Foto: Kari M. Frøyland
Dybde: Jordarbeiding
Slik hindrer du sporer i melka
Del 2:
Sporefri høsting Utfordringen i høstearbeidet er å unngå å få med smørsyresporer i grovfôret. Riktig høsteteknikk er viktig. TEKST: Helle Cecilie Berger, helle.berger@tunmedia.no
Forurensning av plantematerialet med jord og døde planterester under selve høstinga er årsaken til at smørsyrebakterier og sporer av smørsyrebakterier finner veien inn i surfôret. På stående eng med grønt, friskt plantemateriale er antallet smørsyresporer (klostridiesporer) lavt. Nederst mot bakken er graset derimot mer forurenset. Forklaringa er at det høyere oppe på strået er større variasjoner i fuktighetsforholdet. Bakteriene tåler også dårlig det ultrafiolette lyset fra sola. På den nederste delen av strået er det stabile fuktighetsforhold, og mikrobefloraen er relativt godt beskyttet mot ytre påvirkning. Ute på jordet er det god tilgang på oksygen, og der finnes derfor klostridiene i form av sporer. Det forekommer verken produksjon av smørsyre eller nedbryting av protein. HØY STUBBING
For å unngå klostridiesporene, bør det stubbes relativt høyt, 10-12 centimeter over bakken. Tine-rådgiver Ingve Dubland sitt tips er å måle en håndsbredd opp fra jordet og slå i minst den høyden. Ligger graset på høy stubb, tørker det raskere fordi det blir luftveksling under strengen. Med så høy stubb trenger heller ikke pickupen å senkes for lavt på høsteutstyret for å oppnå god opplukking av graset. Risikoen for å skrape bakken og dra med seg jord og dødt gras inn i fôrmassen og forurense den, reduseres også drastisk. Høy stubbing er like viktig ved direkte høsting som ved fortørking, med hensyn til foru38
Norsk Landbruk 10/10
rensning av grasmaterialet. I begge tilfeller vil stubbhøyden også ha stor betydning for slitasjen på høsteutstyret og behovet for sliping og skifting av kniver og slagstål. I forbindelse med forurensning av plantematerialet og slitasje på
utstyret ved slått, er det også viktig med god tromling av gjenlegget. Ujevnheter fjernes, og faren for at stein skal komme inn i kostbart høsteutstyr, reduseres. Tapet av tørrstoffavling i slåtten ved høy stubbing kompenseres av bedre
fordøyelighet. Fôrverdien i den nederste delen av stengelen er lav, og produsenten taper lite av fôrverdien. For lav stubbing fører også til forsinket gjenvekst. Over to eller flere slåtter vil det sannsynligvis høstes flere fôrenheter ved
høy enn ved lav stubbing. Opplagsnæringa til plantene er for en stor del lagret i den nederste delen av stengelen, og lav stubbing gjør at mye av reservene plantene skal bruke for å bygge opp nye plantedeler, fjernes.
Høy stubbing: For å unngå klostridiesporene (smørsyresporene), bør det stubbes fra 10 til 12 centimeter over bakken. Rådgiver Ingve Dubland i Tine foreslår å måle en håndsbredd opp fra jordet og slå i minst den høyden. Norsk Landbruk 10/10
39
Foto: Elho
Foto: Helle Cecilie Berger
Dybde: Jordarbeiding
Rettlede: Tine-rådgiver Ingve Dubland oppfordrer selgere til å bruke mer tid på å rettlede kjøpere i bruk og innstillinger av høsteutstyr.
Dubland understreker at om gårdbrukeren ikke kjører høsteutstyret selv, må kommunikasjonen med entreprenører være god, og riktig kunnskap om stubbhøyde må formidles. – Gårdbrukeren må fortelle entreprenøren at: «Jeg vil ikke ha sporer i fôret, så du må ikke slå nedi mold», forklarer Dubland. – Husk at entreprenører er opptatt av tilbakemelding på jobben som gjøres. Sporeinnholdet og kvaliteten på graset blir feil hvis de får vite at enga skal se ut som en plen når de er ferdige.
hastigheten. Tabell 1 viser opptørkingshastighet for ulikt behandlet gras ved slåtten og ved ulik avlingsmengde per arealenhet. Opptørkingshastigheten på graset ved ulik behandling ved slått og ved ulik avlingsmengde, angitt relativt ved at ubehandlet gras ved en avling på seks kilo per kvadratmeter (kg/m2) er satt til 1. I tillegg til å vise effekten av mengde gras per arealenhet, viser tabellen også at det er forskjell i opptørkingshastighet mellom ubehandlet og stengelbehandlet materiale. Effekten av stengelbehandling er større jo mindre avlinga er.
RASK FORTØRKING
TØRKING I STRENG ELLER FLATSPREDD
Rask heving av tørrstoffinnholdet i plantematerialet etter slått er viktig for å redusere tida fôret ligger på bakken, hvor det er utsatt for regn og med fare for utvasking. Rask opptørking reduserer tida det foregår ånding i plantematerialet og tap av sukker. Undersøkelser viser at grasmengden per arealenhet har stor innvirkning på opptørkings-
Brukes flatspredning kan det oppnås jevnere fortørking enn om graset ligger i ro i streng. Fôret som legges inn, har et ensartet tørrstoffinnhold. Hvis det skal fortørkes til 30 prosent tørrstoff i gjennomsnitt, og graset ligger i ro i strengen, vil toppen av strengen ha et tørrstoffinnhold på rundt 50 prosent, mens det på undersiden vil være et tørrstoffinnhold på
Risiko: Kjøring i strengen er kilde til smitte, og også spredning og samling av streng med rive. Gjentatte håndteringer øker faren for innblanding av jord og skitt. Rett innstilt utstyr er vesentlig for å unngå smittepress.
20 prosent eller mindre. Det vil generelt være moderat fermentering i massen og en relativt høy pH. I de fuktige partiene vil det være gode forhold for smørsyregjæring, og her kan det bli en kraftig oppformering av smørsyrebakterier, selv om det gjennomsnittlige tørrstoffinnholdet skulle tilsi liten eller ingen aktivitet. Fra de fuktige partiene kan smørsyregjæringa bre seg utover til større områder. Det forekommer i tårnsiloer, plansiloer og rundballer. Hvis pH-en holder seg høy, vil det foregå en oppformering av smørsyrebakteriene i siloen eller rundballene helt opp til et tørrstoffinnhold på rundt 40 prosent.
Opptørkingshastigheten på graset ved ulik behandling ved slått og ved ulik avlingsmengde, angitt relativt ved at ubehandlet gras ved en avling på 6 kg/m2 er satt til 1
40
Mengde gras per arealenhet, kg/m2
Skårlagt med slaghøster
Skiveslåmaskin med stengelbehandling
Ubehandlet
1,50
4,59
2,15
1,68
3,00
3,20
1,74
1,40
6,00
1,88
1,29
1,00
12,00
1,03
0,97
0,76
24,00
0,62
0,67
0,54
Norsk Landbruk 10/10
Viktig med riktige innstillinger
– Dagens store utfordring i høsting av grovfôr er dårlig bruk av innstillinger og tilpasninger av teknisk utstyr, sier Tine-rådgiver Ingve Dubland.
Nytt utstyr stiller økte krav til selger av utstyret og produsenten som skal bruke det. Spørsmål som må komme fram under kjøpsprosessen er: Hva må det tas hensyn til ved bruk av utstyret? Hva slags hjelpemidler kan settes på maskinene? Hvilke typer innstillinger finnes? Og hvordan gjøres innstillingene? Dubland etterlyser debatt rundt disse temaene og ønsker mer aktive selgere som forklarer og rettleder produsenter i kjøpsprosessen. Med større fagkunnskap kan produsenten stille de rette spørsmålene for å velge utstyret som best dekker behovet. – Skrekkeksemplet er produsenter som stiller inn høyde første gang, og ikke tar seg bryet med å justere den de neste gangene. Det viser at fokus er feil, og at forståelsen for hva feilinnstillingene kan føre til, er liten, forklarer rådgiveren.
«Sporefri mjølk» som eget forelesningshefte
Tine Rådgiving har laget et eget forelesningshefte: «Sporefri mjølk», i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving.
Tips til innstilling av høsteutstyr Slåmaskin: Er slåmaskina stilt på lav stubbing i jord med ujevnheter, blir det mye skitten stubb med i grasstrengen. Særlig ille blir det hvis forrige stubbing var høyere, med slaghøster eller høyt stilt slåmaskin, og det har vært spredd husdyrgjødsel på denne stubben. Under slike forhold må ensileringsmiddel, type og dosering velges ut fra ønske om å hemme smørsyreproduksjon når tørrstoffinholdet i graset er under 35 prosent ved innkjøring. Fuktigere partier i ellers tørr streng gir også lokal oppvekst av feilgjæring, som fukter området rundt. Å stille skiveslåmaskina på høyere stubbing, er ei utfordring der vannrett bjelke skal være utgangsposisjon, men de fleste finner ut at ei svak tilting «på nesa» gir best skår. For å optimalisere stubbhøyden, er det derfor nødvendig med prøving og feiling med høydejustering og tilting i forhold til det graset det jobbes med. Håndtering av streng/breispredning: Kjøring i strengen er kilde til smitte, og også spredning og samling av streng med rive. Danske forsøk viser at én gangs samling av breispredt gras eller samling av to strenger til én streng, gir lite smitte når bakken er plan og riva har gode hjul – og er rett innstilt. Ved gjentatte håndteringer øker faren for innblanding av jord og skitt. Etter Dublands mening kan det gjøres bedre tilpasninger etter forholdene med ei samlerive (rotorive), der føreren kan heve og senke høyden fra traktoren, enn om føreren må ut å sveive på utstyret. Et alternativ til rive er strengvenderen, som plukker strengen med pickup, blander og vender den, før den legges tilbake på bakken, gjerne litt til side for der den lå. Riktig bruk av strengvender har liten risiko for tilskitning av graset. Slaghøster og dobbeltkutter: Kan slå graset direkte fra rotfast og rett i tilhenger. Med høy stubbing gir det liten risiko for innblanding av jord og grovstubb hvis rester av husdyrgjødsel blir stående igjen. Ensileringsmiddel blir godt fordelt, og bladmassen får kraftig behandling som gir god pakking og god tilgjengelighet for saft og næring til ensileringsprosessene. Fortørka gras som plukkes av slaghøster (med multikutter eller slagståla justert helt inntil motstålet) og dobbeltkutter, gir større utfordringer. Slåmaskiner stilles vanligvis med stubbhøyde fra fire til åtte centimeter. Plukking av strenglagt gras krever at plukkeredskapen jobber på samme stubbhøyde. Faren for oppsuging av jordsmitte blir større for slaghøster, som har betydelig støvsugereffekt ved lav stubbing. Tilfeldige berøringer av bakken kommer gjerne i tillegg. Dobbeltkutteren suger mindre luft, fordi slagjernas montering går på langs av fartsretninga. Pickup-høsting: Har ei utfordring i forhold til å unngå jordsubbing. Høydehjula på pickupen er gjerne små og smale. Når hjula følger i spora etter traktoren, vil fingrene på pickupen lett rote helt nede på jordoverflata. Det er ikke lett å se fra traktorsetet om fingrene rasper i overflata. Når føreren flytter høsteutstyret fra hard til mykere jord, er det viktig å justere ulike dybdeinnstillinger. På mykere jord vil det være stor risiko for at fingrene på pickupen vil kunne berøre jordoverflata, hvis det fortsettes å kjøre med innstilling for hard jord. Mange steder kan det oppleves ulik hardhet på jorda under samme skiftet. Da burde helst føreren legge opp kjøremønsteret etter jordhardheten. Er ikke det mulig, bør føreren stille utstyret etter den løseste jorda, hvis ikke for mye blir liggende igjen.
Norsk Landbruk 10/10
41