Portret: Kamzy Gunaratnam

Ut mot utenforskapet

Da Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam var liten, hørte hun at et barn i en av naboleilighetene ble slått. Hun har fortsatt dårlig samvittighet for at hun ikke sa fra.

TEKST: Silje Pileberg FOTO: Nadia Frantsen

Kamzy Gunaratnam har bodd i blokk nesten hele livet. Snart flytter hun i egen leilighet sammen med kjæresten på Ulven i Oslo. – Jeg synes høyblokker er kjempefine! Og så liker jeg å ha mange mennesker rundt meg.

Det var om kvelden, da hun og broren hadde lagt seg i køyesengen på rommet de delte, at lydene fra de andre leilighetene kom nærmere. Da hørte de gråten. Men ingen i familien sa fra, hverken til faren som slo, barnevernet eller politiet. –Foreldrene mine ville aldri tydd til vold selv, men de ville nødig blande seg inn i hva andre gjorde, forteller Kamzy Gunaratnam.

Hun tror at mange i samfunnet vårt fortsatt opplever det som ubehagelig å si fra om urett. –Jeg turte ikke å si fra som liten. I dag gjør jeg alt jeg kan. Vi må se utover vår egen navle, om det er unger i nabolaget eller medelever i klassen til barna våre.

Sterke inntrykk Oslos varaordfører kom til Norge for nøyaktig 30 år siden. Da kom hun og familien til Hammerfest fra byen Jaffna nord på Sri Lanka. –Jeg husker at det snødde sidelengs og at vi akte i bakken utenfor. Det var veldig lyst det ene halvåret og skikkelig mørkt det andre, noe som var forvirrende for et lite barn.

Foreldrene måtte ha tykke gardiner, som de så la et ekstra teppe over for å holde de lyse sommernettene ute.

To år senere flyttet de til Rødtvet i Oslo. Det er der vi møter henne; utenfor høyblokka der hun bodde resten av barndommen og ungdomstiden.

Ikke fra gettoen Når hun rusler rundt i barndommens nabolag, kommer hun stadig med utbrudd som: «Shit, de boligene har blitt fine!» «Oj, disse lekeapparatene var ikke her før!» «Se på de grillene og sitteplassene!» –Jeg tror at det viktigste ved godt naboskap er tillit. At du stoler på naboene dine. Da er møteplasser viktige, mener hun.

Selv syntes hun at hun vokste opp i paradis. Her fantes det blokker, eneboliger, rekkehus og lekeplasser. T-banen var et minutt unna, og skogen like ved. –Da vi ble 16-17 år, fikk vi høre at vi kom fra gettoen. Men de som sier sånt, bor kanskje mer i gettoen selv, med hvite, like villaer.

Beundret de norske jentene Selv elsket hun å bo i blokk. Hun likte å være omgitt av mange mennesker og å kunne løpe bort til naboblokken når hun ville leke.

Men hun var også sjenert. Som elev på Rødtvet skole satt hun ofte på biblioteket og leste i friminuttene. Hun var den eneste jenta i klassen med etnisk minoritetsbakgrunn. –Jeg beundret de norske jentene. De var rollemodeller for meg, de våget å ta plass.

Familien hadde flyttet til Oslo fordi Kamzy skulle begynne på byens skole for tamiler, som hadde undervisning på ettermiddager og i helger. Her ble det undervist i morsmål og religion, og det var mye sang, dans og skuespill.

Skrubbet seg i dusjen – På tamilskolen boltret jeg meg og tok plass. Kanskje jeg følte meg mer tamilsk på den tiden; at jeg kom hjem.

Hun lærte seg å snakke tamilsk uten aksent. Hun lærte å holde taler for store forsamlinger. Men det kom med en kostnad. –På den norske skolen var jeg bare med på det som var obligatorisk. Derfor fikk jeg ikke norske venner. Å ha et glasstak over seg betyr at du ikke kan stige høyere i hierarkiet enn et visst nivå. Det jeg opplevde, kaller jeg glassvegger. Jeg hadde ikke mulighet til å ta del i alt som skjedde rundt.

I åtteårsalderen ble hun mobbet på skoleveien fordi hun var mørk i huden. I boken «Din kamp er min kamp» skriver hun det slik: «Jeg

Portrettet

NAVN: Kamzy Gunaratnam (33)

STILLING: Varaordfører i Oslo.

BOR I: Flytter snart inn i høyblokk på Ulven i Oslo.

AKTUELL MED: Lanserte nylig boka «Din kamp er min kamp».

husker at jeg hadde så dårlig selvtillit over å være brun at jeg skrubba meg ekstra i dusjen, i håp om å bli hvitere i huden. Om kveldene ba jeg til Gud om å la meg våkne opp som hvit».

Møtet med Raymond Gjennom organisasjonen Tamil Youth Organization engasjerte hun seg for tamilenes rettigheter på Sri Lanka. Da hun var 18 og skulle delta på en tamilsk festival, fikk hun en vertinnerolle overfor en statssekretær i Utenriksdepartementet som het Raymond Johansen.

Hun skvatt litt da han spiste av frukten som skulle ofres til gudene. Men hun pratet i vei: om situasjonen på Sri Lanka, om det segregerte Oslo og om behovet for flere ungdomstilbud og klubber i Groruddalen. Johansen lyttet. Så sa han: «Du kan ikke forvente at andre skal snakke på vegne av deg. Hvis du skal bli hørt, må du engasjere deg politisk. Ta plass, engasjer deg selv».

Kjøp deg et kjede! Det var slik den begynte, veien som skulle ta Gunaratnam til ungdomspartiet AUF og videre til Arbeiderpartiet. Som 19-åring ble hun votert inn i Oslo bystyre. Da hun var 26, ble hun nestleder i Oslo Ap.

Som 27-åring ble hun Oslos yngste varaordfører noensinne. Også denne gangen var byrådsleder Raymond Johansen sentral. Det var han som fortalte henne at hun var tiltenkt rollen som varaordfører. Hun var ikke interessert. Ønsket ikke å være til pynt, forklarte hun.

Da svarte han at den litt diffuse rollen ville gi henne en mulighet til å fylle den slik hun ønsket: «Du skal være en stemme for dem som fortsatt ikke blir hørt, og du skal sette verdidebatter på dagsordenen. Som ung minoritetsjente fra Groruddalen har du alle forutsetninger til å gjøre det». Og videre: «Kjøp deg et varaordførerkjede, så sees vi på onsdag!»

Tre sjokolader En venn av Gunaratnam beskriver henne som tøff og veldig levende. Hun sier det hun tenker, og hun viser alle følelser. Hun lar seg avbilde med røde negler, men har en varm, ujålete ekthet, mener han. Gunaratnam er også kvinnen som, etter at Johansen hadde nevnt varaordførerkjedet, satte seg på bussen hjem, kjøpte en Troika, en Snickers og en Lion-sjokolade og la seg på sengen og hørte på R&B-musikk.

Og hun er kvinnen som opplevde 22. juli på Utøya, og som forarget både Johansen og mange andre da hun i Aftenposten skisserte en passende straff for gjerningsmannen: ikke fengsel, men å jobbe på et flyktningmottak (hun modererte utsagnet noe i ettertid).

I boken sin skriver hun at hun skulle ønske hun hadde vært der for Anders Behring Breivik da han var liten gutt. –Det krever en hel landsby for å oppdra et barn, og det krever et helt samfunn å få ferdigsona mennesker tilbake til samfunnet. Utenforskap er det motsatte av fellesskap. Jeg er opptatt av fellesskap, sier hun.

Hun bestemte tidlig for at hun ville sette verdispørsmål på dagsorden: demokrati, ytringsfrihet, likestilling og inkludering. Det er hennes måte å materialisere «aldri mer 22. juli» på i sin jobbhverdag, forteller hun.

Det hun brenner mest for å forandre i Oslo, er den sosiale ulikheten. Gode oppvekstmiljøer er viktig, og der har både politikere og utbyggere et ansvar, mener hun. Men hjertesaken hennes er en gammel Ap-klassiker: arbeid til alle. –Det som appellerer til meg hos Ap, er helheten. At ting må henge sammen. Systemet i landet vårt henger bare sammen hvis folk er i jobb. Jeg har vært i mange land der folk tror at oljen er grunnen til at Norge er så rikt. Da sier jeg: «At kvinner jobber og betaler skatt, er mer verdt enn oljefondet».

Ikke alene Selv kan hun kalles en suksesshistorie. Men hun vrir seg når hun hører ordet. –Jeg er ikke en suksesshistorie fordi jeg klarte meg selv. Noen hjalp meg. Jeg kom til Norge i mai og fikk barnehageplass i august. Mamma lærte seg norsk, pappa var i jobb. Jeg har hatt gode lærere og ikke betalt en krone for å gå på norsk skole. Ingen klarer seg alene.

Noe av det hun har gjort i varaordførerjobben, er å besøke skoler. Da sitter hun sammen med elevene i grupper og snakker om demokrati. – Jeg spør alltid den som er stille og sitter bakerst. Jeg blir ofte rørt av svarene de kommer med. Alle har et engasjement, du må bare

få det ut av dem. → obosbladet@obos.no

– Oslo er Norges største og mest mangfoldige by. Jeg elsker mennesker og jeg elsker at mennesker er forskjellige, sier Kamzy Gunaratnam.

Bærekraftige Bertramjordet

Det startet med en visjon og en flaggstang. Nå har innovative Bertramjordet borettslag vunnet OBOS Bærekraftpris 2021.

TEKST: Pernille Berg FOTO: Trygve Indrelid

Bertramjordet borettslag er et USBL-lag på Åsbråten i Søndre Nordstrand bydel i Oslo. Borettslaget ble bygget i 1987, består av fire blokker og ti rekkehus – totalt 160 leiligheter til sammen. Det er foreløpig kun én blokk som er rehabilitert, men det holdt likevel til å stikke av med førsteplassen i årets kåring. Premien? Én million kroner til å fortsette det gode arbeidet. –Det er store kostnader ved omfattende rehabilitering. Her har prosjektet fått drahjelp til å teste ut nye innovative tiltak gjennom støtte fra et EU-prosjekt. Men de har også valgt tiltak som gir lavere driftskostnader som tilbakebetales raskt, sier juryleder Katharina Bramslev.

Ambisiøse energitiltak Dette har gitt imponerende resultater. Blant annet har den rehabiliterte blokken hatt en beregnet energireduksjon på utrolige 78 prosent. Reduksjonen av CO2-utslipp er på 77 prosent. –I tillegg til ambisiøse energitiltak, ønsker juryen å trekke fram at borettslaget har gjort mye for å inspirere beboerne til å handle miljøriktig, blant annet gjennom en bytteside på Facebook, sykkelverksted og parsellhage for dyrking. Slike tiltak er miljøvennlige, og bidrar til sosialt felleskap og hygge, sier jurylederen. –Dette var en stor overraskelse og glede. Vi skal bruke pengene godt på tiltak som flest mulig kan ha glede av. Jeg tror det må bli en liten fest i alle fall – for å feire at vi er så heldige å bo i kanskje landets aller beste og hyggeligste nabolag, sier styreleder Oddvar Hansen.

Folk først For over 20 år siden satt daværende styre på et seminar på Kiel-ferja, og følgende spørsmål kom opp: «Om ti år skal våre beboere være stolte når de forteller andre at de bor i Bertramjordet! Hva gjør vi for å få til det?» I grove trekk tok de en avgjørelse om å sette bomiljøet og nabolaget først, noe som har vært styrende siden. De kalte det «Bertrammodellen», og hovedessensen er oppsummert i egen faktaboks.

Det begynte med en flaggstang. Den kom på plass rett etter seminaret, med en vimpel i toppen med bilde av geitebukken Bertram, som levde mesteparten av sitt liv på området borettslaget er bygd på. Deretter har borettslaget fått i stand gapahuk, parsellhager, sykkelverksted og et naturprosjekt for å bevare skogen. Alle tiltak for å skape liv mellom husene og et trygt, godt og grønt nabolag.

Jurymedlem og miljødirektør i OBOS, Birgitte Molstad, mener Bertramjordet er til inspirasjon for andre boligselskap. –De har utført både store og små prosjekter. De har vært smarte og søkt hjelp og støtte der de kan, og styret er flinke til å få gjennomslag hos beboerne. De mest miljøvennlige byggene er de som allerede er bygget. Gjennom godt vedlikehold kan de stå godt i mer enn hundre

år, sier Molstad. → pernille.berg@obos.no

Bertrammodellen

•Styret skal ha en positiv innstilling til de beboerne de representerer. • Du skal si ja så ofte du kan, nei bare når du må. • Du skal fokusere på muligheter, ikke problemer. • Utover kjerneoppgavene med økonomi, vedlikehold og HMS, skal utvikling av borettslaget prioriteres. • «Politirollen» med å passe på at alle etterlever husordensreglene tones ned. Bomiljø er et nytt fokusområde.

↖ Det mest innovative tiltaket boretslaget har gjort, er å få på plass solceller på fasader og balkongrekkverk. Nå får boretslaget én million kroner fra OBOS til å fortsete det gode arbeidet.