NV NYTT 0217

Varmblod t t y N

NORSK

02 17

BILDEKAVALKADE DRESSUR DERBY 2017 FRA DOKKA TIL UNGHEST-VM VIL HA DE GODE HOPPENE I AVLEN 50 SHADES OF TROT TIPS TIL FØLLVISNINGEN

HINGSTEKÅRINGEN Et av våre viktigste arrangement, nemlig hingstekåringen ble i år en stor suksess!

Vi kunne glede oss over stor deltakelse i nye, flotte rammer ved Norsk Hestesenter og at flere utenlandske gjester hadde funnet veien til Starum. NV fikk flere nykårede hingster som er godt i gang med sin første bedekningssesong. Fra publikumssiden var det mange som fulgte hingstene gjennom sine tester. Det bekrefter verdien av en slik møteplass og hingstekåringen som en viktig hendelse i avlsvirksomheten.

Mange hadde også glede av Karen Reteras inspirerende klinikk på lørdag kveld.

UNGHEST VM NÆRMER SEG Uttak til Unghest VM og Falsterbo i dressur er nylig avviklet i faste rammer sammen med Dressur Derby med Majorplassen Ryttersportsklubb. Det var som vanlig god stemning og fine forhold og det var stor spenning til unghestene som skulle vise seg frem. Vi kunne dessuten glede oss over at norske ryttere stasjonert i utlandet, Silje Bakken og Trude Hestengen også gjestet Stall-K med fine hester. For NV sin del var helgen en stor glede – med både Maros Faberge og Skoglys Rhianna kvalifisert til UVM, - sistnevnte også tatt ut til Falsterbo etter klasseseier begge dager.

FOTO: SIRI WALEN SIMENSEN.

LEDER

Vi gleder oss til å følge dem videre i Ermelo og håper på en skikkelig NV -heiagjeng der!

For spranghestene er vurderingsprosessen i full gang med Amund Eide og Petter Flam i uttakskomité.

NORSK BREEDERS TROPHY Sommer betyr også Norsk Breeders Trophy der vi fortsetter tradisjonen med sprangfinaler hos AGR og fornyer oss med Tanum som vertskap for dressuren. I samarbeid med Tanum Rideklubb inviterer vi til festhelg i den 9-10. september. Feltritt avholdes også i nye rammer på Starum. Vi håper mange finner veien til årets finaler i NBT og Breeders Open med unghestene sine.

VERDIFULL OPPDRETTER STØTTE ETABLERES Vi kan glede norske oppdrettere med et unikt økonomisk tiltak som vi har store

2 • NV NYT 2/17

INNHOLD 0217

Lik oss på facebook forventninger til. Med en solid premiepott til kvalitetshopper har vi tro på at det vil bidra til å løfte avlen. Det vil lønne seg å satse på kvalitet og delta på NV utstilling med både hoppe og føll.

Vi starter programmet allerede denne sesongen og med tilbud over nesten hele landet håper vi å se deg til en av våre regionale arrangementer.

Vi heier på alle dere som avler, deltar på våre arrangement og som stiller opp i frivillig arbeid for NV. Det er dere som er legger kursen videre – hvert enkelt bidrag betyr noe i et felles prosjekt!

Fortsatt god sommer og lykke til med bedekninger, utstillinger og stevner.

Vi gleder oss til å følge dere!

Mette Hansson Leder

Fra Dokka til Ermelo ������������������������������������� 4 Vil ha de gode hoppene i avl �������������������� 16 Dressur Derby 2017 ����������������������������������� 18 Vi er gode på hest ��������������������������������������28 Tips til et godt sommerbeite for hest ����36 Norsk Breeders Trophy dressur – på ny arena �����������������������������������������������38 Ut og vise føll �����������������������������������������������40 Ha fokus på salen ���������������������������������������44 Norsk Varmblods Hingstekåring 2017 ���50 Nytt og nyttig �����������������������������������������������80 Årets spranghest 2016 ������������������������������84 Årets dressurhest 2016 �����������������������������85 Årets oppdretter 2016 �������������������������������86 Kalender ��������������������������������������������������������87

KOLOF ON Medlemsblad for Norsk Varmblod Redaktør: Rebecca Ballestad-Mender Grafisk design: www.nygaardgrafisk.dk Forsidefoto: Rebecca Ballestad-Mender.

Skoglys Rihanna e. Royal Olymp/ Stall-K’s Dynamit, eier og oppdretter Else Margrethe Hasvold

Norsk Varmblod Postboks 10, 2091 Hurdal Stambokkontoret: stambok@norskvarmblod.no eller telefon: 97 55 59 02 Mandag 17:00 til 19:00 Onsdag 10:00 til 14:00 Torsdag 10:00 til 14:00 Generelle henvendelser: post@norskvarmblod.no www.norskvarmblod.no

NV NYTT 2/17 • 3

FRA DOKKA TIL ERMELO

"For seks måneder siden hadde vi ikke drømt Unghest-VM"

NV-hoppen Skoglys Rihanna er tatt ut til å representere Norge i 5-års klassen i unghest-VM i Ermelo, Nederland. Bak Rihanna står Else Margrethe Hasvold som oppdretter – og som mor til rytter Maren Knappe.

4 • NV NYT 2/17

FRA DOKKA TIL ERMELO

Fra Dokka til Ermelo

NV NYTT 2/17 • 5

FRA DOKKA TIL ERMELO

På Ulvshus gård på Dokka har det blitt avlet hest i flere tiår. Nå har avlen resultert i billett til unghest-VM med femåringen Skoglys Rihanna.

– Det var slett ikke planlagt, smiler oppdretter Else Hasvold med overraskelsen ennå i stemmen.

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Bak Skoglys Rihanna e. Royal Olymp/StallK’s Dynamit står Else som oppdretter og Elses datter Maren Knappe som rytter.

Unghestklasser er ikke det denne duoen har fokusert på. Målet med Rihanna har vært å få frem en god hest for de høyeste klassene. - For seks måneder siden hadde vi ikke drømt Unghest-VM, sier de to.

UNGHESTKLASSER FOR RUTINENS SKYLD At den røde hoppen fra Dokka skal ut i den store verden, helt til Ermelo i Nederland, ble klart i slutten av juni. Ved Dressur Derby, uttaksstevnet til Falsterbo Horse Show og Unghest-VM, imponerte hoppen.

Hun vant like godt begge klassene, med henholdsvis 77,600 og 79,600 %.

Maren og Rihanna deltok også i 4-års klassene under fjorårets Dressur Derby med

en samlet andreplass som resultat. – Det gikk ganske bra da også, men jeg følte ikke at hun var helt klar til start i vår. Men, vi fikk beskjed av Nikolai om å komme oss på stevner for å samle rutine, forteller Maren som har den danske berideren Nikolai Kowalski som trener.

Som befalt, så gjort. I mai resulterte dette i 71 % i LC. – Da var jeg strålende fornøyd, smiler Maren.

To uker senere var ekvipasjen oppe i 81 % i 5-års programmet på Ellingsrud. På fem starter i år viser Rihannas CV fire seire og en andreplass.

Likevel var Unghest-VM ikke en del av planen. – Nei, planen for Rihanna har hele tiden vært å ta ting i hennes tempo med et langsiktig mål om å få frem en god hest for de høyeste klassene. Om vi fikk med oss noen unghestklasser på veien hadde jo det vært gøy, men det har aldri vært en viktig del av planen.

GÅR FOR OPPLEVELSEN Etter Dressur Derby ble det tidlig klart at Rihanna var blant de som ble tatt ut til Falsterbo. Så kom beskjeden om unghest-VM. Både Maren og Else holdt en liten knapp på Falsterbo. – Det var både nærmere og litt «mindre» enn unghest-VM. Begge deler var uaktuelt, sier Maren.

"Jeg tenker at jeg er jo amatør, de andre rytterne er proffe – men jeg har tatt til meg rådet om å gi meg selv opplevelsen med Unghest-VM"

6 • NV NYT 2/17

FRA DOKKA TIL ERMELO

Maren spurte treneren sin om råd. Hans svar endret tankene: - Han sa ganske klart at vi måtte velge unghest-VM, rett og slett fordi det er en så utrolig opplevelse, sier Maren før hun legger til: - Og så er det jo kjempeartig for mamma!

Maren er ydmyk over det å ri opp midtlinjen i Ermelo. –Jeg tenker at jeg er jo amatør, de andre rytterne er proffe. Jeg var egentlig litt negativ til å ri der sånn med en gang.

Jeg snakket litt med Silje Tornvik, som red der i fjor – også hun sa at selv om man tenkte slik, måtte man bare gripe sjansen – fordi det er en helt unik opplevelse.

Rir man en del på unghester og konkurrerer, er en liten drøm om unghest-VM en ganske naturlig ting. En gang, kanskje jeg..

Maren forteller: - Jeg har hatt en god

UNGHEST-VM 3.- 6. AUGUST: Følg ughest-VM her: http://www.ermeloyh.com/en/

4-åring før. Tanken på unghest-VM var der, men med denne hesten skjedde jo det som ofte skjer med unghester, han trengte tid og ble ikke klar til 5-års klassene. En sjelden gang går visst drømmer, som i utgangspunktet synes uoppnåelige, i oppfyllelse. Det er helt uvirkelig og utrolig moro, særlig med tanke på at det skjer med en hest vi har avlet og utdannet selv.

Maren og Rihanna vant begge 5-års klassene under Dressur Derby.

NV NYTT 2/17 • 7

S

FRA DOKKA TIL ERMELO

DET BEGYNTE MED EN NEW FOREST Dette med hest begynte for 26 år siden for Else og Maren. Else, som er veterinær, forteller: - Jeg har alltid vært glad i dyr, alle dyr – og hest. For 26 år siden fikk Maren en ponni, og da begynte det.

Tilfeldighetene ville at denne ponnien skulle være en New Forest. Følgene av denne tilfeldigheten ble bokstavelig talt mange.

Marens ponni Horsemosens Henriette ble først brukt til det meste man kan bruke en godlynt og ridbar ponni til – det var sprang, dressur, kostymeshow, tur.

Så, da Maren vokste fra henne, gikk det over i avl for Henriettes del. Totalt 14 føll ble det på denne ponnihoppen.

Hennes karriere på utstillingsbanene ble kronet med toppresultater. – Da Henriette

fikk førstepremie, det er en av mine største opplevelser, fastslår Else.

MORO Å VÆRE AVLER FRA DOKKA De danske oppdretterne av Henriette skulle få mye å bety for Else. – De hadde tidligere avlet varmblods ridehester, men hadde gått over til New Forest. De er særdeles kunnskapsrike, og har hjulpet meg hele veien, delt av sin kunnskap. Ennå i dag er det de jeg spør når jeg har praktiske spørsmål, og det som begynte med kjøp av en ponni har resultert i et nært og godt vennskap.

Elses avlsmål når det gjelder ponniene er klinkende klart: - Det har jeg hatt helt siden jeg begynte med NF-avlen. Jeg ville avle ponnier med godt gemytt, gode

Elses avl av ridehest startet med ønsket om å lage en ridehest til Maren – samarbeidet om unghestene fra Stutteri Skogly er tett.

8 • NV NYT 2/17

FRA DOKKA TIL ERMELO

Rihanna en dag gammel sammen med sin mor Kiara.

(Foto: Privat)

Ulvshus gård på Dokka huser Stutteri Skogly. – Jeg må innrømme at det er ganske morsomt å overraske folk med at Rihanna faktisk er født på Dokka, ler Else.

(Foto: Privat)

NV NYTT 2/17 • 9

S

FRA DOKKA TIL ERMELO

bruksponnier som skal kunne utvikle seg fra barneponni til gode sportsponnier på nasjonalt nivå.

Det å se andre glede seg sammen med deres hester, er noe Else setter høyt. – Jeg liker å omgås hestene, håndtere dem hver dag, følge dem – og så finne gode ryttere der hestene kan være til glede og de blir godt tatt vare på. Jeg blir bare så glad når jeg møter små glade jenter på stevner!

Dokka er for øvrig ikke et sted som akkurat står på verdenskartet når det gjelder avl av ridehest. Else synes dette gir det hele en ganske artig dimensjon. - Jeg må si at det er ganske moro å være oppdretter og fra Dokka. Det er ikke så mange som forbinder Dokka med avl av gode ridehester. Alle spør «hvor er Rihanna født» - og så er hun fra Dokka! Det er ganske morsomt å se reaksjonen da!

STARTET AVL AV RIDEHEST Etter å ha gått over til hest, satset Maren på dressur. Som junior og UR-rytter var hun på landslaget. – Da kjøpte vi ferdige hester uten gang, for å kunne være med. Som UR-rytter investerte vi så i en hest med mer gang, denne skulle bli min senior­hest, men den ble skadet.

At Maren rundt samme tidspunkt begynte på veterinærstudier i Tyskland gjorde så at denne tiltenkte seniorhesten, DV-hoppen West Light Engholt e. Westpoint/MidtWest Ibi-Light, ble satt i avl i stedet – med

"Remonteskolen på Starum gir unghestene den beste start på ridehestlivet – alle våre unghester tar turen dit"

"Det er veldig hyggelig å selge til ryttere som tar vare på hestene våre!" tanke på å lage en ny hest til Maren. Denne hoppen ble i utgangspunktet kjøpt kun med tanke på konkurranser, at det var en hoppe og at den var kåret i hovedstam­ boken var en ren tilfeldighet.

Resultatet ble Skoglys Wai Kiki født i 2004, en elegant svart hoppe med De Noir som far.

Wai Kiki ble så Marens partner på dressurbanene, og sammen klatret de i klassene opp til MA, før en skade også her endret karrieren. – Wai Kiki ble pensjonert fra ridebanene 10 år gammel. I stedet har hun blitt avlshoppe, forteller Maren om hoppen som i 2014 ble Årets hoppe i Norsk Varmblod.

Wai Kiki fikk i 2008 hoppeføllet Kiara, som i sin tur i 2012 ble mor til Rihanna. Året etter fikk Kiara hoppeføllet Skoglys Zahara e.

Blue Hors Zack.

HOPPEN DET STARTET MED Tilbake til den danske hoppen som startet ridehestavlen på Ulvshus gård, West Light Engholt. Flere føll fulgte som perler på en snor etter Wai Kiki. I 2005 kom Skoglys Winaway e. De Noir, så i 2007 kom Skoglys West End e. Stall-K’s Dynamit til verden, året etter Skoglys Wivienne. West End har prestert opp til MB dressur og også gått sprang og feltritt. Wivienne har også StallK’s Dynamit som far. Denne røde hoppen ble solgt til dressurrytteren Marte Svenkerud som har tatt henne oppover i klassene.

Sammen gjorde de blant annet god figur

10 • NV NYT 2/17

FRA DOKKA TIL ERMELO

Skoglys Wai Kiki ble det første resultatet av avl på DV-hoppen West Light Engholt som egentlig skulle bli Marens seniorhest. En skade gjorde at det ble avl i stedet. Wai Kiki og Maren gikk opp til MA før en skade stoppet karrieren. (Foto: Privat)

I 2014 ble Skoglys Wai Kiki årets hoppe i Norsk Varmblod.

NV NYTT 2/17 • 11

S

FRA DOKKA TIL ERMELO

"Det er ganske spesielt, ja, å skulle reise til UnghestVM med egenavlet hest ridd av datteren min"

det faktum at hennes avkom har prestert opp til middels på dressurbanene. Flere av hennes avkom kvalifiserte også til Eliteskuet som føll. – Det er morsomt hvordan det hele startet med henne, sier Else.

i lille tur under årets AEG, og konkurrer i dag på VB-nivå. Nylig vant de sammenlagt Pavo Cup i Intermediaire I. Sammen sier mor og datter: - Det er veldig hyggelig å selge til ryttere som tar var på hestene våre!

Vallaken Winaway hadde med Maren i salen også en lovende start på sin ridehestkarriere, med gode resultater opp til LA. I dag nyter Winaway imidlertid roligere dager som turhest på Ulvshus.

Om den tiltenkte karrieren som Marens seniorhest ikke ble som planlagt for West Light Engholt, var derimot karrieren som avlshoppe så vellykket at hun oppnådde den høyeste utmerkelsen i Norsk Varmblod. Tittelen Elitehoppe bygges på hennes egne 2. premie i Norsk Varmblod og

ROSER REMONTESKOLEN PÅ STARUM Til tross for at Else og Maren sammen har mye kunnskap og erfaring med unghester, har de valgt å benytte seg av tilbudet om remontetrening på Starum. Det har vært en særdeles god erfaring understreker Else.

-Alle ridehestene mine har vært der i seks uker. Hver gang har jeg fått tilbake snille, fine ridehester. På Starum har de gjort en helt fantastisk jobb med hver enkelt hest i løpet av disse ukene, jeg kan knapt få anbefalt det nok – jeg mener virkelig at flere burde benytte seg av dette gode tilbudet.

De er utrolig flinke og de gir unghestene en så god start på livet som ridehester som mulig, sier Else.

Hun bruker Rihanna som et godt eksempel.

– Vi avler hester med våkent gemytt. Vi har

– Jeg har alltid vært glad i alle slags dyr, og har i tillegg til ridehester og New Forest også sauer på gården, forteller Else.

(Foto: Privat)

12 • NV NYT 2/17

FRA DOKKA TIL ERMELO

vært forsiktige med å bruke hingster som er for skarpe i gemyttet, men skal de bli til noe, må de ha fremdrift og takle mye trening – vi ønsker håndterbare hester for de litt flinke. Rihanna var ingen enkel unghest.

Da vi leverte henne til Starum var hun en traktor som dro i vei, hun var slett ikke så snill. Men vi fikk tilbake en rolig, lydig, snill, tilfreds og fin hest – helt suverent!

HOLDER AVLEN LITEN På Ulvshus er det i dag omtrent 10 New Forest og fire varmblods ridehester. Else ler litt: - Vi har nok litt vanskelig for å kvitte oss med hestene, vi blir jo så glade i dem…

Else er bevisst på å holde avlen liten. – Det er viktig for oss at vi klarer å ta oss av avkommene godt. Vi vil heller ta tak i ting tidlig, det har vi lært er viktig.

Neste år ventes to føll. En New Forest hoppe er drektig med en førstepremie hingst Else har avlet selv. NV-hoppen Zahara er også bedekket med den hollandske hingsten Glamourdale. Else smiler: - En av de største gledene med å avle det er å se på hingster vi vil bruke. Her benytter vi oss mye av den kunnskapen NV besitter.

Vi spør om råd og blir så sittende med et knippe hingster som vi velger blant.

Mens Else holder hus med hopper og de unge hestene i Dokka og jobber som veterinær innen Mattilsynet, har Maren sin base i Oslo. Rihanna står oppstallet på Sundby Gård Midtre. – Et supert sted å stå, med utrolig gode fasiliteter og et spennende miljø, sier Maren.

MED TO AVKOM I ERMELO Unghest-VM har Else sett fra tilskuersiden to ganger. To turer til Verden har det blitt. Å stå overfor en tur til det tilsvarende stev-

Skoglys Wivienne er et av avkommene til. Med Marte Svenkerud i salen går denne hoppen nå opp til VB. – Det er veldig hyggelig å selge til ryttere som tar var på hestene våre! (Foto: Privat)

"En sjelden gang går visst drømmer, som i utgangspunktet synes uoppnåelige, i oppfyllelse"

NV NYTT 2/17 • 13

S

FRA DOKKA TIL ERMELO

Unghest-klasser var noe Maren tenkte på som noe mulig morsomt på veien mot de høyere dressurklassene. Nå går ferden til unghest-VM i Ermelo.

-En sjelden gang går vis som i utgangspunktet s uoppnåelige, i oppfyllel helt uvirkelig og utrolig Maren om uttaket til un

FRA DOKKA TIL ERMELO

sst drømmer, synes lse. Det er moro, sier nghest-VM.

net med det som egentlig må kunne betegnes som to egne avkom – både hest og rytter – er spesielt for Else.

– Ja, det er ekstra moro at det er Maren som rir, og ekstra spesielt når det er eget oppdrett. Det hadde jo ikke helt hatt denne dimensjonen med en kjøpt hest. Det føles ganske spesielt, jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt tanken om at noe slikt skulle kunne skje før.

Else og Maren er helt på linje når det gjelder fremdriften og målene for deres unghester. – Vi pusher ikke hestene våre, vi lar

dem lede veien. Unghest-VM var ikke noe mål, målet var - og er – å gå opp i klassene med Rihanna. Men så begynte det jo å gå så bra, og da Nikolai sa hva han mente, da…

Else ler forventningsfullt. Reisen som begynte i Dokka skal nå sette kursen mot Europa. Først venter en tur til Danmark, med «pre-camp» hos Nikolai. Så går ferden går videre mot Ermelo og en drøm Else og Maren egentlig ikke har drømt, men som oppfylles likevel. Med en rød, hjemmelaget hoppe fra Dokka.

NV NYTT 2/17 • 15

VIL HA DE GODE HOPPENE I AVL

Norsk Varmblod ønsker å stimulere til at de gode hoppene settes i avl, og til dette har de fått tildelt en betydelig økonomisk pott for å kunne gjennomføre ulike tiltak.

Vil ha de gode hoppene i avl 16 • NV NYT 2/17

VIL HA DE GODE HOPPENE I AVL

Norsk Varmblod ønsker å stimulere til at de gode hoppene settes i avl. Med en pott på 50.000 kroner årlig planlegges ulike tiltak.

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Norsk Varmblod har søkt og fått innvilget prosjektmidler til et stimuleringsprogram for hopper. Målsettingen er å øke volumet og kvaliteten på avlen ved at flere setter de gode hoppene i avl – og ønsket er å løfte frem de unge hoppene. Det er gunstig å benytte seg av hoppene mens de er unge, selv om det er positivt med gode resultater i sporten, er det når de er unge og fertile at man har best drektighetsresultat.

Dessuten er det ved å avle på de unge individene at man kan oppnå raskere avlsfremgang.

GODER TIL DE BESTE HOPPENE – Tiltakene skal settes ut i livet i år, forteller leder Mette Hansson. – Tanken er at de gode hoppene, de som har resultater over et visst kvalitetsnivå skal få noen goder. Dette vil være goder i form av reduserte avgifter ved deltakelse på utstilling, registrering og innmelding i Norsk Breeders Trophy. Beløpet vi setter av til dette er betydelig, og det skal komme oppdretterne til gode. Planen er at prosjektet skal videreføres over flere år for å gi resultater.

At tiltak i denne retningen har effekt, ser man blant annet i Sverige. - Der har de blant annet Stimulanspaketet, og avkom innen dette programmet gjør det bedre enn gjennomsnittet. Det er et signal om at

tiltak virker, og det har en signaleffekt ut i miljøet, sier Hansson.

Føll født i 2017 under hopper som oppfyller de to nedenfor gitte kriteriene, vil motta en støtte på om lag 2000 kroner.

Kriteriene er: 1) Registret i A-registeret i Norsk Varmblod 2) Vist på utstilling i Norsk Varmblod som 3-års eller eldre og oppnådd: a) Totalindeks på over 7,5 for hopper med sportsresultater eller godkjent bruksprøve eller b) Helhetskarakter på minimum 8 For hopper uten sportsresultater eller godkjent bruksprøve Dette gjelder også hopper som vises i 2017, hoppen kan vises sammen med føllet. Dersom hoppen oppnår kriteriene under utstillingen vil man få refundert utstillingsgebyret i ettertid. Støtten vil også gis til Elitehopper i Norsk Varmblod.

Støtten som gis til de aktuelle føllene er følgende: - Rabatt på 1000 kroner for førstegangsregistering i Norsk Varmblod - Gratis innmelding i Breeders Trophy - Gratis deltagelse på føllutstilling i Norsk Varmblod med mulighet for å kvalifisere til Eliteskuet og Agria Føllchampinoat der premiepotten er 40.000 kroner.

Kan dette være aktuelt for deg og din hoppe? Fyll ut søknadsskjema og send til stambok@norskvarmblod.no innen 31.12.17.

FØLG MED PÅ VÅR HJEMMESIDE ANGÅENDE DETTE TILTAKET!

NV NYTT 2/17 • 17

DRESSUR DERBY 2017

Dressur Derby 2017 - U T TA K S S T E V NE T IL FA L S T E R BO OG UNGHE S T-V M , 4 -7 Å R S K L A S S E R

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

18 • NV NYT 2/17

DRESSUR DERBY 2017

5 - Å R S K L A S S E NE PR E S E N T E R T AV C A NON BUS INE S S CE N T E R

Maren Knappe/Skoglys Rihanna (NV) e. Royal Olymp/Stall-K’s Dynamit, vinner av begge klassene.

Catharina Lorentzen Lund/Thiara de Lorentzia (NV) e. Blue Hors Zack/Omas Lemond, nummer to og fire.

Kirsti Svaboe/Scarface (hann) e. Don Index/Londonderry – nummer fem og to.

Kristin Olsen Lund/Dr. Werner (O.S) e. Dr. Doo­ little/Argentinus – nummer tre og nummer fem.

NV NYTT 2/17 • 19

DRESSUR DERBY 2017

Linda Berg/Stall-K’s Casino Royal (NV), e. Royal Olymp/Chagallo, oppdretter Siv Krog Morberg, nummer seks og tre.

Mathilde Martinsen/The Olympia (DV) e. Blue Hors Don Olymbrio/Painters Row xx, nummer tre og seks.

Rebecca Rowley/Loreley’s Rhapsody (NV), e. Royal Olymp/Londonderry, oppdretter Mariann Sælid, nummer syv begge dagene.

Ellen Marie Østberg/Gørklintgårds Cava (DV) e.

Gørklintgårds Santos/Castro, nummer åtte begge dagene.

Kristine Midtun/Sagatuns Cojack (NV) e. Akribori/Pontus, oppdretter Camilla Halvorsen.

Trakk seg lørdag i 5-års klassen.

20 • NV NYT 2/17

DRESSUR DERBY 2017

6 - Å R S K L A S S E NE PR E S E N T E R T AV FUNNE M A R K TOYOTA

Trude Hestengen/Strandagergårds Deluxe (DV) e.

De Noir/Sam-Sam, vant begge dagene.

Silje Bakken/Bøgegårdens Alphabeat e. Ampere/ Blue Hors Don Schufro (hann), hingst kåret i DV, nummer to begge dagene.

Silje Tornvik/Maro’s Fabergée (NV) e. Fassbinder/ Blue Hors Romanov, oppdretter Linn Næss Evensen, eier Silje Tornvik, nummer tre og fem.

Anniken Eide/Twilight, ukjent avstamning, fødeland Danmark, nummer fire og nummer tre.

NV NYTT 2/17 • 21

DRESSUR DERBY 2017

Kirsti Svaboe/Finesse (hann) e. Fürstenball/Samarant nummer fem og tre.

Sara Dobloug/Darijo (hann) e. Dr. Doolittle/­ Argentan nummer seks begge dagene.

Nelly Frøysland/Olympos Evian e. Enzo/Starlight nummer syv begge dagene.

Tiril Sofie Berge Bjørnseth/Go2 Forcados (NV) e.

Fürstenball/Sandro Hit, oppdretter Anne Gina Fredriksen, nummer åtte lørdag.

22 • NV NYT 2/17

DRESSUR DERBY 2017

7- Å R S K L A S S E NE PR E S E N T E R T AV B ILDE LE K S PE R T E N

7- Å R S K L A S S E NE PR E S E N T E R T AV B ILDE E K S PE R T E N

Silje Bakken/Santiago (hann) e. Soliman de Hus/ Wesley, hingst kåret i DV, nummer en og to.

Silje Bakken/Vadestedet’s Daylight (DV) e. De Noir/Akinos, nummer to og en.

4 - Å R S K L A S S E NE PR E S E N T E R T AV S TA LL- K

Sandra Nicoline Birkeland/Jotunheimens Hero (NV) e. Deemster/Alfas Arnt, oppdretter Anne Kjæstad Veggum, nummer to og en.

Sandra Nicoline Birkeland/Roholts Sizzling Hit (DV) e. Sandro Hit/Wolkentanz, nummer en og to.

NV NYTT 2/17 • 23

DRESSUR DERBY 2017

Kjetil Skalleberg/Hassels Zafir (NV) e. Zack-Ki Rosenlund/Donnerhall, oppdretter Annette Hassel, eier Kari Elster Hægstad, nummer to og fire.

Elisabeth Katerina Dahl/Waresca Ramona (NV) e. Skovens Rafael/Concorde, oppdretter FS Dressage v/Stian Aleksandersen og Fredrik Lindfjord, nummer tre søndag. (Foto: NV) Christina Ärrälä Svensson/CS Bring It On (NV) e. Bernstein/Sorel, oppdretter Johanna Skinnarland, nummer fem i begge klassene.

Catharina Lorentzen Stutteri B’s Lund/Mo’Zorah (DV) e. Blue Hors Zack/Blue Hors Romanov, nummer syv og seks.

Lena Erlandsen/Stallknektens d’Asti (NV) e. De Noir/Painters Row xx, oppdretter Kjetil Skaugen, nummer fire og seks.

24 • NV NYT 2/17

DRESSUR DERBY 2017

Kjetil Skalleberg/Cordez Unikum (NV) e. Tobajo Picez/Castro, eier og oppdretter June Bjørnøy, nummer seks og åtte.

Heidi Skaar Lehne/Gørklintgårds Sky (DV) e. Gørklintgårds Santos/Fürst Heinrich, nummer ni lørdag.

Anna Svanberg/Tobajo Pallad (NV) e. Tobajo Picez/LA Toltien, oppdretter Tobajo Sporthorses v/ Tormod Bakke Johnsen, eier Anna Svanberg og Anita Sandberg, nummer syv og ti.

Hilde Nordby Mørkrid/Krones Harley (DV) e.

Glock’s Zonic/Donnergraf, nummer ti og ni.

NV NYTT 2/17 • 25

DRESSUR DERBY 2017

DI S S E BLE TAT T U T

Maren Knappe/Skoglys Rihanna (NV) e. Royal Olymp/Stall-K’s Dynamit, oppdretter og eier Else Hasvold. Vant 5-års klassen sammenlagt. Tatt ut til Falsterbo Horse Show og Unghest-VM. Reiser til Unghest-VM.

Catharina Lorentzen Lund/Thiara de Lorentzia (NV) e. Blue Hors Zack/Omas Lemond, oppdretter Connie Carine Lorentzen. Tatt ut til Falsterbo Horse Show. Reiser ikke.

Strandagergårds Deluxe (DV) e. De Noir/SamSam – vinner sammenlagt 6-års klassene. Tatt ut til Falsterbo Horse Show, første reserve til Unghest-VM. Reiser til Falsterbo og Unghest-VM

Silje Bakken/Bøgegårdens Alphabeat e. Ampere/ Blue Hors Don Schufro (hann), hingst kåret i DV, nummer to sammenlagt i 6-års klassen. Tatt ut til Falsterbo Horse Show og Unghest-VM. Reiser ikke til Unghest-VM. Avstår fra Unghest-VM.

26 • NV NYT 2/17

DRESSUR DERBY 2017

Silje Tornvik/Maro’s Fabergée (NV) e. Fassbinder/ Blue Hors Romanov, oppdretter Linn Næss Evensen, eier Silje Tornvik. Nummer tre sammenlagt i 6-års klassen. Tatt ut til Unghest-VM.

Silje Bakken/Bøgegårdens Santiago (hann) e. Soliman de Hus/Wesley, hingst kåret i DV, vinner sammenlagt 7-års klassen. Tatt ut til Falsterbo Horse Show og Unghest-VM. NV NYTT 2/17 • 27

VI ER GODE PÅ HEST

Det er positivt at flere begynner å se nødvendigheten av å sette unghestene i trening hos profesjonelle.

28 • NV NYT 2/17

VI ER GODE PÅ HEST

Vi er gode på hest -Vi er mye bedre enn folk flest er klar over til å trene hester, bedre enn vi får kred for, slår ringrevene Ulf Storemark og Stein Endresen fast.

NV NYTT 2/17 • 29

S

VI ER GODE PÅ HEST

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Tiårene i sporten er mange både for Storemark og Endresen, både som ryttere og trenere. De har pulsen på sprang-Norge, og de er positive til det de ser på unghestbanene. – Vi har fått et bra system for unghestene i Norge nå, sier de to. – Unghestene er viktig, det er jo i bunn og grunn de vi lever av, de sporten vokser på. Og å gå gradene med unghestene er spennende!

FINNER – OG UTVIKLER AEG satte i gang unghest-sesongen 2017, og flere stevner har fulgt på. – Standarden på rytterne har steget, og kvaliteten

på hestene er mye bedre. Det er ennå en god del import, og idet trente hester nå har blitt så dyre, går mange for unghester, sier de to.

Men hvorfor ser vi bedre hester nå? Svaret er åpenbart, og positivt: - Vi har blitt flinkere til å plukke ut, og vi ser etter andre kvaliteter enn før, lyder det. Vi har også blitt gode til å forvalte og utvikle det vi har, det materialet vi har sett potensiale igjen.

Vi har flere proffe ryttere, det er flere som går for å trene unghester.

Ulf utdyper: - Ta Anne Line Røysi som eksempel. Hun har en string av gode ung­

Å prioritere unghester også under de større stevnene er viktig. – Ved å ha unghestklasser i helgene, når de internasjonale rytterne er til stede, får vi vist frem hva vi kan, sier Endresen.

Mange gode hester er blitt solgt ut av Norge, NV-vallaken Chaloubet er en av dem. – Det er overhodet ikke feil å selge hester ut, det gir økonomi i sporten, sier Endresen.

30 • NV NYT 2/17

VI ER GODE PÅ HEST

DV-hingsten Nimble e. Krake Ask/Crelido ble utdannet av Stein Endresen, de vant 5-års finalen i NBT 2012, 6-års championatet i Falsterbo, 6-årsfinalen ved AEG og deltok i unghest-VM. Nå heter hingsten Hello M’Lord og er en av Scott Brash’ topphester.

hester; for det første har gode unghester blitt plukket ut i tillegg har hun et godt system for dem. Når en ny sesong har kommet, ser man også resultatet av det arbeidet som er blitt gjort hjemme. For eksempel kjente jeg nesten ikke igjen den seksåringen Benedikte Endresen vant med under AEG, I do, fra året før. Og en annen hest hun har vist godt er Sandro’s Adel. Den var jeg ikke var så høy på som 5-åring, men som den imponerte som 6-åring – grunnet det arbeidet som har blitt gjort hjemme.

De to rutinerte herrene fastslår at de ser

Super Sox e. Salito/Silvio hadde stor suksess i unghestklasser i Norge, med Lina Monge, Therese Søhol Henriksen og så Stein og Benedikte Endresen i salen. I 2012 tok Stein og Super Sox andreplass i NBT-finalen for seksåringer. I 2014 var Benedikte Endresen og Super Sox en del av sølvlaget i EM for UR i. Super Sox ble i 2014 solgt til Cian O’Connor, og ris nå at det amerikanske ryttertalentet Lillie Keenan.

flere i dag som er flinke med unghester, kanskje er det ryttere som ikke har motet til å hoppe Grand Prix, men som likevel har evnen til å ri unghestene. – Dette er bare positivt, vi trenger disse.

SE DINE BEGRENSNINGER Selv om nivået på rytterne har steget, er det imidlertid viktig at enhver rytter ser sine egne begrensninger. – Det er viktig at folk ser sine begrensninger og setter hes-

NV NYTT 2/17 • 31

S

VI ER GODE PÅ HEST

"Prisen på utdannede spranghester er nå blitt så høy at stadig flere går for unghester" ten til profesjonelle for å ta dem til tingene, det gjelder også de lavere unghestklassene. Det ser vi også at de gjør i økende grad nå, det er positivt at flere begynner å se nødvendigheten av å sette unghestene i trening hos profesjonelle. Man bør la de profesjonelle ri de større stevnene, som AEG. Amatørene bør ikke bruke AEG til å trene seg selv, det har man andre stevner til.

Ulf legger til: - Om man sitter med en unghest og nøler litt med å sette den bort, så må man jo tenke at det betyr selvsagt ikke at man ikke får den tilbake når den er utdannet. Tvert imot må man tenke på dette som hjelp til selvhjelp. Ser man sine begrensninger og tar konsekvensene av det, vil både hesten, rytteren og hele sporten ha nytte av det.

UNGHESTKLASSENE MÅ TREKKES FREM Noe de to ønsker seg er at unghestene får enda mer fremtredende plass ved ridestevnene. – Vi ser at unghestene kan bli litt nedprioritert i programmet. Selvsagt er det mange faktorer som spiller inn, men publikum synes det er gøy å se unghester.

Og ved lengre, internasjonale stevner bør det være unghestklasser i helgene, når de proffe er der. Da ser de hva som lages i Norge, og de vil ta med sine egne – hvilket vil være lærerikt for oss å se. Som sagt spiller mange faktorer en rolle her, som blant

annet premieringer og tidspress, men slike tiltak vil øke den norske standarden, det vil gjøre de norske bedre.

GODT RYKTE INTERNASJONALT Stein fastslår at på sprangsiden har vi i Norge nå fått et system for unghester. – Det går an å utdanne unghester i Norge nå. Vi har gjort det med flere, Benedikte og jeg, og vi har solgt dem til utlandet.

Ulf mener: - Vi importerer mye god ung-

32 • NV NYT 2/17

VI ER GODE PÅ HEST

Å vinne et unghestmesterskap bør være som om man vinner NM, å legge mye prestisje i dette gjør det til en ettertraktet tittel – og det er positivt for utviklingen av sporten, fastholder Storemark.

hest, og det begynner å bli mange fine norskavlede også. Det er veldig positivt.

Breedersfinalen hos Arendal og Grimstad er en festhelg, men det gir litt forvirring at det skilles mellom Norsk Breeders Trophy

"Standarden på både ryttere og unghester i Norge har steget"

og Breeders Open. Det går litt inflasjon i det når de to klassene gir samme tilbud.

Selvsagt er det viktig å premiere beste norskfødte, men prestisjen ved det hele kan bli litt feil rent sportslig – hvilken hest er egentlig best? Det er viktig og lurt å bygge på det med prestisje, dette er både ettertraktet og verdifullt.

OL-rytteren Stein legger til: - Vi har et bra system nå, men det betyr ikke at det ikke kan bli bedre. Det er fint at vi har ung-

NV NYTT 2/17 • 33

S

VI ER GODE PÅ HEST

hest-klasser ved de store stevnene slik at vi får tid til å ri dem og gjøre dem bedre.

Se bare hvor mange av unghestene våre som har kommet ut på de store banene, at vi lager gode hester er anerkjent både i Europa og i USA. Det er bare å spørre Paul Schockemöhle eller Scott Brash om hvor de har fått den best produserte hesten fra. Scott ringer meg hele tiden og spør om jeg har en ny hest klar. Det er ikke fordi jeg er så god, men fordi vi har et så godt system.

OM SALG OG INVESTORER Det neste viktige punktet for den norske sporten, og dermed også avlen, er at investorene ser at vi er gode. – Vi trenger investorene. Ennå er det en del heste­ eiere som tror at de må til utenlandske ryttere. Mange gode hester har blitt solgt ut av Norge, som Super Sox, Hello M’Lord (tidligere Nimble), Buckle Up, Tiffany, Chaloubet og Charleville. Det er overhodet ikke feil å selge, fordi det gir økonomi i sporten – dermed kan vi utvikle den. Å sitte på én god hest er en stor feil, man må ha flere, hele tiden.

Stein gir et eksempel ut fra verdenstoppen. De 20 første på rankinglisten har de samme hestene over lang tid. – De har

"Scott (Brash) ringer meg hele tiden og spør om jeg har en ny hest klar. Det er ikke fordi jeg er så god, men fordi vi har et så godt system"

"Norskutdannede hester er høyt ansett både i Europa og USA"

verdens beste sponsorer, sånn er det med det. De andre må selge og kjøpe hele tiden.

VIKTIGE UNGHESTMESTERSKAP OG MULIGE SALGSVINDUER Ulf tar opp tråden med prestisje igjen, hvor viktig det er at det jobbes med det fra flere hold. – Også rytterforbundet kan bidra her, ved å være med på å gjøre det prestisjefylt å ri unghestmesterskapene.

Det skal være som om man vinner NM – jeg tror at dette kommer, tendensen er der. Sånt er med på å gjøre det interessant og gøy med unghest!

At norske ekvipasjer har kvoter under Falsterbo Horse Show og under unghest-VM i Zangersheide poengterer de er viktig. – Dette er vi veldig glad for, rett og slett.

De to har også noen ønskedrømmer. For mange år siden var det unghestfinaler under Oslo Horse Show. Det skulle de to gjerne se igjen. – Igjen, det er mange forhold som gjør dette litt vanskelig. Men for et vindu det ville ha vært – da ville alle World Cup-rytterne sitte ringside og se på de norske hestene – det ville være et utrolig verdifullt salgsvindu, og det ville kunne stimulere til en enda større interesse for å lage flere gode hester.

34 • NV NYT 2/17

Pferdia er Norges eneimportør av Böckmann hestehengere Besøk oss og se på en av våre flotte modeller.

Vi tilbyr også 5 års Pferdiagaranti dersom årlig service utføres.

Pferdia Drammen Drammen Travbane ved Travkroa Buskerudveien 200, 3027 Drammen Tlf 99 22 88 82 post@pferdia.no

Pferdia Ålesund Storevågen 86, 6020 Ålesund Tlf 99 22 88 82 post@pferdia.no

Tips til et godt

sommerbeite for hesten ✒

TEKST OG FOTO: AGRIA/SHUTTERSTOCK

Det er herlig å slippe sin hest på beite og se hvor lykkelig den blir av å bare få være hest i noen uker.

Men for at beiteperioden skal være bra for hesten er det mye å tenke på.

STORT NOK BEITE Det er viktig at beitet er stort nok for det antall hester som skal være der. Om overflaten er for liten får de ikke nok næring og kan bli stående passive. For å få bra tilvekst på et beite kan man klippe det med en beitepusser.

TREGJERDER ER BEST, MEN DYRT OG KREVENDE For den som har mulighet er kraftige tregjerder kombinert med strømtråd det aller beste for en hest, men det er dyrt og krever mye stell. Innen hestene slippes på

36 • NV NYT 2/17

TIPS TIL ET GODT SOMMERBEITE

beitet må gjerdet sjekkes at det er helt.

Trestolper må ikke være knekt eller ha begynt å morkne - bruk trykkimpregnerte trestolper slik at de holder lengre.

FARLIG MED SLAKKE STRØMTRÅDER Unngå tynne plaststolper som en permanent løsning. Strømtråd eller strømbånd er det man bør bruke til hester, og de må være ordentlig spent. Om de blir slakke, er det større risiko for at hesten setter seg fast i tråden om den stikker hodet eller et ben mellom trådene.

Kontroller også spenningen i tråden. Hester er svært følsomme for strøm, men samtidig skal gjerdet ha sin misjon. Strømtråden må også vises for hesten - tynne tråder skal egentlig ikke brukes fordi de vises dårlig og om en hest setter seg fast i en sånn kan den lett få alvorlige sårskader.

PIGGTRÅD OG SAUEGJERDER ER IKKE ET ALTERNATIV Piggtråd skal ikke brukes til hester, og det er forbudt å kombinere piggtråd med ulike typer strømtråd. En hest har også veldig lett for å sette seg fast i sauegjerder.

RYDD BEITET FOR SKRAP Gå igjennom beitet før dere slipper ut heste­ne og se etter om det finnes noe hestene kan skade seg på. Det kan være steiner som ligger så tett at hestene kan sette seg fast med hovene, bokser, glassflasker, gammelt gjerdemateriell, synkmyr mm.

Noen farlige områder kan trenges å gjerdes inne. Om det er mulig så er det også bra å gå langs gjerdet med hestene før man slipper dem første gangen slik at de vet hvor grensene går.

BEKJEMP PARASITTER Det er også viktig å forsøke å redusere parasittbelastningen - enten ved å harve beitet eller ved å bytte dyreart fra år til år.

Hester, sauer og kyr kan med fordel skifte beite, både for at de ikke har de samme parasittene og for at de velger å spise ulike typer av vekster.

Tuer - plasser som hestene forlater uspist og der de legger igjen store hauger med avføring - trenger å møkkes og gresset må klippes ned. Å ormebehandle hestene før beiteslipp er naturligvis også viktig.

FRISKT VANN ER LIVSNØDVENDIG Hester må ha tilgang til friskt vann på beitet. Det kan være en bekk eller en sjø. Går det ikke å løse det naturlig, får man sette inn et badekar (eller en stor vannbeholder) som alltid skal ha rikelige mengder med friskt og rent vann.

SALT OG MINERALER ER GODT TILSKUDD Også på beitet trenger hestene å ha salt og mineraler. I sommervarmen svetter de mye og trenger å erstatte det saltet de har svettet ut. Det er vanskelig å avgjøre mineral­innholdet på beitet og derfor tilbyr man hestene mineraler slik at den kan få det i seg ved behov. Vitaminer behøves som regel ikke på beitet siden gresset i seg selv er vitaminrikt og solen er en vitaminkilde (D-vitamin).

BESKYTTELSE MOT SOL OG VÆR Hestene må ha mulighet til å gå i ly for både sol, varme, vind og regn. Lettest er det med en liten skogsklynge. Om man ikke har tilgang på det, får man bygge et vindskjul.

NV NYTT 2/17 • 37

NORSK BREEDERS TROPHY DRESSUR – PÅ NY ARENA

Norsk Breeders Trophy dressur

– på ny arena ✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

I år blir det ny arena for NBT-finalen i dressur! Når landets unge dressurhester skal ut i årets høydepunkt her hjemme, Norsk Breeders Trophy og Breeders Open, skjer det på et av landets arnesteder for dressur, Tanum i Bærum. Midt i september blir det to dager til ende i dressurens tegn, der landets beste unge dressurtalenter skal kåres, på et ridesenter der dressuren står i høysetet. – Vi gleder oss til å ha dette arrangementet på et så sentralt sted for denne grenen, sier leder Mette Hansson.

Norsk Breeders Trophy dressur 9. – 10. september.

38 • NV NYT 2/17

En god forsikring består av kunnskap og engasjement A

gria Dyreforsikring har forsikringsløsninger for alle hester.

Forsikringene er utformet slik at du kan sette sammen den forsikringen som passer deg og hesten din best. Våre forsikringsagenter på hest hjelper deg gjerne, ta kontakt direkte!

Våre forsikringsagenter på hest: Østlandet Mariann Christoffersen 900 53 731 Anja Huserbråten 977 33 121 Cecilia Wallin 900 78 083 Anne-Stine Nordstrand Bakke 913 52 975 Majken Høgberg Amundsen 977 67 330 Sørlandet Elizabeth Nordhammer 997 54 808 Vestlandet Arne Hamre 911 05 640 Aasa Kristin Sandøy 413 35 969 Frode Gjedrem 975 06 305 Siri Hjellum Brodal 915 61 896 Midt Norge Sissel Hvitsand 920 80 698 Nord Norge Heidi Bråten 952 20 267

Følg oss på

@agrianorge

www.agria.no

Anbefalt av

FØLLUTSTILLING

Ut og vise føll Planlegger du en tur til et føllutstilling i sommer? Her er noen tips på veien.

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

40 • NV NYT 2/17

FØLLUTSTILLING

Føllskuene er den nye verdensborgerens første skritt ut i den store verdenen. Skuene gir et godt innblikk i hvordan hingstene viser seg i avlen, og ikke minst er føllskuene en markedsføringsplass.

PÅ UTSTILLINGEN Ved et føllskue deles føllene i sprang- eller gangartsklasse. Visningen innledes ved at man leier hoppe og føll – og følger dommernes instruksjoner. Føllets eksteriør bedømmes, så vises det i skritt og trav. For å vise galoppen, slippes føllet løst. Noen velger da å slippe hoppen også, andre mønstrer hoppen i trav og lar føllet galoppere med – dette avhenger av hva man har erfart fungerer best for denne hoppen og dette føllet.

FORBEREDENDE TRENING Begrepet «dagsform» er sentralt ved et føllskue. Dommerne vurderer det de ser der og da. Noen kan oppleve at føllet slett ikke viser seg som de har pleid hjemme – eller omvendt. Et føll blir også fort trett, og under en slik utstilling er det mange nye inntrykk som føllet skal fordøye.

Spør man de som reiser ofte ut med føll, er svarene ulike på hvordan de forbereder seg til slike skuer. Noen føler at den beste forberedelsen ligger i det at føllet er vant til å bli leid og at ytterligere trening innebærer at føllet ikke viser seg så våkent som det burde. Andre igjen legger ned mer tid i trening.

Velger man å legge ned litt tid i trening er det flere ting å tenke på. Et treningstips er å passe på at man går noen rette linjer med hoppe og føll sammen. Varier litt mellom å ha føllet ved siden av hoppen, bak og foran. Det er viktig at hoppen – og NV NYTT 2/17 • 41

S

FØLLUTSTILLING

dermed føllet – skritter godt frem. Samme øvelse gjentas i trav. Den som leier føllet må passe på at man går ved siden av føllet, aldri foran.

Dommerne skal vurdere føllet også mens det står stille. Å legge inn litt trening i dette kan være lurt, og be gjerne noen om å agere som dommere ved at de går rundt føllet.

Når hoppen mønstres på utstilling, skal hun ha hodelag på. Det kan derfor være grunn til å ha hodelag på under trening.

Den som mønstrer hoppen må hele tiden følge med på føllet. Hvis føllet for eksempel slår over i galopp, må man ta hoppen ned i tempo slik at føllet finner travet igjen.

Treningen skal ikke være lang, et føll blir fort trett og kan synes treningen er demotiverende. Det er også viktig å tenke på at underlaget ikke skal være hardt.

DEN SISTE FINISHEN En velstelt hoppe i god form gir et godt inntrykk sammen med ditto føll. At føll og hoppe er fulgt opp med verking av høvene er viktig.

Det kan være hensiktsmessig å la hoppe og føll tilbringe nettene i stallen den siste tiden før utstillingen. En blankpusset hoppe er en selvfølge på utstilling, og hun bør presenteres med fletter. Fletter på føllet er ikke et must, men fletter kan bidra til å presentere den bedre. Et rent og velstelt føll gir det beste inntrykket. Det er ikke alltid føllpelsen har forsvunnet før det er utstillingstid – noen velger da å klippe føllet.

Føllet skal vises i grime. Grimen må være rett tilpasset, unngå for store grimer. Lærgrime ser godt ut, men nylongrimer i diskrete farger fungerer også fint.

Ikke glem de tobente som følger med hop-

pe og føll. Disse bør stille pent antrukket, gjerne en hvit bukse og skjorte, eventuelt en mørk overdel – gjerne blå som er NVs farge. Det ser godt ut dersom de som mønstrer hoppe og føll er likt kledd.

Hansker, pisk og hjelm – for føll kan være rimelig uforutsigbare – er lurt. Godt fottøy er også viktig, ridestøvler er ikke så godt egnet. Man skal gå og løpe en del i løpet av dagen, så et par gode joggesko kommer godt med.

TUREN TIL UTSTILLINGSPLASSEN En tur til et føllskue innebærer for de fleste en kjøretur. For de fleste hopper og føll fungerer tiden på hestetransporten best dersom moren bindes og føllet står løst ettersom både hoppe og føll ofte blir redde og urolige hvis de står adskilt av en vegg.

Er det snakk om en lengre tur, vil føllet gjerne ha melk underveis også. Med hest i hengeren skal man alltid kjøre forsiktig og hensynsfullt, det må man selvsagt tenke ekstra godt igjennom når man har et lite føll med i hengeren.

Står hestene i fremoverretning i hengeren, kan det være lurt med en vegg ved frambommen slik at føllet ikke går under. Bruker man høyballer til dette, så pass på at trådene ikke vender inn mot hestene. Det er lurt å sette en plate mellom høyballer og bom, så føllet ikke kan henge seg opp i noe. Husk også å lukke øverste lem bak, så ikke føllet kan finne på å hoppe ut.

God tid er alltid en fordel – også når man har med hoppe og føll. Pass på at du har god tid på utstillingsdagen, være ute i god tid slik at de firbente har tid til å falle til ro før de skal vises frem.

42 • NV NYT 2/17

FØLLUTSTILLING

2

1 1. Føllgrimen kan være i lær eller i nylon, det viktigste er at grimen er godt tilpasset føllet.

2. Føllet må være vant til å gå i grime og å bli leid – og det kan være en fordel å ha trent litt på å stille opp føllet for dommeren.

3

3. Både føll og hoppe skal vises frem velstelte og i god kondisjon. Å flette dem begge gir ofte et godt inntrykk, og med flettene kan understreke føllets eksteriør.

4. Man kan som regel velge om man også vil slippe hoppen løs for å få vist føllets gangarter.

4 NV NYTT 2/17 • 43

HA FOKUS PÅ SALEN

Ha fokus på

Salen 44 • NV NYT 2/17

HA FOKUS PÅ SALEN

Søk kunnskap, gå for kvalitet, sjekk salen jevnlig og inkluder en saltilpasser i teamet. Det er tipsene salmaker og saltilpasser Silje Sverkholt gir ryttere.

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Sal er dyrt – det er noe de fleste erfarer.

At salen er grunnleggende viktig for en velfungerende hest og gode resultater av treningen, opplever de fleste også. Det er derfor all grunn til å la fokus på salen bli en del av regimet rundt hesten, der et samarbeid med saltilpasseren er like naturlig å inkludere som veterinæren og hovslageren.

SALTILPASSEREN BØR INNGÅ I TEAMET Mange konkurranseryttere vet at et godt team rundt en ekvipasje er viktig for suksess på konkurransebanene. Teamet inkluderer trener, hovslager, veterinær, terapeuter. Men den som holder et øye på utstyret, den er det færre som inkluderer i en rutineoppfølging. – En salmaker/saltilpasser burde absolutt inngå som en del av teamet, fastslår Silje. – Fungerer ikke utstyret, da fungerer ikke ridningen heller.

Den største utfordringen mener Silje er at det skorter på generell kunnskap blant hestefolket. – Det finnes mye gammelt, dårlig utstyr ute. Hestene ser ikke ut som før, de har endret sitt eksteriør, og mye av det vi har passer egentlig ikke lenger. I tillegg er det mange feite hester, med eiere som ikke innser at hestene er feite. Samtidig forventer folk at saltilpasseren skal utrette mirakler for lite penger.

En sal som en gang er tilpasset, passer ikke hesten for evig og alltid, uansett om den er en unghest i utvikling eller en voksen hest. – En hest endrer seg hele tiden.

Men det gjør ikke salen.

Silje anbefaler at man får salen sjekket en gang hvert halvår. – Sjekk det oftere hvis

Kunnskap, kvalitet, å sjekke salen jevnlig og å inkludere en saltilpasser i teamet mener salmaker og saltilpasser Silje Sverkholt er en viktig del av hesteholdet.

NV NYTT 2/17 • 45

S

HA FOKUS PÅ SALEN

hun ønsket å kunne tilby sine kunder. Men hun søker mest å jobbe med det folk har. – Jeg gjør det så langt det går, jeg pusher ikke saler. Jeg hjelper også folk å finne brukt.

-Det er stor forskjell på en salmaker som har tatt en utdannelse over flere år og en som har gått noen helgekurs, understreker Silje.

hesten er i vekst eller man trener hardt.

Det er ikke uvanlig å måtte stoppe om hver sjette måned.

DE VANLIGSTE FEILENE De vanligste feilene Silje ser er saler som er for trange eller for vide. – En for trang sal klemmer rundt manken og graver seg ned bak skuldrene. Da havner rytteren for langt bak. En for vid sal gjør at den ramler nedpå manken og rytteren tipper fremover, sier Silje. – Jeg ser også veldig mye dårlig stopp rundt omkring. Det er veldig sjelden jeg ser en sal som er stoppet om.

Etter en fire år lang periode med undersøkelser, fant Silje ut noen salmerker som

KVALITETSLÆR ER DYRT Saltilpasninger utgjør hoveddelen av Siljes arbeidsoppgaver. – Det jeg gjør mest av er å tilpasse og stoppe om saler. Det er relativt få som velger å reparere utstyr. Det er billigere for folk å kaste og kjøpe seg nytt enn å reparere. Godt lær er veldig dyrt, det blir dyrt når du skal ha et kvalitetsprodukt som ikke bare er godt i seg selv, men også som har blitt til i en prosess som ikke setter liv eller helse på spill, sier Silje med henspill på det faktum at mange garverier i land som India og Argentina innebærer arbeidsforhold som er svært helsefarlige.

– Det er mange som tråkker barfot rundt i kjemikalier som er giftige, og de gjør det ofte for svært dårlig betaling. Men læret blir rimelig for forbrukerne.

Selv kjøper Silje alt lær hun bruker i Sverige, via sin gamle skole. – Da vet jeg at alle som har vært involvert i prosessen har hatt det godt, kuene inkludert.

Godt lær er dyrt, og vi forbrukere velger altså som regel heller å legge pengene i noe nytt fremfor å reparere. Silje forteller: - I Sverige har de nå bestemt at skatten på reparasjoner skal være halvert, for å stimulere til at man skal reparere fremfor å kaste. Dette er både miljøvennlig og gunstig i forhold til å opprettholde de tradisjonelle håndverkene.

TREÅRIG UTDANNELSE NOE ANNET ENN ET HELGEKURS Salmaker-tittelen har den samme utfordringen som hovslagerne møter på, det

46 • NV NYT 2/17

HA FOKUS PÅ SALEN Utstyr på bestilling er mulig når man er salmaker, her har Silje laget en hack. – Læret kjøper jeg i Sverige, da får jeg beste kvalitet og jeg vet at fremstillingen av læret har foregått i trygge rammer, sier Silje.

Det er få som velger å reparere ødelagt utstyr, tilgangen til produkter av rimelig lær er så stor at forbrukerne heller kaster enn reparerer.

NV NYTT 2/17 • 47

S

HA FOKUS PÅ SALEN

er ingen beskyttet tittel. Silje selv har vært med på å skrive brev til Stortinget for å forsøke å endre på dette. Men svaret var nei, så lenge ingen løp noen risiko for liv eller skade, så anså man det ikke nødvendig å verne tittelen. – Men det er stor forskjell på en salmaker som har tatt en utdannelse over flere år og en som har gått noen helgekurs, understreker Silje. – Og den som har gått et kurs og som lever av noe helt annet, behøver ikke ta seg betalt for de tjenestene de gjør. Det gjør ting vanskelig for oss som prøver å leve av det.

Silje har selv tatt treårig fagutdannelse som salmaker ved Salmakeriskolan i Tärnsjö, Sverige. – Det er en fagutdannelse over tre år. Først lærte vi alle sømteknikker, vi lærte om verktøy, materialer og garveripraksis.

Først etter et halvt år fikk vi begynne med hesteutstyr, og først i tredje termin kom salen inn i bildet, forteller Silje.

Med fagbrevet i lommen ønsket Silje å ha en bredere plattform. Hun tok et ni måneder langt kurs som saltilpasser ved svenske Equipment Coach.

Salmakerbakgrunnen kommer godt med som saltilpasser. – Det ligger en viss mengde saltilpassing i salmakerutdanningen, vi lærer mye om bommer, vinkler, om grunnene i saltilpassing. Jeg er glad jeg har den kunnskapen i bunnen. Det er viktig å vite hva som er inni salen, vite hva man kan endre, hvilke muligheter man har.

Det finnes altså et knippe salmakere i landet. Det finnes også flere som er saltilpassere. – Det er mange som har gått forhandlerkurs og tilpasser for egne merker. Det er også noen som har gått noen saltilpasningskurs, mens det er få som har kombinasjonen saltilpasser og salmaker.

Når du oppsøker råd hos en fagperson,

bør du forsikre deg om at kunnskapen er solid og faglig god, sier Silje.

LES, SPØR OG LÆR Siljes hverdag er variert, med mye reiser rundt på Østlandet. Siljes arbeidshverdag går ut på en dyp interesse, en lidenskap.

Hverdagen byr på gleder og utfordringer.

– Først og fremst er det ikke enkelt å livnære seg på dette, markedet er lite og ikke alle kunder er like enkle. Men det er fantastisk gøy når det går fremover, når man ser at hesten trives og utvikler seg og rytteren er fornøyd.

Hennes råd er søk kunnskap: - Hvis noen sier de kan hjelpe deg, så spør om deres utdannelse, hvor de har tatt den og hvor lang den var. Et helgekurs kommer man ikke særlig langt med. Søk kunnskap selv, les om temaet, men søk gode kilder.

Alle mener at deres produkt er det aller, aller beste. Mye er reklame, det er ikke alltid at alt stemmer.

Det er ikke alltid at produktene holder det de lover.

Spør, og svelg ikke all informasjon du får.

48 • NV NYT 2/17

HA FOKUS PÅ SALEN

NV NYTT 2/17 • 49

HINGSTEKÅRING 2017

REBECCA BALLESTAD-MENDER

50 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

Norsk Varmblod HINGSTEKÅRING 2017 Med Pferdia Unghestfinale sprang & gangart

NV NYTT 2/17 • 51

HINGSTEKÅRING 2017

Kårede hingster

2017

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

SG’s Diamant e. Diarado/Love 2U2, født 2013, oppdretter Hanne Myhrer Dyngeland Eksteriørindeks: 8,00 Gangartsindeks: 7,80 Sprangindeks: 7,70 Samlet vurdering: Passe stor hingst av god type. Harmonisk og godt uttrykk. Jevn god kroppsbygning. Ganske god galopp. Positiv og ridbar hingst, men noe uelastisk. Viser seg meget godt med egenrytter. Hingsten er kåret for avlssesongen 2017.

52 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Quattro Delui e. Quin/ Vigo d’Arsouilles, født 2014, oppdretter Ida Lyng Eksteriørindeks: 8,00 Gangartsindeks: 7,20 Sprangindeks: 7,90 Samlet vurdering: Passe stor, for dagen noe uharmonisk og i sterk vekst.

Ganske god type. Flettende frambeinsføring. Gode gangarter med meget god galopp. Hingsten har en meget interessant avstamning, og vi velger derfor å godkjenne den til tross for at den fremstår meget uferdig. Hingsten viser god teknikk og kapasitet.

Kåret for avlssesongen 2017 og 2018.

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Bradley Beach e. Barnocelli/Del Piero, (SWB) født 2004, eier Eksteriørindeks: 8,00 3. premie Samlet vurdering: Lang­ lagt, noe lavstilt hingst av ganske god type. Jevnt gode gangarter. Hingst med godt temperament.

Avlagt dansk materialprøve med godkjent resultat. Startet i Ungarn og Danmark, med plasseringer t.o.m Intermediaire I. Hingsten viser meget god holdbarhet.

NV NYTT 2/17 • 53

HINGSTEKÅRING 2017

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Earl e. Escudo I /Lanthan (hann), født 1999, eier Stutteri ML ved Lillian og Cato Strand Eksteriørindeks: 9,00 2. premie Samlet vurdering: Stor harmonisk hingst av særdeles god type. Gode kroppspartier med god muskelsetting. Særdeles god galopp. Hingsten har avlagt tysk bruksprøve hvor den ble nummer 1 totalt. Ble nr 2 i dressur og 3 i sprang. Hingsten har flere avkom i vanskelige klasser i både sprang og dressur.

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Atterupgaards Botticelli e. Benetton Dream/Caprimond E.H. (DV), født 2012, eier og oppdretter Stutteri Atterupgaard, Danmark.

Eksteriørindeks: 8,50 2. premie Samlet vurdering: Passe stor, harmonisk hingst av særdeles god type. Meget godt uttrykk. Gode kroppspartier. Meget gode bevegelser. For dagen noe spent. Hingsten har avlsgt 14 dagers test i Oldenburg 2016 med gode resultater. Hingsten ble plassert som nummer 2 ved Unghestchampionatet i Herning 2017.

54 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

M.Y. Santiago e. SunnyBoy/Leandro, født 2014, oppdretter Line K Molversmyr, eier Stall Svestad AS v/Therese Andersen og June Therese Honnens.

Eksteriørindeks: 8,00 Gangartsindeks: 8,10 Sprangindeks: 6,70 Samlet vurdering: Velutviklet hingst av meget god type. Godt uttrykk og god kropp. Tre gode gangarter. Særdeles ledig og godt skritt. Vel forberedt. Meget god kapasitet og ridbarhet.

DANIELLE I. KARLSEN)

Dille Belamigo e. Belamour/Vystrel, født 2013, oppdretter Dille Dressage Horses v/Carolin Dille, eier Dille Dressage Horses og Kjersti Moen Fagerheim.

Eksteriørindeks: 8,00 Gangartsindeks: 7,90 Sprangindeks: 7,50 Samlet vurdering: Storrammet unghingst av god type med gode rammer.

Gode bein og jevnt gode gangarter. Viser seg godt under rytter, men trenger mer styrke i kroppen. Vises i dag i for snaut hold.

Kåret for sesongen 2017.

Dille Belamigo ble kåret via interimkåring på Karmøy Ridesenter 22. mai.

NV NYTT 2/17 • 55

HINGSTEKÅRING 2017

PFERDIA UNGHESTFINALE SPRANG

FORBERED HESTEN DIN Unghester er noe som opptar Nina Braaten, årets testrytter av spranghestene. Hun ser en positiv trend i forhold til bedre forberedte unghester, men hun understreker viktigheten av dette: - Min bønn til avlere og ryttere er å forberede unghesten sin. Det må man, for å yte den rettferdighet.

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Sammen med nederlandske Kees van de Oetelaaer var det Nina som testet og vurderte unghestene i Pferdia Unghestfinale.

Nina sier det ganske klart: - Jeg brenner for unghester. Det er livet – det gir meg mer kick ennå ri World Cup, det føles som et kall for meg å jobbe med unghester.

POSITIV TENDENS Den tidligere landslagsrytteren og anerkjente treneren fortsetter: - Jeg ser en veldig positiv tendens i slike unghesttester som dette, med mer forberedte hester, det har snudd veldig. Før kunne jeg få en følelse av at tanken til hesteeierne var at det var Nina skulle ri dem inn.

Likevel understreker Nina at det å forberede hesten er særdeles viktig. – Det er ikke rettferdig for hesten å bli tatt til tester uten å være klar for det. Det er utrolig van-

skelig å bedømme en hest da, den har ikke mulighet til å vise hva som egentlig ligger i den. Dette ansvaret må eierne ta. Heldigvis ser jeg at hestene er mer og mer godt forberedt, det er veldig positivt. Men det er så viktig, så det må bare understrekes.

Fornøyde ryttersmil så man flere ganger på Nina i løpet av testen. – Det var trivelige hester med her, de fleste godt forberedt.

Den røde vallaken Jotunheimes Ridder etter JJ Rayban/Alfas Arnt var en av de som lokket frem smilet: - Det var en veldig positiv hest. Under testrytter utviklet den seg veldig godt, den var ikke helt foran hjelperne da jeg satte meg opp, men rettet seg fint. Teknikken var helt ok, den har et godt temperament og den er en type hest som alle kan ri. Den var veldig ridbar, den tok ridningen – den får vi se igjen i sporten.

56 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

Custom Made Robyn Custom Made Robyn e. Sir Cisco/Uffe Korshøjgaard, hoppe født 2013, oppdretter og eier Hilde Helene Øistad. – En ung hoppe, men vel forberedt på oppgaven. En positiv, utviklingsbar hoppe, her har rytter av denne en fin framtid foran seg. Denne hesten vil passe mange ryttere, sa Nina Braaten om Custom Made Robyn.

-Planen er at dette skal bli en feltritthest, forteller eier Hilde Helene Øistad.

Quinn Quinn e. Favorit Ask/Quasimodo Z, født 2013, eier og oppdretter Ine Sandvoll. – Litt annen modell enn den lette, edle Custom Made Robyn. Quinn har større rammer, er vel forberedt og en god ridbarhet. Vil bli en fin hest i fremtiden, sa Nina.

NV NYTT 2/17 • 57

HINGSTEKÅRING 2017

Jotunheimens Ridder Jotunheimens Ridder e. JJ Rayban/Alfas Arnt, født 2012, oppdretter Anne Kjæstad Veggum, eier Marthe Bjerkeseth og Magnus Mordal.

-En veldig trivelig hest, vel forberedt og positiv.

Godt temperament og godt potensial – den tar ridningen, har veldig god ridbarhet. Denne får vi se i sporten.

Eier Marthe Bjerkeseth, som definerer seg som en amatørrytter i sprang, kjøpte denne hesten som 2-åring, og har gjort all trening av vallaken selv.

– Det er første gang jeg har kjøpt en dressurhest for å ri sprang, smilte Marthe.

Cabachon Bell Cabachon Bell e. Cabachon/Good Times, født 2013, eier og oppdretter Janne Karoline Hotvedt.

– En stor hest i vekst, kunne ha vært bedre forberedt til oppgaven, sa Nina.

58 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

Å R E T S V INNER E SPR A NG

Årets 4-åring: Quin e. Favorit Ask/Quasimodo Z, eier og oppdretter Ine Sandvoll. Årets 5-åring: Jotunheimens Ridder e. JJ Rayban/Alfas Arnt, oppdretter Anne Kjæstad Veggum, eier Marthe Bjerkeseth og Magnus Mordal.

KS Wincester KS Wincester e. Favorit Ask/Solos Landtinus (DV), født 2012, eier Silje Marie Grønberg. – Veldig fin hest, med god ridbarhet. Modig og arbeidssom.

Vil bli en veldig fin sportshest som vi får se igjen på sprangbanene, sa Nina.

NV NYTT 2/17 • 59

HINGSTEKÅRING 2017

PFERDIA UNGHESTFINALE GANGART:

SER ETTER DET POSITIVE Når Silje Bakken tester unghester, er hun på jakt etter det positive i hesten. – Det er alltid viktig å se etter det positive, jeg ser alltid etter det. Samtidig, en unghest skal ikke gå som en ferdig utdannet hest, men det er viktig at det grunnleggende er på plass.

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Silje Bakken var testrytter av gangart under årets unghestfinale og kåring, i tillegg bistod nederlandske Karen Retera dommerne som gangartskonsulent. – Det var flere fine hester med, det er et godt hestemateriale i Norge nå. Jeg vil likevel understreke hvor viktig det er at hesten er godt forberedt, sier Silje.

PLANMESSIG ARBEID Til daglig har Silje Bakken fullt opp med arbeid både med unghester og hingster i alle aldre gjennom sitt arbeid som berider.

Silje er utdannet berider i Danmark, og driver sammen med Michael Møller Flintrup Bakken Dressage ved Stald Bøgegården i Bolderslev på Jylland.

Mye av deres arbeid går ut på klargjøring av hopper og hingster til kåring eller salg.

Sammen med den lange utdannelsen, som blant annet innebar opphold ved Stutteri Priess i Danmark, gjør dette at Silje har sanket adskillig erfaring med både unghestvisning og testing. Den erfaringen deler hun gjerne på. Det er forberedelsene hun jobber med, og som testrytter som får i oppgave å gi unghestene karakterer, vet hun hvor viktig dette er.

-Det er utrolig viktig at hesten er rett og godt forberedt på det den skal være med på. Først da kan testrytter og ikke minst dommere virkelig vurdere og bedømme hesten. Det er da man får vist hesten. Det er derfor veldig viktig at man er nøye med

60 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

dette og legger ned et planmessig arbeid i forberedelsene av hesten.

SER ALLTID ETTER DET POSITIVE Hun begynner med hva hun selv ser etter: - Først og fremst ser jeg etter det positive i hver hest jeg setter meg opp på, det gjør jeg med alle hester. Det positive fremhever jeg, det synes jeg er viktig. Selvsagt opplever jeg ting med hestene som er mindre positive, men jeg ser også da etter hvordan hesten lar seg korrigere. Hvis en hest er vanskelig, kan jeg godt likevel kjenne at det faktisk er en riktig god hest. Men kommer jeg ikke til ridning på den, så kan jeg ikke gi den poeng, selv om jeg merker at det bor riktig mye i den hesten.

DET GRUNNLEGGENDE MÅ VÆRE PÅ PLASS Som testrytter på unge hester er det det grunnleggende som gjelder. - Med de yngste hestene krever man selvsagt ikke mye, men de grunnleggende tingene må være på plass. Hesten må gå frem når man legger sjenklene til, og den skal søke til kontakten på tøylen – gass og brems må virke. Hesten skal også kunne gå på sporet, og når det er snakk om en 4- eller 5-åring må man kunne forme

"Legg ned et planmessig arbeid når du forbereder unghesten din til kåring.

Da sikrer du deg at den får vist seg optimalt" SILJE BAKKEN.

dem, bøye dem i hjørnene og så videre.

Hingste- og hoppekåringer er en viktig del av hverdagen for en berider i Danmark. – Ja, disse kåringene gir oss travle tider. De aller fleste hingste- og hoppeeiere velger å sette hesten sin til en profesjonell stall for å gjøre den klar. Den investeringen får de igjen får, hesten får en grunnutdannelse og den får som regel den beste muligheten til å vise seg og sitt potensial.

TREN PÅ VISNINGSSITUASJONEN Når Silje får en 3-åring hun skal forberede til kåring, tenker hun på mer enn bare selve ridningen. – En kåring skjer selvsagt et annet sted enn hjemme, det er derfor lurt å ta med seg den unge hesten andre steder både for å se hvordan den reagerer og for å trene på situasjonen. Jeg vil også anbefale at man lar noen andre ri hesten også. Er en ung hest bare vant til én rytter, kan den reagere når den får en annen på ryggen. Den kan reagere på vekt, den kan reagere på lengre sjenkler.

I den ytterste konsekvens kan unghesten bli redd, unghesten kan få en dårlig opplevelse og ikke minst kan det bli farlig. Ved en test eller en kåring er det mange nye ting for en ung hest å ta inn over seg, ved å gjøre litt forarbeid kan man gjøre denne situasjonen litt enklere for hesten å takle.

Når vi har unghester som skal forberedes til kåring, så tar vi dem alltid med til andre ridehaller, og vi setter opp forskjellige ryttere på dem. Når du forbereder en hest til kåring, så legg dette inn i planen, er Siljes råd.

NV NYTT 2/17 • 61

HINGSTEKÅRING 2017

PFERDIA UNGHESTFINALE GANGART:

Stutteri B’s Mo’Zorah (DV) e. Blue Hors Zack/Blue Hors Romanov, eier Vegard Brekke.

Testrytter Silje Bakken sa: Ganske positiv til hesten selv om den stopper litt opp. Den reagerer på signaler, og jeg rir den frem for å få mer rommelighet, over ryggen.

Den tar støtte. Galoppen er litt vanskelig, den er sterkere til høyre.

Den har litt vanskelig for å bøye seg i venstre side.

Skjæløys Zackarias e. Blue Hors Zack/Depardieu, født 2013, oppdretter og eier Maren Katrin Antonsen.

Testrytter Silje Bakken sa: - En søt, ridbar hest som svarer godt.

Kunne ha bært seg litt bedre, var litt av og på bittet, men la seg til bedre etter hvert. Travet kan utvikles. God følelse i galoppen, godt spring, kan lenge og sette seg allerede. I skritt kan den lenge seg og samles og stadig bibeholde takten.

62 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

PFERDIA UNGHESTFINALE GANGART:

Stallknektens d’Asti e. De Noir/Painters Row xx, født 2012, oppdretter Kjetil Skaugen, eier Lena Erlandsen.

Testrytter Silje Bakken sa: Denne likte jeg! Det er en stor, fin hest, den tar god støtte og er lett i kontakten, rett på begge tøylene. Den er smidiggjort og beveger seg over ryggen. Travet er oppoverbakke, over ryggen. Galoppen gir meg en veldig god følelse, jeg kan øke og samle.

Den har et godt 4-taktig skritt. Et godt potensial – denne er jeg spent på om to år!

ML San Diego 2B e. Sir Cisco/Samico, født 2013, oppdretter Lillian og Cato Strand, eier Wenche Sæther Strange.

Testrytter Silje Bakken sa: - En veldig ridbar hest, mangler litt styrke til å bære seg selv nok, mister litt balansen i vendinger. I trav følte jeg en veldig god sving, jeg kunne pushe hesten frem og da kom knærne opp. God galopp, god sving – men litt nedoverbakke. Et godt, rommelig skritt som den bevarer når jeg samler den. En søt hest!

NV NYTT 2/17 • 63

HINGSTEKÅRING 2017

PFERDIA UNGHESTFINALE GANGART:

De Fleur e. Don Index/Wind Dancer (hann), født 2012, oppdretter Tyskland, eier Ida Mari Borge Hovi.

Testrytter Silje Bakken sa: En stortgående, lettgående hest. Ga ganske god følelse. Litt uferdig, litt høy og låst i nakken. Ble bedre når hun kom litt lavere. Stiv i venstre galopp, bedre til høyre. Veldig godt temperament og morsom å jobbe med.

Gørklintgårds Cava e. Gørklintgårds Santos/Castro (DV), født 2012, oppdretter Jørgen Ravn (DK), eier Caroline Elisabeth Lindseth. Har fått føll e. Fürst Romancier i 2016.

Testrytter Silje Bakken sa: Også en fin, ridbar hest. Gir god følelse, god sving, godt over ryggen. Føles litt nedover, men kom mer opp etter hvert. Kunne ri frem og tilbake. Galoppen var litt større utfordring, litt på forparten og litt vanskelig å bevare svingen. Fint rommelig skritt, ganske god kontakt i hånden, vil bli lettere og bære seg selv med trening.

64 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

Å R E T S V INNER E G A NG A RT

Årets 4-åring: Stallknektens d’Asti e.

De Noir/Painters Row xx, oppdretter Kjetil Skaugen, eier Lena Erlandsen.

Årets 5-åring: Gørklintgårds Cava (DV) e. Gørklintgårds Santos/Castro, oppdretter Jørgen Ravn (DK), eier Caroline Elisabeth Lindseth.

NV NYTT 2/17 • 65

HINGSTEKÅRING 2017

Overganger, overganger, overganger – bruk hele paletten av gangartene, så forbedres de. -Det er ikke bare arbeidstrav og mellomtrav, det finnes mange «shades of trot» - bruk dem!

50 shades 66 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

s of trot NV NYTT 2/17 • 67

HINGSTEKÅRING 2017

Karin Retera følger ponniekvipasjen med nic lørdag kveld. Rytme, energi - og overøynene. Rytterens ønske er å jobbe med ganger og hold det enkelt var noe av estraverser. Karin ønsker mer aktivitet, mer sensen i det Karin formidlet. energi i travet, mer En ivrig ponni leser "Gir du hesten mange løft – mer «impulsion». rytteren sin mellom Hun ber rytteren gjø- signaler på en gang virker linjene og ligger forre små, små overganan, gjør overgangen til det forvirrende på den" ger hele tiden, gjøre skritt i det enkle byttet det steg for steg mot mer av det ordet før rytteren har summet seg. – Kontroller som er vanskelig å oversette; «impulsion». galoppen, kontroller overgangen, sier KaDet finnes mer enn bare arbeidstrav og rin. Hjemmeleksen din blir å lære ponnien mellomtrav. å vente på din endelige hjelper, at han ikke gjør tingene før deg. Hold energien fremHA KONTROLLEN over, så samle ham. Forbered skritt, la Nederlandske Karin Retera var engasjert ponnien vente – så skritter du. Det er viksom gangartskonsulent under hingstetig at du kontrollerer galoppen først. For kåringen på Starum. Hennes ferdigheter å kunne samle inn i en overgang, må du som trener ble så benyttet i form av en cliha energien fremover – ellers kan du ikke samle, sier Karin og fortsetter: - Det er to faser i en overgang; først så forbereder du overgangen, hesten venter på endelig hjelper. Så gjør du overgangen.

-For å kunne samle inn i en overgang, må du ha energien fremover – ellers kan du ikke samle, sier Karin.

OVERGANGER FOR ENERGI Hvem drømmer vel ikke om en travers der hesten flyter med energi til siden, løfter bena høyt, mykt og smidig, tråkker innunder seg? Noen ganger kan det føles som om det blir med drømmen; når man kommer på den linjen på tvers av banen mister man rytmen, flyten, gangartene.

Karin ser ponniekvipasjen som opplever akkurat dette. Hun sier: - Jeg vil ha mer «impulsion». Ri små overganger fremover, steg for steg. Det er ikke bare arbeidstrav og mellomtrav, mellom der finnes det mange valører av trav.

Hun poengterer om overganger: - Men husk å bruk hånd og sjenkel uavhengig av hverandre, ikke samtidig.

68 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

Det er to faser i en overgang; først så forbereder du overgangen, hesten venter på endelig hjelper.

Så gjør du overgangen.

Karin gjør det litt enklere, ber om sjenkelvikning og at rytteren rir frem i sjenkel­ virkingen. – Hold forparten på diagonalen, se hvor du rir, ri frem. Ri frem på diagonalen, ta utvendig sjenkel tilbake – og gå over til travers.

Karin sier: - Du vil gjøre hesten mer lydig for sjenkelen. Ikke gå til den med et stort spark, det er som en straff for den. Det vil den ikke forstå. Bruk heller sjenkelen i et par små «spark». Så må du som rytter følge hesten og dens bevegelser. Det kan være lettere å ri lettridning i trav, det viktiHOLD HESTEN FORAN SJENKELEN ge er at du følger hesten. Ri gjerne litt mot 5-åringen kommer inn på banen. Karin mellomtrav, og pass på at du ikke holder innleder med å fasthesten med hånden "I unge hester vil jeg slå: - I unge hester vil din når du gir sjenikke se samling. Jeg vil jeg ikke se samling. kel. Før dine hender Jeg vil se en avslapfremover når du gir se en avslappet hest, jeg pet hest, jeg vil se sjenkel. vil se rytme, energi" rytme, energi.

Kvaliteten i galopEn unghest har mye å tenke på. Rytterens pen er viktig. – Hold energien fremover i sjenkler kan iblant føles som noe den sygaloppen, ellers kan du miste kvaliteten i nes er mindre viktig. Hva gjør man da? galoppen. Når du har den energien, så kan NV NYTT 2/17 • 69

S

HINGSTEKÅRING 2017

Å begynne diagonalen i en sjenkelvikning der man rir godt frem for så å gå over til travers er en måte å jobbe med flyt og energi i traversen på.

70 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

NV NYTT 2/17 • 71

S

HINGSTEKÅRING 2017

"Hold hesten fremover i alt arbeid du gjør" du sakte galoppen litt inn, men bibeholde kvaliteten. Gjør en overgang fremover, så tilbake – overganger gjør hesten sterk.

Gjør mange overganger, hele tiden!

Så, tid for skritt. «Endelig litt pause» ser ut som er en felles tanke hos hest og rytter. Karin er på med en gang: - Nei, ikke mist energien fremover. Hesten må ikke få lov til å komme bak sjenkelen. Forbered overgangen til skritt, men ri frem dersom hesten kommer bak sjenkelen. Hesten må hele tiden være foran sjenkelen, vente på deg.

Og hva er så nøkkelen til å få hesten foran sjenkelen? Overganger fremover, mange av dem. – Når hesten er i balanse og foran sjenkelen, så kan du gjøre overgangen tilbake. Hvis du gjør omvendt, vil hesten kunne komme bak sjenkelen.

GJØR DET ENKELT Når passet viser at den unge dressurhesten er 6 år, da kommer øvelsen som er litt en akilleshæl for mange – byttene.

Unghesten som skal jobbe med bytter under clinicen er litt varm mellom ørene, litt spent. Litt småbukk legges inn innimellom. Karin smiler og sier: - Ikke tenk bytter ennå, ri hesten frem først slik at den slapper av. Ta gjerne hesten inn på volte, gjør volten mindre, større, mindre – for å få hesten til å slappe av. Før man gjør byt-

ter på diagonalen, må man være sikker på at hesten slapper av.

Karin har et tips: - Ri på volten, så når den slapper av, rir du diagonalen ut av den – når hesten slapper av, er rak og du har kontroll – da bytter du.

Den nederlandske treneren fortsetter: Med 6-åringer liker jeg å holde treningen enkel, fordi hesten er enkel av natur. Gir du hesten mange signaler på en gang virker det forvirrende på den. Gjør det enkelt. Å trene en hest er å stille spørsmål, ditt spørsmål er din hjelper. Men, vær veldig konsekvent når du spør. Å legge en sjenkel 20 cm bakover eller 40 cm bakover, det er to helt forskjellige spørsmål.

BRUK HELE PALETTEN Grunnsetningen om å gjøre det enkelt gjelder hele veien, uansett hvilken alder eller nivå hesten er på. MB-hesten kommer inn. Karin ser på galoppen og sier: - Jeg vil ha litt mer sprang fremover. Når du føler at den gjør det, kan du saktne inn, slappe av. Rytme og energi er viktig – også når hesten slapper av. Hold hesten fremover i alt arbeid du gjør.

Serier lurer rundt hjørnet når hesten er kommet på MB-nivå. Karin smiler lurt og tipser nok en gang. – Ri frem på diagonalen, samle – og så bytte. Det kan du lirke inn til å bli serier, eller i hvert fall en be-

"Å trene en hest er å stille spørsmål, ditt spørsmål er din hjelper" 72 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

NV NYTT 2/17 • 73

S

HINGSTEKÅRING 2017

gynnelse på det – og det er en måte å få kvalitet i byttene på. Ri frem, overgang tilbake – bytte.

Travers i galopp er neste øvelse. Et tips fra Karin her er å bruke en volte som forberedelse, der man sikrer at man har en god, energisk galopp – og bøyning. Et annet tips er å ri langs vantet og bøye hesten på en rett linje. Hun gir rytteren instruksen: - Bøy hesten til, så halvparade – så rir du travers over diagonalen. Hold bare energien fremover hele tiden. Hvis du mister den, så gjør overgang fremover.

Karin legger til, tar opp det som har vært et tema hele veien: - Gjør variasjoner i treningen, så hesten forblir lydig og foran sjenkelen. Det er ikke bare 50 shades of trot, men også 50 shades of canter. Disse ulike valørene av galoppen er viktig, de forbedrer galoppen.

Karin fastslår: - Bruk hele paletten av gangartene, ri overganger, gjør det enkelt.

"Gjør variasjoner i treningen, så hesten forblir lydig og foran sjenkelen"

74 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

NV NYTT 2/17 • 75

Glimt fra

hingstekåring 2017

HINGSTEKÅRING 2017

76 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

NV NYTT 2/17 • 77

HINGSTEKÅRING 2017

78 • NV NYT 2/17

HINGSTEKÅRING 2017

NV NYTT 2/17 • 79

NYTT & NYTTIG

NYTT & NYTTIG

✒

TEKST: REBECCA BALLESTAD-MENDER

NÅR FØLLET FØDES SPILLER EN ROLLE Spørsmål bør stilles rundt trenden med å fremskynde avlssesongen via lysprogrammer og hormonbehandlinger mener en gruppe tyske forskere. En undersøkelse de har gjort viser at føll født tidlig på året blant annet har kortere ben enn føll født senere på våren.

Endringer i hoppens energiforbruk ut fra årstid er det forskerne tror ligger bak som grunn til de forskjeller de fant da de så på 27 nyfødte tyske varmblodsføll ved det statlige stutteriet Brandenburg.

Forskerne fant at føllenes vekt ikke hadde noen sammenheng for når på året de ble født. Derimot så de andre sammenhenger. Føll som var født i løpet av februar og tidlig mars, det vil si nærmere vinteren – hadde kortere manke og kortere ben enn føll født i de mer tradisjonelle månedene for følling, fra slutt av mars til mai. Forskerne antar at en grunn til at føll født tidligere på året var mindre skyldes at hoppens stoffskifte settes ned om vinteren, samtidig som føllet vokser fort. Forskerne så disse forskjellene fremdeles da føllene var 12 uker gamle.

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Kilde: Effects of season on placental, foetal and neonatal development in horses, Therigenology (2017) ved E. Beythien, C. Aurich, M. Wulf, Jö. Aurich

80 • NV NYT 2/17

NYTT & NYTTIG

Kan flått gjøre hesten syk?

FOTO: H. KRISP)

Flått er en del av hverdagen for de fleste, og at vi tobente kan bli syke av disse er velkjent. Men hva med hestene våre?

Den vanligste flåtten i Norge er Ixodes ricinus, skogsflått. Den kan være bærer av flere ulike bakterier og virus. Bakterien Anaplasma phagocytophilum kan føre til akutt granulocytær anaplasmose (tidligere ehrlichiose) hos hester. Symptomer på akutt anaplasmose er høy feber, hovne ben, sjangling, nedsatt allmentilstand og nedsatt appetitt.

Anaplasmose kan behandles med antibiotika, men hesten blir som regel ofte frisk innen en uke på egen hånd. Febernedset-

tende middel kan også være en behandlingsform. Det er diskutert om kronisk anaplasmose kan forekomme, men dette er det ikke noe vitenskapelig bevis for.

Flåtten er også bærer av bakterien borreliose. Enn så lenge finnes det ingen vitenskapelige bevis for at den skal forårsake sykdommen borreliose hos hest. Ved mistanke om borreliose, kreves det både en grundig medisinsk og ortopedisk utredelse for å kunne utelukke andre mer trolige årsaker til symptomene.

Kilde: Statens veterinärmedicinska anstalt, 2017-0607.

NV NYTT 2/17 • 81

NYTT & NYTTIG

NYTT & NYTTIG

I hvilken grad konsulterer hesteeiere alternative behandlere når hesten har et problem? I en sveitsisk undersøkelse er dette nærmere belyst.

Forskerne forteller at deres undersøkelse avdekker en stor etterspørsel etter komplementær og alternativ medisin hos hesteeiere, noe som understreker viktigheten av et utdannelsessystem for personer uten veterinær-bakgrunn for å sikre nok kunnskap om hestens anatomi og patologi samt hvordan man håndterer hesten – i tillegg til grundig utdannelse innen den behandlingsformen de utøver. Forskerne mener også at deres undersøkelse viser behovet for å slå kreftene sammen for å forbedre samarbeidet når det gjelder bruk av konvensjonell medisin og alternative behandlingsformer. – Som veterinærer må vi øke vår forståelse av mulighetene og begrensningene innen hver alternativ behandlingsform for å kunne vurdere effekten kritisk.

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Veterinær og alternativ behandling – og, enten eller ja, takk begge deler?

FLERTALLET SPØR VETERINÆREN FØRST I forbindelse med en annen undersøkelse om luftveislider hos totalt 357 hester, hadde en del hesteeiere også opplyst om at de mistenkte at hesten hadde et ortopedisk problem. 239 av disse ble kontaktet av veterinær over telefon, og det ble identifisert 222 problemer i 170 av hestene. 62 hadde ryggproblem, 96 var halte enten på et eller flere ben og 12 hadde kombinerte rygg- og halthetsproblemer.

Forskerne fant at blant disse var det flere hesteeiere som hadde benyttet seg av alternativ medisin – i 164 av de 222 tilfellene, det vil si i 73,9 % av tilfellene. I kun 12 % av disse var den alternative behandlingen utført av en veterinær. Bruken av komplementær behandling/alternativ medisin var enda høyere i de tilfellene man hadde mistanke om ryggproblemer – her hadde hele 91,9 % av hesteeierne benyttet seg av dette. Samtidig viste undersøkelsen

82 • NV NYT 2/17

NYTT & NYTTIG

OSTEOPATENE BRUKES MEST Undersøkelsen viste også hvilke typer behandlingsformer hesteeierne bruker i størst grad. Osteo­ patene er de som har det mest travelt, etterfulgt av homøopater og akupunktører. Hesteeierne oppsøkte i størst grad osteopater (52,9 % av tilfellene), så homøopater (22,2 %), akupunktur (14,7 %), kiropraktor (11,6 %), fysioterapi (11,1 %), massasje 8 %, magnetfeltterapi 5,3 %, dyrekommunikasjon (1,3 %), kinesologi (0,9 %) og healing (2,2 %).

Lederskap i trening av hesten «Du må være hestens sjef», «Du må være lederen». Setninger som dette har de fleste innen hestesporten hørt. At mennesket må være hestens leder og dominere den for å bli respektert og få hesten til å samarbeide, er en hyppig forekommende teori. Forskere fra Sveriges landbruksuniversitet, Århus Universitet og Universitetet i Sydney har sett nærmere på denne og lignende teorier og i hvilken grad de er relevante for interaksjoner mellom hest og menneske. De tok for seg nærmere 100 vitenskapelige artikler innen området. De fant at teorien om ledelse og dominans ikke hviler på noe vitenskapelig grunnlag.

Det finnes ikke støtte for at man får et bedre treningsresultat om man dominerer hesten innen vitenskapen. Hestenes svar på trening avhenger heller i større grad på hvilken adferd som konsekvent forsterkes gjennom tydelige belønninger. Bruk av treningsmetoder basert på dominans- og ledelseteorien kan derimot risikere både dyrevelferd og menneskets sikkerhet, fant forskerne.

Kilde: Hartmann, E., Christensen, J.W, McGreevy, P.D. 2017. Dominance and leadership: Useful concepts in human-horse interactions? Journal of Equine Veterinary Science, In Press.

Kilde: Complementary and alternative medicine for the management of orthopaedic problems in Swiss Warmblood Horses

by Lang, C.D, Axiak Flammer, S., Gerber, V., Kindt, D. and Koch, C. (2017):. Vet Med Sci.

NV NYTT 2/17 • 83

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

at i 75,7 % av alle de 222 tilfellene at hesteeieren hadde fått en diagnose av en veterinær – det vil si at flertallet først konsulterte veterinær. Hvis dette ikke løste problemet, henvendte de seg til en alternativ behandler. Blant den tredjedel som først henvendte seg til alternative behandlere, var det en klar tendens til at de som mistenkte ryggproblemer gjorde dette i større grad enn de som mistenkte halthet. Innen denne gruppen henvendte hele 64,9 % seg først til en alternativ behandler, mens tallet når det gjaldt halthet var 12,1 %.

Årets spr anghes t 2016 For første gang i nyere tid kårer vi årets Norsk Varmblod Spranghest.

Denne prisen går til en Norsk Varmblod ridehest som har utmerket seg i sporten og representerer avlsorganisasjonen på en positiv måte. ÅRETS SPRANGHEST 2016 ER SKJERABERGS LARKIN.

Skjerabergs Larkin e. CC Ladiesdream/Centauer Z født 2003 oppdretter Eli Sværi, eier Stall GP AS rytter Pål Flam.

84 • NV NYT 2/17

Årets DRESSURhes t 2016 For første gang i nyere tid kårer vi årets Norsk Varmblod Dressurhest.

Denne prisen går til en Norsk Varmblod ridehest som har utmerket seg i sporten og representerer avlsorganisasjonen på en positiv måte. ÅRETS DRESSURHEST 2016 ER TRIBIANI.

Tribiani e. Solos Landtinus/Michellino født 2004 oppdretter Anne Solberg eier og rytter Caroline Chew (Singapore).

NV NYTT 2/17 • 85

FOTO: PRIVAT

Årets OPDRE T TER 2016 ANNE SOLBERG Utmerkelsen Årets oppdretter 2016 har gått til Anne Solberg fra Åmot, Buskerud. Hun har registrert sine hester i Norsk Varmblod siden 2004, og med sin avlshoppe Mille Møgelvang e. Michellino/May Sherif har hun avlet fram flere gode firbente ambassadører for Norsk Varmblod. Mille Møgelvang fikk i 2008 1. premie og ble utnevnt til Elitehoppe i 2010.

Hest Tribiani Dea Felin Daidalos Millvina Dean Director Herman Ramnes Decent Diva

Født 2004 2006 2007 2009 2010 2014 2016

Far Solos Landtinus Blue Hors Don Romantic Stall K’s Dynamit Stall K’s Dynamit Don Caruso Rubiquil Don Deluxe 86 • NV NYT 2/17

KALENDER 3. august – 6. august

Unghest VM Dressur Ermelo

12. august

Utstilling Region 1+2 - Tanum

13. august

Utstilling Region 3 - Stav

18. august

20. august – NBT/ Breeders Open Sprang - AGR

20. august

Utstilling Region 6 - Kolnes Rideklubb (Stavanger)

26. august

Utstilling Region 6 - Moldegaard

26. august

27. august – Utstilling Region 7 - Fræna (Møre)

9. september

10. september – NBT/ Breeders Open Dressur - Tanum

16. september

Utstilling Region 4 - Vallermyrene

21. september

24. september – Unghest VM Sprang - Lanaken

24. september

NBT/Breeders Open Feltritt - Starum

30. september – 1. oktober Unghesttest Region 1+2+3 - Drøbak 7. oktober

Eliteskue - Semb Hovedgård - Horten

19. oktober – 22. oktober

Unghest VM Feltritt - Lion d' Angers

NV NYTT 2/17 • 87

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

KALENDER

FOTO: SHUTTERSTOCK