PROGRAM APRIL • MAI • JUNI 2019
Kafé Å
Med utsikt mot Bygdøy allé og Frognerveien holder Nasjonalbibliotekets nye kafé i 2. etasje åpent fra morgen til kveld. I ærverdige og hyggelige lokaler kan man nyte en kopp eller et glass, og noe godt å bite i, enten man unner seg en pause fra lesinga, eller kommer ens ærend for et kafébesøk. Kafeen leverer også mat og drikke til arrangementer i Nasjonalbiblioteket. Åpningstider: man.–fre. kl. 09.00–19.00, lør. kl. 09.00–14.00.
PÅ PROGRAMMET I VÅR ARNHILD SKRE BIRGITTE GRIMSTAD DON MARTIN (MARTIN AHZAMI RAKNERUD) EDVARD HOEM EINAR ØKLAND GISKEN ARMAND GAUTE HEIVOLL GUNNAR STÅLSETT HÅVARD REM INGAR SLETTEN KOLLOEN KARI SLAATSVEEN KIM FRIELE KÅRE WILLOCH LARS LILLO-STENBERG LARS KLEVSTRAND LARS MARTIN MYHRE LASSE KOLSRUD LINDA EIDE LYDIA HOEN TJORE MADS OUSDAL PÅL MODDI KNUTSEN SELOME EMNETU SIGMUND GROVEN SIGMUND LØVÅSEN SOLVEIG KLOPPEN SUMAYA JIRDE ALI TORE RENBERG TRYGVE RIISER GUNDERSEN VIGDIS HJORTH WOLFGANG PLAGGE ØYSTEIN RØGER … OG MANGE FLERE
FOTO: MOTLYS.
Program
Indre tilstander
Fagseminar om Joachim Triers spillefilmer Regissør Joachim Trier har i perioden 2006-2017 stått bak fire spillefilmer, som er viet en egen temaseksjon i neste utgave av tidsskriftet Journal of Scandinavian Cinema. APRIL Foredragene på dette seminaret kretser rundt filmene Reprise, Oslo 31. august, Louder Than Bombs og Thelma, og vil blant annet se nærmere på Triers kvinnekarakterer, nærbilder, sjangergrep og skildringer av mental helse. Foredragsholdere er Søren Birkvad (INN), Anne Gjelsvik (NTNU), Anne Jerslev (KU), Anders Lysne (UiB) og Anne Marit Myrstad (NTNU). Cinemateket viser Louder Than Bombs (2015) klokken 18.30 samme kveld, med innledning av Anne Gjelsvik. ONSDAG
24.
zzkl. 10.00–15.00
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
På innsida
Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? På omvising får du høyre om historia, arkitekturen og kunsten. Meld deg på på nb.no. For grupper større enn 15 personar, ta kontakt på omvisninger@nb.no.
Program
SLIK JEG HUSKER DET Små og store hendelser som setter spor i et liv. Erfaringer som former holdninger, tanker, idealer. Hvordan husker vi disse opplevelsene når vi ser tilbake på dem? Nasjonalbiblioteket inviterer i tiden framover forfattere av memoarbøker, fra ulike deler av den norske offentligheten, til å fortelle om viktige hendelser fra sitt eget liv – slik de husker dem. Hendelser der de sto i begivenhetenes sentrum, eller som spilte seg ut på sidelinjen. Fortellinger som skriver seg inn i en tid, og inn i historien om oss. Som 20-åring reiste Kåre Willoch med Tysklandsbrigaden til Hamburg og Kassel, en reise som ga ham innblikk i verdenskrigens rystelser. I april forteller han om denne erfaringen og hva vi kan lære av dette i dag. En reise er også sentral i Kim Frieles historie. I mai kommer hun til Nasjonalbiblioteket for å fortelle om året 1963 og hvordan et tilfeldig møte på en benk ved Holmenkollbanen og en reise med totusentonneren «Alecto» begge åpnet blikket hennes for en annen verden. 24. april: K åre Willoch møter Ida Berntsen til samtale. 13. mai: K im Friele møter Ida Berntsen til samtale.
FOTO: FREDRIK ARFF/CAPPELEN DAMM
FOTO: PRIVAT
Program
Slik jeg husker det
Kåre Willoch i samtale med Ida Berntsen I 1948 sto Europa ved et historisk vippepunkt. Krigen var over, og et Europa i ruiner – moralsk og faktisk – skulle bygges på nytt. Midt i dette, som 20-åring, avtjente Kåre APRIL Willoch verneplikten sin i Tysklandsbrigaden. Etter å ha vokst opp i en okkupert nasjon skulle han nå selv reise inn i et fremmed land i uniform. «Møtet med Tyskland som ung okkupasjonssoldat i 1948 gjorde også uutslettelige inntrykk», skriver han i Minner og meninger fra 1988 om opplevelsene før, under og etter 2. verdenskrig. «Vi var for unge til å delta i krigen, men gamle nok til å lære av den.» Erfaringer som preger enkeltliv, skriver seg også inn i den større fortellingen om oss. Hvordan husker vi disse små og store hendelsene? Willoch møter Ida Berntsen, direktør for kulturformidling ved Nasjonalbiblioteket, til samtale om det som har formet holdninger og idealer i hans eget liv og i vår felles historie. ONSDAG
24.
zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)
Program
Flerkulturelt bibliotekmøte Med litteraturen som døråpner - veien videre for språkkaféer
I løpet av dagen blir det eksempler fra Bergen offentlige bibliotek og Tøyen bibliotek på hvordan de driver sine språkkaféer. Veronica Salinas vil gi konkrete tips til hvordan man APRIL som arrangør kan bruke bøker for å få i gang en god samtale. Kjersti Børsum, daglig leder av veiledningstjenesten Inspirert AS, vil i sin presentasjon snakke om flerkulturell kommunikasjon i praksis. For mer informasjon og påmelding, se nb.no. TORSDAG
25.
zzkl. 09.00–16.00
Kieliraatin kielipalkinto Utdeling av kvensk språkpris 2019
Annankvart år deler Språkrådet ut kvensk språkpris til ein person, ei gruppe eller ein institusjon som har gjort ein viktig innsats for å fremje kvensk språk. APRIL Joka toinen vuosi Kieliraati jakkaa ulos Kväänin kielipalkinon ihmiselle, joukole tahi institusuunile joka oon tehny suuren työn kväänin kielen etheen. Tämän vuođen voittaaja saapi palkinon Målstovassa 25. aprillikuuta. TORSDAG
25.
Arr: Språkrådet zzkl. 17.00–19.00
FOTO: CF WESSENBERG
FOTO: TYLDEN & CO.
Program
Jazzens inntog i nordisk visesang Fagseminar
«Et veimerke i norsk visekunst», mente Rolf Wesenlund da Alf Cranner og Alfred Jansons orkester kom ut med plata Rosemalt Sound i 1967. Cranner og Janson viste at det lot seg APRIL gjøre å kombinere norske viser, nye og gamle, med en viss jazzfølelse. Fra arkivene henter vi fram flere perspektiver på denne banebrytende utgivelsen. Lars Martin Myhre, som har jobbet med forskjellige musikalske uttrykk som jazz, viser, rock, teater og film, drøfter hvorvidt jazz og viser fortsatt lever i en hellig allianse. Tine Skolmen foredrar om Monica Zetterlund og Nora Brockstedt, begge med jazzklo i visetolkningen. Lars Klevstrand samtaler med pianistene Per Husby og Helge Lien om nye akkorder til gamle viser, før Skolmen synger eksempler akkompagnert av Husby. FREDAG
26.
Arrangeres i samarbeid med Norsk Viseakademi. zzkl. 13.00–16.00
Program
«Den siste istid»
Om fersk makrell, kald pils og «historie på is» Isskjering er kjend frå lokalhistoria, men få veit at Noreg i si tid var ein stor aktør i den internasjonale handelen med naturis. På seminaret vil forskarar frå Norsk Maritimt MAI Museum og Universitetet i Søraust-Noreg presentere det NFR-finansierte prosjektet «The last Ice Age: The trade in natural ice as an agent of modernisation and economic integration in 19th and early 20th century». Dette gjev også eit utgangspunkt for å demonstrere korleis Nasjonalbibliotekets digitaliserte ressursar kan nyttast i arbeidet med eit konkret historisk felt. MÅNDAG
6.
FOTO: HENRIKSEN & STEEN 1932
zzkl. 13.00–15.00
Ad fontes
Feiring av historisk filologi De historiske kulturspråkene er nøkkelen til den globale kunnskapshistorien, til verdenslitteraturen og til religionenes hellige språk. Fra 2019 går MF vitenskapelig høyskole MAI og Norsk filologisk institutt (PHI) sammen for å tilby høyere utdanning i sentrale historiske kulturspråk fra hele verden: sumerisk, akkadisk, sanskrit, hebraisk, gresk, latin, klassisk arabisk, pali, tibetansk og klassisk kinesisk. For fullt program, se philology.no/adfontes. MANDAG
6.
Arr: MF vitenskapelig høyskole og Norsk filologisk institutt zzkl. 16.00–18.00
Program
Bokåret
FOTO: FRA PLAKATARKIVET, NASJONALBIBLIOTEKET
2019
Sjå boka!
Dei visuelle sidene ved boka I år er det 500-årsjubileum for den norske boka. I dette høvet arrangerer Nasjonalbiblioteket eit seminar som set fokus på den fysiske, kunstnariske utforminga MAI til boka. Kva for salsstrategiar og estetiske avgjersler ligg bak omslagsdesign, plakatar og handverk i praksis? Til seminaret kjem illustratør Trond Bredesen, bokbindar Lise Bøthun, professor i design og bokillustrasjon, Hilde Kramer, seniorrådgjevar i NORLA, Oliver Møystad, forleggjar i Magikon forlag, Svein Størksen, og forfattar Einar Økland. Frå Nasjonalbiblioteket kjem forskingsbibliotekar Martina Gaux, konservator Nina Hesselberg-Wang og seksjonsleiar Arthur Tennøe. TYSDAG
7.
zzkl. 09.30–16.00
FOTO: PORTRETTFOTOGRAFI AV HELGE VÆRINGSAASEN (NYBLIN, KRISTIANIA) EIER: ANNO MUSEUM
Program
«Ein sann øysterdøl av det gode slaget» Hilde Joramo om Helge Væringsaasen og boksamlinga hans
Helge Væringsaasen (1836-1917) var bonde og skogeigar, forretningsmann, radikal venstremann, målmann og føregangsmann innan samvirkerørsla i Noreg. Han var også MAI ein vidfaren samlar, og let etter seg ei boksamling på 60 000 bind, Nordens kanskje største samling skillingsviser og 8000 bilettrykk. Kva fekk ein ulærd storbonde til å bruke rikdommen sin på folkeopplysing, og korleis hamna denne kulturskatten på eit småbymuseum i Østerdalen? Hilde Joramo er hovudbibliotekar ved Anno Museum Glomdalsmuseet. TYSDAG
7.
zzkl. 13.00–15.00
FOTO: STIAN ANDERSEN.
FOTO: HØGSKOLEN I ØSTFOLD.
FOTO: KRISTIAN JACOBSEN
FOTO: MICHAEL ANGELES
Program
Dialektferda til Oslo Samtale
Er målføra så svekte som språkforskinga meiner, og er dei samstundes så styrkte som bruken i songtekstar og sosiale medium kan tyde på? I den uvanlege språkhistoria til Noreg MAI har dialektane spelt ei særs viktig rolle, frå 1600-talet til i dag, heile tida med songtekstar som eit viktig uttrykks- og lagringsmedium. Håvard Rem drøftar Oslo-dialekter og dagens songtekstar i samtale med språkforskar Karine Stjernholm og artistane Don Martin (Martin Ahzami Raknerud) frå austkanten og Lars LilloStenberg frå vestkanten. Arrangementet er ein del av serien «Dialektferda», eit samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Dag og Tid. Ferda går i hovudsak til stader Ivar Aasen vitja under dialektinnsamlinga si i 1840-åra. TYSDAG
7.
zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)
Program
«Literary Networks and Networks in Literature» Konferanse
Nettverk finnes overalt, også i fiksjonens verden. Dataassistert analyse av relasjoner mellom litterære karakterer har pløyd ny mark i litteraturstudier. Samtidig MAI representerer det litterære feltet med sine aktører et spennende forskningsfelt i seg selv. Litterær nettverksanalyse peker dermed i to retninger: Den ene varianten retter seg mot tekster, den andre undersøker det litterære feltet som et sosialt nettverk. Et knippe eksperter fra Europa og Nord-Amerika er invitert for å belyse bruk av nettverksanalyse i studier av litteratur. Innlegg ved: Katrin Dennerlein (University of Würzburg), Lieve van Hoof (Ghent University), Matthew Wilkens (University of Notre Dame), Mark J. Hill (University of Helsinki), Lars Johnsen (Nasjonalbiblioteket), Karen Arup Seip (Nasjonalbiblioteket), Jens-Morten Hanssen (Nasjonalbiblioteket. Konferansen foregår på engelsk. ON.–TO.
8.-9.
zzkl. 09.15–16.00 (begge dager)
Musikk, teknologi og utvikling Konsertforedrag med Wolfgang Plagge
Historier om teknologi og utvikling, fortalt med refleksjon og ettertanke fra en av Norges fremste pianister og komponister. Wolfgang Plagge spiller og forteller, og byr på MAI overraskende perspektiver akkompagnert av fengende pianomusikk. Billetter 250,- (200,- for medlemmer av Tekna Oslo) kjøpes via tekna.no/oslo. Eventuelt resterende billetter kan kjøpes i døra. Kontakt arrangør for mer informasjon: akademiet@tekna.no. TORSDAG
9.
Arr: Akademiet, Tekna Oslo avdeling zzkl. 18.00–19.30
Nasjonalbibliotekets arrangement er gratis og opne for alle. Om du vil vere heilt sikker på at du får plass på eit arrangement, er det mogleg å førehandsbestille ein gratisbillett på nb.no, over telefon eller i resepsjonen på Solli plass. Ein kan også kome på arrangement utan å bestille billett på førehand. Halvparten av plassane er reservert for oppmøte i døra. Vi tilrår å vere ute i god tid. Kontakt oss gjerne på telefon 23 27 61 01 (mån–fre 9–19, lør 9–14) for meir informasjon. Gratisbillettar leggast ut til einskilde arrangement i Nasjonalbibliotekets eigen regi. Arrangement med gratisbillettar er merka i programkatalogen.
FOTO: PARAGON/NASJONALBIBLIOTEKET
Sikre deg plass til Nasjonalbibliotekets arrangement
FOTO: JARLE VINES (WIKIMEDIA COMMONS)
FOTO: IVAR AASERUD, VG /KIM FRIELES ARKIV
Program
Slik jeg husker det
Kim Friele i samtale med Ida Berntsen «Var jeg når alt kom til alt likevel av det slaget som evnet å se sannheter?» I Troll skal temmes (1990) skriver Kim Friele om da hun høsten 1963 mønstret på totusentonneren «Alecto» MAI med kurs mot Latin-Amerika. Et verdenshav, en verdensdel – et helt nytt verdensbilde – åpnet seg. Tre uker tidligere hadde hun tatt første steg inn i enda en ny verden, fra en regnvåt benk ved Holmenkollbanen. En som lå nærmere hjemme, men som kunne virke like langt unna. En politisk bevissthet vokste fram i møtet med sosial urettferdighet og makttyranni på andre siden av verden. På samme tid åpnet døren seg inn mot kampen for homofiles rettigheter her hjemme. Høsten 1963 rev ned vegger mellom Frieles liv og de andres. Erfaringer som preger enkeltliv, skriver seg også inn i den større fortellingen om oss. Hvordan husker vi disse små og store hendelsene? Friele møter Ida Berntsen, direktør for kulturformidling ved Nasjonalbiblioteket, til samtale om det som har formet holdninger og idealer i hennes eget liv og i vår felles historie. MANDAG
13.
zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)
FOTO: HENRIKSEN & STEEN, 1935 (UTSNITT)
Program
Dyr, natur og byar i utvikling
Fagseminar med to føredrag, miniutstilling og samtale Ville og tamme dyr har saman med planter og trær til alle tider vore del av urbane transformasjonsprosessar som veks fram organisk eller er styrte av menneske. MAI Bilete, kart og planteikningar er viktige verktøy i kunnskapsproduksjon og formidling av desse prosessane. Etnolog og professor emerita Liv Emma Thorsen, UiO, kastar ljos over korleis dyr sette sitt preg på den norske hovudstaden mot slutten av 1800-talet. Professor Elin Børrud ved NMBU er arkitekt og byplanleggjar. Ho diskuterer kva for plass flora og fauna har i by- og eigedomsutvikling i dag. TYSDAG
14.
Arrangementet er del av fagseminarserien «Bilder som kilder». zzkl. 14.00–16.00
Program
Skriv lokalhistorie
Wikiverkstad med Norsk lokalhistorisk institutt Lyst til å bidra med stoff på Lokalhistoriewiki? Denne fag- og forskingswikien blir drive av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. På wikiverkstaden kan MAI du arbeide med ulike typar artiklar og bilete, medan våre administratorar er til stades for å svare på spørsmål og hjelpe til om du støyter på humpar i vegen. Hugs å ta med eigen PC. TYSDAG
14.
zzkl. 16.00–18.00
«Ja, vi elsker»!
Skillingsvisene som bindeledd Skillingstrykkene var lenge vårt eneste virkelige massemedium. På 1800-tallet ble de også kalt gateviser eller kjøkkenpikeviser, og trykkene ble av mange regnet som MAI annenrangs. Men anerkjente kunstnere, blant annet Wergeland, benyttet seg av sjangeren og bidro til at ulike samfunnslag fikk eierskap til skillingsvisene. Flere sangskatter, blant annet Bjørnsons Norsk Fædrelandssang («Ja, vi elsker»), finnes som skillingstrykk i Nasjonalbibliotekets samling. Leder ved Ibsenmuseet Erik Edvardsen og musikkhistoriker ved Nasjonalbiblioteket Anne Jorunn Kydland møtes til samtale om hvordan skillingsvisene var bindeledd mellom samfunnslagene. Musikalske innslag ved Lydia Hoen Tjore, sopran ved Den Norske Opera. Kvelden ledes av Kari Slaatsveen. TIRSDAG
14.
zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)
Program
Levende bilder som historiske kilder Materialframvisning om stumfilmer som kilde til lokalhistorie
Dokumentariske opptak fra stumfilmperioden har vært lite brukt som kilde til lokalhistorie. Med digitalisering øker tilgjengeligheten, og på denne materialframvisningen viser vi en MAI smakebit på slike filmer. Håvard Oppøyen fra filmseksjonen ved Nasjonalbiblioteket forteller om filmavis og aktualitetsopptak, og Chris Nyborg fra Norsk lokalhistorisk institutt er «levende lydspor» til to Kristiania-filmer fra perioden 1910–1925. ONSDAG
15.
FOTO: ERIKA HEBBERT
FOTO: MIRCO PALAZZI.
zzkl. 15.30–16.30
FOTO: UNIVERSITETET I AGDER (SKJEKKELAND), TOMMY ELLINGSEN (RENBERG)
FOTO SPARTACUS FORLAG (EIDE), SRPÅKRÅDET (WETÅS), BJØRN RAMBERG/CAPPELEN DAMM (MÆHLUM)
Program
Høtt sa du?
Dialektkonkurranse med Linda Eide, Åse Wetås, Martin Skjekkeland, Brit Mæhlum, Solveig Kloppen og Tore Renberg Mellom fjell og fjordar har dei norske dialektane funne si form heilt sidan før norrøn tid. Korleis vi snakkar, seier noko om kven vi er, og kvar vi kjem frå. MAI Vi har eit lidenskapeleg forhold til dialektane våre her i Noreg. På fredagar i 1980-åra sat vi klistra til TV-skjermen for å gjette oss fram til rett målføre i NRK-programmet «Har det på tunga …». For femte gong blæs Nasjonalbiblioteket og Språkrådet liv i det talemålske konkurranseinstinktet. Linda Eide er programleiar og Åse Wetås domar. På kvart sitt lag skal dialektekspertane Martin Skjekkeland og Brit Mæhlum, saman med forfattar Tore Renberg og skodespelar og programleiar Solveig Kloppen, konkurrere mot kvarandre og publikum i kunnskapen om palatalisering, apokopar og kløyvd infinitiv. ONSDAG
15.
Arr: Språkrådet og Nasjonalbiblioteket zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)
Program
Konge og korsfarer
Sigurd Jorsalfare i et internasjonalt perspektiv Hva visste egentlig Snorre om Sigurd Jorsalfares reise til Jerusalem, og hva var Norges rolle i de store internasjonale hendelsene som fant sted for 900 år siden? MAI Det finnes mange kilder til Sigurd Jorsalfares liv, men de fleste av dem har vært lite brukt av norske historikere. I arbeidet med boka Korsfareren – Sigurd Jorsalfare og hans verden har historikeren Trond Norén Isaksen benyttet seg av ikke bare norrøne, men også latinske, arabiske, bysantinske og engelske kilder og på den måten fått fram hele den store internasjonale konteksten for Sigurd Jorsalfares korstog. Foredraget kommenteres av religionshistoriker og sakprosaforfatter Øystein Morten. TIRSDAG
21.
Arrangeres i samarbeid med Norsk biografisk selskap. zzkl. 18.00–20.00
Gikk du glipp av et arrangement? Mange av samtalene og foredragene ved Nasjonalbiblioteket legges også ut som podkast. Du kan laste ned et bredt utvalg både i iTunes og Soundcloud, og lytte når det passer deg.
FOTO: HBO NORDIC
Program
Game of Thrones og middelalderen
Hva kan en fantasyserie fortelle om den faktiske historien? Game of Thrones er fantasy. Men serien forteller også mye om middelalderen – faktisk langt mer enn det mange såkalt «historiske» serier gjør! I dette seminaret vil MAI tre middelalderforskere utforske og diskutere forholdet mellom GoT og middelalderen: Arkeolog Marianne Moen fokuserer på moderlige mødre og hardføre fedre, kunsthistoriker Linn Borgen ser på arkitekturen som moralsk kompass, mens historiker Hans Jacob Orning undersøker politiske dilemmaer. Møtet ledes av filolog og journalist i Klassekampen, Carline Tromp. Billetter kr. 100,- (50,- for studenter) selges i døren. Gratis for medlemmer av Collegium Medievale. TIRSDAG
21.
Arr: Collegium Medievale zzkl. 19.00–20.30
Spesiallesesalen Spesiallesesalen hjelper deg gjerne om det er noko du ynskjer å sjå frå samlinga til Nasjonalbiblioteket. Jamleg viser vi fram eit lite utval skattar i montrar på lesesalen. I Bokåret 2019 vil vi syne fram boka i alt sitt mangfald: 23. APRIL–5. MAI: Dei fyrste norske forlagsbinda. 6. MAI–19. MAI: Barne- og ungdomsbøker: bokhistorisk perspektiv.
20. MAI–10. JUNI: Brevarium Nidrosiense (faksimile). 11. JUNI–23. JUNI: Frå fraktur til e-bok. 24. JUNI–7. JULI: Frederik V. Hegel – 10 brev til Christiania Theater.
8. JULI–21. JULI: Sommarutstilling i biletsamlinga. 22. JULI–4. AUGUST: Sommar i småtrykk. 5. AUGUST–18. AUGUST: Norsk-amerikansk innvandrarlitteratur og bokhistorie.
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
Kontakt: spesiallesesalen@nb.no
Bokåret
2019
Bøker og lesarar – 1519
Bokhistorisk seminar om dei fyrste bøker trykte for Noreg For 500 år sidan fekk erkebiskopen i Nidaros, Erik Valkendorf, trykt to liturgiske bøker i København og Paris. Messeboka Missale Nidrosiense og bønneboka Breviarium MAI Nidrosiense var til bruk for kyrkjer og prestar i Noreg. Dei trykte bøkene bidrog til lik religiøs praksis. Kven var initiativtakaren Valkendorf, og kva tydde Nidaros som maktsenter for bokkulturen i Noreg? Fanst det andre bøker, og kven var lesarane på denne tida? 23. mai blir det også arrangert bokhistorisk workshop. For fullt program, sjå nb.no. ONSDAG
22.
zzkl. 09.30–16.15
Nye katalogiseringsreglar
Introduksjon til Resource Description and Access (RDA) Dette seminaret byr på ein gjennomgang av struktur og organisering av regelverket, nasjonale retningsliner, opplæringsmateriell, hjelpemiddel og faglege forum. Målgruppa MAI er hovudsakleg bibliotektilsette som katalogiserer i norske bibliotek. Trine Adolfsen og Frank Berg Haugen frå Nasjonalbiblioteket vil halde introduksjonen. Opptak blir tilgjengeleg på bibliotekutvikling.no. For påmelding, send e-post til rda@nb.no før 1. mai 2019. ONSDAG
22.
zzkl. 12.00–15.00
BOKEN MISSALE NIDROSIENSE FRA 1519. FOTO OG EIER NASJONALBIBLIOTEKET
Program
FOTO: PAAL AUDESTAD, OKTOBER
Program
Historia tok til langt tidlegare Edvard Hoem og Aslak Sira Myhre
Fortid, tradisjonar og familiehistorie. Edvard Hoem har i eit langt forfattarskap orientert seg mot den norske historia. Han har skildra Bergen etter fyrste verdskrigen og i 1950-åra, MAI og Romsdalen under Napoleonskrigane. Han har studert arkiva etter Nordahl Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson med lupe. Og i dei fem siste romanane har han gått inn i si eiga slektskrønike, heilt tilbake til 1820-åra, der han med bakgrunn i brev, kyrkjebøker og historiske kjelder skriv fram forteljingar om forsoning og kjærleik, tunge val og hardt arbeid. Kvifor trengjer fortida seg fram når Hoem skriv? Og korleis kan han skrive så nært om det som er så fjernt i tid? I ein ny samtaleserie møter nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre forfattarar som går i arkiva på jakt etter sitt litterære stoff. Dei som fortel fortida slik dei har funne ho i Nasjonalbibliotekets samling, der vår felles historie ligg lagra for framtida. ONSDAG
22.
zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)
Program
Databasar over inkunablar og eldre bøker
Bokåret
2019
Bokhistorisk workshop
Marian Lefferts frå The Consortium of European Research Libraries (CERL) arbeider med å gjere tilgjengeleg og formidle ressursar og MAI ekspertise i europeiske forskingsbibliotek til forskarar og andre interesserte. I denne workshopen demonstrerer ho korleis databasar over inkunablar og andre eldre bøker, i tillegg til det nye digitale proveniensarkivet, kan brukast i bokhistorisk arbeid. Arrangementet går føre seg på engelsk. For fullt program, sjå nb.no. TORSDAG
23.
zzkl. 09.30–12.00
Litteraturformidling til barn og unge – hva er det? Seminar
Fra 2016-2018 gjennomførte Norsk barnebokinstitutt et forskningsprosjekt om litteraturformidling. Det resulterte i to utgivelser, Litteraturformidlingens arenaer MAI og praksiser og Litteraturformidling og kunstopplevelse. Bøkene lanseres på seminaret i samarbeid med Cappelen Damm Akademisk. For fullt program, følg med på barnebokinstituttet.no. TIRSDAG
28.
Arr: Norsk barnebokinstitutt zzkl. 10.00–16.00
FOTO: O. VÆRING, 1930 FRA NASJONALBIBLIOTEKETS ARKIV
Program
Å stille ut litteratur og forfattere Fagseminar
Hvorfor besøker vi utstillinger om forfattere og litteratur? Det finnes flere og flere forfattermuseer og forfattersentre i Norge, og bibliotekene lager regelmessig MAI litteraturutstillinger. Er vi først og fremst opptatt av forfatterens liv eller forfatterens tekster når vi besøker slike utstillinger? Kan slike utstillinger brukes som møtesteder og bidra til et demokratisk samfunn? Hvilke strategier bruker museer, sentre og biblioteker når de stiller ut litteratur og forfattere, og hvorfor? TIRSDAG
28.
Seminaret arrangeres i samarbeid med forskningsprosjektet TRAUM (Transforming Author Museums), som gjennomføres av Høgskulen på Vestlandet / Universitetet i Oslo. zzkl. 13.00–16.00
Program
Bygdebøkene finn forma Materialframvising av våre eldste bygdebøker
Bokåret
2019
I Bokåret 2019 markerer Lokalhistoriewiki at også lokalhistorisk litteratur har ei historie som strekkjer seg tilbake til 1500-talet. MAI På denne framvisinga blir dei fyrste seks verka i serien «Månedens lokalhistoriske verk» presenterte, og det blir høve til å sjå på, og bla i, bøkene som er valde ut, og diskutere vidare kring desse. ONSDAG
29.
FOTO: VIGRA.AUSTAD
zzkl. 16.00–17.00
Med ansvar for to liv Jordmødrer i 200 år
Jordmorutdanninga var den fyrste profesjonsutdanninga for kvinner i Noreg. Fødselslege Per E. Børdahl skildrar utviklinga av faget og utdanninga gjennom 200 år. JUNI Historikar Aud Farstad tek for seg historia til distriktsjordmødrene. Jordmor Ellen Blix snakkar om utfordringar for jordmødrer i dag, og forfattar Edvard Hoem fortel om Marta Kristine Nesje, tippoldemor hans, ei av landets fyrste utdanna jordmødrer. Billettar kr. 100,- blir selde i døra før arrangementet (kontantar eller Vipps). Gratis for studentar og Stiftelsens venner. MÅNDAG
3.
Arr: Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum zzkl. 13.00–15.30
FOTO: BENDIK J.S. FOLLESØ.
FOTO: GRO JARTO
Program
På menneskevis
Om toleranse, fredsarbeid og solidarisk engasjement Hva slags krefter kan ei vise sette i gang? Kan musikk bidra til å skape solidarisk engasjement? Birgitte Grimstad har i mange tiår vært en av våre fremste visesangere. JUNI Gjennom et langt artistliv har hun også vært ambassadør for toleranse, solidaritet og fredsarbeid. Hun har stått på barrikadene for alt fra fred til utøvende kunstneres rettigheter. Biskop emeritus Gunnar Stålsett har gjennom hele karrieren som politiker og teolog vært kjent som en frittalende og engasjert samfunnsrefser med tanke for enkeltmennesker og deres levevilkår. I kveld møtes Grimstad og Stålsett til en samtale som ledes av Liv Kreken ved Nasjonalbiblioteket. Etter samtalen synger Birgitte Grimstad viser fra sitt rikholdige repertoar, akkompagnert av Per Husby på piano og Sigmund Groven på munnspill. MANDAG
3.
zzkl. 19.00–20.45 (gratisbilletter på nb.no)
Program
Rathkes dagbok
Elin Strøm om naturforskerens reise på Madeira 1798-1799 Jens Rathke var Norges første professor i zoologi. I årene 1798 og 1799 foretok han en reise på Madeira for å studere øyas særegne flora, fauna og geologi. Rathkes reisedagbok JUNI inneholder i tillegg til naturvitenskapelige observasjoner skildringer av folkeliv, sosiale forhold, næringsliv og jordbruk. Dagboken presenteres av historiker Elin Strøm, som i mange år har arbeidet med Rathkes etterlatte papirer i Nasjonalbiblioteket. TIRSDAG
4.
zzKl. 13.00–15.00
DIREKTE Nasjonalbiblioteket strøymer arrangement direkte, slik at du kan følgje føredrag, samtalar, konsertar og seminar når dei skjer på Solli plass, uansett kvar du er i landet. Følg arrangement direkte på nb.no/direkte Sendingane går direkte og vil vere tilgjengelege frå arrangementet startar, til det er slutt. Enkelte arrangement blir også gjorde tilgjengelege som podkast seinare. Sjå nb.no/podkast
FOTO: AGNETE BRUN/ CAPPELEN DAMM
FOTO: JØRGEN NORDBY
Program
Levande brev Reiser frå arkivet
Utferdstrong og heimlengt, eventyr og frustrasjonar, skiftande vêr og framande hamner. Nasjonalbibliotekets brevsamling gjev mange innblikk i livet på reisefot: anten JUNI det er poetiske skildringar av sydlandske himmelstrok, iskalde tog og glidande skip eller knappe rapportar frå ugjestmilde polpunkt og møte med fiendtlege innfødde. Frå både fjern og nær har nordmenn skrive heim. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Selome Emnetu og Lasse Kolsrud levandegjer brev om reiser og liv i eksil. Forfattar Vigdis Hjorth losar oss gjennom kvelden, akkompagnert av Pål Moddi Knutsen. TYSDAG
4.
I arrangementet «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Fyrst tok vi kjærleiken, deretter katastrofen. Denne gongen er det reisa som står for tur. zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)
Forskarplass på Nasjonalbiblioteket Skal du forske på materiale i samlinga til Nasjonalbiblioteket? Då kan du søke om plass på forskarlesesal hjå oss. Søknadsfristar: 15. mai og 15. november. Sjå nb.no for meir informasjon.
Program
Bokåret
FOTO: PAAL AUDESTAD/TIDEN
FOTO: ODD E. NERBØ/SAMLAGET
FOTO: DAVID AASEN/SAMLAGET
2019
Sted, fiksjon og historie Konferanse
Litteratur former steder, og steder former litteratur. I forbindelse med Bokåret 2019 inviterer Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket til en JUNI todagers konferanse. Her vil vi ta opp forholdet mellom forfatter, verk og lokalsamfunn, samt relasjonen mellom historieskrivning og fiksjon. Medvirkende: Sumaya Jirde Ali, Gaute Heivoll, Sigmund Løvåsen, Arnhild Skre, Ingar Sletten Kolloen, Hilde Gunn Slottemo, Ola Svein Stugu, Hans P. Hosar, Dag Hundstad, Anniken Greve, Jan Inge Sørbø, Janke Klok, Marianne Egeland og Magnus Nilsson. For mer informasjon, følg med på nb.no. ON.–TO.
5.-6.
zzOnsdag kl. 10.00–15.30 zzTorsdag kl. 09.30–15.00
Program
Nordiske toner
Geir Tore Larsen leder Oslo kammerorkester Det norskeste av det norske. Edvard Griegs «Norsk» og «Det første Møte» fra opus 53. Vi markerer Johan Kvandals 100-årsjubileum med å spille hans «Divertimento» op. 3 for JUNI strykere - et ungdommelig og livsfriskt stykke musikk fra en markant personlighet i norsk musikkliv. Og vi tar fram Trygve Madsens lekne verk for hardingfele og strykere, «Fancy» op. 31. Vi avslutter konserten med Dag Wiréns «Serenad för stråkorkester» op. 11, som førte til et internasjonalt gjennombrudd for komponisten da det kom i 1937. Billetter fås kjøpt på oko.ticketco.events, pris kr. 200,-. For mer informasjon, se oslo-kammerorkester.no ONSDAG
5.
Arr: Oslo kammerorkester zzkl. 19.00–20.30
Tre kapitler i norsk papirhistorie
Årsseminar, Nordisk papirhistorisk forening Råstoff og vannmerker, bruksområder for papir og sosiale forhold i papirindustrien belyses i tre foredrag som til sammen gir et interessant bilde av spennet i JUNI norsk papirhistorie. Papirkonservatorene Nina Hesselberg-Wang og Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket retter et friskt blikk på norsk papirhistorie i den tidligste perioden, 1695-1760. Forlagsredaktør og forfatter Trygve Riiser Gundersen ser nærmere på filler, fabrikker og frelse: haugianerne som papirprodusenter. Papirhistoriker og journalist Reidar Heieren forteller om «Greaseproof» - en norsk oppfinnelse. Om det imiterte pergamentpapiret, historien bak og dets utbredelse. FREDAG
7.
zzkl. 09.30–12.00
ILL.: MARY-ANNE HAPMTON
Program
Litteraturen som kaleidoskop Mangfald i norsk barne- og ungdomslitteratur
Mangfaldet i norsk barne- og ungdomslitteratur har auka dei siste 40 åra. Målet med seminaret er å undersøke denne utviklinga og finne døme på inkluderande JUNI framstillingar av samfunnet. Korleis kan denne litteraturen bidra til auka inkludering og representasjon i samfunnet dei komande tiåra? Kva slags mangfald er viktig for barne- og ungdomslitteraturen? Skodespelar og forfattar Veronica Salinas, NBIs utdanningsleiar Dag Larsen, Det fleirspråklege bibliotek og resten av panelet ser nærare på litteratur og tiltak som bidreg til inkluderande bilete av samfunnet. TYSDAG
11.
ILL: MEGAN LÖTTER
zzkl. 13.00–16.00
Program
Apokalypsen
Materialframvisning: En billedfortelling i Kristian 3.s bibel fra 1550 I lutherske bibler fra 1500- og 1600-tallet er den aller siste delen ofte velbrukt og slitt. Generasjoner har bladd opp og studert de grufulle og fantastiske bildene av kampen JUNI mellom det gode og det onde i Johannes’ åpenbaring om endetiden. Menneskene, havet og byer dør, forgiftes og ødelegges. Forskningsbibliotekar Bente Lavold forteller og viser fram Bibelen. Arrangementet er utsatt fra 13. mars. TIRSDAG
11.
zzkl. 13.30–14.00
Sommerkonsert
Kvindelige Studenters Sangforening Kvindelige Studenters Sangforening er det offisielle kvinnekoret ved UiO. I august deltar de i årets tredje og siste konkurranse, denne gangen i Gøteborg. Repertoaret på JUNI kveldens konsert tar utgangspunkt i de to konkurransekategoriene de skal delta i. I kategorien kvinnekor synger de musikk av blant annet Fartein Valen, György Orbán & Giuseppe Verdi. Den andre kategorien er folkemusikk med arrangementer av blant andre Lars Morset, Knut Nystedt og Henrik Ødegaard. Dirigent: Marit Tøndel Bodsberg Weyde. Billetter fås kjøpt på www.ticketco.no eller i døra. Pris kr. 200,- (150,- for student/barn/honnør). TIRSDAG
11.
Arr: Kvindelige Studenters Sangforening zzkl. 19.00
SELVPORTRETT 1887 KITTY L KIELLAND/EIER NASJONALMUSEET
Program
Brevskriver og samfunnsdebattant Om Kitty L. Kielland som skribent
Som kunstner er hun godt kjent, men her er det skribenten som er i sentrum. Nasjonalbiblioteket lanserer nå i samarbeid med Stavanger kunstmuseum tre kildeutgaver JUNI av Kitty L. Kiellands brev: til vennen Arne Garborg, kunstnerkollega Eilif Peterssen og søsteren Dagmar Skavlan. Forskningsbibliotekar Anne Melgård presenterer utgavene. Sofie Steensnæs Engedal (UiO) analyserer Kiellands selvframstilling i brevene. Marte Petrine Fjordholm (UiO) tar for seg Kitty L. Kielland som samfunnsdebattant. ONSDAG
12.
zzkl. 14.00–16.00
Program
Skriv lokalhistorie
Wikiverkstad med Norsk lokalhistorisk institutt Lyst til å bidra med stoff på Lokalhistoriewiki? Denne fag- og forskingswikien blir drive av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. På wikiverkstaden kan JUNI du arbeide med ulike typar artiklar og bilete, medan våre administratorar er til stades for å svare på spørsmål og hjelpe til om du støyter på humpar i vegen. Hugs å ta med eigen PC. ONSDAG
12.
zzkl. 14.00–16.00
Hvordan motivere til mer bruk av punktskrift? Konferanse med punktskrift som tema
Hvordan kan du bruke punktskrift i hverdagen, på skolen og i arbeidslivet? Offentlig utvalg for punktskrift (OUP) inviterer i samarbeid med Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek JUNI (NLB) til konferanse om hvordan man kan motivere til mer bruk av punktskrift. Denne dagen konsentrerer vi oss om brukerperspektivet. Hva trenger leseren for å bli en god punktskriftleser? Nye og erfarne punktskriftlesere oppfordres til å delta aktivt denne dagen. Påmelding: Send en e-post til oup@ punktskriftutvalget.no. Påmeldingsfrist 31. mai 2019. For mer informasjon, følg med på nb.no. TORSDAG
13.
Arr: Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek zzkl. 10.00–16.00
Se om du finner deg selv eller noen du kjenner i avisarkivet pĂĽ nb.no
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Blod og bein
Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie Antologi: Adampour, Dietrichs, Fors, Godøy, Kveim Lie, Nylander, Nøkleby, Schiøtz, Skårderud, Spurkland, Stien, Stoltenberg, Stueland, Støkken Dahl, Zahid, Aavitsland Kr 299,– Gjennom de siste to hundre årene har den medisinske utviklingen vært omveltende, og vår evne til å behandle og forebygge lidelser er stadig blitt større. I denne rikt illustrerte antologien belyser flere av våre fremste fagformidlere hvert sitt område innen medisin. Tekstene spenner fra fødsel til død, fra ytterst til innerst, fra 1500-tallet til starten av 1900-tallet. Samlet utgjør Blod og bein et gripende dokument over store medisinske gjennombrudd, nytenkende og vågale leger og forskere – og ikke minst over hjerteskjærende pasientskjebner.
«Viktige sider ved medisinens historie i Norge er gjort tilgjengelig for oss alle.» – Tor B. Jørgensen, Vårt Land
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Charleston i Grukkedalen Afroamerikanske artister på norske scener – fra blackface-komikere til Louis Armstrong Erlend Hegdal Kr 399,–
Jazzen har en rik forhistorie, også i Norge. Allerede på 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener. Denne boken bringer et lite kjent kapittel i norsk musikk-, kultur- og mediehistorie frem i lyset. Beskrivelsene av hvordan nordmenn har møtt fremmede impulser er tankevekkende og ofte vond lesning. Charleston i Grukkedalen er en fortelling om kontraster: om stengsler og frihetskamp, om kulturutveksling og rasisme, om en global musikkfarsotts tidlige inntreden i et lite land.
«Det er sjelden man ser så velgjorte bøker som denne (…) det solide omfanget av gamle postkort, tegninger, plakater, fotografier, notehefter og avisutklipp gir en meget sterk tilleggsverdi til historien» – Audun Vinger, Dagens Næringsliv
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Kvinnekamp
Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs Marta Breen Kr 193,– «Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt», skriver forfatter Marta Breen: Høsten 1883 dannet Marie Holst, Betzy Børresen, Laura Rømcke, Cecilie Thoresen, Minda Ramm og Anna Bugge foreningen Skuld, som kjempet for at kvinner skulle få rett til å utdanne seg og delta i offentlige debatter. I dag – nær 135 år senere – er det lett å le av holdningene de møtte, som at akademiske studier kunne skade kvinners nerver og hjerner. Sammen satte de seks unge kvinnene i gang en bevegelse som skulle komme til å forandre Norge – og som til slutt ble kronet med seier.
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Erling Sandmo
N
V
Ø
S
SJØMON S T R E I K A R T OG L I T T ER AT UR 1491–1895
Uhyrlig
Sjømonstre i kart og litteratur 1491–1895 Erling Sandmo Kr 149,– En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og naturhistoriske beretninger. Folk som dro til havs, kunne møte de mest marerittaktige uhyrer i bølgene. I dag er monstrene borte og glemt, eller forvandlet til velkjent fauna. Historiker, forfatter og professor Erling Sandmo forteller her om tjue av havets herskere og om hvordan de til slutt forsvant ned i dypet for godt, idet alle våre frykteligste fantasier bleknet til vitenskapelige sannheter, eller ble forvandlet til myter og røverhistorier.
«… et overskudd av viten og formuleringsglede» – Morten Strøksnes, Klassekampen
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Mitt navn er Knoph Olaf Bull Forord ved Fredrik Wandrup Kr 79,–
Hvorfor tilstår den pertentlige direktør Sahle frivillig å ha begått et stort underslag, og forteller gladelig at pengene er brukt på en elskerinne? Olaf Bull var en av Norges mest kjente lyrikere, og Mitt navn er Knoph er hans eneste roman. Boken kom ut i 1914 og er senere blitt kåret til en av Norges beste kriminalromaner. Her introduserer Bull den djerve Hans Bleng i oppdagelsespolitiet. Vi får også hilse kort på den tidens mest berømte privatdetektiv, Asbjørn Krag, kjent fra kriminalromanene til Stein Riverton. For Bleng er det noe som skurrer i Sahle-saken, og mistanken styrkes når det blir funnet et lik, en viss A. Knoph, i en kalkgrav på Bygdø. Hvem er denne Knoph, som er blitt observert i hatt og kappe sammen med Sahle? Mysteriet tar stadig nye vendinger, og løsningen skal vise seg å ligge i en enkel og opplagt feil. «… utvilsomt den første moderne kriminalromanen i norsk litteratur.» – Fredrik Wandrup
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
M AUR ITS H A NS EN M O R DET PÅ MASKINBY G G ER R OOLFSEN
Mordet på maskinbygger Roolfsen Maurits Hansen Forord ved Hans Olav Lahlum Kr 79,–
MAURITS HANSEN
MORDET PÅ
I gruvebyen Kongsberg har den unge og kjekke maskinbygger Roolfsen forsvunnet, og enkelte har åpenbare motiv for å ønske ham død. Det som er Norges – og kanskje verdens – første kriminalroman, ble skrevet av Maurits Hansen i 1839. Den skildrer en mystisk forsvinning, et mulig mord og en politisjef som uten respekt for autoriteter jakter på sannheten i et klassedelt samfunn. I et dramatisk høydepunkt gjennomføres norsk kriminallitteraturs første rettstekniske undersøkelse av byens apoteker. Men er Roolfsen virkelig drept? Hvor er i så fall liket? M A S K I N B Y G G E R
Roolfsen
EN K RIMIN A L A NEK DOT E FR A KONG SBERG NORGES FØR S T E K RIMIN A L ROM A N
FORORD AV
hans olav lahlum
«… en direkte inspirasjon for senere litterære verdensstjerner som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun.» – Hans Olav Lahlum Det første skritt Hanna Winsnes Forord ved Unni Lindell Kr 79,–
HANNA WINSNES H A NNAH WI NS NES DET F ØR STE SK R IT T
Brødrene Ernst og Alexander vokser opp på en liten gård i Trøndelag. Eldstemann Alexander, som skal arve gården, er ærlig og arbeidsom. Ernst snubler tidlig inn i en forbryterkarriere, lokket av sin egen latskap og hang til spill og forlystelser. Det skal vise seg å få de mest forferdelige konsekvenser. I denne utgivelsen fra 1844, som kokebokforfatteren Hanna Winsnes skrev under pseudonymet Hugo Schwartz, skildrer hun sine karakterer med humor og empati i en krim som kretser rundt de store spørsmålene: livet, døden og kjærligheten. EN NOV EL L E
FORORD AV
Unni lindell
«Hun byr oss det vi vil ha, slik alle sjangertrofaste krimforfattere må by sine lesere: nemlig en overraskende slutt.» – Unni Lindell
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Dag Solstad leser Olav Duun
Dag Solstad leser Olav Duun Dag Solstad Kr 49,–
«Den i sin tid så opphøyde Olav Duun er så å si borte fra vår felles bevissthet. Hva har skjedd? Og hvordan har det vært mulig? Dette foredraget skal handle om disse to spørsmålene, og ingenting annet.» Hva skjer i møtet mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som nå er glemt av de fleste? Dag Solstad har lest Olav Duun og reflekterer over tidens tann.
Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey
Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey Vigdis Hjorth Kr 49,–
«Herman Wildenvey, som rimer så deilig på forglemmegei, men som vi har glemt, dessverre? Eller ville det vært verre, om vi ennå gikk omkring med hans vers i våre hoder, hans taler og triller, og ga dem videre til våre poder, det er spørsmålet jeg stiller?» Vigdis Hjorth har lest Herman Wildenvey og skriver om det tilsynelatende uvesentlige – og at vi alle trenger litt overbærenhet fra ettertiden.
Toril Moi leser A.O. Vinje
Toril Moi leser A.O. Vinje Toril Moi Kr 49,–
«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Ole Robert Sunde leser Johan Borgen
Ole Robert Sunde leser Johan Borgen Ole Robert Sunde Kr 49,–
«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.
Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose
Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose Kjersti Annesdatter Skomsvold Kr 49,–
«‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.
Tore Renberg les Mikkjel Fønhus
Tore Renberg les Mikkjel Fønhus Tore Renberg Kr 49,–
«Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg om Fønhus sine rovdyrromanar. Kva er det så som openberrar seg, i dei menneskefråvende skildringane og blodstenka bileta av naturens vald? Korleis kan ein snuse seg fram til ein gløymd forfattars rytme? Tore Renberg har lese Mikkjel Fønhus med ørneblikk.
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Fortidens stemmer I Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1378–1776 Tekster ved Siv Frøydis Berg Forord ved Erling Sandmo Kr 249,–
En konge puster ut etter kamp. En tjenestejente skildrer storbyens mote. Et barn fødes, en ektemann dør, Jesus Christus sender skriftlige påminnelser om helvetes død og pine. Bokserien Fortidens stemmer forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid. I første bind av serien løfter vi frem 20 av de eldste, fineste og iblant underligste brevene vi har. Fortidens stemmer II Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1772–1854 Tekster ved Audun Renolen Aasbø Forord ved Mona Ringvej Kr 249,–
Hva skjedde da den tyske legen Johann Friedrich Struensee ble halshugget i København i april 1772? Hva slags bevertning og sengeplasser fikk eidsvollmennene i mai 1814, under arbeidet med Grunnloven? Og hvordan var det å være ungpike og nyforelsket i 1834? Brevene i bind II viser en 70-årsperiode som kom til å forandre Norge, og der brevskriverne gikk fra å være undersåtter til borgere i et lite land i Europa.
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Small Country, Long Journeys: Norwegian Expedition Films Edited by Eirik Frisvold Hanssen and Maria Fosheim Lund Kr 199,– Skriftserien Nota bene er Nasjonalbibliotekets egen formidlingskanal både for forskningsresultater som bygger på samlingen i biblioteket, og for forskning med relevans for Nasjonalbiblioteket. Den er fagfellevurdert og speiler den fulle bredden av samlingen. Nummer 10 i serien er på engelsk, og omhandler norsk ekspedisjonsfilm fra Roald Amundsens Sydpol-ekpedisjon, Carl Lumholtz’ reiser i Borneo til Thor Heyerdahls ferd med Kon-Tiki. Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400–1700: tekst, visualitet og materialitet Bente Lavold og John Ødemark (red.) Kr 199,– Nummer 11 i Nota bene-serien viser at reformasjonen i Danmark-Norge var uløselig knyttet til innføringen av en ny bok- og tekstkultur. Bidragene dokumenterer at arbeidet med å innføre en ny religiøs orden var avhengig av tekstlige og visuelle former fra før reformasjonens tid. Ola Alsvik, Hans P. Hosar og Marianne Wiig (red.) I dørtrekken fra Europa – Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018 Kr 199,– Nummer 12 i Nota bene-serien er viet Knut Sprauten, og hans virke som historiker. I dette festskriftet hyller noen av Nordens fremste historieforskere og Sprautens kolleger ved Norsk lokalhistorisk institutt ham med artikler som avspeiler den store bredden i hans faglige favntak.
«Det er selve hakesleppenes hall» – Torgrim Eggen
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket med meir enn ein million bøker ligg óg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir teke vare på for
«Jeg har sett fortiden bli født!»
framtida, og samlinga veks kvar dag. Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum også i Mo i Rana. Med jamne mellomrom viser vi filmar frå norsk filmarv og arrangerer føredrag og samtalar med forfattarar og forskarar. Følg med på nb.no for å lese meir og sjå program.
FOTO: JAN INGE LARSEN
– Vigdis Hjorth
For meir informasjon, sjå våre nettsider nb.no
NCHE
ET • IOTEK
LBIBL
SJONA N: NA
TA : ERIK TRYKK
EN AS
NILSS
DESIG
Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no