Tut og kjør

Eivind Trædal"På ville veier: Hvorfor Norge burde hatt en samferdselspolitikk"Cappelen Damm 2024

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS ka@naturvernforbundet.no

OK, en liten disclaimer først. Eivind Trædal er tidligere ansatt i Naturvernforbundet, var kollega med de fleste av oss som nå lager Natur & miljø, og har fortsatt et prosjekt sammen med meg i Facebookgruppa Togferie. Vi er altså fortsatt kolleger, på et vis – så omtalen må leses med det i bakhodet.

Det er heller ingen hemmelighet at vi er ganske enige når det gjelder samferdselspolitikk. Dagens politikk, med storsatsning på motorveier og fly etter en løs plan der den som roper høyest får mest, er en ineffektiv måte å løse samfunnets transportbehov på – og gir høye kostnader, masse naturnedbygging, stort energiforbruk og høye utslipp. Trædal argumenterer i boka for at Norge ikke egentlig har en samferdselspolitikk, at Nasjonal transportplan ikke fungerer som styringsdokument, og at fagområdet ikke tas på alvor av de styrende partiene – men heller brukes som en arena for å sende milde gaver hjem, for å sikre gjenvalg.

Samtidig som vi har mål om å kutte både energiforbruk, utslipp og arealnedbygging, baserer transportplanen seg på fremskrivninger av den utviklingen vi allerede har – resultatet av tidligere tiders feilslåtte politikk. Trædal tar til orde for en tettere styring av politikken, så både målene om mobilitet og miljø oppnås. Han har et rikholdig antall eksempler fra inn- og utland – hvorfor gikk for eksempel reisetiden med bil opp da man utvidet en motorvei i København? Hvorfor skal nye flyruter belønnes med offentlige tilskudd, mens nye togtilbud systematisk motarbeides? Og hvordan er egentlig transporttilbudet i «flyover country» – de områdene som ikke er nær en flyplass?

Innen samferdselsområdet, som ellers, har man fromme mål. Det snakkes om «utslippsfritt transportsystem», og man satser på elbiler, og litt på gange og sykkel i de større byene – men glemmer fly. Det finnes vedtatte mål om nullvekst i trafikken i de større byene, men likevel presses det gjennom nye motorveier som legger til rette for økt trafikk.

Trædal har vært lokalpolitiker i Oslo. Derfor er store deler av boka viet transportproblemene i byene våre. Men han viser også stor forståelse for utfordringene i samferdselspolitikken på mindre steder – kanskje fordi han kommer fra ett selv? Dette er absolutt ikke noe nidskrift mot alle biler, eller en enøyd skildring av et samfunn der alle kan klare seg med en lastesykkel.

Det trengs politisk styring, ikke «hjemmealene-fest», konkluderer Trædal. Har vi et mål om å redusere trafikken, må Statens Vegvesen og Nye Veier forholde seg til det. Skal vi redusere energiforbruket fra transport, kan ikke Avinor planlegge for økning i flytrafikken og belønne alle nye flyruter med tilskudd. Det handler om å stoppe den fragmenterte planleggingen, og innføre en helhetlig samferdselspolitikk – og Trædal argumenterer tankevekkende, konsistent og morsomt om dette. Jeg håper transportpolitikerne på Stortinget tar seg tid til å lese boka – det bør du også gjøre.