SIR Magazine

1

SIR

Sjefsredaktører

Stella Vaage og Nina Bjordal

Redaksjonen Nina Bjordal Stella Vaage William Grøslie

Foto

Ole Martin Halvorsen Nina Bjordal Stella Vaage Emilie K. Beck All Over Panthermedia SRC Scanpix Stella Pictures Russian Interior Ministry/AP Tobias Griesser SBS BI Learning Lab(Lars Holand) Pro Sentret Myspace - Inawroldsen.com Acatos Consulting

Kilder

PayEx Wikipedia Fashion TV Victoria´s Secret fashion show TV GQ Magazine Mag Reiseguiden.no Dagbladet.no, Dailymail.co.uk wochenblatt.de ABCnyheter.no San Francisco Times The Sun AAA soliditet SIR Magazine er et fiktivt magasin, laget i sammenheng med avsluttende prosjekt for journalistutdanningen ved Norges Kreative Fagskole.

Kontakt redaksjonen Norges Kreative Fagskole Kirkegata 24, 0107 Oslo Telefon: 815 68 090 E-mail: info@norgeskreativefagskole.no norgeskreativefagskole.no Trykk

BI dokumentsenter Aller Media

Forhandlere Ralph Lauren Dolce Gabbana Samsøe Samsøe Gerry, Benshermans Lacoste Tiger of Sweden Davidoff Fossil Filippa K J Lindeberg YSL Minimun Religion Royal Republic Somewear H&M Triwa DieselUnderground coolstuff.no frimax.no gadgets.no dingsen.no

3

INNHOLD

REPORTASJER 40

MØTE MED MOODS

16

REISEREPORTASJE

20

BEST I BETALINGS-TEST

8

USAs IDRETTSRELIGION

Vi tok en prat med gutta i Moods of Norway.

Billig luksus i Riga.

Hvorfor menn er de fødte økonomistyrerne.

Amerikansk fotball voksende i Norge.

JOBB OG UTDANNING 26

TRONER YRKESLISTA

50

EVENTYRLYSTEN STUDENT?

Få et innblikk i Norges mest ettertraktede jobber.

Tips og råd til deg som vurderer et utenlandsstudium.

MOTE 22

DEN FARGERIKE

42

MØRK OG MYSTISK

6 32

Moteserie.

Moteserie.

EKSPERTENE TIPSER

Slik får du en moteriktig sommer.

IM ON A BOAT Maritim mote

KULTUR 34

POPDIVA

53

STOR BLANT DE STØRSTE

SIR møtte Shontelle.

Dama som karret seg veien til stjernene.

DIVERSE 12

UTROLIGE NYHETER

36

DRØMMEDAME

54

DINGSER...

Merkelige hendelser fra hele verden Møt engelen Rosie Huntington-Whiteley ...du ikke trenger

FAST 5 46

LEDER

Redaktørene snakker

DEBATT

Sexkjøpsloven - en fiasko?

SIR

SIR SIR SIR

5

LEDER

LA MENN VÆRE MENN «La menn være menn», heter det i et av Norges mest leste herremagasiner «Vi Menn». Men hva legger egentlig «Vi Menn» og resten av de norske herremagasinene i ordet mann? Og hvordan lar man en mann være mann?

For oss har norske herremagasiner alltid vært synonymt med vulgær journalistikk, halvnakne jenter og pinlig humor. Er det å være abonnent hos et av disse herremagasinene den beste måten å la en mann være en mann på? For all del, vi vet at det finnes menn som elsker disse magasinene og det de har å by på, og det er vel nettopp derfor blader som «Vi Menn» og «FHM» har sin trofaste leserskare og gjør det så bra i det norske bladmarkedet. Til tross for dette, klarer vi ikke helt å riste av oss tanken om at det er noe som mangler i det norske magasinmarkedet. Vi synes at utvalget av magasiner er skjevt fordelt mellom kjønnene, og i dette tilfellet er det ikke kvinnene som har trukket det korteste strået.

Butikkhyllene flommer over av magasiner som skriver om mote, livsstil og underholdning for kvinner.

Utvalget er nærmest uendelig, og damene kan fråtse i en deilig buffét av magasiner, mens mannfolka står underernærte og bortglemte på sidelinjen. Dette vil vi sette en stopper for, og med det er vi stolte av å introdusere SIR Magazine.

Med SIR Magazine ønsker vi å gi menn en mulighet til å lese et norsk herremagasin med stolthet, uten at bladets rykte skal sette deg i en stereotypisk bås. Uten at bladets forside, prydet av «Renate fra Skedsmokorset», skal gjøre leseropplevelsen mindre behagelig i påsyn av fremmede, svigerforeldre og barn. SIR Magazine ønsker å la menn være menn mens de fordyper seg i relevante, interessante og intelligente artikler. Og vi er, i motsetning til resten av den norske herremagasin-bransjen, ikke under den oppfatningen at det trengs et pornoretusjert bilde av en pupp og en rumpe på annenhver side for at man skal huske å bla videre.

SIR Magazine ønsker å gi den norske mann livsstilsjournalistikk om alt fra humoristiske nyheter til interessante intervjuer med aktuelle personer. Vi ønsker å stille politiske og samfunnskritiske spørsmål, så vel som å fortelle hva som beveger seg på sesongens motebilde. Vi vil gi dyptgående artikler til ettertanke og lettleste saker til underholdning.

Til syvende og sist er målet vårt at i det øyeblikket bladet er lest fra perm til perm, skal Norges menn sitte igjen inspirerte og engasjerte, med en lyst til å gå ut å gjøre noe nytt og spennende med livet sitt.

Ikke en lyst til å lete etter nærmeste toalett for å ta seg et runk.

Stella Vaage Nina Bjordal

Medredaktør Medredaktør

SIR

MOTE

MOTEMENN OM STIL OG TREND

To menn i motebransjen snakker om sin stil og gir tips til en moteriktig sommer. av: STELLA VAAGE foto: STELLA VAAGE, PRODUSENTENE

MOTEFOTOGRAFEN Motefotografen Ole Martin Halvorsen forteller om sine trendfavoritter for sommeren.

Hvordan vil du beskrive din stil?

Jeg liker å kle meg avslappet, men fortsatt moteriktig. Jeg arbeider som fotograf, og er avhengig av å kunne røre på meg uten at klærne hemmer bevegeligheten min. I den forstand påvirkes garderoben og stilen min av yrket mitt. Jeg kler meg mye i slitte jeans og vintage-skjorter. Jeg liker å ha plagg som ingen andre har, og jeg ender ofte opp med å style klærne mine selv med sandpapir og osteraspe for å få helt unike plagg.

Hva er ditt tips for en trendy og moteriktig sommer?

Jeg fotograferte nettopp en moteserie med herreklær, og ble veldig inspirert av stylingen som ble gjort i den shooten. Derfor tipser jeg alle menn til å kopiere den stilen med et par råtøffe skinnbukser sammen med et basisplagg som en løs-strikket genser eller en avslappet t-skjorte i melert tekstil.

Det er i hvert fall en sikker slager for meg denne sommeren.

Tom Ford 2999,Minimum 599,-

Hva bør alle menn ha i sin garderobe?

Fremfor å kjøpe utallige vanlige t-skjorter og jeans, burde alle menn fokusere på å i det minste ha et par av hvert plagg i garderoben sin. Det vil si minst to blazere, skjorter, cardiganer, dressbukser, jeans, finsko og slips. Med en variert garderobe trenger man ikke nødvendigvis å ha dyre og eksklusive merker for å kunne kle seg riktig og variert til alle anledninger.

Religion 3200,-

Hva er ditt neste kjøp?

Solbriller! Jeg klarer alltid å miste eller sette meg på solbrillene mine, og nå har jeg faktisk ingen par igjen. Denne gangen skal jeg investere i et par dyre solbriller slik at jeg kanskje blir motivert til å ta bedre vare på dem. Jeg ønsker meg et par klassiske pilotbriller fra Ray Ban, men jeg tror ansiktet mitt er for stort, så det må nok bli et par fra Tom Ford.

Royal Republic 995,-

7

DESIGNEREN Kassem Collin arbeider som klesdesigner for sitt eget klesmerke, Collin Cherry. Han gir sine beste moteråd for en trendy og stilsikker sommer.

Somewear 349,-

Triwa 1795,-

Hvordan vil du beskrive stilen din?

Da jeg var yngre hadde jeg en ganske tidlig ‘scene kid’-stil som ikke var veldig vellykket.

Jeg har videreutviklet stilen min ved å holde på noen elementer og videreføre dem til en mer moden versjon. Jeg bruker mye sort, men prøver å sprite den med noen farger og smykker. Hvis jeg skal gi stilen min et navn, ville jeg kalt den classy punk.

H&M 199,Diesel 449,-

Hva er ditt tips for en trendy og moteriktig sommer?

Mange gutter liker farger, men er redd for å bruke det i frykt for å gjøre feil. Mitt tips er å gi slipp på den frykten. Ikke vær redd for å bruke farger i sommer, det er nemlig veldig trendy og hot med mye farger denne sesongen. Om man er usikker kan man begynne med å ha en knallfarget bukse til et ellers helsort antrekk.

Underground 900,-

Hva bør alle menn ha i sin garderobe?

Jeg synes at menn generelt er altfor dårlige til å bruke tilbehør. Det kan være at de er redd for at antrekket skal bli for metrofilt, og den balansegangen er ikke alltid så lett. Få tenker på at tilbehør kan være veldig maskulint også. Stilige belter, klokker og solbriller i forskjellige farger og fasonger er ikke bare maskulint tilbehør, men det kan også gjøre forskjellen mellom et flott antrekk og et fantastisk antrekk!

Hva er ditt neste kjøp?

Mitt neste innkjøp blir et par creepers i sort skinn, og noen oversized singletter i oransje og grønn.

SIR

REPORTASJE

NORGE SMITTES AV USAs IDRETTS-RELIGION En voksende interesse for Superbowl verden over gjør at amerikansk fotball vokser seg større i Norge år for år.

Tekst og foto: Nina Bjordal Elleve menn med gitterhjelm og brede skulderbeskyttere møtes på en nøye oppmerket fotballbane ved Jordal Amfi en torsdag kveld. Til tross for at sola griller gresset, er det amerikanske fotballaget Vålerenga Trolls klare til å gjøre en siste innsats før helgens kamp mot Eidsvoll.

Go….. HUT HUT!, brøler treneren. To og to av spillerne druser inn i hverandre på kommando, og stønn tvinges ut av gitrene som dekker de kamplystne fjesene.

Laget består av flere unge spillere som har klatret seg opp til 1.divisjons-laget etter flere år i klubben.

I tillegg er det en sterk kjerne av eldre, rutinerte spillere som har vært klubbens ryggrad i en årrekke.

– Amerikansk fotball er som sjakk, bare med mennesker. Det ene laget gjør et trekk og det andre laget svarer. Bare litt mer voldelig, kanskje, Alt

handler om taktikk, sier Vålerenga Trolls angriper og ballmottager, Joakim Solberg (23).

I dag er det cirka 18 klubber i Norge. Som det eldste laget i Norge, spiller Vålerenga Trolls i 1.divisjon og har ett lag i 2.divisjon. Man ser fort at likhetene mellom amerikansk og vanlig fotball stopper ved grunnregelen om å få flest poeng. Mer action, mer smell og langt flere »scoringer» preger treningen til topplaget.

– I den siste kampen vår mot Oslo Vikings ble stillingen 60-0. Med andre ord er spilletiden mye mer effektiv i amerikansk fotball enn i vanlig fotball, skyter Nelson Fernandes, en av spillerne, inn.

Rå sport med hyppige skader Under kamp er det påbudt med både hjelm, tannbeskytter, skulder-, rygg, bryst-, lår-, halebein- og knebeskyttere, i tillegg til susp, magebeskyttelse

9

- Det er som et sjakkbrett preget av råskap og vold

og håndbeskyttelse. Idet SIR møter laget, er likevel alle skadet på hver sin måte. Én har skadet begge hendene, den andre knærne og den tredje har ryggplager.

– Det er en kontaktsport med høy intensitet, så noen hyppige skader vil naturlig nok forekomme.

Særlig fingre, hode, nakke og knær er mye utsatt.

Dette her er ingenting, sier Solberg og ser ned på de bandasjerte hendene.

Han forteller at reglene har blitt strengere for å beskytte spillerne mot alvorlige skader, til tross for meget høy standard på beskyttelsesutstyret.

– En uskreven regel i amerikansk fotball er at den som trekker seg i duellen, er den som får vondt.

Men man må være forberedt på å ta en for laget, mener Solberg.

En sport for alle I Norge har også alle amerikanske fotballklubber inntil tre amerikanere på laget, som er importert og får betalt for å spille og trene lagene. Dette skal heve nivået og gjøre det enklere å videreformidle spillet til spillerne. Solberg har mange meninger om hvorfor amerikansk fotball er bedre enn vanlig fotball.

– Det jeg liker ved sporten er den organiserte råskapen. Ønsket om å prestere som et lag, følelsen man får når hver eneste spiller på banen gjør jobben sin og når alt fungerer perfekt, er også en stor del av drivkraften. Samtidig har vi et fantastisk samhold innad i laget, som vi tar med oss utenfor banen også, sier han.

Han forteller at amerikansk fotball passer så å si for alle, og at det er nettopp det som gjør sporten så ideell.

SIR

REPORTASJE

?

Hva er amerikansk fotball?

Hovedmålet i amerikansk fotball er, som i vanlig fotball, å score flest poeng. Men likhetene stopper der. I motsetning til at det er to lag som begge prøver å score hos hverandre samtidig gjennom hele kampen, er det her ett lag som angriper og ett som forsvarer i løpet av hver runde.

Angriperne skal ta ballen til forsvarerne sin end zone, eller sparke ballen mellom målstengene bak end zone, for å få poeng. Forsvarerne skal hindre dem i å klare det. Hvert lag har 11 spillere på banen av gangen, hvor hver av spillerne ofte har kun én posisjon på banen og spiller enten forsvar eller angrep. Hvert lag har også sin egen «playbook» for angrepsspillet, med et antall ulike trekk som brukes for

– Det viktigste er innsats, stå-på-vilje, det å ta til seg nye ferdigheter og å være uredd. Hurtighet kan trenes, det samme kan styrke. Det er så store forskjeller på kroppstypene at det er en posisjon på banen som passer de fleste, enten man er stor og sterk, eller liten og rask. Det viktigste er at man er villig til å gi alt for laget, mener Solberg.

Drukner blant store, norske idretter Men sporten er enda ganske liten i Norge. Solbergs oppfatning er at interessen er stigende, særlig i takt med nordmenns økende interesse for amerikansk fotball generelt, og ikke minst Super Bowl, den store finalen i USA. – Mangelen på utbredelse kommer nok av det enorme fokuset på de andre idrettene vi har i Norge, som fotball, håndball, ishockey og langrenn. Det heter tross alt amerikansk fotball, og man tenker ofte at det de holder på med på andre siden av dammen er litt sært, tror han.

Amerikansk fotball er i Norge organisert under Norges Amerikanske Idretters Forbund(NOAF), som i det siste har sett en stigende kurve av aktive medlemmer rundt om i landet. Styremedlem for

å få ballen fremover på banen. Likeledes har lagene egne trekk i forsvarsspillet som brukes for å stoppe motstanderlaget som har ballen.

Amerikansk fotball er et posisjonsspill. Det angripende laget har fire forsøk på å flytte ballen ti yards, snaue ti meter. Hvis laget klarer å flytte ballen ti yards, får man fire nye forsøk på å flytte ballen ti yards til. Slik kan det fortsette helt til det angripende laget når end zone og belønnes med seks poeng for touchdown.

Etter dette kan laget velge mellom å skåre et ekstra poeng ved å sparke ballen mellom målstengene, eller å føre ballen inn i end zone en gang til. Det belønnes med to poeng. En kamp varer i 60 minutter, hvor det er fire omganger på 15 minutter hver.

amerikansk fotball i NOAF, Marie Yung Solhaug, sier likevel at sporten enda er liten som publikumsidrett, med kun 200 tilskuere per kamp.

– Likevel har vi merket at både kunnskapen om og interessen for amerikansk fotball har økt i de siste årene. Flere vet også om at idretten drives i Norge, og slik har det ikke alltid hvert, sier Solhaug.

Voksende trend i Europa Hun peker på at sporten har en voksende trend i hele Europa, og at den er mye større i de andre nordiske landene enn i Norge. I Østerrike er amerikansk fotball blitt kjempestort, og kampene holdes på store stadioner som rommer opptil 30.000 tilskuere.

– Det viser oss at vi har vekstpotensial, men en av våre største utfordringer er at Norge har veldig lite kunnskap om amerikansk fotball. De fleste vil ikke forstå mye hvis de så en tilfeldig kamp på TV. Men jeg har likevel stor tro på at idretten kan vokse i Norge, i og med at det er en veldig alternativ idrett som tilbyr aktivitet for så og si alle, uansett størrelse og vekt, sier hun.

Interessen og aktiviteten øker dessuten tydelig når kostnadsfrie TV-kanaler som NRK viser amerikansk fotball. Danmark har over doblet sine medlemmer på få år, etter at dansk TV2 begynte å sende kamper. Men å sammenligne interessen i Europa opp mot USA, mener Solhaug er umulig.

– Det er vanskelig å forklare hvor stor den idretten er i USA. Det er uten tvil den største idretten der, og millioner av mennesker går på kamper hver uke.

«Football» blir jo flere steder sett på som religion.

11

SIR

DIVERSE

?

KVINNELIGE SPERM-JEGERE I ZIMBABWE I Zimbabwe er det blitt et samfunnsproblem at bander bestående av vakre kvinner plukker opp uskyldige, mannlige haikere for å dope dem ned og voldta dem, og deretter samle på spermet deres. Noen bruker også pistol og kniv til å true til seg et samleie.

Overgriperne begynte å dukke opp i 2009, og hittil har politiet arrestert tre av dem.

Likevel har overgrepene fortsatt, og nå oppfordrer politiets talsmann Wayne Bvudzijena alle menn til å reise kollektivt i stedet for å haike. Det er enda ikke bekreftet hva kvinnene vil med spermet, men en teori er at de bruker det til »juju», et afrikansk voodooritual som handler om å skaffe kontroll i området man bor i.

?

LIK-TYV SØKER MENNESKELIGE DUKKER Anatoly Moskvin ble døpt grav-røveren etter at politiet fant 29 døde kvinnekropper som Moskvin hadde stjålet fra graver og kledd opp som dukker. Han var en historiker og journalist som snakket 14 språk og ble av mange kalt »geniet». Kroppene hadde han gravd opp fra forskjellige gravplasser i regionen Nizhny Novgorod i Russland. Etter å ha båret kvinnelik og skjeletter til leiligheten sin, kledde han dem opp i strømper og kjoler. En fikk han til og med til å se ut som en bamse. Han hadde kun valgt lik av unge kvinner mellom 15-26 år, og plassert dem rundt om på stoler og sofaer i leiligheten som om de skulle vært levende. Han ble først oppdaget da foreldrene overrasket ham med et besøk.

En av de tre pågrepne, siktet for grovt overfall mot 17 menn, hevder de kun er meget aktive prostituerte.

Foto: FP/Jekesai Njikizana/ SCANPIX

ER DET

SANT ??

Enkelte hendelser skulle vi ønske vi aldri hadde visst om, andre er vi sjeleglade for at vi fikk med oss. SIR serverer godt og blandet fra hele verden.

Av: Nina Bjordal

Synet av døde menneskekropper kledd opp i klær fra gravene møtte politiet da de tok seg inn i Moskvins leilighet.

Foto: Russian Interior Ministry/AP

13

?

?

KINESISKE DVERGER LAGER NYTT SAMFUNN

MIRAKELMEDISIN VAR LAGET AV DØDE BABYER

En gruppe kinesiske dverger ble så lei av å bli diskriminert av høye mennesker at de rett og slett lagde sin egen by – kun for kortvokste. Alle i fjellsamfunnet i Kunming i Sør-Kina må være under 130 cm for å få bo der, og de 120 innbyggerne har sitt eget politi og brannvesen. Derimot har de bestemt seg for å drive turistnæring ved å kjøre en eventyrstil ala nisser og dverger i eventyrkostymer, og bor nå i sopplignende hus med utstikkende tårn. De kjører også jevnlige show. Fu Tien, en talsperson for det vesle samfunnet, sier ifølge avisen The Sun at de har vært vant med å bli skjøvet unna og utnyttet av høyere mennesker. – Men her finnes det ingen høye folk, og alt vi gjør er for oss selv, forteller han.

I mai i år beslagla tollere i Sør-Korea tusenvis av mirakelpiller som er laget av hud fra døde babyer. Pillene er laget i Kina, og til tross for at myndighetene har prøvd å stoppe dem, er allerede flere tusen kapsler sendt over grensen til Sør-Korea. Kapslene har blitt sett på som en kur mot all sykdom og lidelse, men skal inneholde farlige bakterier og andre skadelige ingredienser.

Det vites ikke hvordan babyene døde eller hvor de kommer fra, men rapporter forteller at Kina fortsatt har store hull i dødsstatistikken over barn. Siden landet har en ettbarnspolitikk for å stanse befolkningsveksten, kan foreldre med for mange barn la dem dø. I Kina blir det også gjennomført rundt 13 millioner aborter i året for å holde befolkningen nede. Mødre velger ofte å kvitte seg med nyfødte barn, for å slippe bøter og fysisk avstraffelse fra myndighetene.

Her er innbyggerne i dverglandsbyen midt i en danseforestilling som skal trekke turister.

I 2011 ble det tatt DNA-prøver av beslaglagte piller. Innholdet skal være 99,7 prosent menneske, og til og med spor av hår, negler og barnets kjønn kunne identifiseres.

Foto: SBS

?

?

MENNESKEETER + BLODSUGER = SANT Rett før jul ble en meget spesiell giftemålssøknad sendt inn på psykiatrisk avdeling i et av Sveriges fengsler. De to nyforelskede er kannibalen Isakin Jonsson og den Satan-tilbedende menneskevampyren Michelle Gustafsson. Hvorfor de sitter inne? Gustafsson knivstakk en enslig far før hun drakk blodet hans, mens menneskeeteren Jonsson skar over strupen på kjæresten, fembarnsmoren Helle Christensen, før han saget av henne hodet og spiste deler av kroppen hennes. Vi får håpe de klarer å la være å drepe hverandre.

VERDENS MERKELIGSTE FORRETNINGSIDÉ?

Gustaffson rakk å legge ut et bilde på Facebook før arresten, av seg selv med kniv og motorsag i hendene og blod dryppende fra leppene.

Foto: privat

»Det var egentlig bare ment som et tulleprodukt», sier gründer Daniela Dorrer som har hatt suksess med kumøkklukt på boks.

Foto: Tobias Griesser

»Leter du etter en spesiell gave til familie og venner? Har du flyttet til byen og savner lukten av låve?», spør nettsiden www. stallduft.de. Nå trenger man ikke reise ut av storbyen for å få et hint av låveduft i stua. Det er den tyske Daniela Dorrer som har kommet på tanken om å selge stallduft på boks, med den rivende lukten av kumøkk. For å bevare lukten, henger hun opp bomull i fjøset i ukesvis og lar det suge til seg lukten før det pakkes på boks.

Duftboksene selger som hakka møkk, og sendes til land i hele Europa. Etter suksessen med kumøkklukten, bestemte hun seg også for å videreutvikle lukteopplevelsene for et ivrig kjøperpublikum i Tyskland. Nå fins også duft av halm og høy.

SIR

REPORTASJE

17 Der champagnen flommer og drinkene aldri tar slutt.

Hvor limousinene står i kø for å kjøre deg mellom de storslagne utestedene, og spaopplevelsene er av en annen verden.

Byen er Riga, og det koster en slikk og ingenting.

Av: STELLA VAAGE foto: STELLA VAAGE, PATHERMEDIA

Riga

har kommet en lang vei siden Latvia brøt ut av Sovjetunionen i 1990. Kommunisme og fattigdom er byttet ut med turisme og stadig økende velstand.

Denne kombinasjonen gir turister en unik mulighet til å nyte moderne luksus til en rimelig pris.

Og det er nettopp dette som har gjort Riga til et av Europas hotteste feriemål.

Bo sentralt i luksuriøse omgivelser på Grand Palace Hotel i gamlebyen.

Her Bor Du

Med hyppige flyavganger fra Norges største flyplasser, og flybilletter som ikke trenger å koste mer enn et måltid fra McDonalds, er Riga et selvsagt feriemål for alle som ønsker å leve som konger uten å betale både prinsessen og halve kongeriket for det.

Grand Palace Hotel Femstjerners-hotellet Grand Palace Hotel ligger midt i gamlebyens shoppingdistrikt, og tilbyr store rom i luksuriøse omgivelser. Hotellet har skapt en unikt intim atmosfære av moderne interiør kombinert med en blanding av gamle russiske og europeiske innslag som re-

SIR ANBEFALER:

I

I Riga kan du vandre langs de trange brosteinsgatene i gamlebyen og få inn kulturen via den gamle jugendstil-arkitekturen. Bygningene forteller en historie, som ofte blir gjenfortalt på gateplan fra inspirerende gatekunst og engasjerte tur-guider.

At byen i tillegg ryktes å ha Europas beste uteliv og ligger en halvtimes togreise fra flere titalls kilometer med kritthvite sandstrender i feriebyen, Jurmala, gjør at Riga blir et enda mer attraktivt mål for ferielystne turister.

I Riga finnes det hoteller som passer både for enhver smak og ethvert reisebudsjett. Men ønsker man å befinne seg midt i det kulturelle sentrum, samtidig som man er i gå-avstand til de mange restaurantene og utestedene Riga har å by på, bør man velge et hotell som ligger i Rigas gamleby. Enten man er ute etter stilren glamour, tradisjonell bed-andbreakfast eller budsjettvennlige hosteller, finner man noe som passer alle behov i gamlebyen.

SIR FAVOURITE

flekterer den romantiske kulturen fra fortiden.

Og med upåklagelig service og en prisvinnende kjøkkensjef i hotellets fantastiske restaurant, blir Grand Palace Hotel stemplet med SIRs stamp of approval.

Hotel Bergs Hotel Bergs er et elegant design-hotell som ligger mitt i det hippe kulturelle kvarteret i Rigas gamleby.

Dome Hotel & SPA Hotellet som ligger i hjertet av gamlebyen byr på moderne design i et 400 år gammelt murbygg. At det har et av Rigas beste spa-anlegg gjør det til et av våre favoritter.

SIR

“

REPORTASJE

Riga er kjent for sine generøse drinker og høye partyfaktor, og utestedene gjør sitt ytterste for å holde ryktet i live.

Skybar

SIR kåret Vincents til det beste spisestedet i Riga.

Her spiser du

I Riga kan man få servert mat til alle døgnets tider, og til tross for lange tradisjoner med latvisk mat, er det moderne europeisk mat som er spesialiteten i Riga. Her finner man altså alt fra den ferskeste sushien til de tyngste biffmåltidene - med andre ord er det noe for enhver smak. Ønsker man likevel en opplevelse av tradisjonell latvisk kost, kan man spise på en av de mange restaurantene med middelaldertema. Der får man servert tradisjonelle latviske måltider kombinert med middelalderunderholdning i form av trubadurer og gjøglere.

SIR

I

SIR ANBEFALER:

FAVOURITE

Kultur

Vincents Mange mener at Vincents er den mest eksklusive baltiske restauranten, og gourmeter med kresne smakløker er enige. Restauranten har mettet kjente og celebre mennesker som blant annet George W. Bush, Elton John og Prins Charles. Med et stilrent interiør og en prisvinnende meny topper Vincents listen over våre restaurant-favoritter i Riga.

Frihetsmonumentet er at av Latvias nasjonalsymboler. Monumentet ble reist under Latvias første selvstendighet og selv om det var ulovlig å legge blomster ved den, ble monumentet aldri fjernet av sovjeterne. Monumentet ligger rett ved Rigas gamleby, og er en severdighet verdt å se.

Suite restaurant & lounge Suite restaurant & lounge er befinner seg i Grand Palace Hotel. Den varierte menyen komponert av en prisvinnende kjøkkensjef får de fleste munner til å vanne.

Rigas TV-tårn strekker seg 368 meter over byen og har et observasjondekk på 97 meter opp. Derfra får man et overblikk av hele byen helt ned til kystlinjen. Utsikten gir også muligheten til å se rester etter sovjettiden.

Rozengrals Rosengrals er en restaurant i gjennomført middelaldertema fra ende til annen. Nyt tradisjonell latvisk kost til middelalder-underholdning. En opplevelse verdt å få med seg når man reiser til Riga.

Markedet holder til inni og utenfor flere store hangarer like ved Rigas togstasjon. De gamle zeppelinghangarene ble kjøpt for å huse markedet på 1920-tallet, men markedet har vokst ut av lokalene og befinner seg nå også på store områder utenfor hangarene.

Markedet er mest kjent for sine ferske råvarer, men også billige suvenirer og klær av ull og pels blir solgt her.

Strandliv

Riga ligger rett ved den populære feriebyen, Jurmala, og en kort tog-, ferge-, eller limousintur er alt som skiller ferielystne Riga-turister fra det som kan minne om de mest eksotiske sandstrendene. Jurmala er ene og alene en ferieby, og de eneste innbyggerne i byen er turistene. Det koster penger å komme inn i byen, og drinkene og maten er dyrere enn i Riga, men i settingen av fest på hvite strender med lettkledde jenter, er det verdt prisen – som tross alt, fortsatt er langt under norske priser.

19

Nyt sterke drinker og vakre damer på Royal Gentlemen´s Club

Uteliv

Mange av utestedene i Riga sverger til døgnåpen alkoholservering, og garanterer høy stemning både dag og natt. Riga er kjent for sine generøse drinker og høye partyfaktor, og utestedene gjør sitt ytterste for å holde ryktet i live. Enten turen går til en brun student-pub, en sexy strippeklubb eller en av de mange nattklubbene som kan strekke seg over hele seks etasjer, er kvelden garantert å bli uforglemmelig.

Dans ut i de små nattetimer på Club Essential.

I

SIR

SIR ANBEFALER:

FAVOURITE

Club Essential Som en av de største og mest besøkte nattklubbene i Riga, er Club Essential ofte besøkt av verdens beste DJ-er. Resultatet er forrykende fester som går over de mange etasjene og klubbens seks barer. I denne klubben kan man finne noe for enhver smak da hvert rom er dedikert sin egen sjanger og har innredning og musikklister deretter.

Royal Gentlemens Club Riga byr på mangt, også når det kommer til strippeklubber. Og vi er ikke alene om å ha Royal Gentlemens Club som favoritt, da den setter class fremfor trash i stilrene lokaler. Dette er klubben for menn som ønsker å samles for å nyte maskuline drinker til synet av vakre jenter.

Riga har flere såkalte party-byråer som kan skreddersy en tur til Riga etter den villeste guttedrømmen. Byråene spesialiserer seg på utdrikningslag, men fikser også minneverdige turer for alle som har lyst – enten det gjelder skyting, go-kart, eksklusive privatturer på museum og bryggerier eller limousin med egen stripper og livvakt. Ingen ønsker er for ville, og byråene er vant til å få de merkeligste forespørsler. Blant annet Bono og Bon Jovi har hatt god nytte av disse byråene på sine gutteturer til Riga.

SIR ANBEFALER: Nightlife in Riga Nightlife in Riga tilbyr alt fra kulturelle reiseopplevelser til sexy partypakker. Og med personlig turguide/livvakt inkludert i opplevelsene, garanteres du en ferie med både god service og god sikkerhet.

SIR

I

Skybar I toppen av Rigas eneste skyskraper, Radisson Blu-hotell, finner man Skybar. All slags drinker og vin serveres til nydelig fingermat og snacks.

Her kan man nyte god drikke og mat til byens beste utsikt.

På guttetur

FAVOURITE

Pissup Som Norges eneste reiseselskap som tilbyr utdrikningslag- og gutteturer, er Pissup et godt alternativ for norske, eventyrlystene menn. De opererer ut i fra sine tre hovedingredienser; pistoler, piker og pils.

Chillisauce Det britiske reisebyrået Chillisauce er eksperter på utdrikningslag og legger mye stolthet i å sende guttegjenger til Riga for en reiseopplevelse som sent vil glemmes.

SIR

REPORTASJE

Ny statistikk gjort av inkassobyrået PayEx viser at menn er flinkest til å betale for seg – og det er den yngre garde menn som er de aller flinkeste. av: STELLA VAAGE foto: STELLA VAAGE, DNB

Det er overraskende at menn er bedre betalere enn kvinner, sier Trond-Erik Hummelvold som er call center-agent hos inkassobyrået Payex.

I en undersøkelse utført av PayEx over en fire årsperiode fra desember 2008 til mars 2012, vises det at menn har bedre betalingsdyktighet enn kvinner. Statistikken er basert på over 60.000 av PayExs inkassosaker, og tallene er ikke til å ta feil av - menn har tilnærmet fem prosent bedre betalingsdyktighet enn kvinner.

Selv om Trond-Erik har jobbet i PayExs call center nesten to år, er han overrasket over statistikken.

– Jeg hadde trodd at stormannsgalskap og dårligere orden i økonomien var vanligere hos menn enn kvinner. Hvis man tenker på en tyv, er det gjerne ikke en helt vanlig kvinne man forestiller seg, forteller Trond-Erik.

Call center-agenten er godt vant med å ringe kunder for å minne på utestående inkassokrav, og det er langt fra alle samtalene som er hyggelige.

– Det er mange som er veldig hissige når jeg ringer for å purre på et utestående krav. Jeg opplever at menn og kvinner blir like hissige, men kvinner er veldig verbale, mens menn ofte truer med å komme og banke meg, ler han.

“Jeg hadde trodd at stormannsgalskap og dårligere orden i økonomien var vanligere hos menn enn kvinner.”

De yngste er de beste Hos PayEx er det i underkant av 30 prosent av inkassokravene som innbetales. De resterende blir slettet eller foreldes. Ikke bare kan inkassoselskapet kan takke mennene for de fleste av kravene som blir innbetalt, ifølge statistikken er det nemlig de yngste mennene som på landsbasis skiller seg ut som de aller flinkeste betalerne.

– På den ene siden er det overraskende, og på den andre siden er det ikke overraskende, sier TrondErik om trenden.

21

Det er betalerne mellom 18 og 39 år er de flinkeste, og derfra går betalingsstatistikken sakte nedover. Og gutta er bedre enn jentene i alle aldergrupper.

– Jeg ville trodd at det var de yngste som har minst kontroll på økonomien og større materielle lyster, og at dette ville gjøre den gruppen til dårligere betalere, sier Trond-Erik.

– Likevel er det de unge som i størst grad har insentiv til å betale inkassokravene sine.

De har hele livet foran seg, og store kommende utgifter i form av huslån, billån og så videre. Lån som ikke vil bli mulig å få med betalingsanmerkninger, fortsetter han.

Dødelighet påvirker statistikken Når menn blir over 70 år gamle forverres betalingsevnen, og de er for første gang verre enn kvinner til å betale for seg.

– Dette var først et mysterium for mine kolleger som gjorde statistikken, og de skjønte ikke hvorfor menn plutselig ble dårligere enn kvinner til å betale etter fylte 70 år, sier Trond-Erik.

Sandmæl mener at menn er flinkere til å betale regninger fordi de har et større ansvar som faller direkte på familiens vel, om regningene ikke betales.

Kravene som menn har er gjerne betydelige, og kan ha store konsekvenser for familien om de misligholdes, på denne måten tvinges de til å være gode betalere.

I følge Sandmæl er det ni av ti som ønsker at forbrukerøkonomi burde være en del av pensum i grunnskolen.

– Det er skremmende mye uvitenhet om økonomi der ute. Halvparten av de jeg møter på “Luksusfellen” vet ikke hva betalingsanmerkninger er. De skjønner ikke konsekvensene av å ikke betale regningene sine, og er rett og slett uvitende, avslutter forbrukerøkonomen.

Forbrukerøkonomens råd for god økonomi: √√ - Sett opp ett budsjett for å få oversikt over økonomien √√ - Opprett en egen konto til faste utgifter √√ - Bruk avtalegiro slik at regningene blir betalt automatisk √√ - Hvis du ikke kan betale en regning, kontakt kreditor for å få en avtale om nedbetaling √√ - Skrell bort unødvendige kostnader, lag for eksempel matpakke i stedet for å kjøpe lunsj √√ - Betal ned den gjelden med høyest rente først Etter litt nærmere undersøking, ble det imidlertid klart hvorfor menns betalingsevne ble svekket i denne aldersgruppen.

– Gjennomsnittlig dør menn tidligere enn kvinner. Og det er dette som er grunnen til den plutselige forandringen. Om man tar høyde dødsprosenten, er menn fortsatt flinkere til å betale for seg, ler han.

Familiens finansminister I følge DNBs og TV3-programmet «Luksusfellen»-s forbrukerøkonom, Silje Sandmæl, er det ikke overraskende at menn er flinkere betalere enn kvinner.

– Generelt sett er menn familienes finansministre. Mens kvinner ofte har ansvaret for innkjøp av forbrukervarer som klær, gaver og mat, er det mennene som sitter igjen med ansvaret for husholdningens større utgifter.

Slik får du betalingsanmerkning: √√ -For å få registrert en betalingsanmerkning som privatperson må du å misligholdt betalingskrav for kjøp av en vare eller tjeneste på kreditt. √√ - Saken må gå til inkasso og videreføres til forliksrådet eller namsmannen. Deretter må det gå 30 dager etter rettslig skritt før det rapporteres betalingsanmerkning. √√ - Det har gått 30 dager etter misligholdt frivillig avdragsordning. √√ - Det foreligger en uteblivelsesdom. √√ - Det foreligger tvangsheftelser fra Løsøre og Eiendomsregisteret.

SIR

NO SOUL? Kle deg fargerikt denne sesongen for å lede oppmerksomheten bort fra rødt hår og fregner!

23

SIR

25

SIR

Menns topp 10 drømmeyrker: 1 Pilot 2 Journalist 3 Lærer 4 Ingeniør 5 Lederstilling 6 Lege 7 Pensjonist 8 Forfatter 9 Advokat 10 Astronaut

JOBB OG UTDANNING

VI KLARTE DET!

Møt tre menn som kapret drømmejobben.

Av: Nina Bjordal Foto: Nina Bjordal, BI Learning Lab, Privat

I en undersøkelse gjort av Visendi AS, avsløres de mest populære yrkene blant menn i Norge. Menn klarer tydeligvis ikke å få Top Gun ut av hodet, for ikke overraskende er pilot drømmeyrke nummer én, tett etterfulgt av journalist og lærer.

Da denne undersøkelsen ble gitt ut, mente Trine Deichman-Sørensen i Arbeiderforskninginstituttet at det er en enkel grunn til at disse yrkene er populære: »Piloten er fri som fuglen, journalisten har en fri penn og læreren har mye fri». SIR har møtt tre menn som har kapret drømmejobbene og gjort dagdrømmer til virkelighet.

27 Piloten

Med verdens beste utsikt fra kontoret Lars-Martin tror det er mysteriet rundt pilotyrket som har gjort det til Norges mest ettertraktede jobb.

Lars-Martin realiserte guttedrømmen og lever nå en “Aviator”-livsstil allerede i ung alder.

Hvem: Lars-Martin Vikor (25) Hva: Pilot i Hesnes Air og flyinstruktør på Pilot flyskole.

Starter i Norwegian til høsten.

Hva er de største fordelene og ulempene ved denne jobben?

Hvorfor ville du bli pilot?

- Det startet vel som for mange andre, som en drøm. Jeg fikk komme inn i en cockpit på et SASfly som liten gutt og har vært helt oppslukt siden.

Jeg startet med flyvning allerede som 16-åring og ble mer og mer interessert. Da jeg var ferdig i militæret, bestemte jeg meg for at det var dette jeg ville satse på, og realiserte dermed guttedrømmen.

Hvilken vei måtte du gå for å få jobb som pilot?

- Etter opptaksprøver som skulle vise hvor godt jeg egnet meg som pilot og om jeg ville klare studiet, i tillegg til en omfattende legeundersøkelse, ble jeg ble tatt opp på flyskolen hvor jeg studerte i tre år. Studiet består av 14 teorifag, samt en praktisk del på cirka 250 flytimer. For å bli godkjent som pilot og få mitt trafikkflyver-sertifikat, måtte jeg til slutt fly en ferdighetstest med en kontrollør fra luftfartstilsynet.

Hvordan var det å få jobb etter studiet?

– Etter studiet ventet blant annet kurs for å samarbeide i cockpit og kurs på forskjellige flytyper. De store flyselskapene krever som regel at du har en del erfaring før de ansetter deg, gjerne rundt 800-1000 flytimer. Dette opparbeidet jeg ved at jeg jobbet som flyinstruktør og som pilot i mindre selskaper hvor jeg fløy mindre jetfly. Før du blir ansatt i et flyselskap må du gjennom en rekke prøver som tester konsentrasjon og simultankapasitet, samt psykologiske tester.

Nå som pilotyrket er en del av hverdagen - er det slik du forestilte deg?

- Absolutt! Jeg angrer ikke på valget jeg tok. Mange tror at det blir ensidig og kjedelig i lengden, men slik er det ikke. Ingen dager er like. Vær, årstider og destinasjoner forandrer seg fra dag til dag, og dette byr på mange nye utfordringer. Det er også mye økonomi som spiller inn når man jobber som pilot. Det er pilotenes oppgave å ivareta sikkerheten ombord, samt å drive flymaskinen mest mulig økonomisk. Dette fører til at vi må gjøre mange kalkulasjoner på vekt, flyhøyde og gasspådrag basert på trykk, temperatur, vær og vind. Det som er fint er at man lærer noe nytt på jobb hver dag.

Hva er en vanlig dag på jobben for deg?

- En arbeidsdag kan variere fra fire til tolv timer.

Man møter opp cirka en time før første flyvning for å møte kapteinen på flyet og gå igjennom ruten vi skal fly, samt værforhold, passasjerantall og hvor mye bensin vi skal ta med. Vi gjør de nødvendige kalkulasjonene før vi møter resten av kabinpersonalet til gjennomgåelse. Så gjennomfører vi de flyvningene som vi er satt opp på den dagen. Dette kan variere fra flere korte ruter eller færre lengre ruter. Vi ender som regel dagen der hvor vi startet, men vi har også dager hvor vi overnatter ute på destinasjon, for så å fly tilbake dagen etter.

- Det er en spennende og variert jobb som byr på mange utfordringer. Jeg har verdens beste utsikt fra «kontoret», og jeg får alltid sol på jobb.

Utenom jobb, får jeg også mulighet til å reise mye gjennom billige flybilletter. Man har også fine turnusordninger som gir mye fritid. Jeg synes ikke det er mange ulemper ved jobben, men nå lever jeg jo ut drømmen min. Man har selvfølgelig en del ubekvem arbeidstid og man må være innstilt på å jobbe i helger og på helligdager, men dette blir fordelt mellom de ansatte på en god måte.

Pilot er drømmeyrke nummer én blant norske menn - hvorfor tror du yrket er såpass populært?

- Det er nok noe som sitter igjen fra barndommen.

Politi, brannmann og pilot har alltid vært de store guttedrømmene. Det er store maskiner med store motorer som flyr i løse luften, og mange har lyst til å mestre dette. Samtidig er det veldig myteomspunnet. Pilotene sitter bak lukkede dører og det er ikke mange som får se hvordan de jobber og hvordan det fungerer. Dette skaper nok nysgjerrighet på hvordan denne store maskinen kan fly og hva alle knappene er til.

Hva kreves det av en som vil bli pilot?

- Utenom de medisinske kravene, kreves det mye motivasjon og interesse. Det er et tungt studie med et pensum på nesten 10.000 sider. Det også en jobb med et stort ansvar, så gode holdninger er absolutt et must. Har man en liten pilot i magen og motivasjonen og interessen på plass, så vil jeg absolutt anbefale andre til å følge drømmen sin.

Det er ikke uoppnåelig!

SIR

JOBB OG UTDANNING

Journalisten

Lever alle sportsgutters drøm Vennene til Knut Arne mener han betalte 300.000 kroner for å få jobben han har i dag. Selv om han er enig, angrer han ikke et sekund.

HVEM: Knut Arne Hansen (23)

Som sportsfanatiker får Knut Arne bedrive hobbyen sin på jobb og samtidig møte store idrettshelter.

HVA: Jobber som sportsjournalist i VG Nett.

Hvorfor ville du bli sportsjournalist?

- Jeg har alltid vært sportsinteressert, og det var det som dro meg mot journalistyrket. Nå kan jeg ikke se for meg et annet yrke enn det jeg har i dag.

Hvilken vei måtte du gå for å få jobb i Norges største nettavis?

- Det var veldig tilfeldig. Det startet en dag jeg spilte fotball på stranda med en kompis som jobber som journalist. Han spurte om jeg kunne hjelpe han på jobb, og etter det fikk jeg flere småoppdrag i en lokalavis. Jeg begynte med praksis i Moss Dagblad, og etter to og et halvt år begynte jeg i Moss Avis, den største lokalavisa i Moss. Deretter tok jeg journalistikkutdanning på Norges Kreative Fagskole samtidig som jeg jobbet, men det var mest for papiret sin del. Jeg hadde mye journalistisk erfaring bak meg, derfor var jeg lite til stede på skolen da jeg ikke følte det ga meg like mye som jobben min gjorde. Etter en praksisperiode i VG gjennom skolen, fikk jeg jobb videre. Og nå sitter jeg her. Vennene mine mener derfor at jeg betalte 300.000 kroner for å få en jobb i VG, og jeg er vel ikke helt uenig i det.

Nå som drømmejobben er blitt en del av hverdagen – var det slik du forestilte deg?

- Ja. Jeg har alltid tenkt at om du er journalist, så jobber du 24 timer i døgnet. Det første jeg gjør når jeg står opp og det siste jeg gjør før jeg legger meg, er å sjekke nettavisene. Jeg klarer å koble av, men følger samtidig med på hva som skjer. Har jeg fri, ser jeg jo på Premier League og Tippeligaen og gjør det samme som jeg ville gjort om jeg var på jobb.

Forskjellen er bare at man slipper å skrive om det.

Hva er en vanlig dag på jobben for deg?

- Det starter med et redaksjonsmøte om hva som skjer den dagen og man prøver å legge en plan. Skjer det lite, finner man egne ideer å lage saker av. I og med at vi må være oppdatert hele tiden, går det mye i å følge med i sosiale medier og de store avisene. Mange tips og ideer blir ofte slått vekk, men sånn som i dag har vi vært på desperat jakt etter saker alle sammen.

Da ligger lista mye lavere, mens slik som da Alexander Dale Oen døde, blir man sittende å jobbe intenst med én sak over flere dager. Da må du finne nye ideer og vinklinger.

Hva er de største fordelene og ulempene ved denne jobben?

- Fordelen er at jeg får bruke arbeidsdagene på det jeg brenner for. En annen fordel er at ingen dager er like. Man får oppleve nye ting og reise rundt på store arrangementer og faktisk få betalt for det. Tidligere har jeg reist rundt hele landet for å se på håndball og fotball, og i Stockholm for å se på ishockey. De største ulempene må nok være at man så å si er på jobb hele tiden. Skjer det noe stort midt på natta, kan man bli ringt opp og innkalt på jobb. En annen ulempe er at det blir mye helgejobbing.

Hvorfor tror du yrket er såpass populært?

– For mange gutter som er sportsinteresserte, finnes det ikke noe bedre enn å se på sport, lese om sport og bruke all sin tid på det. Er man sportsinteressert, har man stort sett vennekretsen sin i sportsmiljøet. Da får du lov til å være med vennene dine og samtidig få betalt for det. Man

får betalt for å reise rundt og oppleve ting man vanligvis må betale mye penger for. Men folk tror nok at journalistyrket er lettere enn det det er.

I VG har man mange lesere som klager på hver minste ting. Skriver du noe negativt om Manchester United, har du 20.000 United-supportere på nakken. Jeg brydde meg litt om det i starten, men man blir fort vant med det.

Hva kreves det av en person som vil bli journalist?

- Jeg tror journalistikk kan læres, men jeg mener også at det er et yrke som man må ha et ørlite talent for. Interessen må være der og man må være villig til å ofre veldig mye av fritiden sin, for journalister har stort sett ikke arbeidsdager fra 08-16. Man må kunne jobbe mye helger og kvelder, i og med at det er da sports-eventer skjer.

Man må også skjønne at man må kunne gi noe mer til leserne enn hva de akkurat har sett. Jobben er ikke å lage et referat av en kamp, som mange tror.

29

- De bedritne, sjølopptattenisseskallene som sitter i campingvogna og røyker hele dagen, hviner den frustrerte BIforeleseren mens han prøver å tegne et poeng for elevene. Videoen har vekket stor oppsikt på nett.

Læreren

Ble døpt ”Norges ivrigste foreleser”

Etter Youtube-hiten som ble sett av 150.000 landet over, er Tor best kjent som læreren som skriker, lager dukketeater og gjemmer seg under bordet.

HVEM: Tor Haugnes (43) HVA: Foreleser og høyskolelektor på Handelshøyskolen BI.

Hvorfor ønsket du å bli lærer?

- Faktisk var det en av de tingene jeg lenge sa at jeg aldri skulle bli, fordi faren min er lærer. Men så ble det noen vikariater på en barneskole da jeg studerte, og mot slutten av studiene meldte jeg meg som studentassistent hvor jeg fikk prøve meg på

jevnaldrende i gruppeforelesninger. Det er først i de senere år at jeg har slått meg til ro med at dette er noe jeg både får til og trives med.

Hvordan fikk du jobben som foreleser på BI? - Jeg tok kontakt og oppsøkte BI Sandefjord og fikk jobb som timeforeleser i 1999. Jeg fikk vikariat ved BI Nydalen i 2008, og ble ansatt på heltid året etter.

Mange la merke til deg gjennom media tidligere i år som “Norges ivrigste foreleser” - Hva er en god lærer?

- Jeg synes det er vanskelig å trekke fram bare én ting. For min del handler det om å ha noe å melde, samt å prøve seg fram med ulik innpakning.

Energi, entusiasme og humor er undervurdert.

Jeg har et budskap med en utradisjonell form, men som lærer må hver og en må finne sin egen stil. Det må komme innenfra. Det er da det virker autentisk og overbevisende. Ingen bør kopiere det jeg holder på med. Det er noe jeg har holdt på med i mange år som passer for meg, men som må doseres for at det ikke skal bli for mye rop og skrik.

Hvilke kreative stunt og metoder benytter du deg av for å få gjennom et budskap?

- Når det gjelder kreative stunt er det først og fremst viktig å våge, ikke være redd for å prøve noe nytt. Jeg er nysgjerrig, samtidig vil jeg at studentene skal ha lyst til å lære mer, sette seg inn i faget og la seg fascinere. Som foreleser har jeg de samme virkemidlene som teateret: lys, lyd, stemme, rekvisitter, kulisser og en åpning for å kommunisere – ha dialog med tilhørerne.

Dessuten kan de fleste i dag lese, så de trenger ikke bli lest høyt for. Det er andre strenger å spille på. I tillegg er jeg aktiv bruker av vårt digitale læringsverktøy Itslearning, da jeg tror at selve læringen skjer andre steder enn i auditoriet.

Hvordan reagerer elever på din måte å undervise på?

- De syns kanskje at det er litt rart, men jeg har et inntrykk av at de liker at jeg er engasjert og provoserende. Det finnes sikkert også de som ikke liker at jeg er så normativ og »labil» i formen.

Heldigvis er de fleste tilbakemeldingene gode, og i løpet av de siste tolv årene har det kun vært én student som har bedt meg om å endre på stilen min.

Hva er de største fordelene og ulempene med læreryrket?

- Jeg tror jo at jeg kan gjøre en liten forskjell. Læreryrket gir en mulighet til å påvirke menneskers syn på ting. Hvor vi kommer fra og hvor vi skal.

Det er svært givende. Ulempene er at du må levere i klasserommet selv om dagsformen ikke er på topp. Det er energikrevende og både konsentrasjon, forberedelser, fysisk form og dagshumør spiller inn.

En undersøkelse viser at lærer er Norges 3. mest populære yrke blant menn. Hvorfor tror du yrket er såpass populært?

- Det overrasker meg. Nå har jeg bare vist dette i få minutter og det et er fortsatt en gåte. Kanskje andre yrker, som bonde, septiktømmer eller sykepleier er enda mindre populære?

SIR

MOTE

I I'M ON A

BOAT

Kle deg i sporty blått, hvitt og rødt for den perfekte nautiske stilen.

Maritim mote er udødelig og en sikker vinner i sommermånedene. av: STELLA VAAGE

foto: PRODUSENTENE

DOLCE GABBANA 1260,-

BENSHERMANS MODERN CLASSICS 1399,-

LACOSTE 1150,-

DENIM AND SUPPLY BY RALPH LAUREN 1295,-

TIGER OF SWEDEN 999,-

SAMSØE SAMSØE 599,-

33

I SIR LIKES

BOATING DAVIDOFF COOLWATER 359,-

FOSSIL 1195,-

GERRY 799,-

FILIPPA K 899,-

J LINDEBERG 979,-

GERRY 799,-

SIR

KULTUR

MUSIKKPRAT MED SHONTELLE Artisten Shontelle (26) har utmerket seg på internasjonale hitlister flere ganger, og har samarbeidet med noen av verdens største stjerner.

SIR møtte Shontelle for en prat om suksessen og veien dit.

Den Barbados-fødte artisten og låtskriveren, Shontelle, har opplevd internasjonal suksess med sin musikk. Hun har gitt ut to album og hun har ligget på hitlister verden over med låtene «Impossible» og «T-shirt». Etter et Norgesbesøk for å være med-mentor med Hanne Sørvaag i sangkonkurransen The Voice, vender hun kursen hjem mot L.A. for å jobbe med sin nye sko-kolleksjon og sitt tredje album.

Hvorfor tror du at du har kommet dit du er i dag?

Jeg har faktisk aldri vært i tvil på om jeg kommer til å gjøre det stort innen musikkbransjen.

Musikk har alltid vært min store lidenskap, og jeg tror at alle kan klare å oppfylle drømmen sin hvis de jobber hardt for det.

av: STELLA VAAGE foto: STELLA VAAGE, EMILIE K. BECK, ALL OVER

På hvilken måte er musikken viktig for deg?

Det er på mange måter det aller viktigste i livet mitt. Fra barndommen har musikk tatt stort plass, og det er en måte for meg å uttrykke meg selv på og få kontakt med følelsene mine på. Ikke minst er det en enorm kilde til glede for meg. Å gjøre noe man virkelig mestrer er viktig for selvfølelsen.

Er det noen harde øyeblikk som skiller seg ut når du tenker tilbake på veien mot drømmen?

I lang tid jobbet jeg lange og harde dager uten å få noe særlig igjen for det. Det tok tid før jeg klarte å utmerke meg i musikkbransjen, og det er tungt å jobbe hardt uten anerkjennelse. Det har nok vært det vanskeligste.

Av alt du har oppnådd, hva er det du er stoltest av?

Jeg er veldig stolt av alt jeg har klart, men det aller største var nok da «Impossible» lå på hitlistene i flere uker verden over.

Shontelle og Stella fant tonen under SIRs møte med artisten

35

“Det jeg elsker mest av alt er når helt vanlige mennesker hører på min musikk og henter noe ut av den.”

“

Hvilke dører har musikkarrièren din åpnet?

Musikken min har gitt meg muligheten til å arbeide med artister jeg lenge har beundret. Jeg har blant annet fått muligheten til å jobbe med talentfulle mennesker som Akon, Usher og Rihanna. Jeg har også fått muligheten til å drive med en annen lidenskap jeg har, som er mote. I samarbeid med CAT Footwear har jeg designet min egen sko-kolleskjon. Det vekte en gnist i meg, og jeg skal definitivt fortsette å jobbe med mote ved siden av musikken.

Du er barndomsvenninne med Rihanna, hvordan føles det at begge har endt opp som internasjonale artister?

Rihanna og jeg vokste opp sammen på Barbados, og vi var alltid omringet av glede og musikk. Det lå hele tiden i kortene at det var dette vi skulle jobbe med, og jeg er ikke overrasket over at vi begge lever drømmen. Jeg er veldig glad for at vi begge driver med det vi brenner for.

Hvis du kunne fått hvilken som helst person til å danse til en av dine låter, hvem ville det vært?

Det jeg elsker mest av alt er når helt vanlige mennesker hører på min musikk og henter noe ut av den. Enten det er inspirasjon, glede eller danselyst. Det er det aller beste og viktigste med musikken min.

Hvilke ambisjoner har du videre?

Jeg vil jobbe videre med musikken min og gjøre enda større innflytelse i musikkbransjen på verdensbasis. Jeg har også lyst til å samarbeide med flere talentfulle artister og musikkelskere. Videre har planer om en ny plate, og de kommende årene blir garantert veldig spennende i Shontelles verden.

SIR

DIVERSE

DRØMMEJENTA av: STELLA VAAGE foto: SCANPIX, STELLA PICTURES, ALLOVER

ALLE GUTTERS FAVORITTENGEL Rosie Huntington-Whiteley er mest kjent for sin opptreden i Transformers og på catwalken for Victoria´s Secret.

Men modellen er mer enn et vakkert ytre - under overflaten skjuler det seg en rampejente og et tidligere mobbeoffer.

- The naughty one, roper Victoria’s Sectretenglene ut når de skal fortelle om Rosies rolle i modellgjengen.

Rosie er enig i at hun er rampete, og legger ikke skjul på at hun pleier å stelle i stand trøbbel for de rundt seg.

- Jeg liker å ha det moro, og vanligvis involverer det å bryte reglene, innrømmer skjønnheten til Victoria´s Secret fashion show TV under fjorårets visning.

Den vakre modellen forteller at hun finner på rampestreker mot sine medmodeller og kolleger, men hun forsikrer om at de rampete påfunnene kun er gjort med gode hensikter.

37

“

- The naughty one - Jeg havner i trøbbel og får av og til litt skjenn, men jeg gjør aldri noe slemt. Alle vet at jeg aldri ville gjort noe som såret noen, forteller Rosie.

INGEN DANS PÅ ROSER Skjønnheten ville aldri såret noen fordi hun vet hvordan det føles å bli behandlet dårlig.

Rosie var offer for mobbing da hun var yngre, og hun følte seg ensom i sin hjemby, Devon, i England.

- Jeg ble konstant ertet for mine store lepper og små pupper. Det er ikke lett for en ung jente, avslørte hun til GQ Magazine.

Men tiden som mobbeoffer var ikke forgjeves, og nå kan hun takke mobberne for supermodell-karrieren.

- Jeg hadde aldri ambisjoner om å bli modell.

Fokuset mitt var å komme meg bort fra Devon.

Dermed kontaktet jeg forskjellige modellbyråer i

håp om å komme meg til storbyen.

Det var en kontrakt med det London-baserte modellbyrået Profile Model Management som ble hennes billett ut av hjembyen og vekk fra mobbingen. Rosie hadde sitt første oppdrag som 16-åring.

- Jeg gjorde en jobb for Levi´s, og jeg var helt sikker på at det ville bli min første og siste modelljobb, har Rosie fortalt til Fashion TV.

Så feil kunne hun altså ta. 10 år etter hennes første oppdrag er hun en av Storbritannias mest-tjenende kvinner, skuespiller, Victoria´s Secret-engel og kampanjepike for flere av verdens største motehus. Dermed er Rosie Huntington-Whiteley er denne månedens drømmedame.

SIR

39

SIR

REPORTASJE

G O L L R GU E G O K S E N GRØN ODS OF O M R FO Y A W R NO

y har vokst a w r o N f o s Mood største s e g r o N i l b til å ang med g i r e g o , e k motemer resten av i g o t n in t it å gjøre s ernene bak j h e t t ø m i V verden. r en prat om o f t e k r e m r supe festing. g o s s e in s u b mote,

ELLA AGE foto: ST A V A L L E T S av: OVER VAAGE, ALL

Peder Børresen og Simen Staalnacke er hjernene bak det norske supermerket Moods of Norway som opplever en suksess av de sjeldne i norsk motehistorie. Klærne, som er inspirert av gammelnorsk romantikk og moderne cocktail-sosietet, har nå funnet sin vei ut av vårt lille land og inn på den røde løperen i Hollywood. I løpet av de siste fem årene har merket vokst enormt, og omsetningen endte i fjor på 291 millioner kroner. Stryn-guttene nyter suksessen og de travle dagene som følger av å være gründere og designere for Norges største motemerke.

Nå er det igjen duket for en ny visning og storslagen fest. Etter å ha vært i det samme gamet i årevis, blir dere ikke lei?

Det er jo kjempemorsomt! Vi synes at vi har verdens beste jobb, så for oss er det ikke noe problem å holde koken. Og selv om vi kan bli slitne, blir vi definitivt aldri lei. «Moods» er vår skapelse og vår business, og vi synes det er kult å videreutvikle det vi har skapt. Spesielt når man kan gjøre det sammen med kompisene sine.

41 Hva er det som inspirerer dere?

Alt som er kult. Men hovedsaklig henter vi inspirasjon fra norske elementer mikset med internasjonale trender, og det er jo akkurat den kontrasten som gjør at Moods of Norway eksisterer og er som best. På den måten blir det jo litt annerledes enn hva alle de andre gjør.

Hva er det som står bak den enorme suksessen som Moods of Norway har oppnådd?

Vi synes selv at vi skiller oss fra andre norske og internasjonale klesmerker. Det er viktig for oss at klærne og kolleksjonene forteller en historie.

Og da er det jo selvfølgelig norske historier vi vil fortelle.

Hvilke historier er det dere vil fortelle med klærne deres?

Det kan være alt fra samiske sjekketriks til historien om de første turistene som kom til Norge og Stryn for å gå på ski med full dress og tversoversløyfe. At plaggene våre har så mye historie bak seg gjør jo at det både blir mer interessant for oss å designe dem og for folk å bruke dem.

Hva fokuserer dere på når dere designer en kolleksjon?

Det starter med at vi finner et tema som vi har lyst til å jobbe ut i fra. Enten det er i tiden eller overhodet ikke i tiden. Så må vi gjøre mye research og

få mange ideer på bordet. Når det er gjort må vi starte med å «moodsifisere» ideene, og det er ut av denne prosessen det kommer produkter.

Mote ser ut til å falle ganske enkelt for dere.

Hva vil dere si til gutter som har et anstrengt forhold til mote og stil?

Slapp av og ha det gøy. Mote og stil skal ikke være en bekymring eller et stressmoment i hverdagen. Mote handler heller ikke om å gjøre andre tilfreds. Det viktigste er at man får frem personligheten sin gjennom klærne man bruker og stilen man har.

Hva definerer god mote for dere?

God mote for oss er god stil, og stil er jo så mye.

Det trenger ikke ha noe med pris eller merker å gjøre, men heller bevisste og reflekterte valg som er tatt for å skape et visst uttrykk. En personlig stil som man regelmessig klarer å fornye og holde spennende er god mote!

Hva fokuserer dere på når dere kler dere selv?

Det er utrolig kult å kle seg litt «feil». Når man for eksempel tar på seg en cocktaildress på en helt vanlig dag setter man jo tonen for hvordan den dagen blir. Med cocktaildress og et smil om munnen kan jo ikke dagen bli dårlig! Vi kler oss jo etter stemningen vi er i, men vi er jo som regel veldig glade, og da reflekterer antrekkene våre det.

Ut av alt arbeidet dere gjør, kommer det også mange fester og luksuriøse reiser. Hvordan har livet deres blitt etter suksessen med Moods of Norway?

Vi klager ikke. De siste årene har gått over all forventing når det kommer til suksessen vi har opplevd med «Moods». Vi opplever ting vi aldri hadde turt å drømme om. I kveld skal vi heise en traktor opp med heisekran over festen. Traktoren er dekket med tusenvis av små speil, som en discokule. Det er bare én av de kule tingene som vi får oppleve som vi aldri hadde trodd vi skulle få se. Og det er utrolig gøy å få dele det med venner og bekjente på kveldens fest.

Hvis dere fikk kle opp hvilken som helst person, død eller levende, hvem ville dere valgt?

Helt klart Homer eller Bart Simpson! De er jo legendariske, fargerike og glade figurer som hadde tatt seg godt ut i Moods of Norway!

I kveld er det visning og stor fest. Har dere noen rolige dager?

Vi har ikke mye tid til å slappe av! Nå er det slutten av sesongen og dagene er lange. I morgen står mange møter på tapetet. Vi har også noen amerikanske kunder på besøk som vi må ta vare på, og da følger flere fester med. Etter det setter vi oss på flyet til Las Vegas, og deretter skal vi videre til New York. Det er travle dager, men vi liker det!

SIR

DARK SOUL? Kle deg mørkt og mystisk i sommer, og damene vil falle under dine piskeslag.

WHOP-ISH!

43

SIR

45

SIR

DEBATT

Over tre år har gått siden regjeringen gjorde kjøp av sex til en forbrytelse, i håp om å redusere prostitusjon og menneskehandel. Men har de lyktes?

Av: Nina Bjordal Foto: Scanpix, Pro Sentret

«Jeg var ute med venner på puben «3 brødre» i Karl Johans gate da jeg bestemte meg for å dra hjem.

Jeg skulle bare krysse Egertorget for å komme meg til taxiholdeplassen, men de 100 meterne fikk meg til å føle meg som et jaktet vilt. Flere utenlandske prostituerte hang seg etter meg, dro meg i armene og aksepterte ikke et nei. Jeg prøvde å riste dem av, øke tempoet. Idet jeg var fremme ved taxien og åpnet døren, opplevde jeg å bli skubbet inn av en av kvinnene som skjøv seg inn i taxisetet etter meg. Hun insisterte på at vi dro til et hotell. Det var nesten umulig å få henne ut, før hun til slutt ga opp.»

“En av kvinnene ble deretter voldtatt og mishandlet. Ingen av disse kvinnene ville kontakte politiet”. Dette er en av mange historier Pro Sentret har samlet fra de prostituerte.

Da sexkjøpsloven trådte i kraft den 1.januar 2009, var regjeringens mål å bekjempe menneskehandel og redusere det totale prostitusjonsvolumet.

Regjeringen mente at det ikke tok seg ut foran turistene og at mengden utenlandske horer var sjenerende for innbyggerne. Men har loven tvunget markedet til å trekke seg tilbake? Hvordan har menneskehandelen innen prostitusjon utartet seg? Har det hjulpet flere menn og kvinner ut av prostitusjon? Og ikke minst, hvordan har den påvirket livene til de som fortsatt selger sex?

Trangere tider Rapporter fra året 2011 forteller at sexkjøpsloven har ført til et minkende marked. Faktisk viser utviklingen etter lovens ankomst en nedgang på hele 30 prosent. Likevel holder ikke dette mål.

Rapporten viser også at loven kun har lagt en midlertidig demping på mengden gateprostituerte. Sannheten er at de store ferdselsårene i Oslo har blitt som et kjøttmarked for de utenlandske prostituerte. Historien over tok plass i fjor og kom fra en familiemann på 48 år som ikke lenger trives i Oslo fordi horene har blitt et stort problem for menn som passerer forbi. «Det var ikke sexpresset som var verst, men den sjenerende situasjonen som kanskje kunne misforstås om en bekjent skulle dukket opp, eller tanken på at hun kanskje prøvde å rane meg. Det er siste gang jeg går i sentrum på kveldstid», uttalte han etterpå. Selv har jeg vært vitne til flere lignende situasjoner, etter å ha jobbet over ett år som kveldsvakt på Karl Johan. I mine øyne har prostitusjonsmarkedet blitt

47

- Jeg som sosialarbeider stiller jo spørsmål om loven faktisk har gjort det verre.

mer hissig og skaper ubehageligheter for mange.

Ikke bare for menn, men også for kvinner. Til og med kjærestepar opplever å få en tredjepart på slep med en umettelig «lyst» på trekant. Intensjonen med sexkjøpsloven var at kvinner og menn skulle hjelpes ut av prostitusjon. Mitt inntrykk er at trangere tider fyller opp bygatene med aggressive prostituerte som til og med presser seg på menn som ikke gir det minste tegn til interesse, mens bakmenn følger strengt med på hvert gatehjørne.

Seniorkonsulent Liv Jessen i Pro Sentret, hjelpesenteret for prostituerte kvinner og menn, er meget skeptisk til lovens ringvirkninger.

- Gateprostitusjon er mindre nå enn før loven, men den øker år for år. Bare fordi vi ikke ser det, betyr det ikke at kvinnene har fått det bedre. Jeg som sosialarbeider stiller jo spørsmål om loven faktisk har gjort det verre.

De usynlige prostituerte øker Undersøkelsen som viser til et lavere antall prostituerte i dag enn for tre år siden, er et papir innrammet i gull hos de rødgrønne politikerne som satte loven til live. Men til tross for at gatemarkedet nå er mindre enn før, betyr det fortsatt ikke at loven har lyktes. Det vises en kraftig økning på det såkalte inne-markedet, eller annonsemarkedet – de prostituerte som ingen ser. I Jessens øyne har ikke sexkjøpsloven vært en suksess annet enn at prostitusjon i dag er mindre synlig.

Det er 1700 prostituerte bare på annonsemarkedet. Ifølge våre beregninger er det en vekst på 28 prosent bare fra i fjor, sier Jessen.

Med andre ord har flere valgt å gå over til et

marked som er mindre oversiktlig for hjelpesentrene og politiet. Men det er ikke bare utviklingen innenfor inne-markedet som gir grunn til å tvile på om oversikten holder mål. En kan også spørre seg om mengden synlig politi i gatene er for minimal til å overholde loven og hindre gateprostitusjon.

“ Den gjerrige utplasseringen av politi i gatene har lenge vært omdiskutert i flere sammenhenger i media, og påvirker også effekten ved sexkjøpsloven. Så lenge regjeringen ikke bevilger nok penger til at politiet kan prioritere gatepatruljering, blir det også vanskelig å se om loven tjener til regjeringens formål.

Oslos harde miljø Da loven ble innført, ble det samtidig bevilget midler til tiltak for å motvirke eventuelle negative konsekvenser for de prostituerte. Mange fryktet et miljø som så sin mulighet til å misbruke de prostituertes situasjon ytterligere nå som kjøp og

SIR

DEBATT

salg av sex må skje i det skjulte. Jessen forteller at de prostituerte har ramset opp flere historier om den dårlige måten de blir møtt av blant annet politi, tollvesen og hotelleiere.

Miljøet har blitt hardere og prostituertes tillit til politiet er så godt som borte.

Både huseiere og hotelleiere kaster dem på gata så fort de får et hint om at de muligens er prostituerte, ofte til tross for at de ikke engang har drevet med prostitusjon på hotellrommet. For ikke å ødelegge en smal kundekrets, er det viktig for kvinnene å opptre i det skjulte, uten noen myndighet i nakken. Dette gjør at mange ikke tør å kontakte politiet dersom de blir utsatt for ran eller overgrep.

Anmelder de en voldelig kunde, risikerer de at politiet har dem i kikkerten. Loven hadde som hensikt å ødelegge markedet, naturligvis fører det til at kvinnene får det verre. De utenlandske kvinnene har ingen rettigheter til ordinær jobb i Norge.

Mye tyder på at loven som den er i dag ikke fungerer tilstrekkelig. Bør loven endres, eller rett og slett fjernes helt?

Overgrep og trakassering: Kvinnenes historier Pro Sentrets årsrapport ramser opp 20 ulike historier fra prostituerte som forteller historier der de har opplevd grov mishandling av kunder, men ikke turt å melde fra til politiet. Et par av utkastene forteller følgende: «En kvinne ringte og fortalte at kvelden før hadde hun og de hun jobbet sammen med i en leilighet blitt utsatt for ran og overgrep. Kvinnen hadde gjort avtale med en kunde og straks hadde det banket hardt på døra og noen ropte: «Politi, åpne!» Da hun åpnet stormet en mann inn i leiligheten – hun forsto at det ikke var politi men at vedkommende samarbeidet med kunden. Etter særlig truende oppførsel tvang han fram alles penger, mobiltelefoner og andre verdisaker. En av kvinnene ble deretter voldtatt og mishandlet.

Ingen av disse kvinnene ville kontakte politiet.»

«En kvinne befinner seg i en by i Norge og har leid seg inn på hotell. Mange av kundene som kontakter henne vil ikke komme til hotellet av frykt for at politiet skal holde kvinnen under oppsyn. Kvinnen velger derfor å si ja til å dra hjem til kunden. Det viser seg at kunden har oppgitt feil adresse, men står og observerer at hun kommer alene. Han gir seg til kjenne og tar henne så med til et hus i nærheten. Vel i hus og etter at tjenestene er utført, mener mannen seg misfornøyd og krever pengene tilbake. Han angriper kvinnen og tvinger henne til sex uten kondom. Situasjonen ender med slåsskamp der hun opplever å kjempe for sitt liv. Hun kommer seg ut ved hjelp av pepperspray og ved å rive hodet løs fra grepet mannen hadde i hennes hår. Hun løper naken og i full panikk ut.»

49

Han angriper kvinnen og tvinger henne til sex uten kondom. Situasjonen ender med slåsskamp der hun opplever å kjempe for sitt liv.

Andre forteller om situasjoner der de føler seg forfulgt, trakassert, moralisert over og ofte vilkårlig behandlet av politiet. De føler ofte også at de er en forhåndsutpekt gruppe foran andre kriminelle grupper når politiet skal jakte på uorden i gatene.

«En kvinne fra Afrika fikk bot på kr. 7000 + 1000 i saksomkostninger for å prostituere seg på gata.

Den offisielle begrunnelsen var at hun forstyrret den alminnelige fred og orden.»

80 prosent er utlendinger Man ser med dette at det er mange punkter som svikter i loven som skulle gjøre prostitusjonsmarkedet mindre, samt å bedre prostituertes forhold.

Loven ser ut til å ha gjort de prostituerte enda mer sårbar overfor overgrep samtidig som at færre og færre er villige til å anmelde. Pro Sentret viser også til dokumentasjon som tydeliggjør at loven har medført en svekkelse av kvinnenes rettigheter.

Forebyggende helsearbeid har blitt vanskeligere for de prostituertes interesseorganisasjoner, og sex uten kondom er en av trendene man har sett øke etter loven kom. Dette fører igjen til uønsket graviditet eller kjønnssykdommer hos kvinnene. Av de 1200 Pro Sentret har hatt kontakt med er 80 prosent utlendinger. Den hyppigst økende gruppen innen prostitusjon i Norge er fra Nigeria, etterfulgt av Øst-Europa. Men også en gruppe rumenske kvinner i Oslo har vist en spesielt stor økning. Kvinner tvinges fra økonomiske kriseland og opp til Norge hvor det er penger å hente.

- De utenlandske kvinnene får solgt sex selv om vi har fått sexkjøpsloven, sier Jessen.

Et veivalg står for dør

“

Med fakta og historier på blokka får dette meg til å fundere over om sexkjøpsloven egentlig har noen positiv effekt i det hele tatt. Og hvis ikke, hvilke effektive tiltak skal til for å angripe menneskehandel og minke prostitusjonsomfanget? Etter min mening er det to mulige løsninger denne loven kan bikke over på: Enten avvikle loven helt for å unngå skjult og skadelig virksomhet, eller å få loven til å slå begge veier ved å gjøre både kjøp og salg av sex straffbart. Med et forbud mot salg ville markedet muligens minket enda mer, men også gjøre det mindre lønnsomt for bakmenn som står bak menneskehandel å operere i Norge. Selv om denne loven hadde ført til et enda mer skjult marked enn i dag, ville den også gitt politiet muligheten til å bringe de prostituerte ut fra gaten og inn i arresten. Ved å bryte kontakten mellom kvinnene og bakmennene, hadde det vært en større mulighet for å nøste opp informasjon om nettopp mennene bak menneskehandelen. En sjanse til å gripe problemet ved rota. Men med et svekket tillitsbånd mellom de prostituerte og politiet ville det kreve et fokus på å skape et godt samarbeid og tillitt med kvinnene, og hjelpe dem videre i den vanskelige situasjonen.

Ligger ansvaret i Norges hender?

Dette alene vil kunne bedre situasjonen i Norge, men for de prostituerte vil det fortsatt ikke løse livssituasjonen betraktelig. Jessen mener at en aktiv fattigdomsbekjempelse både i Norge, men også i kvinnenes hjemland, er det som må til om en skal lage en realistisk plan for å bedre de prostituertes situasjon.

Folk prostituerer seg over hele verden fordi de er fattige og har få muligheter. Som Henrik Ibsen sa i «En Folkefiende» for mer enn 100 år siden: «En får ta føden hvor en kan finde den». Det er nettopp det disse kvinnene gjør.

Men med en prostitusjonsbølge som flommer inn både fra Europa og Afrika, kan vi stille oss selv et spørsmål: Hvor mange mennesker kan egentlig lille Norge kan ta ansvar for?

SIR

JOBB OG UTDANNING

SKAL, SKAL IKKE? 21.000 norske studenter har tatt steget ut og studerer i utlandet, likevel rister mange av seg tanken for å unngå en enorm studiegjeld. Hva lønner seg?

Av: Nina Bjordal

Erik Staxrud (23) har akkurat avsluttet bacheloren sin på BI, og skal nå ta to mastergrader i et komprimert hardkjør på 17 måneder i Madrid. Skolen heter IE Business School, og da han ble tatt inn på «Master in International Management» og «Master in Finance», var han ikke i tvil.

– Skolen er rangert som en av verdens topp ti businesskoler i samtlige masterprogram, og konkurrerer således hakk i hel med Harvard og Stanford.

Masteren jeg skal ta i finans er rangert som nummer to i verden. En så stor mulighet lar jeg ikke gå fra meg, sier han.

Ulempen er at utdannelsen er dyr, spesielt når han tar to mastergrader på en av verdens beste businesskoler. Lånekassens tall viser at studenter som avsluttet studiene sine i utlandet i 2011, hadde nesten en dobbelt så stor gjeld som dem som ble igjen i Norge.

– Jeg hadde aldri kunnet gått der om ikke jeg kunne lånt penger av foreldrene mine. Lånekassen støtter ikke nok i seg selv til å betale skolen, dessuten betaler Lånekassen halvårlig, mens IE skal ha pengene før studiet starter. Med andre ord er jeg flere hundre tusen bak mål bare i skolepenger allerede før jeg starter.

Erik reiser til Madrid for å ta to mastergrader i løpet av 17 måneder

Foto: Nina Bjordal, Wikipedia

Skremmes ikke av høyt lån Nedbetalingen av lånet etter studiet er han mindre bekymret for. Han forteller selv at de med kun én av de to gradene han tar, har en høyere snittlønn enn siviløkonomene i Norge.

Ta masteren i utlandet Han mener det er mest fornuftig å ta en bachelorgrad i Norge og en mastergrad i utlandet, men at masteren bør tas på et universitet som en tror de aller fleste har hørt om.

- Jeg investerer voldsomt ved å velge IE. Da bør avkastningsmulighetene være større enn for de som tar den «enkle» veien via siviløkonomutdannelse på BI eller NHH. Men om en først skal til utlandet, er det viktig at en går på en anerkjent skole som bedriftene har hørt om. Dersom en ikke gjør det, tror jeg nok dessverre en kan tape i forhold til norske studenter som går på BI og NHH, sier Staxrud.

– Dette er fordi prestisjen og rankingen er forbundet til mastergrader og ikke bachelorgrader. Således vil en kunne gjøre sitt ytterste i Norge først og så strekke seg mot de beste skolene på masternivå senere. I en ideell verden ville jeg anbefalt å ta hele utdannelsen i utlandet, men dessverre er det mindre enn én prosent som er heldige og får gått på en prestisjeskole. Dermed sitter majoriteten igjen med skoler de aller fleste norske bedrifter ikke har hørt om, og disse bedriftene velger dessverre heller å stole på trygge valg som BI og NHH, sier Staxrud.

Han tror han vil være godt rustet med en dobbel-master fra IE Business School, og at den vil komme til hans fordel når han skal søke jobb senere.

- Skolens ranking er veldig viktig for mange arbeidsgivere, og spesielt hos de beste bedriftene.

Med en utdanning fra IE får jeg nok jobb før jeg er ferdig med utdannelsen, og snittlønnen er relativt god per dags dato. De positive sidene ved å studere utenlands er blant annet høyere lønn etter fullført utdanning, større nettverk og flere impulser i form av kultur og språk.

Vær tidlig ute med research For de som ønsker å studere i utlandet, anbefaler han å begynne researchen på skoler allerede tre-fire år i forveien da det er mye å skaffe seg oversikt over.

Dessuten er søkeprosessen mye mer komplisert enn Norges samordnede opptak, og krever mye av studenten.

- Du må ha både GMAT- og TEOFL-test, anbefalingsbrev fra forelesere og arbeidsgivere og

51

mye mer. Begynn tidlig, jobb mot målet lenge og bygg en solid og imponerende CV. Da vil du mest sannsynlig få muligheten til å kunne få en utdannelse utenom det vanlige.

Utenlandsstudier er ikke for alle Frøydis Odden er karriererådgiver i Acatos Consulting, og hjelper studenter på bachelor- og masteravslutning når de skal gå inn i jobb eller med å velge studieretning. Hun ser at de mest populære landene for utenlandsstudier er Australia, Skottland, England og USA, i tillegg til medisin- og tannlegestudier i land som Budapest, Ungarn og Latvia, da kravene er skyhøye i Norge og få kommer inn på disse studiene. Derimot anbefaler hun ikke utenlandsstudier for alle, men mener at man skal være ekstra motivert om man drar til utlandet fordi det er ekstra krevende, og en skal være villig til å jobbe hardt.

– Jeg vil ikke anbefale det om man bare drar for å reise, en stor motivasjon for studiet bør være grunnleggende for å dra utenlands. Men i dagens verden tror jeg de fleste vil ha godt av minst et halvt års utveksling, det vil jeg i sterk grad anbefale, sier Odden.

Størst fullførelsesgrad Hun påpeker at de som studerer i utlandet har en høyere fullføringsstatistikk enn de som studerer

hjemme, muligens fordi en skal være ekstra bevisst på valget sitt om man tar steget og flytter til et annet land.

– Den negative siden er at du mister nettverket i hjemlandet, så vær aktiv når du er hjemme på besøk i Norge og behold kontakt med tidligere arbeidsgivere og venner når du drar ut. En del utenlandsstudenter opplever at det tar lengre tid for dem å få jobb enn andre. Men alt handler om hvordan du selger deg inn til arbeidsgiver. Har du gått på Harvard, er saken annerledes, men de fleste har gått på litt ukjente skoler som arbeidsgiver ikke kjenner til. Man skal ikke la seg skremme av det, men vær alltid oppmerksom på det.

Skolen bør også være godkjent av Statens Lånekasse, ellers kan arbeidsgivere bli skeptisk.

Språk kan sinke deg med seks måneder Hun legger også vekt på språklige hindre som kan føre til at mange har vanskeligheter med å henge med på studiet.

– Du må ta språktester og være bevisst på at du kommer opp språklig sett. Ellers kan du miste nærmest et halvt år ved å henge etter på grunn av dårlig forståelse, forteller Odden.

Hun fraråder å studere et sted hvor det er mange

nordmenn, da det fører til at mange lett går glipp av det internasjonale samholdet og den kulturelle erfaringen og ikke får trent tilstrekkelig på fremmedspråket.

– Men sett bort i fra Skandinavia, så får du alltid en språklig fordel ved utenlandsstudier. Du får i tillegg en annen tilnærming til studiet, og bare det i seg selv jeg er en fordel. Økonomisk tap å dra til utlandet Odden forteller at du aldri kommer billigere ut ved å studere i utlandet, tross en lav valuta eller en høyere utbetaling fra lånekassen.

- Studiepresset er så intenst at det er kun i sommerferiene de har rom for å kunne jobbe. Ofte bor studenten dyrt og kjempedårlig. I Australia er boforholdene bedre, og jeg tror det er derfor det er så populært, sett bort fra klimaet. Derimot kan hjemreisene bli dyre.

Selv sier hun at det viktigste er å velge noe du interesserer deg for, men med et blikk på hva samfunnet trenger fremover.

- Liker man ikke studiet sitt, går det veldig tungt.

Enten innland eller utland, velg et studiested og et fag du er motivert for. Det er det aller viktigste.

SIR

53

KULTUR

Floppet som artist – nå skriver hun for stjernene Første gang Ina Wroldsen (27) hørte Britney Spears hit ”He about to lose me” på radio, begynte hun å gråte. Ikke bare kjente hun seg igjen i budskapet.

Ordene var hennes.

Av: Nina Bjordal Foto: Inawroldsen.com - Det var helt vanvittig. Min låt, liksom. Det var som en surrealistisk drøm.

Norske artister er for stolte Selv om hun får jobbet mye med Tone Damli Aaberge sine låter i Norge, er markedet smalt her hjemme.

Inas drøm var egentlig å stå foran mikrofonen, og allerede i ung alder begynte hun hos sangpedagog.

Hun skrev sine egne låter som 18-åring, og fikk raskt platekontrakt med et norsk plateselskap i en alder av 19. Ett år senere fikk hun endelig leke med de store gutta, da det amerikanske plateselskapet «TVT Records» valgte å ta henne inn i varmen.

– Men plutselig gikk de konkurs, og planen min brast. Jeg flyttet hjem til Sandefjord og gjorde ferdig skolen. I frykt for å gå tilbake til musikken og feile, planla jeg å studere historie isteden, sier Ina.

strevende artist til å bli en av de mest suksessfulle låtskriverne på markedet. Allerede som 25-åring var hun en av de heiteste låtskriverne i hele Europa og Nord-Amerika.

Drømmen tok en twist Men en dag spurte forleggeren om hun ikke kunne tenke seg å skrive musikk for andre istedenfor. Ina hoppet i det med en gang. Hun måtte gå en runde med seg selv for å akseptere at hennes personlige verker skulle bli sunget av noen andre, men i dag angrer hun ikke et sekund på beslutningen.

- Det jeg liker med låtskriving, er at jeg kan være en ny person hver dag. Når jeg skriver, så skriver jeg om ting som opptar meg, som en dagbok.

Jeg skriver ikke for å gjøre et publikum fornøyd, poengterer hun.

- Plutselig fikk jeg skrive for det engelske bandet «The Saturdays». De ble så fornøyd med låtene mine at jeg fikk skrive flere låter på samme album, forteller Ina. Deretter skrev hun sangen «Hush Hush» for The Pussycat Dolls i 2009, som nådde til topps på hitlistene i hele tre land. Denne suksessen ga Ina tro på seg selv og var avgjørende for at hun ikke ga opp. På kun få år har Ina gått fra å være en

I dag har hun blant annet skrevet for internasjonale stjerner som Britney Spears, Sophie Ellis-Bextor, The Pussycat Dolls, Melanie C, Shontelle og Leona Lewis. Det å høre sin egen låt bli spilt på radioen, er for Ina den mest fantastiske følelsene hun kan få.

- At folk liker sangene mine, er det største komplimentet jeg kan få. Det er som da jeg var i Miami i fjor. Hvor enn jeg gikk, så spilte de låten min «You make me feel» med Cobra Starship på radioen. At en sang som jeg har skrevet kun for meg selv, uten tanke på at den skal danses til på en klubb, kan slå så bra an … Det er en ganske uslåelig følelse.

- I Norge har jeg et inntrykk av at flere artister skriver låtene sine selv. Det er ikke kredibelt å «stjele». Det er synd, for det har ikke noe med kred å gjøre, men å innse hva man trenger litt hjelp til. Jeg tror grunnen til at Tone har fått masse oppmerksomhet i utlandet, bortsett fra at hun er vakker og veldig flink til å synge, er at hun har gode låter, sier Ina. I dag er hun bosatt i London, der markedet for låtskrivere er betydelig større enn i Norge. Blant annet har hun skrevet 24 låter for sin stamkunde «The Saturdays».

- Alt er så mye lettere når man har kommet over den vanskelige kneika. Det skal mye flaks til, men det er samtidig flere store produsenter og muligheter nå. Til alle som har en låtskriver-spire i magen: Gjør det!

SIR

DIVERSE

10 TING DU EGENTLIG IKKE TRENGER Av: Nina Bjordal

Elektrisk løgndetektor

Plystr etter din nøkkelring 2.0

Kr 239,-

Koble en venn til løgndetektoren og fyr løs med spørsmål du lurer på. Om ”Shocking Liar” vurderer svaret som feil, vil offeret få støt.

Kr 59,-

Problemer med å finne nøklene når du skal ut døra? Da er det bare å plystre, så begynner denne dingsen å pipe til du har funnet den.

www.gadgets.no

www.gadgets.no

Kymera Tryllestav

Spionklokke

App Cube

Kr 599,-

Kr 689,-

Kr 159,-

Universalfjernkontroll som dominerer de fleste elektroniske apparater. TV, DVDspiller, stereoanlegg, laptop – alle kommer til å følge tryllestavens lov!

Dette spionuret gir deg muligheten til å filme, ta bilder, spille inn lyd, koble til pcen og bruke den som webkamera og flyttbar harddisk. Også viser den tiden da, så klart.

www.coolstuff.no

www.coolstuff.no

Nerder elsker Rubiks kuber, og de elsker også apps, så hva kan være bedre enn App Cube som bringer de to tingene sammen?

I stedet for den tradisjonelle kuben med farger, bruker App Cube app-ikoner. www.frimax.no

55

Elektrisk reaksjonsspill Kr 299,-

”Broren” til den elektriske løgndetektoren tester vennene dine med festspillet som gir støt til deltageren som reagerer senest.

Flyktende vekkerklokke

www.dingsen.no

Kr 298,-

Denne klokka sender ut en propell i rommet og slutter ikke å pipe før du har fanget den og satt den på plass igjen. www.coolstuff.no

Scratch Map Kr 169,-

Skrap til syne de landene du har besøkt – og sett deg som mål å kunne se hele verdenskartet. www.coolstuff.no

iCade

Vanntett høyttaler

Kr 1029,-

Kr 829,-

Få følelsen av å ha et arkadespill i stua med denne docken, utstyrt med joystick og knapper for en fullverdig spillopplevelse på iPad.

Ta med deg favorittmusikken din på badeferie ved hjelp av denne flytende, vanntette høyttaleren. Kobles trådløst til din mp3-spiller eller PC, som trygt kan stå på land.

www.coolstuff.no

www.coolstuff.no

SIR

57