NETT NO - ÅRG 8 / UTG 1 / 2020

ÅRG. 8 / UTG. 1 / 2020

PTIMISTANE 14

34

42

58

DET HANDLAR OM Å BYGGE EI ØY

INDUSTRIREISAREN STARTAR PÅ NYTT

DEI 100 STØRSTE

SKAPER SJØLV ARBEIDSPLASSANE

Volvo XC40 RECHARGE PURE ELECTRIC Med hele 408 hk, smarte oppbevaringsløsninger, over 417 km elektrisk rekkevidde, firehjulsdrift, svært god plass og høy bakkeklaring er XC40 perfekt for både kjøring i byen og på landeveien. Volvo XC40 Pure Electric får du hos Nardo Bil Ålesund.

PRIS FRA KR. 537 000,-

Pris inkl. frakt og levering Ålesund. Med forbehold om trykkfeil og endringer/prisjusteringer. Avbildet bil kan ha annet enn annonsert utstyr.

NARDO BIL ALLTID GODE OPPLEVELSER

ÅLESUND Lerstadvegen 540 Tlf. 70 17 54 80

Stranda Fjellgrend Lodge

• Moderne leiligheter fra 40m2 til 150m2

• Underjordisk parkeringsgarasje

• Pris: fra 2.000.000,til 7.500.000,-

• Heis

• Sentral beliggenhet på Strandafjellet

• Terrasse mot sør

• Ski-in

• Skibod • Utsikt mot Roalden

FOR MER INFORMASJON besøk vår hjemmeeside www.strandafjellgrend.no eller ta kontakt med oss pr. e-post: post@strandafjellgrend.no eller pr telefon: Jan Arvid Berge +47 932 17 451 Frode Mork + 47 911 17 933

REDAK SJ ON Ogne Øyehaug (redaktør) Kjetil Haanes (redaktør) Marius Rosbach

SIMPLICITY IS THE ULTIMATE SOPHISTICATION - LEONARDO DA VINCI

M ARK NAD Magnus Waade Myklebust magnus@nett.no 952 47 209 H OV UDKONTOR NETT NO v/Bakkar & Berg Media Fosnavåg Rederipark 6090 Fosnavåg P OSTADRESSE Bakkar & Berg Media Postboks 88 6001 Ålesund DAG L EG L EIAR Eirik Staurset DESIG N Vilde Bang FRAM SIDEBIL DE Vilde Bang

LEAN BRINGS YOU + SAFETY & RELIABILITY + VERY LONG LIFETIME + COST EFFICIENCY

T RY K K Merkur Grafisk UTG IVAR Bakkar & Berg Media AS

+ STEALTH & HSE + MORE CARGO CAPACITY + LESS EMISSION AND FUEL

STADT AS Moljevegen 50 | N-6083 Gjerdsvika | Norway Tel.: +47 700 25 800 WWW.STADT.NO

Ettertrykk er forbode utan avtale med Bakkar & Berg Media AS.

INNHALD Kommentar 6 Eit todelt næringsliv

26 34 46 58 66 72

8

Det handlar om å bygge ei øy

14

Normark løftet fram jordbærplukkerne

16

Arveleg belasta hotellvert i Loen

18

Båtentusiasten i Nordfjord

24

Berekraftig søskenflokk på Vartdal

26

Frontfiguren på Stadlandet

30

Hofseth er sterk i trua

32

Ny generasjon Flakk tek over

34

Nær 100 milliardar i nye Ålesund

38

Dette er tala

40

Dei 100 største

42

Ventelista

44

Rita er heime på bortebane

46

Industrireisaren i Sykkylven

50

Nye lokale vekstskaparar

52

Bærmisjonæren på Moa

54

Skaper arbeidsplassane sjølve

58

Bøker og business for ålesundar

64

Fyrverkeriet Anja Solevågseide

66

Har alltid drøymt om å starte eiga bedrift

70

Aktiv forretningsbyggar på Stranda

72

Knut Vestre trivst motstraums

76

Skipsbyggingsbransjen er delt i to

80

KO MMEN TAR

OPTIMISTANE TOK IKKJE KORONAPAUSE Den verdsomspennande koronaepidemien kasta om på alle planar og forventningar, men store deler av næringslivet på Nordvestlandet har klart seg godt. Årets NETT NO-magasin er det åttande i rekka der vi tek pulsen på næringslivet i kommunane på Sunnmøre og i Nordfjord.

Akkurat som i 2019-magasinet ser vi ei todeling i næringslivet. Det er dei store lokomotiva, skipsbyggingsselskapet Vard, Ulstein Group, Kleven og Havyard, saman med skipsutstyr- og skipsdesignselskapet Kongsberg Maritime CM (tidlegare Rolls-Royce Marine), som slit. Kleven Verft har til og med gått konkurs, og eit nytt selskap Green Yard Kleven har tatt over anlegget og starta ny drift i mindre skala.

Dei mindre og mellomstore gjer det betre, og sytte i fjor var at resultatet for næringslivet på Nordvestlandet betra lønsemda frå 2018 til 2019.

At optimistar utgjer ein skilnad er datasenteret Lefdal Mine Datasenteret eit døme på. Datasenter sprang ut av ein ide i miljøet i og rundt IT-selskapet Localhost, som i sin tur såg dagens lys etter at tidlegare Båtbygg-sjef Gunnar Carlsson greidde å overtale ein av Localhost-gründerane til å flytte heim og få i gang ny verksemd i Måløy.

Dette magasinet vart planlagt i vår, då uvissa om konsekvensen av koronaepidemien framleis var stor, og talet på permitterte gjorde at ein kommune som Sykkylven hamna heilt i toppen på den nasjonale arbeidsløysestatistikken.

Tidlegare i år selde Måløy-miljøet seg ut av Lefdal Mine Datasenter, og no vil Kvalheim og medgründarene hans i Localhost bruke ein del av pengane dei fekk frå salet til å starte eit nytt investeringsselskap, som skal løfte fram nye selskap.

Vi tenkte at vi hadde to val, å konsentrere oss om artiklar med framtidsprognosar – som akkurat då såg dystre ut, eller løfte fram personar som med pågangsmot på ulikt vis skapte optimisme og fekk oss til å sjå forbi epidemien og problema den skaper.

Vi håpar at magasinet fell i smak. God lesing!

Vi valde optimistane.

6

Det handlar mellom anna om Flakk-familien og to hotellutbyggingar på Hellesylt, om Anja Solevågseidet og samlingsplassen for gründerar, nye bedrifter og investorar i Ålesund, om byggeplanane til fiskebåtreiar Rita Sævik, om jordbærplukkar-rekrutteringa til Ivar Morten Normark, om Måløykvinna som flytta heim og starta ny sjømatbedrift, og ikkje minst om ungdomane som står bak turistsatsinga i annaleislandet Trandal.

NETT NO

ps! Apropos arbeidsløysa i Sykkylven; då magasinet gjekk i trykken var Ekornes i gong med den største oppbemanninga på fleire tiår.

Kjetil Haanes, Ogne Øyehaug og Marius Rosbach

Foto: iStock

Foto: Larsnes Mek

Verden Nordvestlandet

GIEK er for alle bransjer.

Vi gjør det enklere å finansiere norsk eksport, investeringer, produksjon, eller leveranser. Nå garanterer vi også for kortsiktig kredittforsikring.

Les mer på giek.no Foto: Fora Form

Foto: iStock

Foto: Ulstein

Foto: iStock

EIT TODELT NÆRINGSLIV Av selskapa på Nordvestlandet som gjekk i minus i fjor stod ti selskap for nesten 70 prosent av underskotet.

HOVU DTA L F O R SE LSKA PA PÅ NORDVE ST LA N D E T

Bedriftene på Nordvestlandet fekk eit oppsving både i inntekter og lønsemd i 2019. Dei største tapa er enda meir konsentrerte om eit fåtal bedrifter og bransjar. Og trass i koronaepidemien har store deler av næringslivet klart seg godt hittil i 2020.

Tal i prosent

ÅR

DRI F TSM ARG I N

RESU LTATM AR G IN

2019

4,6%

2,7%

2018

1,9%

-0,5%

2017

3,0%

1,5%

2016

-2,5%

-4,7%

2015

4,0%

-0,4%

Driftsmargin er driftsresultat i prosent av driftsinntekter.

Resultatmargin er resultat før skatt i prosent av driftsinntekter.

Kjelde: Bisnode 8

NETT NO

– Det var mellom lunsj og middag 12. mars, vi hadde ingen andre val enn å stenge, sa dagleg leiar og medeigar i restaurantselskapet Bro i Ålesund, Ann-Helen Svinø til NETT NO i oktober i år.

Ho og kollegaene lever av at folk møtest.

Koronaepidemien og tiltaka mot den, førde til at heile restaurantbransjen blei kasta ut i uvisse. Bro hadde blitt det største restaurantselskapet i Ålesund allereie i sitt første heile driftsår - i 2019. 2020 skulle gi ytterlegare vekst og plussresultat.

På kjøpesenteret Amfi Moa var det til tider folketomt, som biletet frå starten av april viser. Frisørar og andre verksemder med fysisk kundekontakt måtte stenge. Andre stengde av smittvernomsyn og/eller fordi kundane uteblei.

– Vi har bemanna litt og litt opp, og gjer det framleis. Vi har framleis god aktivitet og det ser jammen santen ikkje så verst ut framover heller, sa administrerande direktør Kjell Norvoll då Nogva Motorfabrikk la fram tala for 2019 i juni i år.

KORONABOOM I HAGEN

Koronaepidemien og tiltaka mot den, dempa aktiviteten i ein periode, men selskapet permitterte ikkje. Alt i sommar var aktiviteten på veg tilbake til nivået før koronaepidemien kom.

Nesten umiddelbart etter at store deler av aktiviteten i samfunnet vart stengt, kontortilsette flytta til heimekontor og handspritdispensarar dukka opp over alt, skaut etterspørselen i veret hos trelastleverandørane.

PRODUKSJON I SOMMARFERIEN

– Det har vore rett i taket i lengre tid, sa Rune Koppen, dagleg leiar og eigar av byggevareselskapet Koppen Industrier i Volda til NETT NO i slutten av april.

F U LL STOP P: I starten av koronaepidemien blei det full stopp i deler av næringslivet, og stengde butikkar og ingen kundar som her hos Amfi Moa. Etter kvart kom det ein kraftig rekyl.

Foto: Marius Rosbach

Folk som måtte vere heime tok malarkost og hammar fatt, og pussa opp og bygde terassar for harde livet. Litt seinare på våren gjekk Anita Tilseth i Hageland Tilseth i Volda tom for settepotter og jordbærplanter. Etter første halvår hadde Hagelandkjeda ein vekst på 45 prosent, og alt av matvekstar auka enda meir.

I løpet av våren kom varehandelen i gang for fullt, mellom anna i møbelbutikkane noko som i sin tur slo ut i møbelfabrikkane.

Ekornes, som i vår permitterte så mange av Sykkylven hamna på toppen av arbeidsløysetoppen, måtte i sommar be tilsette ta ferie på andre tider for å greie å produsere nok.

Hos Ann-Helen Svinø på Bro blei juli så bra at inntektene fekk selskapet over kneika og sikra likviditet til hausten. Om ikkje nye innstrammingar kom, var Svinø si vurdering i oktober at selskapet no kunne drive i balanse. Ved Hotel Alexandra, ein av dei

Når det er viktig!

Yapril leverer profesjonelle rekrutteringsprosesser basert på et betydelig nettverk til styreposisjoner, leder- og spesialiststillinger.

NETT NO

Besøk våre hjemmesider for mer informasjon og kontakt. www.yapril.com

9

NY I ND U STR I : Mangelen på munnbind fekk Lars Einar Riksheim og fleire til å starte ein heilt ny fabrikk i Sykkylven. Den syr kirurgiske munnbind, eit produkt som norske helsestyresmakter og private kundar har basert seg på å kjøpe frå Kina. Foto: Ogne Øyehaug

største reiselivsaktørane i regionen, reknar hotelldirektør Richard Grov med at lønnsemda for året blir god nok til at den gir nye investeringsmusklar.

Og ved Kaibutikken i Måløy slo omsetninga alle rekordar.

Frykta for at 2020 skulle bli eit heilsvart år for næringslivet på Nordvestlandet ser ut til å ha blitt gjort til skamme.

Men koronaepidemien er ikkje over, og utover hausten auka smitten i Europa. Før vaksiner er på plass eller epidemien brenn ut av seg sjølv, utgjer den framleis ein fare, både for helse, men også for næringslivet.

Nye omfattande nedstengingar er ikkje utelukka.

TØFT I VERFT OG OFFSHORE

I tillegg til reiseliv, kultur og utelivsbransjen er både offshorereiarlaga og skipsverfta, to av dei mest sentrale delane av næringslivet på Nordvestlandet, hardt råka av koronakrisa. Medan dei tre første truleg vil vere i god fart igjen straks koronaepidemien er over, kan dei negative konsekvensane for offshorereiarlag og skipsverft vere meir langvarig.

Databasen som NETT NO får laga til dette magasinet omfattar i alt 2512 bedrifter, 10

NETT NO

kvar med minimum fem millionar kroner i driftsinntekter.

565 av desse hadde eit resultat før skatt i minus i fjor. I alt var underskotet hos bedriftene som tapte pengar på til saman 8,8 milliardar kroner.

Men heile 6,1 milliardar av dette underskotet kom frå berre 10 selskap; Vard, Kongsberg Martime CM (tidlegare RollsRoyce Marine), Havila Shipping og Havila Ships, Ulstein Verft og morselskapet Ulstein Group, Bourbon Ships og morselskapet Bourbon Offshore Norway, Island Drilling Company og Farstad Supply (ein del av Solstad Offshore-konsernet).

I 2018 gjekk 645 bedrifter i minus, med eit samla underskot på 10 milliardar kroner.

6,9 milliardar av underskotet skreiv seg frå dei 10 selskapa som var mest ille ute – langt på veg dei same som i 2019.

Også blant dei 100 største er det blitt færre selskap med minusresultat. 22 i 2019, 32 i 2018.

OLJEBRANSJEN TIL FELLES

Det selskapa med dei største underskota har til felles er at dei er, eller var, ein del av oljebransjen. For Vard og Ulstein sin del var dei ein del av oljebransjen gjennom å bygge

offshoreskip, men lukkast å få kontraktar på å bygge cruiseskip då offshorereiarane slutta å bestille nytt.

Både oljebransjen og verfta som har satsa på cruiseskipsmarknaden, er råka av koronapandemien. Den har redusert oljeetterspørselen, mellom anna fordi flytrafikken er kraftig redusert – og drivstoffetterspørselen med den. I staden for eit gryande oppsving i etterspørselen etter offshorefartøy blei det i staden en ytterlegare nedtur.

Smittefaren om bord i cruiseskipa har sendt dei fleste i opplag. Dermed la også cruisereiarlaga nybyggingsplanar på is. Satsinga på å bygge cruiseskip har kosta både Vard, Ulstein og konkursråka Kleven Verft dyrt.

Håpet var at lærdomen frå første runde skulle slå ut i at verfta greidde å bygge neste runde med cruiseskip med overskot. No er den runda i beste fall utsett.

Delinga av næringslivet på Nordvestlandet, mellom tungvektarane som slit og underskogen som går i pluss, viser seg også att hos skipsverfta. Dei små og mellomstore greier seg stort sett godt, takka vere brønnbåtbygging, reparasjon og vedlikehaldsoppdrag.

Igjen pyntar vi opp Skotholmen til julestemning med lun atmosfære, fyr i peisovnen, og lukt av jul frå kjøkenet.

Skotholmen ønsker velkomen til julebord.

MØRKETID FØRJULSTID TRADISJON OMTANKE PEISKOS LATTER GLEDE

I førjulstida held vi opent hovudsakleg fredager og laurdager i perioda 13 nov - 19 des. Dersom ønske om julebord andre dagar, - ta kontakt slik at vi kan legge til rette.

Fredager går båten frå hotelbrygga kl 19.30 Laurdager går båten kl 18.45 Retur begge dagar: kl 00.00

Pris tur/retur: kr 180,Ring oss på telefon 480 38 388, eller send en mail til: booking@skotholmen.no Velkommen til ei lun og fin førjulstid.

SKOTHOLMEN.NO

design: cann.no | foto: Skotholmen, Steve Michael Røyset, Yann Aker

Førjulstid og juleselskap på Skotholmen

OP NA R T IL VÅ RE N : Anja Halsebakk skal drifte «nye» Rosenlund på Sandsøya. På sikt er håpet at bedrifta kan bidra til å opne skulen på øya att.

DET HANDLAR OM Å BYGGE EI ØY Av: Marius Rosbach

Ein halv million per innbyggjar på Sandsøya blir satsa på overnattingsstaden Rosenlund.

Men det er ikkje berre fleire turistar som er målet.

STORE IN V E ST E RIN G A R: I tillegg til satsinga på Rosenlund, investerer Sandefisk for tida titals millionar på nytt bygg på Sandshamn.

12

NETT NO

I sommar skein sola på Sandshamn ytst i havgapet i Sande kommune. Anja Halsebakk tok i mot ein – etter koronareglane – full hurtigbåt og lokalavisa hadde nettopp fortald nyheita om ei storsatsing frå eigarane av Rosenlund Hamn.

HAR RIVE «GAMLEBUTIKKEN»

– Vi har store planar og tanken er at vi skal ha plass til 100 personar på overnatting - og vi skal utvide vidare etter kvart, fortalde Anja Halsebakk til NETT NO den gongen.

Roger Halsebakk har aldri lagt skjul på at han er lokalpatriot og investerer mykje lokalt. Då satsinga med Cruise Services missa alle kundane frå cruisetrafikken i sommar, snudde dei til dømes om og starta rute Ålesund-Stad – med stoppestad på Sandshamn.

I første omgang blir det laga 14 familierom, og to av dei er tilrettelagde handikaprom.

Eigarane av Rosenlund Hamn er Ronja Capital – investeringsselskapet til verdas største brønnbåtreiar Roger Halsebakk, som er oppvaksen på Sandsøya, og far til Anja.

U T FART: Slike dagar håpar staben ved Rosenlund det blir mange av i tida som kjem.

HENG EKØY E- CA M P: Mange har oppdaga hengekøye-campen «Vind i luggen» rett ved kaia på Sandshamn.

No skal dottera Anja drive det som skal bli ein overnattings- og serveringsstad – med «litt attåt».

det har vore «mykje ferie og slikt». I oktober starta tømrarane med å renovere sjøbuda, og fleire planar har kome på bordet.

Då NETT NO snakka med Anja på hausten er ho rastlaus og vil gjerne kome i gong med nybygget. Den gamle restaurantdelen og «gamlebutikken» er riven, og ho fortel at

– Vi har planar om å bygge tre til fem eksklusive hytter som vi ser føre oss ha utsikt mot havgapet, som står i alt frå full storm til nydelege solnedgangar, fortel ho.

EIN PLASS FOLK ELSKAR

I første omgang blir det bygd ein spisesal med plass til 200 personar, og ein terasse med plass til 50-70 spisegjestar. Til saman reknar dei med å kunne ta arrangement på 400-500 gjestar.

EPS er hundre prosent resirkulerbar.

Vi jobbar hardt for å få all EPS tilbake i ei sirkulær verdikjede.

EPS på avvegar, er ein ressurs på avvegar.

VARTDALPLAST.NO

NETT NO

13

Ho fortel om mange gode tilbakemeldingar på at nokon vil satse på staden.

– Folk reagerer veldig positivt. Mange har elska denne plassen i alle år, og sakna at det skjer noko. Veldig mange er nysgjerrige og spør kva som skal skje, fortel ho.

– Nokre synest det var gale at vi skulle rive gamlebutikken, men dei fleste skjønar kvifor, legg ho til.

Anja kryssar fingrane for at koronapandemien eller framdrifta på byggearbeida ikkje stikk kjeppar i hjula på planane om opning til påske. Dei kom bakpå i haust i høve tidsplanen om ei opning i påska, samtidig med den årlege sjutopps-turen på Sandsøya.

SJARK, KAJAKK OG NYE BRYGGER

Dei har også planar om å ha kajakkar til utleige og nytte ein sjark slik at dei kan ta med gjestane ut på skikkelege fisketurar.

– No har vi jobba med prosjektet i kring eitt år, og det har kome til idear etter kvart om kva vi kan finne på. Det er mange alternativ til korleis områda her kan nyttast, fortel Anja.

Deler av flytebryggene er skifta ut, og neste sesong håpar dei at også dei eldre flytebryggene blir erstatta.

– Vi har vore i dialog med Marina Solutions for å sjå om vi kan få til ei brygge med bru, der ein kan ligge på innsida med mindre båtar eller vass-skuter. Då blir det meir heilskap i anlegget, held ho fram.

MEIR ENN ARBEIDSPLASSAR

kjøkendrift, mest for å «ha noko å tilby», seier Anja. Allereie då merka dei auka besøk til Sandsøya, ikkje minst frå lokale båtfolk.

– Bryggene har stort sett vore fulle av båtar når det har vore godt vêr, seier ho.

Saman med hurtigbåtruta Ålesund-Stad håpar øybuarane at satsinga kan vere med å gi ny giv på øya. Mange tilreisande har også oppdaga hengekøyecampen «Vind i luggen».

For prosjekt Rosenlund handlar om meir enn å bygge nye arbeidsplassar. Skulen på øya er lagt ned, men øybuarane har ikkje gitt opp håpet om at den kjem tilbake. Anja skal sjølv busette seg på øya med barn og sambuar til våren. Førebels har ho pendla litt fram og tilbake, og sonen har gått på barnehage på øya.

«Mange har elska denne plassen i alle år, og sakna at det skjer noko» – Eg har spurt hos kommunen kor mange ungar som trengst for at vi kan opne skulen opp att. Det med skule og bulyst på øya motiverer meg veldig. Det er det vi kjempar for - saman med alle andre her ute på øya, fortel ho.

NYE BORN TIL ØYA

Til no er det tilsett fire-fem personar på Rosenlund – og berre desse gjer at det er komne fleire enn ti nye born til øya i barnehage- og skulealder.

– Det handlar om meir enn Rosenlund. Det handlar om å bygge opp att heile øya, og få tilbake den aktiviteten som var her så seint som på 1990-talet, fortel ho.

Ho håpar at fleire av dei tomme gardane på øya kan få nytt liv med folk og dyr – og ser ikkje vekk frå at ho kunne tenke seg gardslivet sjølv. Då NETT NO ber Anja sjå ti år fram i tida, og førestille seg korleis det ser ut på staden, nøler ho ikkje.

– Eg er heilt sikker på at det vil vere aktivitet her ute, og at vi har fått opp det vi skal. Eg har snakka med folk som vurderer å kjøpe seg tomt for husbygging no, fordi dei trur det blir vanskelegare å skaffe seg tomt her i framtida, fortel ho.

– DET ER BERRE Å SATSE

Rosenlund har investert i tre tomannsbustadar, fordi det var vanskeleg å finne husrom for dei tilsette. Anja er ikkje i tvil om at fleire unge vil flytte til øya når dei ser potensialet, og påpeiker at øya til dømes manglar frisørsalong.

– Kanskje nokon har lyst til å starte noko sjølve? Det er berre å satse, legg ho til.

Anja har bakgrunn som servitør og stuepike på Hurtigruten, i tillegg til at ho har jobba ved Hageland og i Sølvtrans-reiarlaget.

Seinast har ho vore i investeringsselskapet, Ronja Capital, selskapet som no satsar store summar på Rosenlund-utbygginga.

– At vi er ein såpass stor aktør gjer at eg trur vi kan klare det vi har sett oss som mål, seier ho.

I sommar var det i hovudsak pub- og gate-

T U RMÅL : Mange besøkande til Sandsøya nyttar høvet til fotturar – og den årlege sjutopps-turen er svært populær.

14

NETT NO

Næringslivets betrodde rådgiver og regnskapsfører.

Taking care of business

HASUND Ulsteinvik

HASUND Ålesund

Stålhaugen 7

Storgata 6

6065 Ulsteinvik

6002 Ålesund

+47 70 01 74 40

+47 70 10 21 00

hasund.no NETT NO

15

LØFTET JORDBÆRPLUKKERNE FREM I LYSET Av: Ogne Øyehaug

Den rette i stedet for den beste, bør være stikkordet når næringslivet skal rekruttere, mener Ivar Morten Normark.

Det handler om lagbygging, forklarer eks-fotballtreneren og regionansvarlig i rekrutteringsselskapet Personalhuset. Den rette i stedet for den beste, betyr å tenke på hva som skaper gode lag, i stedet for å vurdere hver enkelt kandidat uavhengig av kollegiet hun eller han skal jobbe i.

En slik tankegang gir mange interessante muligheter, blant annet i forhold til rekruttering av unge og kvinner.

KVINNER VIL TILBAKE

Fortellingen om et mannsdominert næringsliv og kvinner som ikke kommer tilbake til Nordvestlandet etter å flyttet ut av regionen for å ta utdannelse, er mer nyansert, mener Normark.

– Det er ganske mange kvinner som vil tilbake, sier han.

Men næringslivet har en del å gå på i å rekruttere kvinner som har flyttet ut for å ta en lenger utdannelse.

– At de ikke kommer tilbake har mindre med dem å gjøre enn med oppdragsgiveren, sier han.

VANLIGE ARBEIDSTAKERE

Normark jobber med rekruttering både av ledere, mellomledere og medarbeidere.

En positiv ting med koronaepidemien er at betydningen av den siste gruppen har blitt løftet frem og opp.

– De fikk en renessanse i forhold til å se verdiskapingen i Norge, sier Normark.

Han snakker om ansatte i helsevesenet, butikker og i transport- og logistikk-selskaper. De som ikke kunne flytte jobben hjem, men som er avgjørende for at hjulene holdes i gang. Som for eksempel jordbærplukkere.

ENORM RESPONS

Da NETT NO i sommer la en artikkel ut på Linkedin om at Personalhuset skulle hjelpe jordbærbøndene i Valldal med å skaffe plukkere, ble det raskt den suverent mest

sette og leste saken NETT NO har lagt ut på Linkedin.

Nesten 7000 personer så at Ivar Morten Normark og Personalhuset engasjerte seg for jordbærbøndene, som var usikre på om tiltakene mot koronaepidemien gjorde at det ikke kunne komme plukkere fra utlandet, slik som det pleier.

Ideen sprang ut av Normarks vennskap med daglig leder Harald Valle i Valldal Grønt, selskapet som tar mot jordbærene. Rundt 350 plukkere kommer til Valldal hvert år, og det er lenge siden det ble snakket norsk i jordbæråkrene.

Over 200 søknader kom inn.

Etter hvert åpnet grensene, men for første gang på lenge var det i år også plukkere som bor i Norge i Valldal.

BYGG L AG I R E K R U T T E R I N GEN : Å velge den rette i stedet for den beste betyr å tenke på hva som skaper gode lag, i stedet for å vurdere hver enkelt kandidat uavhengig av kollegiet hun eller han skal jobbe i, mener Ivar Morten Normark.

16

NETT NO

PODIUM

Ein podcast serie fra NETT NO - i samarbeid med Adviso og Pir CoWork.

Podium er om og for næringslivet på Sunnmøre og i Nordfjord. Du kan høyre alle episodane av Podium der du vanlegvis høyrer podcast, eller direkte på nett.no

Gå inn i podkast-spelaren din og abonnér på Podium, så får du varsling med ein gong vi lanserer ein ny episode! Der ligg allereie fleire episodar ute, med mellom anna Kjersti Kleven, Lene Trude Solheim, Håkon André Berg, Ingegjerd Eidsvik, Håvard Sætre, Olav Holst-Dyrnes, Jan Rune Hurlen, Trond Nydal, Helge Gjerde, Espen Remme, Ante Giskeødegård, Lars Berg Giskeødegård og Ole Reinhart Notø.

NETT NO

17

F Ø RST E OV E R S KOT: Etter ein sommar med mange nordmenn på besøk, ligg restaurant Hoven an til å gå med overskot for første gong i 2020. Foto: Marius Beck-Dahle

ARVELEG BELASTA Av: Marius Rosbach

Familien, laget, lokalmiljøet og ein dose galskap, er grunnsteinane for hotelldirektør Richard Grov. Difor var dei rusta då den frykta «koronasommaren» slo alle rekordar.

Ingen betyr meir enn andre. Hugs at etter storm, kjem finevêr. Og ikkje nyt suksess for lenge.

– Om dette er den nye normalen, er eg fornøgd, seier hotelldirektør Richard Grov mot slutten av intervjuet til NETT NO-magasinet.

Då har han fortald om korleis dei gjekk frå «uverkeleg stille» dagar i mars - til ein rekordsommar. Då hausten tok til trudde direktøren ved Hotel Alexandra knapt det han hadde opplevd. Meir om det seinare.

Først litt om kvifor det gjekk slik.

HAR KRIBLINGA I HENDENE

Det høyrest enkelt ut når hotellverten i femte generasjon skal forklare korleis familien og lokalmiljøet heng saman med drivkrafta for jobben.

– Om ein har ei viss tryggheit og plattform, så kan ein ha blikket retta framover – og det meiner eg vi har hatt.

Han bur med familien nokre minutts til fots frå hotellet, og fortel om arven frå foreldra.

18

NETT NO

– Det skal starte å krible litt i hendene før det har gått for lang tid. Heldigvis har eg kriblinga i hendene enno, seier han.

Det kan ein forstå når ein ser på satsingane i Loen dei siste åra. Først litt om grunnlaget for rekordsommaren.

– FEKK HOVUDET OVER VATNET

Richard Grov fortel om dei første dagane etter at regjeringa innførte dei mest inngripande tiltaka landet har opplevd i fredstid.

Hundrevis av tilsette blei permitterte i løpet av få dagar. Brått vart dei tvungne til å ta høgde for at det kanskje ikkje kom gjestar inn døra resten av året.

– På få dagar gjekk vi frå fulle hus, til å stenge dørene og senke temperaturen.

Først gjaldt det å få kontroll på kostnadene og likviditeten. Så la dei ein plan. Fleire planar. Det var «worst case scenario» og vurdering av stadig nye krisetiltak. I ein slik situasjon er det lett å gjere irrasjonelle avgjersler, og Grov meiner regjeringa

fortenar topp karakter for handlekrafta den første tida.

– Permitteringar og kriselån gjorde at vi fekk puste og fekk hovudet over vatnet. Då kontantstøtta kom på plass, såg vi at det også var mogleg å ta risiko, fortel han.

Då den verste krisestemninga slapp taket, bestemte dei at gjestane skulle få avgjere nivået på bemanninga framover. Grov legg heller ikkje skjul på at det forpliktar å ha mange fastbuande tilsette i ei lita bygd.

– Gud hjelpe meg for ein motivert gjeng vi var, då vi over pinse såg at det kom til å bli ganske mange gjestar, fortel han.

BELEGGET SKAUT I VERET

Etter ei forsiktig opning blei det klart at mange ville kome på besøk til Loen denne sommaren. Hotellet hadde satt arbeidskontraktar med fleire enn 100 ekstrahjelper på vent, men forstod at det berre var å rigge for fullt hus.

Hotelldirektøren skulle prise seg lukkeleg over valet når sommaren var over.

– Vi våga å gjere det fordi vi hadde kontroll

på cash-flowen, samtidig som kontantstøtta kom inn. Sjølv om vi trudde krisehjelpa skulle vere større, så gjorde det noko med hovuda våre og satsingsviljen, seier Grov.

Perioden med fullt hus strakk seg stadig lengre. Då det blei opna for at hotellet kunne opne bassenget – «sa det enkelt og greitt – kaboom», som direktøren sjølv seier.

Belegget skaut i vêret samtidig som hotellet måtte handtere titals tilsette i karantene til ei kvar tid. På hotella «sprang dei føtene av seg» for å ta seg av gjestane.

– Vi køyrde alt det reimar og tøy kunne tole, seier Grov.

FAR O G S ON : Richard introduserer faren Eivind, som vi møter på veg ut av hotellet. – Vi hadde aldri fått til dette om vi ikkje hadde vore optimistar, seier 84-åringen som er styreleiar eigarselskapet Grov AS.

TRYGGE PÅ JOBBANE SINE

For å forstå Richard Grov er det umogleg å kome utanom familien.

– Genfeil, kjem det spontant i starten av intervjuet då han får spørsmål om kvar drivkrafta kjem frå.

Når han skal forklare korleis ein klarer å bygge eit lag, eller ein stab, kjem han tilbake til dette.

Vi har alltid tid til gode råd

Som bedriftskunde hos oss får du ein fast rådgjevar som hjelper deg å ta gode val. Ein økonomisk sparringpartner som kjenner bedrifta di og som alltid har tid til deg. Vi gjer kvardagen din enklare, slik at du får meir tid til å gjere det du er best på: Å drive bedrifta di.

Kontakt oss i dag for ein uforpliktande prat om di bedrift – orskogsparebank.no – tlf. 70 27 35 50

NETT NO

19

– Vi er tett på og tuslar rundt her på lik linje med alle andre, og viser med handling at alle er i same båt. Det gir ein tryggleik i organisasjonen – og folk skal vere trygge på jobbane sine.

At vi møter faren utanfor hotelldøra då vi skal ta nokre bilde, er heilt naturleg. Han får høyre at sonen blir intervjua til eit magasin med arbeidstittel «Optimistane», og humrar.

– Ja, vi hadde aldri fått til dette om vi ikkje hadde vore optimistar.

Fjerde og femte generasjon hotellvertskap vekslar nokre ord om dagens mat på kantina, før faren seier farvel for å dra på helgas hyttetur.

B ER G - O G DA L B A NE: Koronapandemien gav Richard Grov og dei tilsette ved Alexandra-hotellet i Loen eit berg- og dalbane-år dei aldri har opplevd maken til.

NÆR 70 PROSENT AUKE

Grov omtalar besøket til Loen-bygda som ei folkevandring. Bygdevegane var fylte med trafikk, bookingane til aktivitetane strøymde på og hotellet hadde 100 prosent belegg heile juli.

Resultatet vil vise att i rekneskapen. For å sette dei i perspektiv skal vi spole nokre år tilbake.

I 2017 opna tidenes største reiselivssatsing i regionen – Loen Skylift. Det mangla ikkje på åtvaringar mot kjempeprosjektet. Den sommaren omsette Alexandra-hotellet og dei fem andre selskapa til Grov-familien for rekordhøge 50 millionar i juli. I åra etterpå auke inntektene med nokre få millionar.

– Vi tenkte at taket låg om lag der for juli månad. Så omsette vi for 90 millionar i år.

Då snakkar vi, seier hotelldirektøren med solid trykk på «då».

Auken var på nærare 70 prosent i den beste månaden i året.

mot dei best betalande gjestane opplevd at mange framleis har pengar å bruke.

– Det er mange «big-spenders», og du skulle sett den bilparken som var her i Loen i sommar! Eg har aldri sett maken, seier Grov – før han kjem på at han kanskje har det likevel – i eit anna europeisk land han har budd i.

– Eg opplever at det er litt sveitsiske tilstandar. Vi er ganske like, seier han.

«Vi køyrde alt det remar og tøy kunne tole»

«SVEITSISKE TILSTANDAR»

Også lønsemda meir enn dobla seg, samanlikna med eit rekordgodt fjorår. Norske gjestar er meir kritiske enn dei utanlandske, men dei er storforbrukarar av aktivitetstilbod og vande med prisnivået.

UTVIDAR HOVEN-RESTAURANTEN

– Det er vi stolte av, og gjer at vi kan lyfte blikket og tenke på nye investeringar, legg han til.

– OG SÅ ER DET LITT GALSKAP

Grov nøler ikkje når han skal snakke om ingrediensane i suksessen og ramsar opp: «Kompetanse, vilje til å ta risiko, kapital og arbeid».

– Eg overtok eit bruk som var i utmerka stand, og så har eg ei vakt som varer i nokre år. Mitt mål er å levere frå meg noko som er i betre stand enn det eg overtok.

Han fortel om å heile tida strekke seg etter eit perfekt mål som heile tida er i endring.

- Ei slik haldning skjerpar oss, og gir appetitt og «guts» som ein treng for å løfte noko slikt. Og så er det litt galskap oppe i dette også, skyt han inn.

– MÅ VERE BUDD PÅ AT TING KOSTAR

I sommar fekk dei auka trykk på Hoven-restauranten med norske gjestar. I haust bestemte dei seg for å bygge ut spisestaden.

I dag er han glad for at dei gjekk «all in» på Loen Skylift, og innleia samarbeid med Garaventa som går for å vere verdas beste produsent av gondolar.

– Nordmenn likar det aktive livet, kombinert med å bu godt og ha det litt kjekt om kvelden. Samtidig går vi ganske tidleg til sengs og står opp tidleg. Slik sett er vi disiplinerte folk, seier Grov.

– Medan cruiseturistane har det meste inkludert, vil mange nordmenn ha både mat og noko godt i glaset etter at dei har vore og gått i fjellet. Og dei kan bli sittande i timevis og suge til seg atmosfæren. Det er jo slik vi ønsker å ha det, seier Grov.

– Du må vere budd på at ting kostar meir enn venta og situasjonar som kan vere ubehagelege. Mi erfaring er at ein aldri bør gå på kompromiss med dei beste løysingane. Sjølv om det gjer vondt der og då, får du bonusen i framtida.

Sjølv om koronapandemien har gitt tøffe tider, har dei i reiselivet som siktar seg inn

I år går dessutan restauranten med overskot for første gong.

Foreldra tok begge teke utdanning i Sveits, medan Richard først kom inn i bransjen via

20

NETT NO

kjøkkenet på Royal Garden Hotel i Trondheim. Det var tøft å bli akseptert, og truleg gjorde det ikkje saka betre at han var hotellarving frå Loen.

A KTI V I TETA R : Satsinga på spektakulære aktivitetar tett ved hotella, har bore frukter. Inntektene til Grov-selskapa har auka med kring 100 millionar sidan klatreruta Via Ferrata Loen opna.

- Men når du først vart ein del av «the inner cirkel», så skjønte eg verdien av lagspel. Det var ein god lærdom, samtidig som eg lærte å lage litt mat, legg han til.

Seinare blei det utdanning i Sveits. Der lærte han viktigheita av å jobbe.

– Det var som eit ekspresstog og du måtte henge med når det gjekk frå stasjonen. Viss ikkje var du fortapt.

Også då opplevde han at det var viktig å ha eit lag i ryggen. Mange av dei han møtte i studietida, er framleis ein del av nettverket hans.

– Du får ikkje ting servert på eit sølvfat, men du får eit kameratskap som varer resten av livet.

Personalhuset avd. Ålesund – din samarbeidspartner på rekruttering, bemanning og omstilling

Linda Skytterholm Avdelingsleder / Rekrutteringsrådgiver linda.skytterholm@personalhuset.no 96625527

Ivar Morten Normark Regionsansvarlig Search & Selection / Rekrutteringsrådgiver imn@personalhuset.no 97501433

Kristine Strømsheim Rådgiver bemanning kristine.stromsheim@personalhuset.no 46806355

Anine Håvik Eide Rådgiver bemanning anine.havik.eide@personalhuset.no 98295198

TINDEKRAFT Straum frå Sunnmørsalpane

Biletet er teke på sørsida av Standalseidet, Kalvedalsegga.

Sjå turtipsa våre på tussa.no/tur Foto: Stig Petter Driveklepp

Med Tussa f책r du konkurransedyktige prisar, den beste kundeservicen i Noreg og eigen kundeapp som gir deg full kontroll p책 avtalen din, faktura og straumforbruk. Gjennom Kraftklubben kan du nytte deg av kundefordelar for heile familien.

Vi haustar vatnet og tek det fr책 tindar til deg!

Bestill TINDEKRAFT p책 tussa.no

9

2019

2020

BÅTENTUSIASTEN Av: Ogne Øyehaug

P RI MU S M OTOR : I år har den foldbare cruisekaia på Nordfjordeid ligge stille, men neste år er det meldt 70 anløp. John Olav Lefdal var primus motor for etablering av Nordfjordeid som cruisehamn og er største eigar i selskapet som driv cruisekaia.

– Eg har ikkje blitt så veldig rik på å selge båtar, men eg har blitt utruleg rik på opplevingar.

24

NETT NO

Nordfjordingen John Olav Lefdal stifta Dreamline Yachts i 1999 og har drive sal av det eksklusive italienske lystbåtmerket Riva med stor entusiasme sidan.

Italia. Selskapet er medeigar i Riva-forhandlaren i Sverige og vurdere etablering i Danmark. 2020 blir eit rekordår, seier Lefdal.

Heldigvis for Lefdal har han andre forretningar i botn, som saman med ein god porsjon optimisme har halde båtlidenskapen levande.

CRUISE-SATSING

No har dottera Miriam etablert seg i Oslo og administrerer kontoret på Tjuvholmen, som er utgangspunktet for både båtsal og charterverksemda i søsterselskapet Riva

– Dette med Visit Nordfjord med alt i ein fjord, det er eg veldig tilhengar av, seier han.

Både Dreamline Yachts og Riva Italia har hovudkontor på Nordfjordeid, men hoved-

Lefdal vaks opp på Nordfjordeid, bur i Stryn og har familie i Måløy. Han er Nordfjord-patriot på sin hals.

tyngda av verksemda er i Oslo, der kundemassen er størst.

Det betyr både godt betalande nordmenn, og volumet som cruiseturistane syter for.

Den mest synlege delen av verksemda til Lefdal på Nordvestlandet har i heile 2020 lege samanfolda ved terminalkaia på Nordfjordeid, ei cruisekai som kan strekkast ut i sjøen og sørge for at cruiseturistane kan gå i land og om bord.

STARTA MED ØL

Han var primus motor for å etablere cruisekaia og er også største aksjonær i Seawalk Nordfjord.

Så langt sytte koronaepidemien for at kaia berre har vore i bruk i debutsesongen 2019, men neste år er det meldt inn 70 cruiseanløp og Lefdal reknar med at dei kjem.

Og uansett kor raskt koronaepidemien blir tilbakelagt, trur Lefdal den har gitt reiselivet på Vestlandet ein varig positiv effekt.

For John Olav Lefdal starta livet som forretningsdrivande på eiga hand med at han tok over distribusjonsavtalen for Ringnes i Sogn og Fjordane.

«Eg trur at det som skjedde med korona, det har fått austlendingane til å få augo opp for Vestlandet – og så kjem cruiseturistane tilbake»

– Eg trur at det som skjedde med korona, det har fått austlendingane til å få augo opp for Vestlandet – og så kjem cruiseturistane tilbake, seier han.

I utgangspunktet var det eit tapsprosjekt, men kom i pluss etter at Lefdal fekk reforhandla vilkåra.

Då lager og distribusjonssentral blei flytta til Stryn fekk han og ein sentral plassering av det økonomisk viktige ølutsalet, som var ein del av verksemda.

I 2010 måtte Nor Drikk ha meir plass, og Lefdal kjøpte det gamle slakteriet på Nordfjordeid, og om lag 8000 kvadratmeter sentrumsnære tomter, ei investering han no meiner har mangedobla verdien, etter oppsvinget Nordfjordeid har fått som handelssenter.

For offshore, energi og oppdrettsnæring

FlowSafe - Slange- og kabelflyt fra Polyform

Produsert i BACELL™, vårt unike EVA materiale.

• Lav vekt, høy oppdrift • 100% lukket celleskum • Enkel montering

polyform.no

Polyform Norway AS – Made in Norway since 1955

NETT NO

25

NY LA ST E BIL: Jan Endre Vartdal (t.v.) fortel ivrig om den første lastebilen med ny design på sidene, som viser at den køyrer med 100 prosent resirkulert isopor om bord. Han og søskena Sindre og Ingvild har trua på resirkulering som løysing på det dei frykta var starten på slutten for bedrifta.

BEREKRAFTIG SØSKENFLOKK Av: Marius Rosbach

Det som først såg ut som ei eksistensiell krise, kan snart ha løyst råvaretilgangen for Vartdal Plast.

Det siste året har mange kjent på korleis det er å møte ei krise som ein tenkjer kan vere starten på slutten. Slik kjende søskenflokken Sindre, Jan Endre og Ingvild Vartdal i familiebedrifta Vartdal Plast det for nokre år sidan.

GJER BUSINESS PÅ «AVFALLET»

«Om ein tek fram kalkulatoren først, får ein ikkje gjort noko», var kommentaren til Vartdal Plast-sjefen i eit tidlegare intervju med NETT NO. Det kan truleg forklare reisa familiebedrifta har vore med på dei siste åra.

Media var fylt av saker om det aukande plastproblemet - som deira bedrift var ein del av. Produkta i ekspanderbar polystyren (EPS) – også kalla isopor – blei vist til som døme på miljøforsøplinga. Forbod i ulike variantar var mellom forslaga til løysing.

No er innsamling av EPS sett sett i system frå Trøndelag til Bergen. Lastebilane deira tek med brukt isopor til den nye «resirkuleringsfabrikken» på Liadal. Erfaringane etter eit halvt års drift av anlegget er svært gode.

– No er vi kome dit at vi verkeleg ser moglegheitene for korleis vi kan utnytte det som for eit par år sidan var ei mørk natt, seier dagleg leiar Jan Endre i Vartdal Plast.

– Vi trur heilt klart at innan 2025, så kan vi ha all produksjonen basert på resirkulert plast, er Jan Endre sin konklusjon etter at han entusiastisk har fortalt om nye metodar

26

NETT NO

for å lage plastemballasje – utan tilførsel av fossil olje.

SNART 60 ÅR I BRANSJEN

Det har kosta nokre sømnlause netter å kome til den konklusjonen.

Familiebedrifta som søskena eig ein tredel kvar av, blei starta av farfaren Jan i 1961.

Fire år seinare var Vartdal Plastindustri først i verda til å ta i bruk EPS-kasser som emballasje til fisk.

I dag er selskapet eit konsern med fleire hundre millionar i omsetning årleg.

Oppkjøp dei siste åra gjer at dei har fire eigne fabrikkar, og er deleigarar i fire til.

Fiskekasser, byggisolasjon og anna emballasje blir selt til heile landet.

Allereie under oppveksten fekk søskena oppleve kva det betydde å vere i ei familiebedrift. Dei snakkar lattermildt om korleis dei blei sett i arbeid om dei skulle vere så «uheldig» å vere heime då faren, Håvard, kom heim i lunsjen. Faren er framleis svært oppteken av drifta og er dagleg på plass i ein alder av 75 år.

STORESYSTER, ADVOKAT OG STYRELEIAR

Rollene søskena i mellom har vore klare opp gjennom oppvekst og forretningssamarbeidet.

– Eg har fått veldig stor respekt for det verdiskapande arbeidet som mange av våre klientar held på med. Å ha slik innsikt er ein god ballast å ha med seg.

– EIN GENIAL MODELL

Trioen har ulike styrker og interesser.

Storesyster og styreleiar er nemnt. Dei to «gutane» som er tre og ni år yngre enn søstera, utfyller kvarandre i den daglege

– Ingvild er absolutt storesyster, og like irriterande som dei fleste, seier Jan Endre – til latter frå dei andre to.

«At eg var jente var ikkje noko tema. Vi blei likt behandla når det gjaldt både det å få vere her, og måtte vere her »

Med ei juristutdanna storesyster som styreleiar, kan dei også stole på at ting er på stell.

– Ho jobbar nok annleis enn oss to karane, med meir struktur og system. Vi kastar oss meir rundt utan at alt er på plass, seier Jan Endre.

Ingvild er dagleg leiar i advokatfirmaet Adviso i Ålesund. Ho meiner oppveksten og erfaringa frå familiebedrifta, gir fordelar i jobben.

drifta. Jan Endre er den som ofte banar veg, så kjem fabrikksjef Sindre og får ting til å fungere.

– Eg likar å sjå moglegheitene og pløye litt veg. Så kjem maskineriet til Sindre bak som sørger for at drifta går slik den skal, og foredlar det vi har kome fram til.

Det er eigentleg ein genial modell etter mi meining og har nok vore avgjerande for at vi har klart oss som vi har gjort, seier han.

Viljen til nyskaping viser igjen i fabrikklokala. Oppunder taket går kvite kasser på «metallbaner» og ein robot merkar kassene. Ei automatisert losseløysing fyller lastebilane på ein tidel av tida det tek for ein tilsett med gaffeltruck.

HADDE ALDRI EIN PLAN

Ingvild meiner søskena har vore heldige som har fått dyrke det dei er best på. Då dei var ynge var det aldri ein plan for kven som skulle overta, men alle tre jobba i bedrifta.

– At eg var jente var ikkje noko tema. Vi blei likt behandla både når det gjaldt det å få vere her, og måtte vere her, seier ho.

– Det har på eit vis berre blitt slik at interessefelta våre har sett oss i rollene våre, seier Jan Endre.

tegneren.no

Eit fleksibelt verft

NYBYGG OMBYGGING SERVICE

Ved Myklebust Verft tilbyr vi, i tillegg til nybygg, dokking for dei fleste typar fartøy, inkludert subsea konstruksjonsfartøy, ankerhandterarar, seismikkfartøy, brønnbåtar og fiskefartøy.

Kapasitet i dokka på opp til 15.000 tonn / myklebustverft.no

AU TOM AT IS E RT: I fabrikken er det Sindre som er systematikaren og stadig nye områder blir automatisert. Denne lasteinnretninga gjer jobben på ein tidel av tida som ein tilsett med gaffeltruck.

Familiane reiser gjerne på ferie saman og har ikkje reglar om at det ikkje er lov å snakke forretningar ved middagsbordet.

– Eg synst eigentleg vi er kjempeflinke og jobbar bra saman. Sjølv om det i løpet av desse 25 åra har vore nokre familiemiddagar, der det kunne vore mindre jobbprat, konkluderer Sindre.

– ANSVARET KAN VERE TØFT Å BERE

Sjølv om søskena på mange vis står fram som optimistar, legg ikkje Jan Endre skjul på at dei kan ta utfordringane innover seg.

FAKTA Dei tre søskena, Jan Endre, Sindre og Ingvild, eig ein tredjepart kvar i Vartdal Holding. Størstedelen av inntektene i konsernet kjem frå Vartdal Plast. Dei lagar mellom anna transportkasser for fisk, emballasjemateriale og byggisolasjon i ekspanderbar polystyren, også kalla isopor.

– Den største frykta var at vi skulle kome i ein situasjon der vi ikkje kunne levere. Eg såg føre meg overskrifta «Vartdal Plast kan ikkje levere emballasje», eller noko slikt, seier han og ler.

– KAN VERE LANGSIKTIGE

Ein kik på resultata dei siste åra viser at det er liten grunn til uro, og 2019 var året då «alt klaffa». Styreleiar Ingvild påpeiker at familieeigarskapen også gjer at det ikkje er den siste kvartalsrapporten som legg føringane.

– At bedrifta skal klare å kome seg gjennom alle dei utfordringar ein møter på vegen, er ikkje sjølvsagt. Det ansvaret kan vere tøft å bere, legg han til.

– Vi kan vere langsiktige på ein heilt anna måte enn mange andre. Vi skal ikkje rapportere til nokre andre enn oss sjølv. Då kan vi tenke at «dette er det verdt», fordi vi ser ein gevinst der framme, seier ho.

Då snakkar han om at dei er ei stor bedrift på fleire små plassar. Om ting går heilt galt, går det utover heile lokalsamfunn. Om eit problem oppstår ein fredag ettermiddag, har dei ikkje for vane å la det ligge til måndag før det blir teke tak i.

Det gjer det enklare å involvere seg i heilt andre ting. Rundt om i lokalsamfunnet støttar dei handball, fotball, friidrett, alpint og meir til. Som Fugl Føniks-restauranten i Ørsta sentrum og idretts- og kultursal i Vartdal-bygda.

UTVIKLAR NYE BYGGPRODUKT

Framover ser dei på moglegheiter til å skape større marknader med byggprodukt.

Ved å sjå på eigenskapane til plasten, trur dei det er mogleg å lage meir energieffektive løysingar.

– Eg er sikker på at det blir viktig å ha «grøne» løysingar, som er tilpassa krava til framtidas kundar. Kva venter ein 18-åring i dag av hus og isolasjonsløysingar når han skal bygge hus om nokre år? Og kva meiner kjøparane av fersk fisk om emballasjen, spør han.

Forbrukarane vil få meir makt på slike område, trur han – og peiker på at det allereie er ein realitet via sosiale media.

– Å forby plast er ikkje løysinga, og gir berre andre utfordringar. Industrien er nøydd til å ta ansvar. Alle vil sikkert ikkje gjere det, men det vil berre gi fleire moglegheiter for dei bedriftene som gjer det.

FRYKTA KORONASTOPP

Kort tid etter at koronapandemien slo til og samfunnet blei stengt ned, var søskena samla til styremøte. Smittevernrutinar blei gjennomgripande for heile drifta.

– Den største utfordringa i starten var å vere leverandør av matvareemballasje, samtidig som ingen hadde eit fasitsvar på korleis ting skulle gjerast. Det gjekk likevel fantastisk bra, fortel Sindre.

Det vart rutinar for korleis folk skulle jobbe på fabrikken og sjåførar inne til lossing, fekk ikkje lov til å forlate lastebilen på anlegget.

28

NETT NO

NY TT A NL E G G: Her på Liadal skal Vartdal etter kvart produsere eige råstoff frå resirkulert EPS.

Framtida er blå Næring knytt til havet står i dag for 70 prosent av verdiskapinga i Noreg. Regjeringa vil gjere dei blå næringane endå viktigare framover *. Eksportkreditt Norge er ein del av denne satsinga. Med lang fartstid i maritim sektor – frå fiskeri og havbruk til shipping og offshore – er vi til for å stø di satsing gjennom rådgjeving og konkurransedyktig finansiering.

Kontakt oss for ein prat om ditt prosjekt. eksportkreditt.no

* Blå muligheter – Regjeringens oppdaterte havstrategi, juni2019 NETT NO

29

FRONTFIGUREN

SY NL EG : Alfred Bjørlo er den ordføraren på Nordvestlandet som er mest synleg i media, ein posisjon har brukar til å marknadsføre Stad kommune.

Av: Ogne Øyehaug

I Alfred Bjørlos ordførarperiode har Nordfjordeid, sentrum i gamle Eid kommune, blitt ein stad folk drar til, i staden for å dra forbi.

I åra 2013-2018 auka handelen med 30 prosent, og etterpå har det blitt enda fleire større butikkar.

– Det var det næringslivet og det politiske miljøet trengte. Sidan har det berre gått oppover, seier han.

Det kan diskuterast om Nordfjordeid har erobra eller gjenerobra posisjonen som eit handelssentrum for Nordfjord-regionen, men eit sterkare handelssentrum har det uansett blitt.

Bjørlo understrekar at det som har skjedd på Nordfjordeid er eit resultat av at mange har trekt saman, både i kommunen og i næringslivet. Det er ikkje eit resultat av solospel frå ordføraren, men han er opptatt av å bruke rolla til å løfte fram kommunen, som frå årsskiftet omfattar tidlegare Selje og Eid kommunar.

DEPRESSIV PERIODE

Bjørlo overtok som ordførar i det han sjølv kallar “ein depressiv periode for Eid”.

Striden rasa om framtida for sjukehuset, det var uvisse om E39 framleis skulle gå gjennom kommunen, kommunen hadde mist arbeidsplassar i slakteri og meieri nokre år tilbake.

Nordfjordeid sentrum var i ferd med å misse sin posisjon som handelssentrum.

STARTEN PÅ OPPTUREN

Uroa rundt sjukehuset førde til eit elendig val for Arbeidarpartiet, som vart hardt straffa i kommunevalet for sjukehusstriden, sidan partiet sat i regjeringa.

– Det var eit kriseval. Folk var på jakt etter noko nytt, seier Bjørlo.

Striden rundt sjukehuset vekte eit pågangsmot og ei gründerånd, meiner Bjørlo.

30

NETT NO

PROFILERT ORDFØRAR

Medan ordførarane i Stryn, Vågsøy og Ålesund i åra 2011-2019 er omtala eller refererte til under 40 gongar kvar i avisene VG, Dagbladet, Bergens Tidende og Aftenposten er det over 400 treff på Alfred Bjørlo. Han er rett og slett i særklasse den største kjendisen blant ordførarane på Nordvestlandet.

Ein del av forklaringa er uroa rundt leiarvalet i Venstre. Når du er noko så sjeldan

ALFRED BJØRLO Bjørlo melde seg inn i Venstre to år etter at partiet blei kasta ut av Stortinget i 1985.

- Eg kan i alle fall ikkje bli skulda for å ha begynt i politikken for å gjere karriere, seier han.

Men karriere har det likevel blitt. Han er utdanna biolog, med tropisk biologi som spesiale, blei politisk rådgivar i 1999 og jobba for partileiar og statsråd Lars Sponheim til 2004.

Deretter hoppa han av politikken, først til kommunikasjonsselskapet Burston & Marsteller i Oslo, så som leiar for Måløy Vekst frå 2007 etter at kona og han tok med seg barna og flytta heim til Nordfjord.

I kommunevalet 2011 gjorde han politisk comeback, og blei ordførar i Eid. Det har han vore sidan, og med samanslåinga av Eid og Selje og deler av Vågsøy også for den nye kommunen, Stad kommune.

AT T RA K S J ON : Sagastad-senteret med kopi av vikingskipet som blei funne på Nordfjordeid har blitt eit signalbygg og ein attraksjon, som blei bygd gjennom eit samarbeid mellom private interesser og kommunen.

som Venstre-ordførar blir du lytta til i eit lite parti - også på riksplan. Men Bjørlo er også aktiv mot media lokalt på ein heilt annan måte enn ordførarkollegaene. Kjendisstatusen gir uansett Bjørlo lettar tilgang til talarstolen i det offentlege romet. Den tilgangen er han opptatt av å bruke.

med folk, løfte fram det som skjer, seier han.

Han trur ikkje på krisemaksimering når han går ut i media, tvert i mot.

– Tre av fire (offentlege utspel, red.merk) bør vere av kategorien der du løftar fram det positive, seier han.

FOTO: TONY HALL

– Det eg prøver å vere bevisst på er at mi rolle som ordførar er å forme stemninga i eit lokalsamfunn. Bruke tid på å snakke

«Det eg prøver å vere bevisst på er at mi rolle som ordførar er å forme stemninga i eit lokalsamfunn. Bruke tid på å snakke med folk, løfte fram det som skjer»

EN LOGISTIKKPARTNER MED PERSONLIGHET Alle hos Tyrholm & Farstad legger sin stolthet i å få fram forsendelsen din raskt og trygt – hver gang.

Phone: +47 70 11 63 00 | 24hrs: +47 70 11 63 30 E-mail: tyrholm@tyrholm.no | Web: www.tyrholm.com

•

LOGISTIKKTJENESTER OFFSHORE

•

BEFRAKTNING / SPEDISJON

•

HUB’ER / LAGER I NORGE OG EUROPA

•

AGENTTJENESTER LANGS HELE KYSTEN

•

FLYFRAKT

NETT NO

31

V I S JO N Æ R : Roger Hofseth har idear i fleng, og folk med seg som skal stoppe dei villaste, men: - Eg er ein flink selgar så eg greier som regel å overtale dei, seier han.

STERK I TRUA Av: Ogne Øyehaug

Når du er primus motor for eit selskap som har gått til saman 660 millionar kroner i minus på ti år, og likevel er meir begeistra enn nokon gong, då må du vel kunne kallast optimist?

32

NETT NO

– Eg vil heller seie at eg er utypisk. Det er ikkje unormalt ute i verda å bruke ti år på å bygge opp noko som har stort potensiale, seier Roger Hofseth.

Han er største eigar og leiar i oppdrettsfisk-foredlingsselskapet Hofseth International med 4,2 milliardar kroner i driftsinntekter og medeigar og leiar i oppdrettselskapet Hofseth Aqua (tidlegare Fjordlaks Aqua) med 630 millionar kroner i driftsinntekter.

Hofseth Biocare har vore børsnotert sidan 2. desember 2011. Børskursen har svinga veldig, men eit viktig vendepunkt kom i fjor sommar, då selskapet offentleggjorde ein intensjonsavtale med Garden of Life, som er eigd av det internasjonale matvareselskapet Nestlé.

I løpet av kort tid vart selskapet over tre gongar meir verd, og verdien av selskapet har svinga rundt tre milliardar kroner sidan.

TRUR PÅ FOREDLING I NOREG

NYBROTSARBEID

Det mest spennande er om han lukkast med Hofseth Biocare. Det er eit selskap som vidareforedlar avskjer og restråstoff frå lakseslakteri og foredlingsindustri, til kosttilskot, helsekostprodukt- og om alt går bra – til produkt med ein medisinsk effekt.

Hofseth trur på ein foredlingsindustri i Noreg.

Den eine grunnen er miljøomsyn.

– Å flytte til dei billegaste landa er ikkje berekraftig på lang sikt, meiner han. Med

fryste og butikk-klare produkt i staden for ferske, kan meir av frakta gå på skip som gir mindre forureining og svinn enn flyfrakt av fersk laks.

Den andre grunnen er automatisering. Ein stor del av dei tilsette i Hofseth International sine anlegg er arbeidsinnvandrarar frå Aust-Europa. Meir automatisering vil endre desse jobbane. Dermed spelar lønsnivået mindre rolle, samstundes som det blir lettare å rekruttere norsk ungdom inn i denne industrien.

VILLE DRIVE SJØLV

Hofseth er frå Ellingsøya, og arbeidde i ungdomen i fleire av fiskeforeldingsbedriftene der. Der vakna også lysta til å bygge opp noko sjølv.

– Eg såg i alle fall forbetringspotensiale, og det var litt spennande å drive for seg sjølv.

I 2004 kjøpte han det nedlagde meieriet i Syvde og etablerte foredlingsanlegg. I 2008 slo han seg saman med Seafoods Farmer of Norway på Valderøya, og fekk Ola Holen

M I D SU ND : Hoseth Biocare samlar og utvidar produksjonen ved den nye fabrikken i Midsund.

«Det er ikkje unormalt ute i verda å bruke ti år på å bygge opp noko som har stort potensiale»

som partnar. I 2016 blei Fjordlaks Aqua kjøpt og dermed etablerte Hofseth International også eit anlegg ved Steinvågen i Ålesund.

Begge deler skal bli større om Hofseth får det som han vil.

Våre seniorrådgivere jobber tett sammen med bedriftens ledelse for å sikre vellykkede leveranser, og spiller på erfaring fra nærmere 300 bedrifter gjennom 15 års virke på Nordvestlandet.

Vi hjelper våre kunder med å etablere vellykkede digitale strategier, levere større IT-prosjekter eller bistå i anskaffelsesprosesser. Våre rådgivere har ikke bare teknologisk bakgrunn, men også tung erfaring innen

Gagn er et rådgivnings- og konsulentfirma med spisskompetanse innen prosjektledelse, digitaliseringing og forretningsutvikling.

verdikjede, organisasjonsutvikling, produksjon, logistikk, strategi, ledelse og økonomi.

Besøk oss i Langelandsv. 17, 6010 Ålesund, eller ta kontakt på +47 909 58 423. Du kan også sende en e-post til post@gagn.no.

gagn.no

NETT NO

33

PÅ V E G T IL SV E IT S : Erika er med på intervjuet via Teams fra Oslo. Nå står hotellstudier i Sveits for tur. Erika har tidligere studert økonomi og administrasjon på BI i Oslo. Maria har tatt økonomifag samme sted, i tillegg til at hun har gått på Westerdals og IADE-universitetet i Lisboa.

NYE TIDER I FAMILIEBEDRIFTA Av: Marius Rosbach

En ny generasjon skal snart ta roret, samtidig som krava til bærekraft blir tøffere. Flakk-familien er overbevist om at de skal løse begge utfordringene.

Forretningslivet og familiebedrifta har vært med å forme Maria Lilly (28) og Erika June (25) Flakk. Nå er de på vei inn i mer aktive roller i Flakk Gruppen, som faren Knut, bestefaren Egil og oldefaren Knut Stafset har bygd opp til et konsern med milliardomsetning fra Ålesund.

– Jeg hadde jobb i reklamebransjen i Oslo, men det ble mer og mer tydelig at jeg hadde meninger om hvordan ting ble gjort her oppe. Jeg synes det er kjekt, samtidig som det er et ansvar å videreføre det som familien har bygd opp, forteller Maria.

BEGYNTE Å «BLANDE SEG INN»

– Vi har alltid synes at det har vært spennende. Det er veldig kjekt å holde på med alle de nye tingene som skjer, men også å utvikle det eksisterende, forteller Erika.

Yngstedatteren er med på intervjuet digitalt via Teams fra Oslo, og skal snart starte på studier i Sveits. På «forværelset» i Korsegata sitter mamma Line, som også er sterkt involvert i mange av forretningsområdene.

Maria flytta hjem fra Oslo for snart tre år siden og jobber til daglig som markedsdirektør i familiekonsernet.

34

NETT NO

I sommer varslet Flakk-familien at et generasjonsskifte var på gang. De håper det formelle skal være på plass innen årsskiftet.

– Planen er at vi beholder dette som et konsern, hvor Erika og Maria jobber videre i fellesskap - og sammen med meg i en periode, sier Knut.

På samme måte som Knut i sin tid fikk velge fritt hva han ville jobbe med, forsikrer han at det aldri har vært noe press fra foreldrenes side om at døtrene skal overta.

Maria forteller at hun begynte å «blande seg

inn», og lurte på hvorfor ting ble gjort på den ene eller andre måten.

«KAPTEIN KNUT»

Det er ikke gjort i en håndvending å fortelle alt Flakk Gruppen er involvert i. Forretningene spenner fra gass- og drivstofftanker, via glassfasader, ullklær, ambulansebåt og eiendom – til helikopter og reiseliv.

Blant annet. Til sammen har konsernselskapet KTF Holding 34 selskap innunder paraplyen.

Med sine seks styreverv, er Erika foreløpig den i familien med færrest formelle roller.

Maria har 12 styreverv – ett mindre enn mora Line – som har 13.

– Vi er involvert i det meste, men er ikke like aktive på alle områder. Det går både på interesse og kompetanse, forteller Maria.

B R O SU ND ET: Knut og Maria har arbeidshverdagen sin i Ålesund. Ved Hotel Brosundet i bakgrunnen er det investert rundt 200 millioner kroner de siste årene.

Faren, eller «kaptein Knut» som han gjerne tiltales smått humoristisk i familien, er oppført med nærmere 50 styreverv. Han har hånda på rattet i en rekke selskap og er daglig involvert i drifta av flere. Det siste året har arbeidet med å bygge hydrogenfabrikk i Hellesylt, tatt mye tid, men han er også svært engasjert i reiselivsdelen av konsernet. Den interessen deler han med døtrene.

SNØHETTA TEGNER LUKSUSHOTELL

SNUR OM PÅ HELLESYLT-HOTELL

De er i gang med å fikse fasaden på det gamle Grand-hotellet på Hellesylt i tett dialog med blant annet fylkeskonservatoren for å skape en bedre og mer helhetlig fasade mot fjorden.

Ett av prosjektene som Maria og Erika Flakk er sterkt engasjert i er Basecamp hotellet på Hellesylt. De første planene innebar å rive gamle Grand Hotell og bruke tomta som aktivitetsbase for et naturhotell for gjester som vil ha aktiviteter og opplevelser. Det viste seg å bli vanskelig, og nå har de snudd om på planene.

I stedet for ett – blir det nå to hotell: Ett eksklusivt oppe i fjellsida og Basecamp-hotellet nede ved fjorden i Hellesylt-bygda.

– Ljøen var egentlig tenkt som basecamptomt, men nå sikter vi oss inn mot å bygge et langt mer eksklusivt -hotell der oppe, forteller Knut.

– Vi så på mange flotte tomter, men endte på Ljøen hvor det er en fantastisk utsikt og plassering. Det ligger også i tilknytning til et levende gårdsbruk og området rundt har flere fjellgårder, i tillegg til at du har veien over Ljøbrekka, legger han til.

Arkitektene Snøhetta er i gang med å tegne det nye konseptet på Ljøen. Han viser fram skisser til et naturhotell med 20 til 25 rom.

Det endelige utseendet er ikke avgjort, men ideen er at gjestene skal bo i private enheter i terrenget.

– Det blir et eksklusivt produkt som går inn i 62⁰ Nord-porteføljen, sier han.

– Du må selvfølgelig få bedriften til å tjene penger. Viss ikke har du ikke noe instrument som kan bidra til en positiv samfunnsutvikling, så vel som på miljøsiden, sier Knut.

Maria håper at de kan «røske litt opp i ting», men da Erika sier at hun synes det kan være vanskelig å sette ord på visjonen til henne og søsteren, skyter Knut inn at han synes de er litt beskjedne.

– Jeg tror nok ikke visjonen som Flakk Gruppen har i dag, er så forskjellig fra det vi tenker, men innholdet blir kanskje litt annerledes framover, sier Maria.

– Det betyr at Gamle Grand hotell blir bevart, og blir en del av hotellet på Hellesylt, legger Maria til.

MULIG MED BÆREKRAFTIG REISELIV?

– VIL PREGE ALT VI GJØR FRAMOVER

– Bærekraft er blant de langsiktige utfordringene som vi har lyst til å jobbe med.

Det gjelder både hva slags industrier man går inn i og hvordan man jobber i de ulike selskapene. Samtidig vil vi gjerne være med å utvikle Sunnmøre som en mer tydelig reiselivsdestinasjon, sier Erika.

Samtidig som konsekvensene av koronapandemien gir utfordringer, blir det sett kritisk på strategien og veien videre.

Som i Basecamp-prosjektet står bærekraft sentralt.

– Det er spennende og viktig for oss, og vil prege alt vi gjør framover, sier Maria.

Flakk-selskapene har allerede mer enn økonomiske resultater som målestokk, og ved delingen av konsernet i 2006 ble bærebjelkene miljø, samfunn og økonomi nedfelt i strategien.

Søstrene er opptatt av å unngå overturisme.

Kvalitet er også et viktig stikkord.

– Er det overhodet mulig å drive bærekraftig reiseliv som baserer seg på gjester som kommer langveisfra?

– Det vil alltid være et paradoks å skulle drive bærekraftig reiseliv, og samtidig tiltrekke

NETT NO

35

seg utenlandske turister, innrømmer Maria: – Vi tror mye av løsningen ligger i hva slags type turister man tiltrekker seg.

L J Ø EN- HOTEL L : Et eksklusivt hotell med utendørs spa-avdeling er under planlegging ved Ljøen. Slik ser de foreløpige skissene fra Snøhetta som viser hotellbygget i bakgrunnen.

Illustrasjon: Snøhetta

TROR PÅ NULLUTSLIPP

62⁰ Nord-hotellene sikter seg inn mot gjestene som betaler best. Det betyr mindre utslipp fra flyreiser per krone som tjenes.

Disse turistene blir gjerne flere dager og er storbrukere av aktiviteter – som kan gi arbeidsplasser lokalt. Maria påpeker at de fleste virksomheter på en eller annen måte belaster miljøet, men at løsningen ikke ligger i at alle disse bedriftene skal stenge dørene.

– Transportløsningene vil også over tid vil bli bærekraftige, slik at du kan reise uten å etterlate deg det fotavtrykket som du gjør i dag, skyter Knut inn.

Nå er vi inne på farens «hjemmebane». Selv om han erkjenner at noen sektorer – som flyindustrien – er tyngre å snu enn andre – er han overbevist om at utviklingen vil gå i retning av nullutslipp.

– Transportsektoren i Norge vil bli utslippsfri. Og da må vi inn med hydrogen i en eller annen form, hvis ikke klarer vi ikke å løse dette, sier han.

POSITIV VERDISKAPING

Knut Flakk forstår at folk kan stille spørsmål ved hvor bærekraftig de mange helikopterturene til Nord Helikopter er.

Samtidig påpeker han at til tross for at det skaper støy og brenner mye drivstoff, gir det også mindre fotavtrykk i terrenget, for eksempel ved tunge løft til utilgjengelige plasser. Dessuten arbeides det med å ta i bruk biodrivstoff slik at utslippene reduseres. De har ikke vurdert å trekke seg ut.

– Vi ønsker å holde oss innenfor de områdene vi allerede er i. Men vi ønsker også å ha mer fokus på det som er bærekraftig og kan bidra til positiv verdiskaping for lokalsamfunnet og regionen, sier Knut.

Han legger til at det også er viktig at de engasjerer seg i lokalmiljøet andre plasser, som eksempelvis ved tekstilfabrikken i Litauen hvor de har over 300 ansatte.

Søstrene Maria og Erika deler oppfatninga til faren: – Vi har mange ulike områder vi

er involvert i, og det kan komme til andre framover – men det er disse tingene vi er gode på, påpeker Maria.

SØSTRENE UTFYLLER HVERANDRE

Faren mener døtrene utfyller hverandre på den måten at Maria er kreativ, men «kanskje ikke så systematisk» - samtidig som Erika er opptatt av struktur og ha «alt på stell».

– Sånn sett er vi forskjellige. Det betyr ikke at Maria er dårlig på struktur, eller at jeg ikke er kreativ, men at vi har ulike egenskaper. Det er heller en fordel og gjør at vi kan lene oss på hverandre på disse områdene, sier Erika.

Knut forteller at familien har luftet hvorvidt selskapene skal videreføres som ett konsern, eller splittes opp. I teorien kunne de to søstrene drevet hver sin halvpart videre.

GE NE R A S J ON S S K IFT E : Maria (bildet) og søstera Erika tar i løpet av året over eierskapet i konsernet Knut Flakk har bygd opp. Faren som fyller 60 år ved juletider, vil fortsatt ha handa på roret.

36

NETT NO

– Ingen kan se inn i framtida, men Erika og jeg har lyst til å jobbe i lag - og sammen med mamma og pappa. Vi er ulike og kan være veldig uenige, men samtidig utfyller vi hverandre, og er et godt team, slår Maria fast.

Vi heier på deg som skaper!

Vi lovar å gjere ein forskjell. Vi skal skape tillit. Vi skal skape rammer og fridom. Skape sunn økonomi. Vi skal skape meirverdi for deg og di bedrift.

Om du er liten eller stor, vil vi vere din bank. Hos oss får du dedikerte rådgivarar med god bransjekunnskap og kunnskap om lokale forhold. Avtal møte på sbm.no/sore.

NETT NO

37

NÆR 100 MILLIARDAR I NYE ÅLESUND 92,3 milliardar kroner omsette bedriftene i nye Ålesund for i fjor. Det er imponerande tal, og viser at Ålesund er av dei verkeleg store bedriftskommunane i landet.

Dette viser NETT NO sine statistikkar for 2019, der vi har tatt for oss alle bedrifter med meir enn fem millionar kroner i omsetning i dei 17 kommunane som no dekker Nordvestlandet.

Ålesund toppar også statistikken for driftsinntekter per innbyggjar, der Ålesund-bedriftene i snitt i fjor omsette for knappe 1,4 millionar kroner for kvar ålesundar. Det er også imponerandre tal.

Totalt er 2.512 bedrifter med i denne statistikken, noko som viser det enorme mangfaldet av bedrifter i denne delen av landet. Mange kjenner dei største bedriftene, men vi i NETT NO prøvar også løfte fram nykomarane og dei mindre kjende bedriftene.

Også her kjem Herøy på andre plass, med høg omsetning i selskap som Mørenett og MMC First Process, føre Stranda som kjem på tredjeplass.

I 2018 omsette bedriftene i gamle Ålesund for 74,7 milliardar kroner, og ein god del av veksten frå 2018 til 2019 skuldast at Haram, Skodje og Ørskog no er ein del av nye stor-Ålesund. Men dette forklarer likevel ikkje heile auken. Fleire av dei større bedriftene i Ålesund hadde god vekst i 2019, og mykje såg også bra ut i 2020, fram til koronapandemien slo til for fullt.

1,4 MILLIONAR PER ÅLESUNDAR

Totalt er det 15 bedrifter i nye Ålesund med over ein milliard kroner i omsetning. Aller størst er Vard Group med 7,9 milliardar, føre Bunker Oil med 5,8 milliardar og Kongsberg Maritime med 4,1 milliardar.

Herøy er nest størst etter ei samla omsetning på 10,4 milliardar kroner i fjor, føre Kinn kommune, der Måløy-selskapet Coast Seafood dreg kraftig opp med ei omsetning i fjor på 4,5 milliardar.

38

NETT NO

STRANDA I VINDEN

Stranda er den kommunen som har hatt størst framgang siste året på NETT NO sine statistikkar, godt hjelpt av selskap som Platina Seafood, Norsk Sjømat og K. Nordang. Stranda kan også få det neste børsnoterte selskapet i nordvest dersom det vert noko av planane om børsnoteringa av Norsk Sjømat. Det skjer mange spennande satsingar i kommunen godt hjelpt av patriotkapital.

Men det er fleire andre stader det vert satsa, trass korona og andre utfordringar. Blant anna viser dette att i takta på nyetableringar, der Herøy hittil i år ligg klart i tet med 74 nye selskap, noko som gir 8,2 nyetableringar per 1.000 innbyggjarar. Bak Herøy kjem Stad, Kinn, Ålesund og nettopp Stranda.

Herøy er også på topp i antal bedrifter i forhold til folketalet, føre Stryn, Stranda, Ulstein og Ålesund.

VERFT- OG OFFSHORETAP

Men når det gjeld resultatgrad (driftsresultat i prosent av driftsinntekter) vert listene snudde, ettersom mange av dei store bedriftslokomotiva har hatt krevjande år. Best kjem Volda ut, blant anna etter eit godt resultat for Sparebanken1 Søre Sunnmøre, men også bedriftene i Gloppen, Stad, Sande og Sykkylven gjer det bra.

Den same tendensen finn ein att i tabellen over resultat før skatt, der Gloppen er på topp, føre Sykkylven og Sande.

På den andre enden av skalaen finn ein Ulstein, med ei resultatgrad på minus 6,1 prosent. I resultat før skatt ligg naboane Herøy og Ulstein klart i botn, noko som illustrerer situasjonen for både verftsindustri og offshore.

SKJEBNEÅR

Sjølv om stor deler av næringslivet gjorde det bra i 2019, viser også NETT NO sine statistikkar tydeleg at når dei store verfta slit, er det også dårlege tider for mange underleverandørar. 2021 vert eit skjebneår for mange av desse bedriftene. Det same med dei mange reiselivsbedriftene som no slit under pandemien.

Vi går dermed spennande tider i møte, og vi i NETT NO lovar å følgje utviklinga tett.

Gode råd krever nærhet

BDO er et rådgivnings- og revisjonsselskap med over 70 kontorer i hele landet. Gjennom ekte engasjement, faglig tyngde, og solid bransje- og lokalkunnskap er vi med og bygger et sterkt næringsliv og gode samfunn.

I Nordvest er vi 55 ansatte ved kontorer i Ålesund, Brattvåg, Ulsteinvik , Stranda, Måløy og Sandane, og BDO er regionens største leverandør av revisjonstjenester.

Ta gjerne kontakt med en av våre partnere for en hyggelig prat om mulighetene for din virksomhet: ULSTEINVIK ulsteinvik@bdo.no

ÅLESUND/BRATTVÅG alesund@bdo.no

STRANDA stranda@bdo.no

MÅLØY/SANDANE moloy@bdo.no

Thor Martin Eidem Eldar Zahl Einar Giljarhus Løkken

Erik Langlo-Johansen John Arne Fiskerstrand Audun Halsen

Jens Arne Hagen

Geir Kvalheim Rune Iversen

DETTE ER TALA 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

DRIFTSINNTEKT PER INNBYGGJAR Tal i tusen kr

RESULTATGRAD Driftsresultat i prosent av driftsinntekter

TOTALE DRIFTSINNTEKTER Tal i mill kr

Ålesund 1394 Herøy 1168 Stranda 1158 Vanylven 1067 Sande 892 Ulstein 849 Sula 835 Stryn 803 Gloppen 720 Sykkylven 659 Ørsta 620 Kinn 564 Giske 561 Hareid 484 Stad 401 Fjord 347 Volda 227

Volda Gloppen Stad Sande Sykkylven Ørsta Herøy Hareid Giske Sula Fjord Stryn Stranda Ålesund Kinn Vanylven Ulstein

Ålesund 92386473 Herøy 10425674 Kinn 9711445 Sula 7797142 Ulstein 7353153 Ørsta 6706328 Stryn 5733290 Stranda 5214704 Sykkylven 5011145 Giske 4754688 Gloppen 4212943 Stad 3792945 Vanylven 3319786 Hareid 2491407 Volda 2367490 Sande 2178751 Fjord 881841

NYETABLERINGAR 2020 Per 1000 innbyggjarar – antal i parantes

BEDRIFTER I HØVE TIL FOLKETAL Per 100 innbyggjarar – antal i parantes

RESULTAT FØR SKATT Gjennomsnitt per bedrift i tusen kr

Herøy Stad Kinn Ålesund Stranda Giske Stryn Ørsta Sykkylven Fjord Gloppen Vanylven Sula Volda Ulstein Sande Hareid

Herøy Stryn Stranda Ulstein Ålesund Fjord Gloppen Stad Ørsta Sande Sykkylven Sula Vanylven Giske Volda Hareid Kinn

Gloppen 11407 Sykkylven 8607 Sande 6510 Ørsta 4580 Stranda 4106 Stad 3849 Sula 3659 Volda 3581 Hareid 3358 Kinn 2721 Stryn 2647 Ålesund 2292 Giske 1986 Fjord 862 Vanylven -1239 Ulstein -6938 Herøy -8011

Kjelde: Bisnode/SSB 40

NETT NO

8,2 6,3 5,5 5,4 5,1 5,0 5,0 4,7 4,7 4,7 4,7 4,5 4,2 3,8 3,6 3,2 1,7

(74) (60) (96) (360) (23) (43) (36) (51) (36) (12) (28) (14) (40) (40) (31) (8) (9)

14.6% 13.4% 13.1% 11.9% 9.6% 8.8% 8.7% 5.3% 4.8% 4.7% 4.7% 4.3% 4.0% 3.5% 2.8% 0.4% -6.1%

1.95 1.60 1.53 1.53 1.51 1.46 1.45 1.30 1.24 1.23 1.17 1.02 1.00 0.87 0.83 0.78 0.55

(174) (114) (69) (131) (998) (37) (85) (123) (134) (30) (89) (95) (31) (74) (87) (40) (95)

NETT NO

41

DEI 10 0 STØRSTE B ED R I F T

KO M M U N E

O M S E TJ IN G

R E S U LTAT F Ø R S KATT

1

Vard Group AS

Ålesund

7938430

-1979838

2

Bunker Oil AS

Ålesund

5827235

80175

3

Coast Seafood AS

Kinn

4568198

121926

4

Kongsberg Maritime Cm AS

Ålesund

4115496

-1223356

5

H I Giørtz Sønner AS

Sula

3458398

85049

6

Ulstein Verft AS

Ulstein

2199201

-224813

7

Nordfjord Kjøtt AS

Stryn

2095683

11732

8

Brødrene Sperre AS

Ålesund

2037230

6708 51992

9

Platina Seafood AS

Stranda

1888326

10

Vard Electro AS

Ålesund

1633254

19949

11

Hofseth Aalesund AS

Ålesund

1631000

11306

12

Sparebanken Møre

Ålesund

1488000

811000

13

J E Ekornes AS

Sykkylven

1477566

268627

14

Hofseth AS

Vanylven

1475993

-19731

15

Ocean Supreme AS

Ålesund

1460039

42583

16

Inmarsat Solutions AS

Ålesund

1442412

482040

17

Roger Hofseth AS

Vanylven

1357120

5532

18

Brødr. Sunde A/S

Ålesund

1348999

150890

19

Nor Seafoods AS

Ålesund

1335695

16238

20

Stokke AS

Ålesund

1323147

137443

21

Nils Sperre AS

Ålesund

1285326

-14411

22

Sfe Produksjon AS

Gloppen

1178775

345383

23

Optimar AS

Giske

1049308

-29051

24

Rostein AS

Ålesund

1045567

238174

25

Seafood Farmers Of Norway AS

Giske

1011475

13422

26

Jangaard Export AS

Ålesund

1002703

33853

27

Farstad Supply AS

Ålesund

947557

-470945

28

Norwegian Seafood Company AS

Ålesund

935865

14308

29

Tafjord Kraftproduksjon AS

Ålesund

893897

263502

30

Global Sales AS

Ålesund

827185

4378

31

Thermo-Transit Norge AS

Ålesund

810422

7590 47596

32

Norsk Sjømat Stranda AS

Stranda

800234

33

Vartdal Plastindustri AS

Ørsta

774416

38912

34

Vard Accommodation AS

Ålesund

767822

-61717

35

AS Møre Codfish Comp

Ålesund

758279

-16550

36

West-Norway AS

Ålesund

731157

796

37

Vik Ørsta AS

Ørsta

713237

55210

38

Tess Nord AS

Ålesund

712549

27555

39

Sølvtrans Rederi AS

Ålesund

707918

270684

40

Coldwater Prawns Of Norway AS

Ålesund

677992

70

41

Hofseth Aqua AS

Ålesund

630749

131495

42

Mørenett AS

Herøy

619210

107159

43

Selected Seafood AS

Kinn

608061

-1345

44

Mmc First Process AS

Herøy

603514

47778

45

Sanco Holding AS

Sande

600448

91196

46

Villa Seafood AS

Ålesund

595053

8518

47

Island Offshore Management AS

Ulstein

594454

37515

48

Domstein Sjømat AS

Kinn

591445

5447

49

Star Seafood AS

Kinn

586199

4315

50

Fjordlaks AS

Ålesund

577157

15435

Tal i 1000 kroner 42

NETT NO

BEDRIFT

KO M M U N E

O M S E TJ IN G

R E S U LTAT F Ø R S KATT

51

Olympic Holding Chartering AS

Herøy

566300

6150

52

Bertel O Steen Møre og Romsdal AS

Ålesund

551477

-2106

53

Møller Bil Ålesund AS

Ålesund

523026

-4997

54

Global Florø AS

Ålesund

512725

-3986

55

Larsnes Mek Verksted AS

Sande

512495

2272

56

Mørenot Aquaculture AS

Ålesund

500028

-23509

57

Triplenine Vedde AS

Sula

496602

42680

58

Rem Ship AS

Ålesund

493834

-47153

59

Selstad AS

Kinn

485195

17889

60

Hg Handel AS

Hareid

484933

17228

61

AS Aalesundfisk

Ålesund

475200

1577

62

Bourbon Ships AS

Herøy

464526

-199702

63

Havyard Design & Solutions AS

Herøy

461367

3606

64

Tafjord Marked AS

Ålesund

455099

17477 7955

65

Mørenot Fishery AS

Ålesund

443716

66

Fiskerstrand Verft AS

Sula

428032

22687

67

K. Nordang AS

Stranda

426528

7236

68

Gustav Stokke AS

Ålesund

423385

1315

69

Img Group AS

Sykkylven

421152

52546

70

Epax Norway AS

Ålesund

417797

60796

71

Møre Trafo AS

Sykkylven

412904

27414

72

Ødegaard Engros AS

Ålesund

404793

19196

73

Normarine AS

Ålesund

401106

7048

74

Havila Ships AS

Herøy

399480

-213973

75

Brunvoll Volda AS

Volda

397378

23500

76

Brødrene Aa AS

Gloppen

395869

-16119

77

Cod-Export AS

Ålesund

395420

5959

78

Myklebust Verft AS

Sande

379977

24597

79

Båtbygg AS

Kinn

379250

19056

80

Jets Vacuum AS

Hareid

378878

37358

81

Artec Aqua AS

Ålesund

378376

22490

82

Farstad Construction AS

Ålesund

366566

-63314

83

Sfe Kraft AS

Gloppen

365219

14243

84

Havila Shipping ASA

Herøy

363889

-894210

85

Polar Seafrozen AS

Herøy

363849

5492

86

Sperre Industri AS

Ålesund

361840

77585

87

Pretre AS

Stryn

361555

6713 36976

88

Nogva Motorfabrikk AS

Ålesund

358988

89

Ulstein Design & Solutions AS

Ulstein

357589

2434

90

Byggfag AS

Ålesund

356757

1500

91

Poly Har AS

Ørsta

351611

55841

92

Coldwater Prawns Production AS

Ålesund

341036

16047

93

Nlm-Barnehagene AS

Ålesund

338545

4329

94

Tufjordbruket AS

Ålesund

328223

8447

95

Olympic Crewing AS

Herøy

328027

9271

96

Phl Seagold AS

Herøy

327792

4754

97

Sparebank 1 Søre Sunnmøre

Volda

327155

166693

98

Drevik International AS

Ålesund

324371

4992

99

Fosnavaag Pelagic AS

Herøy

322205

-5624

100

Island Offshore Viii Ks

Ulstein

318120

-108372

Bedriftene er rangert etter driftsinntekter i 2019. Vi har teke utgangspunkt i einskild-selskap, ikkje konsern. Selskap i konsern dukkar difor opp fleire stader på lista. Kjelde Bisnode NETT NO

43

VENTELISTA Driftsinntekter i 1000 kroner

Hg Teknikk AS Tussa Energi AS Møre Boligkreditt AS Nordic Wildfish Sales AS Skarbøvika Tankanlegg AS Sevrin Tranvåg AS Aqua Farms Vartdal AS Seaonics AS Auto 8-8 Vestlandske AS Tussa-24 AS Devold Of Norway AS Nardo Bil Ålesund AS Mathias Bjørge AS Maredeus Norway AS Maritime Partner AS Brages Bilforretning AS Island Offshore Crewing AS Olav E Fiskerstrand AS Furuno Norge AS Kd Norway AS Bavaria Ålesund AS Scan Mar AS Ekornes AS Domstein Fish AS Acel AS Vegsund Slip AS Arctic Linefish AS Aurstad Tunnel AS Ekornes Skandinavia AS Rimfrost AS Strand Senior AS Tingstad AS Havila Chartering AS Nye Giske Havfiske AS Tafjord Connect AS Brødrene Tennebø ANS Stadyard AS Norgesvinduet Bjørlo AS Tussa Ikt AS Hagen AS Grytestranda Fiskeindustri AS Rosund Drift AS Ramoen AS Trucknor Sogn og Fjordane AS Sjømatkompaniet AS Slettvoll Møbler AS Ulstein Elektro Installasjon AS Finefish AS Vard Piping AS Fora Form AS

308045 305306 305000 298027 295565 290341 287082 283252 283200 278111 275599 271920 266810 266140 262800 255723 255092

STØRST AUKE I TILSETTE 2018-2019

Opus Team

70

Aurstad Tunnel

70

Rem-Elektro

67

Adima Energy

65

Tess Nord

57

Iglo Mano

54

Maxship

52

Pretre

52

Briksdalsbre Fjellstove

51

Renex Servicepartner

50

Aktiv Trening

41

Vard Electro

39

Tufjordbruket

38

Trips Of Norway

37

Oldedalen Skyss

37

Busengdal

36

West Marin

33

Fisketorget Delikatesse

33

Nlm-Barnehagene

33

Island Offshore Management

32

254372 250120 241405

Kjelde: Bisnode

240618 236716 236408 235325 234530 233784 231650 229313

STØRST REDUKSJON I TILSETTE 2018-2019

226828 226795 226756

Kleven Prosjekt 40

-290

211399

Langset Yard Services

-145

208781

Kongsberg Maritime Cm

-80

206997

Brages Bilforretning

-56

206200

Hotelldrift Ålesund

-47

205931

J E Ekornes

-41

205212

Hotel Brosundet AS

-40

201201

Island Offshore Crewing

-39

198204

Vest Industrivask

-37

196278

Nv Service North

-36

192922

Lapoint Travels

-35

192825

Kleven Maritime Contracting

-29

192489

Oase Cafè

-26

192417

Fjord og Fjell Stasjonsdrift

-26

191480

Vard Group

-25

191096

Nor Drikk

-25

188021

Rem-Pol Resources Norway

-24

184354

Grande Fjord Hotel & Hytter

-24

181976

Restauranthuset Apotekergata 5

-24

181557

Skogstad Detalj

-23

*Enkelte endringar kan skuldast omorganisering. Tala

Kjelde: Bisnode 44

NETT NO

viser antall stillingar – ikkje årsverk. Kjelde: Bisnode

Årets Julebord på eget hotell!

Full pakke inkl. overnatting, en nydelig julemiddag og god julestemning – Selvfølgelig!

Fra kr. 1595,- per. person i dobbeltrom (min 20 rom - «Et helt hotell») 70 26 90 00 frontdesk@strandahotel.no

NETT NO

45

HEIME PÅ BORTEBANE Av: Marius Rosbach

Rita Sævik gir faren mykje av æra for at ho har så «god tru på seg sjølv». Men først og fremst lærte ho gleda over livet på sjøen.

46

NETT NO

Ein kjem ikkje utanom havet, om det skal seiast noko om kven Rita Christina Sævik er. Herøy-kvinna er bedriftsleiar og eigar i selskapet Ervik & Sævik. Men ho er også skipper og fiskar. Det heile starta i sjarken til faren.

– Far min fekk eitt barn, og han tok meg med som om eg skulle ha vore ein gut, fortel Rita – og er allereie i gong med å fortelje om det som gir henne den heilt store gleda.

Frå turane med faren i eigen barndom, til oppveksten til eigne barn. Å kaste loss med

faren sin 29-fots Tresfjord og legge utpå, er framleis medisin om ho treng å klarne tankane. Ho gler seg til å få installert teinehalar til krabbesesongen.

– Du seier dame og fisk, men då seier eg at eg er ingen dame, er det kontante svaret på det journalisten tenkte var eit openbert tema: Å vere dame i det mannsdominerte fiskeriet.

Så held ho fram med å snakke om sjarken til faren.

FAR SA RVEN : Rita Christina Sævik har gode minner frå fisketurar i oppveksten med faren, Harold, som tidlegare dreiv Kings Cross-reiarlaget frå denne kaia i Herøy.

«Vi har kanskje ikkje kome dit enno, at vi kan ha ein kvinneleg fiskeskipper i den havgåande fiskeflåten»

– Eg trur noko av det viktigaste vi som foreldre kan gjere, er å synleggjere gleda vi har av det vi gjer. Eg vaks opp med å fiske med far min, og slik arva eg gleda over havet og det å vere på sjøen. Det passion-et eg har for fiskeri var noko eg fekk heilt uavhengig av kva kjønn eg er, seier ho.

– TRIVST BEST I OLJEKLE OG HESTEHALE

Rita er stolt over å kunne fortelje at den eldste sonen hennar har ein draum om å vere skipper på Christina E, båten til reiarlaget. Yngstemann seier også han vil på sjøen. Førebels er han registrert hummarfiskar og driv litt sal av krabbe.

I sommar tok dei ei veke ferie alle tre, og fiska nordsjøsild saman på Christina E. – Då var vi alle saman om bord. Det var heilt fantastisk, og det var mange rørande augneblink, fortel ho.

Og ikkje minst fekk Rita jobbe om bord sjølv. For det er eigentleg det ho helst vil.

– Eg elskar det, og trivst best i oljekle og hestehale, seier ho.

NYBYGG PÅ MJØLSTADNESET

I løpet av det komande året har Ervik & Sævik også store planar på land. Nærare

bestemt Mjølstadneset. Nyleg lanserte dei planane for eit nytt kontorlokale med tilhøyrande kafé, kantine, galleri, og ikkje minst terminal for reisande med dei tradisjonelle kystrutene.

Rita Sævik meiner det er heilt naturleg at kystrutene til Hurtigruten og Havila får ny anløpsstad på Mjølstadneset i staden for Torvika.

– Det vil vi jobbe for, og eg trur det kan bli masse aktivitet her, seier ho.

Det er ei kjend sak at forholdet mellom konkurrentane i Hurtigruten og Havila Kystruten, til tider kan vere anstrengt. Så kjem det an på korleis reiarlaget frå Tromsø stiller seg til å legge til på «dørstokken» til Havila sitt Diamanten-bygg på nabotomta.

Slik tankar bruker ikkje Rita energi på.

– Dette er eit nøytralt tilbod som vi vil by Hurtigruten og Havila, og som vil vere ei oppleving for turistane. Det gagnar alle, meiner ho.

– Vi likar å skape noko og vi har 20.000 kvadratmeter som vi skal fylle. Då er det heilt naturleg at vi vil forsøke å utvikle området, legg ho til.

RASKT FYLT MED LEIGETAKARAR

Når ho blir beden om å førestille seg korleis det er på Mjølstadneset ti år fram i tid, kjem svaret med ein gong.

– Då er bygget kome opp, og kanskje har vi enno eit bygg. Andre trur eg har tenkt meir på lager og andre funksjonar for industrien og bedriftene.

Ho held fram med å ramse opp bedrifter i det nye nabolaget som har planar om å utvide.

Allereie om lag ein månad etter at dei gjekk ut med planane var fleire interessentar på banen og ville være leigetakarar i det tre etasjar høge bygget. Rita tenkjer at ho kunne ha vore tøffare å bygd ein etasje til «på spekulasjon».

– Det er behov for nye gode kontorlokale og det er heilt naturleg at ein del industri vil ligge på Mjølstadneset, og ikkje i Fosnavåg sentrum, påpeiker ho.

PLANLEGG NY BÅT

Ervik & Sævik har også planar om nybygg på sjøen, etter at næringsbygget på Mjølstadneset er på plass mot slutten av neste år.

Rita skal vere prosjektleiar der også.

NETT NO

47

medan vi tapte millionar av kroner, fortel ho.

Ho let vere å vise til dei tilsette og mannskapet korleis vanskane prega både ho og økonomien. Ei natt kom likevel tårene medan ho sat på dekk i ei pause rygg mot rygg med ein fiskar ho har kjent sidan tenåra. Då måtte ho innrømme at der «vart litt mykje».

– Då fekk eg bruk for at eg alltid er optimistisk. Eg gir meg ikkje før eg må, og eigentleg gir eg meg ikkje då heller, fortel ho.

Rita bestilte eit skilt som framleis heng i salongen om bord. «Vi gir oss aldri» står det gravert i stål. Etterpå fann dei ut at utstyret var årsaka til problema, og ny not kom på plass.

PÅ S JØ E N : Rita trivst best i oljekle og hestehale, og meiner noko av det viktigaste som forelder, er å vise gleda over det ein gjer. Foto: Privat.

– Eg har bedt om ein månads ferie, så skal vi kontrahere, seier ho.

«Nyebåten» med design er i hovudsak valt og presentert tidlegare. Ho håpar at dei endar med norsk byggeverft.

– Vi skal iallfall jobbe for det, seier fiskebåtreiaren.

Ho påpeiker likevel at arbeidet med Kings Cross-reiarlaget og «alt med fiskeriet» har vore ei glede og noko ho har sett på som ei moglegheit. Ho «berre er sånn» er svaret på kvar ho får energien frå.

– Noko kjem nok av genar, men også pappa må ha ein stor del av ære for at eg har så god tru på meg sjølv, fortel ho og ler litt av seg sjølv.

EI GLEDE OG MOGLEGHEIT

Rita har kjent på ansvaret med å forvalte det finansielle og kapitalen som følgjer med.

Tapet av ein del av farsarven med ei feilslått investering i reiarlaget World Wide Supply, var tungt.

«VI GIR OSS ALDRI» GRAVERT I STÅL

– Du må berre akseptere at det er ferdig, rette opp ryggen og lære av det, seier Rita.

– Vi reiv og reiv, og skjønte ikkje kva problemet var. Slik gjekk det i kring to år,

Ei av dei største utfordringane hennar kom då Christina E var ny for snart ti år sidan.

Den første tida gjekk alt strålande, men etter kvart fekk dei problem med nota.

LIVSMOTTO FRÅ FAREN

Rita legg ikkje skjul på at ho har møtt fordommar som kvinne på fiskebåt, og dei eksisterer framleis.

– Vi har kanskje ikkje kome dit enno, at vi kan ha ein kvinneleg fiskeskipper i den havgåande fiskeflåten. Eg er ikkje så sikker på det, seier ho.

Ho blir ikkje nedstemt av den grunn og meiner ting går i rett retning. Ho påpeiker at det også må vere rett person til rett tid, som «har gått gradene» for å ha skaffa seg respekt og kunnskapen som skal til.

Ho er ikkje tilhengjar av kvotering som verkemiddel – heller ikkje i styresamanheng.

– Vi i næringa må vere bevisste ansvaret vårt. Vi kan invitere skuleklasser, gi dei hyggelege opplevingar og by litt på oss sjølve. Og så må vi vere villige til å bruke litt tid på å vere med dei unge ut i båt.

Rita fortel at ho ikkje har opplevd fordommar som adoptert, og trur det igjen har å gjere med arven frå faren. Han lærte at ho ikkje nødvendigvis skulle snu det andre kinnet til, og finne seg i alt.

– Han har vore min helt og mentor, og gitt meg eit motto eg har gitt vidare til mine gutar. Han sa at: «Det er ikkje noko du ikkje får til, om du berre vil», fortel ho.

NYBYG G : Ervik & Sævik flyttar frå Fosnavåg til Mjølstadneset og bygger eit nytt bygg i tre etasjar. Her blir det også servering og galleri. Illustrasjon: Sporstøl Arkitekter AS

48

NETT NO

K LAR FOR BYG G IN G : Allereie neste år håpar Ervik & Sævik å opne i nye kontor på Mjølstadneset. På nabotomta til Diamanten-bygget til Havila, vil dei mellom anna ha terminal for reisande med Kystruten.

C HRI ST IN A E : Ringnotfartøyet Christina E til Ervik & Sævik kan også nyttast til forsking og offshoreoppdrag. Espen Ervik er skipper om bord. Foto: Kjetil Haanes

I NG EN DA M E: – Det passion-et eg har for fiskeri var noko eg fekk heilt uavhengig av kva kjønn eg er, påpeiker Rita.

IGLO Mano AS - vi står til tjeneste

KURSVIRKSOMHET

LOSSING OG LASTING

Vi tilbyr sertifiserte og dokumenterte sikkerhetskurs: Truck, Lift / Personløft, Stropp / Anhuker, Stillas, Kran m.m

Vi tilbyr alle lossetjenester du trenger for å få din båt losset eller lastet raskt og effektivt fra ankomst til avgang.

TJENESTER Utleie av personell, vask og renhold av f.eks. garasjeanlegg, undervannsinspeksjon med drone, samt en rekke andre tjenester.

IGLO Mano AS, Kongshaugstranda 1, 6037 Eidsnes, Tlf. 930 06 040 - post@iglomano.no - www.iglomano.no

NY FA BR IK K : Store deler av Hjellegjerde har stått tomt etter at møbelproduksjonen blei lagt ned. Lars Einar Riksheim (biletet) og medinvestorane i Innovern as leigde ein del av bygget og starta produksjon av munnbind frå sommaren 2020.

«Vi ser kor avhengig vi er av Kina, og kva grep Kina har på oss»

INDUSTRIREISAREN Av: Ogne Øyehaug

Han mista alle kundane sine i ein heil industri då norsk klesproduksjon flytta ut. Etterpå reiste også mange gamle kundar i møbelindustrien. No er Lars Einar Riksheim med i laget som vil bygge nytt, og få utflytta industriproduksjon tilbake.

50

NETT NO

I eit lokale i bygget som opphavleg husa møbelfabrikken Hjellegjerde i Sykkylven står Lars Einar Riksheim i kvit frakk og hette på hovudet.

Produksjonen av 20 millionar kirurgiske munnbind starta i sommar, og har allereie sikra selskapet Innovern og dei åtte tilsette der over eitt års arbeid.

Smittevernutstyr er varer som Noreg og norske kundar i årevis har basert seg på å kjøpe frå Kina, men som i starten av koronaepidemien viste seg svært vanskelege å få tak i.

AUTOMATISERT

Kirurgiske munnbind er eit komplisert produkt å lage. Det består av tre lag spesialtekstil som skal brettast for å forme seg etter ansiktet og deretter syast saman, ein bøyle som skal forme seg etter naserota skal monterast og strekk til å feste munnbindet bak øyrene må på. Når dette er gjort, skal binda pakkast flatt i emballasjen.

Ei vare som norske styresmakter av tryggleiksomsyn bør sikre at vi har kapasitet for å vere sjølvforsynt med, meiner Riksheim.

Med dagens teknologi og ein automatisert produksjon er det også mogleg å produsere munnbind i Noreg, utan at det blir urimeleg mykje dyrare enn å kjøpe frå Kina.

– Vi ser kor avhengige vi er av Kina, og kva grep Kina har på oss, seier Riksheim.

Riksheim trur automatisering er avgjerande for å halde på den industriproduksjonen vi har, og at automatisering og robotar gjer det råd å reindustrialisere Noreg - og flytte produksjon heim. Så sant vi også utviklar og tek vare på kompetansen som må til.

– Eg trur det. Vi har mange moglegheiter for å drive produksjon i Noreg, viss vi tek i bruk den teknologien som er naudsynt, seier han.

SYMASKINER

Riksheim har vore i Hjellegjerde-bygget før.

– Eg gjekk her i fabrikken då det var 360 tilsette, og der var 16 møbelfabrikkar berre rundt Sykkylvsfjorden, seier han.

Riksheim starta Amatec i 1984 og leverte og dreiv service på symaskiner og utstyr til tekstil- og konfeksjonsindustri, til syavdelingane i møbelindustrien og etterkvart også til fiskevegnprodusentane.

Amatec kunne krympa i takt med at dei tradisjonelle kundane flytta produksjonen sin til utlandet, men Riksheim, medeigarane og kollegaene endra gradvis drifta til å jobbe meir og meir med automatisering.

fleire prosjekt. Først i 2016 var syrobotane i gang.

Eit anna døme er strikkemaskiner som strikkar heile plagg i eitt stykke – klar til å ta på rett ut av maskina. Slike maskiner såg Riksheim allereie for 20 år sidan, men det er først i dei alle siste åra teknologien er blitt god og enkel nok til at mange kan ta den i bruk.

Den strikketeknologien ligg bak etableringa av 3D Knitting & Technology i Sykkylven, eit selskap som arbeider med å hjelpe bedriftene til å ta i bruk den nye teknologien, mellom anna i møbelindustrien.

MILJØVENLEG

Med 3D-strikking kan strikkeplagg som i dag blir laga i utlandet, like gjerne lagast her.

I tillegg til å skape arbeidsplassar i Noreg opnar teknologien og for ein vesentleg meir miljøvenleg produksjon. Kortare leveringstider, både på grunn av kortare veg og fordi den nye produksjonsmetoden ikkje treng store seriar for å løne seg, gjer at klesprodusentane kan supplere produksjonen etter behov i staden for å produsere i store seriar og risikere å kaste mykje.

SYROBOT HOS EKORNES

Eitt av dei mest kjende prosjekta er å robotisere syoperasjonar hos Ekornes. Den første kontakten mellom Amatec og Ekornes om automatisering kom alt i 2005 og omfatta

– Eg trur framtidas kjøparar, som er unge og miljøbevisste folk, vil stille spørsmål ved å produsere i Østen, frakte til Europa og kaste halvparten, seier Riksheim.

AU TO M AT IS E RT: Nøkkelen for å lukkast med å reetablere industri som har flytta ut er å bruke ny teknologi, automatisere og utvikle, og ta vare på kompetanse.

NETT NO

51

VIL HJELPE FRAM NYE SELSKAP: Localhost-grunnleggarane Vidar Furnes (til venstre), Rune Mykletun, Vidar Saltkjel (på skjerm frå kontoret sitt i Sverige) og Sindre Kvalheim i Måløy.

NYE LOKALE VEKSTSKAPARAR Etter sjølv å ha blitt løfta fram, vil Localhost-grunnleggarane løfte fram andre. Skal hente inn 100 millionar kroner til nytt investeringsselskap, styrt frå Måløy.

Sindre Kvalheim, Rune Mykletun, Vidar Saltkjel og Vidar Furnes etablerte it-selskapet Localhost i 2008. Ut av miljøet i og rundt Localhost blei mellom anna datalagringsselskapet Lefdal Mine Datacenter etablert, eit datalagringssenter i den tidlegare olivingruva i Lefdal i Nordfjord.

52

NETT NO

Datasenteret opna i mai 2017 og tidlegare i år blei det amerikanske infrastrukturinvesteringsfondet The Columbia Threadneedle European Sustainable Infrastructure Fund storaksjonær. Det skjedde gjennom ein kombinasjon av ei kapitalutviding på 20 millionar Euro, samstundes som dei norske aksjonærane blei kjøpte ut.

Kjøpesummen er førebels ikkje kjent, men det var i alle fall nok til at dei fire kan realisere ein draum om å utvikle og løfte fram nye idear.

TAR OPP ARVEN

No går Localhost Holding, der dei fire med familie, eig halvparten av aksjane, inn med 20 millionar kroner i eit nytt investeringsselskap, så nytt at det enno ikkje er skipa.

Styret har sagt ja, og eitt år har dei fire fått på seg til å klare å få med andre investorar, slik at det til saman blir reist 100 millionar kroner.

Av: Ogne Øyehaug

– No skal vi ta over arven etter Gunnar og Svein, seier Sindre Kvalheim.

Gunnar og Svein er Gunnar Carlson og Svein Skibenes, som er sentrale personar bak mykje av utviklinga som har skapt ei rekkje teknologiarbeidsplassar i Måløy.

Den omfattar programvare- og systemselskapet Localhost, datautstyrselskapet Net Partner, videokonferanseselskapet Videonor/Wherby og ikkje minst Lefdal Mine Datacenter, som dei fremste.

MOTOR FOR NYE SELSKAP

– Localhost Holding ønskjer å vere ein motor for å bygge nye selskap, seier Sindre Kvalheim.

Han meiner historia til Localhost-miljøet viser at det har lukkast med investeringane som er gjort i teknologiselskap.

– Det er investert 700 millionar kroner og skapt verdiar for minst 1,3 milliardar kroner, seier Kvalheim.

SELDE SEG UT

Ideen bak Lefdal Mine Datacenter var å bruke den tome gruva til eit internasjonalt datasenter, der firma frå heile verda kan lagre data trygt i fjellet, forsynt med straum frå norske kraftverk.

Dei store datamaskinene – serverar - i slike senter produserer varme og må kjølast ned, og plasseringa rett ved fjorden gjer at datasenteret brukar sjøen som kjølemiddel etter same prinsipp som Localhost har for serverane sine på kontoret i Måløy.

Då Lefdal Mine Datacenter hausten 2019 starta arbeidet med å reise meir kapital for å kunne bygge ut senteret raskare, var planen at Localhost Holding og dei andre norske eigarane skulle vere med vidare.

Men då Sindre Kvalheim - som var styreleiar i Lefdal Mine Datacenter og leia forhandlingane med det amerikanske investeringsfondet, forstod kor omfattande investeringar amerikanarane såg for seg i datasenteret framover, bestemte dei norske eigarane seg for at dei ville selje seg ut.

Det var snakk om så store pengar at alt dei norske eigarane tente framover ville gå med til å vere med på kapitalutvidingar i datasenteret for å oppretthalde eigarandelen.

– Det blei så stort at vi ikkje kunne henge med, seier Kvalheim.

SLIK BLEI LOCALHOST SKAPT Historia om korleis Localhost blei til er slik: Sju år på rad ringde tidlegare sjef ved verftet Båtbygg, Måløy-patriot og investor Gunnar Carlson til IT-mannen Sindre Kvalheim for å få han til å flytte heim, og etablere noko nytt i Måløy.

«Localhost Holding ønskjer å vere ein motor for å bygge nye selskap»

Då Carlson ringde for sjuande gong, i 2007, var tolmodet til Carlson i ferd med å renne ut.

Kvalheim fekk kniven på strupen – og flytta heim.

Dermed blei det frigjort kapital, og det er ein del av den kapitalen Localhost-gjengen no skal bruke på å skape nye vekstselskap.

I Måløy gjekk han, Rune Mykletun, Vidar Saltkjel og Vidar Furnes saman om å starte it-selskapet Localhost, med finansiell drahjelp frå Carlson og brørne Svein og Egil Skibenes. I tillegg kom familien til Sindre Kvalheim og Vidar Saltkjel inn på eigarsida.

– Her sikra vi at vi hadde kapital til å fortsette å bygge regionen, samtidig som vi var trygge på at Lefdal vil bli kjempestort, seier Kvalheim.

PRODUKSJON OG SERVICETJENESTER OFFSHORE - SUBSEA - VANNKRAFT - INDUSTRI ISO9001 - ISO3834-2 - ACHILLES - NCE EPS er hundre prosent resirkulerbar.

Vi jobbar hardt for å få all EPS tilbake i ei sirkulær verdikjede.

I tillegg til å levere egne produkter innenfor ogerhåndteringsutstyr, EPS påvinsjer avvegar, ein ressurs på avvegar.kan I P Huse tilby det meste innenfor produksjon og service av mekanisk utstyr. www.iphuse.no iph@iphuse.no

Stormaskinering med arbeidsstykker opp til 100 tonn - dreiing og fresing

99 27 60 00

Dypvannskai, kaikran, sveiseroboter, maskinering, maling og montering.

VARTDALPLAST.NO

BÆRMISJONÆR Av: Marius Rosbach

Linda Rogne Waag vil ikke bare drive en vellykket smothiebar.

Helst vil hun endre hvordan vi tenker om hurtigmat.

Skodje-kvinna vil egentlig ikke karakterisere seg som en optimist. Men som gründer føler hun at det knapt finnes noe alternativ. Det fikk hun kjenne på da butikkene rundt dem stengte dørene og kundene forsvant fra Moa-senteret i Ålesund i midten av mars.

Da var gode råde dyre for Bæra - smothiebaren med noe attåt som Linda Rogne Waag startet opp for fire år siden.

– Å stenge ned var aldri et alternativ, og vi ønska å holde drifta mest mulig oppe. Men markedet ble jo snudd over natta, forteller innehaveren til NETT NO. LØNNSOM

DRIFT

PÅ

HJEMKJØRING

Etter å ha brukt første helga til å omstille seg, rullet Bæra-gjengen bokstavelig

talt ut en ny forretningsform uka etter med forhåndsbestilling og hjemkjøring.

Læringskurven var bratt, men de fikk sving på sakene.

– Vi kutta lønnskostnadene drastisk og holdt bare åpent halve dagen. Ofte hadde vi både grei – og veldig bra - dagsomsetning i løpet av fire timer, forteller hun.

Utkjøringstjenesten var ikke noe «jippo» for å skape blest om Bæra, men lønnsom drift – i det minste en stund. Etter hvert som samfunnet åpnet opp og flere kunder fant veien til Moa, lønna det seg ikke lengre med utkjøring.

– Jeg tror vi tjente på å være tilgjengelige for kundene utad. Merkevaren og produkta våre ble kjent, og kanskje folk la merke til at

STA RTET H J EMKJ Ø R I N G: Etter noen år som gründer spøker Linda Rogne Waag med at det kunne vært fristende å unne seg noen uker helt fri, men det var aldri aktuelt da koronapandemien slo til og snudde opp ned på markedet. I stedet satset Bæra på hjemkjøring.

54

NETT NO

vi hadde stå-på-vilje og jobba seriøst med utfordringene, forteller Linda.

Uansett er de flere erfaringer rikere.

Samtidig er hun nysgjerrig etter å finne ut mer om hva potensialet for en utkjøringstjeneste egentlig er.

– Vi har sett et marked og kverner litt på hvordan vi kan løse det å tilby noe slikt igjen, forteller hun.

– SAVNET ET SÅNT TILBUD

Å starte opp som «bærgründer» var egentlig rein egoisme, avslører hun.

– Jeg savnet et sånt tilbud og fant ikke mat som jeg selv ville ha «i farta». Så da tenkte jeg at jeg måtte prøve, forteller hun.

Gründeren legger ikke skjul på at hun er idealistisk motivert for å jobbe med nettopp denne typen mat. Hun skulle gjerne skulle «tatt det mer ut».

RÅVA R ER : Gründeren er opptatt av at maten skal ha et skikkelig næringsinnhold. – Jeg liker ærlig mat med gode råvarer, påpeker hun.

ADVOKATFIRMAET MED LOKAL SPISSKOMPETANSE Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz er totalleverandør av juridiske tjenester til næringslivet, privatpersoner og offentlig sektor.

OSLO | BERGEN OG FØRDE | TRONDHEIM | STAVANGER OG BRYNE KRISTIANSAND | TROMSØ | LILLEHAMMER | ÅLESUND, MOLDE, KRISTIANSUND OG ØRSTA

NETT NO

55

– Jeg ville gjerne hatt en smothiebar med enda mer plantebaserte produkt, men markedet er ikke klart for det ennå, forteller hun.

Linda merker likevel en sakte utvikling i en retning hun liker. Da hun åpnet første Bæra, var det et fåtall som hadde slik mat som en del av hverdagen. På sett og vis har de lært opp kundene sine i begrep som «raw food» og supermat. Samtidig har det vært en utfordring å finne ut av hva kundene egentlig vil ha.

– Vi har jobba mye med å etablere oss. Nå har vi funnet en balanse der vi både tilbyr en del plantebasert supermat, og så har vi en del andre produkt til dem som ikke er like bevisste, eller kanskje ikke liker det, forteller hun.

MEST STOLT I KUNDEMØTENE

Øyeblikkene da hun er mest stolt, er de daglig møtene med fornøyde kunder.

– Det ligger et kvalitetsstempel i å ha kunder som kommer hver dag, uke etter uke, og vil ha sine favoritter, eller jobber seg gjennom menyen. Sånne opplevelser gjør at jeg føler vi har oppnådd noe, forteller hun.

Tidligere hadde Bæra to avdelinger i drift på Moa-senteret. Sammen med koronabremsen gjør det at omsetningen går ned i 2020, men de er på god vei til å hente inn det tapte. I sommer flytta de ned på bakkeplan med lokale rett innafor en av inngangene i den nye kjøpesenterdelen.

– Vi har hatt en god økning siden vi kom hit, sier Linda fornøyd.

– ALT LAGES FRA BUNNEN

En av de store utfordringene for Bæra har vært å balansere kvalitet og pris, for å få lønnsomhet. Selv om mange svarer at de helst velger sunn mat, velger mange likevel det rimeligste når det kommer til stykket.

– Folk er veldig prisstyrte og får de en billig bagett som består av luft og raske karbohydrater, så kan det være lettvint. Jeg mener mange bør tenke mer over hva de forer

«Jeg savnet et sånt tilbud og fant ikke mat som jeg selv ville ha «i farta». Så da tenkte jeg at jeg måtte prøve»

kroppen med, og hvilken nytteverdi det egentlig har, sier hun.

– Vi har dyre råvarer og alt lages fra bunnen av. Det tar tid. Det er små marginer som får det til å gå rundt, påpeker hun.

Hun skulle gjerne sett at myndighetene gjorde enda mer for å legge til rette for at råvarene hun bruker, blir billigere.

– Kiloprisen og literprisen på det vi handler av råvarer er stort sett ekstremt mye dyrere, enn om vi hadde lagd produkt av mer usunne ting, spesielt sukkerholdige ferdigprodukter.

HAR FÅTT TILBUD OM Å UTVIDE

Tidligere var det to Bæra-avdelinger og det har ikke manglet på tilbud om å starte opp igjen flere plasser. Også andre steder i landet. Foreløpig er Linda avventende.

– Det er mange muligheter, samtidig er jeg veldig fornøyd med der vi er nå. Selv om vi har holdt på i fire år, har vi fortsatt ikke hatt et normalt driftsår, uten flytting eller et eller annet som har skjedd. Derfor er jeg innstilt på å fokusere på denne avdelinga nå, forteller hun.

Samtidig har hun ikke lukket døra for at det kan bli flere Bæra-avdelinger, enten i egen regi, eller som franchise-utsalg.

– Det ligger mye arbeid bak produktet og jeg opplever at det er ganske unikt i Norge.

Sånn som det er nå, tenker jeg at dette bare er begynnelsen på noe, sier hun.

– EN FORM FOR MISJONERING

Det har ikke vært vanskelig å få tak på ansatte, og hun har sjelden vært nødt til å annonsere etter folk. Det er også lite utskifting blant personalet.

– Å jobbe med dette blir som en form for misjonering. Vi selger ikke «junk food» og burger, fordi vi har ikke lyst til at folk skal spise det. Det bør også gjelde de som står bak kassa. De må være interesserte i maten, og i å selge den, forteller hun.

Bærmisjonæren ser ikke vekk fra at pedagogikkbakgrunnen fra lærerjobben kommer godt med som bedriftsleder. Hun mener det handler om å finne kjemi, men også at alle må bidra for at det skal være ok å jobbe sammen.

– Jeg vet hva slags kvaliteter jeg er ute etter hos folk, og jeg er nok en ganske god menneskekjenner etter å ha jobbet som lærer. Vi får også mange tilbakemeldinger fra kunder om at det alltid er hyggelig å komme hit. Det er jo på grunn av dedikerte ansatte, påpeker hun.

S E NT R A LT P LA S S E RT: «Nye» Bæra ligger rett innenfor en av inngangene på den nye delen av Amfi Moa-senteret.

56

NETT NO

Då Stine ville designe og selje kjolar, solgte ektemannen Øyvind restauranten sin for å satse på ideen. Nattesøvnen var det så som så med, natta før traileren med 10.000 ko:ko-kjolar til ein verdi av 1,4 millionar kroner kom. Sidan har ekteparet sove godt.

For banken er samarbeidet med Stine utruleg inspirerande. Det har vorte eit solid merkenamn, og mange damer på Sunnmøre er kjempestolte av å ha på seg ein ko:ko-kjole.

Vi skal bidra til at fleire bedrifter lykkast

“

ko:ko er eit døme på korleis store draumar og ambisjonar kan bli realisert når ein følgjer opp med god planlegging, nøyaktigheit og entusiasme.

“

Sigrun Heltne Vartdal, Banksjef bedriftsmarknaden i SpareBank 1 Søre Sunnmøre NETT NO

57

SKAPER ARBEIDSPLASSANE SJØLVE Av: Kjetil Haanes

Det er som å kome til ei heilt anna verd.

Sjølve meiner dei det er paradis på jord.

T RA NDA L : Søskena Daniel og Lenita Storeide har tatt over ansvaret for Christian Gaard Bygdetun. Dei har store planar og meiner at Trandal er Paradis på jord.

58

NETT NO

– Når eg tek båten til Ålesund, passerer under Vegsundbrua og ser alle bilane som står stille i kø oppe på brua, då veit eg at eg bur på verdas beste plass.

Det seier Daniel Storeide på Trandal.

Saman med søstra Lenita og resten av storfamilien driv han Christian Gaard Bygdetun, bygt opp og gjort vide kjend av faren Frank Storeide.

BYGDA VEKS

Lista over kjendisar som har besøkt gjestehuset, puben, serveringsstaden og scena på Trandal, er imponerande, men her er alle like mykje velkomne.

For fem år sidan var dei nede i sju. No er dei 16, og av dei er det seks born.

på fjelltur, aller helst topptur på dei mange toppane ovanfor Trandal.

– Det er ikkje mange som har hatt like stor vekst, seier Daniel. 30-åringen har sjølv borna Vetle og Vilja saman med kona Ivonne Kroken Ekremssæter frå Åheim.

– Det er nok ein sjukdom. Eg må gjerne heilt til topps, og ha luft.

Han er sjølv ansvarleg for skyssen til og frå barnehage og skule.

– Det er absolutt ingen problem. 15 minutt etter at vi dreg heimanfrå er vi trygt framme på barnehagen eller skulen på Sæbø. Eg veit mange i byane som brukar mykje lenger tid.

EI SKIKKELEG FJELLGEIT

Og no aukar også folketalet i bygda dit ein er avhengig av å kome med båt.

Søstra Lenita er gift og bur i Ørsta, men er på Trandal nesten kvar dag. Om ho ikkje tar imot gjestar eller lagar mat, er ho gjerne

– Ho er ei skikkeleg fjellgeit, seier storesøster Linda Storeide.

– Og så har ho stålkontroll, samstundes som ho er superhyggjeleg med alle som kjem innom.

Linda hjelper mest til i baren og med servering og anna praktisk.

– Eg fekk klar beskjed med pappa Frank om å halde meg langt unna kjøkenet etter at eg klarde å svi elleve seilarpatentar på ein gong!

NETT NO

59

BYTTA PLASS I FENGSELET

I sesongen er det seks tilsette i sving på Christian Gaard Bygdetun, der fem av seks er etterkomarar etter dei legendariske einegga Trandal-tvillingane Jan og Frank Storeide.

– Ein gong bytta dei plass i fengsel, seier Jeanette Westin Storeide.

Ho bur i Ålesund, og er dotter til Jan og Pia Storeide, men hjelper til på Trandal i sesongen.

Frank døydde i 2010, tvillingbroren sju år seinare.

– Dei var så sterkt knytte til kvarandre at dersom den eine hadde det vondt, så visste den andre det med ein gong.

Jan Storeide vart sjølv tatt av Raset i Molaupen i 1971, der sju av ni omkom.

Som ved eit mirakel overlevde Jan etter å ha lege nedgravd i tettpakka snø i 17 timar.

Brørne var fulle av liv, laga også ei rekkje melodiar og gav ut fleire plater.

– Dei var veldig musikalske, og likte å vere saman med andre menneske i lystig lag.

A N N A L E IS LA N D ET: Ein må ha båt for å kome til Trandal, ein unik stad der folketalet no aukar fort etter at fleire unge familiar har busett seg i bygda og satsar på reiseliv.

60

NETT NO

KO RTR EI ST: Daniel Storeide satsar på kortreist mat, og har kjøpt inn boargeiter for kjøtproduksjon og for å halde nede kulturlandskapet. Kona Ivonne Kroken Ekremssæter og borna stortrivst saman med geitene.

– Det var ikkje få gongar i oppveksten at eg vart vekt seint på kveld for å kome ned og synge saman med far min.

– Ein gong strålte Frank og var storleg fornøgd med at kvelden før hadde det gått med 50 liter øl.

Det var alltid kjekt, og aldri noko uhyggje, sjølv om praten og musikken gjerne ikkje slutta før langt utpå natta, seier Jeanette.

– Og vi selde endåtil nokre liter av det, la han til.

TAR VARE PÅ LIVSVERKET

No er det mange som gjerne tar seg ei øl, eller noko anna læskande i Gjeita bar i den gamle grindløda, eller i Brovingen Bar der ein kan nyte utsikta over Hjørundfjorden.

På taket står storfæringen til Sildakongen Arvid O. Mørch.

Andre kan ta seg ein røyk eller slappe av med godt prat i den utandørs røykeplassen Vinterhagen.

Lenita Storeide seier at ho kjenner på eit ansvar for å ta godt vare på livsverket til faren Frank og mora Torill Fjeldstad. Ho døydde i 2015.

– Vi vil drive vidare i deira ånd, der dørene skal vere opne og alle skal vere like mykje velkomne hit.

I år såg det lyst ut, før koronapandemien slo til.

– Vi hadde massevis av bestillingar og arrangement, og vi reiste difor på ferie til Tenerife for å lade batteria før ein hektisk sesong.

– Men vi var ikkje før komne heim før det small. I løpet av ei helg var alt avbestilt.

– FJORDEN VAR FULL AV BÅTAR

Ho sette seg ned for å diskutere situasjonen med Daniel og dei andre medhjelparane på Christian Gaard.

– Vi vart fort samde om at det hadde ikkje noko føre seg å sture. Vi valde difor å sjå framover, tenke ut nye konsept og gjere oss klare til at folk kunne reise igjen.

1. juni small det.

– Her kom plutseleg masse folk. Fjorden var full av båtar, og deretter har vi ikkje sett oss tilbake, seier Lenita.

Sjølv om Christian Gaard tilbyr overnatting, og der finst andre overnattingstilbod på Trandal, er det mange som berre stoppar nokre timar for å ete lunsj eller middag. På menyen står det som regel veldig kortreist mat.

– Det er storfe frå Bjørkedalen, laks frå Hjørundfjorden og hjort frå Trandal, gjerne sjølvskoten hjort, seier Daniel Storeide.

Snart kjem det også geit på menyen etter at dei har kjøpt inn ti boargeiter.

– Dette er kjøtgeiter, og planen er å drive meir med geitehald, også for å halde kulturlandskapet nede.

STORSATSING PÅ SKYSSBÅTAR

Det første som møter båtfolket når ein legg til kai på Trandal er molosteinen, med inskripsjonen «Reist til ære for dei som bygde landet. Reist til mishag for dei som prøver å rive det ned».

Medan søstra Lenita har oversikt over gjestar og bestillingar, har Daniel ansvaret for alt rundt skyss. Blant anna har han båtruta frå Ålesund til Hjørundfjorden og Norangsfjorden med skyssbåten Nordic Lady, eit tilbod som starta i år.

Deretter kjem ein til reia, som truleg er den mest avfotograferte reia i verda.

Båten kan ta opptil 44 passasjerar og har ei toppfart på 36 knop.

KORTREIST GEITEKJØT

NETT NO

61

Prislappen var på rundt seks millionar kroner.

– Dyrt, ja, men vi må berre satse for å utvikle oss.

På garden er det to til båtar, der Daniel har avtale med kommunen om å ta seg av skulekyss, barnehageskyss og postskyssen.

– I tillegg har vi avtale med Tussa om å frakte deira folk. Det hjelper godt på.

ANNALEISLANDET

Han eig sjølv 55 prosent av selskapet bak Christian Gaard Bygdetun, medan søstra Lenita eig 35 prosent og Westplast-gründer Hallgeir Skorpen i Herøy eig ti prosent.

Skorpen og kona Signhild Skorpen er av dei trufaste gjestane på Trandal, og har gjort mykje dugnad.

Skorpen seier at han vart god ven med Frank, og lova å ‘passe på’ borna då dei overtok.

– For oss er dette som å kome til annaleislandet. I tilleg til fantastisk natur, er her ei heilt spesiell fin stemning der alle er like verdsette og velkomne.

– I tillegg er det kjekt å sjå korleis ungdomane her står på. Det er kjekt at det kan bu og trivast folk på slike plassar.

– Det er noko magisk med Trandal, seier Skorpen, som sjølv ættar frå fråflytta Skorpa.

Ein annan som har gjort mykje dugnad er Asbjørn Pettersen frå Valderøya, opphavleg frå Kvænangen.

– Eg kom hit første gongen i 2003, og har vel aldri heilt forlatt staden.

Han rosar folket på Trandal.

– Dei jobbar og står på, er ærlege, redelege og rett fram i praten. Det trivst eg godt med.

SKAPER ARBEID TIL SEG SJØLVE

Daniel Storeide seier han ønskjer å fullføre livsverket som faren var så godt i gang med.

I tillegg ønskjer han å skape arbeidsplassar.

– Når du bur på ein slik plass, må du skape arbeidsplassen sjølv.

Han er optimist.

– Her har det budd folk sidan middelalderen. Eg ser ingen grunn til at det ikkje skal bu folk her i like lang tid framover.

Akkurat no ser det i alle fall bra ut.

– Vi er i alle fall optimistar. Det er slik vi er fødde.

V ER D SKJ END : Huska på Trandal er truleg den mest fotograferte huska i verda.

Mange kjem langvegs frå for å teste ut trehuska. Jeanette Westin Storeide har like godt inngravert det verdskjende motivet på venstrehanda.

S A MH A LD : Alle er med og bidreg for å halde drifta i gang ved Christian Gaard Bygdetun, her Daniel Storeide, Ivonne Kroken Ekremssæter, Jeanette Westin Storeide, Lenita Storeide og Linda Storeide.

62

NETT NO

ATEA

SIKRER

MØRE OG ROMSDAL

MED IT

OM ATEA IT-SIKKERHET

Som en av Norges største sikkerhetsleverandør, leverer vi sikkerhetsteknologi, -tjenester og -rådgivning innenfor alle relevante områder. Våre teknologier og løsninger kan leveres som en tjeneste eller som en lokal installasjon. I alle tilfeller er det nødvendig med en totalforståelse av IT-miljø, styringssett og strategi for å levere en optimal løsning. Ateas operasjonelle tjenester yter høy kvalitet og leveres ofte som en totalitetstjeneste for sikkerhet, toppet med en responsavtale med Atea Incident Response Team, som er ett av tre hendelseshåndteringsteam som er godkjent av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

ATEA I MØRE OG ROMSDAL

SIKKERHETSPAKKER FRA ATEA

Jan Nybø er plassjef på Ateas tre kontorer i Møre og Romsdal; Ålesund, Fosnavåg og Kristiansund. Atea som en ende-til-ende leverandør har stort fokus på sikkerhet og Jan har de siste årene satt sikkerhet på kartet i Møre og Romsdal. Med gode kolleger og tilgjengelige sikkerhetseksperter på 24 lokasjoner i hele Norge, trives han med oppgaven.

“Sikkerhet er leders ansvar, så det er viktig å kjenne sin besøkelsestid.”

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET Vegard Kjerstad leder Atea Incident Response Team (IRT), som er ekspertene som rykker ut når norske virksomheter har blitt utsatt for et dataangrep. Atea IRT inngår i Nasjonal Sikkerhetsmyndighets godkjennelsesordning for hendelseshåndtering, som en av tre virksomheter i Norge.

Vegard Kjerstad er en av landets ledende hendelseshåndterere og sitter til daglig på Atea-kontoret i Ålesund, sammen med flere andre sikkerhetseksperter.

KONTAKT OSS

E-post: Sikkerhet@Atea.no sikkerhet@atea.no +47 22 09 50 00 Telefon: +47 22 09 50 00

Unngå sikkerhetsTABBE

TABBE representerer grunnleggende sikkerhetsmekanismer som alle virksomheter må ta hensyn til, uansett størrelse.

ATEA SIRIUS

Atea Sirius er IT-sikkerhetspakken for små og mellomstore bedrifter. Til en gunstig pris som ikke går på bekostning av kvaliteten sørger vi for at du og din virksomhet går en IT-sikker framtid i møte.

PENETRASJONSTEST

Ved å gjennomføre en penetrasjonstest simulerer vi en ondsinnet aktør, for at din virksomhet skal få innsikt i hvor sårbar systemene deres er. Man trenger å forstå en ondsinnet aktørs adferd.

ATEA SOC+

Tjenesten som overvåker ditt IT-miljø, korrelerer og analyserer data mot trusler og terskelverdier, for å oppdage og forsvare deg mot ondsinnede aktører. Hvis en trussel må håndteres, blir Atea IRT varslet for å bistå med hendelseshåndtering.

SIKKERHETSRÅDGIVNING OG -REVISJON

Forretningsforståelse og strategisk tilnærming, kombinert med dyp kompetanse innen spesialiserte verktøy og oppsett, gjør at Atea kan tilby en helhetlig revisjon av virksomhetens tekniske løsninger, for å sikre at disse yter optimalt og er satt opp i henhold til «best practice».

NETT NO Jan.Nybo@Atea.no Vegard.Kjerstad@Atea.no Vegard.Kjerstad@Atea.no

63

BO K HA N D LE R: Daglig leder og eier Harald Enersen ser mange muligheter for lokalbokkjeden Notabene.

Gründeren har tidligere bygd opp Bokkompaniet og Boklageret. – Jeg er glad i både business óg bøker, sier han.

BØKER OG BUSINESS Av: Marius Rosbach

Harald Enersen er usikker på om han kunne drevet med noe annet enn bøker. Men det siste året har han vurdert tanken.

Mot slutten av 2019 gikk Notabene konkurs.

Med nærmere 50 butikker og flere hundre ansatte ble selskapet en del av statistikken over kjedekonkurser i varehandelen.

Midt i det hele stod Harald Enersen fra Ålesund som styreleder og eier. Enden på historia ble starten på den nye lokale bokhandelkjeden Notabene ved inngangen til 2020. I dag har de butikker ved Moa i Ålesund, Ulsteinvik, Måløy, Vestnes og Molde.

- Vi er i en startfase og jeg vet ikke 100 prosent sikkert hvor vi skal. Men jeg ser et hav av muligheter, sier Enersen som er tilbake i hjembyen etter mange år i Oslo.

64

NETT NO

Bøker har vært en del av oppveksten og er fortsatt en del av den daglige rutinen til Harald Enersen.

følelsen, og oppdaget at bøkene kanskje stod sterkere enn jeg trodde, forteller han.

BØKENE ER FORTSATT GRUNNSTEINEN

– Jeg har jobba i bokbransjen så og si fra starten av yrkeskarrieren. Da Notabene gikk konkurs, stod jeg på bar bakke og måtte tenke meg godt om, forteller seriegründeren.

Han har tidligere bygd opp Bokkompaniet og Boklageret, og var sentral i Notabene de siste årene som landsdekkende kjede.

– Jeg har fått noen tilbud i løpet av det siste året som har dreid seg om noe helt annet enn bøker. Da fikk jeg kjenne litt på den

– Jeg ser de største mulighetene i bokbransjen. Det er det jeg kan, og der jeg har nettverket mitt. Men jeg er glad i både business óg bøker, forteller han.

Enersen tror ikke den trykte boka vil forsvinne med det første, og bøkene er uten tvil grunnsteinen for de fem butikkene. Selv bruker han også lesebrett av og til, fordi det er praktisk – men også fordi han må holde seg oppdatert på hva som rører seg i markedet. Han påpeker at den teknologiske utviklingen også gir muligheter.

– Det som har skjedd med strømming og lydbøker har gitt en tilgang på produktene som er fantastisk, ikke minst for grupper som svaksynte og bevegelseshemmede, legger han til.

landet, er Enersen bevisst den lokale forankringen. Salg av spill og puslespill var blant varegruppene som fikk et oppsving da koronapandemien slo til. Nå selger butikkene puslespill med lokale motiv.

Bokgründeren forteller at det har vært både travelt og morsomt. I starten gikk mye tid til å få på plass driftsavtaler, kassa- og innkjøpssystemer, og alt annet som trengs for at drifta skal fungere. Nettbutikken kom på plass allerede under korona-nedstengingen.

– Vi produserer egne puslespill til alle de lokale butikkene. Ingen andre gjør det, og kan få det presentert slik vi kan i våre butikker, sier han.

– Etter å ha drevet mye brannslokking de siste par årene, er det veldig kjekt å kunne jobbe proaktivt. Nå er alt på plass og vi jobber slik vi skal, sier han.

Da NETT NO-magasinet møter ham, er han på utkikk etter en butikksjef for netthandelen.

– Vi har god vekst, og ser et stort potensial.

Vi ser for oss at vi kan ta markedsandeler med støtte i navnet Notabene, forteller han.

LAGER LOKALE PUSLESPILL

«Vi produserer egne puslespill til alle de lokale butikkene» – ET SAMFUNNSOPPDRAG

Kjedesjefen liker fortsatt å stå i butikken og selge – og legger ikke skjul på at han har et grunnleggende engasjement for boka. Han ser på drifta som et samfunnsoppdrag. Etter at han fikk barn er han blitt mer bevisst utfordringer med at unge leser mindre enn før.

– Det var ikke derfor jeg gikk inn i bransjen, men det er en sannhet at vi påvirker folk gjennom produktvalgene våre. For oss er det viktig å tilby innhold av høy kvalitet, og samtidig være kommersielle for å klare å drifte en sunn virksomhet i dagens marked, sier han.

Han har ikke planer om at det skal bli flere Notabene-butikker med det første. Nå vil han «stabilisere drifta».

– Jeg har sagt til meg sjøl at jeg skal leve med tilnærmet hvilepuls, og ikke ta på meg for mye. Men det er vanskelig, sier han og ler.

Det er verken vekst, eller risikoen som trigger ham ved forretningsbygginga.

– Nei. Det kan av og til være vanskelig å la være å ta mulighetene når de presenterer seg. Men av og til er det riktig å gjøre det. Det er viktig at grunnmuren er solid, og den består i stor grad av mennesker, påpeker han.

Selv om Notabene er en nasjonal merkevare – og nettbutikken retter seg mot hele

Å starte en bedrift gir helt fantastiske ringvirkninger.

Se hva din bedrift bidrar med i samfunnet dnb.no/ringvirkninger NETT NO

65

A NS I K T E T U TA D : Anja Solevågseide er daglig leder og ansiktet utad for selskapet Pir Cowork som skal drive bygget under oppføring. Her skal de skape en smeltedigel for gründere, nye bedrifter, mindre selskaper og investorer.

FYRVERKERIET Av: Ogne Øyehaug

Det behøves ikke pyroeffekter når Anja Solevågseide går på scenen.

66

NETT NO

sykehussengprodusenten Ably Medical, TV-underholdningsselskapet Vuu og legemiddelselskapet Arctic Nutrition.

Pi r- by g g et s ent ral t i Å les un d: Pir-bygget sentralt i Ålesund: Skal etter planen stå klart i 2021. Foto: Marius Rosbach

NYE JOBBER OG FLERE BEN Å STÅ PÅ

Målet er at det skal skapes nye bedrifter og nye jobber, og ikke minst at Nordvestlandet får flere ben å stå på.

– Vi har vært tunge i noen næringer. Vår ambisjon er å vise frem mangfoldet av bransjer og kompetanse, sier hun.

Da hjelper det å være en som liker mennesker og kan få dem med seg.

– Det å være rundt folk som vil noe mer, det syns jeg er det mest givende, sier Solevågseide.

Entusiasmen til Anja Solevågseide bobler over i det hun griper mikrofonen og fremfører budskapet om nyskaping, samarbeid og utvikling av et investor- og gründermiljø på Nordvestlandet.

– Den er ikke påtatt, den er virkelig ekte. Av og til er det sånn at jeg ikke vet hva jeg har sagt, sier hun.

Solevågseide er daglig leder og ansiktet utad for selskapet bak byggingen av Pir-bygget i Ålesund - som skal samle og skape en smeltedigel for gründere, nye bedrifter, mindre selskaper og investorer - og for Pir Cowork – som skal drive bygget.

Hun er også daglig leder for investeringsselskapene i Pir-miljøet, som har investert i bagasjehåndteringssystem-selskapet Bagid,

Åndalsnes

Foto: istock photo, Mariann Skorpen Berge, Kristoffer Nærøy Ytterland, Yann Aker, Eivind Sævik

Ålesund

FOSNAVÅG Ørsta

Julebord Teambuilding Møter med opplevingar Familietur Tur med venner Geiranger

Volda

Herøy Gard

– Det finnes ikke et bedre tidspunkt for å starte nye ting og utvikle det eksisterende, sier hun.

Molde

OPPLEV HAVLANDET Sunnmørsbadet

Fremveksten av et investormiljø, der folk med kapital på Nordvestlandet ser på muligheten for å skape ny aktivitet gjennom å investere i lokale bedrifter, gir nye muligheter.

Stryn Runde

Sandane Thon Hotel Fosnavåg Havopplevelser

Skotholmen NETT NO

67

MØTEPLASS OG SMELTEDIGEL

Pir-bygget og Pir-miljøet ble først omtalt i NETT NOs spalter våren 2018.

– I dette huset skal gründere, frilansere og små start up-selskaper virke under samme tak. Det skal være åpent, inkluderende og være en møteplass med sjel, sa Solevågseide da planene ble lansert.

Først var planen å bygge om Idun-gården.

Så ble planene utvidet, bygget revet og byggingen av et nytt startet. I andre kvartal 2021 flytter de første leietagerne inn.

Solevågseide tror hun og resten av Pir-miljøet ville drevet med det samme også uten Pir-bygget, men bygget forsterker oppbyggingen av et gründer- og investormiljø.

– Det at folk kan møtes gjør det hele mye sterkere, sier Solevågseide.

FAR OG DATTER-PROSJEKT

Solevågseides far er Asbjørn Solevågseide, som var med på å bygge opp og deretter selge fiskeri- og sjømatutstyrsprodusenten Optimar.

R ETT TI DSP U NKT: Anja Solevågseide tror ikke det finnes et bedre tidspunkt å starte noe nytt på. Foto: Marius Rosbach

– De siste årene (før salget av Optimar, red. merk) begynte jeg og far å snakke om hva om dette går virkelig bra – og vi får verdier å forvalte. Han hadde lyst å gi litt tilbake.

Får vi den muligheten har vi lyst til å bidra.

Tankene lå der og utviklet seg, og da det tyske Haniel-konsernet kjøpte Optimar i desember 2017 fikk både blant andre

P I R-M I LJØ E T Aksjonærene da Pir Ålesund ble startet i 2018 var Westre Invest (Kaj Bang Westre og familiemedlemmer), Abacs (Amund Pedersen), Alh (Ante Giskeødegård og Lars Berg Giskeødegård) og Ajea Invest (Asbjørn Solevågseide/Anja Solevågseide). I 2020 kom også Roger Halsebakks investeringsselskap inn som medeier.

Under Pir Ålesund ligger datterselskapet som bygger og eier bygget på tomten som tidligere rommet Idun-gården. Der ligger også datterselskapet Pir Cowork, som skal drive bygget og bidra til å skape den møteplassen og smeltedigelen for gründere, nye selskaper på vei opp og investorer som Pir Ålesund-eierne ønsker.

Pedersen, Solevågseide og Halsebakk er også blant investorene i Pir-miljøet, som per høsten 2020 har investert i Bagid, sykehussengprodusenten Ably Medical, TV-underholdingsselskapet Vuu og legemiddelselskapet Arctic Nutrition.

Der er også de tidligere Optimar-medeierne Peder Stette og Frode Håkon Kjølås, samt søsknene Ingvild, Jan Endre og Sindre Vartdal som eier og driver Vartdal Plast-konsernet.

Ingvild Vartdal er også medgrunnlegger i Adviso Advokatfirma som også er representet med medeier Ole Reinert Notø blant Pir-investorene.

Andre blant investorene er Skipsteknisk-medeier Bjørn Oscar Kløvning, lakseeksportør Botholf Stolt-Nielsen, eiendomsinvestor Stein M. Pettersen Notø og Global Fish-medeier Geir Robin Hoddevik

68

NETT NO

Asbjørn Solevågseide, Peder Stette og Frode Håkon Kjølås penger på konto – som de har investert i Pir-miljøet.

(Se faktaboks om Pir-satsingen og investorene som er med) Selve bygget og idéen er utviklet gjennom et samarbeid med eiendomsinvestor Kaj B. Westre - som er primus motor og medeier ved NMK-bygget, Pir Cowork, Amund Pedersen og Momentium-gründerne Ante Giskeødegård og Lars Berg Giskeødegård.

Senere har også Ronja Capital kommet inn på eiersiden.

Da koronaepidemien kom var det tøft å se de rundt seg gå helt i svart. Det gjorde ikke Pir-miljøet.

– Vi ble veldig slik – hva kan vi gjøre for å hjelpe dem over kneika.

Det ble tett oppfølging, helt ned til delvis å delta i den daglige driften. Å sikre likviditet var hovedprioritet og i noen av selskapene ble det også tilført kapital. Men først og fremst var Pir-nettverket en sparringpartner som bidro med erfaring og kunnskap om å komme gjennom en krise. Årets utgave av NETT NO-magasinet har Optimistene som tittel. Det er en merkelapp Anja Solevågseide setter pris på.

– Jeg blir i alle fall veldig stolt viss folk ser på meg som en optimist.

Hun er også optimistisk på Nordvestlandets vegne.

– Denne regionen er på full fart fremover, med eller uten Pir, men jeg håper Pir skal gjøre en forskjell.

Et komplett forsikringsselskap nær deg.

Møretrygd har drevet med forsikring i over 150 år. Vi er enkle å komme i kontakt med og gjør det vi kan for å bidra til en ukomplisert hverdag for kundene våre.

Med kontor i Volda, Fosnavåg og Ålesund er vi til stede nær deg. Vi har dyktige medarbeidere som kjenner regionen og kan forsikring. Vi identifiserer dine behov og tilbyr gode løsninger som sørger for at du og din bedrift er godt sikret. Skulle uhellet først være ute vil våre lokale skadebehandlere effektivt hjelpe deg. Vi vokser og ønsker stadig nye kunder velkommen til selskapet – vi har kompetanse, konkurransedyktige priser og tilhørighet til regionen.

Ta kontakt for å høre mer om hva vi kan gjøre for deg.

tLF. 70 1 0 1 2 50

w w w . m o r e t ryg d . n o

NETT NO

69

HAR ALLTID DRØYMT OM Å STARTE EIGA BEDRIFT

Ho kjem frå øya Silda, er oppvaksen med fisk, har alltid jobba med fisk og har no starta sitt eige sjømatselskap.

NYS KAP IN G : Hildegunn Fure Osmundsvåg hoppa av som norsk fiskeriutsending og starta opp sjømatselskapet Star Seafood i Måløy.

70

NETT NO

Av: Kjetil Haanes

– Dette har vore ein draum heilt sidan eg var ung, seier Hildegunn Fure Osmundsvåg.

Fleire har fartstid frå andre eksportselskap, blant anna gjeld det John Hodnefjell.

44-åringen synst ikkje det er noko merkeleg at ho har starta opp sjømatselskapet Star Seafood saman med ein gjeng med vener og tidlegare kollegaer.

– Den beste innkjøparen her til lands, seier Hildegunn, med eit smil.

HAR HATT GOD START

– Vi har vorte godt mottatt av både kundar og leverandørar.

På plass er også Øyvind Holvik, Thomas Steenslid, Katrine Myklebust og Arne Barmen, alle godt rutinerte sjømataktørar.

Fleire av dei tilsette er medeigarar. Det er også dei profilerte Måløy-investorane Skibenes og Carlson, i tillegg til Magne Årvik.

Dei sju tilsette i Star Seafood har base i Ervik Havfiske sine lokale på ‘øya’ i Måløy, rett under Måløybrua.

– Vi har fått ein god start og er takknemlege for at dei hadde tru nok på oss til å hjelpe oss i gang, seier gründeren.

I det første heile driftsåret omsette selskapet laks og ørret for nesten 600 millionar kroner.

FISKERIUTSENDING

Hildegunn har også vore innom Coast-systemet i Måløy, og før det jobba i Westfish Norwegian Salmon i Ålesund.

Men i perioden 2013 til 2018 var ho Sjømatrådet sin fiskeriutsending i Spania og Den dominikanske republikken.

«Eg vil vere med på å byggje lokalsamfunn. Det er viktig at det bur og trivst folk ute på kysten»

Heile familien er involverte i fiskeri, også søstre og brødre.

Ho seier likevel at generelt er vi ikkje flinke nok til å marknadsføre norsk sjømat.

GOD SPANSK VEKST

– Vi har kome mykje lenger enn før, men framleis held dei fleste på med sal, og ikkje marknasdsføring.

Det var dermed heilt naturleg at Hildegunn starta på eksportmarknadsføring på Høgskulen i Ålesund, med mål om å få seg ein jobb innanfor fiskerinæringa.

Ho tok seg også eit intensivkurs i spansk, noko som seinare opna dørene til å verte norges fiskeriutsending i Spania, ein av dei viktigaste marknadene for norsk sjømat.

Medan Hildegunn leia kontoret i Madrid, auka den samla norske fiskeeksporten til Spania med 52 prosent i volum og heile 131 prosent i verdi.

– Ja, det gjekk bra, og det var utruleg kjekt å få lov til å marknadsføre norsk sjømat, nettopp det eg brenn så sterkt for.

– Ei bedrift som vår, ei lita bedrift, har ikkje kapasitet eller mulegheit til å drive med marknadsføring til B2C og det er derfor svært viktig at alle aktørane sluttar opp om arbeidet som Sjømatrådet gjer, sidan dei jobbar mot konsumenten for å marknadføre norsk sjømat.

Men etter fem år i Spania flytta familien på fem tilbake til Måløy. Mannen Kjetil jobbar i offshore, og kjem også frå Måløy.

– Vi hadde det svært bra i Spania, og fekk mange gode vener, men vi var klare for å flytte heim og sjå etter nye mulegheiter, og då var det naturleg å satse i Måløy.

NORSK FISK SEL GODT

– Det er nok nokon som stussar over kva desse to landa har til felles, men Spania og Den dominikanske republikken har hatt tette band ettersom Den dominikanske republikken er ein tidlegare koloni, dei snakkar spansk og importerer store kvantum av klippfisk.

– Det var også kjapt å kome seg over dit frå Madrid – berre ni timar.

FISKARBLOD

Men interessa for fisk starta for sjømatentusiasten på den vesle øya Silda med Stadhavet som næraste nabo, eit fiskevêr kjend for sine mange linebåtar.

Her bur enno faren Hans og mora Margun, han 82, ho 80. Han kjem frå Indre Fure på Stadlandet, og dei to møttest på kaia på Silda.

Faren har alltid vore fiskar, og har liste over alle fiskebåtar han har jobba på inngravert på sin faste skipssekk, og han er framleis ein ivrig sjarkfiskar.

– Han er ute så ofte vêret tillet det. Han får alltid fisk, og mor mi lagar verdas beste fiskerettar.

Under oppveksten jobba Hildegunn på fiskemottaket på Raudeberg i dei fleste feriar og helgar.

– Ja, det var det vi var vande med. Eg salta, salta og salta til eg fekk senebetennelse, seier ho, og ler godt.

Ho seier at norsk fisk vert høgt verdsett i Spania, men ikkje berre på grunn av kvaliteten, men også det at han er norsk.

VIL BYGGJE LOKALSAMFUNN

– Spanjolane set pris på at Norge produserer berekraftig og har fokus på mattryggheit, at vi er eit demokratisk land og ikkje minst at vi har eit styresett som ivaretar folket sine interesser.

– Eg vil vere med på å byggje lokalsamfunn.

Det er viktig at det bur og trivst folk ute på kysten.

– Vi kunne derimot bli flinkare til å fokusere på marknad, vi er til dels svært produksjonsorienterte i Norge.

Den norske laksen dominerer, men spanjolane har også fått opp augene for andre norske produkt.

Ho har også tatt på seg å vere styreleiar for Måløy Vekst.

Ho meiner at nordmenn flest bør verte flinkare til å vere takknemlege som bur i eit slikt rikt og godt land, der innbyggjarane har stor tiltru til demokratiet og der ein føler seg ivaretatt.

– Ein skal ikkje langt ut i Europa før ein opplever at vilkåra er mykje vanskelegare enn for oss nordmenn. Det er dei færraste som har det like godt som oss.

SKAL VEKSE

«Eg salta, salta og salta til eg fekk senebetennelse» Spesielt vart det fart i eksporten av norsk skrei til Spania etter fleire års jobbing blant kokkar og i supermarknader for å gjere produktet kjent.

– I 2012 byrja ein med TV-kampanjar for skrei, slik at ein nådde ut til fleire husstandar, og ein kan sjå kor importen av skrei til Spania verkeleg tok seg opp etter dette.

Star Seafood har ambisiøse vekstplanar.

– Ja, først skal vi innarbeide oss, men vi har planar om at vi etter kvar skal selje både meir videreforedla laks og ørret, og andre artar som kvitfisk og pelagisk fisk.

– Vi ønskjer å verte ein anerkjend aktør, som er kjend for kvalitetsprodukt frå berekraftig fiskeri og oppdrett der samhandlinga flyt lett mellom marknad og produksjonsledd.

– Dette vert garantert spennande framover, fastslår Hildegunn Fure Osmundsvåg.

NETT NO

71

EI N P ER FEKT A R B EI D SDAG : Oscar Almgren har nok å henge fingra i med kring 20 tilsette i sving på det meste. Ein perfekt arbeidsdag for svensken er med ski på føtene, som her i «bakgården» på Stranda. Foto: Martin Kristoffersen

AKTIV FORRETNINGSBYGGAR Av: Marius Rosbach

– Om det berre var fordi eg vil dra på tur, kunne eg skalert det ned mykje meir, seier Oscar Almgren og humrar.

Oscar Almgren innrømmer at han først fatta interesse for jobben som guide, fordi han synest det er kjekt å dra på tur. Framleis har han det slik, men dei siste åra har produktutvikling og forretningsbygging vore den fremste drivkrafta i arbeidet for Uteguiden-sjefen.

– Alle guideselskap vil vise fram aktivitetane dei held på med. Difor kan folk få inntrykk av at vi berre stå på ski heile vinteren, og padlar kajakk på fineversdagar om sommaren. Men det er utruleg mykje 72

NETT NO

anna arbeid som ligg bak, seier han.

Det er på dette tidspunktet i intervjuet at svensken, som har gjort strandar av seg, påpeiker at han kunne gjort ting i langt mindre skala om poenget berre var å kome seg på tur. Han har rett i det. Uteguiden som blei kåra til årets reiselivsbedrift i 2018, består i dag av fleire selskap med avdelingar på Stranda, i Valldal og Ålesund.

OPNA SAMLINGSPLASS PÅ STRANDA

I sommar oppretta Almgren eit holdingsel-

skap og fusjonerte inn Valldal Naturopplevingar. Eit av dei seinaste tilskota i Uteuiden-universet er plassen «Hygge» i Stranda sentrum.

– Dette er ein egoistisk greie og ein type stad eg sjølv har sakna. Det skal vere ein plass der du kan kome og ta ein øl på fredagskvelden, men vi vil gjerne at det skjer noko også. Som her om dagen, då vi hadde quiz, fortel han.

Når gründeren har levert i barnehage, tek han gjerne elsykkelen til sentrumslokalet.

Då fungerer det som kontor. Samtidig er det ein stad å samle folk etter tur med Uteguiden. Då kan dei møtast her etter turen, få ein matbit og kanskje sjå bilde frå dagens tur.

– Alternativet kan vere å seie «hadet» på bensinstasjonen her oppe, seier han.

UTVIDAR MED UTSTYRSSAL I ÅLESUND

Neste steg er å utvide aktiviteten i Ålesund.

Mantraet til mange i reiselivsbransjen dei siste åra har vore «heilårsturisme».

Almgren tenker litt annleis – og siktar seg inn mot lokalmarknaden for få meir å gjere i skuldersesongane.

– Om sommaren frå mai til september er det mykje å gjere. For å ha drift i Ålesund utover resten av året, må vi innrette oss etter lokalmarknaden. No ser vi på noko som er meir i retning av butikk, der vi kan selje utstyr innan dei aktivitetane vi held på med – som ski, sykkel og kajakk, fortel han.

Det er også ein naturleg forlenging av kursverksemda dei allereie har. Dei som deltek

på slike kurs, er gjerne også ute etter utstyr – og motsett.

– Vi får allereie masse spørsmål om kva sekk folk bør velje, eller kva type ski vi anbefaler.

Målet er jo å ha fleire bein å stå på, slik at vi har meir stabil drift gjennom året. Då kan vi sikre fleire arbeidsplassar, seier han.

LEGG VEKT PÅ LOKAL KUNNSKAP

Valet om å satse på sal av utstyr, er ei erkjenning av at høgsesongane, med sommaren som høgdepunktet, truleg vil halde fram med å gi store variasjonar gjennom året. Ein sommar som i år med koronapandemien og knapt ein utanlandsk turist, har gitt ytterlegare erfaring med kor raskt det kan svinge om ein er avhengig av enkeltmarknader.

– Då fellesferien slutta i sommar, var det som å køyre inn i ein vegg, seier Almgren.

En gang i blant tenker Oscar Almgren over om han verkeleg ville gjort det same opp att, om han hadde visst kor mykje arbeid som krevst for å skape ei suksessfull nisjebedrift i reiselivet. Han har sett nokre konkurrentar kome og gå sidan han kom til Norge i 2009.

Almgren har valt å satse på kvalitet.

Guidane er ein internasjonal gjeng med brei erfaring. Samtidig vil han gjerne at dei skal ha lokalkunnskapen inne.

– Vi jobbar mykje med å kurse guidane i lokal historie for å kunne toppe turopplevingane. Det er jo viktig at ein ikkje berre blir større, men at ein også blir betre. Å bli stor er i seg sjølv ikkje nokon verdi. Då vil ting berre skli frå kvarandre, trur han.

BETALINGSVILJE HOS NORDMENN

Almgren opplever at nordmenn flest er skeptiske til å ha med seg guidar. Vi kan liksom dette med å dra på tur. Samtidig påpeiker han at det å ha med ein guide er mykje meir enn å ha med nokon som kan sørge for at ein kjem opp siste partiet på fjellet Slogen.

– Det at du får noko meir ut av turen og ei betre oppleving med ein guide, er det større forståing for i den utanlandske marknaden, seier han.

Han innser også at guidebransjen kan bli betre til å fortelje kva dei driv på med. Men at det finst betalingsvilje i den norske mark-

SKREDDERSYDDE LØSNINGER FOR LASTHÅNDTERING TIL

CRUISE, FISKERI, HAVBRUK OG OFFSHORE +47 71 17 17 00 | post@aukramaritime.no | www.aukramaritime.no

NETT NO

73

naden har koronasommaren 2019 også vore eit bevis på.

– Nokre kompisar av meg som drev guiding i Lofoten i sommar hadde med seg fire personar på daglege klatreturar, og fekk betalt på nivå med advokatar. Då er naturlegvis toppen tilstrekkeleg «cool» nok i seg sjølv til at det er verdt turen , seier han.

BEVISST PÅ MEIRSAL

Gründeren meiner den største utfordringa hos mange reiselivsbedrifter ligg i manglande meirsal. Korleis kan ein til dømes få folk som er på skitur, til å bli ein ekstra dag for å padle kajakk? Almgren slår seg gjerne ikkje til ro med at nokon ikkje vil betale for eit produkt. «Kvifor», spør han seg då og meiner det like gjerne kan ligge i korleis aktiviteten blir selt inn.

Noko av det han er mest nøgd med i drifta av Uteguiden, har vore å opne avdelinga i Ålesund. Bakgrunnen var at dei fann ut at Stranda-avdelinga ikkje ga nok business om sommaren. Kajakkturar i Ålesund har vore ein suksess tidlegare år – medan det har vore meir kursverksemd etter korona.

– Det handlar også om å vere synleg. «Alle» veit kor vi er, når eg nemner dei gule kajakkane i Brosundet, fortel han.

FR A M L EI S V EKSTP OTENSI A L : Oscar Almgren har sett fleire guideselskap kome og gå, men trur det er potensiale for vekst for bransjen framover på Nordvestlandet.

– MÅ KØYRE PARALLELLE LØP

Om koronapandemien held fram med å svekke den tradisjonelle reiselivsmarknaden, trur Almgren på å rette seg meir inn mot norske kundar. Det beste vil då vere å ha aktivitetar som folk ikkje kan gjere på eigenhand utan spesialutstyr.

Klatreturar, Via Ferrata-ruter og zip-line er eksempel på vinnar-aktivitetar i den marknaden. I år har Uteguiden hatt god respons på snorkleturar ved Lyngstøylsvatnet, der ein kan dykke mellom overfløymde bygningar.

– Vi må køyre parallelle løp om dagen, ved at vi både har kontakt med våre internasjonale kundar og samtidig tenker litt alternativt, fortel han.

Almgren har likevel trua på at den utanlandske marknaden vil ta seg opp så snart det er trygt i høve smittesituasjonen. Delar av den asiatiske marknaden trur Almgren vil bruke lengre tid på å ta seg skikkeleg opp.

BR O SUN D ET: «Alle» veit kvar Uteguiden held til i Ålesund om Oscar viser til dei gule kajakkane i Brosundet.

Snart blir det meir sal av utstyr herifrå.

74

NETT NO

– Den norske marknaden har iallfall vist seg å vere veldig bra for serveringsbedrifter.

Restaurantane i Ålesund fortel at dei har hatt tidenes beste sommar, legg han til.

FAVORITTARBEIDSDAGEN

Om Almgren sjølv skal velje favorittarbeidsdagen, blir det ein vinterdag på ski, gjerne off-piste-guiding på Strandafjellet.

Men veret og føre kan vere lunefulle partnarar, og er i stand til å snu om turplanar på få timar.

«Då fellesferien slutta i sommar, var det som å køyre inn i ein vegg» – Målsettinga vår no er å ha nok arbeid til at fleire guidar kan ha dette som heilårsjobb.

Eg trur ikkje potensialet er tatt ut enno, seier han.

Almgren er oppvaksen i Stockholm, men har busett seg på Stranda med familie og barn. Han er ikkje i tvil om at det er her han vil bli.

– Nokre ting kjennest langt unna når ein bur på ein slik plass. Men det er andre ting som fjellet og naturen som er nære, påpeikar han.

REISEN STARTER HER! PRIVAT

REISER

ENERGY RESOURCES & MARINE

JOBB REISER

BERG-HANSEN.NO Telefon: 70 11 10 00 E-post: nordvest@berg-hansen.no

GRUPPER KONFERANSER EVENTS

G O D TR U : – Vi må få fram det reine og unike som er typisk for norske produkt, meiner Knut Helge Vestre. Han trur reker fangsta på kalde djup vil vere ein vinnar på matfronten i framtida.

TRIVST MOTSTRAUMS Av: Marius Rosbach

Då koronakrisa ramma, fann Coldwater Prawns of Norway at dei skulle satse på auka sal. Det er på eit vis logisk for det ålesundsbaserte selskapet.

– Vi starta som eit sal og marknadsføringsselskap i 2007, og vi har gått derifrå til produksjon og fiske, fortel Knut Helge Vestre då NETT NO møter han og nestleiar Hege Furnes i lokala deira i vasskanten på Aspøya. Det illustrerer eit av dei viktigaste poenga han har på hjartet – og som vi kjem tilbake til.

Leiarduoen har titlane CEO og COO, og saman med dei andre i Coldwater Prawns of Norway vil dei erobre verdsmarknaden for kaldvassreker. Begge ser på seg sjølve som optimistar, og likar dårleg å gi seg på 76

NETT NO

ting. Då store delar av verda stengde ned i marsdagane 2019, og mange var mest opptekne med å strupe kostnader, var det aldri aktuelt hos rekeseljarane å permittere tilsette.

– Vi bestemde oss for at vi ikkje skulle ta det ordet i vår munn, og orienterte oss etter kvar ordrane var i marknaden, seier Vestre.

KAPRA NYE KUNDAR

Restaurant- og hotellmarknaden, som til vanleg utgjer 40-50 prosent av omsetninga deira, forsvann over natta. I løpet av kort tid

kasta dei seg rundt og sette opp kampanjar og ulike aktivitetar for kundar på butikkar og supermarknader.

– Slik fekk vi boost i salet. Samtidig jobba vi for å skaffe nye kundar, og i løpet av mars og april fekk vi nye kontraktar for store summar, fortel han.

Koronapandemien ga også eit oppsving i heimkøyrd mat i Kina. Det er noko Coldwater Prawns of Norway allereie har jobba mot i mange år.

D I R EKTESTR ØY M I N G : Knut Helge Vestre og Hege Furnes kan følgje med på produksjonen ved rekefabrikken på Senja frå kontora i Ålesund.

Med kraft til å skape framtidsretta og miljøvennlege løysingar

Foto: Marius Beck Dahle

Ingen oppdrag er for små eller for store, for enkle eller for avanserte.

Vi er stolte av å kunne levere kraft, it-løysingar, fiber og elektriske installasjonar. Til små og store bedrifter.

Kraft . it . KommuniKasjon . installasjon NETT NO

77

– Der var vi inne og det har vore ei utruleg positiv utvikling for oss her, seier Vestre.

Volumet i eksporten til Kina er likevel beskjeden samanlikna med det som blir selt til USA og andre delar av Asia. I alt sel dei til eit 20-tals ulike land, og Europa er den viktigaste marknaden.

– Det er også ein måte for oss å vere ein del av det som skjer der oppe, fortel Vestre.

TRUR PÅ VEKST I ASIA

Coldwater Prawns of Norway har hatt stor vekst i omsetninga dei siste åra. Når 2020 nærmar seg slutten, kan dei slå fast at inntektene også vil auke i «koronaåret».

DIREKTESTRØYMING FRÅ FABRIKKEN

«Nettopp der trur eg norsk fiskeri- og sjømatnæring har mest å lære i framtida: Å gå frå marknaden og tilbake – og ikkje motsett veg»

Eigarskapet er fordelt på fire - dei tre rekefiskeselskapa Olympic Seafood, Arctic Swan og Remøy Havfiske, i tillegg til Knut Helge Vestre sitt selskap Pandalus Invest. Dei tre eigarane står for knapt halvparten av råvarene dei sel. I tillegg kjøper dei frå andre.

Frå salskontora i Ålesund har dei full oversikt over kva som skjer ved fabrikken på Senja, der rekepillinga skjer maskinelt døgnet rundt fem til seks dagar i veka.

– Du kan sjå her, seier Hege Furnes og peikar på tv-skjerma på kontoret til Vestre.

Via direktestrøyming og kamera over store delar av fabrikken, kan dei følgje med. Ti tilsette som går tre skift i døgnet, passar på at alt fungerer som det skal. Kring 95 prosent er ordrestyrt og går rett i emballasje, før det blir skipa ut same veke. Dei understrekar at det ikkje er for å følgje med på dei tilsette, men på korleis produksjonen går.

Begge har ståltru på at reker hausta i kalde farvatn vil vere ein vinnar på matfronten framover – ikkje minst på den asiatiske marknaden. Han påpeiker at Asia allereie er vande med å bruke reker, men det meste som blir selt er varmtvassreker frå oppdrett – som kostar langt mindre. Dei trur på å overtyde marknaden som er villig til å betale for reine og unike produkt.

– Rekene våre blir fangsta så djupt at ein unngår forureining, og det er eitt av verdas reinaste produkt. Eg trur at den mattryggleiken saman med miljøfokuset, vil bli viktigare enn det nokon gong har vore, seier Vestre.

Han åtvarar mot å skulle lære asiatane «vår måte» å bruke rekene på – og det same gjeld for all anna sjømat, meiner han.

– Nettopp der trur eg norsk fiskeri- og sjømatnæring har mest å lære i framtida: Å gå frå marknaden og tilbake – og ikkje motsett veg, avsluttar Vestre.

FL EI R E TI L SET T E : Også under koronakrisa har Coldwater Prawns of Norway fått fleire tilsette. I dag er dei sju som jobbar med sal- og marknad i Ålesund og 33 ved fabrikken.

78

NETT NO

Nett no vert ein idé forma, eit bygg teikna, ein kontrakt signert og ein avtale broten.

Namnet vårt set krav.

Nyhende frå næringslivet skal du finne hos oss først.

Skaff deg abonnement på nett.no du også.

NETT NO

79

SKIPSBYGGINGSBRANSJEN ER DELT I TO Av: Ogne Øyehaug

Norske skipsverft går i pluss - når dei store verfta ikkje blir rekna med. Verfta har lågaste ordreinngang sidan 2009.

RES U LTAT FO R N O R SK E SK I PSV E RF T Tal i mill. kroner. K=konsern SEL SKA P

Vard Group (K) Ulstein Verft Havyard Ship Technology Fitjar Mek. Verksted Aas. Mek Verksted Moen Marin Larsnes Mek. Verksted Fiskerstrand Verft Brødrene Aa (K) Myklebust Verft Båtbygg Oma Baatbyggeri Vegsund Slip Sletta Verft Stadyard Vaagland Båtbyggeri Fjellstrand Solstrand Verft Salthammer Båtbyggeri Måløy Verft New Havyard Ship Technology Hellesøy Verft Fosen Yard Holding (K) Kleven Prosjekt 401 SUM

DRI F TSI NN T E KT E R

R E S U LTAT F Ø R S KAT T

2019

2019

2018

7938,4 2199,2 1727,7 1012,9 921,4 526,8 512,5 428 403 380 379,3 235,2 233,8 211,3 205,2 182,3 95,1 82 59,5 40,1 30,8 2,8 749,5

7485,6 1691,9 1607 638,7 372,5 448,6 460 248,8 545,5 805,7 241,5 128,1 151 185,2 259,8 244,7 199,3 45,1 67,6 36,1

18556,8

17892

9 17,9 2002,4

* NETT NO sitt anslag. Kjelde: Bizweb / Brønnøysundregistrene

80

NETT NO

2018

-1979,8 -224,8 -273 26,6 34,4 34,7 2,3 22,7 -1,4 24,6 19,1 13,5 34 5,2 3,7 -13,9 -1,1 5,1 1,3 -11,4 0,6 -4,2 425

-2138,4 -119,2 -178,4 -16,8 7,3 26,4 -4 1,4 18,9 -1 16,2 -6 19,4 2,4 -7 -19,7 -9,3 0,8 3,4 1,4

-1856,8

-2774

-3 -20,1 -348,7

Til saman 2,5 milliardar kroner i minus for Vard Group, Ulstein Verft og Havyard Ship Technology gjer at norsk skipsbyggingsbransje for femte året på rad går med underskot.

Men det er ein bransje som er delt i to, der dei mindre og mellomstore verfta samla sett går i pluss, og har gjort det best sidan 2014.

Slik var det også i 2019, som det går fram av tabellen til denne artikkelen. Aller best lønsemd hadde reparasjon- og vedlikehaldsverftet Vegsund Slip, med eit resultat før skatt på 14,5 prosent av driftsinntektene.

Myklebust Verft og Solstrand Verft hadde begge resultat før skatt på over seks prosent av driftsinntektene.

Norsk Industri registrerer alle skip over 40 meter i sin statistikk.

Sals- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft registrerer berre ordrar over 50 millionar kroner i sin statistikk, men tendensen er den same der; ordreinngangen per september er berre på 3,4 milliardar kroner, fordelt på 16 fartøy.

- Vi ligg langt etter normalen, seier administrerande direktør Asle B. Strønen i Norske Skipsverft.

ITALIENSKE PENGAR

Vard Group har halde det gåande takka vere milliardlån frå sin italienske eigar, Fincantieri. Så langt i 2020 har selskapet meldt om betring i resultatet etter nok eit blytungt år i 2019.

Også Ulstein Group-konsernet håpar på pluss i år, og då må resultatet for Ulstein Verft i alle fall bli vesentleg betre enn i fjor.

KONKURS

Tidlegare i år blei Kleven Verft as slått konkurs, etter at bankane tapte tilliten til det kroatiske eigarselskapet DIV Group og ikkje ville vere med å finansiere vidare drift.

VERSTE ÅR SIDAN 2009

Bransje- og arbeidsgivarorganisasjonen Norsk Industri si oversikt viser ein ordrereserve på 31,8 milliardar kroner fordelt på 38 fartøy pr. starten av november og ein ordreinngang på 6,1 milliardar kroner så langt i 2020. Utan nye ordrar blir 2020 året med den lågaste ordreinngangen sidan 2009.

Det selskapet er i gjeldsforhandlingar.

2019-reknskapen er ikkje offentleg i det NETT NO-magasinet går i trykken.

DIV Group-eigar Tomislav Debeljak kom inn som eigar i Kleven Verft etter ei omorganisering, der eit nytt selskapet vart oppretta for å drive skipsbygginga vidare, medan gamle forpliktingar vart liggande att i selskapet som idag heiter Kleven Prosjekt 401.

Havyard-konsernet skilde ut skipsbygginga si i eit nytt selskap, New Havyard Ship Technology, for å fullføre pågåande oppdrag og vidareføre verftsaktiviteten. Det «gamle» Havyard Ship Technology er i offentlege gjeldsforhandlingar.

STO RT: Dimensjonane er store på kabelleggingsfartøyet som er under bygging på Ulstein Verft. Dessverre er det også store dimensjonar på tapa til Ulstein Verft og dei andre store verfta dei siste åra. Foto: Ogne Øyehaug.

NETT NO

81

LOGISTICS SOLUTIONS FOR A WORLD IN MOTION

FREJA leverer fleksible og pålitelige transport-, logistikk-, fortollings- og lagerløsninger.

Vi tar godt vare på deg og dine verdier gjennom personlig service og nøye utvalgte samarbeidspartnere.

www.freja.com/no

World leading Offshore companyFounded on a boy´s dream

HAVILA SHIPPING ASA www.havilashipping.no

Bedre og tryggere beslutninger gjennom forretningsjuridisk spisskompetanse ADVISO er et rendyrket forretningsjuridisk miljø med solid erfaring og kommersiell forståelse. Kjennskap til regionen, forretningskulturen og menneskene legger et godt grunnlag for vår rådgivning. Vi er stolte av regionen vår, og opptatt av å bidra til å videreutvikle denne.

www.adviso.no / tlf: 70 10 91 91 / adr: Rasmus Rønnebergs gate 21, 6021 Ålesund