Vinter 2019 | Program på Nasjonalbiblioteket januar, febuar, mars og april

Page 1

PROGRAM JANUAR–APRIL 2019


Å kafé og bar

Med utsikt mot Bygdøy Allé og Frognerveien holder Nasjonalbibliotekets nye kafé i 2. etasje åpent fra morgen til kveld. Noen av Norges beste kokker og konditorer serverer kaffe og bakverk til frokost og moderne tolkninger av smørbrød til lunsj. Ved forhåndsreservasjon serveres Afternoon Tea fra kl. 11.00–15.30, mandag til lørdag. Kaféen leverer også mat og drikke til arrangementer i Nasjonalbiblioteket. Kontakt: mob. 979 31 000, booking@aaoslo.com @aaoslo #aaoslo Åpningstider: man.–ons. kl. 09–19, tor.–lør. kl. 09–23. Søndag kl. 11–17


PÅ PROGRAMMET I VINTER ALF CRANNER BJØRN VATNE BRIT MÆHLUM BÅRD TUFTE JOHANSEN CATHRINE KNUDSEN EARL WILSON EIRIK NEWTH ELISABETH EIDE ELLEN STØKKEN DAHL ERLEND LOE HELGE JORDHEIM JONAS EIKA KARI BREMNES KARI SLAATSVEEN KJARTAN FLØGSTAD KRISTOPHER SCHAU LIV KØLTZOW LINDA EIDE LONE FRANK LYRA KOLI MERETE MORKEN ANDERSEN MORTEN STRØKSNES MAJA LUNDE MINA ADAMPOUR MORTEN GUNNAR LARSEN PETER NORMANN WAAGE RUNE NILSON RUNE SLAGSTAD THORVALD STEEN TOR ÅGE BRINGSVÆRD TORGRIM EGGEN TROND BERG ERIKSEN TUVA SYVERTSEN VIGDIS HJORTH WASIM ZAHID WENCKE MÜHLEISEN ØYVIND RIMBEREID …OG MANGE FLERE


UTSTILLING

15.11. 2018 06.04. 2019


Avansert teknologi, kunstig liv og dystopiske spådommer om klodens fremtid. Temaer som tidligere utspilte seg i science fiction-fortellinger, er i dag en del av vår hverdag. Hvilken verden lever vi i, og hvilken verden er vi i ferd med å skape? Gjennom fantastisk litteratur og kunst har mennesker ikke bare forholdt seg til det som allerede er, men også til det som kan komme: Hvem har vi vært, og hvem skal vi bli? I satsningen «Fantastiske fremtider», fra november i fjor og frem mot påske i år, tematiserer og diskuterer Nasjonalbiblioteket de fantastiske fremtidene fra fortiden og fra vår egen samtid. Gjennom utstilling og et omfattende program med publikumsarrangementer og fagseminarer drøftes fremtidsvisjoner i kulturhistorien og vitenskapen.

INGENIØR KNUT BERG PÅ EVENTYR. TEGNET AV RONALD STONE. NYNORSK VEKEBLAD 1958. © FONNA FORLAG

FRA GUTENBERG-GALAKSEN TIL CYBERSPACE


FOTO: NASA (ORION NEBULA), ARNFINN PETTERSEN/CAPPELEN DAMM (DAVIDSEN), SINTEF (RIEMER-SØRENSEN)

Program

Hallo, er det nokon der ute?

Maria Hammerstrøm, Bjørn Are Davidsen, Signe RiemerSørensen og Kristopher Schau om utanomjordisk liv MÅNDAG

14.

Tanken om at vi er heilt aleine i universet, kan nesten vere meir skremmande enn tanken om at det finst anna liv der ute. Fabuleringar om utanomjordisk liv har vore eit viktig element i science fiction. Finst det ein samanheng mellom dette og korleis vi meir vitskapleg stiller oss til det ukjende? Kvifor blir utanomjordiske vesen mest alltid framstilt som slemme? Og kor sannsynleg er det eigentleg at det finst liv der ute? Har kunstig intelligens og AGI bidrege til at vi er nærare eit svar på om vi er aleine eller ikkje? Astrofysikar Maria Hammerstrøm, skribent og science fiction-entusiast Bjørn Are Davidsen og forskar på kunstig intelligens og astrofysikar Signe RiemerSørensen møter Kristopher Schau til samtale. JAN.

zzkl. 19.00


ILL.: AURESAMLINGENS EXLIBRIS. TEGNET AV GERHARD MUNTHE. FOTO NASJONALBIBLIOTEKET

Program

Nynorsk bokhistorie

Ellen E. Nicolaysen om «Norsk boksamling, grunnlagd av Anton Aure» I 1916 gav Anton Aure (1884–1924) ut bibliografien Nynorsk boklista. Skrifter i bokform paa norsk – bygdemaal og landsmaal – 1646–1915. Boka vekte oppsikt og viste at JAN. den nynorske litteraturen hadde blitt meir omfangsrik enn mange trudde. Nesten alle bøkene i bibliografien fanst i Aure si private boksamling. Då han døydde, blei samlingane kjøpt av Det Norske Samlaget og deponert hjå Universitetsbiblioteket. Innsamlingsog dokumentasjonsarbeidet blei vidareført fram til 1970-åra. Samlinga er i dag ei unik kjelde til lærdom om nynorsk bok- og litteraturhistorie. Ellen E. Nicolaysen er bibliotekar i Nasjonalbiblioteket. TYSDAG

15.

zzkl. 13.00–15.00


Program

Menneskene og havet

Morten Strøksnes, Nina Jensen, Bård Tufte Johansen, Maja Lunde med flere HAVBOKA blir teater for hele landet, og Riksteatret inviterer til en havprat om menneskenes forhold til havet og havets forhold til menneskene. Du møter forfatter JAN. av Havboka, Morten Strøksnes, marinbiolog og REV Ocean-leder Nina Jensen, hobbyfisker og haventusiast Bård Tufte Johansen, forfatter Maja Lunde og regissør Ole Anders Tandberg. Teatersjef Tom Remlov leder samtalen, og skuespiller Jan Sælid viser utdrag fra den premiereklare teaterforestillingen. HAVBOKA er produsert av Riksteatret i et samarbeid med Nationaltheatret. Forestillingen har premiere på Riksteatret i Nydalen 29. januar og skal spilles på 40 steder i hele landet. ONSDAG

16.

Arr: Riksteatret zzkl. 19.00


Nasjonalbiblioteket sine arrangement er gratis og opne for alle. Om du vil vere heilt sikker på at du får plass på eit arrangement, er det mogleg å førehandsbestille ein gratisbillett på nb.no, over telefon eller i resepsjonen på Solli plass. Ein kan også kome på arrangement utan å bestille billett på førehand. Halvparten av plassane er reservert for oppmøte i døra. Vi tilrår å vere ute i god tid. Kontakt oss gjerne på telefon 23 27 61 01 (mån–fre 9–19, lør 9–14) for meir informasjon. Gratisbillettar leggast ut til einskilde arrangement i Nasjonalbiblioteket sin eigen regi. Arrangement med gratisbillettar er merka i programkatalogen.

FOTO: PARAGON/NASJONALBIBLIOTEKET

Sikre deg plass til Nasjonalbiblioteket sine arrangement


Program

Et annet sted, en annen tid – samfunnskritikk og fremtidstenkning gjennom 500 år

Den politiske kraften i science fiction har alltid vært sterk. Om fortellingene utspiller seg i fortid, samtid eller fremtid, under jorden eller på fremmede planeter, om de kalles utopier eller dystopier, utforsker de en annen verden enn den vi lever i – og utfordrer våre forestillinger om politiske, kulturelle og sosiale forhold. I utstillingen Science fiction – fra Gutenberg-galaksen til cyberspace løfter Nasjonalbiblioteket frem fortidens fantastiske fortellinger. I en serie fagarrangementer denne vinteren lar vi utvalgte tekster belyse sentrale grep som har bidratt til å forme og definere denne samfunnskritiske og fantastiske sjangeren. 17. januar: A ndre steder. Utopia og Niels Klims reise til den underjordiske verden 23. januar: T idsreiser i opplysningstiden. Året 2440, Anno 7603 og Philoneus, eller Eftertiden i Norge 29: januar: E n verden etter katastrofen. Uår og Vår verden er dugg 7. februar: M ennesket, der fremme. Fagre nye verden og Blindpassasjer 25. februar: V erdener i spill. Den lengste reisen 4. mars: G udsåpenbaringer og visjoner. «Esekiels bok» og Jerusalem


ILLUSTRASJON FRA NIELS KLIMS REISE TIL DEN UNDERJORDISKE VERDEN

Program

Andre steder

Utopia og Niels Klims reise til den underjordiske verden TORSDAG

17.

I Thomas Mores Utopia fra 1516 forteller Rafael Hythlodaeus om sin reise til øya Utopia. More brukte ordet utopia for å beskrive et ideelt samfunn plassert i det ukjente. To hundre år senere lot Ludvig Holberg sin Niels Klim foreta en reise til jordens indre, planeten Nazar og idealstaten Potu. I tider da verden i et europeisk perspektiv fortsatt var uoppdaget, bringer forfatterne inn nye steder, med andre styresett og livsbetingelser. Universitetslektor Tue Andersen Nexø (KU) og professor Helge Jordheim (UiO) presenterer tekstene og møtes i dialog. JAN.

Arrangementet er en del av seminarrekka «Et annet sted, en annen tid – samfunnskritikk og fremtidstenkning gjennom 500 år». zzKl. 17.00 – 19.00


Program

Bokåret

FOTO: PER MANING/OKTOBER FORLAG

FOTO: TONJE SKJERVOLD/CAPPELEN DAMM

FOTO: AGNETE BRUN/CAPPELEN DAMM

2019

Lytt til lyst

Nasjonal høgtlesingsdag med Vigdis Hjorth, Erlend Loe og Thorvald Steen 19. januar er det nasjonal høgtlesingsdag, og då passar det fint å søkke ned i stolen og inn i lyden av ei velkjend stemme. Forfattarane Vigdis Hjorth, Erlend Loe og Thorvald Steen JAN. les høgt frå ein tekst dei har stor kjærleik til. Ta med deg ein ven, ein kopp kaffi eller strikketøyet og ta inn litteraturen slik han i tidlegare tider blei overlevert: frå munn til øyre. Prosjektleiar for Bokåret 2019 Liv Gulbrandsen er konferansier. LAURDAG

19.

zzkl. 14.00–15.30


FOTO: ØYVIND NÆSS/DREYERS FORLAG.

ANTON MARTIN SCHWEIGAARD AV ALFRED FOSTERUD. EIER NORSK FOLKEMUSEUM

Program

Professorpolitikaren

Rune Slagstad om Anton Martin Schweigaard Anton Martin Schweigaard (1808–1870) var jurist, økonom og politikar, og blir rekna som ein av dei viktigaste intellektuelle storleikane i Noreg på 1800-talet. Med avhandlinga JAN. Indførselstolden og dens Historie la han i 1836 grunnlaget for ein norsk frihandelspolitikk, og lærebøkene han skreiv, prega norsk rettsvitskap og rettspraksis lenge etter han var død. På Stortinget stod Schweigaard fremst i kampen for utbygging av jernbanar, post og telegraf, og han hadde avgjerande innverknad på utforminga av den norske handels- og toll-lovgjevinga. Rune Slagstad er sosiolog, idéhistorikar og rettsteoretikar. I dette føredraget ser han nærare på korleis den nasjonale strategen A.M. Schweigaard har prega den økonomiske og rettsvitskaplege tenkinga i Noreg. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar. MÅNDAG

21.

zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)


Program

Fremtidens landskap

Planlagte møter mellom land og vann de neste 100 år Innenfor landskapsarkitektur ser man at det stadig blir viktigere å innlemme vann som en naturlig del. I løpet av seminaret møter man tre innledere med hver sin tilnærming JAN. til tematikken. Louise Fiil Hansen er landskapsarkitekt og daglig leder i SLA. Anne Beate Hovind har flere roller i grenselandet mellom by- og stedsutvikling, kunst og landskapsarkitektur. Og Elin T. Sørensen er stipendiat på NMBU, hvor hun tar for seg dagens praksis for utbygging i sjø og undersøker ny landskapsdesign for den urbane strandfronten og undervannslandskapet. TIRSDAG

22.

Arr: Norske landskapsarkitekters forening, SLA og Moment.team zzkl. 12.00–15.00

Norsk språkhistorie I–IV

Lansering av referanseverk frå urnordisk til våre dagar Denne nye språkhistoria er skriven i eit samarbeid mellom 37 fagfolk. Temabinda fortel korleis språket som form og struktur har utvikla seg (I), om måtane vi har brukt språk JAN. på (II), og om oppfatningar og perspektiv gjennom tidene (III). Det siste bindet, Tidslinjer, samlar alle perspektiva i ei kronologisk framstilling. (Novus forlag.) Presentasjon ved Tove Bull, Oddmund Hoel, Stian Hårstad, Brit Mæhlum, Agnete Nesse, Helge Sandøy og Arne Torp. Samtale med Ola Svein Stugu og Øystein Sørensen. TYSDAG

22.

Arr: Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Tromsø zzkl. 18.00–20.00


Tidsreiser i opplysningstiden

Året 2440, Anno 7603 og Philoneus, eller Eftertiden i Norge ONSDAG

23.

I 1771 utga Louis-Sébastien Mercier romanen Året 2440 (L’an 2440), en av de første temporale utopiene. Boken ble forbudt. I 1778 snudde Johan Herman Wessel kjønnsrollene på hodet i sin fremtidskomedie Anno 7603. Begge forfatterne brukte tidsreisen til å kritisere sin egen tid. Professor Ellen Krefting (UiO) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB) presenterer Mercier og Wessel og diskuterer tidsreisens betydning i opplysningstiden. Forskningsbibliotekar Øivind Berg (NB) viser materiale av Jacob Nicolai Wilse, som i 1779 skrev den utopiske fabelen Philoneus, eller Eftertiden i Norge. JAN.

Arrangementet er en del av seminarrekka «Et annet sted, en annen tid – samfunnskritikk og fremtidstenkning gjennom 500 år». zzkl. 17.00–20.00


Program

Stolt, kåt og glemt

Verdens første kjente forfatter, Enheduanna Enheduanna levde i Mesopotamia 2300 år f.Kr., og det er bevart 42 diktsykluser av henne i kileskrift på leirtavler. Mange av diktene er sterkt erotiske, og hun inspirerte diktningen JAN. i hele det østlige middelhavsområdet i mer enn 1000 år, bl.a. Salomos Høysang. Men etter hvert ble hun fordømt som prostituert – og glemt. Journalist og forfatter Berit Hedemann gir en introduksjon til damen og diktene. Professor i religionshistorie Jens Erland Braarvig har oversatt diktene fra sumerisk og forteller om gleder, sorger og overraskelser i oversettelsesarbeidet. Billetter kr. 100,- (50,- for studenter) selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps). ONSDAG

23.

Arr: KonstantinopelUniversitetet zzkl. 18.00–20.00

En verden etter katastrofen Uår og Vår verden er dugg TIRSDAG

29.

Knut Faldbakkens tobindsroman Uår 1974– 1976 og Tor Åge Bringsværds Vår verden er dugg fra 2014 er eksempler på nyere romaner som tenker menneskeskapte miljø- og klimakatastrofer ut i ytterste konsekvens. I dag vet vi ikke om klimaendringene kan reverseres. Tematikken i begge bøkene tas opp igjen i den aktuelle diskusjonen om antropocen, altså tesen om at menneskelig aktivitet har ført planeten inn i en ny geologisk epoke. Førsteamanuensis Reinhard Hennig (UiA) og postdoktor Marit Ruge Bjærke (UiB) presenterer Uår og Vår verden er dugg før de møtes til samtale. JAN.

Arrangementet er en del av seminarrekka «Et annet sted, en annen tid – samfunnskritikk og fremtidstenkning gjennom 500 år». zzkl. 17.00–19.00


FOTO: HELENE INGBERG CA 1884/NASJONALBIBLIOTEKET

Program

To biografer – ett liv Om å sirkle inn et forfatterliv

For Amalie Skram var ingenting fremmed. Av samtidens forfattere gikk hun lengst i å skildre menneskets livsvilkår og sinnsstemninger. Marius Wulfsberg møter to av hennes JAN. biografer, Merete Morken Andersen og Liv Køltzow, til en samtale om hvordan hennes dramatiske liv og ambisiøse virke kan fremstilles biografisk. TIRSDAG

29.

Arr: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket zzkl. 18.00–20.00


Program

Allmuens opera – skillingsviser i Norge

Et skillingstrykk var ofte bare et sammenbrettet papirark som inneholdt ei vise eller flere som kunne synges på kjente melodier, gjerne smykket med en enkel illustrasjon. I norsk sammenheng går de eldste trykkene tilbake til 1600-tallet, men de fleste er fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til ca. 1910. Her går dramatiske hendelser som skipsforlis, krig og forbrytelser hånd i hånd med underholdning, moralske tanker og politisk og samfunnsmessig kritikk. På Nasjonalbiblioteket finnes det anslagsvis 5000 skillingstrykk spredd rundt i ulike samlinger. I 2017 begynte arbeidet med å gjøre trykkene tilgjengelig gjennom katalogisering og digitalisering, og visene tilgjengeliggjøres på nb.no/skillingstrykk. I løpet av vinteren og våren vil Nasjonalbiblioteket også løfte frem skillingsvisa i tre ulike arrangementer. 31. januar: A llmuens opera. Om skillingsvisenes utbredelse og popularitet. Med Alf Cranner, Astrid Nora Ressem, Elin Prøysen og Kari Slaatsveen. 28. februar: Hvem var Elvira Madigan? Om nyheter og faktiske hendelser i skillingsvisene. Med Kari Bremnes, Anders Kvernberg og Kari Slaatsveen. 3. april: « Mit hjerte banker kjekt og frit.» Om kjønnsroller og stereotypier i skillingsvisene. Med Trond Haugen, Tuva Syvertsen, Wencke Mühleisen og Kari Slaatsveen.


FOTO: ERIKA HEBBERT

FOTO: MARIANNE OTERDAHL JENSEN

FOTO: HELGE JØRGENSEN/TYLDEN

Program

Allmuens opera

Om skillingsvisenes utbredelse og popularitet Hvilken utbredelse har skillingsvisene hatt oppigjennom historien? Alf Cranner har formidlet både skillingsviser og andre skatter fra den norske kulturarven. Elin Prøysen har JAN. tatt opp arven fra sin far og samlet og forsket på skillingsviser, og Astrid Nora Ressem er ansvarlig for Nasjonalbibliotekets skillingstrykkprosjekt. Nå møter de Kari Slaatsveen til samtale om visene i skillingstrykkene, og Cranner fremfører også et par musikalske eksempler. Arrangementet er en del av serien «Allmuens opera – skillingsviser i Norge». TORSDAG

31.

zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)


Program

Herman Major Schirmers undervisning

Mathilde Sprovin om Schirmer og «tekstilelevene» ved Tegneskolen Arkitekt Herman Major Schirmer var en markant lærer på Tegneskolen i Christiania. Hans undervisning og studieturer ble premissgivende for norsk arkitektur og FEB. formgivning omkring 1900. Schirmer hadde en stor andel kvinnelige elever. Etter endte studier fikk flere av dem arbeid i Den Norske Husflidsforening eller ved Frida Hansens Billedtæppe-Væveri. Foredraget tar for seg Schirmers undervisning, de kvinnelige elevene og deres bidrag til tekstilkunsten. Mathilde Sprovin er arkitekt og er knyttet til Fortidsminneforeningen. TIRSDAG

5.

zzkl. 13.00–15.00

Skriv lokalhistorie

Wikiverkstad med Norsk lokalhistorisk institutt Lyst til å bidra med stoff på Lokalhistoriewiki? Denne fag- og forskingswikien blir drive av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. På wikiverkstaden kan FEB. du arbeide med ulike typar artiklar og bilete, medan våre administratorar er til stades for å svare på spørsmål og hjelpe om du støyter på humpar i vegen. Hugs å ta med eigen PC. TYSDAG

5.

zzkl. 13.00–15.00


FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Kvar tysdag og laurdag kl. 14.00 er det omvising i Nasjonalbiblioteket. Du får høyre om historia, arkitekturen og kunsten. Meld deg på på nb.no. For grupper større enn 15 personar, ta kontakt på omvisning@nb.no.


Program

Skandinaviske framtider Øyvind Rimbereid | Lyra Koli | Jonas Eika Cathrine Knudsen | Bjørn Vatne

Sidan november har Nasjonalbiblioteket sett på korleis framtida har sett ut gjennom fortida si kulturhistorie. Framtida forandrar seg heile tida, og i dag lever vi på mange vis i den røynda science fiction frå fortida har skildra: Kunstig intelligens og algoritmar er ein del av kvardagen vår, menneskeliknande robotar og teknologi som implementerast i kroppane våre, er ikkje lenger fiksjon og spekulasjon. Utviklinga pressar fram store, filosofiske spørsmål: Kva er eit menneske? Og kva for ei verd er vi i ferd med å skape? Dei siste åra har ein kunne ane eit oppsving i dystopiar og framtidsforteljingar frå skandinaviske forfattarar. Romanar, dikt og noveller om djupe, kollektive medvit integrert i hjerneborken, om klimakontrollerte soner, kyborgar og ein stadig mørkare horisont. Kvifor kjem dette akkurat no? Og korleis stiller denne litteraturen seg til den klassiske science fiction-tradisjonen? Vi har samla fem skandinaviske forfattarar som har skrive seg inn mot denne tradisjonen, og inviterer til to dagar med samtaler og opplesingar. Kva for litterær og politisk kraft finst i dei fantastiske forteljingane og i science fiction som metode? FOTO: NIKITA SOLENO (RIMBEREID), MATTI KOLI (KOLI), FORLAGET BASILISK (EIKA), TOMMY ELLINGSEN (KNUDSEN) OG PRIVAT (VATNE)


Program

Vegen til røynda?

Bjørn Vatne, Lyra Koli og Audun Lindholm TYSDAG

5.

Er oppsvinget vi ser av science fiction-innslag på den litterære arenaen, fyrst og fremst ei diagnose på samtida? Har røynda blitt for kompleks til at ho kan formidlast innanfor realismen sine rammer? Bjørn Vatne sin roman Nullingen av Paul Abel og Lyra Koli sin Allting växer er to av romanane frå det siste året som beveger seg inn mot den fantastiske litteraturen sine tradisjonar. No møter dei Vagant sin redaktør Audun Lindholm til samtale om skandinaviske framtidsforteljingar. FEB.

zzkl. 18.00

Framtida opplest

Øyvind Rimbereid, Lyra Koli, Jonas Eika, Bjørn Vatne, Cathrine Knudsen TYSDAG

5.

Livet etter klimakatastrofen, framtidige økopolitiske statskupp, robotoperatørar i «regio Norwg-West» og teknologien sitt grep om menneska sine kroppar og relasjonar. Korleis ser framtida ut i skandinavisk samtidslitteratur? Forfattarane les. FEB.

zzkl. 19.30


Program

Romankroppane sitt teknologiske implantat Cathrine Knudsen og Lyra Koli ONSDAG

6.

I Cathrine Knudsen sin roman Den siste hjelperen undersøkast grensene mellom det autentiske og det inautentiske, og teknologien sitt grep om menneska sine kroppar og relasjonar. Også i svenske Lyra Koli si siste utgjeving, Allting växer, står kropp, medvit og teknologi sentralt. Korleis vil mennesket i framtida påverke og manipulere si eiga verd gjennom teknologi, og kva for konsekvensar får det for livet slik vi kjenner det? FEB.

zzkl. 18.00

Ein ny verdsorden

Øyvind Rimbereid og Jonas Eika ONSDAG

6.

«WAT vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» Både i Øyvind Rimbereid sitt langdikt Solaris korrigert og i danske Jonas Eika si novellesamling Efter solen møter vi menneske som lever og arbeider i ein kvardag etter katastrofen, og som gjer seg klare til tida som skal kome – ei tid etter verda og etter språket. Kva for rolle vil individet spele i den nye verda sitt kollektiv? Gjennom motiv og språk som grensar mot science fiction-litteraturen, speglar Eika og Rimbereid vår eiga samtid, med ei særeigen politisk kraft. No møter dei Vagant sin redaktør Audun Lindholm til samtale. FEB.

zzkl. 19.30


Spesiallesesalen Spesiallesesalen hjelper deg gjerne om det er noko du ynskjer å sjå frå samlinga til Nasjonalbiblioteket. Jamleg viser vi fram eit lite utval skattar i montrar på lesesalen. I Bokåret 2019 vil vi syne fram boka i alt sitt mangfald: 2. JANUAR–13. JANUAR: Kokebøker: Stivpyntet selskapsliv. 14. JANUAR–27. JANUAR: Anton Aure. 28. JANUAR–10. FEBRUAR: Vintersport. Tonje Glimmerdal. 11. FEBRUAR–24. FEBRUAR: «Amundsen». 25. FEBRUAR–10. MARS: Subskripsjonsinnbydelser: å abonnere på bøker.

11. MARS–24. MARS: Sumatra. 25. MARS–7. APRIL: Boktrykkere: utvalgte småtrykk. 8. APRIL–22. APRIL: Norske tegneserier og superhelter.

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Kontakt: spesiallesesalen@nb.no


Program

Håpets reise

Migrasjon, litteratur og fortellinger om et bedre liv TORSDAG

7.

Håp, drømmer og visjoner om en bedre fremtid har alltid preget migrasjonen til og fra Norge. Seminaret undersøker et bredt spekter av litteratur og kilder der dette kommer til uttrykk. Kjartan Fløgstad reflekterer over norsk utvandring til LatinAmerika, mens historiker Fredrik Larsen Lund ser på fremtiden og livet til norske utvandrere til Australia. Forsker Ola Alsvik diskuterer håpet og demokrati i sørvietnameseres minner om Vietnamkrigen. Sosialantropolog Cicilie Fagerlid forteller om et norsk publikums møte med fremtidsdrømmer i boken Tante Ulrikkes vei. FEBRUAR

zzkl. 13.00–16.00

Mennesket, der fremme Fagre nye verden og Blindpassasjer TORSDAG

7.

I Aldous Huxleys Fagre nye verden (Brave New World) fra 1932 utgjør samlebåndsproduserte kloner den lykkelige massen i Verdensstaten år 632 etter Ford. I Bing & Bringsværds Blindpassasjer er et av menneskene i romskipet Marco Polo erstattet med en klone. Kloningstematikken er velkjent i nyere science fiction, og det er et hett politisk og etisk tema i virkeligheten. Hva står på spill i fortellinger om kloning og menneskelighet? Hva slags samfunn ønsker klonede mennesker? Forskningsbibliotekar Siv Frøydis Berg (NB) og førsteamanuensis Ingvil Hellstrand (UiS) møtes til tekstpresentasjoner og diskusjon. FEB.

Arrangementet er en del av seminarrekka «Et annet sted, en annen tid – samfunnskritikk og fremtidstenkning gjennom 500 år». zzkl. 17.00–19.00


FOTO: AGNETE BRUN

FOTO: STINE FRIIS HALS

FOTO: ASCHEHOUG

FOTO: LINE ALMHJELL

Program

Oslo anno 2060

Yngre forestillinger om fremtiden TORSDAG

7.

Tolv utvalgte elever fra Valle Hovin vgs. har deltatt på skrivekurs i regi av Norsk barnebokinstitutt og Nasjonalbiblioteket. I kveld vil de presentere sine visjoner om hvordan fremtiden kommer til å arte seg i Oslo. Etter fremføringene vil et panel bestående av forfatterne Sigbjørn Mostue, Steffen R.M. Sørum og Tone Almhjell kommentere og diskutere fremtidsvisjonene, samt gå i dialog med elevene. Kvelden ledes av Liv Gulbrandsen, prosjektleder for Bokåret 2019. FEB.

Arr: Norsk barnebokinstitutt og Nasjonalbiblioteket zzkl.19.00–20.30


Program

Of light and dust

Kammerkoret NOVA lanserer sin nye plate Of Light and Dust er Kammerkoret NOVAs tredje innspilling på LAWO Classics. På platen henter koret frem forskjellige uttrykk for tro og tvil fra ulike ståsted i livet. Sammen med FEB. dirigentene Yuval Weinberg og Tore Erik Mohn og solist Mari Askvik vil koret bl.a. presentere noe av musikken som finnes på platen. Koret har dessuten invitert fem mennesker med ulike religiøse ståsted til dialog. Journalist Veslemøy Østrem vil lede an i en samtale mellom Bushra Ishaq, Didrik Søderlind, Tor Itai Keilen og Carl Petter Opsahl. Mulighet for mingling og kjøp av CD-er og forfriskninger i Kafe Å etter konserten. Billettsalg: ticketco.no eller vipps til 135954 (merk betalingen «Lansering»). Pris: kr. 250,-, student 200,-. LØRDAG

9.

Arr: Kammerkoret NOVA zzkl. 18.00–19.30

Framtida er no!

Digital humaniora ved Nasjonalbiblioteket MÅNDAG

11.

Informasjonsteori og korpusanalyse gjev oss moglegheiter til å bruke kvantitative metodar i konstruksjon av clustre og nettverk av ord. Slike data gjev nye måtar å sjå på språk og samanhengar mellom språk og røynd. Kva betyr det at ord grupperer seg saman i clustre, kva betyr det at frekvensen av eit ord endrar seg, og kva fortel det oss om verda rundt? Seminaret er tileigna case-studiar av sambandet mellom språk, samfunn og natur, sett gjennom biblioteket sine digitale bøker og aviser. FEB.

zzkl. 11.00–15.00


FOTO: DAG E. THORENFELDT

Program

Fra Sahara til Nimbus

Seminar om forfatteren Axel Jensen (1932–2003) TIRSDAG

12.

Axel Jensens etterlatte papirer har nylig kommet til Nasjonalbiblioteket. Arkivet rommer brev og manuskripter fra hele forfatterskapet, fra reisedagbøkene Jensen skrev i Sahara i 1950-årene, til bokprosjektene han utrolig nok realiserte mot slutten av livet, da lidelsen ALS lenket ham til sykesengen. Seks foredragsholdere utforsker blant annet Jensens arkiv, forfatterskapets psykologi, jazzens rolle i bøkene og filmatiseringen av Line. Det lages også en miniutstilling for anledningen. Innlegg ved biograf Torgrim Eggen, litteraturviter Tom Eide, musiker Frank Michaelsen, forfatter og filmskaper Jan Christian Mollestad, filmviter Anne Marit Myrstad og forskningsbibliotekar Audun Renolen Aasbø. For fullt program, se nb.no. FEB.

zzKl. 12.00–15.00


Program

Gamle danser fra Telemark Knut Buen og Håvard Svendsrud trio

Hardingfelespillemannen Knut Buen og trekkspiller Håvard Svendsrud etablerte sitt samarbeid i 2016 i forbindelse med markeringen «Kåre Korneliussen 100 år». FEB. I 2019 slipper de sin første CD sammen, «Gamle danser fra Telemark». På programmet står bl.a. runddansmusikk i tradisjonen etter Lars Fykerud, Olav Flåto og Knut Buens bestefar, Asmund J. Buen. Gitarist Rolf Erik Syversen, kjent fra blant annet Arnt Haugens «Husker du?»-orkester i NRK, og mangeårig symfoniker Svein Haugen på kontrabass akkompagnerer Svendsrud og Buen i prosjektet «Gamle danser fra Telemark». Pris kr. 200,-. Billetter selges i døra. LØRDAG

16.

Arr: Aksent plateselskap zzkl. 15.00–17.00

Latin i Norge før 1537

Om latin, norrønt og bøker i middelalderens Norge De første bøkene som kom til Norge, var på latin. Fra ca. år 1000 kom det en del liturgiske bøker til Norge. Fra 1050–1075 begynte en primitiv egenproduksjon. Latin dominerte FEB. bokkulturen middelalderen ut. Adskillig flere latinske enn gammelnorske bøker lar seg dokumentere i dag. Én av latinens viktigste funksjoner i norsk historie er at den var en forutsetning for skriftfestingen av gammelnorsk og et forbilde for gammelnorsk skriftspråk. Seminaret vil kaste lys over latin i Norge før 1537. For fullt program, se nb.no. TORSDAG

21.

zzkl. 13.00–16.00


Program

Sara Övinge med Oslo kammerorkester

Barokk frodighet og asketisk minimalisme på 80 strenger Oslo kammerorkester inviterer til konsert med Sara Övinge, med et program som spenner fra barokk frodighet til asketisk minimalisme. Övinge er den yngste som har tatt FEB. diplomeksamen ved Norges musikkhøgskole, og har vunnet utallige priser og utmerkelser. På scenen har hun en energi og tilstedeværelse som få andre musikere. For billetter, se: oslo-kammerorkester.no. Pris kr. 200,(150,- for studenter). LØRDAG

23.

Arr: Oslo kammerorkester zzkl. 14.00


FOTO: SKJERMBILDE FRA THE LONGEST JOURNEY FUNCOM 4

Program

Verdener i spill Den lengste reisen MANDAG

25.

I 1999–2016 skapte Ragnar Tørnquist nye verdener med dataspillene Den lengste reisen, Drømmefall og Dreamfall Chapters. Dataspillene tar i bruk elementer fra fremtidsfortellinger og science fiction-historier og samler dem i flerdimensjonal samtidighet. Alene og i fellesskap med andre skaper spilleren nye verdener, samtidig og over hele kloden, hver gang det spilles. Tørnquist vil presentere Den lengste reisen, før han samtaler om spill, spillutvikling, spillindustri og science fiction med spillutgiver og forlegger Morten Schjelle Larssen. Hva skjer når science fiction forflyttes til skjerm og dataspill? FEB.

Arrangementet er en del av seminarrekka «Et annet sted, en annen tid – samfunnskritikk og fremtidstenkning gjennom 500 år». zzkl. 17.00–19.00


FOTO: OLAF VÆRING, CA 1911

Program

Begynnelser

Seminar om Sigrid Undsets ukjente skjønnlitterære forsøk Nobelprisvinneren Sigrid Undset etterlot seg fire korte påbegynte tekster, begynnelser til noe skjønnlitterært som hun etter noen sider har forkastet. Alle foregår i hennes samtids FEB. Kristiania. Fragmentene er udaterte, men må være skrevet i en tidlig fase av forfatterskapet (ca. 1908– 1912). De ligger i Undsets arkiv i Nasjonalbiblioteket og utgis for første gang i bibliotekets digitale serie «NB kilder». På dette seminaret vil Tone Modalsli og Liv Bliksrud presentere utgivelsen og sette Undsets fragmenter inn i en større sammenheng. TIRSDAG

26.

zzkl. 14.00


Program

Norsk medisinhistorie På 1700-talet var ikkje Noreg ein sjølvstendig nasjon, men vi hadde like fullt vår eigen sjukdom: radesjuken. Ein sjukdom vi framleis ikkje veit kva var, sjølv om han var rekna som dåtida sitt største helseproblem. På same tid var kirurgar synonymt med barberarar, og det var fyrst på slutten av 1800-talet at du kunne rekne med å få bedøving under ein operasjon. Dette var ei tid då det å bli innlagt på sjukehus var ei risikabel affære, og utbreiinga av syfilis gjorde at naselause individ ikkje var eit uvanleg syn på gata. På berre hundre år forandra alt seg. Vi gjekk frå brutale sjukdomar til pleie, smertelindring og læking under hygieniske forhold. Denne våren gjev Nasjonalbiblioteket ut boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie. I høve dette inviterer vi nokre av boka sine bidragsytarar til å fortelje om dei framstega og feilskjera som har lagt grunnlaget for moderne medisin i Noreg. 26. februar: F rå mystikk til mekanikk. Wasim Zahid om hjartemedisinen si historie i Noreg 6. mars: H urtigkirurgi og bartskjerar, morfinsprøyter og etergass. Egil A. Fors om smertemedisinen si historie i Noreg 12. mars: R einsinga sitt organ. Mina Adampour om levra si medisinske historie i Noreg 19. mars: D en norske sjukdomen. Anne Kveim Lie om radesjuken 9. april: E i natt med Venus, eit liv med Merkur. Ellen Støkken Dahl om syfilisen si historie i Noreg


FOTO: GYLDENDAL NORSK FORLAG

ILL. FRA ANDREAS VESALIUS’ ANATOMIVERK DE HUMANI CORPORIS FABRICA FRA 1543

Program

Frå mystikk til mekanikk

Wasim Zahid om hjartemedisinen si historie i Noreg Opp gjennom historia har hjartet blitt sett på som eit mystisk organ, som styrer tankar og kjensler. Gradvis fekk vi meir kunnskap om hjartet sin funksjon, og i dette FEB. oppdagingsarbeidet var ikkje norske legar bakpå. Faktisk er det mykje som tyder på at Vesten sin fyrste hjarteoperasjon blei gjennomført av den norske kirurgen Axel Hermansen Cappelen på Rikshospitalet i Kristiania i 1895. Wasim Zahid er lege og spesialist i indremedisin og kardiologi, så vel som skribent, føredragshaldar og forfattar. Han har skrive om hjartemedisinen si historie i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. TYSDAG

26.

zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)


FOTO: ERIKA HEBBERT

FOTO: ØYVIND TOFT

Program

Hvem var Elvira Madigan?

Om nyheter og faktiske hendelser i skillingsvisene Hva vet vi om historien til sirkusprinsessen «Elvira Madigan», og hva skjedde egentlig med mannskapet fra «‘Thesla’ fra Tønsberg», som ble kannibaler etter et FEB. forlis i Atlanterhavet? Kari Bremnes har selv laget viser inspirert av virkelige hendelser, og forskningsbibliotekar Anders Kvernberg demonstrerer hvordan man finner informasjon om innholdet i skillingsvisene fra Nasjonalbibliotekets samlinger. Kari Slaatsveen, som selv har gravd i historien om Elvira Madigan, leder samtalen. TORSDAG

28.

Arrangementet er en del av serien «Allmuens opera – skillingsviser i Norge». zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)


Program

Foreldreskap – hvor går grensen? Agoraseminaret 2019: Om forventninger til eget foreldreskap

Mange bruker egen barndom som mal i oppdragelsen av sine barn. Jon Horgen Friberg forsker på hva innvandrere tenker om barnas møte med det norske MARS samfunnet. Sophie Havighurst snakker om foreldreprogrammet Tuning in to Kids (TIK), om hvordan man kan respondere når barna uttrykker følelser. I innlegget «Mora di jobber ikke her» reflekterer Einar Wergeland-Jenssen over ledelsens ansvar for den enkelte medarbeiders atferd i arbeidslivet. For påmelding, se: iap-agora.no. Påmelding innen 15. februar. Pris for ikke-medlemmer: kr 2100,- (inkl. lunsj). FREDAG

1.

Arr: Institutt for aktiv psykoterapi (IAP) zzkl. 09.30–15.30

På sporet av Chopin

Konsertkåseri om én av musikkhistoriens mest særegne komponister Frédéric Chopin var blant Europas ledende musikere i sin tid, men foretrakk parisiske salonger fremfor de store konsertscenene. Et turbulent kunstnerliv satte sitt preg på MARS musikken som fortsetter å røre ved oss den dag i dag. Chopins ballader står sentralt i denne konserten. Sara Aimée Smiseth fullførte masterstudiet i klaver ved NMH i 2013 og har siden det fremført mer enn femti konsertkåserier på større og mindre scener i inn- og utland. Bill.: 250,-/200,-. Vipps eller kontant ved inngangen. LØRDAG

2.

Arr: Sara Aimée Smiseth zzkl. 14.00


Program

Gudsåpenbaringer og visjoner «Esekiels bok» og Jerusalem MANDAG

4.

Gudsåpenbaringer og visjoner fremstår som vinduer der en annen dimensjon griper inn i vår egen. I Esekiels visjoner åpenbarer Gud seg i all sin herlighet og refser Israel og varsler om Jerusalems fall. I Selma Lagerlöfs bok Jerusalem fra 1901–1902 sporer religiøse visjoner til handling og et sterkt ønske om å bidra til å opprette en utopi på jord. Terje Stordalen, som er professor i teologi ved Universitetet i Oslo, og religionsviter Ragnhild Zorgati ved Universitetet i Oslo presenterer tekstene og samtaler om hvordan gudsåpenbaringer og visjoner er blitt oppfattet før og nå, og om de kan være handlingsdrivende. MARS

Arrangementet er en del av seminarrekka «Et annet sted, en annen tid – samfunnskritikk og fremtidstenkning gjennom 500 år». zzkl. 17.00–19.00


Program

«Verda si yttergrense»

Erling Sandmo om Olaus Magnus og historia om Norden sitt folk Den svenske biskopen Olaus Magnus gav i 1555 ut verket Historia de gentibus septentrionalibus (Historia om dei nordiske folka). Verket omhandlar folkeliv, folketru, MARS natur, klima og krigskunst hjå folka ved «verda si yttergrense» og prega Europa sine førestillingar om Norden gjennom fleire hundre år. Historikar Erling Sandmo vil særleg ta føre seg verket sine illustrasjonar og drøfte korleis dei speglar skiftande kunnskapshistoriske interesser og agendaar i eit forsøk på å formulere meir generelle poeng knytt til tida sin illustrasjonspraksis. Erling Sandmo er historikar og leiar for Nasjonalbiblioteket sitt nyoppretta kartsenter. TYSDAG

5.

zzkl. 13.00–15.00

Skriv lokalhistorie

Wikiverkstad med Norsk lokalhistorisk institutt Lyst til å bidra med stoff på Lokalhistoriewiki? Denne fag- og forskingswikien blir drive av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. På wikiverkstaden kan MARS du arbeide med ulike typar artiklar og bilete, medan våre administratorar er til stades for å svare på spørsmål og hjelpe om du støyter på humpar i vegen. Hugs å ta med eigen PC. TYSDAG

5.

zzkl. 16.00–18.00


Program

Science fiction for barn og unge

Fagseminar: Da fremtidsfortellingene traff norske barn ONSDAG

6.

Verdensrommet, atomteknikk og prinsesser fra Mars. Vi ser på de første science fictionfortellingene for barn i Norge. Titler fra Jules Vernes serie Voyages Extraordinaires kom tidlig i dansk-norske utgaver, og disse ble også lest av de unge. Sjangeren fikk en ny gullalder i 1970-årene, og seminaret byr på en nylesning av Jon Bings fire bøker om stjerneskipet Alexandria (1975–1985). Ved Per Johan Moe (USN), Oddmund Kårevik (Enebakk bibliotek), Anne Kristin Lande og Sofie Arneberg (NB). MARS

zzkl. 12.30–15.00

Idéen om Roma – Roma som idé Arven videreføres

Roma som politisk, kulturelt og åndelig senter i et stort keiserrike ble av senere imperier brukt som en propagandistisk metafor for videreføringen av den romerske arven. I MARS en stafett vil professor emeritus Rasmus Brandt fortelle om det første Roma, førsteamanuensis Christine Amadou vil fortelle om det andre, nye Roma, Konstantinopel og det østbysantinske riket, og forfatter Peter Normann Waage vil snakke om Moskva, det tredje Roma, senteret i det russiske riket og sete for den østlige ortodokse kirken, flyttet hit fra Konstantinopel. Billetter kr. 100,- (50,- for studenter) selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps). ONSDAG

6.

Arr: KonstantinopelUniversitetet zzkl. 18.00–20.00


FOTO: SPAFO NORGE

EN MANNS ARM BINDES FAST FØR AMPUTASJON. ANESTESI FANTES IKKE. ILL. FRA EN AV AMBROISE PARÉS BØKER OM KIRURGISKE INNGREP

Program

Hurtigkirurgi og bartskjerar, morfinsprøyter og etergass

Egil A. Fors om smertemedisinen si historie i Noreg Smertemedisinen si historie er ei kompleks forteljing. Alt frå uheldige astrologiske konstellasjonar til trolldom og demonar har blitt gjevne som forklaring på smerte. MARS Samstundes har smerta også blitt sett på som både karakterbyggjande og essensiell for å bli frisk. Lenge fanst der lite lindrande behandling, men mykje har blitt testa: alt frå reinsdyrurin og beverkjertlar – til morfin. Egil A. Fors er professor dr.med. i allmennmedisin ved NTNU, smertelege og spesialist i psykiatri, leiar av Norsk forening for smertemedisin og overlege i smerterehabilitering ved Coperiosenteret i Trondheim. Han skriv om smerte i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. ONSDAG

6.

Arrangementet er ein del av serien «Norsk medisinhistorie». zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)


Program

Kurbad – eit paradis på jord?

Seminar om norsk og svensk kurbadhistorie 1680–1920 Medisinsk behandling på kurbad har ein lang og rik tradisjon i europeisk samanheng. I Noreg var blømingstida til slike institusjonar fyrst og fremst avgrensa til 1800-talet. MARS På dette seminaret vil Elisabeth Mansén, professor i idéhistorie ved Stockholms Universitet, gje eit innblikk i den svenske kurbadhistoria, med utgangspunkt i boka Ett paradis på jorden. Om den svenska kurortskulturen 1680–1880. Kristine Lillestøl, Svein Ingebretsen og Erlend Hem vil presentere smakebitar frå kurbada si historie i Noreg. Billettar kr. 100,- for ikkje-medlemmer. Gratis for medlemmar av Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum. TORSDAG

7.

Arr: Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum zzkl. 13.00–15.30

Kvinnekamp i vikingtiden Om kvinnene i den norrøne litteraturen

På kvinnedagen inviterer Thorleif Dahls Kulturbibliotek til et dypdykk i sagalitteraturen og dens kvinneskikkelser. Hvem var sagakvinnene, og hvilken posisjon hadde de MARS i det norrøne samfunnet? Hva slags bilde gir sagatekstene av kvinnenes rettsvern, handlingsrom og makt? For fullt program, følg med på nb.no. FREDAG

8.

Arr: Thorleif Dahls Kulturbibliotek zzkl. 18.00–20.00


UTSNITT FRA «LES CHANSONS MODERNES». ILL.: VALÉRY VANDER POORTEN. NOTETRYKK

Program

Charleston i Grukkedalen

Musikkglede og rasisme: afroamerikanske artister på norske scener Allerede i siste halvdel av 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener – blant annet som sangere, dansere, musikere og «blackface»-komikere. De nye MARS taktene ble møtt med både fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring. I boken Charleston i Grukkedalen, som Nasjonalbiblioteket gir ut i vinter, har musikkviter Erlend Hegdal samlet fotografier, anmeldelser og illustrasjoner fra epoken. Boken trekker frem et delvis glemt kapittel i norsk kulturhistorie og er en fortelling om både rasisme og frigjøring, mediehistorie og musikkglede. Også medieforsker og forfatter Elisabeth Eide har skrevet om «fremmede» i norsk mediehistorie, og hun møter Hegdal og musiker Earl Wilson til en samtale ledet av kulturhistoriker Richard Gjems. Musikalske innslag ved ragtimepianist Morten Gunnar Larsen. MANDAG

11.

zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)


Program

Reinsinga sitt organ Mina Adampour om levra si medisinske historie i Noreg

Levra er eit organ som ikkje alltid får kreditt for alt ho bidreg med for å halde oss i live. Ho er tross MARS alt ansvarleg for omkring fem hundre biologiske prosessar i kroppen. Blant anna er levra ein sentral del av kroppen sitt reinseapparat, og måtte difor ta støyten for at alkohol så lenge LEVEREN, SLIK DEN ER TEGNET I ANDREAS blei sett på som medisin og styrkedrikk: I VESALIUS’ DE HUMANI FABRICA 1830 drakk norske borgarar heile 17 liter alkohol CORPORIS FRA 1543 kvar i gjennomsnitt – mot omkring seks liter i dag. Lege, spaltist og samfunnsdebattant Mina Adampour skriv om levra i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. TYSDAG

FOTO: MORTEN UGLUM

12.

Arrangementet er ein del av serien «Norsk medisinhistorie». zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

Apokalypsen

Materialfremvisning: En billedfortelling i Kristian 3.s bibel fra 1550 ONSDAG

13.

I lutherske bibler fra 1500- og 1600-tallet er den aller siste delen ofte velbrukt og slitt. Generasjoner har bladd opp og studert de grufulle og fantastiske bildene av kampen mellom det gode og det onde i Johannes’ åpenbaring om endetiden. Menneskene, havet og byer dør, forgiftes og ødelegges. Forskningsbibliotekar Bente Lavold forteller og viser frem bibelen. MARS

zzkl. 13.30–14.00


FOTO JARLE NYTTINGNES (BERANEK HOLM), SPARTACUS FORLAG (VAA),

FOTO SPARTACUS FORLAG (EIDE), SRPÅKRÅDET (WETÅS), BJØRN RAMBERG/CAPPELEN DAMM (MÆHLUM)

Program

Høtt sa du?

Dialektkonkurranse med Linda Eide, Åse Wetås, Anders Vaa, Brit Mæhlum, Rune Nilson og Espen Beranek Holm Mellom fjell og fjordar har dei norske dialektane funne si form heilt sidan før norrøn tid. Korleis vi snakkar, seier noko om kven vi er, og kvar vi kjem frå. MARS Vi har eit lidenskapeleg forhold til dialektane våre her i Noreg. Fredagar på 80-talet sat vi klistra til TV-skjermen for å gjette oss fram til rett målføre i NRK-programmet «Har det på tunga…». For fjerde gong blæs Nasjonalbiblioteket og Språkrådet liv i det talemålske konkurranseinstinktet. Linda Eide er programleiar og Åse Wetås domar. På kvart sitt lag skal dialektekspertane Anders Vaa og Brit Mæhlum, saman med radiomann Rune Nilson kjend frå mellom anna Dialektreisen og komikar Espen Beranek Holm, konkurrere med kvarandre og publikum i kunnskapen om palatalisering, apokopar og kløyvd infinitiv. Arr: Språkrådet og Nasjonalbiblioteket TORSDAG

14.

zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)


Program

Roboter, spøkelser og barndom Philip Newth og hans fantastiske univers TIRSDAG

19.

Bøkene om roboten Matilda har underholdt barn i nærmere 40 år. Matildas «far», Philip Newth, har nå gitt arkivet sitt til Nasjonalbiblioteket, og med utgangspunkt i dette vil han snakke om forfatterskapet sitt. Newth blir også intervjuet av Eirik Newth – sønn, astrofysiker og forfatter. For første gang deler han scenen med sin far! Forskningsbibliotekar Anne Kristin Lande gir en gjennomgang av Newths omfattende forfatterskap for barn og unge. Under seminaret vises unikt materiale fra arkivet. MARS

zzkl. 13.00–15.30

Magnhild Haalke – ei av dei store Ein klassikar i levande live – og så gløymd

Magnhild Haalke (1885–1984) rakk å vere lærar i nesten tretti år før ho i 1935 debuterte med Allis sønn, som gjorde ho «verdskjend» i heile Noreg. Dei neste førti åra var ho forfattar på MARS heiltid. Ho skreiv om kvinner som risikerte å «bli lurt for sitt eget liv», forsvarte kvinner sin rett til arbeid og økonomisk sjølvstende, men meinte ho ikkje var kvinnesakskvinne. Kvifor har ho blitt nesten usynleg for ettertida? Spørsmålet drøftast av Haalke sin biograf, Magnhild Folkvord. Føredraget kommenterast av Bernhard Ellefsen. TYSDAG

19.

Arr: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket zzkl. 18.00–20.00


Den norske sjukdomen Anne Kveim Lie om radesjuken

Radesjuken er ein ukjend sjukdom for dei fleste i dag, men på 1700-talet var den Noreg sitt største helseproblem. Sjukdomen var ikkje kjend frå andre stader og fekk difor MARS tilnamnet «den norske». Radesjuken sine herjingar gjorde at det blei oppretta 16 sjukehus rundt om i landet, og desse danna grunnlaget for det moderne sjukehusvesenet. På 1800-talet var radesjuken på retrett, men eitt spørsmål står likevel att: Kva var eigentleg radesjuken? Anne Kveim Lie er utdanna lege og idéhistorikar og fyrsteamanuensis i medisinsk historie. Ho skriv om radesjuke i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. TYSDAG

19.

Arrangementet er ein del av serien «Norsk medisinhistorie». zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

FOTO: ØYSTEIN HORGMO/UIO

PORTRETT AV SYK JENTE FRA 1800-TALLET. DAGUERROTYPI. FOTOGRAF UKJENT

Program


FOTO: ROBIN SKJOLDBORGFRI/TANKE FÖRLAG

Program

Kyborgane kjem

Lone Frank og Lasse Pihlstrøm om hjerneforskinga sine moglegheiter TORSDAG

21.

Eit menneske med implantert teknologi som har erstatta eller forbetra organiske funksjonar – ein kyborg. Sidan 60-åra har kyborgen levd i beste velgåande i våre førestillingar. I science fictiontradisjonen finst både positive og skrekkinngytande visjonar om menneske-maskina, men vil kyborgen nokon gong kunne stige ut av førestillinga og inn i røynda? Kan den menneskelege hjerne bli ei «elektronisk maskin»? Den danske vitskapsformidlaren og hjerneforskaren Lone Frank er aktuell med boka Lystens pioner, om historia og teknologien bak djup hjernestimulanse. I samtale med nevrolog og skribent i Morgenbladet Lasse Pihlstrøm brukar dei førestillinga om kyborgen som bakteppe for å seie noko om dei etiske spørsmåla og vitskaplege moglegheitene ein står framfor i moderne hjerneforsking. Samtala leiast av nettjournalist ved Nasjonalbiblioteket Frid Kvalpskarmo Hansen. MARS

zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)


Program

Ikke bare bøker

Gustav Frank om tidsskrifter og litteratur Hittil har det vært liten interesse for tidsskriftene som kanaler for litteratur, men de trykte massemediene – med sine føljetonger og samspill mellom tekst og bilde – har hatt MARS stor betydning for utviklingen av litterære sjangre og lesernes preferanser. Ikke minst gjelder dette for romanen. Denne forelesningen vil belyse hvordan tidsskrifter og litteratur har påvirket hverandre historisk, og hvordan vi ikke nødvendigvis kan sette likhetstegn mellom «litteratur» og «bøker». Gustav Frank er professor i tysk litteratur og medievitenskap ved Ludwig-Maximilians-Universität (LMU) i München og har ekspertise i blant annet visuell kultur og tidsskriftstudier. Forelesningen holdes på engelsk. MANDAG

25.

Arr: ILOS ved UiO og forskningsprosjektet LitCit ved Nasjonalbiblioteket. zzkl.15.00–17.00

«Skjønhedens Guddom»

Trond Berg Eriksen om Marcus Jacob Monrad Filosofen, kritikaren og professoren Marcus J. Monrad (1816–1897) var ein sentral skikkelse i norsk filosofi og prega filosofiundervisninga meir enn nokon på 1800-talet. I Monrad sin MARS estetikk var venleik, harmoni og guddom sentrale omgrep, og han var ein iherdig motstandar av dei nye positivistiske retningane som kom i 1870åra. Som flittig skribent i dagspressa hadde han stor påverknadskraft, men vakte også strid langt inn i ettertida. Trond Berg Eriksen er forfattar og professor emeritus i idéhistorie ved Universitet i Oslo. I dette føredraget ser han nærare på M.J. Monrads estetikk og tankane hans om kunsten sin karakter og sine vilkår. TYSDAG

26.

Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar. zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)


Program

Famine in Ukraine and Norwegian Aid Academic seminar

2018 marks 85 years since the famine known as Holodomor ravished Ukraine. Today, 16 countries recognize Stalin’s eradicationthrough-starvation policies in 1932–1933 MARS Ukraine as a genocide. Norwegian and Ukrainian historians will shed light on Norwegian aid during 1921–1922 and 1932–1933, where Fridtjof Nansen, Prime Minister Johan Ludwig Mowinckel and Vidkun Quisling all played major roles. What was the ideological and political backdrop for the disparate depictions of the famine victims that emerged, varying from compassionate and empathic to racist and race-hygienic? TORSDAG

28.

zzkl. 10.00–14.00

Den fabelaktige forfatteren

Tor Åge Bringsværd om veien inn i science fiction TORSDAG

28.

Hva hadde norsk science fiction vært uten Tor Åge Bringsværd? Allerede på universitetet møttes Bringsværd og Jon Bing i en felles fascinasjon for science fiction, og utover i 1960-årene ble de drivende krefter i arbeidet med å få anerkjent science fiction som en seriøs litterær form. Senere introduserte de også begrepet «fabelprosa» som betegnelse på alle former for fantastisk diktning, en diktning som hele veien har stått sentralt i Bringsværds rikholdige forfatterskap. Men hvor kommer denne fascinasjonen fra? Hva er det med science fiction-sjangeren han finner så tiltalende? Det siste halve året har Nasjonalbiblioteket sett på fantastiske fremtidsfortellinger i både fortid og samtid, og det er en stor glede å kunne gi ordet til den som har betydd mer for science fiction enn noen annen her til lands. Tor Åge Bringsværd forteller om science fictiontradisjonen i Norge og sin vei inn i sjangeren. zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

FOTO: JOHANNA SIRING/CAPPELEN DAMM

MARS


Program

Korpusanalyse med Jupyter Notebook Workshop

Workshopen tar føre seg korleis forskarar kan finne fram i data og lage eigne data. Python og Jupyter Notebook blir brukte som verktøy for å analysere tekstar frå Nasjonalbiblioteket MARS si digitale samling av bøker og aviser. Workshopen er retta mot forskarar innan språk- og litteraturvitskap, historie, idéhistorie og medievitskap. Avhengig av interessene til deltakarane presenterer vi døme på analysar knytte til tyding og endring av tyding, historisk utvikling av omgrep, og litterære studiar. Alle deltakarar må ha med eiga datamaskin. Påmelding til dh-workshop@nb.no innan 20. mars. FREDAG

29.

zzkl. 09.30–14.00


Program

Danser i gammel stil

Per Bolstads komposisjoner fremført av Arvid Engegård, Håvard Svendsrud og Svein Haugen Per Bolstad sr. (1875–1967) er med sine 600 komposisjoner en av de mest produktive tonekunstnerne i norgeshistorien. Hans produksjon omfatter først og fremst «danser i APR. gammel stil», med valsen «Fagre Stryn» som den mest kjente. Ukjent for de fleste er at Bolstad også skrev en rekke konsertstykker for solofiolin. Et utvalg av disse er nå bearbeidet og innspilt på plate av trioen Arvid Engegård (fiolin), Svein Haugen (kontrabass) og Håvard Svendsrud (trekkspill). Platen slippes denne kvelden. Pris kr. 200,-. Billetter selges i døra. MANDAG

1.

Arr: Aksent plateselskap zzkl. 19.00–21.00

Drømmen om Alexandria Fagseminar om bibliotekutopier TIRSDAG Hvordan har biblioteket vært fremstilt i litteratur og science fiction, i planer og fremtidsvisjoner? Hvordan er bibliotekenes kunnskapssamlinger, deres klassifikasjons- og ordensprinsipper beskrevet? I dette seminaret undersøker vi biblioteket som idé, metafor og tankefigur, som arena, institusjon og samling. Vi ser nærmere på fortellinger om kunnskapens oppbygging og avgrensning, dens porter og voktere, bibliotekene som forsvant, og fremtidsbiblioteket. Med blant andre Helge Jordheim (CAS/UiO), Siv Frøydis Berg (NB) og Eivind Røssaak (NB) med flere. Fullt program kommer på nb.no. APR.

zzkl. 10.00–16.00

FOTO: BATTLE OF THE BOOKS (WOODCUT) WIKIMEDIA COMMONS

2.


Program

Mellom stammene

Reidar Müller om skogens historie Alle har et forhold til skogen, men hvor godt kjenner vi den egentlig? I dette foredraget vil Reidar Müller fortelle om skogens naturhistorie og dens plass i menneskets APR. forestillingsverden. Han vil komme inn på alt fra hvordan skogen oppsto, til hvordan vi har forandret synet vårt på den. Reidar Müller er geolog og forfatter. Han er aktuell med boken Skogens historie, som er solgt til en rekke land. TIRSDAG

2.

zzkl. 13.00–15.00


Program

Hei, Siri. Kan du finne ei god bok til meg? Om søking i framtida ONSDAG

3.

Folk søker mykje meir enn før, men utan emneordstrenger og invertering. Korleis kan våre tenester tilpassast dette? Dagens bibliotekkatalogar byggjer på fortida sitt katalogkort, men vil det fortsette slik? For meir informasjon og påmelding, sjå nb.no. zzkl. 10.00–15.30

Romersk og europeisk rett Fra Roma over Konstantinopel til Brussel

Professor i rettshistorie Dag Michalsen, UiO, vil fortelle om antikkens romerske rett som grunnlaget for europeisk rett. Keiser Justinians lovgivning fra 500-tallet formidlet romersk APR. rett videre til det europeiske samfunnet, der universiteter, lovgivere og domstoler fortolket romersk rett tilpasset tiden. Helt frem til ganske nylig var kunnskap i romersk rett en selvfølge for europeiske jurister. Men hva betyr romersk rett i dag, i et helt annet samfunn? Og i arbeidet med europeisk fellesskapsrett – spiller antikkens rett ennå en rolle? Billetter kr. 100,- (50,- for studenter) selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps). ONSDAG

3.

Arr: KonstantinopelUniversitetet zzkl. 18.00–20.00

ILL: MARINA DEHNIK SHUTTERSTOCK

APR.


FOTO: ERIKA HEBBERT

FOTO: ASCHEHOUG FORLAG

Program

«Mit hjerte banker kjekt og frit» Om kjønnsroller og stereotypier i skillingsvisene

Skillingstrykkenes overdrevne kjærlighetserklæringer og beinharde klassekamp etterlater ofte et inntrykk av at menn er det sterke og kvinner det svake kjønn. APR. Noen viser bryter med denne oppfatningen, som for eksempel i visa «Frk. Top», ungjenta som helst vil kaste snørelivet og drive med sport og røke sigar. Kjønns- og medieforsker Wencke Mühleisen og viseforsker Trond Haugen diskuterer kjønnsroller og stereotyper i skillingsvisene i samtale med Kari Slaatsveen. Tuva Syvertsen bidrar musikalsk med sterke personligheter fra skillingstrykkene. ONSDAG

3.

Arrangementet er en del av serien «Allmuens opera – skillingsviser i Norge». zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)


Program

Befolkningsøkning versus biologisk mangfold Fagseminar FREDAG

5.

I dag er vi rundt 7,6 milliarder mennesker, og verdens befolkning vokser stadig raskere. Skjer befolkningsveksten på bekostning av andre organismer? Hvorfor er det så viktig for livet på jorda at artsmangfoldet bevares? Hvordan kan arkivdata fra Nasjonalbiblioteket og andre samlinger bidra til å kaste lys over disse spørsmålene? Og til sist, hvordan ser fremtiden ut hvis man teoretiserer over forholdet mellom fiksjon og virkelighet i tilknytning til tap av biologisk mangfold? I dette seminaret vil biologer og kulturvitere nærme seg disse problemstillingene, både gjennom innlegg og paneldiskusjon. Materiale fra Georg Ossian Sars og flere vil også vises frem. For fullt program, følg med på nb.no. APR.

ILLUSTRASJON GJORT AV GEORG OSSIAN SARS

zzkl. 13.00–16.00


DIREKTE Nasjonalbiblioteket strøymer arrangement direkte, slik at du kan følgje føredrag, samtalar, konsertar og seminar når dei skjer på Solli plass, uansett kvar du er i landet. Følg arrangement direkte på nb.no/direkte Sendingane går direkte og vil vere tilgjengelege frå arrangementet startar, til det er slutt. Enkelte arrangement blir også gjorde tilgjengelege som podkast seinare. Sjå nb.no/podkast


FOTO: ANNE VALEUR

JOHAN LUDVIG LOSTINGS BILDE AV EN UNG MANN MED SYFILIS I CARL WILHELM BOECK OG DANIEL CORNELIUS DANIELSSENS VERK HUDENS SYGDOMME (1855–62)

Program

Ei natt med Venus, eit liv med Merkur

Ellen Støkken Dahl om syfilisen si historie i Noreg På 1800-talet blei syfilis stadig vanlegare, og før penicillin var dette ein sjukdom mange døydde av. Lenge var det i staden kvikksølv, eller «mercury», som var den føretrekte APR. medisinen, noko som ofte må ha gjort vondt verre for pasientane. Prostituerte og folk frå lågare sosiale lag blei oftast ramma, og historia om syfilis er i så måte også ei forteljing om fattigdom og tragiske menneskeskjebnar. Lege og forfattar av boka Gleden med skjeden, Ellen Støkken Dahl, skriv om syfilis i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. TYSDAG

9.

Arrangementet er ein del av serien «Norsk medisinhistorie». zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)


Boken 500 år 22.–23. mai

Bøker og lesere anno 1519

Bokhistorisk seminar og workshop om de første trykte norske bøkene

ILLUSTRASJON FRA BREVIARIUM NIDROSIENSE FRA 1519

For 500 år siden fikk erkebiskop i Nidaros Erik Valkendorf trykt to liturgiske bøker, Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense i utlandet. Men hvem var Erik Valkendorf som tok initiativet, og hva betød Nidaros som senter for bokkulturen i Norge? Hvilke andre bøker fantes, og hvem var leserne?

25.–27. september

Literary Citizenship Avslutningskonferanse

Nasjonalbibliotekets bokhistoriske forskningsprosjekt LitCit avsluttes med konferansen Literary Citizenship, med blant andre Roger Chartier, Ann Thomson og Daniel Bellingradt på programmet. Call for papers er åpnet, og frist for innsending av abstracts er 15. februar 2019. Les mer på nb.no/forskning/litteraere-verdensborgere/ aktiviteter/


Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Blod og bein

Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie Antologi: Nylander, Zahid, Stoltenberg, Skårderud, Aavitsland, Støkken Dahl, Adampour, Schiøtz, Spurkland, Fors, Nøkleby, Kveim Lie, Dietrichs, Godøy, Stien, Stueland Kr 299,– Vår evne til å behandle og forebygge lidelser blir stadig større. Gjennom de siste to hundre årene har den medisinske utviklingen vært omveltende: Vi har blant annet fått anestesi, avansert kirurgi, vaksinasjon og økt kunnskap om kosthold og hygiene. Et blikk tilbake i historien viser oss samtidig at vitenskapelige fremskritt ikke alltid er til pasientens beste. I denne rikt illustrerte boken belyser flere av våre fremste fagformidlere hvert sitt område innen norsk medisin. De fjorten tekstene i boken spenner tematisk fra fødsel til død, fra ytterst til innerst, fra 1500-tallet til starten av 1900-tallet. Til sammen utgjør Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie et dokument over store medisinske gjennombrudd, nytenkende og vågale leger og forskere og ikke minst over hjerteskjærende pasientskjebner.


Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Charleston i Grukkedalen

Afroamerikanske artister på norske scener – fra «blackface»-komikere til Louis Armstrong Erlend Hegdal Kr 399,– Jazzen har en rik forhistorie, også i Norge. Allerede på 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener – blant annet som musikere og «blackface»komikere. Disse tidlige aktørene introduserte nordmenn for en helt fremmed musikkultur. De nye taktene ble møtt med en blanding av fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring. Grunnlaget for nordmenns holdning til afroamerikansk musikk ble lagt lenge før jazzens gjennombrudd. Erlend Hegdal har en doktorgrad i tematikken. I denne boken presenterer han en enestående samling av fotografier, musikkanmeldelser og illustrasjoner fra epoken. Disse tidsdokumentene bringer et glemt kapittel i norsk musikk-, kultur- og mediehistorie frem i dagen. Charleston i Grukkedalen er en fortelling om rasisme og musikkglede, kulturutveksling og frigjøring i en tidligere udokumentert del av norsk historie.


Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Kvinnekamp

Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs Marta Breen Kr 193,«Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt», skriver forfatter Marta Breen: Høsten 1883 dannet Marie Holst, Betzy Børresen, Laura Rømcke, Cecilie Thoresen, Minda Ramm og Anna Bugge foreningen Skuld, som kjempet for at kvinner skulle få rett til å utdanne seg og delta i offentlige debatter. I dag – nær 135 år senere – er det lett å le av holdningene de møtte, som at akademiske studier kunne skade kvinners nerver og hjerner. Sammen satte de seks unge kvinnene i gang en bevegelse som skulle komme til å forandre Norge – og som til slutt ble kronet med seier.


Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Erling Sandmo

N

V

Ø

S

SJØMON S T R E I K A R T OG L I T T ER AT UR 1491–1895

Uhyrlig

Sjømonstre i kart og litteratur 1491–1895 Erling Sandmo Kr 149,En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og naturhistoriske beretninger. Folk som dro til havs, kunne møte de mest marerittaktige uhyrer i bølgene. I dag er monstrene borte og glemt, eller forvandlet til velkjent fauna. Historiker, forfatter og professor Erling Sandmo forteller her om tjue av havets herskere og om hvordan de til slutt forsvant ned i dypet for godt, idet alle våre frykteligste fantasier bleknet til vitenskapelige sannheter, eller ble forvandlet til myter og røverhistorier.

«… et overskudd av viten og formuleringsglede» – Morten Strøksnes, Klassekampen


Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Mitt navn er Knoph Olaf Bull Forord ved Fredrik Wandrup Kr 79,-

Hvorfor tilstår den pertentlige direktør Sahle frivillig å ha begått et stort underslag, og forteller gladelig at pengene er brukt på en elskerinne? Olaf Bull var en av Norges mest kjente lyrikere, og Mitt navn er Knoph er hans eneste roman. Boken kom ut i 1914 og er senere blitt kåret til en av Norges beste kriminalromaner. Her introduserer Bull den djerve Hans Bleng i oppdagelsespolitiet. Vi får også hilse kort på den tidens mest berømte privatdetektiv, Asbjørn Krag, kjent fra kriminalromanene til Stein Riverton. For Bleng er det noe som skurrer i Sahle-saken, og mistanken styrkes når det blir funnet et lik, en viss A. Knoph, i en kalkgrav på Bygdø. Hvem er denne Knoph, som er blitt observert i hatt og kappe sammen med Sahle? Mysteriet tar stadig nye vendinger, og løsningen skal vise seg å ligge i en enkel og opplagt feil. «… utvilsomt den første moderne kriminalromanen i norsk litteratur.» – Fredrik Wandrup


Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

M AUR ITS H A NS EN M O R DET PÅ MASKINBY G G ER R OOLFSEN

Mordet på maskinbygger Roolfsen Maurits Hansen Forord ved Hans Olav Lahlum Kr 79,-

MAURITS HANSEN

MORDET PÅ

I gruvebyen Kongsberg har den unge og kjekke maskinbygger Roolfsen forsvunnet, og enkelte har åpenbare motiv for å ønske ham død. Det som er Norges – og kanskje verdens – første kriminalroman, ble skrevet av Maurits Hansen i 1839. Den skildrer en mystisk forsvinning, et mulig mord og en politisjef som uten respekt for autoriteter jakter på sannheten i et klassedelt samfunn. I et dramatisk høydepunkt gjennomføres norsk kriminallitteraturs første rettstekniske undersøkelse av byens apoteker. Men er Roolfsen virkelig drept? Hvor er i så fall liket? M A S K I N B Y G G E R

Roolfsen

EN K RIMIN A L A NEK DOT E FR A KONG SBERG NORGES FØR S T E K RIMIN A L ROM A N

FORORD AV

hans olav lahlum

«… en direkte inspirasjon for senere litterære verdensstjerner som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun.» – Hans Olav Lahlum Det første skritt Hanna Winsnes Forord ved Unni Lindell Kr 79,-

HANNA WINSNES H A NNAH WI NS NES DET F ØR STE SK R IT T

Brødrene Ernst og Alexander vokser opp på en liten gård i Trøndelag. Eldstemann Alexander, som skal arve gården, er ærlig og arbeidsom. Ernst snubler tidlig inn i en forbryterkarriere, lokket av sin egen latskap og hang til spill og forlystelser. Det skal vise seg å få de mest forferdelige konsekvenser. I denne utgivelsen fra 1844, som kokebokforfatteren Hanna Winsnes skrev under pseudonymet Hugo Schwartz, skildrer hun sine karakterer med humor og empati i en krim som kretser rundt de store spørsmålene: livet, døden og kjærligheten. EN NOV EL L E

FORORD AV

Unni lindell

«Hun byr oss det vi vil ha, slik alle sjangertrofaste krimforfattere må by sine lesere: nemlig en overraskende slutt.» – Unni Lindell


Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Dag Solstad leser Olav Duun

Dag Solstad leser Olav Duun Dag Solstad Kr 49,-

«Den i sin tid så opphøyde Olav Duun er så å si borte fra vår felles bevissthet. Hva har skjedd? Og hvordan har det vært mulig? Dette foredraget skal handle om disse to spørsmålene, og ingenting annet.» Hva skjer i møtet mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som nå er glemt av de fleste? Dag Solstad har lest Olav Duun og reflekterer over tidens tann.

Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey

Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey Vigdis Hjorth Kr 49,-

«Herman Wildenvey, som rimer så deilig på forglemmegei, men som vi har glemt, dessverre? Eller ville det vært verre, om vi ennå gikk omkring med hans vers i våre hoder, hans taler og triller, og ga dem videre til våre poder, det er spørsmålet jeg stiller?» Vigdis Hjorth har lest Herman Wildenvey og skriver om det tilsynelatende uvesentlige – og at vi alle trenger litt overbærenhet fra ettertiden.

Toril Moi leser A.O. Vinje

Toril Moi leser A.O. Vinje Toril Moi Kr 49,-

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.


Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Ole Robert Sunde leser Johan Borgen

Ole Robert Sunde leser Johan Borgen Ole Robert Sunde Kr 49,-

«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.

Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose

Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose Kjersti Annesdatter Skomsvold Kr 49,-

«‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.

Tore Renberg les Mikkjel Fønhus

Tore Renberg les Mikkjel Fønhus Tore Renberg Kr 49,-

«Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg om Fønhus sine rovdyrromanar. Kva er det så som openberrar seg, i dei menneskefråvende skildringane og blodstenka bileta av naturens vald? Korleis kan ein snuse seg fram til ein gløymd forfattars rytme? Tore Renberg har lese Mikkjel Fønhus med ørneblikk.


Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Fortidens stemmer I Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1378–1776 Tekster ved Siv Frøydis Berg Forord ved Erling Sandmo Kr 249,-

En konge puster ut etter kamp. En tjenestejente skildrer storbyens mote. Et barn fødes, en ektemann dør, Jesus Christus sender skriftlige påminnelser om helvetes død og pine. Bokserien Fortidens stemmer forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid. I første bind av serien løfter vi frem 20 av de eldste, fineste og iblant underligste brevene vi har. Fortidens stemmer II Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1772–1854 Tekster ved Audun Renolen Aasbø Forord ved Mona Ringvej Kr 249,-

Hva skjedde da den tyske legen Johann Friedrich Struensee ble halshugget i København i april 1772? Hva slags bevertning og sengeplasser fikk eidsvollmennene i mai 1814, under arbeidet med Grunnloven? Og hvordan var det å være ungpike og nyforelsket i 1834? Brevene i bind II viser en 70-årsperiode som kom til å forandre Norge, og der brevskriverne gikk fra å være undersåtter til borgere i et lite land i Europa.


Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Small Country, Long Journeys: Norwegian Expedition Films Edited by Eirik Frisvold Hanssen and Maria Fosheim Lund Kr 199,Skriftserien Nota bene er Nasjonalbibliotekets egen formidlingskanal både for forskningsresultater som bygger på samlingen i biblioteket, og for forskning med relevans for Nasjonalbiblioteket. Den er fagfellevurdert og speiler den fulle bredden av samlingen. Nummer 10 i serien er på engelsk, og omhandler norsk ekspedisjonsfilm fra Roald Amundsens Sydpol-ekpedisjon, Carl Lumholtz’ reiser i Borneo til Thor Heyerdahls ferd med Kon-Tiki. Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400–1700: tekst, visualitet og materialitet Bente Lavold og John Ødemark (red.) Kr 199,Nummer 11 i Nota bene-serien viser at reformasjonen i Danmark-Norge var uløselig knyttet til innføringen av en ny bok- og tekstkultur. Bidragene dokumenterer at arbeidet med å innføre en ny religiøs orden var avhengig av tekstlige og visuelle former fra før reformasjonens tid. Ola Alsvik, Hans P. Hosar og Marianne Wiig (red.) I dørtrekken fra Europa – Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018 Kr 199,Nummer 12 i Nota bene-serien er viet Knut Sprauten, og hans virke som historiker. I dette festskriftet hyller noen av Nordens fremste historieforskere og Sprautens kolleger ved Norsk lokalhistorisk institutt ham med artikler som avspeiler den store bredden i hans faglige favntak.


«Det er selve hakesleppenes hall» – Torgrim Eggen

Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket med meir enn ein million bøker ligg óg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir teke vare på for


«Jeg har sett fortiden bli født!»

framtida, og samlinga veks kvar dag. Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum også i Mo i Rana. Med jamne mellomrom viser vi filmar frå norsk filmarv og arrangerer føredrag og samtalar med forfattarar og forskarar. Følg med på nb.no for å lese meir og sjå program.

FOTO: JAN INGE LARSEN

– Vigdis Hjorth


For meir informasjon, sjå våre nettsider nb.no

NCHE

ET • IOTEK

LBIBL

SJONA N: NA

TA : ERIK TRYKK

EN AS

NILSS

DESIG

Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.