Grasrotbevegelse for fornying av kostholdsråd

KOSTREFORM MENER MYNDIGHETENE GJØR FØLGENDE FEIL I SINE KOSTHOLDSRÅD:

De undervurderer skadeeffektene av sukkerinntak og burde advare mot dette i større grad. De anbefaler høyt karbohydratinntak ved diabetes type 2. Når man har problemer med høyt blodsukker og dårlig blodsukkerregulering er karbohydratrestriksjon det beste alternativet og høyt karbohydratinntak vil gjøre tilstanden verre og kreve økt medisinering. De advarer mot inntak av mettet fett selv om det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for dette. Det gjør at inntaket av sunne matvarer som kjøtt og fete melkeprodukter reduserer unødig. De anbefaler et for høyt inntak av frøbaserte planteoljer og margariner, selv om den stadig økende mengde vitenskapelige data tyder på at dette ikke er sunne fettsyrer i store mengder. Smør er sunnere enn margarin. De anbefaler et for høyt inntak av stivelsesrike og raffinerte karbohydrater. De advarer mot høyt fettinntak, selv om høyt inntak av sunt fett ikke er usunt. De anbefaler fettreduksjon når man skal ned i vekt, mens forskning viser at den beste og sunneste strategien er reduksjon i karbohydrater. Kostreform for bedre helse ble stiftet i 2007 som et alternativ til Diabetsforbundet ut fra et ønske om å fremme holdningen at redusering av inntaket av karbohydrater er viktig både for å forebygge diabetes og andre livsstilsykdom. Senere har organisasjonen gått over fra å være en pasientorganisasjon til å regne seg som en helsepolitisk organisasjon og er i dag en organisasjon med rundt 1600 medlemmer. Ifølge Per Bjønnes Kristiansen, leder av landsstyret, så er det ikke tilfeldig at de er så aktive når det gjelder å arrangere konferanser.

Av Trine Hamnvik, konsulent NNH

- Svært mange av våre medlemmer har, på en eller annen måte, en helse-historie bak seg. De bærer en overbevisende forståelse av hvordan ting henger sammen for dem. Den slags erfaringer ligger der i bunnen. Samtidig er det i vår organisasjon også mange medlemmer som er høyt utdannet, både innenfor ernæring og medisin. Vi har en veldig engasjert medlemsmasse! Nordisk Ernæringskonferanse som vi arrangerer i september retter seg mot vanlige folk som er spesielt interessert i mer kunnskap for å bedre helsa si. Altså ikke helt nybegynnere, men man trenger ikke faglig utdannelse for å forstå. Vi har jo etter hvert blitt vant til interessante konferanser fra dere som er generelle nok til at alle kostholdsinteresserte kan få med seg ny inspirasjon, men hvor mange av foredragene også er dype nok til å være interessante også for terapeuter. I september arrangerer dere også Fagseminar om kreft som virker å rette seg direkte mot terapeuter. Hvorfor velger dere å arrangere et slikt seminar? - Det stemmer, fagseminaret er myntet spesielt på helsepersonell som er i kontakt med kreft-pasienter, men det vil også være aktuelt for alle som er opptatt av årsakene til kreft og hvordan man kan bedre prognosene ved kreftsykdom. - Hvorfor også et fagseminar? To årsaker: Når først professor Thomas Seyfried fra universitetet Boston College er i Oslo i forbindelse med Nordisk Ernæringskonferanse, ønsker vi en arena for de som er interessert i hans spesialfelt: kreft. Dernest opplever vi for tiden en stor etterspørsel etter kunnskap om kreft. Manglende oppdatering fra myndighetene ved kreftbehandling og Kreftforeningens ureflekterte tiltro til autoritetene er nok årsaken til dette suget. Dette er ganske synlige i sosiale medier.

Nyhet! Treningsveileder

Treningsveileder er et nettstudium hvor du lærer hvordan optimalisere både treningen og kostholdet for best mulige treningsresultater og kroppssammensetning.

Ernæring og trening henger sammen, og vil forsterke effekten av hverandre. Studiet inkluderer den helt avgjørende tilleggsfaktoren søvn, i tillegg til læren om aktiv restitusjon, prestasjonsfremmende kosttilskudd og hvordan bruke ulike apparater for å måle kroppssamensetning og treningsresultater.

Nettstudium Start: Når du vil Varighet: 10-12 måneder

Gjennom Treningsveileder har du en unik mulighet til å hjelpe og motivere dine kunder med spesialtilpassede opplegg på et høyt faglig dokumentert nivå.

Les mer: tunmed.no

facebook.com/tunmed post@tunmed.no Tlf: 33 61 10 90

KOSTREFORM: Per Bjønnes Kristiansen i Kostreform for bedre helse mener sukker og lette karbohydrater gir skadeeffekter.

Jeg har lagt merke til at det på Kostreforms arrangementer er plass for foredragsholdere som fremhever kostholdsråd som kan gå stikk imot hverandre som ”spis bønner” og ”ikke spis bønner”. I mange andre organisasjoner virker det som om det oppleves som vanskelig når motstridende informasjon blir formidlet. Kostreform virker ikke å ha problem med dette? - Ja, det er riktig. Vi er tydelige på at folk er forskjellige slik at noe som virker veldig bra på en person ikke nødvendigvis behøver å virke slik på en annen. Dette forbeholdet bør vi alltid legge inn. Men, det vi står for er noe som gjelder veldig mange, selv om den enkelte er nødt til å teste ut på seg selv hva som fungerer.. Det er først ved å se på sin egen helsereaksjon at man får vite hva som fungerer.

Har dere mange som er autorisert som helsepersonell blant medlemmene og hvordan føler dere at helsepersonell generelt forholder seg til organisasjonen? - Det er veldig viktig å være klar over konsekvenser disse kan få i jobben sin om de ytrer våre synspunkter da de ofte går på tvers av de offisielle kostholdsrådene. Men, vi har definitivt medlemmer som jobber i helsevesenet, på flere nivåer.

Vi har i NNH observert at autorisert helsepersonell som har hatt mot til å se utenfor ”skoesken” når det gjelder kosthold har fått problemer, opplever dere det samme? - Det er dessverre en helt lang liste av reaksjoner mot disse, sanksjoneringer av forskjellig type slag. Det kan være alt fra å ikke la dem få rykke opp i stillinger, fordeling av arbeidsoppgaver, til utfrysing. Vi henviser derfor ikke folk som henvender seg til oss til medlemmer i slike stillinger, til det har vi hørt alt for mange historier om reaksjoner, mange tøffe historier.

Opplever dere at det har vært noen bevegelser de siste årene når det gjelder holdningen til ernæringsspørsmål blant terapeuter, forskere og ikke minst myndighetene? - Vi registrerer ingen radikal endring. Men noe bevegelse er det. Spesielt ser vi en økende nysgjerrighet blant terapeuter, leger og noen akademikere. Hos myndigheten kan vi ikke se noen merkbar bevegelse. Dessverre. - Skal vi skape en forandring så må vi bygge en sterk grasrotbevegelse. Dette er en forandring som må komme nedenfra i samfunnet. Og det å bli flere, stå sammen, er det sentrale for å skape forandring – slik at vi til slutt kan klare å rokke ved både myndigheter og matindustrien!