NIH karrieremagasin #4 by Norges idrettshøgskole

Sprint Et karrieremagasin

Norges idrettshĂ¸gskole #4 - 2017

03/ Friluftsliv - nytt bachelorstudium 07/ Forsker, stipendiat og nysgjerrigper 11/ Fanny fikk jobb som spesialkonsulent i BymiljĂ¸etaten i Oslo

Lederen > Ny studiestruktur

UTGIVER: Norges idrettshøgskole Sognsveien 220, Oslo. Pb 4014 Ullevål Stadion, 0806 Oslo.

Telefon: +47 23 26 20 00, postmottak@nih.no, www.nih.no OPPLAG: 200 REDAKTØR: NIH / Lena Øien FORFATTERE: Jarle Stokland Karen Christensen Lena Øien FOTO: Emil Sollie Photospin Privat arkiv NIH LAYOUT: Createurene TRYKK: 07 Media

Ny studiestruktur Fra studieåret 2018/2019 tilbyr vi en helt ny studiestruktur på lavere grad til våre nye studenter. Nye bachelorprogrammer får navn som bedre beskriver sluttkompetansen enn hva dagens struktur legger opp til. Ved å tilby fem rene bachelorløp vil utdanningene bli mer spisset og mer tydelig for den fagretningen man ønsker å fordype seg i. Samtidig vil studentene få muligheten til å spesialisere seg underveis på studiet avhengig av deres spesifikke faginteresse. Et nytt tilskudd i studieporteføljen er et spennende bachelorprogram i friluftsliv. Uavhengig av navngivning på bachelorutdanningene, så er det den totale kompetansen du som student sitter igjen med som er avgjørende for dine muligheter i arbeidslivet. NIH er en vitenskapelig høgskole og et spesialisert universitet for idrettsvitenskap, med landets sterkeste fagmiljø og flere av verdens fremste forskere innenfor feltet. Som student ved NIH vil du bli utfordret i faglige diskusjoner med vitenskapelig ansatte. Vi forventer at du utfordrer og stiller spørsmål tilbake til foreleserne. Vi ønsker en ambisiøs studiekultur ogvil derfor legger til rette for et engasjerende og inkluderende læringsmiljø.

Håkon Solberg Studiesjef

03/ Nytt bachelorstudium

15/ Oppslagstavla

//INNHOLD 03/ Nytt bachelorstudium

09/ Intervju med rektor

05/ NIH familien

Les hva rektor Lars Tore Ronglan mener om karriereplanlegging, studier og livet generelt.

Friluftsliv er nykommeren i NIHs studieportefølje.

I familien SundgotBorgen har tre av fem sin utdanning fra Norges idrettshøgskole.

07/ Stipendiat og forsker Runar er stipendiat, forskerstudent, nysgjerrigper, og en som liker å stille spørsmål med den hensikt å bringe ny kunnskap til bordet.

11/Intervju med tidligere NIH student

Som spesialkonsulent i idrettsavdelingen i Bymiljøetaten i Oslo har Fanny ansvar for forvaltning av blant annet kommunens idrettsanlegg.

13/ Min deltidsjobb Drømmejobb i TINE som Aktiv-agenter.

15/ Oppslagstavla - verdt å vite Tips, råd og fakta rundt studiehverdag og jobb.

17/ Min kompetanse - min arbeidsdag Fem tidligere studenter forteller om sin arbeidsdag.

Friluftsliv nytt bachelorstudium Studieåret 2018/2019 får Norges idrettshøgskole en ny studiestruktur ved at bachelor i idrettsvitenskap og tilhørende studieretninger

kulturarv og tradisjon, med dype røtter langt tilbake i norsk kulturhistorie. Samtidig er fenomenet friluftsliv i stadig endring, i takt med endringer

Arbeidsmarkedet for friluftslivsfaglig arbeid har vært i vekst de siste 10 til 15 årene. Klima- og miljødepartementet, 2016

erstattes med fem ulike bachelorprogram. Friluftsliv er nykommeren i studieporteføljen.

Friluftsliv i vekst Friluftsliv blir ofte omtalt som en sentral del av norsk

i samfunnet forøvrig. Norges idrettshøgskole ønsker derfor å tilby et bachelorprogram i friluftsliv som ser fremover, og som utdanner studenter med kunnskap og forståelse til å takle

dagens og morgendagens utfordringer innenfor friluftslivsfeltet. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at hele 94 prosent av den norske befolkningen deltok i ulike former for friluftslivsaktiviteter i 2014. Dette er en økning fra tidligere undersøkelser, og viser at friluftsliv er i vekst. Praksis, utflukter og teori Bachelor i friluftsliv gir totalt 180 studiepoeng. Det er ingen spesielle opptakskrav utover samordnet opptak, men studentene må kunne svømme og være i stand til å bære egen bagasje i feltbasert undervisning. Kun fire andre høgskoler tilbyr bachelor i friluftsliv. Det som skiller NIH sitt bachelorprogram fra de andre, er at det legges

til rette for individuell spissing/fordypning mot bestemte yrker og sektorer, for eksempel naturbasert reiseliv, helse, forvaltning eller skole. Bachelorprogrammets overordnede målsetning er å gi studentene kompetanse til å jobbe med friluftsliv, der det å legge til rette for andres læring, opplevelse, helse og livskvalitet står sentralt. Studentene må være forberedt på at mye av undervisningen legges til ferder og opphold ute i felt, over flere døgn. Praksisopplegg og utflukter utgjør rammen for arbeidet med å utvikle faglige og undervisningsrettede ferdigheter. Praksis utgjør en læringsarena der teori anvendes og prøves gjennom praksis. Teori støttes av undervisning i form av

m forelesninger, seminarer og veiledning, og knyttes til individuelle studieoppgaver, gruppeoppgaver og øvingspraksis. Undervisningen legger vekt på studentaktive og problembaserte læringsformer. Fordypning eller utveksling Det første studieåret gjennomføres sammen med studenter på bachelor faglærer i kroppsøving og idrettsfag. På den måten får studentene basis kunnskap og kompetanse i ulike idrettsfaglige emner. I femte semester får studentene mulighet til å dra på utveksling eller å velge fordypningsfag. På siste studieåret legges det også opp til praksis ute i en bedrift, institusjon eller organisasjoner. Her velger studentene hvilken sektor eller yrke de ønsker å rette seg mot, enten

det er skolevesenet, rehabilitering, naturbasert reiseliv eller andre områder innen fagområdet. Dette blir da også grunnlaget for bacheloroppgaven. Arbeidsmarkedet I følge en undersøkelse fra Klima- og miljødepartementet i 2016 viser det seg at arbeidsmarkedet for friluftslivsfaglig arbeid har vært i vekst de siste 10 til 15 årene. Forskning viser samtidig at arbeidsmarkedet har gjennomgått en sterk spesialisering og profesjonaliserings-prosess. Mye tyder på at veksten innenfor det naturbasert reiselivet har vært en av hoved driverne i disse endringene, men også den generelle økningen i nordmenns interesse for friluftsliv kan ha bidratt til veksten.

Reiselivsnæringen - raskest voksende næring i verden I regjeringens nye reiselivsmelding «Opplev Norge – unikt og eventyrlig» fremkommer det at reiselivsnæringen er den raskest voksende næringen i verden. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at tilveksten av nye turister er 27% høyere i Norge enn gjennomsnittet internasjonalt. I følge FNs reiselivsorganisasjon UNWTO, kan Norge forvente å få opp mot 50 mill. gjestedøgn i 2030, mot 33 mill. i 2016. Undersøkelser viser videre at hovedattraksjonen for turister som ferierer i Norge er natur og naturopplevelser. Det er knyttet spesiell stor interesse til «aktive ferier», noe som gjenspeiler seg i veksten innenfor bedrifter som tilbyr ulike former for turer og opplevelser for turister. Det er også en økt interesse

for friluftsliv ved de ulike skolene. På landets 80 folkehøgskoler er 226 av 655 linjer rettet mot friluftsliv, idrett og sport. I videregående skole ser vi en framvekst av studieretninger/linjer med innretning mot friluftsliv og naturbruk, natur og friluftsliv, friluftslivsfag, friluftsliv og adventure. Også innenfor barnehagene ser man en sterkt vekst i friluftsliv. I følge Norsk senter for barneforskning (2008), har veksten i antall barnehager som har en innretning mot natur/friluftsliv, steget fra ca. 30 i 1999 til rundt 400 i 2006. Det er rimelig å anta at dette tallet er betydelig høyere i dag. Friluftsliv som utdanning åpner dermed opp for spennende, varierte og fremtidsrettede arbeidsoppgaver.

NIH familien Utdannelsen fra Norges idrettshøgskole (NIH) går i arv i mange familier. Vi har møtt en familie for å finne noen svar på hva det handler om.

I familien SundgotBorgen har tre av fem sin utdanning på NIH. Professor Jorunn Sundgot-Borgen er en av NIHs mest profilerte forskere og tok sin doktorgrad på NIH i 1993.

i Sport Management i 2011, mens Christine har europeisk master i fysisk aktivitet og helse. I tillegg er hun i full gang med ph.d.-prosjektet “Sunn kroppsopplevelse” som skal

- Mamma har aldri påvirket meg direkte til å velge NIH som utdanning, men hun har kommet med faglige råd om studiet og jobbmuligheter. Christine Sundgot-Borgen

I tillegg har barna Christine og Harald også valgt å studere ved NIH. Harald tok master

være ferdig i 2020. - Som barn vokste jeg nærmest opp på NIH og

jeg var ofte med mamma på jobb på lørdager. Mens mamma jobbet lå jeg under skrivebordet og tegnet. Dagen ble alltid avsluttet med bading i bassenget og is i kantinen, minnes Christine. NIH ble derfor tidlig et sted som Christine assosierte med trygghet, varme og positive opplevelser. Etterhvert som hun ble eldre og skulle ta det viktige studievalget, så var NIH høyst aktuell. - Mamma har aldri påvirket meg direkte til å velge NIH som utdanning, men hun har kommet med faglige råd om studiet og jobbmuligheter, sier Christine.

Fra turner til professor Jorunn Sundgot-Borgen har i mange år vært en profilert professor i det offentlige rom. Med faglig tyngde har hun satt fokus på vanskelige temaer som spiseforstyrrelser og seksuell trakassering i idretten. - Jeg er en av de heldige som vokste opp med at aktivitet og idrett var en naturlig del av hverdagen. Jeg var turner som ung og trente i turnsalen på NIH fra jeg var 8 år gammel, sier Jorunn. Gjennom turnkarrieren vokste interessen for trening, treningsprinsipper, skadeproblematikk og idrettspsykologi. Og dermed

ble NIH et naturlig sted å studere. - Mens jeg var NIH-student, var min daværende mann landslagsturner og vi hadde begge treninger på NIH. Så ble det studier i USA, men vi kom tilbake til Norge (og NIH) og tre unger kom til verden, forteller hun. Alle barna valgte å bli aktive idrettsutøvere i henholdsvis ski/ kombinert og rytmisk gymnastikk (RG), og de brukte mye treningstid på NIH. - Harald var ganske tidlig sikker på at han ville studere på NIH. Når det gjelder Christine var hun med sin bakgrunn i RG og dans veldig opptatt av fagområdet trening og ernæring og ønsket å lære mer om det. Så må jeg tilføye at jeg er veldig fornøyd med at den yngste av barna gjorde et annet valg. Hun blir siviløkonom som sin far, ler Jorunn.

Går i arv Christine tror noe av årsaken til at man finner mange NIH-ere i samme familie skyldes felles interesse og lidenskap for idrett og fysisk aktivitet. - Når man har drevet med idrett i mange år, blir idrett og fysisk aktivitet en stor del av livet ditt. Etter endt karriere tror jeg mange har et ønske om å kunne bidra inn i idretten. Etter å ha drevet med RG i 10 år, hadde jeg et brennende ønske om å fordype meg i idrettsfaget slik at jeg kunne forbedre idretten, som for eksempel å forebygge spiseforstyrrelser og bedre organiseringen. På den måten kan jeg bidra til å forbedre idrettsopplevelsen og få flere til å begynne med idrett og fysisk aktivitet, sier Christine. Jorunn legger til at barns opplevelse av foreldre som trives med det de gjør på jobben, lett kan påvirke barnas fremtidige studievalg.

- Når de i tillegg har fått muligheten til å erfare det spekteret som fysisk aktivitet, idrett og helse har av både muligheter, uløste problemstillinger og jobbmuligheter, så er det vel lett å fange interessen også for ungene, sier hun. Ikke for alle, men angrer ingenting Christine har aldri angret på at hun valgte å følge i sin mors fotspor å studere og jobbe på NIH. Men det å ta doktorgrad på NIH var slett ikke med i den opprinnelige planen. - Da jeg startet på NIH var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle ta noen ph.d. Men etter første studieår endret dette seg radikalt og jeg fikk et sterkt ønske om å forske mer på fagområdet som interesserte meg, sier hun. - Jeg fikk høre fra min mor at det å ta en doktorgrad ikke er for alle, og hun hadde helt rett. Dette er ikke en jobb, men en livsstil, avlutter Christine.

Runar Barstad Solberg Doktorgradsstipendiat ved seksjon for idrettsmedisin Forsker på fysisk aktivitet i ungdomskolen

Stipendiat, forsker og nysgjerrigper Runar er stipendiat, forskerstudent, nysgjerrigper og en som liker å stille spørsmål med den hensikt å bringe ny kunnskap til bordet.

Runar startet sin forskerutdanning våren 2017. Han er ansatt ved Norges idrettshøgskole som stipendiat, og mottar lønn. Målet med stilling er å ta en doktorgrad. En stipendiat kan derfor også kalles en forskerstudent.

- Som stipendiat er arbeidsoppgavene å drive forskning og undervisning. Lengden på mitt stipendiat er 4 år. I løpet av den perioden jobber jeg med et forskningsprosjekt som heter School in Motion (ScIM). Ettersom jeg tar doktorgraden over fire år har jeg også undervisningsplikt. Det trives jeg svært godt med. Undervisning er både gøy

og lærerikt, samtidig som det er fint å ha varierte arbeidsoppgaver, forteller han entusiastisk. Nysgjerrig av natur Runar har helt siden barndommen vært genuint opptatt av fysisk aktivitet, enten det var fotball, svømming, ski eller tennis. Det var også grunnen til at han startet på NIH. - Jeg er nysgjerrig av natur og liker å fordype meg i et fagfelt og finne ut nye ting. Da jeg startet på mastergraden i idrettsvitenskap, ved seksjon for idrettsmedisin, hadde jeg en bakenforliggende tanke om at doktorgrad var en mulig

karrierevei. School in Motion (ScIM) - School in Motion et stort intervensjonsprosjekt i ungdomsskolen i regi av Helsedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Hensikten er å undersøke effekten av økt fysisk aktivitet og kroppsøving på læring, læringsmiljø, fysiskog psykisk helse blant elever på ungdomstrinnet. Rundt 2500 elever og 30 ungdomsskole er med i prosjektet, forteller Runar. Prosjektgruppen består av anerkjente forskere fra Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og

Høgskulen på Vestlandet. Runars oppgave er å koordinere prosjektet og samle og analysere data. Nytteverdien av forskningsprosjektet - Bakgrunnen for prosjektet er todelt. Først og fremst ser vi at aktivitetsnivået reduseres i ungdomsårene og at andelen som rapporterer psykiske helseplager øker. Vi vet at fysisk aktivitet er assosiert med gunstige effekter på flere aspekter av barns helse, både fysisk og psykisk, og vi må derfor prøve ut tiltak for å øke aktivitetsnivået. Skolen ansees derfor som en ideell arena siden vi i teorien klarer å nå flest mulig

ungdommer. Samtidig viser forskning at fysisk aktivitet kan påvirke mekanismer i hjernen som videre kan stimulere til

store randomiserte kontrollerte studier som evaluerer effekten av økt fysisk aktivitet blant ungdomsskoleelever.

Samfunnsnytten av forskningsprosjektet er stor. Runar Barstad Solberg

bedre læring. Imidlertid er mesteparten av tidligere forskning gjennomført på barneskoleelever, og det er behov for

Prosjektgruppen har utarbeidet to ulike modeller for hvordan aktivitetsnivået kan økes. En av modellene er tradisjonell og består av

økt grad av kroppsøving og fysisk aktivitet integrert i de tradisjonelle skolefagene. Den andre modellen er mer pedagogisk og legger vekt på at elevene selv skal danne interessegrupper ut fra hvilke aktivitet de ønsker å gjøre. Tanken er at gruppene skal være selvgående gjennom hele skoleåret, uten å bli styrt av lærerne. Viktigheten av min forskning for samfunnet - Samfunnsnytten av forskningsprosjektet er stor. Det er derfor det er så moro å forske! Først og fremst bidrar prosjektet til å skape et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidig arbeid med

fysisk aktivitet blant elever på ungdomstrinnet. Resultatene fra studien kan dermed være med på å påvirke hvordan satsningen på fysisk aktivitet i skolehverdagen blir gjennomført i fremtiden. De aller fleste ønsker jo både friske og sunne ungdommer med gode læringsmuligheter i skolehverdagen, avslutter han stolt.

Intervju med rektor Om karriereplanlegging Jeg hadde ingen klar plan for hva jeg ville utdanne meg til. Lærer var en tilbakevendende tanke, etterhvert også fysioterapeut. Jeg likte også språk og samfunnsvitenskapelige fag godt. At jeg endte på Norges idrettshøgskole (NIH) var egentlig litt tilfeldig.

tatt trenerkurs gjennom håndballforbundet. Om studievalg Foreldre er viktige påvirkere for valg av utdanning, det er det ingen tvil om. Faren min er lege og moren min tannlege. Jeg var i hvert fall

meg var å ta fag ved samfunnsvitenskapelig fakultet på Blindern, som antropologi, statsvitenskap og sosiologi – som jeg jo valgte å studere etterhvert. NIH falt veldig naturlig for meg. Jeg valgte å følge min

om hvilke mennesker du treffer og jobber sammen med. Jeg har vært heldig og fått mange spennende muligheter som jeg har grepet uten at det var en del av en plan. Håndballen har på mange

Jeg har vært heldig og fått mange spennende muligheter som jeg har grepet, uten at det var en del av en plan. Lars Tore Ronglan

Samtidig har jeg det meste av livet mitt vært genuint interessert i idrett og idrettsvitenskapelige fag. Da jeg startet på NIH som 20-åring, hadde jeg jobbet som håndballtrener og

veldig bestemt på at jeg ikke ville bli lege fordi faren min alltid jobbet så mye. I min studietid var det langt vanligere enn i dag å ta enkeltfag uten nødvendigvis å ha en klar målsetning. Et reelt alternativ for

store interesse og lidenskap for idrett og fysisk aktivitet. Om karriere Jeg hadde aldri en klar plan for hva jeg ville bruke utdannelsen min til. Mye er tilfeldigheter og handler

vis vært avgjørende for min karriere. Der fikk jeg mange muligheter og erfaringer, og det var også forbundet som gjorde det mulig for meg å ta en doktorgrad.

Om å være rektor Jeg er fortsatt relativt ny som rektor. Det har vært overveldende å håndtere alle sakene som en rektor involveres i. Nå klarer jeg litt bedre å ha mange baller i lufta uten å bli stressa og uten å miste taket på prosesser som pågår over lengre tid. Som øverste leder er det min oppgave å skape gode prosesser og resultater gjennom andre. For å lykkes, kreves god samhandling og god kommunikasjon. Jeg er mye rundt på huset og snakker med folk.

har registrert ved andre studiesteder. Min datter Kaja er førsteårsstudent på NIH dette året. Den største forskjellen på hennes og min studietid, tror jeg er at jeg hadde en langt tettere timeplan med undervisning hele dagen. Dagens studenter har færre timer på timeplanen. Det stilles derfor større krav til kollokvier og selvstudier og at studentene selv organiserer tiden sin på en fornuftig måte.

Mine karriereråd til dagens studenter: Gjør en best Gode egenskaper å mulig jobb der du er til ha i rektor-rollen er enhver tid. Det vil gagne kombinasjonen av tålmodighet og handlekraft. deg senere i karrieren din. Og ikke vær altfor Du må i tillegg ha en stor porsjon sosial kompetanse “framtidsdisiplinert”. Det ordner seg! og en god rolleforståelse. Det beste med å være Om framtidens rektor er at jeg får mulighet til å holde på med arbeidsmarked for NIHkandidater meningsfulle og viktige Jeg er helt sikker på at det oppgaver hver dag. Det også i framtiden vil være verste tror jeg må være at arbeidsdagen er så hektisk god bruk for kompetansen NIH-kandidatene besitter. I at jeg ofte føler at jeg ikke dagens samfunn er det stor får brukt tilstrekkelig med oppmerksomhet rundt våre tid på sakene jeg mener fagområder. Det er samtidig er aller viktigst. Jeg kan til tider føle på at jeg sitter for stor etterspørsel etter vår ekspertise. Det tror jeg ikke mye på kontoret framfor å kommer til å forandre seg. være ute blant ansatte og Maskiner og roboter kan studenter. erstatte en del oppgaver og yrker, men mennesker vil alltid være opptatt av bevegelse, helse og aktivitet i ulike former. Framtida ser lys ut!

Om NIH studenter Jeg liker godt å observere studentene i vrimleområdene, på treningssenteret eller i kantina. De har så mye energi. Jeg hører mye latter, og opplever studentene som sosiale og ikke minst inkluderende. Det slår meg at stemningen blant studentene er veldig god, og lettere enn jeg

Fakta om rektor Lars Tore Ronglan • • • • • •

56 år Født i Harstad Barne- og ungdomsskole i Rælingen, Lørenskog Videregående skole i Elverum Drev med fotball, turning og håndball i barne- og ungdomsårene, fra 15-års alder primært håndball (Elverum håndballklubb) Spilte trompet i skolekorps og i storband. Tok pianotimer i en årrekke Landslagsspiller i håndball (99 landskamper)

Utdanning • Bachelor i idrett, NIH • Mellomfag i sosiologi, UiO • Hovedfag (master) i idrett, NIH (Hovedoppgave: “Makt og avmakt: en analyse av maktfordelingen mellom særforbund i Norge på 1980-tallet”) • Doktorgrad i idrett, NIH (Doktorgradsoppgave: “Gjennom sesongen. En sosiologisk studie av det norske kvinnelandslaget i og utenfor banen”) Karriere • Idrettskonsulent i Oslo fengsel • Lærer på ungdomsskole og videregående skole • Prosjektstilling i Norges håndballforbund • Ansvar for trenerutdanning i Håndballforbundet • Assistenttrener for kvinnelandslaget i håndball med Marit Breivik • Diverse trenerjobber på elitenivå (Haslums herrelag, Nordstrands damelag, ungdomslandslaget for menn) • Førsteamanuensis på Seksjon for coaching og psykologi (ballspill) • Seksjonsleder for Seksjon for coaching og psykologi • Prorektor • Rektor

9 kjappe Krim

Skjønnlitteratur

Treningsrommet

Ute

Sofa

Fest

Morgenfulg

Nattfulg

Kølle

Racket

Jazz

Pop

Matpakke

Kantinemat

Strand Netflix

Fjell X

NRK

Månedens Alumn > Fanny Marie Endresen

- Det er gøy å se at komp etterspurt

Fanny Marie Endresen er ansatt som spesialkonsulent i idrettsavdelinge og unge, skal kunne drive med idrett og fysisk aktivitet. Fanny har jobbet som spesialkonsulent i idrettsavdelingen i Bymiljøetaten i Oslo i rett over et år. Hun har ansvar for blant

den måten bidrar hun til å skape gode vilkår for både organisert og egenorganisert idrettsaktivitet i Oslo.

- Jeg føler at tiden på NIH har bidratt til utvikling også på det personlige plan. Fanny Marie Endresen

annet forvaltning av kommunens idrettsanlegg, herunder idrettshaller, is-anlegg, fotballbaner og svømmeanlegg. På

- Mine arbeidsoppgaver er alt fra saksbehandling rettet mot drift, vedlikehold og utleie av flere av kommunes

idrettsanlegg, samt ulike utredningsoppgaver i forbindelse med behov for nye anlegg, kontraktsoppfølging, anskaffelser og noe rettet inn mot bruksrettsavtaler og kommunale garantier i forbindelse med søknader om spillemidler. Kort oppsummert gjør jeg veldig forskjellig. Det beste av alt er at jeg hver dag lærer noe nytt. Samtidig får jeg brukt fagkunnskapen fra NIH, deriblant jus, saksbehandling, og økonomi for ikke å snakke om den grunnleggende kunnskapen om idrettens organisering, sier hun engasjert. En typisk arbeidsuke i

Bymiljøetaten kan være en blanding av rutineoppgaver som fakturering og saksbehandling i forbindelse med utleie av idrettsanlegg, og oppfølging av pågående saker og henvendelser. Hun har også en rekke møter med ulike idrettsorganisasjoner og samarbeidsmøter med avdelingen. I tillegg går det med noe tid på mindre anskaffelser som for eksempel innkjøp av varesalgsautomater til et svømmeanlegg. Spesialisering innen Sport Management Fanny er utdannet innen Sport Management fra Norges idrettshøgskole.

petansen jeg besitter er

en i Bymiljøetaten i Oslo. Her tilrettelegger hun for at alle, spesielt barn

- Jeg har alltid interessert meg for idrett og vært aktiv i idretten selv. Da jeg forstod at det var mulig å ta en utdannelse innenfor Sport Management var det liten tvil om hva jeg ville studere, sier hun begeistret. - Jeg var ikke helt klar på hva og hvor jeg ville med utdannelsen min. Det var flere studieretninger jeg syntes var interessante, men jeg ble etterhvert interessert i arrangementsledelse og den offentlige siden av idretten. Det ble derfor naturlig å ta en spesialisering innen Sport Management. Muligheten til å være med å påvirke hva som bør vektlegges og

fokuseres på for at flest mulig skal kunne drive med idrett, synes jeg er veldig givende. Jeg er derfor veldig glad for at jeg fikk jobben i Bymiljøetaten. Her trives jeg veldig godt. Vi har et godt arbeidsmiljø med unge og hyggelige mennesker, fortsetter hun. Frivilligarbeid i Holmenkollen Skifestival Ved siden av studiene hadde Fanny ulike deltidsjobber. Hun jobbet blant annet som frivillig ved flere store idrettsarrangementer, for eksempel Holmenkollen Skifestival. - Under Skifestivalen fikk jeg kjenne litt på hvordan det er å arbeide innenfor

idretten. Som frivillig får man ganske god innsikt i alt som skal tillegges før, under og etter et idrettsarrangement. Samtidig får en sett og følt på viktigheten av frivillighet i idretten. Jeg fikk også bygd gode relasjoner og skaffet meg et godt nettverk gjennom arbeidet. Idrettsrelatert frivillig arbeid kan anbefales på det varmeste, det bidrar til verdifull innsikt i idrettssektoren. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde nettopp det. Selv om jeg har en fast jobb kommer jeg definitivt til å bidra som frivillig i fremtiden. Den engasjerte spesialkonsulenten har

nylig blitt valgt inn i styret i Buskerud Skikrets, som et frivillig engasjement ved siden av jobben i Bymiljøetaten. Her skal hun blant annet veilede og drive med klubbutvikling. Etterspurt kompetanse - Jeg føler at tiden på NIH har bidratt til utvikling også på det personlige plan. Jeg har begynt å tro på meg selv og mine ferdigheter i større grad enn jeg gjorde før. Det er i tillegg gøy å se at kompetansen jeg besitter er etterspurt innenfor flere områder i idretten og samfunnet forøvrig, avslutter hun.

Min deltidsjobb

DrĂ¸mmejobb i TINE som Aktiv-agenter

Som et ledd i arbeidet med sykefravær har TINE utviklet en intern “Aktiv i Tine”portal for sine ansatte. To studenter ved Norges idrettshøgskole (NIH) skal trene og veilede de ansatte mot en bedre helse. Fikk jobben Høsten 2016 henvendte TINE seg til NIH med oppfordring til studentene om å søke deltidsjobb som Aktiv i TINE-agenter. Hannah Oline Oppegård, bachelorstudent med fordypning i fysisk aktivitet og helse, og Tonje Ottesen, bachelorstudent med idrettsbiologi som fordypning, fikk jobben. - TINE synes det er viktig å integrere studenter i sin virksomhet. De er også kjent med hva NIH studentene har av kunnskap og kompetanse. Tonje og jeg er studievenner og samarbeider godt. Samtidig har vi ulik faglig bakgrunn. Det tror jeg var en av hovedgrunnene til at vi ble valgt, sier Hannah. Tonje er utdannet fysioterapeut i tillegg til at hun har jobbet en periode på Beitostølen helsesportssenter. Hannah har et års erfaring fra forsvaret i tillegg til at hun jobber som gruppeinstruktør på FreshFitness. - Jeg tror det er en fordel at vi studerer ulike fag og har ulik bakgrunn. På den måten utfyller vi hverandre både kunnskaps- og erfaringsmessig, fortsetter Tonje. Aktiv i TINE - intern portal Aktiv i TINE er en intern portal for alle TINE ansatte i Norge. Fokus er på fysisk aktivitet, trening og kosthold. På portalen publiseres det artikler rundt temaene, samtidig som ansatte kan delta i

konkurranser hvor man registrer aktivitet. Det finnes også en aktivitetskalender med faste treningsøkter, for eksempel felles morgen joggetur, gåtur i lunsjen, eller klatring etter jobb. Aktivitetene er en del av en større intern satsning for å få ned sykefraværet. - Før vi startet hadde TINE mange gode tanker om hvordan vår kompetanse skulle brukes inn i prosjektet. Vi har imidlertid fått lov til å bidra og forme aktivitetene slik vi mener er hensiktsmessig. Vi har også igangsatt aktivitetstilbud og tiltak på eget initiativ, for eksempel at ansatte kan kontakte oss med ønsker om tilrettelegging for trening og fysisk aktivitet

utarbeider mye av stoffet og programmene helt på egenhånd. Vi har igangsatt treningsveiledning for flere avdelinger, i tillegg til at vi har gjennomført korte aktivitetsøkter i pausene på hovedkontoret. Vi har også deltatt på ulike interne samlinger og konferanser hvor vi snakker om viktigheten av å være i fysisk aktivitet samtidig som vi har hatt korte aktivitetsøkter, ofte til musikk. Videre har vi vært i Trondheim og gjennomført treningsveiledning og løpe-økter for de ansatte i forbindelse med Holmenkollstafetten. Vi har også vært på TINEs lokaler i Tønsberg i forbindelse med en gå-dag. I tillegg har

- Som Aktiv i Tine-agenter får vi brukt kompetansen vår på et bredt område. Hannah Oline Oppegård

på deres lokalisasjon, for eksempel i Oslo eller Trondheim. Arbeidsoppgaver Tonje og Hannah har en aktiv, variert og morsomt jobb. De lager treningsprogram, skriver artikler om trening og kosthold og tar bilder. Alt publiseres på TINEs portal. I tillegg er de med på interne samlinger og reiser rundt til lokale kontorer for gjennomføring av ulike fysiske aktiviteter. - Som Aktiv i Tine-agenter får vi brukt kompetansen vår på et bredt område. Vi gjør noe nytt hver måned, og det er hele tiden nye utfordringer. Muligheten til å være kreativ i jobben, hvor en kan være med å utvikle ulike konsepter, er utrolig lærerikt. Vi får også mulighet til å jobbe selvstendig og

vi deltatt i planleggingen av større arrangementer og prosjekter, hvor fysisk aktivitet har vært en integrert del av opplegget. I den anledning har vi blitt brukt som fagpersoner på området. I høst har vi også deltatt i et ergonomiprosjekt for ansatte som jobber med lagerdrift. Vår oppgave er å utarbeide forslag til tiltak, med den hensikt å redusere sykefraværet, forteller Hannah engasjert Videre planer På spørsmål om dette er en mulig karrierevei etter endt utdanning svarer de begge; - Dette er definitivt noe vi kunne tenke oss å jobbe videre med. Karriereplanene er ikke hugget i stein, men vi føler begge at vi er på rett spor, og kjenner at vi driver med noe vi brenner for og liker veldig godt.

Oppslagstavla > Verdt å vite

-----------------------Økonomi tips -----------------------1. Sett opp budsjett 2. Ta opp fullt studielån 3. Tenk over hverdagsutgiftene 4. Jobb ved siden av studiene 5. Søk legater og støtteordninger I Legathåndboken får du vite alt om 2 300 stipend, fond og andre støtteordninger.

Kilde: Forbrukerøkonom Elin

Nytt studentstyre - ny handlingsplan Høsten 2017 fikk NIH og studentene et nytt studentstyre (SST). Her er handlingsplanen for 2018/2019; Studentstyret skal arbeide med kvalitetssikring av studiene ved NIH: • styrke samarbeidet med arbeidslivet • mulighet for praksis og internasjonal studentutveksling på alle studieretninger • sikre studentinvolvering i prosesser som omhandler studiekvalitet • følge opp NIH´s mål om å belønne dyktige forelesere

Reitan, Nordea

Hva betyr Nye NIH for deg? Åpningen av Nye NIH er noe jeg og mange andre virkelig ser frem til. Jeg har vært så heldig å få være en av første til å teste ut de nye fasilitetene - det har vært fantastisk! Som student ved Norges Idrettshøgskole blir en sugd inn i den velkjente «NIH-bobla», og med Nye NIH på plass vil det, om mulig, bli enda bedre å være en del av denne. Ny og større kantine legger grunnlag for gode og saftige diskusjoner blant studentene. Rehabiliterte haller og treningsrom gir et stort løft til høgskolen. Her kan studentene få utløp for sin energi. I tillegg tenker jeg at Nye NIH vil gi oss et stort løft både nasjonalt og internasjonalt - Europas flotteste idrettsutdanningscampus!

We made NIH great again!

Studentstyret skal arbeide for et godt studentmiljø ved NIH: • tilby aktiviteter som fremmer studentenes velferd • være en rådgivende og økonomisk støttespiller til studentforeningene • oppfordre til engasjement blant studentene • tale studentenes sak og fremme behov i aktuelle arenaer som omhandler studentmiljøet Studentstyret skal arbeide for å sikre og beskytte NIH-studentenes rettigheter og ønsker: • sikre at gjeldende lover og regler for høyere utdanning i Norge blir fulgt

• bidra til økt fokus på likestilling og mangfold • være et bindeledd mellom studentene og ledelsen • arbeide for likeverd blant alle studenter Studentstyret skal arbeide for å skape et større samfunnsengasjement blant studentene • aktivt bruke sosiale medier og andre plattformer til å fronte dagsaktuelle saker • oppfordre studenter til å være representert i aktuelle arenaer utenfor NIH • organisere arrangement som åpner for diskusjon blant studentene

-----------------------Snapchat ------------------------

Reise på utveksling? I løpet av januar 2018 holder internasjonalt kontor informasjonsmøte om muligheter for utveksling. Tilsammen har studenter har i løpet av de siste 5 årene har ca 180 NIHere reist på utveksling til blant annet USA, Canada, Tyskland, Australia og København. Med seg i bagasjen har de minner og opplevelser for livet - og et råd til andre studenter: Reis ut! Søknadsfrist: 15. februar 2018

I februar 2017 tok NIH i bruk Snapchat med det formål å gi et innblikk i studenttilværelsen til våre studenter og våre studentforeninger. Legg til @nihsognsvann hvis du vil få med deg hva som rører seg på Sognsvann.

Arbeidslivsdagen 13. februar 2018 Arbeidslivsdagen er et årlig arrangement med det mål å knytte studenter og arbeidsliv tettere sammen. Det gir en unik mulighet til å orientere seg i arbeidslivet og knytte verdifulle kontakter med potensielle arbeidsgivere. Nyttige tips; • tenk gjennom hvilke bedrifter du er mest interessert i å høre på /besøke på stand. Les deg opp på disse i forkant. • arbeidsgivere er ofte like opptatt av hvem du er som person som av din studiebakgrunn. Vis derfor interesse for arbeidsområdet og fortell hva du kan tilføre arbeidsmiljøet. • ha klar noen spørsmål, men også stikkord om deg selv og hva du ser etter. • spør om de tar imot åpne søknader, og om du i tilfelle kan referere til samtalen.

---------------------------------------------------------HVA BETYR NYE NIH FOR DEG? ----------------------------------------------------------Nye NIH betyr først og fremst et bedre studentliv. Større plass til å studere på egenhånd og i gruppe, stor og flott kantine hvor du møter alle til lunsj og bedre og flere treningsmuligheter både på egenhånd og i regi av idrettslaget. Nye NIH er et sted jeg ønsker å være, også utenfor forelesningene. Det bidrar til økt trives både sosialt og i forhold til studiene.

-----------------------------------------MÅNEDENS KARRIERETIPS ------------------------------------------ Prøv! Enten det gjelder jobbsøking eller utfordrende arbeidsoppgaver. Ha troen på deg selv. Det verste som kan skje er at du får et «nei» eller en rettelse. Og ikke vær redd for å spørre. Fanny Marie Endresen, spesialkonsulent i idrettsavdelingen, Bymiljøetaten i Oslo

Min kompetanse – min arbeidsdag

Ta en sniktitt inn i tidligere studenters yrkeskarriere. Les om deres arbeidsdag - og hvordan de bruker NIH utdannelsen i sitt arbeid

Emilie Bratt Jakhellen Prosjektleder i Trygg Trafikk Bachelor, studieretning fysisk aktivitet og helse + masterfordypning innen coaching og idrettspsykologi, NIH ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Da jeg var ferdig utdannet fra NIH fikk jeg et vikariat som Office Manager hos Red Bull Norge. Etter vikariatet opprettet de en egen stilling til meg fordi de mente at jeg, med min bakgrunn fra NIH samt et stort nettverk innen idretten, passet perfekt inn i deres prosjekt team. Oppgavene mine var å finne og rekruttere dyktige treningsambassadører fra hele Norge. Disse ble intervjuet av meg, for Red

Bulls hjemmeside. Da engasjementet var over fikk jeg jobb hos Trygg Trafikk som prosjektkoordinator og coach for en nasjonal konkurranse rettet mot elever i videregående skole. Trygg Trafikk har senere gitt meg muligheten til nye arbeidsoppgaver, blant annet som prosjektleder for refleks hvor jeg hadde ansvaret for å arrangere årets Nasjonale

refleksdag. Nå jobber jeg som prosjektkoordinator og motivator på et ungdomsprosjekt og som prosjektleder for et av organisasjonens største utviklingsprosjekter, kursprosjektet. Målet er å heve nivået på Trygg Trafikks kursvirksomhet i hele landet. Som prosjektleder i Trygg Trafikk bruker jeg idrettspsykologien og coachingen hver eneste dag.

Håvard Hamarsland Doktorgradsstipendiat NIH Bachelor, studieretning idrettsbiologi + masterfordypning innen fysisk prestasjoneevne, NIH

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Etter datainnsamlingen å prestere i idretten, men Som forsker ser jeg på fulgte en periode på også for eldre og pasienter hvordan effekten av laboratorium hvor ting ofte for å bevare muskelmassen styrketrening påvirkes er roligere. På lab er vi ofte slik at de kan prestere i av inntak av forskjellige flere som jobber sammen, hverdagen. melkeproteiner hos yngre og det er et hyggelig sted og eldre (+70 år). Målet er å være. Som forsker er ingen å bidra til at vi kan forstå arbeidsdager like. den anabole effekten av Det jeg liker best med Da jeg gjennomførte proteiner og trening på jobben er å være en del et forsøkene mine var det stort kompetansemiljø. I muskulatur, og gjennom det veldig lange og hektiske tillegg har jeg stor frihet kunne optimalisere kost og dager med koordinering til planlegge min egen trening. Det vil være viktig av forsøkspersoner, arbeidsdag. for idrettsutøvere med mål masterstudenter og om å bygge muskler for vitenskapelige assistenter.

Elise Richardsen Trener i Lyn ungdomsfotball og på akademiet, i tillegg til en liten adminsitrativ stilling på sistnevnte. Bachelor, studieretning trening, coaching og idrettspsykologi + masterstudent med fordypning i coaching og idrettspsykologi, NIH. En vanlig dag starter med et par timers forelesning eller akademimøte med akademiansvarlig i Lyn. Akademimøtet består gjerne av en evaluering av uka som var, eventuelle justeringer/ forbedringer. Av og til er det mer praktiske temaer som utstyr og organisering. Klokken 14.00 er det oppmøtetid for alle akademitrenere. Her gjennomgår vi tema

for uka, organisering og en kort faglig diskusjon. Deretter er det ut på feltet for å ha akademitrening for 7-12 åringer frem til 16. Videre varierer det litt med tanke på lag og treningstider, men jeg trener som regel alltid selv kl 17.30. Derfor vil økten med ungdomslaget jeg trener falle før eller etter denne. I forkant har vi da planlagt økten med mål og innhold.

Utover det er det ofte spillersamtaler eller planleggingsmøter som gjerne blir gjennomført i forbindelse med treningstidene. Jeg bruker erfaringene fra NIH hver dag. Det er spennende og givende å praktisere det jeg lærer om på skolebenken. Det gjør at jeg får bedre utbytte av læringen.

Ida Thue Stokstad Prosjektleder og partner i konsulentselskapet Semway Bachelor, studieretning Sport Management, NIH ----------------------------------------------------------------------Som prosjektleder og partner jobber jeg mye med innsalg, prosjektledelse, rekruttering, strategi og utvikling både for Semway som selskap og for kundene vi jobber med. I løpet av de årene jeg har vært ansatt i Semway har jeg vært med på å bygge opp selskapet fra seks til 33 ansatte. Vi har en interessant kundeportefølje, mange spennende prosjekter og et solid resultat. Vi var blant

annet hovedleverandør til Skiskytter-VM innen digital markedsføring, samtidig som vi har et samarbeid med både Skifest og Skiforeningen. Et av de morsomste og mest spennende fagene vi hadde på Sport Management studiet var Event. Da jeg etter endt utdanning fikk jobb i Skiforeningen som prosjektkoordinator og

prosjektleder av Ski-VM, Barnas Holmenkolldag og Holmenkollmarsjen, fikk jeg god bruk for denne kompetansen. Da jeg senere byttet jobb og endte opp som markedssjef i StiansSport fikk jeg muligheten til å jobbe spesifikt med markedsføring og sponsing, to av fagfeltene jeg hadde størst interesse for da jeg jobbet i Skiforeningen.

Lars Harald Eide Vurderingskoordinator og faglærer ved Granstangen skole Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag + masterfordypning innen kroppsøving og pedagogikk, NIH Ved Granstangen ungdomsskole har jeg 60% stilling som lærer og 40% stilling som vurderingskoordinator. Jobben som vurderingskoordinator går kort fortalt ut på å skape en fellesvurderingspraksis på hele skolen. Jeg fungerer som et bindeledd mellom ledelsen og resten av lærerkollegaene.

En ordinær arbeidsdag består i undervisning av klasser, oppfølging av enkeltelever med elevsamtaler og veiledning, observasjon av og samtaler med kollegaer. Tett samarbeid med ledelsen i forhold til å skape en felles vurderingspraksis på skolen. Møter og kurs. Det beste med jobben min er at man får være med å påvirke starten av livet

til mange ungdommer. Man betyr mye for hver og en av dem, og man får være med å utgjøre en forskjell. I tillegg til dette er det svært verdifullt å være praksislærer for studenter ved NIH. Det gjør at man selv holder seg godt oppdatert på kroppsøvingsfaget og kan påvirke kommende lærere til å se hvor viktig dette faget er for elevene på ungdomstrinnet i norsk skole.

Norges idrettshĂ¸gskole Sognsveien 220, Oslo Telefon: +47 23 26 20 00