Hytteeieren høsten 2021 by Hytteforlaget

HYTTEeieren Medlemsblad Norsk Hyttelag | September 2021 | Hyttefolkets beste venn | norskhyttelag.no

På tide å UTVIDE hytta

Har du krav på helsehjelp på hytta?

Nordmenn mangler oversikt over oppussing Aksel Hennie: Å dra på hytta er som å være gjest i sitt eget liv!

Som medlem av Norsk Hyttelag får du fast -20 % rabatt på alle kjøkken fra AUBO.

Du får mer hos Montér

DRØMMER DU OM NYTT KJØKKEN?

VI HJELPER DEG!

Mye har skjedd på kjøkkenfronten de siste årene - og trendene endres stadig. Utvalget er stort hos oss, både når det gjelder fronter, innredning, benkeplater og hvitevarer. AUBO kjøkken har høy kvalitet, gjennomtenkt design og fornuftige priser. Med gode skap- og innredningsløsninger er muligheten for å gjøre ulike kombinasjoner så stor, at det er så godt som skreddersydd. Hos oss får du hjelp fra A til Å, med rådgiving, planlegging og leveranse.

INNHOLD

Innhold HOLD DEG OPPDATERT

Gå ikke glipp av viktig informasjon fra Norsk Hyttelag:

s10 Norges nye Peer Gynt elsker hytta på Gol. Å dra på hytta er som å være gjest i sitt eget liv, sier han.

Gå inn på norskhyttelag.no 1. Velg Min side i menyen øverst til høyre. 2. Logg deg inn med ditt medlemsnummer og passord 3. Sjekk at opplysningene vi har registrert er riktige. 4. Sjekk spesielt adresse, e-postadresse og telefonnummer. 5. Om hyttekommunen har endret navn etter kommunereformen, bør du også sjekke at kommunenavnet er riktig. 6. Gjør det enklere for både deg og oss. Inngå avtale om betaling med AvtaleGiro.

NY KONTINGENT Hvor mye er medlemskapet i Norsk Hyttelag verdt? s26

s06

Nå kan du be staten om hjelp til å sikre friområdet!

Det er mye helse i en god fjelltur. Men har du lov til å dra til fjells for å bli bra igjen?

Foto: Kulturbyrået Mesen

s14 FLOKK: Nedenfor Sygard Grytting står 21 smale skikkelser og skuer utover Gudbrandsdalen.

s20 Løs kryssordet og vinn den populære steikehella.

Vi håper du er like glad i Norsk Hyttelag som du er i hytta, og i disse valgtider er nok fordelene ekstra tydelige. Husk også å bruke medlemsfordelene dine, så sparer du fort inn medlemskontingenten. Ved første fornyelse som finner sted etter 01.10.2021 betaler du 49 kroner per måned for ditt medlemskap. Det er mulig å betale månedlig med AvtaleGiro-trekk, men de fleste velger å betale for 12 måneder om gangen (tilsvarer 588 kroner per år).

Forside: Tre sauer ønsker velkommen til fjellet Kista ved Haukeliseter. Foto: Audun Bringsvor Utgiver: Norsk Hyttelag Redaktør: Audun Bringsvor Adresse: Bogstadveien 46 A, 0366 Oslo Telefon: 22 32 31 10 E-post: medlem@norskhyttelag.no Opplag: 10 000 ISSN 2464–1375 Layout: PoliNor Fagpresse AS Trykk: PoliNor AS Annonsesalg: Sissel Bjerkeset (sissel@polinor.no, 922 10 891) Les mer på www.norskhyttelag.no

hytteeieren

LEDEREN

Hyttepolitikken i spagat Det finnes snart 500 000 hytter i Norge og vi fortsetter å bygge som aldri før. Mange kommuner har flere fritidsboliger enn helårsboliger. Likevel finnes det ingen fornuftig og langsiktig hyttepolitikk. Politikerne står i spagaten mellom sentral detaljstyring og lokalt selvstyre, mellom streng regulering og fullt frislipp, og det er ikke noe vakkert syn. Denne artikkelen burde handle om vår nye statsminister og vår nye regjering, og hva valget betyr for oss hytteeiere. Det gjør den ikke, for det er nemlig ikke godt å si hva de ulike partiene mener. De fleste politikerne har bare en mening om hytta når den er viktig i en annen sammenheng som de egentlig bryr seg om. Eiendomsskatt, festeavgift og arveavgift De siste årene har vi greid å redusere eiendomsskatten fra 7 promille til maksimalt 4 promille gjennom endringer i eiendomsskatteloven. Likevel betaler de fleste av oss mer i skatt fordi de samme partiene lokalt har skrudd opp takstene og skatte grunnlaget. Like før valget gikk Arbeiderpartiet ut og sa at det var på tide å redusere og til og med fjerne hele tomtefesteordningen. Men de fleste bortfestere stemmer Senterpartiet, og det er ingen som har tro på at en regjering med Vedum & co vil gå med på en eneste liten justering. Flere av partiene på venstresiden har tatt til orde for å gjeninnføre arveavgiften. Foreløpig sier Arbeiderpartiet nei, og lover at

vanlige folk skal skjermes fra skatteøkninger. Derfor vil de heller øke formuesskatten og eiendomsskatten ... Betyr det at vi som har hytte ikke regnes som «vanlige folk»? By og land – hand i hand? Koronapandemien har forsterket en trend vi har sett lenge; vi ferierer stadig mer i eget land og vi tilbringer mer tid på hytta. Men hvem tar regningen om du trenger helsehjelp når du befinner deg utenfor hjemkommunen din? Det er i alle fall ikke hjemkommunen din. Det ønsker stadig flere å endre på, og en endring kan få stor betydning for mange distriktskommuner. Det er nettopp kostnadene til helsehjelp som blir trukket frem når hytteordførere skal forklare hvorfor det er så dyrt og vanskelig å ha mange hytter i kommunen sin. Likevel er de samme ordførerne ivrige etter å regulere inn stadig nye hyttefelt i konkurranse med nabo kommunen. De nye hyttefeltene spiser seg lengre og lengre inn i uberørt natur, og utfordrer prinsippet om lokalt selvstyre. Hvor mange hytter skal vi egentlig ha her i landet? Hvor bør de ligge? Hvor kan vi bygge, og hvilken natur bør vi verne? Hva trenger hyttene av kapasitet til vei, vann, avløp, strøm og rask internettilkobling? Det finnes det 356 ulike svar på – like mange som antall kommuner.

Partiene har ingen mening Før forrige valg spurte vi politikerne hva de mente om eiendomsskatten. Høyre svarte at de ønsket å redusere nivået på skatten, men at både innføring av skatt og bruk av skatteinntekter burde være helt opp til den enkelte kommune. Arbeiderpartiet svarte at «avgjørelser tas av våre lokalpolitikere som ofte kan ha egne politiske programmer for hytteutvikling og drift». MDG var enda ærligere og svarte at «vi har ingen nasjonal politikk her, så lokallagene våre står fritt til hva de ønsker i saken». Om vi skal fortsette å bygge fritidsboliger i samme tempo, må politikerne ta et ansvar for å lage en nasjonal hyttepolitikk. Kommunene trenger felles rammer og retningslinjer. I dag er det de sultne og grådige som vinner, og systemet belønner kortsiktighet. Det er fire år til neste stortingsvalg. Den tiden har vi tenkt å bruke godt. Målet er å utfordre de ulike partiene å lage en helhetlig hyttepolitikk – og hjelpe dem til å se på hyttene som en ressurs og ikke som et problem. Det skal nemlig være mulig å ha det godt på hytta også om 20 år og om 50 år.

Audun Bringsvor Generalsekretær

høstutgaven

HYTTEPOLITIKK

Helsehjelp på hytta Alle har krav på akutt helsehjelp i den kommunen de befinner seg. Men hva om hjelpen ikke er akutt? Om du avbestiller besøkene fra hjemmesykepleien i høstferien for å dra på hytta, har du da krav på tilsvarende tilbud fra hyttekommunen din?

I år har debatten om hyttefolk som får helsehjelp på hytta blusset opp igjen. Årsaken er en setning i regjeringens «Fjell- og innlandsstrategi» hvor vi kan lese at «regjeringa vil vurdere om, og i kva grad, helsetenester nytta utanfor bustadkommune kan bli belaste kommunen der tenestemottakaren betalar skatt.»

vedkommende gjerne hjelp av Røde Kors før en lokal ambulanse frakter vedkommende til et sykehus eid av et statlig helseforetak, sier Bringsvor. – Hvor regningen skal sendes, kan også være en utfordring, i og med at en stor andel av de som skader seg i Hemsedal er dansker, svensker og tyskere.

Tilhengere av forslaget hevder at omfanget av slik helsehjelp er omfattende og svært kostbart for distriktskommunene, mens motstanderne mener at en slik ordning vil bli svært byråkratisk og ressurskrevende.

Hjemmesykepleie på hytta De fleste av oss har også rett på omsorgstjenester i kommunen vi oppholder oss i. Det forutsetter imidlertid at vi har varig opphold i landet eller er medlem av folketrygden. – Men denne type tjenester er ikke

Akutt eller planlagt hjelp – Det er viktig å skille mellom to typer helsehjelp, sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Alle som oppholder seg i en norsk kommune har rett til akutt helsehjelp, uansett om vedkommende er fastboende, hytteeier eller en utenlandsk turist. Dette er noe helt annet enn planlagt hjelp, som ofte handler om at du får besøk av hjemmesykepleien for å få hjelp til sårstell, medisiner, kreftbehandling – eller rett og slett å komme deg ut av senga om morgenen. Norsk Hyttelag mener at ordningen med øyeblikkelig hjelp bør fortsette som før, uten noen form for internfakturering mellom kommunene. Dette handler i stor grad om ambulansetjeneste og legevakt. – Om noen skader seg i alpinbakken i Hemsedal, får Foto: Annie Spratt/Unsplash

hytteeieren

Hvem har bestemt at det er best å bli frisk igjen i byen der du bor? Foto: Manae/ Phanter Media/ NTB Scanpix

Begrenset problem Når en følger debatten, kan en lett få inntrykk av at dette er et stort problem ute i hyttekommunene og at helsehjelp til hyttefolket gjør store innhogg i kommuneøkonomien. – Det stemmer ikke, slår Bringsvor fast.

Det skjer av og til at noen har behov for hjelp på hytta etter sykdom eller skade som har oppstått på hytta. Det vanligste er likevel at du allerede mottar slik hjelp i hjemkommunen din, og så avbestiller du hjelpen når du drar på ferie og søker om å motta hjelp på hytta i stedet. – Noen mottar den samme hjelpen på hytta som de gjorde hjemme, men det er også svært vanlig å få et noe enklere tilbud.

– Sist denne debatten var oppe, tok vi en ringerunde til noen av de største hyttekommunene, forteller han. – Det viste seg at de fleste kommunene ikke brukte mye ressurser på dette, men at de antok at det var et problem andre steder og fryktet at det ville bli et problem i fremtiden. Flere av ordførerne svarte at de ikke visste om noen fikk hjemmehjelp på hytta, mens andre mente å ha hørt at det hadde vært noen for et par år siden.

– Om hjemkommunen din uansett må stanse hjelpen en periode for deretter å starte den opp på nytt når du er tilbake, kan det umulig være svært ressurskrevende å forhåndsgodkjenne en faktura fra hyttekommunen på et gitt antall dager med omsorgstjenester, sier Bringsvor. – Når blant annet varaordfører Siw Wikan fra Bærum gir uttrykk for at dette blir veldig byråkratisk og en stor jobb å håndtere, så deler vi ikke den frykten.

Mer hjelp til sommerhytter Tradisjonelt har hyttene på fjellet blitt brukt til aktive ferier i vinter- og påskeferie, mens hyttene ved sjøen har blitt brukt til å nyte late sommerdager. – Det merker vi også godt på bruken av omsorgstjenester, forklarer Bringsvor. – Mange slutter å dra på hytta på fjellet når de ikke lenger kan gå på ski, men tradisjonen med å flytte ut til sommerhytta fra mai til september er ikke like lett å kutte ut. En av kommunene som har flest sommerhytter, er Hvaler. Kommunen har mer enn 4 000 hytter, og det betyr at

det er nesten dobbelt så mange hytter som boliger i kommunen. Da skulle en kanskje tro at belastningen på kommunen er ekstremt stor? En av dem som mottar hjelp fra Hvaler kommune, er Ove Ølmheim. Han ferierer i en campingvogn sammen med kona Mette, og i fjor sommer fikk han hjemmehjelp fra Hvaler kommune hver dag. Avdelingsleder Hege Caspersen forteller til Fagbladet at Ove var en av 25-30 ekstra brukere sist sommer. Noen av brukerne er det lett å hjelpe, mens andre hjelpetrengende hytteeiere kanskje bor på veiløse og bilfrie øyer. – Når for eksempel en kreftpasient ønsker å tilbringe sin siste sommer på hytta, så gjør vi alt vi kan for å få det til, sier Hege til Fagbladet. Nå har kommunen byttet ut taxibåten med ferger og en kommunal el-sykkel. Hvor stor er så denne ekstrabelastningen for Hvaler kommune? Ifølge kommunalsjef Therese Steen Johansen koster hyttefolkene cirka 500 000 kroner ekstra per år. I praksis betyr det at de har ni kjøreruter på hver vakt om sommeren, i stedet for åtte kjøreruter som resten av året. Norsk Hyttelag vil endre systemet – Vi forstår at dette er en belastning for Hvaler kommune, sier Bringsvor. – Selv om 500 000 kroner ikke utgjør

høstutgaven

▲

noe du bare kan ringe og bestille, forklarer Bringsvor. – Før du får hjemmesykepleie eller andre omsorgstjenester, må det kommunale vedtakskontoret vurdere behovet ditt og deretter gjøre et enkeltvedtak om de skal yte bistand eller ikke.

HYTTEPOLITIKK Uansett hvor i landet du befinner deg, har du krav på god omsorg og helsehjelp.

Det er mye helse i en fin fottur eller fjelltur. Foto: Birthe Johanne Finstad/Sogn og Fjordane fylkeskommune

Foto: Bill Varie/Corbis/NTB Scanpix

mer enn en drøy hundrelapp per hytte, så kommer ekstrabelastningen i en tid på året der de ansatte også gjerne vil ha litt ferie.

bli frisk på hytta i stedet for i byen? Det er nok mange som gjerne kunne tenke seg å få helsehjelp et sted med mer stabil bemanning og faste ansatte enn å måtte forholde seg til stadig nye vikarer, slik en gjerne må på større steder. Om en får på plass gode fagmiljøer lokalt, kan det være attraktivt for helsepersonell å jobbe et sted med stabile forhold og lavere husleie.

Nå foreslår Norsk Hyttelag å innføre en ordning hvor hjemkommunen (kommunen du skatter til) tar regningen når noen mottar denne type omsorgstjenester på hytta. Om tallene fra Hvaler er representative, så handler det ikke om hundrevis av fakturaer på småbeløp, men på noen få brukere som faktisk mottar et ganske omfattende hjelpetilbud. – Grunnen til at vi vil gjøre en slik endring, er ikke at det er viktig å flytte noen hundre tusen kroner hit og dit, men at vi ønsker å øke mobiliteten, forklarer Bringsvor. – Vi ønsker rett og slett at enda flere hytteeiere med god samvittighet kan tilbringe rehabilitering, sykeleie og sine siste dager på hytta om de ønsker det, og da må hyttekommunene få ressurser til å gjøre den jobben godt.

– Det aller beste ville være om betalingen for å tilby helse- og omsorgstjenester til hyttefolk og andre var så god at distriktskommunene konkurrerte om å tilby gode tjenester for å tiltrekke seg folk, sier Bringsvor. – Det ville bety bedre tjenester og mer attraktive jobber i hyttekommunene, bedre helsetjenester for folk flest og lavere press på helsevesenet i storbyene.

Vinn-vinn-situasjon Har du behov for å komme deg etter en operasjon eller depresjon? Må du trene deg opp etter et benbrudd eller et hjerteinfarkt? Er du egentlig frisk og rask, men trenger hjelp til sårstell, bandasje eller medisiner? Hvorfor ikke

Tenk om helsehjelp på hytta ikke er et problem i det hele tatt, men en god idé for alle parter? n Foto: Annie Spratt/Unsplash

hytteeieren

Det er alltid godt med et Premiumbad!

FÅ GRATIS FRAKT + kr 29.990 I RABATT*

HØSTTILBUD PÅ ALLE SPABAD >>>

*Tilbudene gjelder ut september.

Slapp av med gode venner, varme bobler og massasje utendørs hele året. Premiumbad er en investering i livskvalitet – godt for både kropp og sjel.

.990

Spar kr 29

STORSJØEN NÅ fra kr 70.000

BØRGEFJELL NÅ fra kr 100.000

.990

Spar kr 29

LANGLIA NÅ fra kr 110.000

.990

Spar kr 29

HERSJØEN Nå fra kr 140.000

.990

Spar kr 29

Moderne, velutstyrte spabad i premium kvalitet med det ypperste innen renseteknologi. Premiumbad er spesielt godt egnet for å brukes ute til alle årstider i nordisk klima.

LAKSJØEN NÅ fra kr 95.000

.990

Spar kr 29

GUSLIA NÅ fra kr 115.000

.990

Spar kr 29

BLÅFJELLET NÅ fra kr 70.000

.990

Spar kr 29

NAMSEN NÅ fra kr 130.000

Besøk oss og se badene i utstilling! Namsen Auto Trondheim Melhus, Øysandvegen 239 Tlf. 405 63 999 e-post: trondheim@namsenauto.no www.namsenauto.no/trondheim

Namsen Auto Grong Grong Næringspark, Vårryggen Tlf. 480 60 999 e-post: post@namsenauto.no www.namsenauto.no/grong

Namsen Auto Verdal Vinne 14, Verdal Tlf. 958 59 999 e-post: verdal@namsenauto.no www.namsenauto.no/verdal

Se komplett utvalg og bestill på premiumbad.no

INTERVJU

Bukkerittet: Bukk fra oven, bukk fra bunnen, stangedes i samme stunden. Foto: Bård Gundersen

«Aksel, du lyver!» – Hytta er det norskeste av det norske, sier Aksel Hennie. Å være på hytta er trygt og som å være gjest i ditt eget liv! Selv har han nettopp kjøpt hytte på Gol, og ellers ønsker neste års Peer Gynt på Gålå seg en sterk Solveig. – Å spille Peer Gynt er definitivt en av de mest krevende rollene du kan spille på et teater, sier Hennie. – Det er jo udiskuterbart det største diktverket vi har her i Norge, og et av de viktigste verkene i verdenshistorien, også. Det er utrolig imponerende. Og som med alt annet som klarer å leve så lenge, har det en helt universell tematikk. For en skuespiller er det et ærefullt oppdrag å få, fordi det betyr at de som stiller deg spørsmålet tror at du kan utføre det. Og det er ikke noen småguttjobb. Det er et voksent oppdrag som man må ta på alvor. Jeg gleder meg enormt til å ta fatt. Det er et par roller man har lyst på som mannlig skuespiller. Det er å gjøre Hamlet, og det er å gjøre Peer Gynt. Jeg

hytteeieren

har gjort Hamlet, og nå får jeg en mulighet til å gjøre Peer Gynt også. Og det er gøy å kunne gjøre det på Gålå, der den ekte Peer Gynt en gang gikk rundt i fjellene. Han har helt sikkert vært på mange steder der det sitter noen og leser denne blekka her (han peker på Hytteeieren) – det er jo gøy, da! Det å få lov til å spille ham på det stedet hvor han var fra, er utrolig morsomt! En sterk Solveig Da stykket ble skrevet, var det mange som mente at Solveig var en svak karakter som ventet på Peer og som på en måte ikke hadde noen egen vilje. Men har du ikke en sterk vilje om du står last og brast og venter på et annet menneske som du elsker hele livet, helt til det mennesket kommer tilbake? Hvis det er svakhet, så vet ikke jeg hva svakhet er.

Jeg synes det er noe av det sterkeste, så jeg håper virkelig vi kan finne en sterk Solveig, en som tåler alt pisset til Peer. Jeg er veldig glad i mennesker med feil, fordi vi er det alle sammen. Jeg liker også at Peer har store vyer, men at han glemmer seg litt bort på veien. Han glemmer å se andre mennesker. Han er egoistisk. Han er egenkjærlig, og når han går etter sitt mål tenker han verken på de han har rundt seg eller seg selv, så mister han seg selv i kampen for å bli den beste versjonen av seg selv. Komplekst og rikt på detaljer Jeg fascineres enormt av at Henrik Ibsen har skrevet et stykke som er så til de grader komplekst og detaljrikt i forhold til en personlig karakterprosess, for er det en ting vi skuespillere

høstutgaven

▲

Foto: Sigbjørn Larsen

Det er spektakulært å se Norges mest kjente teaterstykket oppført ved Gålåvatnet.

INTERVJU

Foto: Bård Gundersen

Den nye Peer Gynt, Aksel Hennie, sammen med kunstnerisk leder Ellen Horn og regissør Per-Olav Sørensen. Foto: Bård Gundersen

ønsker å bryne oss på, så er det en karakter som er mangefasettert. Det som blir min største utfordring, er å finne alle de buene, alle de fasettene. Når er det han blir kåt, når er det han er trist, når er det han føler seg liten, når er det han kjenner seg sterk? Samtidig skal dette gå opp i en helhet, og det er den helhetlige prosessen jeg er opptatt av. Jeg har en overskrift på arbeidet mitt som skuespiller, og det er at det skal være tilgjengelig for alle. Du skal ikke ha måttet lese Henrik Ibsen eller se Peer Gynt mange ganger før for å få noe ut av det. Så ønsket mitt eller målet mitt er å skape en Peer Gynt med alle de fasettene på en slik måte at hele kompleksiteten blir forståelig. Først da kan man plutselig få muligheten til å oppleve og se et menneske som blir komplett. Bukkerittet Jeg kjenner meg igjen i den Peer som vil mye, og noe av det første som skjer i Peer Gynt er jo bukkerittet. Det starter med en løgn. En fantastisk historie for å komme seg unna sannheten. Det tror jeg vi kan kjenne oss igjen i alle sammen. I alle fall kjenner jeg meg igjen i det. Jeg kan for eksempel komme for sent til et møte, og så i stedet for å si unnskyld så kommer det en historie som gjør at man rømmer fra sannheten

hytteeieren

– og det er at du har driti deg ut. Derfor håper jeg at min Peer Gynt blir et menneske og ikke en teaterskikkelse. Han skal gjennom mange ting. Han skal miste mammaen sin. Han skal forelske seg. Han skal fortape seg. Han skal miste seg selv helt. Og for å kunne følge den prosessen, må jeg forstå ham 100 prosent og ta valg som gjør at publikum også forstår ham. Jeg går inn i dette med ærefrykt. Jeg vet at det er veldig mange dyktige mennesker som har gjort dette før meg. Det er Per-Olav Sørensen son skal ha regien, og vi jobber veldig bra sammen. Jeg og Per-Olav har et veldig nært forhold. Det var også en stor del av årsaken til at jeg takket ja, for et slikt prosjekt kan du ikke ta på deg uten å samarbeide med en regissør som du kjenner og stoler på! Det norskeste av det norske Det er ikke bare Peer Gynt som er typisk norsk. Har Aksel Hennie et forhold til det norske hyttelivet? – Å ja, smiler Aksel, jeg kjøpte meg akkurat hytte på Gol. To måneder etter

at jeg overtok hytta, banket korona på døra, så for meg har hytta blitt enormt viktig. Jeg har vært veldig mye i utlandet, også bodd i utlandet og levd i utlandet, og det å komme tilbake til Norge og være på hytta oppleves da som det norskeste av det norske. Naturen er veldig viktig Det føles utrolig trygt å dra til fjells. Jeg får en helt annen ro på hytta. Det er litt som å være gjest i sitt eget liv. Jeg er utrolig heldig som har en hytte jeg kan reise til og være på besøk i naturen. For meg var det viktig å kjøpe en hytte med mye natur omkring. Et sted der blikket kan hvile. Og så var det viktig for meg at det var en ordentlig hytte, så jeg kjøpte en laftehytte, men samtidig har vi jo blitt luksusdyr, så det er en laftehytte med bad og badstue og peis og at det der. Ja, og så var det viktig for meg at det var plass til mange. Hytta skal jo være et sosialt sted, avslutter Aksel Hennie. n

Se våre norske kvalitetskjøkken på strai.no

NORSK PRODUKSJON – viktigere enn noen gang

STRAI KJØKKEN HALLINGDAL Enden 1, 3550 Gol, Tlf: 94 02 63 20, hallingdal@strai.no Åpent: man–lør 10–16, tor 10–18

Norske kvalitetskjøkken i over 90 år

REPORTASJE

Sygard bør stå på din bucket list Eldgamle bygninger, hyggelig vertskap, nydelige hagerom, tradisjonsrik mat, topp service og dårlig isolasjon, er noe av det som venter deg på Sygard Grytting. Tekst og foto: Sigbjørn Larsen

Foto: Bjørtvedt

Det hyggelige vertskapet Hilde og Stig tar seg av sine gjester på Sygard Grytting på en forbilledlig måte. De prater med alle, er hyggelige, imøtekommende og gjestfrie. Så har da også Sygard Grytting en stolt tradisjon som gjestegård å ta vare på. Gården har hatt uavbrutt drift som gjestegård i mer enn 700 år. En av de eldste bygningene på gården er fra før Svartedauden på 1300-tal-

hytteeieren

let. Gården var et naturlig stopp for pilegrimer på vei til Nidaros. Den eldste gårdsbygningen skal ha hatt korsformede glugger, og noen hevder at stedet fungerte som kirke og hospital. I dag har huset fortsatt overnattingsmuligheter for pilegrimer, krusifikser og lysestaker i smijern som for øvrig er smidd av samme smed og etter samme form som de dronning Sonja fikk laget til kronprinsparet.

Den spennende kulturopplevelsen like nedover i bakken fra Sygard, med den særpregede skulpturgruppen signert Gitte Dæhlin, er også verdt å få med seg. Uttrykksfulle øyne titter ned på oss, like forundret som vi titter opp på dem. Under bugnende frukttrær kan du nyte et glass bobler i sensommerkvelden mens høsten banker på døren. Snart inviterer Hilde og Stig inn til tradisjons-

▲

høstutgaven

REPORTASJE Det er historisk sus over stuene på Sygard Grytting

hytteeieren

rik middag, ofte med grønnsaker og bær fra hagen. Under det årvisse Peer Gynt-spelet ved Gålåvatnet, serveres det reinsdyr. Middagen serveres av jenter og vertskap iført bunad. Gården setter også opp busstransport til og fra Gålåvatnet for de som har kjøpt billetter til spelet. Historisk overnatting I en av bygningene med svalgang og loft, er det satt i stand flotte overnattingsrom med moderne bad og himmelske senger. Rommene er utsmykket av Peer Gynt-kunstnere, men et minus er at det er svært lytt mellom rommene. De eldgamle gulvene er så glisne at du kan se ned til naboene under. En natt holder derfor mer enn nok, dersom man blir tildelt ett av rommene her.

Utsikten over den innbydende hagen er fristende

Når man kommer oppspilt og full av inntrykk etter den forrykende Peer Gynt-forestillingen, tar Sygard Grytting imot sine gjester i kjelleren med en brennende peis og kjøttsuppe ved langbordet. En himmelsk god kjøttsuppe med lokalt iskaldt øl og god stemning. Her smattes og supes det til over midnatt før man raller i seng. Rallingen fortar seg litt når notaen kommer neste dag. Vi betalte litt over 7 000 kroner for to personer. Det er i overkant av hva vi normalt ser oss råd til, men det var en «once in a lifetime» opplevelse. Til tross for prisen, bør Sygard Gryting absolutt stå på din bucket list. n Vertskapet er akkurat så hyggelige og imøtekommende som du håper på

Fakta Sygard Grytting Sygard Grytting er en gammel middelaldergård i Sør-Fron kommune midt i Gudbrandsdalen. Navnet «Grytting» kommer ifølge Oluf Rygh av det norrøne ordet «grjót», som betyr stein. Sygard Grytting har tilhørt samme slekt siden 1300-tallet, og dagens eier er 16. generasjon siden år 1534. I dag er det Hilde Grytting og ektemannen Stig som driver gården. Les mer på grytting.com. Er du heldig, får du håndplukkede og kortreiste bær til desserten

høstutgaven

NAVNET FORTELLER

Dale-Gudbrands gård på Hundorp i Sør-Fron

Få norske gårder har en så spektakulær historie som DaleGudbrands gård på Hundorp, midt i Gudbrandsdalen. Dette har vært et samlingssted for mektige møter i over tusen år. Det første møtet vi kan lese om, fant sted i år 1021 mellom Dale-Gudbrand og selveste Olav den Hellige, og møtet er grundig omtalt i Heimskringla av Snorre Sturlasson.

hytteeieren

Møtet i 1021 endte med at Tors-bildet ble knust i tusen biter, og med det kom kristendommen til Gudbrandsdalen. I år markeres tusenårsjubileet for det historiske klubbeslaget på Hundorp. Skal vi finne opprinnelsen til navnet Hundorp, må vi trolig enda lenger tilbake i tid. Navnet finnes i mange gamle skriv. Det eldste vi vet om i dag, er et diplom fra 1329 hvor navnet er skrevet «Hundhorppe». Ifølge Fron Historielag har dette lenge

vært antatt at navnet kommer fra det gammelnorske hundr, altså dyret hund. Andre forskere mener at Hundorp er satt sammen av Hun og dorp, hvor Hun er et gammelt elvenavn som ble mye brukt i både tysk, anglosaksisk og gotisk. Opprinnelig signaliserte ordet at elva hadde godt fiske. Sisteleddet dorp (eller et torp), betyr normalt en gård. I Gudbrandsdalen finner vi dette bare to steder, i Hundorp og i nabobygda Sødorp. Dermed kan det hende at Hundorp rett og slett

Står du på Skutelen og ser ut over Hundorp, kan du forstå hvor navnet kommer fra. Foto: Espen Hagejordet

betyr «gården eller landsbyen ved elva der det er godt fiske». Kan være enda eldre De yngste torp-navnene i Norge er fra 1600- og 1700-tallet. Disse er mest vanlige sørøst i landet, og det er derfor vanlig å anta at disse kom til Norge med innvandringen fra Finland. De fleste torp-navnene i Norge er fra mellomalderen da en begynte å dyrke jord igjen etter Svartedauden. Da ble nok torp-navnet mest brukt på nye gårder og utflyttergårder. Den virkelig gamle gruppa med torp-navn er trolig langt eldre enn vikingtida, og mange mener at de har opphav helt tilbake til eldre jernalder. Det er fra denne tiden navnene Hundorp og Sødorp ble til, og da var torp-betydningen mest sannsynlig «engmark eller engjord». I så fall kan det hende at Hundorp ganske enkelt betyr «engmarka ved elva hvor det er godt fiske». n Kilde: Fron Historielag, Store Norske leksikon, Oluf Ryghs Norske Gaardnavne

Sør-Fron kirke er en åttekantet steinkirke som ble innviet i 1792. Kirka ligger på Hundorp i MidtGudbrandsdalen og blir ofte omtalt som Gudbrandsdalsdomen. Foto: Audun Bringsvor

Foto: Sigurd Rage

høstutgaven

KRYSSORD

Foto: Vitolda Klein/Unsplash

hytteeieren

Steikehelle til bålkosen Vi trekker en heldig vinner som får en steikehelle fra Espegard. Steikehella kan legges direkte på bålet eller i bålpanna, og her kan du lage alt fra sveler og pannekaker til hamburgere og flintstek! For å vinne må du sende oss den skraverte løsningssetningen fra kryssordet innen 11. oktober 2021. Send ditt svar på e-post til kryssord@norskhyttelag.no eller på et postkort til Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo. Husk løsningssetningen samt navn, adresse og medlemsnummer.

høstutgaven

FINN ORDET

Finn ordet! Vi er på jakt etter et ord som du kan få hos en av Norsk Hyttelags samarbeidspartnere (tips: se side 35). Ordet beskriver noe det er viktig å ha på hytta, men som ikke er en fysisk ting du kan ta på. Først må du finne de 32 hyttekommunene vi har gjemt nedenfor. Alle er blant Norges 50 største hyttekommuner, så du har sikkert hørt om de fleste før. De kan gjemme seg både vannrett, loddrett og diagonalt, og både forlengs og baklengs. Når du har funnet alle kommunene, vil du sitte igjen med 15 bokstaver. Disse bokstavene danner løsningsordet.

Vinn 5 flax-lodd Vi trekker en heldig vinner som får 5 flax-lodd tilsendt i posten. For å vinne må du sende oss løsningsordet innen 11. oktober 2021. Send ditt svar på e-post til kryssord@norskhyttelag.no eller på et postkort til Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo. Husk løsningsordet samt navn, adresse og medlemsnummer.

hytteeieren

Alver Asker Bodø Færder Flesberg Fredrikstad Gol Hol Hvaler Kragerø Kvam Larvik Lindesnes Narvik Nesbyen Nord-Aurdal Oppdal Orkland Ringebu Ringerike Ringsaker Røros Sigdal Sirdal Sør-Aurdal Tinn Trysil Vinje Voss Øyer Øystre Slidre Ål

Fine fjellopplevelser i Espedalen Ruten Fjellstue er et godt utgangspunkt for mange fine fjellopplevelser. Her starter både Peer Gyntvegen, Peer Gyntstien og Peer Gyntløypa. Her kan du ta turer inn i Huldreheimen, nyte utsikten mot Jotunheimen og bo på fjellstua med god mat og hyggelig service til rimelige priser. Tekst og foto: Sigbjørn Larsen

Ruten Fjellstue ligger på 860 moh på solsiden i Espedalen med flott utsikt mot Jotunheimen og dalen. Ruten er en klassisk fjellstue med trepanelte vegger, hyggelige stuer og spisesal. Sengene er en anelse for myke, men utsikten og fjelluften kompenserer, så du sover godt i naturskjønne omgivelser, selv om rommene og dusjen på rommet er spartanske, som på de fleste andre fjellstuer. Maten er god og nydelig anrettet med rundhåndede porsjoner. På vårt besøk ble vi servert meny med reinsdyr og røkt sik. Med fjellstuens rikholdige utvalg av øl og vin, blir måltidet en suksess.

Lang historie Ruten fjellstue har åpnet for reisende i mer enn 80 år. Dagens drivere, Berit og Arthur, er tredje generasjons vertskap. Det var Berits besteforeldre som etablerte fjellstua i 1939. Utenfor fjellstua lunter fjordingene mot et eventyrlandskap med blåne etter blåne omkranset av geitrams. Flere gamle bygninger på tunet gjør en liten spasertur før kvelden faller på til en fin opplevelse. Reiser du over Peer Gyntvegen kan du oppleve traner på jordene i hekketiden. Et av de mest eiendommelige elgtrekkene i Norge går også i dette området. n

Fakta Topptur til Ruten Fjellstua har fått navnet sitt fra Ruten, som er en fjelltopp på 1517 moh like øst for stua. Turen til topps tar ca 5 timer og belønnes med en helt spektakulær utsikt. Fra toppen kan du se 93 fjelltopper på over 2 000 meter i Jotunheimen, i tillegg til hele 4 nasjonalparker. Du ser både Rondane og Dovrefjell, og på en klar dag ser du helt til Gaustatoppen i Telemark.

høstutgaven

NORGE RUNDT NORGE RUNDT

Nytt førerkort fra 50 knop og opp

Foto: Maritime Filming UK/pb

Regjeringen har bestemt at det skal innføres et eget kompetansebevis for alle som vil føre båter som kan nå 50 knop eller mer. De fleste vannskutere vil også bli omfattet av ordningen. Opplæringen skal ha både en teoretisk og en praktisk del. Det vil ta litt tid å få selve kursopplegget på plass, så det er ventet at de nye kravene først vil tre i kraft våren 2023.

Vær forsiktig med tilhengeren! Om du har vanlig førerkort klasse B, skal det ikke mye til før det blir ulovlig å trekke en litt stor tilhenger. Dette er det viktig å passe på når for eksempel båten skal på land. Først og fremst må bilen være kraftig nok til å trekke tilhengeren. Dette sjekker du enkelt i vognkortet. Jo større bil, jo større tilhenger kan jeg trekke, er det lett å tenke, og her er det at mange får en overraskelse. Selv om bilen har lov til å trekke en stor båthenger, er det ikke sikkert at DU har lov. Med førerkort klasse B, kan totalvekten nemlig ikke overstige 3 500 kg.

Foto: Audun Bringsvor

Skal du trekke en båthenger på 1500 kilo, kommer du

hytteeieren

over denne grensen med en Passat stasjonsvogn. Men om du går ned i bilstørrelse til en Golf, er tilhengeren helt innafor. Og husk: Det er tillatt totalvekt som gjelder. Med Passaten er det derfor ulovlig å kjøre med båthengeren selv når den er tom! Nå er det populært med elbiler med lang rekkevidde og stor trekkraft. Men en Audi e-tron, en av de mest solgte bilene det siste året, har en tillatt totalvekt på over 3 000 kilo. Da har du ikke mye å gå på før du passerer 3 500 kilo. Heldigvis finnes det en regel som sier at du uansett får trekke 750 kilo. Men for mange av oss er det ikke noen vei utenom en tur på kjøreskolen for å oppgradere førerkortet til klasse BE.

Foto: Piqsels

Ikke hjemmekontor på hytta Etter at Norge stengte ned og «alle» måtte jobbe hjemmefra, har Regjeringen lagt frem en ny forskrift om hjemmekontor. Forskriften skal sørge for at hjemmekontor er basert på frivillighet, og at det er en balanse mellom partenes rettigheter og plikter. Problemet er at forskriften bare omfatter arbeid i «arbeidstakers eget hjem» og dermed ikke kan benyttes for hyttekontor. «Det er uheldig at vi har fått ulike regler for hjemmekontor og hyttekontor,» sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.

Foto: Pål S. Malm/Panoramio

Tvilsom norgesrekord Stadig flere må betale stadig mer i eiendomsskatt på hytta, men ingen må betale like mye som i Gausdal. – Dette er ikke en liste vi ønsker å være på toppen på, sier ordfører Anette Musdalslien til Nationen, men forklarer norgesrekorden med dårlig kommuneøkonomi.

Fikk innløst tomta for 117 000 Tomtefesteloven fortsetter å skape konflikt. På tampen av sommeren avsa Borgarting lagmannsrett dom i et overskjønn om en hytte på Vegglifjell i Rollag. Grunneier påberopte seg landbruksunntaket, men retten fastslo at aktiviteten på gården var så ubetydelig at bortfester ikke kunne motsette seg innløsing. I tillegg mente retten at festekontrakten var evigvarende, og reduserte dermed innløsingssummen

til 117 103 kroner, tilsvarende 25 ganger oppregulert festeavgift.

Eiendomsskatten er ikke urettferdig Det er, ikke overraskende, ordfører Anita Ihle Steen i Ringsaker kommune som uttaler dette til Hamar Arbeiderblad. Hun er ordfører i Norges største hyttekommune med over 7 000 hytter, og hvert år krever hun inn i overkant av 30 millioner kroner fra hytteeierne.

Foto: Tommy Gildseth

høstutgaven

ARTIKKEL

Sikring av friluftsområder?

Nå kan du be staten om hjelp! Har du opplevd at tilgangen til den populære badeplassen, turstien eller skiløypa hindres av privat eierskap, utbygging eller næringsvirksomhet? Da er du ikke alene. Dette er en av de største utfordringene for vår tilgang til naturen. Vanligvis er det kommunale reguleringsplaner eller nasjonale vernebestemmelser som sikrer tilgangen til naturområder, og av og til får vi hjelp av allemannsretten eller hevd. Men hva med de områdene som er stengt for allmennheten som vi aldri har hatt tilgang til? Siden 1950-tallet har staten bidratt til å kjøpe opp eller sikre råderetten over viktige friluftsområder for allmennheten. Og det skjer oftere enn du tror: Hittil er mer enn 2 500 områder sikret på denne måten. Ikke uventet, er det områder langs kysten som oftest blir kjøpt fri. Ifølge Miljødirektoratet ligger 9 av 10 frikjøpte områder helt eller delvis i 100-metersbeltet, men det er ingenting i veien for å bruke den samme ordningen også i fjellet.

Foto: Skallevold vel

Hva kan du få hjelp til? Staten kan bidra med midler til å kjøpe eiendommer eller varig bruksrett til eiendommer hvor • Allmennhetens bruk er så stor at den overstiger det grunneier må akseptere i henhold til allemannsretten • Det er nødvendig med fysisk tilrettelegging for å ivareta arealet og sikre allmennhetens bruk • Området er utsatt for et stort utbyggingspress samtidig som det har en nøkkelfunksjon (for eksempel som en del av en sammenhengende kyststi) Du kan ikke søke om midler som privatperson, men du eller din lokale hytteforening kan få kommunen eller det lokale friluftsrådet til å søke. Om tiltaket du søker penger til brukes

mest av folk fra en kommune eller et lokalområde, kan staten dekke inntil 50 prosent. Om området er viktig for brukere fra et større område, dekker staten inntil 100 prosent. Husk at det er enklere å få gjennomslag for en søknad om tiltaket er forankret i vedtatte planer, for eksempel regionale planer eller kommuneplanens arealdel. Tiltak som gir nytte for mange brukere over et større område, har også større sannsynlighet for å få støtte enn et svært lokalt tiltak. Har du spørsmål til ordningen eller lurer på hvordan du skal gå frem, bør du starte med en henvendelse til Miljødirektoratet. n

Sakte, men sikkert – uten ekspropriasjon

På den populære Skallevold stranda i Tønsberg har private hytter og gjerder sådd tvil om badestranda er privat eller åpen for alle. Siden 80-tallet har kommunen kjøpt opp private hytter etter hvert som de har kommet på markedet. Den siste hytta ble kjøpt for 6,3 millioner kroner i 2014, og kommunen fikk økonomisk støtte fra Miljødirektoratet. – Vi har videreført en sterk tradisjon for å sikre de mest populære strandområdene for allmennheten for alltid, sa ordfører Petter Berg den gangen, men han var stolt over å ha greid det uten å ty til ekspropriasjon. – Vi har ventet tålmodig til eiendommen har kommet på markedet og eierne har solgt frivillig til markedspris.

hytteeieren

Besøk vårt store utstillingslokale i Solheimveien 28 på Lørenskog Hvorfor velge bad fra Quality Spas?

Priser fra 55.000,-

•

Ekspertbedrift med 25 års erfaring i Norge

•

En av Norges største og mest anerkjente leverandører

20 forskjellige motstrømsbassenger i ulike størrelser og prisklasser

•

Vinterisolert og tilpasset norsk klima

•

Gunstige finansieringsmuligheter

•

Tilbyr alle renseteknologier—vi veileder, du velger

•

Stort utvalg massasjebad i forskjellige størrelser, utforminger og prisklasser

•

Kan styres fra mobiltelefonen

•

Landsdekkende service og support

.no

Solheimveien 28 • 1473 Lørenskog kontakt@qualityspas.no • Tlf: 67 97 06 00 Man - fre 10 - 18 • Lørdag 10 - 14

HYTTEADVOKATEN

Overdragelse av veirett til nye hyttetomter Ved etablering av nye hyttetomter er det ofte behov for å bruke deler av det eksisterende veinettet i området. Dette kan føre til konflikt mellom tomteutvikleren som har veirett og eieren av eiendommen som veien ligger på. Hytteeieren ønsker gjerne minst mulig trafikk, mens utvikleren naturligvis ønsker å selge tomter med veirett. Hvem har retten på sin side? Tekst: Ole Martin Moen og Magnus Ankerstad i Kvale Advokatfirma DA

Stiftelsesgrunnlaget Stiftelsesgrunnlagene for en veirett er vanligvis avtale eller hevd. Omfanget av en veirett beror i utgangspunktet på en tolkning av ordlyden i stiftelsesgrunnlaget. En naturlig forståelse av avtalen kan innebære at den stenger for at eieren av veiretten kan overdra veiretten. Ofte er imidlertid avtalte veiretter basert på en gammel og kortfattet avtaletekst som ikke sier noe om adgangen til å overdra veiretten. En veirett kan være tilknyttet en eiendom (realservitutt) eller være personlig (personlig servitutt). Hvis veiretten er personlig, kan den i de fleste tilfeller overdras til andre, med mindre det personlige elementet er helt dominerende og veiretten anses å være strengt

hytteeieren

personlig for den som opprinnelig har fått veiretten. Det vanligste, og mest praktiske, er imidlertid at veirettigheter er tilknyttet eiendommen de fører til, og at veiretten bare kan overdras sammen med hele eller deler av den eiendommen. Hvis stiftelsesgrunnlaget, på bakgrunn av en tolkning, ikke stenger for overdragelse av veiretten, må det vurderes om overdragelse er i strid med servituttlova. Det vil gjennomgås nedenfor. Urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for grunneieren Utgangspunktet er at en avtalt veirett kan overdras dersom stiftelsesgrunnlaget ikke forhindrer det. Det er imidlertid ikke adgang til det hvis bruken

etter overdragelsen er «urimelig eller uturvande» til skade eller ulempe for grunneieren. En veirett vil sjelden være til uturvande/unødvendig skade eller ulempe. Det kan likevel være tilfellet hvis veirettshaveren overdrar veiretten i hensikt å sjikanere grunneieren med økt trafikk når det finnes en god alternativ vei til de fraskilte hyttetomtene. Hvis veiretten opprinnelig gjaldt personbiler og eier av veiretten selger den til en som skal bruke den til skogsdrift, vil det kunne medføre at den nye bruken må anses unødvendig til skade eller ulempe for grunneieren. Hvorvidt overdragelse av en veirett er urimelig til ulempe for grunneieren

Selv om veien er privat, kan veiretten ofte overdras til andre.

Det er ikke noe problem å dele vei med tre hyttenaboer. Men hva om det kommer 30 nye hytter lenger inn i veien?

Foto: Signe Karin/Flickr

Foto: Audun Bringsvor

beror på en konkret helhetsvurdering. I vurderingen skal det bl.a. legges vekt på hva som er formålet med veiretten og hva som er i samsvar med tida og tilhøva. Øvrige momenter, som rimelighet, vil også være relevant.

viss utbygging i form av hytter og landsteder kan etter forholdene i distriktet anses som en naturlig utvikling. Selv om formålet med veiretten opprinnelig knyttet seg til jordbruk- og skogsformål kan altså utviklingen medføre at grunneier må tåle annen bruk av nye eiere.

Formålet Formålet med veiretten fastlegges ved å tolke stiftelsesgrunnlaget og vurdere den tidligere bruken av veien. Dersom veien kun vært brukt som gangsti, vil overdragelse av rett til bilkjøring gi rettigheten en annen karakter. Det er det ikke adgang til. Hvis veiretten har blitt brukt til jordog skogbruksformål er det relevant om ny bruk forringer adgangen til å benytte veien til dette. Slik forringelse ble vektlagt i en sak hvor veirettshaver ønsket å bortfeste 36 hyttetomter med veirett til vannet. Veiretten var opprinnelig ment å sikre veirettshavers gård adgang til vannet. Etter en helhetsvurdering kom retten til at det ikke var adgang til å overdra veiretten.

Rimelighetsvurderingen I den konkrete rimelighetsvurderingen er det flere forhold som er relevante, herunder hvor mange nye hytteeiere som skal gis rett til å kjøre på veien. Flere hytteeiere vil nødvendigvis føre til økt trafikk med de ulemper det måtte medføre. I saken som gjaldt utparsellering av 36 tomter ble grunneiers tålegrense funnet å være overskredet, ettersom bilbruken ville påføre grunneier betydelig støvplager. Konklusjonen ble motsatt i en annen sak hvor det derimot var utparsellert åtte tomter. Siden det skal foretas en konkret vurdering er det ikke grunnlag for å fastsette et maksimalt antall nye tomter en veirett kan deles med.

Samfunnsutvikling At det skal legges vekt på hva som er i samsvar med tida og tilhøva innebærer at grunneieren kan måtte tåle at veiretten tilpasses samfunnsutviklingen. En

Videre er veiens plassering også et relevant vurderingsmoment. Hvis veien går over tunet eller nært inntil grunneiers bygg, vil ulempen ved økt trafikk naturligvis være større enn hvis veien

går 100 meter unna grunneiers hytte. I tillegg vil det legges vekt på forholdene i det konkrete området. Grunneier må trolig tåle mer hvis det er bygget ut mange hyttefelt i nærområdet enn hvis området består av få hytter uten nevneverdig utbygging. Anbefaling ved overdragelse av veirett For en tomteutvikler er det hensiktsmessig å ta kontakt med grunneier for å søke å oppnå enighet om veirett for de nye hytteeierne. Dette kan forhindre en konflikt etter tomtesalget hvor tomteutvikleren kan bli holdt ansvarlig av eierne av de nye hyttene. Tomteutvikleren bør også klargjøre for de nye hytteeierne at de har plikt til å bidra med å holde veien i forsvarlig og brukbar stand. Etter veglova § 54 blir de nye hytteeierne en del av et veilag og de må bære en forholdsmessig del av vedlikeholdsutgiftene. Når det gjelder eieren av grunnen som veien går over bør vedkommende være bevisst på at enhver overdragelse av veirett til nye hyttetomter ikke nødvendigvis er berettiget. Det kan være hensiktsmessig å gå i dialog med tomteutvikleren på et tidlig tidspunkt for å unngå etterfølgende konflikt. n

høstutgaven

ARTIKKEL Påbygg

Tilbygg

Kjeller/underbygg

På tide å utvide hytta? Her er alt du trenger å vite

Det skader aldri med mer plass på hytta – familier vokser og barn blir for store for hemsen, venner kommer på overnattingsbesøk og nordmenns krav til standard og komfort på hytta øker med hvert år som går. Det er mange gode grunner til å utvide hytta og mange muligheter. Etter at det kom nye regler i vår, har det også blitt mye enklere! Å utvide hytta er i de fleste tilfeller et komplekst byggeprosjekt som krever mer tid og planlegging enn en enkel kjøkkenrenovering. Ta deg god tid til å finne ut hva du vil ha, hvor mye plass du trenger og hvilke fasiliteter du ønsker at det nye arealet skal ha. Det er gode sjanser for at prosjektet kommer til å kreve søknad til kommunen, avhengig av hvordan du velger å utvide hytta, og det kommer til å være behov for fagpersoner av forskjellige slag. Ulike måter å bygge på hytta Det finnes hovedsakelig tre måter å

hytteeieren

utvide hytta – man kan bygge i høyden, man kan grave seg ned eller man kan utvide grunnflaten. Disse tre byggemåtene kalles henholdsvis påbygg, underbygg og tilbygg, hvorav tilbygg er den enkleste og vanligste måten å utvide på. Eksempler på tilbygg er et nytt soverom eller utvidelse av stuen. Et fjerde alternativ er å bygge et frittstående byggverk som for eksempel et anneks. Mens påbygg og underbygg alltid medfører søknadsplikt, er det mulig å bygge tilbygg uten å måtte søke til

kommunen. Dette er takket være nye regler som kom i år. Disse gjør det mulig å bygge tilbygg som er ment for varig opphold og beboelse uten å søke, så fremt tilbygget ikke blir større enn 15 kvadratmeter. Det er imidlertid en rekke andre krav som må imøtekommes for å unnslippe søknadsplikt, blant annet at tilbygget må være understøttet og ikke mer enn to etasjer. Utfordringer på hytta I tillegg til standardkravene for byggearbeid, finnes det egne utfordringer og krav som er relevante for hytteeiere.

Foto: Byggstart/Shutterstock

Har du for eksempel en sjøhytte plassert idyllisk ved vannkanten, kan det bli utfordrende å utvide denne. I Norge har vi et byggeforbud i strandsonen som man søke om dispensasjon fra. Står hytta på fjellgrunn, som en del hytter gjør, vil dette kunne gjøre grunnarbeidet betydelig dyrere - det er fullt mulig at det blir behov for pigging og sprenging. En annen særlig relevant utfordring for hytteeiere er adkomst. Mange hytter ligger fjernt fra gode veier, noe som vil gjøre det vanskelig å få byggevarer levert på en kostnadseffektiv måte.

Utover dette må man forholde seg til kommunens reguleringsplan - denne kan sette føringer for hvor mye og hvor høyt du kan bygge og hva slags farger du kan bruke på tak og fasade Bygge på hytta selv Mange liker å gjøre mye av arbeidet selv på hytta: Vi hogger vår egen ved, vi bygger utebord og møbler og vi tar gjerne en aktiv rolle i bygg- og renoveringsarbeid. Det er tross alt lite som måler seg med mestringsfølelsen man får av å bygge noe nytt selv, etterfulgt av en velfortjent hvil i

solkroken med noe godt å drikke. Det er mye du kan gjøre selv om du er litt fingernem, men det er samtidig viktig at du har et realistisk forhold til egen kompetanse. Ikke ta på deg mer arbeid enn du vet at du får til. Om du er i tvil, kan du gjerne ta en prat med fagfolk angående hva du trygt kan gjøre selv. Når det kommer til enkelte tekniske oppgaver, som for eksempel elektriske arbeider, er dette noe man alltid må overlate til ekspertene. n

høstutgaven

Lys sommerhytte.

INTERIØR

Foto: Paradis Interiørarkitekter

hytteeieren

Slik skal hytta se ut i år Vi har lenge sett sort, brunt og grått som viktige trendfarger i norsk hyttestil. I 2021 har vi vært mer åpne for stiler med personlighet og særpreg. – Våg å bruke mer farger på hytta, sier interiørarkitekt Kristin Bjørkavåg. Av: Anna Leikanger Voje/Ifi.no/Byggstart.no

Vi beveger os s vekk fra rutete stoff og foretrekker ty ngre stoff som velur. Foto: Paradis Int

eriørarkitekter

Selv om nordmenn har ulike preferanser og ulik smak, er det enkelte trender som dominerer på hytta i år. På sommerhyttene har vi sett mye friske farger, både innvendig og utvendig, men i fjellhyttene er stilen fortsatt mer ensartet. Felles for oss alle er at fargene på hytta tar inspirasjon fra naturen rundt oss. På fjellet vil vi ha det lunt og koselig, og derfor går mange for mørke farger. Vi beveger oss vekk fra rutete stoff, og foretrekker heller tyngre stoff som velur. Som tilleggsfarger på fjellet har mørkebrun og burgunder blitt populært. Stilen på hytter ved sjøen er gjerne lysere. – Her peker trendene mot lyst treverk og en palett av blått, turkis og pastellfarger. Mange tør å bruke litt mer farger og være litt kulere i stilen. Den tidligere populære båtlooken er på vei ut, og de fleste vil heller ha en nordisk sydenstil, forteller Bjørkavåg. Evigvarende materialer med farget beis eller olje Hyttas rolle som tilflukts- og fristed gjenspeiles i de vedvarende trepreferansene. Vi bruker trestrukturen som et viktig virkemiddel for å oppnå den lune og koselige følelsen. Nytt for tiden er at vi liker de gode, gamle treslagene i nye farger. Rene furuhytter er ikke lenger særlig populært. – Nordmenn foretrekker stort sett den klassiske brunfargen på tradisjonelle hytter utvendig, men nå skal den være mørkere. Det sorte i brunfargen skal dominere, og fargen skal være avdempet og rolig, sier Gunn Nielsen hos Tyrilin.

Ton-i-ton fargepalett Inne i hytta går de fleste når for samme farge i tak som på vegger. – Folk vil at fargepaletten skal være sømløs og at fargene går ton-i-ton. For tiden er brune toner mest populære. Vi har også begynt å bruke mørke farger på innramminger som virkemiddel, forteller Nielsen. Store vindusflater med mørke innramminger får nemlig uterommet og innerommet til å harmonere, og er en fin måte å ta med naturen inn. Klassiske, tidløse materialer Utfordringen med trender er at de er midlertidige, og det som er veldig populært et år, er kanskje ikke like stort det neste. Men det betyr ikke at man ikke kan være tidsriktig og oppdatere hytta etter trendene. En enkel måte å holde hyttestilen aktuell på, er å jobbe med detaljene i interiøret.

På fjellet vil vi ha det lunt og koselig, og derfor går mange for mørke farger. Foto: Tyrilin

– Det er mer tidløshet og hold i naturmaterialer. Hvis du velger rolige og sømløse farger, kan du variere med tekstiler og annet som er enklere å bytte ut. Det er verre om du maler hele veggen påskegul, poengterer Bjørkavåg. Interiørarkitekten er opptatt av at nordmenn skal våge å legge seg på en mer særegen stil, og at alle fjellhytter ikke trenger å være brune, svarte og grå. – Man kan ha det hyggelig og lunt uten at hytta er helt lik alle andre fjellhytter. Her kan man godt bruke flere fargetoner. Tør å være mer personlig i stilen, oppfordrer hun. n

Farget tre. Det blir mer vanlig å bruke samme farge i tak og på vegger. Foto: Tyrilin

høstutgaven

HYTTE OG NYTTE

Nordmenn har ikke ov En av tre nordmenn sier de ikke har oversikt over de elektriske jobbene som er utført i boligen, ifølge en ny undersøkelse. Den samme undersøkelsen viser at 60 prosent av de som sier de har dokumentasjon på utført oppussing, bare har dokumentasjonen i papirform. Nå håper ekspertene at hytteeiere ser viktigheten av å dokumentere all oppussing som blir gjort på hytta.

hytteeieren

– Hus og hytte er jo det dyreste vi eier. Samtidig er folk alt for dårlige til å dokumentere jobbene som blir gjort. Med hensyn til kvalitet på arbeidet og taksering av boligen, er det utrolig viktig for forbrukerne å ha kontroll på dokumentasjonen, sier

Det er viktig å dokumentere hva du har gjort når du pusser opp. Foto: Roselyn Tirado/Unsplash

Jan Andre Solberg, Dal Elektriske AS

Olav Kasland, Forbrukerrådet

Audun Bringsvor, Norsk Hyttelag

v ersikt over oppussing Olav Kasland, fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet.

Bruk boligmappa.no – Kravet til dokumentasjon blir mer og mer viktig, sier Kasland. Alle har en boligmappe – både for hjemmet og for hytta – det er bare ikke alle som vet det. – På boligmappa.no vil du finne all dokumentasjon om arbeidet som er utført på hytta.

høstutgaven

▲

Det lønner seg å holde boligen ved like. Det er kanskje en av grunnene til at nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til oppussing og fornying.

Det er hovedsakelig to grunner til at vi pusser opp. For det første vil vi ha det finere og mer komfortabelt på hytta. For det andre ønsker vi å opprettholde eller øke verdien i tilfelle salg. I begge tilfeller er det viktig med god og riktig dokumentasjon.

Kan du dokumentere at elektrikeren har gjort en god jobb?

HYTTE OG NYTTE

Foto: Michal Matlon/Unsplash

Stadig flere håndverkere legger nå automatisk inn dokumentasjon i din Boligmappe når de utfører små eller store oppdrag for deg, du trenger ikke en gang å spørre. Om du ikke finner dokumentasjon for oppdrag som er utført, har Boligmappa en egen funksjon for å etterspørre dokumentasjon fra elektrikeren eller byggmesteren. Når du velger en elektriker fra Elfag, har de inngått et samarbeid som sikrer at alt arbeid utført av en Elfagelektriker automatisk legges inn i din Boligmappe. – Å bruke en av oss, blir som en dobbel trygget, sier Jan Andre Solberg i Elfag-bedriften Dal Elektriske AS. – På den ene siden er du sikret en samsvarserklæring og annen relevant dokumentasjon rett inn i egen boligmappe. På den andre siden er alle Elfag-bedriftene godkjente og kvalifiserte aktører som sikrer at jobben blir skikkelig gjort. Ny lov øker dokumentasjonskravet Stortinget har vedtatt en ny forskrift til avhendingsloven som trer i kraft 1. januar neste år. Loven vil blant annet kreve mer av selger med tanke på dokumentasjon, taksering og tilstandsrapport. Den aller viktigste endringen, er at det ikke lenger er mulig å selge hytta «som den er».

hytteeieren

Å stille høyere krav til dokumentert arbeid, forhindrer useriøse aktører på markedet, samtidig som det blir viktigere med dokumentasjon når du skal selge. – For kjøper er det en stor trygghet å vite at det elektriske opplegget er av god kvalitet og at badet er pusset opp av fagfolk, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Med den nye loven blir det enda viktigere for selger å kunne dokumentere at det er slik. Like nyttig om du ikke skal selge – Nå er det vel de færreste av oss som

går med planer om å selge hytta, siden de fleste norske hytter blir i familien i generasjoner, sier Bringsvor. Men god dokumentasjon på alt du har gjort på hytta, er nyttig også for deg som eier eller arver en hytte. På boligmappa.no kan du også lagre dokumentasjon på arbeid utført av andre, men også arbeid du har gjort selv. – Hva med å lagre kvitteringer, bruksanvisninger og fargekoder sammen med all annen dokumentasjon for hytta? foreslår Bringsvor. n

Fakta Slik tar du i bruk boligmappa: • Gå inn på boligmappa.no og logg inn med BankID • Her finner du en boligmappe for hver bolig du eier – både hus og hytte • Se over om all oppussing fra de siste årene er registrert • Om ikke håndverker har lagt inn dokumentasjon, kan du skanne og laste opp egne dokumenter

• Du kan gjerne dokumentere egenarbeid også, og last gjerne opp bruksanvisninger, garantier, fargekoder osv. • Hvis det mangler dokumentasjon, kan boligmappa.no hjelpe deg å etterspørre det fra håndverker. De fleste håndverkere har oppbevaringsplikt i fem år og vil videresende eller laste opp til Boligmappa for deg om du ber om det.

Få stikkontakter der du faktisk trenger dem – kontakt din lokale Elfager i dag

Elfag-elektrikeren garanterer kvaliteten på sitt arbeid, materialer og utstyr i 5 år.

Finn din lokale elektriker på elfag.no

års garanti

MEDLEMSFORDELER

Ny medlemsfordel:

Finn riktig løsning hos Byggstart Norsk Hyttelag har nylig inngått et samarbeid med Byggstart. – Målsetningen er å gjøre det enda enklere for medlemmene våre å finne riktige fagfolk til sitt byggeprosjekt, enten det er nybygg, tilbygg, renovering eller oppussing, sier generalsekretær Audun Bringsvor. På Byggstart.no finner du en rekke nyttige guider som kan hjelpe deg å få en god start på ditt neste prosjekt. Prosjektguidene forteller deg hva det er viktig å tenke på om du for eksempel skal etterisolere et loft, bygge på hytta eller skifte tak. Prisguidene gir deg en oversikt over hva som driver kostnadene i de ulike prosjektene, og eksempler på typiske kvadratmeterpriser på alt fra ny kjeller til nytt tak.

prosjekt – helt gratis. – Du starter ganske enkelt med å registrere prosjektet ditt på Byggstart.no, sier Andreas.

– Dette er nesten for godt til å være sant? – Vi må ta forbehold om at vi faktisk dekker det området hvor hytta ligger, sier Andreas. – Vi ber også om at du selv står for tegninger og en prosjektbeskrivelse som er god nok til at leverandørene kan gi et riktig tilbud. Ellers er det helt gratis og uforpliktende å legge inn en prosjektforespørsel på Byggstart.no. n

– Nå er det naturligvis ikke mulig å anslå prisen på ethvert prosjekt på forhånd, da det er mange variabler som spiller inn, sier daglig leder i Byggstart, Andreas Jebsen. – Særlig for hytter som ligger litt utenfor allfarvei kan det være vanskelig å budsjettere. Likevel anslår han raskt prisen for et nytt tak til ca 2 000 kroner per kvadratmeter takflate, inklusive både arbeidstimer og innkjøp av materialer. – Vi har prosjekter ned mot 1 500 kroner per kvadratmeter og noen kompliserte prosjekter hvor prisen ender på over 4 000 kroner, variasjonene er stort sett små. Nå er gode råd gratis Nå kan du som er medlem i Norsk Hyttelag få hjelp til ditt neste bygge-

hytteeieren

hvor Byggstart undersøker referanser, økonomi og godkjenninger i tillegg til å intervjue ledelsen i bedriften.

– Du vil så bli oppringt av en av våre koordinatorer for å gå gjennom prosjektet. Vi sørger for at all nødvendig informasjon er på plass for å kunne koble deg med de rette entreprenørene, og gir råd om budsjett, tidsplan og anbudsunderlag. Når prosjektet er klart for å prises, blir du koblet med entreprenører som er godt kvalifisert for nettopp ditt prosjekt, og som har kapasitet i det aktuelle tidsrommet. Tilbudene du mottar direkte fra hver enkelt entreprenør, er naturligvis uforpliktende. Entreprenørene har vært gjennom en grundig kvalitetsprosess

Slik gjør du det 1. Registrer ditt prosjekt på Byggstart.no 2. Vent til Andreas eller en av hans kolleger ringer deg. 3. Husk å oppgi medlemsnummeret ditt i Norsk Hyttelag.

Medlemsfordeler Norges beste hytteforsikring

Ditt digitale medlemskort finner du på min side, eller ved å sende HYTTA MEDLEMSKORT på SMS til 26112.

Som medlem i Norsk Hyttelag får du alltid 20 prosent rabatt på det som kanskje er Norges beste hytteforsikring. Som totalkunde får du i tillegg 15 prosent kundebonus. Medlemmer i Norsk Hyttelag får også gratis ID-tyveriforsikring på kjøpet. Vi forteller deg mer om dine fordeler når du ringer oss på 67 20 60 01.

Inntil 40% rabatt hos Montér

Få 10 prosent rabatt på takstiger

Inntil 25% rabatt hos Elfag-elektrikeren

Har du hatt besøk av feier og fått pålegg om å montere takstige? Fortvil ikke. Som medlem i Norsk Hyttelag får du 10 prosent rabatt på alle stiger til alle typer tak (også torvtak). Om du bestiller sammen med naboen, får dere begge 10% rabatt på montering.

Skal du pusse opp, bygge på eller bare vedlikeholde hytta, er det lønnsomt å være medlem i Norsk Hyttelag. Vis medlemskortet ditt og få rabatt på «alt» (med unntak av kampanjevarer og fast lavpris).

Elfag er Norges største og mest kjente elektrikerkjede med hele 110 medlemsbedrifter over hele landet. Nå får du 10 prosent rabatt på timeprisen (ordinært kr 925 ,-) og hele 25 % rabatt på materiell.

Gratis teknisk rådgivning

Gratis juridisk rådgivning Dette er en medlemsfordel vi håper du aldri har bruk for. Likevel er det kanskje den viktigste fordelen. Hytteadvokaten kan hjelpe deg med alle juridiske utfordringer du får på hytta.

Våre erfarne eksperter gir deg råd og veiledning om små og store utfordringer på hytta. Send oss en e-post, og vi gir deg gode råd og smarte løsninger – eller veileder deg videre til eksperter og fagfolk om nødvendig.

Medlemsbladet Hytteeieren Fire ganger i året får du medlemsbladet Hytteeieren i postkassa. Her kan du lese artikler, reportasjer og nyttig stoff som er spesielt relevant for deg som er hytteeier. Hytteeieren kommer ut før påskeferien, før sommerferien, før høstferien og før juleferien.

Flere medlems

fordeler Se flere rabatter og medlemsfordeler på norskhyttelag.no.

20 % på inngang svømmehall og 20 % på bowlingspill.

Besøk Langedrag Naturpark og få halv pris på alle barnebillett. Tilbudet gjelder hele året unntatt juli.

Ellevill bademoro for hele familien. Hos Tropicana på Gol får du nå hele 50 % rabatt for både store og små!

NYHET: Få 15 prosent rabatt på kart og turutstyr fra Kartbutikken.no.

Få 50% rabatt på Eventyrgolf i Hallingdal Feriepark.

20% i fabrikkutsalget 20% hos Mester Pizzeria

For mer informasjon om dine medlemsfordeler og rabatter, se www.norskhyttelag.no. høstutgaven

Tar du godt vare på hytta di? Da tar vi godt vare på deg.

WaterCircles baserer seg nemlig på den enkle tanken at ansvarsfulle kunder har færre uhell. Og siden færre uhell gir færre utbetalinger, kan vi gi kundene våre lavere premier. Og mer personlig service. Siden du er medlem av Norsk Hyttelag regner vi deg som én av dem som tar ekstra godt vare på hytta si. Da får du også ekstra gode betingelser hos oss. Hvor gode de er får du vite om du ringer oss på 67 20 60 50.

watercircles.no/norskhyttelag