Arkitekturopprøret

Opprørets time

En ny arkitekturbevegelse får kommentarfelt til å koke. Dette svarer arkitekturhistorikeren og arkitekten.

TEKST: Lisbeth Guldbrandsen

←Kværnerbyen – fra historisk industri til moderne bydel.

→Planleggingen og utbyggingen av nye boligprosjekter er et komplekst puslespill, sier arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg.

Bak en skinnende, pastellfarget fasade på Hammersborg torg i Oslo har arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg arbeidsplassen sin. Den lyseblå høyblokka stod ferdig i 1964, på en tomt der bebyggelsen hadde røtter tilbake til 1700-tallet. OBOS’ hovedkontor var intet mindre enn hypermoderne, inspirert av amerikanske skyskraperfasader, og er et nå verneverdig bevis på 60-tallets idealer.

Kronborg har fulgt den opphetede debatten med interesse. –Arkitektur er viktig for oss alle, og det er naturlig at den også skaper sterke følelser.

Tradisjonen tro En av aktørene som har satt arkitektur på dagsordenen, er Arkitekturopprøret. Med Facebook-gruppa og Instagram-kontoen @aonorge, som i skrivende stund har over 60.000 følgere, har opprøret klart å skape debatt, både i sosiale og tradisjonelle medier. Bak den voksende kontoen står markedsfører Erik Holm og psykolog Saher Sourouri.

–Hva er det Arkitekturopprøret ønsker seg? –Vi mener at arkitekturen etter andre verdenskrig er blitt mer og mer monoton, grå og trist, og at hensynet til trivsel og skjønnhet er blitt neglisjert. Hvordan omgivelsene våre er utformet har stor påvirkning på både den fysiske og psykiske helsa vår. Vi ønsker en tradisjonsorientert arkitektur som respekterer stedet, og passer inn blant de eksisterende bygningene. Og vi tror klassisk kvartalsstruktur er det beste byplangrepet, sier Sourouri.

Utbyggere har for mye makt, og innbyggerne for liten påvirkning, mener han. –Utbyggere er aller mest opptatt av beboernes perspektiv – de som skal bo i de nye byggene. De tenker i liten grad på alle andre som opplever byggene fra utsiden.

På Instagram erklærer Arkitekturopprøret at det «i dag bygges stygge bygninger». – Dere bruker ofte begrepene «stygt» og «pent» når dere diskuterer arkitektur. Ser du noe problematisk med det? –Jeg synes godt man kan bruke ord som «vakkert» eller «stygt» om arkitektur. Selv om det selvfølgelig er en viss grad av subjektivitet i slike vurderinger, viser studier at de fleste opplever asymmetriske bygg og glassflater som ubehagelige, sier Sourori.

Rammen rundt folks liv For arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg, er arkitektur for komplekst til å få et «stygt»- eller «pent»-stempel. –Hvilke arkitekturambisjoner har OBOS? –I OBOS må vi hele tiden spørre oss om hvilke oppgaver arkitekturen skal løse. Jeg ser på boligarkitektur som noe som skaper rammene rundt folks hverdagsliv. I arkitekturprosessen bør vi derfor se på hvordan vi skal skape gode vilkår for hverdagene våre. Hvis vi snakker om arkitektur som «stygg» eller «pen», får vi en endimensjonal diskusjon. Jeg synes det er en litt banal og defensiv holdning. Det sier ikke noe om arkitekturen svarer på oppgavene den skal fylle. Arkitektur er så mye mer enn utseendet på en fasade, sier hun. →

Arkitekturen etter andre verdenskrig er blitt mer og mer monoton, grå og trist, og hensynet til trivsel og skjønnhet er blitt neglisjert.

Saher Sourouri Psykolog og initiativtaker i «Arkitekturopprøret»

→ –Arkitekturopprøret mener OBOS legger for mye vekt på beboernes behov, på bekostning av dem som opplever bygningen utenfra? –Det er jeg nok ikke enig i. OBOS er veldig bevisst sin rolle som byutvikler, sier Kronborg, og peker på store byutviklingsprosjekter som Ulven, Ensjø og Fornebu. For eksempel var et av grepene i Ensjøbyen å hente fram Hovinbekken, som i mange år har ligget under jorda.

Kronborg peker også på nye problemstillinger, som bærekraft og nye måter å leve på. Det er ingen løsning å bare se seg tilbake og kopiere tidligere perioders stiler, mener hun. –Hver tid har sitt uttrykk. Samfunnet endrer seg, og det gjør også måtene vi bor og lever på. Det er andre familiemønstre nå enn tidligere, og andre behov. Her mener jeg vi må være nysgjerrige og utforske fremtidige behov, mener Kronborg. –At Kronborg trekker frem Ulven, Ensjø og Fornebu som gode eksempler, illustrerer avstanden mellom OBOS og befolkningen. Dette er blant de prosjektene som har blitt møtt med mest kritikk de senere årene, kommenterer Saher Sourouri.

Nye krav I mai i år opprettet regjeringen et innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag, for å få råd om hvordan man skal sikre god arkitektur og et godt samarbeid mellom det offentlige og det private. I forumet sitter Pernille Kolstad Heen, sivilarkitekt MNAL og leder ved SG&CO arkitekter i Fredrikstad. Hun er enig med Kronborg i at alle tider har sin stil, og at den representerer en del av vår historie. –Tekniske fremskritt og nye krav til blant annet bærekraft endrer det vi bygger. Å etterligne det som ble bygget for en annen tid er ikke veien å gå, men Arkitekturopprøret har satt fokus på at mye av det vi bygger i dag ikke er godt nok. Det må alle som er involvert i utviklingen av nye bygg ta inn over seg, sier hun.

Heller ikke hun er tilhenger av begrepene «stygt» og «pent». –Men det vi kan snakke om, er om det er bygget med gode og varige materialer, om bygningene er stedstilpasset, bygget i en menneskelig skala og om det er lagt til rette for møteplasser og grønne omgivelser.

Hun mener hovedproblemet er at mange jager profitt fremfor å legge pengene igjen i prosjektene: –I et marked som nesten utelukkende styres av private utbyggere, vil det alltid være noen som er opptatt av å tjene mest mulig fremfor å levere et best mulig produkt. Vi må klare å finne en bedre balanse mellom fortettingshensyn og menneskelige hensyn. Noen av områdene som bygges ut i Oslo og andre større byer klarer ikke å ivareta det siste.

Arkitektur bør brukes som et verktøy for å bedre livskvaliteten til folk, mener Heen. –Klarer vi å få ned kriminalitet og bedre den psykiske helsa ved å skape gode bygg og nabolag, vil man se på arkitekturfaget med nye øyne. Det er god samfunnsøkonomi at folk har det bra. Vi må bygge hus som tåler tidens

tann. → obosbladet@obos.no

– OBOS er veldig bevisst sin rolle som byutvikler, sier arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg, og trekker frem store byutviklingsprosjekter som Ulven, Ensjø og Fornebu.

Byøkologi

Hva gjør du hvis du vil ha både hage og by? Flytter til Grønland!

TEKST: Heidi Røneid FOTO: Sebastian S. Bjerkvik

– Jeg elsker Grønland. Jeg går ut porten og tenker «så rik jeg er». Ikke på penger, men tenk å få bo her!

Eva Fagerli Sæthren har bodd i Byhagen fra det var nytt i 2000. Prosjektet ble først utlyst i OBOS-bladet. –Byhagen borettslag var et byøkologisk pilotprosjekt. Her er det lagt til rette for dyrking av grønnsaker, og regnvann blir samlet opp og ledet i bekker ned til en liten dam. I dag er vannhåndtering viktig i alle boligprosjekter, men dette var nytt for 20 år siden, sier arkitekturhistoriker Anne-Kristine Kronborg.

Nye løsninger Byhagen var en del av et miljøprogram som skulle ruste opp belastede byområder. –Tanken var at hvis man bygget et boligprosjekt med ekstra miljøkvaliteter ville ressurssterke mennesker flytte inn – og at det ville virke positivt inn på miljøet som helhet. Det er ikke helt uproblematisk, for det hjelper jo ikke dem som sliter. Samtidig sier det noe om hvor viktig gode boliger er for et godt bymiljø, sier Kronborg.

Byhagen

•I 2021 er det 90 år siden OBOS begynte å bygge borettslag.

I denne serien viser vi fram noen nøye utvalgte. • Byhagen boretttslag ligger midt på Grønland i Oslo. • Borettslaget ble bygget i 2000, og består av 46 leiligheter, hvor de fleste er tre- og fireromsleiligheter.

Rift om leilighetene Borettslaget ble bygget med vannbåren varme, miljøvennlig materialer og sykkel- og bildeling.

Sæthren hadde 40 års OBOS-ansiennitet etter faren. –Jeg tenkte vi kom til å være en av de første → Vil du lære mer om Byhagen borettslag? Se video på Instagram-kontoen til OBOS.

BORETTSLAGET

som fikk velge leilighet, men det var sikkert 350 mennesker på tildelingsmøtet. Den første som fikk velge hadde ansiennitet fra 1936.

Leilighetene paret hadde sett for seg forsvant én etter én. –Jeg tror vi var nummer tjue som fikk velge. Da var de vi hadde sett ut allerede tatt. Vi regnet på om vi kunne kjøpe en dyrere leilighet, og da det ble vår tur slo vi til, sier Sæthren.

Elsker bylydene Bakgården er en frodig hage, og rett utenfor døren er det et yrende folkeliv. –Navnet er veldig passende. Her er det mye by – og mye hage. Det er utrolig hvor mye det er plass til i bakgården, som ballbinge, drivhus og ulike soner for forskjellige behov. Det er fristende å dra på med klisjeen «oase i byen», sier Kronborg.

Sæthren har aldri angret på at de kjøpte her. –Jeg elsker byen. Jeg elsker å ligge på soverommet med vinduet åpent og høre folk gå til jobb, trille kofferten ned gata på vei til ferie, eller høre når noen synger på vei hjem fra fest. Nærheten til folk er fantastisk.