Økonomi
Sport
Superprofessor i superinstitutt
OL gjør seg best i Oslo Side 23
Side 18–19
5.kullshow
•
Input
•
Quiz
50 år med
•
Bullet
Portrettet: Dag
av selvmor d livet som sinnako
Sørås om
miker.
historier
Mat: Slik
suppe
lager du gresska
NHH-kom
Tett på: Hjalma
munist
r om tilvære
Hapnes, Foto
fra Klubben
Halloween
rsuppe.
Foto: Erik
Korrektur
fylleangst Vi gir deg
På randen
•
lsen som
kommunist
på NHH.
NHHS Foto: Erik
Tirsdag 22. oktober 2013 • Årgang 49 • nr. 11 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole
Hapnes, Foto
NHHS Foto: Max
Ozerov Foto
NHHS
Tidligere KS-medlemmer slår
Uketeltalarm I 2012 førte Ukens konserttelt til et tap på over 1 million kroner. Nå kan historien gjenta seg, advarer etterforskeren fra 2012. Vi er klok av skade, svarer representantskapet. Nyheter side 3,4,5 og 6
Magasin
Nyheter
Maktelitens festarena 50 år Side 37, 38, 39, 40 og41
Nå starter NHH-Symposiet
Side 10
2
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Ansvarlig redaktør Håkon Block Vagle Nyhetsredaktør Jørund Thomassen Gjesvik Magasinredaktør Petter Lindheim Reinem Nettredaktør Rakel Haugen Strand
www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen Tlf.: 53 05 89 78
Journalister Tiril Johansen Gudevold Andres Dahl Andreas Ulfsten Nora Austad Sværen Shaghayegh Yousefi
Olve Wold Mats Bye Kristoffer Samdal Oda Aspebakken Sværen François-Xavier Lefébure Alessandro Rigato Marie Laurent Marie Andersen Anders Lager Intersection Long Chen Alessandro Rigato Natalia Corchån Marie Laurent Tristan Ceccato Janaìna Fossi Scopel
Økonomiredaktør Eirik Berger Sportsredaktør Oda Aspebakken Sværen Redaktør Intersection Rujuta Vaidya Markedsansvarlig Lisa Beliakova Økonomiansvarlig Olav Stenvik Fotoredaktør Erik Hapnes
Forsidefoto: Dragana Kulovic Kristina Hopland Art/Creative Director Silje Langøy Grafisk utforming Daniel Hundvin Kårbø Benedicte Hvide Sagvaag Martina Siebenbrunner Bjørnar Tømmerås Vilde Ulriksen Maja Steien Hans Olav Herje Fabia Mix Janaìna Fossi Scopel
Marte Drager Natalia Drozdova Bianka Uhrinova Trykk Schibsted Trykk
ØMERKE ILJ T M
24
59
1
9
Trykksak
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).
NHHs superinstitutt
Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no
Leder
Institutt for samfunnsøkonomi peker seg ut som flaggskipet på NHH. Bak spakene står et ungt og nyskapende mannskap. Dem bør skolen lytte til.
Tips: red@k7bulletin.no
En utfordring til kjernestyret Mens Europa stod på randen av revolusjon, begynte sosialisten Robert Michels å tvile. Det Michels så, fikk ham til formulere en kraftfull teori, som i over 100 år har hjemsøkt moderne demokratier og organisasjoner. Michel så at de sosialistiske massebevegelsene i Europa, til tross for demokratisk ideologi, virket å bli dominert av sine ledere, akkurat som de eldre konservative partiene. Mens moderne ideer gjorde det mulig å stifte organisasjoner med innovative og revolusjonære mål, ble organisasjonene mindre og mindre demokratiske og nyskapende etterhvert som de vokste seg store. En kompleks organisasjon er nødt til å etablere byråkrati og sentralisere makt, dersom den fortsatt skal fungere noenlunde effektivt. Dermed ender makten opp på noen få hender. Disse lederne vil til gjengjeld forfremme personer som er enige med dem selv. Dermed sluttes sirkelen, og det Michel kaller oligarkiets jernlov er etablert: For å avansere i organisasjonen, må du ha tatt til deg ledernes normer. Dermed får gammel organisasjonskultur leve videre i et lukket kretsløp. Dette gir kontinuitet, men også fare for at negative trekk bevares og forsterkes. Dette bør oppta hele NHH-miljøet, fra Høyblokken til NHHS. Bare Uken alene har over 1000 frivillige. Dermed blir det avgjørende å ha et bevisst forhold til bygging av god organisasjonskultur. Spørsmålet for oss er hvordan dette kan gjøres i hele studentforeningen. I NHHS skal demokratiske, åpne valg sørge for nødvendig utlufting. I praksis er valgene mindre åpne. Rekrutteringen til lederstillinger i årets høstvalg skjedde nesten utelukkende internt, med kandidater med bakgrunn fra eget underutvalg. Konkurranse var fraværende. Spesialkunnskap er selvfølgelig en viktig faktor; det er likevel ingen unnskyldning for å ikke ta debatten. Et viktig unntak er kjernestyret, hvor medlemmene alltid er rekruttert bredt. Det gir kjernestyret et helt spesielt ansvar for å opptre uavhengig og med integritet. Vi må kunne ha tillit til at lojaliteten hos hvert enkelt KSmedlem er til NHHS og studentene, ikke en spesiell gruppe. Som følge av denne forpliktelsen, må vi kunne forvente at KS forsvarer de svake, kjemper for demokratiske idealer og slår ned på klikkstyre. Her har flere i KS gjort en forbilledlig innsats. Da en professor-klikk i praksis ville kuppe rektorvalget på bakrommet, stod Peder Engesæth, Hans Olav Ingholm og Gudbrand Johannes Quale opp for demokratiets verdier. Det skjedde selvfølgelig til en personlig kostnad, med motreaksjoner som ikke er akademia verdig. Retter man blikket internt i NHHS, er situasjonen en litt annen for Verktøykassen. Der er det rimelig å si at enkelte har vært flinkere enn andre.
Artikler til de viktigste vitenskapelige tidsskriftene produseres på løpende bånd; instituttets ansatte får prestisjetunge verv og priser, er premissleverandører i samfunnsdebatten, og skriver i de samme spaltene som statsministeren. Dersom du som utenforstående hører ordet NHH, er sannsynligheten stor for at det er noen fra institutt for samfunnsøkonomi du hører om. Internasjonalt har instituttet vunnet anerkjennelse for å ligge helt i front innen adferdsøkonomi, ett av de heteste områdene innenfor økonomifaget idag. På en handelshøyskole som nylig har falt til et nytt bunnivå på Financial Times-rankingen, er det åpenbart lærdom å dra nytte av fra Samfunn. Instituttet har i en årrekke fungert som en katalysator hvor ulike talenter møtes og gjør hverandre gode. Et eksempel er
generelt, kanskje på grunn av offentlig sektors dominerende rolle. På ett punkt kan de øvrige instituttene likevel trekke lærdom. Samfunnsøkonomi har lenge sett sammenhengen mellom god undervisning, rekruttering og forskning. Til nye studenter serverer instituttet en gullrekke i SAM-fagene, med et stjernelag av forelesere som Tungodden, Bjorvatn, Lars Mathiesen og Victor Norman. Samfunnsøkonomi har de siste årene hatt en bevisst strategi om å plassere gode forelesere på bachelor-nivået. Dette tenner gnisten for faget. Mens enkelte masterprofiler primært er populære fordi studentene ønsker seg ut i næringslivet, trekker samfunnsøkonomi kandidater på grunn av sterk faglig interesse. Dette gjør det lettere for instituttet å holde på de største talentene.
Det er tydelig mer attraktivt å satse på en akademisk karriere hos Samfunn enn hos oss Professor ved institutt for foretaksøkonomi
trioen Bjorvatn, Cappelen og Tungodden. Slike dynamiske miljøer blir uten tvil selvforsterkende. Som en professor ved Foretak nylig innrømte: – Det er tydelig mer attraktivt å satse på en akademisk karrière hos Samfunn enn hos oss. Det blir imidlertidig for billig å hevde at Johnsen må belæres mer av Norman. Noe av suksessen skyldes selvfølgelig at samfunnsøkonomi som fag står sterkt i Norge
På lang sikt er rekruttering den viktigste suksessfaktoren for et vitenskapelig miljø. Selv om det føles lenge siden, har også de beste forskerne vært bachelorstudenter. Få ting dreper faglig interesse så effektivt som en dårlig foreleser. Studentene og høyblokken bør derfor gjøre felles sak.
Håkon Block Vagle, ansvarlig redaktør
Når Stø Kurs tropper på, håper denne avisen de vil være like modige internt i studentforeningen som Verktøykassen har vært i høyblokken. NHHS trenger et kjernestyre som går foran som gode rollemodeller, som står med rak rygg når sterke særinteresser maner til storm, og som tør målbære åpenhet og debatt, i møte med den høye, mørke tausheten.
K. Syvertsen
Foto: Kristina Hopland
Foto: Joakim Bratile
Foto: Joakim Bratile
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
3
Kommentar
Foto: Kristin Heimdal. Foto NHHS
Tidenes risikoprosjekt Foto: Fornavn Mellom Etternavn
Ukens teltsmell ble en dyr lærdom for NHHS. Likevel kan Ukens tæring bidra til læring for studentforeningen. Andres Dahl ad@k7bulletin.no
Høsten 2011 bestemte Uken 12 seg for å se mot sentrum i håpet om å skape tidenes fest på Koengen. Med telt og Tiësto bak spakene skulle de skape historie. Vorspielet hadde ikke begynt før ekspertene begynte å tvile, og det verserte raskt rykter om dårlig billettsalg. Da det endelig var tid for den store festen, var oppmøtet beskjedent.
Daværende pressesjef, Erlend Velgaard, forsikret K7 Bulletin den gang om at alt var i sin skjønneste orden. – I teltet var det plass til 3500 deltagere, og vi fikk dessverre ikke solgt ut alle billettene. Vi solgte mye i døren. Konserten var uansett vellykket, stemnin-
ningen og et tap på over én million. ukestyret var fornøyd med festen og ville valgt telt igjen, men innrømmet samtidig at de etter hvert innså at det kunne ende med millionsmell. De hemmelige KS-rapportene K7 Bulletin har fått tilgang til, kan tyde på at NHHS ble ført
Samtalene med KS viste at de ikke hadde kjennskap til Ukens manglende kontroll og risikostyring av prosjektet. Varsellampene lyste ildrødt, men Ukens mangelfulle prosjektstyring kjørte over dem. De kjørte samtidig over studentforeningen i et av de mest risikable prosjektene i NHHS’ historie.
De hemmelige KS-rapportene K7 Bulletin har fått tilgang til, kan tyde på at NHHS ble ført bak lyset. gen var på topp og det føltes på ingen måte glissent i teltet, forklarte Velgaard. Hverken Velgaard eller ukesjef Madz Ruud ønsket å snakke om salgstall, og henviste til høstens foreningsmøte. På foreningsmøtet kom festreg-
bak lyset. Studentforeningen visste nemlig ikke om risikoen i prosjektet, noe økonomiansvarlig i KS12, Micael Ueland, også uttalte til K7 Bulletin etter konserten.
NHHS’ tillit og velvilje til å gjennomføre teltprosjektet ble misbrukt, og milliontapet ble både en ripe i Ukens lakk og resultatlinje.
– Jeg har ikke vært med på planleggingen med tanke på budsjett og risiko, sa Ueland den gang.
Det er dessverre lite man kan gjøre med fortiden, og det ble en dyr lærdom å svelge. Det er
derfor viktig at man bearbeider erfaringene fra dette prosjektet og lærer av feilene, slik at man kan forhindre like store tap fremtiden. I tillegg viser KS-rapporten at kommunikasjonsrutinene mellom KS, Uken og RS bør bli bedre. Risikofylte prosjekter krever konstant informasjon og oversikt over utviklingen mellom beslutningstagerne. Samtidig er det viktig søke råd og kunnskap fra andre profesjonelle aktører som har hatt suksess med lignende prosjekter, og derved redusere risikoen. Dialog og åpenhet i utredningsprosessen er avgjørende når Uken skal ta fatt på et nytt teltprosjekt. Og åpenhet er nøkkelen for en bedre studentforening.
4
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Vettel vant i Japan: Under Japan Grand Prix
bragd kun Michael Schumacher og Juan Manuel
Lastebilene har skylden: Personbilene er fri-
norske veiene. Bare fra januar til mars i år økte
vant Red Bull fører Sebastian Vettel sin femte
Fangio har klart tidligere.
kjent, mens tungtransporten gis all skylden for
godstransport med norskregistrerte bilder med
strake seier. Med kun fire løp igjen dette året
å bryte ned norske veier, skriver Aftenposten.
hele 6,2 prosent.
er det dermed stor sannsynlighet for at Vettel
Samtidig fører stadige problemer med jernba-
for arbeidsgivere.
vinner sitt fjerde strake verdensmesterskap, en
nenettet til at mer gods blir fraktet langs de
Advarer mot ny budsj Prosessen rundt uketelt må bli langt mer åpen i år, advarer tidligere markedsansvarlig i KS. Vi er klok av skade, svarer RS. Tiril Johansen Gudevold, tjg@k7bulletin.no
Under forrige Uken ble teltprosjektet på Koengen godkjent med forutsetning om at budsjettet skulle gå i null. I stedet gikk teltet isolert sett med et underskudd på 1 070 000 kroner. K7 Bulletin har fått tak i rapporten kjernestyret (KS) skrev i kjølvannet av studentfestivalen, og nå advarer tidligere markedsansvarlig i KS mot at det samme skal skje igjen. – Mitt inntrykk er at prosessen var veldig lukket sist gang uketeltet skulle vedtas. Representantskapet burde hatt mye mer innsikt og den dårlige informasjonen mellom dem og Uken ble et stort problem, sier Martin Roa Skramstad, som utarbeidet rapporten. Mangelfull informasjon I rapporten kommer det frem at sittende kjernestyre reiste spørsmål om hvorvidt ukestyret gikk utenfor sitt mandat i avgjørelser tatt i forbindelse med uketeltet. Det var et krav fra representantskapet (RS) at budsjettet for teltprosjektet skulle gå i null og at artisten måtte være klar før teltet endelig skulle vedtas. I februar 2012 ble imidlertid RS presentert for et budsjett med et estimert underskudd på 470 000 kroner, gitt et «best-case scenario». Uken hadde på dette tidspunktet allerede bundet seg til leie av telt og signert kontrakt med artist uten å informere RS. – Fordi Uken allerede var bundet til kontrakter, valgte RS å godkjenne budsjettet med underskudd, sier Skramstad.
– Må unngå samme fadese KS peker på flere momenter i rapporten som taler for at Uken har holdt informasjon tilbake. Spesielt ble det sådd tvil om prosjektet fortsatt var et nullprosjekt da Uken signerte de bindende kontraktene med teltleverandør, Koengen og artist. Likevel foreligger det ikke tilstrekkelig bevis for å slå fast at styret opererte utenfor sitt mandat, men Skramstad mener dette er noe både RS og Uken må ta med seg i årets planlegging av konserttelt.
Ting går fort i svingene for Uken, og NHHS er byråkratisk tunggrodd. Matz Christian Ruud ukesjef 2012
– Dersom man ønsker å gå løs på et teltprosjekt igjen, må man se på tiltak for å redusere den store risikoen som tydeligvis er knyttet til et slikt prosjekt. Skramstad peker på noen konkrete tiltak som må gjøres for å unngå en lignende situasjon. – Informasjonsflyten mellom RS og Uken må bli langt bedre i år. Dessuten er det viktig at begge parter har en klar forståelse av hva som er deres rolle, og hvilke beslutninger de kan ta. Skjer det større endringer i budsjetter, må det gå gjennom RS, slår Skramstad fast. Tar avstand fra rapporten Ukesjefen som fikk gjennomført teltprosjektet i 2012, Matz Christian Ruud, er enig i at kommunikasjonen mellom styret og RS burde ha vært bedre, men setter ikke pris på hvordan KS fremstiller prosessen i den interne rapporten. – Kommunikasjonen var åpenbart ikke god nok, men at vi i styret bevisst prøvde å holde tilbake informasjon slik den rapporten insinuerer, tar vi sterk
Lover kontroll: Edvin Ørbog lover å holde Uken i ørene. avstand fra. Er det noen som har interesser for at økonomien skal gå bra for festivalen, så er det styret. NHHS for tungrodd Ruud mener det er bortimot umulig for ukestyrene å rapportere alle budsjettendringer av en viss størrelse til RS, slik de er pålagt, men understreker at dette ikke beviser at de opererte utenfor sitt mandat. – Alle budsjettendringer over
5000 kroner skal meldes inn, men denne regelen har vi og alle tidligere ukestyrer brutt mange ganger fordi budsjettene endres raskt. Ting går fort i svingene for Uken, og NHHS er byråkratisk tungrodd. Det er problematisk for oss når avgjørelser må tas fortløpende, forklarer Ruud RS tar grep Leder for RS, Edvin Ørbog, er ikke bekymret for at informasjonen mellom RS og Uken skal
by på problemer under årets budsjettrunder. – RS er klok av skade og har en veldig god dialog med Uken 14. Vi har tett oppfølging av Uken gjennom controller prosjekt. De fungerer som et bindeledd mellom oss og Uken, og i år skal det være lav terskel for kommunikasjon. Ørbog er enig med Skramstad i at en viktig forutsetning for at den store budsjettsmellen i
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Upopulære republikanere: I en meningsmåling
demokratene vant. Om krisen vil ha utslag for
Kurs mot jorden: Forrige helg oppdaget Ukrain-
synligheten for at den faktisk treffer jorden til
utført i etterkant av budsjettkrisen i USA, kom-
republikanernes oppslutning i neste års mel-
ske romforskere en 410 meter bred asteroide
svært liten. Det er likevel nok til at asteroiden
mer republikanerne svært dårlig ut. Kun 4 pro-
lomvalg, gjenstår fremdeles å se.
som holder kurs mot jorden. Asteroiden vil nå
ble plassert i kategorien “potensielt farlig”.
sent av de spurte mener republikanerne vant
synteserapport, vil bli sluppet i løpet av 2014.
jorden om 19 år. Det er likevel ikke så altfor stor
budsjettkonflikten, mens 17 prosent mener
5
grunn til bekymring, da forskerne anslår sann-
jettsprekk for uketelt
Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS
forbindelse med uketeltet ikke skal gjenta seg, er mandatene til de involverte parter er klare. – I år har vi definert mandatet til controller prosjekt på nytt. Dette gjør arbeidet deres enklere fordi det er klarere hva de skal se etter i budsjettene, føyer han til. Taus om kravene Det er foreløbig uklart om RS kommer til å godkjenne et telt-
budsjett som går i minus, men Ørbog understreker at RS har gjort grep for å unngå å havne i samme situasjon som for to år siden. – Vi har blant annet åpnet for å gjøre bookingen til Uken lettere ved at de får noen penger tilgjengelig før andre budsjettrunde. På den måten har de god tid til å gjøre gjennomtenkte valg, forklarer han.
Tiril Johansen Gudevold var journalist i Uken 12, men hadde ingen befatning med økonomi eller den aktuelle saken. Hun er ikke medlem av Uken idag. Gudevold har vært journalist, nyhetsredaktør og ansvarlig redaktør i K7 Bulletin.
English summary During Uken 2012, the festival tent in downtown Bergen created an isolated loss of 1,070,000 kr. The loss occurred due to lack of control and communication. Martin R. Skramstad, head of marketing at NHHS in 2012, warns that the situation could be repeated next year. Chief of Uken 12, Matz Ruud, admits that
communication broke down, while criticising the NHHS bureaucracy. He condemns the KS report, which he says insinuates that Uken abused its plenipotentiary powers. Edvin Ørbog, NHHS Chief Fiduciary, does not want to say if his board will approve of a budget with a loss, but promises to tighten control.
6
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Lurte fengselet To drapsdømte fanger spaserte
løslates umiddelbart. Fangene ble løslatt hen-
Innovasjon i Salangen Fredag 18. oktober kunne
mottatt krass kritikk av samme avis for
tidligere på høsten ut av Franklin Correctional
holdsvis 27. september og 8. oktober, men fei-
Salangen-Nyheter melde om en spennende
manglende popcorn, men nå ser det ut til at de
Institution ved Carabelle i Florida. Fengselsve-
len ble ikke oppdaget før i forrige uke. Politiet
utvikling i bygden. Dagligvarebutikken Coop
tar kundene mer på alvor.
senet mottok nemlig forfalskede dokumenter
ber nå fangene om å melde seg.
Prix hadde nemlig mottatt en ny hylle, som
som fastslo at de to drapsdømte fangene skulle
skal stå midt i butikken. Butikken har tidligere
Jobber for nytt uketelt Ukesjefen håper å gjenta teltkonsert på Koengen. – Kan ikke investere i telt kun fordi det er prestisje, mener tidligere leder av KS. Tiril Johansen Gudevold, tjg@k7bulletin.no
Det er foreløbig ingen som vet om Uken får gjenta prosjektet med telt på Koengen, men Ukesjef Erlend Karlseng håper i det lengste på det. – Forhåpentligvis blir det Uketelt også i 2014, sier Karlseng. – Det er det vi jobber for. – Vi har god tid Uken sitter for tiden i budsjettforhandlinger med Representantskapet (RS) og jobber parallelt med å finne aktuelle artister. Det er usikkert når telt og artist eventuelt blir avgjort, men Karlseng forsikrer at det foreløbig ikke er noe hastverk. – Under forrige Uken booket de artist rett over jul så vi har fortsatt god tid på oss. Vi jobber tett med RS og venter på svar fra dem om hva budsjettene bør ligge på, forklarer han. Økonomien er usikker Karlseng kan ikke si noe om et eventuelt teltprosjekt vil gå med underskudd også i år, men mener studentene vil tjene på arrangementet totalt sett. – Vi forholder oss til at Uken som helhet skal levere et solid overskudd, slik det kommer frem av vedtektene. Uken er et prosjekt der man ønsker å gi mest mulig tilbake til studentene, men vi kan ikke forvente oss at alle prosjekter går med overskudd. Vi må godta negative tall noen steder for at studentene skal få tilgang til større arrangementer, forklarer han.
Foto: Marte Stabbetorp, Foto NHHS Ønsker telt: Karlseng mener studentene tjener totalt sett. Ønsker bedre grunner Saliba Korkunc satt som leder i kjernestyret (KS) da forrige Uken gikk av stabelen. Da var et av hovedargumentene for at Uken skulle få arrangere konsert på Koengen at festivalen skulle bli mer sentrumsorientert. Nå ønsker han at det legges frem bedre grunner for at Uken skal få gjenta det som ble et gedigent tapsprosjekt forrige gang. – Uketeltet trakk relativt få folk i 2012. Konserten ble arrangert på en hverdag utenom ferien, og artisten hadde vært i byen halvannet år i forveien. Det spørs om argumentet om at
Uken skulle trekkes nærmere sentrum faktisk ble nådd. Skal Uken få lov til å sette opp telt i år, bør det ligge gode argumenter til grunn. De kan ikke ha telt kun fordi det er gått prestisje i dette for styret, sier han.
til lavere velferd til funksjonærene og høyere priser på øl og konsertbilletter. Uken må være ærlige på at det er festivalgjestene som må ta kostnaden av et potensielt underskudd på teltprosjektet, sier han.
– Uken må være ærlige Uken må dessuten være ærlige på hvor de må hente inn pengene for å dekke kostnaden for underskuddsprosjekter, mener Korkunc. – Dersom teltet går med underskudd, må Uken justere andre kostnader i budsjettet på grunn av Representantskapets resultatkrav. Det vil normalt føre
Ukesjefen tror ikke det nødvendigvis er festivalgjestene som må ta regningen dersom teltet skulle gå i minus. – Det er alltid en risiko for at noe går med tap, men vi har også arrangementer som går i pluss og således dekker kostnaden ved andre arrangementer. Revyen går som regel med stort
overskudd og er et godt eksempel på det, poengterer Karlseng.
English summary Erlend Karlseng, Chief of Uken 14, hopes to arrange a new tent concert in downtown Bergen. However, Saliba Korkunc, leader of NHHS in 2012, warns that prestige should not be reason to spend money on the project. An isolated loss could result in higher prices and less welfare for the volunteers, Korkunc warns. Karlseng says he believes the students will benefit from a tent.
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
7
Disse skal styre NHHS videre Økonomiformidlingen
Kjernestyret
S
HA ND
OR
GE
EN IN
NOR
G
Leder: Dina Mikalsen Internansvarlig: Cathrine Fjose Økonomiansvarlig: Joachim Kompalla Eksternansvarlig: Jørund T. Gjesvik Prosjektansvarlig: Jakob L. Stenvaag Fagpolitisk ansvarlig: Henny M. Fløystad Markedsansvarlig: Maria Sandvik Informasjonsansvarlig: Ingvild Rooth
F TS ELS ET HØYSKOLES IDR
NHHI
Leder: Micael Vigsnes Samarbeidsansvarlig: Anders Wedum Akslen Informasjonsansvarlig: Mathilde Tangerud Nilsen
Profileringsutvalget
NHH-Symposiet Leder: Jørgen Færevaag Informasjonssjef: Truls Thorgeirsson Økonomisjef: Olav Salte Wiig Programsjef: Øyvind Fredriksen Arrangementssjef: Mari-Marthe Aamold Samarbeidsansvarlig: Erlend Njølstad Markedssjef: Marie Lerøy HR-sjef: Birgitte Væting Nergaard
Nestleder/økonomiansvarlig: Tilde Risberget Rekrutteringsansvarlig: Sofie Skeide Sandvik Profileringsansvarlig: Tord Røsstad Redaktør: Madeleine Kvamme
NHHI
Fagutvalget
Leder: Oscar Wilhelm Erichsen Arrangementsansvarlig: Kari Nordheim Kvistad Ressursansvarlig: Bjørnar Mundal Informasjonsansvarlig: Jørgen Løkholm Samarbeidsansvarlig: Thomas Helmich Pedersen Økonomiansvarlig: Inger Johanne Weum
Nestleder/økonomiansvarlig: Matteo Blomberg Ghini Informasjonsansvarlig: Georg M. Steen Aarheim Fagkoordinator Bachelor: Martin Hoang Nguyen Fagkoordinator Master: Marianne Larsen
IC
International Committee
International Committee Leder: Stian F. Arnesen Informasjonsansvarlig: Giulia Casalini Økonomiansvarlig: Tomas Gunnar Thorsteinsson Arrangementsansvarlig: Åsmund Røyset
MEBA COUNCIL
International degree students
MEBA
NHH-AID Leder: Sondre Økland Økonomiansvarlig: Thomas Scheele Berg Markedsansvarlig: Oliver Finden Prosjektansvarlig: Vilde Nakkim Informasjonsansvarlig: Linnea Maria Öberg Arrangementsansvarlig: William L. Brande
GEP Leader: Suryadeep Seal Head of Events and Conferences: Eirik Berger Head of Financial Affairs: Fabia Mix Head of Human Resources: Johannes Mella Head of Public Relations: Sara Skjeggestad Meyer
Leader: Mai-Liis Jullien Treasurer and Deputy Head: Tjorben Struck Academic Affairs: Baoqing Mioao Social Affairs: Sarah Yuyan Soon Internal Affairs: Maxim Ozerov External Affairs: Anna Gorskaya
Markedsgruppen
K7 Bulletin
Nestleder: Karl Barvik Informasjonsansvarlig: Åse Mari Hidem
Ansvarlig redaktør: Rakel Haugen Strand Nyhetsredaktør: Shaghayegh Yousefi Markedsansvarlig: Marie Andersen Magasinredaktør: Olve Hagen Wold
Studentpolitisk utvalg Næringslivsutvalget Leder: Fredrik Holm Janssen Bookingansvarlig: Svein Jørgen Sønning Prosjektansvarlig: Fanny Stenmarck IKT-ansvarlig: Andreas Orset
Nestleder/økonomiansvarlig: Benedicte Elina Hurlen Velferdsansvarlig: Marte H. Stabbetorp Internasjonalt ansvarlig: Turi Regine Pettersen
Hytteutvalget Leder: Arber Zagragja Økonomiansvarlig: Tarjei Drangesland Bookingansvarlig: Marius Heiberg Innkjøpsansvarlig: Inga Salvesvold Informasjonsansvarlig: Synne W. Wesmann
8
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Ny leder i KrFU Emil André Erstad ble i hel-
grønnere retning. – Vi skal være en konstruktiv
Kjempeforlik Storbanken JP Morgan har inngått
derer anklagene at banken bevisst har villedet
gen valgt som ny leder av KrFU. Han er tid-
vaktbikkje fremover, sier Erstad til NTB.
et forlik med det amerikanske justisdeparte-
statlige boliglånsinstitusjonener.
ligere leder i Hordaland KrFU, og nestleder i
mentet på 77 milliarder kroner. Forliket gjelder
ungdomspartiet nasjonalt. Han vil nå at ung-
bankens involvering i amerikanske boliglån før
domspartiet skal bli tøffere og bevege seg i en
finanskrisen. Ifølge Wall Street Journal inklu-
Studentene drop Årets høstvalg i NHHS fikk faretruende lav valgoppslutning. Manglende konkurranse om verv trekkes frem som en viktig årsak. Andreas Ulfsten, au@k7bulletin.no
819 av studentene ved handelshøyskolen valgte å avgi sin stemme i NHHS høstvalg, noe som kun utgjør 25 prosent av den totale studentmassen. Marte Finnevolden, styremedlem i valgstyret, mener å ha en forklaring på hva som kan være årsaken. – Årsakene kan være mange, men i hovedsak har det nok å gjøre med at valget kom to uker tidligere i år og kolliderte med høstferie og en rekke innleveringer. I tillegg hadde vi jo stortingsvalget tidligere på høsten, konstaterer Finnevolden. Hun mener den labre valgoppslutningen ikke kun kan belastes NHHS og valgstyret, men også er et resultat av mange andre faktorer. – Av praktiske hensyn valgte vi å ha standene i Service-bygget. Vi mistet dermed noe av den gjennomstrømningen av studenter som vi hadde når vi fortsatt brukte Merino. I tillegg førte manglende konkurranse på stillingene til at det ikke er like stor grunn til å avgi stemme. Lav konkurranse gir lav deltagelse Listene på NHHS’ hjemmesider viser at kun et fåtall av vervene i årets høstvalg var konkurranseutsatte. Statistikk på valgoppslutningen for tidligere år viser at valg med lav konkurranse om vervene opplever et langt mindre prosentvis oppmøte. Under høstvalget i 2011 var det konkurranse på sentrale verv i kjernestyret og NHHI, noe som nærmest førte til en dobling av valgoppslutningen (47,3 prosent).
– Om vi har konkurranse på de forskjellige vervene vil avhenge mye av kullets totale deltagelse i studentforeningen. Årets førstekull er mindre aktive en eksempelvis kullet i 2011 og dette kan føre til at færre er interessert i å stille til valg, sier Marte Finnevolden. Hva kan gjøres for å informere velgerne og de som eventuelt ønsker å stille til valg? – Vi ser at det er et klart forbedringspotensial. Vi kunne ha kommet tidligere på banen med informasjon på aktuelle plattformer og hatt andre arenaer for informasjon. Vi vurderer fortløpende alternativer til standsdagen, som for eksempel et informasjonsmøte.
Konkurranse på alle stillinger I årets høstvalg var det kun næringslivsutvalget (NU) som hadde konkurranse på verv. Dette mener Edvin Ørbog, leder i Representantskapet, er for dårlig.
Det burde være konkurranse på alle verv, så dette er ikke bra nok. Edvin Ørborg leder i Representantskapet
– Det burde være konkurranse på alle verv, så det er ikke bra nok. De siste årene har færre ønsket å påta seg verv på grunn av at skolen tar mye tid og vervene er tidkrevende, men det burde likevel være konkurranse.
Ingen konkurranse: Kjernestyreblokken Stø Kurs møtte ingen konkurranse om vervene i høstens valg. Den mangl vil føre til lavere valgdeltagelse.
– I år var det kun 25 % av elevene som valgte å avgi stemme. Hva synes du om det? – Det er ikke optimalt, men det er forståelig så lenge det ikke er konkurranse på viktige verv. Konkurranse vil engasjere folk, mens mangel på konkurranse
Fra egne rekker I underutvalgene er det vanlig at styrene rekrutterer ledere fra egne rekker fremfor å sette i gang en prosess med å finne eksterne kandidater til vervene. Dette fører igjen til at konkurransen om vervene blir
mindre. Kristoffer Marø, leder i kjernestyret, mener dette har en naturlig forklaring. – Det kan i utgangspunktet være vanskelig å finne kandidater til alle vervene i utvalget fordi det er få studenter som stiller til et verv de har liten eller ingen tilknytning til.
Marø mener heller det er andre ting som kan være årsaken til lav konkurranse og lav valgdeltagelse. – Jeg tror også kanskje at formatet på valget, det at man stiller som blokk og ikke som individuelle kandidater, kan være
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Full Al Gore ville kjøpe Twitter Torsdag bekref-
var rikelige mengder vin og tequila innblandet.
Ny professor ved NHH 16. oktober fikk Norges
i marketing og er nummer 14 i rekken av
tet tidligere visepresident i USA, Al Gore, et
Twitter er idag verdsatt til 20 milliarder dollar.
Handelshøyskole en ny professor. Ingeborg
kvinnelige professorer ved NHH.
rykte om at han har forsøkt å kjøpe Twitter. For-
Astrid Kleppe avla doktorgrad ved NHH i 1990,
slaget om å kjøpe mikrobloggtjenesten kom un-
og har erfaring fra universiteter i Canada, USA,
der en middag med Twitter-gründerne, der det
Sverige, og Australia. Kleppe blir professor
9
ppet høstvalget
Foto: Kai Erspamer, Foto NHHS
lende konkurransen trekkes frem som en forklaring på lav valgdeltagelse. hemmende for konkurranse. – Fordelen med dette formatet er at de forskjellige gruppene kan utforme en mer helhetlig strategi og bli bedre kjent med hverandre, men valgdeltagelsen tatt i betraktning er dette et problem.
English summary This year, the participation in the annual NHHS fall election was alarmingly low. Only 819 students submitted their vote, which is approximately 25 per cent of the student body. Marte Finnevolden, member of the election comittee, cites many
reasons for the low participation. First of all the election came two weeks earlier than normal this year, and also collided with a Norwegian holiday. Another important cause is the fact that there was little competition for the different positions.
– Not good enough, says Edvin Ørbog, chief fiduciary. He thinks there should be competition for all positions in NHHS.
Valgdeltagelse tidligere år • 2013: 25 % • 2012: 27 % • 2011: 47,3%
10
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
NHH bruker CDer og DVD-er NHH og SSB
sending i posten ifølge dem er tryggere. Ingen
Sydde igjen munnen En av arbeiderne som job-
testert mot kummerlige boforhold og arbeids-
utveksler data ved hjelp av DVD-er og CDer.
seriøse forsøk på å finne alternativer skal være
ber med OL i Sotsji sydde igjen munnen i pro-
livkår ved anleggsområdet. Kort tid etter protes-
Dette skal være den vanlige måten å utveksle
gjort.
test mot arbeidsgiveren sin. Roman Kuznetsov
ten ble Kuznetsov hentet av russisk politi, og
data på, får K7 Bulletin opplyst. Personsensitive
protesterte mot manglende lønnsutbetaling fra
har ikke blitt sett siden da.
opplysninger skal være årsaken til dette, da
arbeidsgiveren. Tidligere har det også blitt pro-
For spennende til å si nei Nyvalgt leder, Jørgen Færevaag, har aldri spilt Sims, men er storfornøyd med lederstillingen i Symp-styret. Nora Austad Sværen, ns@k7bulletin.no
– Vi har som mål å lage den perfekte møteplass, sier Færevaag. Han ønsker at studentene ved Norges Handelshøyskole engasjeres mer i utviklingen av konferansen, og at det skal bli lettere å komme med innspill. – I tillegg har vi som mål å utarbeide en ny, nettbasert plattform som skal gjøre det lettere for deltagere å kommunisere alt fra å melde seg på til å si ifra om at de har glutenallergi. Droppet kokkekarrièren til fordel for NHH 3. kullisten Færevaag har en karrière som kokk på bok, men har ennå ikke fått briljere stort med sine kokkekunster til fordel for Symp-styret. – Jeg var i lære og har jobbet i praksis i vel seks år før jeg begynte på siviløkonomistudiet her på NHH. Færevaag forteller at han aldri før har vært leder for et tilsvarende stort prosjekt, men at han synes det er spennende og givende å lede andre. I løpet av sine tre år som stud.nhh. har Færevaag vært assisterende arrangementssjef i NHH – Symposiet, Kaptein i NHH Crew, Mellomleder i UKEevent under Uken 2012 og Markedskontakt i markedsgruppen. Vil involvere studentene Fordi NHH – Symposiet ikke primært gjestes av studentene, føler vi i styret at vi sitter på kjennskap til et kjempespen-
Foto: Dragana Kulovic, Foto NHHS Foto: Fornavn Mellom Etternavn Ønsker å involvere: Nyvalgt leder for NHH-Symposiet, Jørgen Færevaag, vil at konferansen skal bli lettere å engasjere seg i for studentene.
nende prosjekt som ikke alle andre stud.nhh har fått helt med seg. Vi ønsker at det skal bli lettere for alle stud.nhh. å engasjere seg i NHH – Symposiet! – Hvordan vil dere løse dette? – Vi har veldig lyst til å utnytte det store arealet vi nå har takket være nybygget. Målet vårt er å ha streaming av konferansen som kan følges fra Aud. Max. Vi håper også å gjenta suksessen med Stud. Forum, der det i år ble arrangert streaming av spørsmål fra omtrent femti studenter i Campus og svar fra dem som satt i et panel i Aulaen.
Færevaag ønsker også å gjennomføre Stud. Symp på nytt. Et arrangement han beskriver som en slags generalprøve av NHH – Symposiet, der syv bedrifter ifjor fikk mulighet til å gjennomføre en uformell bed. pres. med ulike cases for 250 studenter. Oppfordrer alle til å søke Det vil bli gjennomført tilsammen fire ansettelsesrunder før NHH – Symposiet 2015: Ansettelse av en del gruppeledere og mellomledere vil foregå i kommende Januar, mens alle gruppelederpostene skal være satt i løpet av Mai og Juni 2014. I løpet av høsten 2014 og Janu-
ar 2015 skal i utgangspunktet alle stillinger være spikret. – NHH-Symposiet er et utrolig spennende prosjekt å være med på. Det er unik sjanse til å være med og påvirke næringslivet og arbeidsgivere. Jo tidligere man søker og henger seg på, jo større påvirkningsmulighet når det kommer til tema og opplegg har man. Alle vi åtte som er i styret nå var med på NHH – Symposiet 2013, og det sier litt om hvor fantastisk det var å være med på det. Alle burde søke når den tid kommer – jo før jo bedre!
English summary At the Autumn election, Jørgen Færevaag was chosen as leader of the 2015 NHH-Symposium. Færevaag wishes to increase student and guest participation, allow streaming of the conference to aud.max and create a new webpage. The first opportunity of joining the Symposium will be in January 2014, when group leaders will be hired.
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Nøgne Ø slipper nytt kirsebærøl Blodrødt og
Nøgnø har blitt svært populære de siste årene,
Monsterplattform
desember
havbunnen. Stålkassen vil kunne motstå både
surt belgisk moteøl laget av kirsebær slippes av
og ølet er snart å se på både puber og Vinmo-
starter det russiske oljeselskapet Gazprom
is og torpedoangrep. Brønnene vil bli plassert
Nøgne Ø i november. Med kirsebær fra Gvarv i
nopolet.
oljevirksomhet fra plattformen Prirazlomnaja.
på innsiden av kassen for å hindre potensielle
Telemark har de fått gode råvarer for det spen-
Plattformen er unik i sitt slag, og består av en
lekkasjer og ulykker.
nende ølet ”Kriek of Telemark”. Produktene til
gigantisk stålkasse som blir plassert direkte på
i
Arktis
I
11
Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS Ønsker seg inn i SiB: Etter studentflertall for medlemskap i SiB skal administrasjonen ved BI nå forhandle om medlemskap i Studensamskipnaden.
Går mot SIB-medlemskap Mens stud.NHH murrer forsiktig over tilbudene i SIB, ønsker BI-studentene seg inn. Det kan bety mer gjennomslag for NHHS. Shaghayegh Yousefi, sy@k7bulletin.no
Ved absolutt flertall på generalforsamling har studentene ved Handelshøyskolen BI i Bergen vedtatt å melde skolen inn i SIB. Dette vil bety at alle Bergens høyskoler vil være tilknyttet Studentskipnaden i Bergen fra og med høsten 2014, da SIB vil drive studentvelferd for nærmere 30 000 studenter. – Det er svært positivt at studentene på BI nå vil være medlem i SiB, og vi ser frem til et godt samarbeid med både studentene og administrasjonen ved BI,
forteller Per Kristian Knudsen, administrerende direktør i SIB. Han mener det er bra de nå kan tilby et godt velferdstilbud til alle studentene i Bergen. Kan gi NHHS større gjennomslagskraft Trygve Lehne, eksternansvarlig i kjernestyret, er positiv til å få inn en ny studentforening i SIB. – Jeg syns det er bra initiativ, og ønsker dem velkommen. Bergensstudentene i SiB får nå en ny alliert i BI som gjør at vi
kan få mer gjennomslag, sier Lehne. Han tror BI sin inntreden i velferdstinget vil fremme NHHS sin sak, ettersom det blir flere representanter som representerer studentforeninger. – BIS er en studentforening, i likhet med NHHS. De andre i VT representerer studentparlamentene. BIS kommer med en del likheter med oss med tanke på at de representerer en veldig stor bredde. Han mener derimot ikke det er klart hva de praktiske konsekvensene vil bli. – Det vil bety at det blir flere representanter i velferdstinget, som betyr at NHH får en mindre andel av representantene. Men det kan likevel bli inter-
essant å ha flere instutisjoner og flere synspunkter inn i VT. Vi samarbeider allerede med BI i Oslo, og jeg tror vi kan få et godt samarbeid med BI Bergen også, svarer Lehne.
– SIB har et tilbud som er bra for studentene og skolen. SIB får også 2000 flere medlemmer, og da får man mer gjennomslagskraft og gjøre studentsamskipnaden sterkere.
BI svært positive Torgeir Kjepso Saue, leder i studentforeningen BIS er svært positiv til innmeldingsvedtaket.
Han mener også at det vil fremme studentdemokratiet.
– Det ble stemt for SiB-medlemskap med absolutt flertall, studentene ved BI er med andre ord veldig positive til det. Nå blir det opp til administrasjonen å føre videre forhandlinger, vi håper på det best og ser frem til det eventuelle medlemskapet, forteller Saue. Han tror alle har mye å tjene på at BI blir med i studentsamskipnaden.
– Det vil bli bedre representantskap i velferdstinget, slik at man kan høre meningene til flere av studentene i byen.
English summary BI in Bergen has voted to join the Student Welfare Association of Bergen (SIB). That means SIB will have close to 30 000 members from the fall of 2014. Trygve Lehne, head of external affairs believes this will improve the student unions situations.
12
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Gaddafis hovedkvarter blir park Hovedkvarte-
libyere kan nyte hverdagen. Det 6 kvadratkilo-
Facebook endrer aldersgrensen Facebook har
ner og venners venner. Nå har imidlertid Face-
ret til tidligere diktator i Libya, Muammar al-
meter store området er idag svært medtatt etter
akkurat bestemt at de endrer aldersgrensen for
book lagt til et nytt valg i delingsmenyen, som
Gaddafi, skal nå gjøres om til en park. Den li-
at NATO bombet det i 2011.
hvem som kan dele meldinger offentlig. Fram
gir dem muligheten til å dele merke posten som
byske regjeringen ønsker å åpne området, som
til nå har tenåringer mellom 13 og 17 år kun
offentlig.
tidligere har vært en park, til et sted der vanlige
hatt mulighet til å dele postene sine med ven-
Foto: Sebastian Eide Foto NHHS Legger frem prinsipprogram: SPU ønsker forankring i studentforeningen.
Politiserer NHHS Etter måneder med arbeid legger Studentpolitisk utvalg frem forslag til politisk prinsipprogram. Shaghayegh Yousefi, sy@k7bulletin.no
– Det er viktig å få frem at studentforeningen på NHH ikke nødvendigvis er enige med resten av høyskolene og universitetene i landet, presiserer Trygve Lehne, eksternansvarlig i kjernestyret. Han mener studentene på en liten og fagspesifikk institusjon
som handelshøyskolen, kan ha andre tanker om hva en god studentpolitisk plattform vil innebære. – Vi er en veldig smal institusjon, og vi fokuserer bare på et fagområde. Det gjør nok at vi har andre tanker om hvordan vi vil ha utdanningen enn breddeinstitusjoner har. Punktene som er fremmet til prinsipprogrammet er blant annet fjerning av maksgrense på formue og heving av inntektsgrensen, fjerning av studentskipnadenes monopolmakt på flere felter og sammenslåing av fagmiljøer for å skape færre, men større og bedre tilbydere. Lehne mener at programmet våger å fremme nye tanker. – Vi vil legge frem et program
som utfordrer andre utdanningsinstutisjoners politikk, et program der vi har tenkte nytt. Har involvert stud.nhh Arbeidet med prinsipprogram startet i vår. Formålet har vært å skape en større forankring av SPU sin politikk i studentforeningen. – Slik det er nå kan SPU, og også jeg som eksternansvarlig, mene ganske mye personlig, uten at det har en forankring i studentforeningen. Det mener vi er et demokratisk problem. Et prinsipprogram vil endre dette og gjøre det lettere for SPU å snakke stud.nhhs sak utad, mener Lehne. Det siste året har SPU jobbet iherdig med å sette sammen et forslag til programmet, samti-
dig som de har forsøkt å involvere studentene så mye som mulig. Programmet har vært gjennom flere instanser. – Vi har snakket mye med studenter, og inkludert det vi tror studentforeningen mener. Forslaget skal legges frem på strategisk forum, slik at det kan diskuteres med de tillitsvalgte i NHHS. Det har også blitt lagt frem på SF en gang tidligere, og innspillene som kom frem der har blitt tatt med videre. Det ferdige forslaget vil legges frem til votering under foreningsmøtet om to uker. Kan endres Selv om SPU legger frem et programforslag, er det fortsatt mye som kan endres før programmet er ferdig. Det skal behandles av FM, og det er mu-
lighet for å fremme endringsforslag der. – Utkastet til prinsipprogrammet vil bli tatt opp på førstkommende FM. Da kan det også bli fremmet endringsforslag, slik at stud.nhh kan komme med en endelig dom. Det blir spennende å se om det blir noen endringer.
English summary The committee for student politics (SPU) have created a political manifesto for the student union, which will be up for vote at the next FM. This is to make SPUs work more democratic and to include the students opinions as a basis for the work SPU does.
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Ni av ti bryter fartsgrensen En undersøkelse
av ti innrømmer at de kjører over fartsgrensen,
Drept i selvmordsangrep Seks personer ble
der iraksk politi. Politimannen selv var ikke til
som YouGov har gjennomført på vegne av Co-
samtidig som over halvparten mener det ikke
drept da en selvmordsbomber sprengte seg
stede da bomben gikk av. Ingen har foreløbig
dan Forskning viser oppsiktsvekkende resulta-
er greit å kjøre for fort.
selv i luften i byen Samarra nord i Irak. Selv-
påtatt seg ansvaret for angrepet.
ter. 1000 nordmenn over hele landet er spurt
mordsbomberen angrep boligen til en offiser i
om sine holdninger til fart og fartsgrenser. Ni
politiet. De drepte er alle hans slektninger, mel-
13
Sen offentliggjøring Referater fra KS-møter blir ikke offentliggjort på nett, i strid med KSinstruksen. Leder Kristoffer Marø lover bedring før neste foreningsmøte. Olve Wold, ow@k7bulletin.no
Etter at NHHS fikk nye nettsider i forrige måned, har ikke referatene fra kjernestyrets (KS) møter vært tilgjengelige på nett. – Vi har lagt ut alle referatene fra forrige semester på den gamle nettsiden, men de har ennå ikke blitt overført til den
nye. Alt må legges ut på nytt, så det er en god del arbeid å gjøre, forteller Kristofer Marø, leder i kjernestyret. Marø sier han forstår at noen kan være misfornøyd med at referatene ikke er tilgjengelige. – Til mitt forsvar, har alle som
Lunsj 11:30 - 15:00 Focaccia / lyst rugbrød kr 60,Trippel kr 65,Pai med spinat og løk kr 65,Dagens suppe kr 45,Salat kr 70,-
Middag 15:00 – 21:00 Tikka Masala kr 80,Foliestekt laks kr 80,Gratinert nachos kr 85,Stjerneburger kr 95,Vegetarlasagne kr 85,Lammekebab kr 80,Salat kr 70,-
Åpningstider man-ons tor-fre lør søn
11:30-01:00 (mat: 11:30-21:00) 11:30-03:30 (mat: 11:30-21:00) 14:00-03:30 (mat: 14:00-17:00) åpent ved filmvisning
vil kunnet komme til KS-kontoret og be om å få referater. Men det har ikke vært så mange henvendelser, fortsetter han. Viktig for studentdemokrati Offentliggjøring av kjernestyrets referater har vært praksis siden 2012, da Saliba Korkunc var leder. Han mener manglende offentliggjøring var en svakhet ved studentdemokratiet ved NHH, og at dette derfor var en viktig sak da han ble valgt. – KS forvalter hele studentforeningens midler. Jeg forventer ikke at alle skal klikke seg inn og lese referater, men det skal ligge der, slik at KS kan kikkes
nærmere i kortene, fortsetter han. Forståelig med etterslep At referatene ikke er tilgjengelige er et brudd på KS-instruksen, som spesifiserer at alle referater fra investerings-, instruks- og budsjettsaker skal offentliggjøres. Edvin Ørbog, leder i representantskapet, uttaler at implementeringen av den nye nettsiden har vært en langvarig affære, og at det er forståelig at det er et visst etterslep. – Nettsiden er nå operativ, og det forventes at referater legges ut fortløpende i tiden som kommer, fortsetter han.
Lover bedring Kristoffer Marø er enig i at offentliggjøring av dokumenter er viktig for NHHS. – Det er viktig for at man skal kunne ha tillit til ledelsen, for transparens og for å sikre konsistens i avgjørelsene, slik at ingen skal føle seg forskjellsbehandlet, sier han. Han sier at dette er noe kjernestyret nå vil prioritere. – Jeg kan garantere at alt vil være i orden til neste foreningsmøte.
MAT PÅ KVARTERET?
14
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Vettel suveren: Formel 1 fører, Sebastian Vet-
neste løp, og Alonso havner under åttende
Ingen gratispassasjerer på NHH
NHH er blant de skolene hvor A’ene henger
tel, vant sin fjerde strake seier under årets
plass, vil Vettel vinne verdensmesterskapet for
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har et
høyest, sammen med NTNU, UiO og UiB. Mot-
Korean Gran Prix. Han øker dermed distansen
fjerde gang. Red Bull føreren er allerede i dag
forskerteam vurdert karaktersetting på Norges
satt praksis ser ut til å gjelde for de 4 nye Uni-
til Fernando Alonso som ligger på andre plass
den yngste sjåføren som noensinne har vunnet
utdanningsinstitusjoner. Karaktersettingen er
versitetene, UmB, UiS, UiT og UiA. (Kilde: KD)
i verdensmesterskapet. Dersom Vettel vinner
tre verdensmesterskap.
blant annet vurdert opp mot inntakskravene.
NHH blir mer eksklusiv Opptrappingsprosessen ved NHH er nå fullført. –Vi skal satse på kvalitet fremfor kvantitet, sier rektor Frøystein Gjesdal. Mats Bye, mb@k7bulletin.no
For to uker siden rapporterte K7 Bulletin om problemer ved masterprogrammene ved Norges Handelshøyskole. Det kom frem at fulle forelesningssaler og mangel på kvalifiserte forelesere er et reelt problem ved høyskolen. Dette har skjedd samtidig som NHH har økt størrelsen på studentkullene. Masterdekan Kenneth Fjell loven nå nye tider. –Opptrappingen i antall masterplasser er et resultat av avtaler med Kunnskapsdepartementet. For vår del er det viktig å kunne tilby mest mulig kvalitet, og vi har derfor forsøkt å holde igjen inntaket så lenge som mulig. Det ble viktig å få ferdig den fysiske kapasiteten før man ville merke den fulle effekten av opptaket. Nybygget er nå ferdig, og har økt denne kapasiteten. Opptaket i år ligger på om lag 770 masterstudenter, noe som er nivået vi ønsker å ligge på i årene som kommer. Heller ikke bachelordekan, Kjetil Bjorvatn, har noen opptrappingsplan på bordet: – Vi forsøker å legge opptaket på bachelor til 430–450 årlig. Dette nivået har vi ligger på i flere år, og vi har ingen planer om å øke opptaket. Finansieringen kommer nå Klas Rønning, avdelingsleder
Foto: Valeria Shuvatova, Foto NHHS Færre studenter: Frøystein Gjesdal vil satse på kvalitet fremfor kvantitet på NHH. ved økonomiseksjonen, sier at opptrappingen som har foregått de siste par årene, nå genererer en positiv pengestrøm for NHH. –Departementet forsøker å spare penger ved å holde igjen utbetalingene i forbindelse med opptrapping av studentmassen. Vi har økt opptaket ved master de siste årene, men store deler av denne pengestrømmen vil ikke genereres før studentene kan vise til studieprogresjon. I inneværende år fikk NHH økt bevilgningene over statsbudsjettet med 18,2 millioner,
til 391,8 millioner. Dette er et budsjett Rønning er godt fornøyd med. I langtidsbudsjettet til handelshøyskolen er det tatt høyde for den økte studentmassen, ved å styrke staben med ti nye vitenskapelig ansatte. Rektor fornøyd I det hele er dette en utvikling som rektor Frøystein Gjesdal er svært fornøyd med. – Vi er nå oppe i det antallet studenter vi skal ligge på, og planlegger ikke å øke dette i årene som kommer. Kunnskapsdepartementet har heller
ikke indikert at vi skal øke opptakene. Vi er inne i en periode med store fødselskull, og det er derfor ønsket av utdanningsinstitusjonene at de tar inn store kull. På lengre sikt, derimot, vil det være aktuelt å redusere kullene. Dermed er det en positiv indikasjon om at fokus fremover vil ligge på å tilby studentene høyst mulig kvalitet på utdanningen. Sett i lys av FT–rangeringen, der NHH raste 15 plasser, er dette positivt. Gjesdals avslutningsreplikk er derfor godt nytt:
–Nå satser vi på kvalitet, heller enn kvantitet.
English summary Graduate enrollement at NHH has increased the last couple of years. More students creates challenges for the business school. However, the process of increased enrolment is coming to its end, and revenue is catching up. This is good news for NHH rector Frøystein Gjesdal, who now wants to prioritise quality in education.
Nyheter
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Debatt
15
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Leserinnlegg:
Ein liberal leikekamerat Å få tilføre ein politisk dimensjon i det mangfaldige NHHS er eit luksusproblem. Potensialet for samarbeid på tvers er stort, skriv Hogne Ulla i Unge Venstre NHH. Eg får ofte spørsmål om kva eit Unge Venstre–lokallag skal sysle med i Ytre Sandviken. Vel, vi skal ikkje berre sjå ønskjerepriser av Lars Sponheim sine innlegg i Stortinget. Når Unge Venstre no får mulegheita til å få rotfeste på NHH skal vi nytte oss av mangfaldet i studentforeininga. Det er mildt sagt eit luksusproblem! Når vi i Unge Venstre NHH vil • Løfte debatten om gründerar sine betingelsar og rettar er det gjerne i samspel med Start NHH. • Rette fokus på Europa–samarbeid og samkvem på tvers av landegrensene er debatt i lag med GEP eit alternativ. • Drøfte bistand og utviklingsspørsmål er samarbeid med NHH Aid ei mulegheit. • Jobbe for betre vilkår for oss studentar er Studentpolitisk Utvalg (SPU) ein fin leikekamerat. • Utfordre norsk næringsliv til å tenke nytt innan klima og berekraft er samspel med NHHS Energi og NHH–Symposiet ingen fjern tanke. • Jobbe for auka satsing på forskingsbasert undervisning og høgare utdanning gjer vi det gjerne i lag med Fagutvalget.
Foto: Hanne Lorvik, Foto NHHS
Lista er langt frå uttømande. Vi har berre forsøkt å illustrere potensialet for samarbeid på tvers av underutvalg og interessegrupper. Det imponerande engasjementet som bur i stud. NHH treng ikkje stoppe i Helleveien 40. Vi har mulegheit til å løfte utfordringane det blir jobba med kvar ein dag til eit politisk nivå.
• Arbeide for ytringsfridom og personvern tek vi gjerne turen på ein debatt i regi av K7 Bulletin. • Forsvare rettane til internasjonale studentar i Noreg og norske studentar i utlandet er samarbeid med International Committee (IC) og MEBA Counsil langt frå utenkeleg. • Drøfte forbrukaren sine rettar og korleis grøne val skal lønne seg for folk flest er det gjerne i tospann med Økonomiformidlingen. • Diskutere helsepolitikken må det gjerne skje i ein heftig debatt med Høyres Studentforening.
Det er ikkje mange år sidan stud.NHH blei satt på det politiske kartet. Hausten 2008 fekk NHH–studenten Lena Kokab endeleg avslag på sin søknad om opphald i Noreg. Etter å ha kome frå Iran seks år tidlegare
til IFRS-reglene, inkludert regelverket for forenklet IFRS. IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(V) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk. 2013-utgaven er oppdatert per 1. mars 2013.
ifrs på norsk
Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder
PS! Er du interessert i å bli med i Unge Venstre NHH? Send ein epost til hogne.ulla@gmail.com då vel!
Hogne Ulla, Unge Venstre NHH
verdivurdering TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for å verdseTTe selskaper
VERDIVURDERING gir leserne en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike problemstillingene man står ovenfor, og er tilpasset norske forhold. Boken omhandler både verdsettelser for transak sjonsformål, og de særskilte krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn på verdsettelse av materielle og immaterielle eien deler, herunder hvordan man kan fordele selskaps verdien på poster innenfor og utenfor balansen. Fremstillingen er praktisk, men fokuserer samtidig på faglige problemer. De seneste årene har vist oss at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte og uavhengige. Boken diskuterer hvordan vi kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier.
Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg på flere områder tvilende til ukritisk bruk av uten landsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig med verdivurdering i Ernst & Young.
verdivurdering TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for å verdseTTe selskaper
ISBN: 978-82-7082-314-7
ISBN: 978-82-7082-310-9
2013
Se hele boklisten på revisorforeningen.no
Historia om Lena fortel oss at det hjelp å engasjere seg. Det hjelp å utfordre dei rundt oss, det betyr noko at vi samlar oss rundt enkeltsaker. Difor er vi optimistiske med tanke på vegen vidare. For vi vil gjerne skape blest blant stud.NHH igjen. Difor kan vi seie at Unge Venstre NHH vil vere ein liberal leikekamerat.
verdivurdering
av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg
Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder
er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gjengir forordninger som er ventet, men som ennå ikke er tillagt IFRS-forskriften. Del 3 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes
ifrs på norsk
Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder
Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen
Bhilland endita vit faccabo. Itatiate noneceperit fugiti bea tium dicaeptatum reruptatio. Loreseq uissunt mo optur? Qui ut quis saesequ idestiam dis es dolum sendi iumquam, te cor rumende veriostorrum fugia tum commo magnimpeles min vendit et alis ipsanima que doloruntur suntiis essecus, test ut iuntionsed modiore sunt qui alit alit facerrum re officitate odistium repudant omnimus net occabor simenihit lacepe et quaerum eum sam verions equiae pratur a vit in por ari busa nissum duciate prem eve lia id et accus eos se et aut volorum non nobis aut ipsape liquae elis doluptaque nonecte mporum quianiendae exerspero esti sitatem quibusam commo lupis eosam nis inulparibus sam quamus denima corerer uptatin rem hari aut fugiat od molupta turesed quamet endio. Dicitem eatusdae repedia ssun tis aliquodissi quam aut et faceatem et exeruntota natur.
finansielle instrumenter
2013
ifrs på norsk
Det utløyste eit enormt engasjement frå medstudentane. I forkant av Lehmkuhl–forelesninga til Kristin Halvorsen samme haust blei eit hundretals buttons delt ut. Bodskapet var klart: La Lena bli! Etter ein lang og krevjande prosses fekk Lena i mars 2011 viljen sin. Ho var svært takknemleg for støtta frå NHH–studentane.
Revisors Håndbok
5. utgave
2013
STUDENTRABATT på bøker fra 2013
blei ho, som einaste medlem i familien, nekta opphald. Ho hadde gifta seg med ein norsk statsborgar, og søknaden blei difor vurdert uavhengig av familien sin.
y(7II2H0*SMNNKR(
y(7II2H0*SMNLOR( Reidar Jensen
Arne Bjørnstadjordet
Bart Kamp
Hans Robert Schwencke Børre Skisland
Yngve kaldestad og Bjarne møller
Økonomi
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Gjestebullisten
Mer kritisk tenkning b Studentyndling og Bronsesvampvinner Mads Nordmo om sitt forhold til kritisk tenkning, religion og utdannelse. Magnhild Marie Bøe-Hansen, organisasjonssekretær i Human-Etisk Forbund, Hordaland fylkeslag
Hva er kritisk tenkning? – For meg er kritisk tenkning et veldig vidt begrep. I sin snevreste form handler det om å evaluere en påstand etter strenge krav om empirisk validitet og logisk konsistens, samtidig som man underkjenner at noe er sant fordi det kommer fra en autoritet eller tradisjon. Men i sin ytterste konsekvens tror jeg kritisk tenkning blir en slags mental autopilot, hvor det kritisk tenkende individ stiller seg åpen og undrende til enhver problemstilling, samtidig som man evaluerer alle påstander etter like kriterier. Jeg finner det derfor snodig at akademikere ofte kritiseres for ikke å ha et åpent sinn. Å tro på enhver ting noen forteller deg er ikke å ha et åpent sinn. Det vil i alle henseender være umulig å tro på alle tilgjengelige påstander på en gang, fordi mange påstander er direkte motstridende. Et åpent sinn kjennetegnes ved at man stiller samme krav til enhver påstand, for på den måten kunne systematisk utelukke åpenbart uriktige påstander. Sam Harris er inne på essensen av dette når han illustrerer sitt tankeeksperiment vedrørende rettferdiggjøring av troen på Gud. Harris skriver at dersom noen forteller deg at de har en diamant på størrelse med et kjøleskap begravet i hagen sin, vil du antagelig kreve å få se evidens for dette («Hvordan vet du det? Har du sett den? Kan jeg se den?» etc.). Og dersom den lykkelige eieren av en spekulert diamant hadde svart: «Jeg bare vet at den er der. Folk har trodd at den diamanten finnes i årtusener. Diamanten vil straf-
fe de som ikke tror på den. Jeg vil ikke leve i en verden uten tro på at den diamanten finnes. Hva skulle meningen med tilværelsen vært dersom det ikke finnes en slik diamant!», så ville man formodentlig sagt seg utilfreds med bevisførselen. Men dersom påstanden er at du har en himmelsk far som har skapt deg i sitt bilde, elsker deg, tilgir deg dine synder, og vil gi deg evig liv i et himmelsk paradis (hvilket vil være langt mer nyttig og verdifullt enn alle diamanter i verden tilsammen), så ser de nevnte tilsvar ut til å være en akseptabel rettferdiggjøring. Poenget her er ikke at noen av disse påstandene nødvendigvis er sanne eller usanne, – men at kritisk tenkning innebærer å stille samme krav til evidens for begge påstandene. Er kritisk tenkning nødvendig? Er det ikke lettere uten? – Det er et veldig betimelig
soldatene i den ene gruppen insisterte på å følge sin egendefinerte strategi. Da fungerer blind disiplin bedre (så får vi håpe og tro at soldatene gjorde en grundig pro et contra før de valgte et yrke som innebærer midlertidig suspendering av selvstendig vilje). Det samme kan antagelig sies om ordinært arbeidsliv og samfunnsliv, – kritisk tenkende mennesker er mer uregjerlige enn uopplyste undersåtter. De fleste totalitære regimer har vært særdeles negativt innstilt til kritiske innvendinger fra sin egen befolkning. Dette illustreres kanskje best ved Røde Khmer i Kambodsja, som systematisk henrettet alle mennesker som brukte briller. Briller ble i dette tilfellet sett som indikasjon på at man kunne lese og skrive. Og mennesker som kunne lese og skrive representerte en potensiell trussel mot makthavernes agenda, ettersom disse nærsynte menneskene hadde en tendens til å kultivere den selvstendige tanke. Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. Og historien har vist at denne sikkerhetsventilen er helt instrumentell som forsikring mot menneskers mest demo-
Jeg mener kritisk tenkning er det motsatte av religiøs tro, som kan defineres som å nekte å evaluere en påstand. Mads Nordmo, psykolog og doktorgradsstipendiat ved Norges Handelshøyskole
spørsmål. Det kan absolutt tenkes situasjoner når menneskelig samhandling og koordinering vil kunne fungere bedre i fravær av kritisk tenking. Midt i en skuddveksling mellom to grupper soldater ville det ikke være så fornuftig dersom alle
niske tendenser. I tillegg har et samfunn tuftet på tradisjon og konservatisme vist seg å tape terreng for mer progressivt og åpne samfunn, der dogmatikk og etablissement stilles under konstant utfordring. Man kan nesten si at det er samfunnsø-
konomisk fordelaktig å dyrke kritisk tenkning. Det blir mindre vekst og velferd uten. Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? – Det er et empirisk spørsmål, som jeg ærlig talt ikke vet svaret på. Men jeg kan gjerne dele en spekulasjon. Mitt inntrykk er at kritisk tenkning er mer utbredt blant mennesker med høyere utdanning. Jeg tror det er flere grunner til dette. Den ene er at høyere utdanning gir studenter i de fleste fag en innføring i hvordan og hvorfor man bedriver kritisk tenkning. Videre får man en innføring i vitenskap, som er kritisk tenkning i institusjonalisert form. Kanskje medfører høyere utdanning også at man sosialiseres inn i et miljø der kritisk tenkning er en norm og sosial
dyd. I tillegg tror jeg høyere utdanning gir mennesker de nødvendige verktøy til å identifisere en problemstilling, søke valid informasjon, evaluere evidens og trekke en bedre kvalifisert konklusjon. Med dette mener jeg selvfølgelig ikke at mennesker uten høyere utdanning ikke evner å tenke selvstendig og kritisk. Og jeg mener heller ikke at ingen mennesker uten høyere utdanning er gode på kritisk tenkning, eller at alle mennesker med høyere utdanning er gode på det. Jeg fremstiller en hypotese om at det vil være gjennomsnittsforskjeller mellom disse gruppene i hvor vanlig det er. Er skole/samfunnet flinke på å stimulere ungdom til kritisk
Økonomi
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
17
blant høyt utdannede?
Foto: kic-malta.com
struktiv kritikk og skryt. Dersom jeg skrev på historieeksamen at krigshistorie alltid defineres av seierherrene, og at det vi hadde lært om andre verdenskrig i Norge derfor ikke kunne stoles på, fikk jeg 6, et stort smilefjes og en kommentar lydende: «Kjempebra at du er kritisk til det du leser i bøkene!». Dette kunne skape solid ambivalens i meg, ettersom hensikten med min kildekritikk hadde vært å fremprovosere bekymringsmeldinger og foreldremøte. Til sammenligning fremstod videregående skole i Frankrike som langt mer orientert rundt disiplin, pugg og korrekt gjengivelse. Konsekvensen av dette blir nødvendigvis at franske
elever er noe mer kunnskapsrike enn norske, og oppnår bedre resultater på internasjonale elevundersøkelser. Det er mange åpenbare fordeler med et slikt utdanningssystem, men det kan også tenkes at man taper noe på å organisere det slik. Og så vidt jeg vet er ikke kritisk og selvstendig tenkning en faktor som måles i internasjonale elevundersøkelser. Nå er kritisk tenkning et av de tre obligatoriske temaene i humanistisk konfirmasjon, sammen med humanisme og menneskerettigheter. Hva tenker du om det? – Det syns jeg er veldig bra. Jeg mener kritisk tenkning er det motsatte av religiøs tro, som kan defineres som å nekte å evaluere en påstand. Det er
følgelig naturlig at kritisk tenkning spiller en like sentral rolle i humanistisk konfirmasjon som tro spiller i en religiøs konfirmasjon. Når det er sagt så tror jeg man burde ha en edruelig antagelse om hvor stor rolle konfirmasjonsundervisningen spiller i et ungt menneskes liv. Skolen er en langt mer potent undervisnings- og sosialiseringsaktør enn konfirmasjonen. Man må derfor jobbe utrettelig for å ivareta og videreutvikle fokuset på kritisk og selvstendig tenkning i skolen. Richard Dawkins skrev «Don’t teach your children what to think, teach them how to think». Det er en hederlig ambisjon, som jeg håper lærere over hele verden vil forplikte seg til.
Foto: Kai Erspamer
tenkning? – Jeg har gått på skole i både Norge og Frankrike, så her kan jeg forsøke en krysskulturell sammenligning, basert på min erfaring. Jeg opplever at den norske skolen er opptatt av dette, og flinke til å berømme og belønne selvstendig tanke. Nesten for flinke. Som irriterende tenåring gjorde jeg mange krumspring for å utfordre lærernes toleranse. Jeg insisterte for eksempel på å skrive en litteraturanalyse av Jens Bjørneboes «Uten en tråd», og hadde prosjekt om The Church of the Flying Spaghetti Monster i religionsundervisningen. Alt dette ble nesten urimelig godt mottatt av et lærerkorps bestående av forhenværende 68’ere. De fleste av mine forsøk på å være oppviglersk og provoserende ble avvæpnet med kon-
Mads Nordmo • Psykolog og doktorgradsstipendiat ved Norges Handelshøyskole. • Utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen, med opphold ved Harvard University og Boston University. • Vinner av Bronsesvampen i 2012 og speaker ved TEDx Bergen 2013. • Foreleser i SOL020,
Teksten ble opprinnelig trykket i Vestavinden, et lokalt medlemsblad for Human-Etisk Forbund.
Psykologi og ledelse.
18
Økonomi
K7 Bulletin tirsdag 22.oktober 2013
Bullesamtalen:
Superprofes Professor Alexander Cappelen vant årets Akademikerprisen for forbilledlig forsknings formidling. – Min viktigste egenskap som formidler er at jeg synes det jeg jobber med er forferdelig gøy. Eirik Berger, eb@k7bulletin.no
Har det med formidling alltid komment naturlig for deg, eller er dette noe du har jobbet for? – Du kan spørre deg hva som egentlig gir god formidlingsevne. Det jeg tenker på da er primært engasjement og entusiasme. At man faktisk synes det man jobber med er gøy. Min viktigste egenskap som formidler er at jeg synes det jeg holder på med er forferdelig gøy. Også har jeg stor glede av å fortelle andre om de tingene jeg synes er gøy. Det å være entusiastisk, og klare å vise den entusiasmen, tror jeg er nøkkelen. Så forskningsformidling er ikke noe jeg har jobbet bevist med, men det er noe jeg har gjort mye av. Da får man jo en del erfaring med hva som fungerer. Så om god formidling handler om engasjement, betyr det at dårligere formidlere ikke har engasjement for faget sitt? – Mange har mye engasjement, men de er kanskje mer usikre på om andre deler deres engasjement. Mange forskere er nok litt usikre på i hvilken grad andre synes det de holder på med er spennende. Jeg er kanskje litt overkant trygg på at andre vil synes det jeg snakker om er spennende. Men det har den fordelen at du ikke holder så mye tilbake når du snakker og blir mer entusiastisk. Som adferdsøkonomi, har du
gjort deg noen tanker om hva som driver deg? – Det er noe jeg ofte spøker om. Hvis standard økonomisk teori hadde vært riktig hadde ingen jobbet som professor i økonomi. De økonomiske incentivene for å gjøre en god jobb som akademiker, og spesielt som formidler, er jo veldig svake. Man kan ikke regne med å vinne priser, for å si det slik. Men du får masse igjen på andre måter. Incentivene er todelte. For det først liker jeg å høre min egen stemme. For det andre liker jeg å få tilbakemelding. Det er veldig viktig for forskere å få respons på de tingene vi jobber med. Du merker fort om folk synes de tingene du jobber med er spennende eller ikke og det er en nyttig feedback. For om de du snakker med synes problemene du snakker om er spennende, da er det trolig et potensial for publiseringer i tidsskrifter også. Ordet på gangen er at man får «godkjent etikk – oppgaven sin uansett». Likevel møter mange i forelesningen. Hva tenker du om det? – Siden vi ikke har karakterer på etikkfaget er det spesielt viktig at forelesningene ikke er kjedelige, for da hadde ingen kommet. Så jeg er pinlig klar over at man derfor må øke underholdningsfaktoren noe. Jeg prøver å gjøre det, uten at det går på bekostning av seriø-
siteten og kvalitet. Det jeg tror hjelper er at jeg i stor grad bruker min egen forskning, innen adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi, i forelesningene. – Det jeg fikk Akademikerprisen for var jo primært ny innsikt i adferdsøkonomi og for eksperimentell økonomi. Og det er noe jeg setter spesielt stor pris på fordi det er et fagfelt som jeg mener er viktig å formidle. Ikke minst til tidligere økonomistudenter. Jeg sa spøkefullt i et intervju til DN at jeg så for meg at handelshøyskolen måtte ha en helsides annonse i avisen, slik bilselskapene gjør når det er en feil i bremsesystemet eller noe slikt. Og så tilbakekaller de noen årsmodeller. For det er litt det vi har gjort. Vi har produsert mange gode økonomer, men kanskje med litt feil programvare og uten bremser. Det gjør at det er en fin grobunn for det jeg snakker om. Jeg tror mange ser viktigheten av din forskning og forskningen til andre innen samme felt, som Daniel Kahnman, på mikronivå. Kan dette overføres til makronivå? – For det første tror jeg innsikter fra adferdsøkonomien er viktige for å forstå oppslutningen om velferdsstaten og ikke minst effektiviteten i skattesystemet. I tillegg er det mye som tyder på at det viktig for å forstå makroøkonomiske fenomener som økonomisk vekst. Nyere forskning peker i retning av at tillitsnivået i et samfunn er en viktig årsak til forskjeller i vekst og velstand i land. Og i en artikkel nylig publisert i American Economic Review argumenterer de for at Russland hadde vært 60–70 prosent ri-
Russland hadde vært 60 prosent rikere dersom de hadde hatt Sveriges tillitsnivå Alexander Cappelen, professor NHH
kere dersom de hadde hatt Sveriges tillitsnivå. Det er opplagt at økonomisk velstand kan føre til økt tillit. men denne forskningen viser at sammenhengen også går andre veien. Altså at vi blir rikere dersom vi har mer tillit til hverandre. – I Norge er vi veldig opptatt av forvaltningen av finanskapitalen i Statens Pensjonsfond, men disse studiene peker i retning av er at det er enda viktigere å forvalte vår sosiale kapital. Tolker jeg deg riktig ser du på adferdsøkonomi som et paradigmeskifte, heller enn et blaff? – Jeg ville ikke kalle det for et paradigmeskifte, fordi jeg tror at grobunnen for adferdsøkonomi alltid har ligget der. Men at adferdsøkonomien er i ferd med å bli fullkomment mainstream, det tror jeg helt klart. Nå er det ikke noen deler av økonomifaget hvor adferdsøkonomien ikke har fått innpass. Du har adferdsøkonomi i utviklingsøkonomi og i finans. En av dem som fikk nobelprisen nylig har gjort viktig arbeid innen behavioural finance. På en måte er adferdsøkonomi og behavioural economics i ferd med å oppheve å eksistere som egne fagfelt, og i stedet bli integrerte deler av alle de øvrige fagfeltene. Det ser vi spesielt innenfor eksperimentell økonomi, som er gått fra å være et eget fagfelt til å bli et metodeverktøy som alle fagfeltene innen økonomi bruker. Mads Normo nevnte i sitt foredrag på TEDx Bergen at han mente at skillet mellom fagfeltene økonomi og psykologi vil være på grensen til å opphøre om noen tiår. Er du enig? – Det tror jeg han har mye rett i. Det adferdsøkonomien representerer er at økonomifaget i økende grad tar innover seg innsikter fra psykologi. Det er i ferd med å bygge ned skillene mellom de ulike fagfeltene innenfor samfunnsvitenska-
Akademikerprisen: Professor i samfunnsø
pen. Om man er litt optimistisk, kan man tro at man i mye større grad får felles samfunnsvitenskap, hvor disse skillene blir mindre viktig. Vi ser allerede viktig spor av dette. Hvor økonomer, psykologer og sosiologer samarbeider i økende grad. Forhåpentligvis vil vi oppleve det på NHH også. At folk på tvers av instituttene i økende grad snakker med hverandre. Ser du noen antydninger til at dette skjer? – Ja, vi prøver jo å ta initiativ til det. Jeg er en del av forskningsgruppen som heter The Choice
Økonomi
K7 Bulletin tirsdag 22.oktober 2013
19
ssoren Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS
økonomi, Alexander Cappelen, vant Akademikerprisen for sin forbilledlig formidling av egne og andres forskningsresultater.
Lab og vi jobber aktivt for å få til forskningssamarbeid og felles seminarer med forskere fra andre institutter. Ryktene sier at du feiret Akademikerprisen med NUPI– leder Ulf Sverdrup. Hvordan ser standard økonomisk teori på det å feire? – Du har rett i at feiring er vanskelig å forsvare i lys av standard økonomisk teori. Ifølge den teorien skal uventede prispenger bare legges til livstidsinntekten din. Men jeg er flink til å bryte med alle antagelser i standard økonomisk teori.
Mental accounting er viktig når du får priser eller har andre seiere. Jeg har allerede brukt prispengene mange ganger på ting jeg ellers ikke vil brukt penger på – stikk i strid med standard økonomisk teori. Sett i sammenheng med denne prisen, hvorfor bør studentene her ta VOA–faget ditt, Økonomi og psykologi? – For det første burde de gjøre det helt uavhengig av prisen. Men jeg tror prisen egentlig reflekterer det samme som oppslutningen vi har hatt om det kurset. Nemlig at adferdsøko-
nomi og eksperimentell økonomi er ting som både er veldig morsomt å lære om og oppfattes som viktig og nyttig. Nå gleder jeg og Bertil oss til å gå løs på neste runde med VOA040. Også har vi nettopp rekruttert en ny adferdsøkonom på instituttet, Mathias Ekström. Han gjør mye spennende forskning og han vil starte opp det første masterkurset i adferdsøkonomi nå til våren.
Alexander Cappelen • Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. • Med i forskningsgruppen The Choice Lab. • Utdanning fra blant annet Norges Handelshøyskole og Oxford University. • Var med i utvalget som foreslo etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond utland • Har vunnet Bronsesvampen to ganger, og fikk i 2006 Ingvar Wedervangs forskningspris for yngre forskere
20
Økonomi
K7 Bulletin tirsdag 22.oktober 2013
Nr. 1
økonomien, 9. plass i bistand. Den syvende oljeeksportøren og 2. største gasseksportøren.
2,9 %
første gang for 1 prosent av statsbudsjettet, det
Norges befolkning er på 118. plass i verden
Til slutt, verdens største aksjeeier, sier Ulf
I statsbudsjettet for 2014 ligger det an til å
forventet, mener professor ved institutt for
i antall, 68. plass i landareal, den 24. største
Sverdrup på morgenmøte hos GEP.
brukes 2,9 prosent av oljefondet. Kultur står for
samfunnsøkonomi, Ola Grytten.
største
bidragsyteren
til
FN.
5.
største
er satt av en økning til Nasjonal Transportplan på 7,5 milliarder kroner. – Omtrent som
Norge må ta ansvar... Verden er i stadig endring, det samme er sant for Norge. NUPIs direktør, Ulf Sverdrup, mener det er på tide vi innser at vi er større enn det vi tror vi er. Kristoffer Samdal krs@k7bulletin.no
Du har tidligere sagt at Norge er et lite land, men at vi har muligheten til stor påvirkning. Tror du at vi er klar over denne muligheten? – For det første, jeg tror ikke Norge har så voldsomt stor påvirkningskraft. Det tror jeg ikke. Selv om vi har mange ressurser, har vi ikke så stor påvirkningskraft. Så er det spørsmålet; er det sånn at vi er bevist den endringen som har skjedd i Norge? Endringene i Norge har gjort at vi har mange flere ressurser, og dermed flere muligheter til å påvirke verden. Jeg tror noen er beviste på det, men ikke alle. Når politikere snakker om norsk utenrikspolitikk snakkes det oftest om bistands- og utviklingspolitikk, men det faktiske diplomatiske arbeidet foregår i det stille. Hva tenker du om dette? – Og det er ikke noe nytt. Det er det som har vært kjernen av norsk utenrikspolitikk siden utenriksdepartementet ble etablert. Vi kom ut av union med Sverige, mye på grunn av et ønske om å fremme egne økonomiske interesser, og jeg synes det er interessant. Det betyr ikke at bistand, fred og forsoning ikke er viktig. Mye av bistands-, miljø- og utviklingspolitikken henger sammen med investeringspolitikken. Det er nødvendigvis ikke noen motsetninger mellom disse tingene.
GEP-foredrag: Ulf Sverdrup holder foredrag på Global Economic Perspectives sitt morgenmøte om norsk utenrikspolitikk, interesser og utfordringer. Mange land etterspør investeringer. Hva tenker du om å bruke oljefondet mer aktiv for å fremme norsk utenrikspolitikk, ved å stille krav til land som ønsker investeringen? – Jeg tror du skal være veldig forsiktig med å bruke det som et utenrikspolitisk instrument.
Det vil være veldig radikalt. Mitt poeng er at fondet har en utenrikspolitisk funksjon, uansett om vi sier at det ikke er en del av utenrikspolitikken vil andre land komme til Norge fordi vi har fondet. Og andre vil oppfatte Norge, og lese og forstå Norge på en litt annen måte. Det å ikke politisere fon-
det er også politikk. Jeg mener vi må tenkte mer igjennom den rollen fondet spiller i norsk utenrikspolitikk, hvilken rolle fondet spiller for andre lands oppfatning av Norge, og hva som er sammenhengen med norsk utenrikspolitikk, interesser og aktiviteter, og fondets faktiske investeringer. Det er
et konsistensspørsmål. Det er på de sidene jeg mener at vi må sette i gang mer og grundigere analysearbeid, mens det å vri fondet til å fremme norske utenrikspolitiske målsettinger, er ikke noe jeg vil være en talsmann for. Du sier selv at fondet har en
Økonomi
K7 Bulletin tirsdag 22.oktober 2013
Minister
Børge Brende er Norges nye utenriksminister. Brende har tidligere vært direktør i Verdens økonomiske forum, generalsekretær i Norges
18,2 mill.
i 2013. Dette er derimot først og fremst grunnet kostnadsøkning. Bevilgningen ble økt til 391,8 millioner kroner.
Kan du utdype hva du mener med etterspørselsbasert utenrikspolitikk? – Poenget er at man ikke fører noen politikk, man prøver å tilpasse seg. Hvis man blir med på noe er det fordi det er noen som spør om Norge vil være med på noe. Etterhvert som man blir større, skapes en forventning om hva Norge kan og hva Norge vil. Hvis man har ressurser blir spørsmålet; hva er det man kan gjøre og hva er det man vil, litt tilbudsside. Hva er det vi mener er viktigst? Det er det skifte jeg tror er i ferd med skje. At vi istedenfor å være med der vi får lov, må tenke over hvor vi har lyst til å være med. For vi kan være med veldig mange steder, fordi vi er blitt relativt rik. Spørsmålet blir hvor vil vi konsentrere innsatsen, hva vil vi oppnå? Tror du norsk utenrikspolitikk kommer til å endres med ny regjering?
Foto: Åse Heidi Taule-Aasen, Foto NHHS
r.
– Det kan kanskje være, det kan være at vi kan oppnå noen målsettinger, men det er ikke det som er mitt poeng. Uavhen-
oppført med 18,2 millioner kroner mer, kontra
handelsminister.
den veien, da må en spørre seg om hvordan man skal bruke dette for å fremme målsettinger. For selv uten at man gjør det, har fondet en utenrikspolitisk virkning.
funksjon om vi vil eller ei. Det har allerede etiske retningslinjer for hva fondet kan investere i. Kan ikke slike virkemidler brukes mer aktivt?
Da den nye statsbudsjettet ble lansert var NHH
Røde Kors, miljøvernminister og nærings- og
eller ikke?
gig av hva du gjør med fondet så betyr det noe for hva Norges omdømme er, og Norges oppfatning der ute. Det skaper forventninger. Folk kommer på døren og spør om ting. Det må vi vite hvordan vi skal møte, uten at vi trenger å endre investeringsstrategi eller etiske retningslinjer. For om man går
– Jeg tror hovedtrekkene i norsk utenrikspolitikk kommer til å ligge fast. Det er alliansepolitikken med NATO, samarbeid med Europa, ivareta økonomiske interesser og samtidig internasjonal rettsorden og i tillegg fremme global utvikling. Men disse interessene er såpass vage at alle vil være enig med dem. Den nye regjeringen har sagt at de ønsker å løfte frem menneskerettighetsspørsmål, og legge større vekt på økonomiske interesser. Spørsmålet blir hvordan det spiller seg ut i konkrete handlinger. Det er det for tidlig å si noe om enda.
21
Reising på
budsjett Som student har man en fleksibel hverdag, og mange velger derfor å ta seg en ferie i løpet av året. Her kommer det noen tips for å få reisen billigst mulig. Isabelle M. Øvremo og Silje Haugeland, Økonomiformidlingen
På studentbudsjett er det ikke alltid like enkelt å skrape sammen penger for en ferietur. Først og fremst er det lurt å sette opp budsjett for reisen, slik at du har kontroll over hvor mye penger du har råd til å bruke. Det kan være fordelaktig å betale selve reisen med kredittkort, som inkluderer reiseforsikring. Pass i så fall på å betale tilbake innen fristen for å unngå renter, og sett deg inn i eventuelle begrensninger en slik reiseforsikring har. Det er store prisforskjeller på flybilletter avhengig av hvilke dager du velger å reise. Utnytt din fleksibilitet som student. Stort sett er det billigere å reise i ukedager enn i helger, og unngår du tider hvor forretningsfolk typisk reiser er det også ofte billigere. Styr for all del unna skolenes høst- og vinterferier! Overnatting er en annen stor post i et reisebudsjett. Det er stor forskjell i pris på hoteller i ulike land. Dersom du ikke er så kresen på standard er hostell et alternativ. Søk etter hosteller på internett og du kan få meget billig overnatting. Ofte er det da fellesrom, som kan være en gylden mulighet til å få nye venner. Dersom dere er mange kan dere også fylle opp et helt rom. Det medfører
lave kostnader per person, og du slipper å dele rommet med fremmede. Et annet alternativ for dem som tør er “couch surfing”. På Couchsurfing.org finner du verter i store deler av verden som låner ut sofaen sin til overnatting for reisende. Sjekk også etter rabattordninger du kan benytte seg av både på fly og hotell. Et alternativ for å spare utgiftene til hotell og reise, er å reise til land hvor prisnivået er lavt. Husk at du også kommer til å bruke penger på mat, shopping, alkohol, transport osv. Skriv gjerne ned alle utgiftene du har i forbindelse med reisen. Dette gir deg mer oversikt over hvordan du ligger an i forhold til budsjettet underveis. Du kan også spare penger på hvordan du kommer deg rundt i byen. I noen byer (f.eks. København og Amsterdam) er det enkelt å komme seg rundt på sykkel. Dette er billig, og du får sett byen fra de lokales ståsted. Transport til og fra flyplass kan være dyrt, så sjekk flere alternativer. Eksempelvis koster ekspresstoget til Heathrow 20 pund, mens en enveisbillett på undergrunnen kan komme ned i 3 pund (med Oystercard). God tur!
Fakta • De billigste flybillettene kan du etter en britisk undersøkelse få på tirsdager, mens søndager er dyrest. • Det er mange flere billigbilletter til salgs kl. 13 enn kl. 08 på hverdager, grunnet etterspørselsmønsteret fra pendlere.
Sporten
K7 Bulletin Tirsdag 22. oktober 2013
Mer til idretten
penøkkelen gir 47,9 % til idrettsformål. I det nye
Den rødgrønne regjeringen foreslår i sitt stats-
forslaget skal hele 56 % gå til idretten, mens de
budsjett for 2014 å endre pengespilloven § 10,
resterende pengene fordeles mellom kultur-
slik at en større del av overskuddet fra Norsk
formål og samfunnsnyttige eller humanitære
Tipping AS går til idretten. Den nåværende tip-
organisasjoner.
Skuffande tap for Forrige laurdag gjekk handballgutane på sitt fyrste tap for sesongen då dei tapte 26-33 mot Stord Elite 2. Oda Aspebakken Sværen os@k7bulletin.no
Laget toppa tabellen før kampen, men med tap måtte dei sjå att nettopp Stord Elite 2 tok over fyrsteplassen. Trenar for NHHI Handball herrar, Joachim Nielsen, var skuffa over prestasjonen etter kampen. – Me var alltid eit lite steg bak, og kom aldri opp på det nivået me veit me kan. Dårleg start Laget fekk inga god start på kampen, med mykje bomskot frå distanse og eit til tider sløvt forsvar. NHHI låg under heile 1–6 før dei vakna. – Fokus gutar, vart det ropt frå benken under den dårlege perioden. Laget blei utover i omgangen meir aggressive i forsvar, og skotuttellinga betra seg. Bjørnar Kønig Havnen, keeper for NHHI, hadde også fleire gode redningar som hald NHHI inne i kampen. Like før pause sette laget inn to kjappe kontringar. Stillinga var 13–15 til pause, og NHHI hadde dermed eit godt grunnlag for å ta igjen Stord, og få sin femte siger for sesongen. Stord tok over NHHI hald eit høgt pasningstempo i byrjinga av andre omgang, og i det 33. minutt utlikna NHHI sin høgreback til 16–16. Då såg det ut til at det skulle bli ein jamn kamp, men derifrå og ut tok Stord over kampen.
I svevet: Ein Stord-spiller hamrar inn enda eit mål bak NHHI-målvakta. NHHI klarte ikkje vedlikehalda seiersrekka fra sesongåpninga.
– Me ber preg av at me manglar ein del spelarar, og nokon er nok også påverka av gårsdagens femtekullshow, forklarar Nilsen. Andre omgang var prega av ein del upresise pasningar frå begge lag. Stord klarte å gjere det NHHI ikkje gjorde i fyrste omgang, å utnytte feil. Laget fekk dermed svært mange kontringsmål imot. Eit betre lag Med fem minutt igjen av kampen låg NHHI under 24–31 og håpet om siger var lite. Dei
prøvde likevel ein siste offensiv ved å sette merke på to stordspelarar, utan at det gav nemneverdig effekt. Kampen ebba ut til 26–33 siger til gjestene frå Sunnhordaland. – Me møter eit veldig bra lag, og må erkjenne at dei var betre enn oss i dag, sa Nilsen etter kampen. Trenaren fortel at kampen alt i alt var svært skuffande og at dei aldri kom opp på meir enn eit middelmåtig nivå. Han vil likevel trekkje fram noko positivt frå kampen.
– Me har tre debutantar i dag. Blant dei synest eg spesielt Jonas Hagen gjorde ein god kamp som midtback utifrå føresetnadene.
god del nye spelarar, og har blitt ei veldig stor og god spelargruppe, ifølgje Nilsen. Dette har gjort den gode seriestarten mogleg.
God sesongstart Før kampen mot Stord var NHHI uovervunnen i serien, med ein svært solid målforskjell.
– Me har vore i ei flytsone i dei fyrste fire kampane, men er diverre ikkje der i dag.
– Sesongen så langt har elles godt over all forventning. Spesielt sidan me har mista heile ti spelarar frå ifjor. Laget har derimot fått inn ein
Vil kjempe i toppen Med ein god sesongstart har NHHI skaffa seg eit godt grunnlag for å kjempe i toppen av 2. divisjon. Vinnaren av serien får spele kvalifisering om 1.-divisjonsplass.
Sporten
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Nytt NHHI-styre
dre med variert NHHI-bakgrunn. Fanesakene
Solid seier mot Os
spill og høyt tempo og vant til slutt hele 19-28. –
Under forrige ukes NHHS-valg ble blokken
i valgkampen var å erstatte Merinobakkeløpet
Forrige mandag spilte NHHI Håndball sitt da-
Rett og slett en skikkelig lagseier, skriver NHHI
«Smash» valgt som nytt styre i NHHI uten
med NHH Rundt, arrangere sponsorworkshop
melag i tredjedivisjon bortekamp mot Os 2. Jen-
Håndball på sine hjemmesider.
konkurranse. Leder for det nye styret er Oscar
for idrettslagene og gjøre NHHI mer synlige i
tene gikk til pause med firemålsledelse, spilte
Wilhelm Erichsen, som har med seg fem an-
media.
en svært solid andreomgang med godt forsvars-
r NHHI
23
Kommentar: Oslo OL 2022
Statlig jag etter «ja»
Foto: commons.wikimedia.org
Osloboerne har stilt seg bak søknaden om et OL. Det er langt igjen til et OL endelig kan arrangeres, og det er nå viktig å stable en nasjonal forankring på beina. Mats Bye mb@k7bulletin.no
Foto: Ivan Paladin, Foto NHHS
– Det er ikkje urealistisk at me kan vinne serien, men me er nok ikkje i nærleiken av å vere eit førstedivisjonslag. Det krev stor satsing, meiner Nilsen men legg til at det hadde vore moro å få prøve seg i ein kvalik. Nilsen meiner at når dei har alle spelarar på plass er dei vanskelege å slå, samtidig som dei kan tape mot alle på ein dårleg dag. Han er klar på at dei har mål om å kjempe i toppen av tabellen.
English summary NHHI Handball have had a great start of the season in the second division for men. Until last Saturday they had won all of their matches. Unfortunately they lost 26–33 against Stord Elite 2 in Lehmkulhallen. The coach, Joachim Nilsen, was disappointed after the match but hopes that they will continue fighting in the top the rest of the season. tabellen.
– Me tar ein kamp av gangen, men eg blir skuffa dersom me ikkje hamnar blant topp fire på
En åpenbart uheldig konsekvens av at søknadskomiteen til Oslo kommune tok lett på oppgaven det var å overbevise osloboerne om at Oslo fortjente et OL, var at man måtte ty til «gratisargumentet». Et Oslo ville kaste av seg i form av glans, stas, nye T-banelinjer og flere studentboliger, som åpenbart kommer fellesskapet til gode. Men ikke bare det, osloboerne skulle slippe størsteparten av investeringen. Snakk om positiv NPV! Hele Norge skulle betale for at hele Oslo skulle få det bedre.
2018-prosjekt som strandet i møtet med det politiske spillet i hovedstaden. At det var idrettstinget selv, som etter nøye vurderinger regnet seg frem til at totalregningen ble for høy, har de liten forståelse for.
seg selv. Slik sett blir det kontraproduktivt å avholde arrangement på størrelsen med ett OL i andre byer enn Oslo. I det minste så lenge Oslos storstue av en hockeyhall ble bygget for forrige OL, i 1952.
Et Oslo-OL er budsjettert til en kostnad høyere enn hva et Tromsø-OL ville kostet, men idrettstinget stiller seg bak søknadsprosessen. Noe er annerledes enn da Tromsø ville søke. Etterslepet i oppgradering og vedlikehold av anlegg er av en størrelsesorden som gjør at de langsiktige investeringene faktisk vil ha en god avkastning. Ikke bare det; det potensialet som ligger i at en million mennesker i Stor-Oslo, antagelig langt fler innen den tid OL 2022 er over, vil kunne anvende anleggene, både som deltagere og tilskuere, har en høy verdi i
Derfor trenger vi nå nasjonal forankring. Investeringene skjer primært i Oslo, men fellesskapet skal alle ha glede av arrangementet, både i form av arbeidsplasser og idrettsglede. Veldig få var positive til Lillehammer 1994. Akkurat som få briter var positive til LondonOL i 2012. Ikke desto mindre ble begge arrangement avholdt med nasjonal tilslutning, med en kraftig ja-oppslutning når regningen skulle gjøres opp. Vi må nå jage «ja» i Norge. Det er ikke drøyt å anta at historien vil gjenta seg selv.
Siste fra NHHI • 12.10 Nordhordland - FK 1
3-1
• 12.10 FC 2011 - Krabbetor
1-4
• 14.10 Os 2 – NHHI Håndball damer
19-28
Neste for NHHI • 26.10 NHHI Innebandy damer 2 – Djerv
Det holdt til «ja», men gjorde jobben for nasjonal forankring tyngre. Og fortsatt messer nordværingene støtt, med en bitter undertone, om et Tromsø
• 26.10 BSI – NHHI Innebandy damer 1 • 27.10 NHHI Håndball damer – Stord 2 • 27.10 NHHI Håndball herrer – Os • 02.11 NHHI Volleyball herrer - Trio
Intersection
K7 Bulletin Tuesday 22. October 2013
A Sea of Blood No less than 500 migrants were cast away while trying to reach Lampedusa. The disaster brought focus to the immigration issues that Europe is facing, while she continues to close her borders. Francois-Xavier Lefebure A destination of hope: This is not the first, nor will it be the last time, we will hear about Lampedusa. Since the beginning of the 90s, the Italian island has become a destination of hope for the immigrants travelling from Africa and Middle East. The number of people travelling this way is in tens of thousands. The unfortunate travellers embrace all kind of dangers and risk their lives for a minuscule chance of improving their lives. On Thursday the 3rd of October, 500 immigrants tried illegally to reach the island of Lampedusa on a fishing boat. For many of them, the journey was fatal. Only 155 of the passengers survived. The travelling conditions on these routes are abysmal. Infants often end up suffocated in the cellars of the boats, where hundreds of people are piled up on top of each other, often for several days. The boats are overcrowded and unsafe. In the worst of cases where a shipwreck occurs, the situation becomes even more disastrous and, in order to survive, it is every man for himself. The reactions to blood The reactions to the catastrophe were immediate. The European leaders presented their condolences and the Italian
A sad but common scene: Overcrowded boats cross the Mediterranean carrying refugees. Sometimes the voyage proves fatal. government declared a three days long national mourning. The President of the European Commission, José-Manuel Barroso, visited the island shortly after the catastrophe and declared: “The difficulties that Lampedusa and Italy face are European difficulties.” After this sad event, the member states of the European Union cannot feign ignorance to the migration issue. Brussels accorded a financial help of €30 million to Italy in order for it to control the migration.
Europe’s double game The sad reality is that the 300 presumed victims are but a
rope is playing. Although political leaders showed their sympathy after this catastrophe, some European states such as
granted to Italy, the European Union had already decreased Italy’s budget dramatically in the last year. Also, since the
Who will cry for the blood cast away in the Mediterranean Sea? fraction of the estimated 20,000 migrants who have perished in the last 20 years. Therefore, in this situation, it is of utmost importance that one be aware of the double game which Eu-
Sweden, Denmark and Germany still refuse to change their immigration policy in order to help Italy. One cannot ignore either that while 30 million euros were
economic crises hit its climax, Italy has been and remains to a certain degree an unstable country both politically and in terms of economics. In such a case the 30 million is but a
Intersection
K7 Bulletin Tuesday 22. October 2013
Inneficient help? The Italian coastguard fa-
reach the scene. Another report states that the
ces grave charges for not effectively helping
guard refused help from private shipowners,
the victims of the Lampedusa shipwreck. The
who tried to join the rescue efforts.
coastguard’s spokesman disputed claims that it
25
Unsafe ways to reach land Human traffickers,
distress, and has to be towed into port. Thus,
who sail the ships from Africa, have several
they have a ”guaranteed” entrance to Europe,
strategies to get to European lands. Before
even though it risks the lives of all aboard, as it
reaching the coast, they destroy the ships’ en-
is impossible to manoeuvre the vessels once the
gines. That assures that the ship is, then, under
engines are destroyed.
took the guard from 45 minutes to one hour to
and Tears
Photo: euobserver.com
band-aid on the wound rather than the stitches it most requires. Increasing immigration This is not the first time the words ”Migrants trying to pass the Mediterranean Sea in order to reach Europe” have been mentioned. Only in 2007, about 31 700 migrants reached Lampedusa and in 2012, an estimated three hundred thousand migrants arrived in the European Union. Since the creation of the Schengen area in 1995, immigration
has kept increasing. More recently, wars, the Arab spring and Arab revolutions have resulted in masses of people being forced to leave the Middle East and North Africa in search for a better life. For example, within two days in February 2011, about 5000 undocumented Tunisians arrived on the island. The recent wars in Libya and Syria have further escalated the issue. Facing the growing nationalism in Europe As we in Europe were the ones who hoped the Arab revolu-
tions would open up the path towards democracy in Middle East, maybe we should be the ones supporting it the most. The increasing popularity of populist and nationalist ideas in Greece, where democracy itself was born, and in the rest of Europe, isn’t helping when it comes to taking more humane decisions about immigration. The European elections of May 2014 also appear to be an arena for far-right parties to raise their voices in the European Parliament. The increased popularity can be blamed on
Europe’s inability to give its residents the standard of living they envision. This is mainly due to the recent recession and budget cuts. The growth of immigration in tandem stimulates extreme ideas. To face this complex issue, many voices are claiming Schengen should be reformed. A prominent voice in this debate is the French president, Francois Hollande. It is a sad situation and island Lampedusa is handling it with poise. Through the years ha-
bitants of the island (no more than 6000) have in good times and in bad greeted those in who come to their shores in search of a better life. Their courage hasn’t gone unnoticed: several voices in the press suggest awarding Lampedusa Island the Nobel Peace Prize. Meanwhile, however, the question remains: who will cry for the blood cast away in the Mediterranean Sea?
26
Intersection
K7 Bulletin Tuesday 22. October 2013
Electricity’s b The Sun irradiates the Earth surface, releasing more energy during one hour than the en tire global demand. Alessandro Rigato Solar photovoltaic technologies
are able to capture part of this energy and make it available to the grid. They will play a ma jor role in meeting the future demand for sustainable power, while reducing dependence on fossil fuels. How is the business world re acting to this opportunity? How can it generate profits and shareholder value from this relatively new technology? Cor porate Analyst at Statkraft Mai Gunn Gjerdalen Mad sen, and Viktor E. Jakobsen, board mem ber and Executive Di rec tor at EAM Solar ASA, have sev er al ideas. Statkraft is the European lead er in renewable energy, with a portfolio that includes hydro electric power and wind power. The com pany used to include solar PV plants in southern Eu rope, though it sold its stake in 2010. EAM Solar owns and via EAM Solar Park Management (SPM) operates several solar fields. The com pany func tions as an investment vehicle: its main pur pose is to cre ate val ue through long-term electricity sales contract, making solar power available to financial in vestors. Pension funds can now own, through EAM’s shares, part of the growing solar PV in dustry. However, the market relies on political decisions. The re sulting tariffs-adjusted prices determine the current attrac
Let the sun shine: Statkraft and EAM Solar investing in bright ideas.
tiveness and will probably drive further investments in the future. The resulting prof itability determines current at trac tive ness of PV as an in vestment, encouraging further growth in PV capacity. PV-led energy transition in Europe Data col lect ed by Statkraft shows that from irrelevance in 2000 the amount of electricity pro duced from the Sun cur rent ly ex ceeds 100,000 mega watts. Europe accounted for 59 per cent of the global capacity in 2012. The most im por tant contributors are Germany, Ita ly, and Spain. According to Madsen, the solar
industry is leading an energy transition in Europe. Consum ers are now part of the value chain of energy production. Statkraft have coined these consumers “prosumers”. They both produce and sell power to the grid, especially during the summer months of strong irra diation, covering an increasing share of their own power con sumption. Moreover, batteries will play an important role in the future of solar power and other renewa ble energies, solving the prob lem of supply intermittence. In other words, we will be able to store part of the electricity used produced during the day
and use it during the night. Tariffs-adjusted prices and politics Competitiveness in power pro duc tion is meas ured against wholesale and retail power prices. Renewables have his torically been more expensive than fossil fuel production. Ac cordingly, governments have needed to support renewable energy through subsidies to en courage investment in this sec tor. Solar power is increasingly able to compete at retail price levels, providing attractive in vestments for consumers even without direct subsidies. EU’s 20-20-20 targets set three
ob ject ives for 2020: 20 per cent greenhouse gas reduction (compared to 1990), 20 per cent of total energy from renewa ble sources, and 20 per cent improvement in energy effi ciency. This requires the inter action of both tariffs and trad ed emission quotas. Politics has become a key strategic variable when considering renewable investments and production. The type and amount of help to provide is up to the national governments to decide. Feed-in-tariffs and political risk Feed-in-tar iffs (FiT) drive EAM Solar’s acquisitions in Italy. Uncertainty about the commit
Intersection
K7 Bulletin Tuesday 22. October 2013
27
bright future?
Photo: resenergie.com
ments of the Ital ian gov ern ment is among the causes that drove Statkraft out of the busi ness in 2010. FiT are de signed to elim in ate the market uncertainty while providing enough revenue to make investments in renew able power plants financially attractive. Financial incentives are ad just ed ac cording to the cost level of the supported tech nology. Long-term contracts are established between power producers and national agen cies, cov er ing the life span of the plant. As of the fiscal year 2012 FiT corresponds to 80 per cent of EAM Solar’s reven ues.
Vik tor E. Jakobsen high lights the national differences within the EU. In Germany and Italy FiT are established by govern ments, but fi nanced through the electricity bills of consum ers. No cash is drawn from the state budget. On the contrary, Spain relies on pub lic spend ing. While the amount of sunlight received by the three countries is relatively similar, the implied political risk is different. Uncer tainty is reduced in the case of consumer-based FiT, which rely on the relatively stable demand for utilities. Accordingly, EAM Solar owns power plants in the Italian peninsula while has no
stakes in Spain. Solar power in Norway Nor way has its own par tic u lar challenges. Madsen claims that is economically difficult to adopt and develop subsidised power in a country that already has a sur plus of en ergy. Low irradiation and the absence of specifi c subsidies make prices uncompetitive when compared with the cheap and reliab le hy droelectric power and wind en ergy. Does this mean that Nor way will not play major a role in the solar PV value chain? Jakobsen ar gues that the na tion has a natural competitive advantage
in the production of silicon wa fers, semiconductor materials and main com pon ents in the process of transforming irradia tion into useful energy for con sumers. Moreover, he foresees the solar technology profi table in Scandinavia as well, especial ly if integrated with efficient storage and grid. Present and future Production costs are falling for both solar panels and batteries. Grid parity, when production costs are equal to or lower than the cost of buying power from the grid,,
will soon be come a re al i ty in southern Europe. Operators must un der stand the change and dramatic evolution in the val ue chain. New busi ness models are needed, and must consider both risk and oppor tun ities that may dif fer with respect to the traditional fossil fuel based energy industry. Ge ography, politics, and tariffs-ad justed prices are the main vari ables driv ing the pres ent and future competitiveness of the industry. More information on this topic and the debates will be covered in con ference about solar PV at NHH on October 29.
28
Intersection
K7 Bulletin Tuesday 22. October 2013
Personal story
Leaving your life behind
Foto: Lis Ferla
Globetrotters: leave your footprint on the world.
Would you be capable of leaving everything behind at the airport gate? Marie Laurent, ml@k7bulletin.no
Everybody knows what “taking the plunge” feels like, as you move out of your parents’ home to study a hundred miles away, go on exchange, or just change jobs. But what about the ultimate risk of selling your house, quitting your job, and
leaving your relatives to live your dream?! One day, you could suddenly leave to find out what you want to do with your life. A friend from Estonia told me that for some students going abroad may be the natural path after they graduate. When it comes to pushing yourself over the edge, I have learned that sudden incentives are as equally effective as “a dream of lifetime” project. A friend of mine proved to me that even the most serious bank manager can actually quit her comfortable position and sells her house
in a week to fly away to Montreal and feeling that “it is the right thing to do”. Apparently, there is no adequate strategy or user manual to sell your entire life for a plane ticket. What appears to be something you thought about in the moment could be the logical conclusion of years of reflection or a truth lying in a detail you have finally accepted in your life. Meaningful dreams, a cousin already abroad, or just the inner faith that your path now has to make the sharpest u-turn ever. A friend I have met during my
bachelor and who went to Australia told me that “there comes a time when you feel that the unknown benefits of a fresh start exceed the comfort of what you already have.” That doesn’t mean that you will always make the right choices. It just means that you follow your intuition wherever it leads you. And after leaving, most of the path is still to be walked. Indeed, my friend told me: “If bringing your luggage to the other side of the world was enough to live your dream and succeed in what you want to achieve, beaches on secluded islands would be crowded.
You still need to work on your dream.” In fact, my friend worked hard in Australia to attend diving classes even though he arrived there penniless. Now he’s running his own diving centre. Some argue that it’s better to regret choices later than wasting your days wondering “what if”. From the people I have met who took the plunge, a sort of wisdom emerged: “If life gives you this opportunity, that means that you are able to handle it”.
5.kullshow
•
Input
•
Quiz
•
Bullet
•
Korrektur
50 år med fylleangst Vi gir deg historier fra Klubben
På randen av selvmord
Halloweensuppe
NHH-kommunist
Portrettet: Dag Sørås om livet som sinnakomiker.
Mat: Slik lager du gresskarsuppe.
Tett på: Hjalmar om tilværelsen som kommunist på NHH.
Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS
Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS
Foto: Max Ozerov Foto NHHS
K7m
Hvem Dag Sørås Alder 35 år Jobb Komiker Aktuell Skal reise Norge rundt med ny stand up-turné
Foto: Jim R. Didriksen
K7 Magasin
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
31
Dag i mørket Han er blitt karakterisert som Norges fremste representant for dystopisk sjokkterapi. På hjemmebane er han opptatt av at sønnen skal få lov til å danse ballett.
Tekst Marie Andersen Foto Erik Hapnes, Foto NHHS
– For øyeblikket er jeg vel ikke aktuell med en jævla dritt. Sørås løfter blikket, klør seg lett i det svarte skjegget og smiler. – Så jeg er bare her i Bergen for å ha show på Ricks; prøve ut ting som kanskje er morsomt. Noe av det er morsomt, mens rundt 60 prosent er i tidlig utviklingsfase. Vi er på en av Bergens mindre puber. Sørås takker gledelig ja idet han tilbys en halvliter pils. Han bruker ofte å si at alkoholen er selve grunnen til at han går på jobb hver dag. Ikke BI-kost Av kritikerne blir han beskrevet som en standupkomiker av de sjeldne. Han har utallige ganger vist at han hører hjemme på scenen, og imponerer særlig mange med sin evne til å skape humor ut av det han anser som en nærmest hatefull samfunnskritisk holdning.
– Jeg var desperat etter en jente. Settingen var Trondheim i 2002, jeg var student. Jeg hadde prøvd alt, og personligheten min var åpenbart ikke nok for å smelte hjertet hennes. For å vinne jenta forteller Sørås at han meldte seg på en klubbkveld med stand up som ble arrangert på Samfundet i den tiden. – Jeg måtte skrive vitsene mine og sende de til han der jævla pikken som jobbet der. Han likte det ikke, men gav meg en sjanse. Det gikk veldig bra første gang, helt jævlig andre gang, og så har det vel gått derifra. Et sosialt utskudd Musikken i puben tar overhånd idet Sørås tar en stor
brutalt ærlig og åpenhjertig om selv de dystreste periodene i livet sitt. – Panikkanfall har eksempelvis preget hverdagen min i en årrekke. Han minnes at han lett kunne gråte fire timer i strekk før han skulle på jobb da det var på sitt verste, og i 2009 var han på randen av selvmord. Stand up-showene ble en livredder i denne perioden. Selv om han ikke helt forstår hvordan det å være på scenen kan ha hatt en kurerende effekt, er det nettopp det som skjedde. Det var på sitt mest skakkjørte at han innså hvordan stand up-show fungerte bedre enn nervedempende piller.
Panikkanfall har eksempelvis preget hverdagen min i en årrekke.
Selv om Sørås er glad for at mange liker det han gjør, har han ingen ambisjoner om å nå et bredt publikum. – Jeg er egentlig overrasket over hvor bredt det jeg holder på med har nådd. Jeg har veldig stor sympati for alle de som ikke forstår at det jeg driver på med kan anses som humor. En av de siste stand up-smellene inntraff faktisk nylig her i Bergen, i forbindelse med et show på BI. – Det var helt horribelt. Studentene der virker rimelig sjelløse. En ting er å være sjelløs, men å betale for å bli det i tillegg. Selv om han allerede tidlig i showet skjønte at dette ikke var hans publikum, var han prinsipielt bestemt på å kjøre løpet fullt ut. Sørås mener at feiling er essensielt for å oppnå progresjonen. – Eller, hvis du er en mer profesjonell person enn meg så prøver du sannsynligvis å ta deg inn, men det er jo ikke spennende. Jeg tenkte bare at herregud, da ble det nå 25 minutter som de ikke likte. Det første møtet med scenen Det begynner å bli en god stund siden det første stand up-showet. Likevel har Sørås gode minner fra særlig sitt første møte med scenen.
slurk fra Hansaglasset, før han fortsetter: – Jeg startet altså offisielt i 2002, men fikk allerede på barneskolen melding i meldeboken om at jeg hadde en del humoristiske utsagn i timen. Denne kommentaren kom dog alltid fra samme lærer, minnes han. En av de få han var komfortabel med. For selv om han virker som en uredd mann på scenen, beskriver Sørås seg selv som svært usikker. Særlig i tenårene. – Jeg kan aldri i mitt liv huske å ha vært den populære. Det er nok derfor jeg kan relatere meg mest til de som er sosialt utilpass. Litt på siden. Jeg har vært der selv. – Herregud, jeg hadde ikke noe selvtillit før jeg var langt ut i 20-åra. Derfor tror jeg de fleste som kjente meg som tenåring er overraska over at jeg gjør det jeg gjør. Selvsikkerhet handler egentlig bare om at man er trygg på egne mangler, mener han. Det tok han bare en stund for å innse dette. – Jeg vet idag nøyaktig hvor jeg er ubrukelig. Jeg tror det er det det handler om. På randen av selvmord Bak fasaden av kaldt blikk, kullsvart hår og tungmetall-t-skjorte kommer til syne en sårbar mann som er
– I forbindelse med et av showene tidlig i karrieren innså jeg at faen, jeg kan ta tak i dette. Jeg måtte bare sette meg i en situasjon hvor jeg har kontroll. Stand up gir meg denne kontrollfø-
lelsen. Fornøyd med å ha funnet en alternativ behandlingsmetode til piller, smiler han lett og forteller at psykologhjelp ville vært helt uaktuelt, et stort nederlag. Familielivet I tillegg til å ha fått kontroll på panikkanfallene sine har Sørås også funnet lykken i livet på hjemmefronten. Han er tydelig stolt av å være far til sin sønn på fem år. At dette har endret karrièrevalgene er han likevel sterkt uenig i. – Jeg misliker bestandig når folk sier at alt det de gjør handler om ungen. Det er tydelig at Sørås kvikner til idet vi beveger oss over i temaet om hans rolle som far. Med en nærmest aggressiv stemme snakker han ivrig om viktigheten av å være mest mulig frisinnet. – Jeg ønsker at sønnen inn skal oppleve minst mulig eksterne rammer og slikt tøv. Selv forteller han at hans relativt turbulente oppvekst kan begrunne de fleste kompleksene han hadde gjennom ungdomsårene. – Jeg vokste opp kristen og med dårlig samvittighet.
32
K7 Magasin
Jeg følte jeg ikke ble akseptert for den jeg var. Problemet var at jeg ikke visste hvem jeg var. Sørås er derfor opptatt av at sønnen skal velge sine egne veier, og aller helst unngå å følge strømmen.
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
i alt særdeles fornøyd med dagens tilværelse. Selv om han har funnet sin nisje i mørk humor, anser han seg selv som svært livsglad. – Jeg har faktisk så lite å klage på at jeg sliter med å finne nytt materiale til showene, legger han til.
– Det virker dritkjedelig. Du ser når de går inn i et sånt modus hvor de bare sier ting fordi det står i partiprogrammet. Denne innprentingen av påtatte meninger ser han på som et generelt stort problem i norsk politikk.
Det enkle budskap i anarkismen handler jo om tro på et godt menneske.
Som en ekte samfunnskritiker har han selvsagt også klare tanker om hvor den norske mentaliteten har store forbedringspotensialer. Han reagerer ofte på at vi selv tar æren for det som går bra i landet vårt, og stiller seg ytterst kritisk til tanken om at vi har gjort noe som helst for å fortjene den privilegerte posisjonen vi er kommet i.
– Hvis sønnen min vil danse ballett, så skal han få gjøre det. – I min sønn ser jeg den totale mangelen på fordommer som jeg på mange måter savner i meg selv, legger han til. Han ser hvordan sønnen virkelig går ut av sin vei for å lete etter det beste i menneskene rundt seg. – Dette naive synet på mennesket mener jeg på mange måter representerer et idealsamfunn vi alle burde etterstrebe. Han har funnet en ekstrem trygghet i å innse at man egentlig ikke vet så mye om livet, selv som foreldre. Det essensielle er å hele tiden opptre brutalt ærlig overfor barnet sitt selv når man ikke vet svaret, mener han. – Jeg kjøpte akkurat en barnebok, hvor det er det klassiske tilfellet hvor moren og datteren er ute og går tur, og datteren spør om alt mulig. Mora svarer når hun kan, men av og til må hun bare si «jeg vet ikke.» Han mener boken burde være pensum for nybakte overambisiøse foreldre. Moralsk anarkist Med både sønn og en velfungerende jobb virker Sørås
For selv om han dyrker den mørke hatefulle humoren, ser han ikke på mennesket som ondt. Han beskriver tvert om sitt positive syn på mennesker som på grensen til naivt. Det er en av grunnene til at han anser seg selv som en anarkist. – Det enkle budskap i anarkismen handler jo om tro på et godt menneske. Som et utgangspunkt setter jeg spørsmål til alle typer for autoritet. Jeg liker det som et moralsk utgangspunkt at alle er likeverdige. En brutalt ærlig samfunnskritiker Sørås innrømmer at hans samfunnskritiske engasjement noen ganger fører til at humoren nesten forsvinner og politikken tar overhånd. På tross av sterke meninger kunne han likevel ikke holdt ut en eneste dag som politiker, hevder han.
– Det handler kun om tilfeldigheter og dinosaurblod i Nordsjøen. I det øyeblikket du går forbi en rumensk tigger på gaten og tenker at det er en grunn til at han sitter der og ikke jeg, da har du tapt som menneske. Sørås tror at arbeidet mot et mer likeverdig syn på mennesker er et av de viktigste satsingsområdene innenfor «Ola Nordmann- mentaliteten», og legger ikke skjul på at det er sosialismen som ligger hjertet hans nærmest. Så hva synes han om den nye blåblå regjeringen? Han kunne nok sittet i timevis og langet ut om det, men avslutter like gjerne kort med å oppsummere sin tanker i en setning. – Som komiker er jeg henrykt, men som menneske er jeg dypt bekymret.
K7 Magasin
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
33
Pillepåminner
Søt kjærlighet Kjærlighet har sin helt egne berusende effekt, men det er nå også påvist en klar fysisk påvirkning fra den søte forelskelsen. Forskere ved University of Singapore har primet mennesker som deltok i forskningen til en enten romantisk eller uromantisk sinnstilstand, og deretter bedt dem rangere smaker i et separat forsøk. Et gjennomgangsfunn var at de romantisk orienterte menneskene rangerte smakene som søtere. Bare for å undersøke ble eksperimentet også gjennomført med rent destillert vann, med de samme funnene. Kjærlighet gjorde det rett og slett søtt. Grunnen ligger i at både sukker og kjærlighet aktiverer samme hjerneområde, og forskernes hypotese var at det da skjer en parallell respons til også den andre dersom man utsettes for bare den ene.
Å huske på og ta medisiner kan være vanskelig. Og ganske kritisk å glemme. Hva hvis man bare kunne be hjernen ordne alt sammen selv, og skille ut riktige stoffer når det trengs? Det kan hende at blir mulig. En gruppe bioingeniører har funnet en måte å modifisere en celle i hjernen til en mus slik at den slipper ut blodtrykksmedisin som respons på dopamin. Dette stoffet slippes ut i forbindelse med for eksempel sex, måltider og avhengighetsskapende dopmidler. Forsøket viste at selv om blodtrykket vanligvis øker under sex, gjorde medisineringen at det holdt seg Tekst: Anders Arildsønn Lager Foto: sxc.hu stabilt. Det er tydelig at dette ikke egner seg for all type medikasjon, men for ufarlige medikamenter som kan tas litt her og der er det utvilsomt en måte å skape litt bedre plass i pilleboksen på.
Input
n kke
Elsk din fiende Du trodde kanskje du var et empatisk, moralsk vesen? Så feil kan man ta. En studie publisert i Frontiers in Psychology fra University of South California nylig, viser at man reagerer kraftigere på å se mennesker som vekker hat i deg enn uskyldige når de utsettes for smerte. Ved å måle aktiviteten i smertematrisen, et område i hjernen assosiert med empati, ble det målt mye større reaksjon i dette området nettopp når smerte ble kombinert med hat. Dette kan være knyttet til overlevelse og et behov for å vite at trusselen er eliminert fullt ut, men motbeviser like fullt hypotesen om at dette området primært er empatisk, og viser at det er knyttet generelt til smerte. Likevel noe å følge med på neste gang du ser en film og fienden dør.
n rde
til h
e av r f l fyl
å
ig p
l ape k s n
lo øyb
e Vit
Broccoli er sunt
Dette har vi vel alle hørt opp igjennom barndommen. Dette mystiske sammensurium av grønne strukturer med en smak man enten elsker eller hater. Likevel, den tørre sannhet er at det er ekstremt sunt, og bare blir sunnere. Ved å spraye et hormon brukt til å hindre plantepest på broccoli, utforsker nå American Chemical Society muligheten for å bruke dette til å videreutvikle den ekstremt næringsrike grønnsaken til å få superstatus. Dette hormonet bidrar til økte enzymnivåer i broccolien, og disse enzymnivåene bidrar til å redusere kreftrisikoen ytterligere i forhold til hva som til nå er bevist. Så det er bare å spise opp grønnsakene dine, og spesielt broccolien.
Gjøkeredet Det er ikke lett å være gjøk. Et liv basert på å pushe babyer er litt trist. Men forskere ved Cambridge har nå nemlig funnet ut at noen gjøker bruker en hittil ukjent metode for taktikk når de skal snike eggene inn i redet til intetanende fuglemødre som skal hente mat. Det er nemlig oppdaget gjøker som har fjærdrakt til forveksling lik større rovfugler, og bruker dette til å skremme bort mødrene. Dette høres kanskje ikke spesielt imponerende ut, men måten fugler ser på retter opp inntrykket. De ser nemlig ikke teksturen slik vi ser en fugledrakt, men i svart hvitt basert på marginale nyanseforskjeller og gråtoner i fjærdrakten. Disse gråtonene er altså perfekt imiterte etter for eksempel en hauk, hvilket er bemerkelsesverdig.
Fruktbar steinverden Astrofysikere ved University of Warwick og University of Cambridge har oppdaget vann på en steinpreget eksoplanet som sirkulerer rundt en hvit dverg 170 lysår unna jorden. Ved å analysere en kjemisk signatur av oksygen oppdaget de at planeten tidligere har vært en del av en større planet bestående av 26 prosent vann. Til sammenligning består jordens masse av 0,023 prosent vann. Dette er første gang det er funnet bevis for vann også på en steinplanet utenfor vårt solsystem, tidligere har dette nemlig vært forbeholdt gassplaneter. Kombinasjonen av disse to er nøkkelen til jakt på beboelige planeter, og markerer et spennende skille i utforskningen av verdensrommet og andre planeter.
K7 Magasin
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Hvem vet mest av sittende leder i kjernestyret og påtroppende leder? Høsten er tid for godt kjøtt. Innimellom kalde høstgufs er det lite som er så godt som å sette seg ned, spise et mørt kjøttstykke og høre regnet piske mot ruten. Enten det er fårikål eller en saftig biff, så er følelsen av å la munnen jobbe for den litt seige føden du inntar helt unik. Den setter prikken over i-en på en litt heftig bytur, og kan gjøre en hvilken som helst lørdag til en fabelaktig opplevelse. Møter du derimot rått kjøtt, eller kjøtt som lukter litt (eventuelt kjøtt som har gått ut på dato), da er det bare å vende nesen hjem og anse kvelden som fortapt. Du vil ikke gå den veien. Kjøttet er tilnærmet ubetydelig uten tilbehør. Vel kan du støte på noen som mener blomkål gjør susen, mens andre ganger møter du på den reneste ananasen du kunne tenke deg. Gulrøtter er en eksotisk opplevelse, men er de overkokte – sky banen. Referansepunkter fra tidligere av må du også bare glemme. Hver eneste smak av nytt kjøtt skal gi deg en helt ny opplevelse.
dina mikalsen Leder, KS14
Kristoffer marø Leder, KS13
Vs.
Tobias Munter?
NEI
Hva heter tidenes yngste student på NHH?
TJA
Han som var i DN. Briller og geeky og hoppet over ungdomsskolen.
Det var snakk om hun jenta som ble skutt, men husker ikke hva det endte opp med.
NEI
Hvem fikk Nobels fredspris?
JA
Organisasjon for forbud mot kjemiske våpen.
Det vet jeg ikke.
NEI
Hva heter Frankrikes president?
JA
Det er jo François Hollande.
NEI
Det har jeg ikke fått med meg, handicappede barn?
Slurp, slurp – nam, nam. Saus er også viktig. Ingenting er som å sildre en småsur rødvinssaus mellom tennene når gapet omkranser den gode, møre biffen. Kraften fra fårikålen er uvurderlig, men det viktigste er derimot at sausen er et supplement. Du velger ikke bort den saftigste biffen du kan munche dersom sausen eller kraften ikke er til stede. Den er med andre ord bare en motivasjonsfaktor, heller enn hygienefaktoren. Og når kokken leverer som best, er det enhver manns plikt å leve opp til det (mindre) kjente danske ordtaket – heller revne enn levne. Og her, kjære leser, møter du på et viktig poeng. Kjøtt skal håndteres med ømfintlighet fra den som spiser, men også den som skal levere godsakene. Man høster som man sår, sies det, og man spiser ikke mat som ikke smaker godt og rent. Den maten blir enten lagt igjen på bordet eller kastet i søpla. Tenk på det neste gang du passer på kjøttstykket som serveres. Med biff og brus blir det sniff på mus.
Det går til demens.
Hva går pengene fra søndagens tv-aksjon til?
JA
Har jo øvd på ministerne, men husker bare at det er en mann.
NEI
Hva heter Norges nye samferdselsminister?
JA
Ketil Solvik-Olsen
Det vet jeg ikke.
NEI
Hvem er sjefen for Oljefondet?
JA
Ynge Slyngstad, mannen med tidenes goatee.
JA
I hvilket år åpnet Fløibanen?
NEI
Tar en råsjanse og sier 1955.
1918!
Takk for to fine år, Bulle!
K 1 23 4 5 6 7 Quizmaster: Anders Arildsønn Lager
K1234 ½ 567 Foto: Arild Hartveit. Foto NHHS Erik Hapnes, Foto NHHS
Svar: 1. Tore Vamraak 2. Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, OPCW 3. François Hollande 4. Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid
Mvh. Øyvind Berlusconi og Don Erlend
med demens 5. Ketil Solvik-Olsen 6. Yngve Slyngstad 7. 1918
34
K7 Magasin
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
35
Entrekå med påmm fri og bærné, takk Foto: sxc.hu
Eventyr Tekst: Elise Mundal
Oslo 31. august er en film som treffer godt i sin skildring både av vestkantmentaliteten spesielt og det norske generelt. Det er særlig én scene jeg synes er på kornet. Hovedpersonen Anders er på en finere restaurant sammen med sin søsters kvinnelige kjæreste Tove. Scenen setter opp en kontrast mellom restaurantens fornemme omgivelser og Toves ujålete fremtoning og brede østkantmål, noe som gjøres ekstra tydelig da hun ber om å få «en sånn derre brusketta» og kelneren spør om hun mente «en brusjetta». Poenget med scenen er selvsagt, som Anders påpeker like etter, at folk «er så skråsikre på at det heter brusjetta at de retter på folk som uttaler det riktig». Denne typen feil finnes det ikke noe godt norsk ord for, men på engelsk kalles det «hyperforeignisms», som vi tentativt kan oversette med «hyperfremmedspråkligheter». Det er når noen, i et forsøk på å uttale et lånord slik det uttales på originalspråket, overdriver og ender opp med å uttale det helt galt. Dette er på mange måter verre enn vanlige feil. Folk feiler, ikke bare fordi de ikke vet hva som er riktig, men fordi de prøver å fremstille seg som mer kultivert og verdensvante enn de er. På norsk er det oftest franske lånord det syndes mot, og ordene er særlig hentet fra matlaging. Nordmenn har gjerne fått med seg at franskmenn ikke uttaler den siste delen av ord, men ikke at de faktisk uttaler resten av ordet. Hvis franskmenn kuttet ut så mye som nordmenn tilsynelatende tror de gjør, ville de ikke være i stand til å forstå hverandre, og språket ville kollapset i en smørje av gutturale lyder. (Undertegnede vil ikke
være fremmed for påstander om at dette allerede har skjedd.) I virkeligheten er det bare den siste stavelsen som er stum, og slettes ikke i alle ord. Ord som pommes frites, entrecôte og bearnaise skal derfor uttales «påmm fritt», «angtrekåt» og «bærnés», ikke «påmm fri», «angtrekå» og «bærné». Og hvis du måtte være blant dem som uttaler baguette «bagé», slik jeg hørt det påstått at noen gjør, er det nok på tide å kaste inn håndkleet. Det blir også fort feil når folk tror et ord er hentet fra et annet språk enn det egentlig er. Lasagne er det for eksempel mange som uttaler «lasanj», som om ordet skulle være fransk. Men som andre navn på pastasorter, er lasagne italiensk, og skal derfor uttales «lasanje». Det samme gjelder jalapeño. På spansk uttales det «halapenjå», men du skal få godkjent i min bok for å si «jalapenjo». Å si «sjallapeno» er derimot ikke under noen omstendighet greit. Man må imidlertid ikke bli så skremt for å uttale ord galt at man ender i den motsatte gropen, og uttaler alt akkurat slik det skrives. Hva som er pinligst av å si «påmmes frites» og «påmm fri», er jeg ikke sikker på, men det beste er å lære seg hvordan det skal uttales riktig. Det gjelder også navnet på denne avisen. Bulletin, som opprinnelig er et fransk ord, uttales, i likhet med restaurant, interessant, kompliment og champignon, på fransk med en nasal sluttvokal.* Siden vi ikke har nasale vokaler på norsk, fornorskes disse ordene ved å legge til en « – ng»-endelse, jevnfør «resturang», «interessang», «komplimang» og «sjampinjång». Riktig uttale blir derfor «kåsyv bulleteng».
Det var en gang en prins som hadde blitt innelåst i et høyt, høyt tårn. En vakker vårdag satt han og kikket ut av vinduet sitt. Solen og regnet i det fjerne skapte en fin og klar regnbue over kongeriket. Med ett så han en person komme ridende, langt der borte, under den flotte, fargerike regnbuen. – Å, min kjære prins! Har du kommet for å redde meg? – Ja, prinsen min, men dette var da et svært høyt tårn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å redde deg. – Du vil vel ikke at jeg skal dø her oppe? – Nei, men se på tårnet da! Det er like høyt som himmelen. – Nå overdriver du. – Jeg kom kanskje med en spissformulering. – Angrer du? – Nei, men jeg burde kanskje ordlagt meg annerledes, jeg innser det. Men hvorfor har du på deg kjole? -– Jeg sølte rødvin utover klærne mine, og en kjole var det eneste plagget jeg kunne finne her inne. Dette har jo tross alt tidligere vært en prinsesses tårn. – Du ser ut som en transperson. Du skjønner at du nå kommer inn under pasientloven? – Du er som hentet fra middelalderen. Vi må være så voksne at vi tør å ta en debatt om dette. – Ja, men jeg ser ingen annen løsning her enn at jeg slenger opp maten jeg har med, og så stikker jeg og forhandler med den onde trollkvinnen som fikk deg inn her in the first place. – Svinekjøtt? Jeg spiser ikke svinekjøtt. – Det er knapphet på ressurser i kongeriket. Spis! – Jeg er allergisk. – Å, da så. Men nå må jeg dra dersom jeg skal rekke å komme tilbake før solnedgang. – Men min kjære prins, hva hjelper det om du forhandler med trollkvinnen? Hun kommer aldri til å gå med på noen deal. Og det er jo tross alt ikke bare hennes feil at jeg sitter her inne. – Nå må du ikke bebreide deg selv, den damen har også et ansvar! Nei, vent. Dette må vi ta et foreldremøte om.
Av Olve Wold
*Hvis du vil være en pretensiøs dust, eller bare er spesielt interessert, er den franske uttalen «byl.tɛ/̃ ».
K7 Magasin
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
37
Pupper som legitimasjon
Klubben fyller 50 år, og KKU markerer jubileet under parolen «Alt var bedre før». Vi gjorde et dykk i Klubbens historie for å sjekke om det stemmer. Tekst Johan Henrik Kintzell Frøstrup, Siri Flatlandsmoe. Foto: Arkiv
Det er mandag morgen. Tunge, mørke regnskyer har samlet seg over morgengretne, slitne og kleine NHHstudenter i Bergen. De tusler sakte gjennom byen med en rykende kopp kaffe i hånden og ett mål for øye – å rekke forelesningen, møtet i næringslivsutvalget, børsklubben, extravadance, rumpeldunk, informasjonsutvalget, markedsgruppen, roklubben, motbakke … og kanskje et par til.
som de entrer bygget ved studentinngangen møter studentene en altoverskyggende eim av bitter gjær, svette, malt og humle som stikker i de allerede overfølsomme nesene. Den fordervede osen trenger seg inn gjennom neseborene og samler seg som en tung, skittenbrun murstein i magene. Ansiktene deres vrir seg i tydelig avsky, samtidig som minner fra lørdagen begynner å strømme på.
De ankommer NHH idet fyllesyken så vidt har begynt å dempe seg. Tanken på å rekke neste forelesning overskygger fullstendig den bakfulle følelsen. Uheldigvis varer den stigende godfølelsen ikke lenge. Samtidig
Tross kvalmen trekker studentene svakt på smilebåndet. Denne stanken, til tross for dens grufullhet, bærer med seg minner fra utallige gleder, morsomheter og hendelser fra helgens festiviteter i Klubben. Og slik
har det vært i femti år. Nåværende næringslivstopper har gjennom tidene funnet på sprell i hopetall. Disse sprellene danner idag grunnlaget for hysteriske historier som mer eller mindre ikke tåler offentlighetens lys. Erotisk vikingmarsj En velkjent dame som har gode minner fra sin tid i Klubben er Kristin Krohn Devold. Hun var økonomiansvarlig i kjernestyret på 80-tallet, og kan meddele at det også under hennes tid på NHH var storartet stemning i Klubben, der hun hang daglig sammen med venninnen Anne Borger.
38
K7 Magasin
En begivenhet som virkelig har spikret seg fast i minnet hennes er et med Christen Heiberg, som i dag jobber i ABG Sundal Collier, i hovedrollen. Med beina godt plantet på et av langbordene i underetasjen, ble en marsjerende Heiberg observert. Dette var ikke noen vanlig kveld i Klubben, det var vikingfest. Christen Heiberg spradet (muligens i full middelalderhabitt) selvsikkert bortover bordplatene, og deklamerte en sterkt erotisk tolkning av Welhavens Dyre Vaa, før han smalt hodet hardt inn i en tverrbjelke og besvimte. Devold har flere lattervekkende historier på lager. Se for deg dette: Det er 80-tallet, 8. mars og kvinnedag, og det er duket for debatt. Foredraget som skal holdes
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
bærer tittelen «Hva er galt med mannen?». Plutselig må den kvinnelige foredragsholderen trekke seg, og kvinnedagen på NHH mangler foredragsholder. Ut av det blå stiger en reddende engel opp – Arvid Moss, nåværende direktør for strategi og forretningsutvikling i Hydro. Han stepper inn som innleder på kort varsel og tar over showet mens de mannlige medstudentene i salen blir sittende i sjokk og hører på. Han var så overbevisende at han kunne vært med i Ottar, med vantro mannlige medstudenter i salen, forklarer Krohn Devold.
Femti år med gleder De studentene som i dag får ta del i Klubbens gleder er altså ikke de første. Da NHH ble etablert i 1936 av Hans Majestet selv, midt i smørøyet av Bergen by, ble Klubbens forgjenger åpnet i samme vending. Den gang fungerte lokalet i all hovedsak som kafé og samlingsplass til foreningsmøter. Noen år senere, da NHH flyttet til Sandviken i 1963, kunne ikke NHH-studentene leve mer enn noen timer uten denne kafeen, og den ble gjenåpnet dagen etter skolen selv. Det var denne dagen Klubben ble til, slik vi kjenner den idag. Siden da har tidens tann merket Klubben, og de siste femti årene har den gradvis forandret karakter. Fra å fremstå som en rolig kafé, har den blitt transformert til et
K7 Magasin
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
såkalt «ravested», med vill dansing, neonlys og liter på liter med øl fra Hansa. – En herlig tid Det er ikke bare Kristin Krohn Devold som har mye å fortelle om tiden hun tilbrakte i Klubben. Kristin Clemet, tidligere politiker i Høyre, har også flust med minner fra NHHs kjeller. – Jeg har utallige gode minner fra Klubben: Der har jeg lempet ølkasser, jeg har stått i baren, deltatt i lange diskusjoner om blant annet om Per Fjeld-veggens skjebne og jeg har diskutert ølpriser. Skulle flasken koste 1,50 eller 2 kroner?
Hun har til og med feiret påske i Klubben, nesten helt alene, med kun én eneste medstudent som selskap. Hun har laget klubbavis, festet, snakket og danset. Det kan høres travelt ut, men Clemet slår fast at tiden i Klubben, det var en herlig tid! De mandagskleine NHH-studentene lar tankene vandre tilbake til det forrige alkoholfylte slabberaset på Klubben. Feststemte mennesker rundt over alt, og det gylne brygget flyter i strie strømmer. Det er kaotisk, men akk, så vakkert. Småfulle studenter stikker hodene sammen og utveksler intelligente (og mindre intelligente) ord, danser og flørter, akkurat som våre
39
to Kristin-er gjorde for noen tiår siden. Det er visst ikke mye som har forandret seg de siste årene, noe et dypdykk i billedarkivet brutalt bekrefter. Halvnakne mannfolk og unge kvinner, grønne Uken-kjeledresser, munker, nonner, oljesjeiker, og ikke minst øl er bare noen av motivene som gjemmer seg i det tussmørke arkivdypet. Frisyrene og brilletykkelsen, derimot, har gjennomgått store forandringer. Og godt er vel kanskje det. Tyveri i Klubben Ved flere anledninger har det vært tyveri av både penger og gjenstander i Klubben, noen mer uskyldige enn andre.
40
K7 Magasin
I 1992 anmeldte styret i studentforeningen et tyveri på 30.000 kroner som var sporløst forsvunnet fra safen i klubben etter et arrangement. På 70-tallet «stjal» studenter et piano fra klubben. Hatleberg var et særdeles populært sted å bo på den tiden, og studenter stod i kø i et eller to år for å få plass i de ettertraktede blokkene. Et av mange spektakulære øyeblikk i historien var da studenter fraktet pianoet fra Klubben på høykant i heisen opp til toppetasjen i en blokk på Hatleberg til et legendarisk nachspiel. Det ble sang og musikk til de sene nattetimer, før det ble fraktet ned igjen dagen etter. Studentene ble møtt av en forbannet vaktmester.
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Beføling som legitimasjon Noen som har førstehåndserfaring fra Klubben fra en fjern tidsepoke, lenge før Clemet og Devold sin tid, er eldgamle alumni. Runar Wiksnes, som er student ved NHH, hadde gleden av å ta følge med noen av disse gamle traverne ned i Klubben. Der kom deres godt bevarte hemmeligheter frem i lyset, historier som blant annet inneholdt utradisjonelle (og kanskje en smule umoralske?) metoder for å sjekke jenters legitimasjon. – De fortalte om hvordan det på den tiden var enorm overvekt av gutter på skolen, og nesten alle bodde på Hatleberg. Når de inviterte til dans på fredager, kom det jenter fra sykepleierstudiet i sentrum ut. Disse ble kjørt til NHH av familiemedlemmer. Dørvaktene måtte forsikre seg om at de var gamle nok, så de kjente på brystene deres.
Hva Arvid Foss og den hardbarkede feministtaleren fra kvinnedagen en gang på 80-tallet hadde hatt å si om denne uvanlige metoden vites ikke. Strippere i Klubben Gjennom historien har det blitt gjennomført arrangementer for enhver smak i Klubben. Hverdagslig øldrikking, temafester, debatter, quiz, konserter med kjente artister, beachparty, skumparty og pyroshow er bare brøkdelen av hva Bergens største klubb har huset. Det har til og med vært strippere til stede på Klubben. Hele to ganger har Klubben hatt æren av å ha dem på besøk, blant annet i 1993. Hvor suksessfullt besøkene var er heller tvilsomt – det sies nemlig at de ble kastet på dør. Nøyaktig hvordan dette skjedde vites ikke sikkert,
K7 Magasin
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
men det går rykter om at noen iltre kvinnelige studenter kan ha slengt flasker etter dem i sinne. Etter planlagte arrangementer i Klubben er det alltid åpent for å fortsette festen med dristige nachspiel til de sene nattetimer i et av kjellerrommene. Her slutter ikke moroa med det første! Noen kjente profiler som har benyttet seg av de improviserte og festlige tilstelningene i kjellerrommene er Atle Antonsen og vår tidligere rektor, Jan I. Haaland. Klinekottet er et av disse rommene. Det er lite skittent rom, og inneholder ikke mye annet enn et par sofaer og noen BHer som pynt på veggen. Vår tidligere rektor skal ved en anledning ha beveget seg bekymringsløst inn på Klinekottet for et spennende nachspiel.
Med andre ord har det foregått mye interessant i Klubben de siste femti årene. De NHH-studentene som idag sleper blytunge bein etter seg bortover en brosteinsbelagt gate i Bergen en tidlig mandagsmorgen, kan slappe av. De er ikke de første, og kommer garantert ikke til å være de siste som må slite seg gjennom disse tunge dagene etter en heidundrende heisatur til NHHs mystiske og myteomspunnede kjeller. De er heller ikke de siste som må lide seg gjennom møtet med en tilsynelatende ugjennomtrengelig vegg av gammel øllukt bak Klubbens grønne dører den samme morgenen. Så. Trekk pusten dypt, ta steget over dørstokken og forbi de grønne dørene med rett rygg og hevet hode. Du har minner å skape. Det er nå fremtidens fortel-
41
linger skal bli til. Fortellinger som kommer til å skape glede og furore for et utall fremtidige generasjoner. Gjør som Krohn Devold, Clemet, Heiberg og Moss. Grip dagen, skap minner. Strekk armene i været, kjenn blitzregnet hagle. Skjebnene til fremtidens elleville historier hviler i dine hender.
42
K7 Magasin
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
stud.mat
ukas råvare Reddik Reddik er en rotgrønnsak som først ble dyrket i Europa.Reddiker kan spises rå i salat, men prøv dem også alene med godt smør og salt.
med François-Xavier Lefébure
Foto: sxc.hu
Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS
Ikke la det spøke for dine ambisjoner
Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS
Halloween kan bare bety én ting innenfor den kulinariske verden: det er tid for å lage den årlige gresskarretten!
redelse; andre igjen kan være utmerket. Vår oppskrift er et kompromiss mellom estetikk, smak og kvalitet, samt et lite preg av enkelhet. Suppen er ikke vanskelig å lage, men enkelheten hindrer den ikke i å smake utmerket.
Ingredienser: Ett gresskar 4 spiseskjeer smør 4 hakkete løk 2 selleristenger 2 spiseskjeer tomatpuré 200 g crème fraîche Persille Grønnsaksbuljong Salt & pepper
Det finnes mange retter med gresskar som hovedingrediens: gresskarpai, tagliatelle med gresskar, gresskargrateng, kylling- og gresskarpai, gresskar-ostekake og mye annet.
Det er lurt å begynne med å finne frem ingrediensene.
Men la oss holde fast på det som nok er den mest vanlige retten på denne årstiden (vi forholder oss til tradisjoner): gresskarsuppe.
Stek løken i en stor kasserolle sammen med smøret. Ha i selleristengene skåret i småbiter sammen med gresskarkjøttet. La det koke sammen noen minutter før du tilsetter tomatpuréen og grønnsakbuljongen.
pepper.
Suppen skal være ganske tykk, men hvis man ønsker den tynnere, kan man tilsette litt vann. Bruk en mixer på slutten så suppen får en konsistens av puré. Tilsett crème-fraîche til slutt.
Og nå kommer den kule delen, for effektens skyld: hell suppen over i den ene gresskarhalvdelen (eller begge), pynt med persilleblad og server! Dette burde rekke til 4-8 personer, avhengig av størrelsen på gresskaret.
Det er nå på tide å overgå sine ambisjoner og uten frykt hive seg ut i tilberedningen av denne gylne, dampende suppen. Hvis gresskarsuppe skal lages kun én gang i året, la oss lage den ordentlig, for Halloween. Det finnes hundrevis av forskjellige oppskrifter til denne retten. Imidlertid er ikke alle like gode. Noen er for tykke, noen for smakløse, noen krever 12 timers forbe-
Begynn med å skjære gresskaret i to horisontalt. Ta ut kjøttet (innmaten) og skjær det i små biter.
Når suppen er varm nok, smakes den til med salt og
K7 Magasin
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
visste du...
sitat
dag for Frankrikes konge Ludvig XVI. Men siden fisken
«God mat og god vin er paradis på jorden»
43
Kokken Francois Vatel ble ansatt i 1671 for å lage en midhan skulle servere, kom for sent, og han dermed ikke hadde noen middag å servere ved det kongelige taffel,
Henri IV
ble han så skamfull at han begikk selvmord like før middagen skulle serveres.
Foto: wikipedia.org
Mat eller show? Hvordan kunsten å lage mat har blitt til show-business. Hvis jeg sier Cristeta Comerford, Pascal Rémy eller Paul Bocuse, er det noen av dere som vet hvem jeg snakker om? Kanskje, kanskje ikke. Men hvis jeg sier Jamie Oliver, Gordon Ramsey eller Eyvind Hellstrøm, da er det ingen tvil om at dere kjenner dem fra TV. Nå kan jeg fortelle dere at Cristeta Comerford er Barack Obamas personlige kokk i Det Hvite Hus, Pascal Rémy var en av inspektørene i Guide Michelin i 15 år, og Paul Bocuse er en av mathistoriens største kokker. Han har mottatt «Chef of the Century» av The Culinary Institute of America i 2011 og er også kjent som «Paven av kjøkkenet».
Det er ikke nødvendig å skamme seg over at man ikke vet hvem disse tre er. Det er ingen tilfeldighet hvis det kun er fremfusende eller underholdende kokker man ser på TV. I mange år har TV-industrien favorisert programmer som inneholder konkurranse (dans, sang eller annet talent). Samtidig øker interessen for det gode og varierte kjøkken stadig. Mat er blitt medias nye byttedyr. De første kjøkkenprogrammene var gjerne lærerike og hadde kunnskapsformidling som mål. Bare tenk på Ingrid Espelid! I dag er det show og konkurranse som preger matlagingsprogrammene. Selv om kunnskap om mat og matlaging kan være grunnlaget for programmene, har formen forandret seg på en måte som også går ut over seriøsiteten. En del av disse programmene minner mest om den formen vi finner på «søp-
pel-TV». Jeg trenger neppe å komme med eksempler. Fremstillingen, formen, er viktigere enn innholdet og essensen. Det viktigste er ikke gode råvarer og gode matretter, men å ha det riktige TV-bildet. Det er ikke kjøkkenet som har funnet sin plass i TV-verdenen, men TV-verdenen som har invadert kjøkkenet. TVkjøkkenets publikum sitter tilbake med en bitter ettersmak, og likevel ber det om mer. Det er en bra ting at interessen for matlaging er stor. Men denne interessen bør være frukten av kunsten å lage mat, og ikke et resultat av overdrevne, kulinariske programmer som ender med å slite ut publikum.
Photo: Erik Hapnes, Foto NHHS
Foto: tuxboard.com
44
K7 Magasinet
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
Seiersdans fo
1
2
4
3
1. 2. 3.
Kollektiv håndsopprekning på scenen. Foto: Dragana Kulovic Partytriks med høyrehånda. Foto: Dragana Kulovic Rap yo. Foto: Aida Vardanyan
4. 5.
Musikere som forsøker å utløse røykvarsleren. Foto: Dragana Kulovic The Symps hevet show-lista. Foto: Ragnhild Flatland
5
K7 Magasinet
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
45
or femtekull
6
7
8
9
6. Helsprø humor i aulaen. Foto: Kai Erspamer 7. Michael Jackson lever. Foto: Ragnhild Flatland 8. Gruppebilde! Foto: Aida Vardanyan
10
9. Høyt nivå på cheerleading under showet. Foto: Dragana Kulovic 10. Behind my umbrella-ella-ella-eh-eh-eh. Foto: Kai Erspamer
g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER Jacob Mørch–Folgefonna
K7 Magasin
K7 Bulletin tirsdag 22. oktober 2013
47
Teknisk sjef: Hjalmar går på skolen i fjerdekull og rocker som TG-leder.
TG-lederen svelger kameler daglig, og avslører dårlig kjennskap til skolens tekniske ansvar hos Bulle. Tekst: Anders Arildsønn Lager Foto: Max Ozerov, Foto NHHS
Du er jo oppe i fjerdekull nå, i hvert fall offisielt. Har det blitt mye kommentarer på ”Hjalmar gikk på skolen i fjerde” enda? Ikke så mye i år, men da jeg gikk i fjerde på barneskolen var det riktignok veldig mye. Også hører jeg jo sangen hver gang jeg møter nye mennesker omtrent da. Men Trond-Viggo ligger jo et stykke unna musikksmaken din, og det samme må det vel sies at Direksjonsmusikken gjør selv om du er DGV-medlem? Ja, jeg håper jo det går an å være med der selv om jeg faktisk bare hører på melodisk death-metal.
Men hvordan har du da endt opp her? Kjenn fienden din, er det ikke det det heter? Nei, jeg ville jo lære økonomi, det er viktig uansett hvor man står politisk, selv om det er mange forutsetninger man kan stille spørsmål ved som rød økonomistudent. Hvis du da måtte velge en farve, TGsvart eller kommunistrødt, hva ville det blitt? Det er svart, alltid svart. Videre har vi fått opplyst at du beundres av både gutter og jenter på NHH, har du noen kommentarer til det?
gjort med dette og hva vi gjorde for å få det trådløse nettet på plass. Vi har jo en egen vegg for rare forespørsler, og der henger jo selvfølgelig Bulle nå.
Hjalmar Kolsaker
Et lite dilemma til, hvis du måtte gi opp all teknikk og flytte til steinalderen eller akseptere kapitalismen som sannheten, hva ville du valgt? Oisann ja, det var ikke lett. Men de sier jo at steinalderen var en slags kommunisme så det blir vel faktisk det.
Så du setter ikke på litt direksjonsslagere når du er hjemme og skal kose deg? Nei, det er vel veldig, veldig sjeldent. Eller, kanskje aldri hvis jeg skal være helt ærlig.
Gutter ja? Nei, OK, det er jo hyggelig det.
CV i NHHS:
Fem kjappe:
Men med lang fartstid i TG, har du noen morsomme historier å dele fra bookingforespørsler og lignende?
• • • •
Plan B: Lønnet arbeid til alle i TG og bli her
Også er du jo Rødt-medlem og kommunist, hvordan er dette på NHH? Det er jo litt tungt. Skal svelges mange kameler daglig når jeg sitter der og hører på Victor Norman. Det er en pine.
Ja, dere i Bulle kom jo faktisk med en ganske morsom en her forleden, faktisk den morsomste jeg har fått. Vi fikk en mail angående saken om nybygget og sviktende teknikk, med forespørsel om hva vi hadde
• • • •
Mellomleder arr.tek. i Uken ‘14 Leder i TG ‘13/’14 Medlem av SPU siden våren ‘13, Mellomleder scene i NHH-symposiet ‘11 og ‘13 Gruppeleder arr.tek i Uken ‘12 DGV siden vår ‘12 Materialforvalter lyd i TG-styret ’11 og’ 12 I kjellerstyret siden opprettelsen.
Estimert IQ: Høy nok til å ikke bruke flammer i aulaen i hvert fall
Beskriv deg selv som et dyr: En ørn tror jeg Hatsang på vors: The Fox Pupper eller rumpe: Pupper
Morgendagens Næringsliv www.mn.no
Nr.: Snart jul
Løssalg: Freebie Antall lesere: KKU-alumni
BOHICA
Kampen om velgerne Til tross for historisk lav valgdeltagelse, er profileringsutvalget fornøyd med valgordningen. Høstvalget i NHHS ble avholdt fredag sist uke. I motsetning til tidligere år, var det dette året kun satt av én dag til valgtorg. Benedicte Gahl i profileringsutvalget mener dette er en fordel både for studentene og for kandidatene. – Vi slipper evigvarende valgkamper som tar alt av tid og penger. Det blir mindre slitsomt for studentene, og kandidatene kan konsentrere seg om sakene, uttaler hun.
– Vi skal føre en ansvarlig økonomisk politikk.
– Dette kan jeg ikke huske å ha sagt ja til.
Togaer og englevinger Som vanlig imponerte kandidatene med kreative og gjennomførte konsepter. Blant dem som tiltrakk seg mest oppmerksomhet er ValAIDtinerne, det nyvalgte styret i NHH Aid. – Vi har et Cupid-tema, som skal uttrykke kjærlighet både til studentforeningen og til barna i Afrika, forteller påtroppende leder Sondre Mørkland. I tråd med temaet hadde kandidatene kledd seg ut i togaer og englevinger, og de spredde budskapet ved å skyte sugekoppiler med flyveblader på forbipasserende. – Jeg liker valgordningen godt. Den gjør at vi slipper å kommunisere saker til studentene, og kan konsentrere oss om det som er viktig: freebies og elleville gimmicker, sier Mørkland. Leide Statsraaden Som forventet hadde Stø kurs, det nye kjernestyret, den mest spektakulære valgboden. De hadde for anledningen leid seilskuten Statsraad Lehmkuhl, som lå utenfor vågen og gjallet kjenningsmelodien fra Pirates of the Caribbean. – Vi fikk leie samme anlegg som vi brukte i russetiden, så vi fikk en veldig
NØKKELTALLENE – Hvem er det som egentlig er statsminister her i landet, da?
Nyheter: Overdrevet Annonser: Under pari Under dynen: KS-referater
#suppleringsvalg13
Etterbørs: Basseng i Klubben
Fagutvalget overrasket alle ved å fylle KS-kontoret med popcorn.
god deal, sier det nye kjernestyrets bærumsalibi Ingvild Rot. Hun forteller om hardt arbeid, men sier de er veldig fornøyd nå som det er ferdig. – Vi har jobbet i flere måneder nå, med å ringe rundt og skaffe freebies, gjøre sponsoravtaler, planlegge standen og spare inn penger. Når vi bare har én dag på å vise hva vi er gode for, må alt være på plass, sier hun. Dere fikk jo ikke noen utfordrere. Synes dere likevel det var verdt det å bruke så mye tid og penger på dette? – Det synes vi absolutt. Dette viser jo at vi kan håndtere en så krevende jobb som å sitte i kjernestyret. Hvis vi ikke kan arrangere noe sånt og skaffe freebies til hundretusener av kroner, hvordan kan vi da gjøre en god jobb som studentforeningens fremste representanter? spør Rot retorisk. Ingen konkurranse Kjernestyret var ikke noe unntak: Det var nesten ikke konkurranse om noen av vervene. Utfallet var en historisk lav valgoppslutning, på 25 prosent. Benedicte Gahl mener imidlertid ikke at å forlenge valgperioden, eller å tillate senregistrering av kandidater, er noen løsning. – Jeg tror ikke flere kandidater akkurat hadde gjort det enklere å sette seg inn i
Valgshow
KS + kvinner
UKA + stud.NHH
Aulaen + pyroshow
Høstvalg – valg
Stø kurs – kurs
The Symps – HMS
Femtekullshow Marø Bergen Mæland Norge
– paraplyer – kinnskjegg + sol – pisk – Fossheim
Likestillingsdepartementet – likestilling Landbruksdepartementet – landbruk Alexander Cappelen + 100 000 Utvekslingsstudenter – klær NHH + 18,2 mill.
H O M O E V E N T Y R
samfunnsøkonomisk institutt
hva hver enkelt kandidat står for, sier hun.
Gahl kan derimot fortelle at PU vurderer flere andre endringer i valgordningen. – Neste gang vil vi kanskje bare ha valgtorg i en halvtime, og la studentene gå i tog gjennom det, med valgboder på enden. Hvis ikke det kan få opp engasjementet og deltagelsen, vet ikke jeg. PU ønsker heller ikke å endre valgutspørringsordningen, selv om bare en liten del av studentmassen deltar. Dette får støtte fra eldre medlemmer av foreningen. – Utspørringen handler om å gi oss gamle og utdankede medlemmer muligheten til å plage kandidatene med dumme og ubetydelige spørsmål. At andre studenter ikke kommer er ikke vårt problem, uttaler NHHS-pamp Olsàn. – Veldig gøy Ved Symp-standen møtte vi den entusiastiske førstekullisten Kåre Syvertsen med popcorn og slush i den ene hånden og en pose med middelmådig Angry Birds-godteri i den andre. Han var strålende fornøyd med valgavviklingen. – Jeg har hatt det veldig gøy, og har fått masse gratis godteri. Dette er mye morsommere enn å sette seg inn i hvilke kvaliteter kandidatene har og hvilke tiltak de vil gjennomføre.