Program på Nasjonalbiblioteket oktober, november og desember 2019 by Nasjonalbiblioteket

PROGRAM

OKT â&#x20AC;&#x201C; DES

OPNINGSTIDER SOLLI PL ASS:

måndag–fredag: 09.00–19.00 laurdag: 09.00–14.00 sundag: stengt Kartsenteret Måndag–fredag: 13.00–19.00 Laurdag: 09.00–16.00 Kafé Å Måndag–fredag: 09.00–19.00 Laurdag: 10.00–16.00

Design: Superultraplus Designstudio Trykk: Erik Tanche Nilssen AS

FRÅ SAMLINGA

Framsidebiletet er eit utsnitt frå dette julekortet frå 1888. Illustrert av Ellam. Nasjonalbiblioteket

OKTOBER –DESEMBER PÅ P R O G R A M M E T F Ø R J U L

Bernhard Ellefsen Einar Økland Erlend Loe Gunnar Stålsett Janne Stigen Drangsholt Janneken Øverland Jens Kihl Kari Slaatsveen Karin Gundersen Kjersti Bjørkmo Knut Reiersrud Lars Saabye Christensen Linda Eide Linn Ullmann Lori Emerson Marcyliena Morgan Marte Michelet Mette Newth Nicholas Thoburn Sigmund Groven Terje Tvedt Tina Aamodt Tor Eystein Øverås Tore Skeie Torgrim Eggen Unni Straume Øyonn Groven Myhren … og mange fleire

I denne utstillinga utforskar Nasjonalbiblioteket den fysiske boka som objekt. På den eine sida utviklinga av alt det som avgjer forma på den trykte boka – formatet, skrifta, papiret, illustra sjonsteknikkane og innbindinga. Men form skapar òg meining. Utstillinga søkjer derfor også å syne korleis ulike historiske og sosiale tilhøve har prega utforminga av bøker, og korleis boka si form har påverka lesaren sin oppleving av teksten. Kvifor er nokre bøker store og andre små? Kva er samanhengen mellom sjanger og format? Kva skilnad gjer papirkvaliteten? Og kva har det å seie for leseopplevinga at du med e-boka ikkje kjenner teksturen i papiret, høyrer lyden av å bla, eller kjenner lukta av sverta? Utstillinga er del av markeringa av Bokåret 2019, ei nasjonal feiring av at det er 500 år sidan dei to første norske bøkene blei trykte. Fagansvarleg Anne Eidsfeldt gir omvisingar i utstillinga tysdagane 12. november, 26. november og 10. desember kl. 14.30.

Foto: Nasjonalbiblioteket

TIRSDAG | KL. 09.30–15.30 | STORE AUDITORIUM

22 okt

«Ordning & reda» Fagseminar: Personarkiver i det store og det små

Privatarkiver etter politikere, forfattere, forskere, kunstnere og andre samfunnsaktører er ikke underlagt avleveringsplikt. Ikke desto mindre arbeides det iherdig med innsamling, bevaring og forvaltning av denne kulturarven innenfor mange ulike institusjoner. Hvem er arkivgiveren? Hvordan havner arkivene riktig sted? Og hva skjer når et personarkiv finner sitt siste hvilested? Dette fagseminaret belyser personarkivenes livsløp fra mottak til katalog med bidrag fra sentrale aktører i og utenfor Norge. For mer informasjon og fullt program, se nb.no.

TIRSDAG | KL. 13.00–16.00 | SLOTTSBIBLIOTEKE T

Se og le!

okt

Et seriøst seminar om det komiske som visuelt virkemiddel

Det komiske er et fast innslag i samfunnsdebatten, for eksempel i valgkampen. Man finner det i form av satire, parodi, karikatur og ironi i reklamen, på plakater, bokomslag, avistegninger og fotografier. Som retorisk, visuelt virkemiddel er det ikke et mål i seg selv – så hva skal det komiske egentlig tjene til?

Forside fra humorbladet Vikingen. Eier: Nasjonalbiblioteket

Medvirkende er bibliotekar Hedda Rosenberg og avistegnerne Finn Graff og Roar Hagen. Fra Nasjonalbiblioteket bidrar seksjonsleder Arthur Tennøe, rådgiver Lars Tingelstad og forskningsbibliotekar Martina Gaux.

Utsnitt fra kart over Slaraffenland, 1716. Eier: Nasjonalbiblioteket

ONSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA

Langs kartenes yttergrenser

okt

Helge Jordheim og Erling Sandmo

Et kart skal ideelt sett – slik vi tenker på kart i dag – stemme overens med terrenget. Vise oss verden, slik den er. Men hva med alle de andre kartene? De kartene vi ikke kjenner igjen, og som viser oss en helt ukjent verden? Kart som er fremmede fordi de ser ut som noe annet, og ligner tabeller, diagrammer eller bilder. Eller kart som er underlige fordi de viser steder der ingen har vært. Kulturhistoriker Helge Jordheim og Erling Sandmo, leder av Nasjonalbibliotekets kartsenter, tar oss med til Slaraffenland, på besøk til den forsvunne øya Thule, og inviterer oss med til å skritte opp himmelen og gå i land i tiden selv. Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 9. oktober. TORSDAG | KL. 09.30–16.00 | STORE AUDITORIUM

24 okt

Kulturrikets tilstand Konferanse

«Kulturrikets tilstand» er en dagskonferanse med aktuelle, spisse og ikke minst forsknings- og kunnskapsbaserte innlegg. Målet for konferansen er å presentere kulturpolitisk aktuelle, faglig forankrede, velformulerte innlegg fra aktører i kulturfeltet. For mer informasjon om pris og påmelding, se deltager.no/kulturriketstilstand2019. Arr.: Telemarksforsking og Universitetet i Sørøst-Norge

LØRDAG | KL. 14.00 | STORE AUDITORIUM

Hinterland Archives

okt

Konsert og samtale

Christian Leden (1882–1957) var komponist, musikketnolog og oppdagelsesreisende. Hans omfangsrike arkiv, som er i Nasjonalbiblioteket, inneholder lyd, film og foto fra hans mange ekspedisjoner. I 1920-årene rettet Ledens arbeid seg mot raseforskning, og han knyttet seg til flere nazistiske organisasjoner. Komponisten Erik Dæhlin har utforsket materialet fra Ledens ekspedisjoner i nordøstlige Canada og Grønland. Mye av dette har aldri før vært vist. Resultatet er arbeidet Hinterland Archives, som urfremføres av Cikada Ensemble, et av landets fremste samtidmusikkensembler. Etter konserten møter Dæhlin seniorforsker Terje Emberland ved Holocaust-senteret til en samtale om Ledens virke, hans arkiv og hvordan dette står i relasjon til verket. Samtalen ledes av Richard Gjems, leder for Nasjonalbibliotekets musikkseksjon.

Foto: Christian Leden. Eier: Nasjonalbiblioteket

Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 12. oktober.

TIRSDAG | KL. 13.00–15.30 | STORE AUDITORIUM

Kunst som vekker

okt

Fagseminar: Mette Newth – forfatter og aktivist

Dagsaktuelle temaer som natur, kultur og urfolksrettigheter i Arktis, Australia, Amazonas eller Sápmi har vært gjenstand for Mette Newths engasjement i årtier. Dette gjenspeiler seg i hennes betydningsfulle litteratur. Nå har forfatteren gitt sitt mangfoldige arkiv til Nasjonalbiblioteket, og dette markeres med et fagseminar.

Forsidebilde fra Mette Newths Iguana våkner,1988, Aschehoug

Forskningsbibliotekar Anne Kristin Lande tar for seg forfatterskapet, mens forfatter og journalist John Gustavsen presenterer aktivisten Newth. Mette Newth selv samtaler med datteren Hege Newth.

NB DIREKTE

Nasjonalbiblioteket strøymer arrangement direkte, slik at du kan følgje føredrag, samtalar, konsertar og seminar når dei skjer på Solli plass, uansett kvar du er i landet. Følg arrangement direkte på nb.no. Sendingane går direkte og vil vere tilgjengelege frå arrangementet startar, til det er slutt. Einskilde arrangement blir også tilgjengelege som podkast seinare. Sjå nb.no/podkast.

SEKS FOREDRAG MOT SAMTIDENS HISTORIELØSHET Hvordan ble verden slik den ser ut i dag? I en foredragsserie på Nasjonalbiblioteket i høst trekker professor Terje Tvedt opp noen lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Foredragsserien presenteres i samarbeid med Universitetet i Bergen.

30. OKTOBER

Begynnelsen: de første sivilisasjonene 6. NOVEMBER

Da Kina og muslimske imperier dominerte, og om amerikanske sivilisasjoner som forsvant 13. NOVEMBER

Den moderne verdens framvekst. En ny forklaring på hvorfor England «vant» og ikke Kina eller det osmanske riket 20. NOVEMBER

Europeisk kolonialisme: en enarmet banditt som aldri ga, eller en bærer av sivilisasjon? 27. NOVEMBER

USAs århundre, det internasjonale bistandssystemet og Kinas framvekst som global aktør 4. DESEMBER

Er verden på vei mot stupet? Om dommedagsprofetier og et økologisk perspektiv på historien

ONSDAG | KL. 19.00–20.30 | M ÅLSTOVA

30 okt

Begynnelsen: De første sivilisasjonene Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer

Terje Tvedt

De første sivilisasjonene oppsto i Midtøsten og Asia for ca. 5000 år siden. Hvorfor vokste de fram langs elvebredder i dagens Irak, Pakistan og Egypt? Og hvorfor kollapset flere av disse sivilisasjonene, for så å forsvinne ut av historien? Hva kan de fortelle vår samtid? Terje Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arr.: Universitetet i Bergen og Nasjonalbiblioteket

Nilen og pyramidene i Giza. Foto: Eric and Edith Mason Photograph Collection

Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 15. oktober.

TORSDAG | KL. 12.00–16.00 | STORE AUDITORIUM

31 okt

Skeiv lokalhistorie – hvordan og hvorfor? Fagseminar

Hvordan kan vi få mer kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold i norske lokalsamfunn? Skeiv lokalhistorie gir muligheter for å se både kjønnshistorien og lokalsamfunnet fra en ny synsvinkel. Digitaliseringen av litteratur, aviser og annet materiale gjør det mulig å studere kildene med et nytt blikk. Til seminaret er forskere invitert for å bidra med ulike perspektiver på feltet: Tone Hellesund (UiB), Bjørn Sverre Hol Haugen (Anno museum), lokalhistoriker Marie Kløvstad Øye, Runar Jordåen (Skeivt arkiv), sosialantropolog Hans Wiggo Kristiansen og Marthe Glad Munch-Møller (Nasjonal biblioteket).

Marie Høegh og en ukjent person i 1890-årene. Foto: Høegh & Berg, Preus museum

Arr.: Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen og Nasjonalbiblioteket

TORSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA

Skeive linjer i litteraturen

okt

Tina Aamodt, Odd Klippenvåg og Siri Lindstad

På berre nokre få tiår har synet på seksuell identitet og kjønnsmangfald blitt radikalt endra i samfunnet vårt. Korleis speglar litteraturen desse endringane? Har vi fått ein skeivare litteratur? Og kva med eldre litteratur som utfordra samtidas rådande førestillingar om kjønn og seksualitet – korleis les vi desse tekstane i dag? Opplever vi fortsatt denne litteraturen som relevant, ser vi kanskje noko vi ikkje såg før, eller verkar han berre utdatert og framand? Forfattarane Tina Aamodt og Odd Klippenvåg tilhøyrer kvar sin generasjon sterke forfattarrøyster. Dei møter Siri Lindstad, tidlegare redaktør av tidsskriftet Fett, journalist og fagbok forfattar, til samtale.

Odd Klippenvåg Foto: Lillian Hjellum, Fotografene: Lillian & Lena

Tina Aamodt. Foto: Mariell Øyre

Siri Lindstad Foto: Martine Hagebakken

Gratisbillettar er tilgjengelege på nb.no frå 17. oktober.

M ANDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA

Hendelsen: Kielland-ulykken

nov

Kian Reme, Marie Smith-Solbakken, Thomas Torgersen Skretting og Aslak Sira Myhre

Den 27. mars 1980 veltet boligplattformen Alexander L. Kielland. 123 oljearbeidere mistet livet. Så begynte kampen om sannheten, og om hvilke konsekvenser ulykken skulle få for norsk oljeutvinning. Professor Marie Smith-Solbakken, journalist Tommas T. Skretting og pårørende og mangeårig leder for støttefondet Kiellandgruppen, Kian Reme, samtaler med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om hendelsen som virket så sterkt at den trakk Nordsjøen inn på det norske fastlandet. Under vignetten «Hendelsen» går Nasjonalbiblioteket inn i viktige begivenheter i norgeshistorien. Hva slags ring virkninger skapte de, og hvorfor fortsetter noen hendelser å virke langt utover sin tid?

Boligplattformen Alexander L. Kielland og utvinningsplattformen Edda. Foto: Norsk Oljemuseum

Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 21. oktober.

TIRSDAG | KL. 13.00–15.00 | STORE AUDITORIUM

Da trykkekunsten kom til Norge

nov

Fagseminar: Ernst Bjerke om Norges første boktrykkeri

Bokåret

Hva var bakgrunnen for at danske Tyge Nielssøn etablerte seg som boktrykker i Christiania i 1643?

2019

Historiker Ernst Bjerke presenterer nye perspektiver på omstendighetene omkring denne etableringen. Foredraget er basert på Bjerkes bidrag til i Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskaps jubileumsantologi Bokhistorie. Bibliotekhistorie, som lanseres i etterkant av foredraget.

Første oppslag i Norges første trykte bok, almanakken for 1644 Eier: Nasjonalbiblioteket

Bjerke er samlingsforvalter og faglig ansvarlig for den historiske boksamlingen til Oslo katedralskole.

TIRSDAG | KL. 19.00–20.30 | M ÅLSTOVA

5 nov

Bokåret

2019

Antibøker og medielaboratorier Verkstedbiblioteket med Nicholas Thoburn og Lori Emerson

Bøker har vært den dominerende teknologien for lesning i over 500 år. Men vet vi egentlig hva en bok er? Og kan vi tenke oss alternative modeller for boka og biblioteket?

Nicholas Thoburn ved Manchester University har skrevet boka Anti-Book: On the Art and Politics of Radical Publishing. I kveldens innlegg hevder han at visse bøker faktisk fungerer som antibøker, og han spør hvilke utfordringer antibokas provokasjoner utgjør for biblioteker og samlinger. Lori Emerson ved University of Colorado utgir høsten 2019 THE LAB BOOK: Situated Practices in Media Studies, sammen med Jussi Parikka og Darren Wershler. I sitt innlegg ser hun nærmere på det stadig mer utbredte fenomenet medie laboratoriet og diskuterer i hvilken grad lab-modellen er overførbar til bibliotekene. Innleggene etterfølges av en samtale ledet av Martin Lundell (Kunsthøgskolen i Oslo) og Ellef Prestsæter (Guttormsgaards arkiv). Arrangementet foregår på engelsk. Arrangementet er en del av «Verkstedbiblioteket», et samarbeid mellom KHiO, Guttormsgaards arkiv og Nasjonalbiblioteket som utover høsten setter søkelyset på boka som teknologi og fysisk objekt.

Illustrasjon: Ida Bakken

Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 22. oktober.

Foto: Paragon / Nasjonalbiblioteket

SIKRE DEG PLASS TIL NASJONALBIBLIOTEKETS ARRANGEMENT

Arrangementa hos Nasjonalbiblioteket er gratis og opne for alle. Om ein vil vere heilt sikker på å få plass på eit arrangement, er det mogleg å førehandsbestille ein gratisbillett på nb.no, over telefon eller i resepsjonen på Solli plass. Ein kan også kome på arrangement utan å bestille billett på førehand. Halvparten av plassane er reservert for oppmøte i døra. Dørene opnar ein halvtime før arrangementa startar. Vi tilrår å vere ute i god tid. Kontakt oss gjerne på telefon 23 27 61 01 (mån.–fre. 9–19, laur. 9–14) for å få meir informasjon. Gratisbillettar blir lagde ut til arrangement i regi av Nasjonal biblioteket, utanom fagseminar på dagtid. Billettane blir tilgjengelege to veker før arrangementa. Arrangement med i programkatalogen. gratisbillettar er merkte med

ONSDAG | KL. 18.00–19.30 | SLOT TSBIBLIOTEKE T

«Alt laa i dette tonende Væld»

nov

Lansering av Studia Musicologica Norvegica 2019

Norsk musikkforskerlag og redaktør Kai Arne Hansen lanserer årets utgave av Norges eneste musikkvitenskapelige tidsskrift. Tematikken spenner fra Highasakite til Hector Berlioz og Sparre Olsen. Lise Karin Melings artikkel om klaverets rolle i skjønnlitteraturen på 1800-tallet blir gjort stas på med spill og kåseri av pianist og musikkforsker Christina Kobb. Asbjørn Eriksen gir innblikk i symfonikeren Nikolaj Mjaskovskijs utvikling fra pessimisme til sosialistisk realisme, med mer.

Harriet Backer: Ved pianoet (1894). Eier: Nasjonalmuseet

Arr.: Norsk musikkforskerlag (musikkforskning.no)

ONSDAG | KL. 19.00–20.30 | M ÅLSTOVA

6 nov

Da Kina og muslimske imperier dominerte

Terje Tvedt

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer

Hvordan var maktforholdene i verden før Columbus’ epokegjørende ferd og «de store oppdagelsene» rundt 1500? Hva kjennetegnet det kinesiske Ming-dynastiet og de muslimske imperiene som vokste fram fra og med 600-tallet? Og hva skjedde med de storslåtte Maya- og Inka-sivilisasjonene? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arr.: Universitetet i Bergen og Nasjonalbiblioteket

Foto: Craig Navy

Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 23. oktober.

TORSDAG | KL. 14.00–16.00 | SLOTTSBIBLIOTEKET

7 nov

Skriv lokalhistorie Wikiverkstad med Norsk lokalhistorisk institutt

Lyst til å bidra med stoff på Lokalhistoriewiki? Denne fag- og forskingswikien blir driven av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. På wikiverkstaden kan du arbeide med ulike typar artiklar og bilete, medan våre administratorar er til stades for å svare på spørsmål og hjelpe til om du støyter på humpar i vegen. Hugs å ta med eigen PC.

TORSDAG | KL. 18.00–20.00 | STORE AUDITORIUM

7 nov

Forhandling med gudene Religiøsitet i det gamle Hellas

Fortellinger om greske guder er kjente for de fleste, men hvordan ble gudene formet? I gresk kultus var handling viktigere enn tro. De greske gudene ble til gjennom menneskers handling – eller forhandling – med dem. Klassisk arkeolog, dr. Lene Os Johannessen og kjønnsforsker og bestyrer av Det norske institutt i Athen, prof. Jorunn Økland, forteller hvordan mennesker i det gamle Hellas forhandlet med gudene ved å gi dem gaver, henholdsvis hvordan de tidlig kristne videreførte tradisjonen. Arr.: KonstantinopelUniversitetet Billetter til kr 100,– (50,– for studenter) selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps).

Stillbilde fra Livet på Frogner (Anne Haugsgjerd, 1986)

FREDAG | KL. 13.00–15.00 | STORE AUDITORIUM

8 nov

Kunsten å mediere seg selv Filmseminar

Med kameraet som forlengelse av kroppen har norske regissører i flere tiår eksperimentert med å mediere seg selv og sine nærmeste i sjangeroverskridende filmer som har utfordret publikum. Til seminaret kommer regissørene Anne Haugsgjerd, Aslaug Holm, Solveig Melkeraaen og Unni Straume for å presentere sin filmpraksis, og filmforskerne Adriana Margareta Dancus (USN) og Anna Backman Rogers (GU) vil holde foredrag om skandinaviske regissører som har trådt foran kameraet.

FRÅ SAMLINGA

Frå Mensendieck- skolen, 1956. Fotograf: ukjend. Mittet & co

LØRDAG | KL. 14.00–16.00 | STORE AUDITORIUM

9 nov

Tradisjon og nyskapning Kvandal og Sommerfeldt 100 år. Kommentert konsert

To sentrale norske komponister, Johan Kvandal (1919–99) og Øistein Sommerfeldt (1919–94), jubilerer i 2019. Om enn ulike i kompositorisk profil og stil, hadde de mye felles: De fant inspirasjon i norsk folkekultur og var kresne i valget av diktere når de tonesatte tekster, deres komposi sjoner var i hovedsak tonalt forankret, og de hadde viktige verv i musikklivet. Sommerfeldt holdt seg gjerne til den lille genre (sanger og klaverstykker), mens Kvandal skrev mye for større besetninger (opera, orkester og kammermusikk). Begge fant veien til så vel utøvere som lyttere.

Øistein Sommerfeldt, 1988. Foto: Lisbeth Risnes, Norsk musikkinformasjon

Johan Kvandal, 1988. Foto: Lisbeth Risnes, Norsk musikkinforamsjon

Medvirkende: Elef Nesheim og Morten Gaathaug (innledning), Vegard Lund (gitar), Helene Wold (sopran), Caroline Eidsten Dahl (blokkfløyte), Sigmund Groven (munnspill), Joachim Knoph og Ivar Anton Waagaard (klaver).

Foto: Katarina Theis-Haugan

BOKHANDELEN

Inn den hundre år gamle svingdøra og forbi resepsjonen i fyrste etasje, ligg bokhandelen. Her finst gode gløtt inn i Nasjonalbibliotekets samling i form av plakatar, filmar, musikk, bøker, unike postkort, berenett m.m.

NORSK STUMFILM PÅ FROGNER KINO Nasjonalbiblioteket og Frogner kino samarbeider om å presentere den norske stumfilmhistorien fra begynnelse til slutt. Filmene vises med levende musikk i Frogner kino, en restaurert stumfilmkino fra 1926. Først ut er de tre eldste norske spillefilmene som er bevart i større eller mindre grad: Under forvandlingens lov (1911), Dæmonen (1911) og Revolutionens datter (1918) – sistnevnte med musikk av Nils Petter Molvær og Jan Bang, som i 2017 framførte et bestillingsverk fra Nasjonalbiblioteket med nykomponert musikk til samme film.

M ANDAG | 11. NOVEMBER | KL. 19.00 | FROGNER KINO

Under forvandlingens lov, eller jo tykkere jo bedre Halfdan Nobel-Roede, 1911, 29 min DĂŚmonen [fragment] Jens Christian Gundersen, 1911, 4 min Revolutionens datter Ottar Gladtvedt, 1918, 44 min

Det originale inngangspartiet til Frogner kino, 1936 Foto: O. VĂŚring. Eier: Oslo byarkiv

For mer informasjon og billetter, se frognerkino.no

ONSDAG | KL. 13.00–15.00 | STORE AUDITORIUM

Alle mann til pumpene!

nov

Lansering av Norsk maritim ordbok

Norsk maritim ordbok har et stort ordtilfang innenfor kunnskapsfelt som hører naturlig inn under den marine og maritime sektor. Dette ordtilfanget, som har vært så viktig for utviklingen av vår nasjonale fellesarv og økonomiske vekst, er nå samlet i en fritt tilgjengelig digital ressurs. Under lanseringen får man høre om arbeidet med å kartlegge og samle navn på fiskearter på norsk, latin, engelsk og en rekke andre språk, termer for fartøy og fiskeredskaper, terminologi knyttet til forskning og oppdrett, og mye annet. Velkommen til en ramsalt feiring av det maritime mangfold, med servering og kulturinnslag.

Foto: Chuttersnap

Arr.: Norges Handelshøyskole og Havforskningsinstituttet

ONSDAG | KL. 19.00–20.30 | M ÅLSTOVA

Den moderne verdens framvekst

nov

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer

Terje Tvedt

Hva skjedde da den industrielle æra erstattet jordbrukssivilisasjonenes dominans? Hvorfor var det Vest-Europa som tok makten og kunne spre kapitalisme til hele verden? Og ikke Kina eller det osmanske riket? I dette foredraget presenteres en ny forklaring på den moderne verdens framvekst. I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arr.: Universitetet i Bergen og Nasjonalbiblioteket

Bomullsspinning i Kina. Foto: John Thomson. Eier: Beinecke Rare Book & Manuscript Library

Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 30. oktober.

Illuminasjon av Tristan og Isolde trykket i Tristan de Léonois’ Roman de Lancelot de Gaultier de Moap, 1470. Ill.: Évrard d'Espinques. Eier: Bibliothèque Nationale de France

TORSDAG | KL. 20.00–21.30 | M ÅLSTOVA

Kjærlighetens ensomme øy

nov

Tristan og Isolde med Karin Gundersen og Kaja Schjerven Mollerin

Tristan og Isolde drikker en trylledrikk som får dem til å trekkes mot hverandre med voldsom kraft. Dermed har de drukket sin egen død. Fortellingen om fatal og forbudt kjærlighet har hatt et langt etterliv i litteraturen, der Shakespeares Romeo og Julie er det mest berømte eksempelet. Av vår kulturs første kjærlighetsroman, Tristan og Isolde, er det bare bevart fragmenter. Men Joseph Bédier, filolog og middelalderforsker, publiserte en rekonstruert versjon på moderne fransk i 1900. Denne er nå nyoversatt av Karin Gundersen. Under kveldens lansering blir det samtale mellom Gundersen og Kaja Schjerven Mollerin, og musikk ved Sidsel Walstad, soloharpist i KORK. Arr.: Thorleif Dahls Kulturbibliotek

FREDAG | KL. 12.30–15.30 | STORE AUDITORIUM

Norske grafikere i Nasjonal biblioteket

nov

Fagseminar

I årene fra 1962 til 1980 ble det avlevert en stor mengde grafiske blad som nå utgjør Norske grafikeres arkiv i Nasjonalbiblioteket. Med utgangspunkt i dette arkivet trekker vi noen linjer bakover og framover for å forstå den moderne grafikkens utvikling i Norge, de grafiske teknikkene i arkivet og videre fram mot dagens digitale muligheter: Hvordan fungerer grafikk i forskjellige former som utrykk for sin tid? Hvordan kan norsk grafikk samles og bevares for ettertiden? I tilknytning til seminaret viser vi fram et utvalg bilder fra arkivet. For fullt program, se nb.no.

Anne Breivik: Serendipity in Space, 1969

Arr.: Norske Grafikere og Nasjonalbiblioteket

T YSDAG | KL. 12.30–16.00 | STORE AUDITORIUM

På folkeleg grunn

nov

Fagseminar om nynorsk bokhistorie

I år markerer Nasjonalbiblioteket at den norske bokhistoria er 500 år, mellom anna med å lage Bokåret bibliografien Norske bøker 1519–1850. Sjølv om den nynorske litteraturen ikkje etablerte seg før mot slutten av denne perioden, inviterer vi til eit seminar der vi ser nærare på det pionerarbeidet språkvitarar, journalistar, forfattarar og forleggjarar gjorde for å skape eit norsk skriftspråk på folkeleg grunn. Med Ottar Grepstad, Einar Økland og fleire.

2019

Hulda Garborg. Foto: Rude Eier: Nasjonalbiblioteket Ivar aasen, 1884. Foto: Carl Christian Wischmann Eier: Nasjonalbiblioteket

Aasmund Olavsson Vinje. Fotograf: ukjend. Eier: Nasjonalbiblioteket

Arr.: Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Nynorsk kultursentrum

Axel Jensen. Foto: Tom Sandberg, Cappelen Damm Torgrim Eggen. Foto: Ekaterina Izmestieva

TIRSDAG | KL. 18.00–20.00 | STORE AUDITORIUM

Biografi om en lystløgner

nov

Torgrim Eggen om sin biografi om Axel Jensen

I flere av Axel Jensens bøker er det tett mellom fiksjon og virkelighet. Jensen opplevde virkeligheten som foranderlig. Den kunne alltid forbedres litt, og han pyntet på historiene, gang på gang. Skal biografen forkaste disse historiene? Det er de for gode til – og de kan alltids presenteres sammen med en kjerne av sannhet, der denne lar seg grave fram. Torgrim Eggen er en av våre mest profilerte forfattere, og han har utgitt både sakprosa og romaner. I høst er han aktuell med biografien Axel. Arr.: Norsk biografisk selskap i samarbeid med Nasjonalbiblioteket

Terje Tvedt

ONSDAG | KL. 19.00–20.30 | M ÅLSTOVA

Europeisk kolonialisme

nov

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer

Et av de mest debatterte temaene i vår tid er vurderingen av det europeiske kolonisystemet. På den ene siden er kolonialistene blitt sett som sivilisasjonsbærere og som utviklere av tilbake liggende folkeslag. På den andre siden har de fått rollen som enarmede banditter, utbyttere som bare tok og aldri ga. Er det mulig å komme til en mer nyansert forståelse? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arr.: Universitetet i Bergen og Nasjonalbiblioteket

En sikkimesisk kvinne bærer en europeisk mann på ryggen i Vest-Bengal, ca. 1900. Foto: ukjent / Wikimedia Commons

Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 6. november.

TORSDAG | KL. 19.00 – 20.30 | M ÅLSTOVA

Ole Andreas Lindeman 250 år

nov

Fra Bach til Sommerro. Kommentert konsert

Det er i år 250 år siden organisten, læreren, komponisten og musikkteoretikeren Ole Andreas Lindeman ble født i Surnadal. Lindeman bidro til å legge grunnlaget for høyere musikkutdanning i Norge. Han sto for den første norske koralboken og var del av en direkte tradisjon etter J.S. Bach. De fleste av hans fortsatt eksisterende manuskripter finnes i Nasjonalbiblioteket, og jubileet feires med en kommentert konsert. Komponisten og organisten Henning Sommerro, også fra Surnadal, har for anledningen komponert et verk som urframføres under arrangementet. I tillegg blir det foredrag, musikk av O.A. Lindeman og hans samtidige, allsang og panelsamtale. Medvirkende: Henning Sommerro, Sigrid Egtvedt, Ingrid Loe Landmark og Sigbjørn Apeland, pianist og fiolinist.

Ole Andreas Lindeman. Foto: Erik Olsen. Eier: Trondheim byarkiv

Arr.: Lindemans Legat, Norges Musikkhøgskole og Nasjonalbiblioteket

LØRDAG | KL. 14.00 | STORE AUDITORIUM

Clara Schumann 200 år

nov

Konsertkåseri om en av musikkhistoriens mest særegne skikkelser

Clara Schumann debuterte som pianist bare ni år gammel. Mot sin fars vilje giftet hun seg med Robert Schumann, og de fikk åtte barn. Clara var familiens hoved forsørger og sjonglerte barn og barnefødsler, sin psykisk syke ektemann og en internasjonal pianistkarriere. Nå framføres både henne musikk og musikken til noen av komponistene som sto hennes hjerte aller nærmest. Sara Aimée Smiseth fullførte masterstudiet i klaver ved NMH i 2013 og har siden det framført rundt sytti konsertkåserier på større og mindre scener i inn- og utland. Arr.: Sara Aimée Smiseth

Sara Aimee Smiseth. Foto: Anna Julia Granberg, Blunderbuss

Billetter til kr 250,– (200,– for studenter, ungdom og honnør) selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps). Gratis adgang for barn under 12 år.

M ANDAG | KL. 17.30–19.00 | STORE AUDITORIUM

Hva gjør en hiphop-låt klassisk?

nov

Marcyliena Morgan fra hiphop-arkivet ved Harvard

Professor Marcyliena Morgan (Harvard University) etablerte The Hip Hop Archive and Research Institute i 2002 og har vært direktør der i snart tjue år. Hun vil blant annet fortelle om «Classic Crates», en ny arkivsamling ved Harvard-biblioteket bestående av de 200 viktigste hiphop-albumene. Men hvordan foregår denne utvelgelsen? Kan den akademiske kanoniseringen av hiphop si oss noe om hvilke estetiske smakskriterier som gjelder i samfunnet for øvrig? Foredrag, paneldebatt og spørsmål fra salen. Arrangementet er støttet av Fritt ord. Arr.: Forskergruppen Literature, Rights, and Imagined Communities, ILOS, Universitetet i Oslo

M ANDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA

Min kilde: Brodersen-brevet

nov

Marte Michelet og Ola Innset

På en kafé på Grønland i Oslo i 2014 fikk forfatter Marte Michelet overrukket et slitent og krøllete ark. Det var en mørk kopi av et brev fra 1978, sendt til motstandsmannen Arvid Brodersen fra historiker Ragnar Ulstein. Brevet inneholdt opplysninger som satte norsk okkupasjonshistorie og hjemmefrontens innsats for norske jøder i et helt nytt lys. Marte Michelet samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset om brevet som ble starten på arbeidet med den omveltende boka Hva visste hjemmefronten?. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.

Marte Michelet. Foto: Stein J. Bjørge

Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 11. november.

Alterfrontale fra Nedstryn kyrkje, ca. 131 Foto: Svein Skare. Eier: Bergen Universitetsmuseum

TIRSDAG | KL. 18.00–19.00 | STORE AUDITORIUM

Jerusalem i Skandinavia

nov

Tusen års kulturhistorie

Forskerne Kristin B. Aavitsland (kunsthistorie), Eivor Andersen Oftestad (teologi) og Ragnhild J. Zorgati (religionsvitenskap/litteratur) vil fortelle om hvordan forestillingen om Jerusalem og Det hellige land har preget skandinavisk kultur, arkitektur, politikk og religion fra 1000-tallet og fram til i dag. De vil vise hvordan referansene til Jerusalem har vært stabile, mens tolkningene av byens betydning har skiftet, i takt – og noen ganger i utakt – med den generelle historiske utviklingen. Arr.: KonstantinopelUniversitetet Billetter til kr 100,– (50,– for studenter) selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps).

FRÅ SAMLINGA

Frå Frogner stadion i Oslo, ca. 1930 Fotograf: ukjend. Mittet & co

ONSDAG | KL. 16.00 | SLOT TSBIBLIOTEKE T

Bygdeboka – frå papir til skjerm

nov

Materialframsyning om ferda til bygdeboka inn i den digitale verda

Bokåret

2019

I Bokåret 2019 markerer Lokalhistoriewiki at òg den lokalhistoriske litteraturen har ei historie som strekk seg attende til 1500-talet. Denne gongen skal vi sjå på utviklinga av sjangeren på 1900-talet, og på dei fyrste digitale bygdebøkene frå 2000-talet.

WWW.NB.NO

Sjå om du finn deg sjølv eller nokon du kjenner, i avisarkivet på nb.no.

Terje Tvedt

ONSDAG | KL. 19.00–20.30 | M ÅLSTOVA

USAs århundre

nov

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer

På 1900-tallet flyttet verdens tyngdepunkt seg til Amerika, og tidvis i konkurranse med Sovjet unionen ble USA den ledende stormakt – en supermakt. Det internasjonale bistandssystemet under USAs ledelse skulle erstatte kolonialismen, og bringe den «underutviklede» del av verden inn i moderniteten. Mot slutten av århundret vokste Kina på nytt fram som en global aktør. Hvordan bør denne utviklingen forstås? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arr.: Universitetet i Bergen og Nasjonalbiblioteket

Robert M. Gates møter Xi Jinping i Folkets Hall, 2011 Foto: Master Sgt. Jerry Morrison, U.S. Air Force

Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 13. november.

TORSDAG | KL. 10.00–15.30 | STORE AUDITORIUM

Brukermedvirkning i bibliotekene

nov

Haakon Nyhus-seminar

Haakon Nyhus fortjener fortsatt en feiring for sitt arbeid med fornyelse av biblioteket. Seminaret i hans navn er en feiring av ham, men også av den pågående nyskapningen og utviklingen i bibliotekene i dag. Årets tema er brukermedvirkning. Hvordan skal vi trekke med oss brukerne i framtidens bibliotek? Jens Ulrich innleder seminaret. Kulturtanken kommer. Prosjekter fra Oppland, Buskerud, Finnmark, Rogaland, Bergen offentlige bibliotek, bibliotekene ved NTNU og Deichman Torshov presenteres. For påmelding se, nb.no. Påmeldingsfrist: 13. november. Seminaravgift, inkludert lunsj: kr 300,–

GIKK DU GLIPP AV ET ARRANGEMENT?

Mange av samtalane og føredraga ved Nasjonalbiblioteket blir også lagt ut som podkast. Du kan laste ned eit bredt utval både i iTunes og Soundcloud, og lytte når det passar deg. Fleire av arrangementsopptaka finn du òg i Nasjonalbiblio tekets videoarkiv: nb.no/arrangementsarkiv

TORSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA

«Tyrkarfrykt»

nov

Mytar og minoritetar i skillingstrykka

Nokre av skillingstrykka i Nasjonalbibliotekets samlingar har innhald vi helst vil ta avstand frå i dag. Til dømes blei tyrkarar framstilte svært negativt. Visa om at dei i samarbeid med frimurarane slakta og salta ned velfødde nordmenn, er basert på ein konspirasjonsteori som oppstod på 1800-talet. Forskar på eldre historie og bilete Bente Lavold og førsteamanuensis i tyrkiske studiar Einar Wigen samtalar med Kari Slaatsveen om korleis desse mytane kunne oppstå og om vi kan dra parallellar til konspirasjonsteoriar i dagens politiske bilete. Verdsmusikar og gitarist Knut Reiersrud opptrer. På slutten av arrangementet blir det opna for generelle spørsmål om skillingsviser, der skillingsvise forskarane Elin Prøysen og Astrid Nora Ressem òg vil vere til stades.

Einar Wigen. Foto: Ellen Evju Jahr Astrid Nora Ressem. Foto: NB

Elin Prøysen. Foto: Marianne Oterdahl Jensen Bente Lavold. Foto: NB

Kari Slaatsveen. Foto: Erika Hebbert

Knut Reiersrud. Foto: knutreiersrud.no

Gratisbillettar er tilgjengelege på nb.no frå 14. november.

LØRDAG | KL. 14.00 | M ÅLSTOVA

Danser i gammel stil

nov

Konsert med Anders Grøthes ensemble

Denne høsten gir plateselskapet Aksent ut en plate med arkivopptak fra NRK med Anders Grøthe og hans ensemble. Grøthe er kjent som en av Norges mest markante utøvere og pedagoger på trekkspill. Innholdet på platen er danser i gammel stil av Anders Sørensen (1821–1896) og Ole Rønning (1907–1993). Som en markering av denne utgivelsen, vil det bli avholdt en konsert hvor Grøthe spiller med sammensatt ensemble. Programvert for konserten er Håvard Svendsrud, som også medvirker i Anders Grøthes ensemble. Øvrige medvirkende er Brith Laila Ouff (trekkspill), Mari Lerseth og Lena Rist-Larsen (fiolin), Maren Lovise Nygård (bratsj), Petter Richter (gitar) og Svein Haugen (bass). Arr.: Plateselskapet Aksent Billetter til kr 150,– selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps).

T YSDAG | KL. 13.00–15.00 | STORE AUDITORIUM

3 des

Nasjonalromantisk oppdaging av Sogn Fagseminar: Bjørn Sverre Hol Haugen om reisa til Flintoe og Munthe

I år er det 200 år sidan kunstnaren Johannes Flintoe følgde med venen, løytnant Gerhard Munthe, til foreldreheimen hans i Luster i Indre Sogn. Inntrykka Flintoe fekk på denne reisa, og kunsten han skapte, blei opptakta til nasjonalromantikken. Bjørn Sverre Hol Haugen presenterer i dette føredraget miljøet Flintoe møtte i Sogn, samt verknader denne kunstreisa fekk for ettertida.

Johannes Flintoe: Myrhorn i Jostedalen. Eier: Nasjonalmuseet

Hol Haugen er kulturhistorikar, fyrstekonservator ved Anno Museum og fyrsteamanuensis II ved Universitetet i Oslo.

T YSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA

3 des

Min kilde: Margretevisa Tore Skeie, Øyonn Groven Myhren og Ola Innset

I 1301 ble en tysk kvinne brent på bålet i Bergen. Hun hadde utgitt seg for å være kongsdatteren Margrete, «the maid of Norway», som omkom som sjuåring ti år tidligere, under overfarten til Skottland hvor hun skulle giftes bort til prinsen av Wales. Mange trodde imidlertid på kvinnens historie, og kongefamilien ble beskyldt for å brenne en av sin egne. Balladen om hendelsen vandret fra munn til munn i fem hundre år, og ble nedtegnet på 1800-tallet. Historiker og forfatter Tore Skeie samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Folkemusiker og kveder Øyonn Groven Myhren framfører utdrag fra Margretevisa. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.

Glassmaleri av Margaret, «Maid of Norway». Foto: Colin Smith

Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 19. november.

ONSDAG | KL. 14.00–16.00 | SLOT TSBIBLIOTEKE T

4 des

Skriv lokalhistorie Wikiverkstad med Norsk lokalhistorisk institutt

ONSDAG | KL. 14.00–16.00 | STORE AUDITORIUM

4 des

Kompleksitet og komprimering Fagseminar: Bilder som kilder

Seminaret tar sikte på å undersøke visuelle fortellerteknikker i eldre religiøse bilder og vår tids nyhets grafikk. Bilder og diagrammer brukes i effektiv formidling av kompleks og omfattende informasjon. Hvordan kan visualiseringer gi overblikk og rask forståelse og samtidig invitere til fordypning? Frida Forsgren, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Agder, ser Leon Battista Albertis teori om sentral perspektivet i forhold til organisering av gester, figurgrupper og følelser i komplekse kirkeromdekorasjoner på 1400- og 1500-tallet. Martin Engebretsen er professor i språk og kommunikasjon ved samme universitet. Han snakker om hvordan hypertekst og datavisualisering som fortellerform i nyhetsmedier krever nye former for visuell lesekompetanse i befolkningen.

Gustave Doré: Le Déluge, 1866

ONSDAG | KL. 19.00–20.30 | M ÅLSTOVA

Terje Tvedt

des

Er verden på vei mot stupet? Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer

Dommedagsprofetier og ideer om at sivilisasjoner står foran undergangen er ikke noe nytt i menneskehetens historie. Helt siden jordbruks revolusjonen for nesten ti tusen år siden har menneskets forhold til ressursgrunnlaget endret naturen og formet samfunnet og idéhistorien. Hvordan kan de lange linjers økologihistorie kaste lys over dagens klimaspørsmål? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arr.: Universitetet i Bergen og Nasjonalbiblioteket Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 20. november.

TORSDAG | KL. 14.00–16.00 | STORE AUDITORIUM

5 des

Å være fri Fagseminar: Camilla Colletts brev 1852–63

Årene fra 1852 til 1863 var skjellsettende i Camilla Colletts liv. Etter å ha blitt enke i 1851 tok hun et valg: «Jeg må være fri i alle mine Handlinger», skriver hun i et brev.

Camilla Collett, ca. 1860. Fotoreproduksjon: Ludvig Grundtvig Eier: Nasjonalbiblioteket

Colletts sønner, 1860. Eier: Nasjonalbiblioteket

Avgjørelsen skulle prege hennes og de fire sønnenes liv, men også norsk historie. For første gang utgis brevene Nasjonal biblioteket har i sine samlinger, fra denne perioden. For å kaste lys over årene Collett etablerte seg som forfatter og feminist, blir det foredrag ved Torill Steinfeld, Mette Witting og Marius Wulfsberg.

TORSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA

5 des

Bokåret

2019

Serielesing Tor Eystein Øverås, Janneken Øverland og Bernhard Ellefsen

Gjennom «Den gule serie» introduserte Sigurd Hoel norske boklesarar for samtidas utanlandske kvalitetslitteratur i åra mellom 1929 og 1959. Så følgde «billigbokrevolusjonen» i 1960- og 70-åra, der mellom anna Gyldendals «Fakkel»- og «Lanterne»-seriar prega norsk offentlegheit.

Korleis påvirka serieformatet den litterære sfæra? Blir mottakinga annleis når eit verk blir presentert som del av ein serie? Kva er det som gir ein serie gjennomslagskraft, og kva for status har seriane i bokbransjen i dag? Tor Eystein Øverås, som skriv på eit verk om billigbok revolusjonen frå 1961–85, og litteraturhistorikar og tidlegare forleggar Janneken Øverland møtast til ein samtale som blir leia av kritikar i Morgenbladet Bernhard Ellefsen.

Foto: Jørn Roeim

Gratisbillettar er tilgjengelege på nb.no frå 21. november.

Utsnitt fra stereoskopi av norske emigranter på vei til Amerika med dampskipet «Angelo». Familie og venner står igjen på kaia i Kristiania, ca. 1905. Fotograf: ukjent Eier: Underwood / Norsk Folkemuseum

FREDAG | KL. 12.00–14.00 | STORE AUDITORIUM

6 des

Det nye Norge i Amerika Fagseminar: Norsk-amerikanske bøker i et historisk perspektiv

Bokåret 2019 markerer 500-årsjubileet for den første norske trykte boken. Dette seminaret belyser tidlige utgivelser av norske utvandrere og etterkommere i Nord-Amerika. Bokhistoriker Anne Eidsfeldt forteller om jubileumsutstillingen og bøkenes materialitet. Professor Ingeborg Kongslien diskuterer litteratur om utvandring og emigranters liv i Amerika. Tidligere samlingsansvarlig Dina Tolfsby beretter om etableringen av Nasjonalbibliotekets norsk-amerikanske samling.

Bokåret

2019

Arr.: Det norsk-amerikanske historielaget i Norge og Nasjonal biblioteket

L AURDAG | KL. 14.00 | M ÅLSTOVA

7 des

Den beste gåva Høgtlesing med Linn Ullmann, Erlend Loe, Gunnar Stålsett og Liv Gulbrandsen

Det finst vel ikkje ei betre gåve enn når nokon med omsut har vald ei god bok å lese høgt frå for deg. I høve 500 års-jubileet til den norske boka, manar Nasjonalbiblioteket forfattarar og godtfolk til å dele eit stykke dei har stor kjærleik til, med eit lyttande publikum. Denne dagen kjem Linn Ullmann, Erlend Loe og Gunnar Stålsett for å lese og fortelje om boka dei har vald seg ut, saman med prosjektleiar for Bokåret 2019 Liv Gulbrandsen. Kvifor er dette den beste gåva å få? Ta med deg ein ven eller strikketøyet, og ta inn litteraturen slik han i tidlegare tider blei overlevert: frå munn til øyre.

Bokåret

2019

Erlend Loe. Foto: Anna-Julia Granberg Blunderbuss, Cappelen Damm

Gunnar Stålsett. Foto: Bendik J.S. Follesø

Linn Ullmann. Foto: Agnete Brun Forlaget Oktober

Liv Gulbrandsen. Foto: Stine Friis Hals

Gratisbillettar er tilgjengelege på nb.no frå 23. november.

M ANDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA

9 des

Et stykke Norge Toril Moi om Agnar Mykle og Jens Bjørneboe

«Denne bok er et stykke Norge,» skriver Agnar Mykle i Lasso rundt fru Luna fra 1954. Fortsettelsen, Sangen om den røde rubin, kom to år etter. I 1955 ga Jens Bjørneboe ut Jonas. Hva forteller disse berømte, beryktede og kanoniserte bøkene oss om Norge i 1950-årene? I 1955 skrev den amerikanske antropologen David Rodnick at nordmenn er redde og sjenerte fordi de desperat ønsker å bli likt, men tviler på at de vil bli det. Denne nasjonens kultur, skrev han, oppmuntrer ikke folk til å uttrykke seg fritt. Likevel hører de frittalende og opprørske forfatterne Mykle og Bjørneboe hjemme i det Norge han skildret. Deres romaner handler om seksualitet og begjær. Men de handler også om familieliv, vaner, holdninger, politikk og kulturliv i 1950-årene. Litteraturprofessor Toril Moi undersøker 50-årenes Norge på jakt etter forståelse av landet hun selv ble født i. Hvordan bidro dette tiåret til å forme en jente som vokste opp ved en veiløs fjordarm på Vestlandet?

Toril Moi. Foto: Niklas R. Lello Agnar Mykle, 1956. Foto: Fred Monclair. Eier: Nasjonalbiblioteket.

Jens Bjørneboe. Fotograf: ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket

Gratisbilletter er tilgjengelege på nb.no fra 25. november.

Anders Vaa. Foto: Spartacus

Jens Kihl Foto: Bård Bøe Samlaget

Åse Wetås. Foto: Språkrådet

Linda Eide. Foto: Spartacus forlag

Kjersti Bjørkmo Foto: Paal Audestad Brit Mæhlum. Foto: Bjørn Ramberg Cappelen Damm

T YSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA

Høtt sa du?

des

Dialektkonkurranse med Linda Eide, Åse Wetås, Brit Mæhlum, Anders Vaa, Jens Kihl og Kjersti Bjørkmo

Mellom fjell og fjordar har dei norske dialektane funne si form heilt sidan før norrøn tid. Korleis vi snakkar, seier noko om kven vi er, og kvar vi kjem frå. Vi har eit lidenskapeleg forhold til dialektane våre her i Noreg. På fredagar i 1980-åra sat vi klistra til TV-skjermen for å gjette oss fram til rett målføre i NRK-programmet «Har det på tunga …». For sjuande gong blæs Nasjonalbiblioteket og Språkrådet liv i det talemålske konkurranseinstinktet. Linda Eide er programleiar, og Åse Wetås dommar. På kvart sitt lag skal dialektekspertane Anders Vaa og Brit Mæhlum, saman med journalist og kommunebokforfattar Jens Kihl og poet og kommuneslagordekspert Kjersti Bjørkmo, konkurrere mot kvarandre og publikum i kunnskapen om palatalisering, apokopar og kløyvd infinitiv. Arr.: Språkrådet og Nasjonalbiblioteket Gratisbillettar er tilgjengelege på nb.no frå 26. november.

ONSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA

Kartets spor

des

Lars Saabye Christensen, Janne Stigen Drangsholt og Erling Sandmo

Gatene som binder folk sammen, romanpersonenes bevegelser, stedene som betyr noe. I Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor flettes menneskene sammen med byen de bor i, til en stor fortelling om hvem vi er og hvem vi vil være. Hvordan ser romanpersonenes kart ut, og hvordan forholder forfatteren seg til byens kart når han skriver? Erling Sandmo er leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter og vil sammen med litteraturforsker og forfatter Janne Stigen Drangsholt møte Saabye Christensen til en samtale om faktiske og forestilte kart, både i litteraturen og utenfor.

Janne S. Drangsholt. Foto: Ingvild Jørve

Lars Saabye Christensen. Foto: Magnus Stivi

Erling Sandmo. Foto: UiO

Gratisbilletter er tilgjengelige på nb.no fra 27. november.

Adolph Tidemand: Katekisasjon i en norsk landskrike, 1847. Eier: De kongelige samlinger

TORSDAG | KL. 19.00 | M ÅLSTOVA

Den folkekjære kunstneren

des

Lansering av Tone Klev Furnes’ Adolph Tidemand, biografi

Adolph Tidemand er blant Norges mest folkekjære kunstnere. Sammen med Hans Gude regnes han som den store samlende skikkelsen under nasjonalromantikken i norsk kunst. Kunsthistoriker Tone Klev Furnes har skrevet en biografi som belyser Adolph Tidemands liv og verk og Norges kulturelle og politiske utvikling fra begynnelsen av 1800-tallet til første del av 1900-tallet. Furnes er en kritikerrost forfatter og har publisert biografier om blant andre Amaldus Nielsen, Olaf Isaachsen og Emanuel Vigeland. Biografien bidrar med ny kunnskap om Adolph Tidemand, hans verk og hans samtid. Det blir boksalg og enkel servering. Arr.: Dreyers Forlag

Den 27. februar 2020 åpner Nasjonalbibliotekets faste utstilling Opplyst. Her vil du få se og kunne lytte til noen av de mest interessante, spektakulære og historisk sett viktige kulturuttrykkene i Nasjonalbibliotekets samlinger, fra 1100-tallet og fram til i dag. Manuskripter, bøker, filmer, musikk, tv- og radioklipp, plakater og småtrykk som har vært publisert for en norsk offentlighet og som har bidratt til å forme nasjonen. Blant objektene i utstillingen vil du finne Edvard Griegs håndskrevne partitur til a-mollkonserten, Norsk Kvinnesaksforenings tidsskrift Nylænde, Roald Amundsens Sydpol-brev og Julie Andems SKAM-manus. Til utstillingen har vi også hentet den mest praktfulle utgaven av manuskriptet til Magnus Lagabøtes landslov fra 1300-tallet hjem fra København – etter mer enn fem hundre år i utlendighet.

Nasjonalbibliotekets kartsenter inneholder verdens mest omfattende samling av trykte kart over Norge, Norden og nordområdene. De eldste av disse kartene er fra 1482, de nyeste fra slutten av 1800-tallet. Sammenstilt utgjør kartene både en historie om kunnskapen om Nordens geografi og en bred beretning om kartenes og selve geografiens utvikling. Det aller meste av det som finnes her, er deler av Ginsberg-samlingen, som består av rundt 2000 kart, atlas og eldre geografiske bøker og reiseskildringer. I Kartsenteret er dette materialet supplert med utvalgte kart og litteratur fra Nasjonalbibliotekets øvrige samlinger. Nasjonal bibliotekets kartsamling inneholder rundt 150 000 kart og atlas. Alle kart trykt i Norge etter 1882 er bevart her, siden pliktavleveringsordningen ble lovfestet dette året. Nasjonalbibliotekets kart samling inneholder i tillegg en mengde eldre og utenlandsk materiale. Kartsenteret er åpent mandag til fredag kl. 13–19 og lørdager kl. 9–16. Omvisninger i Kartsenteret til og med tirsdag 17. desember: tirsdager kl. 15.00 torsdager kl. 16.00

Fra det fjerne Trykte kart over Norge og nordområdene, 1482–1845

Å P N I N G S U TS T I L L I N G

Det eldste trykte kartet over Norden ble til i en tid som i dag er fjern og fremmed, og det viser et område som var ukjent for kartmakerne selv. Lengst i nord syntes verden å strekke seg ut over selve geografiens rammer og være overgitt til mørket og kulden. De visste det ikke selv, men de som tegnet og betraktet disse kartene, ville snart få et nytt og videre bilde av verden. De sto på terskelen til det som for de europeiske stormaktene skulle bli oppdagelsenes tidsalder. For menneskene som ble oppdaget, var det begynnelsen på ganske andre historier. Norden var også ukjent land. Kartene forteller om hvordan denne regionen ble utforsket og kartlagt. Nederlenderne som seilte langs norskekysten hadde fjernere mål, men kunnskapen de fikk underveis, la grunnlaget for stadig nye kart over landskapene de passerte. I likhet med folk i andre regioner som ble utforsket av de store europeiske sjøfartsnasjonene, var menneskene i nord fortrolige med sine egne omgivelser. Det som var fjernt for andre, var nært for dem. Men kartene ga nye overblikk og en ny avstand også til det egne. Etter hvert ble det produsert kart også i Norden. Fjernheten forsvant langsomt, men aldri helt. I denne utstillingen av fjerne land i fjerne tider finnes den fremdeles.

PÅ INNSIDA O M V I S I N G I N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonal biblioteket på Solli plass? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset, visar deg rundt i Kartsenteret eller i utstillingane våre. På nb.no kan du reservere plass til dei ulike omvisingane på datoane i lista nedanfor. Skriv inn tal på personar og ei e-postadresse, slik at vi kan stadfeste reservasjonen. For påmelding av grupper større enn 15 personar, kontakt oss på e-post omvisninger@nb.no for å reservere ein av datoane i lista under. For omvising i Mo i Rana kan du kontakte oss på e-post omvisninger@nb.no. Påmelding på nb.no.

OMVISINGAR PÅ HUSE T

VI H AR ÒG OMVISINGAR

TIL OG MED 17. DESEMBER

DESSE L AURDAGANE:

tysdagar kl. 14.00

laurdag 26. oktober kl. 13.00

torsdagar kl. 17.00

laurdag 9. november kl. 13.00 laurdag 7. desember kl. 13.00

OMVISINGAR I KARTSENTERE T OMVISINGAR I UTSTILLINGA TIL OG MED 17. DESEMBER:

L AUSE T YPAR OG STRAMME BIND:

tysdagar kl. 15.00

torsdag 24. oktober kl. 17.30

torsdagar kl. 16.00

torsdag 31. oktober kl. 17.30 tysdag 12. november kl. 14.30 tysdag 26. november kl. 14.30 tysdag 10. desember kl. 14.30

Foto: Nikolaj Blegvad

SPESIALLESESALEN

Gjennom bokhandelen og inn til venstre ligg Spesiallesesalen. Her kan ein studere sjeldsynt og unikt materiale, frå private arkiv etter kjende kulturpersonlegdomar i noregshistoria til eldgamle bøker frå ei svunnen tid. Ta kontakt om du ynskjer å sjå noko frå samlinga: spesiallesesalen@nb.no Jamleg blir det vist fram eit lite utval skattar frå arkivet i montrar på spesiallesesalen. I Bokåret 2019 tematiserer monterutstillingane boka i alt sitt mangfald:

Foto: Nikolaj Blegvad

28. OKT.–10. NOV

Kiosklitteratur! Spennings- og kjærleiksromanar frå Narvesen Kioskkompagni og Helge Erichsen & Co.s Forlag, 1900–1930 11. NOV.–16. NOV

Tormod Torfæus og Historia Rerum Norvegicarum 16.NOV. –24.NOV.

Gustav Vigeland – verket og mannen 25. NOV.–8. DESEMBER

Biletsamlinga. Bilete og kompleksitet 9. DESEMBER–2. JANUAR 2020

Bokhistorie. Die neue Typographie – den nye typografien i 1930-åra

Foto: Elli Trier

VEILEDNINGEN Gjennom bokhandelen og inn til høgre ligg Veiledningen. Her kan ein lese aviser på mikrofilm, få tilgang til digitalisert materiale, bestille lånekort og få hjelp til å søke i Nasjonal bibliotekets samlingar. Her finst også lytterom og ein minikino for gjennomsyn av film. Kontakt: veiledningen@nb.no

LESESAL OG STUDIEOMRÅDE Forbi kafeen og inn til venstre i andre etasje ligg den flotte gamle lesesalen i funkisstil. Her er det stillesone og litt over hundre lesesalsplassar. Ved inngangen til lesesalen er det garderobeskap. I lese- og studieområda mellom kaféområdet og lesesalen kan ein gjerne ta seg ein kaffi og snakke saman.

FORSKARPLASSAR Nasjonalbiblioteket tilbyr plassar på forskarlesesal til dei som arbeider med større prosjekt og treng tilgang på materiale frå samlingane over lengre tid. Plassane blir delte ut to gonger i året: 15. mai og 15. november. Les meir om ordninga og søk om plass på nb.no. Kontakt: forskerplass@nb.no

Foto: Nikolaj Blegvad

MÅLSTOVA

I Målstova i andre etasje er det ofte arrangement på kveldane: samtaler, foredrag og konsertar. Langs veggane i Målstova står bygdebøker og lokalhistorisk litteratur frå heile landet, eit mekka for folk på jakt etter slekt og røter.

SLOTTSBIBLIOTEKET

Innanfor resepsjonen i fyrste etasje ligg Slottsbiblioteket. Boksamlinga på 4000 bøker er ei gåve frå kong Oscar som blei gjeven til det norske folk i 1905. Interiøret og bokhyllene som kler veggane, er i 1920-talsklassisisme, og blei gjevne som gåve til Universitetsbiblioteket frå Norsk musikksamlings venner i 1927. Rommet var lenge lesesalen til musikksamlinga, der Fartein Valen fungerte som lesesalsinspektør. Her inne står også eit flygel etter Johan Svendsen, og ei kolteikning av kong Karl Johan prydar den eine endeveggen. Teikninga er ei skisse til eit måleri som i dag heng på Kungliga Slottet i Stockholm, og kunstnaren er den franske målaren François Gérard (1770–1837). Rommet er freda og blir i dag brukt til møter og serveringar under arrangement i Nasjonalbiblioteket.

KAFÉ Å

Opp den store steintrappa til andre etasje, med utsikt til Bygdøy allé og Frognerveien, held Kafé Å ope frå morgon til kveld. I ærverdige og hyggelege lokale kan ein nyte ein kopp eller eit glas, og noko godt å bite i, om ein unner seg ei pause frå lesinga, eller kjem eins ærend for eit kafébesøk. Kafeen leverer også mat og drikke til arrangement i Nasjonalbiblioteket. For å bestille Afternoon Tea eller reservere bord, kontakt rest.nb@fazer.com eller tlf.: 479 14 948 (kvardagar mellom kl 9.00–15.00).

KAFEEN ER OPEN SÅ LENGE BIBLIOTEKE T ER OPENT:

mån.–fre. kl. 09.00–19.00 laur. kl. 10.00–16.00

Foto: Katarina Theis-Haugan

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Blod og bein Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie ANTOLOGI: ADAMPOUR, DIE TRICHS, FORS, GODØY, KVEIM LIE, NYL ANDER, NØKLEBY, SCHIØTZ, SKÅRDERUD, SPURKL AND, STIEN, STOLTENBERG, STUEL AND, STØKKEN DAHL, Z AHID, AAVITSL AND

Kr 299,– Gjennom de siste to hundre årene har den medisinske utviklingen vært omveltende, og vår evne til å behandle og forebygge lidelser er stadig blitt større. I denne rikt illustrerte antologien belyser flere av våre fremste fagformidlere hvert sitt område innen medisin. Tekstene spenner fra fødsel til død, fra ytterst til innerst, fra 1500-tallet til starten av 1900-tallet. Samlet utgjør Blod og bein et gripende dokument over store medisinske gjennombrudd, nytenkende og vågale leger og forskere – og ikke minst over hjerteskjærende pasientskjebner. «Viktige sider ved medisinens historie i Norge er gjort tilgjengelig for oss alle.» – Tor B. Jørgensen, Vårt Land

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Charleston i Grukkedalen Afroamerikanske artister på norske scener – fra blackface-komikere til Louis Armstrong ERLEND HEGDAL

Kr 399,– Jazzen har en rik forhistorie, også i Norge. Allerede på 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener. Denne boken bringer et lite kjent kapittel i norsk musikk-, kultur- og mediehistorie frem i lyset. Beskrivelsene av hvordan nordmenn har møtt fremmede impulser er tankevekkende og ofte vond lesning. Charleston i Grukkedalen er en fortelling om kontraster: om stengsler og frihetskamp, om kulturutveksling og rasisme, om en global musikkfarsotts tidlige inntreden i et lite land. «… boken [bør] bli en del av den norske allmenndannelsen. Aldri har en bok om afroamerikansk kultur fortalt så mye om Ola Nordmann» – Marius Lien, Morgenbladet

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Kvinnekamp Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs M A R TA B R E E N

Kr 193,– «Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt», skriver forfatter Marta Breen: Høsten 1883 dannet Marie Holst, Betzy Børresen, Laura Rømcke, Cecilie Thoresen, Minda Ramm og Anna Bugge foreningen Skuld, som kjempet for at kvinner skulle få rett til å utdanne seg og delta i offentlige debatter. I dag – nær 135 år senere – er det lett å le av holdningene de møtte, som at akademiske studier kunne skade kvinners nerver og hjerner. Sammen satte de seks unge kvinnene i gang en bevegelse som skulle komme til å forandre Norge – og som til slutt ble kronet med seier.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Erling Sandmo

SJØMON S T R E I K A R T OG L I T T ER AT UR 1491–1895

Uhyrlig Sjømonstre i kart og litteratur 1491–1895 ERLING SANDMO

Kr 149,– En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og natur historiske beretninger. Folk som dro til havs, kunne møte de mest marerittaktige uhyrer i bølgene. I dag er monstrene borte og glemt, eller forvandlet til velkjent fauna. Historiker, forfatter og professor Erling Sandmo forteller her om tjue av havets herskere og om hvordan de til slutt forsvant ned i dypet for godt, idet alle våre frykteligste fantasier bleknet til vitenskapelige sannheter, eller ble forvandlet til myter og røverhistorier. «… et overskudd av viten og formuleringsglede» – Morten Strøksnes, Klassekampen

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Mitt navn er Knoph OLAF BULL

Forord ved Fredrik Wandrup Kr 79,–

Hvorfor tilstår den pertentlige direktør Sahle frivillig å ha begått et stort underslag, og forteller gladelig at pengene er brukt på en elskerinne? Olaf Bull var en av Norges mest kjente lyrikere, og Mitt navn er Knoph er hans eneste roman. Boken kom ut i 1914 og er senere blitt kåret til en av Norges beste kriminal romaner. Her introduserer Bull den djerve Hans Bleng i oppdagelsespolitiet. Vi får også hilse kort på den tidens mest berømte privatdetektiv, Asbjørn Krag, kjent fra kriminal romanene til Stein Riverton. For Bleng er det noe som skurrer i Sahle-saken, og mistanken styrkes når det blir funnet et lik, en viss A. Knoph, i en kalkgrav på Bygdø. Hvem er denne Knoph, som er blitt observert i hatt og kappe sammen med Sahle? Mysteriet tar stadig nye vendinger, og løsningen skal vise seg å ligge i en enkel og opplagt feil. «… utvilsomt den første moderne kriminalromanen i norsk litteratur.» – Fredrik Wandrup

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Mordet på maskinbygger Roolfsen MAURITS HANSEN MAU R IT S HA N S EN MO R DET PÅ MAS K IN BY G G ER R O O LFS EN

Forord ved Hans Olav Lahlum

MAURITS HANSEN

MORDET PÅ

M A S K I N B Y G G E R

Roolfsen

Kr 79,–

EN K RIMIN A L A NEK DOT E FR A KONG SBERG NORGES FØR S T E K RIMIN A L ROM A N

I gruvebyen Kongsberg har den unge og kjekke maskinbygger Roolfsen forsvunnet, og enkelte har åpenbare motiv for å ønske ham død. Det som er Norges – og kanskje verdens – første kriminalroman, ble skrevet av Maurits Hansen i 1839. Den skildrer en mystisk forsvinning, et mulig mord og en politisjef som uten respekt for autoriteter jakter på sannheten i et klassedelt samfunn. I et dramatisk høydepunkt gjennomføres norsk kriminallitteraturs første rettstekniske undersøkelse av byens apoteker. Men er Roolfsen virkelig drept? Hvor er i så fall liket? FORORD AV

hans olav lahlum

«… en direkte inspirasjon for senere litterære verdens-stjerner som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun.» – Hans Olav Lahlum

Det første skritt HANNA WINSNES

Forord ved Unni Lindell

HANNA WINSNES H A N N A H W I N S N ES D ET F Ø RST E S KR I T T

Kr 79,–

EN NOV EL L E

Brødrene Ernst og Alexander vokser opp på en liten gård i Trøndelag. Eldstemann Alexander, som skal arve gården, er ærlig og arbeidsom. Ernst snubler tidlig inn i en forbryterkarriere, lokket av sin egen latskap og hang til spill og forlystelser. Det skal vise seg å få de mest forferdelige konsekvenser. I denne utgivelsen fra 1844, som kokebokforfatteren Hanna Winsnes skrev under pseudonymet Hugo Schwartz, skildrer hun sine karakterer med humor og empati i en krim som kretser rundt de store spørs målene: livet, døden og kjærligheten. FORORD AV

Unni lindell

«Hun byr oss det vi vil ha, slik alle sjangertrofaste krimforfattere må by sine lesere: nemlig en overraskende slutt.» – Unni Lindell

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Dag Solstad leser Olav Duun Dag Solstad leser Olav Duun

D A G S O L S TA D

Kr 49,–

«Den i sin tid så opphøyde Olav Duun er så å si borte fra vår felles bevissthet. Hva har skjedd? Og hvordan har det vært mulig? Dette foredraget skal handle om disse to spørsmålene, og ingenting annet.» Hva skjer i møtet mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som nå er glemt av de fleste? Dag Solstad har lest Olav Duun og reflekterer over tidens tann.

Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey

Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey VIGDIS HJORTH

Kr 49,–

«Herman Wildenvey, som rimer så deilig på forglemmegei, men som vi har glemt, dessverre? Eller ville det vært verre, om vi ennå gikk omkring med hans vers i våre hoder, hans taler og triller, og ga dem videre til våre poder, det er spørsmålet jeg stiller?» Vigdis Hjorth har lest Herman Wildenvey og skriver om det tilsynelatende uvesentlige – og om at vi alle trenger litt overbærenhet fra ettertiden.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Toril Moi leser A.O. Vinje Toril Moi leser A.O. Vinje

TORIL MOI

Kr 49,–

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.

Ole Robert Sunde leser Johan Borgen

Ole Robert Sunde leser Johan Borgen OLE ROBERT SUNDE

Kr 49,–

«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklasse familien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose

Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose K J E R S T I A N N E S D AT T E R SKOMSVOLD

Kr 49,– «‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.

Tore Renberg les Mikkjel Fønhus

Tore Renberg les Mikkjel Fønhus TORE RENBERG

Kr 49,–

«Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg om Fønhus sine rovdyrromanar. Kva er det så som openberrar seg, i dei menneske fråvende skildringane og blodstenka bileta av naturens vald? Korleis kan ein snuse seg fram til ein gløymd forfattars rytme? Tore Renberg har lese Mikkjel Fønhus med ørneblikk.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Fortidens stemmer I Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1378–1776 TEKSTER VED SIV FRØYDIS BERG

Forord ved Erling Sandmo Kr 249,– En konge puster ut etter kamp. En tjenestejente skildrer storbyens mote. Et barn fødes, en ektemann dør, Jesus Christus sender skriftlige påminnelser om helvetes død og pine. Bokserien Fortidens stemmer forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid. I første bind av serien løfter vi frem 20 av de eldste, fineste og iblant underligste brevene vi har.

Fortidens stemmer II Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1772–1854 TEKSTER VED AUDUN RENOLEN AASBØ

Forord ved Mona Ringvej Kr 249,– Hva skjedde da den tyske legen Johann Friedrich Struensee ble halshugget i København i april 1772? Hva slags bevertning og sengeplasser fikk eidsvollmennene i mai 1814, under arbeidet med Grunnloven? Og hvordan var det å være ungpike og nyforelsket i 1834? Brevene i bind II viser en 70-årsperiode som kom til å forandre Norge, og der brevskriverne gikk fra å være undersåtter til borgere i et lite land i Europa.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Litterære verdensborgere Transnasjonale perspektiver på norsk bokhistorie 1519–1850 A A S TA M . B . B J Ø R K Ø Y, R U T H H E M S TA D, A I N A N Ø D I N G O G A N N E B I R G I T T E R Ø N N I N G ( R E D.)

Kr 99,– (jubileumspris) Nummer 13 i Nota bene-serien har som mål å vise noe av bredden i nyere bokhistorisk forskning på en måte som formidler hva bokhistorikere interesserer seg for i dag, hvordan bokhistorikere arbeider, og hva feltet kan tilføre av kunnskap og ideer til andre fagområder.

I dørtrekken fra Europa Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018 O L A A L S V I K , H A N S P. H O S A R O G M A R I A N N E W I I G ( R E D.)

Kr 199,– Nummer 12 i Nota bene-serien er viet Knut Sprauten, og hans virke som historiker. I dette festskriftet hyller noen av Nordens fremste historieforskere og Sprautens kolleger ved Norsk lokalhistorisk institutt ham med artikler som avspeiler den store bredden i hans faglige favntak.I første bind av serien løfter vi frem 20 av de eldste, fineste og iblant underligste brevene vi har.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400–1700 Tekst, visualitet og materialitet B E N T E L AV O L D O G J O H N Ø D E M A R K ( R E D.)

Kr 199,– Nummer 11 i Nota bene-serien viser at reformasjonen i Danmark-Norge var uløselig knyttet til innføringen av en ny bok- og tekstkultur. Bidragene dokumenterer at arbeidet med å innføre en ny religiøs orden var avhengig av tekstlige og visuelle former fra før reformasjonens tid.

Small Country, Long Journeys Norwegian Expedition Films EIRIK FRISVOLD HANSSEN AND M A R I A F O S H E I M L U N D ( R E D.)

Kr 199,– Skriftserien Nota bene er Nasjonalbibliotekets egen formidlingskanal både for forskningsresultater som bygger på samlingen i biblioteket, og for forskning med relevans for Nasjonalbiblioteket. Den er fagfellevurdert og speiler den fulle bredden av samlingen. Nummer 10 i serien er på engelsk, og omhandler norsk ekspedisjonsfilm fra Roald Amundsens Sydpol-ekpedisjon, Carl Lumholtz’ reiser i Borneo til Thor Heyerdahls ferd med Kon-Tiki.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

NB KILDER Nr. 8:1 KIT T Y L. KIELL AND OG ARNE GARBORG

«det gjør godt at faa se og forstaa et andet menneske» KITTY L. KIELLAND OG ARNE GARBORG

B R E V V E K S L I N G 1 8 8 5 –1 9 0 6

BREV VEKSLING 1885 –1906 Utgitt ved Anne Melgård

NB KILDER

Nr. 8:1

09.04.19 11:21

Kitty L. Kielland og Arne Garborg: Brevveksling 1885–1906 U T G I T T V E D A N N E M E LG Å R D

Kr 199,– Brevene mellom maleren Kitty L. Kielland (1843–1914) og forfatteren Arne Garborg (1851–1924) gir et enestående innblikk i en langvarig, skriftlig kontakt mellom to nære venner. NB kilder inneholder unike og upubliserte dokumenter etter kvinner og menn av stor betydning for norsk kultur- og samfunnsliv.

Oppstilling utanfor Nasjonalbiblioteket, den gong Universitetsbiblioteket, i 1914. Fotograf: ukjend

ABONNER PÅ NYHETSBREV

Meld deg på Nasjonalbibliotekets ukentlege nyhetsbrev og følg med på kva som skjer. Påmelding på nb.no.

Foto: Jan Inge Larsen

«DET ER SELVE HAKESLEPPENES HALL» TORGRIM EGGEN

«JEG HAR SETT FORTIDEN BLI FØDT!» VIGDIS HJORTH

Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket med meir enn ein million bøker ligg òg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir tekne vare på for framtida, og samlinga veks kvar dag. Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum også i Mo i Rana. Følg med på nb.no for å lese meir og sjå program.

MEIR INFORMASJON FINN DU PÅ N E T T S I D E N E V Å R E , N B . N O. N A S J O N A L B I B L I OT E K E T H E N R I K I B S E N S G AT E 110 P Å S O L L I P L A S S I O S LO T E L E F O N : 810 01 300 | N B . N O