PROGRAM OKT–NOV–DES
2016
Program
Dansk reform
Språk og historie med Erling Sandmo og Agnete Nesse Då reformasjonen kom til Noreg i 1536, fekk kyrkja ei hand på daglegliv, moral og samfunn. Gudstenester og skule fann stad på latin, og dansk blei det administrative språket. OKT. Samstundes gjorde boktrykkjarkunsten sitt inntog, bønder lærte å lese og skrive, og kontinentet kom nærare. Erling Sandmo er historikar med dansketida som eit av spesialfelta sine. Han har arbeidd med mange av dei same skriftlege kjeldene som det språkforskar Agnete Nesse har gjort, når ho dei siste åra har jobba med hanseatane og forholdet mellom skrift, tale og samfunn. No snakkar dei med Jens Kihl om korleis språk og identitet endra seg i tida før og etter reformasjonen. Samtalen er ein del av ei arrangementsrekkje om språk og historie på Nasjonalbiblioteket denne hausten. TORSDAG
20.
zzkl. 19.00
Nasjonalbiblioteket
Den evige Eva og Korset
Filmmatiné med innledning av Trond Haugen Det er en bankende og troløs kjærlighetshistorie og et endelig farvel med et kors tvunnet på en hårlokk. Sigbjørn Obstfelders roman Korset har av mange OKT. blitt oppfattet som en nøkkelroman om et trekantforhold mellom Obstfelder, Oda og Christian Krogh. Romanen er en av tekstene filmen Den evige Eva ganske fritt baserer seg på. Hvordan formidler filmen og romanen på ulike vis kvinners tilgang til lidenskap og lykke? Forskningsbibliotekar Trond Haugen innleder før filmvisningen. Den evige Eva, 1953. Regi: Rolf Randall, 1 t 39 min. Arrangementet er tilknyttet utstillingen «Sansen for det moderne. Sigbjørn Obstfelder 150 år» (30.9.–3.12.). LØRDAG
22.
zzkl. 13.00. Omvisning i utstillingen kl. 12.30
FOTO: STN. SZACINSKI 1906
Program
Motiv: Portrett
Landskonferansen for foto 2016 Visittkort, familiealbum, kjendisreportasjer, passfoto, «selfies» og kunstfotografi. Portretter finnes i mange former, skapt på alt fra daguerreotypistudioet til smarttelefonen. Finnes det andre bilder som definerer oss sterkere enn disse portrettene? OKT. Profilerte portrettfotografer som Mette Tronvoll, Agnete Brun og flere bidrar på årets landskonferanse for foto, som viser et mangfold av perspektiver gjennom foredrag av fotografer fra kunst og media, kuratorer og arkivarer. Fullt program og påmelding på nb.no. Arr.: Preus Museum og Nasjonalbiblioteket TIR–ONS
25. 26.
zztirsdag kl. 10.15-16.45 og onsdag kl. 9.00-12.30
Nasjonalbiblioteket
Trekkspel i gammal stil Kåre Korneliussen 100 år
Med låtar som «Matrosvalsen», «Hjallispolka» og «Spellemanns-vals» turnerte trekkspelar og komponist Kåre Korneliussen Noreg rundt. Han var også ein trufast bidragsytar i NRK OKT. radio på program som Egne danser i gammel stil. Korneliussen-samlinga på Nasjonalbiblioteket omfattar manuskript, lydopptak, avisartiklar og innsamla folkemusikkmateriale som viser den omfattande kulturformidlinga hans og kor viktig han var for norsk musikkhistorie. I år markerer vi 100-årsjubileet hans, og Håvard Svendsrud ensemble spelar konsert med både komposisjonar av Korneliussen og gamle dansar han samla på reisene sine rundt i Noreg. LAURDAG
29.
FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET
zzkl. 14.00
Kart over byens historie Foredrag ved Lars Roede
Et kart er en viktig kilde til historisk kunnskap. Nye boligområder tegnet inn på et kart kan si noe om folkevekst og sosial utvikling, mens havneanlegg og veier forteller om NOV. teknologiens fremvekst. Hva forteller historiske bykart om Oslo? I boken Historisk atlas over Oslo har arkitekt Lars Roede samlet Oslo-relaterte kart fra de siste 400 årene, som viser utviklingen fra Christian IVs renessanseby til 1900-tallets byfornyelse. Roede er arkitekt og tidligere direktør ved Oslo bymuseum. TIRSDAG
1.
zzkl. 13.00-15.00
Program
Gerda Grepps våpen
Den ukjende krigskorrespondenten Den spanske borgarkrigen blei Gerda Grepp sin arena, og orda blei våpenet hennar. Ho skreiv pressehistorie, kvinnehistorie og europeisk historie, alltid med sosialismen som NOV. ein høgare himmel over reportasjane sine. Difor blei ho også ein reiskap for propagandaen frå Sovjetunionen. Men kva så? Var ikkje ordkampen hennar ein kamp for fridommen? Biograf Elisabeth Vislie fortel om Gerda Grepp og kvifor ho blei ein spesiell journalist. Føredraget blir kommentert av Alf Skjeseth. Arr.: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket TYSDAG
1.
FOTO: FINNBOGI PETURSSON
zzkl. 18.00
Nasjonalbiblioteket
Musikkarv utan Grieg Klaverkonsert
Edvard Grieg står i ei særstilling i norsk musikkhistorie og er mellom dei norske komponistane som oftast blir nemnde og spela. Klaverklassen til Einar Henning Smebye NOV. på Noregs musikkhøgskole har sett nærare på andre sider ved den musikalske nasjonalarven vår og framfører i dag klavermusikk av mellom andre Fartein Valen, Agathe Backer-Grøndahl, Lasse Thoresen og Ketil Hvoslef. LAURDAG
5.
zzkl. 14.00
Lydkunst
Norsk elektronisk musikk Berøringspunkta mellom kunst og musikk er mange i historia om den elektroniske musikken. Skiljet mellom dei to blir stadig meir utydeleg etter som framføringsarenaene blir NOV. fleire – frå konsertsalen via museet og ut i det fysiske og digitale offentlege rommet. Lydkunstnaren Jana Winderen fekk mykje merksemd for lydinstallasjonen Dive (2014), som strekte seg over sju kvartal i Park Avenue Tunnel i New York. Jørgen Larsson er ein av grunnleggjarane av Lydgalleriet i Bergen, som er vigd til lydkunst og elektronisk musikk. Dei møter komponist og musikkforskar Jøran Rudi til ein samtale som blir leidd av Ida Habbestad. Arrangementet er ein del av serien Maskinmusikk – norsk elektronisk musikkhistorie. ONSDAG
2.
zzkl. 19.00
FOTO: SPRÅKRÅDET
FOTO: MALERI AV OSCAR ARNOLD WERGELAND
Program
Å bygge en nasjon
Språk og historie med Åse Wetås og Mona Ringvej Språk er makt. På Eidsvoll i 1814 var det ord, og ikke våpen, som grunnla den nye norske nasjonalstaten. Etter dansketid og reformasjon i de fire forrige århundrene NOV. handlet revolusjonen på 1800-tallet også om språket og om hvem som skulle definere den nye norske identiteten. Mona Ringvej er forfatter og historiker, og har blant annet skrevet boken Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll. Hun møter språkforsker og direktør for Språkrådet Åse Wetås til en samtale som ledes av journalist Jens Kihl. Samtalen er del av en arrangementsrekke om språk og historie på Nasjonalbiblioteket i høst. MANDAG
7.
zzkl. 19.00
FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET
FOTO: ATELIER FRANCAIS, NASJONALBIBLIOTEKET
Nasjonalbiblioteket
Den nye verden
1866-1900
Obstfelder, Hamsun og Amerika «Verden er ny for mig, verden Obstfelder 150 år er en toneverden for mig», skriver Obstfelder i dagboken fra Amerika. Hit reiste han i 1890 og fikk jobb som tegner i et NOV. brobyggingsselskap. Samtidig tok en annen drøm form: Han ville bli musiker. Noen år tidligere var Knut Hamsun i Amerika, og oppholdet resulterte blant annet i boka Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889). Professor og forfatter Tore Rem mottok Kritikerprisen for boken Knut Hamsun. Reisen til Hitler i 2014. Nå møter han litteraturkritiker og forskningsbibliotekar Kaja Schjerven Mollerin til samtale om to norske forfattere i den nye verden. Arrangementet er tilknyttet utstillingen «Sansen for det moderne. Sigbjørn Obstfelder 150 år» (30.9.–3.12.). TIRSDAG
8.
zzkl. 19.00
Program
Dei nye notepennane Korleis læt den nye visemusikken?
Eit seminar med øyre for det som blir skapt og spela i Vise-Noreg i dag. Vi får høyre tankar frå yngre og eldre visekomponistar om komp, klang, særpreg og groove. Lars NOV. Klevstrand leier ein samtale om melodiar i lys av tradisjon og nyskaping, og kva som gjer ein melodi til ein visemelodi. Fullt program kjem på nb.no. Arr.: Nasjonalbiblioteket og Norsk viseakademi ONSDAG
9.
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
zzkl. 12.00-17.00
På innsida
Omvising i Nasjonalbiblioteket og i utstilling Lurer du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Mellom freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg kan ein finne skattar som Sørpol-brevet frå Roald NOV. Amundsen, originale Hamsun-manuskript og identitetskort for statslause flyktningar, såkalla Nansenpass, i tillegg til mengder av fotografi, film, musikk, private brev og kart. Frå 30.9. til 3.12. kan du sjå utstillinga «Sansen for det moderne. Sigbjørn Obstfelder 150 år». Etter den ordinære runden på huset blir det høve til å få omvising i utstillinga. ONSDAG
9.
zzkl. 14.00 med omvising i utstillinga kl. 15.00
ILL.: KARTOGRAF CRISTOFORO BUONDELMONTI
Nasjonalbiblioteket
Konstantinopel år 1204 En kunnskapstragedie
I år 1204 ble Konstantinopel plyndret og brent av korsfarerne. Store mengder kunnskap i byens mange universiteter og bibliotek gikk tapt. Forfatter og idéhistoriker Thorvald NOV. Steen forteller nå om Konstantinopel som et tapt kunnskapssenter, og prof.em. i klassisk arkeologi Rasmus Brandt snakker om kunnskapsvold, kunnskapsoppbevaring og kunnskapsformidling i antikken og middelalderen. Høsten 2016 og våren 2017 arrangerer Konstantinopeluniversitet (KU) en rekke foredrag på Nasjonalbiblioteket. KU ble grunnlagt i 2012 med formål om å skaffe til veie og utvikle kunnskaper om antikken og middelalderen, for på den måten å ha et bredere grunnlag for å forstå dagens Europa og den viktige kulturutvekslingen mellom øst og vest. Arr.: Konstantinopeluniversitet TORSDAG
10.
zzkl. 18.00-20.00. Billetter (50,–) selges i døra av Konstantinopeluniversitetet før arrangementet.
Program
Historia om deg Slektsforskingsdag
Korleis tolkar ein historiske kjelder? Kor pålitelege er eigne minne om familie og slektshistorie? Dette er nokre av spørsmåla historikar Knut Kjeldstadli stiller i boka NOV. Mine fire besteforeldre, der han har forska på si eiga slekt frå bondesamfunnet til den nye middelklassen. Han er ein av føredragshaldarane på årets slektsforskingsdag, med bidrag frå mellom andre Norsk lokalhistorisk institutt og Slekt og Data. Det blir også demonstrasjon og rettleiing i bruken av kjelder på Nasjonalbiblioteket, og dessutan tips og råd til deg som vil kome i gang. Arr.: Slekt og Data – Oslo/Akershus, NLI og Nasjonalbiblioteket LAURDAG
12.
zzkl. 11.00–15.00
Nye perspektiv på språkteknologi Seminar
Korleis går ein fram om ein vil utvikle appar og dataprogram som handsamar språkleg inndata? Det er no etablert mange grunnlagsressursar innanfor språkteknologi, NOV. men kvar går vegen vidare? På dette seminaret syner vi fram korleis ei satsing på språkteknologi opnar for nyvinning og nyutvikling, og vi demonstrerer siste nytt innanfor språkteknologisk og digital utvikling i Nasjonalbiblioteket. Studentar frå UiO og NTNU presenterer masteroppgåvene sine om ressursane i Språkbanken, og det blir føredrag med aktørar frå næringslivet. TYSDAG
15.
zzkl. 12.30–16.00
FOTO: OLIVER HEISCH
Nasjonalbiblioteket
Lyden av kvensk
Støv og stjerner med Arve Henriksen Jazzmusikeren Arve Henriksen har vokst opp mellom vestlandske fjell og fjorder. Nylig oppdaget han familierøtter som strekker seg langt mot nord, helt til det NOV. kvenske og finsknorske, og har nå lett i Nasjonalbibliotekets folkemusikkarkiv etter sin kvenske musikkarv. Hvordan forandrer folkemusikken seg fra fjordene i vest til finnene i nord? Den prisbelønte Henriksen har spilt med blant andre Supersilent, Trygve Seim Ensemble og David Sylvian, han står bak en rekke soloprosjekter og har bidratt til mer enn 140 plateutgivelser. Nå snakker han med Kari Slaatsveen og forskningsbibliotekar Hans-Hinrich Thedens om å nærme seg et nytt klangbilde, og gir oss smakebiter på mer ukjente folketoner. ONSDAG
16.
zzkl. 19.00
Program
Utdannelse, religion og lesing Charlotte Appel om dansk skolehistorie
Det kulturhistoriske verket Dansk skolehistorie tar for seg dannelsen og utdannelsens historie fra middelalderen til 1970-årene i Danmark. Charlotte Appel, lektor i historie ved Aarhus NOV. universitet, er en av redaktørene for verket som blant annet vant prisen for «Årets historiske bog» i 2015. Nasjonalbibliotekets bokhistoriske forskningsprosjekt «Literary Citizens of the World» har invitert Appel til workshop i Oslo om utdannelse, religion og lesing i Danmark-Norge før 1850. I den forbindelse forteller hun om bokverket i foredraget «Dansk skolehistorie gennem 500 år: formål, tilgange og resultater». TORSDAG
17.
zzkl. 15.00
Nasjonalbiblioteket
Verden er en toneverden for mig Konsert med NyNorsk Messingkvintett og Laila Goody
Sigbjørn Obstfelder var intenst opptatt av musikk, og det er det lydlige i hans dikting som er utgangspunktet for de to komposisjonene som urfremføres denne NOV. kvelden: «Stille» av Eric Skytterholm Egan og «Brokker av Ene» av Arnt Håkon Ånesen. I tillegg spiller NyNorsk Messingkvintett stykker av Claude Debussy, Frederic Chopin og Olivier Messiaen. Skuespiller Laila Goody leser utdrag fra dagbøker og reiseskildringer, og forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg innleder om Obstfelders musikalske side. Arrangementet er tilknyttet utstillingen «Sansen for det moderne. Sigbjørn Obstfelder 150 år» (30.9.–3.12.). MANDAG
21.
zzkl. 19.00
1866-1900
Obstfelder 150 år
Program
Norske mellomalderballadar
Nasjonalbiblioteket
ILLUSTRASJONER: GERHARD MUNTHE
«Kråkevisa», «Bendik og Årolilja», «Per spelemann» og hundrevis av andre typar mellomalderballadar har bergteke og mora oss i fleire hundreår, og har etter kvart blitt ein viktig del av den norske kulturarven. Sidan folkeminnesamlarar byrja å skrive ned desse visene på midten av 1800-talet, har det vore arbeidd med å publisere balladane i ei vitskapleg utgåve. No har Nasjonalbiblioteket gjort ferdig det store arbeidet og lanserer denne hausten dei siste av tolv verk med melodiar, tekstar, songar- og samlarbiografiar og innleiingar om dei ulike balladetypane. Lanseringa blir markert med konsert med KORK og nokre av dei fremste folkemusikarane i Noreg, i tillegg til utstillinga «Piri mitt mitt parian» med originalmateriale frå samlinga til Nasjonalbiblioteket.
Program
«Piri mitt mitt parian» Lansering og utstillingsopning
Dei særprega og vakre mellomalderballadane ber med seg dramatiske historier om alt frå død, valdtekt og blodhemn til vakker kjærleik og erotisk humor, frå religiøse visjonar og NOV. historiske hendingar til havfruer og snakkande dyr. Utstillinga «Piri mitt mitt parian» (22.11.–14.1.) trekkjer fram tre sentrale balladar – «Draumkvedet», «Villemann og Magnhild» og «Tordivelen og flua». Kva kan dei fortelje oss om korleis vi har levd før i tida, og kva vi har vore opptekne av? Prof.em. Olav Solberg er balladeforskar og har vore knytt til balladeprosjektet. Saman med stortingspresident og kulturpolitikar Olemic Thommesen og musikar Knut Reiersrud samtalar han med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen om mellomalderballadar og arven dei ber med seg. TYSDAG
22.
zz kl. 19.00
Nasjonalbiblioteket
«Vil du meg lye …»
KORK, Kirsten Bråten Berg, Gunhild Sundli og fleire Liti Kjersti og Draumkvedet er blant mellomalderballadane som blir framførte med fullt orkester når KORK og Nasjonalbiblioteket inviterer til konsert i Store NOV. studio på Marienlyst. Fleire av dei dyktigaste folkemusikarane i Noreg deltek: Kirsten Bråten Berg, Kim Rysstad, Mari Midtli og Gunhild Sundli, medan Knut Reiersrud har skrive ein heilt ny melodi til den dramatiske balladen om Ivar Elison. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre er programleiar. Arr.: Nasjonalbiblioteket og Kringkastingsorkesteret i NRK ONSDAG
23.
zzkl. 19.30 i NRK Store studio, Marienlyst. Meir informasjon og billettar (50–200,–) på nb.no
PÅ NRK MARIENLYST
Program FOTO: GEORG W. FOSSUM
Oslo havn, 26. november 1942 Jan Erik Vold, Victor Lind og Synne Correll
Lenge var det ingen fotografier å finne fra deportasjonen av norske jøder. Først femti år etter krigen dukket det opp ett, takket være en iherdig journalist. I 1994 ble det NOV. publisert et bilde av en dunkel ryggvendt menneskemengde på Vippetangen, skuende ut mot et lasteskip i disig skumring. Siden har dette tjent som ikon for deportasjonen i alt fra aviser og bøker til filmer og kunstverk. Forfatter Jan Erik Vold, bildekunstner Victor Lind og historiker Synne Corell snakker med fotohistoriker Harald Østgaard Lund om hva dette bildet i vid forstand kan bety. FREDAG
25.
zzkl. 18.00
Nasjonalbiblioteket
Hva inspirerte Nordraak til? Konsert med kommentarer
Rikard Nordraak (1842–1866) ble bare 23 år gammel, men rakk mer enn å tonesette Norges nasjonalsang. Fortsatt fascinerer hans verker, ytringer og visjon: La folkemusikken NOV. sette spor i norske komposisjoner! Hvordan er visjonen blitt realisert? Unge musikere fra Norges musikkhøgskole spiller verker av Edvard Grieg, Johan Halvorsen, Agathe Backer Grøndahl, Eivind Groven, Klaus Egge, Geirr Tveitt, Lasse Thoresen og Nordraak. Kommentarer ved komponister og musikkhistorikere som Ståle Kleiberg, Øyvin Dybsand, Camilla Hambro, Ingrid Loe Dalaker, Hallgjerd Aksnes og Lasse Thoresen. LØRDAG
26.
zzKl. 13.00-15.30
Arven etter Haakon Nyhus Historia og utviklinga til folkebiblioteka
Haakon Nyhuus (1866–1913) var ein føregangsmann i den norske biblioteksverda. Han moderniserte Deichmanske bibliotek etter modell frå England og Amerika, og visjonane NOV. hans spela ei stor rolle i dei nordiske biblioteka på slutten av 1800-talet. Kva skjer i folkebiblioteka i dag, og kvar er dei på veg? Ei av oppgåvene til Nasjonalbiblioteket er å føre vidare arbeidet Haakon Nyhuus var ein pioner for, og vi inviterer no til samtale og diskusjon med innlegg frå ulike folkebibliotek, direktør for Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre og andre. MÅNDAG
28.
zzkl. 13.00-15.00
FOTO: TERJE RAFAELSEN
Program
The Norwegian Sound? Utviklinga av norsk elektronika
Dei fyrste musikalske eksperimenta med ny teknologi skjedde i kunstmusikken, men på 80-talet byrja maskinene også å dominere i popmusikken. Eit vell av ulike undersjangrar NOV. vaks fram: techno, skrangle disco, house og trance, fram til det som til slutt blei kalla elektronika. Norske utøvarar var blant pionerane internasjonalt. Kva skjedde på vegen? Per Martinsen (Mental Overdrive) står bak ei av dei fyrste norske technoutgivingane, EP-en 12 000 AD frå 1990. Han møter DJ og skribent Karima Furuseth til ein samtale som blir leidd av Jøran Rudi. Arrangementet er ein del av serien Maskinmusikk – norsk elektronisk musikkhistorie. TYSDAG
29.
zzkl. 19.00
Spesiallesesalen Spesiallesesalen hjelper deg gjerne om det er noko du ønskjer å sjå frå samlinga til Nasjonalbiblioteket. Jamleg viser vi fram eit lite utval skattar i montrar på lesesalen og gjev deg ein smakebit på kva som finst i arkiva. 10.-16. OKTOBER: Bokillustrasjonar av Fam Ekman 17.-28. OKTOBER: Visittkortportrett 28. OKTOBER-12. NOVEMBER: Sam Eyde 150 år. Bilete frå arkivet 14.-20. NOVEMBER: Noreg for 50 år sidan 21. NOVEMBER-3. DESEMBER: Forfattarspirar. Barnetekstar og teikningar av kjente forfattarar 5.-31. DESEMBER: Jul
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
Ta kontakt på spesiallesesalen@nb.no om det er noko spesielt du ønskjer å sjå.
EDVARD MUNCH: SIGBJØRN OBSTFELDER II, 1896. LITOGRAFI. MUNCHMUSEET. FOTO © MUNCHMUSEET
UTSTILLING 30. SEPTEMBER–3. DESEMBER
Sansen for
det
moderne Sigbjørn Obstfelder 150 år Sigbjørn Obstfelders forfatterskap markerer modernismens inntog i norsk litteratur. For ham var «mennesket blitt en ny skapning», og i sin diktning skildrer han det på stadig nye måter. Utstillingen Sansen for det moderne setter hans tekster om ensomhet, reiser og storbyer inn i en større historisk sammenheng. Ved hjelp av et rikt utvalg brev, skrivehefter, aviser, bøker og fotografier forteller utstillingen Obstfelders biografi fra oppvekst i Stavanger til hans tidlige død i København. I sentrum står hans jakt på å gi det det myldrende moderne liv en litterær form. «Verden er ny for mig», skrev Obstfelder. Det er også grunnen til at han har betydd mye for senere forfattere. Hans opplevelse av å være et porøst jeg i en verden i forandring gjør ham til en av våre samtidige.
FOTO: KJELL RUBEN, PALOOKAVILLE
Nasjonalbiblioteket
«Hva! Er jeg kvinne?»
Buvik og Hjorth om kvinnesak og kjønn hos Obstfelder Obstfelder er i både liv og diktning opptatt av kvinnen. Han skrev tidlig utforskende om kjønnsidentitet, og erotikk er et viktig tema i flere dikt og i prosaverk som Korset. NOV. Obstfelder engasjerte seg også i de politiske kvinnesaksdiskusjonene som vokste fram mot slutten av 1800-tallet. Vigdis Hjorth og Per Buvik har lenge utforsket temaer knyttet til relasjoner, kjønn og identitet, både skjønnlitterært og akademisk. Nå møter de Kaja Schjerven Mollerin til samtale om noen mindre kjente sider av Obstfelders forfatterskap. Arrangementet er tilknyttet 1866-1900 utstillingen «Sansen for det moderne. Sigbjørn Obstfelder 150 år» (30.9.–3.12.). ONSDAG
30.
zz kl. 19.00
Obstfelder 150 år
Program
1.–31. DESEMBER
Det skjedde i de dager … Bilder av julebudskapet i en fransk bønnebok fra 1490–1500 I jule- og adventstiden for 500 år siden åpnet en velstående kvinne eller mann en dyrebar liten bok bundet i grønn fløyel og fordypet seg i fargerike bilder av den dramatiske fortellingen om Jesu fødsel. I desember viser Nasjonalbiblioteket fram bildene av Maria, Josef og Jesus sammen med engler, hyrder, vismenn og juleevangeliets dyr i stort format.
Nasjonalbiblioteket
Hanne Ørstavik, Sturla Stålsett og Alf Kjetil Walgermo Hvordan skal vi tolke juleevangeliets budskap, og hva forteller teksten oss i dag? I historien om Jesu fødsel handler det også om de som vandret DES. langs veien, de som ikke fikk plass eller ble ønsket velkommen. Mennesker samfunnet ikke så, men som likevel ble sett av en annen. Forfatteren Hanne Ørstavik jobbet tett på denne og andre bibeltekster da hun var stilist for den nye bibeloversettelsen i 2011. Sturla Stålsett har også et nært forhold til fortellingen, som prest og gjennom sitt arbeid i Kirkens Bymisjon og Frivillighet Norge. Nå møter de kritiker og journalist i Vårt Land, Alf Kjetil Walgermo, til samtale om historien og budskapet i juleevangeliet. FREDAG
2.
zzkl. 18.00
FOTO: LINDA B ENGELBERTH
Det glade budskap
Program
Palmyra – et kulturelt og politisk ikon?
Fortiden som våpen i borgerkrigens Syria Konstantinopeluniversitetet retter søkelyset mot kulturminners rolle i krig og krise, med vekt på det krigsrammede Palmyra. Christian Meyer, professor i antikkens historie, innleder DES. om ødeleggelsene i ruinbyen og den rollen byen har og har hatt i konflikten. Sosialantropolog Leif Pareli informerer om internasjonal kulturminnebevaring i krig og kriser, og til slutt forteller ph.d.-stipendiat Mathilde Becker Aarseth om IS og organisasjonens ideologi og politikk. Innleggene etterfølges av en ordstyrt debatt. Arr.: Konstantinopeluniversitet LØRDAG
3.
zzkl. 12.00-16.00. Billetter 100,- (50,– for studenter) selges av Konstantinopeluniversitetet i døra før arrangementet.
Bilder satt i system
Olaus Magnus’ Carta Marina (1539) og Historien om de nordiske folkene (1555) vs. Underwood & Underwood Travel System (1907) Hvordan skapes, gjenbrukes og forstås bilder brukt i ulike kunnskapssystemer som geografiske kart og bøker? Norrøn filolog Jens Eike Schnall ser på DES. hvordan tresnittene av hval i Olaus Magnus’ kart og bokverk er hentet opp av tidens billedreservoar, og brukes og formes i møtet mellom norrøne og europeiske kunnskapsfelt. Etnolog og forskningsbibliotekar Jens Petter Kollhøj diskuterer det retoriske samspillet mellom stereofotografier, tekster og kart i Underwoods verk om Norge, og inkluderer et blikk på Olaus Magnus. Hvorfor forsvant hvalene? Seminaret inngår i fagformidlingsserien «Bilder som kilder». MANDAG
5.
zzkl. 14.00-16.00
Nasjonalbiblioteket
Kjemikarane i «Professorboligen» Føredrag ved Bjørn Pedersen
På hjørnet av Frederiks gate og Kristian IVs gate ligg bygningen som går under namnet «Professorboligen», og som heilt fram til 1925 husa kjemiprofessorane ved DES. universitetet. Huset blei bygd få år etter at universitetsanlegget i Karl Johans gate stod ferdig i 1852, og kjemi var eit av dei mest framtidsretta og prioriterte faga i andre halvdelen av 1800-talet. Mange av dei som budde i huset, blei kjemikarar av internasjonalt format, som Adolph Strecker, Peter Waage og Thorstein Hjortdahl. Kjemihistorikar og prof.em. Bjørn Pedersen fortel no om nokre av dei. TYSDAG
6.
zzkl. 13.00–15.00
Program
På innsida
Omvising i Nasjonalbiblioteket og i foajéutstilling Lurer du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Mellom freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg kan ein finne skattar som Sørpol-brevet frå Roald DES. Amundsen, originale Hamsun-manuskript og identitetskort for statslause flyktningar, såkalla Nansenpass, i tillegg til mengder av fotografi, film, musikk, private brev og kart. I desember kan du sjå bilete som skildrar juleevangeliet frå ei fransk tidebok frå 1490-talet i foajeen i Nasjonalbiblioteket. Etter den ordinære omvisinga fortel forskingsbibliotekar Bente Lavold om bileta. ONSDAG
7.
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
zzkl. 14.00
Tradisjon og teknologi Musikkarvkonferansen 2016
Digitale kunstformer og humaniora utvikler seg i hurtig tempo. På musikkfeltet har dette åpnet opp et stort spekter av muligheter, fra det tradisjonsbaserte edisjonsmiljøet til nyere eksperimentelle digitale utgivelser og utøverforskning i samspill med nye DES. multimediale ressurser. Årets musikkarvkonferanse ser nærmere på grensesnittene mellom materialet og de tekniske verktøyene som er involvert i de ulike formene for digitalisering av musikk. Hovedinnledere er Johannes Kepper og Elaine Chew. Konferansen foregår på engelsk. Mer informasjon og påmelding på nb.no. TOR-FRE
8. 9.
zztorsdag kl. 10.00-17.00 og fredag kl. 9.00-15.00
Hjelp oss å gjøre nettsidene bedre Nasjonalbiblioteket arbeider med nye nettsider som snart kommer på lufta. Utover høsten trenger vi brukere som kan testkjøre de nye sidene og fortelle oss hva som er bra og hva som er dårlig, slik at vi kan lage enda bedre tjenester. Hvis du vil være testpilot for nye nb.no, kan du sende en e-post med navn, alder og yrke til testbruker@nb.no.
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
Vi tar kontakt med deg når betaversjonen er på lufta, og gir deg tilgang slik at du kan se de nye sidene før alle andre.
FOTO: NIKLAS R. LELLO
FOTO: CLAUS KNUDSEN, NASJONALBIBLIOTEKET
Program
Toril Moi les A. O. Vinje Fortidas folkelesnad
Språkpioner, forfattar og bladfyk. «Den fyrste moderne journalisten», blei han kalla, og han står bak nokre av dei store høgdepunkta i den norske nasjonallitteraturen. Aasmund DES. Olavsson Vinje blir ofte trekt fram som ein føregangsmann. Kva spor har han faktisk sett etter seg? I Ferdaminni fraa Sumaren 1860 skildrar han ferda si gjennom store delar av innlandet med humor, vidd og realisme. Professor Toril Moi har lese Vinje for fyrste gong og vandra i lag med han gjennom Eidsvoll, Gudbrandsdalen og Trøndelag. Kva fortel Vinje oss om det norske? Kjenner vi oss framleis att i folket og landet han skriv om? LAURDAG
10.
zzkl. 14.00
Fortidas folkelesnad Gjennom bokutgjevingar og føredrag aktualiserer Nasjonalbiblioteket forfattarskap som var viktige i si samtid, men som ikkje lenger er ein del av det felles minnet vårt. Tidlegare utgjevingar i serien: Dag Solstad leser Olav Duun Ole Robert Sunde leser Johan Borgen Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey Kjøp bøkene på nb.no og hjå utvalde bokhandlarar.
49,-
«Det er selve hakesleppenes hall» – Torgrim Eggen
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket med meir enn ein million bøker ligg óg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir teke vare på for
«Jeg har sett fortiden bli født!»
framtida, og samlinga veks kvar dag. Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum også i Mo i Rana. Med jamne mellomrom viser vi filmar frå norsk filmarv og arrangerer føredrag og samtalar med forfattarar og forskarar. Følg med på nb.no for å lese meir og sjå program.
FOTO: JAN INGE LARSEN
– Vigdis Hjorth
For meir informasjon, sjå våre nettsider nb.no
NCHE
IK TA KK ER
BIBL ONAL
SJ N: NA
DESIG
RY ET • T IOTEK
EN AS
NILSS
Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no