Norge - Rogaland mellom hav og ford by Henning Pettersen

Rogaland har det meste av det som gjør Norge til en uslipt diamant blant verdens ferieland. Som eventyrlige kulisser ligger landskapet her - flatt og bratt - fullt av kontraster. Det skiftende været er som et stort teppe som kommer og går og stadig forandrer scenebilledet. Det er som selve livets skuespill - noen ganger romantisk med milde vinder og fargerike solnedganger, andre ganger dramatisk og stormfullt. Det normale for våre breddegrader ville vært at det lå snø og is her hele året, men takket være Golfstrømmens varme vann har vi et spennende, kontrastfullt klima. Bli med på en tur i vår tildels spektakulære natur, med snø og evig is på de høyeste fjelltoppene - og noen få mil unna - grønne marker hele året. Fra ville dype fjorder og til det flate forblåste Jæren med havet som tordner utenfor. Eller til skjærgården og lunere farvann innenfor, med holmer, øyer og trange sund. Et eldorado for fiskere og båtfrelste. Eller hva med en tur på jakt etter våre forfedre? Helt fra de første innvandrere i steinalderen fi nner du spor. Gå rundt med undring og ettertanke - hva er det som har hendt her, hvordan ble landet formet, hva gjorde de? Det er som å være i et stort natur - og kulturhistorisk museum. Denne boken er lagt opp som en rundtur i våre forskjellige landskapstyper, på jakt etter naturens attraksjoner og opplevelser. Snorre Aske

NATUR OG KULTURFORLAGET AS Sandvikveien 18, N-4016 Stavanger. Tel.: +47 5188 1995 Fax: +47 5188 1077 Internett: www.naturkultur.no E-mail: snorre@naturkultur.no

NORGE ROGA L A ND MELLOM H AV OG FJOR D

Stavanger havn.

Alexander Kielland

Byene våre er bygget opp rundt naturlige forekomster av det som landet gir oss. Fisket var tidligere en naturlig næringsvei, og av ﬁsk i havet hadde vi ufattelige mengder - spesielt av sild. Det sies spøkefullt at Haugesund til eksempel ble grunnlagt på sildabein. Av ukjente grunner forsvant silda i 1880-årene og epoken tok slutt. Dette endte med fallitt og konkursras for mange. Men den rike naturen ga oss en ny gave. Fra dype og klare fjorder kom et nytt eventyr - brislingen (eller sardinen når den er lagt i boks) og en ny oppblomstring kom. En stor del av befolkning var på en eller annen måte engasjert i hva denne lille ﬁsken gav oss. Men naturen går i bølger. I 1960-årene tok også dette eventyret slutt, og vi stod igjen overfor vanskelige tider. Nok en gang kom redningen fra havet. Oljealderen er et faktum. Med sin naturlige beliggenhet, og ved hjelp av dyktige og initiativrike personer ble Stavanger valgt til oljehovedstad. Byen er i stadig forandring, men gamle bygninger blir tatt godt vare på. Gamle Stavanger er en av ”de hvite byer”, og har et levende og koselige bomiljø.

Stavanger gjestehavn, Vågen.

Gamle Stavanger er NordEuropas best bevarte trehusbebyggelse. Et meget sjarmerende strøk midt i sentrum som består av 173 vernede trehus som ble oppført på slutten av 1700 og begynnelsen av 1800 tallet. Historien om byens utvikling, fra seilskuter og sardiner til borerigger og ”svart gull”, gjenskapes på Stavanger Sjøfartsmuseum og Norsk Hermetikkmuseum, som begge ligger her, og på Norsk Oljemuseum som ligger på Kjerringholmen like utenfor sentrum. Her ﬁnner du byens skjel, små hvitmalte hus, brosteinbelagde gater og et levende og koselig bomiljø. En rusletur gjennom trange ”smau” og krokete gater er en opplevelse du vil huske lenge. Husene hadde ofte mange beboere selv om de var små, ja opptil 20–25 mennesker i hvert hus og brutto boligﬂate lå på rundt 4-5 m2 pr person. Gamle Stavanger er utpekt av UNESCO som en av de mest bevaringsverdige byene i Norge og er følgelig en av Stavangers største turistattraksjoner og et av byens mest attraktive bo områder.

Gamle Stavanger.

Lenden.

Gamle Stavanger.

Skagen Brygge, Stavanger.

DOMKIRKEN Stavanger Domkirke er den eldste av våre gamle katedraler som fremdeles er i bruk. Her har det blitt feiret gudstjenester i nesten 900 år, og Domkirken har bevart mye av sitt middelalderske preg. Dette er et unikt kirkerom i nasjonal og lokal sammenheng. Det er nesten som vi kan kjenne historiens sus når vi vandrer mellom søyleradene. Katedralen kneiser i byens sentrum og viser århundrers tanker om smak og stil. I 1272 ble Stavanger rammet av en stor bybrann og Domkirken ble også rammet. Dette førte til at man valgte å bygge et helt nytt kor i øst og et nytt våpenhus i vest, alt i gotisk stil. Kirkerommet var i middelalderen annerledes enn det vi opplever i dag med forskjellige altere viet til helgener, der det foregikk daglige messer. Kirken hadde hvitkalkede vegger med fargerike dekorasjoner og lengst framme i koret St.Svithun relikvien, et armben av den engelske biskopen. Domkirken hadde i middelalderen mange relikvier, blant annet en linklut av Jesu blod, en bit av Jesu kors og en hel del andre relikvier knyttet til helgener. Den middelalderske kirken var uten sitteplasser, og menigheten stod under messene som foregikk framme i koret, kvinnene på nordsiden og mennene på sørsiden. Gulvet i skipet var jordgulv med gravsteiner på. Dette var en populær begravelsesplass for byens befolkning. Noen av disse gravsteinene kan du se utstilt i kirken i dag. Da reformasjonen kom til Norge i 1536-37, ble mye av det middelalderske inventaret plyndret og brent. Selv kirkeklokkene ble tatt med og var på vei med båt til København da den gikk ned, og skjæret den gikk på, har fått det klingende navnet : ”Klokkeskjæret” ved Håstein. Sagnet sier, at når det stormer så hører man domkirkens klokker slå fra havets bunn utenfor Håstein.

Domkirken.

Fra helleristningsfeltet på Åmøy.

FORNMINNER Denne delen av Norge var det første stedet som ble isfritt. Og nettopp her kom de aller første innvandrerne for ca 12 000 år siden - jegerfolk fra sør. Området her er fullt av fornminner, det er som å vandre i et stort museum. Når man ser på avbildede redskaper og smykker ser man at datidens innvandrere var dyktige håndverkere og fangstfolk. Det er nesten utrolig å tenke seg at man kunne lage en fiskekrok av flint, og at det i tillegg gikk an å få fisk på den. På helleristninger kan vi se at de fisket så stor fisk som kveite på dette utstyret. Av smykkene ser vi også at våre forfedre var riktig så forfengelige, og de var ikke så primitive som vi gjerne tror. Landet må ha vært gavmildt på mange måter når folk hadde tid til å utvikle en slik kultur.

Landa, fortidslandsbyen på Forsand.

Steinkorset på Kvitsøy er fra tidlig middelalder.

Bronselurer fra yngre bronsealder fra Revheim.

Flintdolk fra Bø på Karmøy.

Jernaldergården på Ullandhaug er rekonstruert på gamle gards tomter fra 14-1500 år tilbake. Om sommeren er det aktivitet her som viser hvordan folk levde.

Spenne fra Nedrabø i Bokn.

Monument «Sverd i fjell» av Frits Røed - symboliserer slaget i Hafrsfjorden.

SLAGET I HAFRSFJORD Her ble Norge samlet til ett rike i år 872 Dette skjedde i et stort sjøslag med mange vikingskip. Harald Hårfagre vant, ble konge, og slo seg ned her. Han bygget siden en kongsgård på Avaldsnes i Karmøy og levde her hele sitt liv. Et vikingskip må nesten betraktes som et kunstverk. En perfekt blanding av funksjonalitet og estetikk. Som svaner beveget disse farkostene seg i sjøen. Det er utrolig at vikingene kunne bygge slike vakre og smekre farkoster med den tids redskaper. I forhold til andre kulturers skip på denne tiden, var vikingskipene de andre fullstendig overlegne.

FJORDENE Fjordene og områdene omkring var perfekte tilholdssteder for vikingene. Dette var handelsog fangstfolk, og fjordene tilsvarte dagens veinett. Med sine smekre farkoster var ikke veien lang mellom hav og fjell. De bratte fjordene var også greie å gjemme seg i - og det var lett å varsle når uønskede gjester nærmet seg. Rike jakt- og fiskemuligheter var årsaken til at folk slo seg ned her. Om vinteren var den ytterste kysten det beste tilholdsstedet. Her kunne man fiske og jakte på sel og hval. Om våren - når snøen smeltet, trakk folket innover land, og oppover i fjellene. Da skulle mulighetene her utnyttes. I fjellet var det store flokker med reinsdyr som var et svært viktig vilt. På denne måten flyttet folk på seg gjennom de forskjellige årstidene, som nomader og andre trekkdyr.

Kanopadling innover Lysefjorden.

Jøsenfjorden.

Emiliana huxleyi

HVORFOR ER FJORDEN GRØNN?

Det er en stor bestand av sel i fjorden.

Enkelte ganger er fjorden helt grønn. Dette er et merkelig fenomen som skyldes to forskjellige ting. I det ene tilfelle er årsaken en alge som heter Kalkflagellat (Emiliania huxleyi). Denne er ikke grønn, men faktisk gyldenbrun. Men for a gjøre forvirringen total er algen dekket med kalkplater og ser hvit ut. Når vi får en spesiell lysbrytning reflekterer algen lyset gjennom vannflaten og farger fjorden grønn. I en liter vann kan det være opp til 100 millioner alger. Den andre årsaken er smeltevannet som kommer fra snø og isbreer. Vannet drar med seg partikler av leire og fjell og fører det ut i fjorden. Også her reflekteres lyset i partiklene og gir fjorden en grønn farge.

Algeoppblomstring i Lysefjorden.

Fossekallen er Norges nasjonalfugl. Denne hardføre krabaten, lever i og ved elva både sommer og vinter. Som oftest legger den reiret sitt inn under selve fossefallet.

FOSSER OG FJELL Lysefjorden er en av verdens villeste fjorder. Her stiger fjellene loddrett til himmels, enkelte steder over 1000 meter. Når båten glir helt inn til fjellveggen - som mange steder henger utover fjorden - føler man seg liten som menneske. Og under oss er det opptil 450 meter ned til sjøbunnen. Det er underlig å tenke seg at det er is og grus som har gravet ut disse enorme formasjonene.

Venstre bilde: Foss fra Kjerag. Høyre bilde: Månfossen. Sagn forteller at det skal være en gullskatt der hvor regnbuen går ned. Om vinteren kan fossen bygge seg opp til det rene isslottet.

De sørligste delene av Rogaland er overvintringssted for kongeørn fra andre deler av Skandinavia.

PREIKESTOLEN 600 meter over oss henger den utover fjorden. Preikestolen er den mest kjente naturlige turistattraksjonen på denne kant av verden. Tvers over dette store fjellmassivet går det en dyp sprekke som påvirkes av vann og is, og som virker truende. Hvis Preikestolen skulle rase ned i fjorden, vil det føre til en katastrofe. En enorm ﬂodbølge vil rulle i begge retninger og ta med seg alt av bebyggelse i mange mils omkrets.

PANORAMAUTSIKT For å komme opp på Preikestolen må du gå i ca 2 timer gjennom norsk villmark. For mange kan dette være en krevende tur, men til gjengjeld får du en mektig synsopplevelse når du kommer opp. Langt under oss bukter Lysefjorden seg som en lang orm på ca 4 mil. Kommer du først opp bør du helst bruke hele dagen her - vandre langs kanten av fjorden og suge inn spennende synsinntrykk. Været kan skifte veldig fort, og inntrykkene forandrer seg etter de skiftende lysforhold. Ingen dag er lik på Preikestolen. En spesiell opplevelse er det å gå inn om kvelden. Ta med deg soveposen og overnatt under åpen himmel eller i telt, da har du Preikestolen helt for deg selv.

Bygningen til høyre er Preikestolhytta, og herfra starter fotturen.

Vest for Preikestolen stikker N책len opp.

Preikestolen i morgenlys.

Preikestolen i vinterstemning.

EN FREDELIG PLASS PÅ JORDEN Mellom steile fjell dukker det opp oaser av grønt. På små plassene, omkranset av de enorme fjellene, fant folk plass til et hjem. Her er solen borte store deler av året, men om sommeren, når solen varmer, kan det bli riktig så godt her. Fjellene varmes opp, akkumulerer varmen og avgir den utover kvelden etter at solen er gått ned. For enkelte var nok slike steder også en god plass å gjemme seg for skattefut eller lensmann. Der hvor det var vanskelig og bratt å ta seg frem ble det gjerne montert en stige. Denne var det lett å trekke opp hvis man ikke ønsket besøk.

Vika i Lysefjorden.

Er du lei av stress og mas kan du kanskje ﬁ nne deg en plass som dette. Bakken Gård.

KJERAG Lenger innover i fjorden blir fjellene enda høyere. Vi er nå kommet til det mektige fjellmassivet - Kjerag. 1000 loddrette meter hvelver fjellene seg utover. Dette er basehoppernes paradis. Fra hele verden strømmer de som pilegrimer, for å kaste seg utfor Kjeragstupet. Det høye og steile fjellet med fjorden under er unikt - ingen andre steder kan sammenlignes med Kjerag!

ØRNESVINGENE For å komme videre på turen må vi forsere Ørnesvingene. Dette må være Norges mest dramatiske veianlegg. Nederste delen av veien skrur seg i spiraler inne i fjellet. Deretter stiger den i 27 hårnålsvinger til ca 1000 meters høyde. Helt fremme på stupet mot fjorden ligger Øygardstølen (”Ørneredet”) med panoramautsikt ut over Lysefjorden og Lysebotn.

PILT OLA, HUSMANNSGUTTEN FRA LYSEFJORDEN SOM VILLE GÅ TIL AMERIKA I Lysefjorden vokste det opp en merkelig mann som het Ole Olsen Sognesand. Han ble kalt Pilt Ola, fordi han hadde en piltende (hinkende) gange som følge av en skade han pådro seg i unge år til sjøs. Fra isolerte husmannkår i Lysefjorden arbeidet han seg frem til å bli en mektig forretningsmann på sine fantasifulle ideer. Den gang var det svært mye sild i havet og silden ble saltet i tretønner. Pilt Ola fant opp en ny og revolusjonerende måte å salte sild på - salting i store sjøboder som ble gjort vanntette. I tider hvor fisket var særlig rikt, ble tønner en mangelvare. Pilt Ola hadde ikke problemer med dette, og kunne ta imot store partier med sild. På denne ideen ble han en av distriktets rikeste menn. Han eide store eiendommer og 3 kirker. Men Pilt Ola var en oppkomling, og fi kk motgang av de etablerte. I en rettssak ble han dømt for å ha levert bedervet sild, noe den ikke var. Han var bare hundre år for tidlig ute med sin oppfi nnelse, og fikk følgelig svi for det. En lang rekke prosesser førte til at han gikk dundrende konkurs. Men Pilt Ola var ikke knekt. På denne tiden var det nødvendig for gårdsfolk å utnytte alt grønt som dyrene kunne spise. Om sommeren brukte de ljåen på hver eneste grastust de kunne finne. Etter hvert som snøen smeltet og graset grodde, dro de lange slitsomme turer til fjells og trælet dagen lang for å skaffe seg fór til husdyrene. Om vinteren dro de fóret hjem på slede - alt et forferdelig blodslit. På sine vandringer til fjells hadde Pilt Ola ofte møtt

på villreinen. Hvorfor ikke prøve å temme reinen, tenkte han. Så kunne reinen selv hente sitt fór på fjellet, og siden vandre på egne bein til slaktebenken hjemme i bygda. På dette prosjektet fikk han med seg Selskapet for Norges Vel. Han vandret så til fots gjennom Norge til Nord Sverige og Finland. Her kjøpte han opp rein og drev disse tilbake mot Lyseheiene. I Setersdalen mistet han imidlertid store deler av flokken, og hele denne fantastiske ideen endte i en ny konkurs. Noe av det eventyrligste han fant på, var forsøket på å gå til Amerika til fots. På denne tiden var det dårlige tider i Norge. Cleng Peerson utrustet det første emigrasjonsskipet ”SS Restauration”, og seilte vestover havet med de første emigrantene til Amerika i 1825. Pilt Ola vendte nesen østover for å gå gjennom Norden, Russland, Sibir og over Beringsstredet til Alaska. Det ble litt av en ekspedisjon. I 7 år var han borte. Da han vendte tilbake var han svært forandret. Men han var like idérik som før og gjorde en mengde ting som det i dag står respektav. Han ble en legende i levende live - tusen historier og hendelser lever etter han. Han kan stå som typen på mang en Rogalending: idérik, oppfinnsom, stort initiativ, pågangsmot som få, arbeidsom og visjonær.

På bilde til høyre ser du reiseruten Pilt Ola gikk. Illustrasjon: Svein Magnus Håvarstein.

Dette var noen sider fra boka Bestill p책: www.naturkultur.no