Min hjertesak

– Når jeg så opp i luften, så jeg ikke skyer og blå himmel. Jeg så ligninger. Jeg kunne forstå været gjennom matematikken. Da ble jeg frelst.

Drivkraften

Siden ble det mange års studier med mastergrad i meteorologi, og deretter jobb på Meteorologisk Institutt i Tromsø. De siste årene har han også forsket og undervist.

– Jeg har den samme fascinasjonen for faget som da jeg hadde deltidsjobb, men nå forstår jeg mye mer. Som værvariasjonene, det er for eksempel 20 minusgrader i lavlandet i Troms og Finnmark i dag, men pluss 8 på fjelltoppene.

– Kaldere i lavt terreng enn i høyden? Hvordan er det mulig?

– Det er mulig fordi det er vindstille og klarvær, og da blir det kaldt i lavlandet. Da kommer det varme luftmasser med vinden i høyden.

Været i Nord-Norge er ikke alltid til å bli klok på. I forrige uke var det også 1 minusgrad i Svolvær og 15 plussgrader i Uttakleiv, bare syv mil unna.

Han skrev masteroppgave om «Stormen Narve», som rammet kysten og innlandet fra Trøndelag og nordover i januar 2006. Det ble sendt ut ekstremværvarsel, og stormen slo inn som forventet i store deler av Nord-Norge.

– Samtidig kunne man, for eksempel på Sør-Senja, holde et stearinlys i luften og ikke kjenne et vindpust. Det var enorme variasjoner innen kort avstand. Det skyldes topografien i landet vårt, der fjellene skaper vindskygger som holder vinden unna.

Han ler, noe han gjør ofte. «Vær-Eirik» er kjent for sitt gode humør.

– Det er det som gir meg inspirasjon: Interessen for faget. Vi bor i et land der været nesten aldri er det samme. Jeg kunne aldri vært meteorolog i Spania.

Veien videre

Han tok en doktorgrad om ising på skip, der han laget en varslingsmodell. Det har igjen ført til et samarbeid med Norsk Luftambulanse om ising på helikopterrotorbladene. Framover skal Samuelsen jobbe deltid for luftambulansen og forske mer på ising på helikoptre.

– Isingsproblematikk tar aldri slutt, og luftambulansen ønsker seg mer forskerkompetanse på dette. Det kan også bli opprettet en doktorgradsstilling på Institutt for fysikk og teknologi ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø for å jobbe mer med ising de neste årene.

Han er også involvert i et annet prosjekt, sammen med luftambulansen og Airbus, der de skal måle skyvann – vann i atmosfæren som kan fryse til is.

– Det oppleves meningsfullt. Været er jo viktig for luftambulansen. Og det er viktig å få mer kunnskap om ising for å kunne ha god dialog med luftfartsmyndighetene og helikopterfabrikanter – særlig om sikkerhet i luften.

For ni år siden startet han hobbyprosjektet «Eiriks værblogg» på Facebook. Der gir han sine 7000 følgere mer detaljert informasjon om lokale værforhold.

– Etter en vakt på Meteorologisk Institutt kan jeg brenne inne med kunnskap som jeg ønsker å dele. Det er fint med et faglig alternativ til værvarslingene som de tradisjonelle mediene presenterer.

Bakgrunn

De siste årene har Stiftelsen Norsk Luftambulanse satt opp speilreflekskameraer 154 steder i Norge. De tar bilder av været hvert kvarter. Da kan luftambulansens helikoptre bedre planlegge hvor – og om – de kan fly. Pilotene forholder seg også til noen fastbestemte ruter som kan flys med instrumenter, på samme måte som fly.

Og skulle pilotene trenge mer detaljkunnskap, har de alltids Samuelsen.

– Jeg elsker å snakke med pilotene i luftambulansen, for de har mye kunnskap om vær. For eksempel Jens Fjelnset, som hadde ideen til værkameraene og som har bidratt med opplæring av andre piloter.

Eirik Mikal Samuelsen forteller at han også har hjulpet pilotene med innføring i meteorologiske verktøy:

– Fjelnset har vært med i utviklingen av en nettportal med værinformasjon for luftambulansens piloter, som rutevarsler med informasjon om ising. Her har jeg fungert som konsulent. Han smiler.

– Da får pilotene litt mer informasjon enn de kan få på TV2-nyhetene.

«Når jeg så opp i luften, så jeg ikke skyer og blå himmel. Jeg så ligninger. Jeg kunne forstå været gjennom matematikken. Da ble jeg frelst. »

EIRIK MIKAL SAMUELSEN