Hva skal skje med den gamle skjorta?!

Fra januar 2025 blir alle kommuner pålagt å ha system for å samle inn tekstilavfall. Hvordan dette rent praktisk skal skje, vil variere rundt om i landet.

Tekst: ANNE GURI SOLEM ags@naturvernforbundet.no

Kommunene skal fra januar organisere separat innsamling av tekstilavfall. Tekstiler er klær, sengetøy, gardiner, duker, puter, dyner og lignende. Både forbrukere og virksomheter skal levere tekstilavfall atskilt fra restavfall.

Vi skal selv vurdere

Vi skal selv vurdere hvilken av disse tre kategoriene tekstilene vi vil kvitte oss med passer inn i:

1. Ombruk

Tekstiler som er hele, rene og brukbare, er ikke avfall. De omfattes derfor ikke av den nye innsamlingen. Kommunene skal ikke overta bruktmarkedet for klær. Slike klær skal til ombruk ved at de enten gis bort til noen som kan bruke dem, byttes til et annet plagg på klesbyttedag eller leveres inn i en kontainer for brukte klær. Flere ideelle organisasjoner har slike.

2. Tekstilavfall

Dette er den nye avfallstypen som skal skilles fra restavfall. Tekstiler som er ødelagte, utslitte eller har flekker som ikke går bort i vask, kan bli resirkulert. De kan enten repa- reres, endres eller materialgjenvinnes og bli til nye tekstiler. Det forutsetter at tekstilene er tørre når de leveres.

3. Restavfall

Tekstiler som er fuktige, mugne eller tilsmusset med olje eller maling, skal sorteres og leveres som restavfall.

Det er ikke satt krav om henteordninger (ved hver husholdning), slik at innsamlingsstasjoner hvor den enkelte skal bringe sitt tekstilavfall nok vil bli en vanlig løsning.

Så om du lurer på hvor du skal gjøre av den gamle skjorta di, må du gjøre en vurdering: Er den brukbar for andre – gi den bort. Mangler det noen knapper, eller har en revne – lever den som tekstilavfall. Har du sølt maling på den – kast den i restavfall.

Viktigere å redusere forbruket

Vårt store forbruk av klær og andre tekstiler medfører betydelig natur- og klimabelastning, både i forbindelse med dyrking og produksjon av fibre, i tilvirkning av de ferdige produktene og i forbindelse med transport og salg. Det kastes omkring 50 000 tonn tekstilavfall per år i Norge. Omtrent halvparten havner i restavfall som forbrennes. Mye har endt opp på fyllinger i utlandet. Svært lite går i dag tilbake til nye produkter.

– Det viktigste vi kan gjøre for å redusere avfallsvolumet, er å redusere innkjøpene av tekstiler, understreker Janne Gillgren, fagrådgiver for sirkulær økonomi i Naturvernforbundet. Hun viser til at det kommer en rekke tiltak framover, som til sammen skal få ned tekstilvolumene.

En utvidet produktansvarsordning vil gi større økonomisk og kvalitetsmessig ansvar til de som selger tekstilprodukter. De vil da ha ansvar også etter at et produkt er kjøpt og brukt. Inntil en slik produktansvarsordning er på plass, vil kostnadene med avfallshåndtering belastes kommunene, og dermed folk via renovasjonsavgiftene.

Vil utsortering av tekstilavfall gi nye forretningsidéer?

En kritikk av ordningen er at det ikke står virksomheter klare til å sortere avfallet eller faktisk få tekstilene inn i produksjonskjeden. Samtidig er mulighetene for å eksportere tekstilavfall strammet inn. Det forventes en teknologisk utvikling for sortering og resirkulering av tekstiler og tekstilfibre, og at det vil legge til rette for nye forretningsmodeller og -idéer.

– Lite av det som skal skje etter at kommunene har hentet inn tekstilavfallet er på plass. Det blir derfor spennende å se hvor raskt miljøeffekter oppnås, sier Gillgren videre.

Naturvernforbundet anbefaler:

• Kjøp færre plagg

• Kjøp plagg som kan repareres

• Unngå design med kort levetid

• Velg naturfibre og unngå syntetiske materialer (plast)

• Gi bort eller bytt bort plagg du ikke bruker

• Arranger klesbyttedag