Mye har skjedd på kjøkkenfronten de siste årene - og trendene endres stadig. Utvalget er stort hos oss, både når det gjelder fronter, innredning, benkeplater og hvitevarer.
AUBO kjøkken har høy kvalitet, gjennomtenkt design og fornuftige priser. Med gode skap- og innredningsløsninger er muligheten for å gjøre ulike kombinasjoner så stor, at det er så godt som skreddersydd. Hos oss får du hjelp fra A til Å, med rådgiving, planlegging og leveranse.
Sammen blir vi sterkere Landets to interesseorganisasjoner for hyttefolk slår seg sammen.
I år gikk den gjeve prisen til Telemarkskommunen Tokke.
Strandsonen bygges ned Stadig flere dispensasjoner svekker allemannsretten.
Finn ut hvilken båt det er bilde av og du kan vinne sett med kopper og tallerkener i bøk.
Gode råd til deg som eier hytta sammen med andre.
Ikke lad elbilen på hytta Norsk Hyttelag advarer mot store prisforskjeller avhen gig av hvor du bruker strøm.
Fra 1. oktober er du medlem i en ny hytteorganisasjon. Her finner du alt du trenger å vite.
Hyttelivet er en viktig og verdifull del av den norske folkesjela, og noe det er verdt å ta vare på. Med nesten 500 000 hytter, er hyttene allemannseie. Over halvparten av Norges befolkning eier hytte eller har tilgang til hytte gjennom slekt, venner eller arbeidsplassen. Hytter er for folk flest. Likevel har mange en oppfatning av at det å eie hytte er en unødvendig luksus for noen få.
Da pandemien rammet landet vårt, var det mange som hadde det tøft. Hyttefolket var på ingen måte de som hadde det verst, selv om vi ble nektet å bruke hyttene våre da vi trengte dem som mest. I ettertid viste det seg at det ikke var noen gode argumenter for hytteforbu det, verken med tanke på smitte vern eller kapasitet i helsevesenet. «Joda, men det er ingen menneske rett å dra på hytta,» sa folk, som om det skulle være et argument.
Da eiendomsskatten ble utvidet til også å gjelde utenfor tettbygd strøk, var det mange som protes terte, men til ingen nytte. Skatten måtte betales, selv om kommune ne ikke ville bruke inntektene på noe som kom hyttefolket til gode. Senere ble skattereglene endret slik at ligningstaksten (skattee tatens boligverdi) skulle brukes som skattegrunnlag. Men bare for boliger. For fritidsboliger fikk kom munene fortsette å lage sine egne takster for å maksimere skatten, og vi fant oss i det.
For noen år siden ble tomtefesteloven endret, og svært mange som har hatt hytte på bygslet tomt i årevis fikk en prisstigning fra 2 000 kroner til 12 000 kroner over natten. «Såpass må dere tåle,» sa de, «det er jo ingen menneskerett å ha hytte».
Så ble det pålagt med feiing og tilsyn av fritidsboliger, og feie
gebyret ble en årlig ekstrakostnad. Og vi betaler ikke bare for selve feiingen. Flere kommuner må jo oppgradere både lokaler og IT systemer for å holde orden på hyttene, og denne kostnaden skal jo også bakes inn i feieavgiften. «Har dere råd til å ha hytte, har dere vel råd til noen tusenlapper til feieren, også?»
Det samme skjedde da kommune ne oppdaget at kildesortering var dyrere enn én stor søppelcontainer. Vi fikk færre steder å levere søpla, men høyere avgifter. Og det samme kommer til å skje når kostnadene for skiløyper og vinterbrøyting går i været på grunn av høyere kostna der til drivstoff. «Dette kan jo ikke være noe problem for hytteeierne å betale.»
Og vi skal ikke klage over hver en kelt kostnad, men på et eller annet tidspunkt blir summen for høy. Når alle kostnader skal lempes over på «de privilegerte hytteeierne», kan den samlede belastningen på hver enkelt bli for stor.
Og plutselig fikk vi tidenes høyeste strømpriser samtidig som NVE innførte en ny nettleie som spesielt rammer hytteeiere. Strømprisene er så høye at regjeringen har innført en omfattende strømstøtte som går til alle strømabonnenter i Norge – unntatt hytteeiere. «Har de råd til å ha hytte, har de vel råd til å betale strømregningen også!»
Nå får vi stadig flere henvendel ser fra hytteeiere som vurderer å selge hytta for å slippe unna de høye kostnadene. Samtidig sier eiendomsmeglerne at hyttemarke det har stoppet helt opp og at det nå er mye vanskeligere å få solgt fritidseiendom enn tidligere. Hyttefolket må stå sammen!
Om vi ønsker å bevare det gode hyttelivet her til lands, er det viktig at hyttefolket står samlet. Aldri har vel behovet vært større for en slagkraftig interesseorganisasjon enn akkurat nå.
Derfor er det en stor glede å kunne fortelle at Norsk Hyttelag og Norges Hytteforbund har valgt å slå seg sammen med virkning fra 1. oktober. De to organisasjo nene har hver for seg kjempet for hytteeiernes interesser, men mener nå at vi kan oppnå enda mer ved å stå sammen. Vi håper at dette kan være et vendepunkt slik at hyttene ikke må være salderingsposten hver eneste gang noen skal få et budsjett til å gå opp.
Tusen takk for at du har vært medlem i Norsk Hyttelag og hjertelig velkommen til nye Norges Hytteforbund! Les mer om hva sammenslåingen betyr for deg på side 42.
Det er to solide interesseorganisasjoner som nå har bestemt seg for å forene krefter. Hver for seg har de to organisasjonene kjempet for hytteeiernes interesser, men de siste årene har utfordringene blitt større og behovet for en stor og samlende organisasjon enda tydeligere.
Norges Hytteforbund ble etablert i 1971 og representerer i dag over 370 ulike velforeninger samt tusenvis av individuelle medlemmer. Norsk Hyttelag ble etablert i 2013 og har nærmere 10 000 individuelle med lemmer. Sammen representerer de to organisasjonene en stor andel av landets hytteeiere.
Brenner for samme sak De to hyttegeneralene, Hytteforbundets Trond G. Hagen og Norsk Hyttelags Audun Bringsvor, er to ildsjeler som bren ner for hyttelivet og for hytteeiernes ve og vel. – Mange har vel trodd vi er tøffe konkurrenter, forteller Hagen, men sannheten er at vi har samarbeidet godt over tid om flere saker. – Vi har jo den samme målsetningen og den samme virkelig hetsforståelsen, supplerer Bringsvor. – Dermed har vi stort utbytte av å diskutere saker, lære av hverandre og samordne utspill.
De siste årene har de politiske utfor dringene blitt større, samtidig som hyttepolitikken har blitt mer kompleks. Både Hagen og Bringsvor har sett behovet for en større organisasjon med en bredere medlemsmasse. – Ved å slå oss sammen kan vi også effektivisere driften og eliminere mye dobbeltarbeid,
forklarer Hagen, dermed kan vi levere enda bedre tjenester til medlemmene våre med de samme ressursene.
Den største forskjellen mellom Norges Hytteforbund og Norsk Hyttelag, har vært organiseringen. Norges Hytteforbund er en ren medlemsorganisasjon med en stor andel kollektive medlemmer, hvor foreningen er eid og drevet av med lemmene. Norsk Hyttelag har vært organisert som et aksjeselskap med en fast ansatt generalse kretær, hvor det ikke forventes andre bidrag fra medlemmene enn kontingenten.
– Vi har valgt å fortsette som med lemsorganisasjon, sier Bringsvor, og dermed blir det i Norges Hytteforbund at driften videreføres. Fra 1. oktober flyttes alle medlem mene i Norsk Hyttelag over i Norges Hytteforbund. – Vi vil samordne betingelser, medlemsfordeler og informasjon slik at alle skal få et minst like godt tilbud som tidligere, og forhåpentligvis noen hyggelige overraskelser på kjøpet!
De to hyttegeneralene er enige om at selve sammenslåingen vil skje raskt.
– Vi er to like organisasjoner med felles mål, så dette blir spennende, slår Hagen fast. – Det som er viktig nå, er å legge enda mer ressurser inn i de utfordringene vi står overfor, under streker Bringsvor.
Hyttelivet slik vi kjenner det står på et vippepunkt, og vi må handle nå om vi skal greie å ta vare på de hyttetradi sjonene vi er så glade i. – Vi har lenge vært bekymret over de stadig økende
kostnadene ved å ha hytte, noe som gjør det vanskeligere for «folk flest» å ta del av hyttelivet, sier Hagen. – Og nå rammer strømkrisen oss alle mens regjeringen velger å tilby hjelp til alle unntatt hytteeierne.
Samtidig har vi hatt en enorm utbyg ging de senere årene. – Dette har gitt flere muligheten til å bli hytteeiere, sier Bringsvor, men samtidig har det ført til en fortetting og en nedbyg
ging av natur som i seg selv kan true hyttefreden. En av de viktigste sakene for den nye organisasjonen vil være å få hyttebyggingen tilbake i ordnede former.
Økt aktivitetsnivå Politikere, hytteutbyggere, grunneiere og andre som har med hytter å gjøre, kan vente seg et mye høyere aktivi tetsnivå i tiden fremover. – Ja, det er klart, lover Hagen. – Med bare ett
medlemssystem og ett medlemsblad og én medlemsservice, kan vi frigjøre mye tid og ressurser i tiden fremover! – Og de skal vi bruke på hjertesakene våre, lover Bringsvor. – Vi skal sikre hyttefreden og hyttekosen for både nåværende hytteeiere og fremtidige generasjoner.
For hyttene – de er ikke bare viktige for hytteeierne, de er viktige for den norske folkesjela. n
Hvert år velger Norsk Hyttelag ut en hyttekommune som får æren av å bli «Årets hyttekommune». I 2022 går hederen til Tokke kommune i Telemark. Tokke har gjennom flere år vist at de ønsker å være en attraktiv kommune for hyttefolket, og de er en av de eneste store hyttekommunene som ikke diskriminerer oss hytteeiere.
– Dermed var det liten tvil om hvor årets pris skulle havne, sier general sekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. Selve prisen ble delt ut på et arrangement ved Tokke rådhus i slutten av august, og det var ordfører Jarand Felland som tok mot prisen på vegne av Tokke kommune. I tillegg til heder og ære, mottar ordføreren en et sning av kunstneren Kristian Finborud.
– Kommunen har utviklet flere tilbud som er attraktive for både fastbo
ende, hyttefolk og turister, forklarer Bringsvor. Han forteller ivrig om sher patrappene opp til Rui, den spektaku lære Lårdalsstigen mellom Dalen og Lårdal, et omfattende nett av skiløyper og ikke minst den vakre saunaen som ligger som et Soria Moria i enden av Bandak. – Dette er attraksjoner som inviterer til lekenhet og som samtidig byr på en utfordring, skryter Bringsvor.
Juryens begrunnelse viser seg også i motivet som Bringsvor har valgt ut til
ordfører Jarand Felland. Bildet heter nemlig «Sjå, mor!» og viser et modig skihopp med mye livsglede. – Jeg håper ordføreren finner et godt sted å henge bildet, slik at det kan tjene som inspirasjon til å fortsette det gode arbeidet i mange år fremover!
Stolt og glad ordfører
– Det er veldig hyggelig å motta en slik pris fra Norsk Hyttelag, sier ordfø reren. – Og det er ekstra stas når jeg hører begrunnelsen. Han forteller at flere av de tilbudene de har i kommu nen i dag, trolig ikke hadde vært mulig uten hyttefolket.
– Hyttefolk og andre som bruker tilbudene våre, er veldig viktige for at hjula skal gå rundt, både i handels standen og i reiselivet ellers, forklarer han. – Da er det viktig for oss å legge til rette på en god måte, og å vise at vi er glade for alle de hyttefolkene vi har her i Tokke.
Når strømprisene går i været, er
det ekstra fint å ha hytte i Tokke. Kommunen, som er en stor kraftprodu sent, har nemlig innført en makspris på 38 øre per kWh (før mva og avgifter). Og når Tokke tilbyr billig strøm til innbyggerne sine, er det helt naturlig at det også gjelder hyttefolket.
– Det er andre kommuner som tilbyr billig strøm til egne innbyggere, men Tokke er den eneste store hyttekom munen som ikke diskriminerer hytte eierne, sier Bringsvor. Og Tokke er en stor hyttekommune. – Ved inngangen til 2022 hadde kommunen 1 264 boliger og 1 162 hytter. Det betyr at kommunen trolig har flere «hytteinnbyggere» enn helårsinnbyggere.
Tokke har hatt ordningen med trygg
og anstendig maksimalpris til alle strømabonnenter i kommunen siden 80 tallet. – Det har vært et klart ønske fra vår side at alle skal ha den lave strømprisen, forteller Felland. – Dette var sist oppe til diskusjon for 20 år siden, og vi konkluderte med å holde fram med strøm til fornuftig pris til alle.
– Vi skulle ønske at flere hyttekommu ner kunne se til Tokke og bruke noen av kraftinntektene sine på å hjelpe både hytteinnbyggere og helårsinnbyggere, sier Bringsvor. – Og enda bedre hadde det vært om finansminister Slagsvold Vedum kunne lære litt av sin partifelle i Tokke og sørge for at alle får glede av strømstøtten. n
Et opphold på Dalen hotell tar deg tilbake i tid. Selve bygningen er så overdådig med sine dragehoder, spir, altaner, utspring og gesimser at det nesten blir for mye. Men bare nesten. For vertskapet på Dalen har greid å gjenskape eventyrhotellet fra 1894 på en imponerende måte.
Tekst og foto: Audun Bringsvor
Dalen Hotel ligger vakkert til innerst i innsjøen Bandak. Dypt inne i Telemark, ved foten av Hardangervidda, mel lom høye fjell og vannkraftverk. Du tror kanskje du er høyt til fjells, men Bandak ligger bare 72 meter over havet. Det virker ganske utrolig om du har kommet hit med bil, men helt logisk om du har ankommet med båt.
En av Norges mest fantastiske båtreiser har nemlig endestasjon her, bare noen hundre meter fra hotellet. Telemarkskanalen går hele veien fra Skien og hit til Dalen. Ved hjelp av 8 større sluser med til sammen 18 slusekamre, løftes båtene de 72 høydemetrene som gjør det mulig å seile inn på Bandak.
Den eldste kanalen mellom Skien og Norsjø ble bygget rundt 1860.
Bandakkanalen fra Norsjø og videre inn til Bandak, sto ferdig i 1892. To år senere, i 1894, sto Dalen Hotel ferdig.
Mange av gjestene på hotellet var på ferdig pakket ferie. Først med Telemarkskanalen fra Skien til Dalen, i full fart inn i spisesalen til middag, en natt i et av hotellets eventyrlige rom før man dagen etter ble skysset tilbake til M/S Henrik Ibsen for returen til Skien. Da rekker man ikke en gang frokost på hotellet, men blir servert om bord i båten.
Dette er nok også en strålende opp levelse om man lar Telemarkskanalen spille hovedrollen. Men vi mener at Dalen Hotel også fortjener en hoved rolle. For det er mye å se og oppleve på Dalen om du setter av litt mer tid.
Da hotellet var nytt på slutten av 1800 tallet, kom det prominente gjester fra hele Europa hit. Keiser Wilhelm av Tyskland og kong Leopold II av Belgia var her, og det var også Kong Oscar II. Og naturligvis kong Haakon VII og dronning Maud med gutten som da var kjent som kronprins Olav.
Når du besøker hotellet i dag, føler du deg umiddelbart hensatt til 1800tallet. Det er høyt under taket, men likevel andektig i fellesområdene. Folk snakker ivrig, men lavmælt til hverandre. Det er ingen som løper rundt eller snakker høyt i mobiltelefoner.
Om du lytter til samtalene, er det man ge som lurer på dagens meny i restau ranten. De fleste skal spise hotellets 4 eller 6 retter. Noen planlegger en tur til Soria Moria sauna, en badstue som ligger i innsjøen Bandak, rett nedenfor hotellet. Andre forbereder seg til turer i nærområdet, kanskje
Rui trappene eller Lårdalsstigen. Men det er ikke før i morgen. Først skal vi i spisesalen.
Restaurant Bandak Før middag må man en tur innom rommet. På Dalen Hotel kler man seg nemlig om før middag. Har du glemt penklær, har hovmesteren en impone rende samling blazere og dressjakker til utlån. På vei inn i restauranten, får vi øye på menyen. Ikke dagens meny, men menyen fra 8. september 1894, for ganske nøyaktig 128 år siden.
Etter en liten men deilig amusebouche, setter vi i gang med dagens meny. Vi har valgt restaurantens vinpakke med et glass til hver rett, og er takknemlige for at det ikke er langt hjem til rommet etter mat. Middagen er et eventyr. Vi får vite at kjøkkensjefen Mikael Öster hadde Michelin stjerne da han drev sin egen restaurant i Göteborg, og blir ikke overrasket.
Etter 6 retter – og 6 glass med vin –flytter vi oss forsiktig ut i peisestuen. Her finner vi også hotellets bar, som har mer fokus på klassiske cocktails og brunt brennevin enn på moderne drin ker. Praten flyter lett, og i bakgrunnen spiller hotellets pianist på flygelet.
Rundt klokken 10 kommer resepsjons sjefen innom peisestuen og spør om noen vil høre hotellets historie. Han forteller levende om tyske keisere og britiske aristokrater, om kanalbyg gere – og om hvordan hotellet forfalt etter krigen. Han forteller om vekkel sespredikanten Aage Samuelsen som entusiastisk kjøpte hotellet i 1983. Det var Herren som hadde sagt at han skulle kjøpe hotellet, men dessverre hadde ikke Herren fortalt ham hvor dan han skulle få det lønnsomt. Aage Samuelsen døde noen år senere, men regnes fortsatt som den som «satte Dalen Hotel på kartet» igjen.
Heldigvis fikk hotellet etter hvert nye eiere. I dag har hotellet en sunn drift, og det er pusset opp med ny brannsikring og ventilasjon, nytt kjøkken og nye gjesterom med moderne fasiliteter. Men ett rom har de ikke greid å gjøre noe med, og det er rom 17.
Det er litt over 100 år siden den engel ske ladyen Miss Greenfield sjekket inn på rom 17. Hun var gravid da hun kom, men reiste uten barn tilbake til England på høsten. Døren til rommet var barrikadert, så den måtte brytes opp, og inne på rommet fant de et dødt barn. Vi vet ikke om barnet var dødfødt eller om Miss Greenfield drepte bar net, men hun ble tiltalt for drap. Hun tok sitt eget liv før rettssaken begynte, og i dag vandrer hun hvileløst omkring på Dalen Hotel. Det er særlig menn som merker hennes nærvær, og det advares mot å legge noe i vuggen som står på rommet.
Etter en god natts søvn og en utmerket frokost, er det på tide å oppleve mer av Dalen. Det er flere turmuligheter i områ det, både med båt, kano og sykkel. For de som vil på fottur, er Rui trappene til Rui plassen og videre til museet i Eidsborg en favoritt. De sprekeste gir seg i kast med Lårdalsstigen, som etter sigende er enda mer krevende enn Besseggen.
Et mer bedagelig og behagelig alter nativ, er å slappe av i hotellets store hage. Her er det rikelig med hvilestoler og hammocker, og hagen er som skapt for å spille krokket eller badminton.
For de som ikke besøkte Soria Moria sauna i går, er det på tide nå. Du kan reservere saunaen for to timer om gangen. Det er plass til 15 personer, men når du har reservert, har dere hele saunaen for dere selv uansett hvor mange eller få dere er.
Lavmælte telemarkinger og overdådig overklasse Bygningen har en karakteristisk silhuett som gjenspeiler de skrånende fjellsidene langs Bandak. Bygget er kledt i spon som er inspirert av lokal byggeskikk, men innimellom er det lagt spon som blinker av gull. Gullet viser delvis til segn og soger fra lokal fortellertradisjon, men arkitekt David Fjågesund røper at kontrasten mellom trefarget spon og gullspon også spiller på kontrasten mellom lavmælte telemarkinger og overdådig overklasse som besøkte Dalen Hotel.
Vi klarer ikke å bli enige med oss selv om det er utsikten til den vakre badstubygningen eller utsikten fra badstuen og utover Bandak som er mest fengs lende. Men vi blir enige om at to timer er alt for lite. Dette må vi gjøre igjen. n
Det å gå tur langs breddene av Bandak, er ikke så lett som det høres ut til Det er nemlig så bratt at turen går langs steile fjellsider, ca 7–800 meter over innsjøen. Turen kan være både lang og tøff, men belønningen er en av Norges beste og lengste utsikter.
Tekst og foto: Audun Bringsvor
Når nordmenn går på tur, går de gjerne på topptur. Det betyr at en typisk fjelltur består av 4 timer motbakke, flott utsikt i femten minutter, og så 4 timer med nedoverbakke. Slik er det ikke om du går Lårdalstigen. Her går du fra Dalen til Lårdal helt ute på kanten langs innsjøen, og i teorien har du spek takulær utsikt i alle de åtte timene turen varer.
OK. Kanskje ikke alle åtte timene, da. Mer om dette senere.
De fleste velger å gå fra Sui Rui ved Eidsborgsvingene like ovenfor Dalen. Da starter du på 500 moh og slut ter på 70 moh, så det har sine klare fordeler. Du må likevel regne med ca 1100 høydemeter totalt, siden turen går litt opp og ned. Du bør beregne 6–9 timer på turen, de fleste bruker drøyt 8 timer med pauser.
Den beste opplevelsen får du om du tar rutebåten tilbake. Det er båtene som går Telemarkskanalen som svinger innom Lårdal og tar deg med
tilbake til Dalen. Utfordringen er natur ligvis at disse båtene bare går en gang i døgnet (enten 17.20 eller 17.55 avhengig av hvilken båt som betjener ruta). Det betyr at du enten må starte tidlig eller gå fort.
For oss som ikke er blant de raskeste på tur, som stopper ofte for å ta bilder og som absolutt ikke vil komme for sent til båten, var det bare en ting å
Lengde 15 km. Tid 6–9 timer.
Start fra parkeringsplassen ved Eidsborgsvingene, like ovenfor Dalen. Parkeringsavgift 50 kr.
Gå til Lårdal og ta båten tilbake. Forhåndsbestilling anbefales i høysesong (375 per person).
Om du ikke rekker båten, kjører Tokke taxi deg gjerne tilbake til Dalen for 700 kroner.
Om du rekker båten, må du like vel ha taxi fra brygga og opp til bilen (250 kroner per tur).
gjøre: Starte tidlig. Heldigvis hadde vi med oss en stor og delikat nistepakke fra Dalen Hotel og rikelig med vann. Det er overraskende vanskelig å finne et sted å fylle vannflaska underveis.
Like etter start kommer vi til Sui Rui. Dette er en eldre husmannsplass som «hev vore rik på stein, men med god jord mellom bergryggane». Plassen må ikke forveksles med Ni Rui, hvor de kjente Rui søstrene kommer fra. Litt senere kommer vi til Urdalen, hvor det i 1875 bodde 13 mennesker fordelt på tre ulike husmannsplasser.
Etter å ha klatret de første 2–300 høydemetrene på bratt sti i tett furuskog, får vi de første glimtene av Bandak. Utsikten – eller var det motbakkene? – er til å miste pusten av!
De neste timene går vi fra utsikt til utsikt. Først noen glimt av Bandak, så storslagen utsikt tilbake mot Dalen, og etter hvert mer og mer utsikt østover mot Lårdal. Underveis forteller infor mative skilt oss om husmannsplasser og skjebner, riser og gygrer, sagn og fortellinger.
Vi passerer Mærdalstjønni hvor Åse Stålekleiv gjemte tre «buhagskjelar» fulle av penger. Vi kommer til Møyskriv hvor en dødsdømt jente slapp straff ved å hoppe over gjelet, 600 meter over Bandak. Og vi leser om Kapteinsrenna, hvor en fredløs sjømann klatret opp en gang på 16 eller 1700 tallet.
Plutselig forsvinner stien ned i en smal sprekk i fjellet. Det er visstnok mulig å gå rundt, men vi våger oss videre. Nede i Klyfta er det mørkt og kjølig.
Etter å ha spist nisten vår på turens høyeste punkt, Gløstøylnuten på 848 moh, begynner vi å sjekke hastig het og tid opp mot rutetidene til M/S Henrik Ibsen som forhåpentligvis skal ta oss tilbake til Dalen i dag. Vi har sannsynligvis god tid, men det er van skelig å beregne, og vi har hørt mange historier om hvor bratte de siste fire kilometerne er. Dette blir et lite stress moment på den siste delen av turen.
Etter Gløstøylnuten går turen også mer og mer i skogsterreng. Men min dre utsikt til Bandak, blir det også mer tid til å se på klokka.
Like før Heddebu, kommer vi til et nytt skilt som forteller oss hvor bratt det siste partiet er. Om man vil unngå det bratteste partiet, er det mulig å følge stien til Meland. Derfra kan man gå (eller ta taxi) ned til Lårdal. Men den ekte Lårdalstigen fortsetter rett fram, og den utfordringen måtte vi nesten ta.
Før våren 2007 var det ingen som hadde hørt om Lårdalstigen. Det ble regnet for umulig å rydde en sti i det bratte terrenget. De eneste som var tøffe nok til å prøve, var en gjeng pensjonister. Det er 85 år gamle Einar Strand fra Lårdal, en tidligere oriente ringsløper, som får mye av æren for å ha funnet stien. Sammen med Jørgen Kasin, Isak Isaksen og Olav Ormestøyl
1. Det er mulig å ta morgenbåten fra Dalen til Lårdal, og så gå Lårdalstigen tilbake. Da slipper du å måtte rekke båten, men får vesentlig flere høyde meter på turen.
2. Vil du unngå den bratteste delen av turen, er det mulig å ta stien ned til Stølsvegen like før du kommer til Heddebu. Det er en litt lengre, men mye lettere trasé, og den gjør det enklere å rekke båten i Lårdal om du har slitne knær.
3. Det aller enkleste er kanskje å parkere ved Eidsborgsvingene og gå Lårdalstigen til Gløstøylnuten, som er rutas høyeste punkt. Om du snur her (eller ved Kapteinsrenna like før) og går samme vei tilbake, har du fått med deg den beste utsikten og de mest spektakulære sagnene, men slipper unna de bratteste partiene.
4. Er du på jakt etter en enklere tur, anbefales Rui trappene som starter i sentrum av Dalen. Disse tar deg 1 kilometer og 200 høydemeter opp til Rui plassen. Turen tar 20 30 minutter en vei. Trappene er laget av sherpa er fra Nepal og er bygget av brynestein, en lokal kvartsskifer. Turen kan forlenges helt frem til museet i Eidsborg (ca 2 timer). Her finner du også Eidsborg stavkyrkje, en av landets minste stavkirker.
har han lagt ned utallige dugnadstimer for å få ryddet og merket stien.
Når du kommer til det bratteste parti et, er det Olav Ormestøyl som har gitt navn til «beinvegen». Beinvegen går først rett ned et par hundre høydemeter, så gjør den et par svinger før den går et par hundre høydemeter opp igjen. Til tider er det så bratt at du ikke forstår hvor stien fortsetter, før det dukker opp en ny klatt med rødmaling
i sidesynet. I de bratteste partiene er det lagt ut tau, og det er bra, for ellers hadde vi vel stått der fremdeles.
Så glad for å se Lårdal Etter å ha beseiret Olav Ormestøyls beinveg, gjenstår det fortsatt noen kilometer i bratt terreng. Mesteparten av veien går i tett skog uten særlig med utsikt. Dermed er det ekstra gledelig når vi kommer frem til et utsiktspunkt ... og ser Lårdal der nede. Aldri har vel noen vært så glad for å se et tettsted med 200 innbyggere under seg!
En liten advarsel til slutt. Når du har kommet deg ned alle bakkene fra utsiktspunktet og tilbake til sivilisa sjonen, til asfaltveien der Lårdalstigen ender, så er det fortsatt 2 kilometer igjen ned til brygga der båten går fra. Det er fint om du har litt krefter igjen
Og så et lite tips: Ta med badetøy! Like ved brygga er det en småbåthavn med badestige, og borte på campingen er det en flott sandstrand. Etter en lang og strabasiøs tur er det ingenting som er bedre enn et iskaldt bad mens du venter på båten.
Om vi rakk båten? Ja visst, med god margin. n
Når naturen kaller, er det godt med litt sivilisasjon. I hytta, mikrohuset, tretopphytta eller naustet.
Cinderellas forbrenningstoaletter er i verdensklasse. De krever verken vann eller avløpstilkoblinger. De er luktfrie og miljøvennlige. Ingen avfallshåndtering, kun litt aske som må tømmes.
Tall fra SSB viser at mange søknader om bygging i strandsonen blir innvilget: I 2021 ble 1398 søknader om nye bygninger i strandsonen innvilget. Dette tilsvarer en økning på 53 % sammenlignet med 2020. Blant byggene som ble reist i strandsonen mellom 2020 og 2021, var 448 av disse nye hytter.
– Det er lett å forstå hvorfor folk vil bygge og bo i strandsonen. Samtidig er allemannsretten en stor og viktig del av friluftslivet og den norske hytte opplevelsen. Jo mer av strandsonen som bygges ut, desto mer svekkes
Det er lett å finne ut hvor eiendomsgrensen går, men mye vanskeligere å vite hvor gren sen går for allemannsretten. Nå har Sandefjord kommune kommet med en avklaring, i alle fall for en bestemt strandtomt i Tangenbukta på Vesterøy.
Den aktuelle strandlinjen ligger tett ved småbåthavn og brygger, så det er et område hvor det er naturlig at folk ferdes. Men inne i skogen ligger liten og usjenert privat hytte. Hagen går helt ned til sandstranden, og defineres som innmark. Dermed mener de seks søsknene som eier hytta sammen at også sandstranden nedenfor skal være privat.
allemannsretten, forteller Audun Bringsvor, generalsekretær i Norsk Hyttelag.
I Norge er det byggeforbud i 100 me tersbeltet langs strandsonen.
Forbudet er ment å ivareta allemanns retten og beskytte det verdifulle området mot utbygging. Man trenger dispensasjon for å bygge i strandsonen, men dette stopper likevel ikke nye hytter fra å bli bygget hvert år.
Sandefjord kommune er i sterk tvil om hvordan konflikten skal løses. Kommunen mener at hagen absolutt er å regne som innmark, men neppe stranden nedenfor. Dermed må stranden være utmark, og åpen for fri allmenn ferdsel. Likevel mener kommunen at det ikke kan være fritt frem å sole seg og bade rett nedenfor hytta. Friluftsloven sier nemlig at man bare kan bade når det ikke er til
utilbørlig fortrengsel for eier.
Men kommunen presiserer at forbudet mot bading og soling på stranden nedenfor hytta, bare gjelder når eierne er til stede. Når hytta ikke er i bruk, kan badingen ikke være til sjenanse for noen, og da må det være fritt fram. Og den konklusjonen er, etter det Norsk Hyttelag erfarer, helt i tråd med hytteeiernes forslag.
For å få en bedre forståelse av hva som bygges og hvor, har markedsplassen Byggstart.no utført en analyse av SSBs nye tall.
– I Byggstart bistår vi personer som skal i gang med større bygg og reno veringsprosjekter. Når det kommer til bygging i strandsonen, opplever vi at det er stor forskjell på hvordan byggeforbudet praktiseres i ulike deler av landet. Vi har noen prosjekter som venter lenge på å få svar på byggesøknaden, og noen som tilsynelatende får innvilget søknad veldig enkelt, forteller Andreas Jebsen, daglig leder i Byggstart.
Analysen viser hvilke kommuner som har flest fritidsboliger i strandsonen og i hvilke kommuner byggeaktiviteten er høyest. Kristiansand topper listen, både for flest fritidsboliger totalt og nye fritidsboliger i strandsonen.
Når man bygger i strandsonen, tren ger man i utgangspunktet dispen sasjon, det vil si fritak fra gjeldende lover og regler. Det finnes også kom munale planer som kan tilrettelegge for utbygging i strandsonen. – Hvor
enkelt det er å få søknaden innvilget, kan variere veldig, men vi ser fra tallene til SSB at det er flere kom muner som innvilger svært mange av søknadene, sier Jebsen.
Her er kommunene som mottok flest søknader om bygging i strandsonen i 2021, og hvor mange de innvilget og avslo.
Kommuner Søknader i alt Innvilget Øygarden
jeplass er Øygarden med henholdsvis 2270 og 2140 fritidsboliger i strandsonen.
Topp 10 kommuner med flest fritidsboliger i strandsonen:
Kommune Antall (2021) Kristiansand 2549 Kragerø 2270
Øygarden 2140
Lindesnes 2002
Alver 1935
Hvaler 1887
Fredrikstad 1714
Færder 1673
Karmøy
Merk: Disse tallene inkluderer alle typer bygnin ger, ikke bare fritidsboliger.
Kommunene med flest fritidsboliger i strandsonen
undersøkelse viser at Kristiansand er kommunen med flest fritidsboliger i strandsonen med 2549 fritidsboliger i strandsonen per 2021. På andreplass er Kragerø og på tred
Asker 1556
Larvik 1405
– Strandsonen er utrolig verdifull for friluftslivet, og det er helt essensielt for allemannsretten at kysten er tilgjengelig for flest mulig. Vi for står godt at de som har hytter med strandlinje ønsker å beholde så mye som mulig av privatsfæren sin, men da er det ekstra viktig at kommune ne er restriktive med å privatisere stadig nye områder, understreker Bringsvor.
Se mer informasjon om undersøkelsen på Byggstart.no. n
Vi trekker en heldig vinner som får et sett med kopp og taller ken i bøk fra Espegard. Produktene er laget av heltre bøk og passer like godt på turen som rundt bålpanna. For å vinne må du sende oss den skraverte løsningssetningen fra kryssordet innen 31. oktober 2022.
Send ditt svar på e post til kryssord@norskhyttelag.no eller på et postkort til Norsk Hyttelag, Bogstadveien 46A, 0366 Oslo. Husk løsningssetningen samt navn, adresse og medlemsnummer.
Felles eierskap til hytte kan ha flere grunnlag, f.eks. etter arv eller kjøp av hytte i fellesskap. Sameie har praktiske og økonomiske positive sider, men det kan også by på utfordringer. Konflikter kan unngås ved å utarbeide en grundig sameiekontrakt. I denne artikkelen skal vi se nærmere på man bør tenke på når man skal eie hytta sammen.
Sameigelova er utgangspunktet
Rettsforholdet mellom sameiere regu leres av sameigelova. Loven behandler en rekke spørsmål som kan oppstå i et sameieforhold, f.eks. bruk, vedlikehold og oppløsning. For flere forhold kan det imidlertid være uklart hva som er den rettslig korrekte løsningen av en sameiekonflikt. Et eksempel er § 3 om bruk og utnyttelse av hytta som er i sameie. Andre ledd i bestemmelsen fastsetter at;
«Ingen må nytta tingen i større mon enn det som svarar til hans part, eller såleis at det uturvande eller urimeleg er til meins for nokon medeigar»
Sameiere skal altså ikke bruke hytta utover det som samsvarer med eieran delen. Samtidig er det velkjent at en prosentmessig fordeling av hytte bruken kan være praktisk vanskelig å gjennomføre. Bestemmelsen gir for
eksempel ikke svar på hvem som skal bruke hytta i ferieuker.
Hva det vil si at en sameiers bruk er «uturvande» (les: unødvendig) eller «urimelig» til «meins» (les: skade) for de andre sameierne, er heller ikke klart. Her vil også hytteeiere ha vidt forskjellige oppfatninger.
En rekke aktuelle spørsmål knyttet til tolkningen av sameigelova § 3 er avklart i rettspraksis fra domstolene. En rettslig konflikt kan imidlertid i stor grad unngås dersom sameierne benytter seg av avtalefriheten etter sameigelova.
Det følger av sameigelova § 1 andre ledd at lovens regler gjelder så langt ikke annet følger av avtale. Sameiere har altså anledning til å avtale hvor dan sameieforholdet skal reguleres.
Usikkerhet og misforståelser kan fort lede til konflikt. En skriftlig avtale som avklarer forventede og uforventede potensielle konflikter mellom sam eiere, gir gode forutsetninger for å unngå konflikt. Det er selvsagt ikke realistisk å regulere absolutt alt, men vi vil her gi et overblikk over hva det kan være viktig å tenke på ved inngåel se av en avtale.
Det bør utarbeides en sameieavtale
De enkelte sameiere bør lage en skriftlig avtale som er spesielt til passet deres sameieforhold. Avtalen bør ideelt sett utarbeides tidlig i sameieforholdet. En bør ikke vente til konfliktene oppstår. Også i velfunge rende hyttesameier, som har eksistert lenge, kan det ha noe for seg å sette seg ned og avklare forventninger. Kort oppsummert bør avtalen avklare sameiernes rettigheter og forpliktel ser om:
• Eierandeler
• Fordeling av utgifter
• Vedlikehold
• Bruk
• Utleie
• Mulighet til å selge seg ut
• Forkjøpsrett
Hvor stor eierandel den enkelte sam eier har, avklares ofte ved stiftelsen av sameiet. Hovedregelen i sameigelova er at sameierne eier en like stor del hver med mindre det er grunnlag for annet, for eksempel at sameierne har avtalt en annen sameiebrøk.
Sameieavtalen bør klarlegge hvordan årlige kostnader skal fordeles. Dette gjelder bla. eiendomsskatt og kom munale avgifter, forsikring, strøm, brøyting og vedlikehold. Hovedregelen i sameigelova er at faste eller nødven
dige utgifter fordeles etter eierbrøken. Alternativt kan utgifter dekkes etter bruk. Sameiepartene bør avtale hvordan dekningen av utgiftene skal gjennom føres rent praktisk. Enten ved innskudd knyttet til den enkelte utgift eller ved faste innbetalinger til felles konto.
Noen uker og ferier har selvsagt en tendens til å være mer populære enn andre. Sameierne bør fastsette hvor dan bruken av hytta skal fordeles.
Ulik økonomisk situasjon og forskjellig syn på hvorvidt hytta skal oppgraderes eller ikke, kan også være en kilde til konflikt. Det er en fordel å avtale hvor dan en skal fordele vedlikeholdsansvar. Ved større vedlikeholdsarbeider, og særlig der det er flere sameiere, kan det være fornuftig å fastsette stem meregler for hvordan avgjørelsene skal fattes.
Et aktuelt tema er også hvorvidt hytta skal leies ut eller ikke. Her kan samei erne ha forskjellig syn.
Mulighet for å selge seg ut? Oppløsning av sameiet bør også avklares. Sameigelovas hovedregel er at sameierne har krav på å oppløse sameiet og selge sin andel, men at de andre sameierne da har forkjøpsrett. Sameieres rett til tvangsoppløsning følger av sameigelova § 15.
Det er ikke uvanlig at enkelte sameiere ønsker å selge sin andel og da kan det fort oppstå uenigheter. For en slik situa sjon bør det avklares på hvilke vilkår og til hvem sameieandelen kan selges til.
Som medlem av Norsk Hyttelag kan du få gratis juridisk bistand fra oss i Kvale Advokatfirma. Ta gjerne kontakt ved spørsmål om sameie eller andre juridis ke spørsmål som gjelder din hytte. n
Om du har hytte, er du sikkert medlem i en velforening eller et veglag, og kanskje eier du også en andel i et vannverk eller en brygge. Noen av disse er velorganiserte med vedtekter, styre og organisasjonsnummer, mens andre bare har «blitt sånn».
– Selv er jeg medlem i én velforening og tre ulike veglag, sier generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – I tillegg har vi et privat av løpsnett for alle hyttene i området. Det er stor forskjell på hvordan de ulike lagene og foreningene er organisert.
Det er ingen krav til registrering i noe offentlig register for rene vel foreninger. Om dere bare møtes en gang i året til en dugnad og en sommerfest, er det heller ikke noe behov for verken vedtekter eller organisasjonsnummer. Men så snart dere krever inn en årlig kontingent, kan det bli et problem om disse står på kontoen til en privatperson. Strengere regler for hvitvasking, identifisering i banken og bytte av kontonummer hver gang det er utskiftinger i styret, gjør at mange gjerne vil registrere velforenin gen i Enhetsregisteret.
Det er veldig enkelt å registrere en vel forening i Enhetsregisteret. En registre ring gir dere ikke bare et organisasjons nummer og muligheten til å opprette en bankkonto i foreningens navn, dere får også muligheten til å få penger gjennom grasrotandelen til Norsk Tipping.
Registrering av veglag Alle veier som drives og vedlikeholdes av det offentlige, regnes som offent lige veier. Alle andre veier, er per definisjon private veier. På private veier er det slik at brukerne utgjør et veglag. Dette gjelder uansett om det er eta blert et formelt veglag eller ei.
Utgangspunktet for loven er nemlig at alle som bruker veien skal holde den i stand i fellesskap, og at hver enkelt skal bidra i forhold
til hvor mye nytte de har av veien. I dag er det nok vanligst at den enkelte bidrar med penger, og at veglaget betaler noen for å vedlikeholde veien. Og da vil det normalt være nødvendig med både vedtekter og registrering i Brønnøysundregistrene.
Tingsrettslig sameie Som hovedregel skal et veglag re gistreres som et tingsrettslig sameie. Et slikt sameie er ikke en juridisk person i lovens forstand, men en måte å registre re og organisere et felles eierskap på. Det betyr at veglaget i seg selv ikke har noen rettigheter eller plikter, det er det fortsatt den enkelte sameier som har.
Om veglaget også driver nærings virksomhet, må det også registreres i Foretaksregisteret, og da må det velges andre organisasjonsformer. Veier som brukes i landbruket eller skogbruket, registreres for eksempel ofte som samvirkeforetak. Men for de fleste hytteveier, er det tingsrettslig sameie som er mest naturlig.
– Om det er mer enn 6–8 hytter som bruker veien, anbefaler vi at det eta bleres et formelt veilag med vedtekter og styre, og at det avholdes årlige veg møter (sameiermøte), sier Bringsvor. –Og pass på at vedtektene har bestem melser om opptak av nye sameiere. Om det bygges en ny hytte som også skal bruke veien, må eierbrøken endres for alle hyttene. Om dere har investert mye i veien, er det også natur lig at den nye hytta må betale en viss sum for å kjøpe seg inn.
Det er frivillig å være medlem i et hyttevel, og dermed også frivillig å be tale kontingent. Det er også frivillig å betale løypeavgift
Slik registrerer du veglaget som et tingsrettslig sameie
• Lag en sameieavtale eller vedtekter (hvor det også fremgår hvem som har rett til å forplikte veglaget)
• Gjennomfør et sameiermøte hvor det velges et styre
• Gå til brreg.no for å registrere sameiet elektronisk.
Du må ha:
• Oversikt over alle styremedlemmer (med fullt fødselsnummer)
• Kopi av sameieavtale eller vedtekter
• Signert protokoll fra sameiemøtet
Når Brønnøysundregistrene har behandlet registreringen, vil du motta en melding om dette sammen med sameiets organisasjonsnummer. Nå kan du opprette bankkonto i veglagets navn.
for skiløyper (om det ikke foreligger en avtale som forplikter hytteeierne til å være med i løypelaget). Men det er ikke frivillig å være med i veglaget. Her må alle som har rett til å bruke veien være med.
– Dette kan være en utfordring for en del hytteforeninger som BÅDE er velforening, krever inn penger til skiløyper og sørger for vedlikehold og brøyting av veien, forklarer Bringsvor. – Her bør man helst dele foreningen opp i et hyttevel og et veglag, even tuelt gjøre det helt klart hva som er pålagt vegavgift og hva som er frivillig velkontingent og løypebidrag.
– Vi anbefaler alle som har behov for å håndtere fellesskapets pen ger om å etablere en forening eller et lag eller et sameie og registrere seg i Brønnøysundregistrene, sier Bringsvor. – Men om det bare er snakk om enkle økonomiske forhold, så er det greiest å slippe. Et godt eksem pel er et hyttevel som arrangerer en sommerfest hver St. Hans – da holder det lenge at hver enkelt som deltar på festen vippser til den som har lagt ut.
Det betyr at vi anbefaler registrering av både hyttevel, veglag, løypelag, felles vannforsyningssystem, felles brygger og så videre. Og om dere velger å ikke registrere organisasjonen, er det likevel lurt å lage en avtale som regulerer rettigheter og plikter. Det finnes mange gode standardavtaler dere kan bruke som utgangspunkt. – Og som medlem i Norsk Hyttelag, har du også tilgang til både våre standardavtaler og til juridisk rådgivning om dere har behov for en mer skreddersydd avtale, avslutter han. n
Det store Raet er en enorm endemorene fra istiden som strekker seg over hele Skandinavia. Det strekker seg fra Finland, gjennom Sverige og langs norskekysten helt opp til Kolahalvøya. Den delen som kalles Vestfoldraet, kommer opp av Oslofjorden ved Horten og strekker seg helt til Jomfruland utenfor Kragerø. Tekst og foto: Audun Bringsvor
Det aller beste stedet å se denne enor me endemorenen, er på Mølen. Denne spektakulære kyststrekningen ligger mellom Helgeroa og Nevlunghavn helt syd i Vestfold. Her veksler landskapet mellom spennende svaberglandskap og uendelige rullesteinstrender. Om du følger kyststien, er området lett tilgjengelig.
Rullestein fra hele Norge Siden raet består av stein som har kommet hit med isbreen, består stren dene på Mølen av stein fra hele landet. Noen av bergartene er så særegne at vi kan fastslå med stor nøyaktighet hvor isbreen plukket dem opp. Vi kjen ner for eksempel igjen flere kvartsitter fra Telemark, kalkstein fra Grenland, granitt fra Drammen og rombeporfyr
fra Vestfold, og naturligvis den lokale Larvikitten fra Larvik.
Den mest eksotiske bergarten som er funnet på Mølen, er flintstein som trolig har kommet fra Danmark, mest sannsynligvis innfrosset i et isfjell.
Noen av de over 100 ulike bergartene som er funnet på Mølen, kan du se i et lite «utendørs geologisk museum» ikke så langt fra parkeringsplassen.
Rullsteinstrendene har fascinert men neskene i århundrer, og det er nok ikke tilfeldig at vi finner over 230 gravrøyser i dette landskapet. De største gravrøy sene har en diameter på opp til 35 me ter. Bare en av gravrøysene er datert, og
den antar man er fra ca år 30–250 e.Kr. Noen av de eldste stammer trolig fra bronsealderen rundt 1800–500 f.Kr.
Mølen er også et av fuglenes mest populære stoppesteder, både vår og høst. I 1976 ble Mølen ornitologiske stasjon opprettet, hvor man den dag i dag overvåker og ringmerker fugl. Ingen annen norsk stasjon har regis trert så mange ulike fuglearter som nettopp Mølen.
De mange fuglene gjør også at Mølen er fredet to ganger. I 1939 ble Mølen fredet på grunn av de mange gravminnene, og i 1970 ble Mølen fredet igjen, men denne gangen på grunn av det rike fuglelivet. n
Alunskifer
Rombeporfyr
Larvikitt
Flint Ørkensand
Rullesteiner så langt øyet kan se.
Stig forteller gjerne om det gamle pilegrimsloftet (bygningen til høyre) på Sygard Grytting i Fron (eller suemfstofuonne j Grything a Frone sydra gardenom som de sa på 1300-tallet). Om du reiser som pilegrim, kan du fort satt overnatte rimelig i den fredede bygningen.
Hytteeieren har tidligere skrevet om en herskapelig gård midt i Gudbrandsdalen som bærer det ærverdige navnet «Sygard Grytting». I ettertid har vi fått mange spørsmål om hva dette underlige navnet kommer fra.
Mange av oss hørte om Sygard Grytting første gang i 1999, da Toppen Bech besøkte gården med programmet «Herskapelig». Gårdens moderne historie startet noen år tidligere, da Stig og Hilde Grytting tok sjansen på å overta og restaurere slektsgården med drahjelp fra OL på Lillehammer i 1994.
Men historien til gården starter lenge før. – Vi er ganske sikre på at
pilegrimer på vei til Trondheim over natta på «svevnstova» allerede før Svartedauden, forteller Stig. I år 1300 befalte kong Håkon 5. Magnusson at det skulle bygges overnattingssteder med jevne mellomrom langs de viktig ste ferdselsveiene i Norge, og disse herbergene ble brukt av både pilegri mer og andre veifarende.
I 1343 ble det gjennomført et stort
arveoppgjør i Gudbrandsdalen, og det fant også sted på Sygard Grytting. Her dokumenteres det nemlig at de møttes «i suemfstofuonne j Grytingh a Frone sy dra gardenom». Det første ordet, betyr ganske enkelt «svevnstova» eller herber get. Resten trenger litt mer forklaring.
Navnet grytting kommer trolig fra det norrøne ordet «grjót» som betyr stein,
Det meste av maten er dyrka og laga på gården eller kortreist mat fra lokale leverandører.
og «vin» som betyr eng eller slette. Etter hvert ble grjótvin til Grytingh og senere til Grytting. Vi tror at Grytting var ganske stor, slik at den tidlig ble delt i en nordre og en søndre del. Den sørlige gården, eller «sydra garden om», ble da til Sygard.
Dermed betyr Sygard Grytting rett og slett «den søndre gården på steinsletta». n
Skal du bytte ut lamper eller skifte lyspærer, er det alltid lurt å bestemme seg for hvilke behov belysningen skal dekke. Lyssettingen kan nemlig endre inntrykket av hele rommet. Et lurt sted å starte, er å fastslå hva rommet skal brukes til. Ofte trenger du både varmt lys til belysning av hele rommet og hvitere punktbelysning til lesekroken.
– Om du ønsker deg en praktisk og stil full belysning som både fungerer som grunnbelysning og stemningsbelysning, er downlights en veldig god løsning, for teller Vidar Kvernvold i Elfag bedriften SG Armaturen. – Vi hadde egentlig forventet at salget av downlights skulle gå ned i løpet av de siste årene, men i stedet har det motsatte skjedd. Det har nok mye å gjøre med at det finnes veldig mange flere muligheter i dag.
Elfags 7 tips til deg som skal velge downlights
1. Tenk gjennom hvilke behov du har og hvilken funksjon belysningen skal fylle.
2. Planlegg minst 5 år fremover i tid
3. Downlights i våtrom eller uterom må
tåle fuktighet og temperatursving ninger.
4. Bruk tiltbare downlights for å frem heve detaljer.
5. Lyspærer med lav spredningsgrad passer som punktbelysning og de korasjonsbelysning.
6. Bruk lysstyring for å redusere energi bruken.
7. Kombiner downlights med andre løsninger der du trenger mye lys.
I dag finnes det veldig mange forskjelli ge typer downlights som skaper ulike ut trykk og effekter. – Vi ser at folk bruker downlights mye mer bevisst i dag. Før dekket man taket i stua med downlights, mens man nå kanskje bare har ti lamper for å fremheve detaljer i rommet. Man
bruker det også som grunnbelysning i flere rom, for eksempel på badet, kjøk kenet eller i entreen, forklarer Vidar.
Det kan være vanskelig å velge når ut valget er så stort som i dag. Skal du gå for runde, firkantede, hvite, sorte eller kanskje gullfargede armaturer? Og hva betyr egentlig spredningsvinkel, tilt, gyro og Dim to Warm?
– Spredningsvinkelen har med hvordan lyset treffer veggen å gjøre. Tenk deg en lommelykt som enten lyser i en stor sirkel rundt deg, eller 200 meter frem. Hva er best? Vel, det kommer an på hva man har behov for, sier han. – Spredningsvinkelen oppgis i grader, hvor et lavt tall betyr en
konsentrert lysstråle som gir sterkt lys på et lite område. En bredere lysstråle lyser opp et større område, men med lavere lysstyrke.
– Når det gjelder tilting, lyser en fast downlight rett ned uten å kunne juste res, mens en tiltbar kan vinkles til ca. 30 grader. Den kan kun snurres én vei, så det er viktig å montere den riktig. Gyro er også en type tilt, og denne kan snurres 360 grader rundt, sier han.
LED spotter er det mest naturlige valget i dag, ettersom de er mer energieffek tive og har lengre levetid enn de gamle halogenpærene. – Nå har det blitt så god kvalitet på LED pærene at det ikke går ut over fargegjengivelsen slik det gjorde før. Man får også «Dim to Warm» pærer som betyr at fargen på lyset blir gulere når man dimmer, forteller Vidar.
Der tradisjonelle LED pærer bare lyser svakere når de dimmes, får «Dim to Warm» pærer også en varmere fargetone som minner om den gamle glødepæren. Perfekt for eksempel over spisebordet på hytta hvor du tren ger godt og «kaldt» lys når du jobber, men også vil kunne skape en koselig hyttestemning under middagen.
Om du bekymrer deg for strømkost nadene, anbefaler han å installere en form for lysstyring. – Nå finnes et alt fra enkle brytere og vrimekanismer til bevegelsessensorer, astro ur og skum ringsreleer. Det finnes også smarthus teknologi hvor man kan lage lyssoner og forhåndsprogrammerte scenarier, og ekstremt avanserte stemmestyrte systemer, forteller Vidar.
Tenk langsiktig Tidligere gikk man ut fra at man tren ger én downlight per kvadratmeter,
men denne tommelfingerregelen har man gått mer og mer bort fra. – Det finnes ingen fasit, for det kommer an på brukerens behov og formålet med belysningen. Men det kan være lurt å tenke på at behovene våre forandrer seg etter hvert som vi blir eldre, sier Vidar. En 40 åring trenger dobbelt så mye lys som en 20 åring, og en 60 åring dobbelt så mye som en 40 åring.
Vidar anbefaler å tenke minst fem år fremover i tid, og velge en fleksibel løsning i tilfelle man skal ommøblere eller male senere.
– Mange innreder med mørke farger nå, og da trenger man mer lys enn hvis man har lyse farger. Man kan også kombine re downlights med andre løsninger der man trenger mye lys, som for eksempel over kjøkkenbenken, på stuebordet eller i lesekroken, sier han. n
Tall fra Finn.no viser at antall hytter som er lagt ut for salg den siste måne den er 10 prosent høyere enn på samme tid i fjor, melder P4. Dette til tross for at det har vært en kraftig nedgang i hyttesalget i år. – Nå er det sånn at man må prøve å kvitte seg med ting som man har høye månedlige utgifter på, som hytter. Sånne ting som er hyggelig å ha, men som man ikke må ha, sier Sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, til Finanavisen.
Statnett har oppjustert beredska pen til gult nivå, og forteller at det er 20 prosent sannsynlighet for rasjone ring av strøm til våren. Det er netts elskapene som lager planene for hvor dan rasjonering skal gjennomføres. Nå har nettselskapene i Sørvest Norge (BKK, Lede, L nett og Agder Energi Nett) offentliggjort sine planer.
Når strømprisene går i været, skulle du kanskje ønske du hadde solceller på taket? Nå har Hedda hytter inngått et samarbeid med Miljøtak, hvor solcellepanelene er en inte grert del av taket og derfor glir fint inn omgivelsene rundt. Ta turen innom Norsk Hyttesenter på Hellerudsletta om du vil se nærmere på løsningen.
De har en beredskapsplan i tre trinn, hvor det minst nødvendige kuttes først. Under trinn 1 kan vi lese hva de mener er uviktig:
• Frivillig sparing. Alle blir oppfordret til å bruke mindre strøm.
• Enkelte bedrifter med spesielle avtaler kan miste strømmen.
• Utkobling av gatelys og hytter.
I en undersøkelse utført av YouGov for Forbrukerrådet, sier en av fire hytteeiere at de aldri har byttet strømavtale på hytta, mens en av fem sier at det er minst to år siden. Undersøkelsen viser også at hele 15 prosent av hytteeierne har «stan dard variabel» strømpris på hytta, mens bare 2 prosent av boligeiere har det samme. Forbrukerrådet mener slike avtaler er unødvendig dyre, og oppfordrer alle til å bytte.
– Vi er overrasket over at bytteviljen er så lav blant norske hytteeiere, sier Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet. – Selv om høye strømpriser nå utgjør hoveddelen av strømregningen, kan det være flere tusen kroner å spare på å velge en avtale med lavere påslag!
Da Fredrikstad omtakserte
alle eiendommer tidligere i år, gikk takstene i været, og verst gikk det ut over fritidsboligene. Antall klager er rekordhøyt, og eiendomsskattesjef Tone C.
Aas forteller at de foreløpig har brukt mye tid på å «gå gjennom alle klager og sortere materia let». Noe svar på klagene ven tes ikke med det første. «Flere må nok belage seg på å vente til 2023 før de får svar.»
Men faktura for eiendomsskatt må betales selv om kommu nen ikke har tid til å behandle klagen. Flere av hytteeierne må nok regne med å måtte betale eiendomsskatten for 2023 også før kommunen rekker å behand le klagene for 2022.
Norsk Hyttelag klager ofte over kommuner som omtakserer for å øke skattegrunnlaget for eiendomsskatt, men denne gangen gjør vi et unntak.
«Det er helt strålende at Stranda kommune velger å omtaksere,» sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag, «for de gamle takstene fra 2013 var så hårreisende at det umulig kan bli verre denne gangen!»
I desember i fjor vedtok bystyret i Porsgrunn å sette ned eiendomsskatten fra 200 millioner i rådmannens forslag til 187,5 millioner. For å unngå en urimelig belastning for folk i hus og hytte, økte de bunnfradraget. Men da skattelistene ble lagt ut, var inntektene tvert imot økt til 219,5 millioner kroner. Rådmann Rose Marie Christiansen bekrefter tallene til Varden, og sier at årsaken til at eiendomsskatten ble 32 millioner kroner høyere enn budsjettert, er at takstene på kommunens hytter ble høyere enn ventet.
Fra Høgevarde meldes det at de har ansatt en ny sykkelmekaniker som kan fikse stort og smått for hyttefolket. Spør på fjellparken eller ta med sykke len til sykkelbua når den er åpen.
Aurdal Kruk løypelag forteller at de har ansatt 15 geiter i ulike størrelse for å spise opp en del av den kvisten som har vokst opp i skiløypene. Det er Karoline og Steffen fra Vestringsbygda som låner ut boergeitene sine, og de forteller at geiter gjør en mye bedre jobb enn sauer. Sauene spiser nemlig bare det fineste gresset, mens geitene tar for seg av både løv og kvist.
Har du kjøpt deg elbil med rekkevidde som tar deg helt til hytta? Du bruker kanskje å lade litt på hytta før hjemreisen. Det bør du trolig slutte med, og det gjelder uansett om du bruker nødlader eller har egen ladeboks. Om du holder til i SørNorge, er det nemlig stor forskjell på å lade hjemme og på hytta.
Vi har nemlig regnet litt på hvor mye det koster å lade elbilen på hytta. Regnestykket er i utgangspunktet ganske enkelt. Du tar kapasiteten på batteriet ditt, multipliserer med hvor man ge prosent du vil lade opp, ganger så det hele med strømprisen og legger til nettleien.
De mest solgte elbilene i 2022 har en netto batterikapasitet på rundt 75 kWh (Tesla Y, Volkswagen ID.4, Q4 e tron, Ioniq 5). Om du lader fra 10 til 80 pro sent, må du fylle 50 kWh på batteriet.
Om du lader hjemme og strømpri sen er på 10 kroner per kWh, koster det deg 144 kroner. Om du lader på hytta, koster den samme ladingen deg 693 kroner! Det koster deg altså 500 kroner ekstra å lade på hytta i stedet for hjemme.
I tillegg kan elbillading på hytta lett føre til at du overstiger en grense for samtidig forbruk, slik at fastled det ditt også går i været. Om du har
Regnestykket er basert på strømpris inkl. påslag men eks. mva. Vi har anslått nettleien til ca. 40 øre per kWh. Dette kan variere fra et nettselskap til et annet, men er sannsynligvis noe dyrere på dagtid enn på kveld/ helg, og gjerne litt dyrere på hytta enn hjemme. Vi har bereg net strømstøtten hjemme til 90 prosent av en strømpris over 70 øre per kWh, som er satsene som gjelder fra 01.09.2022. Vi har ikke tatt hensyn til husstander som eventuelt overstiger et forbruk på 5000 kWh per måned per målepunkt.
hytte i Sør Aurdal og får strøm fra Sør Aurdal Energi, skal det lite til. De har valgt å basere fastleddet på den ene timen i måneden hvor forbruket ditt er høyest. Om du greier å ligge mellom 1 og 5 kW hele måneden, men ender på 8 kW den ene timen bilen sto til lading, legger de på ytterligere 250 kroner på regningen din.
Det er ikke bare lading av elbil som er dyrere på hytta. Alt du gjør på hytta, straffes med femdobbel pris, enten det er å holde hytta frostfri gjennom vinteren, å lage middag eller å ta en
dusj. – Men dette gjelder bare om du har en tradisjonell norsk hytte, sukker generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Om du har «hytte i byen», om du bruker barndomshjemmet som hytte eller om du har greid å melde flytting til hytteleiligheten din, så vil regjeringen hjelpe deg.
Hvor mye koster en dusj
Om strømprisen stiger til 10 kroner, koster en dusj ca 7 kroner hjemme, mens den samme dusjen koster 33 kro ner på hytta. Om strømprisen stiger til 20 kroner, må du ut med 10 kroner for å dusje hjemme, mens en dusj på hytta koster deg drøyt 64 kroner.
En familie på fire som skal være på hytta en uke og som gjerne vil dusje en gang om dagen, kan altså risikere å bruke 1800 kroner bare på dusjing. – Det blir nok mange som velger å hol de seg hjemme i vinter, sier Bringsvor, men hvorfor regjeringen synes det er så mye bedre at vi lader elbilen og dusjer hjemme i stedet for på hytta, det er vanskelig å forstå. n
I høst har Norsk Hyttelag blitt nedringt av fortvilte hytteeiere som er bekymret for strømregningene. Det er ille i dag, men hva skjer om strømprisene stiger til 20 kroner per kWh akkurat når vinterkulda kommer?
Jo høyere strømprisene blir, jo dyrere blir det å holde varmen, dusje, vaske klær og lage mat. På hjemmebane tar staten mesteparten av regningen, men på hytta må vi ta hele kostnaden selv. Og det kan bli dyrt.
Det viktigste du kan gjøre, er å redu sere temperaturen. Om du har innlagt vann, er det begrenset hvor mye du kan senke temperaturen uten å risikere mye dyrere vannskader i ettertid. – For å være helt sikre på at vannrør i veggen ikke fryser, anbefaler vi minst 10 gra der hele vinteren, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag.
– Flere av de som har kontaktet oss, spør om de kan tappe ned vannet og la hytta fryse helt igjen i vinter, forteller han. Det må vi som hovedregel frarå de. Om ikke ledningsnettet er laget for det, er det vanskelig å få ut alt van net. Om det ligger litt vann igjen i en kveil i et vannrør, i WC sisternen eller i varmtvannstanken, kan det gjøre stor skade.
Nærmere 400 000 hytter i Norge er tilkoblet strømnettet, mens drøyt 100 000 hytter har ikke innlagt strøm. – Hytter uten strøm og hytter med sommervann, har normalt løsninger hvor det er trygt å tappe ut vannet (og
fylle på litt frostvæske her og der), og da skal det være trygt å la hytta fryse ned.
Fyr med ved Du bør også senke temperaturen på panelovner når du ringer hytta varm og mens du er på hytta. Venn deg til å ha det litt kaldere inne, og bruk peisen til å få de siste gradene. En varm genser og gode tøfler kompenserer også godt.
Pass på at det ikke forsvinner mye varme opp gjennom pipa. Dette er spe sielt et problem ved store åpne peiser (særlig om spjeldet får stå åpent). Og en ting til; har du en stor åpen peis kan
dette være året du skal bytte den ut med en rentbrennende, energieffektiv peisovn.
Har du ikke kjøpt inn ved til vinteren enda, begynner det å haste. Flere leve randører melder om utsolgte vedlagre. Husk at du ikke sparer så mye på ved fyring om du kjøper dyre småsekker på bensinstasjonen.
Veldig mye av varmen forsvinner rett gjennom veggen. I vinter er alle prosjekt med etterisolering ekstra lønnsomme. Men du kan også oppnå mye med enklere midler. Monter tettelister langs alle dører og vinduer som trekker, trekk for gardinene når du forlater hytta, lukk innvendige dører mellom varme og kalde rom.
Om du har et sted i hytta med spesielt dårlig isolasjon, dette kan for eksem pel være en utgangsdør eller en ytter vegg under et større vindu, så hjelper det å legge isolasjonsmatter, dyner, ulltepper eller lignende foran døra før du reiser. Alle monner drar.
Det kan være lurt å bytte ut gamle panelovner med nyere, mer moderne og mer energieffektive ovner. Men det viktigste er faktisk å bytte ut termo statene. Om du har en gammel analog termostat, så holder den gjerne stua et sted mellom 10 og 15 grader mens du er borte. En ny digital termostat greier lett å holde den mellom 10 og 11 grader, og det kan du spare mye på. Husk bare at enkelte digitale termostater hopper tilbake til fabrikkinnstilling, ofte 22 grader, etter et strømbrudd.
Du kan også vurdere å installere en varmepumpe. Den kan redusere strømforbruket med 30 50 prosent sammenlignet med panelovner. Mange mener at varmepumper gir økt komfort, men husk at støy fra pumpen kan være et større problem på en liten hytte enn hjemme. Pass også på at utedelen ikke står på det stedet som er mest utsatt for snø og uvær.
Ikke bruk strøm
Du kan ikke unngå å bruke strøm til
oppvarming, uansett om du er på hytta eller ei. Om du drar på hytta, må du huske at en dusj koster 5 ganger så mye som hjemme. Å brune kjøttdeig til fredags tacoen koster 5 ganger så mye som hjemme.
Derfor må du også unngå å lade elbilen på hytta. La motorsaga og annet el verktøy få hvile til neste vår. Ta med sparedusj og ta korte dusjer. Lag et par av måltidene på bålpanna i stedet for komfyren. Alt hjelper.
– Det er mange som forteller meg at det ikke er synd på oss hytteeiere, fordi vi bare kan leie ut hytta og finansiere strømregningen på den måte, sukker Bringsvor. – Men det er ikke alle hytter i Norge som er egnet for utleie, og prisnivået er veldig lavt utenfor de mest attraktive områdene. Om du har en slik hytte, kan du fort risikere at økte strømutgifter i utleieukene overstiger leieinntektene. – Men har du en attraktiv hytte som er lett å leie ut, så tenker jeg at den både kan og bør leies ut.
Ja, dette er kanskje det mest lønnsomme rådet. Om du melder flytting til hytta, får du automatisk strømstøtte også på hytta. Og du mister ikke strømstøtten hjemme, for huset er fortsatt registrert en helårsbolig og ikke en fritidsbolig. Slik kan du faktisk få «ubegrenset» med strømstøtte, for ordningen har ingen be grensninger for annet enn fritidsboliger.
De fleste større hyttekommuner ønsker hyttefolk som vil melde flytting hjertelig velkommen. Det er likevel en del ting som må være på plass før du får tillatelse. For at du skal få perma nent eller midlertidig bruksendring, må hytta ha standard omtrent som en helårsbolig. Det betyr i alle fall innlagt vann og kloakk, helårsvei og en viss teknisk standard.
Du skal være folkeregistrert i den kom munen hvor du har «din overveiende døgnhvile», så du bør være klar for å bo på hytta minst halve året før du melder flytting. Og om du har barn i skolealder, så er det også greit å være folkeregis trert der de hører hjemme.
Før du eventuelt melder flytting til hyt ta, er det greit å sjekke skattereglene for formuesskatt. Det er nemlig ulike regler for verdsettelse av primær bolig, sekundærbolig og fritidsbolig. Risikoen er ikke først og fremst knyttet til hytta, men at skattemessig verdi av huset i byen kan bli vesentlig høyere når du ikke bor der fast. Om du har tenkt å selge huset i nær fremtid, er det også krav om minst 12 måneders botid i løpet av de siste år for at en salgsgevinst skal være skattefri.
Vi innser at disse rådene hjelper litt, men på langt nær nok. Om vi skal få gjort noe med strømregningen, må vi få politi kerne på banen. Det er ingen logikk i at sekundærbolig skal få full strømstøtte, mens fritidsbolig ikke får noe. Det er in gen logikk i at det skal koste 5 ganger så mye å dusje på hytta som hjemme.
Gjennomsnittlig strøm forbruk på en norsk hytte er under 1000 kWh i måne den, og kostnaden
ved å utvide strømstøtten til fritidsboliger, er ikke stor. Men kostnaden for de som helt uforvarende har kommet opp i en situasjon med enorme strøm regninger – selv om de lar være å dra på hytta – er betydelig. Dette er faktisk veldig alvorlig for veldig mange.
Må mobilisere
Sammen med våre venner i Norges Hytteforbund, jobber vi hardt med å få denne saken høyere på dagsorden, både blant politikerne og i media. Vi ser at mange hytteeiere mobiliserer på Facebook, men oppfordrer alle til også å verve et medlem til hytteeiernes egen interesseorganisasjon.
– Om vi skal få gjennomslag, må vi ha mange medlemmer i ryggen, sier styreleder Trond G Hagen i Norges Hytteforbund. – Vi vurderer nå om forskjellsbehandlingen kan være ulovlig, og ser ikke bort fra at det blir nødvendig å ta ut sivilt søksmål mot staten for å få prøvd spørsmålet for retten. n
Vi får håpe det ikke blir blåswix-føre innendørs når snøen kommer.
Norsk Hyttelag og Norges Hytteforbund slår seg sammen med virkning fra 1. oktober 2022. Sammenslåingen skjer ved at alle medlemmer i Norsk Hyttelag overføres til Norges Hytteforbund fra samme dato. Her er litt mer informasjon om hva det betyr for deg.
Alle medlemmer i Norsk Hyttelag beholder sitt med lemsnummer også etter sammenslåingen. I løpet av oktober vil du motta en e post med mer informasjon om ditt nye medlemskap og hvordan du logger deg inn på Hytteforbundets websider. Du kan allerede nå besøke Hytteforbundet på www.hytteforbund.no, men innlogging blir først tilgjengelig i oktober.
Ditt medlemskap fortsetter som før, og innbetalt kon tingent vil naturligvis bli godskrevet i den nye organisa sjonen. I god tid før din inneværende medlemsperiode utløper, vil du få faktura for ny kontingent fra Norges Hytteforbund. Om du har eFaktura eller AvtaleGiro i dag, så tillater bankene ikke at vi overfører denne, så alle slike betalingsavtaler må inngås på nytt.
Har du utestående kontingent til Norsk Hyttelag fra før, MÅ denne betales til Norsk Hyttelag snarest. Du finner betalingsinformasjon i faktura/purring eller i nettbanken din. Fremtidig kontingent (alle fakturaer som sendes ut etter 01.10.2022) skal betales til Norges Hytteforbund.
Om du ikke ønsker at medlemskapet ditt og/eller informasjon om ditt medlemskap skal overføres til Norges Hytteforbund, må du melde fra om dette innen 29.09.2022 til reservasjon@norskhyttelag.no. Det er ingen bindingstid på medlemskapet, og du fortsetter som medlem så lenge du selv ønsker.
Mange hytteeiere er medlem både i Norsk Hyttelag og Norges Hytteforbund. Om du har dobbelt medlemskap, vil ditt medlemskap i Norsk Hyttelag IKKE overføres til Norges Hytteforbund. Dette forutsetter at kontaktinformasjon (e postadresse og telefonnummer) er identisk på begge medlemskapene.
Ta kontakt med Hytteforbundet på e post norges@hytteforbund.no eller telefon 23 27 37 60 om du opplever å få to medlemskap.
Velkommen til spennende salgsutstilling med Magne Furuholmen i Galleri 2 på Glassverket. Utstillingen har fått navnet aizuri e, og består av både ny billedkunst, skulpturer og helt unik glasskunst som er produsert på Hadeland Glassverk. Utstillingen er åpen frem til 16. oktober. Inngang kr 100,. Honnør kr 50,. Gratis for medlemmer i Norsk Hyttelag.
Som medlem får du også 20 prosent rabatt på alle varer i Fabrikkutsalget samt 20 prosent rabatt på pizza fra Mester Pizzeria.
Både Norsk Hyttelag og Norges Hytteforbund har tilbud om gratis teknisk og juridisk rådgivning. For øvrig har de to organisasjonene litt ulike medlemsfordeler og rabattavtaler. Vi ønsker å beholde de fleste og beste av dagens medlemsfordeler også i det nye medlemskapet, samtidig som du får tilgang til de beste fordelene fra Norges Hytteforbund.
I løpet av oktober vil du få mer informasjon fra Norges Hytteforbund om hvilke avtaler som gjelder og hvordan du kan benytte deg av dem. Skulle du ha behov for bistand før det, kan du kontakte Hytteforbundet på e post norges@hytteforbund.no eller telefon 23 27 37 60
Om du har kjøpt hytteforsikring og/eller annen forsik ring hos Watercircles, vil du beholde alle dine rabatter og fordeler også etter 1. oktober. Medlemmer som enda ikke har blitt kunde hos Watercircles, vil også kunne kjøpe forsikring med alle Norsk Hyttelag fordeler ved å henvende seg til Watercircles på telefon 67 20 60 50.
Tropicana ligger sentralt på Gol i Hallingdal og er et av Norges største badeland. Ta med familien på lek og moro – og avslutt med deilig mat og drikke i en av hotellets tre restauranter.
Ekstra bonus: Spar penger på hytta – husk at dusj er inkludert for hele familien når dere besøker badelandet.
Dagskort familie (2 voksne og 2 barn: 780 kroner Medlemspris Norsk Hyttelag: 390 kroner Medlemmer får også halv pris på øvrige billetter til badelandet.
Du vil fortsatt motta Hytteeieren fire ganger i året som en del av ditt medlemskap. Neste utgivelse kommer i god tid før juleferien.Herangtunet:
WaterCircles baserer seg nemlig på den enkle tanken at ansvarsfulle kunder har færre uhell. Og siden færre uhell gir færre utbetalinger, kan vi gi kundene våre lavere premier. Og mer personlig service. Siden du er medlem av Norsk Hyttelag regner vi deg som én av dem som tar ekstra godt vare på hytta si. Da får du også ekstra gode betingelser hos oss. Hvor gode de er får du vite om du ringer oss på 67 20 60 50.
