NV NYTT 01 15

Varmblod t t y N

NORSK

01 15

SPORT & AVL GJENNOM TIDENE SUKSESS FOR NV-HESTER SLIK ER DET Å HA KÅRET HINGST GI AVLSHOPPEN DET DEN TRENGER UT OG STARTE MED UNGHEST?

LEDER

Leder Norsk Varmblod har hatt en fantastisk innledning på året. Hingstekåringen på Lefdal var et svært vellykket samarbeids­ prosjekt der vi sammen med Norsk Ponni­ avlsforening og Norsk Hestesenter lyktes i å gjennomføre noen innholdsrike dager med mange fine hingster i særdeles flot­ te rammer. Dagene var en stor opplevelse både for utstillere, foreningene og publi­ kum – og det blir spennende å følge de nykårede hingstene videre. I pinsen fikk vi oppleve det alle avlsforeninger kan drøm­ me om. Under dressur-NM fikk vi i år for første gang i historien se to Norsk Varm­ blod-hingster, Tobajo Picez og Tobajo Pik Disney, henholdsvis far og sønn, gå til topps i samme mesterskap – det er unikt også i verdenssammenheng. Samme helg viste også Remedy (CC Ladiesdream/Cen­ tauer Z) og Jean Darc (Darco/Heartbrea­ ker) konkurrentene bakskoene med hen­ holdsvis gull og sølv i sprang-NM for unge ryttere.

Det er fantastisk å kunne glede seg over at norsk oppdrett virkelig sprenger gren­

FOTO: SIRI WALEN SIMENSEN.

VI SPRENGER GRENSER!

ser – Tribiani (Solos Landtinus/Michellino), oppdretter Anne Solberg, oppnådde nylig to andreplasser under South East Asian Games.

Med etter hvert mange hester som impo­ nerer viser NV styrke og bekrefter at selv et lite avlsforbund kan lykkes, men vi viser også en utrolig bredde på konkurranse­ banene med prestasjoner på de lavere nivåene i alle grener.

EN SPENNENDE SESONG VENTER Finaler i Norsk Breeders Trophy og Bree­ ders Open nærmer seg med stormskritt og vi har stor forventning til at arrangør­ klubbene Arendal og Grimstad Rideklubb, Borge Rideklubb og Starum Hestesports­ klubb skaper gode rammer rundt høyde­ punktet i sesongen for de unge hestene.

2 • NV NYTT 01/15

LEDER

SAMARBEID GIR STYRKE Fellesskap og samhandling er viktige ver­ dier – det er en ekstra glede i å dele gode opplevelser. Jeg vil takke alle dere som legger ned så mye tid og arbeid i NV-av­ len og som på ulike måter gir sitt bidrag til

disse utrolige opplevelser. Jeg ønsker flere velkommen med på denne turen – vi har plass til både mennesker og hester i vårt lille forbund!

Vi har forventninger til at årets bedek­ ningstall vil vise en liten fremgang og at en krevende tid nå er i ferd med å snu – og vi håper at de nye rekrutter skal være en del av NV sin spennende fremtid.

Dermed en riktig god sommer til alle med­ lemmer og hestevenner – lykke til med bedekninger, på utstillinger og konkurran­ sebaner Vi gleder oss til å se resultatene!

Mette Hansson Leder

NV NYTT 01/15 • 3

Redaktørens hjørne LØYPE – DET KOMMER EN HINGST! Det ligger liksom noe ekstra i det ordet.

Når man sier det, så er det gjerne med et ekstra trykk på første del av ordet. Ordet rommer noe flott, mektig, sterkt – og så gjerne også noe litt halvgæernt, farlig og

ustyrlig noe. «Han er hingst, skjønner du» sier man meget sigende som forklaring på bråk og spetakkel. I dette nummeret har vi snakket med noen som har pådratt seg noen år med erfaring med det å ha hingst.

En av dem er Jeanette Fåne som har en egenoppdrettet kåret hingst. Hun under­ streker at forholdsregler og konsekvent oppdragelse er en viktig del av det å ha hingst. Men hun er også opptatt av våre holdninger til dette kjønnet. Vår skrekk for noe antatt vilt og galt mener hun fører til at vi isolerer dem fra andre. Og da legger vi opp til problemer både for hingsten og oss selv. Om det å ha en kåret hingst føl­ ger det også et helt annet perspektiv ved hesteholdet. – Nå har jeg ikke lenger bare hest for egen del, jeg har et ansvar overfor hoppeeierne, sier Jeanette.

Les mer om Jeanettes erfaringer som hingsteholder, les om dyktige NV-hingster og en hingstekåring som fikk mange til å felle noen tårer, få tips til stevnestart på unge hester - og vær som resten av Norsk Varmblod – stolt av de norskoppdrettede hestene våre!

God sommer!

Rebecca Ballestad-Mender Redaktør

4 • NV NYTT 01/15

INNHOLD NO. 1. 2015

2 Vi er stolte ����������������������������������������7 Ledere ����������������������������������������������

Sport & avl –

10 Ut og hoppe unghest? ���������������� 18 et historisk faktum ����������������������

Den unge dressurhesten

24 Tidenes kåring ����������������������������� 30 NVs sentralstyre 2015 ���������������� 42 Nyheter fra NV ����������������������������� 44 Et år med kåret hingst ������������� 48 Debuterer med kåret hingst ���� 56 Nytt & Nyttig �������������������������������� 60 Gi hoppen det den trenger ������ 64

KOLOF ON Medlemsblad for Norsk Varmblod Redaktør: Rebecca Ballestad-Mender Grafisk design: www.nygaardgrafisk.dk Forsidefoto: Rebecca Ballestad-Mender ����������������������������������������������� Norsk Varmblod, Industriv. 1, 9360 Bardu Telefon 97 57 49 09 Kontoret er deltidsbemannet og har følgende telefontider: Mandag 17.00-19.00 Tirsdag 08.00-10.00 Onsdag 08.00-10.00 Fredag 08.00-12.30 www.norskvarmblod.no

Sier virvelen i pannen noe om hesten din? �����������������������������������

NV NYTT 01/15 • 5

70

FOTO: SHUTTERSTOCK

på stevne ���������������������������������������

VI ER STOLTE

Vi er stolte Stadig flere NV-hester er å se på konkurransebanene, og stadig flere av dem forsyner seg av premiene, også de gjeveste. Mesterskapene i sprang og dressur er et foreløpig høydepunkt – med tre gull og et sølv som resultat.

– Vi er stolte av vårt lille avlsforbund og det fantastiske arbeidet hver enkelt avler gjør. NV-hestenes resultater viser at også et lite avlsforbund kan lykkes, sier leder Mette Hansson.

HOPPER INN I FREMTIDEN I fjor gikk unge Amalie Steen Hegre helt til topps i EM for unge ryttere med NV-hop­

pen Remedy e. Ladiesdream/Centauer Z, avlet av Merete Rød/Stall CC. Dette er den beste prestasjonen i et EM noensinne for Norges del. Samme ekvipasje gikk i år til topps i NM for unge ryttere. I samme klasse ble NV-hoppen Jean Darc e. Darco/ Heartbreaker oppdrettet av Robert Ruud en god sølvvinner, godt ridd av Pål Flam.

Ytterligere en NV-hest kom høyt i denne

6 • NV NYTT 01/15

VI ER STOLTE

klassen, Chacez e. Tobajo Picez/Chapman, oppdretter Ida Lyng. Med Cecilie Tonna i salen ble Chacez nummer 6. – Generelt ser vi mange NV-hester på sprangbanene, også på internasjonale med utenlandske ryttere. I Danmark rir Thomas Trier Kjøller den kårede NV-hingsten Royal Butterfly e.

Tobajo Picez/Jimtown Z, oppdretter Knut Erik Halvorsen, til premier og seire i inter­ nasjonale 1,45 m klasser. Flere av landets beste ryttere har NV-hester som presterer og bringer NV inn i en spennende fremtid, sier Hansson.

Også innen feltritt er det også godt norsk å finne. Under rytter Ellen Kristina Hyn­ ne har NV-hoppen Rom Tikka e. Zalmiak Firfod/Dubassof xx galoppert seg inn på World Ranking listen 2014 som følge av gode internasjonale resultater. På den na­ sjonale fronten følges dette opp av blant annet to seire på rad i Event Cup og NMsølv i fjor. NV-vallaken Diamond Diaz e. To­ bajo Picez/Diligo xx – eier, oppdretter og rytter Anne Cathrine Sellæg, går nå inter­ nasjonalt to-stjerners. Halvsøster til den­ ne, Special Diamond e. Spender S/Diligo xx, er også på vei mot to-stjerners. Yngre hester er også på vei, som Unbeatable Class e. Unbelieable/Come Back II, opp­ dretter Silje Marie Hagren, rytter og eier Anne Marte Henriksen og Electric Fairy­ tale e. Herzendieb/Warsteiner, oppdretter og eier Gro og Tor Våge med rytter Maren Aurora Våge.

EN HISTORISK BEGIVENHET I dressur-NM fikk man i år for første gang i historien se to norskavlede hester og de­ res ryttere gå helt til topps. To NV-hingster, far og sønn og begge kåret, tok hver sin gullmedalje – Tobajo Pik Disney e. Tobajo

Picez/Walt Disney I og Tobajo Picez e. Co­ rtez/Pik Trumf. – Så vidt vi vet er det unikt også i verdenssammenheng at far og sønn er plassert i et mesterskap – og enda mer unikt blir det hele ved at begge dis­ se hestene er oppdrettet av samme per­ son, sier Mette Hansson. Begge disse gull­ hingstene er avlet av Tobajo Sporthorses ved Tormod Bakke Johnsen og Ann Cath­ rin Ottoson. Tobajo Picez, nylig utnevnt til Elitehingst, ble tatt ut til EM for juniorer i franske Vidauban. Tobajo Pik Disney er en sterk kandidat til å reise til EM for seniorer i Aachen.

-Vi i Norsk Varmblod er utrolig stolte av de fantastiske prestasjonene som gjøres av NV-hester for tiden, det er herlig når re­ sultatene sier sitt om at også et lite avls­ forbund kan lykkes. Vi er glade for disse toppresultatene, men vi er også glade for alle de NV-hester som nå går rundt på konkurransebanene og presterer også på de lavere nivåene. I mai var hele 250 NV-hester til start! Norsk Varmblod be­ står i all hovedsak av enkeltavlere med en hoppe eller to, her er det ingen store som dominerer. Dermed er det plass og rom til hver enkelt. Vi ser at vi lykkes selv om vi består av mange små oppdrettere, vi lyk­ kes ved å jobbe sammen og ta de rette valgene sammen. Dette gir et godt felles­ skap og en god eierskapsfølelse – denne gode stemningen er et godt springbrett for å lykkes, sier den stolte lederen. – Jeg vil takke alle de som legger ned så mye tid og arbeid i NV-avlen og som gir sitt bidrag til denne gode følelsen som vi alle får en del av! Jeg vil gjerne ønske flere velkom­ men med på denne turen – vi har rom for flere, både tobente og firbente, i vårt lille forbund!

NV NYTT 01/15 • 7

S

VI ER STOLTE

REBECCA BALLESTAD-MENDER

I fjor ble de to europamestere for juniorer – i år vant de NM for unge ryttere, Amalie Steen Hegre med NV-hoppen Remedy.

FOTO: JANNE SLORAFOSS

En annen NV-hoppe som gjør det bra både nasjonalt og internasjonalt er Jean Darc – godt ridd av Pål Flam.

NV-hester gjør det godt i flere grener – også i feltritt.

Fjorårsvinneren av NBT for 5-åringer Electric Fairytale med rytter Maren Aurora Våge innledet årets sesong med å vinne 90 cm i Sverige.

8 • NV NYTT 01/15

PAULO VELEZ)

MONA KRUSE JOHNSEN

VI ER STOLTE

Den nylig utnevnte Elitehingsten Tobajo Picez fra Tobajo Sporthorses ved Tormod Bakke Johnsen har avkom som gjør det godt i ulike grener. Hans kårede sønn Tobajo Pik Disney (tv), årets NM-vinnere og sølvvinnere fra Nordisk under rytter Trude Hestengen, er en av dem.

NV NYTT 01/15 • 9

MONA KRUSE JOHNSEN

Tobajo Picez gjør det selv godt i sporten – med Helena Liholt Gulli tok han NM-gull for juniorer og deltok også i EM i Frankrike.

SPORT & AVL – ET HISTORISK FAKTUM

10 • NV NYTT 01/15

SPORT & AVL – ET HISTORISK FAKTUM

– et historisk faktum Norges Rytterforbund fyller i år 100 år. Norsk Varmblod kan trekke sin historie enda noen år lenger tilbake.

Avlsforeningen ble stiftet i 1908, etter å ha eksistert som en komité siden 1900. Historien til disse to forbundene har mange felles punkter fra den spede starten og til i dag.

✒

AV: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Sport og avl går hånd i hånd i dag – og har alltid gjort det. Samarbeidet mellom den organiserte avlen av ride- og kjørehester og Norges Rytterforbund ble et faktum kort tid etter at rytterforbundet ble stiftet i 1915.

På slutten av 1890-årene satte det som ble kalt «Hesteutstillingskomiteen i Kristia­ nia» i gang et arbeid som etter hvert ledet til en avlsforening for varmblodige hester.

På dette tidspunktet var hestesport i ferd med å bli et faktum i landet. Især med ut­ spring i de militæres rekker, var det blitt en interesse for både rask ridning og «con­ cours hippique» - baneridning. Også sivile ryttere, da i første hånd velstående sådan­ ne, svingte seg gjerne i salen. Det første

registrerte kapprittet ble arrangert i 1864.

Høsten 1900 tok fem unge kavaleri­offi­ser­ er initiativ til et møte i Kristiania for å råd­ slå om hvordan avl av ride- og kjørehest og den tilhørende sporten kunne frem­ mes i Norge. I april året etter hadde denne driftige gruppen nok økonomisk grunnlag for å lage en utstilling og oppvisning av kjøre- og ridehester på Akershus festning.

Dette ble en suksess og deretter en årlig begivenhet. Disse stevnene rommet ikke bare norske deltagere, her kom de også fra Sverige og Danmark for å forsyne seg av premiene. De første åtte årene ble det­ te arbeidet ledet av en arbeidskomite, men i 1908 ble Norsk Forening til Heste­ avlens fremme stiftet. Som ellers i norsk

NV NYTT 01/15 • 11

S

SPORT & AVL – ET HISTORISK FAKTUM

Avlsforeningens kombinerte utstillinger/konkurranser inneholdt både utstilling av avlsdyr, avkomsbedømmelse, bruksdyr- ride- kjøre- og trekkhester, dressurridning og sprangridning. Her er fra utstilling på Frogner stadion i 1914. (Foto: Oslo Museum)

Norsk Varmblod kan spore sin historie tilbake til slutten av 1800-tallet. Foreningen innledet sin aktivitet med å arrangere kombinerte utstillinger/stevner i Oslo fra 1901 – på 30-tallet hadde disse utviklet seg til å bli nærmest hovedlandsstevner.

12 • NV NYTT 01/15

SPORT & AVL – ET HISTORISK FAKTUM

ryttersport på den tiden var de militære sammen med representanter for de høye­ re lag av befolkningen gjengangere i denne foreningen. Foreningen var meget aktiv på stevnefronten, og holdt årlige vårstevner på Akershus festning - senere på Frogner Stadion og så Bislet - med både ridekon­ kurranser og utstillinger.

På tidlig 1900-tall eksisterte det rideklub­ ber i Oslo, Drammen, Trondheim, Bergen og i noen Østfold-byer. Medlemmene her var opptatt av konkurranser i form av kappritt, jaktritt, distanseritt og også sprang og dressur. Regler for disse kon­ kurransene ble viktige, og her hadde den norske avlsforeningen gjort et foregangs­ arbeide – de hadde utarbeidet konkurran­ seregler som flere av landets øvrige ride­ klubber også benyttet seg av.

ARRANGERTE STEVNER I STOR STIL Stevnene avlsforeningen stod for var ikke småtterier. I 1913 var både kongen og dronningen ringside for å bivåne rideopp­ visningen. Klasseinndelingen for fremvis­ ningen av ridehestene var noe annerledes enn i dag, den var blant annet oppdelt i klasser definert som ridehester for tung­ vekt- og lettvektklasse! Arrangørene fikk stadig mer å gjøre under disse utstillin­ gene, i 1919 var antallet startnumre 338!

Den 30. mai 1923 inneholdt deres «Utstil­ ling og Opvisning av ride, kjøre- og trekk­ hester i Kristiania» hele 33 klasser. Det var utstilling av avlsdyr, avkombedømmelse, bruksdyr- ride- kjøre- og trekkhester, syv dressurridningsklasser og åtte klasser i sprangridning.. Dette året ble foreningen omdøpt til Norsk Forening for Varmblodig Hesteavl – og året etter delte de styret i to seksjoner, en avlsseksjon og en sports­

”Norsk Forening til Hesteavlens fremme ble stiftet 1908 – syv år etter ble Norges Rytterforbund stiftet.

Gjennom tidene har disse to så hatt tett kontakt”

seksjon. Kombinasjonen utstilling og ride­ klasser i regi av avlsforeningen fortsatte utover i 30-årene og utviklet seg nærmest til å bli et hovedlandsstevne i sin klasse.

AVLSFORENINGEN INN I RYTTERFORBUNDET I 1915 ble Norges Rytterforbund et fak­ tum. Fire rideklubber gikk sammen om å stifte forbundet – Drammens Rideklub, De Norske Officerers Rideklub, Kristiania Ri­ deklub og Trondhjems Rideklub. Et felles arbeid for konkurranser og regler samt et ønske om arbeide for å fremme norsk ryttersport nasjonalt og internasjonalt lå bak stiftelsen. Foreløpig var det avlsfore­ ningens regler som i hovedsak ble brukt – inntil rytterforbundet i 1922 kom med et eget reglement. Samme år ble avlsfore­ ningen et medlem i NRYF, og denne med­ lemsutvidelsen innebar en massiv økning i størrelsen på forbundet. Avlsforeningens 641 medlemmer i 1922 innebar nærmest en fordobling av forbundets medlemmer – den kunne da smykke seg med rundt 1100-1200 medlemmer.

At NFVH ble medlem i NRYF nødvendig­

NV NYTT 01/15 • 13

S

SPORT & AVL – ET HISTORISK FAKTUM

gjorde at forbundets formålsparagraf ble endret fra «Forbundets formaal er at fremme en tidsmæssig utvikling av vor ryt­ tersport. Forbundet repræsenterer denne like over overfor utlandet samt uttar re­ præsentanter til skandinaviske og inter­ nationale stevner» til «Forbundets formaal er at fremme en tidsmæssig utvikling av norsk ryttersport og hesteavl. Forbundet repræsenterer ryttersporten i ind- og ut­ land, samt uttar repræsentanter til skandi­ naviske og internationale stevner».

AVLSFORENINGEN FIKK TOTALISATORRETT Det å ri fort var stadig en stor del av sport­ en. Et behov for faste baner for dette re­ sulterte i en bane på Etterstad i 1921 og en i Drammen i 1925. Å drive med veddeløps­ sport under noe større forhold var imid­ lertid kostbart, og rytterforbundet søkte om å opprette totalisatorrett i 1924. Etter en god del frem og tilbake var denne en realitet i 1928. Avlsforeningen, fikk i opp­ gave å arrangere løp med totalisatorspill.

Avlsforeningen arrangerte sitt første tota­ lisatorløp på Bjerke travbane i juni 1929.

”Da Norsk Forening til Hesteavlens fremme gikk inn i rytterforbundet i 1922, mer enn fordoblet rytterforbundet sitt antall medlemmer”

Avlsforeningen utarbeidet konkurranseregler, og disse ble benyttet av de øvrige eksisterende rideklubbene i landet frem til Norges Rytterforbund kom med egne regler i 1922.

Etter hvert ble det imidlertid vanskelig å leie Bjerkebanen fra Det Norske Travbane – og man trengte en ny bane av et visst format. En banekomite ble satt ned for å jobbe med planer for gården Øvre Vold i Bærum – en komite som rommet flere sentrale personer både i rytterforbundet og avlsforbundet. 26. juni 1932 ble Øvre­ voll åpnet, og folk samlet seg på Øvrevoll for å spille på hest.

Men det lå problemer i horisonten. At det var trekk av økonomisk gevinst ved totali­ satoren samt det at amatørryttere deltok med profesjonelle jockeyer, kom i kon­ flikt med idrettens amatørbestemmelser.

Norges Landsforbund for idrett sto steilt på at dersom NFVH aktet å gjennomfø­ re ride­ konkurranser med totalisatorspill, satte de seg utover vedtatte amatørbe­ stemmelser – og konsekvensen måtte

14 • NV NYTT 01/15

SPORT & AVL – ET HISTORISK FAKTUM

være at rytterforbundet måtte melde seg ut av Landsforbundet. Samtidig rammet de harde 30-årene veddeløpssporten.

1932 var et tøft år for avlsforeningen med en dårlig sesong, og foreningen ønsket å overdra totalisatorretten til noen andre.

Norsk Jockey­klubb ble opprettet 1932 og tok totalisatorhansken videre, mens avls­ foreningen under en ekstraordinær gene­ ralforsamling i desember 1932 diskuterte om de skulle gå tilbake til sine tradisjonelle konkurranser med tilhørende utstillinger.

Det ble med praten og foreningen gikk inn i en tornerosesøvn på 35 år.

NYE TIDER, NYTT SAMARBEID Ryttersporten i Norge hadde tøffe år un­ der andre verdenskrig, og det tok tid før den kom seg på beina igjen. På 60-tallet ble kongstanken om å gjøre ryttersporten

I 1929 fikk Norges Rytterforbund totalisatorrett.

Avlsforeningen fikk ansvaret for denne retten og arrangerte tidenes første totalisatorløp – galoppløp – på Bjerke Travbane.

”I 1998 satte en arbeidsgruppe seg ned for å se på et mer systematisk samarbeid mellom Norsk Varmblod og Norges Rytterforbund – resultatet ble Norsk Breeders Trophy. ” til en folkesport til, og man så etter hvert en relativt sterk økning innen sporten.

Dermed begynte hjulene å rulle for avls­ foreningen også. I 1967 tok de opp tråden igjen og innledet sitt avlsarbeid, med mål om å avle varmblods ridehest til norske ryttere. Linken til ryttersporten var der igjen – i avlsforeningens styre var en re­ presentant fra NRYF fast inventar for å ha kontakt mellom avl og sport. I tillegg duk­ ket det opp artikler og innlegg om avl i ryt­ terforbundets medlemsblad.

En hard kjerne med oppdrettere var en­ gasjerte og ivrige, men suksessen uteble.

– Det skyldtes en manglende forankring i sporten, for lav kvalitet på hoppemateri­ alet og hobbyoppdrettere med interesse, men liten ridekunnskap. I tillegg var det mange ridelærere i landet som også for­ sørget seg ved å seg ved å formidle uten­ landske hester til norske ryttere. Det var en mangel på nærhet mellom sport og avl, sier professor Odd Vangen ved Universite­ tet for Miljø- og Biovitenskap på Ås – som selv var aktiv innen avlsforeningen på den tiden.

I 1983 innførte avlsforbundet en presta­

NV NYTT 01/15 • 15

S

SPORT & AVL – ET HISTORISK FAKTUM

I 1967 tok avlsforeningen opp tråden igjen etter å ha ligget nede siden 1932. Forbundets mål om å gjøre hestesport til en folkesport var i ferd med å lykkes, og oppdretterne ønsket å avle varmblods ridehest til norske ryttere. (Foto: Privat)

Norsk Breeders Trophy kom som et samarbeid mellom Norsk Varmblod og Norges Rytterforbund og ble arrangert første gang i 1999. Løwenborgs Landis var en av de første vinnerne – denne vallaken vant 6-års klassen i dressur med rytter Marit Delebekk. (Foto: Geir Stabell) 16 • NV NYTT 01/15

SPORT & AVL – ET HISTORISK FAKTUM

sjonscup for norskfødte ridehester for å oppmuntre avlen og få oversikt over prestasjonene. – Dette var starten på et fornyet samarbeid med Norges Rytterfor­ bund, forteller Vangen. Intensjonene med prestasjoncupen var gode, men de store resultatene uteble idet systemet ikke var godt nok. I 1998 ble det satt ned en ar­ beidsgruppe for å se på muligheten for et mer systematisk samarbeid mellom sport og avl. Resultatet ble Norsk Breeders Trophy, etter modell fra våre nordiske na­ boer. Dette samarbeidet ble formalisert i praksis via selskapet Norsk Breeders Trop­ hy AS som var eid av NRYF og avlsforenin­ gen i fellesskap.

Første NBT ble holdt på Linnesvollen i 1999. Etter hvert ble AS’et oppløst, og kon­ septet i hovedsak drevet videre av NV. Inn­ føringen av Breeders Open i sprang 2013 i sprang etterfulgt av Breeders Open i dres­ sur i 2015 innebar igjen et tett samarbeid mellom avlsforeningen og rytterforbun­ det. Det er et tett samarbeid mellom disse to også når det gjelder de internasjonale unghestmesterskapene i grenene sprang, dressur og feltritt.

I 2011 så ytterligere et fellespunkt for avl og sport i Norge dagens lys – da fikk avls­ foreningen felles datasystem med Norges Rytterforbund.

VM for unghester, i alle tre grenene, er nå et viktig samarbeidspunkt mellom Norsk Varmblod og Rytter­ forbundet. Vallaken EKs Ment II Be e. Tobajo Picez/Bernstein, oppdretter Eva Kindahl og rytter Silje Bakken, representerte NV og Norge i 2012 og 2013. (Foto: Eva Kindahl) NV NYTT 01/15 • 17

UT OG HOPPE UNGHEST?

UT OG HOPPE UNGHEST? Sesongen er over oss, stevnene kommer som perler på en snor. Her gir Silje Ludvigsen deg som starter unghestklasser i sprang noen tips.

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Mye er nytt og spennende når man har unghest. Å starte stevner har betydning for hesten på flere måter, det er både mål for arbeidet og viktig for progresjonen i hestens utdannelse.

HESTEN MÅ HA FASTE RAMMER - OG TILLIT Silje Ludvigsen har i en årrekke trent og konkurrert unghester, både i Norge og i utlandet.

Hun innleder: – Noe som er viktig, og som egentlig gjelder alle hester, er at de skal ha faste rammer. De må kunne stole på rytteren. For unghester er dette enda mer viktig, på stevner skjer det mye nytt for hesten. Derfor må rytteren være rolig og klare å håndtere ulike situasjoner som kan oppstå, lede unghesten trygt og bestemt rundt. Enhver rytter må ha bena på jor­ den når det gjelder å vurdere om man kan dette, om man er klar til å ta den rollen overfor en unghest. Treneren er et viktig ledd her, både som rådgiver og som en

som må vurdere om rytteren har de rette ferdighetene.

UTNYTT UNGHESTENS NAIVITET Silje selv er tidlig ute med å sette opp kik­ ke-hinder på treningsbanen. – Det er viktig å lære unghesten at de alltid skal hoppe over, sier hun.

Hun tar også hestene ut tidlig og star­ ter dem. – Jeg mener det er viktig at man kommer ut tidlig, at man ikke venter til alt er perfekt. Plutselig har hesten i stedet blitt stor og dum - det er smartere å ut­ nytte unghestens naivitet, sier rytteren og understreker - Tilbake til det jeg sa i sted, å gå ut tidlig forutsetter at rytteren kan gi hesten de nødvendige rammer, at hesten er der og at den har tillit til en rytter som gir den grunn til å had enne tilliten.

Men når er unghesten klar til å dra ut i den store, vide verden og hoppe flere hinder etter hverandre? – Klarer den en bane på trening i jevn galopp, da er den klar til å gå ut på små baner, sier Silje.

18 • NV NYTT 01/15

UT OG HOPPE UNGHEST?

”Når man jobber en unghest er det hele tiden en balansegang. Man må være klar til å gå tilbake hvis hesten trenger det”

NV NYTT 01/15 • 19

UT OG HOPPE UNGHEST?

”At hesten er i faste rammer, har tillit til ryttteren og kan stole på denne er viktig for alle hester - men enda viktigere for unghesten”

20 • NV NYTT 01/15

UT OG HOPPE UNGHEST?

D-STEVNER ELLER UNGHESTKLASSER Før du melder deg til stevne, bør du gjøre litt research rundt de aktuelle stevnene.

– Rir du D-stevner, så velg stevner der du vet det er en banebygger som bygger bra baner, er Siljes tips. – Det er viktig at ung­ hesten får en god opplevelse.

Når man har unghest kan man både ri små klasser ved D-stevner eller egne unghest­ klasser som helst arrangeres ved litt stør­ re stevner på høyere nivå. Det er fordeler og ulemper ved begge stevneformene. – Det er helt fint med unghest i små klasser ved D-stevner, men oppvarmingen kan by på litt utfordringer. Der er det gjerne små barn og ponnier, og de og unghester kan være en dårlig kombinasjon, sier Silje. Siljes løsning her er å regulere oppvarmingen i forhold til dette. – Jeg gjør en enkel opp­ varming, hovedfokus er på å få travet og galoppert. Om jeg ikke får hoppet den sis­ te oxeren er ikke så farlig. Hun fortsetter. – Egne unghestklasser er selvsagt bra, men min erfaring er også at stemningen der kan gi litt mer stress og mas enn ved en helt vanlig klasse ved et D-stevne. Derfor kan et D-stevne være et vel så bra alterna­ tiv. Slike aldersrelaterte klasser kan også kreve sin rytter. Dette så vi for eksempel ved noen av banene unghestene gikk før­ ste helgen under Drammen Springtour i år. Til et slikt stevne kommer internasjo­ nale ryttere som har mye erfaring med unghester, og banene var krevende, selv om det var tidlig i sesongen. Rytteren må kunne takle slike ting slik at hesten får en god opplevelse.

HØYDER OG VANNGRAVER OG SÅNN Når man rir unghest, vil man gjerne føl­ ge de aldersmessige kravene, sikte mot

Med en unghest går ikke alltid alt som planlagt: - Behold roen, korriger en gang, men ikke bruk stevnet som en korrigerende trening. Reis heller hjem og legg mer arbeid i god trening, sier Silje.

cuper og finaler. – Det er klart at sånt er morsomt og motiverende, men man må alltid tenke på om man forserer hestens progresjon hvis man følger dette gamet slavisk. Det kan være langt bedre å gå 1 m-klasser på D-stevner til man er helt trygge på det fremfor å starte 5-års klas­ ser. Her skiller sprang seg en god del fra dressuren. Dressurprogrammene er mer utdannende, og gjør man det dårlig, så er det ikke verre enn at man får en dårlig pro­ sent. Går det dårlig på en sprangbane, kan det være en lei opplevelse både for hest og rytter – og især for hesten kan dette få stor betydning fremover. Man må ha bak­ kekontakt med eget nivå. En god trener som kan veilede, gi input og råd, en trener med bakkekontakt, er viktig.

NV NYTT 01/15 • 21

UT OG HOPPE UNGHEST?

HVORDAN TENKER MAN I EN OMHOPPING? Noen ganger slår arrangøren 5-års og 6-års klasser sammen, med felles omhop­ ping. Det synes ikke Silje er særlig heldig.

– Selv om det bare skiller et år, står disse hestene langt fra hverandre utdannings­ messig. Man kan ikke gi på med en fersk 5-åring, mens en 6-åring derimot kan være omtrent voksen.

Silje synes at både A1c og A1a er gode be­ dømninger, men er også glad i stilbedøm­ ninger. – Men man skal være klar over at man kommer ikke til de store tingene som Falsterbo eller Zangersheide bare ved å ri på stil, slår hun fast.

HVA ER HENNES TIPS HVIS MAN KOMMER TIL OMHOPPING? -Jeg synes det viktigste er å ri en normal, romslig galopp for å pushe tid, vende litt tidligere, men ikke for tidlig – især tidlig i sesongen. Her er det store individuelle va­ riasjoner når det gjelder hva hesten er klar for. Gå for en god galopp, men ikke en «flat out» galopp. Da tar de fort en bom, og det gjerne litt voldsomt. Noen bryr seg ikke om dette, noen gjør det, men det spørs hvor langt hestene kommer, sier Silje og fastslår følgende litt tørt: - Det er alltid en ire eller en italiener som vinner B-finalen i unghest-VM, de gjør nettopp dette – rir flat out. Men de kommer ikke til A-finalen.

-En god omhoppingsbane for unghester er en bane som inviterer til valg og ikke bare «flat out» galopp. Banen bør invite­ re til kortere veier og kortere svinger, ikke bare full fart.

NÅR UNGHESTEN SLÅR SEG VRANG Bråstopp foran hinder, fjernvegring, steil,

rygging – slikt er ikke et helt uvanlig syn når en unghest er ute og hopper. Hvordan håndterer man dette?

-Man må beholde roen. Man korrigerer en gang, men hjelper ikke det, så er ikke et stevne stedet for denne typen trening.

Da må man heller reise hjem og korrigere gjennom god trening der, øve på situasjo­ nene. Jeg har overhodet ikke troen på å banke hesten, slår Silje fast. – Dessuten er det vanskelig å korrigere rett, det er van­ skelig å korrigere i rett tid – og hvem sin feil var det egentlig, rytterens eller hes­ tens? Ofte er det rytterens feil.

Unghester er treningsskala og utvikling, klatre i nivå. Men veien går ikke alltid rett frem. Man må være klar til å ta noen skritt tilbake. Silje har selv erfart dette. – Jeg har en hest som hadde hatt en fin progresjon, den hadde gått en del finaler. Men så har jeg måttet gå tilbake for å få ro og gå fine runder igjen. For å få gode resultater, job­ ber man hesten mot en utvikling, mot at den skal lære å svinge og å gå på. Men det er en balansegang hele veien, og man må være klar til å gå tilbake hvis hesten tren­ ger det, sier Silje.

”I omhoppinger synes jeg det viktigste er å ri en normal, romslig galopp for å pushe tid, vende litt tidligere, men ikke for tidlig – især tidlig i sesongen fremfor full fart”

22 • NV NYTT 01/15

UT OG HOPPE UNGHEST?

På et stevne skjer det mye nytt for unghesten. Derfor må rytteren være rolig og kunne håndtere situasjoner som kan oppstå – gi hesten tillit.

Lett klasse ved D-stevne eller egen unghestklasse?

– Ved et D-stevne er oppvarmingen litt utfordrende ved at det ofte er barn og ponnier med. Men ved unghestklasser kan det være litt mer anspent atmosfære. Er det en god banebygger og legger man opp oppvarmingen på en god måte, er lette klasser ved et D-stevne fine å ri med unghest, sier Silje.

– Jeg mener det er viktig at man kommer ut tidlig, at man ikke venter til alt er perfekt. Plutselig har hesten i stedet blitt stor og dum – det er smartere å utnytte unghestens naivitet.

NV NYTT 01/15 • 23

Den unge dressurhesten på stevne Jonas Elvebakk:

24 • NV NYTT 01/15

DEN UNGE DRESSURHESTEN PÅ STEVNE

Unghestklasser skiller seg primært fra andre klasser ved at man blir bedømt for gangarter, ettergift og generelt inntrykk – kapasitet, forklarer Jonas Elvebakk, en av landets mest rutinerte unghestryttere. –Disse stevnene gir unghesten verdifull erfaring.

Hvordan er stevnesituasjonen, hva kreves, hva ser dommerne etter når man har en ung dressurhest? Og hvordan tenker Jo­ nas når han skal vise frem et ungt potensi­ ale? Her kommer Jonas med både tips og tanker.

MED 4-ÅRINGEN PÅ STEVNE I 4-årsklassen rir man ikke noe bestemt program, men følger dommerens anvis­ ninger for gangarter og rideveier. Normalt rir man 2 eller 3 ekvipasjer i samme «pul­ je». Dette er en svært fin måte å få ung­ hestene ut i stevnesituasjonen uten at hesten føler seg «alene». I 4-årsklassen skal man vise skritt, trav og galopp og forlengelse av gangartene. I tillegg vil du få beskjed om å vise serpentiner og stor­ volter. Her vil dommeren se at hesten kan balansere seg og er lik til begge sider. Det er viktig at du tenker at hesten skal vise seg fra sin beste side. Med det mener jeg at du må lose hesten gjennom ridetesten.

Små tips her er at du ikke rir for tett opp til neste hest, ta da heller en volte selv om

✒

TEKST: JONAS ELVEBAKK, REBECCA BALLESTAD-MENDER FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

NV NYTT 01/15 • 25

S

DEN UNGE DRESSURHESTEN PÅ STEVNE

”Lær og bli inspirert av å se andre ri i unghestklasser”

dommeren ikke gir instruks om en volte.

Dette gir deg bedre plass og mer luft til egen prestasjon. Et annet tips er å fatte galopp i et hjørne der du har hesten litt bøyd og den er bedre balansert for en ga­ loppfatning.

DETTE SER DOMMERNE ETTER For 5- og 6-åringer ris det bestemte pro­ grammer; innledende og finaleprogram.

Likevel får man ikke karakter på selve pro­ grammet eller øvelsene. Dette er ment som en hjelp til dommeren for å kunne bedømme hesten og dens kapasitet og funksjonalitet som dressurhest. Det er da ikke så viktig om en versade eller travers er helt perfekt, men det er mer hestens balanse og evne til å kunne korte seg og lenge seg som kommer til uttrykk.

5-ÅRSKLASSENE Programnivået for 5-åringer er LA-nivå.

Her skal du vise kontragalopp, galoppfat­ ning fra skritt og overgang skritt/galopp/

IKKE RI FOR FORT! Det kan noen ganger være fristende å vise hesten i et stort tempo for å prøve å forbedre gangartene. Dette vil imidlertid ofte resultere i at hesten mister sin naturlige balanse og bæring. Du vil da kunne få en flat­ ere gang og mindre spenst. Det er derfor viktig at man viser korrekt arbeidstempo som hesten behersker.

skritt. Personlig henger jeg meg ikke så vel­ dig opp i om rideveiene er perfekte, men heller at jeg har hesten godt gjennomridd og forberedt. Dersom jeg synes noe er spesielt vanskelig med en hest, prøver jeg å plassere dette slik at dette blir lettere for hesten selv om ikke øvelsen kommer nøy­ aktig på en bokstav. F.eks. i 5-årsklassen hvor vi har enkelt galoppbytte via skritt før hjørnebokstav H – et tips her kan være å legge dette noe mer mot hjørne slik at det vil være lettere å komme til riktig galopp.

STORT HOPP FRA 5-ÅRS TIL 6-ÅRS Overgangen fra 5- til 6-års innebærer et relativt stort hopp. I 6-årsklassene kreves det noe mer samling i hesten, og det kom­ mer inn flere øvelser som versade, travers og changementer. Igjen vil programmet og øvelsene gi grunnlaget for at dommerne skal kunne bedømme hesten – men du får ikke karakterer for øvelsene. I 6-års pro­ grammene stilles det høyere krav til hes­ tens smidighet. Den store utfordringen fra 5- til 6-årsklassene er byttene. Dette tar tid å lære hesten. Det krever at hesten både kan korte og lenge galoppen og be­ holde energi, samling og bæring. Alle hes­ ter er ikke nødvendigvis gode i unghest­ klassene. Her opplever vi store forskjeller når hestene er klare, spesielt i forhold til størrelse, modenhet og talent. Noen tar lengre tid enn andre og det er viktig å ak­ septere dette. Det er ikke dermed sagt at ikke akkurat din hest blir en stjerne selv

26 • NV NYTT 01/15

DEN UNGE DRESSURHESTEN PÅ STEVNE

”Det er viktig at du tenker at 4-åringen skal vise seg fra sin beste side - los hesten gjennom ridetesten” om den ikke vant som 5-års!

TIPS TIL DEN DAGLIGE TRENINGEN Selv om du har en hest som traver veldig bra, er det viktig å huske at du også får karakterer for de andre gangartene. Der­ for er det svært viktig å f.eks. kunne vise

hesten i et avslappet skritt med en god takt. Unghester skritter ofte best uten for mye kontakt på tøylen. Dette må du øve på hjemme. Ta unghesten gjerne med ut i ulendt terreng både før og etter ridning for at den skal få skritte godt frem og at den skritter «gjennom hele kroppen». Ka­ valetter og bomarbeid kan også være en fin variasjon og hjelpemiddel i den daglige treningen.

FREKK OG SKVETTEN? Dersom du opplever at hesten gjør noe ugang, skvetter litt eller gjør en øvelsesfeil, vil dette ikke nødvendigvis påvirke gang­ artskarakteren. Derimot vil dette gi utslag på karakteren for kapasitet/ridbarhet. Et annet moment her er at dersom byttene ikke lykkes i 6-års, vil dette påvirke karak­ teren ettergift og galopp. Galoppen her vil bli påvirket idet hesten ikke viser nødven­ dig balanse for å lykkes med bytter.

I unghestklassene blir man bedømt for gangarter, ettergift og generelt inntrykk – kapasitet, ikke for de enkelte øvelsene, poengterer Jonas.

GI HESTEN GODE OPPLEVELSER Vi har alle dager hvor vi føler at hesten ikke viser seg optimalt teknisk eller ikke gir den gode ridefølelsen. Programmene for unghestene er en tidlig start for hestens dressurkarriere. Øv godt hjemme i den daglige treningen. Husk å trene på rail og ri de ulike programmene du skal starte.

Se gjerne på andre som rir unghester for å kunne hente gode tips og inspirasjon til hvordan du best mulig kan vise hesten.

Det er lett å oppleve at man får til øvel­

NV NYTT 01/15 • 27

S

DEN UNGE DRESSURHESTEN PÅ STEVNE

”Alle hester er ikke nødvendigvis gode i unghestklassene – størrelse, modenhet og talent gir store forskjeller her.”

I en 4-års klasse er man som regel to eller tre ekvipasjer som rir samtidig – det er med på å sikre unghesten en god opplevelse.

ser godt hjemme og lykkes mindre ute til stevne. Det er normalt for de fleste og en del av unghest-tiden. Øvelsene og hesten er fortsatt under utvikling og det tar tid å bygge styrke.

Som ryttere er vi ansvarlige for å gi hes­ tene gode opplevelser tidlig i sin karriere.

Når du har en uerfaren hest på stevne, er

det smart å ta noen forhåndsregler. Kom i god tid før klassen starter og gi hesten god tid til å venne seg til nye omgivelser.

Ta gjerne med en person som kan hjelpe deg dersom du f.eks. opplever at hesten trenger å bli leid fra oppvarmingsbanen og til konkurransebanen. Husk at dette er et tidlig startpunkt i hestens karriere og en verdifull erfaring for fremtiden!

28 • NV NYTT 01/15

DEN UNGE DRESSURHESTEN PÅ STEVNE

Fatt gjerne galopp i et hjørne med 4-åringen – da har du hesten litt bøyd og den er bedre balansert for en galoppfatning, råder Jonas.

Som ryttere er vi ansvarlige for å gi hestene gode opplevelser tidlig i sin karriere - husk at dette er et tidlig startpunkt i hestens karriere og en verdifull erfaring for fremtiden, sier Jonas NV NYTT 01/15 • 29

TIDENES KÅRING

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

30 • NV NYTT 01/15

TIDENES KÅRING

Tidenes kåring Vanligvis er blanke øyne og tårer forbeholdt de som direkte berøres av positive avgjørelser ved en hingstekåring. Men ved årets kåring så man dette fenomenet dukke frem både hos eiere, publikum og dommere. Årets hingstekåring var en opplevelse med gode, velforberedte hingster samt en fremvisning av endelig kårede hingster man aldri har sett maken til på norsk jord.

Det begynte første dag. Den ene tiltalende unghingsten etter den andre ble vist frem, samtlige hadde kvaliteter som det var vel verd å vise frem under en kåring. Inntrykket etter rideprøvene var ikke dårligere. Man ante at søndagen skulle bli et høydepunkt, men at den skulle nå helt opp til skyene – det visste man ikke før man fikk presentert også de eldre hingstene som var til kåring.

Det toppet seg da de to hingstene Tobajo Pik Disney og Mr. Gold G danse rundt som to Grand Prix-dressurhester av internasjonal toppkvalitet. Summen av alle de gode hestene, Elite­finalehestene inkludert, gjorde at i år satt tårene løst hos alle.

ET HISTORISK ØYEBLIKK Dommer og leder i avlskomiteen, Cecilie Kilde, var blant dem som kjente på følelsene den søndagen i april. – Årets kåring var helt i særklasse. Det var en fryd å være dommer og se så gode og velforberedte hingster. Fine unghingster, fullblodshingst av toppkvalitet og særdeles gode eldre hingster som fikk sin endelige kåring.

Det hele ble toppet med to hingster som sammen viste frem sportskvaliteter på høyeste nivå. Aldri før har vi sett to NV-kårede hingster vise frem Grand Prix-øvelser på et slikt nivå, så godt ridd av sine ryttere Trude Kasparek Hestengen og Louise Almlund Løkken – det var stort å oppleve, sier Cecilie. Hun har vært en del av den norske avlen siden tidlig 70-tall. – Å se dette i år var så utrolig gledelig. Det viser at det arbeidet som har blitt lagt sten for sten, av oppdrettere og ryttere, har ført oss riktig vei. Det er mange som har bidratt til at vi i år fikk se dette innen norsk avl. Mange som har jobbet hardt, aldri gitt seg. Oppdrettere som har stått på, hatt troen. Og så ryttere som har sett mulighetene, brukt tid, ressurser og ferdigheter. Å se fruktene av slikt arbeid under årets kåring var en umåtelig stor glede, det var en ære å få se dette og få være en del av denne begivenheten. Søndag ettermiddag var et historisk øyeblikk for avl av ridehester i Norge.

NV NYTT 01/15 • 31

S

TIDENES KÅRING

De kårede hingstene:

▲ Gørklintgårds Sherlock RH 175 e. Sunny Boy/Leandro født 2012, oppdretter Danmark, eier Helene Austad. Disiplin: Dressur. Kåret for sesongen 2015 og 2016.

SE DOMMERPROTOKOLL HER

Schöner Stern RH 176 e. Sunny Boy/Solos Landwind, født 2011, oppdretter Danmark, eier Hanne Margrethe Eriksen. Disiplin: Dressur. Kåret for sesongen 2015.

SE DOMMERPROTOKOLL HER

32 • NV NYTT 01/15

TIDENES KÅRING

NV NYTT 01/15 • 33

S

TIDENES KÅRING

34 • NV NYTT 01/15

TIDENES KÅRING

▲ Beat It 172 RH e. Heartbeat/Rebel Z III, født 2010, eier og oppdretter Jeanette Fåne. Disiplin: Sprang.

Inne til andre gangs visning, oppnådde 3. premie

SE DOMMERPROTOKOLL HER

Sir Lando xx 174 RH e. Lando xx/Nashwan xx, født 2007, engelsk fullblods. Eier: Ekra Gård ved Turid Hammer og Per Martens. Foredlerhingst.

SE DOMMERPROTOKOLL HER

NV NYTT 01/15 • 35

S

TIDENES KÅRING

36 • NV NYTT 01/15

TIDENES KÅRING Tobajo Pik Disney 146 RH e. Tobajo Picez/Walt Disney I, født 2005, oppdretter Tobajo Sporthorses ved Tormod Bakke Johnsen og Ann Cathrin Ottoson, eier Hestengen Dressage. Hingstens gode sportsprestasjoner ga en indeks på 9,5 og også en høythengende 1. premie – samt tittelen Årets gangartshingst.

SE DOMMERPROTOKOLL HER

▼ Captain Hook 142 RH e. Cassini II/Contender, født 2005, Holstein. Eier: Ekra Gård ved Turid Hammer og Per Martens. Hingsten ble gitt 2. premie på bakgrunn av unghestprestasjoner og resultater opp til 1,40 m med en sportsindeks på 9.

SE DOMMERPROTOKOLL HER

NV NYTT 01/15 • 37

S

TIDENES KÅRING Mr. Gold G. 151 RH e. Milan/ Lobster, født , Danmark.

Eier: Louise Almlund Løkken.

Hingsten ble gitt 2.premie basert på sportsindeks 9.

Etter kåringen har hingstens gode resultater fra internasjonal lille runde og nasjonal store runde blitt supplert med gode internasjonale resultater fra store runden.

SE DOMMERPROTOKOLL HER

38 • NV NYTT 01/15

TIDENES KÅRING

NV NYTT 01/15 • 39

S

TIDENES KÅRING

Elitefinalen 2015:

To B Oro e. Tobajo Picez/Aktuell – vinner av 5-års gang Teamet rundt To B Oro jublet etter seieren i 5-årsklassen. – Dette er en hest kjøpt på studentbudsjett, en tidligere skade gjorde at prislappen var gunstig. Jeg kunne ikke ha gjort et bedre kjøp, smilte eier Hanne Jaasund da premien var delt ut. Selv er Hanne i første rekke en sprangrytter, derfor er Anders Jaasund engasjert som fôrrytter innen dressur – og han viste vallaken under Elitefinalen. – Velridd og godt forberedt, var blant de gode kommentarene som falt om To B Oro. SE DOMMERPROTOKOLL HER

40 • NV NYTT 01/15

TIDENES KÅRING

Olympic Dior e. Royal Olymp/Loran – vinner av 4-års gang Karina Olsen kunne som oppdretter, eier og rytter glede seg over seieren i 4-årsklassen gang ved vallaken Olympic Dior etter den dessverre nylig avdøde Royal Olymp. Testrytter Søren Hedegaard sa blant annet dette om fuksen: - En hest for fremtiden! Den har en nerve slik man ønsker i en prestasjonshest, skjønt i dag ble den noe preget av omgivelsene.

SE DOMMERPROTOKOLL HER

Alfas Olympus e. Coronado II/Landlyst Sir Barry – vinner av 4-års sprang -Denne hesten på en måte oppsummerer vår avl, sa en stolt eier og oppdretter av Alfas Olympus.

At denne skimmelen var en av årets deltagere var ingen selvfølgelighet. Alf Kjetil og Lisa opplevde alle hesteeieres skrekk ved at flere hester ble rammet av polynevropati. Familien opplevde å miste hest, men Olympus klarte seg etter å ha vært alvorlig syk. Nå ser fremtiden lys ut for denne lovende spranghesten. Blant hans karakterer finner man 8,5 for ridbarhet og 8 på både galopp og kapasitet. Testrytter Søren Hedegaard likte ham særdeles godt: - En hest med meget god ridbarhet som gir rytteren en god følelse.

SE DOMMERPROTOKOLL HER

NV NYTT 01/15 • 41

SENTRALSTYRET 2015

FOTO: SIRI WALEN SIMENSEN.

NORSK VARMBLODS SENTRALSTYRE 2015 METTE

VEGARD

NORUNN

ALF KJETIL

SILJE MARIE

DAGMUND

BJØRG SIRI

42 • NV NYTT 01/15

SENTRALSTYRET 2015

Det er alltid knyttet spenning til valg av nye styrer – og ikke minst til den prosessen frem til man har aktuelle kandidater. Innsatsvilje og gjørelyst er noe man finner blant foreningens medlemmer, og valg­komiteens innstilling gikk igjennom uten endringer under Årsmøtet. Her presenterer vi styret for 2015.

Leder: METTE HANSSON Til daglig veterinær med egen praksis, spesialist i hestesykdommer. Bor på Vivelstad gård i Lier sammen med veterinærektemann. Aktiv rytter og oppdretter, har vært leder i Norsk Varmblod siden 2008.

Nestleder: VEGARD BREKKE 37 år, gift med Henriette, 3 barn. Bor på liten gård i Heggedal, Asker, sammen med hester og ponnier. Hele familien rir og er jevnlig ute og konkurrere. Deltatt i NM, Nordisk og EM som ponni og/eller juniorrytter.

Styremedlemmer: ALF KJETIL ANDRESEN Til daglig bonde på Lier gård ved Biri. Driver Stall Alfa sammen med kone Lisa, med input også fra hesteinteresserte, voksne døtre. Begynte med avl av varmblods ridehest på 80-tallet og har gjennom mange år vært engasjert i Norsk Varmblod både

regionalt og sentralt, blant annet som leder av foreningen.

SILJE MARIE FAGERTUN KRISTIANSEN 34 år gammel, gift og to barn, jobber som sykepleier i Bardu kommune. Bor på Ranum gård i Bardu, Troms. Fire hopper i avl, to hjemme og to i Danmark. Står bak hester med prefikset RGS. Driver stambokkontoret for Norsk Varmblod.

LIVE LIE BJØRKLUND Samboer, 3 barn og bosatt i Hurdal. Har to hester av eget oppdrett, opphavet til interessen for avl er en SWB hoppe kjøpt i 1994 og som nå er oldemor til fjorårets føll.

Varamedlemmer: NORUNN KOGSTAD 36 år, bor på Lundehagen gård, Moelv sammen med ektemann og to barn. Lege med spesialisering i psykiatri. Alltid holdt på med hest, nå fokuserer hun på dressur og avl. Norunn er også utdannet innen bruk av hest i psykiatri og er også trinn 1 instruktør innen Centrert Ridning. Familien har egne hester og tilbyr også oppstalling på gården.

DAGMUND FØRDE Hovslager, gift med Silvia van Hesik Førde. Driver Stutteri Myrstad i Remmedalen utenfor Førde. Har blant annet avlet to kårede hingster.

BJØRG SIRI SVENDSEN Veterinær, spesialist i hestesykdommer.

Jobber ved Sørlandets Dyreklinikk, er også godkjent FEI-veterinær. Bor i Høvåg utenfor Kristiansand.

NV NYTT 01/15 • 43

NYHETER FRA NV

NYHETER

FRA

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Tid for unghest NORSK BREEDERS TROPHY OG BREEDERS OPEN SPRANG: 16.-19. JULI Når sommersesongen har kommet, da er det også tid for Norsk Breeders Trophy og Breeders Open. Spranghestene galopperer for fullt mot årets finale, som i år igjen finner sted på anlegget til Arendal og Grimstad Rideklubb. Firedagersstevnet i juli rommer som før finalene både i Norsk Breeders Trophy og Breeders Open. Dermed er det duket for fire spennende stevnedager hos en klubb som vet hvordan man skal legge forholdene til rette for topp opplevelser hos både firbente og tobente.

NORSK BREEDERS TROPHY OG BREEDERS OPEN DRESSUR: 29.-30. AUGUST I slutten av august skjer det for dressurhestene! Vertskap i år er Borge Rideklubb ved deres anlegg på Fredriksborg utenfor Fredrikstad. Denne klubben har i løpet av kort tid opparbeidet seg et riktig godt rykte som stevnearrangør – i 2013 stod de for NM i dressur og i år var de vertskap for tidenes første Nordisk i Mounted Games.

Nytt av året for dressurhestene er at det også innen denne grenen arrangeres et Breeders Open, i samarbeid med Norges Rytterforbund. Dette er da åpent for alle hester, uavhengig av hvilket avlsforbund hesten er registrert i. I år omfatter dette tilbudet 4 til 6 års hester og inngår i NBT-finaleklassene. Breeders Open for 4-åringer utgjør Stall-K’s 4 års cup.

NORSK BREEDERS TROPHY FELTRITT: 4. OKTOBER Feltritt runder av årets unghestklasser som en grand final på årets Breeders-sesong!

Stevnet er i år lagt til Starum – et sted med lange og gode tradisjoner for alle grener og som i fjor stod for Nordisk i feltritt.

44 • NV NYTT 01/15

FOTO: SHUTTERSTOCK

NYHETER FRA NV

NV NYTT 01/15 • 45

NYHETER FRA NV

NYHETER

FRA

TEKST: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Utstillingssesongen Sommer er også utstillingstid, og rundt om i landet ruster regionene til regionale utstillinger. Her er datoene du bør merke deg, enten du tenker deg dit med egen hest eller har lyst til å se hva som produseres av gode hester her i landet!

15. august: Utstilling på Kalnes, region 1 (Østfold) 16. august: Utstilling på Lykseth, region 3 (Hedmark og Oppland) 22.-23. august: Utstilling og unghesttest. Clinic med Hasse Hoffmann på Moldegaard 21. august, Bergen. Region 6 (Vestlandet).

22.-23. august: Utstilling på Østern Brug, region 2 (Oslo og Akershus) 5.-6. september: Utstilling og unghesttest på Skjetlein landbruksskole. Region 7 (Møre og Romsdal og Trøndelag) 20. september: Eliteskue på Lefdals Rideskole, region 3 (Buskerud, Vestfold, Telemark) 26. september: Unghesttest på Kalnes, region 1 (Østfold) 10.-11. oktober: Unghesttest på Drøbak Ridesenter. Clinic med Siril Helljesen 10. oktober.

Region 3 (Hedmark og Oppland) Terminlisten kan bli endret, se norskvarmblod.no for oppdatert utgave og mer informasjon!

46 • NV NYTT 01/15

FOTO: SHUTTERSTOCK

NYHETER FRA NV

HASSE HOFFMANN er ikke bare eksaminert berider fra Danmark, han er også en av verdens mest anerkjente dressurtrenere. Han har hatt en link til Norge siden 80-tallet, og er nå kanskje mest kjent for oss ved hans elev Lillann Jebsen som har hatt gode nasjonale og internasjonale resultater. Hoffmann er fylt til randen av kunnskap om alt fra de helt unge hestene til Grand Prix-hester – innen både sprang og dressur. Hans clinic på Moldegaard 21. august på Moldegaard innleder utstillingen der og er en happening ingen bør gå glipp av!

SIRIL HELLJESEN Region 3 arrangerer sin unghesttest på Drøbak Ridesenter 10.-11. oktober og har invitert vår egen OL-rytter Siril Helljesen til å holde clinic i forbindelse med testen. Hun vil ta for seg tre NV-hester i alderen 3-6 år og demonstrerer også på egen hest. Siril har ikke bare erfaring fra internasjonal Grand Prix, hun er også en rutinert unghestrytter – hun deltok blant annet i unghest-VM i 2004 med den norskfødte Goethe og vant Norsk Breeders Trophy for 6-åringer i 2008 med sin OL-hest Dorina.

NV NYTT 01/15 • 47

ET ÅR MED KÅRET HINGST

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Et år med kåret hingst I fjor opplevde Jeanette Fåne hennes første oppdrett gikk hele veien og ble kåret. Dette var en ny og egentlig ikke helt planlagt situasjon.

Nå har det gått et år, og det er på tide å spørre om hvordan det egentlig er å ha avlshingst.

Jeanettes historie er en hoppe med god stamme som etter hvert ikke ville hoppe mer. Å avle på henne ble en mulighet til å skaffe seg ny hest på – her fulgte både spenning og kanskje et enda mer personlig forhold til hesten med på kjøpet. Jeanette fulgte gode råd ved hingstevalget og resultatet ble så bra at Jeanette plutselig stod med en kåret hingst - Beat It etter Heart­beat/Ramzes III. Å ha en avlshingst

har ført til endringer i måten Jeanette har hest på. Hun føler på et ansvar overfor andre, overfor utviklingen av hingsten.

Heste­holdet er ikke lenger bare for egen del, det har fått noen sider som krever mer, samtidig som prosessen er lærerik og givende.

ER JEG GOD NOK? Siden kåringen i 2014 har Beat It fått opp-

48 • NV NYTT 01/15

ET ÅR MED KÅRET HINGST

Den første treningen og konkurransevirksomheten har Jeanette stått for, med god assistanse fra blant andre Kady Besseberg og Geir Eddie Kalland.

Nå når 5-års sesongen er i gang, har Jeanette gitt tøylene til mer erfarne ryttere. Fremover er det Rebekka Lie Andersen som skal ri hingsten.

NV NYTT 01/15 • 49

ET ÅR MED KÅRET HINGST

Jeanette kombinerer sin hverdag som hingsteeier med travel småbarnstilværelse og jobb som avløser både i fjøs og butikk. (Foto: Privat)

gaver på sprangbanen. Den første tiden med to bedekninger. Så langt i år har han gjorde Jeanette hele jobben selv, men så også hatt to hopper. Jeanette har valgt å har hun overlatt tøylene til ryttere med gå for naturlig bedekning. - Det er langt mer erfaring enn henne. - Dette har jeg til nærmeste hingstestasjon og det er entenkt mye på – er jeg god nok? Det er hele klere og rimeligere på denne måten. Det tiden en vurderingssak, men med en ung, har fungert fint og er lettere for oss begkåret hingst kan man ikke humpe rundt i ge. Så lenge han ikke blir dum av det så er 1 meter. Han skal gå 1,25 m – og det er det helt greit med naturlig bedekning, sier høyt, især for en 5-års. Selv har jeg ridd Jeanette. opp til 1,20 m, men han ”Jeg har tenkt mye på I en tid der inseminekrever en rytter med ruring nærmest har blitt tine på de oppgavene om jeg er god nok – og nå normalen må man spørhan står overfor. Jeg har har jeg gitt tøylene over re om hvordan hoppe­ ikke noen planer om å til mer erfarne ryttere” eierne stiller seg til nakonkurrere ham selv nå, turlig bedekning. – De den oppgaven må settes bort. Men det er som har vært her synes det er helt greit. jeg som står for hoveddelen av treningen Det er sikkert en del som er redd for natur– i hvert fall så lenge han står hjemme hos lig bedekning, men gjøres det rett, så går meg, forteller Jeanette. det veldig greit, fastslår Jeanette. Selv var hun ganske spent første gang, men hun GÅR FOR NATURLIG BEDEKNING ble raskt beroliget. – Vi er to som holder Beat It innledet også sin avlssesong i fjor, hingsten, det er viktig å være flere, men 50 • NV NYTT 01/15

ET ÅR MED KÅRET HINGST

kanskje det aller viktigste er å ha en med erfaring til å lede det hele, sier Jeanette som her får hjelp av Kady Besseberg. Hun har mye erfaring, er utrolig flink til å lese hingst og hoppe, ser når hoppen er klar – da går det bra. Bommer man på dette tidspunktet, kan hoppen sparke. Men Kady er så trygg og rolig at tanken på at dette ikke skulle gå bra aldri har streifet meg. Men, vi har som regel aldri hoppeeierne til stede, de kan reagere litt og bli litt engstelige – og det er viktig at vi som er rundt beholder roen.

kjøretur for å komme til Kady Besseberg.

- At jeg ikke har ridebane selv, er selvsagt med på at det blir mye turridning. Vi rir på bane tre ganger i uken og gjør litt mer av det opp mot stevner. Her hjelper Beat Its natur til, hans sterke side er hans ridbarhet. Vi trenger ikke trykke ham rundt i ridehuset, han utvikler seg fint med varierte oppgaver.

VI KAN IKKE ISOLERE HINGSTENE Etter hvert som føllet Beat It ble større, var det mange som stilte Jeanette spørsmål om hun virkelig skulle ha ham som hingst.

KJENNER PÅ ANSVARET – Mange var opptatt av hvorfor jeg skulOm det å ha en avlshingst sier Jeanette le ha ham som hingst og mente jeg burumiddelbart: - Det er litt mer stress slik de kastrere. Men jeg tenkte at han var så det er nå enn om han problemfri som hingst. hadde vært vallak. Jeg ”Å ha en kåret hingst Hadde hormonene tatt tenker på alt han skal over så…, sier Jeanette. innebærer et annet gjøre, at jeg har et anHun er opptatt av hvorhestehold, jeg kjenner svar overfor hoppeeierdan vi holder hingstene. ne. Jeg må være litt mer – Det handler selvsagt et ansvar overfor pliktoppfyllende, ikke om gener og hode, men hoppeeiere og avlen” bare tenke hest for egen også hvordan hestene del, jeg kan ikke bare kose meg i stallen får ha det. Beat It er født og oppvokst i hjemme på Steinsholt. Jeg er nødt til å følflokk, og det er helt klart det beste. Å tro at ge ham opp, nå spesielt i forhold til stevvi kan isolere hingsten og så si at hingster ner og hans utvikling som spranghest. Nå er dumme – da har vi bomma. Det er mye må jeg følge opp i forhold til alderskravebedre at de får ut hestegreiene sin på anne, gi ham rett progresjon, tid til å tenke. dre hester enn oss – og de er utrolig flinke Det er mye å gjøre! til å oppdra hverandre.

Hun fortsetter: - Jeg har blitt flink til å Beat It har det meste av sitt liv hatt selplanlegge. Jeg må tenke og planlegge for skap av andre hester. Som 3-åring hadde sesongen, planlegge trening og hvileperihan en periode der han måtte stå alene oder, når han skal hoppe, når han skal beute fordi han stod et sted ingen andre turdekke. Dette er jo positivt også. Og jeg følde å la sin hest gå sammen med ham. Unger alltid planen min, også om jeg er sliten. der denne perioden ble han en helt annen Jeanette har hingsten hjemme på gården, hest. Han fikk ikke ut alt det han trengte men har ikke egen ridebane. Derfor må sammen med andre hester. Han ble frushun laste ham på henger og kjøre en kort trert og sint og var ikke noe trivelig å ha NV NYTT 01/15 • 51

S

ET ÅR MED KÅRET HINGST

med å gjøre. Han prøvde å ta kontakt med da når de først får hilse på noen! Det er andre – på feil måte – Dette var ikke tilfelikke rart de blir dumme når de blir isolert. dig, det var fordi han ble isolert. Det var Hvis noen hadde gjort det med meg, ville helt, helt feil. jeg heller ikke ha oppført meg helt bra hvis Så flyttet Jeanette til eget småbruk. Beat It jeg plutselig fikk møte andre. Jeg synes det fikk komme hjem dit – og gå sammen med er mange som bruker «det er en hingst, familiens ponni. – Jeg var litt nervøs da, da skjønner du» som en form for anklagende hadde Beat It gått alene i tre måneder. Jeg forklaring på en oppførsel man synes er var litt nervøs for ponlitt dum. Jeg tror også nien, han var jo ganske folk gir opp litt fort hvis ”Vi må ikke isolere liten. Men det har gått det blir bråk. Bråk er hingstene, de må få veldig fint. De har en helt normalt – og mye være hester og være gjensidig respekt for av det er bare lyd. For hverandre. Beat It er hestene handler det sammen med andre” nok sjefen, men ponniom rangsetting. Det en lar seg på ingen måter plukke på nesen! går over fort hvis vi bare gir dem litt tid og Det er helt utrolig å se gjensidigheten, harmulighet. monien. De leker sammen, hviler sammen Jeanette er engasjert: -Det handler om – og tar hensyn til hverandre. En periode hvilket liv vi gir dem. Hesten er det vi gjør i fjor var ponnien halt på grunn av et sår. den til og de må få lov til å være hester.

Da tenkte jeg at de måtte skilles. Beat It er Skal man være så bekymret for alt som alltid ganske herjete om morgenen når jeg kan skje, så bekymret at vi setter hestene slipper dem ut. Men ikke da, når ponnien alene, da burde man ikke ha hest. trengte litt mer ro! Det var helt utrolig å se!

Samtidig tar Jeanette sine forbehold: - På stevner leier jeg aldri i grime. Det er små ET HESTEHOLD MED MER LYD detaljer man må tenke på. Og det som Jeanette merker at for mange har begreer viktig er at hingsten alltid har respekt pet «hingst» en negativ betydning. – Sier for den som håndterer den. På stevner man «hingst» virker det som om mange blir han selvsagt ganske våken, hormonefår et bilde av et psykopatisk, vilt vesen ne strømmer på. Men han og jeg kjenner Det er synd at vi her i landet har så negahverandre godt, vet hvor grensene går. tiv erfaring med hingst. Min opplevelse er Man må være konsekvent hele tiden med at de ikke er noe mer masete enn hopper. en hingst, aldri skyve på grensene. Under Forskjellen er mest lydnivået! Det er mye Drammen Springtour lot rytteren Beat It og høy lyd. Det er «hallo, her er jeg» gansnuse på bæsj – og jeg var der litt mindre ger 10! Beat It er veldig høylytt – men han enn planlagt. Da eskalerte det litt, han ble gjør ikke noe mer enn det. Men jeg tror at dummere og vi måtte ta med oss pisken folk blir litt skremt av dette bråket! når vi leide ham. Man må kjenne og lese Hingsteholderen trekker en parallell: - Det hesten, ta det før det eskalerer. Hvis ikke er mange som sier «min har ikke hilst så er det for sent. De er jo bestemte, bestemmye på andre». Det er ikke rart de hyler mer de seg for noe, så gjør de det. De lar 52 • NV NYTT 01/15

ET ÅR MED KÅRET HINGST

– Vi må ikke isolere hingstene, da gir vi både hingstene og oss problemer, sier hingsteeieren.

Beat It går sammen med familiens ponni, og det er et samliv som preges av gjensidig respekt og harmoni. (Foto: Privat)

NV NYTT 01/15 • 53

S

ET ÅR MED KÅRET HINGST

seg ikke så lett overtale. En hingst har en sterk personlighet og tro på seg selv. Derfor må man være sterk selv også, ha tro på seg selv og være konsekvent.

om tilgjengelighet, det kræsjer med stevner. Men jeg kan ikke si nei når det kommer en hoppe, selv om det er Lier Horse Show den uken. Det er nok litt mer vanskelig og utfordrende for en «hobbyavler» som meg EN NY OG SPENNENDE VERDEN enn for de som gjør det profesjonelt. Jeg At Jeanette har blitt ført inn i avlens verbruker alt jeg har av penger på dette, til den, har gitt henne mye. - Jeg hopper ikke stevner og slike ting. Men samtidig, detså mye mer selv, men det er kjempegøy te har jeg jo alltid brukt all min tid og alle å ha en så god hest. Men det jeg er aller mine penger på siden jeg var 6 år gammel mest motivert til, det er og totalt sett er det mer ”Å lese hingsten å avle mer – skjønt det moro enn problemer og er ikke det at jeg tror jeg tiltak, mer positivt enn og ta ting det før får flere som ham – Å negativt. Hingstehold er det eskalerer, være få kåret en unghest på helt nytt for meg, men konsekvent, er viktig” Beat It har en personligførste forsøk er litt av et lykketreff. Det er utrolig het som gjør det enklere spennende med unghest og avl, sier Jeaog jeg får mye god hjelp av andre. De flesnette begeistret. – Å få et avkom på en te som har avlshingst er jo i en større samhoppe man er glad i gjør at det blir litt mer menheng enn meg, det er ikke så mange personlig enn å kjøpe hest. Og at han er som har en kåret hingst ute i hagen. Men så god gjør at jeg vil det litt mer også. Det jeg har alltid noen å spørre – og de svarer er selvsagt litt ekstra. Det er en del greier meg bestandig. Jeg ser også av Beat It at rundt en kåring. Og så er det tilgjengelig jeg gjør tingene rett og det gir meg større overfor hopper, det er ikke lett å gå i både selvtillit. sport og avl samtidig. Jeg har vært i tvil i år

En ung hingst har mange oppgaver, i sport og i avl. - Jeg har blitt flink til å planlegge. Jeg må tenke og planlegge for sesongen, planlegge trening og hvileperioder, når han skal hoppe, når han skal bedekke, sier Jeanette. (Foto: Privat)

54 • NV NYTT 01/15

ET ÅR MED KÅRET HINGST

NV NYTT 01/15 • 55

DEBUTERER MED KÅRET HINGST

Debuterer med kå 56 • NV NYTT 01/15

DEBUTERER MED KÅRET HINGST

På et lite småbruk utenfor Skien holder Hanne Margrethe Eriksen til. På stallen er det egne hester og oppstallede, noen er unghester, noen er rekonvalesenter, noen hobbyhester – og en kåret hingst.

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

året hingst NV NYTT 01/15 • 57

DEBUTERER MED KÅRET HINGST

Rundt 12 hester gleder seg over gode dager hos Hanne i paddock, noen på løsdrift, noen i stall og noen på sommerbeite.

I år var Hanne med på en NV-kåring for første gang – og dro hjem igjen med en kåret 4-åring, Schøner Stern e. Sunny-Boy/Solos Landwind. Om hun debuterer som eier av kåret ridehingst, har hun likevel lang erfaring med hingster.

GIKK FOR HINGST Hanne har en fortid innen trav, blant annet via Per Godtling, Atle Hamre og flere større staller i USA. Å håndtere hingster har adskillige ganger vært hennes oppgave, så Schöner Stern – eller Steinar som han kalles hjemme – er ingen debut i så måte for henne. Men en kåret ridehest – det er derimot et nytt lerret å bleke for henne.

Hanne gikk over til ridehest for åtte år siden, først med tanke på sprang, men har penset over på dressur etterhvert. Så kom tanken på å kjøpe et ungt emne – og da gjerne en hingst ettersom hun var vant til dem. – Det ble et føll, min erfaring er at det er en fordel å få hingsten før den

er 2 år fremfor å overta en eldre hingst, hvis den ikke er håndtert skikkelig kan alt bli litt vanskeligere da. I Danmark så hun DV-føllet Schøner Stern – dermed var hingsten i boks. En interesse for avl gjorde at hun tenkte på kåring – egentlig først og fremst for egne hopper. – Avl er spennende, dessuten er det så mye greiere å lage hestene her i landet enn å drive med å importere dem. Jeg har vært med på å ta mye hest inn i landet – tollreglene er ikke akkurat ukompliserte, det er toll og moms og transport. Derfor vil jeg være med på å lage de gode hestene her.

KÅRINGEN EN OPPLEVELSE For Hanne ble årets hingstekåring en drømmeopplevelse. Forberedelsene ble imidlertid ikke helt som planlagt – 3-års sesongen røk på grunn av en skade, mens tidenes is-vinter i Skiensområdet la sin demper på treningsmulighetene denne vinteren. I tillegg pådro Hanne seg en skade i hånden. Hannes venninne Heidi Hasseleid, som til daglig jobber som ridelærer ved Kragerø ridesenter, fikk Steinar

58 • NV NYTT 01/15

DEBUTERER MED KÅRET HINGST

til seg for å steppe inn i forberedelsene av hingsten. – Jeg ble også heldigvis pushet på til å melde ham av avlsforeningen, de ønsket å få se Sunny Boy-avkom. Det hjalp godt å føle slik oppmuntring, sier Hanne. Som relativt ny både i ridemiljøet og avlsmiljøet er Hanne takknemlig. – Jeg følte meg litt usikker og liten da jeg kom til kåringen. Tenkte at «her kommer jeg, ingen kjenner meg». Men jeg ble så fantastisk tatt imot, fikk umiddelbart bli del av et åpent og inkluderende miljø. Jeg hadde ingen grunn til å engste meg – og jeg håper min opplevelse kan inspirere andre, sier Hanne.

AVLSARBEIDET HAR STARTET Nå har Steinar selv også kommet i gang som avlshingst. Fire hopper er fasit så langt. To av hoppene er sjekket og bekreftet drektige. Hanne venter ennå på å sjekke sin egen hoppe e. Gribaldi. I tillegg har ytterligere noen hoppeeiere meldt sin interesse. Også Hanne går for naturlig bedekning. – Steinar har gjort litt trening på den kanten på egenhånd via en tjuvparring i vinter. Jeg søkte om råd om hvordan

det da best skulle gjøres nå, og fikk tipset om at naturlig bedekning trolig fungerer bedre når hingsten allerede har vært på en hoppe. Erfaringen så langt er at det går fullstendig ukomplisert for seg. Steinar er utrolig enkel å ha med å gjøre – skjønt han har fått en streng oppdragelse helt fra starten av. Det blir litt lyd, han er jo helt sikker på at han er kongen på stallen, men utover det er det helt greit. Det har også gått helt greit for ham at han er i trening, forteller Hanne som nå sikter mot årets unghesttest i regi av region 3, i begynnelsen av oktober. – Jeg rir ham selv nå, og har god hjelp både av Hanne og av blant andre danske Ole Hummelshøj som kommer hit og instruerer. Vi tar et steg av gangen.

Hanne tar tak i trillebåren med fôr. At man plutselig sitter med en kåret unghingst endrer ikke på hverdagsoppgavene. Det går i møkking, fôring, vedlikehold, mekking på traktor. – Selv om det å ha en kåret ridehingst er nytt for meg, så er jeg vant til dette gamet fra travsporten. Og hver­ dagen byr på mye av de samme oppgavene – med noen avbrekk for bedekninger, smiler Hanne.

NV NYTT 01/15 • 59

NYTT & NYTTIG

NYTT & NYTTIG

(Pippa N.R. Powers og Anna M. Kavanagh, 2005. Effect of rider experienced on the jumping kinematics of riding horses. Equine and Comparative Exersise Physiology.)

60 • NV NYTT 01/15

FOTO: SHUTTERSTOCK

HÅP FOR DE MINDRE ERFARNE OGSÅ?

At rytterne påvirker hestens sprangteknikk er noe man gjerne antar. Gjennom sits og bevegelser kan man påvirke hestens tempo, steg, avsprang og hvor man lander – tenker man. Men ganske overraskende viser en irsk studie at dette ikke helt er tilfelle – i hvert fall ikke når hestene allerede er erfarne. Ved universitetet i Limerick, Irland, filmet man ti erfarne hester mens de ble hoppet over hinder på 1,05 m – enten med en erfaren rytter eller med en nybegynner. Når filmens innhold ble analysert, fant de at rytterens ferdighetsnivå ikke hadde noen signifikant innflytelse når det gjaldt hvordan hesten hoppet. Det var ikke noen forskjell på hestens tempo eller lengde på steg mot hinderet.

Hestene hoppet likt, uavhengig av rytterens sits og bevegelser. Dette kan kanskje gi mer selvtillit til de mer uerfarne, men undersøkelsen sier også noe om at dersom en erfaren spranghest ikke responderer på rytterens signaler, som tilfelle var her, kan dette ha betydning for den videre treningen av hesten.

FOTO: SHUTTERSTOCK

NYTT & NYTTIG

MER NYTT OM AVVENNING Brå avvenning eller bruke tid – hva er best? Temaet var oppe i forrige nummer av Norsk Varmblods Nytt, men nå kan man legge til resultatene fra ytterligere et studium på feltet. En gruppe tsjekkiske forskere har over to avlssesonger sett på avvenning av 56 kladruber-føll og sammenlignet to ulike avvenningsmetoder – brå avvenning med umiddelbar relokalisering av føllene og en gradvis avvenning. Forskerne så på vekstkurve og kortisolnivå (nivå av stresshormon) i føllenes spytt. Føllene ble avvent i alderen 165-250 dager. Den ene gruppen føll ble tatt fra sine mødre og flyttet fem kilometer vekk. Flokkene ble delt inn etter kjønn og fikk gå sammen med tidligere flokkamerater som var blitt avvent før. Den gradvise metoden gikk ut på å flytte mødrene to kilometer vekk mens føllene fikk gå en uke til i vante omgivelser, sammen med gjenværende mødre/føll før de avvente føllene ble flyttet til anlegget fem kilometer unna. Forskerne fant at vekstraten var signifikant annerledes for de to gruppene, i favør av føllene som opplevde den brå avvenningen. Disse vokste relativt jevnt, mens den andre gruppen fikk en tilbakegang de første tre ukene etter avvenning. Vektforskjellene var til stede også fem måneder etter avvenning. På den annen side så man økt kortisolnivå hos føllene som ble avvent brått.

Forskerne påpeker at avvenningsmetoder som etterligner naturens egen avvenning ser ut til å gi mindre stress for både mor og føll, men at foreliggende undersøkelser er vanskelige å sammenligne. De tsjekkiske forskerne konkluderer med at deres studium ikke støtter avvenning der føllene får bli på samme sted 1-2 uker under den antagelse at dette gir mindre stress. Tvert imot antok de at å bli på samme sted trolig gir et vedvarende stress for føllene som resulterer i vekttap. Ut fra et langsiktig perspektiv mener de at deres undersøkelse understøtter en radikal avvenning fremfor en gradvis metode. (Jana Dubcová, Jitka Bartosova, Martina Komárková. Effects of prompt versus stepwise relocation to a novel environment on foals’ responses to weaning in domestic horses.)

Les hele studiet her: http://www.journalvetbehavior.com/article/S1558-7878(15)00032-5/fulltext

NV NYTT 01/15 • 61

NYTT & NYTTIG

To studenter ved Sveriges Lantbruksuniversitet har sett nærmere på hvilke faktorer som er mest avgjørende for at et stutteri skal være fremgangsrikt. Gjennom intervjuer med ulike oppdrettere kom de til at det var stor enighet om en god hoppestamme samt å velge rett hingst til rett hoppe var en avgjørende faktor. I tillegg understreket også flertallet av oppdretterne at personlige egenskaper som erfaring, stahet og det at de jobbet hardt som viktig.

FOTO: SHUTTERSTOCK

(Bodil Alsenmyr og Zara Tyrstam, Framgångsrikt stuteriföretagande: Vilka faktorer är mest avgjörande? Examensarbete inom hippologprogrammet, Flyinge/Wången 2010)

NOE DE LIKER FUNKER BEST FOTO: SHUTTERSTOCK

SUKSESS­ KRITERIER FOR ET STUTTERI

Hester kan gjøre mye for noe å spise, men setter også litt krav til godbiten. I Japan har de forsket på hva hesten synes om godbiter. De fant at hester forblir mer motiverte til å gjøre noe på kommando dersom de får en godbit som de virkelig liker! En gruppe hester ble trent via positiv forsterkning, noen av hestene fikk høy og noen fikk pellets. Det viste seg at hestene lærte tingene like raskt, uavhengig av hvilken type «godbit» de fikk i første runde. Men så skjedde det at dersom godbiten ikke forble av den standarden de var vant til, da var det noen hester som ikke lenger gadd å svare. Gikk de over fra pellets til høy, sank motivasjonen.

Noen droppet å reagere helt, resten var langt mindre ved denne degraderingen av godis. Disse demotiverte hestene ble imidlertid mer villige igjen når pellets ble reintrodusert.

(Shigeru Ninomiya, Takeshi Mitsumasu, Masato Aoyama og Ryo Kusunose. 2007. A note on the effect of a palatable food reward on operant conditioning in horses.)

62 • NV NYTT 01/15

FOTO: SHUTTERSTOCK

NYTT & NYTTIG

LIKER TOSOMHET BEST En nederlandsk undersøkelse konkluderer med det mange erfarer i praksis – de unge hestene har det best hvis de får være med gode venner. I undersøkelsen observerte man 36 2-årige hollandske varmblodshester, både vallaker og hopper. Halvparten ble oppstallet alene i en boks, resten ble oppstallet to og to i større bokser.

De hestene som var oppstallet alene i egen boks viste signifikant mer stress i løpet av den tre måneder lange observasjonstiden enn de som stod to og to. Unghestene som stod alene tilbrakte mye av sin tid bare ved å stå eller sove. Hester som stod sammen med en venn i en større boks, brukte mer tid på å spise. Hester som stod alene vise også sin uro ved å knegge, skrape, nappe mer enn hester som hadde selskap. Etter de 12 ukene hadde også hele to tredjedeler av de hestene som stod alene utviklet stereotypier som veving eller krybbebiting. Undersøkelsen viser at det å plutselig bli oppstallet alene er ganske traumatisk for unge, uerfarne hester.

(Kathalijne Visser, Andrea D. Ellis og Cornelis G. Van Reenen.2008. The effect of two different housing conditions on the welfare of young horses stabled for the first time. Applied Animal Behaviour Science.)

NV NYTT 01/15 • 63

✒

AV: REBECCA BALLESTAD-MENDER FOTO: SHUTTERSTOCK

Næringsbehovet stiger drastisk hos en hoppe som både skal sørge for at føllet får det det trenger og samtidig holde egen vekt.

64 • NV NYTT 01/15

GI HOPPEN DET DEN TRENGER

Gi hoppen det den trenger Når føllet har kommet til verden, er det langt fra over for hoppen. Tvert imot, det er nå hennes kropp skal yte maks for at føllet skal få det den trenger til vekst, utvikling og spretne byks. Til denne prestasjonen trenger hoppen det rette fôret.

EN INNSATTS I TOPPKLASSE Hoppens næringsbehov stiger drastisk for at den selv skal kunne holde sin vekt når den samtidig sørger for at føllet skal få i seg alt hva det trenger. – Hoppens proteinbehov dobles, energibehovet stiger med 75 % og hoppa drikker dobbelt så mye, forteller Tonje Mariero Moe, fôrkonsulent i Spillers. En diegivende hoppe har et større næringsbehov enn selv en høytpresterende sportshest på toppnivå. Får ikke hoppen i seg nok energi i denne perioden, kan hofteben og ribbein bli synlige omtrent over natten – da tar hun av sine egne reserver.

TRE VIKTIGE MÅNEDER En diegivende hoppe har størst nærings-

behov i løpet av føllets tre første måneder. I denne perioden produserer hoppen 3-4 % av sin kroppsvekt i melk daglig. For en hoppe på 500 kilo tilsvarer det 15-20 kilo melk. Hoppens næringsbehov faller når melkeproduksjonen faller fra fjerde til sjette måned etter følling. Da går både melke­produksjonen og kvaliteten på melken ned.

Hoppens kropp er innstilt på melkeproduksjonen og føllets behov. Hvis hoppen selv ikke får i seg de nødvendige næringsstoffer, vil hun ta av sitt eget lager av kalorier, proteiner og mineraler for å lage melk.

De fleste hopper vil tape noe vekt når de har diende føll. Hvis hoppen var i godt nok hold på forhånd, er dette vanligvis ikke noe problem. Men hvis hoppen blir underernært, kan hun tape vekt, muskler og det kan også gå utover beinstrukturen.

Kommer hoppen i dårlig hold, kan dette også ha betydning for hoppens reproduksjonsevne. Det kan også få konsekvenser for veksten og utviklingen av føllet. Det er derfor svært viktig at hoppen får nok og

”Hoppens proteinbehov dobles, energibehovet stiger med 75 % og hoppa drikker dobbelt så mye når den har et diende føll” NV NYTT 01/15 • 65

S

GI HOPPEN DET DEN TRENGER

”En diegivende hoppe har et større næringsbehov enn selv en høytpresterende sportshest på toppnivå” rett fôr både for egen del og for sitt voksende føll. Det er vanskelig å påvirke sammensetningen av hoppemelken gjennom hoppens fôring, men man kan påvirke mengden. Øker man energimengden via økt fôring, produserer hoppen mer melk.

Størrelsen på juret er ikke noen god indikator på mengden melk som produseres, men hvis pattene er små og føllet dier hele tiden, så er det en indikasjon på lite melkeproduksjon.

FLERE TING Å TENKE PÅ Det er flere forhold å ta i betraktning når det gjelder fôringen av den diegivende hoppen. Norge er et langstrakt land, der årstid og geografi får innvirkning på fôrin-

gen. Godt gress er naturens egen løsning, er man så heldig å ha god tilgang på dette kan det holde med bare et tilskudd.

Hvis værgudene for eksempel finner på å komme med mye regn, får dette en betydning for gressets kvalitet, selv om det kan se grønt og fint ut. Mye regn betyr mye vann i gresset og mindre næring per kilo – hvilket tilsier et økt behov for kraftfôr.

Høykvalitets høy og/eller gress er selvsagt grunnlaget i hoppens diett, men ofte er ikke dette nok, hverken for en drektig hoppe eller en hoppe som har føll ved foten.

Det er også individuelt hvilke behov hoppen har. Noen hester er lette å holde og har kanskje et mindre behov for økning – fôr etter den enkelte hests behov frem-

Godt gress og/eller godt høy er grunnlaget i hoppens diett, men ofte er ikke dette nok for hoppen som er drektig eller har føll ved foten.

66 • NV NYTT 01/15

GI HOPPEN DET DEN TRENGER

for generelle råd ettersom man heller ikke ønsker overvektig hest.

KREFTER FRA KRAFTFÔR Kraftfôret til den nybakte moren må inneholde protein av god kvalitet, det må ha tilstrekkelig med essensielle aminosyrer, hoved­ sakelig lysin og metionin. Lysin er viktig for vekst og utvikling. En gjennomsnittlig hoppe med en vekt på 500 kilo øker sitt behov for lysin fra rundt 38 gram daglig til 85 gram daglig i den første tiden av dieperioden. – Hoppen trenger også vitamin A og E og på mineralsiden er det viktig med kalk, fosfor, magnesium, kobber, sink og selen. Når hoppen har et diende føll, er det ca. 50 % øking i behovet for kalsium og fosfor, sier Tonje.

Det er ikke så enkelt å ha kontroll på mengden og forholdet mellom disse to mineralene hvis man fôrer med korn fremfor ferdig­blandinger. Man kan med blotte øyet se om hesten får for lite energi i fôret ved at den blir tynn, men mangler ved vitaminer, mineraler og forhold mellom disse gir ikke noen synlige signaler om behovet ut fra hoppens hold. Det er derfor hensiktsmessig å gi hesten et kraftfôr som er produsert nettopp for avlshoppen i denne perioden. Da er man sikker på at man møter hoppens behov. Et slikt fôr inneholder gjerne mer energi enn vanlig kraftfôr, på den måten kan man unngå å gjøre en så stor økning i mengden hvilket er det mest gunstige for hesten.

Når du kjøper kraftfôr til avlshoppen, så spør selgeren eller produsenten om råd

rundt fôringen også i forhold til hvilken måned hoppen og føllet er i etter fødselen – følg det som står på fôrsekken.

Mange hopper vil de tre første månedene trenge ganske mye kraftfôr for å møte næringsbehovet. Del derfor opp fôringen av dette i flere fôringer i løpet av dagen slik at man reduserer risikoen for problemer relatert til fordøyelsen og opptaket av næringen.

FØLG MED PÅ HOPPENS HOLD For å ha kontroll på hva hoppen trenger og justere fôringen etter dette, er det viktig at du følger med på holdet hennes.

Det er imidlertid viktig å tenke på at det er ikke bare den tynne hoppen i dårlig hold som er negativt, hoppen skal heller ikke bli overvektig. Det ser nemlig ut til at overvektige hopper produserer mindre melk.

Når føllet har kommet til verden, kommer snart neste fase i avlsarbeidet. Nytt føll skal lages. – Mange hopper utsettes for mye stress etter følling, f.eks. flytting i forbindelse med inseminering etc. Det er viktig at hoppen er i godt hold for å kunne takle dette også. - Unngå fôrskifte i forbindelse med inseminering, ta med eget fôr til hingstestasjonen, er Tonjes råd.

UTEN MAT – OG DRIKKE… Det handler ikke bare om mat – det handler også om drikke. Melk består av 98 % vann. Når hoppen er oppe i 15-20 kilo melk om dagen, krever det at hoppen får i seg solide mengder vann selv. Går hoppen på et beite med mye gress, får hun i seg mye

”Bruker man et fôr produsert for en avlshoppe med diende føll, er man sikker på at man møter hoppens behov” NV NYTT 01/15 • 67

S

GI HOPPEN DET DEN TRENGER

Hoppens kropp er innstilt på melkeproduksjonen og føllets behov. Hvis hoppen selv ikke får i seg de nødvendige næringsstoffer, vil hun ta av sitt eget lager av kalorier, proteiner og mineraler for å lage melk.

vann herfra, men at hun alltid har tilgang på mye rent og friskt vann er svært viktig.

NÅR FØLLET VIL SMAKE De fleste føll begynner fort å smake litt på hoppens kraftfôr, gjerne i løpet av et par uker etter fødselen. De kan fort sette i seg ganske mye når tiden for avvenning nærmer seg. Dette kan bety at du må øke mengden du gir hoppen for å være sikker på at hun får det hun trenger – eller montere fôrkrybben så høyt at føllet ikke rekker opp.

Før føllet er 2-3 måneder, kan føllet ikke bryte ned eller nyttiggjøre seg av kraft­ fôret. Tennene er heller ikke nok utviklet for å tygge det, og i fordøyelsessystemet finner man ennå ikke de mikrober og enzymer som skal til for å bryte ned fôret.

Hvis moren ikke har nok melk, kan et tilleggsfôr basert på høy-kvalitets melkeprotein hjelpe føllet, men man skal være varsom med tilleggsfôring i føllets aller første tid idet det kan gi for rask vekst. Rådføring med veterinær er nødvendig.

NÅR FØLLET TRENGER MER Det finnes lettfordøyelig fôr til føll som kan gis allerede fra føllet er et par uker gammelt. Næringsinnholdet i hoppas melk er

LITE OG OFTE Føll spiser lite og ofte! Det er normalt at føll dier 1 til 2 minutter 3 til 7 ganger i timen.

Dier føllet mer enn dette, kan det bety at hoppen produserer for lite melk i forhold til føllets behov.

68 • NV NYTT 01/15

GI HOPPEN DET DEN TRENGER

”Unngå fôrskifte i forbindelse med inseminering, ta med eget fôr til hingstestasjonen” tilstrekkelig første 8 uker, men føllet kan ha godt av tilvenning også før dette. Gresset inneholder som regel nok energi til at føllet vokser og ser «fint» ut. Dersom det mangler protein av god kvalitet, kalk, fosfor, sink og kobber risikerer man utvikling av OCD – som en følge av at knokler og ledd blir svake. Dette kan eksempelvis om føllet fôres med mye havre som et tillegg.

Havre er rikt på stivelse hvilket gir hurtig vekst, men mangler viktige byggesteiner til skjelettet Tidlig tilvenning av kraftfôr (smaksprøver) letter både overgangen til perioden hvor

hoppas melk er mindre næringsrik og faren for vekstforstyrrelser er størst i tillegg til at det letter i forhold til avvenning.

Ettersom føllet har andre behov enn sin mor, er det best å fôre føllet i henhold til det behovet det har og gå for et type fôr som er spesielt laget for disse. De første fire månedene av sitt liv øker føllet sin kroppsvekt med 1,5-2,5 kilo daglig. Undersøkelser viser at føll som har fått tilleggsfôr har hatt 10 % bedre daglig vektøkning og også tapt seg mindre ved avvenning ettersom deres fordøyelsessystem er tilvent slik fôring før avvenning.

Næringsinnholdet i hoppas melk er tilstrekkelig for føllet de første 8 uker, men føllet kan ha godt av tilvenning til kraftfôr før det. Bruk kraftfôr som er beregnet på føll.

NV NYTT 01/15 • 69

SIER VIRVELEN I PANNEN NOE OM HESTEN DIN?

Sier virvelen i pannen noe om hesten din?

70 • NV NYTT 01/15

SIER VIRVELEN I PANNEN NOE OM HESTEN DIN?

Du har sikkert hørt uttrykk som omhandler hester, deres farger og virvler og at dette sier noe om hestens temperament.

Kanskje har du nikket istemmende eller kanskje du har rynket tvilende på nesen. Men polske forskere mener å ha funnet at det kan være noe i slike gamle påstander.

✒

AV: REBECCA BALLESTAD-MENDER FOTO: SHUTTERSTOCK

S NV NYTT 01/15 • 71

SIER VIRVELEN I PANNEN NOE OM HESTEN DIN?

En virvel kan si nemlig si deg noe om hestens temperament, ifølge polske forskere.

De har sett nærmere på virvler på hestens hode og har funnet at plassering og form på en virvel nær hestens øyne kan relateres til hvordan hesten reagerer både på håndtering og på nye ting.

HØY ELLER LAV – EN ELLER FLERE? De polske forskerne tok for seg 55 hester av rasen Konik. En del av hestene de fulgte var oppstallet, en del levde et liv mer som villhester i et skogsreservat. Forskerne konstaterte at det fantes fire hovedtyper av virvler på hestens hode blant hestene. Virvlene ble klassifisert ut fra hvor de var plassert i forhold til hestens øyne. En type virvel var en lengre type virvel eller en dobbelvirvel i stedet for kun en sirkel.

Etter å ha definert typer av virvler, gjennomførte forskerne to ulike testsituasjoner – og det var nå de fant forskjeller relatert til plasseringen av virvlene. De hestene som hadde én virvel plassert over øyenivå var de hestene som var vanskeligst å håndtere. Hester som hadde en virvel plassert nedenfor eller mellom øynene var derimot enkle å håndtere.

Hestene ble også introdusert for nye, ukjente objekter. Da fant forskerne at de hesten som var mest skeptiske og forsiktige i gruppen når det gjaldt nye ting, var de hestene som hadde en forlenget virvel eller en dobbletvirvel. Disse hesten nølte og brukte mye lenger tid enn hestene med en mindre eller enkel virvel på å gå mot og snuse og berøre objektet.

BLI IKKE VIRVEL-BEKYMRET Hvis du nå har mest lyst til å løpe ut og studere virvelen i pannen til din hest og frykter plasseringen, kan du trøste deg med at forskerne opplevde at det var situasjoner der virvelens plassering ikke hadde noen betydning. Når det gjaldt å bli skremt av noe fremmed som plutselig dukket opp foran dem, så de ikke noen sammenheng med hverken form eller plassering av virvelen. Forskerne fant heller ikke at det var noen sammenheng mellom virvel og økt stress hos hesten, de så ingen forskjell i hjertefrekvens eller eventuell økning i denne mellom de forskjellige gruppene.

Det er flere grunner til at du ikke behøver løpe ut og titte nærmere på din hests virivel. Forskerne så i denne undersøkelsen på en relativt liten gruppe hester – 55 individer. Kanskje mest av alt sier denne undersøkelsen at dette er noe som det bør forskes mer på før man kan konstatere noe sikkert når det gjelder virvlenes betydning for hestens væremåte.

Kilde: Aleksandra Górecka, Malgorzata Golonka, MichalChruszczewski and Tadeusz Jezierski, 2007: A note on behaviour and heart rate in horses differing i facial hair whorl. Applied Animal Behaviour Science.

105(1-3): 244-24888

72 • NV NYTT 01/15

SIER VIRVELEN I PANNEN NOE OM HESTEN DIN? Forskerne fant at hester som hadde én virvel plassert over øyenivå var de hestene som var vanskeligst å håndtere – men bli ikke virvel-bekymret. I tillegg til at studiet omfattet relativt få hester så f.eks. ikke forskerne noen sammenheng med hverken form eller plassering av virvelen når det gjaldt å bli skremt av noe fremmed som plutselig dukket opp foran dem.

NV NYTT 01/15 • 73

FOTO: SHUTTERSTOCK