Er poteten lavkarbo likevel?

AKTUELT Er poteten lavkarbo likevel?

Av Oddveig Myhre, Naturterapeut MNNH og Naturopathic Doctor (USA)

Da lavkarbo-trenden kom for fullt til Norge rundt årtusenskiftet, ble poteten så å si bannlyst. Argumentet er at poteten inneholder så mye karbohydrater at man «faller ut» av ketose og derfor må den unngås1). Er du en av de som spiser lavkarbo og savner litt potet, og kanskje også pasta og ris iblant, bør du absolutt lese videre!

Næringsinnholdet i poteten

Hvis vi analyserer innholdet i poteten, ser vi at størstedelen av den er vann, faktisk rundt 80%. I tillegg til vann, så inneholder den karbohydrater og flere næringsstoffer. Per 100 gram inneholder poteten rundt 15 gram med karbohydrater1). Til sammenligning er det 20 gram karbohydrater i søtpotet, 18 gram i solsikkefrø, 17 gram i brune bønner og hele 29 gram i cashewnøtter. Det å spise brød laget av nøtter og frø er ofte en del av lavkarbo-kosten, så det kan ikke bare være mengden karbohydrater som teller. Karbohydratene i potet er i form av stivelse, og stivelse er nesten et banneord når man spiser lavkarbo. Nå viser det seg at ikke all stivelse er lik, og dette skal vi komme tilbake til etter at vi har analysert poteten litt mer.

Hvis vi går videre og ser på næringsstoffer i poteter, finner vi at den inneholder 72 kalorier, 1,9 gram protein og 0,1 gram fett per 100 gram matvare2) . Dette er mindre kalorier enn det vi finner for eksempel i oliven, ost, og nøtter, som er helt vanlige lavkarbo-ingredienser, så poteten er nok ikke «ute» på grunn av kalorier heller. Når det gjelder mikronæringsstoffer, inneholder poteten mineralene jern, kalsium og kalium, og noe C- og B-vitamin. Med skall og uten akrylamid

De fleste næringsstoffene er i eller rett under skallet, det er derfor fordelaktig å spise poteter med skall på for å få disse i seg. Hvis man absolutt vil skrelle poteten, bør man vente til etter at man har kokt den. Da beholder man noen av næringsstoffene3). Den beste måten å forberede poteten på hvis man ønsker å bevare vitaminer og mineralene, er å koke eller bake den i ovnen. Hvis man derimot friterer eller steker rå poteter ved temperaturer over 120 grader, øker man innholdet av et kreftfremkallende stoff som heter akrylamid. Dette er det lurt å unngå4) .

«Smutthullet» når det gjelder poteten heter resistent stivelse, og er lurt å vite om.

Ikke all stivelse er det samme

Nå kommer vi til det som gjør at poteten kanskje ikke er så «farlig» for lavkarbo-entusiaster likevel. «Smutthullet» når det gjelder poteten heter resistent stivelse, og er lurt å vite om. Vi vet at karbohydratene i poteter kommer i form av stivelse. Stivelse er en av de karbohydratene som konverterer fortest til glukose i blodet, men så har vi dette som heter resistent stivelse. Resistent stivelse er en form for karbohydrater som kroppen ikke tar opp som sukker i tynntarmen, men derimot som kostfiber. Det er til og med mulig at resistent stivelse bidrar til å senke blodsukkeret i flere timer etter at man har spist det5)!

Avkjølt gir andre effekter

Når poteten er rå, inneholder den hovedsakelig resistent stivelse. Mesteparten av denne stivelsen blir «kokt bort» under oppvarming og blir til «vanlig» stivelse. Det som imidlertid er veldig interessant, spesielt for alle som spiser lavkarbo, er at dersom man kjøler ned potetene etter oppvarming, kommer den resistente stivelsen tilbake og forblir selv om den blir varmet litt opp igjen en andre gang. Dette betyr at man skal kunne spise potet på lavkarbo. Du må for eksempel spise tre til fire ganger mer kokt potet enn hvit brød for å få samme blodsukkerheving6). Med andre ord, poteter påvirker ikke blodsukkeret som annen mat høy på stivelse når den har blitt avkjølt.

Dette prinsippet gjelder også for flere andre matvarer som anses å inneholde mye stivelse. Dette inkluderer pasta, ris, belgfrukter (bønner og linser), havregryn (spesielt ukokt eller nedkjølt i form av kjøleskapsgrøt), og grønne bananer for å nevne noen. Mange sverger også til potetmel utrørt i vann, som er den mest konsentrerte kilden til resistent stivelse vi kan innta5) .

Du må for eksempel spise tre til fire ganger mer kokt potet enn hvit brød for å få samme blodsukkerheving.

Mat for tarmbakteriene

Poteten er sjeldent også spist alene og matvarene den spises sammen med inneholder gjerne betydelige mengder protein og fett. Dermed er potensialet for økt blodsukker ytterligere redusert fordi dette gjør at magen tømmes saktere. I tillegg øker metthetsfølelsen på grunn av kostfibereffekten fra poteten6) . Tykktarmsbakterier bruker denne typen karbohydrater og omdanner den til kortkjedede fettsyrer. Enkelte av disse fettsyrene nærer de gode bakteriene i tarmen i tillegg til tykktarmscellene, noe som kan være svært gunstig for helsen din. Poteter er fulle av resistent stivelse6)!

Det betyr at å spise litt potet, og også litt pasta (helst glutenfri) og ris, selv på lavkarbo-kost, enten kald eller lettere oppvarmet etter nedkjøling, kan være en mulighet. Det vil nok være lurt å introdusere resistente stivelser gradvis hvis man vil være sikker på at det ikke forstyrrer blodsukkeret. Man kan også sjekke ketosenivået sitt for å se om man «faller ut» eller holder seg innenfor. Jeg vil anta at folk vil reagere litt forskjellig her. Noen tåler nok litt mer karbohydrater, mens andre kanskje ikke. Om dette skyldes variasjon i tarmflora, hormoner eller fordøyelsesfunksjoner, skal være usagt. Uansett så syns jeg det er viktig at vi ikke fordømmer sunne og næringsrike matvarer (når de er tilberedt på riktig måte) som er viktige kilder til god tarmhelse. Jeg har trua på at poteten kan spises, selv om man er en lavkarbo-entusiast!

Artikkelen er tidligere publisert på Tunsberg medisinske skole sin nettside.

Kilder: 1. Ufortjent dårlig rykte, Kristine Aure, Blogg. https://dedication.blogg.no/1351603829_ufortjent_drlig_rykte.html 2. Poteten har fått et uriktig dårlig rykte, Leni Aurora Brækhus, ABC Nyheter,16. nov. 2015 https://www.abcnyheter.no/livet/helse/2015/11/16/194883073/poteten-har-fatt-et-uriktig-darlig-rykte 3. no Matvaretabell. https://lavkarbo.no/matvaretabell/poteter-groennsaker-frukt-og-baer 4. Akrylamid i mat er et folkehelseproblem, Leni Aurora Brækhus, ABC Nyheter, 10. juni 2015. https://www.abcnyheter.no/livet/2015/06/10/225835/akrylamid-i-mat-er-et-folkehelseproblem 5. Potetmel og kald ris: Nøkkelen til bedre tarmhelse, lavere blodsukker og vektnedgang. Fitnessbloggen, 18.aug, 2014. http://fitnessbloggen.no/resistent-stivelse-tarmhelse/ 6. Kald potet er sunnere enn varm potet, Wenche Aale Hedemark, Nofima, Forskning, 12.juni 2014 https://forskning.no/mat-partner-nofima/kald-potet-er-sunnere-enn-varm-potet/560304 7. Noen vanlige spørsmål om lavkarbo, Fedon.no. https://fedon.no/tema/noen-vanlige-sporsmal-om-lavkarbo/

AKTUELT

Health Technology Assessment (HTA) om naturopati. Kanskje det viktigaste naturmedisinske dokumentet som er skapt på lang tid

Ei gruppe menneske innan World Naturopathic Federation (WNF) har lagt ned eit enormt arbeid i dette HTH-dokumentet. Finansieringa har i hovudsak kome frå Naturopaths and Herbalists Association of Australia med støtte frå Australian Research Centre in Complementary and Integrative Medicine ved University of Technology, Sydney. Meir enn 50 forfattarar har bidratt i prosjektet – og 40 medlemsorganisasjonar har vore med og fagfellevurdert materialet, deriblant NNH.

HTA skisserer tryggleik, effekt, kostnadar, praksis og forsking som støttar ein profesjon.

Som tidlegare nemnt i Naturterapeuten, er HTA-dokument standarden som styresmakter og WHO brukar når dei evaluerer ein profesjon og avgjer korleis den kan samanliknast med andre helseprofesjonar. HTA skisserer tryggleik, effekt, kostnadar, praksis og forsking som støttar ein profesjon. Dokumentet er eit evidensbasert samandrag av naturmedisinsk/ naturopatisk forsking i løpet av dei siste tretti åra som omfattar over 2000 fagfellevurderte vitskaplege artiklar med meir enn 300 kliniske studiar som involverer over 100 ulike helsepopulasjonar. HTAdokumentet har eit omfang på heile 750 sider. Redaktørar for dette storverket har vore Iva Lloyd ND Canada, Amie Steel ND PhD Australia og Jon Wardle ND PhD Australia.

Forsking og innhaldsstruktur

Ei av årsakene til at dokumentet har eit så omfangsrikt sidetal, er at dokumentasjonen i høve forsking er gjort oversiktleg og transparent. Den er også inndelt i kapittel som omhandlar ulike sjukdomskategoriar, og kva type intervensjonar som er brukt. Dette kan blant anna vera svært nyttig i høve NNH sine framtidige dialogar med pasientorganisasjonar. WNF har også planar om å laga eigne dokument som kan nyttast i slike samanhengar.

Eit døme her kan vera kardiovaskulære tilstandar. Dette er ei pasientgruppe som i stort omfang oppsøkjer naturmedisin/naturopatar, og som det eksisterer forsking på – både i høve førebygging, behandling og handtering av hypertensjon og høgt kolesterol - og støtte i samband med pre- og post-kardiovaskulær kirurgi.

Ein eigen seksjon om effekten av ulike terapiformer som oftast blir nytta innan naturopatisk praksis er også utarbeida – som blant anna kosthald og klinisk ernæring, kompleks naturopatisk intervensjon, urtemedisin, livstilendring, sinn-kropp perspektiv, naturopatisk manipulasjon, hydroterapi, akupunktur og yoga.

Vidare er det kapittel som omhandlar det teoretiske og filosofiske grunnlaget for naturopatien, og korleis reguleringsregimet er i ulike land og verdsdelar.

Andre HTH-dokument

Innan den naturopatiske/naturmedisinske behandlingstradisjonen er det laga to andre HTH-dokument som omhandlar homøopati og antroposofisk medisin. Den sistnemnde har blitt godt mottatt internasjonalt og gjeve denne medisinske retninga større anerkjenning. Når det gjeld homøopati-dokumentet, har dette – i fylgje kjelder i WNF – svekka anerkjenninga til faget. Årsaka er forskingsdelen som ikkje held den standarden som er gjeldande internasjonalt.

Responsen så langt i høve WNFdokumentet, er at dette er eit solid dokument som vil tåla å bli studert av dei som har eit kritisk auga til denne behandlingstradisjonen. Dette vil også vera avgjerande for kva status naturopatien/ naturmedisinen kan oppnå framover.

Styreleiar i NNH, John Petter Lindeland, feirar både 17. mai og HTH-dokumentet.

Lanseringsstrategi

WNF har starta arbeidet med korleis ein på best måte kan lansera HTHdokumentet i dei ulike landa. Rådet er at dette må gjerast individuelt, alt etter kva reguleringsregime som rår - og i tillegg til ressursar og kompetanse hjå dei ulike organisasjonane. WNF stillar meir enn gjerne opp, både når det gjeld materiell og kompetent personell. Mange i WNFleiinga har forskingskompetanse.

For NNH er det også viktig at våre medlemmer ser verdien av eit slik dokument, og har difor omsett eit samandrag til norsk 1) .

Litteratur: https://worldnaturopathicfederation.org/wp-content/ uploads/2022/02/Synopsis_Norwegian1.pdf