Din lokale hytteguide for Glåmdalen 2020 by Hytteforlaget

Din lokale hytteguide for 2020

Foto: Thomas T. Kleiven / Visitnorway.com

GLÅMDALEN

Naturmangfold • Hyttedassen • Eiendomsskatt • Lokal mat • Vin og vilt • Gratis vedhytte

Din lokale hytteguide for

GLÅMDALEN Leder...........................................................................4 Lokal mat i vinden.....................................................8 Direktesalg............................................................... 10 Lokale produkter Glåmdalen................................... 11 Full fyr i hyttedebatten........................................... 16 Stemplet Flå kommune som versting....................18 Aktuelt fra Glåmdalen..............................................21 Slik finner du farger til hytta..................................24 Vinter, vin og vilt.....................................................26 Hvordan få tregulvet til å leve lengst mulig?........30 Kommunene i Glåmdalen består...........................32 Hvor mye snø tåler hyttetaket ditt?.......................34 Glåmdalen: Eiendomsskatten omtrent som før...36 Ting og tang.............................................................44 Gratis vedhytte i særklasse.....................................48 Ting og tang.............................................................50 Mange døde eier fortsatt hytter.............................55 Ting og tang.............................................................56 Annonseregister..................................................... 60 Norsk hyttelag..........................................................62 Ting og tang.............................................................64 Hyttedassen.............................................................66 2

1111

Skadedyrbekjempelse på Østlandet Trenger du hjelp? Ring: 951 11 338

Skadedyr kommer i alle slags former og varianter, og kan være smittebærere av sykdommer. Det kan være for eksempel veggedyr, kakerlakker, rotter og lignende. For å finne ut om du står overfor et skadedyrproblem, er det helt avgjørende å få identifisert hva slags dyr som er tilstede. Ikke alle dyr du kommer over er skadedyr. Det finnes ingen felles tilnærmingsmåte for skadedyrbekjemping. Effektiv skadedyrkontroll baserer seg på at hver kategori av skadedyr bekjempes på sin unike måte.

Skadedyrspesialisten AS 2260 Kirkenær Mobil: 951 11 338 E-post: vidar@skadedyrspesialisten.com

LEDER

Tore Kristensen, redaktør Din lokale hytteguide

Kjære hytteeier Velkommen som leser av den nye utgaven av Din lokale hytteguide. De første hytteguidene ble gitt ut så langt tilbake som i 1972. Vi kommer ut i de største og viktigste hytteregionene i Norge. I mars 2019 fikk utgiveren Hytteforlaget AS nye eiere. Vi har satt oss som mål at Din lokale hytteguide skal gjøre det enklere for hytteeierne å koble seg opp mot lokalsamfunnet der de har hytter. Ambisjonen er at vi skal komme tettere på lokalsamfunnets servicetilbud og tjenester som hytteeierne kan benytte seg av. Det er et samspill mellom hyttekommunene og hytteeierne. I de mest utbygde områdene er det god tilgang på tjenester, nettopp fordi det finnes mange hytter i området. Slik sett skaper hyttefolket lokale arbeidsplasser. Disse er igjen viktige for hytteeierne når de skal ha noe gjort på hytta si. Som hytteeier er man som oftest bosatt i en annen kommune enn den man har hytta i. Det betyr at man i praksis ikke får med seg alt som skjer der. Din lokale hytteguide ønsker å få deg som hytteeiere nærmere lokalsamfunnet. Vi ønsker å ta litt av pulsen på lokalsamfunnet, ved å skrive om noe av det som skjer i din lokale hyttekommune. Et viktig bidrag til informasjon er våre lokale annonsører. Mange av dem er sentrale leverandører av tjenester og varer i

din hyttekommune. Trenger du en lokal brønnborer, snekker eller elektriker finner du annonsen i Din lokale hytteguide. De siste årene har trenden med å utvikle lokale mattradisjoner vokst veldig. Norske oster fra små lokale produsenter har markert seg i verdensklasse. Lokalt produserte matvarer er en av tingene du kan lese om i denne utgaven av Din lokale hytteguide. Du kan også lese om hva som skjer i forhold til kommunesammenslåinger og hva dette betyr for eiendomsskatten i ditt hytteområde. Vi skriver også om debatten rundt hytteutbygging og naturmangfold. Hytta skal være en del av naturen, men på samme tid gjør større utbygninger store innhogg i uberørt natur. Det er et paradoks. Men hytta er først og fremst et sted for avkobling, hygge og naturopplevelser. Din lokale hytteguide har også et godt øye for det gode hytteliv. Vi ønsker å inspirere til fine hytteopplevelser, og håper du og din familie også finner ideer og inspirasjon til hyttekosen i årets utgave av Din lokale hytteguide.

Tips oss gjerne om du har en god hyttesak du mener vi bør skrive om, interessante opplevelser, turtips eller andre ting du ønsker å dele med andre. Send mail til: post@hytteforlaget.no

Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS, Knud Schartums Gate 7, 3045 Drammen Tlf.: 22 54 31 00 | E-post: post@hytteforlaget.no | Redaktør Din lokale hytteguide/ daglig leder: Tore Kristensen | Journalist: Jahn-Arne Olsen | Prosjektleder annonser: Rune Tansø | Forsidebilde: Thomas T. Kleiven / Visitnorway.com | Opplag: 5.000 | Layout og trykk: Polinor AS

*forutsetter kjøp av Smart Solgt

Selge hytte i 2020? Vi er opptatt av at kjøp og salg av hytte skal være trygt, ryddig og enkelt - uten beskymringer. Som kunde hos oss vil du også få gleden av Norges største interessentregister får flere på visning og sikrer best pris for din bolig. Vår effektive markedsføring Smart Solgt gir deg inntil 40 % flere interessenter ved salg av din bolig. Avd. Kongsvinger Tlf: 94 82 40 00

Siv Iren Helle

Gina Helene Torp Opseth

Liv Godal

Kent Inge Slettvold Olsen

Marcus Gylterud

Ørjan Nes Haugen

Bli venn med oss på Facebook

MANDAG-FREDAG

LØRDAG

09-17 10-16

SPAR FLISA MANDAG-FREDAG

LØRDAG

08-21 09-20

JENS DYBENDAL AS

marihøna ØVRIGE TJENESTER: • Flisa Fysikalske Institutt DA • Tannlegene Krogstie

Bli venn med oss på Facebook

TEMA: LOKAL MAT

Lokal mat i vinden Interessen for lokal mat har økt sterkt i Norge siden årtusenskiftet, og salget ble fordoblet fra 2010 til 2018. Mange av tilbyderne holder til i de store hytteområdene fra Trøndelag og sørover. Av Jahn-Arne Olsen

Stiftelsen Matmerk har spilt en sentral rolle for å utvikle og synliggjøre norsk og lokal mat gjennom bruk av ulike merkeordninger. I tillegg har bønder og andre matprodusenter etablert nye arenaer for direktesalg til forbrukerne. Og de store matkjedene har for alvor åpnet hyllene for lokal mat. Flere årsaker - Ønsket om ren og kortreist mat er viktig, men bare en av flere årsaker til den økende interessen for norsk mat, sier fagsjef Petter Bjørgan i Matmerk.

- Nordmenn reiser mye og har oppdaget verdien av lokal produkter og matretter på turer til utlandet og etterspør derfor et lignende tilbud i Norge. - Gode råvarer og lokale spesialiteter bidrar til å gi restauranter, hoteller og andre serveringssteder som hurtigruteskip et særpreg. Mange velutdannede og ambisiøse kokker har grepet tak i mulighetene norske landbruksprodukter representerer, sier Bjørgan. Kvantitet fremfor særpreg Han legger ikke skjul på at både produ-

sentene og forgodkjennes av en brukerne i mange uavhengig fagjury år var opptatt av med høy matfaglig mengde og pris kompetanse, blant fremfor særpreg annet flere av lanog variasjon, noe dets beste kokker. som også bidro Over 500 produktil at lokale matter fra vel hundre tradisjoner var i produsenter har fått ferd med å gå i merket. glemmeboka. Beskyttede - Mange betegnelser: Merket bønder, kanskje har tre varianter, særlig på de beskyttet opprinsmå og mellomnelse, beskyttet store brukene, geografisk betegslet og sliter nelse og beskyttet fremdeles med tradisjonelt særpreg. lønnsomheten, Merkene godkjennes og ønsker derfor av Mattilsynet i form å gå nye veier av en egen forskrift fremfor å avvikle. om produktet, men Petter Bjørgan i Matmerk har ansvaret for branDet har de dels Matmerk tilrettesjeportalen lokalmat.no, et nettverk for produgjort gjennom senter og profesjonelle innkjøpere for blant annet legger for og bistår i hoteller, restauranter og matkjeder. å vektlegge det prosessen. 27 norske nære og særegne, (Foto: Caroline Roka/Matmerk) produkter er i dag dels ved å videgodkjent, og de blir reforedle egne samtidig godkjent produkter og dels ved å etablere arenaer som Spesialitet. direkte salg til forbrukerne, sier Bjørgan. I tillegg samarbeider Matmerk med Debio Økologisk. Tre merkeordninger Matmerk skal få forbrukerne til å velge Kvalitetssystemer norsk mat og har i dag tre merkeordnin- I bunnen for alle disse ordningene ligger ger: et systematisk arbeid for å sikre høy Nyt Norge: Merket garanterer at råkvalitet på produktene, samt dyrevelferd, varene er norske, at maten er produsert miljøstandarder og andre regler for god og pakket i Norge - og at produsentene drift, forteller Petter Bjørgan og viser til kan dokumentere at de har fulgt strenge programmet Kvalitetssystem i landbruket, kvalitetskrav. 4000 mat- og drikkeproduKSL. senter er med i ordningen. KSL er næringas felles kvalitetssystem Spesialitet: Merket skal løfte frem og for primærproduksjonen og er anerkjent gjøre det enklere å finne frem til den av Mattilsynet som en nasjonal branbeste lokalmaten. Produktene skal være sjestandard. Gjennom programmet er basert på de beste norske råvarer, være det utviklet både veiledere og kontrolllaget av dyktige håndverkere etter særsystemer som skal ivareta disse standaregne, gjerne lokale oppskrifter. Merket dene. n 9

TEMA: LOKAL MAT

Direktesalg

Bondens marked Bondens marked finnes på om lag 20 steder i Norge fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. På Bondens marked kan du kjøpe mat direkte fra bonden. Som oftest vil du finne ost, økologisk kjøtt, fisk og vilt, bakervarer, honning, frukt, bær og grønnsaker. Ellers varierer produktene ut fra sted og sesong. (bondensmarked.no) REKO-ringer En REKO-ring er et matnettverk der flere lokalmatprodusenter annonserer varer i en felles lokal Facebook-gruppe. Kundene forhåndsbestiller varer via Facebook-gruppen. Bestilte varer leveres ut til kunder til oppsatt tid på et fast sted. REKO står for REttferdig KOnsum. Det er foreløpig 40 slike ringer i Norge - med 450 produsenter og om lag 100.000 kunder. (smabrukarlaget.no) 10

Champagne og tørrfisk De fleste har fått med seg at champagne bare kan brukes om musserende vin som kommer fra Champagne i Frankrike. Stedsbetegnelsen er - i likhet med en rekke andre produkter som den engelske Stilton-osten og balsamicoeddik fra Modena i Italia - beskyttet ved lov i EU. Kanskje ikke fullt så kjent er det at Tørrfisk fra Lofoten og Fenalår fra Norge har en tilsvarende beskyttelse i Europa.

TEMA: LOKAL MAT

Skarstad gårdsmarked tilbyr dagsferske grønnsaker fra 1. mai og ut oktober.

Honning fra Marys Bzzz.

Ureist mat fraSkarstad Gartneri Fra 1. mai og ut oktober bugner det av friske grønnsaker på Skarstad Gartneri og Gårdsmarked utenfor Kongsvinger. Og, som de selv sier, de fleste produktene er ikke kortreist, de er ureist. På hjemmesiden har de en egen kalender som viser når de forskjellige grønnsakene er i handel. Først ut er tomater, agurker og krydderurter. Midt i juni kommer søtpaprika, chili salater, reddiker, kinakål og fersk hvitløk. Og en knapp uke senere er det kålenes tur: Sommerkål, spisskål, brokkoli, blomkål, spinat, kålrot og knutekål. Og slik fortsetter de med nye grønnsaker helt frem til høsten. På gårdsmarkedet finner du dagsferske grønnsaker hver eneste salgsdag, som er mandag, torsdag og fredag fra 14.30 til 19.00. Og fra 11 til 15 på lørdager. De tilbyr også produkter fra andre lokale leverandører, som brune gårdsegg fra Brenna gård like ved. Og honning fra Marys Bzzz på Galterud i Sør-Odal. Skarstad Gartneri er et familiedrevet gårdsbruk som i dag drives av Anette Skarstad og hennes foreldre. Kjernevirksomheten er produksjon og salg av et

bredt spekter grønnsaker i gårdsmarkedet. I tillegg produseres store volumer av blomkål og poteter til Findus sine fabrikker i Larvik og Tønsberg. Gartneriet ligger seks kilometer nord for Kongsvinger, langs RV. 2 mot Elverum. (Hjemmeside: skarstadgartneri.no)

Egg fra Brenna gård.

TEMA: LOKAL MAT

Mellem drikkeklar bringebær På Sletten Mellem gård i Solør produserer eier og daglig leder Eva Moberg drikkeklar bringebær. For å få den friske smaken råpresser de bringebærene og blander råsafta med vann og litt sukker. Bringebærdrikken går så igjennom en oppvarmingsprosess. Deretter blir den tappet på 35cl og 70cl flasker. Denne prosessen gjør at bringebærdrikken holder seg frisk og god lenge. Moberg driver også gjestegården Nergarden som holder til i en gammelt sveitserhus på Flisa, der de tilbyr overnatting, samt stuer for møter, kurs, middager og andre arrangementer. På kjøkkensiden samarbeider de med lokale leverandører, og de lover at det bare er lokale og eksklusive råvarer som benyttes.

Mellem drikkeklar bringebær. (Foto: Jon Marius Nilsson)

På Vesterhaugen Gårdsysteri produserer de økologisk pultost, rømme og smør.

Pultost fra Vesterhaugen På Vesterhaugen Gårdsysteri i Våler i Solør, produserer det lille gårdsysteriet økologisk pultost. Vesterhaugen er et lite småbruk som er blitt drevet økologisk i snart 30 år. De har et allsidig husdyrhold,

med melkeku, griser, hest og høner. All melken fra de fire melkekuene av den gamle norske rasen STN foredles på gården. I tillegg til pultost, produserer de smør og rømme. (Facebook: Vesterhaugen)

Graving •Transport • Veivedlikehold Vi utfører, grunnarbeid, tomtearbeid, VA, sanering av forurenset grunn, riving og sanering, kabelgraving, snørydding, veivedlikehold og massetransport. Vi har en moderne og driftssikker maskinpark. Det er viktig for de ansattes sikkerhet, men også for å kunne utføre arbeidene effektivt og med god kvalitet. Vi tar på oss alt av grunnarbeid for industribygg og forretning, hus, hytter og tilbygg. Bistår med planlegging av

utomhus og dandering av utearelaler. Vi har underentreprenører som prosjekterer tomt, veg, VA og detaljer ved behov. Vi har til sammen 10 beltemaskiner, 2 hjulmaskiner, 4 lastebiler, 1 semi, hjullastere, trakorer med henger. Utstyr: mobil oljeutskiller, ulike vibroplater, asfaltfres, koster, kjerneborutstyr, asfaltsager, GPS innmålingsutsyr.

Tlf. 911 79 515 post@liamaskin.no Gaupevegen 2 2211 Kongsvinger

INFORMASJON FRA ANNONSØR

Energiboring Miljøvennlig oppvarming med bergvarme/varmepumpe Trygghet – Miljø – Økonomi I et marked der prisene på elektrisitet, olje og gass endrer seg hele tiden, gir det ekstra trygghet å vite at ca 85% av den energien du bruker til oppvarming av hus og varmtvann, kommer fra en stabil kilde som ikke påvirkes av disse prisendringene. En energibrønn er et miljøvennlig alternativ, fordi den genererer energi uten utslipp som kan skade plante og dyreliv. Å bore en brønn og installere et varmepumpesystem innebærer svært små inngrep i naturen. Systemet er stillegående og kan brukes både til oppvarming og avkjøling av boligen. Varmesystemet kan benytte til vannbåren varme, radiatorvarme eller oppvarmet luft. Boring av en energibrønn er en engangsinvestering. Systemet krever minimalt vedlikehold og gir betydelig reduksjon i utgifter til oppvarming.

Besparelser ved bruk av vann til vann varmepumpe Totalt energibehov kWh

Andel til varme og varmtvann (75%) kWh

Besparelse* kWh/år

Besparelse** kr/år

20 000

15 000

8 900

25 000

18 750

11 100

30 000

22 500

13 300

35 000

26 250

15 500

40 000

30 000

17 800

45 000

33 750

20 000

50 000

37 500

22 200

* i dette eksemplet dekker varmepumpen 85% av årsbehovet for varme og varmt vann. Det benyttes en gjennomsnittlig årsvarmefaktor for pumpen på 3.3. ** Ved strømpris på 1 kr/kWh

Les mer om energiboring, teknikske løsninger, økonomi, leverandør mv på vår hjemmeside www.ibe.no

Brønn og vannpumpe for rent drikkevann Sunnhet - Stabilitet - Sikkerhet En vannbrønn forsyner deg med friskt og rent vann som ikke er forurenset av overflatevann. Kildevann har brukt fra hundre til flere tusen år på å trenge gjennom jord- og steinlag og ned i berggrunnen. Dette er naturens måte å rense vann på. Grunnvannet er faktisk den reneste drikkevannskilden i naturen. Med egen brønn har man en stabil forsyning av vann til hus, hytte eller næringsbygg. Fordi brønnen vanligvis ikke ligger langt fra inntaket er det lett å sikre seg mot at rørene fryser i vinterhalvåret. Under arbeidet med å bore brønnen, sørges det for at tilsiget av vann til reservoaret alltid skal være tilstrekkelig, sommer som vinter. Plassering og tetting av brønnen gjør at faren for forurensning er minimal.

Les mer om brønnboring hos grunnvanninorge.no

Hvem er vi? 1 Energiboring - miljøvennlig oppvarming Oppvarming om vinteren – avkjøling om sommeren. Bergvarme og varmepumpe - Et miljøvennlig, effektivt og rimelig alternativ. 2 Brønnboring - brønn for rent drikkevann Brønn og vannpumpe for drikkevann til hytte, hus eller næringsbygg. Sunt, stabilt og sikkert. 3 Horisontal boring Horisontal boring i fjell og løsmasser. Boredimensjon: 168 mm og 193 mm

Gratis befaring Vi foretar alltid en befaring før vi begynner på en jobb. På denne befaringen blir ting avklart i forhold til praktiske detaljer, som plassering av brønn, innlegg, gjennomgang av boreprosessen etc. Vi kan tilby • Gratis befaring • Høy kvalitet • Konkurransedyktige priser • Flere års erfaring • Pålitelig oppmøte

4 Fundamentering Fundamentering i løsmasser. Boredimensjon: 139 mm, 168 mm, 193 mm.

Ta kontakt med Per Christian: Tlf. 948 77 550 – pc@ibe.no Innlandet Brønn- og Energiboring as Selandsgutua 45, 2350 Nes på Hedmark – www.ibe.no

TEMA: NATURMANGFOLD

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i NHO-foreningen Norsk Industri. Han er utdannet biolog og aktiv jeger, og han har tidligere vært generalsekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund, leder i Direktoratet for naturforvaltning og statssekretær (Ap) i Miljøverndepartementet. (Foto: Kristian Hansen)

Full fyr i hyttedebatten I mai i fjor kom den internasjonale rapporten om verdens naturmangfold og ga kraftig skyts til motstanderne av den storstilte hyttebyggingen i mange av landets distriktskommuner. Av Jahn-Arne Olsen

En av dem som gikk høyest ut på banen var administrerende direktør Stein LierHansen i Norsk Industri: - Vi endevender naturen for at du skal få bygge bolig nummer to eller tre. Det er ikke lenger snakk om små og enkle hytter, men om å dekke et umettelig behov for luksus. Lier-Hansen mener at trenden med mange store fritidsboliger med vei helt frem, vann, strøm og kloakk og til og med garasjer, bare øker på. Han er særlig opptatt av etablering av tettbygde hytte16

landsbyer i sårbar natur som fjellskogen, og hevder at utviklingen er i ferd med å komme ut av kontroll. Han ønsker ikke å rette pekefingeren mot enkeltkommuner, men sier at han kjenner til at mange kommuner legger til rette for stor utbygging. - At én kommune åpner for 4000 nye hytter, er nå én ting, men det blir et helt annet nivå hvis hundre kommuner gjør det samme. Dette er med på å rasere norsk natur.

Naturpanelet Den dramatiske rapporten fra Det internasjonale naturpanelet hevder at én million av verdens antatt åtte millioner arter er utryddingstruet, og at mange arter i realiteten er fortapt fordi leveområdene er så små at de ikke kan overleve. Nedbygging av stadig nye arealer pekes ut som den viktigste årsaken, og panelet mener at denne trusselen er like alvorlig som klimaendringene. Rapporten slår fast at det må raskt settes i verk tiltak for å snu utviklingen. Og dermed benyttet Lier-Hansen sjansen til å svinge svøpen over den storstilte hytteutbyggingen, blant annet i et lengre intervju i NRK-programmet Torp. - Vi kan ikke stille oss likegyldig til Naturpanelets rapport. Hyttebygging er ikke den eneste trusselen mot naturmangfoldet, men hvis planene som allerede foreligger realiseres, vil det føre til tap av store, urørte og sårbare naturområder. Det er denne trenden som gjør det nødvendig å advare mot nå, sier han til Hytteguiden. Mangler god statistikk Stein Lier-Hansen tar ikke til orde for forbud mot hyttelandsbyer eller redusere kommunenes selvråderett: - Det er ikke bare antallet nye fritids-

boliger som bekymrer, men hvor de bygges. Min kritikk er at Norge ikke har en overordnet arealstatistikk som viser hvordan areal gradvis bygges ned og dermed svekker vår evne til å hindre tap av naturmangfold. Et slikt verktøy kan gi grunnlag for bedre veiledning til kommunene, slik at de kan unngå å bygge ned naturtyper med høy verdi, og som på nasjonalt nivå er i ferd med å forsvinne. - Vi må dessuten være mer opptatt av å ta i bruk områder som allerede er ødelagt av ulik menneskelig aktivitet, og hvor det ofte er etablert en infrastruktur som kan betjene et nytt felt, sier Stein Lier-Hansen. - Må være arealnøytral Heller ikke Arild Hermstad, nasjonal talsmann for Miljøpartiet De Grønne, ønsker byggestopp eller forbud. Men han går et skritt lenger enn Lier-Hansen: - Alle kommuner må bli arealnøytrale og skjerme urørt natur. Hvis urørt natur må bygges ned, må andre områder restaureres. For å få dette til, mener vi at ansvaret for arealsaker må flyttes fra Kommunaldepartementet til Miljødepartementet, og Fylkesmannens innsigelsesplikt må styrkes i arealsaker som påvirker natur. n

Arild Hermstad er nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne. (Foto: MDG)

TEMA: NATURMANGFOLD

Stemplet Flå kommune som versting Debatten om omfanget av hyttebyggingen er på ingen måte ny. Allerede for to år siden ga Georg Fredrik Rieber-Mohn Flå kommune i Hallingdal et verstingstempel. Av Jahn-Arne Olsen

I et innlegg i Aftenposten gikk den tidligere statsadvokaten og høyesterettsdommeren kraftig ut mot det han mener er ett av våre største miljøproblemer, nemlig “bevisst ødelegging av vill og urørt natur” med utbygging av store hyttefelt som den meste effektive raseringen. I innlegget - Hyttebyggingen raserer villmarken. Hvor lenge skal dette få fortsette? - gir han Flå kommune i Hallingdal et verstingstempel, og han ser for seg at våre etterkommeres dom over denne utviklingen både kan og bør bli hard. Det var mer enn daværende Flå-ordfører Tor Egil Buøen fra Bygdelista ville finne seg i: - Det er selvfølgelig beklagelig at vi gjennom vår hytte- og reiselivsstrategi kommer i nærheten av Rieber-Mohn-familiens hytte- og jaktparadis, skrev han i sitt motsvar. Og i et senere innlegg uttrykte han glede over at han “bor i et land der retten og muligheten til å ha hytte ikke er forbeholdt en elite bestående av direktører, skipsredere, grosserere og advokater”. 18

Satser stort Dermed var tonen satt. Men Flå er på ingen måte alene om å satse tungt på hytteutbygging, og heller ikke den med flest hytter. Ved inngangen til 2019 hadde kommunen 1949 fritidsboliger, og var faktisk den kommunen i Hallingdal med færrest av dalførets 18700 hytter. På toppen troner Hol kommune med vel 5600 hytter og de har planlagt for 5000 til. Ellers i landet kan både Vinje, Trysil og Ringsaker skilte med over fem tusen hytter, sistnevnte huser hele 7200 fritidsboliger og inntar dermed en suveren førsteplass. Ifølge Tor Egil Buøen har Flå åpnet for utbygging av 3500-4000 nye hytter i fremtiden i form av tettbygde felt. - Vi har regulert tre geografiske felt som legger beslag på fire prosent av kommunens areal, inkludert infrastruktur og grøntarealer. Å kalle dette rasering er å ta saken helt ut av proporsjoner, sier han, og legger til at det vil ta mange tiår før de regulerte områdene er fylt opp. Bueøen forteller at det er kommunens

Tor Egil Buøen var ordfører i Flå kommune frem til valget i fjor høst. (Foto: Privat)

strategi å satse på høystandardhytter med strøm, vann, kloakk og veier til feltene. Han mener at de har tatt hensyn til både miljø og villmark på en god måte. Dessuten at rikelig tilgang på uberørt natur også er viktig for lokalbefolkningen, derfor har kommunen interesse av å holde igjen. Frislepp? Flere har påpekt at hyttelandsbyene bryter med den norske hyttetradisjonen med små hytter uten kloakk og strøm. Og at de store hyttefeltene er hånd i hanske med kapitalsterke og profitthungrige investorer. Georg Frederik Rieber-Mohn nevner Olav Thon og Ivar Tollefsen som eksempler. Men han sparker også mot rikspolitikerne som “uten reservasjon har latt bygdekommunene utfolde seg og tillate en rekke “byer” av luksuriøse fritidsboliger”. Han mener at regjeringen har gitt kommunene større selvråderett i slike saker ved å henstille fylkenes miljøvernavdelinger om å begrense innsigelsene mot kommunale reguleringsplaner.

Tor Egil Buøen er ikke enig: - Jeg er skeptisk til den tradisjonelle hyttebyggingen der hyttene ligger spredt utover. Det er også en trussel mot naturen. Berørt er berørt, sier han. - Den kommunal planprosessen har vært grundig, også rundt miljøspørsmålene. Og den er solid forankret i de politiske organene i kommunen. Den nylig avgåtte Flå-ordføreren sier at det har vært og er flere konfliktlinjer i en så stor planprosess, og at det ikke er snakk om et frislepp. Kommunen har blant annet sagt nei til grunneiere som ønsker å bygge ytterligere 2500 hytter. - I tillegg har mange etablerte hytteeiere reagert på å få nye hytter i nærheten. Slike interessemotsetninger må avveies, og kommunen må gjøre et valg. - Hytter er vår olje Bak de omfattende planene ligger det et sterkt ønske om å gi kommunene flere bein å stå på, økte kommunale inntekter og flere arbeidsplasser, også innenfor kompetanseyrker. Buøen sier at det til 19

Hyttelandsby/anleggsområde Foto: Tore Kristensen

enhver tid befinner seg minst 40.000 personer i Hallingdal, som tilsammen har rundt 20.000 innbyggere. - Utbyggingen har gitt kommunen et økonomisk løft og stor aktivitet. Bare innenfor kommunens grenser er det nå 17 forretninger. Hytteaktivitetene gir et stabilt grunnlag for mange håndverks- og servicebedrifter, og vi ser at stadig flere ungdommer søker utdanning innenfor håndverksyrker. Hyttebygging har altså blitt et sentralt

verktøy, for ikke å si det sentrale verktøyet for at fjellkommuene skal overleve. Som en deltaker på et folkemøte om hytte bygging på Gol like etter påske i 2019 sa det ifølge avisa Hallingdølen: - Hytteutbygging er vår olje. Å stille spørsmål ved når det er nok hytter er greit nok, men hva skal regionen bygge sin vekst og utvikling på om ikke hytter er en vesentlig del? n

Økning i antall hytter/fritidsboliger i ditt område 2005-2019 2005

2019

Økning

Økn. %

Eidskog

598

652

9,0

Grue

633

787

154

24,3

Kongsvinger

1066

979

-87

-8,2

Våler

770

781

1,4

Åsnes

798

781

-18

-2,6

Nord-Odal

882

911

3,3

Sør-Odal

583

551

-32

-5,5

5330

5442

112

2,1

Sum Hedmark Hele landet

30499

35899

5400

17,7

374470

434809

60339

16,1 Kilde: SSB

AKTUELT FRA GLÅMDALEN

Det er masse folk og god stemning på Morodalfestivalen hvert år. (Foto: morodalfestivalen.no)

Morodalfestivalen i Nord-Odal En musikkfestival som jobber for å alminneliggjøre annerledeshet og synliggjøre mangfold. Festivalen praktiserer inkludering ved omvendt integrering, og skaper dermed en arena for dialog og positive opplevelser. I løpet av 12 år har Morodalfestivalen vokst til å bli en av de største arrangementene på Østlandet. Det satses både på populære artister på toppnivå, lokale artister og artister med nedsatt funksjonsevne. Mangfoldet i publikum og

Stoppet bygging i strandsonen GRUE: En hyttebygger fikk først ja fra kommunen til å bygge i strandsonen i Namsjøen. Så satte Fylkesmannen seg på bakbeina. Rådmannen i Grue ba formannskapet om å avslå dispensasjonen om å la en grunneier bygge hytte 30 meter fra vannkanten i et LNF-område ved Namsjøen. Politikerne ga dispensasjon med fire mot tre stemmer i et møte i november i 2018. Fylkesmannen i Innlandet klagde på vedtaket, men kommunen sto på sitt. Nå har Fylkesmannen i Oslo og Viken tatt klagen til følge, opphevet vedtaket og ber kommunen behandle saken på nytt. Gammel bebyggelse Den planlagte hytta skulle bygges ved Namsjøen i Grue, 30 meter fra strandlinja i et LNF-område. I slike områder er det ikke lov å bygge ny eller utvide eksisterende bebyggelse, med mindre det er tilknyttet stedbunden næring. Dessuten

artister gjør musikkfestivalen til en rik og unik konsertopplevelse. Helgen 12. – 14. juni kan du oppleve artister som blant annet Freddy Kalas, KEiiNO og Sputnik på det idylliske festivalområdet Sand i NordOdal. I tillegg kan du delta på båtturer eller en tur i en veteran eller amerikansk bil dersom du vil ha et avbrekk fra konserten. Søndag 14. juni arrangeres også Bigdepride med parade, musikk og spennende gjester. (morodalfestivalen.no)

kan det ikke gis dispensasjon for bygging nærmere enn 100 meter fra vannlinjen. Grunnen er at slike området har stor ferdselsinteresse for allmennheten. I byggesøknaden sto det at hytta ikke skulle være på mer enn 60 kvadrat, det skulle ikke legges inn vann eller strøm og det skulle heller ikke settes opp noe gjerde rundt eiendommen. Det fordi det allerede gikk en vei inn på eiendommen. Dessuten hadde det vært bebyggelse på området fra tidligere, frem til tidlig 1900-tallet, derfor var det rester etter grunnmur der. Må behandles på nytt Fylkesmannen i Innlandet klagde på dispensasjonen, fordi vedtaket var mangelfullt begrunnet. Kommunen sto likevel på sitt og saken havnet hos Fylkesmannen i Oslo og Viken. Heller ikke de mener det har kommet noen mer begrunnelse fra kommunen, selv om de kom med flere argumenter etter den første klagen. Dermed må saken behandles på nytt i kommunen. (glomdalen.no)

Vi leverer i hele Norge Vi leverer •Grillstuer fra 7 – 17 kvm •Paviljonger fra 10 – 17 kvm •Lysthus, fra 10 – 17 kvm •Gapahuker fra 10 – 17 kvm

•Utemøbler •Grillprodukter •Bålprodukter •Fritidsprodukter

Alle våre modeller er meget enkle å montere, og kommer som byggesett, med kun 4 – 6 timer montering på en komplett Grillstue. Leveres med eller uten Grill og pipe. Faste lave fraktpriser over hele landet. Våre kunder er: Privatpersoner, Hytteeiere, Velforeninger, Barnehager, Kommuner, Grendelag, Idrettslag, Grunneiere + + + Grillstuer fra kr 29.990,Paviljonger fra kr 39.990,Gapahuker fra kr 24.990,-

Forhandler av alle produkter fra

Se vĂĽr nettbutikk pĂĽ

www.grillstue.no

Tlf. 404 78 860 | post@numas.no | www.grillstue.no

INSPIRASJON

Slik finner du farger til hytta Hva er viktig å tenke på når man skal finne farger til hytter? Flügger Fargekonsulent Gry Spratt ser etter nyanser som harmonerer med omgivelsene uten å miste fokuset på det personlige preget og hyttekosen. Tekst og foto: Ifi.no ved Gry Spratt/Susanne Dahl

Det er mange ting å tenke på når man skal gjøre endringer på en hytte, enten det er snakk om eksteriør eller interiør. –Den tradisjonelle røde hytta kommer nok aldri til å forsvinne, og det ønsker vi selvfølgelig ikke heller”, sier Gry Spratt, Flügger Fargekonsulent i Bergen. Om man derimot ser for seg et annet uttrykk på sitt andre hjem, mener hun at det å observere omgivelsene er et godt utgangspunkt for alle prosjekter man skal foreta seg. –Det høres kanskje åpenbart ut, men 24

det kan gjøre en stor forskjell og samtidig sørge for en sømløs harmoni mellom hytta og naturen rundt, sier fargekonsulenten. Ved sjøen –Har du hytte ved sjøen passer blå, grå og blågrå toner svært godt med landskapet rundt, da disse fargene samspiller godt med de naturlige fargene vi finner i havet, sanden, sivet og svaberget, sier hun. Hele stilen kan toppes av med den klassiske, maritime stilen innendørs, eller

lyse og varme toner som kontrast til det blå eller grå utendørs. –La deg inspirere av stoffer i lin, blonder og naturlig fiber. En lys beige eller en varm grå på veggene gir den lune følelsen mange er på jakt etter mot de kaldere tonene utendørs, forklarer fargekonsulenten. I skogen –I skogområder kan man gjerne hente opp nyanser fra naturens elementer slik som trær, stein og jord. Brune og grønne toner skaper en veldig lekker effekt i disse omgivelsene, sier hun. Stilen kan gjøres komplett med en terrasse i mørke toner, som også forhindrer like stor grad av grønske. –Inne kan stilen være lun og varm, med elementer i brune og gylne toner. Det kan også være fint å bruke tapeter som henter opp skogstema eller skaper kontrast til nøytrale farger på veggene, sier Spratt. På fjellet På fjellet er det igjen de grå, mørke og gylne tonene som harmonerer spesielt

godt med omgivelsene. –Hytter på fjellet kan ofte innredes med rikere farger, for å skape en varmere stemning innendørs som kontrast til det ytre, forklarer hun videre. –Man kan med fordel hente inn duse farger fra lyngblomsten eller varme toner fra kveldssolen, forteller fargekonsulent Gry Spratt. Når det er sagt er det selvfølgelig aller viktigst å få frem sin personlige stil. Dette hjelper vi deg veldig gjerne med. Også må vi ikke glemme at hytta er et sted man drar til for å slappe av og kose seg. Tips og råd fra fargekonsulenten til hytteeiere: •

Fokuser på omgivelsene og samspill av farger

•

Kombiner fargenyanser, tekstiler og tapeter

•

Ikke glem at hytta er et sted man ønsker å slappe av og kose seg n

INSPIRASJON

Vin, vilt og pĂĽskelam

Norske rĂĽvarer og topp italiensk vin gir hyttekosen en ekstra dimensjon.

Vinteren, og særlig påska, er for mange den virkelige høysesongen for hyttetur og friskt uteliv. Men etter lange dager ute i snø og kulde trenger kropp og sjel mat og drikke som varmer. Tekst og foto: Tore Kristensen, redaktør Din lokale hytteguide

Det beste vintermåltidet begynner du å forberede allerede på høsten. Det er en strålende tid for hyttefolket, og en mulighet til å høste av naturens goder. For jegerne er høstens jaktsesong et høydepunkt, og mange typer viltkjøtt som elg, hjort, rein, rype og storfugl havner rykende ferske i porsjonspakker i fryseren. Soppen For de som ikke er jegere er soppjakten fullgod spenning, og en flott naturopplevelse. Regnet som kommer på høsten, i kombinasjon med varme og sol, er perfekt for soppens vekstvilkår. De vokser fort. Fra den ene dagen til den andre kan de poppe opp, og da er det om å være på pletten. Soppen kan du tørke eller forvelle og fryse. Det er ypperlig tilbehør til senere vintermåltider. De mørke vinterkveldene innbyr til kos og god mat. Så hva skal du lage? Vel, det finnes et utall av oppskrifter, men prøv en enkel rett med smørstekte loffskiver med kantarell, steinsopp eller piggsopp og friske urter. Til dette kan du drikke en god hvitvin. Nederst i denne saken finner du noen foreslåtte viner, men er du tvil er polets ansatte dyktige rådgivere og behjelpelig med gode vintips. Hvis du er usikker på om en sopp er spiselig må den alltid sjekkes. Et godt tips er å gå inn på www.soppkontroll.no. Der kan du laste ned en egen app. Og har du ikke selvplukket sopp finner du både fersk og tørket sopp på de fleste dagligvarebutikker.

Rødgul piggsopp er en av de mest ettertraktede soppene vi har her i Norge. Soppen på bildet ble plukket hundre meter fra hytteveggen i Valdres, og hører til de beste matsoppene. Den kan ikke forveksles med noen annen sopp, og enger seg godt til forvelling og nedfrysning.

Vilt og godt Mange hyttefolk simpelthen elsker vinteren. Inne i hytta er det lunt og godt, og fyr på peisen. På komfyren putrer en gryte med god kraft eller soppsuppe. I steikeovnen ligger en lammestek eller kanskje en elgstek og godgjør seg. Eller kanskje putrer en viltgryte på kokeplata? Uansett, et lite glass er allerede skjenket til kokken og hyttefolket, og herlige dufter sprer seg. Til lam- eller viltkjøtt foretrekker mange litt tunge rødviner, gjerne med eikepreg. Hvis du ikke liker tunge rødviner finnes det en rekke gode årgangsviner som er lettere i «kroppen», men fortsatt har nok smak til at den kan måle seg med lamme- og viltkjøttets kraftige smak. Italienske viner fra Barolo i Piemonte er et eksempel på dette, men de koster litt da, gjerne rundt 300 kroner. Lamme- og fårekjøtt Hvis du ikke er glad i viltkjøtt er Norsk lam helt i verdenstoppen. Et nydelig lam-

VINTIPS

melår, eller en lammecarré blir aldri feil å servere hyttegjestene. Lam passer også godt sammen med sopp, og du kan bruke samme vintips til lam som til viltkjøtt. Og glem nå ikke lammets mor. Fårekjøttet! Det har fått et ufortjent dårlig rykte. Det smaker litt mer enn lammekjøttet, men egner seg ypperlig i gryteretter og som langstekt kjøtt. Skjær gjerne bort fårefettet før du steker/koker kjøttet, og du vil få et flott og rimelig måltid. Rotgrønnsaker Med noen knallgode hytteviner, ferskt vilt- får- eller lammekjøtt, sopp og norske rotgrønnsaker, er du garantert et godt måltid. Alle disse råvarene er fulle av smak, og man trenger ikke så mye annet enn salt, pepper, litt friske urter, smør og en fløteskvett for å trylle fram deilige måltider. Bruk fantasien og topp det hele med en god rød eller hvit vin.

Velbekomme!

Her har vi hentet eksperthjelp fra sommelier Geir Sviland.

Noen viner lages av produsenter som legger hele sitt hjerte i å lage verdens beste viner. Her er et knippe gode hytteviner som finnes på nesten alle pol. Hvis ditt pol ikke har vinen kan den bestilles, eller du kan be om andre gode tips fra polets ansatte. De fleste av dem kan mye om vin og mat, og hva som passer godt sammen. Sommelier kan for øvrig oversettes med vinkelner.

MUSSERENDE Hvorfor ikke starte måltidet med en sprudlende opplevelse? Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs Brut, Frankrike. kr 189,90 Paul Delane Kåret til Norges beste musserende vin i mange ulike aviser og tidsskrifter. Laget på samme måte som champagne, fra jordsmonn med masse skalldyr og østersavleiringer. En fantastisk musserende, nesten som Champagne. Varenummer: 3119001 HVITVIN Til fjellørreten eller annen fisk (og skalldyr!) kan disse to passe: Harmonie de Gascogne 2018 Domaine de Pellehaut, Frankrike. kr 114,90 Noen av de beste hvitvinskjøpene kommer fra Gascogne, og Pellehaut er ingen unntak! Ren og frisk hvitvin med flott frukt. Toppkarakter i de fleste norske aviser! Aromatisk og floral duft med hint av roser og nesler kombinert med mineraler. Flott konsentrasjon på smak med en klokkeklar mineralitet og frisk sitrus og stikkelsbær preg. Varenummer: 4620501 Domaine des Crêts. Mâcon-Chardonnay 2017 L’échenault de Serre. Frankrike. Kr 239,90 Domaine de Crêts holder til i den sydlige delen av Burgund, i appellasjonen Macon, og er ett av de beste kjøpene innen hvit burgunder. Elegant eikepreg, god konsentrasjon og friskhet som gir fin lengde. PS: Appellasjon er innen vinproduksjon en definert og lovbeskyttet geografisk områdeinndeling brukt til å identifisere hvor vindruer er dyrket. Varenummer: 7690101

RØDVIN Til ulike kjøttretter passer rødvin de flestes ganer best. Her er et par eksempler som passer godt til hyttekosen: Barolo Marcenasco 2015. Renato Ratti. Italia. Kr 329,90 Duften gjenspeiler smaken med toner av røde og mørke bær, skogbunn, høstløv, lakris og tobakk. En fyldig, rik og elegant vin med stor konsentrasjon og delikat frukt. En klokkeklar og balansert vin med god syrestruktur og lang fast ettersmak. Vinen passer perfekt til rike kjøttretter som fuglevilt, rådyr, hjort rein og elg. Parmesan samt andre modne oster er fantastisk godt følge til denne vinen. Litt dyr, men farlig god. Varenummer: 3032201 Finca Villacreces Pruno 2015. Spania. Kr 169,90 Dette er en ung og fruktig vin med preg av modne mørke bær, urter og litt fat. Vinen har fast ettersmak med god lengde. Vinens aroma har preg av modne mørke bær, en anelse lakris og urter og fint integrert duft av fat. Passer godt som følge til biff, lammekjøtt og småvilt. Varenummer: 5271301 DESSERTVIN Ønsker du en søt avslutning på måltidet finnes det en mengde dessertviner å velge mellom. Her er et forslag som passer de fleste lommebøker: Saracco Moscato d’Asti 2018. Italia. Kr 125,90 En brilliant dessertvin med duft av friske fersken, pærer og aromatiske hvite blomster som hylleblomster. En klokkeklar og elegant vin med stor saftighet og med stor intensitet i frukten. Den forførende friskheten, duften av hylleblomster og den perlende stilen fremhever frukten og balansers perfekt mot sødmen fra tørkede og kandiserte frukter. Utrolig delikat sammen med jordbær og bærdesserter. Varenummer: 3267701

INSPIRASJON

Hvordan få tregulvet til å leve lengst mulig? Oppskriften er riktig pleie og ny lakk før det slites hull på den gamle. Denne artikkelen er i utgangspunktet laget for huseiere, men kan også ha stor nytteverdi for de med slitte hyttegulv. Tekst: Anna Leikanger Voje/ifi.no, Bjørg Owren/ifi.no Foto: Mari Andersen Rosenberg/ifi.no, TreStjerner.

Med riktig pleie og ny lakk før det slites bruk-og-kast-perioden har vi byttet gulv hull på den gamle, gir du parketten et som vi bytter farge på veggen. Dette er langt og godt liv. Venter du for lenge både dyrt for oss, og lite omtenksomt med relakkering, er utfallet at den gamle overfor våre trevenner. lakken må slipes helt ned – Når du vet at et med maskiner før du kan eiketre vokser i 100, legge på ny. kanskje 150 år før det blir – Mange tenker at gulv, så fortjener det pen «gulvet mitt er bare 10 år behandling. I dag kastes gammelt», men sanndet lass med gulv som heten er at da er gulvet fint kunne holdt i mange trolig så slitt at man ikke år enda, hvis de hadde bare kan relakkere, men fått tidsnok behandling, må slipe det helt ned, sier Jenny Bull-Gustavsier Jenny Bull-Gustavsen hos TreStjerner. sen hos Trestjerner. En I gamledager var gulviktig forskjell fra hytta vet en investering som til boligen er at man ikke skulle vare like lenge som RELAKKERE: Hvis du lakkerer gulvet benytter hytta daglig. de som gikk på det. Det før det slites ned til bart tre, så har Slitasjen på hyttegulvet er en tankegang vi kan ta du pent gulv lenge. Vær spesielt avhenger selvsagt av hvor obs på gulvet i entré og på kjøkken. utgangspunkt i når vi tar ofte man benytter hytta, (Foto: Mari Andersen Rosenberg/ vare på gulvet vårt i dag. ifi.no) og ikke minst, hvordan Relakker gulvet i tide, så man bruker hytta. Labber man rundt med slipper du problemstillingen om du skal våre skisko eller har hund blir slitasjen slipe det ned eller bytte det. deretter. Miljøvennlig Oppskriften God gulvpleie er fornuftig både – Steller du pent med gulvet, kan du for egen økonomi og for miljøet. I utsette den store slipejobben eller skifte 30

PENT BEHANDLET: Gulv som er pent behandlet er ikke bare flott å se på, men sparer deg for tid og penger. Her er det brukt vannbasert gulvlakk i halvblank fra TreStjerner.

av gulv, til den dagen du vil skifte stil og farge, sier Bull-Gustavsen, som har oppskriften klar: 1. Vask gulvet med gulvrens, så du får bort såperester og skitt. 2. Deretter slipes gulvet lett med slipebrett og slipepapir. 3. Fjern så støvet med en mikrofiberklut, og så er gulvet klart for ny lakk. –En tommelfingerregel er at du bør vurdere gulvet ditt innen 4-6 år, avhengig av hvor mye det slites på daglig, for å se om du skal påføre et nytt lakkstrøk for å forlenge levetiden. En husstand på 4 med hund bør for eksempel gå til verks etter fire år, mens en som bor alene kan vente seks år for å lakke opp gulvet i boligen. På hytta kan det muligens være at behovet for å relakkere er noe sjeldnere. Om teksten: Denne artikkelen er skrevet at Informasjonskontoret for farger og interiør (www.ifi.no). Teksten er noe om-

arbeidet noe av redaksjonen i Din lokale hytteguide. n

SLIPEBRETT- OG PAPIR: For at ny lakk skal hefte seg godt til underlaget, slipes den gamle overflaten lett med fint slipepapir (korning 160120). (Foto: TreStjerner)

TEMA: KOMMUNEREFORMEN

Kommunene i Glåmdalen består Ingen av kommunene i Gåmdalsregionen ble slått sammen ved årsskiftet. Derimot forsvant både Oppland og Hedmark inn i den nye fylkeskommunen Innlandet Av Jahn-Arne Olsen

På landsbasis, derimot, ble 109 kommuner slått sammen til 43 nye kommuner fra årsskiftet - og dermed opphører 66 kommuner som egne administrative enheter. For de som har hytter/fritidsboliger i de nye kommunene, betyr det blant annet: •

Like kommunale avgifter og gebyrer i hele den nye kommunen, noe som ifølge Kommunaldepartementet skal tre i kraft senest fra 1. januar 2021. Dette gjelder blant annet vann, avløp og renovasjon.

•

Lik eiendomsskatt. Kommunene må blant annet sørge for at alle hytter/ fritidsboliger takseres etter samme prinsipper, og at skattesatsen blir lik for alle. De sammenslåtte kommunene har fått en overgangsperiode på tre år til å samordne eiendomsskatten, og den skal dermed være like fra 1. januar 2023.

Arealplaner Arealplaner handler om hva vi skal bruke kommunens areal til, for eksempel boliger, hytter, næringsvirksomhet og friluft. Det blir også nødvendig med nye, overordnede arealplaner i de sammenslåtte kommunene, en prosess som sannsynligvis vil ta flere år, blant annet på grunn 32

av nødvendige konsekvensutredninger. I mellomtiden vil de gjeldende arealplanene gjelde. Regionale planer 18 fylkeskommuner ble til 11 fra årsskiftet, deriblant Hedmark og Oppland som ble til Innlandet fylkeskommune. Fylkeskommunen er ansvarlig for å utarbeide og vedta regionale planer, for eksempel saker som • den fysiske utviklingen (f.eks. samferdselsutbygging, lokalisering av utbygging til boliger, næring, fritidsbebyggelse osv.) • viktige regionale natur-, frilufts- og andre områder for rekreasjon • den miljømessige utviklingen (f.eks. vern eller planmessig forvaltning i bestemte områder, vassdrag mv.) Det er kommunene som vedtar de lokale arealplanene og reguleringsplanene, men fylkeskommunen kan komme med innsigelser hvis forslagene bryter med regionale planer. Fylkesmannens rolle Fylkesmannsembetene følger de nye fylkeskommunene. Fylkesmannen er ansvarlig for at nasjonale retningslinjer blir ivaretatt på lokalt og regionalt nivå.

Fylkesmannen kan komme med innsigelser mot kommunale planer hvis de bryter med de nasjonale retningslinjene. BĂĽde Sametinget og en rekke statlige etater har rett til ĂĽ komme med innsigelser mot regionale eller lokale arealplaner. Fylkesmannen har ansvaret for ĂĽ koordinere innsigelser mot kommunale planer. Hvis partene ikke blir enig, er det Kommunaldepartementet som tar den endelige beslutningen. n

INSPIRASJON

Hvor mye snø tåler hyttetaket ditt? I enkelte deler av landet har det lavet ned med snø i vinter. Det kan føre til skader på både hytter, hus og i verste fall mennesker. Tekst: Tore Kristensen

De fleste hytter tåler litt snø, men det varier veldig hvor mye den enkelte bygningskonstruksjon er laget for å tåle. En tommelfingerregel er at jo eldre hytta du har, dess mindre snø tåler den. Opp gjennom årene har byggeforskriftene og kravene til tålt snøbelastning økt betydelig. Nederst i denne saken finner du en tabell fra Direktoratet for byggkvalitet. Den kan gi deg en pekepinn på når du bør finne fram spaden eller snøskuffa. Hytter fra før 1980 tåler minst Det er viktig å finne ut når hytta er bygd for byggeåret gjør det mulig å anslå hvor mye snø taket tåler. – Hus som er oppført mellom 1950 og 1979, vil vanligvis være konstruert slik at det tåler inntil 50 cm tørr, gammel snø eller 40 cm våt snø på taket, sier avdelingsdirektør Christine Molland Karlsen i Direktoratet for byggkvalitet. Ifølge direktoratet tåler bygninger som er oppført etter 1980 vesentlig mer snø enn eldre bygninger. Dette kan du se i beregningsgrunnlaget fra da huset ble oppført. Sjekk eventuelt med kommunen din. – Dersom taket skal tåle 250 kilo per kvadratmeter, betyr det at taket tåler 80 34

cm tørr, gammel snø eller 60 cm våt snø. En vekt på 350 kilo per kvadratmeter tilsvarer 120 cm tørr, gammel snø eller 90 cm våt snø, forklarer Karlsen. Fjern snøen før den blir våt og tung Hvis du skulle lure på det så er det lureste å måke taket i god tid før tålegrensen er nådd. Hvis det er meldt mildvær etter mye snøfall er det tid for å tenne varsellampene. Det smarteste er selvsagt å fjerne snøen før den blir våt og tung. Vær spesielt oppmerksom på endringer i hytta, som synlige nedbøyninger eller andre endringer. – Endringer i bygningen er gjerne et varsel om stor belastning av snø på taket, for eksempel kan dører og vinduer begynne å gå tregt. I noen situasjoner kan man også høre knirk og smell i konstruksjonen. Da kan det være fare på ferde, og større bygninger må eventuelt evakueres, sier avdelingsdirektør Christine Molland Karlsen. Pass på din egen og andres sikkerhet: • Bygninger hvor mange mennesker kan oppholde seg, og som har lette tak med store spennvidder, bør få

Foto: iStockphoto

størst oppmerksomhet ved store snømengder. •

Når du klyver opp på taket må du sørge for å ivareta din egen sikkerhet når du fjerner snøen.

•

Taket bør måkes jevnt. Skjevbelastninger kan være mer kritisk enn en større, jevnt fordelt belastning. Ikke fjern all snøen – det er lett å skade papp-, plate- og takstein. La det være igjen 10-20 cm snø på taket.

•

Vurder hvor snøen havner – det kan være at tilstøtende tak- og vegg-

konstruksjoner ikke tåler den ekstra belastningen. Sjekk denne linken om du trenger mer informasjon: https://dibk.no/om-oss/ Nyhetsarkiv/finn-ut-hvor-mye-sno-taketditt-taler/ Tabell: Hytter og hus har over tid blitt konstruert til å tåle tyngre belastning. Har du en gammel hytte kan du regne med at den tåler betydelig mindre belastning enn en nybygd hytte. I tabellen under er det att utgangspunkt i at hyttetaket tåler enten 150, 250 eller 350 kilos belastning pr kvadratmeter.

Snøtype og egenvekt

Kritisk snølast 150 kg/m3

Kritisk snølast 250 kg/m3

Kritisk snølast 350 kg/m3

Gammel snø (300 kg/m3)

0,5 m

0,8 m

1,2 m

Våt snø(400 kg/ m3)

0,4 m

0,6 m

0,9 m

Kilde: Direktoratet for byggkvalitet

TEMA: EIENDOMSSKATT

Glåmdalen:

Eiendomsskatten omtrent som før Stortingsflertallets ønske om lavere eiendomsskatt på boliger og hytter, slår ulikt ut i Glåmdalsregionen. I Grue, Nord-Odal og Sør-Odal ligger det an til lavere skatt, de øvrige kommunene har benyttet sitt handlingsrom for å begrense skattetapet. Tekst: Jahn-Arne Olsen og foto: Tore Kristensen

Stortingsflertallet har vedtatt å senke maksimalt tillatte skattesats for boliger og hytter fra sju til fem promille. Samtidig ble kommunene pålagt å redusere skat-

Kommune

Sats (promille) 2019

tegrunnlaget med 30 prosent. Tabellen under viser satsene for kommunene i Glåmdalsregionen i 2019 og 2020.

Sats (promille) 2020

Bunnfradrag kroner 2019

Bunnfradrag kroner 2020

Eidskog

4,3

125.000

Grue

7,0

5,0

2,75

3,75

Våler

4,0

5,0

Åsnes

3,0

4,0

Nord-Odal

6,5

5,0

50.000

Stor- Odal

7,0

5,0

200.000

Kongsvinger

(Kilde: SSB og kommunene) Et klassisk slagsted Eiendomsskatt må vel sies å være et klassisk slagsted for kampen mellom rød og blå side i politikken. Det er den eneste skatten en kommune står fritt til å innføre - eller la være. Det er en skatt på fast eiendom, og to av tre kommuner har benyttet anledningen til å innføre denne skatten på boliger og fritidseiendommer. Fritidseiendommer beskattes ut fra en egen kommunal takst (verdifastsettelse) som vanligvis foretas hvert tiende år. 36

Kommunene kan innføre et bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer. Eiendomsskatten tar ikke hensyn til eiernes inntekter, bare verdien på boligen/fritidsboligen de eier. For å utjevne sosiale forskjeller har noen kommuner innført et bunnfradrag som reduserer skattegrunnlaget. Oslo hadde for eksempel et bunnfradrag på hele 4,6 millioner kroner i 2019, det betyr at det kun er de med dyrere boliger som må betale eiendomsskatt.

Lavere skattesats og skattegrunnlag I 2019 var høyeste tillatte skattesats boliger og hytter på 7 promille. Dagens regjering og stortingsflertallet har ønsket en kraftig reduksjon. For 2020 er den maksimale skattesatsen redusert til 5 promille. Regjeringen har allerede varslet at maksimal skattesats vil bli redusert med ytterligere én promille – til fire – fra neste årsskifte. Det er relativt få kommuner som bruker høyeste skattesats, og så lenge den er fem prosent eller lavere, trenger ikke kommunene sette ned satsen. Men kommunene ble samtidig pålagt å redusere skattegrunnlaget, altså verdien på hytta, med 30 prosent. Dette får i utgangspunktet betydning for alle hytteeiere i kommuner med eiendomsskatt, de må betale mindre - og kommunene får dermed mindre å rutte med. Men, som vi skal se, kommunene har flere mulige tiltak for

å unngå lavere skatteinntekter. 1) Redusere bunnfradraget For å kompensere for tapte inntekter, kan kommunene redusere eller fjerne bunnfradraget. Dette gjelder blant annet Eidskog og Nor-Odal.. 2) Øke skattesatsen Kommuner som har en skattesats som er lavere enn fem promille, kan øke satsen. Det har kommunene Kongsvinger, Våler og Åsnes gjort.. 3) Ny verditakst I mange kommuner er skattetakstene gamle og lave. Ny og høyere verditakst kan derfor kompensere for redusert skattesats. De kan enten foreta en fullstendig ny taksering – en nokså dyr og tidkrevende prosess - eller skrive opp taksten med inntil ti prosent per år gjennom såkalt kontorjustering. 37

TEMA: EIENDOMSSKATT

Verdien av hytta = skattegrunnlaget Hytta beskattes ut fra den antatte markedsverdien av hytta og tomta. Verdien fastsettes gjennom kommunal taksering, men vanligvis ikke oftere enn hvert tiende år. Kommunene blir anbefalt å foreta en forsiktig verdifastsettelse. I år ble kommunene pålagt å redusere skattegrunnlaget med 30 prosent.

Eiendomsskatt 2019: Verdien av hytta (kommunal takst) - eventuelt bunnfradrag = skattegrunnlaget x 1 til 7 ‰ = eiendomsskatten du må betale

Eventuelt bunnfradrag

Eiendomsskatt 2020: Verdien av hytta (kommunal takst): - 30 % - Eventuelt bunnfradrag = Skattegrunnlaget x 1-5 ‰ = Eiendomsskatten du må betale

En sats på én promille innebærer at du må betale 1 krone i skatt for hver 1000 kr hytta er taksert til.

÷30 %

Eventuelt bunnfradrag

PIZZAOVNEN

Sunnmøringen Frank Baer har import og salg av steinovner som hyggelig attåtnæring. Han er kokk og produktuvikler i Fjordland, samt medeier i et velrennomert spisested i Oslo. (Foto: Jahn-Arne Olsen)

INSPIRASJON

God smak og topp atmosfære

MED STEINOVN - Hvis du er skikkelig interessert i mat og det sosiale rundt tilberedelsen og selve måltidet, er en steinovn midt i blinken, sier Frank Baer. Rundt 60-70 prosent av ovnene han selger, går til hytteeiere. Tekst og foto: Jahn-Arne Olsen

For tjue år siden bodde Baer noen måneder i Toscana i Italia. Huset han bodde i, hadde steinovn der de lagde pizza. Og dermed var han solgt. - Pizza, stekt i steinovn med sterk varm og røyk, ga en helt spesiell smaksopplevelse i tillegg til den gode atmosfæren rundt ildstedet, forteller han. I dag har han steinovn både hjemme hagen i Oslo og på hytta i Sverige - og han har gjort import og salg av ovner til en hyggelig attåtnæring. Han fyrer opp ovnen til 350-400 grader før han begynner steikingen. Ovnen på bildet er én meter i diameter innvendig, og det tar 1,5-2 timer før han når så høy temperatur. Han starter med å fyre opp et bål midt i ovnen, og skyver etter hvert bålet inn til en av sidene, slik at han kan legge på nye vedkubber for å holde ønsket varme. Og sørge for at flammene slikker opp over til midt under taket når pizzaen skyves inn. - Da tar det bare ett og et halvt til to minutter å steike en pizza. Med en såpass stor ovn kan man steike flere av gangen, så det går raskt å forsyne gjestene.

Satser på kvalitet Baer driver nettstedet bakeovn.no, der han selger steinovner og utstyr til disse. Men han har flere jern i ilden enn stekespaden. Han er utdannet kokk, han har jobbet som kjøkkensjef på flere kjente hoteller og restauranter - og i dag går mesteparten av tida til produktutvikling hos ferdigmatprodusenten Fjordland. I tillegg eier han og broren velrennomerte Markveien Mat og Vinhus i Oslo - herunder Dr. Kneipp´s Vinbar. Stort spenn, altså. Til overmål kommer han fra Stranda i Møre og Romsdal der det produseres 35 millioner frossenpizzaer hvert år. Baer ønsker ikke å snakke ned verken Grandiosa eller ferdigmat, og slår fast at matindustrien også har vært viktig for å holde liv i hjemstedet som tidligere var mest kjent for møbelproduksjon. - Men jeg synes nok at det generelt har vært for mye fokus på pris og mindre på kvalitet. Så du kan godt se på min import av steinovner som et personlig motstykke, der jeg har lagt avgjørende vekt på kvalitet.

INSPIRASJON Ovnene hans er produsert i en tradisjonsrik fabrikk i Toscana, og de finnes i mange størrelser og utforminger, også mindre modeller på hjul som egner seg for terrassen. Han forteller at produsenten blander sagflis i leiren før elementene formes og brennes. Dette gir en porøst materiale som egner seg ypperlig i steinovner og som er sikkert mot utskillelse av giftige stoffer. Han vender derfor tommelen ned for betongelementer. Det er særlig gulvet i ovnen som er viktig, men han mener også at ovner med kupler i terrakotta gir en bedre varme enn de i stål. Ikke bare pizza - En steinovn egner seg til langt mer enn pizza, og det er mulig å lage både brød og søt hvetebakst, bake grønnsaker og steke kjøtt- og fiskeretter på fallende varme. Det finnes for eksempel grillrister som kan settes inn i ovnen, mens søt

hvetebakst krever stekeplate, forteller Frank Baer. Tørr ved er avgjørende for å få riktig varme og unngå soting. Og jo hardere tresorter, jo bedre. Eik, bøk og rogn egner seg godt. Bjørk går også bra. Ved fra bartrær bør unngås fordi harpiksen kan trenge seg ned i bunnen og endre ovnens egenskaper. Det kan også dannes giftige gasser, harpiks danner også terpentin. - Legg inn opptenningsved når du er ferdig og temperaturen i ovnen er på rundt 50-60 grader. Da har du alltid tørr ved til neste fyring. Bli kjent med ovnen Før du investerer i en steinovn bør du tenke gjennom hva du vil bruke ovnen til og hva du ønsker å få ut av det

Steinovn for terrassen

Du trenger en bakespade for å legge pizzaer inn i ovnen, og en annen for å ta dem ut. (Foto: Jahn-Arne Olsen)

sosiale rundt den. Å bygge og bruke en steinovn krever en viss tålmodighet og en arbeidsinnsats. Ikke minst er det viktig å gjøre seg kjent med ovnen gjennom bruk. Er man ute etter en enklere variant, kan en terrasseovn være løsningen. - Da får man prøvd metoden og kan gå videre dersom det gir mersmak. Men en bygd og stor ovn gir både større kapasitet og flere bruksområder. - Når en steinovn er bygd og innkjørt, får man lønn for strevet. Da er den Et digitalt IR-termometer gir deg raskt beskjed nesten vedlikeholdsfri. Mange støper en om temperaturen i ovnen. sokkel og bygger opp en mur som gulvet (Foto: Jahn-Arne Olsen) i ovnen hviler på. Om ovnsgulvet er 1,10 meter over bakken, gir det god arbeidshøyde. Pass på å vende åpningen mot - Unngå å legge inn for mye ved, og spiseplassen, bålet bidrar til en hyggelig sørg for riktig balanse mellom trekk og atmosfære. I tillegg er det fornuftig å varme. Da er det mulig å unngå sterk bygge en mur rundt selve kuppelen og røyklukt og soting. Ved riktig fyring vil fylle på med isolasjon, da holder ovnen kun varmesøylen fra pipa være synlig. langt bedre på varmen. Og hvis røyklukta skulle bli noe sjeneMen hva med røyklukt som irriterer rende, får man bare trøste naboene med naboene og sot som krever skikkelig at nå er det snart pizza på gang. God rengjøring? matlukt er ikke til å unngå. n

Andre leverandører Det finnes flere leverandører av steinovner i Norge, blant annet: ■ Seljord Varmeservice i Øvre Telemark leverer både klassiske steinovner og terrasseovner fra en annen italiensk produsent. De tilbyr også bakerovnskurs og bistand til å montere ovnen. seljordvarme.no ■ Forno i Nittedal leverer portugisiske steinovner. I samarbeid med matkurs.no tilbyr de pizzakurs i Oslo. forno.no ■ Bakerovner.no i Arendal tilbyr bakerovner/steinovner etter norsk tradisjon (rektangulære), men også terrasseovner og modulbaserte løsninger.

Priser Frank Baer leverer byggesett for steinovner til hobbybruk fra 14.000 kroner og oppover. Store, profesjonelle ovner kan koste opp mot 200.000 kroner. Baer sier at man må regne med at prisen blir det dobbelte om man tar med utgiftene til grunnarbeid, innbygging og isolasjon. Og sluttsummen er avhengig av hvor dyre materialer man velger - fra naturstein på egen tomt til skifer og glassert teglstein. Terrasseovnene, som leveres komplett, koster fra 18.000 kroner.

TING OG TANG Fra telys til ledlys JOI lampen er en lampe som er drevet ved hjelp av et telys. Ved å sette et vanlig te-lys inn i lampen vil den tenne 8 ledlys. Disse gir ifølge produsenten et lysutbytte som er 18 ganger større enn telyset alene. De lyser så lenge te-lyset brenner. JOI virker like godt ute som inne. JOI lampe Kr 1299,- (Kampanje) fra Ecofan www.ecofan.no

ALLE TYPER SKURLAST TIL SALGS: • • • • •

Villmarks panel. Laftetømmer på bestilling. Bakhon til gjerde. 4-kanter til stavlaft og stolper. Reisverk + bjelkelag + lekter + kledning. Lengder opp til 8,5m og dimensjoner opp til 70 cm.

Arne Løfsgaard Tlf: 93440483

Storsjøvegen 1373, 2134 Austvatn.

Bålfat i støpejern

Nyt høstkveldene på hytta i varmen fra et bålfat. Bålfatet er i svartmalt støpejern og har en bunnrist av rustfritt stål. Velegnet som bålsted, hyggelys og terrassevarmer. Kan også brukes som grill ved benyttelse av grillrist. Morsø Ignis støpejern Kr 1815,- (kampanje) fra glassoginterior www.glassoginterior.no

TIPS OSS Tips oss gjerne om du har en god hyttesak du mener vi bĂ¸r skrive om, interessante opplevelser, turtips eller andre ting du Ă¸nsker ĂĽ dele med andre. Send mail til: post@hytteforlaget.no

KERAMIKER GUNVOR SKOG

Bruksting i leire. Mange farger, ulike dekorer og fasonger. Fliser til f.eks bordplater eller vegg... og mye, mye mer.

Ledig

Velkommen til en titt. Avtal tid på 97 63 84 84

gunvor.skog@bbnett.no gunvorskog.no

Østsida 381, 2130 knapper

Keramiker Gunvor skog

976 63 84 84

GÅR DU MED PLANER OM TILBYGG, RENOVERING AV HUSET ELLER ANNET? Vi utfører alt innen: • Tømrer- og snekkerarbeid (nybygg, tilbygg, skifte vindu/dører etc.) • Mur-, flis og betongarbeider • Våtromsarbeider • Piper og ildsteder • Vi tilbyr også utarbeidelse av tegninger og byggesakspapirer. • Forretnings-, nærings-, landbruks- og private bygg. Kontakt oss for befaring og tilbud.

- alt innen bygg 62 42 99 00

post@valerbygg.no

Mer enn et bilverksted

Forhandler av

Yamaha fra kr 92.900,Goes m/vinsj fra kr 54.990,Registreres for to personer

AUTOSERVICE SOLØR AS Flismyrvegen 30, 2280 Gjesåsen | Tlf: 62 95 35 35

ALTA SKIFERTAK

Naturlig, vakkert og miljøvennlig Ta kontakt i dag for tilbud

Grorud: T. 22 80 30 60. Man-fre 07.00-16.00. Lør 09.00-13.00 Sandvika: T. 67 52 10 30. Man-fre 07.30-16.00. Lør 09.00-13.00 Lier: T. 32 84 00 48. Man-fre 07.30-16.00

www.sigvartsen.no

INSPIRASJON

Gratis vedhytte i særklasse Sliter du med å lagre veden luftig og fuktsikkert til vintersesongen på hytta? Da kan du kanskje la deg inspirere av denne vedhytta. Tekst og foto: Tore Kristensen, redaktør Din lokale hytteguide

Mange hytteeiere lagrer ved opp etter hytteveggen, og på toppen legger man gjerne en plastpresenning for å beskytte mot snø og regn. Løsningen er ikke alltid like vakker, og panelet på hytteveggen er heller ingen tilhenger av å bli eksponert for fuktig ved sperret inne bak en pressening. Så hvorfor ikke lage en egen hytte for veden? Vedhytta begynte med et gjerde – Vi skulle bygge oss et gjerde rundt tomta, og kontaktet et lokalt sagbruk for å kjøpe avskjær eller hunved. De hadde masse skrammelmaterial fra produksjonen av plank som vi fikk gratis, mot å betale frakt, forteller vedhyttebygger Kjell Kristensen. – Da vi var ferdige med gjerdebygging hadde vi fortsatt et kjempesvært lass med hunved liggende. Du kunne knapt se at vi hadde brukt noe i det hele tatt. Spørsmålet om hva, og hvor i all verden vi skulle vi gjøre restmaterialet dukket da opp. Redningen ble ideen om å bygge ei vedhytte. Superenkelt – Konstruksjonen er superenkel. Vi brukte den tykkeste hunveden som reisverk, og taket og gulvet ble laget av tynnere materialer. Pass på å få litt luft mellom bakken og gulvet. Det tok bare et par 48

tre dager å bygge vedhytta. Hele stasen smurte vi inn med tjære og terpentin, og nå har bygget stått i seks år, forteller Kjell, som er veldig fornøyd med løsningen. – Da hytta var ferdig saget vi opp resten av hunveden og fikk fylt alle vegger med ved. Jeg tror vi hadde gratis ved i alle fall i to-tre vintre. Egentlig er dette en av mine beste kjøp, gjerde, vedhytte og ved for en liten tusenlapp i frakt. Det bør legges til at selve vedhuggingen har tatt sin tid, men da er det jo godt å få slekt og venner på hyttebesøk. Noe skal de jo brukes til… n

Kjell Kristensen hugger ved foran sin selvbygde vedhytte av hunved.

Vedhytta duger ogsĂĽ som oppbevaringsbod og blomsteroppheng.

TING OG TANG

Liten redskapsbod til hytta Har du dårlig med lagringsplass til verktøy og fritidsutstyr på hytta? Ikke noe problem. Med denne kompakte redskapsboden fra Biohort for du plass til både slalåmskiene og bestefars gamle motorsag. I mer enn 20 år har Biohort produsert oppbevaringsløsninger for hus og hytte. rekke ulike produsenter, blant annet Bosch. Batteri og lader selges separat. Biohort Liten, redskapsbod, størrelse 150 metallic sølv Kr 8 799,- fra Oakland. www.oakland.no

Hengende varmelampe med lys Dårlig vær kan fort sette en demper for hyttekosen. Med en hengende varmelampe får du anledning til å nyte hyttas uteareal på tross av et kjølig nordisk klima. Terrassevarmeren finnes i modeller på 900,1200 og 2100 watt. Styrken på varmelampen justerer du med en trådløs fjernkontroll. Lampa har også en down light som lyser opp bordet under. Terrassevarmer for takheng fra Hartman Nordic Fra kr 1490,- (kampanje) fra Oakland www.oakland.no

Støpejernsovn til matlaging På tide å kassere den gamle kulegrille med en støpejernsovn kan du diske opp både italienske pizzaer, T-bensteker, laks eller hva du lyster i solveggen på hytta. Ovnen egner seg også som terrassevarmer, hyggelys og bålsted. Støpejernsovnen inkluderer pizzasten. Morsø Forno støpejernsovn Kr 10005,- (kampanje) fra glassoginterior www.glassoginterior.no

VÅRKAMPANJE PÅ SKIFER Alta bruddskifer

En helt vedlikeholdsfri og robust skifer. Mellomstor i 2-3 cm tykkelse.

399,KUN KR.

pr. m2

Alta skiferflis

Skifer med stor slitestyrke og lite vedlikehold. 30 og 40 cm bredde.

849,KUN KR.

pr. m2

sigvartsen.no Kom innom en av våre avdelinger for mer informasjon: Grorud: T. 22 80 30 60. Man-fre 07.00-16.00. Lør 09.00-13.00 Sandvika: T. 67 52 10 30. Man-fre 07.30-16.00. Lør 09.00-13.00 Lier: T. 32 84 00 48. Man-fre 07.30-16.00

BOMSYSTEM UTEN FYSISK SPERRE GRUNNEIER, ANDELSEIER, STYREMEDLEM ELLER VELREPRESENTANT? Vi kjenner godt til de dagligdagse utfordringene dere står ovenfor med bom og vedlikehold av vei. Vi kan garantere en enklere hverdag med brukervennlige systemer og skiltgjenkjenning.

Bommer 52

LØSNINGEN HÅNDTERER Betalingskort Forhåndsbetalt klipp Abonnement Klippekort Faktura WWW.NORGESBOM.NO post@norgesbom.no 47 70 07 00 Finter Mobility AS

Kommuner

Fylker 99

Hytter er like fra luften. Finner du veien til din?

Når akutt sykdom eller skade oppstår, er det viktig å få hjelp raskt.

Last ned gratis nødplakat med dine koordinater på norskluftambulanse.no/nodplakat, og heng den på et synlig sted.

Last ned Hjelp 113-appen, og aktiver med ditt telefonnummer. Om en ulykke skulle inntreffe, vil din posisjon automatisk sendes til nødsentralen om du ringer via appen.

Skann QR-koden for å laste ned Hjelp 113-appen

Foto: 54 iStockphoto

Hytter og tall:

Mange døde eier fortsatt hytter

Flere tusen hytter står oppført med døde eiere i landets eiermatrikler, ifølge tall Statistisk Sentralbyrå (SSB). Det er også flere menn enn kvinner som eier hytter. Tekst: Tore Kristensen

Til denne utgaven av Din lokale hytteguide hadde vi et ønske om å lage en liten sak om hvor mange hytter som finnes i Norge. Et kjapt søk hos SSB gjorde oss oppmerksom på at det finnes flere interessante tall knyttet til hyttefolket. Det pussigste var opplysningen om at det ved inngangen til 2018 var 16 311 avdøde personer som sto oppført som hytteeiere. Det er et problem vi som gir ut Din lokale hytteguide har merket ved noen få anledninger. Våre adresser til hytteeierne bygger på offentlige eiermatrikler, og vi har dessverre ikke mulighet til å overprøve de opplysningene. Da kan det skje at navnet på en avdød står som mottaker av guiden. Vi kan bare oppfordre folk til å oppdatere alle offentlige registre når en eier har gått bort. For de etterlatte har det ellers ikke noen større praktisk betydning om en avdød står som eier, man mister ikke arveretten. Men i tilfeller der den avdøde ikke har arvinger vil eiendommen gå over til staten Stadig flere hytter Tallet på hytter i Norge er jevnt stigende, men hvor mange nye hytter bygges det hvert år? I forbindelse med debatten om naturmangfold og hytteutbygging (også omtalt et annet sted i denne utgaven av hytteguiden) har det versert ulike tall.

Tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Rieber-Mohn uttalte sist vinter at hytteutbygging i Norge raserer villmarken. Han hevdet at det et bygges omtrent 7500 nye hytter hvert år ifølge tall fra Prognosesenteret. Men dette stemmer ikke med tall fra SSB. Fra 2005 til 2019 ble det bygget 60 339 nye hytter. Det gir et snitt på 4310 nye hytter i året. I 2019 var det registrert 434 809 hytter i Norge. Hvis dagens byggetakt holder seg, bikker vi 500 000 hytter i Norge i 2035. Eldre menn eier mest Likestillingen har ennå ikke nådd helt opp i hytteeiersammenheng. Det er de eldste som eier mest, og særlig er det menn som er hytteeiere. 60 prosent av hyttene eies av menn. Av hytter som er i personlig eie er det 57 prosent som eies av personer over 60 år eller eldre. De som er født i 1956 eier aller mest sammenlignet med andre årganger. Aldersgruppen over 60 år eier over 220 000 hytter til sammen, altså mer en halvparten av hyttene i Norge. Hvis du er gift er også sannsynligheten for at du eier hytte større. Gifte personer står for rundt 66 prosent av hytteeierandelene. Men selv om ekteskapet ryker er det håp. 10 prosent av skilte bosatte i Norge har hytteandeler, ifølge tall fra SSB. n 55

TING OG TANG Gassdrevet forbrenningstoalett Utedass er ute mens forbrenningstoalett på gass kan du installere inne. Dette er en god løsning for strømløse hytter. Dette toalettet forbrenner toalettavfall ved høy temperatur til minimal askemengde ved hjelp av propangass. Toalettet Tiny John har en normalpris på 36 490,-, men i det hytteguiden går i trykken fant vi også et godt kampanjetilbud på toalettet. Prisen gjelder på de 50 første bestillingene så her er det første mann til mølla som gjelder. Kr 27990,- (Kampanje) fra Hyttebua www.hyttebua.no

Drit forbanna grillsaus Drit Forbanna Bbq er et lite norsk firm som, ifølge dem selv, produsere drit gode grillsauser, olje, pesto i forskjellige smaker, og til jul selger de Isgløgg. Produktene deres lages av profesjonelle kokker i Norge. Sausene deres kommer med humoristiske navn. Hva med en flaske ”Hæstkuk”, ”Kinaputt”, ”Kruttrøyk”, eller chilioljen ”Lettere Irritert”? Nå har Drit Forbanna kommet med en nyhet også - masse varianter av Pesto. Prøv en pesto med smak av rødkål & ingefær eller koriander? Eller hva med klassikeren Pesto Genovese eller Pesto Rosso? Eller prøv Drit Forbannas Pesto Arrabiata, hvis du liker litt sint mat. Finnes i butikker med godt utvalg, men kan også bestilles på nett. Fra 80 til 170 kr https://dritforbanna.no/

Varmevifte til peis eller vedovn Lei av å fryse på hytta? Øk temperaturen og spar brensel med en varmespredende vifte. Smartfan produserer sin egen strøm ved hjelp av ildstedets varme overflate. Viften fordeler varmen fra ildstedet rundt i rommet, i stedet for at varmen umiddelbart stiger mot taket. Smartfan Ht Kr 990,- (Kampanje) fra Hyttebua www.hyttebua.no

www.eckhoffs.com

En folkefest du må oppleve! Fri entré!

Fri entr é

Torsdag 25. t.o.m. søndag 28. juni 2020

VÅRFEST

HØSTFEST

JULEFESTIVALEN SOLØR

Lørdag 25. april

Lørdag 19. september

Fredag 11. t.o.m. søndag 13. desember

ARRANGØR: Solør arrangement AS

P Gratis parkering – sentrum i Solør

Følg oss på: Facebook

Solør Martn

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG lem Bli med i dag! 8,Kun 49

Så lett er det å bli medlem i Norsk Hyttelag: Meld deg inn på www.norskhyttelag.no Ring oss på 22 32 31 10 Send inn innmeldingskupongen til høyre 58

BLI MEDLEM – SVAR INNEN 7 DAGER Ja takk,

jeg vil gjerne bli medlem i Norsk Hyttelag.

Medlemskapet koster kun 498 kroner per år og løper til det blir sagt opp. Navn:

Adresse:

Postnr/-sted:

E-post:

Telefon:

Hyttekommune 1 (disponerer du flere hytter, oppgi den du bruker mest):

Hyttekommune 2 (dersom du disponerer flere hytter):

Signatur

HF2020-02

Send innmeldingskupongen i en konvolutt til: Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo. Husk frimerke. Du kan også melde deg inn på www.norskhyttelag.no.

AnnonseAnnonse-

Annonseregister sortert etter bransje Annonseregister sortert etter bransje

AUTOSERVICE

EIENDOMSMEGLING

ARRANGEMENTER

ELEKTRIKKER - EL-INSTALLASJON

Autoservice Solør AS Flismyrvegen 30, 2280 Gjesåsen Tlf. 62 95 35 35...............................................................s.47

Solør arrangement AS.................................................s.57

BRUKSKUNST

Keramiker Gunvor Skog Østsida 381, 2130 Knapper Tlf. 97 63 84 84...............................................................s.46

BRØNNBORRING

Innlandet Brønn- og Energiboring AS Selandsgutua 45, 2350 Nes på Hedmark Tlf. 948 77 550...............................................................s.14

BYGGEVARE

DNB Eiendom Storgata 40, 2213 Kongsvinger Tlf. 62 45 82 90..................................................................s.5

EL tjenester AS Bruksvegen 23, 2260 Kirkenær Tlf. 629 48 790........................................................Bakside Minel Glåmdal Tronsmoveg 13, 2211 Kongsvinger Tlf. 62 82 61 73...............................................................s.63

GRAVING

Lia Maskin og Transport Gaupevegen 2, 2211 Kongsvinger 911 79 515.......................................................................s.13

Arne Løftsgaard Storsjøvegen 1373, 2134 Austvatn Tlf. 62 42 99 00...............................................................s.46

KJØPESENTER

Våler Bygg AS Rivenesvegen 29, 2436 Våler Tlf. 948 77 550...............................................................s.44

PEISER - OVNER

Flisa Stormarked Kaffegata 23, Åsnes.........................................................s.6

Varmefag Hedmark Murmesterforretning AS Elgevegen 1a, Kongsvinger Tlf. 62 81 49 23...............................................................s.65

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 60

Annonseregister sortert etter bransje

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje

RESTAURANT

Tao Restaurant Stasjonsvegen 2, 2100 Skarnes Tlf. 62 96 11 11...............................................................s.61

SKADEDYRBEKJEMPELSE

Skadedyrbekjempelse på Østlandet 2260 Kirkenær Tlf. 951 11 338...................................................................s.3

TRANSPORT

Lia Maskin og Transport Gaupevegen 2, 2211 Kongsvinger 911 79 515.......................................................................s.13

TØMRER

Arne Løftsgaard Storsjøvegen 1373, 2134 Austvatn Tlf. 62 42 99 00...............................................................s.46

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

Tao Restaurant Stasjonsvegen 2 2100 Skarnes | www.taorestaurant.no

Tlf: 62 96 11 11 / book@taorestaurant.no

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med!

TEMA: EIENDOMSSKATT

Norsk Hyttelag:

–Vil pålegge kommunene å oppgi hvor mye hytteeierne betaler i eiendomsskatt. –Vi er glade for at regjeringen holder løftet sitt om å redusere eiendomsskatten på bolig og fritidsbolig. Fra 2020 reduseres den maksimale skattesatsen til 5 promille, og fra 2021 reduseres den ytterligere til 4 promille sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. Nå krever Norsk Hyttelag at kommunene får en plikt til å oppgi hvor mye hytteeierne betaler. Slik er det ikke i dag. Tekst og foto: Norsk Hyttelag

Hyttelaget mener det er viktig å synliggjøre hva hytteeierne faktisk bidrar med til kommuneøkonomien. – Slik det er i dag, er ikke kommunene nødt til å oppgi hvor stor andel av inntektene fra eiendomsskatt som kommer fra fritidsbolig, sier Bringsvor. Han legger til at slik det er nå rapporterer kommunene bare inn de totale skatteinntektene fra bolig og fritidsbolig. Generalsekretæren mener dette har vært en utfordring i flere år, og etter at det i praksis er innført to ulike takseringsmodeller for bolig og fritidsbolig, har problemet blitt mye større. – Når Statistisk Sentralbyrå skal rapportere hvor mye hver eiendom betaler i eiendomsskatt, blir resultatet direkte misvisende. Det er ikke så lett å få mening i tallene når man sammenligner epler og pærer, sier han. Initiativet støttes av SSB Norsk Hyttelag får langt på vei støtte i dette kravet av Else Bredeli i Statistisk Sentralbyrå (SSB). – SSB har også et ønske om å få en høyere detaljeringsgrad på disse tallene, men foreløpig har ikke departementet 62

ønsket å innføre et slikt krav til kommunene, sier Bredeli. I dag må kommunene skille mellom skatt på næringseiendom og bolig- og fritidseiendom, men de er ikke pålagt å splitte bolig- og fritidseiendom. Dermed får vi bare et samlet totalbeløp for boligeiendom inkludert fritidsbolig. Ville det ikke vært en fordel om kommunene ble pålagt å oppgi hva de tar inn i eiendomsskatt fra fritidsbolig? – Jo, det kan du si, men det er departementet som eier dataene og det er de som bestemmer hvordan kommunene skal rapportere inn gjennom kommune-stat-rapporteringen (Kostra) fra kommunenes regnskapssystem, sier Bredeli. Det er liten tvil om at en oppsplitting av tallene ville gi bedre statistikker og bedre beslutningsgrunnlag for politikerne. Likevel er det departementet som avgjør hvilke data SSB får tilgang til. – Et av ankepunktene mot Norsk Hyttelags forslag er nok at man er redde for at det skal bli et større merarbeid for kommunene å skille ut tallene i sine fagsystemer, forklarer Bredeli.

Når SSB rapporterer om eiendomsskatt, må de presentere et gjennomsnitt mellom epler og pærer, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag

Gir store feilutslag Da Dagbladet tidligere i år utropte Hvaler-ordfører Eivind Norman Borge til «Kongen av eiendomsskatt», hadde de laget et regnestykke basert på tilgjengelige tall fra SSB. Basert på samlede skatteinntekter på 36,5 millioner kroner og et innbyggertall på 4 500, beregnet Dagbladet at hver Hvalerinnbygger betalte drøyt 8 000 kroner i eiendomsskatt. Beregninger gjort av Norsk Hyttelag viser at Dagbladets regnestykke er feil. – Det er ikke mulig å hevde at hver Hvalerinnbygger betaler 8 000 kroner i eiendomsskatt, forklarer Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag. – Faktum er at 24,5 millioner kroner av skatten, mer enn to tredjedeler, betales av kommunens mange hytteeiere. Når en gjennomsnittlig hytteeier bidrar med over 5 500 kroner, sier det seg selv at de fastboende slipper mye billigere unna. Disse tallene er lett tilgjengelig i den enkelte kommune, men de blir ikke rapportert inn til SSB via Kostra-tallene. Dermed blir de fleste statistikker om eiendomsskatt misvisende, mener Audun Bringsvor i Hyttelaget. n

minel.no

Vi leverer: Extreme Comfort økonomisk og driftsikker - moderne og stilren

Trenger du elektriker? Vi utfører alle typer el-installasjoner for privat og næringskunder

Tlf. 62 82 61 73 | post.glomdal@minel.no Tronsmoveg 12, 2211 Kongsvinger

TING OG TANG Klassikeren blant brettspill

Blir du hyttas Smart Ass?

Den forsvunne diamanten. Du er i Afrika og leter etter den sagnomsuste diamanten «Afrikas Stjerne» som du så fort som mulig må bringe til Kairo eller Tanger. Underveis kan du finne verdifulle diamanter som du kan løse inn mot penger til ferden gjennom Afrika. Desto mer penger du klarer å skaffe deg, desto lettere kan du snu brikker og ta snarveier med fly eller båt. Men når som helst kan ekle røvere eller pirater slå til og ta fra deg diamanten. Hvis en motspiller finner ”Afrikas Stjerne” før deg, må du lete etter et visum og nå fram til Kairo eller Tanger før ham for å vinne. Alder: 7+ 229 kr https://www.ark.no/spill

Hvem er hyttas Smart Ass? Finn ut av det ved å spille dette hektiske quizspillet, hvor dere kjemper i de fire kategoriene ’Hvem?’, ’Hva?’, ’Hvor?’ og ’Hard Ass’. Ut fra ledetrådene kommer dere nærmere og nærmere sannheten om hva som står på kortet. Her gjelder det å være kjapp! Den første til å svare, vinner runden. Spillerne veksler mellom å lese opp ledetrådene fra kortene, mens de andre skal gjette. Hver spiller har kun en gjetting pr. omgang. Vinneren er den som først kommer til ’Enden’ og får tittelen ’Smart Ass’. Spilletid: Ca. 30 minutter. For 2-6 spillere. Fra 12 år. 199 kr. https://www.ark.no/spill

Multiverktøy til hyttesnekring Det er en grunn til at det heter multiverktøy – du kan kappe, sage, frese og slipe i en rekke forskjellige materialer. Ryobis R18MT-0 har hode som kan vinkles, ergonomisk grep og et stort utvalg tilbehør som gjør arbeidet både morsommere og enklere. Motoren er av det kraftige slaget – den genererer mellom 10 000 og 22 000 bevegelser/min. Hastigheten reguleres trinnløst, slik at du lett kan justere den etter arbeidsoppgave og materiale. I tillegg får du også universaladapter, segmentsagblad, stikksagblad, slipeplate og fem slipepapir når du kjøper R18MT-0. Takket være universaladapteren blir multiverktøyet kompatibelt med tilbehør fra en

rekke ulike produsenter, blant annet Bosch. Batteri og lader selges separat. Multiverktøy R18MT-0 Kr 1299,www.jula.no

Det er få ting som slår en ekte klebersteinsovn fra Norsk Kleber når det gjelder behagelig oppvarming. Klebersteinen lagrer varmen og avgir den lenge etter at bålet har sluknet. Her vist Merethe Pluss.

velkommen inn i varmen! Noe av det viktigste når du skal velge peis eller ovn er at du ikke får en peis som er for kraftig. Den må stemme med ditt reelle behov. Varmens valg handler altså både om design, effekt og varmelagring.

Termatech TT21RS gir god kvalitet til god pris. Ovnen henter naturen inn i hytta med en kappe av kleberstein Trenger pipa di et oppløft?

RAIS Viva L-serien kan tilpasses din stil! Tre høyder, 7 farger, flere forskjellige håndtak og med eller uten sideglass.

Ei pipe som er defekt vil ofte gi dårlig trekk, og dermed vil du få problemer med å få fyr og fyre riktig. I tillegg er det fare for pipebrann. Vi tilbyr piperehabilitering, samt montering av ildstedet av dyktige fagfolk. Varmefag Kongsvinger er en del av Hedmark murmesterforretning, som er en totalleverandør innen bygg, med over 25 år i bransjen. Les mer på www.hedmur.no

Har du ønske om ny ovn? Du er velkommen inn i varmen hos oss på Kongsvinger. Vi har dyktige fagfolk som hjelper deg hele veien til den nye peisdrømmen!

Elgevegen 1a, Kongsvinger hedmur@hedmur.no tlf: 62814923

INSPIRASJON

Hyttedassen Dagens moderne hytter har innlagt vann og kloakk og dermed også vannklosett, men det finnes titusenvis av hytter som fortsatt må ty til andre løsninger. Utedass, snurredass, forbrenningsdass, vakuumdass, biodass, tørrdass eller kjemikaliedass. Og noen tar utedassen til nye høyder. Tekst og foto: Tore Kristensen, redaktør Din lokale hytteguide

Peter Kihlman som driver bloggen Pappahjerte, en pappablogg for tøffe menn med myke hjerter, har laget seg ny utedass (som vel egner seg best om sommeren) på hytta i Bæreia nær Kongsvinger. –Den er kanskje ikke vakker og den er i hvert fall ikke stabil, men den er en ekte utedo og hvor mange andre doer kan egentlig skryte på seg det? Ikke bare det, men den er også plassert på en liten kolle med nærhet til bringebærbusker og nydelig utsikt over vannet, forteller Peter. Han legger til at «tronen» kommer med moderne fasiliteter som dopapir og Pondus. Så her kan man sitte og kose seg, lese litt og spise bringebær rett fra busken mens man gjør sitt fornødne i guds frie natur. Pappahjertet blir kjempeglad når han hører at vi i Din lokale hytteguide omtaler dassen hans. –Godt å høre at dassen endelig får den berømmelsen den fortjener, sier han til Din lokale hytteguide. Ha en drit(...)bra helg! Klosett, dass, do, wc eller toalett Kjært barn har mange navn. De fleste som selger dasser kaller dem for toalett. For eksempel tørrtoalett eller biotoalett, men vi velger å kalle det dass. Hvis vi skal være pirkete så er egentlig det vi kaller for toalett et klosett, og klosettet er gjerne plassert inne på toalettet. For å øke forvirringen kan vi ta med at noen fortsatt kaller det for WC, som kommer av engelske water closet, som for øvrig ble oppfunnet en gang rundt 1810. Dette var hundre år før det første vannklosettet ble montert i datidens Christiania, altså Oslo.

avtrede. Etter hvert kom behovet for å kunne være litt mer privat, og det ble bygget vegger rundt avtredet. Disse ble av noen kalt for «hemmeligrom» eller privet. Mimring på utedassen Utedassen som er utgangspunkt for denne artikkel står fortsatt i en skjev giv akt på ei hyttetomt i Valdres. Dassen ble benyttet helt fram til begynnelsen av nittitallet, da kom fremskrittet, og en snurredass ble montert. Om det var en forbedring? Det ryktes at opptil flere av hyttas gjester foretrakk utedassen, fremfor den kalde trekken og susingen fra vifta i snurredassen. Rett etter årtusenskiftet ble området hytta ligger i lagt ut til en større hytteutbygging. Vann og kloakk til det nye feltet ble lagt over tomta, og veien til moderne fasiliteter var ti meter med rør. Dermed fikk den gamle sekstitallshytta med ett moderne fasiliteter, men fortsatt er det et par av hyttas folk som bare må ta med seg et gammelt Donald, sitte med døra på gløtt, og mimre på den gamle utedassen. n

Utedassen Rosinen i pølsa, hvis vi skal oppsummere menneskehetens dohistorie, er utedassen. Fra begynnelsen gjorde menneskene sitt fornødne ute i det fri, men med tiden samlet vi oss i flokker og bygde landsbyer. Da ble det nødvendig med organiserte latrineløsninger, man grov gjerne et hull Denne utedassen gjorde jobben sin i nesten femti eller en grøft, og brukte det som felles år. Den har stått der siden midten av sekstitallet og er fortsatt klar for mimring og Donaldlesing.

Vårt mål er å levere elektrotjenester av høy kvalitet til riktig pris for deg som kunde.

I El tjenester er vi seks ansatte med høy kompetanse innenfor tradisjonell sterkstrøm og svakstrømsområdet. Vi foretar nyinstallasjon, forbedring, oppgradering, feilsøking og utbedring av feil på elektrisk anlegg.

Private husstander, forretningsbygg, landbruk og industri Vi utfører en mengde arbeider innen rehabilitering av mindre og større bygg, alt fra små bad til store gjestgiveri. Vi har mange faste oppdragsgivere på forretningsbygg, landbruk og industri.

Vår erfaring - din trygghet Telefon: 629 48 790 - e-post: post@eltjenester.as