Et tidseksperiment: I vår tid er begrepet tid uløselig knyttet til praktiske anvendelser (klokker) og naturvitenskaplige teoremer (abstraksjoner). Dette er et resultat av en møysommelig avmystifisering av verden. Forestillingen om fremskrittet er så sterk at det er vanlig å tenke at vi vet mer om tiden nå enn før. Mytene, paradoksene og fiksjonene må vike for et instrumentelt tidsbegrep. Er det såkalte fremskrittet snarere et tilbakeskritt? Vet vi virkelig mer om tiden nå enn før? Her et forslag til et eksperiment: 1) Gjennomfør intervjuer med et titalls tilfeldige moderne mennesker om hva tid er. 2) Velg 5 lærerike setninger fra intervjuene. 3) Finn 5 setninger om tid i en to og et halvt tusen år gammel myte. 4) Sammenlign setningene. Tenk nøye gjennom hva de betyr.
Forslag til en myte: For lenge lenge siden, før alt, var det en konge som hersket over alle ting. Han het Tiden. Tiden fikk mange mange barn. De het Sol, Død, Fruktbarhet, Krig, Skjønnhet, Hav og mange andre navn. Ja, nesten alle navn du kan tenke deg. Alle disse barna hadde han allerede frøene til inni seg, og han kjente allerede deres navn og deres skjebner. Men selv om Tiden hadde all makt og all visdom var han redd. Han visste nemlig at et av hans barn skulle komme til å drepe ham. Derfor gikk han til sin hustru hver gang hun var i barsel, og straks et av hans barn kom til verden åt han det. Så ivrig var han, at han slukte barna hele i et eneste stort jafs. Jo lenger dette pågikk, jo større ble sorgen til hans elskede. Til slutt fikk hun nok og bestemte seg for å lure ham. I stedet for et spedbarn serverte hun ham en stor tung stein. Tiden slukte steinen, og et lite guttebarn ble født i hemmelighet. Han het Gud og vokste opp til å bli en sterk ung mann. Stadig så Gud at alle brødrene og søstrene hans ble slukt av kongen. Til sist fikk også han nok. Han tok et sverd og drepte sin far, Tiden. Han sprettet opp buken på faren og ut strømmet alle de andre barna. Gud bestemte at fra nå av skulle han og hans søsken være guder og heske over alle ting. For å være sikker på at Tiden ikke skulle få flere barn kastrerte han sin far og kastet testiklene på havet. Der sank de til bunns, men et skum steg til overflaten, og der stod den siste av de nye gudene - Kjærligheten. (Myten er forkortet og forenklet. Tid = Kronos - som i kronologi, kronometer, krøniker, Gud = Zevs, Sol = Helios, Død = Hades, Kjærligheten = Afrodite osv.)
Forslag til setninger: Setning 1: Tiden er alle tings far Setning 2: Tiden sluker sine barn Setning 3: Tiden blir drept av sine egne barn Setning 4: De som kan bestemme over tiden er guder Setning 5: Tidens skaperevne er kjærligheten.
Videre spørsmål: Dersom eksperimentet viser at den mytiske tenkemåte er en fruktbar kilde til kunnskap om tiden, må vi stille nye spørsmål: Hva skal vi moderne mennesker gjøre for å stå i mot det såkalte fremskrittet? Hva kan være alternative kilder til visdom utover naturvitenskapen og våre armbåndsur? Hvordan skal vi kunne utrykke til dels paradoksale innsikter i et moderne språk? Muligens gir Michael Ende oss et svar: Momo: "Jeg ante ikke at menneskenes tid er (...) - så stor" Mester Hora: "Det du så var ikke alle menneskers tid. Det var bare din egen tid. Stedet du nettopp så finnes i hvert menneske." (...) Momo: "Men hvor var jeg da?" Mester Hora: "I ditt eget hjerte."