NETT NO - ÅRG 12 / UTG 1 / 2024

ÅRG. 12 / UTG. 1 / 2024

Dybde. Dedikasjon. Din støttespiller.

Som det største advokatfirmaet på Nordvestlandet, med 36 medarbeidere fordelt på kontorer i Ørsta, Ålesund, Molde og Kristiansund, kombinerer vi spisskompetanse, forretningsforståelse og lokalkunnskap.

Vi bistår med alt fra virksomhetsstyring og arbeidsrett, til fiskeri og fast eiendom. Uansett sak – du kan stole på oss for trygg og kvalitetsrik rådgivning!

Med solid faglig dybde og sterkt engasjement er vi din støttespiller i alle juridiske utfordringer. Enten du er privatperson, bedrift eller offentlig aktør, tilpasser vi vår hjelp for å møte dine spesifikke behov.

Skann kode og ta kontakt. Vi kan hjelpe.

Foto: Tone Molnes

«Vi er stolte av å være en del av en bransje som tar ansvar for å redusere klimagassutslippene. Som teknologileverandør har vi enorme muligheter til å gjøre en betydelig forskjell».

Lisa Edvardsen Haugan, President i Kongsberg Maritime

Verdensledende til havs

Med utstyr om bord på hvert tredje skip i verden, spiller Kongsberg Maritime en nøkkelrolle innen bærekraftig skipsfart.

Grytidlig morgen glir Yara Birkeland lydløst fra havn på Herøya nær Porsgrunn. Skipet er lastet med gjødsel som skal til terminalene i Brevik for videre shipping. Yara Birkeland ble en sensasjon da det sto klart i 2022, som verdens første batteridrevne, selvgående skip, og Kongsberg Maritime har levert teknologien om bord.

Kongsberg Maritime er verdensledende innen et bredt spekter maritim teknologi, som gjennom datafangst og banebrytende løsninger optimaliserer drift og reduserer utslipp.

Maritim virksomhet skal bli grønn – og det haster. Målet er at internasjonal skipsfart skal være utslippsfri innen 2050. Det vil ikke være nok med karbonnøytrale drivstoff, maritime virksomheter trenger skalerbare teknologiske løsninger.

Kongsberg Maritime er ledende innen utvikling av produkter og systemer som spenner fra skipsbroer og propeller til avansert kommunikasjonsteknologi. Med utstyr om bord på over 33 000 skip, er Kongsberg Maritimes produkter og løsninger i bruk på en tredel av verdens skipsflåte.

De over 6 500 ansatte i Kongsberg Maritime opererer i 32 land og har kjernekompetanse innen maritim teknologi, elektronikk, digitalisering og integrasjon av systemer. Tre prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra skipsfart alene, og Kongsberg Maritime spiller en sentral rolle i å lykkes med å få ned karbonavtrykket til havs.

Les mer om Kongsberg Maritimes energieffektive løsninger på kongsberg.com/maritime

REDAKSJON

Ogne Øyehaug (redaktør)

Marius Rosbach

Karoline Prytz Berset

KORREKTUR

Språksmia

MARKNAD

Magnus Waade Myklebust

magnus@nett.no

952 47 209

HOVUDKONTOR

NETT NO

v/Bakkar og Berg Media

Fosnavåg Rederipark

6090 Fosnavåg

Ettertrykk er forbode utan avtale med Bakkar og Berg Media AS.

DAGLEG LEIAR

Eirik Staurset

DESIGN

Richard André Nærø/ A45 Designstudio

TRYKK

Merkur Grafisk

UTGIVAR

Bakkar og Berg Media AS

VERDIFULLE FORBINDELSER

Vi driver med næringskobling –tett på folk, næring og politikk i regionen.

Vi er her for våre medlemmer: Gjennom nettverksbygging og politisk påvirkning kobler vi de rette kreftene, og sørger for at ting skjer.

Bli en del av nettverket som driver næringslivet fremover:

alesundregionen.no

INNHALD

Kommentar: Eit nytt Nordvestland

Mat og drikke gir ringverknader

Opptur, men ikkje for alle Ålesund er blitt en advokatby

Dei nye jobbane

Momentiumeffekten

Dempa vekst, lønnsemda opp

Dei 100 største

Ventelista

Høgspenning i elektrobransjen

Mange veks på gode råd

Større krav i kapitalmarkedet Studentbyen Ålesund

– Ålesund er heldig som har lave priser

Kreativ samlingsplass i sentrum

EIT NYTT NORDVESTLAND

Tidleg i 1990-åra hadde Ålesund berre éin restaurant som passa til forretningsmiddagar. No er der to – berre i Måløy.

Ålesund og resten av Nordvestlandet er vesentleg forandra. Og endringane har skote fart i løpet av dei siste 15 åra.

Det skriv vi om i den tolvte årgangen av NETT NO-magasinet. Dei fleste vil truleg meine det er endringar til det betre.

Eit godt restauranttilbod er eit trekkplaster næringslivet brukar for å rekruttere og halde på folk. Det er grunnen til at ei rekke bedrifter i Måløy er medeigarar i den eine restauranten, samtidig som dei også er flittige brukarar av den andre.

Tilbodet gir meirverdi utover løn til dei tilsette og overskot for eigarane. Heile Måløy blir meir attraktivt. Det handlar den første reportasjen i dette magasinet om.

Då Ante Giskeødegård og Lars Berg Giskeødegård starta Momentium og arrangerte den første Jugendfestivalen i Ålesund i 2008, var det starten på ei lang rekke satsingar som utvida kultur- og underhaldningstilbodet i byen. Det gav byen fleire restaurantar og serveringsstadar. Og aktiviteten skapte aktivitet – og rom for andre.

– Etter at Momentium starta opp, fekk vi ein ungdomskultur byen ikkje hadde før. Den var ekstremt viktig for oss, seier kultursjef Oskar Skulstad i Ålesund i reportasjen om Momentiumeffekten.

Det er ikkje berre på kultur-, restaurant- og underhaldningsfronten det har skjedd store endringar.

Fleire jobbar som du tidlegare typisk fann få av utanom dei store byane, er det blitt fleire av her.

For eksempel har Ålesund no over 90 advokatar. Byen trekker til seg studentar som ikkje har noka tilknyting til regionen og aldri har vore her før. Dei finn advokatmiljøet så attraktivt at dei gjerne vil prøve seg som trainee på advokatkontora i byen.

Jostein Dahl Gjelsvik og Stefan Olsen i Up & Away Digital er eitt døme på ei tenesteytande næring i vekst. Dei driv i kryssingspunktet mellom it- og reklamebransjen, starta midt i koronatida og har i dag fem på løningslista.

Adrian Dalen er eit anna døme. Han er animatør og fann eit miljø for einmannsselskapet sitt i arbeidsfellesskapet Rebellhuset då han flytta frå Oslo til Ålesund.

Talet på tilsette i selskap på Nordvestlandet som driv med det som blir kalla forretningsmessig tenesteyting, mellom dei rådgivarar i Gagn og Comverto, har auka med 50 prosent sidan 2008.

Kan hende 2023 blir eit år med større ulikskap mellom dei ulike bransjane, sjølv om lønsemda samla sett blir like god som i 2022 skreiv vi i NETT NO-magasinet 2023. Det slo til. Samla sett går det bra for maritim bransje, som er tilbake mot gamle høgder, medan andre har fått merke at renta har stige, og at det meste har blitt dyrare.

Vi håpar at magasinet fell i smak. God lesing! Ogne Øyehaug, Marius Rosbach og Karoline Prytz Berset

Overvaking 24/7

Overvaking og varsling av kritiske hendingar heile døgnet, året rundt.

Gjennom vår partnar NTT Security har vi analytikarar på plass i vårt sikkerheitsoperasjonssenter, som kontinuerleg analyserer, kategoriserer og rapporterer trusselhendingar.

MDR-SOC 24/7 overvakar og analyserer bedrifta sine aktivitetsloggar frå skymiljø, klientar og infrastruktur. Med SOC-tenesta frå oss ligg bedrifta di i forkant av kritiske hendingar og cyberangrep heile døgnet, året rundt. Sikkerheitstenesta er skalerbar og passar både små og store bedrifter.

tussa.no/ikt

MAT OG DRIKKE GIR RINGVERKNADER

Av: Ogne Øyehaug

SERVERING: Margrethe Gangsøy (i forgrunnen) og Evita Janson på veg med hovudretten. Foto: Ogne Øyehaug

EIGARANE: Margreth Gangsøy (til venstre) og Anne Cesilie Hegnes er både medeigarar og drivarar av Havfruen Måløy. Restauranten har gått i pluss kvart år sidan starten i 2020. Foto: Ogne Øyehaug

Lenge var det berre ein fiskebutikk med nokre få bord i eit hjørne på gateplan i hamnevesenet sitt bygg i Måløy.

No er Havfruen Måløy ein populær restaurant med 130 sitteplassar. Møteplassen har hatt vekst og gått i pluss frå starten i 2020.

I nabolaget driv Kristian Hamnaberg delikwatessebutikken og lunsjkafeen Kb77 på dagtid og den kombinerte vinbaren og restauranten Kadaver på kveldstid. Store delar av næringslivet i Måløy er med på eigarsida. Restaurantbransjen er ikkje lenger berre eit Ålesund og Molde-fenomen.

NETT NO si oversikt over resultata til restaurantbransjen på Nordvestlandet i 2023 omfatta 36 selskap, 14 av dei med adresser utanom Ålesund og Molde.

GRUNNLEGGANDE VIKTIG

Sindre Kvalheim meiner dei to restaurantane i Måløy er eit grunnleggande viktig tilbod for byen.

Han er sjef i it-selskapet Localhost, investor, heimflyttar og ein av dei

som dreiv fram etableringa av datasenteret Lefdal Mine Datacenter i den nedlagde olivingruva mellom Måløy og Nordfjordeid.

– Vi treng begge, seier han. – Å ha dette restauranttilbodet er eitt av trekkplastera for å lokke yngre folk til Måløy-regionen og behalde dei der, anten dei er heimflyttarar eller tilflyttarar.

Ute i restauranten hos dagleg leiar Margrethe Gangsøy og kjøkkensjef Anne Cecilie Hegnes i Havfruen Måløy er det fullt hus ein onsdagskveld i haust. Her er ei stor gruppe frå ein fiskerikonferanse, her er par, vener og større familiar.

Fullt hus er ikkje uvanleg, og alt tidleg i september i år visste dei at julebordsesongen 2024 ville bli rekordbra.

Gangsøy er grunnleggar og fekk med →

seg Hegnes litt etterpå, både som tilsett og medeigar. At dei sjølve deltek i drifta, er ein del av forklaringa på det økonomiske resultatet, meiner dei.

Og så er det bra med ein eigenskap til. – Vi er skikkeleg stå-på-folk, og seier ja til det meste, seier Gangsøy.

OVER EIN HALV MILLIARD

Til saman hadde dei 36 restaurantane på Nordvestlandet i NETT NO-oversikta over ein halv milliard kroner i driftsinntekter i 2023.

Hadde dei vore samla i éi bedrift, ville dei ha fått plass blant dei hundre største bedriftene på Nordvestlandet, målt etter inntekt.

NETT NO-oversikta omfattar dessutan berre ein del av bransjen. Gatekjøkken, McDonalds og Burger King-restaurantar, kjøpesenterkafear, cateringbedrifter og hotellrestaurantar er mellom dei som ikkje er med.

Berre serveringsstadane på Amfi Moa åleine omsette for 242 millionar kroner i 2022, ifølge ei oppteljing Amfi Moa gjorde for NETT NO i fjor.

PIONEREN

Etter at Ove Fjørtoft opna restauranten Sjøbua i Ålesund i 1987, var han lenge

sjef for den einaste restauranten i denne klassa på Nordvestlandet. Det var hit forretningsfolk gjekk for å imponere gjestar og feire ein god handel. Det tok tid, men etter kvart kom fleire etter.

– Det er mange fleire stjernerestaurantar, seier Fjørtoft om status for restaurantbransjen på Nordvestlandet i dag. I tillegg peikar han på fleire andre faktorar bak restaurantveksten:

* fleire rimelegare restaurantar, spesielt basert på utanlandsk kjøkken

* enklare å få skjenkeløyve

* fleire ledige lokale på bakkeplan fordi sentrumsbutikkar er lagde ned eller flytta

* større tilbod av take away-restaurantar

SJØLVFORSTERKANDE

Egon-sjef Veronika Kalland Aurdal flytta til Ålesund for elleve år sidan. Då hadde ho allereie arbeidd fleire år i kjeda i Oslo. Den gongen var overgangen frå restaurantmarknaden i Oslo til Ålesund veldig stor.

– Det var som å kome på bygda, sa ho til NETT NO for to år sidan, då bransjen var i ferd med å kome seg ut av koronapandemien. I dag er marknaden i Ålesund ein heilt annan.

– Det har vore ein enorm vekst, sa Kalland Aurdal til NETT NO. Mellom anna er også lunsjmarknaden veksande, og Kalland meiner veksten er sjølvforsterkande.

– Vi dreg meir folk ut for å ete når det er meir å velje i, sa ho.

STØRRE PLASS I LOMMEBOKA

Dagleg leiar Tom Anker Skrede i reiselivsorganisasjonen Destinasjon Ålesund og Sunnmøre meiner Ålesunds-restaurantane tener på både byens rolle som forretningssentrum, på den generelt større interessa for mat og på større vilje til å gå på restaurant. Skrede meiner restauranttilbodet er uvanleg stort for ein by på Ålesund sin storleik.

– I forhold til folketalet har vi mange restaurantar i byen, seier han. Terskelen for å gå ut er blitt lågare, både i forretningssamanheng og privat, og det gjeld òg ved lunsjtider. Bransjen er inne i ein positiv sirkel, og det forsterkar også dei positive ringverknadane.

– Kokken har fått ein meir fortent plass i lommeboka til folk, seier Skrede.

MENYEN: Khadija Ahmad fortel gjestane om menyen. Foto: Ogne Øyehaug

Steffen er helt rå på

å designe teknologiløsninger, men han kan ikke utvikle morgendagens løsninger alene

Hos twoday får du hjelp av 2.700 techeksperter. Steffen er én av dem. twoday.no

OPPTUR, MEN IKKJE FOR ALLE

2023 var eit godt år for mange, men nokre bransjar har gått på ein smell.

Av dei 50 selskapa på Nordvestlandet med størst auke i lønsemda i 2023 er halvparten offshorereiarlag, skipseigande selskap, verft eller verftseigarar. Oppsvinget i resultat før skatt, målt i kroner for skipsbygging og offshorereiarlag, forklarar kvifor næringslivet på Nordvestlandet i snitt gjorde det betre i 2023 enn i 2022.

Dette er bedrifter som har lagt fleire tøffe år bak seg, mange med store underskot. Det kjem tydeleg fram i samandraget når dei betrar resultata sine vesentleg. Den vesle bedrifta Hovdenakk Maskinering i Åmdalen i Ørsta er eit døme på ringverknadane i maritim bransje.

Når dei store maritime industribedriftene har bra med oppdrag, får dagleg leiar og hovudaksjonær Kjetil Hovdenakk og kollegaene det travelt. I 2023 sette selskapet inntektsrekord for andre året på rad. Av 8,2 millionar kroner i driftsinntekt vart 1,1 millionar att i resultat før skatt.

– Det er i alle fall ikkje mindre å gjere. Det sa Kjetil Hovdenakk til NETT NO om utviklinga i første halvdelen av 2024. Heile maritim bransje trur på vidare opptur. Bransjen er ein av dei store private arbeidsgivarane på Nordvestlandet, og reknar med å bli endå større i 2025.

Av: Ogne Øyehaug

SKIPSDÅP: Det vart lengre mellom skipsdåpane på Nordvestlandet etter at oljeprisfallet i 2014 gjorde at bygging av offshorefartøy tørka inn. No har verfta tjukke ordrebøker, med fleire ulike typar skip. Bilete er frå dåpen av «Olympic Boreas» i Fosnavåg i juli 2024. Fartøyet er bygd av Ulstein Verft og er spesiallaga for oppdrag for vindkraftanlegg til havs. Foto: Marius Rosbach

Over 1000 nye jobbar og eit sysselsettingsnivå opp mot rekordåret 2014, då verft, reiarlag, utstyrsprodusentar og skipsdesignarane på Nordvestlandet hadde 18 000 personar i arbeid. Det var spådommen som kom fram i årets tilstandsrapport for den maritime klynga på Nordvestlandet i haust.

FÅ ARBEIDSLAUSE

Samstundes fortel bedriftene at mangel på kvalifiserte folk er det største hinderet for å auke talet på tilsette. 1,6 prosent av arbeidsstyrken i Møre og Romsdal var registrert som heilt ledige ved utgangen av september i år. På landsbasis var talet to prosent.

Det er med andre ord få ledige å rekruttere frå i Møre og Romsdal, og heller ingen andre stadar i landet med høg arbeidsløyse.

Maritime bedrifter er heller ikkje åleine om å jakte på fleire tilsette. Dette skreiv NAV i haust om statusen for arbeidsmarknaden på landsbasis:

«I løpet av august ble det registrert 30.600 nye ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Det tilsvarer 1.900 nye stillinger per virkedag, noe som er 7 prosent flere enn for ett år siden. Justert for normale sesongvariasjoner har antallet vært det samme siden mai. →

UTVIKLINGA TIL NÆRINGSLIVET PÅ

NORDVESTLANDET 2019 – 2023

Tal i milliardar kroner

DRIFTSINNTEKTER

RESULTAT FØR SKATT

Bruk QR-koden som står i tilknyting til tabellen til denne artikkelen og fleire andre stadar i magasinet for å få tilgang til resultatoversikter og bransjesaker som NETT NO har publisert i år.

RESULTATMARGIN

Tala er baserte på rekneskapen til over 3300 selskap med over fem millionar kroner i driftsinntekter i dekningsområdet til NETT NO.

Det omfattar Nordfjord, Sunnmøre, Molde, Vestnes og Rauma. *Resultatmargin er resultat før skatt i prosent av driftsinntekt

Kjelde: Bisnode

Flest stillinger ble lyst ut innen helse, pleie og omsorg (6 800), butikk- og salgsarbeid (4 100) samt innen reiseliv og transport (2 700). Den største økningen det siste året har vært for stillinger innen barne- og ungdomsarbeid». Rekneskapsoversikta viser at andelen selskap med underskot i 2023 var om lag som i 2022, knappe 25 prosent, men også utviklinga for desse selskapa fortel om ei positiv endring.

Til saman hadde selskapa som gjekk med underskot, 7,5 milliardar kroner i minus i 2022. Det fall til 5,3 milliardar kroner i 2023.

Det er eit fåtal selskap som dreg lønsemda ned. Dei ti selskapa med størst underskot – med det landbasert

oppdrettsselskapet Atlantic Sapphire og Havila Kystruten Operations i spissen begge åra – hadde til saman 4,7 milliardar i minus i 2022 og 2,8 milliardar kroner i minus i 2023.

TØFT FOR FISKARANE

I tillegg til oppturen for maritim næring er kanskje nedturen for delar av fiskerinæringa den største endringa i 2023/2024 samanlikna med 2022/2023. I fleire år har om lag alt fiske vore så lønsamt at næringa byrja å bekymre seg for at politikarane skulle legge grunnrenteskatt på den. Det er ein skatt på gevinsten av å kunne hauste på felles naturressursar.

No har i alle fall delar av fiskerinæringa fått andre bekymringar.

For tredje året på rad blir det i 2025 store kutt i kor mykje torsk som kan fiskast. Funna til havforskarane viser ein bestand i tilbakegang.

Det største fiskebåtreiarlaget, Lerøy Havfisk, varsla i sommar at dei ville legge nokre av sine ti trålarar i opplag i haust. Grunnen er at det ikkje er meir torsk å fiske på. Og neste år skal det altså bli endå mindre.

For den delen av fiskeflåten som fiskar sild, makrell og andre såkalla pelagiske fiskeslag, ser det framleis bra ut.

Men for Lerøy Havfisk og andre som fiskar torsk og andre såkalla kvitfiskslag, ser det verre ut.

Torsken er det økonomisk viktigaste fiskeslaget for denne gruppa.

TØFFARE TIDER: Fabrikktrålaren Ramoen blir lossa på Flatholmen i Ålesund. Ramoen og andre fartøy som har torsk som sitt viktigaste fiskeslag får sitt tredje store kutt i kvotane på rad i 2025. Det betyr inntektsnedgang både for reiarane og mannskapet. Det betyr også tøffare kamp om råstoffet og mindre å gjere for industrien på land.

Foto: Ogne Øyehaug

Det er ikke sikkert at Geir skal gjøre en jobb for deg

La det være klinkende klart, Geir er en av våre aller beste. Men vi tilpasser laget for helt konkrete oppgaver. Det er slik vi skaper verdier for våre kunder.

De beste rådene

Vurderer du selge selskapet? Stake ut spennende retninger? Ta steget inn i nye markeder? Vi gir de beste strategiske rådene for det som er optimalt for fremtiden din.

I dybden

For å utarbeide et perfekt beslutningsunderlag setter vi på våre seniorrådgivere og analytikere som blir dypt involvert i ditt prosjekt.

Tilpasset deg

Vi har ingen standardteam. Det er din situasjon som avgjør hvordan vi angriper ting. Og du, vil du jobbe sammen med Geir så får du selvsagt det. Han er alltid klar. Vi er alltid klar.

Converto.no

REKORD: Klippfiskprodusenten Jacob Bjørge på Ellingsøya passerte ein rekord då selskapet betalte over 100 kroner kiloen for torsk i august i år. Konkurransen om råstoffet pressar prisen opp, men dagleg leiar Jacob Høyberg meiner klippfiskindustrien har erfaring med å takle låge fiskekvotar. Foto: Ogne Øyehaug

Det er også viktig for klippfiskindustrien på Nordvestlandet og filetindustrien i Nord-Noreg. Det blir knapt om råstoffet, som gjer at færre vil få jobb. Samla sett hadde fiskebåtreiarane som har spesialisert seg på linefiske, berre så vidt plussresultat før skatt i 2023. Selskap som høyrer inn under kategorien større kystfartøy, gjorde det berre litt betre.

Også trålreiarlaga har ein markert nedgang i lønsemda, frå ein resultatmargin på 24 prosent i 2022, til 13 prosent i 2023.

KRYMPA MARGINAR

Kjøpesenterstatistikken tyder ikkje på at rente- og prisauken har lamma kjøpeevna og kjøpelysta hos forbrukarane på Nordvestlandet.

Amfi Moa i Ålesund var fjerde største kjøpesenteret i Noreg i 2023. Butikkane og serveringsstadane i senteret hadde til saman 3,5 milliardar kroner i inntekt, opp 4,8 prosent frå året før. I første halvår i 2024 vaks inntektene med 2,9 prosent til 1,6 milliardar kroner, viser ei oversikt Kvarud Analyse laga for Finansavisen.

Hos Amfi Roseby i Molde vaks dei samla inntektene 4,7 prosent i 2023, til 2,2 milliardar kroner. I første halvår 2024 var veksten seks prosent og inntektene 1,1 milliardar kroner. Det høyrer med i biletet at prisauken var på 5,5 prosent i 2023, ifølgje Statistisk sentralbyrå. Det var spesielt mat og alkoholhaldige drikkevarer som drog opp. Det har dei også gjort så langt i 2024.

Langelandsveien 1, Ålesund / tlf 909 58 423 / post@gagn.no

Vi brenner for vår region og vårt næringsliv her i Nordvest.

Vi bygger sterke, tillitsfulle relasjoner med våre kunder.

Vi deler vår kunnskap internt og med våre omgivelser. Vi

Et fantastisk team med et profesjonelt nettverk.

Tiår med erfaring og dyp bransjeforståelse.

Et bredt spekter av tjenester.

Levere tjenester med teknologi som drivkraft.

Utforske nye muligheter i samarbeid med andre.

Skape verdier som varer. Vi vil

OPTIMAR MED ISLANDSK EIGAR: Fiskeri-, fiskeindustri- og oppdrettsutstyrstleverandøren Optimar gjennomførte eigerskifte frå tysk til islandsk eigar i mars 2024. Frå venstre: Noreg-sjef Torgeir Folland i investeringsselskapet Kaldbakur, ny Optimar-sjef Sigurdur Olason, avtroppande Optimar-sjef Georg Saint-Denis og styreleiar Eiríkur S. Jóhannsson i Samherji. Foto: Ogne Øyehaug

Veksten hos kjøpesentera kan difor langt på veg forklarast med at vi betalar meir for det vi kjøper, ikkje at vi handlar meir.

Den vurderinga blir underbygd av 2023-resultata til 29 lokalt eigde daglegvarebutikkar på Nordvestlandet som NETT NO skreiv ein artikkel om sommaren 2024, under vignetten NETT NO-barometeret.

Dei selde for 23 prosent meir i 2023 enn i 2022, medan resultatmarginen fall frå 3,2 til 2,2 prosent. Butikkane greidde med andre ord ikkje å velte heile kostnadsauken over på kundane.

MOTGANG I MØBEL

2023 blei prega av store skilnadar mellom ulike bransjar. Møbelbransjen er blant dei som fekk det tøft.

I sine over 20 år i bransjen har Egil Sundet ikkje opplevd verre nedtur for møbelindustrien enn etter at boomen under koronapandemien ebba ut. Sundet er bransjesjef i Norsk Industri og har mellom anna ansvaret for møbelindustrien.

Under koronapandemien i 2020 og 2021 la reiserestriksjonar ein dempar på feriereisene. I staden brukte folk pengar på oppussing og møblar. Etterpå slo renteauke og høg prisstiging inn. Omslaget viste seg først i at lønsemda fall frå 2021 til 2022. I fjor kom også eit markert fall i inntektene til møbelprodusentane, samstundes som endå fleire møbelprodusentar fekk underskot.

Møbelprodusenten Sitwell i Stordal melde oppbod tidlegare i år. Stordal Møbel i same kommune varsla i årsmeldinga at selskapet arbeidde med restrukturering og refinansiering etter eit tøft 2023 og ein svak start på 2024. Av 19 møbelprodusentar i NETT NO si oversikt var det berre fem med plussresultat i 2023. Samla gjekk produsentane med underskot.

– Dyrtid og uro for framtida har gjort at Ola og Kari brukar mindre pengar på møblar og interiør, seier Sundet.

Den førre større nedturen i møbelbransjen som Sundet har opplevd, var etter finanskrisa 2007/2008, men den gjekk kjapt over.

I PLUSS: Salmon Evolution-sjef Trond Håkon Schaug-Pettersen la fram dei første pluss-resultata for det landbaserte oppdrettsanlegget i 2024. Foto: Ogne Øyehaug

Denne gongen har nedturen vart lenger. Inntektene til møbelbutikkane på Nordvestlandet fall 6,4 prosent i fjor. I og med at møblane er blitt dyrare, er det reelle fallet målt i volum større. Også lønsemda fall, og 7 av 17 butikkar gjekk i minus i 2023. I 2022 var det berre tre som gjekk med underskot.

FÆRRE BILAR

Etter fleire gode år på rad tente bilforhandlarane nesten ikkje pengar i 2023.

I 2021 hadde bilforhandlarane på Nordvestlandet i gjennomsnitt eit resultat før skatt på 4,2 prosent av driftsinntektene. Det er ein god resultatmargin i denne bransjen.

I fjor var resultatmarginen berre 0,2 prosent – og 12 av 32 selskap i NETT NO si resultatoversikt gjekk i minus.

Året før var det ingen som hadde underskot.

På Sunnmøre fall talet på registrerte nybilar med over 26 prosent i første halvår av 2024 samanlikna med første halvår i fjor.

Petter Aaland, dagleg leiar i Aaland Bil i Ålesund, summerer opp 2022 og 2023 på denne måten:

– Det som var utfordringa i fjor, var den kraftige kontraktsinngåinga i 2022 og mengda av bilar som skulle leverast før jul. Så snur det heile etter nyttår. Det blir fullstendig stopp.

Per utgangen av september 2024 var talet på nyregistrerte bilar på Sunnmøre ned 18 prosent samanlikna med dei ni første månadane av 2023.

NETT NO har dekt bilbransjen sidan starten for avisa hausten 2013.

Den første resultatoversikta for bransjen vart publisert i 2014. Den viste korleis det gjekk med bilforhandlarane i 2013, og tittelen var «Store penger, liten profitt».

Då var problemet at forhandlarane sleit med store bruktbillager. Det viste seg at bruktbilar var kjøpte inn for dyrt i høve til kva det var råd å få selt dei for. Resultatmarginen vart halvert frå året før, til 1,3 prosent.

I 2023 er altså resultatmarginen endå lågare enn for ti år sidan. I fjor tente forhandlarane altfor lite.

Den enkle forklaringa er at etterspørselen er dempa på grunn av høgare rente, samstundes som marknaden er

STILLE HALVÅR: Starten på 2023 var det stille hos bilforhandlar Petter Aaland. Fjoråret blei tøft for bransjen. Foto: Marius Rosbach

TEK TEMPERATUREN PÅ NÆRINGSLIVET

Sidan NETT NO såg dagens lys i 2013, har vi kvart år henta ut ei oversikt frå Bisnode over korleis næringslivet gjer det.

Rekneskapsdatabasen omfattar bedrifter med over fem millionar i driftsinntekt i alle kommunane på Sunnmøre, kommunane i Nordfjord (medrekna den delen av Kinn som var Vågsøy kommune) – og frå 2021 også Molde, Rauma og Vestnes i Romsdal.

Databasen omfattar 3500 bedrifter. Årets utgåve omfattar rekneskapstal frå 2019 og fram til og med 2023. Samanslåingar, oppkjøp, omorganiseringar, sal og andre endringar gjer at oversikta ikkje blir identisk for kvart år. Sidan kvar database omfattar ein periode på fem år, er dei likevel ein god og samanliknbar peikepinn om korleis det går.

STØRRE KAPASITET: Aina Aalen Bjerkvik er sjef for Quality Hotel Waterfront, som er hotellet med flest rom i Ålesund, etter den siste utvidinga. Hotella på Nordvestlandet auka inntektene, men krympa marginanen i 2023. Foto: Ogne Øyehaug.

litt metta etter høgt sal i fleire år. Statistikk og forhandlarar som NETT NO har snakka med, peikar òg på at kundane som kjøper nytt no, i større grad enn for to–tre år sidan går etter dei rimelegaste modellane.

AUKA INNTEKT, SVEKT LØNSEMD

Både restaurantbransjen og hotellselskapa fekk svekt lønsemd i fjor, trass vekst i inntektene. Det er ingen hotellselskap som hadde eit resultat før skatt på over ni prosent av driftsinntektene (resultatmargin) i fjor. Gjennomsnittet var berre 0,7 prosent.

Hotel Alexandra i Stryn og Hotel Union Geiranger hadde best lønsemd av dei 43 hotella i oversikta til NETT NO for 2023. Fleire hotell har også investert betydeleg dei siste åra. Det dreg ned resultata for både Hotel Union Øye, Hotel Brosundet og Quality Hotel Waterfront. Sistnemnde er blitt Ålesunds største hotell etter å ha utvida til 248 rom.

Dei 36 restaurantbedriftene i NETT NO si oversikt auka driftsinntektene med 12 prosent frå 2022 til 2023. Samtidig fall resultatmarginen frå 3 til 2,6 prosent i snitt.

Det er likevel store skilnadar mellom restaurantselskapa. Av dei ti største var det berre eitt som hadde underskot i 2023, og med nokre unntak er det også dei største som er mest lønsame.

Du kan lese meir om veksten i restaurantbransjen på Nordvestlandet i ein eigen artikkel i dette magasinet.

Rett før fjorårets NETT NO-magasin gjekk i trykken hausten 2023, kom Sparebank1 SMN med eit konjunkturbarometer der 600 bedrifter i Møre og Romsdal og Trøndelag vart spurde om forventningane framover.

Berre under finanskrisa i 2008 og ein kort periode då koronapandemien kom

i 2020, har forventningane vore lågare. Slik 2023 enda og 2024 starta, ser det ut til at dei negative forventningane som kom fram i spørjeundersøkinga til Sparebank1 SMN hausten 2023, berre delvis har slått til på Nordvestlandet, der utfordringa for delar av næringslivet først og fremst er å få tak i folk til å få oppdraga unna.

Skal vi fortsette å bu

Bedriftsrådgjevar Maria Remøy-Sjåstad saman med Christer Valderhaug, administrerande direktør i Arctic Bioscience i Ørsta.

… må vi ha arbeidsplassar på heile Sunnmøre

Eit lokalsamfunn med mange små og mellomstore bedrifter, er eit lokalsamfunn som blomstrar. Arbeidsplassar skaper lys i vindauga, leven i skulegarden og liv i bygda.

Hos oss får du ein lokal sparebank som brenn for lokalsamfunnet og nærleiken til deg og bedrifta di. Besøk oss gjerne på eit av våre kontor, eller les meir om korleis vi saman kan finne nye moglegheiter for di bedrift på smn.no/bedriftsløftet

ÅLESUND ER BLITT EN ADVOKATBY

Av: Ogne Øyehaug

Ingrid Jakobsen fra Asker hadde ikke satt sin fot i Ålesund før hun kom til byen for å prøve seg som advokat-trainee.

– Jeg ble overraska over hvor mange advokatkontor det er her. Jeg visste ikke at det var så mange, sier Jakobsen.

Hun arbeidet i Kvale Advokatfirmas kontor i byen i fem uker tidlig i høst.

– Jeg trivdes veldig godt, sier Jakobsen. At jus-studenter uten noen som helst tilknytning til Nordvestlandet, velger å komme hit for å jobbe som trainee, viser at Ålesund har begynt å bli en attraktiv by for advokater.

Det mener Camilla Gjørtz. Hun er en av tre (snart fire) internadvokater hos Vard. Hun dro selv fra Ålesund til Oslo for å studere til advokat.

Hvor hun skulle bo og arbeide etter jusstudiet, hadde hun ingen klar tanke om da hun gikk inn dørene til det juridiske fakultetet. Men da valget om å flytte hjem ble tatt, var det blant annet på grunn av utviklingen av bransjen i Ålesund.

– Jeg så at advokatmiljøet var på vei i en retning som var veldig spennende, sier Gjørtz.

Hennes to kollegaer i Vard juridiske avdeling, Anne May Slinning og Marianne Blindheim, forteller den samme historien. De vokste opp i Ålesund og dro ut for å studere jus uten en klar plan

om å komme tilbake. Også for dem ble utviklinga i advokatmiljøet et argument for å flytte tilbake til hjemtraktene. – Det har skjedd enormt mye, ikke minst på forretningsadvokatsida. Det har eksplodert, sier Blindheim, som er leder for Vards juridiske avdeling.

De tre peker blant annet på at nyutdanna som satser på en karriere som forretningsadvokat på Nordvestlandet, gjerne får større muligheter fra starten. De vil raskere få arbeide tett på beslutningstakerne og oppdragsgiveren, enn de som begynner i store advokatselskap i Oslo og andre større byer.

«Da Jon Ketil Gjørtz, far til Camilla, begynte i advokatbransjen for over 40 år siden, var det rundt 20 advokater i Ålesund. Nå er det over 90.»

FLERE INTERNADVOKATER

Internadvokater som Blindheim og hennes kollegaer har stått for den største relative veksten de siste åra. Da Blindheim begynte i Vard i 2015, var de to. Nå er Vard på jakt etter en fjerde, for å erstatte en som har slutta. Det kan også bli ytterligere én advokat til med på laget.

For dem handler det mye om å identifisere og redusere risiko før den oppstår. De føler at støtten de gir til ledelsen i strategiske og kommersielle beslutninger, blir lagt stor vekt på.

De må kunne bedriften, produktet, kundene og markedet og bruke jussen som verktøy for å finne balanserte løsninger. Avviser de all risiko, blir det tomme ordrebøker for Vard - og i alle fall ikke behov for juridisk avdeling.

De arbeider for hele Vard-systemet, både i Norge, Romania, Vietnam og Brasil. En målestokk for suksess er at Vard i stor grad unngår å havne i konflikter som ender i rettssalen.

Men hele bransjen har vokst. Da Jon Ketil Gjørtz, far til Camilla, begynte i advokatbransjen for over 40 år siden, var det rundt 20 advokater i Ålesund. Nå er det over 90. Ålesund er blitt en advokatby.

I Møre og Romsdal var det 148 advokater i 2014 og 175 i 2023, ifølge Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Det er en vekst på 18 prosent. De aller fleste holder til i byene Ålesund, Molde og Kristiansund. Advokatmiljøet på tvers av advokatselskap og – kontorer har også utvikla seg.

INTERNADVOKATER: Da lederen for Vards juridiske avdeling, Marianne Blindheim (til høyre), begynte i Vard, var de to i avdelingen. Nå søker selskapet etter en fjerde og vurderer å utvide til fem. Til venstre Anne May Slinning, i midten Camilla Gjørtz. Foto: Ogne Øyehaug

MILJØ: Yngre advokater i Ålesund har etablert et eget nettverk der de møtes i uformelle samlinger for å bygge et miljø på tvers av advokatfirmaene. Fra venstre Sofie Charlotte Avseth (trainee hos Adviso), Marita Aarflot Silseth (Adviso), Helene Legernes (EY), Fredrik Sve (Adviso), Martine Løvold (Schjødt) og Henriette Aarsund (Judicia). Foto: Ogne Øyehaug

Nylig har unge advokater etablert et nettverk som møtes til uformelle samlinger et par ganger i året, og internadvokatene har nylig fått et faglig møtested i regi av Adviso.

ER BLITT MER SPESIALISERT

Størrelsen på bransjen er én forandring siden Jon Ketil Gjørtz begynte som advokat. Spesialisering er en annen.

– Den gangen var vi ikke spesialiserte, sier han.

Nå er det mulig å arbeide i Ålesund og samtidig kunne spesialisere seg i faget. Det er også et trekkplaster - samtidig som vekst og flere advokatjobber gjør det mer attraktivt og lettere å etablere seg i regionen med familie.

Det fikk Marianne Blindheim selv merke da hun fikk tilbud om jobb i Vard i 2015. Samboer Runar Nordby Johnsen er også advokat. De ble overrasket over mulighetene som var i Ålesund allerede i 2015.

Han begynte i Adviso – som ble etablert høsten 2012 – som er et lokalt eid advokatfirma spesialisert på forretningsjus. I dag har selskapet 15 ansatte, 14 av dem er advokater eller advokatfullmektiger.

30 PROSENT VEKST PÅ FEM ÅR Lokal forankring er et poeng i seg selv, mener grunnlegger og leder i Adviso, Ingvild Vartdal.

– I tillegg til å ønske å bygge noe lokalt, var det en klar oppfatning om at det ville styrke rådgivinga om man satt lokalt. Da

kjenner man virksomhetene, regionen og kulturen på en annen måte, sier hun.

Judicia er et annet lokalt eid selskap som har kommet til. Det ble etablert i 2015 og driver både med forretningsjus, privatrettslige saker og strafferett. Selskapet har 16 ansatte, 12 av dem advokater.

Judicia og Adviso har i flere år vært på Kapitals liste over Norges hundre største advokatselskap sammen med det eldste og største advokatselskapet i Møre og Romsdal, Molde-Ålesund-selskapet Øverbø Gjørtz.

NETT NO sin oversikt over de 30 største advokatselskapa på Nordvestlandet viser at de hadde en samla inntekt på 242 millioner kroner i 2023, en økning

BYGGER

REINDYRKET FORRETNINGSJUS: Ingvild Vartdal grunnla advokatfirmaet

Adviso i 2015, som et reindyrka forretningsjus-selskap. I dag har selskapet 16 ansatte.

Foto: Ogne Øyehaug

på 6,1 prosent fra året før og 30 prosent mer enn for fem år siden.

I tillegg har nasjonale advokatselskap som Schjødt, Sands, Kvale, EY og PWC, kontor og advokater i Ålesund.

STØRRE KRAV, MER KOMPLEKST

Alle advokatene NETT NO har snakket med i forbindelse med denne artikkelen, har om lag den samme forklaringen på veksten i antall advokater, og spesielt antall forretningsadvokater.

– Stadig større krav til næringslivet. Det er grunnlaget, sier Ingvild Vartdal. Avtalene som inngås, har blitt større, flere avtaler som inngås, blir inngått med avtalepartnere fra andre steder i Norge – og i utlandet. Det er forhold som gjør det viktigere

med avtaler og dokumentasjon, for å løse eventuell uenighet og redusere risikoen for kostbare tvister. Vartdal mener også at veksten i antall advokater bidrar til videre vekst, fordi flere oppdrag blir plassert hos advokater med adresse på Nordvestlandet.

– I regionen har man fått et sterkere forretningsjuridisk miljø, sier hun.

KOMBINERER JOBB OG FRITID

Ingrid Jakobsens fadder under traineeoppholdet hennes hos Kvale i Ålesund var Bastian Stokseth, som selv har to traineeopphold i Ålesund bak seg.

Han har bestefar fra Gursken og slekt i Ulsteinvik, men vokste opp på Jessheim og studerte i Bergen.

Fra sommeren 2024 har han vært advokatfullmektig på advokatfirmaet Kvales ålesundkontor, med selskapsrett og transaksjoner som spesiale.

Friluftslivsmulighetene veide tungt da han bestemte seg for Ålesund. Også han liker surfing i bølgene, akkurat som Jakobsen.

– Det er noen fantastiske fritidsmuligheter her som er veldig sjeldne, sier han.

Det kommer på toppen av et argument til:

– Et næringsliv som bruker lokale advokatkontor mye.

RETT FRA KONTORET: Kvale-advokat Bastian Stokseth på vei mot bølgene - rett fra kontoret.

Foto: Ingrid Jakobsen

JUS OG FRILUFTSLIV: Jusstudent Ingrid Jakobsen fra Asker hadde ikke vært i Ålesund før hun kom til byen som trainee fem uker i høst. Hun liker å surfe, og muligheten til friluftsliv var et pluss akkurat som for hennes fadder under traineeoppholdet, Bastian Stokseth.

Foto: Ingrid Jakobsen

I RETTEN: Tre advokatselskap fra Møre og Romsdal er blant Norges hundre største. Ett av dem er Øverbø Gjørtz, som blant annet representerer Ålesundregionens Havnevesen i en strid om fortøyningspraksis med Strandgaten Brygge, som eier Waterfront Hotel-bygget. Til venstre advokat Nils Grytten fra Øverbø Gjørtz, til høyre hans kollega Marthe Strandmann Urvik. I midten havnefogd Ole Christian Fiskaa. Saken ble anket etter at havnevesenet fikk medhold i tingretten. Foto: Ogne Øyehaug

BØYER, FENDERE OG FLOTTØRER

DEI NYE JOBBANE

Av: Marius Rosbach / Karoline Prytz Berset

Jostein Dahl Gjelsvik og Stefan Olsen er to av dei som driv i denne delen av næringslivet som også kallast tenesteytande sektor. Dei digitale nerdane såg at det var ein marknad på sida av det dei tradisjonelle reklamebyråa dreiv med. Dermed såg Up & Away Digital verdas lys eit par veker før Noreg blei «koronastengt» i mars 2020.

– Den taiminga var litt interessant. Vi tenkte vel litt sånn at «Om vi klarer å få dette til å overleve, så klarer vi alt», seier Gjelsvik og flirer.

I takt med at næringslivet på Nordvest-

Bak det som kjedeleg nok blir kalla tertiærnæringane skjuler det seg eit mangfald av bedrifter.

landet har blitt større, har det blitt meir variert. Det har gitt behov og rom for bedrifter som driv ei langt meir mangslungen verksemd enn regionen har hatt tidlegare.

I denne reportasjen får du møte nokon av dei som har laga eit levebrød av jobbar som knappast fanst for få år sidan. Up & Away Digital leverer det dei kallar teknisk spissa digitale tenester. Meir om det snart.

Då NETT NO møter dei, har bedrifta vakse til fem tilsette. Omsetninga har stige i same takta. I 2023 omsette dei for

4,7 millionar, og tidleg på hausten i 2024 låg dei allereie framom fjorårstala.

KOPLAR IT OG MARKNADSFØRING

Selskapet høyrer til i ei næring som samla blir omtala som «informasjon og kommunikasjon». I 2008 var det kring 1500 personar i Møre og Romsdal som jobba i slike verksemder, viser tal frå SSB.

Dei seinare åra har det blitt betydeleg fleire. Ved første halvår 2024 jobba kring 2100 personar i fylket i denne bransjen. Det utgjer ein auke på 40 prosent i løpet av drygt 15 år.

ÅLESUND: Jostein Dahl Gjelsvik og Stefan Olsen og dei andre i Up & Away Digital er sentralt plasserte i andre etasje på Tollboden-bygget i Ålesund. Foto: Marius Rosbach

Den største gruppa med tenesteytande næringar i Møre og Romsdal er samlekategorien varehandel, hotell og restaurantar, finanstenester, eigedom med meir. Helse- og sosialtenester har vekse mest dei siste 15 åra.

Kjelde: SSB

Kakediagramet viser fordelingen av næringane i Møre og Romsdal i 2023.

Personlegt tenesteyting 4%

Helse- og sosialtenester 28%

Undervisning 10%

TERTIÆRNÆRINGANE I MØRE OG ROMSDAL 2008

Off.adm,. forsvar, sosialforsikring 6%

Helse- og sosialtenester 32%

Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 52%

Undervisning 11%

TERTIÆRNÆRINGANE I MØRE OG ROMSDAL 2023 Personlegt tenesteyting 4%

Off.adm,. forsvar, sosialforsikring 7%

I MØRE OG ROMSDAL 2023

Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 46%

Den teknologiske utviklinga er noko av drivaren. Den har mellom anna gjort at reklame- og kommunikasjonsbransjen har fått selskap som tek seg av deling på sosiale medium, eigne innhaldsleverandørar til desse kanalane, sjølvstendige filmselskap og eigne språkkonsulentfirma som Språksmia -som har lese korrektur på dette magasinet.

– Vi er ikkje eit innhaldsbyrå og trakkar ikkje reklame- eller kommunikasjonsbyråa på tærne, seier Gjelsvik då vi ber han forklare kva dei driv på med.

– Vi jobbar i fagfeltet som ligg mellom it-kompetanse og marknadsføring. Dei to felta blir knytte i hop, og det krev ganske mykje å gjere ting rett – og kanskje meir enn mange trur, held han fram.

Det handlar mellom anna om forståing for korleis datasystem fungerer og pratar saman. Å sette opp eit system for e-handel eller løysingar for samtykke på ei nettside er berre nokre av typane oppdrag dei tek på seg.

– Det blir meir og meir komplekst, mellom anna på grunn av lovgivinga på feltet. Det er mykje juridisk som må vere på plass, ikkje minst når ein kjem utanfor Noreg, legg han til.

Det siste er medgründer Stefan Olsen sitt fagfelt.

ANNLEIS MILJØ ENN STØRRE BYAR

Dei fleste kundane til Up & Away Digital held til på Nordvestlandet. Gründerane opplever at miljøet i regionen er litt annleis enn dei har erfart på større plassar som Bergen og Oslo. Stikkordet er tillit.

– Alle kjenner godt nok til kvarandre, så det er sjeldan ein kjem inn i oppdrag utan ei anbefaling frå andre på eit eller anna vis, seier Olsen. Sparebanken Møre er mellom dei større kundane. Nyleg hadde dei ein kampanje for verftskonsernet Vard, som ønskte å rekruttere kring 200 nye tilsette.

Då er både eit kommunikasjonsbyrå som jobbar med innhaldet, og eit lokalt filmselskap som leverer levande bilde, involverte.

”Det er sjeldan ein kjem inn i oppdrag utan ei anbefaling frå andre på eit eller anna vis” – Stefan Olsen

– Så «pushar» vi ut digitale annonsar. I dette tilfellet gjekk det over all forventning. Det var veldig kjekt, seier Gjelsvik.

Kunstig intelligens er kome på «alle sine lepper» dei siste par åra. Det er teknologi som Up & Away Digital allereie har nytta sidan oppstarten.

– Mykje av jobben dreiar seg om å samle datasett der vi kan bruke maskinlæring for å finne nye kundar, seier Olsen. Ved hjelp av teknologien kan dei for eksempel skilje mellom ein student som søker på «Vard» for å finne informasjon til ei oppgåve, og ein kunde som vil kjøpe eit cruiseskip.

FEM TILSETTE: Sidan oppstarten for drygt fire år sidan har Up & Away Digital vakse frå to til fem tilsette. Frå venstre: Jostein Dahl Gjelsvik, Stefan Olsen, Sophie Thorel, Sebastian Engkrog og Sara Artang.

Foto: Marius Rosbach

INGEN NÆRINGSKODE PASSA

Bypatrioten er ein annan arbeidsplass ulik dei fleste andre – faktisk så sjeldan at Trine Klemetsen ikkje fann nokon næringskode som passa.

– Vi er registrerte som reklamebyrå. Vi er jo eit byutviklingsprosjekt, så det blir veldig rart, men koden finst ikkje. Det er sikkert fleire som ikkje kjenner seg heilt heime i slike register, seier ho.

Det heile starta i 2015 som ein motreaksjon mot at alle snakka om Ålesund som ein død by.

– Eg kjende byen min og kjende meg ikkje igjen i historiene om at ingenting skjedde, fortel Klemetsen.

”Vi

er registrerte som reklamebyrå. Vi er jo eit byutviklingsprosjekt så det blir veldig rart”

– Trine Klemetsen

BYUTVIKLING: Prosjektet som Trine Klemetsen starta i 2015, har utvikla seg til ein nyheitskanal som når ut til store delar av dei som brukar Ålesund by. Foto: Ogne

Eit fleksibelt verft

Med godt handverk og fokus på berekraft skaper vi verdiar for kundane våre. Vi tilbyr nybygg, ombygging, reparasjonar og vedlikehald med fasilitetar for dokking opp til 15.000 tonn og 420 meter med kai. myklebustverft.no

Øyehaug

Kva om folk rett og slett mangla informasjon, spurde ho seg. Dermed starta ho å tusle gatelangs med kameraet og fortelje om kva som skjedde, når og kvar – og ikkje minst let ho følgjarane få møte folka hos dei ulike arrangørane. I dag når Bypatrioten ut med små og store nyheiter til store delar av dei som bur i og brukar byen. Dei har fleire enn 80 000 følgarar på sosiale medium, og over éin million les nettavisa årleg. I botnen ligg ein eigen kulturkalender der dei fører oversikt over alt som skjer i byen.

– Den kulturkalenderen er vi stolte av, og eg veit ikkje om andre byar som har noko tilsvarande. Vi har gitt fri omtale til absolutt alle event og arrangement i byen gjennom snart elleve år, seier Klemetsen.

BRENN FOR BREIDDA I KULTURLIVET

Bypatrioten-sjefen gler seg over at byen er vertskap for festivalar som Jugendfest og store konsertar med internasjonale artistar.

Klemetsen er snar til å understreke at ein by treng breidda i kulturlivet og dei nye arbeidsplassane for å vere attraktiv nok. Samtidig meiner ho at samspelet med næringslivet er avgjerande.

– Men for ein by som har mål om å vekse, trekke til seg fleire og vere urban, er det minst like viktig å fortelje kva Jazzsirkelen og teatera held på med, seier ho.

I dag er Bypatrioten også ein sentral aktør i byutviklingsprosjektet Bylaben, som skal vere ein aktiv møteplass for alle. I tillegg står dei bak Bra By-konferansen, som blei arrangert for sjuande gong i november.

– Det handlar om å bygge byen frå fortauskanten. Vi jobbar med det vi vil betre på, og skriv om det som kan styrkast, fortel Klemetsen.

I sitt ellevte år er Bypatrioten blir eit «vakse» selskap med solid økonomi. I 2023 bikka omsetninga for første gong

tre millionar kroner, og resultatet enda med ein solid driftsmargin.

HELSE- OG OMSORG ER STØRST

Dei lange trendane viser at tenesteytande næringar har vakse dei siste 15 åra i Møre og Romsdal. I 2008 jobba kring 88 500 personar i tenesteytande næring i fylket. I 2023 var det blitt nesten 7000 fleire, med 93 500 personar, ifølge SSB-tal. I prosent er auken på drygt sju prosent.

I same tidsperioden har talet på tilsette i primærnæringane (som jord, skogbruk og fiske) gått tilbake frå 6200 til kring 5600 personar. Talet på dei som jobbar i sekundærnæringane (som industri, møbel og bygg), var på same nivået i 2023 som i 2008, med kring 35 000 personar.

Helse- og omsorgstenester er den største bransjen i det som blir kalla tertiærnæringar – eller tenesteytande yrke. I 2008 var det knappe 27 000 som jobba i desse yrka i Møre og Romsdal. Halvvegs i

HELSE-APP: Hanne Suorza har utvikla ein app for stressmeistring som også har blitt eit levebrød. Foto: Privat

2024 hadde talet stige til 28 630. Det er ein liten auke i prosent, men i reine tal utgjer han meir enn det doble av veksten i tilsette i informasjons- og kommunikasjonsbransjen i same perioden.

UTVIKLAR APP FRÅ HEIMEKONTOR

Ein sjukdomsperiode førte HanneSuorza frå Sykkylven til det som i dag er blitt eit levebrød som høyrer inn under helsetenester.

Gjennom fleire år har ho jobba med å utvikle ein app som skal hjelpe folk med å takle stress. Arbeidskvardagen er i utgangspunktet på heimekontoret i Sykkylven med utsikt over fjorden.

Mestre-appen er blitt til i samarbeid med psykiater Bjarte Stubhaug, og i første omgang retta dei seg inn mot privatmarknaden. Fleire oppdrag for bedrifter

er no med på å utvide grunnlaget for verksemda. Gründeren påpeiker at mykje av sjukefråværet i arbeidslivet har å gjere med stress.

– Det er fagleg medisinsk tynge i prosjektet med ein lege og psykiater involvert. Vi skil oss kanskje litt ut der, seier ho.

Selskapet deltok i gründerkonkuransen Næringsteft og kom på andreplass i 2022. Då vart dei utfordra på kva for vidare mål dei har med arbeidet og selskapet.

– Vi har planar om vekst, både i produkttilbodet og talet på kundar. Målet er å skalere opp på ein måte som sikrar høg kvalitet og verdi for kundane våre, fortel Suorza.

Undervegs har Suorza og Bjarte Stubhaug mellom anna laga fleire enn hundre podkast-episodar om mental helse.

Sykkylvingen er òg mindfulness-instruktør. I haust inviterte ho i samarbeid med eit lokalt advokatfirma til økter i «mindful morning» hos Pir i Ålesund. Deltakarane kom frå lokalt næringsliv og siste morgonen var det fullt hus.

Norges råeste

k o m p e t a n s e h u s

Vi gir lokalt næringsliv i Ålesund regionen og på Søre Sunnmøre tilgang på solide og trygge tjenester innenfor: regnskap

utleie av ressurser integrering av systemer rådgivning innen en rekke fagfelt Les

MOMENTIUM-EFFEKTEN

LØNER MANGE MED MUSIKK OG MORO

– Etter at Momentium starta opp, fekk vi ein ungdomskultur byen ikkje hadde før, meiner kultursjefen i Ålesund.

Då Jugendfest, årets største arrangement for Momentium, opnar dørene, ligg Ante Giskeødegård rett ut på ein sofa og sjekkar mobilen.

Den tida er over då han og medgründer Lars Berg Giskeødegård spring som «strikkballar» for å «sløkke brannar» når det brakar laust.

– I dag er vi reservestyrken og har ingen faste oppgåver. Vi trår til der det trengst, seier Lars då NETT NO møter han kort tid før opninga av festivalen på Color Line Stadion.

Då hjelper han til med å få selfie-standen til Sparebanken Møre til å fungere. Den andre delen av sjefsduoen har òg med

seg sonen, som allereie har nokre års erfaring som festivalarbeidar.

Momentium starta med ein musikalsk vennefest i fjøra, og har vakse til å bli den største kulturarrangøren i regionen. Kultursjef Oskar Skulstad i Ålesund meiner selskapet fylte eit tomrom etter oppstarten i 2008. Tidlegare var det ikkje noka fast musikkscene for dei yngste i Ålesund. Artistar reiste gjerne utanom byen på turne.

– Etter at Momentium starta opp, fekk vi ein ungdomskultur byen ikkje hadde før. Den var ekstremt viktig for oss, fortel han.

Av: Marius Rosbach

OPP- OG NEDTURAR: I sitt syttande år er Momentium i ferd med å bli «vaksen». Verksemda til Lars Berg Giskeødegård (t.v.) og Ante Giskeødegård starta med ein vennefest i fjøra på Giske. Under koronapandemien stod livsverket i spel for festival- og konsertarrangørane. Foto: Privat

Konsertane og festivalane gav også ringverknader. Ei masteroppgåve undersøkte økonomien rundt Momentium-verksemda i 2017. Då fortalde både hotell- og utelivsbransjen og taxinæringa om stor pågang og meir business under store arrangement som Sommerfesten og Jugendfest.

I 2019 meinte reiselivsdirektør i NHO, Kristin Krohn Devold, at Momentium var ein «reason to go» til Ålesund.

SAMLINGSPLASS FOR NÆRINGSLIVET

Ein kjerne på fem–seks personar held i trådane når kring 8000 Jugendfest-publikummarar er på veg inn portane.

For mange er det årets høgdepunkt på kulturfronten i Ålesund.

Det er også er ein stor samlingsplass for næringslivet. Festivalarrangørane har jobba mykje for å gjere seg tilgjengelege for lokale bedrifter. Fleire firma nyttar festivalturar i rekrutteringsarbeidet. – Dei siste åra har det kome inn ein del yngre folk i HR-avdelingane i lokale bedrifter. Dei ser i større grad kor viktig kulturtilbodet er for å trekke til seg nye tilsette. Det har ein verdi på lik linje med friluftslivet som landskapet rundt oss kan by på, fortel sponsoransvarleg Idar Giskegjerde i Momentium. I bankettavdelinga er det dekt på eigne bord til alt frå skipsdesignselskap, advo-

katfirma og regionavisa. I løpet av festivalhelga blir det servert middag her til meir enn tusen gjestar.

Serveringa er samtidig årets største oppdrag for Norbruk, eit catering- og kantineselskap som har sprunge ut av miljøet kring kulturgründerane.

– Å få med næringslivet har vore ein nøkkel for å få økonomien til å gå rundt. At dei brukar tilboda våre i så stor grad, bidreg til at vi kan halde på med dette, legg Lars Berg Giskeødegård til.

GRUNNLAG FOR NYE BEDRIFTER

Ein annan «Momentium-effekt» er at nye bedrifter har sprunge ut frå miljøet rundt Ante og Lars.

SERVERING: Eit stort korps med frivillige, tilsette og samarbeidspartnarar av Momentium er i sving under Jugendfest. I bankettavdelinga blir det servert middag til fleire enn tusen gjestar. Foto: Marius Rosbach

MERKAR ENDRING: Yngre krefter i HR-avdelingane til bedriftene har gitt auka merksemd om kor viktig kulturen er for rekrutteringa til regionen, fortel sponsoransvarleg Idar Giskegjerde. Foto: Marius Rosbach

Programvareselskapet Kodebyraaet og billettselskapet Tikkio er to døme. Kjetil Aarseth er gründer av sistnemnde selskap, og han er ikkje i tvil om at koplingane til Momentium gjorde vegen lettare for dei.

– Vi fekk ei utruleg draghjelp. Eg kunne berre snu stolen, eller gå over gangen, og spørje folk som var fantastisk flinke på arrangørsida, om alt mogleg, fortel han.

Aarseth som i dag er sjef ved Atlanterhavsparken, samanliknar utvekslinga av erfaringane i dette miljøet med den maritime klynga som regionen er så kjend for.

– Det ligg noko i ordtaket om å samarbeide når ein kan, og konkurrere når ein må. Ved å vere ein del av det universet

”Å få med næringslivet har vore ein nøkkel for å få økonomien til å gå rundt”

– Lars Berg Giskeødegård

kom vi tett på marknaden vår på ein måte vi ikkje kunne gjort elles, seier Aarseth.

Då Momentium-gründerane meinte at dei like gjerne kunne brygge sin eigen øl som å selje andre sin, resulterte det i bryggeri- og serveringsverksemda Molo Brew. Og for å lokke artistane til å spele i ein «utkant» av Bygde-Noreg starta dei musikkstudioet Ocean Sound Recordings.

HAR TUSEN PÅ LØNNINGSLISTA

Jugendfest er framleis det største arrangementet i løpet av året. Sommerfesten og Ålesund Live har hatt ulike former opp gjennom historia. Samtidig har dei arrangert konsertar med artistar som Green Day og Bryan Adams.

Momentium har også satsa på eigne arrangement for næringslivet, der Øygardshamna på Giske speler ei sentral rolle. Her er både arrangementslokale til konferansar og base for andre selskap.

– Eg meiner Ante og Lars har vore fantastiske til å sette i gang ting. Og det er viktig å våge. Noko har vore veldig vellukka, og så er der andre ting som ikkje har fungert like godt, men ein veit ikkje kva som verkar før ein har prøvd det ut i marknaden, seier Aarseth

”Vi fekk ei utruleg draghjelp”

– Kjetil Aarseth

og omtalar det som «ekte sunnmørsk gründerånd».

Til å hjelpe seg har Lars og Ante-duoen ei rekke kollegaer og ein stor flokk frivillige som er drilla på korleis ein arrangerer festival. Lars er ikkje heilt sikker på kor mange som er i sving, men det dreiar seg om fleire hundre menneske.

– Eg fekk fortalt her om dagen at vi hadde tusen personar på lønningslista i løpet av fjoråret. Mange av dei er personar som for eksempel jobbar nokre timar for eit idrettslag eller ein organisasjon, fortel han.

I løpet av eitt år brukar dei kring to millionar kroner på hjelp frå frivillige.

– Det gir ein trippeleffekt der folk får eit godt kulturtilbod, vi får hjelp til å gjennomføre arrangementet, og så får lag og organisasjonar pengar i kassa.

BYENS

Det logiske valget for logistikk – for næringslivet i Møre og Romsdal

Vår fremvekst som firma har skjedd midt i det maritime clusteret på Sunnmøre. Gjennom å gjøre logistikk enkelt og sørge for at dette skjer på en profesjonell, effektiv og trygg måte, bidrar vi til å gjøre verden litt mer tilgjengelig for næringslivet i vår region.

• Alle typer gods til hele verden

• Agent tilstede i de største havnene i Norge

• Bransjespesifikke logistikkløsninger

• Regionens beste terminalfasiliteter

• Egen flyfraktterminal på Vigra

STORSTOVE: Etter mange år i musikkbransjen i Oslo flytta Kathrine Synnes Finnskog heim for å drive Løvenvold Theater. Foto: Marius Rosbach

ÅRETS STØRSTE: Jugendfest er det største arrangementet i løpet av eit Momentium-år. 2024 var siste året musikkfesten blei arrangert på Color Line Stadion. Foto: Martin Litwicki, Jugendfest

VENNEFEST

I FJØRA

Det heile starta med søskenbarna sin kjærleik til musikken heime på øya Giske. Ein «spleisefest» i fjøra med gode vener utvikla seg først til å bli festivalen Sommerfesten. Han nådde ein topp i 2011 då det truleg var fleire enn 25 000 besøkande. Då hadde fleire av dei andre snøballane starta å rulle.

– Vi har ønskt å bidra til eit rikare kulturliv og har investert mykje i å bygge opp den kulturelle infrastrukturen. Slik har vi fått eit apparat som kan ta imot alt frå store konsertar til festivalar, seier Lars. I dag har Momentium-konsernet godt over 100 millionar kroner i årleg omsetning. Pilene har stort sett peika opp for aktiviteten, men ikkje alltid.

I 2013 var omsetninga nede i 14 millionar, og overskrifta på saka om årsresultatet i NETT NO var «Kutta seg til pluss».

HAR SPISSA VERKSEMDA

Lønsemda til kulturaktørane har òg vore varierande. Då pandemien slo til,

stod brått heile livsverket på spel. I kjølvatnet har Momentium teke grep og spissa verksemda. For eksempel er event-satsinga avvikla.

– No brukar vi mest mogleg av ressursane på det som handlar om å lage kulturarrangement på eigne konsertplassar, eller festivalar. Det er jo kjernen i det vi bør drive med, seier Lars.

Førebels har dei etablert seg med konsertscener i Stavanger og Haugesund. Og dei har planar om å utvide til fleire plassar.

– Vi har vore litt «all over the place», men no forsøker vi å straumlinjeforme oss meir, seier han.

Sidan Momentium starta opp, har sjølve bransjen vakse kraftig i omfang. No trur gründerane at bransjen kan stå overfor ei avskaling.

– Eg trur at større konkurranse og høgare kostnader ved å arrangere vil føre til at fleire gir opp, seier Lars.

RENOVERTE STORSTOVE I BYEN

Løvenvold Theater er det siste tilskotet til kulturen i Ålesund. Lokale forretningsfolk har teke investeringa med å renovere den tidlegare storstova. Momentium står for drifta.

Her blir det servert alt frå kino, show, konsertar og foredrag.

Kathrine Synnes Finnskog som har leia musikkbransjens eksportorganisasjon, Music Norway, sidan oppstarten i 2012, blei henta heim for å leie satsinga. Allereie første driftsåret enda i pluss, og ei rekke show har vore utselt.

– Vi kunne aldri ha sett i gang med Løvenvold om vi ikkje hadde den erfaringa vi har bygd opp, fortel Lars.

Ute på Color Line Stadion er årets Jugendfest i gang. Sjefsduoen og resten av den sentrale arrangementsgjengen har flytta opp i 6. etasje. Her har dei utsikt over heile stadionen. Ante konstaterer at vêret ikkje er det beste, og ser bekymra opp mot himmelen.

– Det er noko vi uansett ikkje rår over. No får det eigentleg berre stå til.

Lån Lars Eivind

Én økonomiekspert fra PwC

gir deg tilgang til et helt fellesskap av problemløsere.

De beste økonomifunksjonene er over fire ganger så effektive som snittet. De teknologiske mulighetene er enorme. Med innsikt og erfaring i hva som gjør de beste best, hjelper vi deg med riktig kapasitet, kompetanse og systemstøtte for å møte nye krav.

www.pwc.no

DEMPA VEKST, LØNSEMDA OPP

I 2021 og 2022 vaks inntektene og nyetableringane på Nordvestlandet. I fjor vaks lønsemda.

Fire prosent auke i driftsinntektene i 2023 samanlikna med 2022 er beskjedent samanlikna med dei to åra før. Då var veksten høvesvis 18 og 15 prosent.

Talet på nyetableringar på Nordvestlandet i fjor var 1456, nesten identisk med 2022. Det som verkeleg vaks, var lønsemda. Ho er opp over 40 prosent frå 2022. I gjennomsnitt hadde bedriftene i oversikta til NETT NO eit resultat før skatt på 9,1 prosent av driftsinntektene i 2023.

DEN MARITIME KLYNGA DREG OPP

Av dei 50 selskapa på Nordvestlandet som hadde størst auke i resultatet før skatt målt i kroner, er halvparten offshorereiarlag, skipseigande selskap, verft eller verftseigarar. Oppsvinget for både skipsbygginga og offshorereiarlaga forklarer kvifor næringslivet på Nordvestlandet i snitt auka lønsemda frå 2022 til 2023. Dette er bedrifter som har lagt fleire tøffe år bak seg, mange med store underskot. Ein ser det godt i samandraget når dei betrar resultata sine vesentleg.

ÅLESUND

ER PÅ TOPP

Statistikken viser tydeleg kvar det økonomiske tyngdepunktet er.

Folketalet i Ålesund utgjer 26 prosent av det samla folketalet i dei 21 kommunane i dekningsområdet til NETT NO. Det omfattar Nordfjord, Sunnmøre og romsdalskommunane Molde, Vestnes og Rauma. Bedriftene med adresse i Ålesund utgjer om lag 30 prosent av alle bedriftene i regionen. Dei stod for om lag 40 prosent av dei samla driftsinntektene i fjor.

Molde på andreplass har 15 prosent av det samla folketalet, 14 prosent av bedriftene og 10 prosent av dei samla driftsinntektene til bedriftene i regionen.

Det er eit langt stykke ned til tredjeplassen, som er delt mellom Ørsta og Volda. Fem prosent av alle i området bur i desse kommunen.

Tre kommunar – Fjord, Sande og Vanylven – har berre éin prosent av det samla folketalet. Haram, som frå årskiftet blei eigen kommune igjen, har fire prosent.

STØRST LØNSEMD I ULSTEIN

Rangert etter resultat før skatt per bedrift er det Ulstein-bedriftene som gjer det best i snitt. På plassane etter følgjer Sande, Gloppen og Herøy (sjå tabellar på sida til høgre).

Med to store skipsverft i kommunen fekk Ulstein eit løft i fjor av at det går betre med skipsverfta. Både Ulstein Verft og Green Yard Kleven betra resultatet.

For mindre kommunar blir det gjerne større avvik frå gjennomsnittet enn i større. Få, men store bedrifter – slike som skipsverfta – kan gi store utslag i statistikken.

DÅRLEGAST

LØNSEMD I VESTNES

I den andre enden, rangert etter resultat før skatt i kroner, er Vestnes. Det er einaste kommunen der næringslivet samla sett gjekk med tap i fjor, viser oversikta.

I Vestnes er det 93 bedrifter med driftsinntekt over fem millionar kroner.

Trass i at det landbaserte oppdrettsselskapet Atlantic Sapphire har heile verksemda si i Miami i USA, er det framleis Vestnes som er hovudkontoradressa. Med eit underskot på 1,3 milliardar kroner i 2023 gjer Atlantic Sapphire at Vestnes-bedriftene samla sett går i minus.

UTE AV OFFSHOREKRISA

I oversikta basert på 2021-rekneskapen var bedriftene i Herøy på femte sisteplass rangert etter gjennomsnittleg resultat før skatt.

Då tala for 2022 var klare, klatra Herøy heilt til topps av kommunane i regionen. I år har kommunen falle til fjerdeplass.

Det er resultatforbetringar hos offshore-bedriftene i kommunen som er hovudårsaka til at Herøy har løfta seg på rangeringa dei siste åra.

VOLDA SKIL SEG UT

Volda ligg på botnen når kommunane er rangert etter driftsinntekt per innbyggjar.

Forklaringa er næringsstrukturen, der Volda skil seg ut frå andre kommunar på Nordvestlandet med ein stor andel offentlege arbeidsplassar.

Sjukehus og utdanningsinstitusjonar som Høgskulen i Volda er store arbeidsgivarar i Volda. Men dei er få – og dei er uansett ikkje omfatta av statistikken. Kommunen har dessutan ingen verkeleg store selskap.

Den største Volda-bedrifta, målt etter driftsinntekt, er Brunvoll Volda. Dotterselskapet i Brunvoll-konsernet i Molde er langt frå å kome inn på NETT NO si oversikt over dei hundre største selskapa på Nordvestlandet. Med 237 millionar kroner i driftsinntekter i 2022 plasserte Brunvoll Volda seg det året på ein 158. plass av bedriftene i regionen.

STØRRE ENN TRONDHEIM

NETT NO-magasinet 2024 er den tolvte årgangen av magasinet. Her tek vi pulsen på næringslivet på Nordvestlandet med tal, bransjeoversikter og reportasjar.

Til saman har denne regionen over 220 000 innbyggjarar. Det er fleire enn Trondheim, som er den tredje største byen i Noreg.

Frå og med første årgang i 2013 har vi med hjelp frå Bisnode samla inn og systematisert rekneskapane til alle selskap med over fem millionar kroner i driftsinntekt i dekningsområdet vårt.

Databasen i år omfattar rekneskapane for 2023 og fem år bakover. Han inneheld tal frå over 3300 bedrifter i kommunane i Nordfjord, på Sunnmøre og romsdalskommunane Molde, Rauma og Vestnes. I alt omfattar databasen bedrifter frå 21 kommunar.

Av: Ogne Øyehaug

DETTE ER TALA

BEDRIFTER I HØVE TIL FOLKETALET Per tusen innbyggjarar – antal i parantes

Kjelde: Bisnode/SSB (194) (135) (108) (78) (986) (119) (140) (143) (484) (86) (35) (145) (93) (94) (30) (119) (94) (107) (79) (27) (42) *Tal for Ålesund omfattar også Haram

RESULTAT FØR SKATT Gjennomsnitt per bedrift i tusen kroner

DEI 100 STØRSTE

Bunker Oil AS Hofseth Sales AS Coast Seafood AS Vard Group AS H I Giørtz Sønner AS Inmarsat Solutions AS* Stokke AS Brødrene Sperre AS Nordfjord Kjøtt AS Asko Molde AS Nor Seafoods AS Ekornes AS Sfe Produksjon AS Platina Seafood AS Star Seafood AS Sparebanken Møre

Glamox AS Ocean Supreme AS Wattn AS Hofseth as Hofseth AS Vard Electro AS Hofseth Aalesund AS Norsk Sjømat Stranda AS Sunde AS Sølvtrans Rederi AS Rostein AS Nils Sperre AS Linja AS Linjebygg AS Vartdal Plastindustri AS Ulstein Verft AS Sibelco Nordic AS Villa Seafood AS Norwegian Seafood Company AS Brunvoll AS Jangaard Export AS Hofseth Aqua AS West-Norway AS Tess Nord AS Aas Mek Verksted AS Mmc First Process AS Triplenine Vedde AS Hd Solskjerming AS Fjordlaks AS Domstein Sjømat AS Tafjord Kraftproduksjon AS Bertel O Steen Møre og Romsdal AS AS Møre Codfish Comp

Seafood Farmers Of Norway AS

Ålesund

Ålesund

Kinn

Ålesund

Sula

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Stryn

Molde

Ålesund

Sykkylven

Gloppen

Stranda

Kinn

Ålesund

Molde

Ålesund

Ålesund

Vanylven

Vanylven

Haram

Ålesund

Stranda

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Herøy

Molde

Ørsta

Ulstein

Vanylven Ålesund

Ålesund

Molde

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Vestnes

Herøy

Sula

Molde

Ålesund

Kinn

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Giske

2916260

Wenaas Workwear AS Sanco Holding AS Møre Trafo AS Havila Kystruten Operations AS K. Nordang AS Epax Norway AS Kraftmontasje AS Christie & Opsahl AS Hofseth Sea Farming AS Vik Ørsta AS Olympic Holding Chartering AS Sjømatkompaniet AS Nordic Wildfish Sales AS Larsnes Mek Verksted AS Veøy AS Seawest as Frydenbø Bil Ålesund AS Island Drilling Company AS*

Selstad AS Istad Kraft AS Island Offshore Management AS Fosnavaag Pelagic AS Stokke Amerika AS Mørenot Aquaculture AS Global Sales AS Cod-Export AS Sølvtrans Rederi Iii AS Jets Vacuum AS Molde Kommunale Pensjonskasse Coldwater Prawns Of Norway AS Sperre Air Power AS Vard Interiors AS Auto 8-8 Ålesund AS Rem Service AS Babord Seafood AS Seaonics AS Tufjordbruket AS

Mørenot Fishery AS Ødegaard Engros AS Survitec Safety Solutions Norway AS Gustav Stokke AS Poly Har AS

Kroken Caravan AS Polar Seafrozen AS Byggfag AS Normarine AS Skarbøvika Tankanlegg as AS Aalesundfisk

Hg Handel AS Tussa Energi AS

Rauma Sande

Sykkylven Herøy

Ålesund

Ørsta

Herøy

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Haram

Ålesund

Herøy Kinn

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Ørsta Rauma

Herøy Ålesund

Ålesund

Ålesund

Ålesund

Hareid

Ørsta

VENTELISTA

BEDRIFT

Brødrene Aa AS Nogva Motorfabrikk AS Olav E Fiskerstrand AS Aurstad Tunnel AS Optimar AS Axess AS Axtech AS Cflow AS Myklebust Verft AS Island Offshore Viii Ks Brages Bilforretning AS Island Victory AS Devold Of Norway AS Havila Ships AS A&O Seafood Export AS Måsøval Drift AS Aalesund Seafood AS Furuno Norge AS Fiskerstrand Verft AS Phl Seagold AS Kd Norway AS Nardo Bil Nordvest AS Pharma Marine AS Entec Evotec AS Olympic Crewing AS

Bedriftene er rangert etter driftsinntekter i 2023. Vi tek utgangspunkt i einskild-selskap, ikkje konsern. Selskap i konsern dukkar difor opp fleire stadar i lista. Kjelde: Bisnode

Maredeus Norway AS Sevrin Tranvåg AS Båtbygg AS Brunvoll Volda AS Havila Shipping ASA Brødrene Midthaug AS Onrail AS Busengdal AS Nardo Bil Ålesund AS Scan Mar AS Pretre AS Vartdal Gjenvinning AS Brødrene Tennebø ANS Aco Anlegg AS Molde Fotballklubb Bygg 1 Produkter AS Wonderland AS Island Offshore Iii Ks Elinett AS Drevik International AS Acel AS I P Huse AS Artec Aqua AS Axess Technologies AS Ramoen AS

Tal i tusen kroner

Gode råd krever nærhet

Tett på fra Måløy, Sandane, Ulsteinvik, Ålesund, Stranda, Brattvåg og fra over 60 kontorer i hele landet.

bdo.no

MEIR AVANSERT: Dagleg leiar Runar Tandstad leiar ei bedrift der produksjonen blir stadig meir avansert. Her er han i det automatiserte anlegget for pulverlakkering. Foto: Marius Rosbach

HØGSPENNING I ELEKTROBRANSJEN

Av: Marius Rosbach

Fleire unge vil lære elektrofag. Det burde vere godt nytt for ei hjørnesteinsbedrift i vekst.

Ved Ørsta vidaregåande skule førebur ei klasse med tolv unge gutar seg på eit nytt skuleår. Etter to år på vidaregåande startar ungdommane på siste året sitt i automatiseringsfaget. I år skal dei jobbe meir i verkstaden enn tidlegare, fortel lærar Per Gunnar Sætre.

Over heile landet har det vore ein auke i talet på unge som søker seg til yrkesfag. På Nordvestlandet er elektrofaga mellom dei retningane som har størst auke i søkartala til dei vidaregåande skulane.

299 ungdommar hadde elektroutdanning som førsteval i søknader til vida-

regåande skular i Møre og Romsdal til skuleåret 2022/2023. Til skuleåret 2024/2025 var søkartalet auka til 407. Fleire søkarar betyr òg at fleire blir utdanna. I Ørsta får framleis dei fleste plass, og det er knapt venteliste for å kome inn.

Utviklinga er godt nytt for ei bedrift som Møre Trafo. Sykkylvsbedrifta er i ein bransje som har opplevd stor vekst i aktiviteten. Sjølv har dei dobla omsetninga på få år.

FORDEL Å VERE I EIT INDUSTRIMILJØ

Tor Rieve Kristiansen er andre generasjons eigar og tidlegare sjef i Møre Trafo.

Ingeniørfaren Oddvar starta hjørnesteinsbedrifta for over 70 år sidan.

– Vi har ein veldig spesialisert produksjon, og mykje av opplæringa må skje i bedrifta. Om folk har interesse for jobben, kan vi ta folk frå andre bransjar og lære dei opp, fortel han.

Sykkylven kan ikkje seiast å vere spesielt sentralt når det gjeld infrastruktur og enkel logistikk. Likevel har dei ein fordel i at kommunen har lange tradisjonar for å drive industri, meiner han. Bedrifta kan gjerne tilsette personar frå ulike yrkesfag som automatikarar, tavlemontørar, industrimekanikarar eller folk med erfaring frå kulde- og varmepumpefaget. Dagleg leiar Runar Tandstad fortel at det kan vere vanskeleg å få tak i folk med rett kompetanse.

– Vi har for eksempel hatt utfordringar med å få tak i energimontørar. Samtidig har vi vore litt heldige fordi ein del annan industri, som møbelbedriftene her i kommunen, har hatt nedgang. Når

dei har måtta redusere, har vi vore eit alternativ, seier han.

Sjølv om det er betydeleg skilnad på produksjonen av transformatorar og ein Stressless-stol, kan bedriftene ha god nytte av dei same folka.

– Vi lagar elektroprodukt, men veldig mykje av kompetansen vi er ute etter, er mekanisk, og det er mykje likt møbelindustrien. Eg var sjølv overraska over kor stor den overføringsverdien er, seier Møre Trafo-sjefen.

BRANSJE I MEDVIND

NETT NO sine resultatsaker om elektrobransjen dei siste åra har handla mykje om omsetningsauke og rekordresultat. Elektroentreprenørane Acel i Ålesund, kraftlinjespesialistane Kraftmontasje i Vestnes og Nordfjord-bedrifta Eid Elektro er berre nokre eksempel på bedrifter der pilene har peikt rett opp. I takt med veksten har dei auka bemanninga og stadig tilsett nye folk. Behovet for meir kraft og straum på ei rekke

ulike område i samfunnet er mykje av årsaka til utviklinga. Det har også gjort Møre Trafo i Sykkylven til Skandinavias største produsent av fordelingstransformatorar. Med elektrifiseringsbølgja er produksjonen deira ei avgjerande teneste for å få til ei omlegging av energisystemet her til lands.

– Vi får ikkje til ei grøn omstilling i Noreg utan transformatorar og nettstasjonar. Alt skal jo elektrifiserast. Då er produksjonen vår eit viktig verktøy for å få det til, seier Tor Rieve Kristiansen.

– EIN TREGLEIK I ELEKTRIFISERINGA

Trass i at behovet skulle tilseie svært gode veksthøve for både bedrifta og bransjen elles, peiker Møre Trafo-sjefen på fleire forhold som set grenser for utviklinga deira.

– Det er ein tregleik i elektrifiseringa som gjer at vi nøye vurderer kva for kapasitetsauke vi skal legge opp til, seier Tandstad.

STØRST I SKANDINAVIA: Møre Trafo lagar mellom anna transformator- og nettstasjonar. Sykkylvsbedrifta er den største produsenten av fordelingstransformatorar i Skandinavia og har dobla omsetninga på få år.

Foto: Marius Rosbach

KUNNSKAP:

– Vi merka det veldig godt på ordreinngangen då renta steig. Då var det mange som skuva på investeringane. Veksten vil truleg kome, men vi ser at det tek lengre tid enn mange har trudd, legg han til.

Frå eigarsida opplever Tor Rieve Kristiansen at politikarane vegrar seg mot å ta avgjerder om utbygging av elektrisk kraftproduksjon. Då blir det ein flaskehals.

– Det er ingen stor «drive» i samfunnet for å ta avgjerder som bidreg til å få til den ønskte utviklinga, seier han.

INDUSTRIEN SETT PÅ VENT

Samtidig er det behov for å bygge ut meir kapasitet i kraftnettet for å få energien dit han trengst mest. Berre i Møre og Romsdal stod 27 industriprosjekt i 2024 på venteliste på ubestemt tid for å få nok kraft.

Planane om å bygge alt frå store serverparkar til batteri- og hydrogenfabrikkar utgjer òg i utgangspunktet eit stort

vekstpotensial for bedrifta.

Ettersom fleire prosjekt – spesielt innan batteriproduksjon – blir lagde på is eller flytta til andre delar av verda, er dei meir usikre.

– Det var ei kundegruppe om vi hadde sett føre oss ville kome for få år sidan. Men datasenter har det blitt ein del av, og det har vore ein marknad med betydeleg utvikling for oss, seier Runar Tandstad.

BEHOV

FOR ANNA KOMPETANSE

Duoen Kristiansen og Tandstad har vore med på eit utvikling der produksjonen har blitt stadig meir avansert. I dag er det eit langt større behov i bedrifta for folk som kan programmere og halde maskinar ved like.

Samtidig er det somme typar fagfolk som bedrifta har behov for, som knapt blir utdanna meir.

– Statnett har teke kontakt med oss fordi vikling er eit av faga deira. Det er det knapt nokon som gjer lenger, fortel Tandstad.

MAJORITETSEIGAR: Tor Rieve Kristiansen er tidlegare sjef i Møre Trafo og andre generasjons eigar saman med to brør. Faren deira starta hjørnesteinsbedrifta i 1951.

Foto: Marius Rosbach

ETTERSPURD

Vikling – som går ut på å vikle ein elektrisk leidning rundt ein kjerne – er eit handverk som er etterspurt. Møre Trafo er mellom få bedrifter der folk framleis kan teknikken. Foto: Marius Rosbach

For ordens skuld: Vikling er eit fag som går ut på å vikle ein elektrisk leidning rundt ein kjerne. Dette stiller store krav til nøyaktigheit. Slik kunnskap er svært viktig i sykkylvsbedrifta sin produksjon av trafoar.

VIL SLEPPE Å PENDLE

Ein dryg køyretime unna elektrobedrifta i Sykkylven er Ørsta-elevane i gang med skuleåret. For at elevane skal få omsett skulegangen til ein arbeidskarriere, er dei avhengige av lærlingplass i ei bedrift for å få fagbrev.

– Dei fleste som ville ha lærekontrakt i fjor, fekk det. Men elevane slit med å få seg lærekontrakt her i nærområdet. Det verkar ikkje som at alle bedrifter ser behovet for å ha lærlingar, seier lærar Per Gunnar Sætre.

Dei fleste elevane ønsker læreplass i nærområdet, slik at dei slepp å pendle. Mange må likevel til nabokommunar som Stryn, Hareid og Ulstein for å finne ei bedrift som har bruk for dei.

TRENG SNART MEIR PLASS: Hjørnesteinsbedrifta i Sykkylven har utvida anlegget i fleire omgangar. Dei er i ferd med å vekse ut av areala sine, og jobbar med å få utvide vidare. Foto: Marius Rosbach

Ringvirkninger

Norske

→ Skann QR-koden og sjekk hva din bedrift bidrar med til samfunnet.

AUTOMASJON-ELEVAR: Vebjørn Haugen (t.v.) og Fredric Lianes likar at faget er praktisk og utan lekser, og at dei lærer noko nytt kvar dag. Snart skal dei ut i lærlingkontrakt. Foto: Marius Rosbach

Vebjørn Haugen frå Vanylven og Fredric Lianes frå Ørsta er mellom elevane som har søkt seg til utdanninga. I løpet av førsteåret har dei vore i utplassering hos bedrifter som Hareid Group, Larsnes Mek. Verksted og industribedrifta Vendanor i Stryn.

Dei likar at faget er praktisk og utan lekser, og at dei lærer noko nytt kvar dag. Fredric håpar å få eit arbeid der han kan jobbe praktisk og sjølvstendig.

– For min del ønsker eg å jobbe i turnusordning, der eg har skikkeleg fri når eg har fri. Og gjerne ein kjekk og god jobb der eg gjer noko eg har lyst til å gjere, seier Vebjørn.

VIL HA TYDELEGE FORVENTINGAR

Per Gunnar Sætre har vore lærar i elektrofaget sidan 1980-åra. Han meiner bedriftene godt kan vere meir tydelege på kva dei ønsker seg av skulen og lærlingane.

I møte med dei unge fortel bedriftene gjerne at det er viktig at dei møter opp om morgonen, og at dei må vere til å stole på. Men når elevane har vore gjennom det Sætre påpeiker er ein svært

ambisiøs læreplan, meiner han det er lov å vente seg meir.

– Eg føler nokre gonger at vi som skule står litt med hua i handa. Så håpar vi at bedriftene vil ta vare på elevane våre. Men dette er jo kompetanse som bedriftene har behov for, og eg trur det ville ha vore bra med ei meir tydeleg avklaring av forventingane, fortel læraren. Det meiner han ville vere positivt for elevane, samtidig som skulen i større grad kunne ha tilpassa undervisninga etter behova til det lokale næringslivet.

REKRUTTERER HELST LOKALT

Eigaren og sjefen ved Møre Trafo forstår hjartesukket frå elektrolæraren kring situasjonen for lærlingane. Samtidig fortel dei at det kan vere utfordrande å få til gode opplegg i ein hektisk arbeidskvardag.– Det er ikkje alltid så enkelt å få til. For eksempel er det eit ganske breitt fagområde elevane skal gjennom. Fordi vi er veldig spesialiserte, kan det vere krevjande for ei produksjonsbedrift som oss, påpeiker Runar Tandstad.

– Det er ein del arbeid med lærlingar. Dei kan ikkje berre settast i arbeid, men må få skikkeleg opplæring. Det krev at

bedrifta har personar som kan følgje dei opp, seier Tor Rieve Kristiansen. Møre Trafo arbeider likevel aktivt for å rekruttere lærlingar og er godkjend lærebedrift for sju ulike fagområde. Per i dag har dei fem lærlingar på ulike felt. For å få tak i lærlingar samarbeider sykkylvsbedrifta med den lokale vidaregåande skulen og ein skule i Ålesund.

– Ein stor fordel med lærlingar frå lokalmiljøet er at dei gjerne blir fast tilsette etter at dei har teke fagbrev. Og det er jo noko av hensikta, legg Tor Rieve Kristiansen til.

For å få tak i folk med meir avansert kompetanse tek dei kvart år imot besøk frå fagskulen i Møre og Romsdal. Dei besøker også NTNU i Trondheim for å presentere bedrifta for aktuelle kandidatar.

– Vi prøver å rekruttere mest lokalt, fordi dei med lokal tilhøyrsle gjerne blir lenger i bedrifta. Men i praksis rekrutterer vi over heile landet, fortel Møre Trafo-sjefen.

FORVENTINGAR: Lærar Per

Gunnar Sætre meiner bedrifter kan ha tydelege forventingar til elevane deira. Foto: Marius Rosbach

MANGE VEKS PÅ GODE RÅD

Av: Marius Rosbach

Bedriftseigarar som stiller større krav, er éin av drivarane for veksten i den tenesteytande næringa.

Kring 2005 etablerte Harald Lamborg og svogeren, Håvard Fanum, selskapet Gagn Consulting. Den gong var det få bedrifter som levde av å gi råd til bedrifter på Nordvestlandet.

Sidan har dei bygd stein på stein, og bedrifta er ein del av næringslivet på Nordvestlandet som har vakse kraftig dei siste tiåra.

– Vi er både generalistar og ekspertar, og vi leverer til heile landet, sjølv om vi likar best å levere til bedrifter på Nordvestlandet. Det er denne regionen vi heiar på og brenn for, seier Lamborg.

– Visjonen vår er enkel: Vi skal vere til gagn for selskapa som kjem til oss, legg Lamborg til.

Gagn Consulting er hovudverksemda og går enkelt sagt ut på å gi råd, i hovudsak til bedrifter. Dei leverer i første rekke rådgivarar og prosjektleiarar i digitalisering og forretningsutvikling.

På kundelista står ei rekke store bedrifter, som Vard, Wonderland, MMC First Process og Kongsberg Maritime. Sistnemnde selskap har dei hatt eit samarbeid med sidan Rolls Royce-perioden.

RASK VEKST:

Rådgivarane i Gagn har tredobla omsetninga på få år. Her representert ved seniorrådgivarane Andreas Lied (f.v.) og Eirik Nilssen saman med Gagn-sjef Harald Lamborg. Foto: Marius Rosbach

Utviklinga for rådgivingsverksemda til Gagn er illustrerande for korleis denne delen av tenesteytande sektor har skote fart i regionen.

I åra fram til pandemien svinga omsetninga kring ti millionar. Sidan 2020 er inntektene tredobla, og i 2024 reknar dei med at omsetninga kjem godt over 30 millionar.

– Tendensen er god og viser at det er behov for rådgiving og det vi held på med. Så har vi også jamnt og trutt utvida fagfeltet vårt, i tillegg til at vi har skapt nye forretningsmodellar som etter kvart har stått på eigne bein, seier Lamborg.

TENESTEYTARAR I VEKST

Talet på tilsette i det som er omtala som forretningsmessig tenesteyting i Møre og Romsdal, har skote i vêret dei siste 15 åra.

I 2008 jobba 3600 årsverk i denne næringa, medan det halvvegs i 2024 var knappe 5300 som jobba i same sektor. Det utgjer ein auke på nær 50 prosent.

Til samanlikning har talet på tilsette i same bransje i Oslo halde seg på same nivå i perioden, kring 36 000 årsverk.

Kategorien inkluderer vel å merke eit mangfald av bedrifter innanfor rekneskap, eigedom, advokatbransjen og bankar.

HAR SETT EI PROFESJONALISERING

Samtidig som aktiviteten til Gagn har skote i vêret, har konkurransen auka. Først skal vi spole litt tilbake.

For 20 år sidan var det MRB – tidlegare Møre og Romsdal Bedriftsutvikling – som var det leiande selskapet på rådgiving til bedrifter i regionen.

MRB blei i 2013 «restarta» av Bjørn Gjerde etter å ha vore i Sintef-eige nokre år. Målet var å hjelpe små og mellomstore bedrifter, spesielt dei med potensial for stor vekst.

I 2020 gjekk MRB inn i Converto, der dei framleis hjelper vekstbedrifter til å skalere opp, samtidig som dei både er forvaltarar og investorar.

Converto har også hatt stor auke i aktiviteten og har fleirdobla inntektene på få år. I 2023 omsette dei for 45 millionar og hadde 17 årsverk i arbeid.

Lamborg trur lokalkunnskap og lokal identitet er eit konkurransefortrinn for Gagn.

– Det er iallfall ikkje vits i å kle på ein 23-åring dress og be han reise ut på søre Sunnmøre og fortelje korleis dei skal bygge båtar, seier han.

Lamborg har sett ei profesjonalisering av næringslivet i regionen i løpet av desse åra.

– Vi har gått frå mange familiebedrifter som var lokalt eigde, til at fleire er kjøpte opp og har fått eit eigarskap som stiller mykje høgare krav.

Samtidig har regionen vore gjennom ei offshorekrise der mange har tapt store pengar.

– Fleire stilte spørsmål ved om bedriftene ville forsvinne frå regionen med utanlandsk eigarskap. Det har ikkje skjedd, men dei har blitt meir profesjonelle og vil ha meir kontroll, seier Lamborg.

Ein konsekvens er meir systemkontroll – ei teneste Gagn gjerne hjelper til med.

UTFORSKAR NYE OMRÅDE: Bruken av dronar for å hente vassprøver luftvegen er mellom dei nye forretningsområda Gagn har utforska. Her blir det henta prøver frå eit anlegg for taredyrking ved Valderøya.

Foto: Marius Rosbach

FLEIRE LANDSDEKKANDE AKTØRAR

Ein betydeleg del av veksten i tenesteytande næringar på Nordvestlandet har skjedd via landsdekkande aktørar som har etablert seg i regionen.

Rådgivings- og revisjonsselskapet BDO har no 125 tilsette i arbeid i Møre og Romsdal og Nordfjord.

PwC som også leverer slike tenester, har kome opp i nesten same storleik på Nordvestlandet, fortel Terje Honningsvåg som leiar avdelingane i Ålesund, Ulstein og Molde.

Han meiner nye krav til rapportering på berekraft og openheit, er mellom endringane som aukar behovet for deira tenester.

– Vi har ein del fleire førespurnader frå bedrifter i vår region som treng hjelp med å sikre at dei gjer ting i samsvar med regulatoriske krav. Det er ganske gjennomgripande for ein del selskap, legg han til. At regionen har eit internasjonalt retta næringsliv og at fleire bedrifter har vore gjennom omstillingar, er andre årsaker til at fleire i dag treng hjelp på ulike område, meiner han.

Landsdekkande konsulentar som Miles og Xlent er andre aktørar som har etablert seg i Ålesund dei siste åra. Dei leverer i første rekke tenester i konkurranse med lokale selskap som Twoday og Tussa.

– Desse selskapa kjem hit fordi dei ser at dette er ein interessant region. Mange har for eksempel vore flinke til å få folk til flytte heim frå Austlandet – og ære vere dei for det, seier Lamborg.

Landsdekkande konsulentar som Miles og Xlent er andre aktørar som har etablert seg i Ålesund dei siste åra.

– Desse selskapa kjem hit fordi dei ser at dette er ein interessant region. Mange har for eksempel vore flinke til å få folk til flytte heim frå Austlandet – og ære vere dei for det, seier Lamborg.

NYTILSETT HEIMFLYTTAR-TRIO

EY er mellom dei som har tilsett mange nye etter rakettvekst siste åra. Sidan Ivar-André Norvik tok over leiinga av kontora i Ålesund og Ulsteinvik i 2021, har talet på tilsette gått frå 23 til 41.

”Når vi ser at det vi jobbar med, kan bli noko meir, så skil vi det ut”

– Harald Lamborg

Meir etterspurnad etter rådgiving kring revisortenestene, er mellom årsakene til auken, fortel han då NETT NO besøker bedrifta i oktober 2024.

Den nytilsette trioen Håvard Indregård Petersen frå Larsnes, Sander Aarøe frå Ålesund og Thea Overvåg Tafjord frå Ulsteinvik, fortel at dei aldri var i tvil om at dei ville til heimtraktene etter nokre år med utdanning i Ålesund, Oslo og Bergen.

– Her har vi gode moglegheiter til karriere, får mykje tillit raskt, og får jobbe med spennande kundar både

”Fleire er kjøpte opp og har fått eit eigarskap som stiller mykje høgare krav”

– Harald Lamborg

lokalt og nasjonalt. EY er også kjent for å ha ein god «on boarding»-prosess, som opplevast trygt, seier Håvard om oppstarten hos sin nye arbeidsgivar.

Trioen ser ikkje vekk frå at dei vil studere vidare og ta master i revisjon. Det kan dei då gjere i kombinasjon med jobb - men for augneblinken passa det godt å få arbeidserfaring.

FLEIRE SPIN-OFF-SELSKAP

Gagn har knytta til seg kring 20 rådgivarar i dag. Då NETT NO besøker hovudkontoret på Moa, er dei seks personar til stades. Det er ein «god dag»,

seier Lamborg og siktar til at dei tilsette gjerne er spreidde rundt i regionen ein typisk arbeidskvardag.

– Typiske leveransar er at vi har folk som jobbar rundt i bedrifter med produksjon og logistikk, HR-arbeid, organisasjonsutvikling, strategiutvikling eller digitalisering.

Gagn har vore i konstant utvikling når det gjeld sjølve organisasjonen. Rekneskapsbyrået Gagn Accounting var det første selskapet som blei skilt ut frå Gagn og etablerte seg på eigne bein. Selskapet blei seinare til Rekna og gjekk deretter inn i Aider.

– Når vi ser at det vi jobbar med, kan bli noko meir, så skil vi det ut, slik at dei er fristilte – og kan forme den nye merkevara i eit nytt selskap, fortel Lamborg. Daniel Westervik kom inn i selskapet med ekspertise på digitalisering og sensorar. Han likar å jobbe med oppdrag der dei får kome på innsida hos bedrifter som står overfor vanskelege val.

– Då kan vi hjelpe dei i den jungelen som finst, ikkje minst når gjeld ulike digitale løysingar, seier han.

No har Westervik gått over i ei ny rolle som sals- og marknadssjef i spin-off-selskapet Invig. Allereie for fleire år sidan skilde Gagn ut verksemda Gagn Iot. Namnet står for «internet of things» –og dreiar seg om digitalisering av ting vi omgir oss med i kvardagen.

No går Invig vidare på eiga hand etter å ha fusjonert med RFID Solution i Stavanger. Målet er at selskapet skal bli leiande på feltet digital sporing i Noreg.

NYTILSETTE: EY-trioen Håvard Indregård Petersen (f.h.), Sander Aarøe og Thea Overvåg Tafjord var aldri i tvil om at dei ville til heimtraktene etter nokre år med studier på andre kantar av landet.

Foto: Marius Rosbach

STØRRE KRAV I KAPITALMARKEDET

Av: Ogne Øyehaug

Det er blitt tyngre å hente penger, men det er ingen kapitaltørke.

Investorkonferansen

Investormatch 2024 samla fullt hus da Pir og ÅKP inviterte investorer og bedrifter på pengejakt til å møtes på Pir-bygget i Ålesund i oktober 2024.

Representanter for åtte bedrifter fikk seks minutter hver for å forklare hvorfor de var verdt å satse på. Blant dem var salgs- og markedsføringssjef Edvard Christian Fuglset Dahl og daglig leder og grunnlegger Trond T. Lauritsen i Aidency.

Ålesundsselskapet har lagd et avansert førstehjelpsverktøy som skal gjøre det mulig å raskt kunne starte den medisinske behandlinga i akutte situasjoner. Samme uke som de deltok på Investormatch-konferansen, fikk de fullført en kapitalutvidelse på 20 millioner kroner fra eksisterende aksjonærer, og seint i 2023 henta selskapet 16,5 millioner kroner.

I løpet av 2025 er målet å hente inn ytterligere 50 millioner, fortalte Lauritsen til NETT NO under konferansen.

STOR INTERESSE: Investormatch 2024-arrangementet i Ålesund i oktober samla fullt hus, rundt 100 deltakere. Arrangementet er en møteplass for bedrifter som søker kapital og investorer. Lengst til høyre Effee-grunnlegger Erik Belland, som planlegger at neste kapitalutviding i selskapet skal være på 100 millioner kroner. Foto: Ogne Øyehaug

”Investorene har lært, og stiller større krav”

– Håvar Risnes,

ÅKP

Til tross for to vellykka kapitalutvidelser på under tolv måneder opplever ikke Lauritsen markedet for å hente kapital som lett. Tvert imot.

– Det er definitivt blitt mye vanskeligere, sier han.

FLOMMET AV PENGER

Aidency ble etablert i 2021. Det var et toppår for bedrifter på pengejakt.

– Da var det nesten litt for mye kapital, sier Svein Ove Langeland i investeringsselskapet Momentum Partners i Bergen. Han viser deltakerne på Investormatch en grafikk over hvor mye såkalte venturefond har investert på verdensbasis kvartal for kvartal siden 2019. Det er fond som investerer i relativt nye selskap, bidrar til utvikling og vekst, for så å selge selskapene videre etter noen år.

I 2021 lå fondsinvesteringer omtrent på det dobbelte av åra før og etter. Sammenligna med 2021 er det blitt mye tøffere, men det var et uvanlig år, og nå er vi mer tilbake til nivået før investeringsboomen.

Momentum Partners har satt opp to fond. Av de 24 selskapene Momentum-fondene er inne i, har to adresse på Nordvestlandet: Nofence i Molde og OSC (Offshore Simulator Centre) i Ålesund. Momentum Partners er også med i investeringselskapet Vyrd, der blant andre grunnleggerne av Lefdal Mine Datacenter i Nordfjord er med på eiersida.

BØR ALLEREDE TJENE PENGER

Nå legger potensielle investorer vekt på at selskapene de vurderer å satse på, har

De

tolv

med en

EN GANG TIL: Daglig leder og grunnlegger Trond T. Lauritsen (t.v.) i Aidency sammen med salgs- og markedsføringssjef Edvard Christian Fuglset Dahl på scena under Investormatch 2024 i oktober.

har gjennomført to vellykka emisjoner i selskapet på under

måneder og satser på å lykkes

tredje i 2025. Foto: Ogne Øyehaug

TOPP i 2021: Med investeringene til internasjonale venturefond som målestokk viser det seg at 2021 var et ekstraordinært år for dem som ønsket å hente penger. Foto: Ogne Øyehaug.

kommet så langt at de har begynt å tjene penger.

– Jeg ser at likviditet har stor verdi, sier Håvar Risnes. Han er fagleder for entreprenørskap hos ÅKP og har i ei årrekke jobba med å bygge opp et miljø på Nordvestlandet der investorer og bedrifter sammen bygger bedrifter som vokser seg store og lønnsomme.

Risnes ser også et annet trekk: at industribedrifter er blitt mer ettertrakta å investere i.

Samtidig mener han det fremdeles er muligheter for selskap i en tidlig fase. Som Aidency er et eksempel på. Risnes mener også det er blitt mer krevende å få ny kapital på kroken, blant anna fordi noen investorer også har gått på en smell. Dessuten har renta steget,

og politiske vedtak har endra rammevilkåra for å investere.

– Det er et mer selektivt marked. Investorene har lært, og stiller større krav. Det er blitt mer realisme både på investorog selskapssida, sier Risnes.

Også for ham og ÅKP er arbeidet lagt om. Nå jobbes det mer med etablerte selskap og hvordan man kan få dem til å vokse.

MÅTTE LEGGE OM PLANENE

Pretio i Ålesund er ett av de nyetablerte selskapene som har måttet legge om planene på grunn av et tyngre kapitalmarked.

I mars 2024 fortalte medgrunnlegger og daglig leder Rune Frostad at målet var

å hente 80 millioner kroner i egenkapital for å finansiere produksjonsutstyr, oppbemanning og markedsarbeid. Selskapet skal produsere kollagen for helsekostmarkedet og protein for kjæledyrmarkedet og havbruksnæringa. Produktene er basert på restråstoff fra torsk, sei og hyse. Alt råstoffet skal brukes, men det er fiskebein som blir det viktigste.

Investorene i den planlagte kapitalutvidelsen skulle få en eierandel på 65,5 prosent til sammen.

Converto i Ålesund var hyra inn som rådgiver og meglerselskapet Norse Securities som tilrettelegger.

Responsen var imidlertid ikke som håpt. I stedet for 80 millioner kroner i ny

egenkapital ble det i underkant av 20 millioner kroner i finansiering gjennom en kombinasjon av egenkapital, lån og leasingavtaler.

Planen om å ha produksjonen i Ålesund ligger fast, men selskapet har i første omgang inngått en avtale med en samarbeidspartner i utlandet om å sette opp ei produksjonslinje der.

EIERE SOM STILLER OPP

Varda Care i Ålesund leverer sensorer som kan varsle om helsetilstanden til brukerne og om de trenger hjelp fra pleiere eller pårørende.

Selskapet er et eksempel på fordelen ved å ha eiere som kan stille opp med egenkapital i flere omganger, ikke bare i den første kapitalutvidelsen.

Selskapet ble etablert i 2020 og sprang ut av velferdsteknologisatsinga til Helland Møbler-konsernet i Stordal. Å få gjennomslag i markedet viste seg mer tidkrevende enn selskapet hadde sett for seg. I 2024 måtte de fylle på med mer egenkapital for å klare seg.

Planen var først å invitere inn nye investorer. Norse Securities rådde selskapet til å i stedet be eksisterende eiere skyte inn mer penger og utvikle markedet mer, før de bad nye investorer om kapital.

Det rådet ble fulgt, og selskapet hentet inn 6,5 millioner kroner. Men eierfordelinga ble endra fordi ikke alle aksjonærene gikk inn med penger for å opprettholde sin eierandel. Rieve Kristiansen-familien, Langøy-familien, Arild Aarvik og Kaj Bang Westre økte sine eierandeler. Grunnleggerne i Helland-familiens eierandel ble redusert fra 43 til 22 prosent.

Noe lignende skjedde i droneselskapet Griff Aviation i Sykkylven. Der økte Halsebakk-familien og Jakob Hatteland og familien sine eierandeler til rundt 80 prosent, etter at selskapet henta inn 20 millioner kroner i ny egenkapital sommeren 2024.

Som bedriftskunde hos oss får du ein fast rådgjevar som hjelper deg å ta gode val. Ein økonomisk sparringpartner som kjenner bedrifta di og som alltid har tid til deg. Vi gjer kvardagen din enklare, slik at du får meir tid til å gjere det du er best på: Å drive bedrifta di.

Kontakt oss i dag for ein uforpliktande prat om di bedrift –

ÅLESUNDSTUDENTBYEN

Over halvparten av studentene i Ålesund kommer fra andre fylker. Mange jobber for å få dem til å bli.

– Jeg tror nok at Ålesund som studentby er i ferd med å ta av.

Ordene kommer fra Michael Brautaset, som ledet Ålesund Studentsamfunn fra høsten 2012 til sommeren 2015. Nå leder han Tesla-forhandleren på Digernesskiftet, men følger fortsatt godt med på hvordan studentmiljøet utvikler seg.

I hans periode ble både studentuka og studentrevyen lansert. Brautaset blir invitert dit hvert år og sitter på første rad og koser seg.

Kameratene lurte på hva han tenkte på da han bestemte seg for å studere i

Ålesund i stedet for å reise vekk fra hjembyen. Mangelen på studentmiljø var argumentet til kameratene. Det gjorde ham usikker, vedgår han, men han holdt på valget og angret ikke. Brautaset minnes studietida som fantastisk og ville valgt akkurat det samme om igjen.

– Mange av mine beste venner er fra den tida, sier han.

Han er overbevist om at studentmiljøet bidrar til rekruttering til regionen.

– Mange sier de blir værende i Ålesund fordi studentmiljøet er så bra her, sier Brautaset.

Av: Ogne Øyehaug

STUDENTBYEN

SNART KADETT: Førstegangstjenesten på Kongeskipet vekte interessen for det maritime og førte nautikkstudent

Adrian Folkestad fra Oslo til Ålesund. – Miljøet er veldig bra. Alle kjenner alle, sier han om studentmiljøet i Ålesund. Gjennom klatregruppa i Ålesund Studentsamfunn kan han bruke buldrehallen ved Moa hver fredag kveld.

Foto: Ogne Øyehaug

STARTA I KANTINA

Da Brautaset begynt som student ved det som da var Høgskolen i Ålesund i 2011, var kantina forsamlingslokalet.

Der var det quiz en gang i måneden og ambulerende skjenkeløyve.

Ålesund hadde rykte som en dårlig konsertby. Band som studentene ville ha på besøk, kunne svare med å spørre om der var noen scene i byen.

Da Ålesund-studentene fikk sitt første forsamlingshus – Banken – i 2012, var Brautaset med på å ansette Trude Pedersen som en av de første lederne. Pedersen er selv et eksempel på det

næringslivet håper at Ålesund som studieby skal bidra til: at folk som studerer her, også finner arbeid og bosetter seg.

Hun kom fra Nordhordland og kjente nesten ingen da hun kom. I studietida fikk hun et stort nettverk både i og utenfor studentmiljøet. I dag jobber hun i markedsavdelinga i Glamox og har arbeidshverdagen sin ved ålesundsavdelinga.

I 2022 ble Banken erstatta av et nytt og mye større studenthus rett ved siden av. Sunde-bygget har fem etasjer med studentboliger og plass til konserter,

samlinger, pub og andre arrangementet på bakkeplan og i underetasjen. Da hun var aktiv i studentmiljøet, var det i begynnelsen av ei god utvikling, mener hun. Og den har fortsatt.

– Jeg har veldig inntrykk av at det har blomstra, sier Pedersen om utviklinga siden hun begynte i arbeidslivet.

STUDENTER MØTER NÆRINGSLIVET I høst lanserte studentorganisasjonen Næringlivsutvalget sammen med næringsforeninga i Ålesund, Sparebanken Møre, NTNU og klyngeorganisasjonen GCE Blue Maritime et nytt program.

MER SYNLIG: Leder Ingrid Osvoll Skodjevåg (smilende i svart til høyre ) i Ålesund Studentsamfunn presenterte seg for studentene på Campus Ålesund ved studiestart i august 2024. Et av studentersamfunnets mål er at studentene skal bli mer synlige i bybildet. Foto: Marius Rosbach

«Explore» skal gjøre studentene i Ålesund bedre kjent med Nordvestlandet og mulighetene i næringslivet her.

Høsten 2024 har det vært to heldagsarrangement, først til arbeidsfellesskapet i Næringsfabrikken og Ekornes-konsernet i Sykkylven. Deretter hadde de en maritim dag med blant andre brønnbåtrederiet Rostein og Kongsberg Maritime, før dagen ble avslutta med besøk hos Vard i Brattvåg.

– Vi ønsker å vise at dette kan være et spennende sted å bo og leve, sier prosjektleder Hanna Flack ved NTNU Ålesund.

Studentorganisasjonen Næringslivsutvalget er også arrangør av næringslivsdagen og næringslivskvelden. Start Ålesund er en annen studentor-

”De som finner en aktivitet å være med på, har langt større sjanser for å trives”

– Andreas Ulvestad

BLIR KJENT MED NÆRINGSLIVET: To ganger høsten 2024 har studenter ved NTNU møtt og besøkt bedrifter på Nordvestlandet i regi av Explore, et nytt heldagsprogram for å lære studentene mer om næringslivet og mulighetene i regionen. Frøydis Åsheim (bildet) i studentorganisasjonen Næringslivsutvalget var prosjektleder da maritim bransje var tema på arrangementet i oktober. Foto: Ogne Øyehaug

ganisasjon som jobber med å koble næringsliv og studenter, blant annet gjennom det årlige arrangementet og konkurransen InnoBootCamp. Der jobber studenter i tre dager med å løse problem og utfordringer for bedrifter på Nordvestlandet. På InnoBootCamp i mars 2023 var det bedrifter i fiskeri- og sjømatnæringa som stilte med oppgavene.

– Det er imponerende hva de har klart å sette seg inn i på kort tid, sa jurymedlem Ronny Vågsholm i Lerøy Havfisk etter konkurransen.

NATUR OG FRILUFTSLIV TREKKER

I buldrehallen i Breivika er klatregruppa i Ålesund Studentersamfunn samla til trening en uvanlig varm og tørr oktoberkveld.

Gruppa har rundt 60 medlemmer og driver med klatring både inne og ute. Naturen og mulighetene for friluftsliv er en av faktorene som trekker studenter til Ålesund når de velger studiested, viser svarene i NTNUs egen spørreundersøkelse.

– De som finner en aktivitet å være med på, har langt større sjanser for å trives. Så håper vi selvsagt at de trives så godt at de blir i regionen, sier banksjef Andreas Ulvestad i Sparebanken Møre.

Før høstsemesteret 2024 gikk banken, Momentium, NTNU og Studentsamskipnaden Sti sammen for å skape flere møteplasser for studentene. September-treffet 2024 ved Campus Ålesund stod i friluftslivets tegn. Ulike aktører fra reiselivet, studentgrupper og frivillige lag var invitert til NTNU for å presentere seg.

SKAL BLI ENDA MER SYNLIGE

Nåværende leder av Ålesund Studentsamfunn, Ingrid Osvoll Skodjevåg, lovde at Ålesund-studentene skal bli enda mer synlige i bybildet framover da hun snakka med NETT NO ved studiestart i august 2024.

Før og etter åpninga av det nye studenthuset Sundebygget i 2022 har studentsamfunnet jobba mye med å komme på plass og ta i bruk bygget.

Nå skal studentmiljøet bli mer utadretta. Det skal blant annet merkes under studentuka i mars 2025.

– I år skal vi bruke mer energi på prosjekt som Uka-festivalen og revyen. Vi skal rett og slett lage det større og male byen gul i denne perioden, sa Osvoll Skodjevåg.

BLE BOENDE: Trude Pedersen ved det tidligere studenthuset Banken, der hun var en av de første lederne etter åpninga. Foto: Ogne Øyehaug

VALGTE ÅLESUND: Sykepleierstudent Pernille Hammer i buldrehallen ved Moa, som klatregruppa i Ålesund Studentsamfunn har en avtale om å kunne bruke hver fredag ettermiddag. Hammer kommer fra Farsund, og naturen og friluftsmulighetene telte med da hun valgte Ålesund som studiested. Foto: Ogne Øyehaug

OFFSHORE - SUBSEA - VANNKRAFT - INDUSTRI

ISO9001 - ISO3834-2 - ISO14001 - ISO45001

I tillegg til å levere det meste innenfor vinsjer og håndteringsutstyr, kan IP Huse tilby det meste innenforproduksjon og service av mekanisk utstyr.

Stormaskinering med arbeidsstykker opp til 100 tonn - dreiing og fresing. Dypvannskai, kaikran, sveiseroboter, maskinering, maling og montering.

HALV PRIS: I Ålesund sentrum var det i høst en leilighet med to soverom til salgs for drøyt tre millioner kroner i dette bygget i Storgata. I Oslo koster en tilsvarende sentral leilighet rundt det dobbelte. Foto: Privatmegleren

– ÅLESUND ER HELDIG SOM HAR LAVE PRISER

Boligprisene opp dobbelt så mye i Oslo som i Ålesund de siste ti åra.

De siste åra har boligprisene hatt en markant vekst i de store byene. I Oslo har boligprisene steget med 84 prosent siden 2014. I Ålesund har de steget med 42 prosent i samme perioden.

De ulike vekstratene øker forskjellene mellom sentrum og distriktene, men gjør det også mer attraktivt å bosette seg i mindre byer. For Ålesund gir forskjellen i prisvekst både fordeler og ulemper.

– Ålesund er heldig som har lave priser. Det gjør det rimeligere å etablere seg der, sier økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole til NETT NO.

Samtidig gir den lavere prisveksten mindre avkastning på folks private formuer.

– For noen er det ikke like attraktivt å bo i mindre byer, fortsetter han.

MINDRE PRISVEKST I DISTRIKTENE

Til tross for sterk vekst på åtte prosent i 2024, er det ventet at boligprisene i Ålesund stabiliserer seg på en normal vekst mot slutten av året.

– I Oslo stiger prisene mer, men av erfaring faller de mer også, sier partner i Privatmegleren Ålesund, René Skarmyr. Ifølge Skarmyr venter meglerbransjen at prisene skal enda mer opp i 2025 og 2026. – Den første grunnen til det er at det har blitt bygget færre boliger. Den andre er at rentetoppen er nådd, slik at folk vet det kommer til å bli billigere å låne penger.

Prisutviklinga på Ellingsøya og Sula har i stor grad fulgt Ålesund.

– Generelt sett har boligprisene økt for områder med en times kjøreavstand til Ålesund, fortsetter Skarmyr.

Bor man lenger ut i distriktet, er saken annerledes.

Tall i høst fra Eiendom Norge viser at boligprisene i Ålesund og Haram har steget 2,7 prosent de siste tolv månedene. For distriktene i Møre og Romsdal har prisene steget bare 0,7 prosent.

MÅ TJENE MER I OSLO

Ifølge økonomiprofessor Ola Grytten skyldes boligprisveksten i Oslo flere ting.

Av: Karoline Prytz Berset

Den første er at inntektssiden øker mer i hovedstaden enn andre steder.

– Når bokostnadene er så høye som de er, blir revisoren i Oslo nødt til å tjene mer. Han forteller at veksten følger en global trend for hovedsteder.

– Kjøpekraften er størst der. I tillegg mangler man tomter. Boligprisene drives også opp av den unge befolkninga som bor i byene.

– Det er mange unge par på boligmarkedet med god samlet inntekt, fortsetter Grytten. Når det er sagt, mener han at boligpolitikk er vanskelig å utføre i praksis.

– I byene må man bygge mer i høyden for å øke tilbudet. Det er for eksempel ikke tillatt i Bergen.

TROR PRISVEKSTEN TAR SLUTT

Med historien som bakgrunn mener Grytten at den enorme prisutviklinga i Oslo vil ta slutt en dag.

– Det kan ikke fortsette sånn i all evighet, mener han.

FORSKJELLER: Boligprisene stiger mer i de største byene i Norge enn i Ålesund. Det gjør også at det er rimeligere å etablere seg i slike mellomstore byer, påpeker økonomiprofessor Ola Grytten. Foto: Karoline Prytz Berset

Det gjør også at risikoen kan være høyere for boligeiere i Oslo. Grytten refererer til Kristianiakrakket i 1899, da boligprisene steg voldsomt i åra før.

– Da det krakka, krakka det mest i Oslo, sier han. Ettersom bolig er den største private investeringa man gjør i Norge, fører prisveksten i byene til at formuene sentraliseres her.

– De store eiendomsformuene i Oslo gir byen et investeringsgrunnlag ingen andre har, forteller Grytten. Han mener imidlertid at det er ei utvikling som er vanskelig å motvirke.

– Markedet sørger for at det skjer uansett.

GIR NYTT LIV TIL GAMLE TING

Av: Marius Rosbach

Husein

Ali opplever ofte at folk kastar noko han kunne ha reparert. Gjenbruk er meir aktuelt for fleire bransjar.

Gjenbruk og sirkulærøkonomi får langt meir merksemd enn tidlegare. Alt frå møblar til bygningsmaterialar kan få nytt liv.

Husein Ali tilhøyrer likevel eit yrke det er blitt færre av. Kurdaren frå Syria er utdanna skreddar og kom til Noreg i 2015. For kring fire år sidan starta han Hareid Tekstil.

– Eg fiksar alt mogleg, og kan sy alt. Det er ikkje noko problem, seier Husein. Herreskreddar står på lista til Utdanningsdirektoratet over verneverdige tradisjonshandverksfag. Men verksemda til skreddaren på Hareid er langt meir mangfaldig enn som så.

– Eg har mest jobb med å reparere møblar, men eg fiksar også sko, klede og båtkalesjer. Eg har også ein spesial-

maskin til å reparere tepper. Eigentleg kan det vere alt mogleg, seier han. Dei fleste kundane til Husein er privatpersonar. Han gjer også oppdrag for firma som ønsker å fornye møblar.

KASTAR BRUKBARE MØBLAR

Når Husein sjølv drar til miljøstasjonen for å levere avfall, ser han at mange kastar ting som kunne vore reparert og blitt fullt brukbare.

– Eg ser mange kastar sofaer og stolar som har tre i god kvalitet, der ein kunne skifta stoffet eller skinnet. Det er ikkje bra, seier han og ristar på hovudet. Han trur mange ikkje veit at det går an å reparere ting, eller kanskje dei ikkje veit at det finst ein lokal skreddar som kan gjere jobben.

”Her i Noreg har eg reparert møblar som har vore 70, 80 og 90 år gamle, og der treverket er like fint”

– Husein Ali

Nokre gonger opplever han at folk seier at dei har eit møbel dei meiner er for dårleg til å reparere. Då kan han ofte svare at: – Nei, dette kan eg fint fikse. Han merkar stor skilnad på møblar laga i Noreg og av produsentar i utlandet. Stikkordet er kvalitet.

– Her i Noreg har eg reparert møblar som har vore 70, 80 og 90 år gamle, og

HANDVERK: – Eg fiksar alt mogleg, fortel skreddaren Husein Ali som driv Hareid Tekstil. Alt frå møblar, klede og båtkalesjer får nytt liv med hans hjelpande hender. Foto: Marius Rosbach

In February this year REM OFFSHORE signed contract with Myklebust Verft to build a ST245 ESCV (Energy Subsea Construction Vessel). The vessel will be state of the art equipped with dual fuel Methanol Engines.

Delivery of the vessel from Myklebust Verft will be third quarter 2026.

Rem Offshore`s fleet is still growing and we are looking for experienced and dedicated crew members to join our team.

der treverket er like fint, seier han. – For eksempel har eg fiksa mange møblar frå Ekornes, legg han til.

Han fortel at fleire i Syria enn i Noreg valde å reparere møblar og forbruksgjenstandar. Samtidig blei ein del kasta fordi kvaliteten ikkje var god nok til at det lønte seg å reparere. Skreddaren opplever at det er få konkurrentar i regionen.

– Kundane kjem frå både Stryn, Volda, Ørsta, Ålesund, Fosnavåg og Kristiansund – og til og med frå Oslo, seier han.

Nyleg fekk han levert ein sliten skinnsofa på hengar frå Oslo. Etter eit opphald i verkstaden til Husein vart møbelet så godt som nytt.

MØBELBRANSJEN FØLGER TRENDEN

Nokre rutinejobbar har Husein fast pris på, medan oppdrag som å trekke om møblar eller å lage båtkalesjer blir gjort etter ein timepris som langt frå er avskrekkande.

TRADISJONELT YRKE: Som skreddar representerer Husein Ali eit tradisjonelt handverksyrke som det har blitt færre av. Foto: Marius Rosbach

– Eg gjer ofte jobben til halve prisen samanlikna med andre firma, seier han. For å klare å halde låge prisar kjøper han gjerne inn store volum. Bestillingar på fleire hundre meter med skinn eller stoff er ikkje uvanleg.

– Når eg kjøper mykje stoff, får eg langt lågare pris, seier han. Skreddaren meiner mange nordmenn som har innreidd heimane sine med kvalitetsmøblar, bør ha gode moglegheiter for meir gjenbruk.

Nokre møbelprodusentar har også gått inn på denne marknaden. Fora Form i Ørsta er mellom dei som har lansert ei gjenbruksløysing kalla «ReForm». Slik kan folk levere utvalde originalmøblar inn til reparasjon.

Årsaka var at trendane i marknaden peika mot å tenke meir sirkulært og berekraftig, opplyste Fora Form-sjefen til NETT NO.

– HAR VORE EI VELDIG UTVIKLING

Byggebransjen er ei anna næring der gjenbruk er blitt meir aktuelt. Her har Møre Miljøsanering funne ein nisje. Espen Høidal starta sykkylvsbedrifta i 2013, og ho har vakse år for år. Då denne artikkelen blei skriven, var dei elleve tilsette.

– Det har vore ei veldig utvikling dei siste åra, fortel han.

I byggebransjen skil ein mellom gjenbruk og ombruk. Medan gjenbruk dreiar seg om å nytte materialar på ein ny måte i staden for at det blir til avfall, er ombruk å nytte same gjenstanden fleire gonger.

Medan det tidlegare var vanleg å «klaske ned» eit bygg og deponere store delar av materialane, ser fleire at dette er ein lite berekraftig måte å gjere ting på. Ombruk er difor blitt meir etterspurt av kundane.

– I dag opplever vi at avfallet vårt er blitt ein ressurs og ettertrakta vare, fortel han. Utviklinga heng òg saman med nye

krav frå styresmaktene. Mellom anna er det innført krav om å kartlegge moglegheitene for ombruk om ein skal rive bygg over ein viss storleik.

STASJON FOR OMBRUK

Espen Høidal meiner det framleis er mykje rom for betring. Pris er berre ei av utfordringane.

– Mange vil ha ting omtrent gratis og skjønar ikkje at også ombruk kostar, seier han.

Samtidig har han opplevd folk som har renovert bustader og har bedt om at det berre blir nytta løysingar for ombruk. I praksis kan det likevel vere vanskeleg å få til. Ei utfordring er rett og slett å finne materialar ein kan nytte om att.

Det forsøker Møre Miljøsanering å gjere noko med. Dei har starta i det små med ein eigen stasjon i Sykkylven der folk kan plassere materialar som er eigna for ombruk. Dei har også fått støtte frå kommunen til å starte ein stasjon for ombruk i større skala, der dei ønsker å samarbeide med andre.

– Det er fleire som er interesserte i å vere med, og vi meiner det kan ligge ein stor gevinst i dette, seier han.

AUKA INTERESSE: Espen Høidal i Møre Miljøsanering merkar auka interesse for å ta vare på ressursane i byggebransjen. Sykkylven-firmaet har planar om å etablere ein stasjon for ombruk av materiale. Foto: Møre Miljøsanering

FLYKTA FRÅ SYRIA: Husein Ali har hatt ulike jobbar i livet, men starta som skreddar i heimlandet for over 20 år sidan. I 2015 kom han til Noreg. Foto: Marius Rosbach

Tusen takk for

Hvert år måler EPSI hvor fornøyd folk og bedrifter er med banken sin – kundene har talt: Sparebanken Vest har de mest fornøyde bedriftskundene i landet.

spv.no/bedrift

POPULÆRT: Adrian Krogsæter (stående) er teknisk sjef på Rebellhuset. Han underviser og veileder blant annet på et av Rebellhusets mest populære tilbud, et introduksjonskurs i keramikk. Sittende med hvit skyggelue er kursdeltaker Eden Gabriel Chavarria. Foto: Ogne Øyehaug

KREATIV SAMLINGSPLASS I SENTRUM

Rebellhuset i Ålesund

gav Adrian Dalen et sjokk. Av det positive slaget.

Da Adrian Dalen var ferdig utdanna i Volda i 2020, dro spillefilmanimatøren dit folk i hans yrke pleier å dra for å finne jobb – til Oslo.

Der fikk han jobb og et miljø – med unntak av den verste tida under koronapandemien. Dalen bodde trangt. Da alle helst skulle ha hjemmekontor, hadde han svært kort vei fra senga til kontorpulten.

Det stoppet ham imidlertid ikke fra å gjøre en god jobb. I 2021 kunne han motta Amandusprisen for animasjonsfilmen «BabyFingers», der han hadde regi-jobben. Prisen deles ut hvert år til unge filmskapere under Amandusfestivalen, som samler unge aktører i filmbransjen. Men Dalen følte at noe mangla.

– Jeg begynt å savne det jeg tok for gitt, sier han.

Dalen vokste opp på Lerstad i Ålesund. Han bestemte seg for å flytte hjem, ta med jobben og ha Ålesund som base. I starten jobba han hjemmefra, på et rom helt alene. Det ble nesten som koronatida på nytt.

– Det var horribelt, sier han.

Adrian begynte å google. Og fant Rebellhuset. Det hadde han ikke hørt om før –og noe slikt hadde han heller ikke venta å finne i Ålesund.

– Jeg ble sjokkert over at det var et kreativt yrkesbasert cowork i Ålesund, sier han.

30–40 PERSONER BRUKER HUSET

Nå har Adrian arbeidsplassen sin i et lite kontor i Kongens gate i Ålesund, med Amandusprisen stående på ei hylle.

Over tre etasjer er det kafé, butikk, verksted, galleri, kontor og møtelokaler. Rebellhuset huser blant anna håndverkere, designere, fotografer, arkitekter og animatører. Da han kom til Rebellhuset, brukte

Av: Ogne Øyehaug

BAK REBELLHUSET: Fra venstre Emil Sæther, Sunniva Slotsvik Walderhaug, Adrian Krogsæter og Ole-Martin Sæthermoen. De er også de største eierne i det ideelle aksjeselskapet som står for drifta. Foto: Ogne Øyehaug

han det først og fremst som et arbeidssted som gjorde det lettere å skille jobb og fritid. Etter hvert har han kommet mer og mer inn i miljøet, og han har begynt å få oppdrag knytta til det de andre i huset driver med.

En kontorplass ville han sikkert skaffa seg uansett, men ikke med de samme fordelene.

– Jeg hadde savna den energien som Rebellhuset gir, sier Dalen.

I dag har elleve personer sin faste arbeidsplass i Rebellhuset, deriblant de fire ildsjelene bak: Adrian Krogsæter, Emil Sæther, Sunniva Slotsvik Walderhaug, og Ole-Martin Sæthermoen.

I tillegg er det fem–seks personer som ofte er innom for å jobbe derfra. Medregna alle samarbeidspartnerne er det 30–40 personer som bruker huset, sier Adrian Krogsæter.

LAV TERSKEL

Han har selv fagbrev som industrimekaniker, og er i tillegg utdanna ved Ålesund kunstfagskole og har rolla som teknisk leder på Rebellhuset.

Da NETT NO er innom, tar han imot sju deltakere på Rebellhusets keramikk-kurs på kvelden, et av de mest populære tilbu-

dene i huset. Denne gangen lærer de å glasere keramikken de lagde på forrige kurskveld, og som Krogsæter har fått brent i keramikkovnen i mellomtida.

Rebellhuset starta i Storgata 27 i 2021, men utvida i 2022 til Kongens gate 24 med blant anna butikk, kafe (under etablering) og galleri.

Husleia er så rimelig at terskelen er lav for å etablere egen virksomhet og samtidig få et fellesskap å arbeide i.

BLE OVERRASKA: Animatør Adrian Dalen har kontorplass i Rebellhuset. Han hadde ikke hørt om huset før han tok med seg jobben og flytta til Ålesund fra Oslo. Etter hvert som han er blitt mer involvert i det de andre på huset driver med, har det også begynt å gi nye oppdrag. Foto: Ogne Øyehaug.

KVARTETTEN

CRUISER PÅ BESØKSBØLGE

Av: Marius Rosbach

Turistane pregar Ålesund større delar av året. Samtidig veks nisjeaktørar på oppdrag for dei rikaste.

Talet på cruiseturistar er den mest slåande skilnaden i bybiletet i Ålesund i dag samanlikna med for ti år sidan. Samtidig som talet på cruiseanløp er meir enn dobla, kjem skipa no til byen heile året.

Tidlegare slutta sesongen då hausten kom. No vandrar cruiseturistane i byens gater heilt fram til jul. Medan dei første skipa om våren for 10 år sidan gjerne kom i april, er det i 2025 meldt om anløp både i januar, februar og mars. I 2023 var Ålesund den største crui-

sehamna i Noreg etter å ha gått forbi Bergen på statistikken. Utviklinga skjer etter at reiselivsbransjen i regionen har jobba målbevist både for å auke det totale besøket, og for å få skipa til å kome seinare på hausten og tidlegare om våren.

– Vi har eit mål om å utvikle heilårsturisme og skape gode og trygge arbeidsplassar, som kan levere spennande opplevingar heile året. Skal vi få til det, treng vi reisande gjennom heile året. Ei utviding av cruisesesongen

GIR RINGVERKNADER: Cruisebesøket til Ålesund har vakse i rakettfart. Besøkande frå skipa er den gruppa med reisande som brukar mest pengar på opplevingar. Her skal ei gruppe på kajakkpadling med Uteguiden. Foto: Ogne Øyehaug

bidreg til dette, seier reiselivssjef Tom Anker Skrede i Destinasjon Ålesund & Sunnmøre.

I 2023 opplevde dagleg leiar og medeigar Sarah Soumilas ved Racoon Coffee i Ålesund at besøket var tilbake til normalen etter fleire år prega av pandemi.

Det vil seie: ein ny normal som gav rekordomsetning og det mest lønsame året sidan oppstarten for serveringsplassen i Kongens gate.

Soumilas peika på fleire turistar i større delar av året som ei av årsakene. Samtidig vart lokalkundane fleire.

– At dei gode periodane blir lengre – og meir stabile – gjer det enklare å overleve. Det er kjekt å oppleve, fortalde ho til NETT NO.

MEIR ENN DOBLING PÅ TI ÅR

Eit lite dykk ned i tala viser at cruisebesøket til norske hamner har hatt ein jamn vekst heilt sidan 2015, berre med unntak av eit par år med koronadupp.

Den gongen kom 109 cruiseskip til Ålesund i løpet av ein hektisk sommarsesong.

Dei siste åra har kring 280 cruiseskip kome til Ålesund årleg, og om lag det same er venta i 2025.

Sommarsesongane er framleis hektiske – samtidig er det anløp tidlegare om våren og seinare om hausten enn før. I 2018 kom cruiseturistane for første gong til byen i oktober månad. Etterpå har det kome fleire.

I oktober 2024 – då dette magasinet blei gjort ferdig – var det registrert nær 20 anløp av cruiseskip til Ålesund i løpet av månaden, ifølgje Ålesundregionens Havnevesen.

Og sesongen held fram til tett oppunder jul, med ti cruiseskipanløp i november og desember.

Den same utviklinga skjer om våren. I 2025 er det venta at kring 11 000 cruisepassasjerar kjem til byen i løpet av april. I 2017 var talet 2700 i same månad.

”At dei gode periodane blir lengre – og meir stabile – gjer det enklare å overleve. Det er kjekt å oppleve”

– Sarah Soumilas, Racoon Coffee

VIKTIG FOR BYEN: Cruiseturistar og yrkesreisande er dei to viktigaste gruppene med besøkande til Ålesund, ifølge ei undersøking. Samtidig legg cruiseturistane att minst pengar per gjest. Foto: Ogne Øyehaug

”For oss har det verkeleg gått oppover, spesielt i ”high end”-segmentet”

– Lene Aakre Nilsen, Trips of Norway

Cruiseturistane er saman med yrkesreisande dei viktigaste gruppene for reiselivet i Ålesund, ifølgje ei Menon Economics-rapport frå 2019.

Studien viste også at cruiseturistar er den gruppa besøkande som legg att minst pengar for lokale næringsdrivane per person. Årsaka er mellom anna at dei ikkje betalar for overnatting.

Åra etter 2019-rapporten har i stor grad vore prega av pandemien. Difor er det ikkje gjort noka ny større undersøking av reiselivet i byen.

Den auka cruisetrafikken har ikkje skjedd utan utfordringar. Lokalbefolkninga har vore misnøgd med busstrafikken til Fjellstua, og hamnevesenet i Ålesund har møtt eigarane av Waterfront-hotellet i retten fordi cruiseskipa sperrar utsikta for gjestane deira.

VEKS PÅ «HIGH END»-GJESTAR

I takt med det aukande talet på turistar som kjem til norskekysten, aukar også

krava – og dermed marknaden for ulike nisjeselskap.

Trips of Norway har tidlegare spesialisert seg på VIP-tenester til filmproduksjonar. No opplever dei ein sterk vekst i etterspurnaden frå velståande turistar som vil reise med stil. Det er gjestar som vil betale for komfort og kvalitet på reisa, og som ikkje deltek på gruppeturar med bussar frå kaia.

– I staden vil dei nyte frukosten. Etterpå kjem vi glidande inn med bilar som tek dei rundt, seier Tore Aakre.

Store delar av familien er engasjert i drifta, og dottera Lene Aakre Nilsen er Tore si høgre hand.

Når båtfolket spottar luksusyachtar på besøk i fjordane sommarstid, har gjerne Trips of Norway bilar som følger dei frå hamn til hamn og er disponible til kvar tid.

– I den marknaden er det også stor mangel på tilbod, seier Lene.

UTVIDA SESONG: Reiselivsbransjen har lukkast med å utvide cruisesesongen til større delar av året. I 2024 kjem det cruiseskip til byen heilt fram til jul. Foto: Ogne Øyehaug

Undervegs har Trips of Norway mellom anna samarbeidd med Gro Linn Gamst, som har starta reiselivsaktøren Norfolk Travel.

Ho har spesialisert seg på skreddarsydde reiser for godt betalande kundar. Allereie første driftsåret i 2023 var pågangen stor og gav ringverknader til Trips of Norway.

Samarbeidet med Gamst og deltaking på reiselivsmessa Norwegian Travel Workshop resulterte i ei rekke nye agentar og kundar for familiebedrifta på Valderøya.

– For oss har det verkeleg gått oppover, spesielt i «high end»-segmentet. Vi hadde litt av det tidlegare, men ikkje på langt nær som i dag, seier Lene Aakre Nilsen.

FAMILIEBEDRIFT: Far og dotter, Tore Aakre og Lene Aakre Nilsen, ser lyst på framtida for familiebedrifta Trips of Norway. Etter fleire berg- og dalbaneår opplever dei kraftig vekst i marknaden for dei best betalande turistane.

Foto: Marius Rosbach

HØGT DAGSFORBRUK

Dei aller best betalande kundane har gjerne eit forbruk på fleire hundre tusen kroner dagen, som inkluderer alt frå butlarar, kokkar – og sjølvsagt sjåførar. Dette er individuelle reisande som gjerne kjem med eigne privatfly.

Far og dotter i Trips of Norway rosar arbeidet som Destinasjon Ålesund og Sunnmøre har gjort gjennom fleire år for å auke besøket til regionen utanom høgsesongen.

Det er også eit mål om å få kvar gjest til å bli lengst mogleg. Jo lengre opphald dei reisande har, jo fleire aktivitetar og lokale tilbod nyttar dei seg av – og ringverknadene aukar.

– Mange av dei som har mest pengar å bruke, er leie av Michelin-restaurantar. Dei vil heller vere med på aktivitetar ute i naturen. Så fyrer vi opp eit bål og grillar. Då får dei opplevingar dei aldri har fått før – for eksempel å fiske sin eigen fisk og lage eit måltid av den.

Det er heilt ubeskriveleg for mange av dei som kjem, seier Tore.

Å plukke blåbær eller møte dyr er andre opplevingar som gjestane deira set stor pris.

I dag gir familiebedrifta fulltidsjobb til kring ti personar. Utover administrasjon, sal og logistikk har dei folk til å klargjere bilar og utføre andre praktiske oppgåver.

I tillegg kjem sjåførane som har ulik tilknyting til firmaet. På dei største oppdraga for filmselskap på besøk i Noreg har Trips of Norway hatt fleire enn hundre sjåførar i arbeid.

Då NETT NO møter far og dotter, har dei styrkt staben med fleire tilsette og har allereie mange bookingar for 2025.

EKSKLUSIVE BILAR: Trips of Norway har ein stor flåte med bilar, mange av dei svært eksklusive. Porsche-bilane er mellom dei mest populære for dei som vil køyre sjølv. Foto: Trips of Norway

For å vere pådrivar for skaparkraft må vi sette oss ekstra godt inn i kvardagen til næringslivskundane våre, akkurat der dei held til. For kunnskap skaper suksess.

Fortset å drøyme.

Fortset å bygge.

Fortset å inspirere. Vi skal fortsette å bidra med dei beste råda.

Sjå alt vi kan hjelpe deg med.

sbm.no/naringsliv

Torfinn Torheim er ein av mange dyktige rådgivarar for bedriftene der du held til.

Foto:

UTE AV OFFSHORE KRISA

Av: Ogne Øyehaug

2023 blei det første plussåret for norske skipsverft sidan krisa etter oljeprisfallet i 2014.

Så seint som i 2020 gjekk norske verft samla sett med milliardunderskot. Etterpå har resultata rask betra seg.

No har rekruttering blitt ei av dei største utfordingane. Verfta treng fleire folk for å få oppdraga unna.

– Vi må tenke alternativt – som selskap og som klynge. Det sa Vard sin HR-sjef i Noreg, Kjetil Clementsen, på Klyngekonferansen i Ålesund i haust om korleis bedriftene i den maritime klynga skal greie å rekruttere nok fagarbeidarar. Vard-konsernet har tre skipsverft på Nordvestlandet og er den største aktøren i bransjen i Noreg.

Eitt av tiltaka Clementsen meiner bør vurderast, er nye og meir attraktive skiftordningar som kan lokke folk frå utlandet og andre delar av Noreg.

Klyngekonferansen er det årlege arrangementet i GCE Blue Maritime. Der møtest reiarlag, verft, skipsdesignarar

og utstyrsleverandørar og blir oppdaterte på status og stemning for bedriftene i bransjen.

FLEIRDOBLA ORDREINNGANG

Som det går fram av tabellen til denne saka, gjekk skipsverfta med overskot i 2023.

Om det ikkje blir eit minst like bra resultat neste år, er det i alle fall ikkje mangel på oppdrag som er årsaka. Hittil i år har norske skipsverft offentleggjort 33 nybyggingskontraktar for til saman 17,5 milliardar kroner.

I heile 2023 var ordreinngangen 24 milliardar kroner, fordelt på 34 kontraktar, ifølge statistikken til sals- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft.

Til samanlikning var ordreinngangen berre 6,6 milliardar kroner i 2022. Storleiken gjer at Vard veg tungt i statistikken, og det er resultatforbetringa til Vard som gjer at verfta samla sett enda i pluss i fjor.

HAR VORE EIN DELT BRANSJE

Betra resultat for Vard er ikkje heile forklaringa på at pilene peiker opp for resultata frå 2022 til 2023.

Skipsbyggingsbransjen har vore delt etter oljeprisfallet i 2014 og den påføl-

gande kollapsen i marknaden for bygging av offshorefartøy til olje- og gassbransjen.

Dei store verfta, som bygde offshorefartøy på rekke og rad, fekk det blytungt.

Andre delar av bransjen som driv med ombygging, reparasjonar og vedlikehald, eller hadde brønnbåtreiarlag som store kundar, har greidd seg godt.

Best lønsemd i høve til inntektene i fjor hadde brønnbåtspesialisten Aas Mek. Verksted i Vestnes, følgd av Vegsund Slip i Sula, som er spesialistar på reparasjon, vedlikehald og ombygging.

OPPRUSTING TIL SJØS

Etter at Russland utvida krigen mot Ukraina i 2022, har vestlege land, mellom dei Noreg, auka investeringane i forsvar.

Noreg skal byggje 10 havgåande og 18 mindre krigsskip for bruk nær kysten, ifølge langtidsplanen for Forsvaret som regjeringa la fram april 2024. Dei skal byggast i Noreg, og norske verft bur seg på å både konkurrere og samarbeide om oppdraga.

I tillegg skal det byggast fem fregattar, som skal utviklast saman med andre land. Det er ein jobb som i alle fall Vard meiner kan gjerast på norske verft.

RESULTAT FOR NORSKE SKIPSVERFT

Tall i mill. kroner. K=konsern

SELSKAP

Vard Group

Westcon Yards

Ulstein Verft

Aas. Mek Verksted

Larsnes Mek. Verksted

Fitjar Mek. Verksted

Brødrene Aa (K)

Sletta Verft

Myklebust Verft

Fiskerstrand Verft

Båtbygg

Green Yard Kleven

Oma Baatbyggeri

Salthammer Båtbyggeri

Moen Verft (Moen Marin Service)

Stadyard

Vegsund Slip

Bømlo Skipsservice

Havyard Leirvik

Fjellstrand

Solstrand Verft

Måløy Verft

Solund Verft

Viknaslipen

Vaagland Båtbyggeri

SUM

Kjelde: Proff.no/Brønnøysundregistra

DRIFTSINNTEKTER 2023 2023 2022 2022

RESULTAT FØR SKATT

5,4 100,9 0,3 15,2 6,4

7,8 5,9 −11,9 23,8 −5,5 8,4 13,4 2,4 4,1 −3,7 1,1 5,5

−172,1

2,8 1,1 −1,9 244,3 −423,7 16,5 −68,4 88,7 45,1 25,7

TO BE IS TO DO IN HAVILA WE DO –IN ALL KINDS OF WEATHER

Nordvestlandets ledende fagmiljø innen forretningsjus

ADVISO er et rendyrket forretningsjuridisk miljø med solid erfaring og kommersiell forståelse. Kjennskap til regionen, forretningskulturen og menneskene legger et godt grunnlag for vår rådgivning. Vi er stolte av regionen vår, og opptatt av å bidra til å videreutvikle denne.