Din lokale hytteguide for Namdalen 2019 by Hytteforlaget

Din lokale hytteguide for

NAMDALEN

Foto: Bernartwood / trondelag.com

2019

Naturmangfold • Hyttedassen • Eiendomsskatt • Lokal mat • Vin og vilt • Gratis vedhytte

ALT TIL HYTTE OG FRITID

SOLCELLEANLEGG Entry 140 watt

FORBRENNINGSTOALETT

CHEF GASSKOMFYR

Sunwind El-dorado. Hygiene og brukervennlighet er blant de strørste fordelene til dette toalettet. Etter en ukes bruk sitter du kun igjen med en kopp aske!

50 x 60 cm. Sort eller hvit utførelse.

TILBUDENE GJELDER KUN OBS! BYGG NAMSOS

DIESEL- OG PARAFINOV

Wallas 40 med fjernstarter og valgfri tank (33 l. eller 175 l.). Sort eller hvit front.

VEDFYRT BADSTUEOVN Harvia M3

GASSKJØLESKAP

Ventus 100 med toppkontroll. Sort eller hvit utførelse.

KAFFETRAKTER Home Away for gassbluss.

Autorisert forhandler

DUSJKABINETT Aurora Round. 80 x 80 x 195 cm

Obs! Bygg Namsos • Naushaugveien 7 • 7820 Spillum Telefon: 91 24 97 10/90 41 46 77 • Åpent: Mand-fredag 7-20 • Lørdag 8-18

Din lokale hytteguide for

NAMDALEN Leder ..........................................................................6 Eiendomsskatt: Alle kommuner må redusere eiendomsskatten .....................................8 Lokal mat i vinden ...................................................12 Lokal mat fra Namdalen .........................................15 Naturmangfold: Full fyr i hyttedebatten ............. 20 Flere roper Varsko ...................................................23 Kommunereformen: Færre kommuner i «nye» Trøndelag ...................28 Sopp, vin og vilt ......................................................30 Inspirasjon: God smak og topp atmosfære med steinovn ..........................................................36 Aktuelt fra Namdalen .......................................42-44 Inspirasjon: Gratis vedhytte i særklasse ...............46 Annonseregister .....................................................47 Derfor mottar du hytteguiden................................51 Aktuelt fra Namdalen .............................................52 Debatt: Sier nei til vindmøller i Namdalen...........54 Hyttedassen ............................................................56 Ting og tang ............................................................59 4

TAKSTFORUM MIDT-NORGE tilbyr: • Verdi- og lånetakst eller tilstandsvurdering av fritidsbolig eller bolig • Taksering av skader og bygning/eiendom • Skadeskjønn • Reklamasjon- og konsulenttjenester • Tetthetsmåling og termografering • Uavhengig kontroll m.m.

Jevnlige turer i indre og ytre deler av Namdalen med nordre del av Innherred, Nord-Fosen og Sør-Helgeland. Medlemmer av:

Telefon: 74 27 07 50 • E-post: firmapost@takstforum.com www.takstforum.com Namsos • Høylandet • Kolvereid Takstforum-126x190-annonse.indd 3

08.06.17 12:35

LEDER

Tore Kristensen, redaktør Din lokale hytteguide

Kjære hytteeier Velkommen som leser av den nye utgaven av Din lokale hytteguide. De første hytteguidene ble gitt ut så langt tilbake som i 1972. Vi kommer ut i de største og viktigste hytteregionene i Norge. I mars ﬁkk utgiveren Hytteforlaget AS nye eiere. Vi har satt oss som mål at Din lokale hytteguide skal gjøre det enklere for hytteeierne å koble seg opp mot lokalsamfunnet der de har hytter. Ambisjonen er at vi skal komme tettere på lokalsamfunnets servicetilbud og tjenester som hytteeierne kan benytte seg av. Det er et samspill mellom hyttekommunene og hytteeierne. I de mest utbygde områdene er det god tilgang på tjenester, nettopp fordi det ﬁnnes mange hytter i området. Slik sett skaper hyttefolket lokale arbeidsplasser. Disse er igjen viktige for hytteeierne når de skal ha noe gjort på hytta si. Som hytteeier er man som oftest bosatt i en annen kommune enn den man har hytta i. Det betyr at man i praksis ikke får med seg alt som skjer der. Din lokale hytteguide ønsker å få deg som hytteeiere nærmere lokalsamfunnet. Vi ønsker å ta litt av pulsen på lokalsamfunnet, ved å skrive om litt av det som skjer i din lokale hyttekommune. Et viktig bidrag til informasjon er våre lokale annonsører. Mange av dem er sentrale leverandører av tjenester og varer i

din hyttekommune. Trenger du en lokal brønnborer, snekker eller elektriker finner du annonsen i Din lokale hytteguide. De siste årene har trenden med å utvikle lokale mattradisjoner vokst veldig. Norske oster fra små lokale produsenter har markert seg i verdensklasse. Lokalt produserte matvarer er en av tingene du kan lese om i denne utgaven av Din lokale hytteguide. Du kan også lese om hva som skjer i forhold til kommunesammenslåinger og hva dette betyr for eiendomsskatten i ditt hytteområde. Vi skriver også om debatten rundt hytteutbygging og naturmangfold. Hytta skal være en del av naturen, men på samme tid gjør større utbygninger store innhogg i uberørt natur. Det er et paradoks. Men hytta er først og fremst et sted for avkobling, hygge og naturopplevelser. Din lokale hytteguide har også et godt øye for det gode hytteliv. Vi ønsker å inspirere til fine hytteopplevelser, og håper du og din familie også finner ideer og inspirasjon til hyttekosen i årets utgave av Din lokale hytteguide. Tips oss gjerne om du har en god hyttesak du mener vi bør skrive om, interessante opplevelser, turtips eller andre ting du ønsker å dele med andre. Send mail til: post@hytteforlaget.no

Ansvarlig utgiver: Hytteforlaget AS, Knud Schartums Gate 7, 3045 Drammen Tlf.: 22 54 31 00 | E-post: post@hytteforlaget.no | Redaktør Din lokale hytteguide/ daglig leder: Tore Kristensen | Journalist: Jahn-Arne Olsen | Prosjektleder annonser: Reidar Aunet | Forsidebilde: Bernartwood / trondelag.com | Opplag: 7 000 | Layout og trykk: Polinor AS | Det redaksjonelle arbeidet ble avsluttet 30. august.

Tlf. 74 15 12 40

Velg trygt! Velg markedslederen

Din leverandĂ¸r av utstyr til Sommer og Vinteraktiviteter

TEMA: EIENDOMSSKATT

Alle kommuner

må redusere eiendomsskatten (Men det er ikke dermed sagt at du slipper billigere unna)

Fra neste år reduseres høyest tillatte sats for eiendomsskatt fra sju til fem promille. De aller fleste kommunene i Namdals-regionen må derfor redusere skattesatsen. Og de kan bli pålagt å senke den til ytterligere fra 2021.

De andre kommunene i regionen kan øke satsen med inntil 1 promille per år til de når maksimalsatsen på fem promille. Krigen mellom rød og blå side i politikken utkjempes på mange arenaer, og eiendomsskatt må vel sies å være et klassisk slagsted. Det er nemlig den eneste skatten en kommune står fritt til å innføre - eller la være. Det er en skatt på fast eiendom, og to av tre kommuner har benyttet anledningen til å innføre denne skatten på boliger og fritidseiendommer. Dagens regjering og stortingsflertallet har ønsket en kraftig reduksjon, og resultatet er at hytteeierne må betale mindre - og at kommunene får mindre å rutte med. Allerede fra 2021 kan høyest tillatte sats bli redusert til fire promille hvis finansminister og Frp-leder Siv Jensen får det som hun vil. Verdigrunnlaget reduseres også Men ikke nok med det. Eiendomsskatten 8

beregnes ut fra verdien av fritidsboligen, som vanligvis fastsettes hvert tiende år gjennom en egen kommunal taksering. Samtidig med at maksimal skattesats blir redusert, blir kommunene også pålagt å redusere skattegrunnlaget - verdifastsettelsen av fritidsboligen - med 30 prosent fra 2020. Dermed får alle hytteeiere i kommuner med eiendomsskatt i utgangspunktet nyte godt av Stortingets beslutning. En skattetakst på for eksempel én million i 2019, blir dermed redusert til 700.000 kroner i 2020. Uten andre endringer, blir skatten som følger: 2019: 1000.000 kr x 7 ‰ = 7.000 kr 2020: 700.000 x 5 ‰ = 3.500 kr For kommuner som allerede har fem promille eller lavere, vil skatten bli 30 prosent lavere fordi skattegrunnlaget blir redusert.

2019: 1000.000 kr x 4 ‰ = 4.000 kr 2020: 700.000 x 4 ‰ = 2.800 kr Noen kommuner har lagt inn en reduksjon av verdigrunnlaget allerede ved takseringen, og den kan de eventuelt trekke fra de 30 prosent som Stortinget har vedtatt. Tapte inntekter? Lavere skattesats og redusert skattegrunnlag fører altså til lavere inntekter for kommunene, også de som hadde en skattesats på fem promille eller lavere. Men det er ikke dermed sagt at hytteeierne slipper billigere unna. * Kommunene kan øke verdien av fritidseiendommen - og dermed skattegrunnlaget - gjennom ny verditaksering, noe som normalt kan gjøres hvert tiende år. I mange kommuner er skattetakstene gamle og lave, ny og høyere verdi takst kan derfor kompensere for redusert skattesats. Ny taksering er imidlertid en lang og

omfattende prosess, og KS, kommunenes interesseorganisasjon, mener at minimum 18 måneder er nødvendig. Et tenkt eksempel: Om skattetaksten for eksempel økes fra 150.000 til 210.000 kroner, vil hytteeierens utgift og kommunens inntekt være den samme. 150.000 x 7 ‰ = 1050 kr 210.000 x 5 ‰ = 1050 kr * Kommunen kan også skrive opp verdien uten taksering - med inntil ti prosent per år. Forutsetningen er at den gjeldende taksten er mer enn ti år gammel, og at den nye taksten ikke overstiger en forsiktig beregnet markedsverdi. * For å kompensere for tapte inntekter, kan kommunene også redusere eller fjerne bunnfradraget.

TEMA: EIENDOMSSKATT Bunnfradraget Eiendomsskatten tar i utgangspunktet ikke hensyn til eiernes inntekter, bare verdien på boligen/fritidsboligen de eier. For å utjevne sosiale forskjeller har noen kommuner innført et bunnfradrag som reduserer skattegrunnlaget. Dette gjelder for eksempel Oslo, som har et bunnfradrag på hele 4,6 millioner kroner, hvilket betyr at man bare betaler eiendomsskatt for verdier over 4,6 millioner kroner - og at eiere med boliger som er taksert til under 4,6 millioner, helt slipper unna.

Kommunene Gran Lunner og Hadeland kan redusere eller fjerne bunnfradraget for å øke skattegrunnlaget. Man trenger ikke å være mye til spåmann for å anta at mange kommuner kommer til å ﬁnstudere mulige løsninger for å opprettholde inntektene fra eiendomsskatten. Men hvordan får vi nok ikke svaret på før senhøstes når kommunene har behandlet neste års budsjett.

Eiendomsskatt 2019: Verdien av hytta (kommunal takst) - Eventuelt bunnfradrag = Skattegrunnlaget x 1 til 7 ‰ = Eiendomsskatten du må betale

En sats på én promille innebærer at du må betale 1 krone i skatt for hver 1000 kr hytta er taksert til.

Eventuelt bunnfradrag

Eiendomsskatt i Namdalen i 2019

Kommune

Sats (promille)

Bunnfradrag

2,9

450.000

Namsos

Fritidseiendommer beskattes ut fra en egen kommunal takst (verdifastsettelse) som vanligvis foretas hvert tiende år. Kommunene kan innføre et bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer.

Namdalseid

Fosnes

100.000

Høylandet

100.000

Nærøy

Vikna

4,7

Leka

Flatanger

Overhalla

Namskogan

Grong

Snåsa

Eiendomsskatt 2020:

Røyrvik

Lierne

Verdien av hytta (kommunal takst): - 30 % - Eventuelt bunnfradrag = Skattegrunnlaget x 1-5 ‰ = Eiendomsskatten du må betale

Steinkjer

Verran

7 (Kilde: SSB)

÷30 %

Eventuelt bunnfradrag

TEMA: LOKAL MAT

Lokal mat i vinden Interessen for lokal mat har økt sterkt i Norge siden årtusenskiftet, og salget ble fordoblet fra 2010 til 2018. Mange av tilbyderne holder til i de store hytteområdene fra Trøndelag og sørover. Av Jahn-Arne Olsen

Stiftelsen Matmerk har spilt en sentral rolle for å utvikle og synliggjøre norsk og lokal mat gjennom bruk av ulike merkeordninger. I tillegg har bønder og andre matprodusenter etablert nye arenaer for direktesalg til forbrukerne. Og de store matkjedene har for alvor åpnet hyllene for lokal mat. Flere årsaker - Ønsket om ren og kortreist mat er viktig, men bare en av ﬂere årsaker til den økende interessen for norsk mat, sier fagsjef Petter Bjørgan i Matmerk. - Nordmenn reiser mye og har oppdaget

verdien av lokal produkter og matretter på turer til utlandet og etterspør derfor et lignende tilbud i Norge. - Gode råvarer og lokale spesialiteter bidrar til å gi restauranter, hoteller og andre serveringssteder som hurtigruteskip et særpreg. Mange velutdannede og ambisiøse kokker har grepet tak i mulighetene norske landbruksprodukter representerer, sier Bjørgan. Kvantitet fremfor særpreg Han legger ikke skjul på at både produsentene og forbrukerne i mange år var opptatt

av mengde og pris fremfor særpreg og variasjon, noe som også bidro til at lokale mattradisjoner var i ferd med å gå i glemmeboka. - Mange bønder, kanskje særlig på de små og mellomstore brukene, slet og sliter fremdeles med lønnsomheten, og ønsker derfor å gå nye veier fremfor å avvikle. Det har de dels gjort gjennom å vektlegge det nære og særegne, dels ved å videreforedle egne produkter og dels ved å etablere arenaer direkte salg til forbrukerne, sier Bjørgan.

kokker. Over 500 produkter fra vel hundre produsenter har fått merket. Beskyttede betegnelser: Merket har tre varianter, beskyttet opprinnelse, beskyttet geograﬁsk betegnelse og beskyttet tradisjonelt særpreg. Merkene godkjennes av Mattilsynet i form av en egen forskrift om produktet, men Matmerk tilrettelegger for og bistår i prosessen. 27 norske produkter er i dag godkjent, og de blir Petter Bjørgan i Matmerk har ansvaret for bransamtidig godkjent sjeportalen lokalmat.no, et nettverk for produsenter og profesjonelle innkjøpere for blant annet som Spesialitet. hoteller, restauranter og matkjeder. I tillegg samarbeider Matmerk med Debio Økologisk.

Tre merkeordninger Matmerk skal få forbrukerne til å velge norsk mat og har i dag tre merkeordninger: Nyt Norge: Merket garanterer at råvarene er norske, at maten er produsert og pakket i Norge - og at produsentene kan dokumentere at de har fulgt strenge kvalitetskrav. 4000 mat- og drikkeprodusenter er med i ordningen. Spesialitet: Merket skal løfte frem og gjøre det enklere å ﬁnne frem til den beste lokalmaten. Produktene skal være basert på de beste norske råvarer, være laget av dyktige håndverkere etter særegne, gjerne lokale oppskrifter. Merket godkjennes av en uavhengig fagjury med høy matfaglig kompetanse, blant annet ﬂere av landets beste

Kvalitetssystemer - I bunnen for alle disse ordningene ligger et systematisk arbeid for å sikre høy kvalitet på produktene, samt dyrevelferd, miljøstandarder og andre regler for god drift, forteller Petter Bjørgan og viser til programmet Kvalitetssystem i landbruket, KSL. KSL er næringas felles kvalitetssystem for primærproduksjonen og er anerkjent av Mattilsynet som en nasjonal bransjestandard. Gjennom programmet er det utviklet både veiledere og kontrollsystemer som skal ivareta disse standardene. ■

TEMA: LOKAL MAT

Direktesalg

Bondens marked Bondens marked finnes på om lag 20 steder i Norge fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. På Bondens marked kan du kjøpe mat direkte fra bonden. Som oftest vil du finne ost, økologisk kjøtt, fisk og vilt, bakervarer, honning, frukt, bær og grønnsaker. Ellers varierer produktene ut fra sted og sesong. (bondensmarked.no) REKO-ringer En REKO-ring er et matnettverk der flere lokalmatprodusenter annonserer varer i en felles lokal Facebook-gruppe. Kundene forhåndsbestiller varer via Facebook-gruppen. Bestilte varer leveres ut til kunder til oppsatt tid på et fast sted. REKO står for REttferdig KOnsum. Det er foreløpig 40 slike ringer i Norge - med 450 produsenter og om lag 100.000 kunder. (smabrukarlaget.no) 14

Champagne og tørrfisk De ﬂeste har fått med seg at champagne bare kan brukes om musserende vin som kommer fra Champagne i Frankrike. Stedsbetegnelsen er - i likhet med en rekke andre produkter som den engelske Stilton-osten og balsamicoeddik fra Modena i Italia - beskyttet ved lov i EU. Kanskje ikke fullt så kjent er det at Tørrﬁsk fra Lofoten og Fenalår fra Norge har en tilsvarende beskyttelse i Europa.

Lokalmat fra Namdalen Landbasert røyeoppdrett i Lierne I Sørli i Lierne, nesten helt mot svenskegrensa, har den tidligere lefsegründeren John Helge Inderdal etablert et landbasert oppdrettsanlegg for røye - det første av sitt slag i Norge. Sammen med 240 små og store aksjonærer har han gjort alvor av drømmen om å starte et fullskala oppdrettsanlegg for røye på land. I sommer svømte 1,2 millioner røyer rundt i de enorme tankene som er satt inn i lokalene

til det tidligere bakeriet. Det tar ett år fra ﬁskene er rogn til de er slakteklare. Fiskene i anlegget varierer i størrelse, og er fra 0,6 til rundt 1,6 kg. Vannet resikuleres og renses og nesten alt vannet brukes om igjen. Vannet går gjennom en ﬁltrerings-prosess der avføring, spillfôr og andre partikler mekanisk blir fjernet fra vannet. (Kilde: nrk.no)

Super Gold i Oste-VM Carlos Helguera startet opp med prøveproduksjon av hvit fastost (gouda-type) i år 2000, og etter hvert ble resultatet så vellykket at han etablerte et eget ysteri i lokalene til det nedlagte samfunnshuset i Namskogan. I dag produserer det fire forskjellige fastoster der, med Gammel Erik som er selve flaggskipet. Det var denne osten som fikk betegnelsen Super Gold i Oste-VM i Bergen i fjor - som én av 76 blant 3472 innleverte. Ysteriet har skiftet navn fra Elvekanten ysteri til Gammel Erik as. (Kilde: lokalmatnytt.no) Carlos Helguera med osten Gammel Erik (Foto: Gammel Erik AS)

Mye heder til Gangstad gårdsysteri Inderøy-bedriften tok gull under Oste-VM i Bergen i fjord med Nidelven Blå. Og i sommer ble deres Is med Skjenning kåret til beste foredlede melkeprodukt under den store matfestivalen Det norske Måltid i Stavanger. En rekke av Gangsstads produkter har fått merket Spesialitet av Matmerk. I

tillegg til de to nevnte, har også Karveost, Camembert, Edel Hvit, Edel Blå, Snadderost, Krydderost, Salatost med urter og hvitløk, Granstubben og Vaniljeis med ekte vaniljestang fått Spesialitet-merket. (Kilde: ysteri.no og matmerk.no)

Norsk Sagbruksmuseum forvalter Spillum Dampsag & Høvleri som er et av 15 teknisk-industrielle kulturminner, og en «tidsboble» der du reiser tilbake til 1800-tallets sagbruksindustri.

Åpningstider: 01.05 – 31.08: Mandag-fredag 09.00-15.30. Resten av året: Mandag-fredag 09.00-15.00. Telefon: +47 74 07 70 |

www.sagbruksmuseet.no

INFORMASJON FRA ANNONSØRENE

Norsk Sagbruksmuseum på Spillum i Namsos Opplev det unike kulturminnet Spillum Dampsag & Høvleri Norsk Sagbruksmuseum forvalter sagbruket Spillum Dampsag & Høvleri som er det eneste store dampsagbruket igjen i Norge fra dampsagbrukenes storhetstid på slutten av 1800-tallet da det eksisterte godt og vel 400 slike sagbruk i Norge. Anlegget står på Riksantikvarens liste over teknisk-industrielle kulturminner. Det ﬁnnes til sammen 15 slike kulturminner i Norge som representerer hver sin industrigren fra tida da landet ble industrialisert. Sagbruksnæringen har vært en av landets viktigste næringer opp gjennom århundrene. Sagbrukshistorien Et steinkast bortenfor kulturminnet på Spillum ﬁnner vi også tuftene etter landets aller

første dampsagbruk, Wullum-saga, som ble etablert i 1853. Spillum Dampsag & Høvleri ble etablert av Peter Torkilsen i 1884, og produksjonen kom i gang på vårparten året etter. Den første lasten besto av bord og høvlet plank og gikk til Nord-Norge som hele tiden var et hovedmarked for sagbrukene i Namsos-området. Sagbruket var i drift fram til 1986 da det ble kjøpt av Norske Skog og lagt ned tre måneder seinere. Ferdighus Spekteret av produkter var stort ved Spillum Dampsag & Høvleri, som også var et av de første i landet som begynte å lage precut ferdighus. Alt av treverk til husene ble produsert her fra gulvåser til taktro, maskinpløyde lafteplank, innvendige og utvendige paneler, listverk, dører, vindusfag, trapper og inventar. Sagbruket knyttet til

INFORMASJON FRA ANNONSØRENE

seg byggmestere og snekkere, og kunne dermed levere nøkkelferdige hus av høy kvalitet for mer enn 130 år siden. Et unikt kulturminne Anlegget ligger flott til ved elva Namsens sørlige bredd på Spillum med Namsos by på motsatt side. Det er en stor og mangslungen bygningsmasse, og flere av byggene er fra oppstarten. Her finner vi det kombinerte Saghuset og tørkebygget som er landets største trebygning, litt større enn Stiftsgården i Trondheim. I tillegg er det kontorbygg, snekkeri, flere store lagerbygg, smie, mekanisk verksted, dampmaskinrom og fyrhus, industripipe, 800 meter med skinneganger, to større kaianlegg og en 900 meter lang tømmerbom ute i elva.

«Tidsboble» og levende museum Sagbrukets maskiner fra tiden det var i drift – rammesagene, høvelen og dampmaskina – er her ennå. Museets ansatte produserer fortsatt på de gamle sagene og høvelen og i et snekkerverksted. Det gjør kulturminnet Spillum Dampsag & Høvleri helt spesielt. Når den besøkende kommer inn i anlegget, er det som å trå inn i en «tidsboble». De besøkende kan kjenne lukta av sagﬂis, høvelspon og olje og røyken fra ovnen i det gamle fyranlegget. Det er altså ikke bare restaurering av bygningsmassen som er viktig, men også den «handlingsbårne kunnskapen». Det vil si å ta vare på kunnskapen om å bruke maskinene og lage de produktene som ble laget mens sagbruket var i drift. Slik framstår Spillum Dampsag & Høvleri i dag som «et levende

museum». Norsk Sagbruksmuseum er tildelt den høythengende Olavsrosa, der hovedkriteriet er nettopp bevaring gjennom bruk. Velkommen til museet Når du besøker sagbruket på Spillum, følger du den gamle produksjonslinja fra tømmerstokk i elva til ferdig produkt. Det er lagt til rette for selvguiding i anlegget. Her er det store skilt med tekst og bilder og monitorer med filmer som viser maskinene i drift. Det er også QR-koder så man kan gå inn å lese bakgrunnsstoff. Vi har foldere med kart, og med tekster på norsk. Vi tilbyr egne aktiviteter for barn, blant annet quiz. Sagbruksmuseet tar imot gruppeomvisninger på bestilling, både i og utenom ordinær åpningstid. Det er også forskjellige arrangementer ved Norsk Sagbruksmuseum i løpet av året. Besøkssenteret I midten av juni 2020 åpner et nytt besøkssenter ved Norsk Sagbruksmuseum. Det vil romme ulike fasiliteter og tilbud, blant annet museumsbutikk, kafé og utstillinger inne og ute. Norsk Sagbruksmuseum forvalter Spillum Dampsag & Høvleri som er et av 15 teknisk-industrielle kulturminner, og en «tidsboble» der du reiser tilbake til 1800-tallets sagbruksindustri. Her kan en se og lære om sagarbeidernes arbeidsdag og hvordan sagarbeiderfamiliene levde. Ute vil det være utstillinger som viser utviklingen i norsk sagbrukshistorie fra den tiden plank og bord ble hugget til for hånd og til våre dagers moderne sagbruksdrift. Det blir også en aktivitetspark for barn og unge med blant annet en renne for å «fløte» tømmer, labyrinter mellom plankestabler, lafting og klatrestativer. Du finner mer informasjon på nettsiden www.sagbruksmuseet.no

TEMA: NATURMANGFOLD

Full fyr i hyttedebatten

Allerede tidlig på nyåret i 2018 tok det skikkelig fyr i debatten om den storstilte hytteutbyggingen i fjellkommuner. I mai kom den internasjonale rapporten om verdens naturmangfold - og kastet mer ved på bålet. Av Jahn-Arne Olsen

Debatten er på ingen måte ny, men den ﬁkk en kraftig omdreining da tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn fyrte av en bredside mot det han mener er ett av våre største miljøproblemer, nemlig ”bevisst ødelegging av vill og urørt natur” med utbygging av store hyttefelt som den meste effektive raseringen. I et innlegg i Aftenposten i februar - Hyttebyggingen raserer villmarken. Hvor lenge skal dette få fortsette? - gir han Flå kommune i Hallingdal et verstingstempel, og han ser for seg at våre etterkomme20

res dom over denne utviklingen både kan og bør bli hard. Det var mer enn Flå-ordfører Tor Egil Buøen fra Bygdelista ville ﬁnne seg i: - Det er selvfølgelig beklagelig at vi gjennom vår hytteog reiselivsstrategi kommer i nærheten av Rieber-Mohn-familiens hytteog jaktparadis, skrev han i sitt motsvar. Og i et senere innlegg uttrykte han glede over at han ”bor i et land der retten og muligheten til å ha hytte ikke er forbeholdt en elite bestående av direktører, skipsredere, grosserere og advokater”.

nens areal, inkludert infrastruktur og grøntarealer. Å kalle dette rasering er å ta saken helt ut av proporsjoner, sier han, og legger til at det vil ta mange tiår før de regulerte områdene er fylt opp. Bueøen forteller at det er kommunens strategi å satse på høystandardhytter med strøm, vann, kloakk og veier til feltene. Han mener at de har tatt hensyn til både miljø og villmark på en god måte. Dessuten at rikelig tilgang på uberørt natur også er viktig for lokalbefolkningen, derfor har kommunen interesse av å holde igjen.

Hyttelandsby/anleggsområde Foto: Tore Kristensen Tor Egil Buøen (innfelt) er ordfører og representerer Bygdelista i Flå kommune. (Foto: Privat)

Satser stort Flå er ikke på ingen måte alene om å satse tungt på hytteutbygging. Hol kommune, også den i Hallingdal, har allerede nærmere 6000 hytter og har planer for 5000 til. Men omfanget i Flå er likevel så stort at det vekker både lokal og nasjonal interesse. Ordfører Tor Egil Buøen sier til Hytteguiden at kommunen åpner for utbygging av 3500-4000 nye hytter i fremtiden i form av tettbygde felt. - Vi har regulert tre geograﬁske felt som legger beslag på ﬁre prosent av kommu-

Frislepp? Flere har påpekt at hyttelandsbyene bryter med den norske hyttetradisjonen med små hytter uten kloakk og strøm. Og at de store hyttefeltene er hånd i hanske med kapitalsterke og profitthungrige investorer. Georg Frederik Rieber-Mohn nevner Olav Thon og Ivar Tollefsen som eksempler. Men han sparker også mot rikspolitikerne som ”uten reservasjon har latt bygdekommunene utfolde seg og tillate en rekke ”byer” av luksuriøse fritidsboliger”. Han mener at regjeringen har gitt kommunene større selvråderett i slike saker ved å henstille fylkenes miljøvernavdelinger om å begrense innsigelsene mot kommunale reguleringsplaner. Flå-ordføreren er ikke enig. - Jeg er skeptisk til den tradisjonelle hyttebyggingen der hyttene ligger spredt utover. Det er også en trussel mot naturen. Berørt er berørt, sier han. - Den kommunal planprosessen har vært grundig, også rundt miljøspørsmålene. Og den er solid forankret i de politiske organene i kommunen. Flå-ordføreren sier at det har vært og er flere konfliktlinjer i en så stor planprosess, og at det ikke er snakk om et frislepp. Kommunen har blant annet sagt nei til grunneiere som ønsker å bygge ytterligere 2500 hytter. - I tillegg har mange etablerte hytteeiere 21

TEMA: NATURMANGFOLD reagert på å få nye hytter i nærheten. Slike interessemotsetninger må avveies, og kommunen må gjøre et valg. - Hytter er vår olje Bak de omfattende planene ligger det et sterkt ønske om å gi kommunene flere bein å stå på, økte kommunale inntekter og flere arbeidsplasser, også innenfor kompetanseyrker. Ordfører Buøen sier at det til enhver tid befinner seg minst 40.000 personer i Hallingdal, som tilsammen har rundt 20.000 innbyggere. - Utbyggingen har gitt kommunen et økonomisk løft og stor aktivitet. Bare innenfor kommunens grenser er det nå

17 forretninger. Hytteaktivitetene gir et stabilt grunnlag for mange håndverks- og servicebedrifter, og vi ser at stadig ﬂere ungdommer søker utdanning innenfor håndverksyrker. Hyttebygging har altså blitt et sentralt verktøy, for ikke å si det sentrale verktøyet for at fjellkommuene skal overleve. Som en deltaker på et folkemøte om hyttebygging på Gol like etter påske sa det ifølge avisa Hallingdølen: - Hytteutbygging er vår olje. Å stille spørsmål ved når det er nok hytter er greit nok, men hva skal regionen bygge sin vekst og utvikling på om ikke hytter er en vesentlig del?

Økning i antall hytter/fritidsboliger i ditt område 2005-2019 2005

2019

Økning

Økn. %

Namsos *

803

933

130

16,1

Namdalseid *

308

378

22,7

178

185

3,9

449

599

150

33,4

Fosnes * Flatanger Leka

121,9

Vikna **

287

427

140

48,8

Nærøy **

560

709

149

26,6

Høylandet

181

235

29,8

Overhalla

205

291

42,0

Namskogan

225

233

3,6

Grong

166

366

200

120,5

Snåsa

337

358

6,2

Røyrvik

323

401

24,1

Lierne

790

1053

263

33,3

1696

1752

3,3

Steinkjer *** Verran *** Sum Hele landet

693

729

5,2

7242

8367

1125

15,5

374470

434809

60339

16,1

*) Blir slått samme til nye Namsos fra 1. januar 2020 **) Blir slått sammen til Nærøysund fra 1. januar ***) Blir slått samme til nye Steinkjer fra 1. januar 2020

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i NHO-foreningen Norsk Industri. Han er utdannet biolog og aktiv jeger , og han har tidligere vært generalsekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund, leder i Direktoratet for naturforvaltning og statssekretær (Ap) i Miljøverndepartementet. (Foto: Kristian Hansen)

Flere roper varsko - Vi endevender naturen for at du skal få bygge bolig nummer to eller tre. Det er ikke lenger snakk om små og enkle hytter, men om å dekke et umettelig behov for luksus, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. Stein Lier-Hansen mener at trenden med mange store fritidsboliger med vei helt frem, vann, strøm og kloakk og til og med garasjer, bare øker på. Han er særlig opptatt av etablering av tettbygde hyttelandsbyer i sårbar natur som fjellskogen, og hevder at utviklingen er i ferd med å komme ut av kontroll. Han ønsker ikke å rette pekeﬁngeren mot

enkeltkommuner, men sier at han kjenner til at mange kommuner legger til rette for stor utbygging. - At én kommune åpner for 4000 nye hytter, er nå en ting, men det blir et helt annet nivå hvis hundre kommuner gjør det samme. Dette er med på rasere norsk natur.

TEMA: NATURMANGFOLD

Arild Hermstad er nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne. (Foto: MDG)

Naturpanelet I mai kom den dramatiske rapporten fra Det internasjonale naturpanelet. Det hevder at én million av verdens antatt åtte millioner arter er utryddingstruet, og at mange arter i realiteten er fortapt fordi leveområdene er så små at de ikke kan overleve. Nedbygging av stadig nye arealer pekes ut som den viktigste årsaken, og panelet mener at denne trusselen er like alvorlig som klimaendringene. Rapporten slår fast at det må raskt settes i verk tiltak for å snu utviklingen. Og dermed benyttet Lier-Hansen sjansen til å svinge svøpen over den storstilte hytteutbyggingen, blant annet gjennom et lengre intervju i NRK-programmet Torp. - Vi kan ikke stille oss likegyldig til Naturpanelets rapport. Hyttebygging er ikke den eneste trusselen mot naturmangfoldet, men hvis planene som allerede foreligger realiseres, vil det føre til tap av store, urørte og sårbare naturområder. Det er denne trenden som gjør det nødvendig å advare mot nå, sier han til Hytteguiden. Mangler god statistikk Stein Lier-Hansen tar ikke til orde for forbud mot hyttelandsbyer eller redusere kommunenes selvråderett: 24

- Det er ikke bare antallet nye fritidsboliger som bekymrer, men hvor de bygges. Min kritikk er at Norge ikke har en overordnet arealstatistikk som viser hvordan areal gradvis bygges ned og dermed svekker vår evne til å hindre tap av naturmangfold. Et slikt verktøy kan gi grunnlag for bedre veiledning til kommunene, slik at de kan unngå å bygge ned naturtyper med høy verdi, og som på nasjonalt nivå er i ferd med å forsvinne. - Vi må dessuten være mer opptatt av å ta i bruk områder som allerede er ødelagt av ulik menneskelig aktivitet, og hvor det ofte er etablert en infrastruktur som kan betjene et nytt felt, sier Stein Lier-Hansen. - Må være arealnøytral Heller ikke Arild Hermstad, nasjonal talsmann for Miljøpartiet De Grønne, ønsker byggestopp eller forbud. Men han går et skritt lenger enn Lier-Hansen: - Alle kommuner må bli arealnøytrale og skjerme urørt natur. Hvis urørt natur må bygges ned, må andre områder restaureres. For å få dette til, mener vi at ansvaret for arealsaker må ﬂyttes fra Kommunaldepartementet til Miljødepartementet, og Fylkesmannens innsigelsesplikt må styrkes i arealsaker som påvirker natur.

www.tjaralin.no

TJÆRALIN

Tar vare på hytta di! g

o an beis k i V ! ! æralin n innom Ta ture , og vi kan Tj maling ST! TÅLER FRO

Th. Sommerschields gate 5, 7800 NAMSOS Tlf. 74 27 07 01 - E-post: fagsenter@husby-as.no www.fargerike.no

HYTTERENOVASJON Midtre Namdal Avfallsselskap organiserer pr. i dag hytterenovasjon i 13 kommuner. Bindal, Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Namdalseid, Namsos, Nærøy, Overhalla, Osen, Roan og Vikna. Fra 1.1. 2020 er kommunene Lierne, Namsskogan og Røyrvik også med. Det er satt ut over 80 containere for hytteavfall i kommunene. Disse skal benyttes for restavfall som oppstår ved daglig bruk av hytta. Det er også satt ut en del containere for glassog metallemballasje ved mange hytterenovasjonscontainere, samt beholdere for matavfall. Vi er også i ferd med å utvide tilbudet for kildesortering for våre hytteabonnenter til også å omfatte papir/papp/kartong og plastemballasje. Annet avfall som oppstår ved bruk av hytta skal bringes til en gjenvinningsstasjon. Eksempler på slikt avfall er; treverk, farlig avfall, møbler, hvitevarer og annet elektrisk avfall. Dette skal IKKE settes igjen utenfor containeren. Mer info ﬁnnes på www.mna.no • Tlf.nr kundeservice 74 28 17 60

Oversikt finnes på hjemmesiden mna.no, sortere.no eller i appen Min Renovasjon.

Få gavekort på

5000,for hver 15 000,- du kjøper kjøkken for*

…og opptil

30%

avslag på integrerte hvitevarer fra Electrolux**

Gratis tegnetime!

Våre kjøkkenspesialister er klare for å hjelpe deg med ditt nye smarte Epoq kjøkken.

* Gjelder ikke benkeplate, vask eller blandebatteri. ** Gjelder ved kjøp av to eller flere. Gjelder ikke allerede annonserte varer.

Adresse: Klingavegen 10 | 7800 Namsos | www.elkjop.no

2 000 kr i avslag på ny TV

VI HJELPER DEG MED TV PÅ HYTTA VI HJELPER DEG VI HJELPER DEG vår beste OnePlace til kr 0,MED TVTV-dekoder PÅ HYTTA fri standard installasjon til kr 0,MED PÅ HYTTA 4 mnd TV valgfritt abonnement til kr 0,-

vår beste TV-dekoder OnePlace til kr 0,fri standard installasjon til kr 0,beste TV-dekoder OnePlace kr 0,2 til 000 kr VI4vår HJELPER DEG mnd valgfritt abonnement til kr 0,i avslag på frigjelder standard installasjon til kr 0,*Tilbudet ved nytegning av Canal Digital abonnement MED TV PÅ HYTTA og har4 12 mnd mnd bindingstid. Minstepris er kr 1 793,-. TV valgfritt abonnement til krny 0,vår beste TV-dekoder OnePlace til kr 0,fri standard installasjon til kr 0,*Tilbudet gjelder ved nytegning av Canal Digital abonnement 4 mnd valgfritt abonnement til kr 0,og har 12 mnd bindingstid. Minstepris er kr 1 793,-. *Tilbudet gjelder ved nytegning av Canal Digital abonnement og har 12 mnd bindingstid. Minstepris er kr 1 793,-. *Tilbudet gjelder ved nytegning av Canal Digital abonnement og har 12 mnd bindingstid. Minstepris er kr 1 793,-.

Adresse: Klingavegen 10 | 7800 Namsos | www.elkjop.no

TEMA: KOMMUNEREFORMEN

Færre kommuner i “nye” I 2018 ble de to fylkene midt i landet slått sammen til Trøndelag fylkeskommune, samtidig som Rissa og Leksvik ble til Indre Fosen. Fra årsskiftet forsvinner ytterligere ti kommuner. Av Jahn-Arne Olsen

I Namdals-regionen blir sju kommuner slått sammen til tre: * Fosnes, Namdalseid og Namsos blir til Namsos * Nærøy og Vikna blir til Nærøysund * Steinkjer og Verran blir til Steinkjer Sammenslåingene er utvilsomt av størst betydning for de fastboende, men får også virkning for de eierne av de vel 5000 hyttene i disse sju kommunene, blant annet: * Like kommunale avgifter og gebyrer i hele den nye kommunen, noe som ifølge Kommunaldepartementet skal tre i kraft senest fra 1. januar 2021. Dette gjelder blant annet vann, avløp og renovasjon. * Lik eiendomsskatt. Kommunene må blant annet sørge for at alle hytter/fritidsboliger takseres etter samme prinsipper, og at skattesatsen blir lik for alle. Regjeringen har foreslått at kommunene skal få en overgangsperiode på tre år, men mange detaljer er fortsatt uavklart. Konstituert kommunalsjef Nils-Hallvard Brørs i Namsos kommune regner ikke med store endringer i de kommunale avgiftene som følge av sammenslåingen - med forbehold om at det ennå er en stund før den nye kommunen skal vedta budsjettet for 2020. - De kommunale avgiftene bygger på 28

selvkost, så jeg vil anta at endringene blir 3-5 prosent, sier han. Brørs sier også at nye Namsos ønsker likt eiendomsskattegrunnlag allerede fra 2020. Namsos hadde ny alminnelig taksering av eiendommer med virkning fra 2018 og de øvrige kommunene inklusive Lund grunnkrets takseres derfor nå på nytt. - Fosnes, Namdalseid og Lund takseres med utgangspunkt i takseringsprinsipper som ble lagt til grunn i Namsos, så vi er godt i gang med samordningen også på dette området. (Se forøvrig egen artikkel om eiendomsskatten fra 2020.) Arealplaner Arealplaner handler om hva vi skal bruke kommunens areal til, for eksempel boliger, hytter, næringsvirksomhet og friluft. Det blir også nødvendig med nye, overordnede arealplaner i de sammenslåtte kommunene, en prosess som sannsynligvis vil ta ﬂere år, blant annet på grunn av nødvendige konsekvensutredninger. I mellomtiden vil de gjeldende arealplanene gjelde. Regionale planer Den nye fylkeskommunen Viken vil være ansvarlig for å utarbeide og vedta regionale planer, for eksempel saker som ■ den fysiske utviklingen (f.eks. samferd-

Trøndelag selsutbygging, lokalisering av utbygging til boliger, næring, fritidsbebyggelse osv.) ■ viktige regionale natur-, frilufts- og andre områder for rekreasjon ■ den miljømessige utviklingen (f.eks. vern eller planmessig forvaltning i bestemte områder, vassdrag mv.) Det er kommunene som vedtar de lokale arealplanene og reguleringsplanene, men fylkeskommunen kan komme med innsigelser hvis forslagene bryter med regionale planer. Fylkesmannens rolle Fylkesmannen og hans stab er ansvarlig for at nasjonale retningslinjer blir ivaretatt på lokalt og regionalt nivå. Fylkesmannen kan komme med innsigelser mot kommunale planer hvis de bryter med de nasjonale retningslinjene. Både Sametinget og en rekke statlige etater har rett til å komme med innsigelser mot regionale eller lokale arealplaner. Fylkesmannen har ansvaret for å koordinere innsigelser mot kommunale planer. Hvis partene ikke blir enig, er det Kommunaldepartementet som tar den endelige beslutningen.

Sopp o

Ferske norske rĂĽvarer og topp italiensk vin gir hyttekosen en ekstra dimensjon.

p, vin og vilt

Høsten er for mange den virkelige høysesongen for hytteliv, jakt, fiske, tyttebærplukking og soppsanking. Dette er tiden for flotte råvarer som alle passer utmerket sammen med gode viner. Tekst og foto: Tore Kristensen

Høsten er en strålende tid for hyttefolket, og en mulighet til å høste av naturens goder. For jegerne er høstens jaktsesong et høydepunkt, og mange typer viltkjøtt som elg, hjort, rein, rype og storfugl havner rykende fersk på kjøkkenbenken. Soppen For de som ikke er jegere er soppjakten fullgod spenning, og en flott naturopplevelse. Regnet som kommer på høsten, i kombinasjon med varme og sol, er perfekt for soppens vekstvilkår. De vokser fort. Fra den ene dagen til den andre kan de poppe opp, og da er det om å være på pletten. Husk å ta med deg en kurv, en liten kniv og en god soppbok neste gang du skal på hytta. Etter en lang dag ute i naturen finnes det knapt noe bedre enn å komme tilbake til en varm hytte. De mørke høstkveldene innbyr til kos og god mat. Så hva skal du lage? Vel, det finnes et utall av oppskrifter, men prøv en enkel rett med smørstekte loffskiver med kantarell, steinsopp eller piggsopp og friske urter. Til dette kan du drikke en god hvitvin. Nederst i denne saken finner du noen foreslåtte viner, men er du tvil er polets ansatte dyktige rådgivere og behjelpelig med gode vintips. Hvis du er usikker på om en sopp er spiselig må den alltid sjekkes. Et godt tips er å gå inn på www.soppkontroll.no. Der kan du laste ned en egen app.

Rødgul piggsopp er en av de mest ettertraktede høstsoppene vi har her i Norge. piggsoppen ble plukket hundre meter fra hytta ved Ålfjell i Valdres, og hører til de beste matsoppene. Den kan ikke forveksles med noen annen sopp.

Vilt og godt Mange hyttefolk simpelthen elsker høsten. Det er kaldt ute, kanskje pisker regnet mot ruta og vinden suser i grantoppene. Inne i hytta er det lunt og godt, og fyr på peisen. På komfyren putrer en gryte med god kraft eller soppsuppe. I steikeovnen ligger en hjorteskank eller kanskje en elgstek og godgjør seg. Eller kanskje putrer en viltgryte på kokeplata? Uansett, et lite glass er allerede skjenket til kokken og hyttefolket, og herlige dufter sprer seg. Til viltkjøtt foretrekker mange litt tunge rødviner, gjerne med eikepreg. Men om du ikke liker tunge rødviner finnes det en rekke gode årgangsviner som er lettere i «kroppen», men fortsatt har nok smak til at det kan måle seg med viltkjøttets kraftige smak. Italienske viner fra Barolo i Piemonte er et eksempel på dette, men de koster litt da, gjerne rundt 300 kroner. Lammekjøtt Hvis du ikke er glad i viltkjøtt er Norsk

lam helt i verdenstoppen, og det er nå på høsten det er sesong. Nå får du lam som kommer rett fra beite, og har den beste kvaliteten. Et nydelig lammelår, eller en lammecarré blir aldri feil å servere hyttegjestene. Lam passer også godt sammen med sopp, og du kan bruke samme vintips til lam som til viltkjøtt. Rotgrønnsaker Med noen knallgode hytteviner, ferskt vilteller lammekjøtt, nyplukket sopp og norske rotgrønnsaker (de er på sitt aller ferskeste og beste på høsten), er du garantert et godt måltid. Et annet tilbehør er nyrørt tyttebær, som passer sammen med det meste av kjøtt. Høstens ferske råvarer er fulle av smak og man trenger ikke så mye annet enn salt, pepper, litt friske urter, smør og en fløteskvett for å trylle fram deilige måltider. Bruk fantasien og topp det hele med en god rød eller hvit vin. Velbekomme!

VINTIPS Her har vi hentet eksperthjelp fra Geir Sviland hos vinimportøren Better Wines AS. Noen viner lages av produsenter som legger hele sitt hjerte i å lage verdens beste viner. Her er et knippe gode hytteviner som finnes på nesten alle pol. Hvis ditt pol ikke har vinen kan den bestilles, eller du kan be om andre gode tips fra polets ansatte. De fleste av dem kan mye om vin og mat, og hva som passer godt sammen.

MUSSERENDE Hvorfor ikke starte måltidet med en sprudlende opplevelse? Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs Brut, Frankrike. Kr 189,90 Kåret til Norges beste musserende vin i mange ulike aviser og tidsskrifter. Laget på samme måte som champagne, fra jordsmonn med masse skalldyr og østersavleiringer. En fantastisk musserende, nesten som Champagne. Varenummer: 3119001

HVITVIN Til fjellørreten eller annen fisk (og skalldyr!) kan disse to passe: Harmonie de Gascogne 2018 Domaine de Pellehaut, Frankrike. Kr 114,90 Noen av de beste hvitvinskjøpene kommer fra Gascogne, og Pellehaut er ingen unntak! Ren og frisk hvitvin med flott frukt. Toppkarakter i de fleste norske aviser! Aromatisk og floral duft med hint av roser og nesler kombinert med mineraler. Flott konsentrasjon på smak med en klokkeklar mineralitet og frisk sitrus og stikkelsbær preg. Varenummer: 4620501 Domaine des Crêts. Mâcon-Chardonnay 2017 L’échenault de Serre. Frankrike. Kr 239,90 Domaine de Crêts holder til i den sydlige delen av Burgund, i appellasjonen Macon, og er ett av de beste kjøpene innen hvit burgunder. Elegant eikepreg, god konsentrasjon og friskhet som gir fin lengde. PS: Appellasjon er innen vinproduksjon en definert og lovbeskyttet geografisk områdeinndeling brukt til å identifisere hvor vindruer er dyrket. Varenummer: 7690101

RØDVIN Til ulike kjøttretter passer rødvin de flestes ganer best. Her er et par eksempler som passer godt til hyttekosen: Barolo Marcenasco 2015. Renato Ratti. Italia. Kr 329,90 Duften gjenspeiler smaken med toner av røde og mørke bær, skogbunn, høstløv, lakris og tobakk. En fyldig, rik og elegant vin med stor konsentrasjon og delikat frukt. En klokkeklar og balansert vin med god syrestruktur og lang fast ettersmak. Vinen passer perfekt til rike kjøttretter som fuglevilt, rådyr, hjort rein og elg. Parmesan samt andre modne oster er fantastisk godt følge til denne vinen. Litt dyr, men farlig god. Varenummer: 3032201 Finca Villacreces Pruno 2015. Spania. Kr 169,90 Dette er en ung og fruktig vin med preg av modne mørke bær, urter og litt fat. Vinen har fast ettersmak med god lengde. Vinens aroma har preg av modne mørke bær, en anelse lakris og urter og fint integrert duft av fat. Passer godt som følge til biff, lammekjøtt og småvilt. Varenummer: 5271301

DESSERTVIN Ønsker du en søt avslutning på måltidet finnes det en mengde dessertviner å velge mellom. Her er et forslag som passer de fleste lommebøker: Saracco Moscato d’Asti 2018. Italia. Kr 125,90 En brilliant dessertvin med duft av friske fersken, pærer og aromatiske hvite blomster som hylleblomster. En klokkeklar og elegant vin med stor saftighet og med stor intensitet i frukten. Den forførende friskheten, duften av hylleblomster og den perlende stilen fremhever frukten og balansers perfekt mot sødmen fra tørkede og kandiserte frukter. Utrolig delikat sammen med jordbær og bærdesserter. Varenummer: 3267701

TING OG TANG

Støpejernsovn til matlaging

Liten redskapsbod til hytta Har du dårlig med lagringsplass til verktøy og fritidsutstyr på hytta? Ikke noe problem. Med denne kompakte redskapsboden fra Biohort for du plass til både slalåmskiene og bestefars gamle motorsag. I mer enn 20 år har Biohort produsert oppbevaringsløsninger for hus og hytte. Biohort Liten, redskapsbod, størrelse 150 metallic sølv Kr 8 799,- fra Oakland. www.oakland.no

På tide å kassere den gamle kulegrillen? Med en støpejernsovn kan du diske opp både italienske pizzaer, T-bensteker, laks eller hva du lyster i solveggen på hytta. Ovnen egner seg også som terrassevarmer, hyggelys og bålsted. Støpejernsovnen inkluderer pizzasten. Morsø Forno støpejernsovn Kr 10005,- (kampanje) fra glassoginterior www.glassoginterior.no

Hengende varmelampe med lys Dårlig vær kan fort sette en demper for hyttekosen. Med en hengende varmelampe får du anledning til å nyte hyttas uteareal på tross av et kjølig nordisk klima. Terrassevarmeren ﬁnnes i modeller på 900,1200 og 2100 watt. Styrken på varmelampen justerer du med en trådløs fjernkontroll. Lampa har også en down light som lyser opp bordet under. Terrassevarmer for takheng fra Hartman Nordic Fra kr 1490,- (kampanje) fra Oakland www.oakland.no

Bålfat i støpejern Nyt høstkveldene på hytta i varmen fra et bålfat. Bålfatet er i svartmalt støpejern og har en bunnrist av rustfritt stål. Velegnet som bålsted, hyggelys og terrassevarmer. Kan også brukes som grill ved benyttelse av grillrist. Morsø Ignis støpejern Kr 1815,- (kampanje) fra glassoginterior www.glassoginterior.no

INFORMASJON FRA ANNONSØRENE

Bekymringsløst båtliv! I sommer har Brygga Båt flyttet til et splitter nytt båtanlegg på Spillum. De nye lokalene er skreddersydd for virksomheten, her er det totalt 2500 kvm boltreplass. Nå er det altså mulig å ha et bekymringsløst båtliv! Båtmegling Brygga Båt tilbyr nå båtmegling slik at du kan få hjelp til å kjøpe eller selge bår som ikke er i deres sortiment. De megler båter over hele landet. Vinterlagring Som de eneste i Namdalen tilbyr Brygga Båt båthotell med plass for omlag 100 båter for vinterlagring. Vintersesongen er en utfordring for mange båteiere. Brygga Båt har kapasitet til å lagre over 100 båter fordelt på to høyder i sitt nye nybygg på Spillum i Namsos

Verksted Verkstedet utfører alle typer reparasjoner, vedlikehold og service på båt og motor. Mekanikerne ved Brygga Båt har lang og allsidig erfaring, og sørger for den beste pleien av båt og motor. Når du er ferdig med årets sesong, leverer du nøklene til Brygga Båt, de tar opp båten for deg og vinterlagrer den. Om våren får du tilbake nøklene – i forvissning om at båten er ferdig utsatt. I tillegg kan de klargjøre båt og motor før vinterlagring, bunnsmøre, utføre service, montere ekstrautstyr, vaske og polere. Båtlivet er bare så strevsomt som du selv gjør det.

Sunnmøringen Frank Baer har import og salg av steinovner som hyggelig attåtnæring. Han er kokk og produktuvikler i Fjordland, samt medeier i et velrennomert spisested i Oslo. (Foto: Jahn-Arne Olsen)

INSPIRASJON

God smak og topp atmosfære

MED STEINOVN - Hvis du er skikkelig interessert i mat og det sosiale rundt tilberedelsen og selve måltidet, er en steinovn midt i blinken, sier Frank Baer. Rundt 60-70 prosent av ovnene han selger, går til hytteiere. Tekst og foto: Jahn-Arne Olsen

For tjue år siden bodde Baer noen måneder i Toscana i Italia. Huset han bodde i, hadde steinovn der de lagde pizza. Og dermed var han solgt. - Pizza,stekt i steinovn med sterk varm og røyk, ga en helt spesiell smaksopplevelse i tillegg til den gode atmosfæren rundt ildstedet, forteller han. I dag har han steinovn både hjemme hagen i Oslo og på hytta i Sverige - og han har gjort import og salg av ovner til en hyggelig attåtnæring. Han fyrer opp ovnen til 350-400 grader før han begynner steikingen. Ovnen på bildet er én meter i diameter innvendig, og det tar 1,5-2 timer før han når så høy temperatur. Han starter med å fyre opp et bål midt i ovnen, og skyver etter hvert bålet inn til en av sidene, slik at han kan legge på nye vedkubber for å holde ønsket varme. Og sørge for at ﬂammene slikker opp over til midt under taket når pizzaen skyves inn. - Da tar det bare ett og et halvt til to minutter å steike en pizza. Med en såpass stor ovn kan man steike ﬂere av gangen, så det går raskt å forsyne gjestene.

Satser på kvalitet Baer driver nettstedet bakeovn.no, der han selger steinovner og utstyr til disse. Men han har ﬂere jern i ilden enn steikespaden. Han er utdannet kokk, han har jobbet som kjøkkensjef på ﬂere kjente hoteller og restauranter - og i dag går mesteparten av tida til produktutvikling hos ferdigmatprodusenten Fjordland. I tillegg eier han og broren velrennomerte Markveien Mat og Vinhus i Oslo - herunder Dr. Kneipp´s Vinbar. Stort spenn, altså. Til overmål kommer han fra Stranda i Møre og Romsdal der det produseres 35 millioner frossenpizzaer hvert år. Baer ønsker ikke å snakke ned verken Grandiosa eller ferdigmat, og slår fast at matindustrien også har vært viktig for å holde liv i hjemstedet som tidligere var mest kjent for møbelproduksjon. - Men jeg synes nok at det generelt har vært for mye fokus på pris og mindre på kvalitet. Så du kan godt se på min import av steinovner som et personlig motstykke, der jeg har lagt avgjørende vekt på kvalitet. Ovnene hans er produsert i en tradisjons37

INSPIRASJON rik fabrikk i Toscana, og de ﬁnnes i mange størrelser og utforminger, også mindre modeller på hjul som egner seg for terrassen. Han forteller at produsenten blander sagﬂis i leiren før elementene formes og brennes. Dette gir en porøst materiale som egner seg ypperlig i steinovner og som er sikkert mot utskillelse av giftige stoffer. Han vender derfor tommelen ned for betongelementer. Det er særlig gulvet i ovnen som er viktig, men han mener også at ovner med kupler i terrakotta gir en bedre varme enn de i stål.

krever steikeplate, forteller Frank Baer. Tørr ved er avgjørende for å få riktig varme og unngå soting. Og jo hardere tresorter, jo bedre. Eik, bøk og rogn egner seg godt. Bjørk går også bra. Ved fra bartrær bør unngås fordi harpiksen kan trenge seg ned i bunnen og endre ovnens egenskaper. Det kan også dannes giftige gasser, harpiks danner også terpentin. - Legg inn opptenningsved når du er ferdig og temperaturen i ovnen er på rundt 50-60 grader. Da har du alltid tørr ved til neste fyring.

Ikke bare pizza - En steinovn egner seg til langt mer enn pizza, og det er mulig å lage både brød og søt hvetebakst, bake grønnsaker og steke kjøtt- og ﬁskeretter på fallende varme. Det ﬁnnes for eksempel grillerister som kan settes inn i ovnen, mens søt hvetebakst

Bli kjent med ovnen Før du investerer i en steinovn bør du tenke gjennom hva du vil bruke ovnen til og hva du ønsker å få ut av det sosiale rundt den. Å bygge og bruke en steinovn

Steinovn for terrassen

Du trenger en bakespade for å legge pizzaer inn i ovnen, og en annen for å ta dem ut. (Foto: Jahn-Arne Olsen)

krever en viss tålmodighet og en arbeidsinnsats. Ikke minst er det viktig å gjøre seg kjent med ovnen gjennom bruk. Er man ute etter en enklere variant, kan en terrasseovn være løsningen. - Da får man prøvd metoden og kan gå videre dersom det gir mersmak. Men en bygd og stor ovn gir både større kapasitet og ﬂere bruksområder. - Når en steinovn er bygd og innkjørt, får man lønn for strevet. Da er den nesten vedlikeholdsfri. Mange støper en sokkel og bygger opp en mur som gulvet i ovnen hviler på. Om ovnsgulvet er 1,10 meter over bakken, gir det god arbeidshøyde. Pass på å vende åpningen mot spiseplassen, bålet bidrar til en hyggelig atmosfære. I tillegg er det fornuftig å bygge en mur rundt selve kuppelen og fylle på med isolasjon, da holder ovnen langt bedre på varmen. Men hva med røyklukt som irriterer naboene og sot som krever skikkelig rengjøring? - Unngå å legge inn for mye ved, og sørg

Et digitalt IR-termometer gir deg raskt beskjed om temperaturen i ovnen. (Foto: Jahn-Arne Olsen)

for riktig balanse mellom trekk og varme. Da er det mulig å unngå sterk røyklukt og soting. Ved riktig fyring vil kun varmesøylen fra pipa være synlig. Og hvis røyklukta skulle bli noe sjenerende, får man bare trøste naboene med at nå er det snart pizza på gang. God matlukt er ikke til å unngå.

Andre leverandører

Priser

Det ﬁnnes ﬂere leverandører av steinovner i Norge, blant annet: ■ Seljord Varmeservice i Øvre Telemark leverer både klassiske steinovner og terrasseovner fra en annen italiensk produsent. De tilbyr også bakerovnskurs og bistandtil å montere ovnen. seljordvarme.no ■ Forno i Nittedal leverer portugiske steinovner. I samarbeid med matkurs.no tilbyr de pizzakurs i Oslo. forno.no ■ Bakerovner.no i Arendal tilbyr bakerovner/steinovner etter norsk tradisjon (rektangulære), men også terrasseovner og modulbaserte løsninger.

Frank Baer leverer byggesett for steinovner til hobbybruk fra 14.000 kroner og oppover. Store, profesjonelle ovner kan koste opp mot 200.000 kroner. Baer sier at man må regne med at prisen blir det dobbelte om man tar med utgiftene til grunnarbeid, innbygging og isolasjon. Og sluttsummen er avhengig av hvor dyre materialer man velger - fra naturstein på egen tomt til skifer og glassert teglstein. Terreasseovnene, som leveres komplett, koster fra 18.000 kroner.

MEDLEMMER AV NORS ALLTID GODE RABATT Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

FAST MEDLEMSRABATT

-20% PÅ KJØKKEN FRA

Avbildet kjøkken: Oak Line Coffee

Medlemsrabatter gjelder ikke nettopriser og kampanjepriser, da dette er allerede rabatterte priser. For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på hytta.no.

RSK HYTTELAG HAR TER HOS MONTÉR

-20% -30% -36% -40%

PÅ BAD OG GARDEROBE PÅ BALKONGDØRER PÅ BYGNINGSISOLASJON PÅ FESTEMIDLER

AKTUELT FRA NAMDALEN

Skoleferier 2019-2020

Forbudt mot oljefyring

Skolene i Trøndelag har vinterferie i uke 41 (7.-13. oktober). Siste skoledag før jul er fredag 20. desember - og første skoledag i det nye året er 6. januar. Vinterferien er i uke 8 (17.-23. februar), påskeferien fra og med 6. til og med 13. april. Siste skoledag før sommeren er 19. juni.

Det blir fra 1. januar forbudt å bruke mineralolje til oppvarming i boliger. Det vil da være mange nedgravde oljetanker som går ut av bruk etter nyttår, og lekkasjer fra nedgravde tanker kan gi lokal forurensning av grunn, jord og vann. Tanker som ikke er i bruk, skal tømmes for restolje, rengjøres og fjernes.

STEINKJER/VERRAN (NYE STEINKJER FRA 1.1.2020)

Registrering av kulturminner For å styrke kulturminnevernet i nye Steinkjer, blir det gjennomført en bred registrering av kulturminner i Verran og Steinkjer i år og til neste år. Det skal utarbeides en kulturminneplan, som blant annet skal sikre og ivareta et utvalg av kulturminner som er representativ for kommunens historie. Arbeidet blir gjennomført i samarbeid med historielagene

i de to kommunene. De vil fotografere og notere opplysninger om kulturminner. Hvis du har verneverdige kulturminner på eiendommen, vil du bli kontaktet av kommunen tidlig i prosessen. Det er kommunestyret som skal vedta den endelige kulturminneplanen, men før det blir den lagt ut til høring.

Bruk ParkLink i Steinkjer

Tatt av rovdyr?

Steinkjer kommune anbefaler alle å bruke ParkLing-appen ved parkering på kommunens avgiftsbelagte og avgiftsfrie parkeringsplasser. Systemet er rimelig og enkelt, du kan starte, stoppe eller forlenge parkeringen i appen, og du betaler kun for benyttet parkeringstid, heter det på kommunens hjemmeside.

Verran kommune ønsker beskjed snarest mulig dersom du oppdager bufe eller rein som kan være tatt av rovdyr. Kommunen ønsker best mulig oversikt, blant annet fordi det gir dem mulighet til tett dialog med fylkesmannen og en raskere avklaring av eventuelle fellingstillatelser. Kommunen kan kontaktes på vakttelefon nummer 982 53 496.

Hytter er like fra luften. Finner du veien til din?

Når uhellet er ute, er det viktig å få hjelp raskt. Last ned gratis nødplakat med dine koordinater på norskluftambulanse.no

AKTUELT FRA NAMDALEN

LEKA

Bli kjent med lokal geologi Trollfjell UNESCO Global Geopark har plukket ut 18 interessante geosteder på Sør-Helgeland og Leka som du kan besøke. Her får du oppleve morenerygger, steinbrudd, gammel havbunnskorpe, jettegryter, rullesteinstrender, sanddyner og mye mer! Noen av geostedene kan nås med bil mens andre nås til fots og krever normal til god fysisk form. På telltur.no ﬁnner du oversikt over geo-

turene (merket GeoTur) inkludert kart, turog veibeskrivelse. Her kan du registrere turene dine og delta i turkonkurransen for 2019: Om du registrer minst fem geoturer, får du Trollfjells førstehjelpsveske. Tre av de 18 besøksmålene er i Leka kommune: Lekamøya, Skeisnesset geologiløype og MOHO-tur til jordas indre. MOHO er grensa mellom jordskorpa og mantelen.

NYE NAMSOS Namsos, Namdalseid og Fosnes

Naust på Strømsnesset Namsos kommunestyre vedtok i sommer at de kan bygges seks naust i tilknytning til Strømsnesset hytteormåde. I vedtaket heter det blant annet: ”Naustene skal oppføres i tre med stående trepanel, og skal orienteres med gavlvegg vendt mot sjøen. (...) Naustene skal ha en ensartet utforming. Det er

avsatt område for bygging av 6 naust der hver naustplass disponerer 5x10m. Naustene kan ikke innredes for opphold. Vindussettingen skal være minimal og i samsvar med godkjent bruk. Naust kan ikke omdisponeres til fritidsbolig eller bolig. Tomten skal ikke gjerdes inn. ”

Ikke ødelegg fornminner! Fosnes kommune retter pekeﬁngeren mot uvettig behandling av fornminner i området. De har blant annet observert at noen har tatt stein av gamle gravrøyser og brukt dem til å bygge nye varder. En rekke kulturminner fra oldtiden og mid-

delalderen - inntil år 1537 - er automatisk fredet. På kommunens hjemmeside - www.fosnes.kommune.no - ﬁnner du både kart over registrerte fornminner i kommunen og oversikt over hvilke kulturminner som automatisk er fredet.

TJÆRALIN

Tar vare på hytta di!

www.tjaralin.no

Sissel Ribe 958 40 424 sissel.ribe@ntebb.no Forberg, 7760 Snåsa

og an beis k i V ! ! æralin n innom Ta ture , og vi kan Tj maling ST! TÅLER FRO Th. Sommerschields gate 5, 7800 NAMSOS Tlf. 74 27 07 01 - E-post: fagsenter@husby-as.no www.fargerike.no

INSPIRASJON

Gratis vedhytte i særklasse Sliter du med å lagre veden luftig og fuktsikkert til vintersesongen på hytta? Da kan du kanskje la deg inspirere av denne vedhytta. Tekst og foto: Tore Kristensen

Mang en hytte skjemmes av et vedlager som ligger på bakken, gjerne dekket til med en plastpresenning. Ikke veldig vakkert, og heller ikke så praktisk når snøen har lagt seg. Så hvorfor ikke lage en egen hytte for veden? Hunved – Vi skulle bygge oss et gjerde rundt tomta, og kontaktet et lokalt sagbruk for å kjøpe avskjær eller hunved. De hadde masse skrammelmaterial fra produksjonen av

Utstyret må være i orden, en håndsag fra forrige årtusen duger fortsatt.

plank som vi ﬁkk gratis, mot å betale frakt, forteller vedhyttebygger Kjell Kristensen. – Da vi var ferdige med gjerdebygging hadde vi fortsatt et kjempesvært lass med hunved liggende. Du kunne knapt se at vi hadde brukt noe i det hele tatt. Spørsmålet om hva, og hvor i all verden vi skulle vi gjøre restmaterialet dukket da opp. Redningen ble ideen om å bygge ei vedhytte. Superenkelt – Konstruksjonen er superenkel. Vi brukte den tykkeste hunveden som reisverk, og taket ble laget av tynnere materialer. Det tok bare et par tre dager å lage vedhytta. Hele stasen smurte vi inn med tjære og terpentin, og nå har bygget stått i fem-seks år, forteller Kjell, som er veldig fornøyd med løsningen. – Da hytta var ferdig saget vi opp resten av hunveden og ﬁkk fylt alle vegger med ved. Jeg tror vi hadde gratis ved i alle fall i to-tre vintre. Egentlig er dette en av mine beste kjøp, gjerde, vedhytte og ved for en liten tusenlapp i frakt. Det bør legges til at selve vedhuggingen har tatt sin tid, men da er det jo godt å få slekt og venner på hyttebesøk. Noe skal de jo brukes til… ■

Vedhytta duger ogsĂĽ som oppbevaringsbod og blomsteroppheng.

AnnonseAnnonse-

Annonseregister sortert etter bransje Annonseregister sortert etter bransje ATV

Hjelde Maskinservice AS Fvv 325, 7760 Snåsa Tlf. 74 15 12 40.....................................................................................s. 7 Brygga Båt & Fritid As Hylla, 7800 Namsos Tlf. 74 22 61 60................................................................................ s. 68

Ribe Bolig Hytte Forberg, 7760 Snåsa Tlf. 958 40 424................................................................................s. 45

DAGLIGVARE

Obs Bygg Namsos Naushaugveien 7, 7820 Spillum Tlf. 91 24 97 10....................................................................................s. 2

BYGGEVAREHUS

ELEKTRO

Montér Geilo Skurdalsv 80, 3580 Geilo Tlf. 417 37 000................................................................................. s. 40

HYTTETOMTER

Montér Se www.monter.no....................................................................... s. 40

Montér Gol Elvev 10, 3550 Gol Tlf. 417 53 000................................................................................. s. 40 Montér Hemsedal Svøo Næringspark, 3560 Hemsedal Tlf. 417 89 000................................................................................ s. 40 Montér Nesbyen Alfarv, 3540 Nesbyen Tlf. 482 47 000............................................................................... s. 40 Montér Ål Myren 2, 3570 Ål Tlf. 417 34 000................................................................................ s. 40

Elkjøp Klingavegen 10, 7800 Namsos Tlf. 21 00 21 21..................................................................................s. 26

Norsk Hyttelag Skibåsen 20C, 4636 Kristiansand Tlf. 91 62 12 87.................................................................................s. 53

TAKSERING

Takstforum Midt-Norge AS Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos Tlf. 74 27 07 50...................................................................................s. 5

LUFTAMBULANSE

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Storgata 33A, 0184 Oslo Tlf. 64 90 44 44..............................................................................s. 43

MUSEUM

Norsk sagbruksmuseum Linbergvegen 16, 7820 Spillum Tlf. 47 47 84 30................................................................................s. 16

Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 48

Annonseregister

Annonseregister sortert etter bransje RENHOLD

Flatanger vask og fiks Storlavika 7, 7770 Flatlanger Tlf. 459 54 760...............................................................................s. 45

Smartwood www.facebook.com/smartwoodas...................................... s. 25

RENOVASJON

Midtre Namdal Avfallservice Barlia 7863-Overhalla Tlf. 74 28 17 60................................................................................. s. 25

SMARTWOOD

Smartrack Skistativ

Plasseffektivt skistativ for oppheng eller liggende lagring. Rask levering. Leveres i «Natur», «Hvit» og «Grå». Priser; 795,- / 995,- / 1195,- * * Frakt tilkommer med kr. 199,- pr. forsendelse

Småbord / Kubbebord

Vi lagerfører Småbord / Kubbebord i ekte heltre. Lagerføres i furu og eik. Runde eller firkanta. Passer perfekt som småbord, nattbord, krakk, pall, dekor m.m. Gunstige priser, høy kvalitet og rask levering!

Forespørsler, bestillinger og mer info; ordresw@gmail.com www.facebook.com/smartwoodas Ta kontakt med din lokale leverandør og finn ut hva de kan hjelpe deg med! 49

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG

lem Bli med i dag! 8,Kun 49

S책 lett er det 책 bli medlem i Norsk Hyttelag: Meld deg inn p책 www.norskhyttelag.no Ring oss p책 22 32 31 10

Derfor mottar du hytteguiden.

Hytteforlaget utgir Din lokale hytteguide i utvalgte hyttekommuner over hele landet. Hytteguiden sendes adressert hjem i posten til alle hytteeiere i området. Dersom du ikke ønsker å motta hytteguiden, kan du reservere deg mot fremtidige utgivelser ved å sende en e-post til post@hytteforlaget.no eller ringe oss på telefon 22 54 31 00. Når vi sender ut hytteguiden, tar vi utgangspunkt i vår egen hyttedatabase som vi har bygd opp over flere år. Dette betyr at vi lagrer og behandler personopplysninger om deg. Vårt grunnlag for slik behandling er basert på det som kalles berettiget interesse i de nye

GDPR-reglene. For å kunne utgi hytteguiden, er vi avhengig av å lagre slike personopplysninger, men vi lagrer bare kontaktinformasjon som navn, adresse og telefonnummer samt informasjon om hyttekommune. Ditt personvern er viktig for oss, og det er alltid du som har retten til dine egne personopplysninger. Du vil alltid ha rett til å reservere deg mot fremtidige utgivelser, til å få innsyn i hva vi har registrert om deg og til å få rettet eventuelle feil. Om du ønsker det, kan du også kreve at vi sletter alle opplysninger om deg fra vår hyttedatabase (retten til å bli glemt).

AKTUELT FRA NAMDALEN

NYE NÆRØY Vikna og Nærøy kommuner

Felte 390 hjortedyr I 2018 ble det felt 140 elger og 250 rådyr i Vikna, fremgår det av kommunens årsmelding for 2018. Det er omtrent på samme nivå som i 2017 da det ble felt 146 elger og 249 rådyr.

I Elgrapport for Vikna kommune 20042018 heter det at 3 elg ble drept som følge av påkjørsel, mens 12 omkom av andre årsaker. 5 elger ble påkjørt uten å bli drept.

Hagekulturprisen gikk til Nærøy Utrettelige innsats gjennom 20 år reddet den røde nøkkerosen, som kun ﬁnnes i Nærøy kommune, fra utryddelse. Anne-Lise R. Arntsen og Ottersøy og omegn hagelag ble i sommer tildelt Hageselskapets Hagekulturpris 2019 for innsatsen.. Den røde nøkkerosen er motivet i kommunevåpenet til Nærøy. Lenge var det grunn til å frykte at dette var det eneste stedet den sjeldne planten ville være bevart her i landet. Nøkkeroser er normalt hvite, men denne røde varianten oppstod ved en mutasjon – og kun i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag.

Rød nøkkerose oppsto ved en mutasjon bare i Nærøy kommune. (Foto: Anne-Lise. R. Arntsen)

RØYRVIK

Turer fra Storkroktjønna Ved Storkroktjønna i Røyrvik kommune ligger det en meget flott hytte som kan leies hos Visit Børgefjell. Ved leie av hytta kan det fiskes i alle vann tilhørende eiendommen, det følger også med båter. Vil man ha variasjon fra fisket, kan man benytte seg av et godt utbygd turstinett

i området. Denne turen går i lett terreng, leier man hytta kan man også kjøre bil helt frem til hyttetrappa. Ved hytta har man ﬂere alternativer for ﬂotte vandreturer til Tjærma, Prekstolsteinen, Austvatnet, Lissfjellet og inn til Røyrvik sentrum etter Gamle Gjersvikvei.

BLI MEDLEM I NORSK HYTTELAG

“Jeg hadde aldri trodd det var mulig å få satt ned eiendomsskatten, men dere greide det! På vegne av alle hytteeierne i området: Tusen takk!” “Medlemsbladet Hytteeieren er utrolig nyttig. Endelig et magasin som tar det å være hytteeier på alvor. Bladet er verdt hele medlemskontingenten alene.” “Tusen takk for hjelpen. En kjapp telefon til hytteadvokaten gjorde at jeg kunne si nei til ny festeavgift – og sparte flere tusen kroner i året.”

lem Bli med i dag! 8,Kun 49

Så lett er det å bli medlem i Norsk Hyttelag: Meld deg inn på www.norskhyttelag.no Ring oss på 22 32 31 10 Send en e-post til medlem@norskhyttelag.no

DEBATTINNLEGG FRA NORSK HYTTELAG:

Sier nei til vindmøller i Namdalen 11 namdalskommuner er i følge NVE godt egnet for utbygging av vindkraft. Vi finner ikke en eneste en. Det sier generalsekretær i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor. – Det er positivt med et grønt skifte og med lokale arbeidsplasser, men ikke om det gjøres uopprettelig skade på naturen rundt oss. Norsk Hyttelag sier rungende nei til utbygging av vindmøller i Namdalen. – Det er ikke vi, men Tyskland som trenger mer kraft, og det er god plass til å bygge ut vindkraft lokalt i Tyskland, sier Audun Bringsvor. – Problemet er at Tyskland har vedtatt en lov som sier at det ikke kan bygges ut vindkraft nær bebyggelse eller verneområder. Slike regler har ikke vi, og derfor velger tyskerne å bygge ut sin vindkraft i Norsk natur i stedet for på hjemmebane. Nå skal vi ikke se bort fra at det ﬁnnes områder i Namdalen som kan bygges ut uten at det får konsekvenser for natur, miljø og for oss som bruker naturen. Erfaringene fra andre utbygginger tilsier likevel at det er vanskelig. Norsk Hyttelag er motstander av denne type vindparker dersom det ikke er helt nødvendig.

være en velkommen utfordring for både verftsindustri, leverandører og rederier.

Vi er for utbygging av vindkraft i Norge offshore – Dersom Tyskland ikke vil bygge ut grønn energi på hjemmebane, kan vi gjerne hjelpe dem i Norge, sier Bringsvor. – Vi har enorme arealer som kan nyttes til vindkraftutbygging –offshore. Det finnes store områder som er ute av syne, ute av sinn, og langt unna både fiskefelt og skipsleder. Dette vil skape enda flere arbeidsplasser i den maritime klyngen i Norge. Dette vil

La vidda leve, la fjellet leve, la skogen leve Norge er et stort og langstrakt land. Vi har mye natur å ta av. Men det er jo nettopp denne naturen som er unikt ved landet vårt, og som gjør at utlendinger gjerne betaler for å få se. En vindpark rammer ikke bare de kvadratkilometerne den bygges på, men er synlig på svært lang avstand. Det vil være en stor feil å bygge ut alle disse vindparkene når det ﬁnnes gode alternativ.

Hva skal vi leve av i fremtiden? Hva skal Norge leve av når oljen tar slutt? Kanskje vindkraft kan være et svar på spørsmålet. Hvorfor bygge ned den kompetansen og industrien vi har skapt rundt oljeutvinning, når vi kan bruke mye av den samme teknologien til offshore vindkraft. Både Norges rederiforbund, Equinor og Aker er sterke kompetansemiljøer for vindparker til havs. Norske offshoremiljøer er allerede engasjert i noen av verdens største vindparker utenfor de britiske øyer og i New York. Det er ingen grunn til at vi ikke også skulle kunne bygge ut vindparker på norsk sokkel.

Generalsekretær i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor, mener at hvis vi skal bygge ut vindparker i Norge, så bør dette gjøres til havs, og ikke på land slik praksisen er nå. Foto: Norsk Hyttelag/Audun Bringsvor

ÂŤDen er kanskje ikke vakker og den er i hvert fall ikke stabil, men den er en ekte utedoÂť, forteller Peter Kihlman om sin selvbygde utedass i BĂŚreia. (Foto: Peter Kilhman)

INSPIRASJON

Hyttedassen Dagens moderne hytter har innlagt vann og kloakk og dermed også vannklosett, men det finnes titusenvis av hytter som fortsatt må ty til andre løsninger. Utedass, snurredass, forbrenningsdass, vakuumdass, biodass, tørrdass eller kjemikaliedass. Og noen tar utedassen til nye høyder. Tekst og foto: Tore Kristensen

Peter Kihlman som driver bloggen Pappahjerte, en pappablogg for tøffe menn med myke hjerter, har laget seg ny utedass på hytta i Bæreia nær Kongsvinger. – Den er kanskje ikke vakker og den er i hvert fall ikke stabil, men den er en ekte utedo og hvor mange andre doer kan egentlig skryte på seg det? Ikke bare det, men den er også plassert på en liten kolle med nærhet til bringebærbusker og nydelig utsikt over vannet, forteller Peter. Han legger til at «tronen» kommer med moderne fasiliteter som dopapir og Pondus. Så her kan man sitte og kose seg, lese litt og spise bringebær rett fra busken mens man gjør sitt fornødne i guds frie natur. Pappahjertet blir kjempeglad når han hører at vi i Din lokale hytteguide omtaler dassen hans. – Godt å høre at dassen endelig får den berømmelsen den fortjener, sier han til Din lokale hytteguide. Ha en drit(...)bra helg! Klosett, dass, do, wc eller toalett Kjært barn har mange navn. De fleste som selger dasser kaller dem for toalett. For eksempel tørrtoalett eller biotoalett, men vi velger å kalle det dass i denne artikkelen. Hvis vi skal være pirkete så er egentlig det vi kaller for toalett et klosett, og klosettet er gjerne plassert inne på toalettet. For

å øke forvirringen kan vi ta med at noen fortsatt kaller det for WC, som kommer av engelske water closet, som forøvrig ble oppfunnet en gang rundt 1810. Dette var

Denne utedassen gjorde jobben sin i nesten femti år. Den har stått der siden midten av sekstitallet og er fortsatt klar for mimring og Donaldlesing.

INSPIRASJON rundt hundre år før det første vannklosettet ble montert i datidens Christiania, altså Oslo. Uansett, så er det en dyd av nødvendighet å ha et fungerende system for å kvitte seg med kroppens etterlatenskaper. Alternativet, altså å ikke ha et fungerende system, vil vi ikke tenke på.

i hvert fall fra det tidspunkt at dopapiret gjorde sitt inntog. Før dopapiret var det en annen sak. Mose og løv var en vanlig redning for vanlige folk, mens rikfolk gjerne brukte tøystykker. Var du en riktig krøsus hadde du råd til å bruke fløyel. Etter hvert ble også avispapir brukt. Da kunne man tørke seg bak med all verdens elendighet. Av de mer fascinerende løsningene som ble brukt var dopinnen. Man spikket en pinne til den ble skjeformet, og brukte denne til å skrape bort det verste. Det figurerer historier om at man på enkelte dasser delte denne pinnen, men det lar vi ligge.

Utedassen Rosinen i pølsa, hvis vi skal oppsummere menneskehetens dohistorie, er utedassen. Fra begynnelsen gjorde menneskene sitt fornødne ute i det fri, men med tiden samlet vi oss i flokker og bygde landsbyer. Da ble Mimring på utedassen det nødvendig med organiUtedassen som er utgangsserte latrineløsninger, man punkt for denne artikkel grov gjerne et hull eller en står fortsatt i en skjev giv grøft, og brukte det som akt på ei hyttetomt i Valfelles avtrede. Etter hvert dres. Plank til dassen ble kom behovet for å kunne kjørt opp fra Fagernes, på være litt mer privat, og det taket av ei folkevogn (Boble bygget vegger rundt ble), på midten av sekstiavtredet. Disse ble av noen tallet. Dassen sto klar før kalt for «hemmeligrom» selve hytta ble påbegynt. eller privet. Dassen ble benyttet helt I 1852 reiste Eilert Sundt fram til begynnelsen av (norsk samfunns- og kulnittitallet, da kom fremModerne hyttedass og frostsikkert turforsker) gjennom Gudskrittet, og en snurredass brandsdalen. Det bodde ca. lager for maling og flere årganger ble montert. Om det var en med Donald. 5000 mennesker i dalføret forbedring? Det ryktes at den gang, men han kunne opptil flere av hyttas gjesikke telle flere enn ti dasser. ter foretrakk utedassen, Disse var plassert på embetsmannsgårder fremfor den kalde trekken og susingen fra og skysstasjoner. Forskeren oppsummerte vifta i snurredassen. at han følte vemmelse når han observerte Rett etter årtusenskiftet ble området at folk bare gikk bak husveggen og gjorde hytta ligger i lagt ut til en større hytteutsitt fornødne, mens husdyrene fulgte etter bygging. Vann og kloakk til det nye feltet og slikket i seg det som falt. ble lagt over tomta, og veien til moderne Det var tøffe tider. Men mot slutten av fasiliteter var ti meter med rør. Dermed fikk 1800-tallet begynte flere å se verdien av den gamle sekstitallshytta med ett morenslighet, og snart tronet utedassen på de derne fasiliteter, men fortsatt er det et par fleste tun her på berget. av hyttas folk som bare må ta med seg et gammelt Donald, sitte med døra på gløtt, Dopinnen og mimre på den gamle utedassen. n Utedassen var en forholdvis renslig løsning,

TING OG TANG

Fra telys til ledlys JOI lampen er en lampe som er drevet ved hjelp av et telys. Ved å sette et vanlig te-lys inn i lampen vil den tenne 8 ledlys. Disse gir ifølge produsenten et lysutbytte som er 18 ganger større enn telyset alene. De lyser så lenge te-lyset brenner. JOI virker like godt ute som inne. JOI lampe Kr 1299,- (Kampanje) fra Ecofan www.ecofan.no

Lei av mygg og knott? Mygg og knott kan lett sabotere en deilig sommer- eller høstkveld på hyttas uteplass. Løs problemet med en myggfelle. Den elektriske myggfellen lokker til seg irriterende kryp ved hjelp av lukt, varme og UV-lys, før den suger til seg insektene ved hjelp av en vifte. AMT 100 myggfelle Kr 1490,- fra Amplecta www.amplecta.no

Varmevifte til peis eller vedovn Lei av å fryse på hytta? Øk temperaturen og spar brensel med en varmespredende vifte. Smartfan produserer sin egen strøm ved hjelp av ildstedets varme overflate. Viften fordeler varmen fra ildstedet rundt i rommet, i stedet for at varmen umiddelbart stiger mot taket. Smartfan Ht Kr 990,- (Kampanje) fra Hyttebua www.hyttebua.no

67 59

Det beste fra de beste. Velkommen til distriktets stĂ¸rste innendĂ¸rs bĂĽtutstilling!