PROGRAM JAN–FEB–MARS 2017
Program
Vi byggjer om! Nasjonalbiblioteket forvaltar det nasjonale minnet – den felles kulturarven vår. Vi ønskjer at så mange som mogleg får oppleve, sjå og høyre om all litteratur, film, fotografi, musikk, brev, private samlingar og alt det andre som blir teke vare på i Nasjonalbiblioteket. Våren 2017 utviklar vi difor biblioteket her på Solli plass for å kunne formidle kulturarven til endå fleire. Nytt rom for arrangement, nye nettsider, ein kafé og ei permanent utstilling er noko av det som skal på plass. Alle dei sentrale tenestene og oppgåvene i samband med forsking, lesesal, bibliotek og rettleiing blir førte vidare og oppdaterte ut frå behova i dag og framover både under og etter byggjeperioden. Dette vil gjere Nasjonalbiblioteket til ein formidlingsarena for framtida.
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
Nasjonalbiblioteket
ONSDAG
18.
På innsida
Omvising i Nasjonalbiblioteket
Lurer du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Mellom freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg kan ein finne skattar som Sørpol-brevet frå Roald Amundsen, originale Hamsun-manuskript og identitetskort for statslause flyktningar, såkalla Nansen-pass, i tillegg til mengder av fotografi, film, musikk, private brev og kart. JAN.
zzkl. 14.00
Program
Fortidens
En konge puster ut etter kamp. En tjenestejente skildrer storbyens moter. Et barn fødes, en ektemann dør, Jesus Christus sender skriftlige påminnelser om helvetes død og pine. Bokserien Fortidens stemmer forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid. I første bind fra 1378–1776 løftes tjue av de eldste, fineste og underligste brevene i Nasjonalbibliotekets samling fram.
«Brevene som er samlet i denne boken, er tankevekkende, forlokkende lesning, og de finnes fortsatt: De er alle bevart i Nasjonalbibliotekets dype samlinger.»
– Erling Sandmo
Nasjonalbiblioteket
stemmer
379,I salg fra 19. januar hos bokhandlere, pĂĽ nb.no og Nasjonalbiblioteket pĂĽ Solli plass
Program
UTSTILLING
Fortidens stemmer Et brev kan fortelle langt mer enn teksten alene. En del av de eldste pergamentbrevene i Fortidens stemmer viser tydelige tegn på slitasje og hyppig bruk, mens et annet er lysnet mot hvitt, utformet i farger og laget for å prange. Adelens papirbrev ble utsmykket med vakker håndskrift og segl, mens allmuen stavet seg gjennom teksten og brukte ledig plass til skriveøvelser. I forbindelse med lanseringen av Fortidens stemmer setter Nasjonalbiblioteket opp en utstilling som viser brevet som fysisk gjenstand over fire hundre år – gjennom skiftende materiale, forfriskende uttrykk og utspekulerte forfalskninger.
Brevets historie
Boklansering med samtale og opplesning «I postombærernes vesker reiste brevene langt. Avstandene var ubegrensede, og brevene kom til å bli den viktigste kilden til folks kunnskap om hvordan det var andre JAN. steder», skriver historiker Erling Sandmo i forordet til første bind i bokserien Fortidens stemmer. Idéhistoriker Siv Frøydis Berg ved Nasjonalbiblioteket har skrevet innledende tekster til hvert enkelt brev, og nå møter de nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale om tiden og historiene – og om brevets rolle som samfunnets bindevev. Anne Marit Jacobsen, Laila Goody, Eindride Eidsvold og flere leser brev fra boken. TORSDAG
19.
FOTO: ARE FLÅGAN
zzkl. 19.00
16. jan– 4. feb.
Lagersalg pĂĽ Nasjonalbiblioteket
70–90 % rabatt BØKER Bøker i Norge Aha: the swing of things Norske polarheltbilder All verdens kunnskap Bjørnsons sangskatt Bjørnson i kamp Jazz Sigarett Stomp. Jazz i Norge Jazz tenor saxophone in Norway Cool, kløver og dixie. Jazz i Norge Norwegian Jazz Discography Freebag. Jazz i Norge 1960-1970 Norsk folkemusikk
før: 399,- / no: 49,før: 398,- / no: 99,før: 399,- / no: 99,før: 399,- / no: 49,før: 349,- / no: 49,før: 200,- / no: 10,før: 249,- / no: 59,før: 195,- / no: 59,før: 90,- / no: 59,før: 295,- / no: 59,før: 250,- / no: 59,før: 360,- / no: 59,før: 200,- / no: 59,-
DVD-ER Laila R. Amundsen. Maudekspedisjon 1922-1925 R. Amundsen. Luftskipet Norges flukt over Polhavet PAN
før: 199,- / no: 59,før: 199,- / no: 49,før: 199,- / no: 49,før: 149,- / no: 59,-
Program
Gåta bak Quisling
Nina Kroglund om Albert Viljam Hagelin Albert Viljam Hagelin har lenge vore ei gåte i norsk krigshistorie. Han spela ei svært viktig rolle både før og under den tyske okkupasjonen, og utan han ville neppe JAN. Quisling ha hatt den posisjonen i historia som han har. Men kjeldene om Hagelin er sparsame, og vi veit lite om korleis ein gullsmedson med jødisk bestefar kunne få så stor innverknad i det tyske og norske nazipartiet. Korleis kan ein skildre karaktertrekk og motiv hos ein person som ikkje gjer noka iscenesetjing av seg sjølv? Nina Kroglund fortel om arbeidet med biografien Hagelin. Quislings høyre hånd, før Hans Fredrik Dahl kommenterer. Arr.: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket TYSDAG
24.
zzkl. 18.00
Nordic Women in Film Oppstartsseminar
Våren 2016 ble nettstedet NORDIC WOMEN IN FILM lansert av Svenska Filminstitutet med et mål om å «skrive om – og skrive om» den nordiske filmhistorien fra et feministisk JAN. perspektiv. Prosjektet vil reflektere den store bredden av roller kvinner har hatt i filmbransjen, og synliggjøre sider ved den nordiske filmhistorien som ofte er blitt marginalisert. Nasjonalbiblioteket knytter seg i år til prosjektet, og inviterer til seminar med Anne Gjelsvik (NTNU), Maria Fosheim Lund (NB), Anne Marit Myrstad (NTNU), Mona Pedersen (Anno Museum), Ingrid Ryberg (SU) og Ingrid Stigsdotter (SU). TORSDAG
26.
zzkl. 11.00–13.00
Spesiallesesalen Spesiallesesalen hjelper deg gjerne om det er noko du ønskjer å sjå frå samlinga til Nasjonalbiblioteket. Jamleg viser vi fram eit lite utval skattar i montrar på lesesalen og gjev deg ein smakebit på kva som finst i arkiva. 2.-15. JANUAR: Norsk teater under den andre verdskrigen 16.-29. JANUAR: Sardinetikettar 30. JANUAR-12. FEBRUAR: Samisk jubileum 13.-26. FEBRUAR: Morsdagskort 27. FEBRUAR-12. MARS: Komedien Gerts have av Gunnar Heiberg 13.-26. MARS: Irland
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
27. MARS-17. APRIL: Kvardag under den andre verdskrigen Ta kontakt på spesiallesesalen@nb.no om det er noko spesielt du ønskjer å sjå.
Program
Sjangerlære
Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien.
FOTO: NIKITA SOLENOV, CAPPELEN DAMM & ASCHEHOUG
26.01 | POESI Ø yvind Rimbereid, Inger Elisabeth Hansen, Trond Haugen og Cathrine Strøm 01.02 | SAKPROSA Ane Farsethås, Ivo de Figueiredo, Anders Heger og Cathrine Sandnes 13.02 | NOVELLE Gunnhild Øyehaug, Hans Herbjørnsrud og Hans H. Skei 23.02 | DRAMATIKK Arne Lygre, Cecilie Løveid, Therese Bjørneboe og Alfred Fidjestøl 09.03 | ROMAN Johan Harstad, Tone Selboe, Rune Christiansen og Karin Haugen 23.03 | ESSAY Karin Sveen, Ole Robert Sunde, Kjersti Bale og Kaja Schjerven Mollerin
Nasjonalbiblioteket
Poesi
Øyvind Rimbereid, Inger Elisabeth Hansen, Trond Haugen og Cathrine Strøm Fra drottkvætt, heltedikt og stev via barokke salmer av Dorothe Engelbretsdotter til Henrik Wergelands brudd med klassisismen. Sigbjørn Obstfelders fremmedgjøring, JAN. Arnulf Øverlands sosiale engasjement og Rolf Jacobsens moderne byer. Etterkrigstid med Olav H. Hauge og Halldis Moren Vesaas. Triztan Vindtorns surrealisme. Bærer samtidslyrikken med seg sin litterære sjangerhistorie, og hvilke muligheter og grenser finner vi i poesien i dag? Øyvind Rimbereid og Inger Elisabeth Hansen har allerede skrevet seg inn i litteraturhistorien som to av våre mest innflytelsesrike poeter. De møter litteraturviter Trond Haugen, som nylig bidro i NRKs kåring av Norges beste dikt, til en samtale om poesien som sjanger, ledet av Cathrine Strøm. TORSDAG
26.
zzkl. 19.00
Sakprosa
Ivo de Figueiredo, Ane Farsethås, Anders Heger og Cathrine Sandnes Litterær sakprosa skal skildre virkeligheten med særlig grad av etterrettelighet. Men hva er sant og virkelig? Og er skillet mellom fiksjon og ikke-fiksjon tilstrekkelig som FEB. sjangerdefinisjon? Ivo de Figueiredo er en av dem som har utforsket sakprosaens muligheter i en tid der virkeligheten stadig oftere skildres med skjønnlitterære og subjektive virkemidler. Kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås har den siste tiden rettet pennen mot nettopp disse grensene, mens Anders Heger også kan belyse diskusjonen fra et forleggerperspektiv. Sammen med Cathrine Sandnes diskuterer de sakprosasjangerens utvikling og fremtid. ONSDAG
1.
zzkl. 19.00
Program
Catharinus Elling Pianokonsert med Rune Alver
«Kjernesund, og med en egenartet Karakter», skreiv Edvard Grieg om den yngre kollegaen Catharinus Elling i Bergens Tidende i 1885. Seinare skreiv Grieg også tilrådingsbrevet som FEB. resulterte i at Elling blei tildelt Houens legat for studieopphald i Berlin. Catharinus Elling (1858–1942) var ein skatta norsk komponist, musikkmeldar og lærar. Han var den fyrste etter L.M. Lindeman som samla og behandla folkemusikken systematisk. Pianisten Rune Alver har tatt eit dykk i notearkivet til Nasjonalbiblioteket og gjort eit utval frå den omfattande klaverproduksjonen til Catharinus Elling. LAURDAG
4.
zzkl. 14.00
Sars’ sjødyr
Sara Östlund Nilsson om Georg Ossian Sars Georg Ossian Sars (1837–1927) studerte de minste plankton og de største hvaler med samme iver og nøyaktighet, og han har satt sitt avtrykk i vitenskapshistorien som en av de FEB. fremste norske biologene gjennom tidene. Sara Östlund Nilsson er marinbiolog og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Hun forteller om sitt arbeid med arkivet etter Sars, som blant annet inneholder manuskripter og et stort antall plansjeverk som viser hans talent som illustratør. Hvilken rolle fikk Sars’ forskning i hans egen samtid, og hvordan er slike vitenskapshistoriske arkiv viktige for vårt moderne samfunn i dag? TIRSDAG
7.
zzkl. 13.00–15.00
Nasjonalbiblioteket
Liv og død i Lilleasia
Norsk forskning på antikken og middelalderen i middelhavsområdet Norske arkeologer har i mange år utført undersøkelser av en gravplass i den hellenistisk-romersk-bysantinske byen Hierapolis i Tyrkia. Utgravninger og studier av FEB. graver og skjeletter har gitt oss interessant ny informasjon om hvordan folk levde og behandlet sine døde i perioden fra ca. 200 f.Kr. til 1300 e.Kr. Arkeologene Sven Ahrens og Rasmus Brandt, to av redaktørene bak Life and Death in Asia Minor. Studies in Archaeology and Bioarchaeology diskuterer demografi, økonomi og samfunnsorganisasjon, levestandard, sykdomsbilder, gravideologi og folketro under den viktige overgangen mellom hedensk og kristen tid i Lilleasia. Arr.: Konstantinopeluniversitetet ONSDAG
8.
ILL:: GEORG OSSIAN SARS
zzkl. 18.00–20.00. Billetter kr. 100,–/50,– (student) selges av Konstantinopeluniversitetet i døra før arrangementet (kontanter og Vipps)
Program
UPUBLISERT
Noen tekster finner aldri veien til boksidene. Et manus kan bli refusert av forlaget eller utvikles videre i andre verker. Andre tekster blir liggende uforløst i skrivebordsskuffen til forfatteren legger ned pennen for siste gang. I Nasjonalbibliotekets arkiver finnes disse tekstene. Forfattere som Jens Bjørneboe, Olaf Bull, Ebba Haslund, Per Sivle, Alf Prøysen, Fridtjof Nansen, Cora Sandel, Oskar Braaten og mange flere etterlot seg uferdige og upubliserte manus. Tekster som på ulike vis belyser en biografi og som viser veiene – og omveiene – i et forfatterskap. I årene som kommer, vil Nasjonalbiblioteket hente fram noen av disse upubliserte manuskriptene og lese dem høyt for et publikum, kanskje for første gang. Først ut er Fridtjof, Nordahl Griegs komedie i tre akter fra 1932, som aldri ble trykket eller satt opp. Matti Aikio, en av de første samiske forfatterne i Norge, får vi også møte dette kvartalet gjennom hans upubliserte kunstnerroman fra Paris.
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
Nasjonalbiblioteket
UPUBLISERT: NORDAHL GRIEG
Den glemte komedie
Med Edvard Hoem og Mattis Herman Nyquist «De syntes det var det største dritt de hadde læst, ja, DRITT, så det begraver jeg foreløbig i mitt hjerte.» Forfatteren, krigskorrespondenten og piloten Nordahl FEB. Grieg ble ikke møtt med begeistring for sitt entusiastiske forsøk på en komedie om en anonym suksessforfatter. Hans bror og forlegger Harald Grieg syntes ikke stykket var morsomt i det hele tatt, og manuset ble liggende i forlagets jernskap – og Nordahls hjerte – før det havnet i Nasjonalbibliotekets kjeller etter hans død. Forfatter Edvard Hoem ga i 1989 ut biografien Til ungdommen. Nordahl Griegs liv. Han innleder før skuespiller Mattis Herman Nyquist leser deler av den upubliserte komedien Fridtjof, kanskje for første gang siden Nordahl leste det for sin bror i 1932. LØRDAG
11.
zzkl. 14.00
FOTO: MAGNE SANDNES, KOLON FORLAG OG TOM SANDBERG, GYLDENDAL
Program
Novelle
Gunnhild Øyehaug, Hans Herbjørnsrud og Hans H. Skei Fortetta røyndom, klarsyn og konsentrasjon er ord som ofte blir brukte til å skildre den norske novella. I nyare tid har også den fabulerande og ekspanderande stilen vore sentral. Den FEB. moderne forma for noveller braut ikkje gjennom i Noreg før mot slutten av 1800-talet, men har vore viktig for mange av dei fremste forfattarane våre. Kvar står sjangeren i dag? Gunnhild Øyehaug og Hans Herbjørnsrud har begge fordjupa seg i moglegheitene og tradisjonane for novella, og har vore viktige for utviklinga av sjangeren. Saman med prof.em i litteraturvitskap Hans H. Skei møter dei Kaja Schjerven Mollerin til samtale om kva vegar desse korte tekstane har teke gjennom litteraturhistoria. Arrangementet er del av serien Sjangerlære. MÅNDAG
13.
zzkl. 19.00
FOTO: CYJO
Nasjonalbiblioteket
Lyden av joik
Ánte Mikkel Gaup, Charlotta Kappfjell og Ola Graff Det er sagt at joik er som eit eige språk inne i språket; eit språk som gjev ei ordlaus forklaring på noko. Ein kan joike eit dyr, ein person eller eit landskap. Joiken er fleire FEB. tusen år gammal, og musikkforskarar meiner han er ein av dei eldste vokaltradisjonane i Europa. Kva særmerkjer han som musikalsk uttrykk? Ánte Mikkel Gaup og Charlotta Kappfjell representerer to ulike joiketradisjonar. No møter dei professor og folkemusikkarkivar Ola Graff, som har forska på joik i ei årrekkje. Samtalen blir leidd av forfattar og journalist Kjell Bitustøyl. FREDAG
17.
zz kl. 19.00
Program
På innsida
Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurer du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Mellom freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg kan ein finne skattar som Sørpol-brevet frå Roald FEB. Amundsen, originale Hamsun-manuskript og identitetskort for statslause flyktningar, såkalla Nansenpass, i tillegg til mengder av fotografi, film, musikk, private brev og kart. ONSDAG
22.
FOTO: ANDREAS BACHE-WIIG & HELGE SKODVIN, KOLON FORLAG
zzkl. 14.00
Dramatikk
Arne Lygre, Cecilie Løveid og Therese Bjørneboe Dramatikk var lenge ein av dei heilt sentrale litterære sjangrane i Noreg. Gjennom dialogar blei sjela granska, samfunnet kritisert og lesarane opplyste. Kva rolle spelar den FEB. dramatiske teksten i det offentlege i dag, og kva forhold har samtidsdramatikarane våre til kjempene frå fortida? Arne Lygre og Cecilie Løveid er blant dei mest tonegjevande og anerkjende dramatikarane våre, som på kvar sine vis har utforska og utfordra dramatikktradisjonen. Therese Bjørneboe er teatermeldar og redaktør for tidsskriftet Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, og dei tre møter no Alfred Fidjestøl til samtale om den litterære sceneteksten. Arrangementet er del av serien Sjangerlære. TORSDAG
23.
zzkl. 19.00
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
Nasjonalbiblioteket
UPUBLISERT: MATTI AIKIO
Med Karasjok-kofte i Kristiania Med Nils Gaup og Hallvard Holmen
Matti Aikio, døpt Mathis Isachsen, ble lagt merke til i hovedstaden på begynnelsen av 1900-tallet med sin kofte og sine «arktiske rangler», som Herman Wildenvey FEB. uttrykte det. Aikio var blant de første som skildret samisk folkeliv, og det i en tid da den norske assimileringspolitikken sto sterkt. Det skapte en tvetydighet der han vekslet mellom å argumentere for et selvstendig Sameland, og å skrive seg inn mot samtidens eksotiserende rasetenkning. Regissøren Nils Gaup har tidligere skrevet om, og spilt, Aikio på scenen. Han innleder før skuespiller Hallvard Holmen leser Aikios upubliserte manus Gjestende liv fra 1924 – en kunstnerroman med handling lagt til Paris – som aldri har blitt lest for et publikum tidligere. LØRDAG
25.
zzkl. 14.00
FOTO: ELLEN-ASTRI LUNDBY FRA FILMEN JOIKEFEBER (2014)
Program
Samiske filmkulturer Seminar
Hvor står den samiske filmen tretti år etter Veiviseren (Ofelaš, Nils Gaup, 1987), den første filmen av en samisk regissør? Hvilke faktorer har formet den samiske filmproduksjonen, FEB. -historien og -kulturen? Og opplever vi nå en samisk filmbølge? Seminaret presenterer aktuelle perspektiver på religion, identitet, representasjon, filmpolitikk og filmfestivalenes rolle. Med Cato Christensen, Margareta Dancus, Elin Johansen, Jonas Holmberg og Monica Kim Mecsei. Cinemateket i Oslo viser blant annet Laila (George Schnéevoigt, 1929) som stumfilmkonsert 5. februar og Veiviseren på 70 mm 6. februar i forbindelse med Tråante 2017. Se cinemateket.no. MANDAG
27.
zzkl. 12.00–15.30
Fortidas folkelesnad Gjennom bokutgjevingar og føredrag aktualiserer Nasjonalbiblioteket forfattarskap som var viktige i si samtid, men som ikkje lenger er ein del av det felles minnet vårt. Tidlegare utgjevingar i serien: • Dag Solstad leser Olav Duun • Ole Robert Sunde leser Johan Borgen • Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey • Toril Moi leser A.O. Vinje Kjøp bøkene på nb.no og hjå utvalde bokhandlarar.
49,-
Program
BILLEDLIG TALT
Utstilling
Illustrasjonskunst fra idé til trykk Norske illustrasjonskunstnere bobler av kreativitet når de skal kle ord i bilder. Svein Nyhus marmorerer, Fam Ekman lager collage av strikkeoppskrifter, Øyvind Torseter bygger 3D-modeller, Steffen Kverneland «baconifiserer», Bo Gaustad setter likhetstegn mellom skisse og ferdig original. Utstillingen «Billedlig talt» viser illustrasjoner fra Nasjonalbibliotekets samling i forskjellige stadier fra første skisse til ferdig original som går i trykk. Til åpningen torsdag 2. mars møtes Øyvind Torseter, Steffen Kverneland og Lars Fiske til samtale. Einar Økland holder foredrag om norsk illustrasjonskunsts historie lørdag 1. april, og senere i utstillingsperioden møtes Finn Graff og Sverre Malling til samtale om å illustrere virkelighet.
ILLUSTRASJONER: ØYVIND TORSETER
Nasjonalbiblioteket
Kunst i bokform
Øyvind Torseter, Lars Fiske og Steffen Kverneland Illustrasjon er opplysningens kunst. Den kan forsterke budskapet i en tekst og visualisere en fortelling. Men illustrasjoner kan også bære et narrativ alene. Hvordan jobber en MAR. bokillustratør opp mot teksten og forfatteren? Og hvordan bygge opp en fortelling hvor bildene er det bærende språket? Illustratør og billedkunstner Øyvind Torseter åpner store tolkningsrom med sine illustrasjoner i egne bøker og som følge til tekst i barnebøker. Det gjør også Lars Fiske og Steffen Kverneland som tok kunstnerbiografien til et helt nytt nivå i sin nyskapende og ambisiøse Kanon-serie. Nå møtes de tre til samtale om illustrasjonskunst mellom to permer. TORSDAG
2.
zzkl. 19.00
FOTO: JOHN ERIK RILEY, MORTEN BRUN, OKTOBER FORLAG & ASCHEHOUG
Program
Roman
Rune Christiansen, Johan Harstad og Tone Selboe Med Amtmandens Døttre (1854–55) fikk Norge sin første moderne roman. Siden har den vent seg bort fra samfunnsrealismen, inn i det psykologiske, gjennom modernismen, MAR. mellom det politiske og tilbake til virkeligheten. Hvilke verk har vært viktige for sjangerens utvikling, og hvordan virker romanen i Norge i dag? Romanens mulighet til å utforske relasjoner mellom mennesker var noe av det Tone Selboe undersøkte i sin bok Hva er en roman?. Sjangerens kjennetegn og funksjoner blir også tema når hun møter Rune Christiansen og Johan Harstad, to romanforfattere som på ulike vis nærmer seg den språklige innsikten sjangeren kan gi. Møt de tre i samtale med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen. Arrangementet er del av serien Sjangerlære. TORSDAG
9.
zzkl. 19.00
Silkeklær og gjestebud
Karen Arup Seip om luksusforbruk i Norge og Danmark på 1500-tallet På 1500-tallet ble det i Danmark og Norge utstedt nye lover som skulle begrense forbruket av kostbare varer. Lovene omtalte hvem som kunne bære hvilke MAR. klær, hvor mange det var lov å be til bryllup og dåp, og hva slags gravminner man kunne oppføre. I sin avhandling …inghen Riddher eller god mand skal haffue mer end try Par Kledher aff Silke… har historiker og forskningsbibliotekar Karen Arup Seip tatt utgangspunkt i begrensningene luksuslovene satte. Hun har analysert forbruk av klær, smykker, våpen, mat og drikke hos adelen, og hun har sett på ulike måter å markere standstilhørighet på. TIRSDAG
14.
zzkl. 13.00–15.00
Sladder og følelser Seminar om skillingstrykk
Krig, kometer og kalver med to hoder, smarte kjeltringer og angrende syndere, kongebryllup og sørgelig kjærlighet. Skillingstrykk bød på nyheter og underholdning, sladder og følelser. MAR. Disse små, billige trykkene ble solgt på markeder, på gaten og av omreisende kramkarer, oftest med en vise som kunne synges på en kjent melodi. Både Nasjonalbiblioteket og Norsk Folkeminnesamling ved UiO har store samlinger skillingstrykk, og inviterer nå til seminar om tidligere og framtidig forskning på skillingstrykk. Arr.: Nasjonalbiblioteket og Universitetet i Oslo ONSDAG
15.
zzkl. 9.30–16.00
FOTO: ANNE-LISE REINSFELT, NORSK FOLKEMUSEUM
Nasjonalbiblioteket
FOTO: FRA NASJONALBIBLIOTEKETS ARKIV
Program
Hardt, men mjukt I arkivet med Return
Fengjande refreng, tunge balladar, holete bukser og puddelhår kjenneteikna hardrockbandet Return, som tok Noreg med storm på 80-talet. Dei selde ein halv million MAR. album i Skandinavia, og singelen «Sing Me A Song» låg så lenge på fyrsteplass at Norsktoppen måtte endre reglane. Knut Erik Østgård, Steinar Hagen, Tore Larsen og Øyvind Håkonsen har sin eigen hyllemeter i samlinga til Nasjonalbiblioteket. Her bognar det av fanpost, klippbøker, album, særemne frå ungdomsskular og private fotografi. No kikar dei nærare på mappa si saman med musikkjournalist Mona B. Riise. TORSDAG
16.
zzkl. 19.00
Nasjonalbiblioteket
Religion og vold
Debattmøte med Konstantinopeluniversitetet Hva utløser vold i religion og religionskonflikter? Det er et av spørsmålene professor i religionshistorie Torkel Brekke ser nærmere på i sin innledning MAR. til Konstantinopeluniversitetets debatt. Tidligere har de tatt for seg IS’ voldshandlinger i Palmyra, og historiker Leif Inge Ree Petersen ser videre på konfliktsituasjoner i møtepunktet mellom kristne bysantinere og muslimske arabere i tidlig middelalder. Voldspsykolog Per Isdal gir et innblikk i følelser som kan utløse vold, sett i lys av religion. Etter innleggene følger en åpen debatt ledet av Rasmus Brandt. Arr.: Konstantinopeluniversitetet TORSDAG
16.
FOTO: FANTEFILM, SF NORGE
zzkl. 17.30–20.30. Billetter kr. 100,–/50,– (student) selges av Konstantinopeluniversitetet i døra før arrangementet (kontanter og Vipps)
Frydefull frykt
Pål Sletaune, Viktoria Winge, Christer Bakke Andresen og Einar Aarvig Heilt sidan filmgrøssaren De dødes tjern i 1958 har nordmenn elska å bli skremde når dei går på kino. Kva er det med skrekkfilmen som lokkar så mykje? Kvifor er det så frydefullt å MAR. bli redd? Regissør Pål Sletaune er ein av dei som har fått nakkehåra våre til å reise seg med filmar som Naboer (2005) og Babycall (2011). Skodespelar Viktoria Winge gav skrekken eit ansikt før ho døydde ein blodig død i Fritt vilt (2006). No møter dei Christer Bakke Andresen, som har forska på historia til skrekkfilmen i Noreg, i ein samtale som blir leidd av filmmeldar Einar Aarvig. MÅNDAG
20.
zzkl. 19.00
FOTO: MITTET OG CO, KRISTIAN HILSEN, NASJONALBIBLIOTEKET
Program
Ei ny fotohistorie?
Norsk fotografi frå mellomkrigstid til digital revolusjon Kodak forenkla bruken av fotokameraet og kom med nye trykkjeteknikkar. Dette førte til at fotografiet blei meir og meir utbreidd frå byrjinga av det 20. hundreåret. Den verkelege MAR. ekspansjonen skjedde likevel etter den andre verdskrigen, og dette heldt fram inn i den digitale revolusjonen. Innanfor så ulike område som kunst, medisin, propaganda, presse, familiefotografi, reklame, dokumentasjon og selfie har fotografiet vore eit viktig medium. I dette seminaret inviterer vi til å sjå på historia til det norske fotografiet på nytt. Arrangementet er støtta av Norges Fotografforbund. TYSDAG
21.
zzkl. 10.00–16.00
Nasjonalbiblioteket
På innsida
Omvising på huset og i utstillinga «Billedlig talt» Lurer du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Mellom freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg kan ein finne skattar som Sørpol-brevet frå Roald MAR. Amundsen, originale Hamsun-manuskript og identitetskort for statslause flyktningar, såkalla Nansenpass, i tillegg til mengder av fotografi, film, musikk, private brev og kart. Etter den ordinære omvisinga fortel forskingsbibliotekar Martina Gaux om utstillinga «Billedlig talt» med bokillustrasjonar i ulike stadium frå fyrste skisse til ferdig original. ONSDAG
22.
FOTO: OKTOBER FORLAG, JO MICHAEL, GYLDENDAL & PAX FORLAG
zzkl. 14.00
Essay
Karin Sveen, Ole Robert Sunde og Kjersti Bale «Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn», skrev Georg Johannesen. «Det er den jeg tror mest på.» Essayet er en litterær sjanger som vekker sterke meninger – ikke MAR. bare for sitt innhold, men også for sin funksjon og form. Hva er det med essayet som gjør at det virker så sterkt? Karin Sveen setter noe på spill i sine essay når hun plasserer seg selv i samfunnet og leser verden rundt oss. I Ole Robert Sundes sprenglærde tekster trekkes selvrefleksjonen inn i historien og kulturen. Sammen med litteraturprofessor Kjersti Bale møter de litteraturviter og forfatter Kaja Schjerven Mollerin til samtale om det norske essayet før og nå. Arrangementet er del av serien Sjangerlære. TORSDAG
23.
zzkl. 19.00
Program
Ein dansk gigant
Trio Danois spelar Niels Wilhelm Gade Niels W. Gade (1817–90) var den dominerande personlegdommen i det danske musikklivet på 1800-talet, og han regjerte omtrent einerådig den siste halvdelen av hundreåret. MAR. Som komponist, lærar og organist hadde han ein enorm innverknad på yngre musikarar og komponistar – ikkje minst norske. Trio Danois er sett saman av den danske hornisten Pernille Kaarslev, den islandske pianisten Jónína Erna Arnardóttir og norske Morten Fagerli. No spelar den skandinaviske trioen musikk av Gade og ei rekkje andre komponistar han påverka og inspirerte. LAURDAG
25.
zzkl. 14.00
Den første høyrepopulisten Øyvind Strømmen om Anders Lange
Anders Lange er en fascinerende skikkelse i moderne norsk historie: morsom, fargerik og paradoksal. I 1930-årene var han aktivist på ytterste høyre flanke, og en tid sympatiserte MAR. han med fascismen. Under krigen ble han motstandsmann. På femti- og sekstitallet kom han tilbake som politisk rabulist, og til sist startet han partiet som regnes som Fremskrittspartiets forgjenger. Hva kan hans historie lære oss om nasjonalisme og populisme? Og om Norge? Øyvind Strømmen forteller om arbeidet med biografien Anders Lange. En norsk historie. Foredraget kommenteres av Anders Ravik Jupskås. Arr.: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket TIRSDAG
28.
zzkl. 18.00
Nasjonalbiblioteket
Ei illustrert historie
Einar Økland om norsk illustrasjonskunst Kva kjenneteiknar den norske illustrasjonskunsten? Korleis har han endra seg gjennom historia, og kva kunstnarar og teknikkar har prega utviklinga? APR. Den allsidige forfattaren og samlaren Einar Økland har skrive fleire bøker om bokomslag og norske illustratørar, til dømes Harald Damsleth, Per Krohg og Theodor Kittelsen. Han sit på den største samlinga av bruksgrafikk og trivialbilete i Noreg, og har som dedikert samlar av kulturhistoriske kuriositetar utforska og formidla norske illustrasjonar av ulike slag. No skisserer han opp historia til den norske illustrasjonskunsten i Noreg. Arrangementet er knytt til utstillinga «Billedlig talt», som opnar 2. mars. LAURDAG
1.
FOTO: HALVOR ROSENDAHL. UNIVERSITETSHISTORISK FOTOBASE, UIO
zzkl. 14.00
Albert Einstein i Noreg Føredrag ved Nils Voje Johansen
I november 1919 la britiske astronomar fram målingar som støtta den generelle relativitetsteorien til Albert Einstein frå 1915. Nærast over natta blei Einstein verdskjend. APR. Våren året etter inviterte Studentersamfunnet han til Noreg og Kristiania. Nils Voje Johansen er universitetslektor ved Matematisk institutt ved UiO og har gjeve ut ei rekkje bøker og artiklar om norsk vitskapshistorie. No fortel han om bakgrunnen for besøket frå Einstein, om kva han snakka om då han var her, og om kvifor nordmennene blei dei fyrste som fekk høyre han snakke offentleg om den banebrytande teorien sin. TYSDAG
4.
zzkl. 13.00–15.00
«Det er selve hakesleppenes hall» – Torgrim Eggen
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket med meir enn ein million bøker ligg óg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir teke vare på for
«Jeg har sett fortiden bli født!»
framtida, og samlinga veks kvar dag. Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum også i Mo i Rana. Med jamne mellomrom viser vi filmar frå norsk filmarv og arrangerer føredrag og samtalar med forfattarar og forskarar. Følg med på nb.no for å lese meir og sjå program.
FOTO: JAN INGE LARSEN
– Vigdis Hjorth
For meir informasjon, sjå våre nettsider nb.no
NCHE
ET • IOTEK
LBIBL
SJONA N: NA
TA : ERIK TRYKK
EN AS
NILSS
DESIG
Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no