Forskning En treningssak

Legen, redningsmannen og piloten har hvert sitt fagfelt, men på bakken er de sammen om pasienten. Kan de trene mer på vakt for å bli enda bedre til å løse oppdrag?

TEKST VIBEKE BUAN FOTO THOMAS T. KLEIVEN

Det har luftambulanselege Per Bredmose forsket på – og nå har han tatt doktorgraden.

Bredmose har sett på hvordan og hva som skal til for at mannskapet på legehelikopteret kan gjennomføre treninger i en travel arbeidshverdag. De er som regel på vakt på basen i en uke om gangen – og da skal de være klare til å rykke ut når som helst. Innimellom er det perioder hvor de har mulighet til å trene sammen. Men de vet aldri når de får tid, noe som gjør planleggingen vanskelig.

Mannskapene som har vært med i forskningsprosjektet var med i perioder mellom 2012 og 2016. De har hatt simuleringstreninger, der de etterligner virkelige oppdrag så mye som mulig, både inne og ute.

Felles Forst Else

– Vi kan trene på det som skjer veldig sjelden, for å mestre det. Og vi kan trene på det vi gjør ofte, for å gjøre det enda bedre. Målet er at alle i mannskapet skal ha en felles forståelse av hva vi skal gjøre på oppdrag. Alle har hvert sitt ansvar, men de må hjelpe hverandre. Det er som et fotballag – det vil ikke funke hvis spillerne trener hver for seg, forklarer Per Bredmose.

– Det kan være redningsteknisk krevende oppdrag, for eksempel med pasienter på et sted som er vanskelig å komme til. Da har vi brukt en dukke som markør. Vi har trent på oppdrag med kuvøse, pasienter som er nedkjølte eller har hjertestans. På slike oppdrag må vi også ta hånd om pårørende – hvordan kan vi ivareta dem best? Og hvordan kan vi snakke med pasienter slik at de føler seg trygge? Her kan piloten få en viktig rolle, men det må trenes på, forklarer Bredmose. Etter alle simuleringstreninger har mannskapene hatt en debrief, altså en samtale i etterkant:

– Hva funket, og hva kunne vært gjort annerledes eller bedre? Hva om oppdraget hadde kommet på vinteren i stedet for på sommeren, hvordan kunne det ha blitt løst da? Slike ting har vi snakket om.

FIRE STUDIER

I dag er det mange arenaer hvor mannskapene i luftambulansen trener. For det første krever staten at jevnlig trening gjennomføres. Mannskapene har også fast simulatortrening og medisinsk trening, og noen baser har egne treninger. I tillegg arrangerer og finansierer Stiftelsen Norsk Luftambulanse den årlige treningssamlingen Camp Torpomoen, som går over flere uker.

– Fordelen med å trene på vakt er at vi kan trene med de vi vanligvis jobber med og vårt vante utstyr. Det er en kostnads- og ressurseffektiv måte å trene på, siden vi slipper

Fakta Dette er forskningen

Per Bredmose er overlege ved Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han har vært stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Stavanger 2. november 2022.

Bredmose har forsket på hvordan mannskapet i luftambulansen kan trene i vakttiden på en effektiv måte og med minst mulig ressursbruk.

Bredmose og medarbeidernes artikler har vært publisert i tidsskriftene BMC Advances in Simulation, Air Medical Journal og BMC Medical Education.

Hovedveileder på prosjektet har vært Stephen Sollid, professor i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger. Biveiledere har vært Doris Østergaard, klinisk professor ved Københavns Universitet, og Jostein Hagemo, forsker ved Universitetet i Oslo og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

å reise, sier Per Bredmose. Han har gjennomført fire studier: I første studie ble det igangsatt simuleringstrening med instruktør på en base, for å se om det var mulig. Så ble samme konsept forsøkt innført på alle helikopterbasene i Norge, samt en base for Forsvarets redningshelikoptre. Etter ett år ble instruktørene intervjuet om erfaringer. I fjerde studie testet Bredmose en løsning der instruktører kombinerte simuleringstrening på baser og observasjoner ute på oppdrag.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr.

– Kort oppsummert fant vi ut at simuleringstrening for mannskapet på vakt er gjennomførbart. Folk var positive til dette, selv om det er en ekstra oppgave på vakt. Men det må være avsatt ressurser, det må være forankret i ledelsen, og det må være økonomi til at en instruktør kommer for å gjennomføre det, sier Bredmose.