PROGRAM JAN.–FEB.–MARS 2018
Å kafé og bar
Med utsikt mot Bygdøy Allé og Frognerveien holder Nasjonalbibliotekets nye kafé i 2. etasje åpent fra morgen til kveld. Noen av Norges beste kokker og konditorer serverer kaffe og bakverk til frokost og moderne tolkninger av smørbrød til lunsj. Ved forhåndsreservasjon serveres Afternoon Tea fra kl. 11.00 - 15.30, mandag til lørdag. Fra onsdag til lørdag serverer baren gode norske cocktailer ut i de sene timer. Kaféen leverer også mat og drikke til arrangementer i Nasjonalbiblioteket, og tilbyr kaffe, kaker og mat man kan ta med seg på veien ut. Driver av kaféen er Steffen Hansen fra Astral. Kontakt: mob. 979 31 000, booking@aaoslo.com @aaoslo #aaoslo Åpningstider: ma.-ti. 09-19, on.-lø. 09-01
PÅ PROGRAMMET I JANUAR, FEBRUAR OG MARS LEIF OVE ANDSNES STEIN TORLEIF BJELLA GERD BRANTENBERG MARTA BREEN ANJA BREIEN LINDA EIDE INGEBORG MORÆUS HANSSEN HANNAH HELSETH LIV KØLTZOW IDALOU LARSEN VIBEKE LØKKEBERG NORA MEHSEN LISE MYHRE TOVE NILSEN GRO NYLANDER KNUT NÆRUM TORE REM TORILD SKARD KARI SLAATSVEEN THORVALD STEEN ARNE TORP PETER NORMANN WAAGE OG MANGE FLERE
Program
På innsida
Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, JAN. arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i ei av utstillingane eller ei vising av utvalde skattar frå arkiva våre. ONSDAG
10.
zz kl. 14.00
DIREKTE Nasjonalbiblioteket strøymer arrangement direkte, slik at du kan følgje føredrag, samtalar, konsertar og seminar når dei skjer på Solli plass, uansett kvar du er i landet. Følg arrangement direkte på nb.no/direkte Sendingane går direkte og vil vere tilgjengelege frå arrangementet startar, til det er slutt. Enkelte arrangement blir også gjorde tilgjengelege som podkast seinare. Sjå nb.no/podkast
FOTO: THERESE WANGBERG
Program
Levende brev
Kriser og katastrofer fra arkivet Utroskap, slåsskamp, dødsfall og smaken av krigsrasjonert kattekjøtt. Nasjonalbibliotekets brevsamling gir mange innblikk i livets skyggesider: forfattere og kunstnere som i JAN. mørke øyeblikk har delt sorger, spredt trusler og varslet katastrofer. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Nader Khademi, Anne Krigsvoll og Henrik Rafaelsen levendegjør brev om sorg, sinne, krig og kriser fra blant andre Edvard Munch, Lise Lindbæk, Jens Bjørneboe og Sigrid Undset. Programleder Kari Slaatsveen leder oss gjennom kvelden, akkompagnert av Stein Torleif Bjella. TORSDAG
18.
I programserien «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra den norske kulturhistorien. Først tok vi kjærligheten, denne gangen er det katastrofen som står for tur. zzkl. 19.00
Alle Nasjonalbibliotekets arrangementer er gratis og uten forhåndsreservasjon, om ikke annet er oppgitt. Ved stor pågang strømmer vi til andre rom i biblioteket, og arrangementene kan følges over hele landet på nb.no/direkte
FOTO: PARAGON/NASJONALBIBLIOTEKET
Program
FOTO: GREGOR HOHENBERG
Program
Veien ut i verden
En fortelling om eksport av norsk klassisk musikk Pianist Leif Ove Andsnes fyller store konsertsaler over hele verden. Han hadde sitt internasjonale gjennombrudd rundt 1990, med musikkimpresario JAN. Kjell Wernøe som tilrettelegger. I høst mottok Nasjonalbiblioteket arkivet til Wernøe. Det dokumenterer hans arbeid med eksport av norsk klassisk musikk fra 1986 frem til i dag, og forteller om flere sentrale norske musikksolisters vei mot en internasjonal karriere. Nylig utkom Wernøes bok, Følgesvenner, basert på dette arkivet. Wernøe og Andsnes møter nå tidligere direktør i Oslo-filharmonien, Trond Okkelmo, til en samtale om internasjonaliseringen av norsk klassisk musikk på 80-tallet. Samtalen ledes av Hilde Holbæk-Hanssen. Musikalske innslag ved Andsnes. LØRDAG
20.
zzkl. 14.00
Program
Christiane Koren og Camilla Collett
Skriving, posisjonering og nettverksbygging på 1800-tallet Hvordan posisjonerte man seg for å etablere seg som forfatter på 1800-tallet? Hvordan var det å være skrivende kvinne i et samfunn der kvinner sjelden publiserte? JAN. Christiane Korens dagbøker og Camilla Colletts brev fra 1841-51 gis nå ut i skriftserien NB Kilder. Professor i nordisk litteratur Torill Steinfeld forteller om Christiane Korens og Camilla Colletts skriving og vei til forfatterskapet, forskningsbibliotekar Mette Refslund Witting presenterer Colletts brev, direktør ved Eidsvoll 1814 Bård Frydenlund gir oss et blikk på endringer i sosiale nettverk i første del av 1800-tallets Norge, og historiker Karen Arup Seip forteller om nettverksbyggeren Koren. For fullt program, se nb.no. TIRSDAG
23.
zzkl. 13.00-15.30
FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET
Program
Hvordan var Ibsen mulig? Tore Rem, Narve Fulsås og Ane Farsethås
Norge sto ikke på verdenslitteraturens kart da Henrik Ibsen debuterte i 1850. Men på bare noen få tiår, var verden blitt Ibsens scene. Siden har han ikke vært til å komme utenom. JAN. I Ibsen, Scandinavia and the Making of a World Drama presenterer Tore Rem og Narve Fulsås nye perspektiver på forutsetningene for «fenomenet Ibsen». Nå møter de kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås til samtale om hvordan norsk litteratur tok steget fra fjern periferi til verdenslitteraturens sentrum. TIRSDAG
23.
zzkl. 19.00
Program
Vestly, Prøysen og Egner
Dramatikk av tre store forfattere utgis for første gang Ni tekster skrevet av gullrekka innen norsk barnelitteratur gis nå ut for første gang. Vidarforlaget og Norsk barnebokinstitutt inviterer til lansering av fem nye bind i serien JAN. Drama for barn – teatrets sjel. Teaterviter Anne Helgesen kaster lys over Thorbjørn Egners, Anne-Cath Vestlys og Alf Prøysens dramatikk. Forlegger og forfatter Anders Heger tar oss med til 50-tallet og det han kaller «sentrum i Barnets århundre». Litteraturviter Petra J. Helgesen snakker om salgbare klassikere for barn, og Thorbjørn Egners sønn Bjørn Egner forteller om ansvaret med å forvalte en litterær arv. Arr.: Vidarforlaget og Norsk barnebokinstitutt ONSDAG
24.
zzkl. 16.30-18.30
Copernicus – skaparen av ein ny himmel Føredrag ved Gunnar Arneson
Kven var Nicolaus Copernicus, og kva var det som for over 500 år sidan fekk han til å utfordre samtidas verdsbilde? Dette spørsmålet hadde Jeremi Wasiutynski søkt å JAN. finne svar på i den prisvinnande biografien sin alt før han i 1938 kom til Noreg for å ta doktorgraden i astrofysikk. Krigen og den seinare utviklinga i fødelandet hans Polen gjorde at han valde Noreg som sitt nye heimland. Her gav han ut ei rekkje bøker om vitskap og filosofi, samtidig som han ajourførde den store biografien sin. Han opplevde diverre ikkje å sjå den omarbeidde utgåva, men no finst ho endeleg på norsk, omsett av Gunnar Arneson, som gjev oss ei innføring i dette verket. TORSDAG
25.
zzkl. 13.00-15.00
ILL: FRA BROSJYRE OM PER KURE PÅ «JUBILÆUMS-UTSTILLINGEN 1914». EINAR C. BREDESEN PAPIRFORRETNING
Program
Arkivert: elektrisitet
Aslak Sira Myhre, Erling Sandmo og Siv Frøydis Berg På slutten av 1800-tallet ble elektrisiteten en del av hverdagen. Kristianias borgerskap kunne innrede hjemmene sine med varmeovner og kokeplater fra ingeniør Per JAN. Kures lille bakgårdsforretning – landets første av sitt slag. Kure ble en sentral aktør i den elektrifiseringen av Norge som forandret folks levekår utover på 1900-tallet. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i Nasjonalbibliotekets samling etter spor av fin de siècle – århundreskiftet som skilte den nye og gamle tid. Denne kvelden inviterer de med seg idéhistoriker Siv Frøydis Berg til samtale om watt og volt: det moderne mirakelet elektrisitet. TORSDAG
25.
zzkl. 19.00
Program
Her er så underligt ... Om å skrive Obstfelders biografi
Forfatteren Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) ble bare 33 år gammel, men rakk likevel å erobre en plass i litteraturhistorien. Hvem var han? Hva slags forhold levde han under, og JAN. hvordan ble verkene hans til? Hva førte ham bort fra fødebyen Stavanger, og hvordan hadde det seg at han endte sine dager i København? Dette er noen av spørsmålene biograf Hanne Lillebo har stilt underveis i arbeidet med Obstfelder. En biografi. Hvilke utfordringer og valg står man overfor når man skal skrive en biografi om Obstfelder? Foredraget kommenteres av litteraturviter Marius Wulfsberg. TIRSDAG
30.
Arr: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket zzkl. 18.00-20.00
Aleksander den store – hvem var han?
En utdypningskveld om antikken og individet I fortsettelsen av sin bok Det usynlige biblioteket (2015) bruker forfatteren Thorvald Steen Alexander den store som inngangsport til en debatt om antikken og individet, der JAN. forfatter og journalist Peter Normann Waage med sin bok JEG – Individets kulturhistorie (2008) er sparringspartner. Billetter kr. 100 (50 for studenter) selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps). ONSDAG
31.
Arr.: KonstantinopelUniversitetet zzkl. 18.00-20.00
FOTO: GYLDENDAL
FOTO NÆRUM: FREDRIK ARFF, FOTO MYHRE: EGMONT
FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET
Program
Menneskets mørke
Knut Nærum, Lise Myhre og Nils Nordberg om André Bjerke Under navnet Bernhard Borge skrev André Bjerke fortellinger i grenselandet mellom den klassiske detektivromanen og gotisk mystikk. Bøkene ble raskt klassikere, med sin FEB. sidestilling av tilsynelatende overnaturlige hendelser og menneskets mørke sider. Knut Nærum studerte Bjerkes krimlitterære teknikker i arbeidet med boka Døde menn går på ski, mens serieskaper Lise Myhre har latt karakterene fra Nemi illustrere noen av de mørke og gotiske sidene ved Bjerkes litteratur. Nils Nordberg er en av våre fremste krimeksperter, med dyp og kunnskapsrik entusiasme for Bjerkes forfatterskap. Nå møter de tre redaktør Hilde Østby til samtale, før vi viser Bjerkes antologifilm Klokker i måneskinn. TORSDAG
1.
Klokker i måneskinn, 1964 (1t 32min). Regi: Kåre Bergstrøm. Manus: André Bjerke. zzkl. 19.00
Program
Naturelsker og tollembetsmann Elin Strøm om Niels Tønder Lund
Norskfødte Niels Tønder Lund (17491809) gjorde karriere i den dansk-norske statsadministrasjonen, men er i ettertid mest kjent som naturforsker. Insekter FEB. var hans spesialfelt. Han bygde opp en unik insektsamling som i dag inngår i samlingene ved Naturhistorisk museum i København. Tønder Lund kombinerte sin naturhistoriske interesse med den politisk-økonomiske, og ble som mange andre intellektuelle i København trukket med i reformbevegelsen på slutten av 1700-tallet. Historiker Elin Strøm presenterer i foredraget sitt mangeårige arbeide med Tønder Lund og hans krets. Foredraget kommenteres av professor ved Universitetet i Oslo, John Peter Collett. TIRSDAG
6.
zzkl. 13.00-15.00
Program
Waldemar Christoffer Brøgger (1851 – 1940) ble Universitetet i Oslos første rektor i 1906. Brøgger bidro blant annet til å samle inn penger til Universitetsbiblioteket på Solli plass, det som nå er Nasjonalbiblioteket. Historisk museum arrangerte tidligere «Henrik Bull inviterer til vennskap, vin og viten». En annerledes museumsopplevelse med foredrag, mat og vin og spennende diskusjoner om tema som kjærlighet og død, rus og magi, helgener og høytider. Fra i år er det W. C. Brøgger som inviterer til vennskap, vin og viten i Nasjonalbiblioteket.
Penger med sjel
Rektor W. C. Brøgger inviterer til vennskap, vin og viten På hvilke måter var det mulig å kjøpe frelse i middelalderen? Og hvordan var kirken en drivkraft for utvikling av pengeøkonomi? Hva kan myntfunn under gulvene i FEB. norske bygdekirker fortelle oss om disse spørsmålene? Bli med på en reise fra St. Peters gravmæle i Roma til Lom stavkirke i Ottadalen. Religion, kristendom og penger har vært viktige institusjoner i vår historie i to tusen år. Professor Svein Harald Gullbekk er opptatt av penger, han er numismatiker. Kafé Å serverer et godt måltid, før Gullbekk drøfter forholdet mellom penger, folk og kirke. Ellen Semb fra UiO er konferansier. For billettbestilling se nb.no (150,- /100,- for UiOansatte). Billett inkluderer matservering, ekskl. drikke. TIRSDAG
6.
Arr.: Kultur- og Velferdsutvalget ved UiO og Å kafé og bar zzkl. 17.00-20.00
FOTO: ANDERS BEER WILSE/ NORSK FOKEMUSEUM
Rektor W. C. Brøgger inviterer
Program
På innsida
Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, FEB. arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i ei av utstillingane eller ei vising av utvalde skattar frå arkiva våre. ONSDAG
7.
zz kl. 14.00
Gamle bøker om igjen Ukjente utgaver av norske klassikere
Visste du at Baktus har hatt kjæreste? Eller at vi ikke alltid har visst hvordan et troll ser ut? Overraskelsene står i kø når vi ser på gamle utgaver av kjente norske klassikere. FEB. Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy og Ståle Dingstad, presenterer Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr (1851), Amalie Skrams Constance Ring (1886), Thorbjørn Egners Karius og Baktus (1941, 1949, 1958) og Cora Sandels novelle Kunsten å myrde (1935). ONSDAG
7.
zzkl. 14.00
KAROLINE – KJÆRESTEN TIL BAKTUS. ILL.: THORBJØRN EGNER
Program
Spesiallesesalen hjelper deg gjerne om det er noko du ønskjer å sjå frå samlinga til Nasjonalbiblioteket. Jamleg viser vi fram eit lite utval skattar i montrar på lesesalen, og gjev deg ein smakebit på kva som finst i arkiva: 5.-14. JANUAR: Georg Morgenstierne. 15.- 28. JANUAR: Camilla Collett. 29. JANUAR- 5. FEBRUAR: Andre Bjerke 100 år. 5. -12. FEBRUAR: Andre Bjerke 100 år – Bokillustrasjon fra «Morovers».
12.-19. FEBRUAR: Alle hjerters dag. 19.-26. FEBRUAR: Morsmålsdagen. 26. FEBRUAR- 5. MARS: Våren kommer, og med den sirkus til byen! Bokillustrasjoner.
5.-12. MARS: Kvinnedagen. Illustrasjoner. 12.-19. MARS: Verdens søvndag: Om å sove godt – fortalt gjennom småtrykk.
19.- 26. MARS: Verdens tuberkulosedag. Om
folkeopplysning, smittevern og behandling i Norge.
26. MARS -2. APRIL: Klippfisk og bacalao på 1930-tallet. Fiskeoppskrifter fra småtrykk.
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
Kontakt: spesiallesesalen@nb.no
Program
8.–24. FEBRUAR
Olympiske øyeblikk
Et perfekt svev, den røde trøya først i løypa, lyden av stål mot is. De største triumfene og de mest dramatiske sekundene fra OL-historien har for alltid brent seg fast i vår felles hukommelse, og er en del av den norske kulturhistorien. I anledning vinter-OL i Pyeongchang går Nasjonal biblioteket i arkivene etter oppturer og minneverdige øyeblikk fanget på film og video, og inviterer til samtaler og foredrag om vintersport og OL-historie. Vi viser også Tancred Ibsens dokumentarfilm De VI olympiske vinterleker Oslo 1952; et øyeblikksbilde fra da OL-ilden brant over Oslo. PROGRAM 9.2. kl. 19 D et perfekte svevet Thorvald Steen, Sigurd Pettersen og Endre Ruset 12.2. kl. 19 D e olympiske vinterleker Foredrag ved Matti Eirik Goksøyr og filmvisning 13.2. kl. 19 F emmila i OL Foredrag ved Thor Gotaas 22.2. kl. 19 F ra Trysil-Knut til Noriaki Kasai Olympiske dikt og vintersport
OL I OSLO 1952. FOTO: AKTUELL/NTB SCANPIX
Program
Det perfekte svevet
Thorvald Steen, Sigurd Pettersen og Endre Ruset Vår nasjonalsport skihopp dalte ned fra himmelen i 1808, like under spiret til Eidsberg kirke. Der satte den dansk-norske generalmajor Olaf Rye skihoppingens første FEB. verdensrekord på 9.5 meter. Siden har skihopp stått som en luftig bauta i hjertet av norsk vintersportshistorie. Skihopp er idrett og kunst smeltet sammen i en disiplin der også værgudene ofte har en finger med i spillet. Norske hopphelter finnes i alle æraer, fra Birger Ruud til Bjørn Wirkola, fra Espen Bredesen til Daniel-André Tande og Maren Lundby. Men hva er innerst inne et skihopp? Og finnes egentlig det perfekte skihoppet? Forfatter og hoppentusiast Thorvald Steen og skihopper og hoppukevinner Sigurd Pettersen møter forfatter og redaktør i tidsskriftet Olympiastadion Endre Ruset til samtale. FREDAG
9.
zzkl. 19.00
Digital humaniora på Nasjonalbiblioteket
Som del av satsinga på digital humaniora arrangerer Nasjonalbiblioteket i år kvartalsvise workshopar retta mot forskarar og andre som jobbar med digitale kjelder. Det blir introduksjonar til programvare og metodar som kan brukast for å nytte seg av Nasjonalbibliotekets digitaliserte samlingar, og i arbeid med eige kjeldemateriale. Fredag 9.2 kl. 10.00 - 14.30 Korpusanalyse med Jupyter Notebook Fredag 4.5 kl. 1 0.00 - 14.30 Introduksjon til XML/TEI
Korpusanalyse med Jupyter Notebook Workshop
Workshopen tek føre seg korleis forskarar kan finne fram i data og lage eigne data. Python og Jupyter Notebook blir brukte som verktøy for å analysere tekster frå Nasjonalbibliotekets FEB. digitale samling av bøker og aviser. Workshopen er retta mot forskarar innan språk- og litteraturvitskap, historie, idéhistorie og medievitskap. Avhengig av interessene til deltakarane presenterer vi døme på analyser knytte til tyding og endring av tyding, historisk utvikling av omgrep, og litterære studiar. Alle deltakarar må ha med eiga datamaskin. For påmelding, sjå nb.no. FREDAG
9.
zzkl. 10.00-14.30
Program
Kjærlighet, bare kjærlighet
En konsert med folkemusikk og dikt av Stein Mehren Koret Cantus Cordi tar denne dagen publikum med på en reise både gjennom livets lyse og mørke sider. Kjærlighetskampen i middelalderballaden «Villemann og Magnhild» FEB. danner rammen rundt konserten, og den belyses og kommenteres gjennom andre folketoner og dikt, og går som en rød tråd gjennom hele konserten. Cantus Cordi består av 23 damer under kyndig ledelse av dirigent Alvilde Riiser. Skuespiller ved Det Norske Teater Nina Woxholtt leser dikt av Stein Mehren. Det blir en konsert til glede og ettertanke. Billetter: 200,- (150,- for honnør/student/barn) selges i døren før konserten (kontanter eller Vipps). LØRDAG
10.
Arr.: Koret Cantus Cordi zzkl. 16.00
De olympiske vinterleker Foredrag ved Matti Eirik Goksøyr
Allerede i 1908 kom kunstløp med i det olympiske programmet, og i 1921 besluttet IOC-komiteen å prøve ut ideen om egne vinterleker. Tre år senere, i 1924, ble de første FEB. olympiske vinterleker arrangert i Chamonix. Hvilke krefter sto bak dette initiativet, og hva har det hatt å si for vinteridretten? Enn si for samfunnet? Professor i idrettshistorie Matti Eirik Goksøyr ser i dette foredraget på de lange linjene i de olympiske vinterlekenes historie. Etter foredraget (ca. kl. 20) vises Tancred Ibsens dokumentarfilm De VI olympiske vinterleker Oslo 1952, der OL-ilden lyste over Bislett i Oslo. MANDAG
12.
zzkl. 19.00
FINSKE VEIKKO HAKULINEN VANT FEMMILA I OL I 1952. EIER: SKIMUSEET. FOTOGRAF: UKJENT.
Program
Femmila i OL
Foredrag ved Thor Gotaas I ensom majestet kommer løperen ut av skogen. Han går på inn mot stadionområdet, tar ut de aller siste kreftene. Helt fra vinter-OL begynte i 1924, har femmila vært den lengste FEB. distansen i langrenn. Den kåret skisportens seigeste kar. Folkeminnegransker og forfatter Thor Gotaas forteller i dette foredraget om femmila i olympiske leker – en historie som rommer mye rart og morsomt, tøffe dueller og krevende løyper. Han har intervjuet sju OL-vinnere på femmil og forteller også hva de sa om det. TIRSDAG
13.
zzkl. 19.00
Program
Sunde og Sandmos ABC Verdenshistorien alfabetisk
A for antikken, B for Bach. I hodene til historieprofessor Erling Sandmo og forfatter Ole Robert Sunde knitrer det mye kunnskap gjennom hjernecellene hvert minutt. Sunde FEB. har i bøker som All verdens småting og Løsøre tatt for seg de store og små tingene som omgir oss i det daglige, og som forteller store ting om verden vi lever i. Sandmos nysgjerrighet og entusiasme for fortiden viser seg i alt fra bøker om sjømonstre til radioprogrammer om klassisk musikk. Nå tar de to for seg verdenshistorien i alfabetisk rekkefølge etter innfallsmetoden, så langt de rekker på nitti minutter; C for Celine, D for dinosaur, E for etruskerne. TORSDAG
15.
zzkl. 19.00-20.30
Fra Trysil-Knut til Noriaki Kasai Olympiske dikt og vintersport
Hvilken plass har langrenn, skihopp og skøyter i litteraturen? Hva slags litterært potensiale ligger i Norges nasjonalsporter og hvilke forfattere har skrevet om dem? FEB. For mange er det en ukjent del av OLhistorien, men under de første olympiske lekene ble det også delt ut medaljer i kunst- og litteraturkonkurranser. Tidsskriftet Olympiastadion har nå pustet liv i denne øvelsen, og sammen med Morgenbladet og Nasjonalbiblioteket avholder de i februar en diktkonkurranse med OL og vintersport som tema. Nå er det er duket for sportsaften med poetisk tilsnitt der vinneren kåres og presenteres. Samtalen ledes av Peder Samdal og deltakere annonseres senere. TORSDAG
22.
zzkl. 19.00
Program
SPRÅK I ARKIVA
Kva er språk? Kva makt har språk? Kva fortel språk om oss? I Nasjonalbibliotekets arkiv og samlingar finn ein skildringar av språk som ikkje lenger er i bruk, biblar på latin, lovtekster på dansk og eventyr på samisk og santalsk. Kva fortel kjeldene om landet vårt, om språket vårt, og om oss? I 2018 arrangerer Nasjonalbiblioteket ei rekkje fagseminar der forskarar brukar dette materialet for å forstå meir om språk, makt og identitet.
Frå norrøn til ny tid Språk og makt gjennom 1000 år
Kva skjer når nye språk møter gamle? Korleis blir språk brukt som symbol for nye makthavarar? I dette seminaret ser tre forskarar nærare på norrønt materiale frå FEB. Nasjonalbibliotekets samlingar. Elise Kleivane tek for seg Noregs eldste bok, der runer og latinske bokstavar blir brukte om kvarandre. Anna C. Horn fylgjer Magnus Lagabøtes landslov under ulike makthavarar, og Karoline Kjesrud ser på bruken av det norrøne som symbol i vår tid. TYSDAG
27.
zzkl. 13.00-15.30
DET CLASSENSKE BIBLIOTEK ILL.: DET DANSKE RIGSARKIVET
Program
Veier til rikdom, makt og udødelighet
Brødrene Classens vei fra Christiania til København I 1796 ble en av Danmarks største private boksamlinger på 20.000 bind gjort tilgjengelig for offentligheten i København. De norskfødte brødrene Johan Fredrik og Peter FEB. Hersleb Classen var blant Danmark-Norges mest fremstående handelsmenn på 1700-tallet, med et stort engasjement for industri, landbruk og opplysning. Boksamlingen – Bibliotheca Classeniana – speilet også interessen for Norge, hvor de drev omfattende handel blant annet som eiere av Froland Verk. Den danske historikeren John Erichsen har skrevet biografi om brødrene, og forteller nå om opplysningstidens ledende borgerskap og deres veier til makt og rikdom. Lars Roede, forfatter av blant annet Historisk atlas over Oslo, innleder før foredraget. TIRSDAG
27.
zzkl. 18.00
Program
1.—24. MARS UTSTILLING • BOKUTGJEVING • ARRANGEMENT
KVINNEKAMP
1970-talet var eit tonegjevande tiår for den norske kvinnekampen. Eit stor sosialt medvit og eit sterkt engasjement vaks fram, med politiske aksjonar, organisasjonar og rørsler som fremma varige endringar i det norske samfunnet. Med dette tiåret som utgangspunkt gjev Nasjonalbiblioteket i mars eit lite blikk inn i delar av den norske kvinnekampen. Plakatar og litteratur frå Nasjonalbibliotekets samling viser spor av aktivismen og protestane som prega tida, og vi inviterer til ei rekkje arrangement som tematiserer kvinnekampen på 70-talet og korleis denne forgreinar seg inn i samtida. Vi lanserer samtidig boka Kvinnekamp. Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs, som teiknar opp historia til den aller fyrste norske kvinnesaksgruppa. PROGRAM 1.3. kl. 19 Å skrive seg fri Gerd Brantenberg, Liv Køltzow, Tove Nilsen, Kari Bøge og Kaja Schjerven Mollerin. Minikonsert med musikk av Amtmandens døtre 2.3. kl. 19 S kuld: Norges første bøllekurs Foredrag ved Marta Breen 6.3. kl. 19 A bortkampen Gro Nylander, Torild Skard, Ingeborg Moræus Hanssen og Susanne Kaluza 7.3. kl. 19 S traffelov, kjønn og seksualitet Føredrag ved Ragnhild Hennum 8.3. kl. 20 K vinnerolla i norsk film Vibeke Løkkeberg, Anja Breien, Laila Mikkelsen og Oda Bhar 13.3. kl. 19 D et personlege og det politiske Nora Mehsen, Gyrid Gunnes, Tina Bru og Hannah Helseth 15.3. kl. 19 K vinnekampens talerøyr Astrid Brekken, IdaLou Larsen, Hanne Wilhjelm og Hedda Lingaas Fossum
FOTO: OKTOBER
FOTO: ANDREAS BACHE WIIG
FOTO: NIKLAS R. LELLO
FOTO: MONA MOE RIBAUT
Program
Å skrive seg fri
Gerd Brantenberg, Liv Køltzow, Tove Nilsen og Kari Bøge Minikonsert med musikk av Amtmandens døtre Abort, homofili, kjærleik, familieliv, arbeidsvilkår og patriarkat var tema som blei diskuterte i den norske litteraturen på 1970-talet. Det same tiåret fekk òg MAR. feministiske tenkarar som Simone de Beauvoir, Aleksandra Kollontaj og Suzanne Brøgger det store gjennomslaget sitt i Noreg. I utstillinga «Kvinnekamp» løfter Nasjonalbiblioteket mellom anna fram litteratur frå 1970-talet med ein kvinnepolitisk bodskap. Blant forfattarane er Tove Nilsen, Liv Køltzow, Gerd Brantenberg og Kari Bøge, som no møter litteraturvitar og kritikar Kaja Schjerven Mollerin til ei samtale om kvinnekampen i litteraturen. Etter samtala kjem Hege Rimestad, Kjersti Martinsen og Bente Geving frå Amtmandens døtre, som saman med bandkollegane Venja Ruud Nilsen og Irene Tillung i Halvsøstra gjev oss den taktfaste lyden av kvinnekampen på 70-talet. TORSDAG
1.
zzkl. 19.00
ILLUSTRASJON HENTET FRA VIKINGEN NR. 44 1884.
Program
Skuld: Norges første bøllekurs Boklansering og foredrag ved Marta Breen
«Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt: MAR. kvinneforeningen Skuld.» skriver journalist og forfatter Marta Breen i boka Kvinnekamp. Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs om den tidlige kvinnekampen i Norge som Nasjonalbiblioteket gir ut i vår. Skuld ble dannet av seks kvinner i 1883, og 140 år senere er det lett å le av holdningene de møtte: Flere professorer mente at akademiske studier ville skade kvinnens hjerne. Skuld kjempet for at kvinner skulle få utdanne seg, rett til å stemme og delta i offentlige debatter. Kampen deres ble kronet med seier, og Breen forteller nå om hvordan seks kvinner satte i gang en bevegelse som skulle forandre Norge. FREDAG
2.
zzkl. 19.00
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
I salg fra 2. mars Kvinnekamp
Marta Breen Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs Kr 169,«Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt», skriver forfatter Marta Breen: Høsten 1883 dannet Marie Holst, Betzy Børresen, Laura Rømcke, Cecilie Thoresen, Minda Ramm og Anna Bugge foreningen Skuld, som kjempet for at kvinner skulle få rett til å utdanne seg og delta i offentlige debatter. I dag – nær 135 år senere – er det lett å le av holdningene de møtte, som at akademiske studier kunne skade kvinners nerver og hjerner. Sammen satte de seks unge kvinnene i gang en bevegelse som skulle komme til å forandre Norge – og som til slutt ble kronet med seier.
Program
Ser vi skogen for bare trær? Veivalg i helsetjenesten
Hvor er psykisk helse på vei, og hvordan kan fremtidens helsetjeneste se ut? Kan man få til en økonomisk og kvalitetsmessig bærekraftig helsetjeneste som både brukere og ansatte er MAR. fornøyde med? Dagens hovedforeleser er Peter Kindermann, professor i klinisk psykologi og nyvalgt leder av den britiske psykologforeningen. Målet med årets Agoraseminar er å inspirere seminardeltakerne til konstruktiv påvirkning i egen organisasjon. IAPs årlige fagseminar har primært vært arrangert for psykologer, men i år er det for første gang åpent for alle interesserte. Påmelding: www.iap-agora.no FREDAG
2.
Arr: Agorakomiteen for Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP) zzkl. 09.00-15.00
Innebygd personvern i praksis Fagseminar og prisutdeling
I mai når vi en milepæl i personvernets historie. Da får Norge nye personvernregler. Innebygd personvern er et nytt lovkrav. Det betyr at personvern skal bygges inn i all MAR. teknologi. For å oppmuntre til å gjøre dette, deler vi ut en pris til den beste løsningen. Det blir innledning om innebygd personvern, prisutdeling og presentasjon av vinneren. Delta hvis du er nysgjerrig på hva innebygd personvern er og hvordan det kan brukes i praksis. Se Datatilsynet.no for mer informasjon og påmelding. MANDAG
5.
Arr: Datatilsynet zzkl. 09.00-11.30
FOTO: UIO
FOTO AMADOU: UIO, FOTO BORCH: ERIK MØLLER SØRHEIM
Program
Hva er antikken?
Diskusjonskveld om antikk resepsjon Idéhistorikeren Christine Amadou vil med utgangspunkt i sin bok om antikk resepsjon spørre hva det er som til alle tider har gjort antikken så attraktiv og anvendelig til alt fra MAR. kunstuttrykk til politiske idéer og merkevarer. Journalist Christian Borch og klassisk arkeolog Rasmus Brandt vil i samtale med Amadou utdype spørsmålet videre: Hvorfor har antikken vært så slitesterk? Billetter kr. 100,- (50,- for studenter) selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps). MANDAG
5.
Arr: KonstantinopelUniversitetet zzkl. 18.00-20.00
Norsk kopar
Ei vare som kryssa landegrenser på 1700-talet Noreg var på 1700-talet ein viktig koparprodusent, med Røros koparverk som viktigaste leverandør. Historikar Ragnhild Hutchison har følgd koparen frå Røros og MAR. ut i verda for å finne ut kvar den blei av, kva den blei til og korleis den var med på å påverke dei økonomiske endringane som skjedde på 1700-talet. Dette blir ei reise som kryssar mange grenser, og set framveksten av global handel inn i eit større perspektiv. TYSDAG
6.
zzkl. 13.00-15.00
FOTO: NTB SCANPIX
Program
Abortkampen
Gro Nylander, Torild Skard, Ingeborg Moræus Hanssen og Susanne Kaluza For førti år sidan vedtok Stortinget – med ei stemme overvekt – lova om sjølvbestemd abort. Abort hadde vore lovleg sidan 1964, men ei nemd avgjorde om kvinna fekk avslutte MAR. svangerskapet eller ikkje. Abort var ei av hovudsakene for kvinnerørsla på 70-talet, og både i politikken og blant folket var frontane steile og kjenslene sterke. Lege Gro Nylander var nyfeminist og aksjonerte for kvinners sjølvråderett. Torild Skard var sentral i SV og deltok aktivt i debatten som stortingsrepresentant fram til 1977. Ingeborg Moræus Hanssen leia Høgre si feministgruppe, som sto midt i dei ideologiske debattane i Høgre dette tiåret. No møter dei forfattar og samfunnsdebattant Susanne Kaluza til samtale om ein av 70-talets store samfunnsdebattar. TYSDAG
6.
zzkl. 19.00
Program
På innsida
Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, MAR. arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i ei av utstillingane eller ei vising av utvalde skattar frå arkiva våre. ONSDAG
7.
zz kl. 14.00
Straffelov, kjønn og seksualitet Føredrag ved Ragnhild Hennum
Då straffelova av 1902 blei skrive hadde ikkje kvinner stemmerett i Noreg. Lova blei skrive av og kanskje også for menn, noko som prega kva som blei rekna for lovbrot og storleiken på MAR. straffa. Korleis har lova endra seg i takt - eller i utakt - med samfunnet? Og på kva vis har den norske kvinnekampen medverka til å endre synet på vald knytt til kjønn og legning, og seksualisert vald? I lys av samfunnsutviklinga frå 70-talet til i dag ser jussprofessor Ragnhild Hennum i dette føredraget nærare på straffelova med eit feministisk og historisk blikk. ONSDAG
7.
zzkl. 19.00
Kulturdepartementets barnebokpriser
Prisutdeling for beste barne- og ungdomsbøker 2017 TORSDAG
8. MAR.
Kulturdepartementet deler hvert år ut priser for årets beste barne- og ungdomsbøker. Prisene for bøker utgitt i 2017 deles ut av statssekretær Bård Folke Fredriksen. Les mer på www.barnebokinstituttet.no.
Arr.: Norsk barnebokinstitutt zzkl. 13.00
ALLE FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET
Program
Kvinnerolla i norsk film
Anja Breien, Vibeke Løkkeberg, Laila Mikkelsen og Oda Bhar Kvinnekampen på 70-talet skapte eit sterkt medvit rundt ei kvinnerolle i endring. Det gav gjenklang i kunsten, og i norsk film såg ein no ei meir nyansert framstilling av kvinner MAR. som aktørar. Vi har samla tre filmskaparar som var sentrale dette tiåret, og som utmerkte seg med kvinnepolitiske bodskap på lerretet. Anja Breien er blant dei best kjende regissørane i norsk film, med filmar som Hustruer, Arven og Den allvarsamma leken. Vibeke Løkkeberg har ofte tematisert kvinnelege erfaringar, og regisserte på 70-talet kortfilmar som Abort og Regn før spillefilmdebuten Åpenbaringen. Laila Mikkelsen var sentral i ei samfunnskritisk dreiing i norsk kortfilm, mellom anna med Ukeslutt i 1974. No møter dei filmkritikar Oda Bhar til samtale om film og kvinnekamp. TORSDAG
8.
zzkl. 20.00
Nasjonalbiblioteket
Nye nettsider Nasjonalbiblioteket har lansert nye nettsider med nye og forbedrede søkefunksjoner, hvor du enda enklere kan lese bøker, aviser og se bilder fra samlingene. Besøk nb.no, og gi oss gjerne tilbakemelding på hva vi kan gjøre annerledes.
FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET
Program
Arkivert: Alexander Kielland Aslak Sira Myhre, Erling Sandmo og Tore Rem
Lapsete livsnyter, selskapsløve og aristokrat, og forfatteren bak de skarpeste skildringene av klasseskiller og sosiale skjevheter i norsk litteratur. Alexander Kiellands romaner tegner MAR. opp konflikten mellom den gamle tids verdier og konvensjoner, og det moderne samfunnet på slutten av 1800-tallet: tidens mest berømte levemann var også dens fremste kritiker. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i Nasjonalbibliotekets samling etter spor av fin de siècle – overgangen fra den gamle til den nye tid. Litteraturprofessor Tore Rem har skrevet om Kielland og hans krets i boken Forfatterens strategier, og nå møtes de tre til samtale om århundreskiftet og kiellandske kontraster. MANDAG
12.
zzkl. 19.00
Program
Når mediehistorien blir digital Fagseminar
Nasjonalbiblioteket har som mål å digitalisere alt som er utgitt i Norge gjennom tidene, og er nå kommet svært langt i dette arbeidet. Hva betyr egentlig dette for mediehistorisk arbeid MAR. i tiden fremover? I hvilken grad skiller analogt og digitalt lagret medieinnhold seg fra hverandre? Hvilke nye forskningsmuligheter åpner digitaliseringen? Det inviteres til tverrfaglig dialog mellom arkivarer og forskere for å øke forståelsen av hva det betyr at fortidens medier nå foreligger i digital form. Se nb.no for fullt program, påmelding og påmeldingsavgift. TIRSDAG
13.
Arr.: Norsk mediehistorisk forening i samarbeid med Nasjonalbiblioteket zzkl. 09.00-16.00
Det personlege og det politiske Hannah Helseth, Nora Mehsen, Gyrid Gunnes og Tina Bru
På 70-talet delte kvinner verda over sine erfaringar og sette dei i system under parolen «det personlege er politisk». Kvar står dette slagordet i dag? Er det integrert i politisk MAR. praksis, eller handlar dagens feminisme og kamp for kvinners rettar om noko anna? Sosiolog Hannah Helseth har forska på korleis muslimar argumenterer for kvinners rettar i norsk offentlegheit i dag. Stortingsrepresentant Tina Bru leier Høgres kvinneforum, og kriminolog og samfunnsdebattant Nora Mehsen arbeider med kjønns- og likestillingsspørsmål i Bufdir. Prest og performancekunstnar Gyrid Gunnes har skrive om feministisk preikepraksis i pamfletten Å forkynne Guds ord klart og urent. No møtest dei til samtale om feminisme før og no. TYSDAG
13.
zzkl. 19.00
Program
Kriser og kvinner i antikken
Rektor W. C. Brøgger inviterer til vennskap, vin og viten Etter kriser og jordskjelv fikk kvinner i antikken makt. Kvinner hadde så å si ingen juridiske, sosiale og økonomiske rettigheter under den romerske republikken (509-27 f. Kr.). De var MAR. annenrangs borgere, mødre, koner og døtre. Utroskap var en selvfølge for mannlige borgere, mens en utro kvinne kunne straffes med døden. Astri Karine Lundgren tar oss med til antikkens kvinner og menn. Kafé Å serverer et godt måltid, før Lundgren forteller om politisk makt og seksualitet, dødsstraff og elskerinner, jordskjelv og vulkanutbrudd. Ellen Semb fra UiO er konferansier. For billettbestilling se nb.no (150,- /100,- for UiOansatte). Billett inkluderer matservering, ekskl. drikke. ONSDAG
14.
Arr.: Kultur- og Velferdsutvalget ved UiO og Å kafé og bar zzkl. 17.00-20.00
Kritikk og offentlighet Fagseminar
«Kritikeren er strategen i kulturkampen». Det ser vi kanskje aller tydeligst i den norske offentlighetens tidlige fase i overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Da tok kritikken MAR. opp de store spørsmålene om frihet, selvstendighet og demokrati. Men har Walter Benjamins påstand fortsatt gyldighet? Nasjonalbiblioteket inviterer til et seminar om litteraturkritikkens rolle i samfunnsdebatten, fra de avgjørende kampene i tradisjonell avis- og tidsskriftkritikk til dagens intense debatter, som vi så i diskusjonene om tildelingen av Ibsen-prisen til Peter Handke eller striden om virkelighetslitteraturen. For fullt program se nb.no. TORSDAG
15.
zzkl. 09.00-16.00
Program
Kvinnekampens talerøyr
Astrid Brekken, IdaLou Larsen, Hanne Wilhjelm og Hedda Lingaas Fossum Med kvinnerørsla på 70-talet vaks ei ny offentlegheit fram, med ei rekkje nye tidsskrift som skulle få kvinner i tale. Sirene blei raskt populært då det i 1973 kom som eit feministisk MAR. alternativ til vekeblada. To år etter etablerte Kvinnefronten sitt eige tidsskrift, der dei i større grad ville løfte fram kvinner i arbeidarklassa. Hanne Wilhjelm var ein av redaktørane for Kvinnejournalen og sat i landsstyret til Kvinnefronten. Astrid Brekken var med å etablere Nyfeministane og var blant initiativtakarane til Sirene, medan IdaLou Larsen sat i redaksjonen då bladet gav ut sitt siste nummer i 1983. No møter dei redaktør i Fett, Hedda Lingaas Fossum, til samtale om feministisk offentlegheit før og no. TORSDAG
15.
ILL.: FINN GRAFF
zzkl. 19.00
HØSTJAKT (LITTERATURKRITIKER)
Program
Kunstmusikken og folkesjela Konsert
«Folkemusikken må holdes oppe, ren og egte, for den skal danne grunnlaget for all fremtidig tonedikting i Norge», sa Grieg. Kan ein fange folkesjela gjennom kunstmusikk? Korleis MAR. har folkemusikken inspirert komponistar som Edvard Grieg, Carl Gustav Sparre Olsen og Lasse Thoresen? Desse spørsmåla er sentrale for musikarane Sander Tingstad, fiolin, Ingfrid Breie Nyhus, piano, og Mads Erik Odde, trekkspel. I denne konserten let dei det folkemusikalske setje premissane for tolkingane. LAURDAG
17.
zzkl. 14.00
Claus F. Fasting Norges første journalist
Hvordan kom ideer om ytringsfrihet, menneskerettigheter eller toleranse til Norge? Vår første store journalist og litteraturkritiker, Claus F. Fasting (1746–1791), er en viktig del MAR. av svaret. Med sin skarpe, humoristiske og elegante penn formidlet han det siste innen litteratur, filosofi, musikk og vitenskap. Som grunnlegger av Norske Selskab i København, musikkselskapet Harmonien i Bergen, og i sin kamp som politiaktor for fattigfolk, testet han ideene i praksis. Biograf Aina Nøding vil fortelle om hans liv og tekster, samt nytt kildemateriale hun har gravd frem i arbeidet med boken. Foredraget kommenteres av idéhistoriker Ellen Krefting. TIRSDAG
20.
Arr: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket zzkl. 18.00-20.00
ILL: MARTIN SKJEKKELAND, 2015/HALLFRID CHRISTIANSEN, 1969. SNL.NO
Program
Høtt sa du?
Dialektkonkurranse med Linda Eide, Arne Torp, Tor Erik Jenstad og fleire Mellom fjell og fjordar har dei norske dialektane funne si form heilt sidan før norrøn tid. Korleis vi snakkar seier noko om kven vi er, og kvar vi kjem frå. MAR. Vi har eit lidenskapeleg forhold til dialektane våre her i Noreg. Fredagar på 80-talet sat vi klistra til tv-skjermen for å gjette oss fram til rett målføre i NRK-programmet «Har det på tunga…». No blæs Nasjonalbiblioteket og Språkrådet liv i det talemålske konkurranseinstinktet. Linda Eide er programleiar, og på kvart sitt lag skal dialektekspertane Arne Torp, Tor Erik Jenstad og fleire konkurrere med kvarandre og publikum i kunnskapen om palatalisering, apokopar og kløyvd infinitiv. Fullt program kjem på nb.no. TYSDAG
20.
Arr: Språkrådet og Nasjonalbiblioteket zzkl. 19.00
GERHARD MUNTHES DOMMEDAG FRA DRAUMKVEDET
Program
Balladar utan grenser Konsert
Reiser frå det kjente mot det ukjente, tap, strid, frykt og lengt etter fridom har vore tema i kunsten så lenge me kjenner til. «Valivan seiler årleg», heiter det i mellomalderballaden MAR. «Valivan». Til liks med sjøfararar har balladane i hundrevis av år kryssa verdshav og landegrenser. Saman med folkesongar Unni Boksasp og den syriskfranske fløytisten Naïssam Jalal framfører FriEnsemblet, leia av Mathilde Grooss Viddal, mellomalderballadar i samtidsdrakt. Det blir evigaktuelle balladetema med melodiar og tekster frå det 12 binds store balladeverket fullført ved Nasjonalbiblioteket i 2016, saman med variantar frå andre europeiske land. TORSDAG
22.
zzkl. 19.00
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Erling Sandmo
N
V
Ø
Uhyrlig Sjømonstre i kart og litteratur 1491–1895 Erling Sandmo Kr 149,-
S
SJØMON S T R E I K A R T OG L I T T ER AT UR 1491–1895
En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og naturhistoriske beretninger. Folk som dro til havs, kunne møte de mest marerittaktige uhyrer i bølgene. I dag er monstrene borte og glemt, eller forvandlet til velkjent fauna. Historiker, forfatter og professor Erling Sandmo forteller her om tjue av havets herskere og om hvordan de til slutt forsvant ned i dypet for godt, idet alle våre frykteligste fantasier bleknet til vitenskapelige sannheter, eller ble forvandlet til myter og røverhistorier.
«… et overskudd av viten og formuleringsglede» Morten Strøksnes, Klassekampen «… en fornøyelig og flott utstyrt bok.» Fredrik Wandrup, Dagbladet «… lekne i form og ansporende i innhold.» Kåre Bulie, Prosa
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
I salg fra 12. mars
Mitt navn er Knoph Olaf Bull Kr 79,-
Etter arrestasjonen av Jens Christian Sahle, den pertentlige direktøren i a/s Kvarts, fremstår saken i et stadig underligere lys. Hvorfor tilstår Sahle frivillig et stort underslag, og forteller gladelig at det var for å bruke pengene på en elskerinne? Hans Bleng i oppdagelsespolitiet synes at noe skurrer, og mistanken blir forsterket når det blir funnet et lik i en kalkgrav på Bygdøy. For hvem er den merkelige Knoph, og hva har han med Sahle-saken å gjøre? Mysteriet tar stadig nye vendinger, og løsningen skal vise seg å ligge i en enkel, men fatal feil. Olaf Bull er mest kjent som lyriker. Mitt navn er Knoph, hans eneste kriminalroman, kom ut i 1914 og er kåret til en av Norges beste.
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Mordet på maskinbygger Roolfsen Maurits Hansen Kr 79,M AUR ITS H A NS EN M O R DET PÅ MASKINBY G G ER R OOLFSEN
MAURITS HANSEN
MORDET
I gruvebyen Kongsberg har den unge og kjekke maskinbygger Roolfsen forsvunnet, og enkelte Roolfsen har åpenbare motiv for å ønske ham død. Det som er Norges – og kanskje verdens – første kriminalroman, ble skrevet av Maurits Hansen i 1839. Den skildrer en mystisk forsvinning, et mulig mord og en politisjef som uten respekt for autoriteter jakter på sannheten i et klassedelt samfunn. I et dramatisk høydepunkt gjennomføres norsk kriminallitteraturs første rettstekniske undersøkelse av byens apoteker. Men er Roolfsen virkelig drept? Hvor er i så fall liket? PÅ
M A S K I N B Y G G E R
EN K RIMIN A L A NEK DOT E FR A KONG SBERG NORGES FØR S T E K RIMIN A L ROM A N
FORORD AV
hans olav lahlum
Det første skritt Hanna Winsnes Kr 79,HANNA WINSNES H A NNA H W I NS NES DET F ØRST E S KRI TT
Brødrene Ernst og Alexander vokser opp på en liten gård i Trøndelag. Eldstemann Alexander, som skal arve gården, er ærlig og arbeidsom. Ernst snubler tidlig inn i en forbryterkarriere, lokket av sin egen latskap og hang til spill og forlystelser. Det skal vise seg å få de mest forferdelige konsekvenser. I denne utgivelsen fra 1844, som kokebokforfatteren Hanna Winsnes skrev under pseudonymet Hugo Schwartz, skildrer hun sine karakterer med humor og empati i en krim som kretser rundt de store spørsmålene: livet, døden og kjærligheten. EN NOV EL L E
FORORD AV
Unni lindell
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Dag Solstad leser Olav Duun
Dag Solstad leser Olav Duun Dag Solstad Kr 49,-
«Den i sin tid så opphøyde Olav Duun er så å si borte fra vår felles bevissthet. Hva har skjedd? Og hvordan har det vært mulig? Dette foredraget skal handle om disse to spørsmålene, og ingenting annet.» Hva skjer i møtet mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som nå er glemt av de fleste? Dag Solstad har lest Olav Duun og reflekterer over tidens tann.
Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey
Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey Vigdis Hjorth Kr 49,-
«Herman Wildenvey, som rimer så deilig på forglemmegei, men som vi har glemt, dessverre? Eller ville det vært verre, om vi ennå gikk omkring med hans vers i våre hoder, hans taler og triller, og ga dem videre til våre poder, det er spørsmålet jeg stiller?» Vigdis Hjorth har lest Herman Wildenvey og skriver om det tilsynelatende uvesentlige – og at vi alle trenger litt overbærenhet fra ettertiden.
Toril Moi leser A.O. Vinje
Toril Moi leser A.O. Vinje Toril Moi Kr 49,-
«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Ole Robert Sunde leser Johan Borgen
Ole Robert Sunde leser Johan Borgen Ole Robert Sunde Kr 49,-
«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.
Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose
Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose Kjersti Annesdatter Skomsvold Kr 49,-
«‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Fortidens stemmer I Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1378–1776 Tekster ved Siv Frøydis Berg Forord ved Erling Sandmo Kr 249,-
En konge puster ut etter kamp. En tjenestejente skildrer storbyens mote. Et barn fødes, en ektemann dør, Jesus Christus sender skriftlige påminnelser om helvetes død og pine. Bokserien Fortidens stemmer forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid. I første bind av serien løfter vi frem 20 av de eldste, fineste og iblant underligste brevene vi har. Fortidens stemmer II Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1772–1854 Tekster ved Audun Renolen Aasbø Forord ved Mona Ringvej Kr 249,-
Hva skjedde da den tyske legen Johann Friedrich Struensee ble halshugget i København i april 1772? Hva slags bevertning og sengeplasser fikk eidsvoldmennene i mai 1814, under arbeidet med Grunnloven? Og hvordan var det å være ungpike og nyforelsket i 1834? Brevene i bind II viser en 70-årsperiode som kom til å forandre Norge, og der brevskriverne gikk fra å være undersåtter til borgere i et lite land i Europa.
Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket
Small Country, Long Journeys: Norwegian Expedition Films Edited by Eirik Frisvold Hanssen and Maria Fosheim Lund Kr 199,-
Skriftserien Nota bene er Nasjonalbibliotekets egen formidlingskanal både for forskningsresultater som bygger på samlingen i biblioteket, og for forskning med relevans for Nasjonalbiblioteket. Den er fagfellevurdert og speiler den fulle bredden av samlingen. Nummer 10 i serien er på engelsk, og omhandler norsk ekspedisjonsfilm fra Roald Amundsens Sydpolekpedisjon, Carl Lumholtz’ reiser i Borneo til Thor Heyerdahls ferd med Kon-Tiki. Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400–1700: tekst, visualitet og materialitet Bente Lavold og John Ødemark (red.) Kr 199,-
Nummer 11 i Nota bene-serien viser at reformasjonen i Danmark-Norge var uløselig knyttet til innføringen av en ny bok- og tekstkultur. Bidragene dokumenterer at arbeidet med å innføre en ny religiøs orden var avhengig av tekstlige og visuelle former fra før reformasjonens tid.
«Det er selve hakesleppenes hall» – Torgrim Eggen
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket med meir enn ein million bøker ligg óg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir teke vare på for
«Jeg har sett fortiden bli født!»
framtida, og samlinga veks kvar dag. Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum også i Mo i Rana. Med jamne mellomrom viser vi filmar frå norsk filmarv og arrangerer føredrag og samtalar med forfattarar og forskarar. Følg med på nb.no for å lese meir og sjå program.
FOTO: JAN INGE LARSEN
– Vigdis Hjorth
For meir informasjon, sjå våre nettsider nb.no
NCHE
ET • IOTEK
LBIBL
SJONA N: NA
TA : ERIK TRYKK
EN AS
NILSS
DESIG
Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no