Sirkulær økonomi og bærekraft

AKTUELT Sirkulær økonomi og bærekraft

Hele samfunnet omstilles nå til sirkulær økonomi. Det gjelder også helsesektoren. Vi gjør dette for å bremse klimaendringene, minske forurensning og redusere tapet av naturmangfold. Klimabeviste politikere ser også at dette er en mulighet for at det skal bli mange nye grønne arbeidsplasser. Hvilken betydning har det for oss – er ikke behandlingene vi gir allerede bærekraftige?

Tekst: Trine Hamnvik Gamle tanker i ny innpakking

Framtiden i vår hender, Natur og ungdom, Naturvernforbundet og Bellona er gamle organisasjoner her i Norge som har i mange tiår fremmet tankegangen som ligger i disse nye begrepene. Fordelen med å innføre nye navn på gamle tanker er at da kan de gis en helt nøyaktig definisjon som letter kan brukes både av politikere og byråkrater. Bærekraftig utvikling betyr at vi skal tilfredsstiller behovene vi som lever nå har uten å ødelegge for muligheten de som kommer etter oss skal ha til å tilfredsstille sine behov.

Sirkulær økonomi er et begrep som har blitt mer og mer brukt de siste årene for å beskrive miljøbevisst tankegang som skal omfatte alt fra produksjon, bruk av det som har blitt laget og tilbake til ny produksjon. Målet er at mest mulig av de tingene vi kjøper skal kunne gjenbrukes av andre når vi ikke lengre trenger dem, eller at de kan bli råvarer til nye produkter. Det er en tilbakegang til slik vi levde før da vi tok det som en selvfølge at de ting vi kjøpte skulle kunne repareres – og de ble reparert. Varer, med innpakking, skal i dag bli laget på en slik måte at minst mulig ikke-fornybare ressurser blir brukt.1)

Klimaversting eller utøver av bærekraftig terapi

Sykehusinnkjøp, som kjøper inn varer og tjenester på vegne av helseforetakene, vedtok i 2021 en strategi for å begrense bruk av kjemikalier og vurdere om det kan stilles krav til leverandører for å gjøre produkter og tjenester mer sirkulære.2) De fire helseforetakene i Norge (Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-øst) har sammen etabler et rammeverk for miljø og bærekraft med noen konkrete mål. Et eksempel er at direkte klimagassutslipp skal reduseres med 40% (referanseår 2019) innen 2030 og at sykehusdriften skal være klimanøytral i 2045. Det skal, ifølge rammeverket, lages årlige klimaregnskap som skal ta for seg alle sider av driften av helseforetakene bortsett fra innkjøp av varer og tjenester som håndteres av Sykehusinnkjøp. 3)

Er terapeuten jeg tenker å gå til en klimaversting som forbruker de ressurser som kommende generasjoner har bruk for? Dette er en aktuell problemstilling for våre fremtidige pasienter. Helsevesenet kan vise til at de aktivt arbeider for å forbedre bærekraften. Regner vi som er naturterapeuter det som en selvfølge at vi allerede er bærekraftige og at helsevesenet ikke er det – og at våre pasienter vet dette?

Et veldig forenklet «klimaregnskap» for min egen praksis:

For å kunne behandle en pasient trenger jeg kun meg selv siden all behandling utføres ved hjelp av mine hender.

Har eget kontor som jeg benytter to dager i uka. Hvis det ble leid ut de dagene jeg ikke bruker kontoret så hadde det vært mer bærekraftig siden ressursen ble utnyttet bedre.

Bruker elektrisitet til oppvarming, lys og datamaskin. Av hensyn til miljøet burde panelovnen vært tidsstyrt.

Behandingsbenken er av god kvalitet. Den vil trolig derfor ikke behøves å byttes på mange år. Siden den er av tre vil mesteparten kunne brennes når den tid kommer.

På grunn av koronapandemien bruker jeg engangstrekk av non-woven materiale (dvs plast) til behandlingbenk. Papir er på grunn av behandlingsformen ikke en mulighet selv om det hadde vært et bedre miljøvalg.

Tre stoler i lokalet: En behandlerstol av god kvalitet som antas å fungere i mange år til, en billig kontorstol som trolig må kasseres i løpet av et år (dårlig miljøvalg) og en stol av tre som forventes å kunne brukes lenge og som kan brennes når den tid kommer.

Selv om jeg regner min egen praksis som veldig miljøvennlig, viser oversikten at det også for meg er muligheter for å drive min virksomheten mer bærekraftig. Hvis jeg hadde leid ut kontoret til annen terapeut de dagene jeg ikke bruker det selv, så hadde det gavnet både miljøet og min egen økonomi. Hvis jeg derimot byttet til en tidsstyrt panelovn ville jeg ikke fått personlig fordel av det siden strøm inngår i leie.

Hvis behandling hos en naturterapeut virkelig er mer bærekraftig enn behandling for den samme plagen innen helsevesenet, bør vi fortelle om det. For å kunne gjøre dette må vi vurdere både i hvor stor grad vår egen virksomhet er bærekraftig i dag, og om det kan gjøres forbedringer.

Det hadde vært fint å kunne vise at vi som sektor kan bidra til den sirkulære og bærekraftige økonomien, ikke minst burde det være interessant informasjon for våre politikere dersom min antagelse er sann. Oppfordrer derfor NAFKAM og andre forskningsmiljø til å se om det er mulig å få miljømessig gevinst av å legge til rette for bedre utnytting av behandlingsformer som ligger utenfor det offentlige helsevesenet.

Kilder: 1. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/ avfall/sirkular-okonomi/ 2. https://sykehusinnkjop.no/nyheter/sykehusinnkjop-med-revidert-miljopolicy 3. https://helse-sorost.no/Documents/ Milj%C3%B8/21-01308-5%20Vedlegg%201%20 Rammeverk%20for%20milj%C3%B8%20og%20 b%C3%A6rekraft%20i%20spesialisthelsetjenesten.pdf

NNHs nye tillitsvalgte

NNHs landsmøte, som ble avholdt digitalt 29. april i år, valgte sentralstyre, komiteer, råd og utvalg for perioden 2022-2024. Vi gratulerer alle og ønsker lykke til med arbeidet!

Sentralstyre

Styreleder: John Petter Lindeland Nestleder: Jarle Botnen Styremedlemmer: Eskild Narum Bakken, Bjørn Kaupang, Helga Schöbitz Tverdal og Marianne Solem Varamedlem: Trine Hamnvik

Strategi- og politisk utvalg

John Petter Lindeland Anne-Mette Eriksen Hjemaas Terje Varpe Fride Aasen

Etisk råd

Heidi Vengsholt Helen Tønjum Holm Mette Annie Ystgård Henning

Godkjenningskomite

Heidi Schanke Lill-Tove Hansen Solveig Bjerkvold

Forskningskomite

Bodil Salomonsen Gunnar Pedersen

Valgkomite

Gunnar Pedersen (leder) Heidi Mølnvik Mette Annie Ystgård Henning Bente Bø (varamedlem)

Revisjon- og kontrollkomite

Heidi Vengsholt Gunnar Pedersen