Slik hindrer du sporer i melka, del 1

Slik hindrer du sporer i melka Foto: Karl Erik Berge

Del 1:

Utfordringer

i våronna

For melkebruk er det store marerittet å få sporer i melka. Les og lær om hvordan du unngår at gjødsling og jordarbeiding ødelegger for deg i våronna.

TEKST: Helle Cecilie Berger, helle.berger@tunmedia.no

– Før du starter opp våronna, må du spørre deg om hvordan statusen på sporer har vært den siste perioden, forklarer Tine rådgiver Ingve Dubland.

Sporeproblematikken som har vært i fjøset, kan fort følge med gjødsla ut igjen på enga. Vet du at gjødsla som skal kjøres ut har mange sporer, må du gjøre tiltak. Har du for eksempel også produksjon av gris, bør du bruke mest mulig av svinegjødsla på enga. Storfegjødsla kan du heller pløye ned.

Jo mer «forurensa» gjødsla er, jo viktigere er det med innblanding av vann. Gjødsla blir tynna ut og trekker bedre ned i bakken, og blir ikke sittende igjen på plantene.

HUSDYRGJØDSEL PÅ ENG

Sporeproblematikken øker i takt med at de norske bruka blir større. Dubland beskriver situasjonen som utfordrende når mye gjødsel skal ut på kort tid, over store områder og gjerne med bruk av leiekjøring. På bruk som styrer gjødselutkjøringa selv, er det lettere å vente med gjødsling til det blir fuktig vær. I tillegg må gårdbrukeren være sikker på at gjødsla har riktig konsistens for å få brukt spredeutstyret best mulig, og samtidig passe på at det er høyt nitrogeninnhold. Vær også oppmerksom på at fuktig jord er lettere å ødelegge med tungt utstyr, som forårsaker direkte kjøre- og pakkeskader. Det er viktig at gårdbrukeren finner 36

Norsk Landbruk 09/10

balansen mellom fuktig vær og fuktig jord.

Regn vil vaske gjødselpartiklene ned i bakken, og vekst av avlinga vil føre til at antallet sporer per vektenhet fôr vil avta. Etter omkring fem til seks uker vil en vanligvis ikke finne noen forskjell i sporeinnhold mellom husdyrgjødsla og ugjødsla masse. Dette er avhengig av type gjødsel, spredemåte og nedbørsforhold i vekstperioden. Sporeinnholdet i jorda er imidlertid betydelig høyere der det er gjødslet med hus-

dyrgjødsel med høyt sporeinnhold, enn der det ikke er brukt husdyrgjødsel. Derfor er det viktig at ikke jord blir «sparka opp» i grovfôret seinere i sesongen.

UNNGÅ KJØRESKADER

Det er kjent fra de «åpne åkervekstene» at dekkvalg og lufttrykk påvirker pakkeskadene, særlig i det øvre sjiktet. Det samme gjelder for enga. Problemet er at vi kan få en konflikt med

den direkte tråkkeskaden. Brede dekk gir større spordekning og tråkkskader, mens smale dekk med høyt trykk lettere vil «grave seg ned» og gi hjulspor. Gjentatte kjøringer i samme spor øker tråkkskadene.

JEVN OVERFLATE

I våronna må det legges til rette for at slåmaskin, fôrhøster og pickup tar med seg minst mulig av forurensa jord, husdyrgjødsel eller

planterester. At høsteutstyret blir tyngre og har større arbeidsbredde, stiller også krav til godt grunnarbeid.

– Se for deg en butterfly som har tre meter bredde foran traktoren og to ganger tre meter bredde bak traktoren. Får du kuler i enga, skal det ikke mye til før du slår nedi og hiver opp jord og stein. Mye av den norske naturen er ikke laget for så store redskap, forklarer Dubland.

Ofte skyldes ujevn jord og hjulspor,

Jevn overflate: I våronna må det legges til rette for at slåmaskin, fôrhøster og pickup tar med seg minst mulig av forurensa jord, husdyrgjødsel eller planterester.

Norsk Landbruk 09/10

37

Avhengig: Rådgiver i Tine, Ingve Dubland, forteller at tidligere, da gårdsbruka var mindre, kunne dårlig fôr kastes og erstatningsfôr kjøpes av naboen. I dag er produksjonen så stor at alt egetprodusert fôr må brukes.

Foto: Helle Cecilie Berger

Slik hindrer du sporer i melka

Hva forårsaker sporer i melka?

Melkesyrebakterien er den store skurken når kua ender opp med sporer i melka.

Melkesyrebakterien er en sporedannende bakterie og vokser bare under sterkt anaerobe forhold, hvor det ikke er tilgang på oksygen. For å vokse seg stor, forbrukes ulike sukkerarter, organiske syrer og/eller protein. Ingredienser i grovfôret kua heller skulle hatt for å produsere kvalitetsmelk. Opplever bakterien et ugunstig miljø for vekst, kan den omforme seg til sporer og kapsle seg inn. Det gjør den godt beskyttet mot pasteurisering (varmebehandling), desinfisering, kulde og tørke.

FEIL LUKT OG FEIL FARGE

ujevn og dårlig drenering. Kanskje er det på tide å grøfte på nytt? En vanlig feil er å legge slissa rør helt ut i kanal eller bekk. Avstand fra slissa rør til trær bør være minst åtte meter, ellers kan røra lett gro igjen av røtter der de kommer nær trær.

DEN BESTE PLØYINGA

Gjenlegg til eng krever den beste pløyinga for å få jevn spiring på små frø, og for å legge til rette for problemfri grashøsting. Det er i praksis umulig å utjevne dårlig pløying med etterfølgende slodding og harving. Når jorda etter hvert setter seg, og den løse jorda som ble dratt ned i «tomfårene» faller sammen, kan resultatet være at enga blir et «vaskebrett».

Slodding og harving må jevne ut «jordrygger» før det sås. Er ikke pløyinga god, må du ta deg tid til å reparere skadene, særlig med slodden. Det kan se bra ut etter tromling, men det er klemt sammen en større jordmengde i ryggene som vil markere seg når jorda setter seg. Harv akkurat nok til å få molda inn møkka og få et bra såbed. Bland jord og gjødsel dypt nok til å få god nitrogenvirkning, og ha så få harvinger at du unngår uttørking av toppsjiktet.

Steinplukking er en viktig jobb. Moderne og tunge tromler kan klemme ned mye stein.

Problemet er at tele vil løfte opp igjen en del 38

Norsk Landbruk 09/10

stein. Småstein vil skjemme knivene på slåmaskina, de større steinene drar med seg jord og dermed smørsyresporer, samtidig som det lages nye ujevnheter i enga.

HØSTING I GJENLEGGSÅRET

Selv om det er gjort godt arbeid med gjenlegget, er det et lite utvikla rotsystem som skal bære traktor og redskap under høsting i gjenleggsåret. Gjenlegget bør derfor prioriteres å høstes under tørre forhold for unngå å kjøre i stykker plantedekket og lage kjørespor. Du risikerer ikke bare å dra inn jord i fôret samme år, men legger også til rette for at problemet gjentar seg i engperioden.

Prioritert høstetid kan gå ut over ønsket kvalitet på dekkveksten, særlig korngrønnfôr. I de fleste tilfeller utgjør dette fôret likevel en mindre del av totalfôret på gården, så «skaden» vil være begrenset. Det er kanskje noe å tenke på når du vurderer valg av dekkvekst? Et gjenlegg uten dekkvekst er dominert av bladmasse med lite strå, og er mindre ømfintlig for høstetidspunkt enn enga.

INNSÅING OG REPARASJONSSÅING

Ulempen med bruk av tidligsåing er at jorda da er relativt bæresvak og lett å pakke. Det er minst like viktig å unngå å kjøre i stykker jorda

eller lage kjørespor da som ved høsting. Finn derfor balansen mellom spireråme og fare for kjøreskade. Søk også teknikk som begrenser antall kjøringer ved direktesåing eller våtsåing.

Selv om jordkontakt for frøet er viktig, er det bare unntaksvis aktuelt å rote i daugras og jord med harva før såing. Det gir sjelden vesentlig bedre tilslag, men medfører i stedet at vi «smitter» gjenværende levende planter med sporeholdig materiale.

Legges frøet på overflata, må det tromles etterpå for å sikre jordkontakt. Dubland anbefaler også tromling etter såing med vanlig labbsåmaskin, siden vanlige labber har begrensa evne til å trenge ned i en grassvor.

TROMLING I ENGÅRA

Ung eng eller førsteårs eng vil ha behov for tromling for å få mer «kjørefast» toppsjikt, særlig i områder med tele. Før tromling bør enga gås over, kjørespor og jordhauger etter vånd/ jordrotter jevnes ut. Også gjødselruker bør jevnes ut eller knuses ned. Hvis ikke trommelen gjør jobben, kan det være nødvendig å hjelpe til med moseharv eller langfingerharv. Det er ikke ønskelig å få spredd rukene utover større områder, siden dette kan innebære sporespredning. Det samme gjelder daugras. La det være, og la nytt gras vokse gjennom.

Bakteriene er delt inn i to fysiologisk ulike grupper, basert på type substrat de foretrekker (se tabell). Sakkarolytiske klostridier, for eksempel Clostridium butyricum og Clostridium tyrobutyricum fermenterer hovedsakelig sukker og organiske syrer, men har liten appetitt på proteiner og aminosyrer. Proteolytiske klostridier derimot, slike som Clostridium sporogenes, fermenterer hovedsakelig aminosyrer og er derfor hovedansvarlig for dannelsen av ammoniakk i surfôret.

De sakkarolytiske klostridiene er det store problemet når vi finner sporer i melka, og det er denne bakterien som produserer smørsyre.

Syren har en sterk, intens lukt som det er vanskelig å bli kvitt, og som avslører at det er noe feil med surfôrkvaliteten.

Selv om selve kvalitetsforringelsen starter med smøresyrebakterien i surfôret, er det først og fremst smørsyresporene som skaper problemer på meieriene. Først og fremst i osteproduksjonen. Sporer som kommer med melka til ystekaret og med osten til lager, finner der et miljø som passer perfekt til å utvikle seg i. Her er det luftfritt og næringsrikt, og sporene går igjen over fra spore- til bakterieform. Smørsyrebakteriene overtar en stor del av den plassen til bakteriene som brukes i osteproduksjonen.

Det er årsaken til feilgjæring. Osten får feil utseende og smak, og kan bare brukes som dyrefôr.

LEVER I JORD OG VANN

Sitt naturlige reservoar har bakteriene i jord og vann. De er en naturlig del av den naturen som brukes når gårdbrukere dyrker gras, og kan følge med videre inn i melkeproduksjonen. Typisk er det å få med bakteriene i graset som forurensing fra jorda. Ensilering av gras er den viktigste konserveringsmetoden brukt i norsk mjølkeproduksjon. Her kan gårdbrukeren, dersom han eller hun ikke er heldig med ensileringa, få oppformering av smørsyrebakterier som går over til sporer, og dermed få store mengder av sporer inn i fjøset med fôret.

Brukes fôr med sporer til dyra, produserer kua

Bryt kjeden: Det er viktig å stoppe sporenes rundgang på gårdsbruket.

Smøresyrebakterier i melka

Nærings-substrat

Produserer

Danner sporer

Sakkarolytiske klostridier

Proteolytiske klostridier

Organiske syrer, også mjølkesyre Sukker Etanol

Proteiner Aminosyrer

Smørsyre Ulike alkoholer Store gassmengder (CO2, H2)

Ammoniakk Ulike organiske syrer

÷

Skaper problemer i osteproduksjonen

gjødsel med ti ganger høyere konsentrasjon av sporer. Fra møkka kommer ut av dyret, er det ikke mye som skal til før sporene i møkka setter seg på jur og spener, for til slutt å følge med inn i melka. Bruker vi også denne gjødsla på enga, tilfører vi mange nye sporer. Og er forholda under utkjøring ugunstige, kan sporene feste seg på graset og på den måten bli ført inn i fjøset igjen. Vi får en runddans, der problemet med sporer blir større og større. Felles for flere av tilfellene der sporer kommer inn i fôret, er at de er påvirket av det arbeidet som blir gjort ved dyrking og høsting.

BRYT KJEDEN

For å hindre sporenes vei fra jord til bord, er det viktig å stoppe sporenes rundgang på gårdsbruket som vist på tegningen.

Ensileringa må gjøres på en måte som stopper oppblomstring av sporer, en må hindre at smittet husdyrgjødsel finner veien til grasstråene og høsteutstyret må brukes på en fornuftig

+

Skaper ikke problemer i osteproduksjonen

måte som hindrer forurensing av graset. Feiles det på ett av disse punktene, hjelper det ikke om innsatsen har vært super ellers, sporene vil finne veien til melka.

For å sette inn effektive tiltak mot sporer i melka, publiserer Norsk Landbruk en artikkelserie i tre deler om hvordan hindre sporer i fôret. Informasjon i artikkelen er basert på intervju med Tine Rådgiver Ingve Dubland, samt informasjonsheftet «Sporefri mjølk», som er et samprosjekt mellom Tine Rådgiving og Norsk Landbruksrådgiving.

Mer om sporer

Norsk Landbruk vil sette fokus på sporer i melka framover. I denne utgaven ser vi på tiltak i våronna. I neste nummer tar vi for oss hvordan ensileringa kan gjøres sporefri.

Til høsten kommer den siste delen, som omhandler arbeidet mot sporer i fjøset.

Norsk Landbruk 09/10

39