Den store, lille samtalen

Har du hilst på naboen i det siste? I så fall har du kanskje forlenget livet ditt i samme slengen. Naboens, også.

TEKST: Av Silje Pileberg ILLUSTRASJON: Esra Røise/byHands FOTO: Einar Aslaksen

Venke Knutson har laget «Skravle- koppen». – Når jeg har sittet med den, har jeg fått mange fine samtaler og nye perspektiver. Dette har jeg fått ta del i bare fordi jeg har gjort meg tilgjengelig, sier hun.

Første gang gründer Venke Knutson skjønte hvor mange som er ensomme, var hun på en konferanse. En av foreleserne, den britiske professoren Hilary Cottam, sa:

«Alkohol tar livet av oss. Trafikken tar livet av oss. Kreften tar livet av oss. Men vet dere hva som tar flest liv? Ensomheten! Og det verste med ensomheten er at den tar livet fra deg mens du fortsatt er i live». –Det gikk inn på meg. Hvorfor snakker vi ikke mer om dette? sier Knutson.

Hun har selv vært ensom. –Den følelsen man kan få som barn, av ikke å bli invitert eller inkludert, er like vond uansett alder.

Venke Knutsons engasjement startet før covid-19. Hun laget «Skravlekoppen», som hun har fortalt om i alt fra Sagene avis til Lindmo. Tanken er at du ved å velge den koppen – for eksempel på en kafé – signaliserer at du er åpen for en prat.

Men kan noe så lite og lett hjelpe mot et problem som er så stort og tungt?

En del av flokken Ifølge psykolog og coach Elke Rønningen er nære, gode relasjoner aller viktigst for mennesker. Men en liten samtale i forbifarten kan utgjøre en forskjell på en god og dårlig dag for noen, mener hun. –Det handler om grunnleggende behov. For å føle oss vel, trenger vi å føle oss som en del av flokken. At vi blir sett og akseptert.

Det er et virvar av signalstoffer og nervebaner som er i sving. Ett viktig signalstoff er oksytocin, som skilles ut når du får en klem. Dette stoffet gjør oss avslappede og harmoniske, og det får oss til å føle at vi hører til.

Når en klem er langt unna, kan også et smil eller en prat hjelpe på. Får vi et smil, aktiveres hjernens speilnevroner og gir oss lyst til å smile selv. Og velger vi å hjelpe en annen, få vi en dusj av signalstoffer som gjør oss glade.

En risiko Hvis vi derimot opplever en manglende interesse for kontakt, kan vi begynne å gruble på om det er oss selv det er noe galt med. –Da utløses en stressrespons i kroppen. I verste fall oppleves det som en bekreftelse på ikke å være bra nok eller passe inn.

Stressresponsen kan kjemisk sett sammenlignes med kamp eller fluktresponsen vi får når vi føler oss angrepet. Hvis denne kjemiske tilstanden blir varig kan den ha store helseeffekter, for eksempel ved å øke risikoen for hjertesykdom.

Men hvorfor tar vi ikke bare kontakt med hverandre? Hva har vi å tape på å åpne oss opp og snakke mer med andre (ukjente) mennesker? Ifølge Rønningen må vi da overvinne frykten for avvisning. Hos noen er den sterkere enn andre. –Har vi lav selvfølelse på grunn av tidligere dårlige erfaringer, kan det føles veldig risikabelt å være åpen mot andre. →

Seks tips mot ensomhet

1 Vit at du ikke er alene om å føle deg ensom. 2 Vær raus med deg selv.

Det er menneskelig å ønske å beskytte seg selv mot avvisning. 3 Øv forsiktig. Begynn med å ta kontakt med en person du tror vil gi deg en positiv respons, for eksempel en nabo som snakker med alle.

4 Lån en hund en gang i uka. 5 Meld deg på et kurs, for eksempel et nettkurs der du både lærer noe nytt og kommer i kontakt med andre.

6 Husk at fysisk aktivitet gir deg gode endorfiner, også når du gjør den alene. ↑ Kilde: Elke Rønningen, psykolog og coach

Vil ikke forstyrre I desember 2020 undersøkte Folkehelseinstituttet (FHI) ensomheten blant nordmenn. Tallene var merkbart høyere enn vanlig, særlig i Oslo og Bergen, to byer hardt rammet av koronarestriksjoner. I Oslo oppga nesten hver fjerde innbygger å være ensom. – Ensomhet er generelt mest utbredt blant de yngste og eldste, sier Thomas Hansen ved OsloMet, en av forskerne bak FHIs undersøkelse. –Når disse gruppene var mye ensomme i utgangspunktet, og det har blitt enda flere nå, er det et ganske stort problem. Hansen tror at redselen for å ta kontakt kan ha noe med kultur å gjøre. –Vi er oppfostret i en kultur der vi ikke skal forstyrre folk på bussen eller gata. Vi er inni musikken vår og smarttelefonene i stedet.

Men det er ikke slik vi egentlig er skrudd sammen, mener han. –Vi er ikke ment å skulle rekke over alle podkast-episoder og stadig sammenligne oss med andre på sosiale media. Vi trenger sosial bekreftelse, støtte og sosial kontakt.

Også den svenske psykologen og forfatteren Anna Bennich peker på kultur. Hun viser til organisasjonen InterNations, som hvert år spør personer som flytter fra et land til et annet om hvordan de har det.

Mens nyinnflyttede i Sverige er fornøyde med for eksempel helsetilbudet, ligger landet helt på bunn når det gjelder å finne venner og føle seg hjemme. Norge er også langt nede, forsikrer Bennich. –Det betyr ikke bare at det er vanskelig å komme fra Tyskland til Sverige. Det betyr også at de som flytter mellom svenske byer, eller opplever et jobbskifte eller samlivsbrudd, strever med å finne seg nye nettverk.

Ta sjansen Kanskje er det nettopp skravlekopper, eller skravlebenker i nabolaget – som også er under planlegging – som trengs?

Elke Rønningen nærmest jubler over Knutsons initiativer. –Det er en kjempegod idé! Skal vi være sosialt inkluderende, må vi alle våge å ta en sjanse. Med en skravlekopp unngår vi risikoen for avvisning, sier psykolog og coach Elke Rønningen.

Hun mener dessuten at det kan gi oss trening slik at vi våger mer neste gang. –Vi er alle i samme fiskebåt. Noen ganger har vi dårlige dager, andre ganger glemmer vi å smile tilbake fordi vi har sovet dårlig. Men stort sett vil vi hverandre vel. Vi må være rause, både med oss selv og andre.

Thomas Hansen tror likevel at noen kan oppleve det som et stort steg å ta en skravlekopp: –Det å vise seg sårbar, og ikke minst signalisere at man er ensom, er store tabuer.

Et rausere samfunn Skravlekoppen finnes nå på over 400 kafeer i Norge. Etter lanseringen fikk Venke Knutson og makkeren Ingrid Remvik Leirvik ofte kommentarer som: «Hva hvis jeg tar den og ingen kommer bort?». –Da spør jeg dem om det egentlig er så farlig. For ingen hadde jo kommet om de satt med en hvit kopp, heller? Har du koppen, viser du iallfall at du ønsker et rausere samfunn,

sier Knutson. → obosbladet@obos.no