Nv nytt 01 16

Varmblod t t y N

NORSK

01 16

HINGSTEKÅRINGEN I BILDER CONNIE BULL-RØD: FRA LANDSLAGSRYTTER TIL IVRIG OPPDRETTER GJØR FØLLET DITT FRYKTLØST VÅRE RIDEHESTER GJENNOM ÅRHUNDRENE

MAN MÅ IKKE TRO AT MAN IKKE KAN

TEMA:

AVLSHOPPEN

LEDER

Leder Norsk Varmblod har startet sesongen med hingstekåring og Elitefinale på Lefdal i godt samarbeid med Norsk Ponniavlsforening. Deretter fulgte årets Drammen Spring Tour over tre helger som bekreftet at NV hester virkelig kan hamle opp med den internasjonale elite. Både Remedy (CC Ladiesdream/Centauer Z) fra oppdretter Stall CC/Merete Rød, helbror Skjerabergs Larkin (oppdretter Stall CC/Eli Sværi) og Jean Darc (Darco/Heartbreaker) med oppdretter Åse Mortensen/ Robert Ruud åpnet den første helgen med imponerende seire i de største klassene. Slike prestasjoner viser at norsk avl holder mål og at også små avlere kan lykkes. Samtidig gleder vi oss over god deltakelse og bredde på konkurransebanene med prestasjoner på de lavere nivåene i alle grener.

FOTO: SIRI WALEN SIMENSEN.

MYE Å GLEDE SEG OVER – MER Å GLEDE SEG TIL! MER SPENNING I VENTE Uttak til Unghest-VM i dressur finner sted i nye og spennende rammer; «Dressur Derby» som blir en festhelg for unghester på Stall-K 11-12. juni. Helgen toppes med besøk av 2 x OL-vinner i dressur Heike Kemmer, som bistår uttaket og holder seminar på lørdag kveld. Vi er utrolig stolte av å ha lykkes med å få en slik kapasitet hit til denne anledningen.

Vi håper at mange unghester finner veien til finaler i de respektive disipliner av Norsk Breeders Trophy og Breeders Open litt senere på sommeren. Her møtes de beste unghestene i landet og du vil kunne finne fremtidens topphester her. Både Chaloubet (Balou du Rouet/Chapman) fra oppdretter Ida Lyng og Jean Darc er gode eksempler på at topp plasseringer i NBT

2 • NV NYTT 1/16

LEDER

er god indikator på videre suksess. Vi gleder oss dessuten til å gjenta suksessen med felles Unghest test på Østlandet i september og regner med å se enda flere av dere i år!

VÅRT FELLES PROSJEKT Vår er alltid årstiden for håp og forventning - den kom med fullt trykk da vinteren endelig slapp taket. Og jeg har allerede hatt gleden av å se mange vakre NV føll starte på sin spennende karriere.

På vegne av styret vil jeg rette en stor takk til alle dere som avler, deltar på våre arrangementer og bruker tid og ressurser på frivillig arbeid i NV. Det er dere som skaper fremtiden – hvert enkelt bidrag har stor verdi når man arbeider på et felles prosjekt!

En riktig god sommer til alle medlemmer og hestevenner – lykke til med bedekninger, utstillinger og stevner.

INNHOLD NO. 1. 2016 Fra landslagstrytter i sprang

6 14 26 30 40 44

til oppdretter – Connie Bull-Røed �������������� Fokus på: Avlshoppen. ����������������������������� Festhelger på Stall-K ������������������������������ Hingstekåring og Elitefinale 2016 �������

Kort nytt ���������������������������������������������������� Våre hester gjennom tidene ���������������� Man må ikke tro man ikke kan

Frykt hos føll �������������������������������������������� Kalender ����������������������������������������������������

Vi gleder oss til å følge dere!

Mette Hansson Leder

52 62 65

Kees van den Oetelaar ������������������������������

KOLOF ON Medlemsblad for Norsk Varmblod Redaktør: Rebecca Ballestad-Mender Grafisk design: www.nygaardgrafisk.dk Forsidefoto: Rebecca Ballestad-Mender ������������������������������������������������

Lik oss på facebook

Norsk Varmblod Postboks 10, 2091 Hurdal Stambokkontoret: stambok@norskvarmblod.no eller telefon: 97 55 59 02 Mandag 17:00 til 19:00 Onsdag 10:00 til 14:00 Torsdag 10:00 til 14:00 Generelle henvendelser: post@norskvarmblod.no www.norskvarmblod.no

NV NYTT 01/16 • 3

FESTHELG MED UNGHEST 11.-12. JUNI ‘16 ARRANGØR: MRSK

STED: STALL-K KONGSBERG

SEMINAR

Uttak til Falsterbo og Unghest-VM.

Lørdag 11. juni kl 19.00

4-7 års klasser. Åpne for alle.

HEIKE KEMMER

Kvalifisering til Norsk Breeders Trophy og Breeders Open.

2 x olympisk gullmedalje­ vinner for Tyskland i dressur. Laget en rekke GP hester. Trener. Dommer.

Medlem av kåringskom­ misjonen for Hannoveranerforbundet.

WWW.DRESSUR-DERBY.NO • WWW.STALL-K.NO DRESSUR DERBY

STALL-K SPORT

STUTTERI B

★★★

SALGSHESTER

Stutteri B’s I AM A ROCK

S t u t t e r i B ’ s at t h e z o o Hoppe | 174 cm | Føll

På bilde mor JJ Romania Hoppe | 170 cm | Føll

75.000 - 100.000 NOK

75.000 - 100.000 NOK

Far: Enzo Ferrari Morfar: Blue Hors Zack

Far: Negro Morfar: Glock’s Romanov

Norsk Varmblod

Se Cisco’s Ballerina Hoppe | 162 cm | 2 år 50.000 - 75.000 NOK Far: Sir Cisco Morfar: Tolando Norsk Varmblod

Norsk Varmblod

Stutteri B’s the last unicorn

Stutteri B’s cecilia Hoppe | 170 cm | 1 år

Hoppe | 162 cm | 5 år

15.000 - 25.000 NOK

150.000 - 200.000 NOK

150.000 - 200.000 NOK

Far: Eponas Brenin Gwilyn Morfar: Pentyparc Shonnyn D

Far: Cooper VD Heffinck Morfar: Gipsy D’ask

Far: Sir Cisco Morfar: Faschingsprinz

Welsh sec. c

Norsk Varmblod

Mecklenburg

Hingst | 138 cm | føll

STUTTERI B V/ Henriette og Vegard Brekke Gamle Rustadvei 14, 1389 Heggedal Tlf. 926 28 155 vegard@stutteri-b.no www.stutteri-b.no

ML made for fun

Connie Bull-Røeds hoppe Carpe Diem er blant Connies suksessrike oppdrett, her med Victoria Gulliksen som rytter etter seier i 6-årsklassen under Drammen Spring Tour 2015.

6 • NV NYTT 1/16

BULL SPORTHORSES

Bull Sporthorses:

Fra landslagsrytter til oppdretter Connie Bull-Røed var i mange år en av våre landslagsryttere i sprang, med nasjonale og internasjonale resultater. En av hestene hun plukket premier med var hoppen Ackworth Dazzler. Men så satte skader en stopper for hoppens konkurransekarriere. Men da tok hun – og også Connie – opp en ny karriere: Avl.

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

-Dazzlers tid i sporten var over, men hun hadde så mye mer å gi, forteller Connie.

Tanken om avl kom. Med sitt store kontaktnett, hadde Connie gode muligheter for gode råd. Hun spurte den britiske sprangrytteren og oppdretteren William Funnell. Han bekreftet at å avle med Animo på morsiden, det kunne være veldig bra. Connie skred til verket – og Dazzler presterte igjen, nå i avlsboksen.

SATSET NÅR ANDRE GA OPP Syv føll har det blitt så langt på Dazzler, og de har allerede vist seg. Bull’s Carpe Diem

og Bull’s Cabachino har satt sitt uttrykkelige preg på unghestklassene her i landet – og flere Dazzler-avkom er på vei. Og Connie har satset på avl, i større skala. – Etter finanskrisen i 2008 har det gått trått for avlen i hele Europa. Bedekningstallene har jo gått drastisk ned overalt – det vil sporten få kjenne på i årene fremover.

For noen år siden snakket vi om det, at har man råd til å satse på avl, så burde man det nå, sier Connie.

Som snakket, så gjort. Connie solgte en god hest og kjøpte tre føll, alle hopper av stammer hun ønsket seg. Deres avkom er

NV NYTT 01/16 • 7

S

Connies egen bakgrunn som rytter har hun stor fordel av som oppdretter. – Mine beste hester red jeg frem fra de var omtrent 6 år. Det har lært meg mye om hvilken kontakt man må ha med hestene, hvordan man må kjenne dem.

BULL SPORTHORSES

nå to år gamle. Nå rommer Bull Sporthorses en rekke unghester fra et års alder og opp til syv år. I år blir det ingen føll, Connie og hennes ektemann og partner i bedrift­ en, Thomas Røed, tok bevisst en pause – et hvileår i 2015. I år er det derimot på’n igjen, fem hopper skal bedekkes. – Vi må passe på at vi kan ta oss av alle, at vi har nok beite­plass og kapasitet, forklarer Connie.

Resultatene av avlsprosjektet kom fort. – Vi har nok funnet vår fasit. Kanskje én blir

en Grand Prix-hest, men så blir de andre fine konkurransehester. Det er rett og slett fantastisk morsomt å avle, se hestene utvikle seg, se at de blir til noe.

VIKTIG MED HÅNDTERING OG RAMMER Connies erfaring fra sprangbanene betyr mye for henne som oppdretter. – De hestene som jeg har ridd de største klassene med, de kjøpte jeg som 6-åringer og utviklet hele veien selv. Det lærte meg mye.

”Vi har nok funnet vår fasit. Kanskje én blir en Grand Prix-hest, men så blir de andre fine konkurransehester.

Det er rett og slett fantastisk morsomt å avle.”

8 • NV NYTT 1/16

BULL SPORTHORSES

”Det er fort gjort å hygge seg litt for mye med den ene unghesten. Men de må ikke bli bortskjemte, de er som barn. De trenger rammer.”

Når tiden for innridning kommer, bidrar Thomas’ datter Merethe. Nå er systemet at hestene som 4-åringer går videre til Merethe Buer som tar dem ut på konkurransebanene – med suksess. – Dette har fungert helt utmerket. Nina Braaten har også ridd avkom fra oss, og jeg vil jo gjerne ri selv også, men der har ikke tiden strukket til ennå, sier Connie.

HINGSTEVALGET Hun opplever at kjøper er opptatt av avstamning. – Det er mye å henge med på, type «oj, nå er den hingsten i støtet, den

FOTO: PRIVAT

Den kontakten jeg hadde med de hestene, den var viktig. Den må man ha med unghestene også. Man må holde på med dem, kjenne «attituden» deres. Dette er viktig for meg, det har det alltid vært, sier Connie. Hun fortsetter: - Det er fort gjort å hygge seg litt for mye med den ene unghesten. Men de må ikke bli bortskjemte, de er som barn. De trenger rammer – da blir de hyggelige. Vi håndterer dem fra de er føll, leier dem inn og ut. Åringshingsten har hatt hodelag på. De må ha respekt for oss, ellers blir de mindre hyggelige - og potensielt farlige.

-Hestene vil jo gjøre alt vi sier, egentlig. Alt har med hva som har blitt gjort fra hesten er føll til den er tre år. Har du hesten på lag, hopper den gjerne en klasse høyere enn den egentlig har kapasitet til – bare fordi den vil gjøre alt for deg, sier Connie med kjærlig og begeistret ydmykhet i stemmen.

Connie tar seg av mye av den første håndteringen av de unge hestene. Thomas er også en viktig brikke. – Han sitter i boksen med hestene, han er utrolig glad i dyr og har en helt spesiell kontakt med dem.

I fjor var jeg borte da to føll kom – de tok Thomas imot. Han overlater løshoppingen til meg, men ikke uten at han er tilstede – han lærer mye fort, forteller Connie som også får uvurderlig hjelp i det daglige arbeidet fra sin faste hestepasser Bibi Bie Nielsen.

Connie driver sin avlsvirksomhet sammen med ektemann Thomas Røed. De bor på Skjæret gård i Sylling, der avlshoppene og unghestene også holder til.

NV NYTT 01/16 • 9

S

BULL SPORTHORSES

Sportsdelen av bedriften, med trening av unghester og undervisning av Connies elever, skjer ved Connies anlegg i Lierskogen.

FOTO: PRIVAT

hingsten vil folk ha» - samtidig, når en hingst er populær, så vil det enda gå noen år før avkommet er der, klar for salg, sier Connie.

Connie legger mye tid i hingstevalget. – Jeg sitter mye og ser på hvordan de hingstene jeg tenker på hopper, hvordan de oppfører seg – jeg finner mye viktig informasjon via nettet. Jeg ser på blodet bakover – bruker rett og slett mye tid på dette.

Connie bruker litt forskjellige hingster, ut

fra hoppene. – Jeg skulle gjerne ha fortsatt med Laurin, men han døde dessverre. Cabachon viste seg å være en veldig fin kombinasjon på Dazzler, det ga så ridbare avkom. Ellers er jeg glad i Favorit Ask, eller noe etter den – de kan gi lekre hester.

På Dazzler kan det bli litt skarpt, så den bruker jeg på noen andre hopper i tilfelle.

Jeg har også brukt Kannan og fått to fine avkom, i fjor vant det ene Føllfestivalen, forteller Connie. I år har hun brukt blant annet brukt Kannan på tre hopper og Tobajo Picez på en stor Calido-hoppe. Hun har også kjøpt en Picez-hoppe fra Tormod Bakke Johnsen. På denne vurderer hun å bruke en dressurhingst for å lage dressuravkom. Dette leder Connie inn på NVhingsten Tobajo Picez. Hun slår fast: - Det er bare en utrolig fin hingst. Den gjør alt – hadde man satt en vogn bak ham, hadde han prestert der også. Slike hester er viktige, og for norsk avl er han utrolig viktig.

Han har dratt NV opp på rankingen – det er helt fantastisk.

Den gode ridehesten den viktigste varen Hun fortsetter om dette med hingst: – Det er viktig å finne riktig hingst, men det er viktig å hele tiden tenke på å avle fine ridehester som folk kan ri på, gjøre det grunnleggende avlsarbeidet og så utdanningen rett.

Connie er glad for å være med på å heve nivået på avlen, men poengterer også at det er viktig å bli sett, få noe tilbake. – Det er dyrt å avle, en eller annen form for støtte kan være et steg for å stimulere. Det behøver ikke være mye, det er mer symbolikken i det. Man blir ikke rik på avl, men å få noe tilbake, kan lokke flere til å være med på dette, mener Connie. Å være med på å utvikle avlen i Norge sy-

10 • NV NYTT 1/16

FOTO: PRIVAT

FOTO: PRIVAT

BULL SPORTHORSES

Connie legger mye tid på valg av hingster.

Kannan er en hingst hun finner svært positiv – i fjor ble dette føllet e. Kannan/Tobajo Picez beste hoppeføll under Føllfestivalen.

Ektemann Thomas Røed er en av Connies høyre hender. – Han har en helt spesiell kontakt med dyr, er utrolig glad i dem. I fjor tok han imot to føll helt selv, forteller Connie.

”Jeg lærer noe hver dag. Om å lese de forskjellige hestene, alle er ulike individer.”

NV NYTT 01/16 • 11

S

BULL SPORTHORSES

FOTO: SILLE KASIN

At det var lurt å avle på en hoppe etter Animo, det har sportsresultatene til Ackworth Dazzlers avkom vist. Bull’s Cabachino tok en delt seier i fjor i Breeders Open og har fulgt opp med sammenlagt seier i AEG 2016.

nes Connie er spennende. Hun ser også ut av landet. – Det er klart at jeg gjerne vil selge til utlandet også.

Connie blir glad den dagen de står bak en Grand Prix-hest, men det er den normale, gode ridehesten som er den viktigste varen.

– Det er den som er gunstigst for meg å avle.

LÆRER NOE HVER DAG Connies daglige virke ellers går ut på trenerrollen. Det hun lærer fra sin avlsvirk-

somhet, gir henne mye som hun drar nytte av som trener. – Jeg lærer noe hver dag.

Om å lese de forskjellige hestene, alle er ulike individer. De er som barn – og tenåringer. Avlen og unghesten gir meg også et pusterom, et spennende avbrekk fra undervisningen. Det motiverer og engasjerer meg. Avl og undervisning er to forskjellige ting, men det handler om hest hele veien.

Dyret er et viktige for meg, det er det som er gøy.

12 • NV NYTT 1/16

FOTO: PRIVAT

BULL SPORTHORSES

Å være med på å utvikle avlen i Norge synes Connie er spennende.

- Det er mye norske hester ute på banene nå, sikkert rundt fire ganger så mange som for tre år siden.

Folk vil kjøpe den hesten som passer, rett og slett. Det er et faktum at det finnes mye bedre hester der ute enn man kanskje tror. Det handler om at de kommer i de rette hender, sier oppdretteren Connie.

NV NYTT 01/16 • 13

FOUKS PÅ AVLSHOPPEN

”God beinstilling og hovkvalitet er to viktige trekk ved en avlshoppe.”

Fokus på

Det kreves mye av den gode avlshoppen, alt fra godt eksteriør, god helse til en brunstsyklus som gjør bedekningen så enkel og rimelig som mulig.

FOUKS PÃ… AVLSHOPPEN

FOTO: SHUTTERSTOCK

Avlshoppen

FOUKS PÅ AVLSHOPPEN

Det er tid for bedekning – men hva er viktig å tenke på når det gjelder avlshoppen?

✒

AV VETERINÆR METTE HANSSON, DRAMMEN DYREKLINIKK, SPESIALIST I HESTESYKDOMMER

Det er vesentlig at hoppen kan føde lett og at hun besitter de nødvendige egenskaper til å være en god mor for sitt nyfødte føll.

Hoppen skal videre oppføre seg fornuftig i en flokk og være vennlig overfor mennesker slik at hun preger sitt føll på den rette måte.

EGENSKAPER HOS AVLSHOPPEN Viktige egenskaper hos en avlshoppe er at den viser regelmessig og tydelig brunst slik at man kan legge planer. Vår- og sommerhalvåret er hoppens brunstsesong, der den normale hoppe er brunstig 4-7 dager med ca. 21 dagers mellomrom. Den skal videre være bedekningsvillig, en egen-

skap som blir mer og mer «underordnet» da de fleste ridehesthopper i moderne tider blir inseminert. Hoppen trenger ikke «stå for hingst» på samme måte som før.

Nå skal de kun stå for veterinæren, men det er fortsatt ikke hel uvesentlig at den lar seg håndtere under brunst. Hovedpoenget for en avlshoppe er at hun faktisk blir drektig og at hun er i stand til å opprettholde drektigheten.

HOPPENS EKSTERIØR ER VIKTIG Hoppens bygningstrekk har betydning for situasjonen både før og under drektigheten. For å oppnå kvalitet og økonomi i avlen, bør man vekk fra den tanke at hvis

FOTO: SHUTTERSTOCK

Hopper med flatt kryss og høyt halefeste har en tendens til innsunket anus (endetarmsåpning). Det kan gi direkte innvirkning på reproduksjonsevnen.

16 • NV NYTT 1/16

FOUKS PÅ AVLSHOPPEN

”Ved kjøp av en avlshoppe, bør de ytre kjønnsorganer studeres nøye med tanke på både stilling, utforming og tegn til eventuelle sykelige tilstander.” man har en hoppe som ikke duger til noe annet, så er det fint å avle på den.

I tillegg til å ha betydning for det eksteriør vi faktisk ønsker å avle videre på, har det også direkte innvirkning på reproduksjonen. Hopper med flatt kryss og høyt hale­ feste har en tendens til innsunket anus (endetarmsåpning). Konsekvensen er at det blir en uheldig stilling på den ytre kjønnsåpningen (vulva). Vulva skal hos den korrekte hoppe stå mer eller mindre loddrett slik at avføringen faller «forbi» kjønnsåpningen. En skråstilling av vulva medfører at avføring lettere faller ned i åpningen og gir en forurensning i slimhinnen. Hopper som har hatt mange føll har en tendens til å få en mer skråstilt vulva med økende alder. Det er en del av alderdomsutviklingen. Dersom vulva i tillegg er mer åpen og ikke lukker tett, vil det lettere kunne trekkes avføring inn med en uheldig betennelse i slimhinnen (vaginitt) som resultat.

Ved kjøp av en avlshoppe, bør de ytre kjønnsorganer studeres nøye med tanke på både stilling, utforming og tegn til eventuelle sykelige tilstander. Funn av arr fortykkelser eller svulster er indikasjoner på at det kan være problemer som har negativ innvirkning på reproduksjonsevnen.

BEKKEN OG HOFTEPARTI Hoppens bekken og hofteparti må være av god størrelse og symmetrisk slik at det gir nok plass under fødselen. Asymmetri

i bekkenet på grunn av skader etter fall eller utglidninger kan medføre at fødsels­ kanalen blir trangere hvilket kan resultere i fødselsvansker. Det er i den sammenheng viktig å tenke på at det skal være et rimelig forhold mellom størrelse på hingst og hoppe.

HOPPENS JUR Hoppens jur skal være symmetrisk med riktig konsistens. Kjenn etter at kjertlene er myke og uten tegn til arr, kuler eller andre skader. Skimler og hvite hester kan utvikle pigmentsvulster, såkalte melanomer.

De er i utgangspunktet godartet, men kan likevel forstyrre ved suging. Hoppen kan få infeksjon i juret, noe som er mest vanlig under melkeproduksjonen. Det kan gi varige forandringer i kjertelvevet og ødelegge produksjonen i den affiserte siden helt eller delvis.

DET HOPPEN STÅR PÅ Hoppens beinstilling og hovkvalitet utgjør et vesentlig fundament både i drektighetstiden og bevegelighet etterpå. Kroniske smerter relatert til beinapparatet har negative sider for hoppen ut fra et rent dyrevernsmessig synspunkt, men sterke smerter kan også øke faren for abort. Overvekt i utgangspunktet øker risikoen for forfangenhet, og når hoppen får en ytterligere vektøkning gjennom svangerskapet, kan konsekvensene bli dramatiske.

NV NYTT 01/16 • 17

FOUKS PÅ AVLSHOPPEN

God helse – godt utgangspunkt For å klare sin oppgave best mulig, er det viktig at hoppen har god allmenntilstand og kondisjon, er i passe hold og får en velbalansert fôring.

FOTO: SHUTTERSTOCK

AKKURAT PASSE GJELDER Tilgang til uteliv med beite og grønt gress løser mange problemer, og «doktor Grønn» er en undervurdert hjelper. Grønt gress gir både tydeligere brunst og bedre melkeproduksjon hos hoppene. Både overvekt og undervekt har klare negative sider.

Vi vet at fete hopper er disponert for problemer under drektigheten, har større fødselsproblemer og får redusert melkeproduksjon. Dessuten har de overvektige hoppene større fare for å gi føll med feilstillinger av bein. På den annen side vil tynne hopper vise dårligere brunst og ha større risiko for tidlig abort.

Så som for så mye annet: Ikke for mye og ikke for lite, men akkurat passe!

Det er heller ikke gunstig å drive for drastisk slanking i brunstsesongen. Det kan blokkere brunst og dessuten gi opphav til stoffskifte sykdommer. De fleste hopper kommer ikke i brunst før de har røytet ferdig på våren. Riktig fôring, parasittbehandling samt lys, varm og mosjon er viktige faktorer for å stimulere pelsskifte.

”Grønt gress gir både tydeligere brunst og bedre melkeproduksjon hos hoppene.”

18 • NV NYTT 1/16

FOTO: SHUTTERSTOCK

FOUKS PÅ AVLSHOPPEN

Lyset påvirker hormonproduksjonen i hjernen, noe som igjen styrer aktiviteten i kjønnshormonene – stallen må gi nok lys til at hormonproduksjonen blir stimulert.

Miljøet påvirker hoppen De forhold som hoppen lever under, både inne og ute, har betydning for den mentale helsetilstand og dermed også for brunsten.

HOPPENS BRUNSTSESONG Brunstsesongen er klimaavhengig og avlssesongen vil således variere med geografien. Lyset påvirker hormonproduksjonen i hjernen, noe som igjen styrer aktiviteten i kjønnshormonene. Mer enn 8 timers mørke gir det vi kaller anøstrus, den perioden hvor det ikke er eggstokkaktivitet.

Under norske forhold er de fleste hopper i anøstrus fra november til mars. Hoppene kommer derfor raskere i gang om våren i sydligere strøk, og vi ser at Danmark ligger ca. 1 måned foran oss. Det er også stor genetisk variasjon, både rasemessig og individuelt. Noen hopper har brunst hele året, mens hele 50 % av ridehestene kom-

NV NYTT 01/16 • 19

FOUKS PÅ AVLSHOPPEN

Hoppens reproduktive evne påvirkes som for mennesker av alder. Fra hoppen er 12 år skjer det forandringer i hoppens livmor med en gradvis nedbrytning av det kjertelvev som er nødvendig for utviklingen av et foster.

mer ikke i gang før etter 1. mai. Stallen må nok gi lys og varme til at hormonproduksjonen blir stimulert.

BRUNSTSESONGEN KAN PÅSKYNDES Det er mulig å påskynde oppstart av brunstsesongen gjennom et lysprogram.

Man starter rundt 1. desember med å forlenge dagslyset slik at de blir lys minimun 16 timer daglig. Det krever at lyset i hver boks er så sterkt at man kan lese en avis (100 watts pære i hver boks). Ved et slikt

”Hoppene kommer raskere i gang om våren i sydligere strøk, og vi ser at Danmark ligger ca. 1 måned foran oss.

Hestens biologiske klokke begynner å tikke ved 12 års alder.”

REDUSER STRESSET Ved utegang og beite bør hestene organiseres i grupper på 6-8 i hver flokk for å redusere stresset. Ikke alle hester passer like godt sammen, og stress i flokken kan gi unødvendige skader og samtidig undertrykke brunst. Noen hopper er svært dominante, mens andre står lavt på rangstigen. Stress gir også diaré som igjen lettere fører til vaginitter (skjedekatarr).

Man må også huske på at mange hester på et lite område øker smittepresset både når det gjelder parasitter og andre sykdommer. Hvis det stadig er hopper inn og ut av besetningen, bør disse holdes adskilt fra den faste flokken.

FYSIOLOGISKE FAKTORER Hoppens reproduktive evne påvirkes som for mennesker av alder. Den biologiske

FOTO: SHUTTERSTOCK

FOTO: SHUTTERSTOCK

lysprogram kan man forvente at hoppen kommer i brunst etter 60-75 dager.

Ved utegang og beite må man ta hensyn til at ikke alle hester passer like godt sammen.

Stress i flokken kan gi unødvendige skader og samtidig undertrykke brunst.

20 • NV NYTT 1/16

FOUKS PÅ AVLSHOPPEN

klokken gjør at aldringsprosessen starter ved 12 års alder. I hoppens livmor skjer det forandringer med en gradvis nedbrytning av det kjertelvev som er nødvendig for utviklingen av et foster. For enkelte hopper kan denne prosessen gå raskere eller langsommere enn alderen skulle tilsi. Danske studier har vist at graden av degenerative forandringer i livmoren er direkte relatert til sjansen for drektighet.

Det er selvfølgelig mange hopper som lett blir drektige både ved 15 og 18 års alderen, enten de har hatt føl før eller ikke, og det er i utgangspunktet ingen øvre aldersgrense for når en hoppe kan bedekkes/ insemineres. Man skal bare være klar over at sjansene for å få et føll blir litt mindre for hvert år etter denne alder.

VEVSPRØVE ET GODT HJELPEMIDDEL Ved å ta ut en biopsi (vevsprøve) fra livmoren, kan man få avdekket «status» både for aldringsprosessen og eventuelle infek-

”En vevsprøve kan være et godt hjelpemiddel for å vite sjansen for et vellykket resultat før man legger for mange penger i en bedekning.” sjoner. Det kan være et godt hjelpemiddel for å få avdekket noen av de problemhopper som ikke blir drektige eller for å vite sjansen for et vellykket resultat før man legger for mange penger i en bedekning.

Utviklingen av cyster i kjertelvevet (livmorens innside) er også en del av den normale endring. Tilstedeværelse av cyster har ingen negativ innvirkning på fosteret og har ingen annen betydning enn å skape forvirring ved ultralydsundersøkelse for drektighet, da cystene kan ligne en fosterblære.

NV NYTT 01/16 • 21

FOUKS PÅ AVLSHOPPEN

Valg av metode I tillegg til valgets kvaler når det gjelder hingsten man skal bruke, finnes det flere muligheter for selve sædoverføringen. Naturlig bedekning er etter hvert lite utbredt i moderne ridehestavl. Det er jo en rimelig og lite ressurskrevende metode, men har sine begrensninger både geografisk og sikkerhetsmessig når det gjelder skade samt overføring av sykdom. I tillegg er det en dårlig utnyttelse av hingstens kapasitet.

FLERE VALGMULIGHETER Kunstig sædoverføring (KS) har tatt over som den mest benyttede metode i avlsarbeidet. Det gir langt flere valgmuligheter

på hingstesiden da man i liten grad trenger å vurdere avstanden mellom hoppe og hingst. Sæden kan videre fordeles på mange hopper, og det begrenser faren for skader og sykdommer. I tillegg vil en veterinærkontroll av hoppen ved inseminering øke sjansene for at eventuelle problemer oppdages. Tettere oppfølging med kartlegging av brunstutviklingen gir generelt færre insemineringer enn det ville blitt parringer hvis naturen hadde fått styre.

Færre innlegg gir mindre irritasjon i livmoren, og det er en klar fordel da all sædoverføring både naturlig og kunstig utløser en betennelsesreaksjon. Den normale hoppe

FOTO: SHUTTERSTOCK

Det finnes flere muligheter for selve sædoverføringen – naturlig bedekning, fersk sæd, kjølesæd/transportsæd og frossen sæd.

22 • NV NYTT 1/16

FOUKS PÅ AVLSHOPPEN

vil rense seg for denne irritasjonen. Enkelte hopper har nedsatt evne til selvrensing, noe som har negativ innvirkning på drektigheten. Et slikt problem fanges opp ved ultralydskontroller etter inseminering og bør i så fall behandles.

Bruk av KS krever noe mer oppfølging og gir dermed ekstra kostnader for hoppe­ eieren. KS kan skje ved bruk av fersk sæd, kjølesæd/transportsæd eller frossen sæd.

INSEMINERING MED FERSK SÆD Inseminering med fersk sæd betyr at sæden brukes direkte eter tapping uten nedkjøling, og man kan forvente et drektighetsresultat på nivå med naturlig bedekning (80-90 % per sesong). Det forutsetter at hoppen står på hingstestasjonen.

KJØLESÆD/TRANSPORTSÆD Nedkjøling øker levetiden på sæden før innlegg og gjør at den tåler transport og lengre oppbevaring. Kjøling ned til 4-6 grader gjør at sæden normalt kan ligge 12-24 timer før den benyttes, i mange tilfeller også lenger. Drektighetsresultatet ved denne metoden ligger på ca. 75-85 % per sesong. Dette gir hoppeeier mulighet til å velge en hingst som står langt vekk og er standard rutine på de fleste hingstestasjoner. Vellykket bruk av transportsæd betinger at bestilling og dermed inseminering

”Den store fordelen med frossen sæd er enorme valgmuligheter og tilgang på sæd fra hele verden med ubegrenset holdbarhet.”

”Inseminering med fersk sæd gir et forventet drektighetsresultat på nivå med naturlig bedekning (80-90 % per sesong).” gjøres på riktig tidspunkt i brunsten. De fleste hingstestasjoner tapper og sender annenhver dag, enkelte steder har faktisk daglig tapping.

FROSSENSÆD Bruk av frossensæd betyr at sæddosen oppbevares på flytende nitrogen som holder -196 grader. I prinsippet har sædcellene da faktisk ubegrenset levetid i fryst tilstand. Etter opptining må dosen benyttes umiddelbart. Nedfrysningen i seg selv gir en hard omgang for sædcellene og levetiden forkortes vesentlig. Vi regner med at sædcellene er befruktningsdyktige 6-12 timer etter å ha blitt vekket til live, og drektighetsresultatet per sesong varierer fra 6080 %. Det er stor forskjell på sædcellenes evne til å tåle nedfrysning, og vi regner med at ca. 50 % av hingstene egner seg for produksjon av frossensæd. Den store fordelen er enorme valgmuligheter og tilgang på sæd fra hele verden med ubegrenset holdbarhet. Hoppen trenger ikke vente på sæden, og man slipper å tenke på koordinering av transport og brunst. På grunn av sædens korte levetid etter opptining, kreves det hyppig brunstkontroll (2-3 ganger per dag) eller tilgang til flere doser så detkan insemineres på faste tidspunkt.

Bruk av frossensæd er i utgangspunktet mer arbeidskrevende og blir vanligvis en dyrere løsning for hoppeeierne og er ikke

NV NYTT 01/16 • 23

FOTO: SHUTTERSTOCK

FOTO: SHUTTERSTOCK

FOUKS PÅ AVLSHOPPEN

Drektighetsresultatet ved kjølesæd/transportsæd ligger på ca. 75-85 % per sesong.

Bruk av frossensæd betyr at sæddosen oppbevares på flytende nitrogen som holder -196 grader.

”For å få et vellykket resultat uten at kostnadene blir for store, bør logistikken utredes på forhånd og problemhoppene lukes ut.” å anbefale til problemhopper. Det kan være fornuftig å sjekke hingstens resultater på frossensæd da det kan være store forskjeller selv om hingsten har utmerkede drektighetsresultater på fersk eller kjølesæd.

KOSTNADER VED BEDEKNING Kostnadsberegningen omfatter selve sæd­avgiften for bruk av hingsten, de veterinære utgifter til undersøkelser og inseminering, oppstalling på stasjon samt eventuelle transportkostnader for sæden.

Det gir mange variabler som gjør det noe usikkert å beregne kostnaden, men man skal regne med at det i gjennomsnitt krever 2 brunstsykluser for å få en normal

hoppe drektig, med 1-2 insemineringer per syklus. Transportkostnadene kan utgjøre en vesentlig del av kostnaden hvis det skal være flyfrakt på sæd langveisfra.

Heldigvis gir «langsommere» og langt billigere frakt med sædlevering på den påfølgende dag et tilfredsstillende resultat for de flest hingster. All sæd som importeres til Norge skal være tappet på en såkalt EU-godkjent stasjon og ha nødvendig dokumentasjon.

Valg av sædtype og insemineringsmetode avhenger av reproduktiv helsestatus på den hoppen man har, samt de praktiske forhold der jobben skal gjørs. For å få et vellykket resultat uten at kostnadene blir for store, bør logistikken utredes på forhånd og problemhoppene lukes ut.

24 • NV NYTT 1/16

En god forsikring består av kunnskap og engasjement A

gria Dyreforsikring har forsikringsløsninger for alle hester.

Forsikringene er utformet slik at du kan sette sammen den forsikringen som passer deg og hesten din best. Våre forsikringsagenter på hest hjelper deg gjerne, ta kontakt direkte!

Våre forsikringsagenter på hest: Østlandet Mariann Christoffersen 900 53 731 Anja Huserbråten 977 33 121 Cecilia Wallin 900 78 083 Anne-Stine Nordstrand Bakke 913 52 975 Majken Høgberg Amundsen 977 67 330 Sørlandet Elizabeth Nordhammer 997 54 808 Vestlandet Arne Hamre 911 05 640 Aasa Kristin Sandøy 413 35 969 Frode Gjedrem 975 06 305 Siri Hjellum Brodal 915 61 896 Midt Norge Sissel Hvitsand 920 80 698 Nord Norge Heidi Bråten 952 20 267

Følg oss på

Anbefalt av

@agrianorge

www.agria.no

NV NYTT 01/16 • 25

FESTHELGER PÅ STALL-K

DRESSUR DERBY 2016 OG NORSK BREEDERS TROPHY DRESSUR 2016

FOTO: SHUTTERSTOCK

Festhelger på Stall-K

26 • NV NYTT 1/16

FESTHELGER PÅ STALL-K

Det er duket for to festhelger i unghestenes og dressurens tegn på Stall-K i år, i juni arrangeres ungheststevnet Dressur Derby for første gang, og i august danner Stall-K rammene rundt finalen i Norsk Breeders Trophy.

✒

TEKST: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Det er Majorplassen Ryttersportsklubb som i samarbeid med Stall-K inviterer til Dressur Derby 11.-12. juni på Kongsberg.

Det har blitt en tradisjon at disse to har stått for et ungheststevne andre helgen i juni. Nå utvider de konseptet – og de inviterer også til årets finale i Norsk Breeders Trophy.

GODE DOMMERE, HØYE PREMIER – OG KVALIFISERING TIL STORE MÅL 11.-12. juni er en helg som må holdes av i kalenderen for alle med unghester fra 4-7 år. Ungheststevnet på Stall-K andre helg i juni har vært et populært stevne NV NYTT 01/16 • 27

FESTHELGER PÅ STALL-K

hvor unghestene har kunnet konkurrere under svært gode forhold i starten av sin sportskarriere i flere år.

I år utvides konseptet til å omfatte uttak til Falsterbo og unghest VM. Klassene gjelder som kvalifisering til Breeders og Breeders Open. Klubben har for lengst lykkes i å booke noen av Norges og Europas beste unghestdommere. Det ligger også an til gode premier under stevnet, så langt er kr 30 000,- skaffet i premiepotten.

OTO: OLAF KOSINSKY

SEMINAR MED OL-VINNER Man får gjerne i pose og sekk når ting arrangeres på Stall-K. Lørdag 11. juni vil den anerkjente tyske rytteren Heike Kemmer

holde clinic. Opprinnelig var planen et seminar med vinneren av 5-års klassen i Ungheste-VM i fjor, Severo Jurado Lopez og hans kollega Thomas Sigtenbjerggård fra Helgstrand Dressage. Disse rytterne hviler selvsagt ikke på noen laurbær etter fjorårets innsats – de satser videre mot nye resultater i Unghest-VM. Datoen for uttak til Unghest-VM i Danmark ble endret, dermed måtte Severo og Thomas dessverre melde avbud til seminaret i Norge til fordel for sine lovende unghester. – Det var jo selvsagt kjedelig, men det vil bli besøk av disse rytterne fra Helgstrand Dressage på et senere tidspunkt, sier Cathrine F. Andersen ved Stall-K.

Lørdag kveld under Dressur Derby vil den anerkjente tyske rytteren og OL-vinneren Heike Kemmer, som her intervjues i forbindelse med dressurstevnet Hagen and Dreams, stå for et seminar på Stall-K.

28 • NV NYTT 1/16

FESTHELGER PÅ STALL-K

At disse to måtte melde avbud, betyr imidlertid ikke at det blir stille i ridehallen på Kongsberg lørdag kveld. Tvert imot får man mulighet til å tilegne seg kunnskap fra en som har en CV som imponerer.

Gjennom flere år har Stall-K prøvd å få den anerkjente tyske rytteren Heike Kemmer til Norge. Heike Kemmer har to olympiske gullmedaljer med det tyske landslaget og VM-gull som høydepunkter i en fantastisk karriere i sporten. Hun er en internasjonal trenerkapasitet og har vært medlem av kåringskommisjonen i Hannoveranerforbundet i en årrekke. Heike har utdannet utallige hester fra unghest til Grand Prix.

-Heike Kemmer har sagt ja til å komme for å holde seminar på Stall-K 11.juni. Bedre timing for et ja fra denne dressurstjernen kunne vi ikke håpe på, sier en storfornøyd Cathrine Finstad Andersen daglig leder på Stall K. Et seminar med en kapasitet som Heike Kemmer med hennes lange og brede erfaring fra avl og unghester gir ytterligere en dimensjon til arrangementet.

FINALEHELG I AUGUST Siste helg i august er det tid for finaler, i Breeders og Stall-K’s 4 års cup. Norsk Breeders Trophy og Breeders Open går av stabelen nettopp i regi av Stall-K/Majorplassen. Her ønskes alle ryttere og hester velkommen. Hester fra alle avlsforbund kan delta i Breeders Open.

Det er også god grunn til å satse på deltagelse i begge disse stevnene – det vil nemlig bli bonuspremiering for de ekvipasjene som vinner både Dressur Derby og Breeders finalen eller finalen i Stall-K’s 4 års Cup. DU FINNER DRESSUR DERBY PÅ FACEBOOK!

NV NYTT 01/16 • 29

Hingstekåringen og 7 påmeldte hingster ble til 3 deltagende hingster, hvorav én hingst ble kåret, den 5-årige DV-hingsten Schöner Stern.

✒

TEKST OG FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

30 • NV NYTT 1/16

g Elitefinalen 2016

NV NYTT 01/16 • 31

HINGSTEKÅRINGEN OG ELITEFINALEN

Den 5-årige DV-hingsten Schöner Stern e. Sunny Boy/Solos Landwind fikk fornyet tillitt hos kåringsnemda, og kunne også motta 2. premie

Hanne Margrethe Eriksen – en ganske glad hingsteeier etter at hennes Schöner Stern ble endelig kåret.

32 • NV NYTT 1/16

HINGSTEKÅRINGEN OG ELITEFINALEN

-Han er svært samarbeidsvillig, fornuftig og fin å ri, han ga meg en supertur, sa testrytter Søren Hedegaard om Schöner Stern.

To 3-årige hingster møtte for førstegangs visning, mens Schøner Stern e. Sunny Boy/ Solos Landwind, eier Hanne M. Eriksen, var inne for endelig kåring. I år som flere foregående år, foregikk kåringen på Lefdals Rideskole.

2. PREMIE TIL SCHÖNER STERN Schöner Stern strålte under fjorårets kåring på Lefdal, og gjorde det i år igjen. Denne velbygde, vakre hesten med et sterkt hingstepreg oppnådde 8,5 i eksteriør­ indeks og 8,2 i gangartsindeks. Blant annet ble hingsten tildelt 9,5 i skrittkarakter.

Han fikk fornyet tillitt hos kåringsnemda, og kunne også motta 2. premie. Testrytteren satte også pris på å ri denne hingsten: - Han er svært samarbeidsvillig, fornuftig og fin å ri, han ga meg en supertur. Han

har en flott, lang hals, det er lett for ham å stå foran. Han har en stor galopp og skritt.

Travet har han ennå ikke helt styr på, han mangler litt trykket i det. Men han er vakker, flott, super og ri og har rett innstilling.

KOM GJERNE NESTE ÅR Om de aller yngste kan man si at om det ikke var kvantitet, så var det i hvert fall kvalitet. Begge de to fremmøtte 3-åringene var det svært hyggelig å stifte bekjentskap med. Den danskfødte vakre Senzation Desire e. Sezuan/De Niro, eier Nicoline Blix, var en edel, billedskjønn hingst. Han fikk 7,5 i eksteriørindeks og 7,4 i gangarts­ indeks. Ib som han kalles viste seg des­ sverre litt spent hvilket dro den litt ned på gangartskarakterene. Hingsten oppnådde ikke kåring, men det ble understreket

NV NYTT 01/16 • 33

S

HINGSTEKÅRINGEN OG ELITEFINALEN

Dommerne mente NV-hingsten Dille Belamigo e. Belamour/Vystrel, oppdretter Carolin Dille – som eier hingsten sammen med Kjersti Moen Fagerheim, ennå manglet noe hingstepreg, men de lot seg imponere av en meget god rideprøve og de ønsket å se hingsten neste år.

at eieren har hånd om en meget tiltalende kommende ridehest. – En vakker liten hest, istemte testrytter Søren Hedegaard.

Han er en behagelig hest å ri, han er noe påvirket av omstendighetene, men tar det pent. Han gir en fin fornemmelse i alle tre gangarter, men jeg ønsker litt mer rummelighet i trav, det er litt kort nå, men jeg tror det vil bli riktig bra.

NV-hingsten Dille Belamigo e. Belamour/ Vystrel, oppdretter Carolin Dille, Valnesfjord, og som eies av Carolin Dille og Kjersti Moen Fagerheim i fellesskap var den andre 3-års hingsten. Han fikk en eksteriør-­ indeks på 7,5 og en gangartsindeks på

8. Dommerne mente hingsten foreløpig manglet noe hingstepreg, men de lot seg imponere av en meget god rideprøve. Leder av kåringsnemda, Cecilie Kilde, ønsket at hingsten fikk litt mer tid, og ba eierne om å komme tilbake med den neste år. – Han gir en god fornemmelse, en følelse av power, han har taktfullt trav, rummelig galopp. Han er noe på nesen, men han er kun 3 år, om et år eller to.. Han er en riktig fin hest som har rammene for fremtiden, lød testrytters ord om Dille Belamigo.

ET KNIPPE DEILIGE UNGHESTER Som tradisjonen har vært de siste årene,

34 • NV NYTT 1/16

HINGSTEKÅRINGEN OG ELITEFINALEN

ble Elitefinalen for unghestene avholdt sammen med hingstekåringen. Det ble kåret en vinner i tre klasser.

I klassen for 4 årige gangartshester vant Lillebergs Cathageno e. Tobajo Picez/Cathageno, oppdretter Lene Berg, eier Beate Kåsa Stensrud. Lillebergs Cathageno var også kvalifisert til sprangfinalen for 4 åringene. – En riktig søt, deilig hest med en fin fremtid, både innen dressur og sprang, sa testrytter.

I klassen for 5 årige gangartshester gikk seieren til den svært velgående hoppen Maro’s Fabergée e. Fassbinder/Blue Hors Romanov, oppdretter Linn Næss Evensen, eier Silje Tornvik. Testrytter Søren Hedegaard var så imponert over hoppen at han ga den 9,5 for kapasitet. – Denne hesten vil så mye, den har så mye power og gang.

Den kan sine ting fra naturen – her er det masse kvalitet. Dette er en fantastisk hest å få lov til å være testrytter på, denne har virkelig fremtiden for seg, sa Hedegaard.

Siste klasse var 4-årige spranghester. Her gikk seieren til hoppen Sweet Chilli e. Tobajo Picez/Alfas Arnt. Sweet Chilli er avlet og eid av Ann-Cathrin Arnesen m/ familie.

– En pen liten sportsmodell. Den er ikke så stor, men svært ferdig, der for har den lettere for det. Den er lett på tøylen, har god balanse i galopp, den er fin i sidene og er fin til hinder for å være så ung. Den blir bedre og bedre for hvert sprang, og etter feil retter den seg og hopper bedre. Den hopper godt ut av kombinasjonen – det er en riktig fin hest, godt utdannet og en spennende hest for fremtiden, sa Hedegaard.

DV-hingsten Senzation Desire e. Sezuan/De Niro oppnådde ikke kåring, men det ble understreket at eieren Nicoline Blix har hånd om en meget tiltalende kommende ridehest.

NV NYTT 01/16 • 35

HINGSTEKÅRINGEN OG ELITEFINALEN

-Dette er en fantastisk hest å få lov til å være test­ rytter på, denne har virkelig fremtiden foran seg, sa Hedegaard om gangartsvinneren for 5-åringer i Elitefinalen, Maro’s Fabergée e. Fassbinder/ Blue Hors Romanov, oppdretter Linn Næss Evensen, eier Silje Tornvik.

Lillebergs Cathageno demonstrerte at allsidighet kan være arvelig – vallaken e. Tobajo Picez/Cathageno, oppdretter Lene Berg, eier Beate Kåsa Stensrud, vant gangartsklassen for 4-åringer i Elitefinalen, men deltok også med godt resultat i sprangfinalen.

Årets tre Elitefinalevinnere – fra venstre Silje Tornvik/Maro’s Fabergée, Beate Kåsa Stensrud/Lillebergs Cathagano og /Sweet Chilli. Vinnerne flankeres av leder i NV, Mette og leder av kåringsnemda, Cecilie Kilde (th).

36 • NV NYTT 1/16

HINGSTEKÅRINGEN OG ELITEFINALEN

-Litt trykket av omgivelsene og blir meget opp i halsen, når den venner seg mer til slikt vil den søke mer frem og få mer god gang, sa Søren Hedegaard om Loreley’s Rhapsody e. Royal Olymp/Londonderry, oppdretter Mariann Sælid, eier Rebecca og Anita Rowley.

-En riktig fin hest, godt utdannet og en spennende hest for fremtiden, sa Hedegaard om vinneren av, Sweet Chilli e. Tobajo Picez/Alfas Arnt, eier og oppdretter Ann-Cathrin Arnesen med familie.

-En riktig behagelig hest å ri, velutdannet. Den må gjerne forlenge sine steg i trav mer, men den har det i seg til å gå med mer luft og bæring i travet, sa testrytteren om Olympic Dior e. Royal Olymp/Loran, eier og oppdretter Karina Olsen.

-En velutdannet, godt ridd unghest som er supergod å galoppere på. Den er ennå litt svak i trav, men vil gjerne samarbeide og please sin rytter, sa Søren Hedegaard om 5-åringen ACDC LH e. Akribori/Walt Disney, oppdretter og eier Ann Cathrin Ottosson med Geir Martin Andersen.

NV NYTT 01/16 • 37

HINGSTEKÅRINGEN OG ELITEFINALEN

Det ser godt ut, nå flere velsoignerte, vel forberedte unghester er inne på banen.

Eier av hingsten Senzation Desire planlegger en karriere på dressurbanen, men hingstens løshoppingsprøve kom som en gledelig overraskelse på henne – der slo han til.

Når det man har drømt og håpet på går i oppfyllelse, da er gleden ganske stor.

Alvorstunden har kommet, nå skal dommerne si sitt…

38 • NV NYTT 1/16

HINGSTEKÅRINGEN OG ELITEFINALEN Hingstene – og teamene rundt – stilte velvillig og med godt humør opp for å bli avbildet. Kjepphesten er neppe den hesten oppdretter Carolin Dille satser på fremover, men den lille enbente fyren var en god hjelper for å få hingstene til å ta ørene frem.

Kåringskommisjonen i arbeid.

Friheten under løsvisningen er til for å nytes.

Frivillig innsats fra store – og små – må til for å få hjulene til å gå rundt under ethvert hestearrangement.

NV NYTT 01/16 • 39

NYTT & NYTTIG

NYTT & NYTTIG

40 • NV NYTT 1/16

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

HVILKET KJØNN ØNSKER DU?

HVILKET KJØNN ØNSKER DU? En undersøkelse fra New Zealand viser at hoppens hold under befruktningen spiller stor rolle for hvilket kjønn avkommet blir. Et 6 år langt studium ble gjennomført på en flokk ville hester for å undersøke hypotesen om at hopper i bedre hold fødte hingster.

Man fant at 97 % av hoppene som gikk ned i vekt under befruktningen sendere fødte en hoppe, mens 80 % av hoppene som la på seg på dette tidspunktet fødte en hingst.

Forskerne bak denne undersøkelsen ser nå også på betydningen av glukose­ innholdet i hestens blod i forhold til kjønn. Kraftig fôring og stress kan forårsake økt nivå av glukose, og man vet at hvis et embryo får for mye glukose, kan det ta livet av hunnkjønnene. Forskerne vil se nærmere på hvorfor dette skjer og hvordan fôringen kan påvirke det kommende føllets kjønn.

(Kilde: Extreme sex ration variation in relation to change in conditions around conception, Elissa Z. Cameron, University of Pretoria and Wayne L. Linklater, Victoria University of Wellington.

FOTO: MEDIEHUSET WIEGAARDEN

NYTT & NYTTIG

Norskeid fløyhingst

– med gullmedalje Den norskeide Hesselhøj Donkey Boy overstrålte alle de 4-årige hingstene, ble fløyhingst og mottok gullmedalje. – En sterk kandidat til Unghest-VM, lød det om Kristin Andresens hingst. Den norskeide hingsten fikk en høythengende gullmedalje, det var kun sjette gang en slik ble delt ut til en avlshingst– en heder som også har tilfalt hingstens far og morfar! Det var ingen tvil hos dommerne at Aage Ravns vandrepokal skulle gå til Kristin Andresens hingst ved hennes Equi Stallions; Hesselhøj Donkey

Boy. Denne hingsten er ut av en særdeles prestasjonssterk morsstamme. I fjor var hingsten den mest brukte dressurhingsten i dansk hesteavl. – Og han kan bli en sterk kandidat til neste års Unghest-VM – og dermed følge opp de tidligere medaljer Dansk Varmblod har oppnådd her. Gratulerer med gullmedalje og tittelen som fløyhingst og de forventninger som følger med, sa Karina Christiansen om Hesselhøj Donkey Boy.

NV NYTT 01/16 • 41

NYTT & NYTTIG

Tobajo Picez e. Cortez/Pik Trumf fra Tobajo Sporthorses viste i Herning at vi kan i Norge også – med sin rytter Helena Liholt Gulli slo NV-hingsten like godt til med en tredjeplass og en femteplass i sin debut i lille tur under hingstekåringen i Herning. Sammen gnistret de og viste på én og samme gang topp norsk sport og topp norsk avl. Prosentene var gode – tett oppunder 70 %. - Veldig morsomt å bli plassert som nummer tre med flere kjente og ikke minst meritterte seniorryttere og hester på listen, slo Helena fast etter sin debut.

Ekvipasjen har også gjort et annet kunststykke – klatret opp til å bli ranket som nummer 6 i i verden på listen over de aller beste ung rytterne. Elitehingsten Tobajo Picez er å definere som et flaggskip for norsk avl.

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Et flaggskip for norsk avl

NV-hingsten Tobajo Confringo e. Careme/Contango, oppdretter Emmeline Johnsen Ueland, var en av de unge håpefulle som møtte til kåring i Dansk Varmblod i Herning i mars, etter å ha blitt tatt ut ved forbesiktigelsen. Confringo oppnådde ikke kåring, men gjorde likevel en god figur i det danske hestemekkaet.

42 • NV NYTT 1/16

FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER

God figur i Herning

NYTT & NYTTIG

FOTO: SHUTTERSTOCK

Ny arena for UVM dressur

Hvilket underlag er best for hesten i boksen?

Det hesten står på i boksen er en viktig faktor når det kommer til hestevelferd. For å vurdere hvor viktig, så en gruppe forskere nærmere på hestens adferd, for å kunne vurdere hva halm, torv, flis eller flispellets har å si for hesten. Forskerne så på forhold som uttrykte komfort – som at hesten sto når den hvilte, om den la seg ned – helt eller delvis – og de så på uønsket adferd som boksvandring, biting i gitter og vegger og aggressiv oppførsel mot naboer.

Sammenlignet med torv, flis og flispellets, førte tilskudd av halm til betydelig lengre perioder med sysselsetting og også høyere frekvens av sysselsetting – og dermed færre og kortere perioder der hesten kun sto i boksen. Halm ga den lengste perioden der hesten var opptatt med noe å gjøre. Man så også minst uønsket oppførsel med halm som underlag – med unntak av det å «true naboen». Forskernes konklusjon var at halm i boksen var det underlaget som i størst grad fyller hestenes naturlige behov når den står i en boks.

(Kilde: Agnieszka Kwiatkowska-Stenzel, PhD, Janina Sowińska, PhD, Prof, Dorota Witkowska, DVM, PhD, Department of Animal and Environmental Hygiene, Faculty of Animal Bioengineering, University of Warmia and Mazury, Olsztyn, Poland)

NV NYTT 01/16 • 43

Unghest-VM i de tre olympiske grenene har blitt arrangert siden 1992, i regi av World Breeding Federation for Sport Horses og FEI. For dressurens del har Verden, Tyskland, vært stevneplassen siden 1997.

I år flyttes hele dette mesterskapet til Ermelo, det nasjonale hestesportsenteret i Nederland. Her vil mesterskapet arrangeres sammen med den nederlandske stamboken KWPN, og mesterskapet er lagt til dette stedet frem til og med 2018.

Dato for årets mesterskap er 28.-31. juli. I år arrangeres for første gang også en 7-års klasse i tillegg til de tradisjonelle klassene for 5- og 6-åringer. I forbindelse med mesterskapet er det også en Sires of the World klasse, en klasse for 4-årige hingster samt auksjon av hester og føll.

Se mer på ermeloyh.com

VÅRE HESTER GJENNOM TIDENE

Våre hester

gjennom tidene ✒

TEKST: REBECCA BALLESTAD-MENDER

1963, OSLO. FOTO:ÅSGEIR VALLDAL, EIER: NORSK FOLKEMUSEUM

44 • NV NYTT 1/16

VÅRE HESTER GJENNOM TIDENE

Norsk ryttersport har nylig feiret 100 år – men hva har vi egentlig ridd på gjennom tidene?

Import av ridehest er alt annet enn nymotens – det har blitt gjort i flere århundrer.

Sakte, men sikkert ble norsk avl av ridehest et faktum, mye takket være offiserer med sans for raske ritt.

fold, stod ridekunsten også høyt i kurs og det ble importert hester. Denne importen gjorde at østlandshesten ble annerledes enn vestlandshesten, dette gjorde østlandshesten til dølahesten.

DE TIDLIGE TIDER Beowulf-kvadet, et angelsaksisk helte­ kvad fra 700-tallet, sier noe om hestene i Norge på den tiden – kvadet omtaler «de små gule og hvite hestene fra skandinaviske lande». I middelalderen var de norske hestene små, med en mankehøyde på 120 cm.

På 1600-1700-tallet ble varmblodshester fra utlandet, deriblant Tyskland, Spania, England og Danmark, importert til Norge for å gjøre de norske hestene større.

Ridning var knyttet til de militære, offiserene red varmblodshester, mens soldatene hadde tyngre, norske hester.

På vestlandet var det mye hesteavl, og hestene ble solgt østover via store markeder i Telemark, Hallingdal, Valdres og Gudbrandsdalen.

Det var ikke bare det militære som importerte hester, ved herregårder, især i Øst-

MED SPORTEN KOM BLODSHESTENE Da hestesporten vokste frem i form av de ulike borgergardene i flere landets byer på slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet, var det gjerne blodshester som ble benyttet. Hester ble gjerne importert – også til ren privat glede. En av dem som tidlig red importert utenlandsk hest var ingen ringere enn komponisten Ole Bull.

På midten av 1800-tallet var hesten Karages i hans eie. Denne blodshesten, som ble viden kjent i Bergens-området, var en tsjerkesser, en av rasene som inngår som grunnlaget til dagens shagya-araber.

OFFISERENE VAR OPPTATT AV FART OG AVSTAMMER Offiserene satt høyt til hest på varmblodshester. Det var svenske, danske og tyske hester. Fra England, Frankrike og også USA og Irland ble det importert i hoved-

NV NYTT 01/16 • 45

FOTO: L. SZACINSKI

VÅRE HESTER GJENNOM TIDENE

FOTO: CA. 1870, EIER OSLO MUSEUM)

Offiserenes sans for raske ritt gjorde at fullblodsen ble populær fra slutten av 1800-tallet, både som løpshest, ridehest og i avl.

Militærvesenet stod i høy grad bak både import og avl av ridehester på 1800-tallet.

FOTO: VÅRE HESTER

Også private importerte hester, blott til lyst. Ole Bull importerte tsjerkesserhingsten Karages til Bergen på midten av 1800-tallet.

Godseier Harald Løvenskiold og hans Dæli Stutteri i Bærum var blant landets største stutterier på 1920-tallet. Alle disse hestene er etter den importerte hannoveraneren Fliegerkind, med unntak av hest nummer tre fra høyre som er etter Alnok.

46 • NV NYTT 1/16

VÅRE HESTER GJENNOM TIDENE

sak fullblodshester, især fordi kappritt var den grenen det aller mest dreide seg om i begynnelsen. Noen av hestene ble også oppdrettet av offiserene selv. De Norske Officerers Rideklub (DNOR), stiftet 1888, avholdt flere ritt, med møysommelig opptegnede resultatlister, med avstamning angitt i tillegg til kjønn, farge og alder. De førte også oversikt over importerte, solgte og fødte fullblods i sin kalender som ble utgitt årlig.

I 1885 testamenterte løytnant Thomas Stang Michelet 20 000 kroner til DNOR. Et av resultatene av denne gaven var en prestisjetung premie – Thomas Stang Michelets premie. Håpet om å vinne denne, som også ga en større pengepremie, brakte mange edle og kostbare hester til landet.

MILITÆRET OG HESTENE DERES I 1663 ble 1000 større gårder på Østlandet og i Trøndelag lagt ut som kvarterer for et nyopprettet rytteri – etter hvert kalt dragoner. Dette er opprinnelsen til kvarter- og utrederinstitusjonen som senere kom til å dekke forsvarets behov for hester i fredstid.

Utredervesenet fikk en viktig betydning for avl av ridehest i Norge. Det var ofte vanskelig å få tak i hester som var skikket til oppgaven, og ikke sjelden måtte staten hjelpe til med import av hester fra Danmark og land lenger sør på kontinentet.

På denne måten bidro utredervesenet til fremme av norsk hesteavl.

På midten av 1800-tallet startet de militære øvelsene ved Starum, ved Toten og Vardal eskadron av Opplandske Dragonregiment. Da hadde Toten-distriktet etablert seg som kjent for avl av gode hester til kavalleriet, her hadde de fra slutten

av 1700-tallet innført hingster til Toten og Gudbrandsdalen til forbedring av de norske hingstene. På begynnelsen av 1900-tallet hadde hestene 45 dagers remonteskole på Starum, inntil den ble nedlagt i 1928. Fra 50-tallet tok aktiviteten seg opp på Starum igjen.

Fra ca. 1880 hadde alle offiserer i kavaleriet og høyere offiserer i andre våpen plikt til å holde ridehest mot godtgjørelse, og befal i både kavaleriet og artilleriet måtte gjennomgå rideskole. Hærens hester ble dressert under rytter i såkalte remonteskoler. Ridehuset på Hamar huset en av disse remonteskolene, dette ble bygget mellom 1901 og 1902 og huset det Opplandske Dragonregioment. Her var det vinterremonteetablissement for innridning og dressur av unghester til bruk i Forsvaret. Også Gardermoen var på den tiden et senter for avl, også det som følge av militær aktivitet. Det var mange bønder på Romerike og Toten som hadde varmblodshester og avlet nettopp av denne grunn.

Kvarter- og utrederinstitusjonen dekket forsvarets behov for hester i fredstid og kløvhester i mobiliseringsoppsetningene (kløvkompanier) helt til 1960–70 tallet. I 1984 ble det besluttet å legge ned virksomheten, og i 1986 opphørte virksomheten med hestetjeneste i Forsvaret.

NORSK AVL I ORGANISERTE FORMER Utredervirksomheten på Østlandet fikk en ball til å rulle når det gjaldt avl. Litt før 1900-tallet begynte ridehestavlen å se dagens lys i Norge. Flere av som hadde hest stående hos seg fattet interesse for avl. På slutten av 1800-tallet ble det importert Norfolk-hester til Norge. Disse skulle brukes i krysningsavl for å lage let-

NV NYTT 01/16 • 47

FOTO: VÅRE HESTER

VÅRE HESTER GJENNOM TIDENE

Etter andre verdenskrig sto det igjen mange velutdannede blodshester etter tyskerne, som ble overtatt av norske ryttere. Bjart Ording hadde store framganger på sprangbanene med Fram.

På 30-tallet vokste og blomstet ryttersporten i Norge, og det ble både avlet norske hester og importert ridehester fra flere europeiske land.

FOTO: ÅSGEIR VALLDAL

FOTO: VÅRE HESTER

Dæli Stutteris egenavlede 3 års hingst Rataplan fikk 1. premie ved en utstilling på Bislett i 1925.

Fra 60-tallet vokste tanken om at hestesporten skulle være en folkesport. Import fra de tradisjonelle land fikk nå konkurranse fra land i Øst-Europa.

FOTO: PRIVAT

▼

Etterkrigstiden var nedgangstider for norsk hestesport og avl, men den norskavlede hoppen Diva var et klart lyspunkt. Med sin rytter Else Christophersen høstet de gode internasjonale resultater.

48 • NV NYTT 1/16

VÅRE HESTER GJENNOM TIDENE

te, men robuste hester, både for kjøring og ridning til både soldater og gårdsbruk.

Norfolk-hester var i vinden, denne rasen ble også eksportert til Sveits og Frankrike på den tiden, i samme hensikt. Avlsmiljøet i Toten-området stiftet i 1908 sin Norfolk-Totning klubb, ut fra linken til det militære på Starum.

Høsten 1900 ble det arrangert et møte for interesserte i avl og sport i Kristiania i regi av fem unge kavallerioffiserer. Deres arbeid ledet frem til at Norsk Forening til hesteavlens fremme stiftet i 1908.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det brukt mye fullblods i norsk avl i tillegg til noen anglo-normannere, hackney, Norfolk bretagne og orientalsk halvblod. På 20-tallet kom den tyske hannoveraneren inn i bildet, og en innkjøpskommisjon kjøpte hingstene Fliegerkind og Alnok fra Tyskland.

30-tallet markerte den store oppsvingen i norsk galoppsport. Øvrevoll ble til, og varmblodsforeningen gikk inn i jockeyklubben. Naturlig nok var det engelsk fullblods som gjaldt, og mange av disse gikk over til ridekarrierer etter sin løpskarriere.

Fullblodsene satte også sitt sterke preg på den norske avlen.

TYSKERHESTENE Krigen førte til en bråstopp, for sporten og for avlen. Etter krigen stod det igjen ca 28 000 tyskerhester i Norge. Rundt 3000 av disse var blodshester. Mesteparten ble slaktet, en del ble solgt. De beste blodshestene ble tatt vare på til militær bruk.

Flere offiserer fikk i 2-3 år ha noen av disse hestene på fôr. I 1947 ble hestene flyttet til Starum på Toten, og Hærens skole og øvingsavdeling i hestetjeneste (HSØH) ble opprettet samme år på Starum. Starum

var rekruttskole for menige, der ble befal som skulle i hestetjeneste utdannet og på Starum var det remonteskole for kvarterhestene – blodshestene – og stamhestene (døl og fjording). HSØH importerte årene 1956-57 38 gode, unge hester fra Sverige.

HSØH ble nedlagt 1967, blodshestene ble da sendt til Nord-Norge og kløvkompaniet der. I de første 20 år etter krigen var hestebestanden så god at norske offiserer deltok i ridekonkurranser i Finland, Sverige, Danmark og Tyskland.

TYSKERHESTENE GODE RIDEHESTER En del av tyskerhestene var gode, høyt utdannede ridehester. Bjart Ording representerte blant annet Norge i OL 1952 med sin tyskerhest Fram. Anne Lise Kiellands dressurhest Tarzan var også en tyskerhest. Den var opprinnelig en av mange forsømte og ustelte tyskerhester som hadde ødelagt sine gangarter ved å dra kanoner gjennom Finland. Tre år senere ble den uslåelig på de nordiske dressurbanene og gikk de høyeste klassene som noen gang var satt opp i Skandinavia. Tarzan var en av flere tyskerhester som kom til Norge via Finland. Flere av disse havnet som ridehester i Oslo Ridehus.

DE HARDE 50-ÅRA Etterkrigstiden var en tøff tid for avl og sport. Nyimport av hester var vanskelig og helt utelukket en tid inn i 1950-årene. En viss norsk avl fortsatte, også med suksess.

Hoppen Diva, som Else Christophersen deltok med i OL både i 1952 og 1956, sto for mange gode internasjonale resultater.

Oppdretter til denne hoppen var advokat Eivind Eckbo på Borgja gård i Telemark.

På 50-tallet ble kavalerriregimentet i Sve-

NV NYTT 01/16 • 49

VÅRE HESTER GJENNOM TIDENE

rige nedlagt, og forsvaret kjøpte da en del feltritthester som gikk til Starum. De norske rytterne som deltok i Nordisk på 50-tallet red på flere av disse hestene.

AVLSFORENINGEN VÅKNER TIL LIV IGJEN Andre verdenskrig hadde gjort at den nor-

ske avlsforeningen hadde gått i dvale, men som følge av at ridning ble mer en folkesport mot slutten av 60-tallet, våknet den til live igjen. Nå var målet å avle varmblods ridehest til norske ryttere. Det var få hopper i landet, derfor fikk man lov til å drive krysningsavl mellom varmblodshingster og de norske tyngre rasene. Dette ble

På 60- og 70-tallet importerte den norske avlsforeningen flere avlshingster for å lage norske ridehester til norske ryttere. Den danske hingsten Pinus e. Gunnar var en av disse.

50 • NV NYTT 1/16

VÅRE HESTER GJENNOM TIDENE

gjort også i land som Holland og Danmark, men med den forskjell at de norske rasene var tyngre og kaldere. Foreningen importerte og eide selv avlshingster, som Juan, Amour, Pinus og Ben Hur. Avlen bredte om seg bedekningstallene var høye, en av hingstene som var stasjonert på Gjøvik var oppe i over 200 bedekninger. Hingstene ble brukt både til renavlet ridehest-avl og til kryssing med dølahest/ kaldblods, både fordi det var få hopper i landet og fordi man ønsket å lage en norsk ridehest.

En gruppe avlere fra Gjøvik-miljøet, fra Norfolk-Totning klubben, importerte også lipizzaner-hingsten Nidar i den hensikt å lage ridehest. Dette var omdiskutert, men hingsten ble kåret for avl og krysning. I det norske feltrittmiljøet så man igjen denne hingsten i 2.- og 3. generasjon hos en del feltritthester.

HESTER FRA ØST På 60-tallet møtte norsk avl og import av ridehest fra tradisjonelle land som Danmark, Sverige, Tyskland og England på import fra Øst-europeiske land som Polen og Bulgaria. Der hadde mekaniseringen av jordbruket kommet, og de stod med et stort overskudd av hester og trengte også vestlig valuta. Hestene var billige, og dermed gode eksportvarer til et Europa der ridesporten økte i omfang. Avlsfolket var negative til denne importen idet hestene som regel var uten papirer, men især rideskolefolket satte pris på disse rimelige hestene. Det kom vognlaster med hester til landet, men i 1971 ble importen gjort vanskeligere idet det ble et importforbud for hester uten papirer.

I årene 1959-1967 holdt DNOR sammen

med HSØH en rekke sprangstevner på Starum, Hamar og Gardermoen. Disse årene bød på et sterkt ryttermiljø i det militære, mye takket være den stamme av gode halvblodshester som var stilt til disposisjon for konkurranseryttere som var medlem av DNOR. SVERIGE FØRST – SÅ RESTEN AV EUROPA Hingstene som norske avlere kjøpte på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet kom i første rekke fra Sverige. Der hadde man lange avlstradisjoner. Mange hopper ble imidlertid innkjøpt fra Danmark. Dansk Varmblod var akkurat stiftet og var ganske uferdig. Det ble sagt at danske hopper var rimeligere enn svenske.

Sverige stod lenge som den fremste nasjonen nordmenn rettet blikket mot for å importere ridehest, men i takt med Dansk Varmblods utvikling vendte man også stadig mer fokus dit utover 1990-årene og 2000-tallet, i tillegg til andre europeiske land som Tyskland, Holland og Belgia.

Kilder: Vårt forsvars historie: En oversikt frem til 1940 av Bjørn Christophersen, Forsvarets Forum/På fire bein i felt, Verneplaner for nasjonale festningsverk, De Norske Officerers Rytterklubbs kalender fra 1881 til nåtid, Våre Hester (fra årgang 1924), Norsk Rytter­ sportshistorie av Per Otto Borgen, Rytterkontakt, Dansk sportshestavl, Ridning i Bergen før og nu av A.M. Wiesener. Militærliv på Starum for snart 100 år siden av Rune Anders Moe, forsvarsbygg.no

NV NYTT 01/16 • 51

KEES VAN DER OETELAAR

Man må ikke tro at man ikke kan

h

h

h

h ✒

TEKST: REBECCA BALLESTAD-MENDER FOTO: ETTER TILLATELSE FRA AES

52 • NV NYTT 1/16

MAN MÅ IKKE TRO AT MAN IKKE KAN

Avl er hans store interesse, hans lidenskap. Nederlandske Kees van den Oetelaar er ikke bare leder av Anglo European Studbook, han eier den også. Han sier til norske oppdrettere: - Man må ikke tro at man ikke kan.

NV-magasinet møtte den nederlandske entusiasten under Drammen Spring Tour, der han fulgte sin norske kone, sprangrytteren Linn Kvernes, til start med en rekke av deres hester. Kees har hele sitt liv vært blant hester. Handel med hester var familiens nisje – og Kees har tatt tråden videre.

TALENT FOR Å SE TALENTER Kees fulgte i fotsporene til sin far og sin on-

kel, han solgte ponnier, trekkhester, føll og sportshester allerede fra ung alder. 17 år gammel solgte han 24 hester til Italia. Kees ble raskt en berømt hestehandler, og hans øye for å se talenter gjenspeiles blant annet i at under OL i Beijing tok «hans» hest­ er gull, sølv og bronse. Ved WEG i Aachen var 11 av de deltagende hestene hester han hadde eksportert.

Storbritannia ble et stort marked for

AES er nå ranket som nummer seks innen sprang på rankinglisten til World Breeding Federation for Sport Horses.

NV NYTT 01/16 • 53

S

KEES VAN DER OETELAAR

h FOTO: SHUTTERSTOCK

-Som leder av AES er jeg mer bestemt enn noensinne på å være en guide for den britiske avlen, strukturere den og lede den til toppen, sier Kees.

54 • NV NYTT 1/16

h

Kees har et øye for hingster – han har funnet topphingster som Lord Z, Verdi, Spartacus, Marius Claudius, Cannabis Z og Guccio, Warrant. Men den hingsten som er størst i hans hjerte er avslmatadoren Concorde.

MAN MÅ IKKE TRO AT MAN IKKE KAN

heste­handleren fra slutten av 70-tallet, og tusenvis av hester har krysset kanalen fra Kees’ sted i Schijndel i Nederland. - Noen ganger har jeg kunnet se klasser i England med 50 startende – der 20 av hestene kom fra meg, forteller hestehandleren.

Stifteren av Anglo European Studbook (AES), Henk Minderman, spurte en dag sin landsmann Kees om han kunne være dommer for AES. Det ville han – og hans talent fikk blomstre på enda en arena. Kees kan det med å oppdage hingstene – han har funnet topphingster som Concorde, Lord Z, Verdi, Spartacus, Marius Claudius, Cannabis Z, Guccio, Warrant og mange flere.

Dømme gjør han ennå, og for noen år siden overtok han både som leder og eier av AES. – AES er som mitt barn, den gjør meg lykkelig. Man kan gjøre så mye med avl!

liker å se stamboken vokse, bli litt bedre for hvert år, sier Kees.

Overgangen til ny leder og ny eier av avlsforbundet var turbulent, men Kees har hele tiden holdt fokus på å utvikle stamboken. Avlsforbundet har åtte ansatte og de ha brukt tiden på å lage en ny og mer funksjonell nettside, de har inngått sponsoravtaler for å holde registreringskostnader nede – og de har sterkt fokus på service og god kontakt med avlerne. - Vi ønsker å gjøre så mye vi kan for avlerne. Vi sponser konkurranser, vi jobber for å holde avls­ kostnadene nede – å registrere hos oss koster 25 euro, og vi legger vår prestisje i rask ekspedisjonstid. I tillegg ønsker vi nær kontakt med avlerne, vi besøker dem, vi følger hestene deres, sier Kees.

TENKER MODERNE – OG VOKSER Kees ler litt. – Jeg er ikke så moderne, men NEDERLANDSK LEDELSE jeg tenker moderne! Vi ønsker å gjøre ting AV BRITISK STAMBOK enklere ved å bruke moderne teknologi. Å AES er en stambok med et britisk utgangsstå stille en dag er det samme som å henge punkt. At to nederlendere har hatt så stor etter et helt år. Derfor er vi nå i gang med innflytelse på denne gjennom årene, skylå utvikle et system for å kunne følge hesdes først og fremst at Minderman var botene i løpet av året. Vi lager en mikrochip satt i England og stiftet stamboken der som skal settes inn i hestene. Ved å holdrøye 20 år tilbake. – Storbritannia har de sin iPhone ved siden av hesten, får sterke tradisjoner for hest og avl, men de man umiddelbart se stamme, hvor den er har manglet struktur. meldt, resultater etc. Vi På stiftelsestiden var "AES er som mitt barn, den lager rett og slett et vadet litt slik at vi hollengjør meg lykkelig. Man remerke. Dette koster dere var mer inne i avl selvsagt, driftsmessig kan gjøre så mye med avl!" av sportshest enn brigår vi i null, men vi har tene – vi snakket om hestene mens britegode sponsorer som bidrar til at vi kan ne snakket om rytterne. Dermed kunne vi fortsette med vår visjonære utvikling. tilføre den britiske avlen noe. Nå som leder Et mål for resultatene av arbeidet ligger i av AES er jeg mer bestemt enn noensinne antall årlig fødte føll. Mens avlsforbund gepå å være en guide for den britiske avlen, nerelt har sett en sterk tilbakegang i antall strukturere den og lede den til toppen. Jeg bedekninger siden finanskrisen, har det NV NYTT 01/16 • 55

S

Kees er sterkt opptatt av å trekke rytterne inn i avlen – flere toppryttere er engasjert som dommere ved hingstekåringer innen AES, som sprangrytteren Maikel van der Vleuten.

Kees van den Oetelaaer har sønnen Willem sammen med sin norske kone, sprangrytteren Linn Kvernes.

56 • NV NYTT 1/16

h

h

KEES VAN DER OETELAAR

MAN MÅ IKKE TRO AT MAN IKKE KAN

gått andre veien for AES. – I fjor ble det født 2000 føll. Det er mer enn før finanskrisen. Vi vokser, sier Kees som kan fortelle at forbundet har 34 000 registrerte hester verden over.

Plot Blue hoppe ved KWPN-kåringen. Vi så ham etterpå ved kåringen i AES – han så ut som en åring, men vi så evnene hans.

Hvem som hadde rett, det har jo tiden vist. Det samme gjelder også Copin vd Broy, Marius Claudius, Presley Boy, Arko III og mange flere.

STOLT AV SITT HINGSTESYSTEM Og omtrent verden over, det er AES. Basen er riktignok i England, men noen riksOGSÅ HESTEN MÅ grense har forbundet ikke. – Vi arrangerer MODERNISERES - JEVNLIG hingstekåringer blant annet i Italia, Belgia Kees er overbevist om at sportshesten og Frankrike, forteller Kees. Han smiler formå endre seg hvert tiende år. – Jeg er siknøyd når samtalen dreies over på hingsteker på at sportshesten trenger å bli mer systemet i AES. Han mener de har det moderne i fremtiden. Det er det samme beste systemet når det gjelder hingstesom med biler. Hvert år lanserer de nye ne. - Ser vi en fin sportshingst, men som modeller, med nye egenskaper. Det er det ikke er klar til å gå stevner ennå, så gir vi samme med hester. Vi må avle mer hester den en bedekningstilsom alle kan ri. Flere latelse på 30 hopper. "I Nederland og Belgia er og flere amatører vil ri Neste år kan den bedet de små oppdretterne høyere klasser og trendekke flere – når den ger hester til det. Det som har levert mesteparten viser seg i sporten. For er derfor vi må avle av de internasjonale eksempel var Tinka’s hester som kan hoppe Boy, Big Star og Montekniske baner uten å spranghestene" tender veldig uferdige måtte bli presset, uten som unghester, de var ikke hingstetyper, å titte, uten komplekser. En 4-åring må men de hoppet godt. En hingst må være være i stand til å hjelpe sin rytter når avlitt farsdyr, men dette kan være vanskelig standen ikke er rett eller vendingen ikke å se. Samtidig er det slik at man kan ikke er godt nok ridd. Vi trenger også raskere tjene noe på en vakker hest som ikke kan hester, for makstiden blir stadig kortere. hoppe. En god sportshest derimot, i den En kvalitet ved vår stambok er at vi samligger mulighetene, sier forbundslederen arbeider med dyktige fagfolk som kan vurog fortsetter: - Vi ønsker også å vurdere dere de naturlige evnene i en unghest. For de unge hingstene ved at de deltar i ungvi må oppdage kvaliteten uten at hesten hestseriene i England. AES må være nær er forberedt. sporten, derfor er samarbeid med det nasjonale rytterforbundet viktig. Sammen SAMARBEID AVLSFORBUND kan vi bringe hesten vi avler frem. Vi har IMELLOM VIKTIG det beste hingstesystemet, fordi vi er mer Som et privateid avlsforbund, skiller AES tolerante enn andre forbund – vi vil ikke gå seg fra de fleste andre stambøker. Kees glipp en topphingst. For eksempel fikk ikke sier: - Det er for mye konkurranse melNV NYTT 01/16 • 57

S

lom stambøkene. Man kunne gjøre mer for hverandre, man bør komme nærmere hverandre – man bør være moderne, ta tak sammen – som i konkurranser. De konkurransene AES har, de er åpne for alle stambøker. Hvis alle gir litt, så blir det lettere å øke premiene. Da blir det mer interessant for rytterne å starte – alt handler om penger. Et godt avlsforbund er et som er flink til å promotere sin stambok.

Man må være tilstede, man må få sponsorer for å kunne premiere vinnerne – og da både rytter og avler. I Nederland forteller speaker en lang historie om hver eneste hest, stammen er selvsagt noe det opplyses inngående om. Man må gjøre en historie ut av hver hest. Det gir både sponsorene, avlerne og rytterne en god følelse.

ken, promotere ryttere. Mulighetene ligger der, de må gripes.

TREKK RYTTERNE INN I AVLEN Kees er sterkt opptatt av å trekke rytterne inn i avlen. Det gjøres blant annet innen bedømningen. AES har flere erfarne dommere, og de trekker inn nye og yngre – og da gjerne toppryttere. Blant de som dømmer for AES er Maiken van der Vleuten, Eric Van der Vleuten og Robert Ehrens. – Det er viktig å prøve å støtte avlsforbundet med rytterne – og samtidig gi rytterne en følelse av at de bidrar.

NÆRHET MELLOM AVLER OG FORBUND At avleren føler en nærhet til sitt avlsforbund mener Kees er svært viktig. I tillegg til at Kees og hans ansatte reiser mye rundt og møter de enkelte oppdrettere, så oppnår de nærhet blant annet via presentasjoner av sine oppdrettere på deres nettside. Neste år er planen å lansere et medlemsmagasin, både digitalt og til trykk. De har laget ny lay-out på sine pass, og de har individuelle QR-koder på passene slik at man kan åpne hestens stamtavle via en app. Deres nettside inneholder en database der alle kan finne detaljer om hestene. De holder også på å lage en medisinsk database der den medisinske historikken lagres. – Mister man passet, så mister man ikke disse viktige fakta, sier forbundslederen.

Kees fastslår: - Og de små oppdretterne er minst like viktige! I Nederland og Belgia er det de små oppdretterne, de med to til tre hopper, som har levert mesteparten av de internasjonale spranghestene. Man må hjelpe de små oppdretterne. Hver god hest er laget av en litt egoistisk avler.

MAN MÅ VÆRE MODERNE! Kees fortsette: - Man må ikke tro at man ikke kan, og man må gjøre det sammen.

Lage en Breeders Club. Under stevner som Drammen Spring Tour har et avlsforbund masse muligheter – gi premie til beste norskavlede, promotere stambo-

MAN MÅ HA EN FØLELSE FOR AVL Selv har Kees 40 hopper i avl, for det meste spranghester. I tillegg kjøper han hele tiden inn hester – som føll. – Da ser jeg på stamme, eksteriør etc., sier Kees.

Om det å avle sier han: - Det er litt som å koke suppe. Man må ha en følelse for

58 • NV NYTT 1/16

h

h

FOTO: SHUTTERSTOCK

KEES VAN DER OETELAAR

MAN MÅ IKKE TRO AT MAN IKKE KAN -Dere må promotere det å avle, fortelle om det, gjøre det åpenlyst, for andre – også de i sporten – hvor utrolig hyggelig og fint det er å avle, er blant Kees råd til det norske avlsmiljøet

"Første punkt for å lykkes i avl er å begynne med en god hoppe"

NV NYTT 01/16 • 59

S

K E E S V ATNO P D TE ERKO ST ETELAAR

det, og den må man følge. Spørre for mye avl. De gode hestene er utrolig dyre for må man ikke – for alle har sin egen metiden – derfor bør man også være interesning. sert i å avle.

Med Kees som en av dommerne, har Kees sier videre: - Man må heller ikke ha mange topphingster blitt kåret som ungfor mange hopper – og man må ikke bli hingster. Evnen til å se talentene har Kees blind på seg selv, aldri tro at du har de utviklet ved å gå til det beste hestene. Man "Dere må ta vare på det må avle for toppen, ta som er av hingstekåringer, han har trent seg store potensialet som ligger med seg godt tempeselv – og han har lært rament på veien – men i alle de gode hoppene av sin far. – Det er vanalltid strekke seg mot dere har i Norge" skelig å si akkurat hvortoppen. Og man må dan jeg vurderer. Jeg tenke utvikling av avlen ledes av en følelse. Det første jeg ser på er – har man rundt 5 hopper, er mitt råd allhodet. Jeg ser intelligens i øynene. Når jeg tid å bruke minst to unge hingster på disser eksteriøret, så kan jeg se om den har se. Avlen må gå fremover. god gang eller om den hopper godt, og jeg Kees følger hestene fra de er født, nyter kan se om hesten er balansert. hvert stadium i hestens liv. – Hvert år i Man må være vidsynt, åpen - og her trekhestens liv er spennende å følge, og det er ker Kees inn dressuravlerne. – Disse tenvår oppgave å sørge for at hvert år blir til ker ofte veldig på å avle på dressurblod. hestens gode. Det er viktig at hesten må Men mange av de beste dressurhestene holdes ung til den er ni. Ikke for mye press, har sprangstammer. Hingsten Caretino den må få lov til å gjøre noen feil i ringen.

Gold er en spranghingst, men avler topp dressurhester – jeg vil si at han er en av de ET NORSK POTENSIALE beste genetisk sett for å avle dressur.

Med sin norske kone, kjenner Kees både til norsk sport og norsk avl. – Dere har EN GOD HOPPE ER GRUNNLAGET supre hopper her i landet. Når de er 14Første punkt for å lykkes i avl fastslår Kees 15 år gamle, så bør de avles på. Med de er å begynne med en god hoppe. – Man gode unge – så bruk embryo. Dere må ta må ha en god oppskrift – en god hopvare på det store potensialet som ligger i pe. Hoppen er grunnlaget. Gode hopper alle disse gode hoppene! Slik vil den norgir gode føll, og folk vil begynne å kjøpe. ske stamboken kunne vokse, kombinert Ryktene vil gå, sier Kees og forteller om med at dyktige mennesker er engasjert i to nederlandske søstre som han samaravlen og promoterer den. Dere må fortelbeider med, både som rådgiver og som le, gjøre det åpenlyst, for andre – også de kjøper. – De driver avl i ganske liten målei sporten – hvor utrolig hyggelig og fint det stokk med 10 hopper, men hvert år avler er å avle, det å få føll, det å bringe hesten de 2-3 Grand Prix-hester. De er små, men frem – dere må vise hvor herlig det er – og avler topphester – og det er rift om hestede andre må prøve det! ne deres. Det er mulig å tjene penger på 60 • NV NYTT 1/16

BREEDERS SPRANG 2016 NORSK BREEDERS TROPHY 2016

BREEDERS OPEN 2016

●

Et avlschampionat for alle ridehester innmeldt til NBT

●

●

Et utstillingsvindu for norsk avl

●

En konkurranse om heder, ære og stor premiepott med ekstrapremie til oppdretter og eier

●

Kvalifiser deg gjennom sesongens L-, D- og E-stevner

●

K valifiser deg gjennom sesongens L-, D-, og E-stevner

●

Åpent for 4-, 5-, 6- og 7-åringer

●

Å pent for 5- og 6-åringer

●

Felles finale med Norsk Breeders Trophy – to klasser i én

●

F elles finale med Breeders Open – to klasser i én

●

MED NM OG BREEDERS I SAMME ARRANGEMENT VENTER EN MESTERSKAPSHELG I SÆRKLASSE! VI SES!

Et åpent unghestmesterskap for alle En konkurranse for lovende unghester med gode pengepremier

FELLES FINALE 10-14. AUGUST 2016 Arrangør Arendal og Grimstad Rideklubb

Se mer på www.norskvarmblod.no og www.rytter.no

FOTO: SHUTTERSTOCK

FRYKT HOS FØLL

62 • NV NYTT 1/16

FRYKT HOS FØLL

BRUK DEN TRYGGHETEN HOPPEN GIR FØLLET

✒

TEKST: REBECCA BALLESTAD-MENDER

Vi vet alle hva hester gjerne synes om paraplyer. Men en hoppe som viser liten frykt og tilvenning sammen med føllet i ung alder, kan gi hester som er mindre redde for slike monstre.

NV NYTT 01/16 • 63

FRYKT HOS FØLL

De fleste av oss synes hester som ikke skvetter over både ting som er der og ikke er der, er å foretrekke. Forskning viser at vi kan bruke hoppen og den tryggheten den utstråler til å påvirke føllet positivt i den tidligste fasen av føllets liv.

Utviklingen i adferden hos føll styres i høy grad av hoppen i føllets første levetid. Den danske forskeren Janne Winther Christensen ved universitetet i Århus, fastslår det er mulig å redusere frykten føllene viser gjennom sosial overføring fra hoppen tidlig i føllets liv.

PRESENNING, PLASTPOSER OG PARAPLYER Christensen så på 22 hopper med føll for å se på hvorvidt hopper kan bli brukt til å modifisere frykt hos føll ved sosial overføring ved tilvenning til nye objekter – det vil si ved at hoppene ikke viser frykt når de møter på ulike objekter – objekter som er velkjente når det gjelder å fremkalle frykt hos våre firbente venner.

De drektige hoppene ble vennet til fire standarder av fryktutløsende situasjoner gjennom desensitiviserende metoder og en kombinasjon av positiv og negativ forsterkning. Situasjonene inkluderte situasjoner som å røre ved og gå over plastikk på bakken, gå forbi fargerike objekter, at plastpose ble strøket over kroppen og at man holdt en paraply over kroppen.

DE FØRSTE ÅTTE UKENE Etter følling ble hoppene og deres føll delt i en kontrollgruppe og en demogruppe.

Fra fødsel og frem til åtte ukers alder ble hoppene med demo-føllene utsatt for de fire situasjonene 10 minutter daglig med føllet i nærheten. Føllet gikk løst og kunne

fritt ta kontakt med objektene i testarenaen. Hoppene med føll i kontrollgruppen ble håndtert på lignende måte, men uten at dise objektene var tilstede. Man fulgte pulsfrekvens og adferdsreaksjoner hos alle føllene ved åtte ukers alder og fem måneders alder når de gjennomgikk en standardisert frykttest, som inkluderte de objektene som var der da de var nyfødte føll og også nye objekter.

HVA SÅ MAN? Ved åtte ukers alder var puls og fryktreaksjon betydelig lavere hos demogruppen av føll enn kontrollgruppen i alle testene. Demoføllene var også mer ivrige på å undersøke tingene,noe som indikerer at disse føllene hadde generalisert sin tilvenning til potensielt farlige ting til å inkludere helt nye objekter fra sine mødre. Denne effekten så man også ved 5 måneders alder.

Demoføllene viste fremdeles mindre fryktreaksjon, men viste ikke nå så mye lavere pulsfrekvens som føllene i kontrollgruppen. Christensen antar at effekten trolig ble oppnådd gjennom en kombinasjon av overføring fra moren og en individuell læring hos hvert enkelt føll. Å forstå og å kunne håndtere frykt hos hester er viktig både for menneskelig sikkerhet og hestens velferd – å bruke tid med den drektige hoppen og så med det nye føllet kan være en god investering for bedre opplevelser med den nye verdensborgeren.

64 • NV NYTT 1/16

(Kilde: Pressmelding ISES)

KALENDER

Dette skjer i 2016 FOTO: REBECCA BALLESTAD-MENDER)

6. august Utstilling Region 1&2

Følg med på norskvarmblod.no for endringer og oppdateringer!

12. august Norsk Breeders Trophy/Breeders Open Sprang 14. august Utstilling Region 3 27. august Norsk Breeders Trophy/Breeders Open dressur 17. september Utstilling Region 4 24. september Unghesttest Østland 1. oktober Eliteskuet

EGEN KALENDER Hva med å følge med på dagene og hva som skjer via en egen NV-kalender på veggen? Norsk Varmblod har laget en kalender for 2016 der terminlisten per i dag følges ad av bilder av NV-hester.

Se mer på norskvarmblod.no!

Bestilling gjøres til Mette Hansson på mette@norskvarmblod.no Prisen er kr. 180,+ forsendelse.

2. oktober Norsk Breeders Trophy Feltritt NV NYTT 01/16 • 65

Spesialistkompetanse på hest

SÆDFORMIDLING FRA FLERE UTENLANDSKE HINGSTESTASJONER

www.helgstranddressage.dk

www.hanshorn.com

METTE HANSSON, DYRLEGE . MDNV . MHVF Mobil +47 91 79 55 10 . mette@vivelstad.no . Årkvislavegen 5, 3402 Lier, Norge WWW.HESTEVETERINÆREN.NO

Vil du også synes her?

VI HAR PLASS TIL DEG OG DIN ANNONSE! Norsk Varmblod Nytt er et digitalt medlemsblad for Norsk Varmblod.

Magasinet trykkes også i et visst opplag for utdeling ved større begivenheter.

Helsides annonse koster kr. 750,- ved ferdig materiell. Vi kan også formidle hjelp fra vår profesjonelle grafiker, og prisen blir da kr. 1850,- inkl. utforming av annonse.

Ta kontakt på post@norskvarmblod.no eller telefon 91795510.

Treff ditt publikum via Norsk Varmblod Nytt!