet, skrifta, papiret, illustra sjonsteknikkane og innbindinga. Men form skapar òg meining. Utstillinga søkjer derfor også å syne korleis ulike historiske og sosiale tilhøve har prega utforminga av bøker, og korleis boka si form har påverka lesaren sin oppleving av teksten. Kvifor er nokre bøker store og andre små? Kva er samanhengen mellom sjanger og format? Kva skilnad gjer papirkvaliteten? Og kva har det å seie for leseopplevinga at du med e-boka ikkje kjenner teksturen i papiret, høyrer lyden av å bla, eller kjenner lukta av sverta? Utstillinga er del av markeringa av Bokåret 2019, ei nasjonal feiring av at det er 500 år sidan dei to første norske bøkene blei trykte.
A R R A N G E M E NT
19. SEPTEMBER | KL. 19.00
Arkivert: Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense Bente Lavold, Espen Karlsen, Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre 21. SEPTEMBER | KL. 14.00
Bøkene si verd Tore Rem om bokhistorie 21. SEPTEMBER | KL. 18.00
Fem hundre år, og fem hundre til Liv Gulbrandsen, Knut Nærum og Ingrid Bjørnov 30. SEPTEMBER | KL. 19.00
Bokstavane sin ideologi Øyvin Rannem 2. OKTOBER | KL. 19.00
Kva er ei illustrert bok? Vilborg Stubseid Hovet, Einar Økland og Martin Egge Lundell 3. OKTOBER | KL. 19.00
Lytt til lyst Ellen Horn, Namra Saleem, Tone Selboe og Liv Gulbrandsen 5. OKTOBER | KL. 10.00
Bokbindarverkstad Lisa Bøthun og masterstudentar fra Grafisk design og illustrasjon 12. OKTOBER | KL. 14.00
Eit lesande fellesskap Trygve Riiser Gundersen
O M V I S I N G A R I U TS T I L L I N G A
Fagansvarleg Anne Eidsfeldt gjev omvisingar i utstillinga. Omvisinga finn stad følgande dagar:
TORSDAG 19. SEPTEMBER, KL. 18.00 L AURDAG 21. SEPTEMBER, KL. 13.00 T YSDAG 24. SEPTEMBER, KL. 14.30 T YSDAG 8. OKTOBER, KL. 14.30 TORSDAG 24. OKTOBER, KL. 17.30 TORSDAG 31. OKTOBER, KL. 17.30
Kvar tysdag kl. 14.00 og torsdag kl. 17.00, samt laurdag 21. september kl. 12.00, er det omvisingar i Nasjonal biblioteket, og her får ein høyre om historia til bygget og om kunsten og arkitekturen som finst her. Det er mogleg å få med seg denne omvisinga før utstillingsomvisinga. For grupper større enn 15 personer, ta kontakt på omvisninger@nb.no.
TORSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA
19 sep
Arkivert: Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense Bente Lavold, Espen Karlsen, Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre
Bokåret
For 500 år sidan, i 1519 – berre nokre få tiår etter at Gutenberg fann opp boktrykkarkunsten – tok erkebiskop Erik Valkendorf initiativ til det som blir rekna som dei to første norske trykte bøkene. I over hundre år har desse bokskattane lege bevarte djupt under bakken på Nasjonalbiblioteket, før dei har vore på Noregs-turné og no blir løfta fram på heidersplass i utstillinga «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år». Men kva står eigentleg i desse bøkene? Kven las i dei, og korleis ser dei ut? Kva er historia deira?
2019
Bente Lavold og Espen Karlsen er forskingsbibliotekarar ved Nasjonalbiblioteket, og har studert dei to bøkene med lupe. No møter dei historikar Erling Sandmo og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale. Fagansvarleg Anne Eidsfeldt gjev ei omvising i utstillinga «Lause typar og stramme bind» før arrangementet, kl. 18.00. Gratisbillettar er tilgjengelege på nb.no frå 5. september.
FREDAG | KL. 12.00–16.00 | STORE AUDITORIUM
20
Fongaard-universet
sep
Bjørn Fongaard 100 år. Fagseminar
Komponisten Bjørn Fongaard (1919–1980) er en pioner i norsk musikkhistorie. Hans arbeid med mikrotonale systemer og hans musikkfilosofi er unik. Seminaret utforsker Fongaards komposisjoner, grafiske partiturer og hans omfattende teoretiske arbeider. Spesiell oppmerksomhet rettes dessuten mot orkesterverket Uran 235. Medvirkende: Anders Førisdal, Lasse Thoresen, David Stephen Grant, Lars Petter Hagen og musikere fra Oslo-Filharmonien. Fongaards elektroniske verk Kosmosynteser fremføres under seminaret. Lørdag 21. september fremfører Oslo-Filharmonien Uran 235 under Ultimafestivalen. Seminaret er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Ultima og Oslo-Filharmonien. Fullt program kommer på nb.no.
Foto: Rami Tayeh
OPEN HOUSE OSLO 21. SEPTEMBER
Årlig avholdes Open House Oslo, en begivenhet for å vise fram arkitektoniske mesterverk i Oslo og Akershus for innbyggerne. I år avholdes det 21. september kl. 9.00–14.00. Nasjonalbiblioteket tilbyr i den anledning en omvisning på huset kl. 12.00. Nasjonalbiblioteket huser noen av Norges største skatter, men huset er i seg selv verdt et besøk med fresker av blant annet Emmanuel Vigeland, Axel Revold og Per Krohg. Det ærverdige bygget ble tegnet av Holger Sinding-Larsen og sto ferdig i 1913. Stiluttrykket bærer preg av klassisisme, jugend og nordisk nybarokk. Opplev huset, skatter fra samlingen, eller en vakker bokhistorisk utstilling.
LØRDAG | KL. 13.00–15.30 | STORE AUDITORIUM
21
Bare et dyr?
sep
Henrik Wergeland og dyrene. Engasjement, poesi og etikk
Opplev fire foredrag med kulturhistoriske, litterære og etiske perspektiver på dyr og Wergelands bruk av dyr som motiv og metafor i sin poesi. Han var landets første «dyreverner» som kjempet dyrenes sak både i tekst og liv. I vakre og visjonære dikt knytter Wergeland dyr og mennesker sammen i en helhetstenkning. Menneskets forhold til dyrene blir en test på vår moralske standard og evne til omsorg for naturen. Tematikken peker fram mot vår tids debatt om dyrs status, mangfold og velferd. Foredragsholdere er mag.art. Frithjof Bringager, professor em. og litteraturhistoriker Andreas Lombnæs, professor em. og etnolog Liv Emma Thorsen og professor i dyreetikk Inger Lise Andersen. Arrangementet støttes av Oslo kommunes kulturavdeling og Fritt ord. Arr.: Wergeland-dagene Billetter kr. 100,– selges i døren før arrangementet (kontant eller Vipps). Enkel servering.
LØRDAG | KL. 14.00 | M ÅLSTOVA
Bøkenes verden
sep
Foredrag ved Tore Rem
Foto: Universitetet i Oslo
21
Bokåret
2019
Hva er bøkenes historie? Før boka møter leseren, går den fra forfatter til forlegger, til designer og trykkeri, til presse og bokhandel. I bøkenes egen verden formes bokas fysiske uttrykk, og tekster plasseres i ulike sosiale kretsløp. Hvordan har denne verdenen sett ut til ulike tider gjennom historien, og hva betyr den for måten vi leser på, og bøkenes rolle i samfunnet?
Det var blant spørsmålene den amerikanske professoren Robert Darnton forsøkte å besvare da han i 1982 markerte starten på «den nye vendingen» i bokhistorisk forskning. Men hva var dette nye? Forfatter og litteraturprofessor Tore Rem har tidligere skrevet om Alexander Kielland, Henrik Ibsen og en rekke andre med et bokhistorisk blikk. Nå tar han oss gjennom noen av de ulike vendingene i bøkenes mangfoldige historie. Fagansvarlig Anne Eidsfeldt gir en omvisning i utstillingen «Lause typar og stramme bind» før arrangementet, kl. 13.00.
Nasjonalbibliotekets bokmagasin 1914. Ukjent fotograf
Gratisbilletter er tilgjengelig på nb.no fra 5. september.
LØRDAG | KL. 18.00 | M ÅLSTOVA
21 sep
Fem hundre år, og fem hundre til Liv Gulbrandsen, Knut Nærum og Ingrid Bjørnov
Bokåret
2019
I år feirer vi at den norske boka er fem hundre år. Hva har preget de ulike hundreårene i norsk litteraturhistorie? Hvilke forfattere har satt spor etter seg? Hvem har lest, hva har de lest, og hva har de hatt igjen for det?
Liv Gulbrandsen er prosjektleder for Bokåret 2019, og har også gjort suksess med sine gjenfortellinger av Min kamp, Harry Hole-bøkene, Kristin Lavransdatter, Den yngre Edda og Fifty Shades of Grey, for å nevne noen. Knut Nærum har parodiert flere av de samme forfatterne i bokform, og ikke minst står hans Norsk litteraturhistorie fritt etter hukom- melsen støtt som en påle når Liv og Knut raser gjennom fem hundre år med bokhistorie i Norge, og peker ut retningen for de fem hundre årene som skal komme. Med seg på laget har de artist Ingrid Bjørnov, som setter toner til kvelden.
Foto: Agnete Brun
Foto: Agnete Brun
Foto: Stine Friis Hals
Gratisbilletter er tilgjengelig på nb.no fra 7. september.
TIRSDAG | KL. 18.00–20.00 | STORE AUDITORIUM
24
De kom fra steppene
sep
Hvordan sentralasiatiske steppefolk skapte Europa 1000 f.Kr.–1300 e.Kr.
Bysants, liksom Persia og Kina, hadde nær kontakt med barbarer fra steppene. Ut fra deres bok om steppens sosiale og politiske organisasjon innleder russolog Iver Neumann og turkolog Einar Wigen om hva steppen betød for bysantinere og europeere. Hvordan dannet skytere, hunere, mongoler og ottomaner sine steppeimperier? Hvorfor er disse imperiene, som leverte viktige bidrag til europeiske statsdannelser, ofte blitt fremstilt i et negativt lys? Problemet utdypes i samtale med journalist Christian Borch. Arr.: Foreningen Konstantinopeluniversitetet Billetter kr. 100,– (50,– for studenter) selges i døren før arrangementet (kontant eller Vipps til #136435).
WWW.NB.NO
Se om du finner deg selv eller noen du kjenner, i avisarkivet på nb.no.
TIRSDAG | KL. 18.00–21.00 | M ÅLSTOVA
24
Platepoetikk
sep
ECM 50 år
I 50 år har plateselskapet ECM spilt inn og gitt ut plater med improvisert musikk. Mange av disse regnes i dag blant de viktigste i den innspilte jazzens historie. Hvilken betydning har innspillinger for hvordan musikk og kultur, før og nå, blir forstått? Hva kjennetegner plater som estetiske objekter og historiske dokumenter? Mangeårig jazzjournalist Terje Mosnes innleder om ECMs plass i norsk platehistorie. Pianist Bobo Stenson og saksofonist John Surman, begge med omfattende plate karrierer, ikke minst på ECM, snakker om sine erfaringer med egne og andres plater, og om kunsten å lytte. Seminaret ledes av Hans Weisethaunet (UiO) og Ivar Håkon Eikje (NB). Fullt program kommer på nb.no. Deler av seminaret foregår på engelsk.
Foto: Erik Fuglseth / ECM
Foto: Dániel Vass / ECM Records
Samme uke arrangerer Nasjonal jazzscene Victoria en konsertserie med musikere assosiert med ECM.
Breviarium Nidrosiense. Eier: Nasjonalbiblioteket
25 27
ONSDAG–FREDAG | M ÅLSTOVA OG STORE AUDITORIUM
Literary Citizenship Internasjonal bokhistorisk konferanse
Forskningsprosjektet Literary Citizens of the World. Tracing the Transnational Crossroads of Books in Early Modern Norway (LitCit) arrangerer den internasjonale bokhistoriske konferansen Literary Bokåret Citizenship, som inngår i Nasjonalbibliotekets 500-årsjubileum for de første bøkene trykt for Norge. En rekke bokhistoriske forskere fra ulike land gjester Nasjonalbiblioteket. Keynoteforelesningene holdes av noen av de fremste ekspertene på feltet: Roger Chartier, Ann Thomson og Daniel Bellingradt. sep
2019
Konferansen vil foregå på engelsk. For påmelding og fullt program, se nb.no. 25. september kl. 13.00–21.00 26. september kl. 09.00–18.30 27. september kl. 09.00–15.00
Foto: Marthe Vee
LØRDAG | KL. 14.00 | STORE AUDITORIUM
28
«Songs for Harmonica»
sep
Sigmund Groven og Ivar Anton Waagaard. Musikk: Kristian Lindeman
Sigmund Groven (munnspill) lanserer sitt nye album Songs for Harmonica med musikk av Kristian Lindeman. Sigmund Groven er en elsket komponist og musiker i Norge og store deler av verden, der han besøker de største og viktigste konserthusene. Med seg på flygel har han sin faste medspiller gjennom over 30 år, Ivar Anton Waagaard, førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole. Kristian Lindeman stammer i direkte linje fra tippoldefar Ole Andreas Lindeman, som i år har 250-årsjubileum. Arr.: Grappa Musikkforlag AS Billetter kr. 100,– selges i døren før arrangementet (kontant eller Vipps). Lett servering og signering etter konserten.
M ANDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA
Bokstavenes ideologi
sep
Øyvin Rannem om skrifttyper, makt og historie
Foto: Forlaget Press
30
Bokåret
2019
Hvorfor ser bokstavene våre ut som de gjør? Helt siden keiser Augustus’ tid har bokstaver og skrifttyper blitt brukt som maktsymbol og i politisk spill. Budskapets form kan bli en del av selve budskapet. Som i Mussolinis bruk av capitalisinnskrifter som ledet hen mot tidligere romersk stormakt, eller tyskernes avstandstaken mot gotisk skrift under 2. verdenskrig etter at denne hadde vært tysk nasjonalt idiom siden første verdenskrig.
«Sakprosa av internasjonalt format», skrev DN om skrifthistoriker og typograf Øyvin Rannems bok Bokstavene i historien i 2017. Nå setter Rannem bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa. Gratisbilletter er tilgjengelig på nb.no fra 16. september.
BOKHANDELEN
Inn den hundre år gamle svingdøra og forbi resepsjonen i fyrste etasje, ligg bokhandelen. Her finst gode gløtt inn i Nasjonalbibliotekets samling i form av plakatar, filmar, musikk, bøker, unike postkort, berenett m.m.
Det ortodokse kapellet i Boris Gleb. Foto: Ellisif Wessel. Eier: Nasjonalbiblioteket Foto: Boriss Jonicenoks Photography
TIRSDAG | KL. 13.00–15.00 | STORE AUDITORIUM
1 okt
En helgen i grenseland Caroline Serck-Hanssen om arven fra Trifon av Petsjenga
Den russiske misjonæren Trifon av Petsjenga (ca. 1495–1583) kristnet skoltesamene og grunnla verdens nordligste ortodokse munkesamfunn et par mil fra den nåværende norsk-russiske grensen. Trifon er omtalt i en rekke samiske sagn fra Sør-Varanger. Men hvem var den myteomspunne russiske munken som til dels virket i områder som i dag er norsk territorium? Og hvilken betydning har denne helgenskikkelsen som skoltesamer, russere, ortodokse finner og enkelte nordmenn regner som sin, i dag? Caroline Serck-Hanssen er kunsthistoriker og har arbeidet ved flere museer i Nord-Norge. Hun utga boka Helgen i grenseland – arven fra Trifon av Petsjenga i 2017.
TIRSDAG | KL. 19.00–20.30 | M ÅLSTOVA
1 okt
Eilert Sundts «jeg» Samtale om et forfatterskap og dets samtid
Eilert Sundt (1817–1875) etterlot et særegent forfatterskap som veksler mellom mange ulike fag. Han kombinerte det å skrive personlig og vitenskapelig, og utfordret sjangerkonvensjoner og rolleforståelser. Han stilte spørsmål ved hvem kunnskapen er til for. Han var en hard refser og øm forsoner. Forfatter Espen Stueland har nylig gitt ut sakpoesiboka Eilert Sundt-tilstanden. Nå møter han historiker og biograf Ivo de Figueiredo og Willy Pedersen, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) til samtale.
Foto: Aschehoug
Foto: Forlaget Oktober
Foto: Universitetet i Oslo
Arr.: Espen Stueland
ONSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA
2
Kva er ei illustrert bok?
okt
Vilborg Stubseid Hovet, Einar Økland og Martin Egge Lundell
Frå sagalitteraturen og fram til i dag har vi nytta bilete for å illustrere og tolke litterære tekstar. Ein god illustrasjon kan forsterke eller gje djupare meining til teksten, og kaste lys over nye sider ved verket. Korleis har forholdet mellom ord og bilete utvikla seg gjennom historia? Og er den illustrerte skjønnlitteraturen for vaksne no i ei ny bløming?
Bokåret
2019
Forfattar og bokhistorikar Vilborg Stubseid Hovet har i bøker som Den illustrerte boka. Historia om norsk bokillustrasjon og Kva er ei bok? undersøkt korleis tekst og illustrasjon spelar saman. Forfattar Einar Økland har i fleire tiår samla på, og skrive om, illustrert litteratur og biletet som kulturuttrykk. No møter dei formgjevar og professor ved KHIO, Martin Egge Lundell, til samtale om den illustrerte boka. Gratisbillettar er tilgjengelege på nb.no frå 18. september.
TORSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA
3
Lytt til lyst
okt
Norske klassikarar med Ellen Horn, Namra Saleem, Tone Selboe og Liv Gulbrandsen
I høve den norske boka sitt 500 års-jubileum, manar Nasjonalbiblioteket forfattarar og litteratur folk til å dele ein norsk klassikar dei har stor kjærleik til, med eit lyttande publikum. Denne kvelden kjem Ellen Horn, Namra Saleem og Tone Selboe for å lese og fortelje om boka dei har vald, saman med prosjektleiar for Bokåret 2019 Liv Gulbrandsen. Kva er deira favorittar frå den norske litteraturhistoria? Ta med deg ein ven eller strikketøyet, og ta inn litteraturen slik han i tidlegare tider blei overlevert: frå munn til øyre.
Bokåret
2019
Foto: Aschehoug
Foto: John Andresen
Foto: Jo Michael
Foto: Stine Friis Hals
Gratisbillettar er tilgjengelege på nb.no frå 19. september.
Bokbinderiet i Vestfløyen, Universitetsbiblioteket, 1937. Foto: Arbeiderbladet. Eier Nasjonalbiblioteket
LØRDAG | KL. 10.00–16.00 | M ÅLSTOVA
5 okt
Bokåret
2019
Bokbinderverksted Bokas hemmeligheter brettes ut og bindes inn
Hva er et falseben, og hva er et legg? Skal boka sys eller limes i ryggen? Hvor kommer egentlig bokbinderhammeren inn i bildet? Dette verkstedet henvender seg til alle som er nysgjerrige på hvordan bøker tradisjonelt har blitt til, og tar deltagerne hele veien fra trykksider til ferdig innbundet bok.
Verkstedet ledes av bokbinder Lisa Bøthun, og alle deltagerne får hjelp til å lage sin egen bok. Masterstudenter fra Grafisk design og illustrasjon på KHiO bistår også deltagerne. Bokbinderverkstedet er en del av «Verkstedbiblioteket», et samarbeid mellom KHiO, Guttormsgaards arkiv og Nasjonal biblioteket som utover høsten setter søkelyset på boka som teknologi og fysisk objekt. T YSDAG | KL. 14.00–16.00 | SLOT TSBIBLIOTEKE T
8
Skriv lokalhistorie
okt
Wikiverkstad med Norsk lokalhistorisk institutt
Lyst til å bidra med stoff på Lokalhistoriewiki? Denne fag- og forskingswikien blir driven av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. På wikiverkstaden kan du arbeide med ulike typar artiklar og bilete, medan administra torane våre er til stades for å svare på spørsmål og hjelpe til om du støyter på humpar i vegen. Hugs å ta med eigen PC.
T YSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA
8
Høtt sa du?
okt
Dialektkonkurranse med Linda Eide, Åse Wetås, Brit Mæhlum, Anders Vaa, Cathrine Sandnes og Ingerid Stenvold
Mellom fjell og fjordar har dei norske dialektane funne si form heilt sidan før norrøn tid. Korleis vi snakkar, seier noko om kven vi er, og kvar vi kjem frå. Vi har eit lidenskapeleg forhold til dialektane våre her i Noreg. På fredagar i 1980-åra sat vi klistra til TV-skjermen for å gjette oss fram til rett målføre i NRK-programmet «Har det på tunga …». For sjette gong blæs Nasjonalbiblioteket og Språkrådet liv i det talemålske konkurranseinstinktet. Linda Eide er programleiar, og Åse Wetås dommar. På kvart sitt lag skal dialektekspertane Anders Vaa og Brit Mæhlum, saman med redaksjonssjef for sakprosa i Gyldendal Cathrine Sandnes og programleiar Ingerid Stenvold, konkurrere mot kvarandre og publikum i kunnskapen om palatalisering, apokoper og kløyvd infinitiv.
Foto: Bjørn Ramberg Cappelen Damm
Foto: Språkrådet
Foto: Manifest
Foto: Spartacus forlag
Foto: Spartacus forlag
Arr.: Språkrådet og Nasjonalbiblioteket Gratisbillettar er tilgjengelege på nb.no frå 24. september.
ONSDAG | KL. 09.15–12.30 | SLOT TSBIBLIOTEKE T
9 okt
DH-LAB: Tekstkoding med XML/TEI Workshop
Korleis kan ein bruke XML/TEI for å strukturere tekst som grunnlag for digital publisering eller for lagring i databasar? På workshopen går vi gjennom grunnleggande XML-struktur for ulike typar tekstar, til dømes brev, prosatekstar og protokollar. Kodeeksempla er henta frå Nasjonalbibliotekets samling av handskrifter. Workshopen er retta mot fagpersonar i ABM-sektoren og andre som arbeider med digital publisering. Alle deltakarar må ha med eiga datamaskin. Det er avgrensa med plassar. Påmelding: dh-workshop@nb.no, påmeldingsfrist: 2. oktober.
FRÅ SAMLINGA
Illustrasjon frå 1905–1908 av Lisbeth Bergh (1861–1927)
Ukjent fotograf. Nasjonalbiblioteket
ONSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA
9 okt
Min kilde: «Børnene ser gråblege ud» Hilde Gunn Slottemo og Ola Innset
«Beretning om Sunnhedstilstanden og medicinalforholdene i Norge» ble gitt ut årlig fra 1853, og var begynnelsen på den norske helsestatistikken. Men det var ikke bare tall over sykdom og død som opptok legene i «Det civile Medisinal væsen», de moraliserte også over fattigfolks levesett og «kaffeemisbrug». Medisinalberetningene er en rik kilde både til hvordan den norske staten fikk kontroll og oversikt over befolkningens levekår, men også til hvordan legene så på innbyggerne i sitt distrikt. Professor i historie Hilde Gunn Slottemo samtaler om medisinalberetningen fra Akershus amt i 1890 med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlings kilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. Gratisbilletter er tilgjengelig på nb.no fra 25. september.
TORSDAG | KL. 12.30–15.30 | STORE AUDITORIUM
10
Urfolksspråkåret 2019
okt
Fagseminar om samiske språk og samisk kultur
2019 er FN-året for urfolksspråk og utgangspunkt for dette arrangementet. Vi har invitert fagfolk som fra ulike innfallsvinkler vil belyse samiske språk og språkenes rolle for samisk kultur ut fra et fortidig, nåtidig og framtidig perspektiv. Medvirkende er Ketil Zachariassen, historiker ved Universitetet i Tromsø, Vaino Rensberg, sørsamisktalende pioner i NRK, forfatter og kulturarbeider Sigbjørn Skåden samt Siri Gaski, Lars Johnsen og Olve Utne fra Nasjonalbiblioteket. Seminaret åpnes av Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell, leder for Sametingets ungdomspolitiske utvalg. Kl. 18.00 arrangerer Wikimedia Norge «Samisk minne: radiokino og arkivsamtale». TORSDAG | KL. 18.00–20.00 | STORE AUDITORIUM
10 okt
Samisk minne: radiokino og arkivsamtale Hvilken plass har det samiske i den offentlige kunnskapen?
Wikimedia Norge inviterer til radiokino av episoden «Ett bilde kan forandre» fra podkastserien «I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi». Etter radiokinoen inviterer vi til en panel samtale om viktigheten av åpen tilgang til arkivmateriale for å kunne fortelle vår egen historie og å se nåtiden i lys av den. Arrangementet er støttet av UNESCO Norge og markerer FNs internasjonale år for urfolksspråk i 2019.
Eier: Sverre Fjellheim
Arr.: Wikimedia Norge
TORSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA
10 okt
Dypt nede i det blodrøde rødvinsglasset Dikt- og viseprogram av og med Hege Tunaal
Med Steinar Larsen på gitar fremfører visesanger Hege Tunaal eget materiale fra platene Ildfluer og Annet hvert sekund … Kvinneskjebner, samt en bunt nyskrevne dikt. Kveldens gjen nomgående tema er refleksjoner over relasjoner, og tekstene beskrives av regissør Bentein Baardson som både poetiske, ironiske og surrealistiske. Det er med andre ord duket for en flott og egenartet musikalsk opplevelse.
Foto: Aldona Pivoriene
Arr.: Hege Tunaal Billetter kr. 150,– selges i døren.
LØRDAG | KL. 14.00 | M ÅLSTOVA
12
Et lesende fellesskap
okt
Trygve Riiser Gundersen
Ved innføring av folkeskolen i 1889 beskrev embetsmenn den norske allmuen som i hovedsak Bokåret uopplyste analfabeter. Nyere forskning har imidlertid vist at lesing var både vanligere og viktigere blant den jevne norske befolkningen enn hva man tidligere har trodd. Et av de beste eksemplene på dette er vekkelsesbevegelsen ledet av Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som produserte og distribuerte minst 200 000 trykte tekster til en befolkning på 800 000. Men hva leste folk, og hvordan? Litteraturviter og redaktør Trygve Riiser Gundersen foredrar om fortidas lesekultur og haugianerne som et lesende fellesskap.
2019
Foto: Siv Dolmen
Adolph Tidemands Haugianerne, 1852. Nasjonalmuseet
Gratisbilletter er tilgjengelig på nb.no fra 28. september.
Foto: Sonja Balci
M ANDAG | KL. 18.00 | M ÅLSTOVA
14
Det norske jødehatet
okt
Boklansering med Bjørn Westlie
I krig er sannhet det første offeret, og slik var det også i Norge under andre verdenskrig. Nasjonal Samling (NS) presset avisene til å trykke jøde fiendtlige artikler fra partiets eget pressebyrå Norsk Artikkeltjeneste (NAT). NATs funksjon og innholdet i artiklene har til nå vært et ubeskrevet kapittel i vår okkupasjonshistorie. I Det norske jødehatet: propaganda og presse under okkupasjonen viser Bjørn Westlie hvordan NS utnyttet den tyske okkupasjonen til politisk å endre norske aviser. Forfatteren intervjues. Arr.: Res Publica
Ukjent fotograf, 1965. Bergens Tidendes fotoarkiv, Nasjonalbiblioteket
TIRSDAG–ONSDAG | STORE AUDITORIUM
15
Landskonferanse foto 2019: UNDERVEIS
16
Norsk fotohistorie 9. april 1940 til 22. juli 2011
okt
På konferansen vil man se nærmere på norsk fotohistorie fra 9. april 1940 til 22. juli 2011, og på hvordan fotografiet inntar en stadig mer sentral posisjon i samfunnsutvikling og kultur. Hvordan kan denne historien forstås og fortelles? Og hvordan har fotografiet bidratt til å forme vår verden? Med bl.a. filmskaper Erik Poppe, fotografer og forskere. Påmelding til landskonferansefoto@nb.no innen 15. september. 15. oktober: 12.00–16.45 16. oktober: 09.00–14.15 Landskonferansen er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Preus museum og prosjektet Norsk fotohistorie 9. april 1940 til 22. juli 2011.
TORSDAG | KL. 13.00–15.30 | STORE AUDITORIUM
17
Kvinnelige helsepionerer
okt
Seminar
De kvinnelige helsepionerene var freidige og kompromissløse. De brøt etablerte normer og skapte endringer vi tar for gitt i dag. De kjempet ikke bare for egen utdanning og yrkeskarriere. De var aktive sammen og på hvert sitt felt for kvinners muligheter og rett til utdanning, kunnskap og deltagelse i offentlig debatt og beslutninger. I dette seminaret får vi høre om folkehelsepioneren Fredrikke Marie Qvam, legen Marie Kjølseth og sykepleieren Andrea Arntzen. Arr.: Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum Billetter kr. 100,– selges i døren før arrangementet (kontant eller Vipps). Gratis for studenter og Stiftelsens venner.
TORSDAG | KL. 18.00–19.30 | M ÅLSTOVA
17 okt
Fortid og drama: en balansekunst Om bruk og misbruk av historie i film, teater og tv
Historiske hendelser er stadig oftere utgangspunkt for film-, tv- og teaterproduksjoner. Vi utsettes i dag for talløse versjoner av fortiden tilpasset det som lar seg formidle på film og scene. Hvilket ansvar følger med formidlingen av historiske begivenheter? Hvilke moralske valg står man overfor som regissør og dramatiker, og hvor går grensen for hva man kan tillate seg i den kunstneriske frihetens navn? Med filmregissør Erik Poppe, historiker og dramatiker Robert Marc Friedman og regissør Kjetil Bang-Hansen. Medieviter Sara Brinch leder samtalen.
Foto: Annica Thomsson anico.no
Foto: Elin Iversen NTNU
Foto: Paradox
Foto: Riksteatret
Arr.: Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo
TIRSDAG | KL. 09.30–15.30 | STORE AUDITORIUM
22 okt
«Ordning & reda» Om personarkiver i det store og det små. Fagseminar
Privatarkiver etter politikere, forfattere, forskere, kunstnere og andre samfunnsaktører er ikke underlagt avleveringsplikt. Ikke desto mindre arbeides det iherdig med innsamling, bevaring og forvaltning av denne kulturarven innenfor mange ulike institusjoner. Hvem er arkivgiveren? Hvordan havner arkivene riktig sted? Og hva skjer når et personarkiv finner sitt siste hvilested? Dette fagseminaret belyser personarkivenes livsløp fra mottak til katalog med bidrag fra sentrale aktører i og utenfor Norge. For mer informasjon og fullt program, se nb.no.
TIRSDAG | KL. 13.00–16.00 | SLOTTSBIBLIOTEKE T
22
Se og le!
okt
Et seriøst seminar om det komiske som visuelt virkemiddel
Det komiske er et fast innslag i samfunnsdebatten, for eksempel i valgkampen. Man finner det i form av satire, parodi, karikatur og ironi i reklamen, på plakater, bokomslag, avistegninger og fotografier. Som retorisk, visuelt virkemiddel er det ikke et mål i seg selv – så hva skal det komiske egentlig tjene til?
Forside fra humorbladet Vikingen. Eier: Nasjonalbiblioteket
Medvirkende er bibliotekar Hedda Rosenberg og avistegnerne Finn Graff og Roar Hagen. Fra Nasjonalbiblioteket bidrar seksjonsleder Arthur Tennøe, rådgiver Lars Tingelstad og forskningsbibliotekar Martina Gaux.
Utsnitt fra kart over Slaraffenland, 1716. Eier: Nasjonalbiblioteket
ONSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA
23
Langs kartenes yttergrenser
okt
Helge Jordheim og Erling Sandmo
Et kart skal ideelt sett – slik vi tenker på kart i dag – stemme overens med terrenget. Vise oss verden, slik den er. Men hva med alle de andre kartene? De kartene vi ikke kjenner igjen, og som viser oss en helt ukjent verden? Kart som er fremmede fordi de ser ut som noe annet, og ligner tabeller, diagrammer eller bilder. Eller kart som er underlige fordi de viser steder der ingen har vært. Kulturhistoriker Helge Jordheim og Erling Sandmo, leder av Nasjonalbibliotekets kartsenter, tar oss med til Slaraffenland, på besøk til den forsvunne øya Thule, og inviterer oss med til å skritte opp himmelen og gå i land i tiden selv. Gratisbilletter er tilgjengelig på nb.no fra 9. oktober. TORSDAG | KL. 09.30–16.00 | STORE AUDITORIUM
24 okt
Kulturrikets tilstand Konferanse
«Kulturrikets tilstand» er en dagskonferanse med aktuelle, spisse og ikke minst forsknings- og kunnskapsbaserte innlegg. Målet for konferansen er å presentere kulturpolitisk aktuelle, faglig forankrede, velformulerte innlegg fra aktører i kulturfeltet. For mer informasjon om pris og påmelding, se deltager.no/ kulturriketstilstand2019. Arr.: Telemarksforsking og Universitetet i Sørøst-Norge
LØRDAG | KL. 14.00 | STORE AUDITORIUM
26
Hinterland Archives
okt
Konsert og samtale
Christian Leden (1882–1957) var komponist, musikketnolog og oppdagelsesreisende. Hans omfangsrike arkiv, som er i Nasjonalbiblioteket, inneholder lyd, film og foto fra hans mange ekspedisjoner. I 1920-årene rettet Ledens arbeid seg mot raseforskning, og han knyttet seg til flere nazistiske organisasjoner. Komponisten Erik Dæhlin har utforsket materialet fra Ledens ekspedisjoner i nordøstlige Canada og Grønland. Mye av dette har aldri før vært vist. Resultatet er arbeidet Hinterland Archives, som urfremføres av Cikada Ensemble, et av landets fremste samtidmusikkensembler. Etter konserten møter Dæhlin seniorforsker Terje Emberland ved Holocaust-senteret til en samtale om Ledens virke, hans arkiv og hvordan dette står i relasjon til verket. Samtalen ledes av Richard Gjems, leder for Nasjonalbibliotekets musikkseksjon.
Foto: Christian Leden. Eier: Nasjonalbiblioteket
Gratisbilletter er tilgjengelig på nb.no fra 12. oktober.
KOMMER SENERE
Seks foredrag mot samtidens historieløshet Hvordan ble verden slik den ser ut i dag? I en foredragsserie på Nasjonalbiblioteket i høst trekker professor Terje Tvedt opp noen lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens framvekst og helt opp til vår egen tid. Foredragsserien presenteres i samarbeid med Universitetet i Bergen. Mer informasjon kommer.
30. OKTOBER
De første sivilisasjonenes vekst og fall 6. NOVEMBER
Verden anno 1500: Om Ming-dynastiet, Det osmanske riket og Columbus 13. NOVEMBER
Den moderne verdens fremvekst: Hvorfor «vant» England og Europa og ikke Kina? 20. NOVEMBER
Europeisk kolonialisme og verdensdominans: en enarmet banditt eller sivilisering? 27. NOVEMBER
USAs århundre, det internasjonale bistands systemet og Kinas nye rolle 4. DESEMBER
Globalhistorie i et økologisk perspektiv: om menneskets kontroll over naturen
Foto: Nikolaj Blegvad
PÅ INNSIDA O M V I S I N G I N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonal biblioteket på Solli plass? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, arkitekturen og kunsten. Omvisinga varar normalt i om lag 30 minutt. Reserver plass på nb.no.
OMVISINGAR
VI H AR ÒG OMVISINGAR
3. KVARTAL 2019:
FLEIRE L AURDAGAR KL. 13.00:
Frå måndag 26. august til 31. oktober har vi faste omvisingar:
laurdag 7. september
tysdagar kl. 14.00
laurdag 28. september
torsdagar kl. 17.00
laurdag 12. oktober
laurdag 21. september (OBS: kl. 12.00)
laurdag 26. oktober
SPESIALLESESALEN
Gjennom bokhandelen og inn til venstre ligg Spesiallesesalen. Her kan ein studere sjeldsynt og unikt materiale, frå private arkiv etter kjende kulturpersonlegdomar i noregshistoria til eldgamle bøker frå ei svunnen tid. Ta kontakt om du ynskjer å sjå noko frå samlinga: spesiallesesalen@nb.no Jamleg blir det vist fram eit lite utval skattar frå arkivet i montrar på spesiallesesalen. I Bokåret 2019 tematiserer monterutstillingane boka i alt sitt mangfald:
Foto: Nikolaj Blegvad
19. AUG.–1. SEP.
Biletsamlinga: Im Schlafgemach: erotikk i 3D frå edvardiansk tid 2. SEP.–15. SEP.
Trykkefridomsskrifter 1770–1773 16. SEP.–29. SEP.
Biletbøker frå Eberh. B. Oppi 30. SEP.–13. OKT.
Ølbryggarar, gruvearbeidarar og vevarar. Bibliotek for arbeidsfolk 1880–1920 14. OKT.–27. OKT.
Moderne livshistorier og kulturmøte i Noreg
Foto: Elli Trier
VEILEDNINGEN Gjennom bokhandelen og inn til høgre ligg Veiledningen. Her kan ein lese aviser på mikrofilm, få tilgang til digitalisert materiale, bestille lånekort og få hjelp til å søke i Nasjonal bibliotekets samlingar. Her finst også lytterom og ein minikino for gjennomsyn av film. Kontakt: veiledningen@nb.no
LESESAL OG STUDIEOMRÅDE Forbi kafeen og inn til venstre i andre etasje ligg den flotte gamle lesesalen i funkisstil. Her er det stillesone og litt over hundre lesesalsplassar. Ved inngangen til lesesalen er det garderobeskap. I lese- og studieområda mellom kaféområdet og lesesalen kan ein gjerne ta seg ein kaffi og snakke saman.
FORSKARPLASSAR Nasjonalbiblioteket tilbyr plassar på forskarlesesal til dei som arbeider med større prosjekt og treng tilgang på materiale frå samlingane over lengre tid. Plassane blir delte ut to gonger i året: 15. mai og 15. november. Les meir om ordninga og søk om plass på nb.no. Kontakt: forskerplass@nb.no
Foto: Nikolaj Blegvad
MÅLSTOVA
I Målstova i andre etasje er det ofte arrangement på kveldane: samtaler, foredrag og konsertar. Langs veggane i Målstova står bygdebøker og lokalhistorisk litteratur frå heile landet, eit mekka for folk på jakt etter slekt og røter.
SLOTTSBIBLIOTEKET
Innanfor resepsjonen i fyrste etasje ligg Slottsbiblioteket. Boksamlinga på 4000 bøker er ei gåve frå kong Oscar som blei gjeven til det norske folk i 1905. Interiøret og bokhyllene som kler veggane, er i 1920-talsklassisisme, og blei gjevne som gåve til Universitetsbiblioteket frå Norsk musikksamlings venner i 1927. Rommet var lenge lesesalen til musikksamlinga, der Fartein Valen fungerte som lesesalsinspektør. Her inne står også eit flygel etter Johan Svendsen, og ei kolteikning av kong Karl Johan prydar den eine endeveggen. Teikninga er ei skisse til eit måleri som i dag heng på Kungliga Slottet i Stockholm, og kunstnaren er den franske målaren François Gérard (1770–1837). Rommet er freda og blir i dag brukt til møter og serveringar under arrangement i Nasjonalbiblioteket.
KAFÉ Å
Opp den store steintrappa til andre etasje, med utsikt til Bygdøy allé og Frognerveien, held Kafé Å ope frå morgon til kveld. I ærverdige og hyggelege lokale kan ein nyte ein kopp eller eit glas, og noko godt å bite i, om ein unner seg ei pause frå lesinga, eller kjem eins ærend for eit kafébesøk. Kafeen leverer også mat og drikke til arrangement i Nasjonalbiblioteket. For å bestille Afternoon Tea eller reservere bord, kontakt rest.nb@fazer.com eller tlf.: 479 14 948 (kvardagar mellom kl 9.00–15.00).
KAFEEN ER OPEN SÅ LENGE
SOMM ARTIDER T.O.M.
BIBLIOTEKE T ER OPENT:
31. AUGUST:
man.–fre. kl. 09.00–19.00
måndag–fredag: 09.00–18.00
laur. kl. 09.00–14.00
laurdag–sundag: stengt
Foto: Nikolaj Blegvad
U T G I V E L S E R F R A N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
Blod og bein Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie ANTOLOGI: ADAMPOUR, DIE TRICHS, FORS, GODØY, KVEIM LIE, NYL ANDER, NØKLEBY, SCHIØTZ, SKÅRDERUD, SPURKL AND, STIEN, STOLTENBERG, STUEL AND, STØKKEN DAHL, Z AHID, AAVITSL AND
Kr 299,– Gjennom de siste to hundre årene har den medisinske utviklingen vært omveltende, og vår evne til å behandle og forebygge lidelser er stadig blitt større. I denne rikt illustrerte antologien belyser flere av våre fremste fagformidlere hvert sitt område innen medisin. Tekstene spenner fra fødsel til død, fra ytterst til innerst, fra 1500-tallet til starten av 1900-tallet. Samlet utgjør Blod og bein et gripende dokument over store medisinske gjennombrudd, nytenkende og vågale leger og forskere – og ikke minst over hjerteskjærende pasientskjebner.
U T G I V E L S E R F R A N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
Charleston i Grukkedalen Afroamerikanske artister på norske scener – fra blackface-komikere til Louis Armstrong ERLEND HEGDAL
Kr 399,– Jazzen har en rik forhistorie, også i Norge. Allerede på 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener. Denne boken bringer et lite kjent kapittel i norsk musikk-, kulturog mediehistorie frem i lyset. Beskrivelsene av hvordan nordmenn har møtt fremmede impulser er tankevekkende og ofte vond lesning. Charleston i Grukkedalen er en fortelling om kontraster: om stengsler og frihetskamp, om kulturutveksling og rasisme, om en global musikkfarsotts tidlige inntreden i et lite land. «Det er sjelden man ser så velgjorte bøker som denne (…) det solide omfanget av gamle postkort, tegninger, plakater, fotografier, notehefter og avisutklipp gir en meget sterk tilleggsverdi til historien» – Audun Vinger, Dagens Næringsliv
U T G I V E L S E R F R A N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
Kvinnekamp Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs M A R TA B R E E N
Kr 193,– «Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt», skriver forfatter Marta Breen: Høsten 1883 dannet Marie Holst, Betzy Børresen, Laura Rømcke, Cecilie Thoresen, Minda Ramm og Anna Bugge foreningen Skuld, som kjempet for at kvinner skulle få rett til å utdanne seg og delta i offentlige debatter. I dag – nær 135 år senere – er det lett å le av holdningene de møtte, som at akademiske studier kunne skade kvinners nerver og hjerner. Sammen satte de seks unge kvinnene i gang en bevegelse som skulle komme til å forandre Norge – og som til slutt ble kronet med seier.
U T G I V E L S E R F R A N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
Erling Sandmo
N
V
Ø
S
SJØMON S T R E I K A R T OG L I T T ER AT UR 1491–1895
Uhyrlig Sjømonstre i kart og litteratur 1491–1895 ERLING SANDMO
Kr 149,– En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og naturhisto riske beretninger. Folk som dro til havs, kunne møte de mest marerittaktige uhyrer i bølgene. I dag er monstrene borte og glemt, eller forvandlet til velkjent fauna. Historiker, forfatter og professor Erling Sandmo forteller her om tjue av havets herskere og om hvordan de til slutt forsvant ned i dypet for godt, idet alle våre frykteligste fantasier bleknet til vitenskapelige sannheter, eller ble forvandlet til myter og røverhistorier. «… et overskudd av viten og formuleringsglede» – Morten Strøksnes, Klassekampen
U T G I V E L S E R F R A N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
Mitt navn er Knoph OLAF BULL
Forord ved Fredrik Wandrup Kr 79,–
Hvorfor tilstår den pertentlige direktør Sahle frivillig å ha begått et stort underslag, og forteller gladelig at pengene er brukt på en elskerinne? Olaf Bull var en av Norges mest kjente lyrikere, og Mitt navn er Knoph er hans eneste roman. Boken kom ut i 1914 og er senere blitt kåret til en av Norges beste kriminalro maner. Her introduserer Bull den djerve Hans Bleng i oppdagel sespolitiet. Vi får også hilse kort på den tidens mest berømte privatdetektiv, Asbjørn Krag, kjent fra kriminalromanene til Stein Riverton. For Bleng er det noe som skurrer i Sahle-saken, og mistanken styrkes når det blir funnet et lik, en viss A. Knoph, i en kalkgrav på Bygdø. Hvem er denne Knoph, som er blitt observert i hatt og kappe sammen med Sahle? Mysteriet tar stadig nye vendinger, og løsningen skal vise seg å ligge i en enkel og opplagt feil. «… utvilsomt den første moderne kriminalromanen i norsk litteratur.» – Fredrik Wandrup
U T G I V E L S E R F R A N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
Mordet på maskinbygger Roolfsen MAURITS HANSEN MAU R IT S HA N S EN MO R DET PÅ MAS K IN BY G G ER R O O LFS EN
Forord ved Hans Olav Lahlum
MAURITS HANSEN
MORDET PÅ
M A S K I N B Y G G E R
Roolfsen
Kr 79,–
EN K RIMIN A L A NEK DOT E FR A KONG SBERG NORGES FØR S T E K RIMIN A L ROM A N
I gruvebyen Kongsberg har den unge og kjekke maskinbygger Roolfsen forsvunnet, og enkelte har åpenbare motiv for å ønske ham død. Det som er Norges – og kanskje verdens – første kriminalroman, ble skrevet av Maurits Hansen i 1839. Den skildrer en mystisk forsvinning, et mulig mord og en politisjef som uten respekt for autoriteter jakter på sannheten i et klassedelt samfunn. I et dramatisk høydepunkt gjennomføres norsk kriminallitteraturs første rettstekniske undersøkelse av byens apoteker. Men er Roolfsen virkelig drept? Hvor er i så fall liket? FORORD AV
hans olav lahlum
«… en direkte inspirasjon for senere litterære verdens-stjerner som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun.» – Hans Olav Lahlum
Det første skritt HANNA WINSNES
Forord ved Unni Lindell
HANNA WINSNES H A N N A H W I N S N ES D ET F Ø RST E S KR I T T
Kr 79,–
EN NOV EL L E
Brødrene Ernst og Alexander vokser opp på en liten gård i Trøndelag. Eldstemann Alexander, som skal arve gården, er ærlig og arbeidsom. Ernst snubler tidlig inn i en forbryterkarriere, lokket av sin egen latskap og hang til spill og forlystelser. Det skal vise seg å få de mest forferdelige konsekvenser. I denne utgivelsen fra 1844, som kokebokforfatteren Hanna Winsnes skrev under pseudonymet Hugo Schwartz, skildrer hun sine karakterer med humor og empati i en krim som kretser rundt de store spørs målene: livet, døden og kjærligheten. FORORD AV
Unni lindell
«Hun byr oss det vi vil ha, slik alle sjangertrofaste krimforfattere må by sine lesere: nemlig en overraskende slutt.» – Unni Lindell
U T G I V E L S E R F R A N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
Dag Solstad leser Olav Duun Dag Solstad leser Olav Duun
D A G S O L S TA D
Kr 49,–
«Den i sin tid så opphøyde Olav Duun er så å si borte fra vår felles bevissthet. Hva har skjedd? Og hvordan har det vært mulig? Dette foredraget skal handle om disse to spørsmålene, og ingenting annet.» Hva skjer i møtet mellom en leser av i dag og et forfat terskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangi vende, men som nå er glemt av de fleste? Dag Solstad har lest Olav Duun og reflekterer over tidens tann.
Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey
Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey VIGDIS HJORTH
Kr 49,–
«Herman Wildenvey, som rimer så deilig på forglemmegei, men som vi har glemt, dessverre? Eller ville det vært verre, om vi ennå gikk omkring med hans vers i våre hoder, hans taler og triller, og ga dem videre til våre poder, det er spørsmålet jeg stiller?» Vigdis Hjorth har lest Herman Wildenvey og skriver om det tilsynelatende uvesentlige – og at vi alle trenger litt overbærenhet fra ettertiden.
U T G I V E L S E R F R A N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
Toril Moi leser A.O. Vinje Toril Moi leser A.O. Vinje
TORIL MOI
Kr 49,–
«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.
Ole Robert Sunde leser Johan Borgen
Ole Robert Sunde leser Johan Borgen OLE ROBERT SUNDE
Kr 49,–
«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefami lien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.
U T G I V E L S E R F R A N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose
Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose K J E R S T I A N N E S D AT T E R SKOMSVOLD
Kr 49,– «‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.
Tore Renberg les Mikkjel Fønhus
Tore Renberg les Mikkjel Fønhus TORE RENBERG
Kr 49,–
«Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg om Fønhus sine rovdyrromanar. Kva er det så som openberrar seg, i dei menneske fråvende skildringane og blodstenka bileta av naturens vald? Korleis kan ein snuse seg fram til ein gløymd forfattars rytme? Tore Renberg har lese Mikkjel Fønhus med ørneblikk.
U T G I V E L S E R F R A N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
Fortidens stemmer I Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1378–1776 TEKSTER VED SIV FRØYDIS BERG
Forord ved Erling Sandmo Kr 249,– En konge puster ut etter kamp. En tjenestejente skildrer storbyens mote. Et barn fødes, en ektemann dør, Jesus Christus sender skriftlige påminnelser om helvetes død og pine. Bokserien Fortidens stemmer forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid. I første bind av serien løfter vi frem 20 av de eldste, fineste og iblant underligste brevene vi har.
Fortidens stemmer II Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1772–1854 TEKSTER VED AUDUN RENOLEN AASBØ
Forord ved Mona Ringvej Kr 249,– Hva skjedde da den tyske legen Johann Friedrich Struensee ble halshugget i København i april 1772? Hva slags bevertning og sengeplasser fikk eidsvollmennene i mai 1814, under arbeidet med Grunnloven? Og hvordan var det å være ungpike og nyforelsket i 1834? Brevene i bind II viser en 70-årsperiode som kom til å forandre Norge, og der brevskriverne gikk fra å være undersåtter til borgere i et lite land i Europa.
U T G I V E L S E R F R A N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
Small Country, Long Journeys: Norwegian Expedition Films EIRIK FRISVOLD HANSSEN AND M A R I A F O S H E I M L U N D ( R E D.)
Kr 199,– Skriftserien Nota bene er Nasjonal bibliotekets egen formidlingskanal både for forskningsresultater som bygger på samlingen i biblioteket, og for forskning med relevans for Nasjonalbiblioteket. Den er fagfellevurdert og speiler den fulle bredden av samlingen. Nummer 10 i serien er på engelsk, og omhandler norsk ekspedisjonsfilm fra Roald Amundsens Sydpol-ekpedisjon, Carl Lumholtz’ reiser i Borneo til Thor Heyerdahls ferd med Kon-Tiki.
Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400–1700: tekst, visualitet og materialitet B E N T E L AV O L D O G J O H N Ø D E M A R K ( R E D.)
Kr 199,– Nummer 11 i Nota bene-serien viser at reformasjonen i Danmark-Norge var uløselig knyttet til innføringen av en ny bok- og tekstkultur. Bidragene dokumenterer at arbeidet med å innføre en ny religiøs orden var avhengig av tekstlige og visuelle former fra før reformasjonens tid.
U T G I V E L S E R F R A N A S J O N A L B I B L I OT E K E T
I dørtrekken fra Europa Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018 O L A A L S V I K , H A N S P. H O S A R O G M A R I A N N E W I I G ( R E D.)
Kr 199,– Nummer 12 i Nota bene-serien er viet Knut Sprauten, og hans virke som historiker. I dette festskriftet hyller noen av Nordens fremste historieforskere og Sprautens kolleger ved Norsk lokalhistorisk institutt ham med artikler som avspeiler den store bredden i hans faglige favntak.I første bind av serien løfter vi frem 20 av de eldste, fineste og iblant underligste brevene vi har.
«DET ER SELVE HAKESLEPPENES HALL»
Foto: Jan Inge Larsen
TORGRIM EGGEN
«JEG HAR SETT FORTIDEN BLI FØDT!» VIGDIS HJORTH
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket med meir enn ein million bøker ligg òg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir tekne vare på for framtida, og samlinga veks kvar dag. Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum også i Mo i Rana. Følg med på nb.no for å lese meir og sjå program.
M E I R I N F O R M A S J O N F I N N D U PÅ N E T T S I D E N E VÅ R E , N B . N O. N A S J O N A L B I B L I OT E K E T H E N R I K I B S E N S G AT E 1 1 0 PÅ S O L L I P L A S S I O S LO TELEFON: 810 01 300 | NB.NO