PROGRAM AUG. - SEPT. - OKT. 2015
Program
På innsiden
Omvisning i Nasjonalbiblioteket Har du lurt på hva som skjuler seg bak veggene på Nasjonalbiblioteket? Mellom fresker av Emanuel Vigeland og Per Krogh finner man skatter som Sydpolbrevet fra Roald AUG. Amundsen til Kong Haakon VII og originale Knut Hamsun-manuskripter. Samlingen har også store mengder fotografier, film, musikk, tv og radio, samt bøker, håndskrifter og kart fra middelalderen til i dag. Omvisninger på Nasjonalbiblioteket varer i 30 minutter. Vi avslutter runden på spesiallesesalen, som denne dagen viser fram gamle kart fra samlingen. Større grupper kan ta kontakt med informasjon@nb.no og få tilpassede omvisninger. ONSDAG
19.
zzKl. 14.00
Johan Øian
«Klaverovergangene var som vanlig …» Pianisten og komponisten Johan Øian ble født i Østerdalen for 100 år siden. Han holdt konserter i Skandinavia og Paris og står bak nærmere 350 komposisjoner. Fra 1946 var han AUG. knyttet til Kringkastingsorkesteret og NRKprogrammer som «Meloditimen» og «Søndagsposten» hvor han utviste en evne til å skrive treffende melodier til innsendte tekster på kort tid. Stykkene til Alf Prøysens tekster og samarbeidet med munnspiller Sigmund Groven er vel kjent, og innspillinger av klaverstykker som «Ave Maria» av Hugo Gyldmark ble gjengangere i «Ønskekonserten». Nå blir det konsert med Tone Elisabeth Braaten, Lars Klevstrand, Sigmund Groven og Ivar Anton Waagaard. LØRDAG
29.
zz Kl. 14.00
FOTO: FRA BOKEN INGRID BJERKÅS, PAX FORLAG
Nasjonalbiblioteket
Motstandskvinnen
Aud V. Tønnessen om Ingrid Bjerkås Ingrid Bjerkås regnes som en av de viktigste kvinner i norsk moderne historie. Hun trosset biskoper og kristenkonservative krefter og ble Norges første kvinnelig prest. Under krigen SEP. drev hun motstandskamp og ble arrestert for sine protester mot nazismen. Bjerkås’ liv og historie har vært ukjent for mange, og meningene om henne delte. Noen så en modig kvinne og helt. Andre så en kvinne som aldri burde blitt prest. Når Aud V. Tønnessen nå har skrevet biografi om Bjerkås, er det nettopp de mange ulike perspektivene som har blitt avgjørende for bokens dramaturgi. Foredraget kommenteres av Dag Kullerud. Arr.: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket. TIRSDAG
1.
zzKl. 18.00
Program
Førti år med Østerdalsmusikk Konsert og samtale
Med en krysning av tradisjonell folkemusikk og toneangivende jazzmusikere satte albumet Østerdalsmusikk fra 1975 spor i norsk musikkhistorie. Lenge trodde man at SEP. originalinnspillingene var tapt, før de nylig dukket opp i en kjeller i Seljord. Nå blir de bevart i Nasjonalbiblioteket, sammen med utgangpunktet for det originale albumet – Ole M. Sandviks nedtegnelser av folkemusikk fra Østerdalen. I januar ga Musikk i Hedmark ut kultalbumet i ny drakt, og nå samler de utgivelsene på dobbel vinyl. Torgrim Sollid er en av drivkreftene bak begge innspillinger og samtaler med Dagbladets Terje Mosnes og flere før to generasjoner musikere, som med førti års mellomrom har fordypet seg i de samme tonene, møtes til konsert. Arr.: Musikk i Hedmark og Nasjonalbiblioteket ONSDAG
2.
zzKl. 19.00
Den unge Knut Nystedt
Konsert med Norges musikkhøgskole Komponisten, organisten og dirigenten Knut Nystedt ble født i Oslo på denne dagen for 100 TORSDAG år siden. Han var aktivt medlem av Norsk Musikksamlings Venner til han var over 90 år, og var lenge et av Norsk Komponistforenings SEP. eldste medlemmer. Nystedt døde i desember i fjor og etterlot seg en betydelig verkliste. Hans komposisjoner er originale og personlige, utviklet og variert over lang tid. Hans første strykekvartett fra 1938 er, så vidt man vet, ikke spilt siden førsteoppførelsen i 1939. Nå forteller domprost em. Olav Dag Hauge om sine møter med Nystedt før studenter og lærere fra Norges musikkhøgskole spiller kammermusikk, klaverstykker og sanger med hovedvekt på hans tidligste periode.
3.
zzKl. 14.00
Spesiallesesalen På spesiallesesalen viser vi jevnlig fram unike ting fra Nasjonalbibliotekets samling. I høst kan du blant annet se avistegninger, brev og bilder om alt fra klima til gamle juletradisjoner. 24.–30. AUGUST Fokus på klima. Avistegningen «Spissen av isfjellet» av Mike Tombs 14.–18. SEPTEMBER Anton Christian Bang 175 år 21.–26. SEPTEMBER Arne Walentin 100 år 25. SEPTEMBER–5. OKTOBER Finn Graff: «Nun wächst zusammen …» 25 år etter Tysklands gjenforening 5.–12. OKTOBER Hans E. Kinck 150 år 26. OKTOBER–1. NOVEMBER Petter Wessel Tordenskiold 325 år 2.–15. NOVEMBER Johan Borgen 23.–30. NOVEMBER Deportasjonen av jøder. Bildemateriale 14. DESEMBER–4. JANUAR Jul!
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
Spesiallesesalen hjelper deg om det er noe du ønsker å se fra samlingen, ta kontakt på spesiallesesalen@nb.no.
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
Program
UTSTILLING 1.–14. SEPTEMBER
Til urnene!
Lokalvalg i mellomkrigstidas Oslo I september er det kommunevalg, og over hele landet skal velgere stemme fram partier, politikere og løsninger de mener er best for sitt nærområde. Dette var like viktig i 1920- og 30-årene, da Norge og Europa var preget av økonomiske kriser, arbeidsløshet, sterke sosiale og politiske motsetninger. Utstillingen viser hvordan partiene da som nå presenterte seg og sine saker gjennom programmer, valglister, reklamemateriale og annonser. Det særegne nye var valgfilmer og plakater med kraftfulle slagord og symboltunge bilder. Ideologiske motsetninger og lokalpolitikk ble fremstilt i enkel grafikk og bidro til å spisse de politiske frontene ytterligere. I 1937 gikk 82,9 % av Oslos borgere til urnene. Den tyske okkupasjonen i 1940 satt en effektiv stopper for frie valg de neste fem årene.
Nasjonalbiblioteket
Vil du ha en vakrere by?
Frank Aarebrot om norsk valgpropaganda Når vi setter kryss på stemmeseddelen ved høstens kommunevalg, er det ikke kun rasjonalitet som styrer valget vi tar. Partienes slagord og kampanjer retter seg SEPT. også mot verdier og følelser. I dag er politisk propaganda dårlig ansett, men i mellomkrigstiden benyttet partiene seg i stor grad av sterke visuelle og manipulerende virkemidler for å nå ulike velgergrupper. Hvor går grensen mellom valgkamp og propaganda? Og hvordan har det endret seg gjennom norsk valghistorie? Frank Aarebrot er professor i sammenlignende politikk og har mottatt flere priser for sin forskningsformidling. Han har skrevet mye om norsk og internasjonal demokratisering, og er politisk kommentator i en rekke medier. LØRDAG
5.
zzKl. 14.00
FOTO: FINN STÅLE FELBERG
Program
Tabellen som meddelelsesform Kultur- og kunnskapshistorisk kollokvium med Espen Søbye
Tallgrunnlaget for Statistisk sentralbyrås tabell over befolkningsutvikling fra 1914 er helt unikt. Norge er, ved siden av de andre nordiske landene, de eneste i verden som har årlige SEP. oppgaver over fødte og døde. Likevel skulle det gå over 175 år før tallene ble samlet og gjort kjent for en stor offentlighet. Etter 1914 har denne tabellen vært grunnleggende for vår forståelse av befolkningsutvikling og en kilde til problematisering og teoridannelse. Espen Søbye er magister i filosofi, forfatter og kritiker og ga i fjor ut boken Folkemengdens bevegelse 1735–1912. Nå forteller han om tabellen som meddelelsesform og kunnskapsbevaring. TIRSDAG
8.
zzKl. 13.00
Nasjonalbiblioteket
Velkommen til ditt nærmeste bibliotek!
Hundretusener av bøker på mobilen Nasjonalbiblioteket digitaliserer alle bøker som er publisert i Norge. På mobilen kan du lese alt som er gitt ut frem til og med år 2000. Du finner dem på bokhylla.no
Program
Hvilke historier skjuler seg bak et fem hundre år gammelt kart over isødet på Nordkalotten? Hva er Daniel Kvammens favorittvise? Og hvordan havnet utenlandske håndkolorerte filmruller fra 1902 i Mo i Rana? Under Oslo Kulturnatt kan du få med deg filmvisning, konsert og dramatiske ekspedisjoner på Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket
Den kaldeste snarveien
Benedicte Briså om Barents-ekspedisjonene På 1590-tallet dro tre nederlandske ekspedisjoner for å finne en arktisk sjøvei til Østen. De kom aldri fram. Likevel fikk reisene stor betydning for forståelsen av verden i nord. SEP. Willem Barents ledet den siste ekspedisjonen som overvintret på Novaja Semlja. Han overlevde ikke, men mannskapet tok vare på kartskissene hans. Resultatet ble Barentskartet som med imponerende nøyaktighet viser hav- og kyststrekninger på Nordkalotten. Forskningsbibliotekar Benedicte Gamborg Briså gir oss den dramatiske fortellingen om ekspedisjonen i isødet. FREDAG
11.
zzKl. 18.00
Program
Fargekunst på film
Håndkolorerte filmer fra tidlig 1900
Nylig fant Nasjonalbiblioteket noen utenlandske filmruller fra tidlig 1900-tall i arkivet. Unike og eksperimenterende hånd- og stensilkolorerte filmer – alt fra SEP. reklame til ekstatisk dans på månen. Filmene ble restaurert i Mo i Rana, og har blitt møtt med internasjonal oppmerksomhet. Nå blir det filmvisning på Solli plass, fulgt av samtale med filmarkivar Tina Anckarmann og filmfotograf John Christian Rosenlund om fargeteknikk og estetikk. Seksjonsleder Eirik F. Hanssen, en av få norske eksperter på tidlig fargefilm, leder samtalen. FREDAG
11.
zzKl. 20.00
FOTO EINAR ASLAKSEN
Nasjonalbiblioteket
Vindskeive viser
Samtale og konsert med Daniel Kvammen
Hverdagsviser, drikkeviser, ballader om dyr og damer og indre demoner. I Nasjonalbibliotekets store visearkiv er det ikke et tema det ikke synges om. SEP. Visetradisjonen står sterkt i Norge, med en rekke unge artister som gjør suksess med sine gode låter og tekster på norsk. En av dem er Daniel Kvammen som brakdebuterte med albumet «Fremad i alle retninga» tidligere i år. Han er inspirert av både norsk og amerikansk visetradisjon, og skildrer på klingende halling folk som famler seg gjennom hverdag og alvor. Før konserten snakker Kvammen med forskningsbibliotekar Liv Kreken om sitt forhold til norske viser. FREDAG
11.
zzKl. 22.00
FOTO: ANDERS BEER WILSE
Program
I Wilses fotospor
Oskar Puschmann om Anders Beer Wilse
Denne dagen er det Nasjonal fotovandring og folk over hele landet finner fram kameraet for å ta bilder av byen de bor i. Nasjonalbiblioteket er partner for første gang SEP. i år og har gitt deltakerne en ekstra utfordring: I anledning fotograf Anders Beer Wilses 150-årsjubileum, utfordres deltakerne til å «ta en Wilse» og gjenskape Wilses motiver fra norske byer og bygder. Oskar Puschmann er landskapsgeograf og fotograf. Han forteller om sitt arbeid med refotograferinger basert på eldre landskapsfotografier av Axel Lindahl og Wilse. Arr.: Nasjonal fotovandring og Nasjonalbiblioteket LØRDAG
12.
zzKl. 14.00
Nasjonalbiblioteket
Norske romanser
Wolfgang Holzmair synger Halfdan Kjerulf Norske romanser til tyske tekster hører ikke til det som framføres oftest i Norge, men er likevel en naturlig del av den nasjonale sangskatten som Nasjonalbiblioteket SEP. forvalter. For første gang i Oslo synger den verdenskjente østeriske barytonen Wolfgang Holzmair romanser fra 200-årsjubilanten Halfdan Kjerulf og andre norske komponister. Med seg har han professor ved Norges musikkhøgskole, pianisten Matti Hirvonen, spesialist innenfor romanseakkompagnement og kammermusikk. TIRSDAG
15.
zzKl. 16.30
På innsiden
Omvisning i Nasjonalbiblioteket Har du lurt på hva som skjuler seg bak veggene på Nasjonalbiblioteket? Mellom fresker av Emanuel Vigeland og Per Krogh, finner man skatter som Sydpolbrevet fra Roald SEP. Amundsen til Kong Haakon VII og originale Knut Hamsun-manuskripter. Samlingen har også store mengder fotografier, film, musikk, tv og radio, samt bøker, håndskrifter og kart fra middelalderen til i dag. Omvisninger på Nasjonalbiblioteket varer i 30 minutter. Vi avslutter runden på spesiallesesalen, som denne dagen viser fram teatermateriale fra samlingen. Større grupper kan ta kontakt med informasjon@nb.no og få tilpassede omvisninger. ONSDAG
16.
zzKl. 14.00
Program
Kunnskap satt i system Lansering av Norsk WebDewey
Mennesket har alltid hatt behov for å klassifisere verden. Behovet blir ikke mindre i en tid hvor usortert informasjon og uendelige trefflister på Google er et tastetrykk unna. SEP. Formidling og sortering av kunnskap er en av bibliotekenes viktigste oppgaver. Og i høst blir denne kunnskapen enda mer tilgjengelig. Nå lanseres Norsk WebDewey som felles klassifikasjonssystem for biblioteker, med nye oversettelser, felles database og søkbare emneord. Teknologidirektør i Opera Håkon Wium Lie innleder om viktigheten av åpen kunnskap og offentlighet på nett, Unni Knutsen ved Universitetsbiblioteket gjengir anekdoter fra Deweys lange historie og Nasjonalbibliotekets prosjektleder Elise Conradi forteller om det mangeårige arbeidet med Norsk WebDewey. FREDAG
18.
zzKl. 14.00
Kjerulf og hans samtidige Konsert med Den norske Studentersangforening
Komponisten Halfdan Kjerulf regnes som den første norske komponist av internasjonalt format. Både Nordraak og Grieg gikk i hans fotspor. I år feires hans SEP. 200-årsjubileum, og i den anledning synger Den norske Studentersangforening noen av hans verker for mannskor. Kjerulf var korets første dirigent og la grunnlaget for den norske romansen og norsk mannskorsang gjennom arbeidet i foreningen. Det 170 år gamle koret er Norges eldste aktive kor, og pleier en rik musikalsk tradisjon som strekker seg tilbake til det 19. århundrets nasjonalromantikk. Dirigent: Carl Høgset. LØRDAG
19.
zzKl. 14.00
Nasjonalbiblioteket
Helter eller skurker?
Biografier fra andre verdenskrig I år er det 75 år siden angrepet på Norge og 70 år siden freden. Mange biografier har blitt skrevet om krigsårene. Hvordan har arbeidet med disse bøkene utviklet seg siden SEP. 1990-tallet? Og hvordan presenteres heltene og skurkene? Norsk biografisk selskap tar pulsen på samtidens krigsbiografier. Olav Njølstad forteller om vitenskaps- og motstandsmannen Leif Tronstad, Berit Nøkleby om Reichskommissar Josef Terboven, Nina Drolsum Kroglund om Albert Viljam Hagelin som var medlem i Quislings regjering, og Morten Conradi holder foredrag om Asbjørn Sunde, leder for Osvald-gruppen. Arr.: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket TIRSDAG
22.
zzKl. 12.30–16.00
Program
The Full English!
1900-tals folkemusikk- og dansesamlingar
The Full English er eit banebrytande prosjekt utvikla av English Folk Dance and Song Society, der 1900-tals folkemusikk- og dansesamlingar har blitt gjort tilgjengeleg SEP. digitalt. Resultatet er ein omfattande søkbar database av engelske folkesongar, musikk, dans og ulike skikkar. Laura Smyth, Library and Archives Director of the Vaughan Williams Memorial Library, fortel om bakgrunnen for prosjektet. I Noreg er vernetida for nærståande rettar av lydopptak foreslått utvida frå 50 til 70 år. Vi får kommentarar frå Cyrille Nolin, jurist ved Nasjonalbiblioteket, før diskusjon og innspel frå deltagarane. Seminaret arrangerast i forbindelse med møte i Nordisk nettverk for folkemusikkforsking og -dokumentasjon 23. og 24. september. TORSDAG
24.
zzKl. 12.15–15.15
Tølleiv spelemann Platelansering
Torleiv Bolstad, kalla Tølleiv, er utan tvil den mest kjende spelemannen frå Valdres i førre hundreår. Han forvalta tradisjonen, men sette sitt stempel på slåttane. Norsk SEP. folkemusikksamling gir ut ei samling med opptak frå 1960–1977, der Tølleiv spelar springarar, hallingar og bondelåttar, men også ei heil rekkje lydarlåttar og litt runddans. Med tre unnatak er opptaka frå dei siste leveåra hans, både frå platestudio og opptak til bruk i hardingfeleverket. På lanseringa deltek blant andre Sivert Holmen, Laura Ellestad og Elisabeth Kværne. TORSDAG
24.
zzKl. 17.30
Ny CD fra Norsk folkemusikksamling Nasjonalbiblioteket
Tølleiv
Program
UTSTILLING 24. SEP. 2015–30. JAN. 2016
Den røde rubin Erotiske overtredelser i norsk litteratur
Saken mot Agnar Mykles roman Sangen om den røde rubin (1956) er norgeshistoriens største litterære rettsprosess. I høst markerer Nasjonalbiblioteket Mykles 100-årsjubileum med en stor utstilling. Her brukes Rubinen som omdreiningspunkt for den mangefasetterte historien om de erotiske provokasjonene i norsk litteratur fra 1880-tallet til vår tid. Utover høsten kommer også flere forfattere og forskere til Nasjonalbiblioteket for å fortelle mer om et av de mest sentrale forfatterskapene i norsk etterkrigstid. Les mer om utstillingen og programmet på nb.no.
Program TORSDAG 24. SEPTEMBER Utstillingsåpning og omvisning FREDAG 25. SEPTEMBER Mannen og mytene Anders Heger, Audun Renolen Aasbø og Karin Haugen LØRDAG 17. OKTOBER Et utuktig skrift Arild Linneberg om Mykle-saken FREDAG 6. NOVEMBER Den røde rubin (Danmark, 1970) Filmvisning med introduksjon av Trond Haugen LØRDAG 14. NOVEMBER Vippepunktet Anders Heger om Mykle og kampen om moralen LØRDAG 12. DESEMBER Mykle, en politisk tenker? Foredrag ved Vigdis Hjorth
Nasjonalbiblioteket
FOTO: NTB SCANPIX
Program
Mannen og mytene
Anders Heger, Audun Renolen Aasbø og Karin Haugen om Agnar Mykle Agnar Mykle er en av våre viktigste etterkrigsforfattere. Han var populær i sin samtid og fikk mye medieoppmerksomhet, særlig knyttet til rettssaken mot Sangen om SEP. den røde rubin. Mot slutten av livet trakk han seg tilbake fra offentligheten og det oppsto mange myter og rykter om personen Agnar Mykle. Mange av dem skapte ham selv. Anders Heger har skrevet flere bøker om forfatteren, blant annet Brageprisvinneren Mykle. Et diktet liv. Forskningsbibliotekar Audun Renolen Aasbø har gjennom arbeidet med Nasjonalbibliotekets Mykleutstilling sett på både brev og upublisert materiale. Sammen med Bokmagasinets Karin Haugen nærmer de seg Mykle bak mytene. FREDAG
25.
zzKl. 19.00
Nasjonalbiblioteket
FOTO: TRYGVE INDRELID, SCANPIX
Program
Ragnar Söderlind
Musikalsk tilbakeblikk på et komponistliv Komponist, professor em. Ragnar Söderlind er vår fremste nålevende symfoniker og operakomponist. Hans mer enn 120 verker har vært framført i inn- og utland, og han SEP. har mottatt både Lindemanprisen og Pareliusprisen. I tillegg til konsert med kammermusikk og sanger, samtaler Söderlind med professor og tidligere kollega Øivind Varkøy ved Norges musikkhøgskole. Blant de medvirkende finner vi klarinettisten Hans Christian Bræin, fiolinistene Stig Nilsson og Bjarne Magnus Jensen, bratsjisten Jon Sønstebø, cellisten Åge Kvalbein og pianistene Sveinung Bjelland og Vebjørn Anvik. LØRDAG
26.
zzKl. 14.00
PROGRAM MO I RANA Torgrim Eggen
Norsk hjemmebrentkultur
Om det finnes en norsk gentlemannsforbrytelse er det hjemmebrenning, SEP. hevder forfatteren Torgrim Eggen som i høst gir ut boken HB. En destillert norgeshistorie. Hjemmebrent har vært en del av norsk kultur siden 1700-tallet, og i 1980-årene brente vi nærmere én liter per innbygger. Eggen gir oss hjemmebrentens kulturhistorie under Forskningsdagene på Mo i Rana som i år har tema «Mat». MANDAG
zzBabettes
Anja Breien
Filmvisning og samtale
Anja Breien er en av norsk films fremste regissører. Hennes samfunnsengasjerte og feministisk forankrede filmer har gitt henne internasjonal anerkjennelse og priser både i OKT. Berlin, Toronto og her hjemme. I år fyller hun 75 år, og Nasjonalbiblioteket gir ut hennes mest kjente filmer på nytt – Forfølgelsen, Den Allvarsamme leken og Arven. Nå blir det filmvisning på Rana kino, med introduksjon fra Breien selv. TIRSDAG
27.
zzRana kino
FOTO: CHRISTIAN BERSET
21.
Program
UTSTILLING 30. SEPTEMBER—18. OKTOBER
STRAP YOURS TO THE TREE WITH ROOTS Bob Dylan i norsk litteratur Få artister fra rockens verden er nevnt og sitert i den norske litteraturen så ofte som Bob Dylan. Slik Dylan selv er kjent for å låne fra tradisjonen, har sangene hans inspirert andre. I norsk sammenheng er tekstene blitt til nye fortellinger – fortalt i Slottsparken eller på en hybel, i kirka eller på et gatehjørne – med Dylan som vismann, idol og opprørssymbol, som venstreradikal eller Israelvenn, som surrealist og anarkist, som oppdager og landeveisrøver, som ansikt og maske, blikk, lugg og stemme, som veien til saligheten og som det absolutt verste du kan høre. De ulike måtene Dylans sanger er blitt forstått på, viser hvor sammensatte tekstene hans er, samtidig som den norske bruken gir innblikk i en variert hjemlig litteratur gjennom mer enn femti år. Utstillingen Strap yourself to the tree with roots ser nærmere på dette; på noen sanger som kom til landet, som slo rot, og som forgreinet seg i norsk lyrikk og prosa.
Nasjonalbiblioteket
FOTO: F. ANTOLÍN HERNANDEZ, WIKIPEDIA
SELF
Svaret det henger i en strikk
Samtale og minikonsert med Jan Erik Vold, Pedro Carmona-Alvarez og Susanna Hva er det med Bob Dylan som gjør at norske forfattere finner og gjenfinner ham tiår etter tiår? «Svaret, min venn, henger i en strikk,» for å si det med Jan Erik Volds Dylan. Han er en SEPT av mange forfattere som har latt seg inspirere av den amerikanske musikeren. Mer enn tre tusen norske bøker fra sekstitallet til i dag tolker eller omtaler Dylan på ulike vis. Også forfatter og musiker Pedro CarmonaAlvarez har lest og lyttet mye til Dylan, i likhet med artisten Susanna (Susanna Wallumrød). Nå snakker de tre med litteraturforsker og dylankjenner Kaja Schjerven Mollerin om den norske dylantradisjonen, før Susanna setter seg bak flygelet og tolker Dylan på nytt. ONSDAG
30.
zzKl. 19.00
Program
Herman Major Schirmer
Kultur- og kunnskapshistorisk kollokvium med Elisabeth Seip
Herman Major Schirmer (1845–1913) var arkitekt og ble vår første riksantikvar. Forut for dette var han mangeårig formann i Fortidsminneforeningens direksjon og en OKT. av de mest markante og omstridte lærere på Tegneskolen i Christiania, hvor han insisterte på at elevene skulle lære landets egen byggekunst å kjenne. Elisabeth Seip er arkitekt og professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Hun har tidligere vært generalsekretær i Fortidsminneforeningen. Nå forteller hun om Herman Major Schirmer og fortidsminnevernet. TIRSDAG
6.
zzKl. 13.00
På innsiden
Omvisning i Nasjonalbiblioteket Har du lurt på hva som skjuler seg bak veggene på Nasjonalbiblioteket? Mellom fresker av Emanuel Vigeland og Per Krogh, finner man skatter som OKT. Sydpolbrevet fra Roald Amundsen til Kong Haakon VII og originale Knut Hamsunmanuskripter. Samlingen har også store mengder fotografier, film, musikk, tv og radio, samt bøker, håndskrifter og kart fra middelalderen til i dag. Omvisninger på Nasjonalbiblioteket varer i 30 minutter. Vi avslutter runden på spesiallesesalen, som denne dagen viser fram utvalgte skrifter fra Ivar Aasens arkiv. Større grupper kan ta kontakt med informasjon@nb.no og få tilpassede omvisninger. ONSDAG
FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD
14.
zzKl. 14.00
Nasjonalbiblioteket
Verdensbiblioteket
Robert Darnton om bøker, bibliotek og en digital framtid Teknologien utvikler seg fortere enn vi kan snu oss. Google gir oss uendelige mengder informasjon. Hva vinner vi med denne raske utviklingen? Hva går tapt? Og hvordan kan OKT. bibliotekene – kunnskapsformidlerne – bruke endringene til sin fordel? Bokhistoriker Robert Darnton er foregangsmann i den amerikanske debatten om digital litteratur. Et digitalt verdensbibliotek hvor kulturarven er åpen for alle er opplysningsfilosofens drøm, hevder han, og det naturlige skrittet videre i bokens historie. Darnton er en bejublet historieprofessor tilknyttet en rekke prestisjetunge universiteter, som nylig takket av som direktør for Harvard University Library. Foredraget holdes på engelsk. ONSDAG
14.
zzKl. 18.00
Program
Mot loven
Tre perspektiver på sensur fra 1700 til 1950 I boken Censors at Work nyanserer kulturhistorikeren Robert Darnton vårt bilde av sensuren i Frankrike før revolusjonen, i indisk kolonitid og i ØstOKT. Tyskland. Sensurinstansene selv utfordret ytringsbegrensningen, hevder han, og betydde mye for fremveksten av en fri offentlighet. Ellen Krefting fokuserer på publisistens rolle i boken En pokkers skrivesyge som kom i fjor. På 1700-tallet tøyde flere aviser og tidsskrifter sensuren i Danmark-Norge, til tross for rettsforfølgelse og kritikk fra egne rekker. Forskningsbibliotekar Trond Haugen har gjennom arbeidet med Nasjonalbibliotekets utstilling Den røde rubin. Erotiske overskridelser i norsk litteratur undersøkt hvordan norske forfattere som Hans Jæger og Agnar Mykle hevet taket for lovlige ytringer i norsk offentlighet. Darnton, Krefting og Haugen gir oss tre perspektiver på ytringsfrihetens historie. Seminaret foregår på engelsk og er åpent for alle. TORSDAG
15.
zzKl. 18.00
Nasjonalbiblioteket
Et utuktig skrift
Arild Linneberg om Mykle-saken I 1957 gikk norske myndigheter til sak mot Agnar Mykles Sangen om den røde rubin for brudd på straffelovens § 211 nr. 1b om utuktige skrifter. Romanen ble OKT. forbudt og konfiskert fra landets bokhandlere. Forfatter og forlag gikk derimot fri, og høyesterett omgjorde dommen året etter. Rettssaken tok nærmest form som et offentlig litteraturseminar. Mykle startet med å lese romanen høyt. Deretter la en rekke kulturaktører fram sine litterære analyser. Mykles forsvarere gikk litteraturhistorisk til verks: Hvis utuktsparagrafen ikke var blitt brukt på litterære verker siden 1880-tallet, hadde den ikke da tredd ut av kraft? Litteraturprofessor Arild Linneberg har lenge markert seg i grensefeltet mellom jus og litteratur. Nå har han lest dokumentene fra Mykle-saken, og gir oss rettssakens narratologi. Arrangementet er en del av Nasjonalbibliotekets markering av Agnar Mykles 100-årsjubileum. Utstillingen Den røde rubin. Erotiske overtredelser i norsk litteratur står fra 24. september til 30. januar. LØRDAG
17.
zzKl. 14.00
ALLE ARRANGEMENTER ER GRATIS For mer informasjon, se våre nettsider nb.no
T TEKE IBLIO
OLF KK R
EN
S OTTE
• TRY
ALB
SJON N: NA
DESIG
Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no